Nå har den 100 år gamle gjødselfabrikken blitt digital
Episode fra Yara Porsgrunn om digitalisering av nesten 100 år gammel gjødselfabrikk gjennom digital tvilling: 3D-scanning, raskere vedlikeholdssøk, AI-søk og prosesssimulering. Deretter samtale om dataangrep mot Canvas, Lørenskog kommune og erfaringer fra Amedia.
00:00
Yara i Porsgrunn digitaliserer sin 100 år gamle gjødselfabrikk med en digital tvilling for effektivisering og bedre drift.
12:18
Diskusjonen om verdien og utfordringene ved investering i sikkerhetsløsninger for å håndtere dataangrep og hacking er sentral i episoden.
16:47
Podkasten diskuterer alvorligheten av hackingangrep mot ulike virksomheter og kommuner i Norge, og konsekvensene av disse angrepene.
Transkript
Nemnt i episoden
Yara Porsgrunn
Gjødselfabrikk fra 1928 som er digitalisert med digital tvilling.
Digital tvilling
3D-fotorealistisk modell av anlegget med dokumenter, vedlikeholdshistorikk og ventiler.
Norsk Hydro
Tidligere eier, la grunnlaget med god navnestruktur på utstyr.
Herøya
Industriområde i Porsgrunn der Yara-anlegget ligger.
Porsgrunn
Stedet for Yara-fabrikken som besøkes.
KI (kunstig intelligens)
Brukes til dype dokumentsøk, oversettelse og planlegges i mer analytics.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
Teknisk Ukeblad Media
Mediehus bak podkasten; Digi er del av konsernet.
Digi.no
Nyhetssted som dekker dataangrepene og anbefales til lesere.
Canvas
Læringsplattform utsatt for dataangrep; selskapet betalte løsepenge.
Lørenskog kommune
Kommune rammet av hacking; ansatte mistet e-post og systemer, eksamen truet.
Amedia
Mediekonsern Kristina jobbet i; hacket, tapte ca. 35 millioner kroner.
Romerikets Blad
Lokalavis der Kristina jobbet under Amedia-hacket.
Gran kommune
Håndterte hackingangrep godt med god skadebegrensning.
Øvre Toten kommune
Rammet av hacking i 2021, fikk aldri systemene opp igjen.
NTNU
Bruker Canvas, nevnt som rammet av angrepet.
Universitetet i Oslo
Bruker Canvas, nevnt som rammet av angrepet.
Universitetet i Tromsø
Bruker Canvas, nevnt som rammet av angrepet.
Deltakarar
host
Ellen Wiseth
guest
Kristina Fritsvold Nilsen
guest
Roar Nilsen
guest
Therese Høgnestyrke
Sponsorar
Delta
Poeng
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss.
Humoristisk innledning om at digitalisering frigjør tid.
Det blir liksom å gå rundt i Google Maps, bare rundt i fabrikkene fra kontoret mitt.
Slik beskriver stoppkoordinatoren opplevelsen av den digitale tvillingen.
De som sitter på kontrollsystemet trenger trening akkurat som en flysimulator for en kaptein.
Om prosesssimulering som treningsverktøy i trygt miljø.
Her kan man ikke leke seg med utstyr og se hva som skjer – her er det gasser man bør holde inne.
Om hvorfor simulering er viktig på farlige anlegg.
Man må veie den høye investeringen opp mot hva verktøyet gir tilbake i tryggere og sikrere drift.
Om kost-/nytte-vurderingen ved digitalisering.
Det er ganske uvanlig at noen forteller offentlig at de har valgt å betale løsepenge til hackere.
Om Canvas-angrepet og uvanlig åpenhet.
Når et hackingangrep rammer en kommune, kan det stå om liv og død.
Om hvorfor særskilt alvorlig i kommunesektoren.
Påstandar
Yara sitt anlegg i Porsgrunn ble bygget i 1928.
Oppgitt i programmet.
Prosjektet med digital tvilling ved Yara ble definert i 2018, prosjektdefinisjonen startet i 2021, og omvålingen av data startet i 2023.
Tidslinje oppgitt av Roar Nilsen.
Alle prosessdelene i Yara Porsgrunn er med i den digitale tvillingen.
Hele anlegget er scannet, og man kan se vedlikeholdshistorikk ca. 25 år tilbake.
Cirka 500 brukere bruker det digitale tvilling-verktøyet ved Yara Porsgrunn.
I syreområdet har de halvannen til to planlagte stopper per år.
Oppgitt av Therese.
Læringsplattformen Canvas, brukt av blant annet NTNU, UiO og UiT, ble utsatt for et dataangrep der hackerne skal ha hentet ut over 3,6 terabyte med data.
Selskapet bak Canvas valgte å betale hackerne, noe politiet fraråder.
Lørenskog kommune ble utsatt for et cyberangrep på en lørdag, kjent i offentligheten mandag kveld.
4000 medarbeidere i Lørenskog kommune har mistet tilgang til e-post og digitale møter.
Verken kommunen eller Kvipas (NSM) har bekreftet at Lørenskog-angrepet var et løsepengevirus, men indikatorer peker i den retningen.
Lokalavisen Romerikets Blad hadde kilder som oppga at det var fremsatt et pengekrav i Lørenskog-saken.
Amedia tapte rundt 35 millioner kroner på et hackingangrep.
Amedia har selv opplyst dette offentlig.
Gran kommune håndterte hackingangrepet godt med rask nedstenging og skadebegrensning, mens Øvre Toten kommune fikk store problemer og aldri fikk systemene opp igjen (angrepet i 2021).
Digi er en del av Teknisk Ukeblad Media, og tilgang kommer med samme abonnement som Teknisk Ukeblad.
Lastar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Hvor starter man når man skal digitalisere en 100 år gammel gjødselfabrikk? Jara i Porsgrunn kan bekrefte at det er en stor jobb. Men nå kan de fly rundt i en digital modell og finne ventiler som de før måtte gå i kilometer for å finne.
Velkommen til Teknisk Sett, navnet mitt er Ellen Wiseth, og i dag så er vi på besøk hos Yara i Porsgrunn. Og jeg reiser sammen med ansvarlig redaktør i TAU, Kristina Fritsvold Nilsen. God dag Kristina. Hei hei.
Vi har med oss besøk i dag. Det er Roar Nilsen som er leder for Yara sitt prosjekt med digital tvilling her på Herøya. God dag, Roar. Ja, hei. Og så er det Therese Egnastykke som er stoppkoordinator.
Bågjæra Porsgrunn, og det betyr altså at du planlegger nedkjøring av anlegget når det er driftsdanser. Det stemmer. Og vi skal altså snakke om digital tvilling og hvordan man digitaliserer en nesten 100 år gammel gjødselfabrikk. Når dere pitchet denne ideen, så tenkte du at jeg ikke har alle digital tvilling nå. Ja.
Men du mener at jeg kanskje er litt farget av oljebransjen her. Hvordan ser det her ut i industrien? Ja, jeg tror nok det er sånn at i gamle dager så var det ikke så mye bruk av 3D-modeller og sånn type CAD-tegninger og den informasjonen så enkelt digitalt. Det er nok den store forskjellen mellom oss da som har vært i drift i 100 år.
og oljebransjen som er ganske mye egentlig. Så betyr det at det egentlig er ganske bransjeavhengig? At det er noen bransjer hvor man har kommet langt, og det er ganske standard, mens andre ikke har gjort det i den grad? Ja, jeg tror nok kanskje det. Jeg tror nok det at, i hvert fall den type digital tvilling som vi nå har, så tror jeg at det er bransjeavhengig. Altså, olje og gass er nok langt fremme,
på dette, men ikke så mye i industrien. Men nå er industrien ferdig med å komme etter? Ja, det vil jeg si. Og hvor lenge har dere jobbet med det prosjektet her? Det ble definert allerede tilbake i 2018 at vi skulle drive med dette, og så begynte
begynte vi å definere prosjektet i 2021. Selve omvålingen av data, eller den kom i gang med anleggingsoppdateringene, det skjedde i 2023.
Og nå er dere ferdig digitalisert? Ja, alle prosessdelene i Jøra Porsgrunn er med i denne tullingen nå. Det er jo et enormt anlegg dere har. Det er bygd i 1928. Hvor starter man når man skal digitalisere et 100 år gammelt ikke-digitalt anlegg?
Det er et godt spørsmål. Det var jo det å se på hva slags informasjon har vi tilgjengelig for å kunne strukturere dataene på den måten vi ønsker oss. Heldigvis så startet jo Norsk Hydro denne reisen for oss med å ha en veldig god struktur i oppbyggingen av navnestruktur på utstyr og så videre. Våldende sysakken. Ja, det vil jeg si. Veldig orden.
Dette har vi nå klart å ta opp i tvillingen, så gjør at det er mye enklere å finne frem og få ting som høres sammen, er knyttet sammen i tegninger og informasjon. Og så har dere scannet hele anlegget? Hele anlegget er scannet nå.
I den digitale tvillingen kan man gå rundt i et fotorealistisk miljø. Se seg rundt i anlegget. Ja.
Og så kan du hente opp tegninger og hente opp informasjon og hente opp informasjon om velikehold og heliv, velikeholdshistorikken som vi har sånn 25 år tilbake, kan vi hente opp. For da kan du, Therese, gå rundt i anlegget, Jan Førstelstein, og klikk på en ventil du er interessert i og se når den ble velikeholdsist og hva den heter og databla og sånt. Femte fram alt av tegninger og dokumentasjon som er på den. Det blir liksom å gå rundt i Google Maps egentlig, bare
bare rundt i fabrikkene fra kontoret mitt. Og hvordan bruker du det når du for eksempel stenger ned del av anlegget? Ja, vi får jo ofte en liste da, eller vi utarbeider en liste på utstyr, så skal vi likeholdes i en stans. Og da er det jo det å søke opp alt dette utstyret i tvillingen, finne da tekniske flytskjemer for å vite litt sånn i forhold til avstengingslister, hvordan vi skal tømme anlegget, drenere og kjøre det ned,
Og så er det å bruke de 3D-scansene som er utført ved å fly ut i anlegget og vete hvor det er lokalisert i fabrikken. Hva kan du gjøre før det?
Da måtte man ut og leite, eller spørre kollegaer gjerne. Ja, det var veldig tidkrevende. Og da blaser det rundt, og kanskje man finner riktig dokumentasjon, og ikke. Men nå zoomer vi jo, hvis jeg har lyst til å finne en ventil i et dokument, eller i et flytskjema, bilder og de type tingene der, så zoomer vi jo. Alt finner vi jo veldig tydelig frem i dokumentet, hvor det er nevnt. Nå spør vi mye tid på leiting, både i dokumenter, historikk.
ute i anlegget. Og du sparer jo en del gangetid. Her snakker vi jo kilometer, hvis man skal ut til andre deler. Absolutt, og mange etasjer og trapper og frem og tilbake, så sparer det fryktelig mye tid. Som man kan bruke på andre ting. Mye mer effektiv jobbing. Hvor mange er det som bruker dette verktøyet?
Ja, nå er vi sånn cirka 500 brukere her nå. Det er alle det? Ja, det er stort sett alle. Så alle som har en jobb som er relatert til velikehold og prosjektering og drift. Er det sånn at dere kan bruke KI også til å finne informasjon? For eksempel spørre hvor mange sånne haventiler har vi på hele anlegget? Ja, det kan vi i prinsipp gjøre.
Vi kan bruke KI til å hjelpe oss med å gjøre dype søk i dokumenter som er flere hundre sider. Informasjonen vi er på jakt etter står på side 150. Det å komme til det på en enkel måte, og hvilket dokument som ... Det kan være mange 200-siders dokumenter,
Og det å finne akkurat den teksten, tingene du er pliaktet til, det kan du bruke KI til. Til å søke i dype søk, som vi sier da.
Og så er det jo ikke alle her som snakker norsk heller? Nei, og der er jo også KI veldig fint til det. Du kan bruke det språket du snakker selv, det morsmålet ditt, og du kan få svaret tilbake på det morsmålet. Du får da tilbake hvor er den informasjonen du er på jakt etter, hvilken side det står på, og hva er historikken på det utstyret.
Nå som dette er digitalisert og har ting på plass, hva er neste steg? Neste steg er den enda mer KI. Mer og mer av den intelligente søket for oss. Og det å kunne gjøre mer analytics. Gode analyser på dataene. Det er masse informasjon å søke i.
å håndtere, og det å kunne gjøre det sammen med prosesssimulering er også veldig aktuelt nå i disse dager. Og så er det jo mange som forbinder digital tvilling med at man simulerer prosessen. Men det gjør ikke dere. Nei, det er noe vi går inn i nå og ser på for syreområdet blant annet nå som Therese jobber i.
Det er veldig aktuelt for å se på det i disse dager da. De som sitter på kontrollsystemet og kjører prosessen, de trenger å få den treningen akkurat som en flysimulator, en kaptein i et fly. Og det å kjenne på hvordan prosessen responderer, også ved å sette feilfunksjoner og sånne type ting. Og det er helt riktig, digital tvilling blir jo sett som det veldig ofte. Mhm.
Da kan man åpne og lukke ventilen ut at det har så store konsekvenser. Ja, så kan du se på trykkresponser og du kan se på flow-responser og se hvordan prosessen opererer og bli kjent med det.
i et trygt miljø. Ja, for det er det jo virkelig. Her kan man ikke leike seg med utstyr og se hva som skjer. Dere har en del gasser som man bør holde innrøret. Ja, så her er det viktig at vi planlegger riktig, og at vi tenker oss nøye om når vi skal gjøre stopper, sånn som Therese snakker om, da.
Og at dette gjøres veldig nøye nå, da dette verktøyet kommer veldig godt til sin rett. Også for det vi har ikke så ofte stanser. At man får muligheten til å kunne vite hvordan en nedkjøring er, og hvordan en oppstart av fabrikken er. Så det er jo absolutt en fordel at man kan
teste og prøve å gå igjennom oppstartslister og sånt nå uten at man kommer borti da. Så at man er litt mer rustet når man faktisk skal gjøre det. Hvor ofte har du stopp? Plannert? Hvis man tenker sånn per i det området jeg er i da, syreområdet, så har vi jo totalt en til to, halvannen til to stopper da, per år. Per fabrikk. Så det er jo...
Ikke så ofte. Og da skal du jo, vi er jo seksskift på jobb, så det skal jo på en måte passe at du er på jobb akkurat når en hoppskjøring skjer. Så det kan gå flere år mellom hver gang folk er med på ting.
Så det blir lettere å få lært opp folk når man kan leke seg litt digitalt. Ja, det er klart. Og så ser vi nå også på enda nye funksjoner på planlegging, skedulering, det å få gjort riktig vedlikehold til rett tid, og at det er tajma med alle sammen som er involvert i den jobben, og at alle ser det samme bildet.
Så alle har en god innsikt i hva som foregår i dag, i morgen og de neste dagene, sånn at de vet når de skal gi aksjon.
Og hvordan har det vært i det gamle anlegget? Ja, på det gamle så har det gått mye med jungletelegraffen da, og prøve å dele det bildet med alle, det er jo ikke lett. Og ting kan være oppdatert og oppgradert uten at det ligger inne i alle XL-ark? Ja, nettopp. Og da blir det fort til at du får litt sånn bomturer og sånt nå da, at du
Du kommer bort til fabrikken hvor du skal jobbe, og så er det ikke klart. Og så får du mye ventetid. Det er bomtører da. Nå er det jo ikke mange anlegg i Norge som er så stort som vi har her i Porsgrunn, men hvis man har et anlegg man vurderer å digitalisere, altså er det vanskelig og dyrt? Ja, så det kommer litt an på hva er dyrt, hvis du tenker sånn.
Så man må jo heller se på hva de kan bidra i å løse for da, og gjøre en tryggere og sikrere drift over likehånd. Og så må man jo da veie det opp selvsagt. Det er jo en høy investering, det er det. Men det er jo klart, det er viktig at man har fokus også på hva det faktisk gir tilbake.
Og her er det jo selvsagt en utfordring med alt som du skal effektivisere, og hvordan måler du den forbedringen du har gjort, ikke sant? Det er veldig vanskelig. Det er en utfordring. Men alt i alt så tror du det er verdt det? Ja, absolutt. Absolutt. Alt tyder på det. Tusen takk for at dere kom og fortalte om
om det moderne, gamle av legeverkers. Roar Nilsen og Therese Høgnestyrke, og takk til Kristina Frith-Svold Nilsen.
Før vi avslutter, Kristina, så tenkte jeg at vi skulle anbefale noen saker for leseren. For meg har det dessverre vært en måned for dataangrep og hacking. Først var det læringsplattformen Canvas som ble angrepet. Det er en plattform som mange norske utdanningsinstitusjoner bruker, blant annet NTNU, Universitetet i Oslo, Tromsø og mange flere.
Og hackergruppa skal hente ut over 3,6 terabyte med data, blant annet e-postadresser, studentid og meldinger som de har troen om å lekke. Men det uvanlige med denne saken er at selskapet bakom oss har valgt å betale hackerene. Hvor lurt er det?
Ja, det er jo i hvert fall forståelig at man kan velge å gjøre det, for man blir jo helt desperat i en sånn situasjon. Men politiet fraråder det, og det er jo fordi man selvfølgelig ikke er garantert å få systemene sine tilbake. Og at man selvfølgelig da legger til rette for at hackere da kan fortsette med aktiviteten sin. Så det er nok ikke så uvanlig at det skjer, men det er ganske uvanlig at noen forteller om det offentlig at de har valgt å betale. Så det har jo vi en sak om i dag.
så måtte drøfter de ulike sidene ved det da og nå sist så var det jo din hjemkommune Lørenskog som ble hekket hva var det som skjedde der?
Det som har kommet frem er at på lørdag ble kommunen hakka. Det kom frem i offentligheten mandag kveld. Og nå har det siden kommet frem at de som jobber i kommunen, det er 4000 medarbeidere som da ikke har tilgang til e-posten sin, kan ikke holde digitale møter og får masse andre problemer. Hvilke konsekvenser har det fått for dere som bor i Landslugnet?
Det er jo sikkert litt forskjellig hva slags behov man har. Hjemmehjelper må jo da bruke manuelle systemer, altså nødsystemene sine, for å vite hvor de skal reise, til hvilke beboere de skal besøke, hvilke medisiner de skal ha. Men for oss da, jeg har jo to barn, en i barneskolen og en i ungdomsskolen, så det er det vi har fått merke, vi får beskjed om det, og at de ikke får brukt systemene på vanlig måte.
Så det siste jeg fikk melding om da, det var at sønnen min på ti år ikke får gjort engelskleksa si. Og han kom igjen fra skolen i går og fortalte at han ikke fikk brukt iPaden, men han var også veldig leise for det. Det er bra, og det er kanskje ikke så leise dem som nå muligens slipper inn eksamen heller? Nei, for det har vi en sak om i dag da, at det spøker for eksamen for ungdomsskoleelevene i Lørenskog. Det skal kommet unnt av stilling til nå veldig fort om det er mulig å avvikle eksamen eller ikke.
Hva vet vi om formålet med denne rekkingen?
Nei, nå har ikke vi fått så veldig mye informasjon enda. Vi henvender oss jo til kommunen og spør. Men hverken kommunen eller Kvipas har bekreftet at det er et såkalt løsepengevirus, men det er jo noen indikatorer som peker i retning av det. Kommunen har fortalt at hackerne la igjen et brev som de har omtalt det. Jeg synes det er litt rart å kalle det et brev, jeg så for meg at det lå et dokument på pulten til rådmannen eller noe sånt.
Så får du med et brev med rødt lakstempel på, som lå der. Ja, sånn er det jo ikke da, selvfølgelig. Det er jo en fil som ligger inne i systemene deres, med en eller annen type beskjed. Kommunen sa også at vi vet hvem det er. Det er også en litt rar måte å antale det på, fordi
De vet jo ikke hvilke personer som står bak, hvilket land de bor i, hvor mange det er. Det de vet antageligvis da, det er hvilket miljø, altså hva de kaller seg. Og det finner jo vi også ofte ut. Vi har flinke journalister i Digi som har tilgang til det mørke nettet og finner ut hvem som står bak et hacklingangrepp. Men det betyr jo ikke at politiet nå kan rykke ut og pågripe dem. Så de vet jo egentlig ikke hvem det er. Nei. Vet vi noe om hvordan hackerne kom seg inn?
Nei, det har vi ikke fått noen særlige opplysninger om enda. Men jeg så det at lokalavisen Romerikets Blad hadde kilder på at det var fremsatt et pengekrav. Du har jo opplevd det her selv, Kristina. Hvordan var det? Ja, jeg har jo opplevd i flere virksomheter jeg har jobbet faktisk at bedriften har blitt utsatt for hacking. Det som er vanskeligst å håndtere og mest alvorlig det var da jeg jobbet i Amedia. Jeg jobbet i Romerikets Blad og
Og alle avisene i Amedia ble da utsett for et hackingangrep. Det gikk hardest utover vår mulighet til å få ut papiraviser. Og systemene for å selge annonser og bokke annonser og sånt var nede. Det var kjempevanskelig. Det var første gangen siden krigen at aviser ikke kom ut.
som planlagt, og vi satt med penn og papir og skulle bukke annonser plutselig, så det var kjempevanskelig, og vi tapte mange penger på det. Amedia har vært ute og sagt offentlig at konsernet tapte rundt 35 millioner kroner på det der. Det er jo også andre kommuner som har opplevd det her, blant annet Gran kommune. Er kommunesektoren særlig utsatt?
Det er jo både private virksomheter i Norge og kommuner som har opplevd dette. Når det rammer en kommune, så er det veldig alvorlig, fordi det kan stå om liv og død. Da er jo menneskene i kommunen veldig avhengige av at det er manuelle systemer som kan tas i bruk for at folk skal få medisiner og helsehjelp.
Så det er klart det blir veldig slitsomt for dem som jobber der også. Gran kommune på Hadeland håndterte hackingangrepet veldig godt. Det har kommunen fått skryt for i ettertid, at det var en veldig årvåken medarbeider der som slo av systemene veldig fort, og greide å drive veldig god skadebegrensning. Men en annen kommune som ligger i nærheten, nemlig Østretoten kommune, fikk jo kjempeproblemer. Det er litt lenger siden, det var i 2021-2021.
De fikk aldri systemene opp igjen. De holdt på i månedsvis med manuelle og tungvinte systemer. Det ble veldig vanskelig for medarbeiderne i kommunen og innbyggerne.
Vi følger begge denne saken her på digi.no, så vi anbefaler å gå inn og lese mer der. Og med det samme kan vi også nevne at Digi er en del av Teknisk Ukeblad Media, så du kommer inn der med samme abonnement som du bruker på TV. Da gjenstår det bare å si takk for i dag, og vi høres neste uke.