Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her med Odd-Rikard Wallenmått. Hei Jan! Hei Odd-Rikard.
I dag, Odd-Rikard, er vi i Arendal. Det er vi selvfølgelig. Vi skal lage en podcast hver dag, denne Arendalsuka, som jo åpner i dag. Som du indikerer, sitter vi faktisk nede i en seilbåt i Gjestahavna i Arendal.
Og dette programmet på denne Arndalsuka er jo fascinerende, Rikard. Det er helt utrolig mange fordrag og arrangementer. Jeg er helt sikker på at her er det temaer som dekker 10% mer av de 683 favoritttemaene dine. Ja, det tror jeg faktisk er.
Hvis du virkelig tar sideeffektene, så blir det enda mer. Bare i dag er det snakk om sparkesykkelkaos, biodrivstoff, ferger, klima, energi, vind, sol, fossil, vei og bane, sirkulær økonomi, godstransport, bærekraft, masse inngående om informasjonsteknologi, informasjonssikkerhet og mye greier. Dette er jo vårt. Ja, det er det. Jeg vet jo, nå har du boka så mange podcaster, at jeg kommer vel knappt til å rekke å henge med deg.
Men det var ikke så vanskelig å velge hva vi skulle starte med i dag. Nei, vi må jo begynne et sted. Og i løpet av dagen i dag så kommer det til å være et arrangement blant annet om lading av elbil. Og hør her, altså i 2025 så skal alle personbiler i Norge, dette er Stortingets mål da, og små varubiler være utslippsfrie. Men da må vi ha en helt annen lading infrastruktur enn det vi har i Norge i dag. Ja.
Mange vil si at det er begredelig nå. Ja, og det finnes jo mange kommuner uten en eneste hurtiglader. Fortsatt. Og mange som bor sånn at de ikke kan lade hjemme, for eksempel i byer og sånn, hvor de ikke har private parkeringsplasser.
Med elbil-salg blir det et gap mellom behov og tilbud på å få lade. Nå er det jo 50% av bilene batterielektriske, så da blir gapet faktisk større og større. Du har jo også skrek-historier om folk du kjenner som måtte selge bilen og kjøpe seg noe annet fordi de ikke fikk lade. En venn av meg solgte sin nye Audi og kjøpte seg en Tesla fordi der er ladestrukturen i orden.
Så dersom ikke disse rammebetingelsene og dette her utbyggingen kommer i gang, så kommer det til å være enda større gap i 2025. Så dette tenkte vi at vi skulle snakke om. Og da er det jo naturlig å ta kontakt med en av de som holder på med dette her. Absolutt. Så her nede i buken av denne seilbåten, som ikke er vår, vi har blitt invitert hit, så er vi sammen med leder for offentlig ladeinfrastruktur i Fortum.
Ole Gubran Hempel. Velkommen til oss. Tusen takk. Og omvendt, det er jo vi som er hos deg egentlig. Ja, egentlig. Velkommen ombord.
Hva er det som skjer? Det er jo gap her. Absolutt. Det er seks år til 2025. Men samtidig, hvis du ser hvor vi er i dag, og så ser du seks år tilbake, hvor var ladeinfrastrukturen i 2013, hvor mange hurtladere var det da, så har vi jo kommet veldig langt. Ja da. Og vi i Fortum tror jo at vi skal kunne klare det, men man trenger en omkring.
skyffling av regelverk, og det er derfor vi også er på Arndalsuka, fordi vi er nødt til å gjøre politikere oppmerksom på at her må det gjøres grep. Det er sånn lobby uke det her. Ja, det er det i høyeste grad. Men på den andre siden, det var ikke mange elbiler for seks år siden heller da. Neida, det er ikke det. Så det dette her handler om er eksponensiell vekst på elbilsavg og etterspørsel etter lading, og da må utbyggingstakten bare gå fortere og fortere og fortere.
Men da må du forklare meg her først, hvor står vi i dag? Hvor mange ladere er det, og hva er forskjellen på en hurtiglader og en lynlader? Vi i Fortum Charging Drive har ikke helt tallene på antall hurtigladere der i Norge, men det er vel nesten 2000 hurtiglader hvis du teller med Tesla sin supercharger også. Men vi i Fortum Charging Drive har ca. 650 hurtigladere, fordelt på 320-330 steder. Ja.
Og så har vi ca. 2400 ladere totalt. Det er med normalladere og ASL-ladere. Men det betyr at det ikke er så mange hurtigladere per sted.
i snitt to? Nei, vi har jo da i snitt to. Ja, riktig. Vi har jo bygd ut i stor grad et nasjonalt nettverk gjennom Enovas tilskuddsprogramme som var i 2015 og 2016. Og de satte krav om to hurtladere og to normalladere i tillegg. Per sted. Men så ser vi at det blir så mange elbiler, og som du nevnte at man kommer på utfartshelgene så kommer det ladekør, fordi da er det 15 som skal lade samtidig og ikke to.
Så man trenger å bygge større ladehubber. Og det mener jo vi i ladebransjen. Vi samarbeider jo også med BKK, Bilkraft og Circle K og Ionity. Vi mener jo at det må bygges ladehubber, altså store ladeparker. Kanskje ikke hver femtiende kilometer, men kanskje hver hundrende kilometer. Langs de store veiene, ja. Langs de nasjonale transportkorridorene. Sånn at man har et godt ladetilbud.
det er når man kommer, at det er mange lade sånn som Tesla har gjort da, at det er minimum 6 eller 12 eller 42 disse stedene 42, jeg tror det er på ryggen på veien til Las Vegas 80, det var gigantisk det var en Tesla som lade i Norge er det jo flere men Ole Gudbrand, bruker du begge navn forresten? ja
Hva er forskjellen av en hurtiglader og en lynlader? En hurtiglader lader opp til 50 kW, så den kan gi 50 kW likestrøm direkte inn i bilen gjennom to forskjellige kontakter. Den kan bruke en kontakt om gangen. En lynlader lader fra 150 kW, altså tre ganger så kraftig. Da er det jo fortere, Rikard. Ja, det er godt.
Da går det fort. Ja, det gjør det, men bilene kan jo etter hvert motta det. Ja, og du må være avhengig av en bil som kan ta imot så mye. For å sammenligne, hvis du skal lade en Audi e-tron fra 10% batteristatus til 80% batteristatus, så tar det 80 minutter på en hurtiglader, nesten 1,5 time. Men på en lynlader tar det 27 minutter, nesten 1,5 time. Så 1,5 time er nesten 1,5 time.
Så det er ganske vesentlig for kundeopplevelsen, og i Fortum så er vi veldig opptatt av at det skal være en god kundeopplevelse. Så det er liksom hovedsak. Og lineladere går jo da over 150 også. Men dere har jo en utfordring da, med så mange bilprodusenter og så mange typer ladere og
behov, altså hvordan får dere matchet alt dette da? Vi prøver så godt vi kan da. Vi følger veldig med å snakke med bilprodusentene, og per i dag så er det jo egentlig bare en kontakt som kan lynlade, det er CCS, den europeiske standarden. Så vi bygger jo lynladere med det, men
Shademo, som er i stor grad bare Nissan igjen som produserer elbiler med en Shademo, de har jo også lansert at Shademo skal kunne lynlade. Og den nye Nissan Leaf med 62 kWh batteri, den kan ta 100 kWh, men vi sliter med å få tak i kabler som kan leveres om igjen, så vi jobber jo med det.
Vårt mål er uansett at vi skal levere så rask lading som mulig til alle typer elbiler, uavhengig av bilmerket. Det jeg også hører fra mange elbilister, det er at de kommer til en stasjon og lader ned det.
Masse trøbbel. Ja, der har det jo vært utfordringer opp igjennom de siste halvannet året, men der har ting bedra seg veldig hos oss og de andre i ladebransjen. Oppetiden har kommet seg veldig. Så nå er vi godt fornøyd med oppetiden over 99%. Jeg hørte også at Grønn Kontakt sa at over 99% av deres lader var oppe. De hadde en oppetid på over 99%.
Kravet fra Innova, når vi fikk tilskudd om dette, var 97%, så vi begynner å komme seg. Men vi må huske at vi ligger en god del år foran i løpet av resten av verden, så alle som lager lader, produsenter av lader, ABB, Tritium, FFH,
de blir jo testet ut de kommer hit og blir testet ut en hurtelade som står i Tyskland blir brukt en gang i uka står den på skøyen så blir den brukt nesten 30 ganger om dagen så det er litt annen slitage og vi oppdager en del andre først i løpet og tror litt feil noen ganger også men det er jo godt at vi er tilgjute da for vi har jo et langsagt land og det er jeg tenker jo med innledningen her det er jo ikke alle kommuner og byer som er like på hugget hvem er flinkest i klassen?
Jeg må nesten holde en liten knapp på Oslo. De har vært først ute. De har begynt å bygge ladere til elbiler helt tilbake i 2011. Det er over 900 ladepunkter til elbiler. De tar et byansvar, fordi de vet at veldig mange av innbyggerne bor i leiligheter uten privat parkering, avhengig av gateparkering. Da er det et spørsmål. Vil du ha en bensin- eller dieselbil på den P-plassen, eller vil du ha en elbil? Det som hjelper er å bygge ladere på gateplan. Det er da normalladere da.
Jeg vil si Oslo er foran, men jeg vil også berømme andre byer som Kristiansand, Stavanger, Trondheim, Tromsø, Harstad. Det går foran. De tar ansvar. Veldig mange småbyer også. Fredrikstad, Sarsborg, Skien. Det beveger seg veldig mye. Hørte ikke Bergen? Nei. Så de er ikke på hugget?
Alle byene jeg har nevnt nå har hatt et anbud for å få en kontrakt med leverandører som bygger ut ladere. Det har jo ikke Bergen kommune. Men også har jeg skjønt mindre kommuner, både nord og andre steder, som går sammen og finner ut hva de må gjøre nå.
Men en ting vi må oppklare også er jo at jo kjappere du lader, så tipper jo jeg at prisen stiger på å få lade. Ja, det har jo noe med at...
Prisen på nettleier stiger ut fra hvor mye effekt du tar ut. Hvis vi tar ut 150 kilowatt, så koster den nettleier tre ganger så mye som 50 kilowatt. Da er vi på effekttariftene. Det er jo klart at selv om dere går med på å bygge ut i distriktene, så driver dere jo ikke vel ledighet. Hvor er vi på prising nå, sånn grovt sett?
hva koster det å kjøre per mil i forhold til diesel?
Avhengig av hvor du har ladet? Ja, hvis du lader på en vanlig 50 kW hurtiglader hos oss, så er det jo vesentlig billigere enn risik, det er vel kanskje to tredjedeler av prisen, hvis du bare lader på hurtiglader da. Hvis vi ikke lader hjemme i det helt tatt. Men de fleste lader jo, våre beregninger er at over 90% av energien kommer fra hjemmelading, som er 1 kroner kWh. Men hvis du lader på 50 kW hos oss, så koster det litt over 3 kroner, 3,30 kroner per kWh.
Og så får man litt lavere effekt enn 50, jeg med lite min pleier å ligge på 45 kanskje på maks, så da blir det litt dyrere, så pusser det opp mot 4 kroner kWh. Så det er dyr strøm, du skal jo ikke lade mer enn du trenger for å bare komme deg videre, så hurtigladere og lynladere er jo i praksis egentlig bare rekkevidde for lengre, for å komme deg frem til der du skal, slik at du kan lade sakte og billigere der du skal da.
Jeg tror vel mange tenker på at dette koster ikke noe. De plugger ned og så går det på strømregninger. Hjemme? Ja, hjemme. De ser det først når de går på lille ladere. Ja, man merker ikke. Vi har to elbiler hjemme, og vi merker ikke noe spesielt på strømregninger egentlig. Men klart, hvis du hurtig lader mye, så ser du jo noen hundre lapp her og der. Men det bør ikke da
det offentlige gjøre noe med de her effekttariffene som spesielt ute i distriktene som vekker litt av økonomien? Ja, altså effekttariffene det nettleiereskimmet for bedrifter da som vi har i Norge i dag er designet til kraftkrevende bedrifter kraftkrevende industri og da bruker man høye effekt over lang tid, altså hele tiden hele natta og nattskift og så videre mens vi har høye effekt over veldig korte tidsromm så vi har lavt antall kilo hva time vi bruker
Altså Skjelkoppen i 2018, så huset mitt brukte flere kilowattimer enn vi ladestasjon våre på Skjelkoppen med to utlader og to. Men der betalte vi mellom 3-5 000 kroner i faste avgift i måneden. Så du kan tenke deg, hvordan hadde vi sett ut for økonomien din hvis du hadde måttet betale 3-5 000 kroner i måneden pluss strøm? Ja, det hadde vært.
Da er vi tilbake til V-fyring og oljefyring. Da blir oljefyring billigere. Så det handler om at man har en høyt effektuttak, men et lavt kWh forbruk. Og der har vi ikke noe nettleie som fungerer det bruksmønstret. Så vil jeg berømme noen nettleier
Det virker som de har en del bevegelsesfrihet innenfor eksisterende rammevilkår, så som glitterenerginett, altså Drammen og Hadeland. Der har de innført en ny nettleie som sier at du får ikke noe effekttariff, med mindre du bruker over 100 000 kWh i dag.
i året. Og da begynner det å måne. Da har vi flere ladestasjoner som på Hadam. Det er litt sånn ordentlig bunnfradrag. Ja, det blir litt bunnfradrag. Og det er distriktsvennlig, for å si det rett ut. Fordi da begynner det å bli lønnsomt. Altså, hvis vi har en omsetning på 100 000 kWh et sted, og vi steller til 3-4 kroner kWh, så begynner det å bli en del omsetning. Mindre smertefullt å sette i gang da. Ja, da begynner det å bli lønnsom investeringer. Selv om du ikke har så stor omsetning. Ja,
det kan vi ta etterpå i dag, men Ole Gubran, jeg ble litt nysgjerrig på, du nevnte det jo selv, altså hvordan samarbeider dere med bensin, altså de...
Tradisjonelle fossilstasjoner? Ja, energistasjoner som de liker å kalle det. Det blir jo det da forhåpentligvis. Ja, det blir det. Vi har jo samarbeidspartnere med både SO og Shell og YX711. Det er jo bakgrunnforliggende selskaper her. Så kan jeg si at vi samarbeider og er strategiske samarbeidspartnere med alle unntatt Circle K som driver og bygger hurtladere selv, så de har på en måte innsourcet det.
Nei, de er veldig på hugget. Det kan jeg skrive noe på. De har dårlig tid. De vil bygge ut flere ladere. Men de også ser på lønnsomhet. De ser jo at det ikke er lønnsomt å bygge hurtladere i Nordland, for eksempel.
hele Nordlønns fylkeskommune. Mens i Oslo og Bergen og Stavanger så er det jo veldig lønnsomt, siden det er trafikken og elbiltettheten så høyt. Så det er jo kjempeviktig. Så der er det samme, de hamner i samme båt som oss da. De er interessert i å investere penger og bygge ut ladere på sine besiddestasjoner, men
Men i første omgang, det er det rette spørsmålet. Hva ligger i Fortums strategi? Jeg tenker da på batteripakker og sol og sånn. For en ting er å få strømmen fra nettselskapene, men når du samarbeider med bensinen eller energistasjonen, så kunne det jo tenkes at man
Man lager opp litt energi lokalt. Tenker dere sånne tanker? Vi har jo allerede testet ut på Vulkan i Oslo, uten solceller. Men der har vi batteribank for å
Fylle når det er rimelig? Ja, fylle når det er rimelig, og egentlig prøve å skjeve effekthoppene. Det burde jo komme alle til gangs da. Ja, men batteriprisene må nok ned, selv med dagens effektregime. Vi har regnet på dette hvert år, og batteriprisene går jo ned, men det må ned betydelig før vi begynner å se at det deler under seg. I tillegg til effekterøyene vil strømprisen komme til å variere mer over døgnet.
i årene som kommer. Ja, med mer vind og sol så vil du det. Det betyr jo at det å lagre lokalt kan være et poeng. Kanskje ikke så store forbrukere som dere, men de videre er interessert i å lagre i huset sitt. Ja.
Ja, du kan jo ta for eksempel igjen skjeldkopphang da. Hvis vi hadde hatt et stort solcelleranlegg på taket på skjeldstasjonen der, og godt batterianlegg, så hadde det jo nesten vært off-grid. For det er jo store takover disse, altså relativt da. Ja, forholdsvis. YX Jaren på Jatten mot Sverige, der har den solceller på taket. Men det er ikke koblet sånn direkte, det er ikke batteribank, men vi har også hurtladere og lynladere der.
Men her regner jeg med at en av grunnene til at du og dere er her på Arndalsuka i år, er jo for å snakke sånn som NVE og andre som lager regler og lover og reguleringer. Ja.
Det er sant, og NV skal jo delta på arrangementen vår senere i dag, så jeg håper vi får noe nyttig ut av det. Samtidig er jo Enova også til stede. Enova er jo kanskje regjeringens viktigste verktøy for å få en utbygging der det ikke er lønnsomt å investere. De har jo gjort en enorm jobb tidligere i 2015 og 2016, og nå for Finnmark også.
Så det blir viktigere for dem å gi tilskudd der det trengs tilskudd for å katalysere. Ole Gubran, Hempel, dette er spennende. Jeg vet at vi skal lage flere av de klart. Det skal vi. Men kanskje vi skal avslutte med et spørsmål om fremtiden. Hvis vi ser fremover 2025, hva skjer i året fremover? Har dere og de andre, blir det nok gladere?
Det selges jo elbiler som aldri før, men det gapet er jo nesten i frem og øke. Hvilke minker kommer det til å ta igjen det her? Ja, det tror jeg. Fordi at nå ser vi at det er flere aktører som kommer på banen, Circle K og Ionity og andre, og det blir mer og mer lønnsomt å investere i, så jeg tror dette her, det er ikke noe høne-egg-problematikk sånn sett, men det vil være mer voksesmerter dersom vi ikke gjør noe med
Men på ett sted så stopper det med en gang vi begynner å gå over til lastebiler og de skal megalades og så videre. Da begynner eksisterende rammeverk å være, da stopper det helt. Hvor mange bygger dere ut i år? Bygger ca. 100 totalt i år, ja.
Blanding mellom hurtig lade og vidladde. Da, Rikard, får jeg forsøke å avslutte en gang til. Gjør det. Nå skal vi lade litt. Men Ole Grubben og Hempel, tusen takk. Vi kommer til å følge med også etterpå i dag. Men den podcasten legger vi ut ganske snart, Rikard. Den er nok ute om et par timer. Veldig bra. Takk for nå. Takk skal du ha.