Podcasten "Snakk med Silje" intervjuer professor emeritus Eivind Meland om foreldrefremmedgjøring. Meland forklarer fenomenet, dets konsekvenser for barn og foreldre, og utfordringene med å få det anerkjent. Han understreker viktigheten av delt bosted og at begge foreldrene er gode nok, samt behovet for økt kunnskap og bevissthet i hjelpetjenester.
03:08
Forskning viser at redusert kontakt med en forelder etter skilsmisse skader barns helse mer enn selve skilsmissen.
11:21
Barn trenger begge foreldres kjærlighet og støtte for å utvikle trygghet og emosjonell stabilitet, selv etter skilsmisse.
19:23
Foreldrefientliggjøring gjør det vanskeligere for voldsutsatte mødre å snakke om smerte, noe som skader barna.
24:18
Diskusjonen handler om viktigheten av tilstedeværelse fra begge foreldre for barnet, og utfordringene knyttet til anerkjennelse av foreldrefremmedgjøring som et reelt fenomen.
35:28
Barn som opplever skilsmisse kan utvikle alvorlige relasjonelle og psykiske problemer, og samfunnets anerkjennelse av dette er avgjørende.
Transcript
Mentioned in the episode
Foreldrefremmedgjøring
Hovedtemaet i podcasten, diskutert i dybden med ulike aspekter og konsekvenser.
Eivind Meland
Professor emeritus ved Universitetet i Bergen, ekspert på foreldrefremmedgjøring.
Snakk med Silje
Podcasten hvor intervjuet finner sted.
Silje Sjevik
Utdannet psykologspesialist og vert for podcasten.
Universitetet i Bergen
Melands arbeidssted og akademisk tilknytning.
Skilsmisse
En faktor som kan bidra til foreldrefremmedgjøring, men ikke den eneste årsaken.
Karolinska Institutet
Svensk forskningsinstitutt som har forsket på foreldrefremmedgjøring.
Ingvar Wilhelmsen
Nevnt i sammenheng med bitterhet etter skilsmisse.
Parentifisering
En skadelig mekanisme hvor barn overtar foreldrerollen.
Stepodden
Podcast for steforeldre hvor Meland har delt sine synspunkter.
Barneloven
Lovverket som regulerer barns rettigheter og foreldres ansvar etter skilsmisse.
Tilknytningsforskning
Forskning som understreker viktigheten av flere tilknytningspersoner for barns trygghet.
Selvbestemmelsesteori (Self-determination theory)
Teori innen humanistisk psykologi som er relevant for forståelsen av foreldrefremmedgjøring.
NKVTS
Nevnt i sammenheng med manglende anerkjennelse av foreldrefremmedgjøring som psykisk vold.
Verdens helseorganisasjon (WHO)
Nevnt i sammenheng med manglende anerkjennelse av foreldrefremmedgjøring som psykisk vold.
Solveig Horne
Tidligere barneminister som foreslo reformer i barneloven.
Grete Nohelle
Psykolog og jurist som har skrevet om manipulative teknikker i forbindelse med foreldrefremmedgjøring.
Vipps
Betalingstjeneste nevnt i forbindelse med støtte til podcasten.
Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Myndighetsorgan med innflytelse på fagfeltet.
Participants
Host
Silje Sjevik
Guest
Eivind Meland
Points
Den betingelsesløse kjærligheten er avgjørende for barns velvære.
Ubetingede kjærlighet sikrer at barnet føler seg elsket uansett omstendigheter.
Foreldrefremmedgjøring er et skadelig fenomen med alvorlige konsekvenser for barn.
Dette fører til redusert relasjonell kompetanse og psykiske problemer hos barna.
Delt bosted bør være utgangspunktet i barneloven der det er to gode nok foreldre.
Dette kan bidra til å forebygge foreldrefremmedgjøring og sikre barns kontakt med begge foreldrene.
Det er viktig å avgrense begrepet foreldrefremmedgjøring for å unngå misbruk og falske anklager.
Klare kriterier er nødvendige for å identifisere fenomenet på en presis måte.
Claims
Mødre utsetter oftere barn for foreldrefremmedgjøring enn fedre.
Denne påstanden er basert på statistikk, men det er viktig å huske at det er flere faktorer som spiller inn.
Foreldrefremmedgjøring er en form for psykisk vold.
Denne påstanden er kontroversiell, da dette ikke er anerkjent av alle instanser.
Det eksisterer en ensidig feminin propaganda som hindrer anerkjennelse av foreldrefremmedgjøring.
Denne påstanden peker på en mulig politisk dimensjon i debatten.
Manglende kunnskap og kunnskapsvekring bidrar til at foreldrefremmedgjøring ikke blir tilstrekkelig anerkjent.
Dette er en viktig faktor som påvirker håndtering av problemet.
Similar
Loading
Den kjærligheten er betingelsesløs. Den skal ikke avhenge av at du skal få min kjærlighet hvis det er til du avviser den andre foreldren. Det er en betinget kjærlighet. Den er farlig. Den betingelsesløse kjærligheten som vi fremmer for barn, og det gjelder på veldig mange områder. Barn skal ikke bare...
Få kjærlighet når de kommer hjem med en flott karakterbok. Vi skal få kjærlighet når karakterboka er drittelendig. Ja, da trenger man kanskje ekstra kjærlighet. Ja, ja. Så det er det som kjenner til en unconditional love. Du lytter til Snakk med Silje.
Jeg heter Silje Sjevik og er utdannet psykologspesialist. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler mange forskjellige temaer hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podcasten min er å utvide ytringsrommet slik at vi skal forstå hverandre bedre, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende. Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen faktisk sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling.
Jeg setter stor pris på alle som ønsker å støtte podcasten min ved å følge kanalene mine, dele innholdet mitt eller donere valgfritt beløp ved å søke opp Snakk med Silje i Vips eller bruke Vips nummer 806513. Tusen takk for all støtte!
Velkommen da, Eivind Melland. Tusen takk for å bli invitert. Jeg har stor glede. Vil du fortelle litt om bakgrunnen din? Du er professor i almen og samfunnsmedicin. Jeg har fått et lite haleheng på den siden.
Den titelen heter professor emeritus, og det betyr at jeg er avdankeprofessor, som fortsatt har lov å ha akademisk adresse ved Universitetet i Bergen. Og så har jeg i alle år vært allmenn og fastlege i halvstilling, og har også erfaring med
Som skolelegger og helsestasjonslegger så har jeg også arbeidet i det forebyggende helsearbeidet. Ja, og du har forsket på foreldrefremmedgjøring? Ja, jeg har hatt et ganske bredt forskningsfelt. Mye knyttet til forebygging av hjert- og karsykdom og motivasjonsfaktorer som fremmer
skal vi si, hjertegunstige livsstil. Så det har vært et av mine hovedsatsingsfelt. Og så har jeg også forsket på ungdomshelse, barne- og ungdomshelse, og spesielt fokus på familiefaktorer som kan hemme eller fremme barns og ungdomers helse og velvære. Og i den forbindelse så har jeg jo sett mye på dette her med
fravær av en forelder og skilsmisse altså skilsmisse selv er ikke så veldig helsereduserende for barn men når de mister kontakt med en forelder så er det ganske ganske store helseforskjeller i forhold til både de som
som bor i sin kjernefamilie, men også med de som bor vekselvis, eller bor hos den ene, men har god kontakt med den andre. Ja, så det er rett og slett den reduserte kontakten med den ene foreldren, som er det helseskadelige for barn, og ikke nødvendigvis at foreldrene er skilt? Nei.
Det er hvertfall det som jeg har funnet i min forskning og som bekreftes i veldig mye internasjonal og nordisk forskning. Et forskningsmiljø ved Karolinska i Sverige har jo sett på dette ganske inngående. Så i Norden så er det jo det forskningsmiljøet som har vært ledende.
Men du har jo da forsket på noe som kalles foreldrefremmedgjøring. Ja, foreldrefremmedgjøring eller fientliggjøring. Det er kanskje lettere å forstå det begrepet. Hva er det da, hvis vi skal forklare det? Det er jo det at vi som hører til den forskningstradisjonen, eller det, skal vi si det...
Det miljøet som prøver å fremme mer fred og fordragelighet og likeverdighet mellom foreldrene, blir ofte anklaget for å være så ensidige og at vi automatisk tenker at hvis det er et barn som ikke vil være med den ene foreldren, så er det den andre som manipulerer.
Men vi har ikke en sånn enkel årsaksforklaring. Det er faktisk fem hovedkriterier som må være innfridd, og det hjelper oss til å avgrense dette fenomenet, slik at vi ikke med stokkekortene
og ikke ser hva som foregår. Det første er samverdsvegring eller nekt. Det andre er at det har vært et godt og omsorgsfullt forhold tidligere før skilsmissen. Det tredje er at det ikke er dokumentert noen omsorgsvikt eller vold eller overgrep fra den fremmedgjorte foreldren.
Også er det spesifikke strategier som den fientliggjørende foreldren bruker. Også er det at barn viser tegn på
på utviltpasset, og at den tar en veldig sterk lojalitet til den ene, og en veldig sterk angst mot å nærme seg den andre.
Det er en samling av kriterier som skal hjelpe oss til å avgrense dette til noe som er definerbart og som er beviselig skadelig for barn og skadelig for den foreldren som skyves utover sidelinjen, men det er jo også skadelig for barn.
For den foreldren som blir så, skal vi si... Som skyver den andre ut. Ja, som skyver den andre ut. Men det kan være to mekanismer i det. Og det ene er jo at den blir så bitter etter en skilsmisse at den liksom ikke klarer å kvitte seg med den bitterheten.
Ingvar Wilhelmsen har jo sagt at det å være bitter, det er som å svelle et giftbeger og håpe at naboen skal dø av det. Sånn at det er også skadelig for den som på en måte fusionerer med sin egen bitterhet, eller fusionerer med sin egen sterkestlighet, og ønsker at barnet må ta hånd om dem.
Så det er forskjellige mekanismer som kan trigge dette her. Og det er ikke alltid at den fintliggjørende foreldren er så bevisst og aggressiv. Men det kan være nærmest underbevisst det.
lærte adferder som handler om at jeg trenger støtte fra mitt barn, sånn at barnet på en måte blir rollereversert. Det kaller man jo i psykologien...
Og i familieterapien for parentifisering, og denne typen parentifisering er jo skadelig for barn. Ja, selvfølgelig. Så alle taper jo på det her, det at en forelder fintliggjør en annen forelder, og en forelder blir fintliggjort av barnet.
Den første foreldren, så vil jo barnet være den som lider mest i det, som mister en forelder ved å bli redd, eller føler avsky, eller vil unna den foreldren, basert på hva den moren og faren de bor hos, egentlig på en måte...
Jeg vet ikke, hvordan skjer det da? Altså hvordan den foreldren barne bor hos, hvordan er det...
disse mekanismene skjer, hvordan får de det barnet til å bli fintliggjort fra foreldrene sine? Barn er jo veldig intelligente med det der. Det trenger ikke være direkte, nedsettende omtale, som engelskmenn kaller for denigrasjon.
Men det kan også være at barnet ser at den foreldren i borås misliker at jeg prøver å ta kontakt med den andre foreldren.
Og fremstår for barnet som en som trenger barnets omsorg. Og barnet forstår at den kjærligheten jeg har eller får hos min omsorgsperson, den avhenger av at jeg skygger unna den andre foreldren. Så dette her kan være veldig subtile faktorer. Så det kan være at...
At de syns og synd på den foreldren de bor hos. Også er jo de avhengig av den foreldren hvis de faktisk bor der da. Så hvis de skal være lojal mot noen, så er det veldig naturlig at det er mot den de bor hos. Og så er det jo ikke rart om et barn heller tror at, ok...
når min, den foreldren jeg bor hos, er så lei seg, så må det jo være sånn at den andre foreldren min er slem da. Eller ufin. For barn har jo en litt sånn forenklet syn kanskje på disse tingene, at når noen er lei seg, så er det noen som har vært slem mot de kanskje da. Eller at man observerer og hører også kanskje den foreldren snakker med andre foreldre eller andre personer i livet sitt om den foreldren man ikke bor hos
på en dårlig måte, selv om man ikke direkte manipulerer barnet til. For det er jo det man tenker noen ganger, at nå er den andre foreldren skjøvet ut, da er foreldren bare der bor hos manipulerende overfor barna. Det trenger de jo ikke nødvendigvis da å være. I hvert fall ikke bevisst manipulerende. Noen er jo det også. Noen er det. Noen driver et spill som
som er ganske håreisende, og i enkeltsaker som jeg har vært engasjert i, så er det helt åpenbart at dette her har vært en del av et bevisst manipulativt spill, men i andre tilfeller så er det ikke det.
Men hovedsaken er jo at vi må forstå at når vi har satt et barn til verden, og vi har vært kjærester faktisk med den andre, og når det kommer et barn inn i bildet, eller flere barn, så har vi faktisk en forpliktelse til å fortsette å gi barnet
den omsorgen og den kjærligheten fra den andre og den andres familie. Det dreier seg om besteforeldre,
Kanskje søsken også hos den andre? Det skjer jo ofte det nå. Ja, det er noen som har delt søskenklokk. Men da pleier det jo å være mer fredelige forhold. Fredelige samarbeidsforhold. Men det er...
Dette med at barn omsetter det å få lov å være sammen med den andre foreldren, de omsetter det til en trygghet, til en tilknytningstrygghet og en emosjonell trygghet som en da tar fra barna. Og derfor er det så veldig viktig i det som...
og den foreningen for foreldrefremmedgjøring eller parental alienation kalles det jo på nynorsk. Men
At vi også har et veldig sterkt fokus på at delt bosted, delt foreldreansvar er en viktig del av det som er et utgangspunkt i loven. At vi har det som et veldig viktig forebyggende tiltak. Ja.
Jeg har jo vært og snakket også i Stepodden, altså denne podden for steforeldre, og understreket hvor viktig det er at barnet får opprettholdt kontakt med den andre. Og det er nettopp det at det ikke er sånn at barn trenger bare en sted.
Tilknytningsperson. Tilknytningsforskningen, det er jo over 50 år siden, den fant ut at barn blir tryggere, mer sosialt kompetente, får mindre angst og blir mer selvhevdende og trygge når de får lov til å ha flere tilknytningspersoner. Så...
Så det er dette som jeg synes er viktige budskap. Og derfor er det også veldig viktig at vi får til en reform av barneloven som kan likestille foreldrene og etter skilsmisse. Men det er...
Med to streker under, det er når det er to gode nok foreldre. Ikke perfekte foreldre, men ikke en foreldre som er dypt dysfunksjonell, voldelig eller har gjort barne til offer for grensoverskridende handlinger.
Det er når dere er to gode nok foreldre. Hva er det som skal til for at man er god nok da? Det er i hvert fall det at du kan formidle at du er glad i barnet ditt. Og at den kjærligheten er betingelsesløs.
Den skal ikke avhenge av at du skal få min kjærlighet hvis dette du avviser den andre foreldren. Det er en betinget kjærlighet. Den er farlig. Det er den betingelsesløse kjærligheten som fremmer for barn, og det gjelder på veldig mange områder. Barn skal ikke bare...
få kjærlighet når de kommer hjem med en flott karakterbok. Vi skal få kjærlighet når karakterboka er drittelendig. Ja, da trenger man kanskje ekstra kjærlighet. Ja, ja. Så det er det som kjennetegner unconditional love. Ja. Hette det i forskningslitteraturen i
om dette temaet, både innenfor tilknytningsforskningen, men også innenfor en humanistisk-psykologisk retning som jeg har studert litt, eller en god del, som vi kaller for selvbestemmelsesteori, eller self-determination theory.
Ja, men er det noen kjønnsforskjeller i dette her da? Er det flere mødre eller fedre som utsetter barna for en foreldrefintliggjøring eller foreldrefremmedgjøring? Talmessig har det vært en større andel av mødre som utsetter barna for dette.
Men tror du det handler om at barna oftest bor hos moren? At det er den veien det pleier å gå når det er en skilsmisse? Ja, det er tallmessige forskjellen. Når denne forskningen kontrollerer hvor barnets bosted har vært før disse fenomenene viser seg,
så er det jo det som forklarer, og det er ikke egenskap av kjønnene,
Så det er på en måte tragisk fordi at en del av dette psykologfaglige miljøet har klart å innpode veldig mange aktører i dette feltet. At det å snakke om foreldrefientliggjøring, det er farlig for det utsetter voldsutsatte mødre for at de ikke tør å formidle seg om hvor
vondt de har hatt i samlivet. Men det bør man jo helst ikke utsette barna for uansett, å fortelle om sin smerte på en eller annen måte. Det kan man jo få støtte fra andre voksne med. Ja. Jeg har prøvd i mange år å få forklart i fagmiljøene
at den påstanden der, den snur hele dette feltet på hodet, for det er ikke slik virkeligheten ser ut. Virkeligheten ser faktisk ut slik at den fientliggjørende foreldren har store problemer med sin omsorg,
I tillegg til at de utsetter barnet for fintliggjørende atferd. Dette var en retningslinje som regjeringen sendte ut, eller tre psykologer som var knyttet til
Det Bøftir sendte ut i 2008, hvor dette her er blitt en del av rettspraksis faktisk i Norge. Det at en skal ikke ha tillit til en rettspart hvis en henviser til foreldrefientliggjøring. Og det er en form for propaganda som har skadet fryktelig mange barn.
som da mister uberettiget kontakt med kanskje den foreldren som faktisk er den beste omsorgspersonen. Ja, og det at de har 50-50 da, egentlig fra skilsmissen av, vil jo kanskje kunne forebygge at den ene foreldren blir fremmedgjort eller fintliggjort, fordi da bor de hos begge og får se at
hvordan begge foreldrene er da og få kanskje da en anledning til å se at åja, nei men pappa eller mamma er ikke så ille å være med selv om den andre pappaen eller mammaen egentlig er veldig lei seg eller sier at
ting er annerledes enn det de egentlig er da. Ja, de får anledning til å gjøre sine egne erfaringer, og skal vi si, det er jo ingen foreldre som er perfekte, men de får også erfaringer om at den og den andre, eller begge foreldrene faktisk er feilbarlinger, men at de har evne til å vise kjærlighet og vise omsorg og beklage seg når de har...
når følelsene har tatt overhånd. Sånn at da lærer jo barna om en virkelighet som er slik som man er. De slipper å forholde seg til to falske versjoner.
Jeg tror ikke at alle parter er enige om det. Men du har jo helt rett i at hvis vi hadde...
at delt bosted var lovens utgangspunkt, så ville mye vært vunnet fordi at denne destruktive adferden da kunne vært begrenset fordi at den visste at hvis påstanden var tatt ut av luften og var udokumentert, så ville retten eller familierådgivningstjenesten eller barneverns
tjenesten har kunnet sagt at faktisk så er ingen av dere perfekte, men barnet trenger dere begge to. Og det er viktig at dere har likeverdig omsorg for barnet. Om de bestemmer seg for
50-50 eller 40-60, det er mindre viktig, så lenge barnet får oppleve at begge foreldrene er til stede mye nok. Sånn at jeg erfarer som barn at begge bryr seg om meg. Det betyr noe for dem.
Ja, men er det en fare for at dette begrepet, hvis det blir anerkjent brukt, at det kan misbrukes? Er det det de er redde for, på en eller annen måte? Eller hva tenker du er grunnen til at det er så vanskelig å
anerkjenne dette som et fenomen da, når du har forsket på det, og dere har liksom klare kriterier for hva som er foreldrefremmedgjøring eller foreldrefriintliggjøring. Og i de tilfellene hvor det faktisk er en foreldre som er skadelig for barnet, så
Da vil det ikke oppfylle kriteriene for den foreldrefintliggjøringen. Nei, jeg tror det er veldig mye kunnskapsløshet. Men det er ikke bare kunnskapsløshet, det er også kunnskapsvekring. Altså...
En del mer ytterliggående krefter innenfor dette feltet fremstiller det falskt og siterer hverandre på måter som ikke har noe med det forskningsfeltet slik som det er. Innenfor dette forskningsfeltet har det vært store anstrengelser på å avgrense det slik at det ikke blir slik at det blir lett
og misbruke. Altså at en voldelig eller omsorgsinkompetent forelder kan henvise at det er det i alle tilfeller. Og så er det klakkører som står rundt og roper hurra.
Forskningstradisjonen som jeg representerer er veldig nøye med å fremme dette som en saklig dokumenterbart fenomen, som vi ikke skal bruke skylapper når vi skal identifisere, men at vi undersøker alle muligheter og ser hva som foregår.
Men tror du det er politisk motivert at det er kvinner som tenker at dette her vil gå ut over dem på et eller annet nivå? Fordi det er flest kvinner som på en måte utsetter barna for det.
Nå skal jeg være litt forsiktig, for nå inviterer du meg inn i en minebelagt område. Men det er ikke noe å legge skyld på at det er det som ...
Hvis du leser disse høringssvarene fra en del instanser, så er det veldig kjønne. Dette her er en trussel. Delt bosted mellom foreldrene i barneloven er fy-fy, for det utsetter kvinner og barn for voldsfarlige fedre.
Det er den versjonen som veldig mange innflytelsesrike krefter i vårt samfunn prøver å stoppe fornuftige reformer i barneloven med. Og det er ikke noe nytt. Solveig Horne foreslo dette her. Hun var barneminister i 2017, foreslo det da. Men det kom et ras av sinte informasjoner.
kvinnepolitiske stemmer som gjorde at hun måtte bare rykke tilbake til start. For det er jo en form for psykisk vold hvis du med viten og vilje utsetter barnet for foreldrefremmedgjøring. Ja, det er en form for psykisk vold. Og det er ganske tragisk at
Altså, NKVTS og Verdens helseorganisasjon har ikke tatt dette inn som en del av sin definisjon på psykisk vold. Så det er sånn at vi stiller inn raderen for å overse dette. Og det er, skal man si, en del, skal man si, at det er en overvekt med menn som da føler seg fullstendig kjerkmatt.
i et samfunn som er så ensidig opptatt av kvinner. Men jeg holder på å si heldigvis, fordi det er flere og flere mødre som blir utsatt for dette. Så kanskje flere begynner å se hvor viktig det er? Ja, det tror jeg. Definitivt. At...
at det vil være et bidrag til en sånn time changer. Når det går opp for folk at denne propagandaen, denne ensidige feminine propagandaen, den er falsk, den er ikke dokumentert, det er faktisk dokumentert det motsatte. At hvis en fientliggjør den andre foreldren, så er en og ensidig.
hyppigere utøver både fysisk og psykisk vold mot felles barn. Og da må vi snu på denne misforståelsen. Det er rett og slett et tegn på sviktende innsikt og sviktende omsorg hvis en forelder holder på på denne måten. Ja.
Så i de tilfellene hvor det faktisk er gjort med vilje, så er det, men kanskje også hvis det ikke er gjort med vilje, at man ikke har en bevissthet rundt hvordan man ter seg omkring barna, knyttet til sin egen bitterhet og fintlighet mot den andre foreldren, at det også er et tegn på en form for umodenhet, og ikke skjerme barna for det da. Ja da. Men det har jo vært, skal vi si sånn, i ...
i årtier at den har gått ut fra at det er den og foreldren far, han skal skaffe økonomi og
og sørge for bosted og trygghet, og mor skal sørge for at barna har det godt. Det har jo fulgt vår kultur i årtier, men nå er det jo et mye mer likestilt og likeverdig forhold sosialt sett ute i samfunnet.
Da må man omstille disse fordommene. Sånn at både hvis det er fedre som ser ut over dette, og hvis det er mødre som ser ut over dette, så må man være kritisk og si at dette her er faktisk ikke helt bra, at barna utsettes for denne ensidigheten. Ja.
Det tenker jeg er viktig å se det at vi lever faktisk i 2025 nå. Og da er det for tidlig å ha en bevissthet rundt at begge foreldrene kan bli utsatt for dette, og at barna har det best med to gode nok foreldre. Jeg kan ikke legge til at
Noe av grunnen til at det ikke er så mange mødre som står frem med dette, og det har noe med den fordommen å gjøre at «Åjsan, her er det en mor som virkelig må være inkompetent når barnet ikke vil være med moren en gang». Så det er
enda mer skambelagt faktisk for mødre som blir utsatt for dette. Og det skal vi være klar over. Og det skal kvinnepolitiske talsmenn, talskvinner være klar over. At dette her er ikke solidarisk mot kvinner. Nei, det er klart det. Det er jo mye mer stigmatiserende for en mor å ha barn som ikke ønsker å bo hos seg
Og da tenker man jo, åja, da må det virkelig være noe galt med henne, ja. Når det egentlig er far som er foreldrefremmedgjørende, eller foreldrefintliggjørende, er det det man sier? Det er litt så vanskelig med dette begrepet her. Vi kan forholde oss til foreldrefintlighet, sånn at det er lettere. Men du spørte om dette begrepet i seg selv kan være betent og
og vekke assosiasjoner som gjør at folk drar ned visiret med en gang de hører det. Og det er jo et problem, og det er synd at det skal være sånn. Og det forskningsfeltet som jeg har arbeidet innenfor, vi har vært ganske åpne for at
Kanskje dere foreslår noen andre begreper som vi kan forenes om, så lenge vi vet hva innholdet er. Så skal vi si at de mest realistiske og de som i hvert fall har visiret litt oppe, de er jo villige til det. Så den...
Det er en stor amerikansk organisasjon av både rettssakskyndige og jurister som arbeider for at den skal prøve å finne frem til et felles vokabular. Så det er jo et arbeid som begynte nå i juni,
og som jeg håper skal kunne bære frukter. Ja, men det er jo veldig bra da, at man er i dialog om å få dette anerkjent. Ja, så en kan jo knytte nevene i lommen og bli forbannet over sånne forsøk på kanselering og...
og aktivt lukker øynene og ører for et veldig stort og veldig ødeleggende samfunnsproblem, og folkehelseproblem faktisk. Hvordan går det med de barna da, som blir utsatt for dette? Hvis du skal beskrive litt hva dere har sett av konsekvenser for de? Ja, altså det er jo det at en...
At det kan ha følger langt ute i voksenlivet. Og kanskje også spesielt det at når en har opplevd dette som barn og lært den adferden, så blir evnen til å skape og opprettholde relasjoner veldig redusert.
Så barna får dårligere relasjonelle ferdigheter? Ja, og nye generasjoner blir utsatt for de samme fenomenene. Så dette går i arv, en sosial arv, som jeg tror det er veldig farlig at man lukker øynene for dette. Ja, så de får det dårligere psykisk og relasjonelt, disse barna? Ja.
Men er det gjort noen ordentlig studie på hva slags type vansker de får? Får de mer angst eller depresjon, eller mer fysiske problemer og sånn? Har de forsket på det? Ja, altså det er jo både det som vi kaller for eksternaliserende problemer, altså utagerende adferd, kriminalitet, skoleskult,
men også mer internaliserende problemer med angst og depresjon og fobisk atferd. Altså sånn som skoleangst, sosialangst. Så det er jeg...
Jeg synes at det er et stort folkehelseproblem som vi må ta fatt i. Det høres jo fornuftig ut å begynne å se nærmere på hvordan man kan få det anerkjente begrepet her. For det har store konsekvenser for samfunnet som helhet. Når det er så mange skilsmissebarn i dette landet og
Og at det her ikke handler om, ja, at det handler om det motsatte av det de som er imot dette begrepet påstår. Men hva tror du kan være løsningen på å få bukt med dette problemet? Vi blir vel aldri kvitt det helt, men i hvert fall få redusert antall barn som får det på den måten her.
Det blir jo det å endre den loven som du snakket om. Det er en veldig vesentlig del av dette at loven bør ha delt fast bosted som utgangspunkt. Det betyr ikke at retten er låst eller at rådgivningstjenesten, veiledningstjenesten på familievernkontorene har bare en ting i verktøyskrinet.
Men der det er to gode nok foreldre, så bør alle instanser, både rettslige og veilednings- og rådgivningstjenesten i barnevern og familievern, fremme dette som det mest naturlige.
Ja, og så få mer kunnskap om det da, i disse tjenestene, sånn at det blir anerkjent, sånn at de også lettere kan legge merke til, er det det som skjer her? For det er veldig fort gjort å tenke at hvis et barn ikke vil bo hos mammaen sin, så er det noe alvorlig galt med denne mammaen. Det er veldig fort gjort å tenke det, og man tenker jo at barn vet best i sitt liv på en eller annen måte. Men
Hvis man har med bakhodet at «Åj, kan det være en form for fintliggjøring av den andre foreldren her, som ikke vi har hatt øynene opp for?» Jeg tenker jo litt at det er jo de brillene vi ser ting med, har ganske mye å si for hva vi faktisk ser. Så hvis du ikke har det med deg, og ikke skjønner at «Åj, men dette kan jo skje»,
Det kalles jo for implicit feilslutning. Altså at en ser ikke, en er blind for et fenomen som en ikke anerkjenner eller ikke har kunnskap om. Men det kan også være bekreftelsesfeilslutning. Altså, og da går det...
Det går jo oftest i en kjønna retning, i hvert fall det har gjort forskning på barnevernstjenesten som viser at barnevernstjenesten eller de personale ofte har den oppfatningen av at det er mor som er den naturlige omsorgspersonen.
I tilfelle hvor far bringes inn som ansvarlig omsorgsperson, så skal det ganske mye omsorgssvikt hos mødre før denne tjenesten anerkjennes. Det har mye med disse fordommene å gjøre, og at alle tjenester og rettsvesenene må anerkjennes.
og jeg synes det
sakskyndige det er jo oftest ditt dine yrkessøstre og brødre som betjener den typen stillinger at de blir kjent med det men at de blir tilstrekkelig kjent med det slik at de vet hvilke kriterier de skal se etter slik at det ikke blir en masse med skal vi si tilfeller hvor raderen er
Ikke i stand til å se det, men også at det blir en masse med falske, positive funnete. Oi, er det et barn som vegrer seg for den andre, da er det foreldrefremetgjøring. Og det er det ikke, fordi vi må ikke mistenke barn som faktisk tar avstand fra en farlig foreldre.
Da må vi være kompetente nok til å se det. Og da er ikke delt bosted løsningen. Jeg arbeider jo også i en internasjonal organisasjon som har tydelig sagt fra om at der det er vold, omsorgsvikt hos den ene foreldren, så er delt
Bosted, eller på engelsk shared parenting, det er ikke alternativet.
Nei, selvfølgelig ikke. Men det kan jo være vanskelig, og det er jo sånn som disse tjenestene må ha kompetanse på, men det kan jo være vanskelig å se hvem av foreldrene som er den manipulerende i en del saker. Fordi den som er manipulerende kan jo også være god til å manipulere barnevernstjenesten og helsevesenet og skolen og andre fagpersoner som er i relasjon med barnet da.
For det er veldig fort gjort at den manipulerende foreldren får den andre til å se ut som den manipulerende, som får den andre til å se ut som den aggressive part. Emotjonelt ustabile part. Ja, det er omtalt en psykolog som heter Grete Nohelle, som er også jurist, som har skrevet mye om dette.
forskjellige manipulative teknikker. Det er nettopp det du sier, at veldig dyktige manipulatere får disse tjenestene, lærere, barnevernsansatte, til å tro at her må det være den andre som er den
store, stygge ulv. Og det er veldig fort gjort da, at den manipulatoren får den andre til å se ut som at det er den foreldrefintliggjørende part da. Ja, det er en del av reparatoriet. Men det er noe med at jeg har...
interessert meg litt for familiesamtaler og sånt som en del av min kliniske praksis. Jeg kan med hånden på hjertet og i anger og botferdighet si at jeg har vært veldig mye manipulert, spesielt i starten av min karriere.
Og det ble litt bedre når jeg sa til dem at hvis de har vansker i parforholdet, så vil jeg gjerne at de kommer begge to. Sammen? Kom begge to sammen. Så kan vi prøve å nøfte opp i dette. Og da fikk jeg ofte et helt annet inntrykk av den andre.
Hvem som manipulerer og ikke manipulerer meg, det har jo ikke fasitsvar på, men jeg tror at den evnen til å ikke bite på det første angene som en forelder presenterer i en konsultasjon er et ganske viktig poeng. Ja, for det er fort gjort hvis du da allerede har
en fordom mot den andre foreldren før du har møtt dem. Så er det noe med den bekreftelsesfellen at hvis den andre foreldren har sagt noe, så kan du se på alt de gjør som et bevis på det den første foreldren har fortalt deg. Så jeg har sikkert også...
tatt feil eller blitt manipulert i den sammenhengen. Jeg tror vi alle er jo bare mennesker, og gode manipulatører kan fort klare å lure en hver person til å tenke at de er offre. Men det er jo viktig da, som du sier, å ha bevissthet rundt det da, når man jobber med foreldre og er i familietjenestene.
Fordi jeg jobber jo ikke så mye med familie på den måten. Men likevel så kan man jo bli lurt. Ja, nei. Ikke at en menneske er med heller, men det at en
At den er åpen, søker kunnskap, gjør seg kjent med forskningslitteraturen, og spesielt når den har stor innflytelse på myndighetsfeltet.
For eksempel barne- og ungdoms- og familiedirektoratet og buffettetat. Dette er jo myndighetsorganer som øver veldig stor innflytelse på hele dette fagfeltet. Og der må det være en mye større bevissthet og evne til å søke opp.
forskningslitteraturen og vurdere hva som er forskningsfronten og hva er det faktisk som er godt dokumentert her. Jeg vet ikke om det er noe mer vi burde snakke om nå? Har du noen temaer du vil innom? Nei, jeg tror jeg har fått sagt det som jeg tenkte at jeg
At det kom med i ryggsøkken min. Ja, ikke sant? Jeg synes jo det er veldig viktig, alt det du sier, og jeg håper jo at folk flest, og ikke minst fagfolk og myndighetspersoner som har innflytelse, setter seg mer inn i dette, og forstår det at det som er skadelig er jo ikke
anerkjenne dette begrepet. Fordi de skadelidene er jo barna i dette her. Så lenge man har en forståelse av alle disse mekanismene, så burde det bli anerkjent, og vi burde se nærmere på det. Ja, så...
Hvis det ikke er noe mer du føler du brenner inne med, så kanskje vi kan avslutte der. Jeg vil i hvert fall takke deg mye, Silje. Det er veldig viktig at du er interessert i at vi får bringe dette budskapet ut. Takk skal du ha. Takk.