6/26/2023
SmS #6 Øyunn Iversen om ruspolitikk, psykisk helse, kosthold, sosiale medier og autentisitet

Transcript

Du lytter til Snakk med Silje.

Iversen, eller Øyen Bryn Iversen? Jeg heter Øyen Iversen. Jeg har sagt det før da, men jeg ga meg selv etternavn Bryn for å skape en distinsjon, altså et skille mellom sosial mediepersonligheten min og hvem jeg er i virkelige liv. Fordi jeg hadde jo ikke smarttelefon. Nå er det sånn seks år siden. Jeg levde livet uten telefon og på loffen egentlig. Også synes jeg at sosiale medier ikke er virkelighet, så jeg var sånn

Jeg har ikke lyst til å ha et virkelig navn, så Øyenbryn. Lille gøy. Øyenbryn, ja, ja. Trolig pappa-humor. Men nei, jeg heter Iversen Teterna. Så nå er jeg på vei bort fra Øyenbryn over seriøsitet, siden sosiale medier tydeligvis har blitt en greie i livet mitt. Skulle jo ikke være det. Det var jo bare et årsprosjekt, egentlig. Ja.

Ja, det er sånn jeg blir kjent med deg. Jeg kjeder deg jo ikke, men har jo fulgt deg på TikTok og synes at du har kommet med så mye fornuftig og bra på en måte. Og så er du jo morsom og har hatt mange spennende prosjekter som jeg har fulgt litt med på da.

Ja, men det er hyggelig. Ja, så det er derfor jeg tenkte at ok, nå har jeg lyst til å snakke med deg og ha deg med i podcasten min. Det setter jeg pris på. Jeg driver og griner over at jeg ikke føler at jeg blir nok invitert til podcaster, så det var veldig hyggelig å få komme hit. Ja, for det var vel egentlig det som gjorde at jeg tenkte, ja, skitt, jeg må jo bare invitere henne. Det var jo når du begynte å si noe om

Den debatten som har vært rundt kokain, og Vita eller Vanda, eller begge to kanskje, har jo snakket ganske mye om det, og du var litt sånn, ok, er jeg nødt til å være en sånn influencer som dem for å kunne klare å få ut? Ja, meningen min, det er ganske frustrerende når man, altså sånn som for min del som jobber med rusforebyggende arbeid, det er jo det jeg er lidenskapen med, nå har jeg vært det siden 2016, men fortsatt er jeg for en avkriminalisering, fordi...

Det er ikke jeg som mener det, jeg bare støtter meg på forskning. Det har vært et rusreformutvalg som har funnet frem til forskningsmessig og empiriske fakta som er avkriminalisering vil føre til at vi får mest sannsynlig bedre human ruspolitikk og kanskje også mindre overdosedødsfall, eller mest sannsynlig vi skal redde menneskeliv. Og så plutselig så ser du en samfunnsutvikling som går helt motsatt ende, og så ser du at

Vi har ikke en fagbasert diskusjon lenger. Vi har influensere som kan legge seg i BH-en. Blant annet en influenser som har blokkert meg på TikTok, som jeg synes er gøy, for jeg jobber med rusforebyggende arbeid. Jeg er bare sånn, hvorfor har du blokkert meg? Er ikke jeg en av løsningene på det du ber om da? Men nei, som legger seg i BH-en og sier at nå må vi få slutt på kokainbruken. Nå er det ekstremt mye kokainbruk, og så er du helt klart i et rusmiljø, fordi...

det er bare 5% av den målgruppen som bruker kokain. Og plutselig så blåser det opp hvor alle skal ha en mening om økt kokainbruk, selv om de ikke har sett det selv. Du har jo på en måte sett på forskningen, sett på hva som faktisk er tilfellet der ute, og hva er det du ser da? Nei, altså det jeg ser, og jeg er jo ikke fagperson innenfor det her, jeg brenner for å skape et alternativt anskudd, men

For meg er det jo sånn, ok greit, det er 5% av befolkningen, under 5%, som har brukt kokain for den målgruppen som er fra hva da? 16-26 eller noe sånt, 16-30, som gir en liten økning på kokainbruk. Men for meg som kommer fra et rusmiljø, som har vært på de festene som de refererer til, så er det viktig at man skaper et skille mellom de som ruser seg og de som ikke gjør det. Og hvis du ser kokain på fest, da henger du et rusmiljø. Ikke sant? Fordi der er 95% som ikke gjør det.

Og det er veldig mange ungdom som ikke ruser seg og ikke bruker kokain. Mange flere enn de som gjør det. Så når 5% av befolkningen får sin egen rusbruk og sin festkultur til å høres ut som en majoritetsoppfatning, så er det noe alvorlig gært i samfunnet.

Vi kan ikke la de som roper høyest sette diskursen for hvordan debatten skal gå. Og vi kan ikke invitere kunnskapsløse mennesker inn i et debattforum som til syvende og sist nå fører til at jeg vet ikke hva Senterpartiet holder på med, men de har jo tydeligvis lyst til å drive og ulovlig kroppsvisitere og bryte menneskerettigheter igjen. Er ikke det helt sykt? Det er helt sykt. Jeg er jo enig med deg i at

vi må jo avstigmatisere bruken av det, på en måte, sånn at man ikke har vanske for å oppsøke hjelp, eller å snakke om det. Og det er jo litt sånn det, hvis du

du har et rusproblem og du blir straffet for det, så er jo det helt bakvendt. Og det er det jo ingen forskning som viser. Det er ingen forskning som viser at straff fungerer. Det fungerer ikke preventivt, det fungerer ikke i forhold til det at folk slutter å ruse seg, og i tillegg til det så skaper det det som er samfunnsstigma. Og det vet jo jeg veldig godt, alt for godt, eller kan kjenne alt for godt på kroppen, fordi noen dager etter at jeg var 18, så våknet jeg av at politiet tok seg inn

Gjennom en verandadør hvor jeg lå og sov sammen med min daværende kjæreste og anholdt meg med hunder og full politiuttrykning og alt. Det var basert på en telefonsamtale ved mistanke av rusbruk.

Så de bare kom inn til deg, hjemme hos deg, fordi de mistenkte at du brukte rusmiddel? Det er enda verre. Det som skjedde var at jeg kommer ikke fra en sånn kjempehyggelig oppvekst, så jeg ble tatt ut av hjemmet mitt i samarbeid med BUP-etat og barnevernet når jeg var 16 og bodde for meg selv på Hypert.

Og jeg droppet ut av videregående og lagde store kort da. Var i et ganske dårlig forhold med en mann som var altfor gammel for meg. Så min mors siste forsøk på kontroll i den settingen var å ringe politiet på meg. Da hadde jeg ikke bodd hjemme i to år.

Og en telefonsamtale fra en mor som har mistet omsorgsretten for barnet sitt. Det er det som skjer når du blir tatt ut. Bup sier at du får ikke lov til å bo hjemme lenger. Da har du mistet omsorgsretten. En telefon var nok til at politiet tok seg inn gjennom en verandadør mens jeg lå og sov hos denne kjæresten i hans hjem. Det var full utrykning med hunder og sånn. Og så ble jeg tatt med det. Husk dette er bare dager, noen uker etter at jeg har fyllt 18.

Jeg ble tatt med på politistasjonen. Det hadde røyka litt i hars. Hvem vet hva han holdt på med, men for min egen del var ikke dette ekstremt. Jeg hadde prøvd ekstasi en gang. Så kommer de inn og setter på oss håndjern. Jeg blir tatt med på politistasjonen. Jeg blir utsatt.

ransaket, kroppsvisitert, helt naken. Jeg hadde mensen, så jeg husker at jeg sitter på huk og det renner blod ut av vaginaen min. Og liksom de skal kikke inn i hulrommene på kroppen og sånn og se om jeg oppbevarer noen narkotika på meg selv. Dette er første møte mitt med politiet.

Det er helt jævlig. Det er helt jævlig. Og fra verden skal de sjekke om du har noe i rumpa eller vagina når du er hjemme hos kjæresten din. Det er straff. Det gir jo ikke mening. Nei, det gjør det for at politiet sitt står sted fordi de ønsker å skape en så forferdelig opplevelse at jeg ikke ruser meg igjen. Det er det som er poenget. Jeg satt på glattsella i nesten to døgn. Jeg satt over helgen.

aldri vært på glattselle før på grunn av mistanke om bruk. Og når de sjekker blodet mitt, ja, jeg hadde røyket tarsj. Så det som skjer er at jeg får en advokat, det ender jo i påtalen, la det seg, jeg har jo ikke gjort noe annet enn å røyke. Men

Den konsekvensen førte jo ikke til noe annet enn mistillit for politiet. Og det er jo traumatisk. Det er kjent og traumatisk. Og det kan jo bare øke bruken av rus. Det var jo det som skjedde. Hvis dette er sanksjonen for å ta seg en joint, hva er poenget da? Og jeg trengte jo hjelp i den settingen. I sett på det etterkant så hadde jeg blitt groomet av en mye eldre mann som hadde introdusert meg for rusmiddelig. Det er jo ikke greit i det hele tatt. Men...

Det er ikke det jeg møter med politiet skal være. Og igjen, er det en ulovlig ansøking? Jeg forstår fortsatt diktelig en dag i dag at de ikke må ta seg inn gjennom den verandadøren. Det skjønner jeg ikke. Det var jo ikke fare for liv og helse. Det er det som mor og min har sagt. Så bare en sånn mistanke om å få en telefon, så kan man bare på bakgrunn av den ene telefonen gjøre egentlig ganske inngripende...

Jeg vet ikke hva man kaller det en gang. Det er jo helt sykt. Det er et overgrep. Det er nettopp det det er. Og det er ikke bare det at det som skremmer meg er jo at jeg er tatt ut av hjemmet fordi jeg ikke har en mor som er så veldig snill. Dette er en måte hun også kan skade meg på. Og det at du kan bruke politi som virkemiddel for å skade barna dine,

Det er ganske skremmende da. Og vi kan ikke være et samfunn hvor vi kan angi hverandre. Og dette er jo nettopp det der. Jeg ble jo angitt i politiet av min egen mor, som har ført til varige tra... Jeg har ikke tillit til politiet, jeg kommer aldri til å ha det. Jeg er traumatisert for alt det sånn, er det bare? Jeg glemmer når vi snakker om det nå, så får jeg sånne visuelle bilder av hvor jævlig det var liksom. Ja, ikke sant?

Du kjenner det på kroppen nå til og med når vi snakker om det så lenge etterpå. Det er det jeg også er redd for. Jeg synes det er helt horribelt å ha opplevd dette. Jeg er 34 år gammel nå. Det var som 18-åring 16 år siden.

at vi nå, 16 år etterpå, står med en regjering som skal rettferdiggjøre og påføre unge mennesker samme type opplevelser som jeg hadde. Ingen fortjener det. Nei, og så er det så rart da, for de sier jo at det er for å hjelpe folk til å ikke ruse seg. Men det er jo helt bakvendt på en måte. Hvis du skal hjelpe folk med det, så er det jo helt andre ting som må til da.

Jeg mener jo det. Altså for min egen erfaring så ble det til at jeg rustet meg jo desto mer. Fuck it. Hvorfor skal jeg stole på politiet? Hvorfor skal jeg bry meg om noe som helst? Altså jeg blir behandlet som en kriminell fra første stund etter at jeg har fyllt 18. Det er jo helt ekstremt.

Da blir det identiteten, ja, men da er jeg kriminell, da får jeg bare kjøre på. Men rusbruk er jo noe som har med samfunnet å gjøre, det gjenspeiler hva slags samfunn vi lever i. Det er jo som den kjente YouTube-filmen Brattopia, har du sett det? Det er jo helt fantastisk, ikke sant? Med disse råttene som bor i et...

bur og har tilgang på heroin. Og jo kjipere bura er, jo mer heroin tar de. Men når de lager Rattopia, eller Rattpark, som er det mest fantastiske. Det er tusenfryd for råttene, så vil de ikke ha heroin lenger. De trenger det ikke fordi de har det så godt i omgivelsene sine.

Og det er jo, sånn var det for meg, sånn er det for ungdom. Og jeg ser jo det med Morning Beat, som er et av mine virker, da. Hvor jeg skaper en rusfri ravekultur. For jeg synes jo det er alt for mye rusmidler på rave. Mm.

Det er det jo. Det er ikke veldig å late som noe annet. Men hvordan skal man få folk til å ta aktive rusfri valg? Da må man tilbyte et alternativ, og det alternativet må du være på fra du går i bleier. Hvis du skal skjønne at du ikke trenger en øl for å danse, eller en ekstasi for å høre på tekna, da må du oppleve det rusfritt først.

-Tenker jeg da. -Det er jo så bra. Du driver med godt rusforbyggende arbeid. Jeg mener det, men jeg er for arvkriminalisering. Det er det forskningsbasert. Vi må følge det folk finner ut av forskning. Slutt å basere oss på følelser. Hvis jeg skulle basert meg på følelser, hadde jeg sagt at jeg ikke syns det skal være noen rusmidler i samfunnet. Fjern dem, forby dem. Men vi ser at det ikke fungerer.

Det er jo noe rart med å straffe folk for noe de gjør med sin egen kropp. Ja, i det er jeg helt enig. Voksne folk, voksne valg. Jeg trekker noen ganger sånn der, det er en flåstemmen paralleller til plastisk kirurgi. For folk får jo lov til å se ut som kattemennesker hvis de har lyst til å gjøre det. Men du får ikke lov til å putte noe opp i nesa. Ja.

Det skjønner ikke jeg. Men selvfølgelig er det fra et samfunnsperspektiv kanskje mer skadelig at folk putter den opp i nesa enn at de ser ut som kattemennesker. Det kan gå til denne. Kanskje, jeg vet ikke helt. Men det er litt sånn... Jeg støtter jo det at barnevernet må inn hvis det er noen som er så ruset at de ikke klarer til å vare på barna sine. Eller hvis man kjører ruspåvirket med stoffer som gjør at man ikke er en god sjåfør. Men da går det jo til å være

Andre, ikke sant? Voksne folk, voksne valg handler ofte om at de valgene man tar ikke går ut over andre enn seg selv.

Jeg tror jo at det er så vanskelig, for man ruser seg på alt mulig rart. Jeg sitter og drikker kaffe nå, det er også rusmiddel. Koffein er kjempestart. Og det som er et spørsmål er ofte hvilke rusmidler skal være lovlige eller ikke i et samfunn? Hvorfor er de vi har lovlige? Og hvorfor skal vi avkriminalisere? Og det er jo der vi er nå. Vi må jo være der i stedet for å være sånn, nei nå skal vi straffe enda hardere, og så skal vi...

gjøre noe som er grunnlovstridig, som også er å skille mellom mennesker som skal ikke være like et for loven lenger. Det synes jeg er skremmende. Ja, og du, jeg så jo en episode, holdt jeg på å si, episode Simon er på TikTok, du la ut bare sånn, har jeg våknet opp i Orwells 1984 liksom, for det er

Sånn føles det jo ut da, når du så har en regjering som skal sette med tre advokater som skal finne ut om det er hjemmel og skille mellom tungerhusbrukere og de som bruker det rekrasjonelt. Det er liksom...

Hvem skal vurdere det? Det har jeg lurt veldig på. Det går jo ikke an. Det er jo grunnlovsstrydig. Da er det ikke likhet for loven lenger. Det er ikke mulig å gjøre. Uansett hva slags gjennomføring som gjøres der, så er det ikke mulig, fordi det strider med norsk grunnlov. Men likevel har vi en regjering som pusher frem sin egen agenda. Så lurer jeg på hvorfor de gjør det akkurat nå. Om det...

Jeg føler at rusavhengige og denne rusdebatten har blitt brukt som politisk maktspill ganske lenge, og det synes jeg er veldig urovekkende å se på. Derfor føles det litt at man er et totalitært samfunn.

Ja, for du kjenner jo det at nå er det på en måte, det er fritt vilt da. Hvis du bruker noen rusmidler så kan de egentlig bare, eller hvis det er en mistanke om at du bruker et rusmiddel så kan de egentlig bare gjøre som de vil da. Ja, men det er nettopp det. Og jeg har jo opplevd det, fordi mistanke om rusbruk førte til at jeg ble arrestert og mest sannsynlig politiet tok seg ulovlig inn på en adresse, ikke vet jeg. Men

Vi kan ikke leve i et samfunn hvor vi skiller på mennesker og sier at vi ikke kan ha instanser som definerer hva rusavhengighet er. Det blir et veldig skummelt samfunn, og vi kan ikke leve i et angivelsesamfunn. Og det jeg synes er skummelt av alt, som er en ganske fri sjel, er å sitte og se på at rettighetene mine sakte blir tatt fra meg.

starter med at du får innskrenkede abortrettigheter i Norge, noe vi fikk, som er skummel som kvinne, uavhengig av hva som ligger bak. Det er fortsatt en rettighet som blir tatt fra deg. Og så kommer det flere rettigheter som blir tatt fra meg,

personhånden mitt forsvinner og nå skal det være mulig å kunne angi meg for mistanke om bruk av narkotika dette er som sagt lover som ikke er gjennomført enda men de ønsker å skape en norsk lov som gir deg politiet virkemidler, ulovlige tvangsmidler og så gå mot menneskerettigheter

Og jeg føler meg jo ikke akkurat sånn veldig trygg i mitt eget hjem, hvis jeg kan oppleve det jeg opplevde for 18 år siden, at noen kan ringe og si til politiet at nei, vi tror at Øyen har en ekstasifabrikk på badet sitt, og så våkner jeg i senga mi av at det kommer en

Rass, ja. Sånn kan vi jo ikke ha det. Hvis det er samfunnsutviklingen, så må den stoppes nå. Og det er sånn det føles på, da tatt i det ekstreme. Og så kommer det på, hva var det, på debatten

at en influencer står der som egentlig ikke har peiling på hva hun snakker om og bare kan snakke fritt om at alle som driver med deg taper liksom. Ja, som synes at det er jævlig kult å drikke seg dritings. Jeg var på 17. mai, edre på vei hjem klokka ti. Det var helt jævlig, jeg hadde hårslå. Og jeg blir sånn, her er vi et samfunn nå hvor vi på den ene siden

skal virkelig skape stigma rundt det som er ulovlige rusmidler, mens lovlige rusmidler, der er det ikke samfunnsstigma. Det gir ingen mening, kognitivt svikt da, for meg i hvert fall. Antennene mine bare... Jeg var rusa på 17. mai, men jeg var på champagne da, og da er det greit. Hvis du ser i samfunnet også, så er det jo ikke akkurat positivt at folk er drita midt på dagen i

Altså, folk blir jo aggressive og gjør mye rart da. Altså, jeg pleide å snorte to gram cola på 17. mai og drikke sjampanje. Det var kjempegøy det, men det er jo ingen som sier at det er sunt eller bra på samfunnet. Men jeg har jo nått til gode å oppleve det at unge menn begynner å slåss på trikken mens jeg er på vei hjem. Jeg skulle jo til ski, ikke sant? Og så sitter jeg på trikken og klokka er sånn ti, for jeg skal rekke siste toget, men ikke siste.

og hjem og skal komme hjem i god tid, egentlig. Da hadde det vært festdelen, jeg er sliten sosialt, jeg sitter og spiller skjedi, og så sitter jeg og leser nyheter, og så ser jeg plutselig, dette er jo bare en av de utallige 17. mai-historiene som sikkert foregikk da, men så ser jeg to unge menn,

Og det er den der, du har hørt om det som heter blikking, ikke sant? Jeg finner så mye humor i det, fordi jeg skjønner ikke. Se stygt på hverandre. Ja, se stygt på hverandre, så er det grunnlag for å gå til fysisk angrep på hverandre. Det er sånn, nå må vi jobbe med følelsene våre. Jeg tror man lærer det i barndagen, at det er ikke så se stygt på, de tenker ikke på noe annet, men uavhengig av det. Så er det en som blikker han andre da, og det neste øyeblikket så er det en ung mann i dress som kommer flyvende gjennom trykken for å ta kveld etter hverandre. Shit!

Og jeg bare tenker sånn, ok, det her er jo helt sinnssykt. Og dette er akseptert oppførsel da. Det er ikke sånn at jeg blir sånn sjokket, å herregud. Det er liksom, jeg begynner nesten å le, ikke sant? Fordi jeg er så indoktrinert i forhold til at dette er helt greit. Ja, sånn har vi i samfunnet vårt. Når jeg drikker så kan vi gjøre veldig rare ting, og så etterpå så er det liksom, det var bare fylla skylda liksom. Jeg har reist mye da, og jeg har fylla skylda, den er morsom.

Jeg har reist mye, og jeg har hatt noen av reisevennene mine på besøk i Norge. Og de sier en ting som de aldri har sett noen andre steder i verden. I Norge så har du de vakreste, peneste jentene være helt sørpedrikka drita, og ligge liksom og bare isp skreve utenfor utsteder, og hyle og skrike, og være sånn så utagerende.

som de aldri har sett jenter være på byen før. Folk har jo på en måte alkoholoverdose. Det som skjer når du blekker ut er en alkoholoverdose.

Det er ganske sykt å tenke på at det er jo tatt for mye alkohol. Ja, og det har skjedd meg, jeg skal innrømme det. Jeg er også en vilfungerende blackout-person. Men det er også et sånt, vi er et samfunn som har akseptert at du kan drikke deg til en overdose på et rusmiddel. Og det er også samfunnsaksepistert. Det er liksom sånn, åh, kødder du blackout ut i går? Eller ha ha ha. I teorien så kunne du egentlig liksom, det var, det kunne skjedd noe forferdelig med deg. Du har tatt overdose på et rusmiddel. Men det snakker

Det er jo veldig mye skader knyttet til alkohol. Og det ser man jo når man ser på disse plansjene holdt jeg på å si, når du ser hvor skadelig er et rusmiddel, så kommer det veldig tydelig frem at alkohol er jo ganske langt oppe. Jeg drikker jo veldig, veldig lite da. Etter tre år med fyrhånds... nå er fjerde året på rusfrihet. Sånn rusfri ish, for man skal jo gjøre sjampanjen når noen gifter seg.

Det er imponerende at du har klart å gå fra... Jeg har aldri vært rusavhengig. Jeg har bare vært veldig glad i å feste. Ja, ikke sant? Jeg er en av de som politiet skal ta, fordi jeg ikke er rusavhengig. Eller er jeg det? Jeg vet ikke. Det er det spørsmålet. Hvem skal vurdere det? Er det politiet eller er det fagpersoner? Er det sånn at man skal være nødt til å bevise at jeg er avhengig for å slippe straff?

Og så blir ikke det litt rart? Det går jo ikke an. Nei, det er liksom det. Ja, nei, det går jo ikke an. Hvor er grensen for hva? Er tung rusmissbruker? Jeg liker jo ikke rusmissbruker-ord heller. Hva er tungt rusmiddelavhengig? Hva er kreasjonelt bruk? Hva er i grenselandet? Ungdommer som er liksom

begynner å eksperimentere litt, skal man straffe dem? Vil det gjøre at de eksperimenterer mindre i fortsettelsen? Eller hva er greia liksom? - Men det vet vi at det ikke fungerer. Vi ser jo det på forskning, det fungerer ikke å straffe. Det fører jo til det totalt motsatte. Jeg tror jeg leste et sted at det var vel sånn 40% av de ungdom som opplever

en eller annen form for overdose, ikke ringer etter ambulanse fordi de er redde for å bli straffet. Og du har jo til og med jenter som har anmeldt voldtekter. Det tror jeg du også skrev om faktisk. Ja, det har jeg skrevet om. Hun som anmelder en voldtekt, så blir saken henlagt, men hun får straff fordi hun har røyket harsj. Helt sinnssykt. Hva er det?

Det er helt bakvendt. Derfor skrev jeg om dette i Dagens Medisin for en stund tilbake. Vi ser jo at det ikke funker. Du har jo også opplevd på kroppen at det ikke funker. Det er jo kjempebra at du har en så bra TikTok-konto, hvor du legger ut masse om det, men også mye annet.

Du har kjøpt deg en minihus? Jeg har kjøpt meg en minihus, det har jeg. Det er jo fort og gærlig. Jeg gikk gjennom et samlivsbrudd. Det er en sånn ting man ikke snakker så mye om på sosiale medier, men jeg gikk gjennom et samlivsbrudd, og da impulsivt som jeg er, så kjøpte jeg meg et minihus for jeg hadde lyst til å bo i skogen.

Ja, så det er mistet. Det opplever vi jo ikke få på TikTok så mye enn nå, men det er en veldig ny plattform. Men jeg er jo litt eldre enn de som er på TikTok, den primære målgruppen som er der nå, selv om det endrer seg ganske raskt. Og der er det veldig mange som ikke har gått gjennom den samlivsbrudd tilnærmet, den skilsmisse, ikke sant? Og ikke klarer helt å forstå den. Åja, hva skjer da? Nei, da mister du huset ditt.

Ja, ikke sant? Og så må du kjøpe noe nytt. Og jeg ender jo opp i min hus, som alle synes er morsomt og søtt, og det er jo det. Men det er også veldig trist. Fordi jeg liksom, nå er jeg på en måte stått helt på barbakke med min hus som mitt og prøver å finne ut av livet en gang til. Ja, ikke sant? Ja, det er klart at det er krevende. Men det er jo bra da, at du er åpen om det også da. At du sier litt at det ikke er bare bare, og jeg har jo sett at det har vært tøft for deg. Ja, ja.

Og litt morsomt også, det ble jo lovlig importert til Norge, så det har vært en sånn forsikringsregistrering av helvete som ikke er overrannet. Styr. Sånn er det når du kjøper deg impulsivt minus. Da blir det litt styr. Du har noe med å gjøre litt sånne impulsive ting her, skjønt? Det følger vel med det å være bipolar da. Vet du hva, det kan gå til ennå til bare personligheten, men det er ikke helt sikkert. Det er ikke alt som er typomaniv, vet du. Nei, nei, nei.

Folk er jo så forskjellige, også med en sånn type lidelse.

Det er mye som spiller inn. Ofte opplever jeg at reaksjonene mine ikke har så mye å gjøre med at det er en sinselidelse eller personlighetslidelse, men mer en konsekvens av det samfunnet vi lever i. Jeg sliter veldig med at det er sånn mangel på empatisk utvikling hos mennesker, og synes nyheter kan være forferdelig innimellom.

og sitter og ser på det at det er sånn FN sier nå er det syv år igjen før det er irreversible klimaforandringer og vi kommer til å få en helt krise og folk kommer til å

dø av det som er menneskelige skapte årsaker. Og det er sånn man blir deprimert av. Men det har ikke så veldig mye å gjøre med noe annet enn det. Det er bare å sitte og se på at du sitter på et tog på en vei ned i helvete. Vi sitter på første klasse da, så sånn er det deilig. Men det er liksom... Du har bare lyst til å dra i en nødbrems, men det ser ikke ut som noen andre har lyst til å hjelpe deg med å dra i den, som har sittet og står alene og sitter og yker. Ja.

Ja, så det er litt det at du har noe med måten du forholder deg til disse tingene på da. Og så ser du at andre folk har ikke den samme reaksjonen på det på et eller annet vis. Jeg synes det er skilt med å balansere følelsene mine. Jeg blir veldig revet med og det er jo samfunnsutvikling. Jeg bryr meg jo om samfunnet. Jeg er en del av det. Jeg har jo lyst til å endre det. Men da blir jeg jo kjempeforstyrret og beveget av ting som jeg ser rundt meg. Så liksom...

Er det en personlig spørsmål? Eller er jeg bare veldig samfunnsengasjert og synes det er grusomt for hva slags verden vi lever i? Det er jo ikke så godt å si, og generelt synes jeg at diagnoser er veldig vanskelig, og jeg er faktisk ikke så veldig opptatt av selve diagnosen, men hvordan hver enkelt takler livet sitt, og hvordan man kan jobbe med at den personen kan

takle ting på en mer hensiktsmessig måte, ikke sant? Og forstå sin egen følelse bedre, og hvordan man skal leve livet sitt på en måte sånn at man har det ok. Det er et godt poeng det med følelser også. Jeg kommer jo fra en sånn omsorgsvikt, og det er morsomt fordi moren min sier at det ikke er det, men det er alltid gøy da, fordi når en foreldre sier at du ikke kommer fra omsorgsvikt, så er det sånn, ja ok, det var bare tre barn som er alvorlig syke, syke liksom, vi klarer verden, men sure.

Jeg kommer fra fasaden om forsvarsvekt, hvor alt er fint på papiret, men det er helt jævlig hjemme. Hvor du ender med at alt blir tatt ut av på barnevernet etter hvert, men veldig sent. Det jeg lærte da jeg var 16, det fungerer veldig godt for meg. Jeg hadde ikke kontroll på følelsene mine. Jeg lærer fortsatt av det, men du lærer at det er følelsesgjorde.

Sånn som baby blir du født med to følelser, er behagelig og ubæg. Og så får du etter hvert et kartotek, en måte å vite at jeg blir sint, jeg blir redd, jeg blir lei meg. Etter hvert finner du ut at du kanskje ikke er så lei deg, men du er kanskje indignert, eller du har kanskje litt støtt, eller du er såret, eller du kanskje kjenner på skam, og det er det som utløser at følelses...

reaksjon da. Og hvis du kommer fra sånn type omsorgsvikt som jeg gjør, så har du ikke et følelseskartotek. Du vet ikke hva følelsene dine er. Det er aldri noen som har satt til deg sånn, oi, ble du litt redd for den hunden? Eller hva er det sånn der? Kjenner du på litt sånn skam akkurat nå? Eller, hva? Ja, du har ikke noe å manøvrere deg i, for det er ingen som har hjulpet deg med det da. Å forstå dine egne følelsesmessige reaksjoner og hvordan

Det påvirker deg og hva du skal gjøre for å få det du trenger. - Følelser er tilært. Det er ikke noe du blir født med forståelse for. Du lærer det etter hvert fra omsorgspersoner rundt deg. Det er også omsorgsvikt, å ikke anerkjenne følelser.

For hvis du ikke vet hva du føler, så vet du ikke hva du trenger, og da vet du heller ikke hva du trenger å gjøre for å lindre den smerten eller det som er vanskelig. Og så får man ikke meldt behov i forkant, fordi du ikke er klar over hvordan du vil reagere. Ja, du vet ikke hva du trenger. Så jeg har brukt lagt

tid på å lære det her, og jeg er fortsatt ikke ferdig utlært. Det er jo litt det som er en greie også, at hvis din følelsesmessig reaksjon er mye sterkere enn det kanskje situasjonen skulle tilsi, eller det andre kanskje reagerer på, så handler det ofte om gamle følelser og traumer som på en måte blir trigget av ulike ting i dag, og hvis man ikke er

vet hva som er de triggerne, så er det jo veldig vanskelig å skulle leve livet sitt på en måte. Ja, det er morsomt med det. Akkurat nå driver jeg og daterer med en person, og det er Kjøpe Hyggelig. Og da har jeg ikke kjent på noe sjalousi for første gang i livet mitt. Jeg har aldri ikke opplevd å ikke kjente på sjalousi, så det er veldig nytt og veldig fint.

Grunnen til det er fordi dialogen er så god, synes jeg. Kommunikasjonen er helt tydelig. Det er sånn en voksen mann måtte ha på seg, så han har kanskje lært det opp en for lang tid. Men det er hele tiden sånn at jeg har alltid kunnet spørre når jeg kjenner på usikkerheter, og så får jeg et veldig klart og ærlig og direkte svar. Så deilig! Ja, og det er ikke jeg vant til. Nei. Og da tror jeg at

Jeg har alltid tenkt at jeg er en sjalupperson. Jeg vet ikke om du vet hvem Sappo er, men det er en greske dikterinne som bodde på Lesbos, og hun er en av de første lyrekkerne som beskriver sjalusi med den grønnheten i ansiktet. Jeg kjente meg som veldig enig i Sappo ganske lenge, fordi jeg følte meg helt grønn og ekkel. Men så skjønner jeg at det kom av usikkerhet, fordi jeg hadde ikke partnere som trygget meg. Nei.

Hvis du er vant til det, så er det klart at du forventer i fortsettelsen at det vil være sånn. Også opplevd utroskap, som du ser etter de samme tegnene. Her har jeg en mann som jeg ser ikke så veldig ofte, to ganger i uken kanskje, eller en, men jeg er ikke...

usikker på relasjonen, og der har vi ikke sjalu. Er ikke det fantastisk? - Ja, jeg merker jeg blir litt betydelig. Men så bra. - Jeg er et situationship, det er ikke så mye å være betydelig på. Det er et nytt ord. Jeg måtte snakke med psykologen min om det. Hva faen er det her for noe egentlig? Det er en sånn ny greie, at du ikke er et relationship, men du er et situationship. - Hva er egentlig det da? - At du ikke har blitt kjærester enda.

- Det er på datestadiet da, som man sier det amerikansk. - Ja, det er mellom dating og forhold. Så du er ferdig fordi du dater bare en person, ikke sant? Men du har ikke blitt sammen med den da. Og du på en måte spiser middag sammen og gjør ting og snakker sammen hver dag, da er du et situationship. Så lærer du noe nytt hver dag. - Ja, men det også er jo den vanskeligste fasen da, på en måte. Det er jo da man ofte kan kjenne mer på en sånn usikkerhet knyttet til den man er i sitt

"situationship" med på en måte. - Ja, da jeg bare spør jeg hvis jeg er usikker, og så får jeg et klart svar, og så er jeg veldig trygg på at det er sant. - Ja, men det høres jo veldig, veldig fint ut da. - Det er veldig fint, det er veldig koselig. - Ja, så nå bor du i mine hus, så er det veldig koselig "situationship". Men du har jo hatt veldig mye sånne morsomme prosjekter, altså du er vel egentlig en kunstner, det blir vel riktig å si? - Ja, hvis man skal definere så er jeg vel i

bunn og grunn helt nederst inntil sjelen min, kunstner. Kreativiteten er vel det som ligger nærmest hjertet, kanskje. Men så er jeg jo gründer. Det er vel nummer to. Prøver i hvert fall. Hva er den bedriften? Vil du fortelle litt om den? Det har vært mange år da. Nå har jeg holdt på i ti år. Jeg startet jo

med noe som heter Kunst FTV, hvor vi lagde kunstraves i Skippergata. Det var noe som heter Skippergata 22, et legendarisk sted i Oslo. Jeg er voksen oppi Oslo, jeg begynte å henge her da jeg var 16, på godt og vondt.

Vi begynte med kunst-FTV på Skippegata, jeg skulle lage kunst-raves. Det var gøy, også endret nok jeg meg litt som menneske, så jeg begynte å jobbe med det motsatte av å lage raves, og det var rusforebyggende tiltak gjennom da, for eksempel Morning Bit, som er et rusforebyggende

Mornbrave-konsept. Men så tog grunnen min meg til Brugata fordi jeg fikk en bygård av ton. Fikk og fikk, jeg fant den på film og klarte å overvise tonen og la meg leie den. Brugata 12.

Det var første store prosjektet mitt. Jeg prøvde å lage et rusfritt kulturhus i Brygata. Det gikk ikke. Jeg endte med å ta et motsatte. Men jeg tror jeg fikk påvirket veldig mange menneskeskjebner i en positiv retning uansett. Så bra. Og så etter det så er det sånn, har du hørt om synkronisitet?

Ja, at ting liksom faller på plass av seg selv? Ja, på en måte. Hvis man tenker over livet som en slags syklus, at du har mange veier du kan velge. Også handler synkronisiteten om å følge opp magefølelsen i forhold til den veien du skal velge. Så du vil få ting som åpenbarer seg foran deg. Nå husker jeg ikke hvem som skrev den boken, men jeg leste en bok om synkronisitet for ganske lenge siden.

Da var jeg sånn: "OK, greit. Dette høres ut som hvordan jeg vil leve livet mitt." Så jeg har egentlig bare fulgt de åpne dørene som jeg ser åpne seg for meg. Det er sånn som jeg har havnet der som jeg er nå. Så da er det veldig lang historie fra dette rusfri kulturhuset, så er det inn og ut av å jobbe med markedsføring,

jobbe med undervisning, forelesning, lage kunstkulturer og havne hit jeg er nå som er på en måte at jeg driver med mitt eget virke som er kunstvirke, men jeg prøver også på godt og vondt å bygge opp en slags form for en sånn konsernstruktur da som har da

kunst og brukte klær, som er det jeg bryr meg om. Jeg vil at folk skal kjøpe kunst fra kunstnere og ikke kjøpe nye klær, kjøpe brukte klær. Og så holder jeg foredrag om organisasjonsutvikling og om å gå fra visjon til virkelighet. Det å ta enden i det og sette den ut i det virkelige livet. Og så har vi Morning Beat og Morning Beat festivalen og Cosmic Care og alt som handler om

og tilby et alternativ, en rusfri arena der det er mye rus. Og det er på festivaler, og det er på EDM arrangementer, altså elektronisk dansemusikk, techno-trans, hardstyle, whatever. Og også

Nå har jeg lyst til å være med Morning Beat-konseptet på de festivalene der det er mye rus, men å ha på en måte at dette er her er det folk som ikke er ruset, her er det mennesker som du kan snakke med. Jeg har jo reist veldig, veldig mye og vært på veldig mye festivaler. En av de beste festivalene jeg har vært på er Boom i Portugal, jeg har vært et par ganger. Hvor de har Cosmic Care, hvor det er sånn at hvis du for eksempel har tatt for mye syre, så kan du gå og snakke med en

som kan hjelpe deg til å ikke ha en bad trip. Så bra? Ja, veldig viktig. Harm reduction, ikke sant? Foreningen for tryggere ruspolitikk gjør noe av det lignende nå i Norge. Men jeg har også lyst til å fortsette å videreutvikle de ideene. Være den personen som er rusfri i rusa settinger er ganske krevende, fordi du ser ganske mye grusomme ting. Men det høres ut som at du har...

Det er jo en sånn indre motivasjon og et sånt indre kompass du har fulgt for å på en måte finne ut av hva du skal gjøre og hvordan du skal gjøre det på en eller annen måte. Ja, det er det jo helt sikkert. Det handler jo om å være et godt menneske. Men

Det er også godhet kommer jo også fram på egoisme, så liksom, jeg mener det. Jo, jo, men det høres ut som at du har hatt, du har ikke hatt et mål om å tjene penger, liksom. Nei, men det har jeg ikke, fordi jeg er født i Norge, jeg har nok uansett hva som skjer med meg. Ikke sant? Jeg synes det er helt, ja, det jeg ikke forstår, jeg er veldig lykkelig, sånn, jeg er kjempelykkelig som menneske, jeg har vært det veldig lenge, fordi jeg har nok.

Så lenge jeg gir meg naturen og skriver noen kniv, en fiskesteng, så har jeg nok. Så du klarer deg på en måte? Ja, men i det øyeblikket jeg sluttet å kjøpe klær, så ble jeg så mye mer lykkelig. Fordi fast fashion gjør noe med hodet ditt. I det øyeblikket var jeg militant på det at jeg ikke skal kjøpe nye klær. Så fjernet jeg en av de der...

Jeg føler det er sånne samfunnstryggere som kommer fra, jeg vet mange på banen, kapitalisme da, eller markedskreftene, handelsstaten, som fører til at du har det kjipt med deg selv. Og en av de er sånn, du trenger nye klær, du trenger å følge motet, du trenger å følge rett samfunnsretninger, være trendy, eller bare det med sosial status gjennom klær. Ja.

Og i det øyeblikket fjernet den fra livet mitt. Og nå er vi på år 11. Fy faen, det funker som faen, altså. Ja.

Jeg har det så bra med meg selv. - Du har blitt litt kvitt av det materialistiske, destruktive i livet ditt? - Det er nettopp det. Jeg har vært militant bærekraftig. Jeg vil være den endringen jeg ønsker å se. Jeg er superopptatt av bærekraft, for jeg vil gjerne at vi skal etterlate en planet for fremtidige generasjoner som er koselig og fin å bo på. Og gjerne et utopi i stedet for et dystopi som er det sølv som er på vei inn i nå.

Og da må jeg jo leve sånn, så jeg lever jo ekstremt bærekraftig. Men det gir meg så jævlig mye lykke. Men gjenbruk er jo bra uansett. Det er som bruk og kast samfunn på en måte. Men så har det bare sånn stress fra livet liksom. Det er jo som en higet til en eller annen form for sosial status.

Jeg skjønner ikke at folk orker det. Vi som er på sosiale medier, det er en ting jeg tenker mye over. Jeg selger ikke sjela for å få 5000 kroner for å reklamere for en hårfjerningsmaskin. Det er det veldig mange mennesker som gjør. Jeg tror bare det er ikke noe vits å bli med på den type samfunnsutfordringer. Alle har jo nok ting i Norge. Jeg trenger...

Min hus er ikke koblet til strøm og vann en gang. Jeg trenger det ikke. Jeg kan gå og bade i en innsjø. - Så deilig? - Det er det! Jeg bor midt i byen her, og tenker bare å ha et mini-hus og være avkoblet av alt. - Du vet at hjerterytmen vår kobler seg på de bevegelser som er rundt oss. Om det er musikk, så kobler hjerterytmen seg på musikk. Det er forskningsmessig bevis.

Når vi ser på havet, kobler hjerterytmen vår seg på havet og drønningene, men også på innsjøet, altså rett og slett de bevegelsene som er rundt oss.

Når du er ute i naturen, vil hjertet ditt koble seg på naturlige rytmer. Det vet vi jo, at det å komme seg nærmere naturen er sunt for oss. Vi har gått over en sånn "The Matrix". Vi er bare på sosiale medier, vi er bare på at ting skal gå så fort hele tiden.

At vi lever så langt vekk fra naturen. Vi har gått av jorda oss ved å gå på gress. Men det er sånn... Uten å ha på sko, liksom. Jeg tror på det. Jeg hadde en venn, jeg må skjønne at det er art. Jeg har en reisende russisk venn. Han går konsekvent ikke uten sko. Så kommer han og besøker meg i Norge. Så prøver de å nekte han all gang på flyet, for han har ikke hatt på seg sko på bena. Åh!

Skal si at han er jo ikke en veldig sånn ren person. Nei, sånn skittende føtter liksom. Å, skittende føtter! Men poenget mitt er det at han klarte å overbevise flybesetningen om at det var religionen hans som går uten sko, så han fikk da lov til å bli med hele reisen. Så han reiste skoløst fra Vietnam til Norge, kommer i snøen og bare, jeg har forstått, det er det sykeste. Aldri sett noen gå av flytog uten sko før, men det gjorde han. Shit, ja.

Han følte at det var helt riktig. Da har han connectet han med Norge. Da er det på en måte litt sånn... Da har du bakkekontakt. Det er litt sånn hippie-shit, men det funker da. Jeg tror det...

Det var Harvard som gjorde et veldig studie på det med likefølelsen. De forsket på tre generasjoner med mennesker, rett og slett bestforeldre og barnebarn, for å se over 40 år. Dette har jeg hørt på This American Life. Hvis noen trenger et tips til noe å høre på, så er det en fantastisk... Vi kan legge inn en link. Det er så fucking bra. Men det de finner ut av det er

Det som gjør deg mest lykkelig er å ha et bittelite nettverk med mennesker som følger og heier på deg uansett hva du gjør. De som var mest lykkelige var de som ikke drev å higge til sosial status, eller var på sosiale medier, eller hadde et veldig behov for å

Jeg vet ikke hva jeg skal si, jeg står på debatten uten at det har noe å gjøre der. De som hadde det best var de som hadde bittesmå nettverk, små familienettverk, og på en måte så disse personene jevnlig. Jeg tror veldig på distrikts-Norge når det kommer til å se hvem som egentlig er lykkelig. Jeg tror det er mye hyggeligere å kjenne naboene sine og invitere på felles grillfest i hagen,

eller måtte løpe rundt og lete etter en invitasjon til en Askeis hagefest. Ja, ikke sant? Og det tror jeg på.

Det å ha gode relasjoner i livet sitt, det å kjenne seg connectet med andre mennesker fysisk, ikke via bare sosiale plattformer på nett, på en måte. Det er jo det som faktisk gjør at du har det bra, tenker jeg, på mange måter. At vi har det ikke godt hvis du bare ligger og scroller på mobilen din hver kveld og ikke er med gode folk.

Ja, det er veldig sant. Og så erstatter det en eller annen form for sosialt behov også, i stedet for at du sitter og kjeder deg og tar kontakt med vennene dine og finner på noe som helst ikke er rusbasert, for det er også noe som er viktig. Men det er også litt vanskelig, jeg er jo single selv, og

Jeg er jo med familien min, men veldig ofte er det ikke det. De bor på hver side av byen og reiser ut etter jobb. Det er ikke så ofte jeg gjør det. Jeg burde sikkert gjøre det mer. Men når jeg da er sosial, så er det veldig ofte sånn at vi skal gå ut og ta et glass vin, skal vi ta en øl, skal vi grille i parken, skal vi ...

Det er veldig mye sosiale ting hvor det er forventninger om at det skal være noe alkohol der da, når du er single og bor midt i byen. Det er jo ikke bare sånn single, men jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. For jeg er også på sånn, du kommer i et etableringsfasen i livet. Jeg er 34, jeg er ikke helt klart for å få barna nå, jeg har lyst på det senere i livet. Men...

Alle venninne mine er i parform. For meg er det som ikke drikker, og det gjør jeg ikke konsekvent fordi jeg liker det ikke lenger. Nå har jeg ikke drukket i snart fire år. Man liker det, men slutter jo. Det er jo ikke noe gøy å ta. Jeg føler meg ganske skittig etter et glass champagne. Jeg må ha en til.

fordi da går jeg normalt, fordi det er sånn, fordi det er jo oppenbolig, det er jo ikke bra for kroppen. Det er jo ikke sunt. Og så er det jo sånn at hver gang det er en fucking sosial setting,

så er det øl. Det er øl på stranda, det er øl på bowling, det er øl om vi skal spille kubi på parken, det er øl om vi skal på skitur, altså hyttetur, uansett hva slags samfunnssettinger som jeg skal være i, så skal det være alkohol. Og jeg blir så jævlig lei av å være hun som er rar, bare fordi hun ikke har lyst til å drikke. Altså jeg blir litt sånn der, må jeg få med noen kristne venner, eller muslimsker for den saks skyld.

Fordi det eneste aspektet i det norske samfunnet hvor folk ikke drikker er tydeligvis religiøse eller avholdsbevegelser. Og for meg som er sånn av og til, som også er en veldig fin tjeneste som finnes av og til. Ja, jeg har hørt om det.

så synes jeg det er veldig få steder hvor jeg kan være. Jeg prøver hele tiden å få venninne mine til å bli med på å gjøre aktiviteter uten at vi ruser oss på alkohol, men det er så indoktrinert at det er jævlig vanskelig. - Ja, for det er en stor del av samfunnet vårt. - Det norske samfunnet.

Fra vikingetiden har vi bare, når vi har det koselig og har det gøy, så skal det være noe alkoholinvolvert på et eller annet vis. Jeg synes det er absurd, for jeg skjønner ikke helt den der dummere moralen som er i samfunnet. Det er ulovlig å drikke på offentlig sted, men det ser vi bort fra den roven. Den håndhever vi ikke i det hele tatt. Folk skal få kose seg. Folk skal få kose seg.

Fordi staten er den største pusheren når det kommer til alkohol. Det er et statlig monopol. Vinmonopolet er jo et monopol på alkohol.

Som er helt hysterisk morsomt. Men også det at vi på en måte har inndrøkt denne tattferden på en måte. At du bare skjønner at da skal det også være vin i sosiale settinger. Det er sånn at hvis vi snakker om for eksempel en barnedopp. Hva faen har alkohol å gjøre i en barnedopp egentlig? Ingenting, eller? Nei, du trenger jo ikke ha alkohol der for å feire at et barn er født. Nei, det er nettopp det.

Men likevel er det helt akseptert. Det er noe med måten vi ser på ulike rusmidler på, at noen rusmidler er sosialt akseptert, mens andre rusmidler, da skal man gå med pekefingeren og ha moralisme på et eller annet vis, som kanskje ikke er så sunt, fordi det skaper et stort stigma for de som faktisk

er avhengig av det eller ønsker å bruke det i stedet da, på et eller annet vis. Ja, det er veldig sant. Altså jeg sier som Bill Hicks, jeg skulle ønske at bare cannabis var lovlig. Det hadde vært veldig greit. Jeg skulle ønske Bill Hicks levde den dagen i dag, så han kunne se at cannabis ble lovlig i USA. Jeg skulle ønske det, at han kunne se det, for han har en utrolig god sted. Bill Hicks er en sånn stand-up-komiker som dessverre er død. En av mine store forbilder, naturlig nok. Kritisk tankegang.

Han snakker om det at det hadde vært så gøy å bare se hva som hadde skjedd hvis alle røyket cannabis. Du hadde bare hatt damer i trukset. Det er noe med det. Du blir jo ikke aggressiv når du røyker cannabis. Du blir jo mye mer rolig. Men det som kan være et problem er hvis det er mye THC i det. Da er det mer de aktive stoffene og du kan fort hamne inn i psykose. Du kan høre på alkohol også. Det er like stor granskjennighet. Absolutt.

Men det jeg tenker på er at hvis cannabis hadde blitt

legalisert da, så hadde det jo også blitt regulert, og så kunne man jo sett på mengden CBD og THC i produkten. Forskjellige strains som har forskjellige virkestoffer i seg. Og det ser vi jo i Kanada. Det er et fantastisk eksempel på hvor positivt det er å innføre

cannabis lovlig og regulert i et samfunn. Fordi da kan du faktisk gå på pole da. Det kan være 20 årsgrense, så får du regulert det sånn at ikke ungdommene får tak i det like lett. Da får du kanskje bukt med det illegale markedet fordi du får kvalitetsvarer da på pole hvor de som jobber der har litt peiling og kan hjelpe deg litt med hva slags type strains som er bra for deg på en eller annen måte eller som du kan kose deg med på et eller annet vis. Også fra et samfunnsperspektiv

og næringslivet, hvorfor i all verdens land og rike har vi ikke både monopolisert cannabis i Norge, det er for det første så tar du, du kan skape så mye rikdom inn i et samfunn hvis staten tar over det og tar monopol på det. Altså jeg vet ikke hvor mye vin, til eksempel da,

Jeg er politiker, jeg har kastet meg inn i politikken, så jeg er første kandidat for partisentrum i Nordre Pollo og i Akershus. Fordi jeg prøver å endre samfunnet fra innsiden, det kan jo stå på utsiden, så nå må jeg inn i politikken. Og så hadde vi et spørsmål: Hvordan kan vi få til gratis kollektivtransport? For meg er det veldig enkelt. Ruter sitt reklamebyrå, altså reklameselskapet til Ruter,

De omsatte får 300 millioner kroner i 2021. 300 millioner kroner i reklameinntekter. Gjør det landstekkende med at busser skal være et form for mediehus, så har du gratis kollektivtransport. Sånn er det bare. For meg er det sånn, jeg vet ikke hvor stort...

cannabismarkedet kan være, men det er snakk om milliarder av kroner som du kan få inn i statskassa på å regulere det markedet. Og det perspektivet er det jeg ikke forstår. Fordi her er det allerede i samfunnet folk kommer til å røyke cannabis. Folk røyker mer og mer cannabis. Få det inn

regulert av staten og skape inntekter som vi kan putte inn i sykehjem, barnehager, vanskeligstilte familier. Kanskje vi kan løse det som er en fattigdomskrise som vi er i nå. Kanskje vi kan få bukt på en eller annen form for samfunnsproblematikk ved å ta en annen samfunnsproblematikk og regulere den og gjøre den lovlig. Og det som er gøy med sånn, jeg...

Jeg har ikke vært så veldig tydelig på dette tidligere, men jeg er for at vi skal legalisere cannabis i Norge på grunn av et samfunnsperspektiv, men også på grunn av at jeg bodde i Kanada. Jeg bodde der når det var ulovlig, jeg bodde der når det er lovlig, det er dag og natt.

Og det er helt fantastisk. Altså i stedet for at du går inn i et sånt der dispensary som ikke er et dispensary, hvor du får liksom signere på et sånt kort som er sånn medisinskortet ditt, og det sitter en eller annen fyr med en kniv i hjørnet, og det er liksom gangstersitt som faen, og krokkena har sånne store type Norges glass, hvor en fyr bare graver oppi med nev og veier opp noen greier til deg, og du får vite at de selger også andre ting der, ikke sant? Fordi det er ikke regulert, det er ingen som går inn og sjekker det.

Jeg bodde på East Hastings Street for de som vet hvor det betyr. Så dro jeg tilbake ti år etterpå. Og da er det jo ikke sant, det er dispensaries overalt hvor du har en meny som presenteres. Du får vite om de forskjellige virkestoffene, hvor psykoaktive for eksempel rysmidler kan være eller ikke. Det var det begrepet jeg prøvde å finne i sted. Ja, psykoaktive stoffer.

Du kan regulere deg selv, de kan regulere deg. Du kan også komme og få kunnskap til hvordan du skal bruke rusmidlet. I tillegg til det slipper du å befatte deg med kriminalitet. I det øyeblikket ting er kriminelle og drifts av kriminelle nettverk, så er terskelen for å komme videre så veldig høy.

Det å kunne regulere det tror jeg... Jeg vet ikke, for jeg er ikke en fagperson som sitter på masse statistikk og skulle kanskje gjort det når jeg forberedte meg for å snakke om det her. Men jeg tror at

Når politiet fikk mindre tvangsmidler til å bruke tiden sin på å løpe etter rusavhengige mennesker og rannsake folk på åpen gata, fikk de muligheten til å avdekke store importpartier av rusmidler. De fikk frigjort ressursene sine til andre ting. Til ting som kanskje betyr mer for samfunnet vårt. Ta kriminelle nettverk. Ikke sant?

Jeg har ikke sett på de nyeste avtalene nå, men siste jeg sjekket når det kom til Kanada, som egentlig er det eneste landet vi kan sammenligne oss ordentlig med, for i USA er det jo ikke regulert på samme måte. Det er jo ikke nødvendigvis bra. Men i Kanada gikk bruken ned blant unge personer, altså de under 18 år, men den gikk opp blant eldre kvinner. Ja, ja.

Jeg tipper at medisinbruken går ned også på opiater. Det er kanskje eldre damer med rheumatiske plager, eller smerteproblematikk, som kanskje har bedre av å gå på cannabis enn å gå på opiater, som egentlig er det andre alternativet. Oxycontin, oxynorm, rødvin og sobril. Ja, for rødvin og sobril blir det sånn zombie-dame som går rundt. Det er bedre å røyke seg en liten joint.

på kvelden, så kan du se på Desperate Housewives og bestille deg noen pizza med god samvittighet. Det kan faktisk hende at det er bedre, men så er det jo noe med den legemiddelindustrien, hvordan den også kanskje påvirker litt her. Vi ser jo hva som skjer i USA når det kommer til opp i altbruken, og det er jo i hvert fall ikke bra. Da tenker jeg det er bedre med cannabis, altså.

Jeg synes folk er så innmari indoktrinert i tankegangen sin og mangler kritisk tankegang. Akkurat nå så har vi en legemiddelindustri som gjør det motsatt av det den burde gjøre. Legemiddelindustrien burde jo være forebyggende. Ikke å fikse problemer som allerede er der, men det virker jo. Det er jo et marked det også. Du tjener jo ikke penger på at folk ikke blir syke. Nei, det er det du ikke gjør. De som går ut og sier at du kan styrke immunforsvaret ditt med mer D-vitamin og sink og sånn, de blir jo sett på som skamløse opportunister av

norske journalister, ikke sant? Det var morsomt at folkopplysningen hadde en god runde med det med vitaminer og sånn. Det er ikke så mye grunnlegg i det, men det som jeg synes er gøy er jo, du har jo hørt om den løvetannen

greiene med Monsanto. Så løvetan er jo ikke et ugress, på samme måte brønneslikk er det. Det kan spises, det er fullt av næringsstoffer, det er forebyggende for særlig hjerte- og karsykdommer. Vi lever jo nå i et samfunn som er på vei til å bli ganske overvektig. 40% av norske befolkningen er vel overvektig nå? Ja, det kan godt være. Ja, det er ganske høyt. Norge er en av de mest overvektige landene sammenlignet med USA. Vi skal ikke drive oss og se på USA og peke fingre, fordi vi er på vei. Vi er på vei også.

Og en ting som er gøy, det er jo kostholdet vårt. Det er jo sånn at du kan bare gå ut døra di, så er det masse ting du kan spise, men det er ingen som har peiling på flora lenger. - Men det er sånn man skulle lært på skolen? - Man skulle lært det på skolen, men vi er jo opptatt av å indoktrinere folk til å være klare for arbeidslivet, det er derpå skolesystemet er satt og sånn så der.

Hvorfor skal vi drive og ringe folk inn og ut med bjelle? Derfor at du skal være klar for kontorjobben din senere i livet. Bare oppdra noen sauer som bare gjør som de får det å skje. Ja, men det er oppgrad det der. Det er derfor de lagde skolesystemet også, for å gi opplysningstiden.

Men det som er med løvetann, er at løvetann, jeg tror det er lei, er en superfood. Du kan spise hele løvetannen, både blomsten, stilken, røtten og bladene. Den forebygger hjertekarsykdommer, sånne ting som du får av dårlig kosthold, for eksempel.

Og Monsanto, som er et firma som gjør veldig mange spennende og ikke så veldig hyggelige ting, de har jo en hjerte- og karsykdom-medisin. Så det de gjorde var at de innførte et sprøytemiddel som skulle fjerne løvetan, og gjorde det i en markedskampanje som handlet om at... De skulle fjerne ugress, liksom? Fjerne ugress. Løvetan er ikke ugress.

Løvetann er noe som mennesker bare burde gå og plukke. Da blir det borte uansett og grave opp røftene til det. Og i møte med, nå er ikke jeg sånn som sitter og sier at jeg er alternativ, men jeg er ikke det, men vi møter med kunnskap rundt egenflora og naturmedisin, så innser man jo at apoteket er utenfor døren din. Tror det eller nei, og hvis du trenger en grønn salat, så trenger du ikke gå og bruke penger hos Norgesgruppen. Men det er kunnskap som er helt borte nå.

Ja, og det er jo antageligvis fordi det er jo ikke noe penger å tjene på at folk lærer seg hva som er sunt ute i naturen. Man forsker jo ikke nødvendigvis så mye på løvetann da, i og med at det er jo ikke noen som skal selge løvetann.

- Det er jo veldig sant. - Smaker det godt da? - Det er morsomt med smak, for du lærer deg å like alt mulig rart, så lenge du spiser det en lang nok periode. Jeg lever ikke i prinsippet som heter "jeg liker ikke", men kanskje jeg foretrekker. - Ja, ikke sant? - Det er helt greit, men det med bittre løvetannblader, du lærer deg å like det altså. Det er det samme som rucola egentlig, det var ikke noe godt første gang jeg spiste det, eller nå spiser jeg det til alt. - Rucola er jo kjempegodt. Men det er jo litt det,

Nå spiser vi veldig mye ultraprosessert skitt som bare inneholder masse sukker og salt og herdede oljer. Jeg gjør ikke det. Nei, det er det. Jeg prøver jo også å spise mindre ultraprosessert av å lage et ordentlig mat fra bånd som jeg vet hva ingrediensene... Når du leser på lista så vet du hva...

da maten inneholder det på en måte. Jeg sitter og ler ofte, men det er ikke fordi jeg føler meg som et bedre menneske, men det er fordi jeg har gått så veldig mange runder med meg selv i forhold til hvem jeg har blitt, i forhold til hvem jeg var. Jeg leser veldig mye, det er der jeg finner kunnskapen min, den er i bøker, ikke så mye på Wikipedia. Men jeg leser bøker, og jeg leste en bok som heter Sannheten på bordet, som er et sammendrag av

igjen forskning da, hva er det du egentlig skal spise, ikke sant? Hva er egentlig sannheten? Og det som trender på sosiale medier nå er å eat whole foods, altså en hel grønnsak, fordi vi er så vant til at vi kjøper ting som er ferdig opp, halvfabrikata da, og ferdig oppkuttet. Så jeg har jo levd slavisk i forhold til kosttolen mitt nå, snart 5-6 år.

Jeg startet jo som vegetarianer og veganer, bærekraftshensyn. Så leser jeg en bok, og så leser jeg litt mer, og så innser jeg at det er kortreist, økologisk selvfølgelig som er best, uten sprøytemidler, men det er også kjøtt som har definert sitt eget kost. Så jeg spiser regn og elg og sånne type ting. Jeg har blitt helt vildkjøtt og jegerentusiast og har lyst til å ta jegeprøven. Og jeg har lyst til å snakke om regnstyr, fordi jeg har nå en egen selvprøve

selvproklamert konspirasjonsteori som handler om at regnstyrkjøtt er det beste du kan spise i Norge. Når jeg spiser regn, jeg føler meg som en super kvinne. Jeg har ikke vært forkjølet i fire år liksom. Altså sånn jeg får ikke sånn der

Og jeg er ikke god på å vaske meg på hendene heller, så bakterier er positivt. Men etter at jeg har byttet til norsk, det heter vel paleo-aktig, men det er sånn norsk urkost. Jeg spiser veldig mye norsk hvit fisk. Og mye regn og elg. Jeg føler meg så sinnssykt bra. Det kan jeg forstå. For jeg tenker at disse dyrene har gått og kost seg og spist det som er i naturen.

hele livet frem til de blir skutt da. Jeg synes det er helt sinnssykt at vi som er i Norge ikke spiser mer regn. Hvorfor er ikke det hovedkjøttkilden vår? Det er jo de vi, sorry, unnskyld regnen, men det er jo dere vi må spise. Jo, men jeg tenker kanskje jeg skal gå og lage meg noe

- Det er jo så godt også, og så er det lettere å steke enn en konversiell biff. Det er så mykt og mørkt det kjøttet at du trenger bare å sear det på 1-1,5 minutter på hver side, og så bruke noen minutter på å få det gjennomvarmt. Jeg er blitt sånn "reinstyr kjøtt for kjempere", det er det jeg skal lage en TikTok video på. - Ja, gjør det! Jeg lager TikTok video på det.

Jeg tror du har veldig rett i det å komme nærmere naturen, spise renere, ikke bare være på sosiale medier, ikke være så opptatt av å ha merkeklær og det materialistiske.

det materialistiske samfunnet vi lever i. -Du vet at det er ikke noe lomme på lekskjorta? -Nei, det er noe med det. Men det er et veldig godt poeng. Hva er det du angrer mest på når du ligger på dødsleie? At vi burde leve mer etter det. Og se litt sånn: Hva er det jeg kommer til å angre på når jeg har min siste dag? -Jeg tror ikke Anubis står der og venter på at du skal ta med deg alle de der merkeklærne dine, all chanel-veskene dine i båten på vei over til underriket.

Men altså selvfølgelig...

Jeg ønsker at mennesker hadde mer kritisk tankegange for hvorfor jeg tar de valgene jeg gjør. Hvorfor velger jeg å oppsøke lykke på denne måten? Er det noe annet jeg kan gjøre? Er det sånn at jeg nå har sett en reklameplakat på 31-bussen, og det er derfor jeg velger å kjøpe flytende margarin? Mest sannsynlig. Det å være litt bevisst, hvorfor man tar de valgene man tar, og kanskje kjenne litt etter. For det har jeg...

I det siste har jeg blitt mye mer bevisst på det, og kjenner litt etter hva det er innsiden min sier. Hvordan er magefølelsen min knyttet til disse tingene? For det er så mange ting hvor jeg har stusset litt, som bare sier at dette ikke gir mening. Og så er det litt sånn at det at alle mener det, betyr det at det er det som er riktig? Eller kan det være det?

at det er noe annet som er mer riktig for meg på et eller annet vis. Det er jo naturlig å gå inn i flokkmentalitet. Vi er jo sånn som mennesker, vi er jo egentlig skrudd sammen til å bo i sånne bittesmå samfunn, hvor man har en flokkmentalitet. Det er superpositivt, fordi plutselig må man pakke dritten sin og dra, fordi det er et eller annet som tror. Ja, vi trenger jo andre mennesker, ikke sant? Men så er det jo litt, hva er det som connector oss da? På et eller annet vis er det det at vi tenker helt likt alle sammen hele tiden og er helt enige om alt.

Eller handler det om andre ting på en eller annen måte? Jeg lurer på hvorfor folk higer så mye etter et homogent samfunn. Hva er grunnen til det? Jeg synes det er veldig rart å være litt annerledes på sosiale medier innimellom. Fordi jeg opplever jo veldig, i starten var det veldig mye hat på TikTok. Og så går det over fordi du blokkerer alle de type 12-åringene som sitter på Fortnite og tenker at de skal ta en dame på 34. Men, som er god humor i seg selv.

Men det jeg merker på sosiale medier er at det påvirker den homogene tankegangen. Det synes jeg er veldig skadelig, for selvfølgelig skal vi ikke leve i et samfunn hvor alle er like. Det blir litt sånn som at du skal... Jeg har vært i Marokko, og...

Jeg ser formen av det, at alle skal gå rundt i jellaba og se helt like ut. Jellaba er sånn langkutte-aktig, veldig kule drakter. Og så blir jeg litt sånn, hvorfor skal man ønske det? Hvorfor skal man ønske at alle ser helt like ut? For meg er det den ytterste konsekvensen, at du får et skoleuniform samfunn, hvor alle ser helt like ut, og du ikke har...

mennesker som utfordrer ditt eget verdensbilde. Og jeg forstår ikke hvorfor folk ikke ønsker det. Jeg bytter mening ganske ofte, så jeg var for monarki liksom. Det er jeg ikke noe lenger. - Du endret mange meninger når jeg på en måte har reflektert litt mer over det da. - Men det får du ikke med algoritmene nå. Med algoritmene så får du bare en sånn meningsbank som er den samme som din egen.

og så blir du mer og mer og mer og mer åbevisst om at alle mener det samme som deg, og med en gang du ser noe som er annerledes, så har du liksom disse mystiske ryggene, ikke sant? Men det er jo egentlig bare algoritmebasert og digitalt skapt da. Ja, men jeg merker jo det at, for jeg har jo blitt mye mer nysgjerrig på

Hvorfor andre har så andre meninger enn meg, eller har hatt. Å være litt mer nysgjerrig på hva det er som gjør at de mener sånn og de mener sånn. Når det kommer til mine algoritmer, så får jeg veldig mye forskjellig. Så det har jo noe med hva du også interagerer med. Hva du på en måte...

retter deg mot, eller hva du er nysgjerrig på. Jeg går jo terapi, og det lærer jeg ganske mye, men jeg lærte jo et nytt som heter kongruens. Kongruens? Kongruens, takk. Som er den oversteppelsen mellom ting man sier og ting man gjør. Og jeg har jo veldig lite av det egentlig, innser jeg. Ikke i mitt eget liv, men i mitt eget følelsesaspekt. Ja, det går fint. Takk.

går ikke fint. Nei, akkurat. Og jeg lurer på om det er litt sånn med mennesker, ikke sant, bevissthet og handling da, at det er veldig lite konkurrens igjen i samfunnet da, at folk egentlig går og er litt sånn, man er ikke helt bevisst på tankene sine. Nei.

Hvorfor gjør jeg det jeg gjør egentlig? Hvorfor får jeg opp disse videoene egentlig? Hvordan er det egentlig sinstilspannende menn er da? Jeg er jo sånn med musikk. Så jeg hører på musikken som er sinstilspannende menn. Det er gjerne da jeg vet at jeg kanskje er på vei inn i en hypoman episode for en spill som heter Pretty Manic.

Når jeg føler meg kalde mot den. Ikke sant? Da merker du det. Fingeren går i et høyt tempo. Så tenk på det liksom. Jeg er litt lurt på om det er noe der da. Men så tror jeg også da at det som kan skje er at du kanskje er på et ståsted, men algoritmen fører deg til et annet da. Et sted du kanskje ikke egentlig helt vil være. Ja.

- Og det å ta bevisstheten i forhold til den, sånn at du ikke er liksom, jeg har oppsøkt dette type innholdet, men heller det innholdet oppsøker deg, og så stoppe den før du da havner i et sånt, jeg vet ikke, veldig sånn ytre politisk hull, eller liksom sånn der insel-suppe som man kan sitte i plutselig, hvor alle er kvinnehatere, vet da faen. - Ikke sant? Ja, for hvorfor kommer dette contentet opp?

på min TikTok på en måte, det kan man jo begynne å spørre seg noen ganger da, ikke sant? Hva er det som skjer? Hva er det som driver meg inn i dette på et eller annet vis? Jeg kan bli litt sånn missunnelig, fordi jeg...

jeg prøver å være kunnskapshigene som gjør at jeg er veldig sliten ofte og da har jeg bare lyst til å se på noen såpegreier som Below the Deck eller More than Family. Ja, man trenger jo det da. Ja, for å koble av. Helt riktig. Men da er det jo sånn at på TikTok-en min nå så er det veldig mye sånne der såpegreier. Og så sitter jeg med veninner og så får de sånn kunnskapsbaserte innhold av veldig spennende mennesker som sitter og mener et eller annet. Og da kan jeg kjenne på en misunnelse for da er jeg sånn åh, skal ønske jeg min forbypes for å være sånn.

Ja, ikke sant? Det er mye mer intellektuell for you page enn min for you page, der er det såpehelvete skritt, liksom, som er bare drama, ikke sant? Så det har jeg kjent på litt i det siste. Jeg har vært sånn, ja, må jeg få en representabel for you page i tilfelle noen skal se på TikTok-en min? Er det en merkelig følelse å sitte igjennom? Jo, men for you page, hva er det for noe? Jeg har ikke...

Den for you-pagen når du scroller. Når det kommer opp. Nå er jeg med. Samme som feeden din på Instagram. Jeg er jo ikke så inn i det. Jeg har ikke hatt TikTok så lenge. Jeg har hatt det siden pandemien. Jeg har hatt det i tre år nå. Jeg skulle ha hatt det et

- Du opprettet det for du hadde et selvutviklingsprosjekt? - Det er morsomt at folk tenker det, det er egentlig ikke et hevnprosjekt. - Ja, det hører jeg. - Jeg jobbet for en arbeidsgiver som jeg fikk en jobb, og så endte det med at jeg ble sosial-medieansvarlig der.

Jeg sliter med å jobbe med markedsføring. Det er virket mitt. Jeg hater markedsføring. "People in marketing, shoot yourself" er et hyggesittat og jeg kjenner på det veldig ofte. Jeg synes ikke det er kult å påvirke mennesker til å ta dårlige valg. Det var det jeg slet meg på den arbeidsplassen, at det var 100% å påvirke mennesker til å ta dårlige valg for dem.

- Akkurat. - Jeg hadde ikke smarttelefon. Jeg hadde aldri vært på sosiale medier. Facebooken min har vært sånn at folk tenker at jeg er en indieartist, for det er så jævlig weird. Og så var jeg sånn: "Jeg trenger bare utløp på følelsen min." Jeg startet en Instagram hvor jeg forteller om det, at jeg er blitt helt rusfri og er litt sånn "jeg er en lampe". Lagde litt kunstuttrykk og sånn. Og så...

Og det jeg ikke følger, det er 500 personer som følger den fuckingskontoen på Instagram. Så opplever jeg plutselig at jeg blir innkalt til et samtale med arbeidsgiver på et advokatkontor.

Og jeg er i fagforbundet, så jeg lukter lugnt av lang vei på at dette her er et eller annet smekk på lanken samtale som jeg skal inn på. Plutselig er arbeidsgiver ikke så veldig glad i meg. Jeg klikket jo fordi vi måtte jobbe 1. mai for eksempel. Det er jo ikke greit. Det er internasjonalt arbeid. Det er jo ikke greit. Nei, det er helt rett. Og så skulle vi lage festival. Fuck off. Så jeg lukter lugnt av lang vei, så jeg tar med meg en representant for fagforbundet.

Da har de printet ut, denne bittelille 500 personer følger Instagram-kontoen min, hvor jeg blant annet tar en sånn, jeg er en lampe, fordi jeg føler meg som en statist i rom, snakker om psykisk helse, jeg vet det, fader. Dimensjonene av reaksjonen på et sosialt medieinnlegg var ganske store. Hvor en advokat sitter og snur etter et innlegg og sier at dette skader arbeidsplassen.

Det er så tullete som du får det. - Du har jo ytringsfrihet uansett. - Det er ingen som bryr seg om jeg er en lampe på Instagram for en millionbedrift som har 14 000 mennesker som besøker eventene sine. - Det er nesten ingen som ser det for det første, for det andre er det kunst. - Ja, det er kunst og det er ingen som ser det. Det handler egentlig bare om at de ikke har lyst til å ha meg som ansatt, så nå velger vi å bruke Instagram-kontoen der for å få det. - En unnskyldning liksom.

Men da ble jeg, altså sånn, jeg driver seg hevn på en veldig stor grad, og ble så sinnet at jeg bare sånn, greit, selgeksponering på sosiale medier. Ja, da skal du bare gå full om da. Ja, jeg gikk full om. Jeg var sånn, ok, greit.

Skal du se hva jeg virkelig kan poste? Endte du med at det var ikke noen sak som ble opprettet der, fordi du kan ikke akkurat gi folk oppsigelser og at de later som det er en lampe på sosiale medier, eller forklarer at de synes at det er dritt på jobb uten at det sier hvor arbeidsplassen er. Du kan også si at du har det dritt på jobb. Og så blir det masse frem og tilbake, så jeg bare begynte full on hardcore selvutleveringsprosjekt på Instagram. Og så kom det en pandemi da.

midt oppi det her, og da er det jo sånn at alle ble klar over at TikTok fantes. Så da var jeg sånn greit, jeg får bare ta det selvutseleveringsprosjektet videre over på TikTok da. Men jeg har alltid, det handler det med min sosiale medietilværelse, handler om to ting. For det første så skal jeg ikke planlegge innhold.

Fordi det gjør jeg jobben min. Jeg er jo markedsfører, så dette er et fristed. Så jeg legger ut det jeg føler i øyeblikket der og da. Jeg har ikke noen publiseringsplaner eller planlagt noen ting, så det er veldig ekte. Det er på en måte det jeg føler for. Og det tror jeg folk ser. Å være seg selv på sosiale medier. Jeg har ikke noe andre. Jeg er jo en. Men det andre er at jeg skal ikke reklamere for noe. Jeg skal ikke. Jeg...

skal det ikke påvirke noen til å kjøpe dritt de ikke trenger. Så det er det prosjektet er. Det er et selvutleveringsprosjekt basert på dagsform.

Jo, jo, men det er jo litt sånn, da blir det mer ekte da. Og jeg tror folk også, kanskje det er derfor du har fått en god del følgere da, at folk liker det. Folk ser det og ser at dette er noe genuint, det er noe ekte. Det er noe som kanskje også treffer en del folk. Ja.

I hvert fall så opplevde jeg det at, oi, shit, dette her er jo fornuftig, og denne dama her har noen egen erfaringer som gjør at hun vet også hva hun snakker om. Og det at du samtidig da bare, man kan på en måte se at du er ikke opptatt av å selge noe, eller å få masse penger, eller disse tingene, ikke sant? Og det gjør jo at man

man blir nysgjerrig og interessert på et vis. - Det er jo hyggelig at berømmelser er ganske skadelig. Vi lever i et samfunn hvor vi hele tiden skal idolisere hverandre og sammenligne oss med hverandre. Jeg skjønner ikke poenget med det. Men det er hyggelig at du sier det.

Til tider er det litt sånn at det er 50 fucking tusen mennesker som følger meg på det jeg gjør. Det er ganske overveldende og skremmende. Jeg er fra Hamar, der bor det 20 000.

Ja, det er det. Men kan du sikkert bli litt sånn flau eller skamle deg litt over noen av innleggene etter? Jeg prøver ikke å se på ting som jeg kan ikke. Ja, absolutt. Jeg løper ut i øyeblikket og er psykisk syk. Hvem vet hva som har blitt formidlet der og da. Jeg har jo mye følelser og blir veldig opptatt av ting.

Og noen ganger så er jeg jo i en oppstemt periode hvor jeg er veldig, veldig opptatt av en ting og legger ut en video. Men jeg tenker at så lenge det er ekte så får det bare eksistere på internett liksom. Det er hvertfall et annet perspektiv da. Ja, det er jo det.

det er måten du er på. Det er jo ikke sånn at alle sammen skal utlevere seg på den måten du gjør, ikke sant? Men samtidig så treffer det jo helt sikkert en del folk som kanskje har opp- og nedperiode på samme måte som deg da, og som kan kjenne seg litt igjen. Ja, altså er det kanskje fint også å se kvinner som har meninger om politiske ting, som det, jeg vet ikke om du får den samme responsen, ja, men jeg får mye hat da, eller jeg føler jeg får mye mer positivt igjen enn jeg får negative ting når jeg uttaler meg om ting som kanskje er litt kontroversielle.

-Hatet gir seg etter hvert. Det er det som er gøy. -Jeg har blokkert én person. Ellers har jeg latt dem få lov til å kommentere negative ting, og så har jeg prøvd å svare tilbake saklig. -Det er morsomt med å være kvinne og uttale seg kontroversielt på TikTok. Du har jo menn som uttaler seg kontroversielt, og de får masse plass i manasjen.

Det er menn som deler barneporno på Snapchat og får lov til å sitte bestesendetid på NRK eller bli intervjuet fordi de mener at damer ikke kan gå alene ut på byen. Mens når du er kvinne og deler kontroversielt innhold, så har du plutselig en helt annen manasje som du må inn i. Det er mye trengere nåløye. Og i tillegg til det opplever man mye mer hets og hat. Og sånn er det bare.

Vil vi endre det i samfunnet? Ja, absolutt. Men jeg synes det er så viktig at de kvinnene som deler kontroversielle meninger ikke gjør det på bakgrunnen av at man ønsker en oppmerksomhet for å da selge et produkt i etterkant. Er det noe med det da?

er det veldig mye av, og det synes jeg er veldig skremmende. Ikke ta på deg en mening og så selge en Hyundai-telefon i neste innlegg. Ikke fortell at du er veldig opptatt av brukte klær, og så jobber du med en fast fashion firma.

- Det funker jo ikke. - Da blir du inkongruent. Ja, nettopp. Men sånn er jo gjerne kvinnelige influensere, fordi beskjeftigelsen deres er ikke at du har nødvendigvis ditt eget firma, men det er at du lever på reklameinntektene på plattformen din. Det er litt negativt her også. Jeg startet ikke den podcasten for å tjene penger. Jeg tviler på at det er noe mye å tjene på det. Men det er jo litt sånn, hvis man skulle ha blitt, hva skal jeg si,

sponset av noen, så må man tenke seg veldig nøye om hva er det jeg faktisk promoterer ved å bli sponset av akkurat dette. Jeg mener jo da.

Absolutt, du har jo et ansvar der og på et eller annet nivå at skal folk tro på det du sier så må du da vel være såpass genuin at du ikke... Dette er en kontroversiell mening, men jeg mener at du som influencer har et samfunnsansvar og den er det ikke veldig mange. Hvis du lever som influencer, fordi influencer det er et yrke. Det er ikke sånn at alle som er på sosiale medier er influencer. Jeg er ikke influencer.

Fordi jeg lever ikke av selgedritt, jeg lever ikke av å influense folk i en retning. Nei, du lever ikke av å påvirke, for det er jo det influens betyr. Nå skal jeg påvirke deg til å kjøpe et produkt. Det er det det kommer fra. Så hvis du prøver å påvirke folk til å kjøpe et produkt, så er du en influenser. Men da har du også et samfunnsansvar.

Fordi er dette produktet godt for menneskeheten, eller de du pusher deg på? Er det sånn at du trenger å overbevise folk om å kjøpe akkurat dette sminkemerket? Er det et bærekraftig sminkemerke? Driver de med forferdelig dyre forsøk som de fleste sminkemerker gjør? Det er folk ikke klar over, for det skjules for allmennheten. Grunnen til at du kjøper vegansk sminke, det er ikke fordi det er dyr i det, det er fordi det ikke er testet på dyr. Det er det vegansk betyr, at man ikke har brukt dyr til å teste sminke.

Det er helt vanlig. All sminke blir testet på dyr. Det er grusomt. Det er de kaninene som sitter i små byer og har sånne byller som blør ut av øynene og sånn. Det er det sminken din gjør. Bare så det sagt, hvis du ikke kjøper ganske mye, sånn er det. Når du går på Hensum Averitt så kjøper du den dritsminken der. Og jeg vet hvorfor man gjør det. Fordi man ikke har råd. Fordi man ikke har råd til gode bærekraftige produkter fordi vi ikke har laget et samfunn som er...

Sånn, men da støtter du faktisk tortur av dyr. Indirekte. Det vet du ikke, men du gjør det liksom.

Og så skal du sitte som influencer og så skal du reklamere for produkter som egentlig er et dyrtorturprodukt. Ja, ikke sant? Ja, men det er jo så bra at du gjør folk oppmerksom på det, for det er jo ikke sånn som jeg går rundt og reflekterer over når jeg går og kjøper meg sminke. Jeg tenker liksom den fargen her var fin på en måte. Ja, du vet når du blir bestant i forhold til bærekraft, så begynner man å forsøke hvem er egentlig firmaene, og hva er det egentlig som ligger bak.

Hva er produksjonslinjen her? Hvorfor skal vi ikke kjøpe ting på Wish? Jo, fordi at det reiser rundt hele fucking planeten, ikke sant? Det er så lite bærekraftig som du får det. Og det er på meg, altså, jeg bare, det går ned til sånne ting som også søppelsortering. Søppel er i Norge, blir sendt ut av landet. Ja, det er jo helt absurd, det er ikke sant? Ja.

Det er mye dobbelt moral. Det er så mye dobbelt moral. Det er skyld til joggetpegere. Det kan være uproblematisk, for det blir egentlig brent i ettertid. Det er så mange ting som du avdekker når man begynner å lære seg ting. Jeg har begynt å sminke meg igjen, for jeg går inn og ut og synes det er gøy å være pen og dolle meg litt. Så kommer jeg sikkert tilbake igjen til bakoverkaps og langbål.

Men det første jeg måtte gjøre da, er å finne bærekraftig smykke. Og det er en klassereise. Ja, man kanskje skal legge noe link til noe du har funnet da, som er bærekraftig og som ikke... Urban Decay. Urban Decay, ja. Det er vegansk i hvert fall. Så hvis du skulle ha influensa da, så ville det vært å på en måte reklamere for noe sånt da? Ja, det er sant, men nei, fordi...

Sminke eksisterer for en grunn, og det er at du ikke skal være fornøyd med ditt eget liv. Så det blir litt mot det igjen da? Jeg kommer aldri til å reklamere for noe annet enn mitt eget virke, altså mitt eget liv. Men jeg vil ikke påvirke deg til å kjøpe dritt du ikke trenger.

Du trenger jo egentlig ikke sminke. Man burde jo egentlig ikke trenge det. Nei, man burde egentlig ikke trenge det, men det er fint at du kan endre på utseendet litt hvis du ønsker det. Og det er endring på utseendet er jo dritkult. Ja, det kan være gøy også. Det er avataren din liksom. Klarte du med å endre den? Du skal jo fremstå på en viss måte, og hvordan du ser ut har jo også en del å si da. Ja, ja. Nei, det synes jeg er gøy, altså kroppsutsmykning. Jeg skulle ønske folk var mye mer...

Alternative i byrommet. I Norge er det ganske homogent og kjedelig, særlig om vinteren. - Det er litt interessant, jeg husker... Det er litt rart da, fordi da jeg gikk på Videregående, var det vel, så startet vi romeriket antirasistisk ungdom. Jeg gikk på Gjesseheim videregående. Men det som var litt vanskelig der var at jeg gikk jo ikke med sånne blitserklær. Mens de andre gjorde jo det.

Og da følte jeg meg litt utenfor i den gjengen. Vi har jo akkurat de samme meningene. Vi sto jo for at vi er imot, for det bygdes opp ganske stert nynazistisk miljø, i hvert fall litt utenfor SM, der jeg gikk på ungdomsskole på Råholt. Og da var jeg veldig opptatt av dette, men da var det litt sånn at, nei, men jeg så ikke...

på en måte riktig ut for å være del av den gjengen. Da ble jeg litt skvist ut der. Subkulturelle ekokammer-uniformen er ikke passet inn i det. Ja, litt det. De er jo enige. Sånn er du med blitz. Identiteten din, hvordan du kler deg, hvordan du ser ut, det har litt å si for hvem er jeg og hvordan jeg ønsker å fremstå på et eller annet vis. Ja.

Jeg har jo neo-anarkistiske tendenser. Jeg mener jo for eksempel at alle må ha sin egen arbeidsplass. Alle som jobber for meg eier aksjeselskapet de jobber i, bare så det er sagt. Sånn har det alltid vært. Jeg er på godt og vondt med å lære mye. Men hvis du jobber for en fabrikk, så burde du eie den. Selge deg en og ut maksjer. Det går fint an å skape kooperativer i industri. Uavhengig av det, så er det litt sånn... Jeg ser sånn her ut. Jeg liker å stikke ned på blitt og kjøpe meg en vaffel, fordi jeg har blitt...

ble skyldt for å være fasist flere ganger, og jeg er litt sånn, vet du hva, vi har det samme politiske utgangspunktet. Men det er viktig å hele tiden pushe det med kleskoder, eller det med samfunnsindoktrinering, som det er for eksempel type, sånne, en ting som jeg proposerer meg veldig mye er,

i arbeidslivet. Jeg er leder for mange mennesker. Jeg kler meg sånn jeg vil. Men jeg og jeg er foredragsholder. Da kler jeg meg pent.

- Ja likevel, selv om jeg kommer i mitt beste casual business attire, så kommer jeg en som skal holde forelesning, så er det bare sånn "Ja, nå venter vi på han som skal holde forelesning". Ja, det er meg da. Og det skjer så ofte, fordi vi har en eller annen sånn overbevisning om at den som skal komme og holde foredrag for oss, det er en hvit mann i dress liksom.

Og så kommer jeg, og så er det sånn at jeg har på meg en blå skjorte, men jeg har også på meg en lusekofte-aktig greie. Fordi jeg skal til distrikten og snakke med distriktsfolk. Men

Den koblingen er ikke der. Jeg skulle ønske at folk så mye mer gærne ut i business-settinger, for det har ikke noe med hva du har bak pannebarken din. Det har ikke noe med erfaringen din eller utdanningen din, hvordan du kler deg. Men kleskoder, det er subkulturelt. Jeg husker jeg jobbet i et firma, det var litt sånn

Det var en del bedriftspsykologer der. Jeg jobbet mer med å ha pasienter, eller klienter, eller hva man skal kalle det. Det var arbeidsstakere som stod i fare for å bli sykemeldt. Og så husker jeg at vi hadde en fagdag, og da var det ulike faggrupper som jobbet med bedriftshelse på den måten.

Det var så fascinerende, for da satt jeg der som psykolog, og så var det en fysioterapeut og litt andre faggrupper. Så fikk vi et case, og så skulle vi reflektere litt rundt det. Så begynte jeg å reflektere litt rundt det. Så var det en person rett etter meg, en mann, middelalderende, tror han var fysioterapeut. Han sa omtrent akkurat det samme som jeg nettopp hadde sagt.

Da var alle imponerte over hans refleksjoner rundt det. Da ble jeg veldig bevisst av at jeg var kvinne. Jeg vet ikke om det hadde noe med det å gjøre, men jeg har mer kompetanse innen akkurat dette. Så ble jeg forundret over at de ikke hørte etter hva jeg sa, fordi de ikke var interessert i hva jeg hadde å si. Nei, fordi de forhåndsdømte det, og derfor ikke lyttet.

Det lurer på. Eller var det fordi jeg ikke sa det på god nok måte, at han sa akkurat det samme på en bedre måte enn det jeg nettopp hadde sagt? Det var jo sånn at jeg satt der og bare sånn, jeg ser jo ung ut, og jeg så jo dette her var vel for, ja, det var vel åtte år siden kanskje, og så kanskje litt yngre ut også, og da var det sånn,

Hva er dette for noe liksom? - Jeg blir forhåndsdømt hele tiden. Det blir du også. Når man er kort og søt og liten, og kvinne allerede da, så er det litt sånn... - Det lurer på da. Jobber jeg mot noen sånn fordomme andre har, eller er det bare jeg som tror det, og så legger jeg det på den konton da på et eller annet vis? Men jeg vet ikke. - Jeg tror det er noe i det du sier, for min del, når jeg holder foredrag.

Det er en helt annen væremåte jeg må gå inn i. Jeg kan ikke være myk. Det er å ta oppmerksomheten de første 30 sekundene. Ellers vil de ikke lytte til meg. Sånn er det. Jeg er arbeidsgiver. Jeg har vært arbeidsgiver til veldig mange mennesker. Jeg har over 40 mennesker på friladskontrakt som jobber for meg. Fordi jeg skaper noe som de kan jobbe på. Ikke sant?

Jeg blir fortsatt avbrutt når jeg skal snakke for hans forsamlinger. Jeg synes det er helt uørt. Og det er ikke fordi at jeg er en totalitær leder, men jeg ønsker fortsatt respekten over å ha brukt ti år på å bygge opp en arbeidsplass. Hvem avbryter meg når jeg skal snakke for en forsamling? Det er menn. Og det har ikke noe å gjøre med at menn er på denne og denne måten. Det har med at vi har et samfunn som er strukturert sånn som det er. Jeg tror jo ikke at...

De mennene som driver om mansplainer også nødvendigvis reflekterer over at nå hører jeg ikke på deg, eller nå tror jeg ikke at du kan noe på en måte. Det er jo noe med den forventningen som er i samfunnet at det påvirker jo noe på et eller annet nivå da.

Og så er jo spørsmålet hvor stor den påvirkningen er og sånt, for det er jo fort gjort å si at vi kvinner tjener mindre enn menn, og det handler om at vi har et diskriminerende samfunn, men jeg tror jo også det handler litt om at vi selv blir jo indoktrinert inn i det samme samfunnet, og

er kanskje litt mer beskjedende i lønnsforhandlinger, har kanskje ikke like mye tro på oss selv. Sånn at det er jo på ulike nivåer her, ikke sant? Det er ikke bare liksom vi er bare offre i det, vi også påvirker jo dette med måten vi ter oss på da, basert på de forventningene vi har til oss selv og hva vi tror andre forventer av oss da. Det er morsomt med sånne lønnsforhandlinger og sånt, hver enkelt.

Jeg visste ikke at timelønnen min var 950 kroner timen før jeg fikk tilsvarende tilbud av noen andre tilbake fra meg. Jeg visste ikke at jeg kunne be om så mye. - Nei? - Nei. Hvis noen måtte be om det fra meg, jeg bare "Å, er det det som er satsen?" "Ja, ok, greit." Det er kult. - Ikke sant? Og det er jo ikke fordi at det er liksom... Noen ganger merker jeg, jeg vet ikke om det er sånn...

om det å være kvinne og ønske å drive med business, at jeg har for mye empati eller empatisk utvikling og at jeg ikke tar en stor nok plass. Det kan også ha noe med saken å gjøre da. Ja, for det føles veldig sånn. Jeg føles som om jeg ikke tar den plassen jeg trenger ganske ofte, og det ligger jo på meg da, men også at jeg ikke blir gitt den plassen. Ja, og det forsterker jo hverandre, ikke sant? Så det blir jo en sånn ond sirkel kan bli da, hvis ikke du på en måte, hva skal jeg si, tenker litt mer som en mann. Det er jo litt tært å

og teit å si på en eller annen måte, men at man tør å kreve mer, eller sier ifra at jo, men dette er min kompetanse, og dette er jeg god for på en måte, og da må man jo tro på det selv også. Du kan jo trekke tilbake til hvorfor vi sitter her i dag, det er jo sånn som for min del, jeg samler 400 mennesker til Usery Raves i Oslo. Dritkult. Hver tredje tirsdag. Ja.

og har en rus bakgrunn, ikke sant? Har levd et sånt både exit-tilværelse og en kids in crime-tilværelse. Det er fint å ha sånne referansepunkter for sosial kultur. - Det er bra. - Men jeg blir jo ikke invitert til å mene noen ting om noe når det kommer til en rusdebatt.

Hvor er det da sosial status ligger i? Jeg føler at det jeg jobber med nå er veldig slow bygging av kredibilitet, håper jeg. Men jeg lurer på, hvis jeg hadde vært en mann, da hadde det gått raskere. Jeg synes det går for tregt, ikke sant? Jeg vet ikke. Nei, det er jo ikke godt å si.

Men jeg er veldig glad for at du ville komme hit i dag og fortelle om alle de spennende prosjektene dine, den reisen du har vært igjennom og fortsatt er i på en måte. Bare sitt og meningsytter også er ganske deilig da. Ja, ikke sant? Men det er jo litt derfor jeg lagde denne podcasten, eller podcasten, jeg vet ikke hva som blir riktig å si, men

Det var jo fordi jeg synes at ytteringsstrommet er litt smalt. Ja, er det ikke det da? Og tenker at jeg ønsker bare å snakke med folk som jeg tenker har noe fornuftig å si og komme med, som jeg er litt nysgjerrig på, og ønsker jo at folk skal bli litt mindre dømmende også da, avstigmatisere en del ting, kunne snakke om litt kontroversielle ting uten at det nødvendigvis er sånn at det blir for voldsomt eller for rart, eller

feil for noen på en måte. Vi må jo snakke om disse tingene. Du hadde jo Dan Birchow her, som er en person som er veldig i nettverket mitt, og som jeg er veldig fan av, og som har gjort sin greie hele tiden, ikke sant? Og det som jeg synes er sånn irriterende med Subjekt, Subjekt er en fantastisk viktig aktør innenfor både ytringsfrihet, men også kultur. Fordi de viser frem veldig unge perspektiver og meninger.

Men med en gang du får en meningssubjekt som da ytrer seg mot høyre da, som gjerne det unge mennesker ofte gjør, de har vel kontroversielle enten venstre eller høyre meninger, fordi man starter ofte veldig kontroversielt, og så blir man litt mer sånn vill etter hvert, ikke sant? Og

Og med en gang du har en tidsskrift som gir rom til meningsytterere, som har veldig kontroversielle høyreorienterte meninger, så blir du kalt for en sånn rasist-blekke. Og så er det bare sånn, jeg tror ikke den vil skje, og jeg er veldig rasistisk også, for å være ærlig. Det er helt absurd tanke. Og det er bare fordi at man velger å bero seg på ytringsfriheten, hvor alle meninger skal ha et

et rom i samfunnsdebatten og det er ganske viktig å bevare. Det synes jeg også. Jeg har jo lyst til, hvis du skal i møte med en kontroversiell mening, så blir du justert på hvor du selv står. Det er jo det som er positivt.

Ja, man kan jo utfordre seg selv litt også. Hvorfor mener de så annerledes enn meg? Hva handler det om? Og prøve å forstå det litt også. For jeg endrer jo meninger hele tiden. Men jeg mener jo ikke noe uten å ha en grunn for å mene ting. Jeg mener ikke noe bare fordi alle andre mener det, eller fordi jeg blir fortalt at dette er lurt å mene. Når folk begynner i...

og si at du må stole på det for det sier ekspertene hvem er disse ekspertene og hva gjør at vi skal lykke til akkurat disse og det er det jeg ser på som litt sånn kildekritikk at man ser litt på har disse noen interesser av å få frem denne meningen

Ikke nødvendigvis, ja nei, det står der, og der er det noen andre som har skrevet dette, og da kan jeg ikke høre på noe av det den avisen sier, eller noe som blir publisert der. Du må jo se på hvem er denne personen som ytrer seg i dette mediumet. Og så er det jo noe med at de kan jo kunne mye om en ting, og mener noe om det, selv om de har uttalt seg om noe annet som ikke jeg er interessert i akkurat nå, så betyr jo ikke det at

Den guilt by association-tingen, den ad hominem-argumentasjonen, som jeg bare blir helt gærna av. Vi må basere oss på forskning også, så det er status quo. Det kan ikke være følelsene rundt at den personen har yttret seg i dette mediet. Folk kan skrive gode artikler for å resette og fortsatt ha rett til et poeng.

Sånn er det bare. Du kan ikke avskrive folk bare fordi de har en tilhøret eller en kobling til noe. Nei, det er det. Og så er det noe med det å bare si at det den personen skriver her er relativt fornuftig. Og hva er bakgrunnen for at denne personen mener akkurat det om dette temaet? Så kan jo den personen ha helt forkastelige meninger som er uenige inni et annet tema. Men det betyr jo ikke at jeg skal stå innenfor det den personen sier om dette annerledes.

andre tema. Det er det jeg lagt litt merke til. Ja, men han skrev jo det om det. Mener du det også? Så er det ingenting med saken å gjøre. Kan vi ikke holde oss til saken her? Ja, for de skille person og sak er faktisk noe man lærer på barneskolen. Og det er ganske viktig også, for hvis du skal leve i et samfunn hvor du ikke

Du kan ha to tanker i hodet, det er vel maks egentlig, men man klarer å ha to tanker. Man kan ha to meninger på en og samme tid også, fordi man kan se noen aspekter fra et sted og noen aspekter fra et annet sted. Det er ikke sånn at folk er låst inn i en rolle. Det at vi setter hverandre i bås er vel det som er mest skadelig egentlig. Når jeg har stilt et kritisk spørsmål til massevaksinering av unge, friske folk med en vaksine som ikke har langtidsdata på, da blir jeg sett på som en anti-vaxer.

Og jeg blir sett på som en konspirasjonsteoretiker og en tynnfoliehatt og det ene med det andre. Og så blir jeg sånn, ja, men hva? Nei, altså jeg har selv vaksinert meg og har takket ja til alle vaksiner jeg har fått anbefalt. Men det går an å stille kritiske spørsmål ved da likevel. Nei, noe med det, for vi kan jo potensielt skade barna mer enn det hjelper dem. Det er jo mitt ståsted, ikke sant? Og da blir jeg litt sånn, men i alle dager, hvorfor skal jeg? Jeg tror til og med folk har ment at jeg liksom har holdt

Right? Nei, det er så mye merkelig. Ja, men det var jo en del. Under koronapandemien løyde vi et sånt angivelsessamfunn, og det at folk ikke reagerer mer på deg. At du anga med naboen din for å ha flere enn ti mennesker hjemme hos deg. Er ikke det sykt? Det er helt sykt.

Jeg må utsette meg selv for smittefarer hvis jeg vil det, og så kan jo jeg la være å besøke bestemor rett etterpå da, hvis jeg tenker at det ikke er så lurt. Det er ikke rart at folk drar sammenligninger med krigen, for det er jo det samme. Det er jo sånne gestapo-tendenser. Du løper etter folk fordi de ikke har maska seg riktig på og sånn. Jeg skjønner ikke at mennesker ikke... Altså sånn, det er ikke vi som skal justere hverandre.

Det er det myndighetene gjør. De skaper konflikt og strid, og så justerer vi hverandre i stedet for at vi kanskje ser opp og begynner å kikke på hvordan er det egentlig samfunnet er justert, og hvordan gangner dette meg? Egentlig ikke. Som individ da. Så ja, det er ganske kjedelig. Har du en konspirasjonsteori du tror på, eller? Sånn som du er sånn, det er riktig liksom. Det er...

Nei, jeg er ikke skråsikker på noe som helst, på en måte. Jeg har en. Har du en? William Shakespeare fant ikke oss. Det er Francis Bacon. Hva tempelydder det? Ja, hun har sett. Francis Bacon oversatte den første arabiske versjonen av Bibelen til engelsk. Ok. Ja, ja.

Francis Bacon drømmer folkopplysning. William Shakespeare har aldri eksistert. Jeg tror på det! - Hva er grunnen til at du tror på det? - Det var en dokumentar da. Jeg er veldig opptatt av sånn... Jeg er jo superfan av frimulerorser og sånn. Jeg skulle ønske jeg var innvirkt i en sånn hemmelig orden. Da hadde livet mitt vært så mye bedre. Det er den kunnskapen som er skjult, som man ikke får tak i.

Tror du ikke vi hadde hatt et helt annerledes... Altså, vi hadde... Hvis man hadde hatt all kunnskapen... Det er noen som sitter på veldig mye kunnskap, som ikke er tilgjengelige for allmennheten. Jeg tror hvis vi hadde hatt all kunnskap tilgjengelig, sånn som for eksempel når WikiLeaks, ikke sant? Plutselig så kommer det masse kunnskap om, oi, ok, det er sånn egentlig verden fungerer. Ikke sant? Og jeg tror det er så mye i det da. Jeg tror at når man snakker om The Rabbit Hole, og så begynner du faktisk å grave deg nedover, og så begynner du å finne denne kunnskapen, så innser du at...

at, ja, ikke, verden er ikke skrudd sammen sånn som det egentlig så for seg. Det er noen krefter som prøver å påvirke meg i en annen retning da. Nei, og det er jo det jeg også ser at selvfølgelig, når ting ikke gir mening da, så handler det jo ofte om makt og penger på et eller annet nivå. Og det kan vi jo ikke stikke under en stol, sånn at

Men så er jo spørsmålet, ja, men hvordan vet vi det, og hvor kommer da den informasjonen fra, og er det noen som prøver å lure oss til å tro at for eksempel jorden er flat for å kunne sette oss i bås som det ene eller andre, eller, ikke sant, det er som det kan skje på så mange nivåer da, og på så mange ulike måter, så at du sitter jo der og bare, what the fuck?

hva skjer? Ja, men det er sånn, altså på det ene øyeblikket så er informasjonen ikke filtrert og ikke tilgjengelig, på den andre måten så har du mennesker som Murdoch som sitter og kontrollerer absolutt alt som er av nye kilder. Du kan ikke stole på at den informasjonen som er tilgjengelig er

filtrert på den måten som egentlig ganger deg som menneske. Og det er der jeg også har blitt litt mer sånn bevisst, ja, kanskje jeg skal bare sjekke litt mer inn til magefølelsen da. Hva er det som skjer nå? Hvorfor skjer dette? Og gir det mening? Litt sånn når man ser på samfunnet da, ikke sant? Det er jo noen ganger at

Det kan være lurt å stoppe opp og reflektere litt. Men vi fikk beskjed om å gjøre det motsatte, for eksempel under pandemien. Da skulle du ikke stoppe opp og tenke selv. Du skal bare stole på det du blir fortalt. Du må alle være enige og høre etter. Hvis ikke, så går alt...

skogen liksom. Jeg ble så dårlig under pandemien. Jeg mistet alle helsetjenestene mine. Jeg er avhengig av psykisk helsefaksarbeider. Jeg er bipolar. Jeg trenger psykisk helsefaksarbeider. Jeg trenger terapeut. Og jeg mistet det. Gikk rett tilbake i rus med en gang liksom. Og for meg så er det sånn at vaksinen er ganske enkelt. Altså jeg har dyttet meg så mye rusmidler at liksom en vaksine får alle til å lage så veldig mye å si. Men jeg er helt enig med deg. Hvorfor skal man vaksinere friske mennesker liksom? Kan man ikke heller bygge opp antistoffene?

Det er jo det man ønsker. Som man gjorde i Sverige for eksempel. Hvis du ser jevnt over fra pandemien starten og frem til nå, så er jo overdødeligheten mye lavere der enn den er i hele

resten av Europa. Det er kjempeinteressant. Jeg lurte på om vi skal holde folk kunstige i livet. Jeg hadde en farmor som lå dement og holdt seg fast i en seng i seks år med sonde på magen og kateter. Fordi kroppen funker jo ikke. La nå forfakkings dette mennesket dø da. Men nei, vi skal holde det kunstige i livet. Og så er det en veldig rar økonomisk syklus der også, som jeg heller ikke forstår. Dette er ikke greit å si egentlig, men vi gjør det for likevel. Det er det at

Når du holder mennesket kunstig i leve, så tar du pensjonen deres. Det er egentlig bare sånn statlig penger hvor staten bytter penger med hverandre. Fordi du tar pensjonen som kommer av staten, putter den i et sykehjem, og så har du en sånn veldig rar syklus i forhold til det at det...

Finns de pengene her i det hele tatt egentlig? For det er en person som kommer fra staten som går inn i et sakte syklem igjen. En sånn veldig merkelig økonomisk sykler som jeg, ikke økonom, men jeg forstår meg ikke på den. Jeg skjønner ikke at dette her gir mening i det hele tatt. Og det virkes veldig unødvendig. For det virker veldig, på meg så virker det veldig unødvendig. Jeg sier ikke at vi skal ta en sånn eskimoer og så dytte det eldre ut på et isflak og la de seile seg i en egensjø. Nei, nei, virkelig ikke. Men...

Skal vi bruke så mye ressurser på å holde folk kunstige klamrende til livet? Det skjønner jeg ikke. Og der er det også mange politiske ståttsted i Norge som vi sikkert ikke har tid til å diskutere nå. Vi har ti minutter rent igjen som skal være tatt sted. Men vi skal snakke om disse vanskelige isjene. Vi skal snakke om, skal vi ha aktiv dødshjelp? Skal vi legalisere cannabis? Skal vi endre hele skolesystemet sånn som det er gjort i Finland? Altså sånn,

Skal vi kanskje innføre den fucking smatkastingsloven sånn at Norgesgruppen ikke kan drive å tjene seg rike på å pushe dårlig svin i kjøpt? Jeg vet ikke, men samtalen må vi i hvert fall ha. Ja, ja, ja, og det er jo så fint at du også kan, at vi har medier som podcaster, at du har TikTok da, hvor det ikke er så mye sensur, og hvor man kan på en måte snakke om disse tingene litt åpent og fritt da, uten at man skal bli satt i bås med en gang. Det blir man uansett.

Men det er jo noe med det, og jeg jobbet jo tilbake til det vi snakket om i stad, så jobbet jeg jo på rus på en klinikk, da stengte det ned. Og jeg husker jo at jeg var veldig sånn, hvor er disse forholdsmessighetsvurderingene? Hvordan vet jeg at dette er riktig? For vi kan jo risikere at folk blir sykere av å stenge ned hele samfunnet enn de ville blitt av covid da.

Og det var jo ikke lov å si da. Da ble du sett på som en gærning. Hvis du bygde deg litt ut på det, at er vi sikre på at dette er lurt, da var det sånn at nå må vi bare være enige, for nå er det en krise her. Jeg har justert meg hvis det er et affær, men jeg tror det var flere som døde av overdose enn på covid. Det kan gå til henne. Bare så det er sagt. Nett.

Nettopp. Og det er jo på en måte... Fordi vi skulle beskytte syke og gamle mennesker, så var det kanskje unge mennesker som gikk vekk til rusen. Ja, eller rusavhengige hjemme, eller de som er hjemløse, de som er avhengig av hospice. En ting som jeg hater, det er det siste jeg har lyst til å si før vi avslutter, det er når jeg gir penger til narkomane, eller penger til rusavhengige på gata, fordi de trenger rusen sin.

Men det er ikke mitt sted å dømme hvordan de bruker pengene sine, eller hva? Nei, det er noe med det. Og det at folk setter seg selv i en bås som en sånn der barmjertig samartan, som er sånn, nå skal du få den femte lappen her, men gå og bruk den på McDonalds, ikke på heroin. Ja, ikke sant?

- Hæ? Er du klar over hvor grusomme abstinensene er på det? - Det går over mors instinkt da. Men det at du mener at du er så godt stilt at du kan bestemme at folk skal spise mekernburger i stedet for å sette en sprøyte, det er ganske spesielt synes jeg.

Og der synes jeg at de tryggere ruspolitikk, er det vel som heter? Ja, kanskje jeg skulle invitert henne hit. Ja, eller du gjerne inviterer Rio da, som er en fantastisk... Jeg har gjort det, så vi får se om...

godesterk tanter har tid til å møte meg. Ja, det håper vi på. Vi prøver å påvirke i riktig retning. Ja, ja, ja. Nei, men tusen takk for at du ville komme hit i dag. Jeg merker at du skulle gjerne snakket med meg i to timer til. Kanskje vi kan komme tilbake en annen dag. Nei, men takk for at du ville være med på Snakk med Silje. Klart det. Takk for at jeg fikk komme med Silje.
Similar

2/24/2024
Snakk med Silje
SmS #16 Svein Østvik om oppveksten, psykoterapi, avhengighet, rampelyset og å stå opp for meninger

2/24/2024
Snakk med Silje
SmS #16 Svein Østvik om oppveksten, psykoterapi, avhengighet, rampelyset og å stå opp for meninger

I denne episoden har jeg en varm og god prat sammen med Svein Østvik, best kjent som Charter-Svein. Han forteller åpent om sine opp og nedturer gjennom livet, hvordan barndommen og relasjonen...
8/13/2023
Snakk med Silje
SmS #8 Wolfgang Wee om å jobbe i NRK, starte egen podcast, datingkultur og utnyttende psykologer

I denne episoden blir vi bedre kjent med podcastverten Wolfgang Wee og hvordan han har klart å utvikle @WolfgangWeeUncut til å bli så populær. Vi snakker om kulturen i NRK, pressens samfunnsans...
8/20/2024
Kaffeskål med Hollund & Krogh
#129 Gravidpraten, rasister i politikken & It ends with us

Reklame: Trykk her og bruk koden «kaffeskaal» for å få 45 dager gratis lytting med 30 timer inkludert, hos www.bookbeat.com Begge har mensen, månen er super og Frida starter ukens episode med å fortelle at hun har hørt fra en Shaman, at hun nå lever sitt 4. liv. I forrige liv døde hun på spydet som viking, mens broren hennes så på. Sykt.. Videre forteller Øyunn at hun har hatt en seriøs prat med snekkern om graviditet og de refser hele Norges Sylvi for hennes rasistiske uttalelser. Ja, og så får Blake Lively litt refs også. Alle skal refses, si!!! Kaffeskål <3 Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med [email protected] Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
9/8/2023
Wolfgang Wee Uncut
Gyda Oddekalv | Generasjonspartiet, Demokrati 2.0, Rettssystemet

Wolfgang Wee Uncut #417: Gyda Oddekalv er partileder for Generasjonspartiet, og datter av den kjente miljøaktivisten Kurt Oddekalv. 0:00 Start 4:25 Døden 8:00 Selfie-svette 12:00 Generasjon...
11/5/2023
Wolfgang Wee Uncut
Espen Goffeng | Sosial Smitte og Psykogene Epidemier, Kultur vs Økonomi, Venstresidens Intoleranse

Wolfgang Wee Uncut #432: Espen Goffeng er forfatter, skribent og podcaster. Goffengs artikkelserie i Minerva: https://www.minerva.no/epidemi-goffengs-epidemier-psykogen/goffengs-epidemier-mennesk...
5/18/2022
Wolfgang Wee Uncut
Line Warholm | Foreldrerollen, Kropp, Markedsverdi, Tinder vs IRL, Skilsmisser, Monogami, Russetiden

Wolfgang Wee Uncut #263: Line Marie Warholm er psykolog med bred erfaring fra offentlig psykisk helsevern, fra familievernet, fra privat praksis og fra rettsvesenet. ► WWU KLIPPKANAL https://www...
8/29/2024
Snakk med Silje
SmS#26 Mette Kallager om pandemien, sjekklistesamfunnet, selvsensur, skolevesenet og pressens rolle

Mette Kalager er utdannet lege og er nå professor ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo og leder forskergruppen Klinisk effektforskning. Hun var en av de kritiske røstene...