Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag er vi i Stavanger, og i samarbeid med Energy Transition Norway, som er energiomstyringsklinge i Stavanger.
Og her har vi jo vært tidligere og har et godt samarbeid, så vi får god innspill til selskaper og innovasjon vi bør snakke med. Og nå så skal vi ha et knippe podcaster hvor vi har fokus på bølge og tidvannsenergi og litt annet.
Først ute så har vi et veldig spennende prosjekt som kommer fra et selskap som virkelig har vært innovativt over mange år, i snart 25 år. Og vi har med oss en av eierne og en forretningsutvikler, Fredrik Knudsen. Du er initiativtager til RTS AS.
Det stemmer. Karmøy, Åkran. Åkravatu. Ja, ja, ja. Beste vestkant. Beste vestkant og harde værforhold, i hvert fall på vestsiden av øya. Absolutt. Før vi går videre, for vi skal snakke om et spesifikt produkt eller en innovasjon, men RTS, Rental Technology and Services,
historie fra 2002, basert på å levere løsninger for subs i offshore, og det var du som var initiativtaker. Fortell litt om hva som er i denne mangeslungende produktporteføljen i dag. Ja, jeg skulle si, vi har jo vokst opp i denne industrien nå, den er fra el-kavralt med udek, så har vi jobbet i offshore og olje og gass, så det er på en måte, det har jo formås. Og
Med teknisk utdanning har vi alltid ordet nysgjerrige på hva produkten kan lage og spesielt forbedre prosesser. Etter vi begynte dette selskapet var vi tidlig utenfor taket i flinke folk, ingeniører, for å utvikle produkter som vi så det var behov for. Det har ført til masse forskjellige produkter.
En av de mest suksessfulle produktene er vel en såkalt ROV multiplexer som er en slags undervannshub. Du kan ta en masse forskjellige typer signaler, alltid fra video til høyhastige seternett. Så det er på en måte i den enden av skalaen. Og så har vi jo blant annet utviklet et INS-system, altså treghetsnavigasjon.
Ja. Det er mye avansert elektronikk her, som skal plasseres i tøffe omgivelser. Absolutt. Og høyt trykk på havbunnen og det verste. Ja, vi har prosjekter nå der vi heller på å utvikle utstyr som skal ned til 6000 meter. 6000, ja? Ja. Ja, det er ikke i Nordsjøen. Nei, det er ikke i Nordsjøen. Men vi lever av å levere utstyr og tekniske løsninger til den store verden, så...
Så vi må på en måte ha produkter som passer ned i det forskjellige. Det er det vi liker å høre, Norge ute i verden. Jeg gjorde en liten research her, og dere er jo stor inn for inspeksjon, overvåkning, kartlegging, og fiskeopptrett, fornybar energi og også forsvar. Så dere har jo virkelig blitt sett av mange bransjer som har behov for avanserte løsninger.
Vi får legge til at dere er et 70-talls ansatte i tre land og har 300 millioner i omsetning. Ja, jo. For lytteren litt inntrykk av hva vi snakker om, men med mange spennende produkter. Så her er det store innovasjonsevne, og i dag skal vi snakke om et relativt nytt produkt. Hva er det?
Og her viser jo litt om hvordan du jobber, for her har du fått litt inspirasjon fra faderskapet, har jeg skjønt? Ja, jeg vokste opp i en grønn familie, så da blir jeg kanskje litt bittet av basillene, så klart.
Så det var i farmen da, så begynte jeg for 20 år siden, eller noe annet, med et konsept, et bølgekraftkonsept, som var basert på hydraulikk da. Så det var to forskjellige legemer som bevegte seg i forskjellige mønster, og så skulle en ta opp energien med hydraulikksylindrer da. Men bølgekraft er ikke det som mange har tenkt på, men som bare rister på hodet etter kort tid, og sier at det er ikke mulig å få til?
Det er krevende forhold. Ja, det er jo klart. Jeg blir bare blendet av den energiteten som finnes i bølger, og så tenker jeg at her er det jo mye mer å hente enn for eksempel i vinden. Ja, det er lett å forstå når du bor på yttersiden av Karmøy og du står og ser utover på en vindfylt dag at du tenker sånne tanker. Men hva er grunnen til at du og dere nå skal få til dette? Fordi
Må jeg avsløre at dette er et produkt som har vært sjøsatt og som skal ut igjen i havet i løpet av dager, og som allerede har en applikasjon i bruksområdet. Så det er ikke bare på tegneverettet lenger? Nei, nei. Vi lever jo av å få produkter ut i markedet. Kampen måtte ikke bare...
komme med store og grande ideer og håpe at dette blir noe av, eller lever på støtteordninger. Så vi har jo på en måte det røgmergen at vi er nødt til at dette virker, og at det skal tjene penger. Og det er jo noe av det spennende med det selskapet du kommer fra, at dette har dere gjort i mange år. Dere har gått ut på planken og sagt, ja, men dette skal vi løse, uten egentlig å ha svaret klart.
Det er mange som har solgt inn mange konsepter. Så blir jeg svarskyldig og må levere. Jeg har stått på mange messer rundt i verden og fortelt at dette skal vi lage.
Og så er man klart, og da da. Og nå snakker vi om Gobi. G-O-B-I har til og med fått sin egen nettside. Skal jeg kalle det en flottør, som er 7 meter fra topp til bunn. Selve flottøren, flytterdelen, er 1,2 meter i diameter. Og den skal flyte fritt blant bølgene, og
og generere elektrisitet til sensorikk og annet utstyr. Stemmer.
Nei, vi har jo på en måte i forløpet ikke noen ambisjoner om å konkurrere med vindkraftpriser. Men bakgrunnen her er jo at vi leverer en del bøyer for oceanografi som driver med bølgemåling og strøm og vind og vev og alt dette der. Alle disse bøyene har et
En ting til felles er at de er batteridrevne, og så har de enhet litt solcellepaneler på toppen for å prøve å lade. For å slippe å reise ut og bytte batterier eller likevel. Ja, men begrensningen her blir på en måte antall type sensorer, for at det er mer sensorer de hiver på, til mer energi de bruker selvfølgelig, og med kommunikasjon, ikke sant?
Så nå har vi sett at det er et stort potensial i å produsere lokal energi, nok til at jeg kan hive opp mer sensorikk, ha bedre kommunikasjonsløsninger. Jeg kan ha real-time-data for eksempel, via om det er Starlink eller andre type kommunikasjonsmetoder.
Men for å gi lytteren litt interkade, altså bølgehøyder varierer jo selvfølgelig, men hvor mye strøm er det vi snakker om i sånne type applikasjoner? Det første nå som vi har, eller vi har laget to stykk nå i første omgang, nå har vi ikke på en måte fordreint den ekstremt på en måte med de største bølgene der.
Men han kan ikke produsere opp til en momentan verdi opp til en kilowatt den her. Såpass, ja. Det er jo mye selv i denne sensorkverdenen. Ja, da. Nå går det til å rympe en batteri og får med øverskuddsenergi, så får man bare bløde av, eller...
Men dere er litt for artige, for å si det så da. Ja, det blir veldig spennende å følge dette, fordi en ting er jo nå at dette faktisk har vært i havet, og dere har hatt de testtanker, og dere vet at dette virker. Men da du i god forretningsutviklingsånd skulle finne den første kunden, så kontaktet du noen spesielle.
Ja, vi ringer jo rundt og tenker, kineser trenger bøyer. Jo, havforskningen, de trenger bøyer. De har jo masse bøyer. Ja, de har det. Så da fikk vi svar. Da var det en som på en måte kom tilbake og sa, ja, vi har en teststasjon inne i Hadangerfjorden da, som de da driver og bytter batterier på det oppsettet som de har.
Jeg tror det er det de gjør, de har en strømmål som måler strømmet i fjorden ned til 600 meter. Men det er jo en del vedlikehold med dette, for de må skifte batterier, og så må de laste ned data nå. Ja, ut for å laste ned data. Det blir veldig fysisk. Men det er jo mye med våre norske fjorder, de er jo særdeles dype som du er inne på, men
Er det noe bølgehøyde å snakke om der da? Kommer du til å klare å generere nok strøm? Ja, nå har vi jo drevet 20 år på denne saken vår, og snitthøyden på dette området er 0,25, eller altså 25 centimeter signifikant bølgehøyde. Det er ikke mye da. Nei, det kan jeg svømme i. Ja, veldig lite energi.
Men selvfølgelig vil det jo være dager der det er mer, og det er på en måte det med dette konseptet, at man skal jo høste den overskuddesenergien, skulle jeg si, og så lagre dette på en batteribank. Så vi har jo en ambisjon om at dette vil likeholde
Så frekvensen skal jo omtrent opphøre da. Men det er jo utrolig spennende da, at når jeg tenker på en sånn løsning, så tenker jeg på store bølger og hardt vær og sånn. Dere må jo teste hva det holder er, men den første nå var jo helt inn andre enden av skalaen, hvor kanskje bølgehøyden er begrenset, men hvis dere får det til å virke der, så har du jo også et fantastisk mulighet for mange andre områder som har lav bølgehøyde.
Absolutt. Så det er jo virkelig spennende. Når vil dette skje at den settes ut i Herregudfjorden?
Ja, jeg er jo kjent for å love ting, men jeg rekner med i løpet av to uker nå, så har vi gjort, skal man kalle det en FAT, eller Factory Acceptance Test. Ja, nettopp, fordi den fysiske testen har vært i sjøen utenfor et litt mer urolig område.
Ja, vi har gjort mye av testingen og utviklingen oppe på Stat, på den nordsette Stat toying tank. Så det har det vært masse god hjelp å få, og vi har gjort masse simuleringer og bygget opp matematiske modeller for det er masse spennende ting.
problemstillinger her, det er forhold på en måte med turbin og stigning på blader i forhold til bølgehøyder, momenter og det er materialbruk og så ser på en måte prinsippet veldig enkelt ut men det er nok litt mer annonsert og det er nok litt mer matematikk og matematiske modeller bak det enn jeg skulle tro det er sånn
Dette er jo utrolig spennende å høre om, Fredi, og må jo avslutningsvis stille spørsmål, for jeg vet dere har levert også forskjellige utstyr til forsvarsindustrien.
Eller forsvaret. Denne applikasjonen må jo være spesielt interessant. Vi må jo ta noen grep nå, og forsvarssjefen er jo ute og sier han har mange milliarder, men må jobbe fort. Her kan man jo se for seg at man får litt mer vedlikeholdsfri løsninger også for forsvaret som kan overvåke. Det har dere sikkert allerede tenkt på, men hva tenker dere om det?
Nei, vi vet jo hvor vi bor, og vi bor i en mørk del av verden. Halvåret, det er lite sollys, det er lite energi å hente fra solpaneler og andre ting. Det er masse av det i bølger, så hvis vi nå kan kvalifisere en teknologi,
som tar energi fra havet, kan drive av masse typer sensorikk for overvåkning, både over- og undervann. Vi har en del utstyr på avbunden som er viktig å følge med på. For eksempel, det var lyttebøyer og det ene og det andre. Dette er ikke noe som jeg kjenner veldig godt i detalj, men jeg tror vi har på en måte en løsning som er verdt å se på for den industrien.
Ja, det høres utrolig spennende ut, og i første omgang så er det bare å ønske dere og Havforslagingsinstituttet lykke til med Ardangefjorden, så får vi høre hvordan det går. Takk til deg, Fredrik Knudsen, forretningsutvikler og en eierne i RTS Rental Technology Services, Åkeraen på Karme. Takk for at du tok turen. Takk for at jeg kom her.