Nå har jeg besøk av Harald Tromsli her. Velkommen. Takk for at jeg kan være her. Jeg la jo merke til deg via TikTok. Jeg så at du hadde veldig morsomme videoer. Det var vel sikkert som mange andre begynte vel i pandemien. Jeg lastet ned TikTok, og så postet er mye forskjellig.
Nei, jeg begynte ikke å poste med en gang. Jeg bare kikket litt. Og så finner du ut at det er noe du vil poste. Og så prøver du deg litt fram. Og så gikk det litt. Gikk det noen måneder så postet jeg noe som jeg kallte for every man's brain. Jeg bare slapp et håndkløy på gulvet i stedet for å henge det opp. Hmm. No. Oh. Hahaha.
- Ja, det er så ... - Som gikk viralt, vil jeg si. 1,5 millioner views eller noe sånt nå. - Helt sjukt. - Ja. Og da syntes jeg det var gøy. Ante ikke hva jeg skulle gjøre med det. Jeg var helt ny. Så lot jeg bare den være, så tenkte jeg nå får jeg bare finne på noe annet liksom. Men så begynte folk å kommentere da. De hjelper meg litt, de følgerne mine. De kommenterte sånn part 2. Kan du gjøre noe med oppvasken? Kan du filme noe med ...
ikke sant, soverommet. Så du fikk masse tips da egentlig til andre ting som var litt i samme sjanger, eller var litt i samme gata på en måte? Ja, jeg fikk det. Så de hjalp meg veldig. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre videre med den ene videoen. Men det var jo veldig morsomt å ta ting på kordet liksom. Jeg synes jo det var gøy med Everyman's Brain, fordi det var så
Jeg tror menn er veldig sånn, vi tar oss ikke så utidlig egentlig. Vi vet hvor late vi er. Vi vet hvor simple vi er. Så når jeg gjorde noen av menn med Every Man's Brain, så var det bare dritmorsomt. Jeg har jo per dags dato også nesten 70% menn som følger meg. Ja. Over 70% menn som følger meg. Det er nok en grunn til det. De ser humoren i det, og de ser ironien i det. Og...
Så det var sånne temaer som var lett å tulle med. Også var det også noen år der jeg hadde lyst til å prøve noe annet. Noen gikk veldig bra, mens andre ikke gikk like bra. Også nå i det siste har det tatt seg opp med den nye trenden igjen, hvor jeg har mulighet til å ta opp litt andre temaer også. Det er en sound som jeg har brukt til å
tulle litt med generasjoner og kjønn. Det er mye jeg har lyst til å gjøre og som jeg ikke har gjort heller. Men sounden er ikke så limited. - Det som er kult med TikTok, for de som ikke vet det, så er det veldig sånn at du har noen musikk som gjør at
Algoritmene gjør at de samme videoene kommer igjen med den samme sikken som du har likt videoer av før. Når du har en sound også, så vil flere som har likt andre videoer med den sounden, de kommer inn i din...
De ser flere av dine videoer da? Ja, jeg havner nok ofte der, hvis de liker. Og en sånn nisje også. Det kalles nisje på sosiale medier, når du har et tema eller noe å forholde deg til. Så nisjen min handler jo om det med kjærestepar og det med menn og den nisjen der. Så jeg får jo opp videoer.
hvor folk har gjort samme videoer som jeg gjør. Brukt samme sound og brukt samme trend. Så jeg får også opp det. Men du har jo sinnssykt mange følgere da. Det har blitt sykt mange. Hvor mange er det du har nå? Du hadde over 800 000 sist jeg så det. 860 000 har jeg pikket nå på TikTok. Og så Instagram har jeg 230 000. Ja.
- Den har du ikke hatt så lenge? - Nei. Jeg har hatt Instagram veldig lenge og jeg har prøvd å poste der veldig lenge. Jeg tror de nærmeste vennene mine er klare over det. At jeg har klagd litt og jeg har prøvd å poste over på Reel. Fordi hvis en TikTok får millioner av views, så tenker jeg at det er noe delbar på Instagram også.
som gjør at den kan få litt views der, men det bare stoppet på kanskje 10 000 views maks, når den har fått 20 millioner views på TikTok. - Ja, det er jo helt insane. - Ja, det var helt sykt. Så da postet jeg en og annen video. De mest virale prøvde jeg meg på Instagram også, men det gikk ikke. Før nå i sommer, i juni, så tok det av en video som allerede lå der, bare tok helt av.
Da var det litt over 100 000 følgere i måneden. Det er sykt. Jeg prøver fortsatt å vende meg til det.
Jeg har vært litt mer casual med hva jeg legger ut på story, men nå må jeg faktisk tenke på hva jeg legger ut. Ja, for nå er det veldig mange som ser det, hvis du først legger ut noe på en måte. Men hvem er disse følgerne dine da? Har du gått inn og sett på alder og hvilket land det er fra? Fordi du poster jo alt på engelsk, så alle skjønner det jo. Ja, det var et tips som jeg fikk av noen som drev med noe marketing og sånn, som så veksten, og så...
Så postet jeg litt norske TikToks også, men det gikk jo, noen gikk jo, men hvis en norsk TikTok skal gå bra, så er det jo noen tusen likes til 10 000 likes, det er jo kjempebra i en norsk TikTok. Men hun sa bare at jeg skulle drit i det, fortsette med internasjonalt, fortsette med å poste på engelsk, og da er det vel blitt sånn at det er stort sett USA
og Tyskland, som er størst, følger meg, og Frankrike og litt sånn forskjellig. Så har jeg også kikket på de stedene. Nå så jeg at Oslo var den største byen som følger meg. Jeg vet ikke hva det betyr. Det er vel der det er flest følgere fra. Fordi i Tyskland er det masse byer, så de er sikkert ikke så konsentrert i en by. Hvis det er mange fra Oslo, så er det jo fortsatt...
Selv om det er en liten prosent av din fødselskare, så er det fortsatt ganske mange, i og med at vi ikke er så mange mennesker i Norge. Nei. Du som har 860 000, så vil en liten prosent være ganske mange mennesker likevel. Det blir fort mange. Det blir det. Det er jo ... Jeg tror at ...
13-14% som var fra Oslo. Altså av top cities. Jeg synes det er en rar statistikk. Men det var i hvert fall øverste byen. Det er veldig konsentrert i Oslo. Det er jo vestlige folk som synes det er gøy. Du tar jo ting veldig på kornet. Jeg synes det er gøy med generasjonsforskjeller og sånt også. Hvordan vi er så forskjellige. Ja.
hvordan vi ser så forskjellig på ting, og hvordan foreldregenerasjonen forholder seg til ting som vi forholder oss helt annerledes til, og de yngre enn oss også tar på en helt annen måte. Jeg synes det er gøy, og det er jo det jeg tuller med i hvert fall de siste videoene. Da har jeg gjort litt nærere av Gen Z-
- Det er de fra 9-24 år som er det nå? - Ja, de er født fra 2012 til 1995. Det er Gen Z, så har du millennials som er oss. Vi er da fra 1996 til 1981.
Så mellom 25 og 40-ers? Ja, det er et ganske stort spryk. Og boomers er jo veldig mange på en måte. Ja, fra 1964 til 1946. Det er et stort spryk der. Og de ser jo veldig annerledes på veldig mye. Så det gjør det jo litt morsomt. Ja, det er det. Og overraskende nok ...
så har jeg veldig likt syn som boomers på mye, så det er det jeg tar opp litt da, uten å være for, skal jeg si, jeg vil jo ta det med litt sånn humor da, så folk. Så det som er gøy er jo at de som er Gen Z, de kommenterer at de er enige,
Ja, det er gøy. Med boomers liksom. Med boomers, ja. Og millennials. Har du eksempel på noe hvor de har kjent deg igjen? Ja, egentlig alle de generasjonsvideoene som jeg postet. Men for eksempel, og jeg setter jo veldig på spissen, så når det var en fra Gen Z som lå i senga og ikke kom seg ut av senga, og han følte seg...
depressed, hadde depression. Så kommer boomer inn, og så sier de bare, hvis du rydder rommet ditt, og så tar du deg en tur ut, eller går på gymmen, eller noe sånt, får deg litt aktivitet, så ordner det seg.
og Gen Z er jeg enig i, men jeg vet ikke hvorfor jeg tar ... Gen Z er jo en generasjon som man kan tulle med, for de har jo ... Det er jo ... Jeg vet ikke.
Det er mye rart som er der også. Ja, for det er jo noen som mener at de er sånn snowflakes-generasjonen, at de ikke tåler noen ting, og tar seg sånn ære og ting, og er offended by everything. Ja, og det er også en sånn stereotype som ikke alltid er sant, men som man ser i sosiale medier. Fordi det er de som kommenterer. Altså walk-kultur og sånne ting, det er de som har liksom...
- De roper høyest, kanskje? - Ja, det er de som roper høyest. Selv om det er mange andre som er enige også. Malenials er der, Boomers er der, men de roper høyest. Det med angst har jeg tullet med, eller satt på spissen. Gen Z slenger ut ord som angst og depresjon uten å helt vite hva det er. Mange av dem har det.
Men så er det også mange som ikke har det. Som bare er litt stresset. Eller som bare har beveget seg litt lite, eller som er litt lukka. Og mennesker er sosiale dyr, så er du på rommet ditt. Og hvis du er lite aktiv, så vil du føle det. Du vil føle deg sikkert veldig alene. Da er det morsomt for meg i hvert fall, da er det enkelt for meg å ta bare en boomer som kommer inn og bare slapper av.
Vi kaller det stress når jeg vokste opp. Ja, ikke sant? Kanskje litt ønskelig for nå. Det er helt vanlig. Men det er jo litt det. Jeg tror en del ungdommer i dag føler at det jeg føler på nå er ekstraordinært. Det er det bare jeg som føler på, og det er ingen andre som har det sånn. Men jeg kan også forstå det litt, fordi
Du får jo et inntrykk gjennom sosiale medier av at alle har det så bra. Fordi man legger jo ikke ut, noen gjør jo det også, men da blir du ekstremt den, og da er du jo kjempedeprimert, og har kjempeangst, så det blir veldig store kontraster. Men det å på en måte forstå at det er en vanlig del av livet også, å ikke ha det så bra hele tiden. Ja, og det å ikke ha det bra,
Det er ikke det at du ikke har det bra heller. Bare at du er mye alene og du ser at alle andre henger med folk. Men du kan ha det sykt bra alene. Jeg er veldig vant til å være alene og ikke sånn
Jeg har jo trolig mange venner. Men du er veldig komfortabel i ditt eget selskap. Og det er veldig viktig. Men hva tenker du om det? Du har jo hatt nedstenging og sånne ting. Du skal bli lærer. For det er jo veldig mange som strever med å komme seg på skolen. Mye skolevegring og sånne ting. Og jeg lurer litt på hva det betyr.
Ja, om det handler litt om de tingene du nevnte nå da. Ja, og den kan jeg se. Du har jo dager også hvor du, jeg så jo det, det var utrolig mange som sleit med å komme seg på skolen bare, komme seg opp og komme seg på skolen, og det er forståelig det.
Jeg ser på det som en illusjon om at du ikke orker frem til du kommer deg dit, så snakker du med folk og så er det sykt koselig. Det liker jo jeg. Hvis du jobber på skolen og du skal ha en time eller du jobber som trener eller du skal ha en økt, og du skal ha ungdommer, kanskje ikke fristig der og da,
og så kommer det deg dit, og så er det sykt hyggelig hver gang. Men det er det der sosiale som kanskje virker litt slitsomt. Ja, for hvis man ikke har vært så mye sosial, så er det litt mer, man blir litt mer engstelig på en måte. Ja, og jeg kan forstå det også. Ja.
Det er forståelig. For før var det sånn at du bare gikk rundt i gatene, ringte hos naboen og spurte om det var Hilde hjemme. Eller du måtte ringe med hustelefonen, og så var det noen andre som tok telefonen. Da fikk man mye mer eksponering for situasjonen med folk du ikke kjente så godt.
- Og familier til andre også. Du må jo snakke med familien. Mamma og pappa visste akkurat hvem alle vennene mine var. For de kom på døra, eller så ringte de. Har alle en telefon seg? Så bare "Ssss, herlig". - "Rønn, så spennende, hvem er det da?" - Ja, hvem kan det være? Så må du gå til fasttelefonen, og så må du ha det. Og så tar du deg med en gjeng med
og så sykler du bare rundt i gaten, og så møter du flere, og så henger de seg på, og så drar man et sted og bare slapper av. Det var dritkult. Nå slipper du jo det. Og det er kanskje positivt og negativt, men du slipper ...
og du slipper å ringe på døra. Jeg gjør det selv også. Jeg sitter i bilen og tekster kan jo komme ut. - Ja, ikke sant? - I stedet for, og det har jeg tullet med med Gen Z. Det tok jeg med "every man's brain" trenden, hvor jeg tok "every Gen Z's brain".
og de skulle til å banke på døra og bare nei, jeg tekster, jeg bare sier at jeg er utenfor, så kommer de. Da slipper de den sosiale omgangen med enten bror, søster, morfar eller noe som vi måtte. Når du sparer deg for sånne sosiale omganger, så kan det få, jeg føler det kan være noen sirkel, kanskje. Ja, at man aldri eksponerer seg for det, og så blir det bare vanskeligere å få være gang på en måte. Så bare det å
Ja, gå bort til en fremmed person og stille et spørsmål, det er nesten umulig på en måte. Og før så tror jeg vi måtte det oftere, fordi vi hadde ikke de mobiltelefonene til å finne veien, eller vi måtte gjøre en avtale og så være der på det tidspunktet, og så ble man jo bare sittende her og vente til en andre kom, og vi hadde ikke noen mulighet til å få tak i dem på en måte. Nei.
Sånne ting, ja. Da blir man kanskje litt mer engstelig for sosial, hva skal jeg si, sånn u... Sånn som, ja, Gen Z kaller det for angst. Ja, ikke sant? Men igjen, jeg forstår det jo når det er sånn. Ja. Fordi du slipper å utsette deg for det, og nå så, jeg har noen venner som er Gen Z, nok har jeg hatt en samtale med de, men...
Jeg vet ikke om foreldre har like god kontroll på venner og miljø og sånne ting. Så mamma og pappa hadde full kontroll på hvem jeg var med. Og det synes jeg var bra, egentlig. Det skal ikke være noen hemmelige venner du henger med. Men nå kan du jo
Ja, skjuler du litt bedre? Ja, den der Stranger Things. Har du sett den serien? Nei. De vokser jo opp før oss igjen, på en måte. Men der ser du forskjellen på hvordan ungdom henger med hverandre nå, og hvordan det var da. For nå er det veldig mye organiserte aktiviteter også på fritiden. Det er noe hver dag. I dag er det den aktiviteten, og så er det den aktiviteten. Hvilken sammenheng da på ...
- På skole? - Ja, ungdom nå, på en måte. I hvert fall yngre, kanskje. Jeg har intrykk av det. Før var det ikke så mye organiserte ting hele tiden. Man bare hang rundt. - Ja, man sla. Man ordna jo selv. Man må jo ha tiltak til for å få dem ut. - Ja.
Sånn er det jo. - Hvordan var det da du var yngre? Du vokste opp i Gjerdrum. - Ja, Gjerdrum. Gikk på barnehage og barneskole og ungdomsskole der. Jeg drev med idrett, vokste opp med idrett. Og en familie som er glad i aktivitet og idrett. Så det var litt unnskyldninger egentlig. Det er sikkert der jeg har det fra.
Det skal være opp til meg om du skal gjøre noe eller ikke. Ikke alt annet. Det var det vi snakket om i stad med vi ringer på døra, ute å sykle og henge, turer bort til naboen, ringer på døra, møter foreldre, "Hei, her er Karsten hjemme." - Ja.
Så han som kommer inn i døråpningen og bare rydder om litt, er det litt faren din du har det fra? Jeg vil si det, ja. Det synes jeg er positivt nå. Det var...
Jeg tror man trenger det. - Noe som pusher deg litt, og ikke: "Nei, nå får det slutt å være så snowflake." - Ja. Og så var det jo også et år i militæret, hvor du ikke har så mye valg med å stå opp på morgenen, eller komme deg ut. Og du skal bare se det at når du har en rutine på ting, du står opp på morgenen, du reir opp senga, du bretter klær, og du har struktur på ting, så er det litt sånn:
Det er ingen som har det kjipt. Og du er sosial, du er med folk hele tiden. Så det året er så sykt, jeg vet ikke, undervurdert, men det er mange som går glipp av det nå. Og det synes jeg er synd. For det er så sykt, og du lærer så sykt mye. Og du blir bedt om å slutte å tenke. Og det er det mange som gjør når de sitter hjemme og... - Ja, må gruble på ting, liksom. - Ja. Så jeg tror det er en sånn uting.
Jeg ble i hvert fall fortalt at hvis du stikker ut og tar en løpetur nå når det regner ute, så er det færre som gjør det samtidig med deg. For jeg konkurrerte jo. Så det var bare positivt da. Da måtte vi gjøre det. Så det er en veldig enkel holdning til ting, tror jeg jeg vokste opp med. - Det har vært godt for deg, tenker du? - Ja, jeg synes det.
Nå når jeg har vokst opp, så legger jeg mest merke til det. For da er det veldig se på deg selv og hvordan du har det før du antar noe. Før du sier at du har det kjipt. Eller før du sier at du, ikke depresjon, men du har det kjipt, du har kanskje mye alene, men hvordan har du det rundt deg? Er du mye med venner? Har du det ryddig?
Hvordan er treningsregimen ditt? Det ville jeg se på før jeg ville sagt noe om det. Men nå har ikke jeg noen ting
Det er min egen erfaring jeg snakker med. Ja, ja, ja, selvfølgelig. Men det er jo ganske tråd med en del sånn, Jordan Peterson snakker jo, han er jo psykolog, han snakker jo til ungdommen og unge menn, da, ikke sant? Og han sier jo mye av det samme, liksom, bare det å komme seg opp på morgenen, re opp senga, liksom, de små tingene, at det hjelper deg videre hvis du
Du merker at du er helt på bånd. Det er et bra sted å starte. Når det er på plass, og du fortsatt kjenner at nå er det noe som plager meg, eller jeg har det ikke så bra, så kan man ta det da. Du har tatt de grunntiltakene. Heller det. Jeg har sett mye på han. Han sier så mye bra.
Jordan Peterson, men dette er jo forskningsbasert også, så det er aktivitet og sosial omgang som trengs. Hvis du har lite av det, så ville jeg heller prøvd å gjort noe med det før du antar noe. Men så er det ofte at alt er på plass, men du fortsatt føler det samme.
og da vil du også sikkert havne i den kjelleren hvor det fort blir rotete og du kommer deg ikke ut, så da er det faktisk en greie. - Hva slags aktiviteter er du, hva slags idrett er du da drevet med? Eller driver med? - Jeg konkurrerte i skiskytting, så det var det som tok av og det ble mest seriøst, det var det jeg satsa på.
Jeg begynte vel i tiårs-olderen, men før det var det jo selvfølgelig fotball og håndball som sikkert de fleste har gått på. Så var det litt friidrett og ski og orientering. - Wow, det var mye. - Ja, det ble mye rart, men jeg har vært innom det, ikke satset på så mye, men vært innom det og prøvd meg litt fram. Veldig altsidig og veldig god
grunnleggende ferdigheter i forhold til å være ung. Så det er jeg veldig takknemlig for. Kanskje kjipt å bli dratt ut på trening når du er 10-11 år og du forstår ikke helt hvorfor. Fristelig smigget. Men utrolig glad for det nå. Så var det skiskytting som virkelig
som virkelig tok av broren min også å dreve med det på høyt nivå. Så da ble det naturlig at jeg drev med det, og så ble pappa selvfølgelig trener for klubben. Så du slapp ikke unna ham. Nei, han var det alltid. Han passet på og ordnet noe mot seg. De andre som var i klubben, Gjerdrum og Gjeld, de hadde med han å gjøre på tirsdager og torsdager, mens...
Han sypa meg hjem etter trening. Så jeg hadde han fra mandag til søndag. Ja, ikke sant? Ja.
Men ja, og den TikTok-kontoen din, du har jo også da, nå har vi liksom snakket om de generasjonsforskjellene, men kjønnsforskjeller også da, og liksom parforhold og sånn, det er litt sånn morsomt å se på også. Det er veldig gøy å tulle med også, skjønner du det? Ja. Men det er jo det som har tatt aller, aller mest av. Ja. Det er det som har gjort den trenden, tror jeg, med den hero i bakgrunnen.
Det begynte jo med generasjonene, og så mange av de generasjonene TikTok'ene ble jo tatt ned. De ble rapportert, og så ble den tatt ned. Hvilke da? Jeg sa det var to kjønn. Å nei, den tatt ned? Det ble tatt ned. Boomers sa det var to kjønn, ikke jeg. Fortell litt om hvordan den videoen var. Den var sånn at Gen Z...
sa at "Fy fader, jeg skulle gjerne hatt en krone for hvert kjønn som finnes i dag, for det er så utrolig mye." Og så kommer Boomers inn, og så sier han bare sånn: "Hva skal du kjøpe for to kroner?" Og så gikk den utrolig bra, og jeg så ikke så mange kommentarer, for de som ikke liker videoene, de bare rapporterer dem, og så sier de ikke noe om det. Så ble den tatt ned. TikTok funker sånn at
den blir automatisk tatt ned før noen får se på det fysisk. Så hvis den har nok rapporteringer, ikke mange en gang, 4-5 rapporteringer tror jeg, så vil den bli tatt ned med en gang, og så må du da appeal det, sånn at den fysisk går inn og ser på videoen om den er så ille som den er. Så den ble tatt ned. - Men kom den tilbake igjen da? - Jeg tror jeg appeala etter noen uker, og så ble den satt opp igjen.
- Det er litt trøyt da. For da gjør du egentlig litt av at den eldre generasjonen på en måte ikke anerkjenner det som er nytt i dag. Og det er jo sånn det er litt da. - Ingenting er forskningsbasert heller, så noen mener det er to kjønn, mens noen mener det er flere.
Og det å bare si det, det er jo det eneste du sa, egentlig. Jeg sa egentlig det var det. Det er bare sånn, ok, noen mener det, noen mener det. Ja, det ble tatt ned. Mens jeg er jo egentlig mellom der. Jeg sa ikke min egen mening heller, men kanskje mine meninger kommer litt fram i humoren der, selvfølgelig. Det er jo jeg som pusher frem boomers sine meninger. Jo, men du tok jo noe veldig på kornet da, som er veldig dagsaktuelt også. Ja, jeg gjorde jo det, og...
Jeg vet ikke. Jeg synes det er litt synd fordi det med at de mener at det er flere kjønn, det er helt greit. Men det blir pushet så mye frem og de som mener at det bare er to kjønn, de blir nesten sånn at... Den ble jo rapportert. Den ble jo tatt ned. Ja, den ble jo faktisk kanslert på en måte da av TikTok. De likte ikke min mening, men selv om det ikke er forskningsbasert, vil si det er mer biologibasert mens...
mens det med flere kjønn, det ble satt pris på og hørt. Så det var interessant egentlig å se. Ja, for du som ikke er noe politisk i det hele tatt, som bare har sånne morsomme, enkle reels. Det har jo vært en sånn greie med Baris Breivik på en måte, hvor det ...
liksom har vært en greie at han ikke får være med på ting eller sånt lenger fordi han har bare sagt at han
mener det bare er to kjønn. Ja, det er helt utrolig. Og jeg vet ikke hvor mange brukere han har laget nå. Jeg tror det er en tredje-fjerde bruker nå. Ja, han forsvider hele tiden, så går han tilbake igjen og spør, da ble jeg bennet igjen da, ok, da starter vi på ditt da. Det er så sykt. Det er veldig spesielt, det er litt sykt om den tiden vi er i. Ja, men jeg tror noen ting har vi jo sagt tidligere,
Vi har sagt det samme på enkelte ting, men jeg sier det jo på en helt annen måte enn det han gjør. Han klarer også å provosere på en ordentlig måte, som får fram virkelig folk som misliker det også. Ja, og han kan jo si ting på en litt sånn unødvendig, frekk måte. Så jeg skjønner jo litt at folk reagerer litt, men samtidig er det litt sånn ...
Da må man jo bare si det, at dette er kålet. Du burde ikke ta det på den måten, fremfor å bare fjerne hele kontoen på noe eller bare rapportere. Jeg tror du får varslinger hele tiden. Jeg vet jo hvordan det funker. Jeg har jo fått advarsler. Jeg gikk over fra generasjonstull til kjønnsroller.
litt på grunn av at det er mye tryggere å tulle om det enn generasjoner. Fordi generasjoner blir veldig politisk, mens kjønnsroller er veldig sånn ja...
kjæreste par sender det til hverandre. Å, det her er så sykt deilig liksom. Det er litt tryggere. Ja, jeg gikk litt fra det. For jeg fikk, det var jo, når du får en video tatt ned, så får du også noe avvarsel om at, ja nå kan ikke, hvis det skjer igjen, så kan du kanskje ikke gå live på noen uker. Også, hvis du bryter igjen, så nå, nå, nå,
bli konton din eventuelt sperret i noen måneder. Så han har jo fått, han må jo ha fått noen varsler, tror jeg. Men likevel da... Bare kjøre på. Jeg tror det, ass. Jeg tror det. Det synes jeg er litt gøy. Men han sier jo på han, jeg tror han prøver å, jeg vet ikke, han prøver å få fram sannheten, tror jeg. Ja.
Hans sannhet. Hans sannhet, ja. Og det synes jeg er ganske forlovt til på en måte. Og så kan jo andre få fram sin sannhet og så si seg uenig. Og det er jo helt greit. Men jeg har noen eksempel på jeg har jo sett noen av de menn hvor du tuller litt med kjønnsroller og sånn. Jeg har jo sett at du tar ting veldig på koden. Det er jo veldig morsomt. Når man tar fra sånne stereotypier så kjenner man seg jo igjen. Ja, man gjør jo det.
Hvem er det som har fått mest views der da? Den som har mest er det er
Det er to stykker. De ligger vel på litt over ni millioner views. - Herregud. - Med én million likes, begge to. Og da den ene er hvor jenta spør, altså kjæresten spør mannen om hvilken kjole hun skal velge. Den blå eller den gule, og så sier han: "Ja, kjør den blå." Og så sier hun: "Ja, jeg tar den gule." "Men takk for at du ga meningen din liksom." - Det er så typisk. - Ja, og så er det... Så smiler jeg inn i kamera, og så zoomer det litt inn, og så bare sånn...
Hva faen? Eller hvorfor er jeg her? Hvorfor spør du meg liksom? Så jeg vet ikke hva det var. Det var bare sånn tanke hadde at det kunne være morsomt, og så gikk den utrolig bra. Og den andre er ...
Og det tror jeg også litt, jeg vet også litt grunn kanskje, hvorfor dette var en greie. Men du, jeg sitter i, det er også et kjærestepar, jeg sitter og bare tenker over hvor mye jeg liker kjæresten min, og hvor mye jeg setter pris på hun og sånne ting. Jeg skal gå og sjekke hun, altså se hvordan hun har det, så går du, og så sitter hun der og bare, elsker du meg? Egentlig? Og så er det samme greia hvor du bare, hva faen?
- Da har hun sikkert sittet og overtenkt, eller tatt noen små ting som vi gjør, som hun tar som fraværende atferd,
som vi absolutt ikke mener, og så har hun sittet og tenkt. Mens vi egentlig har det dritbra. Hva da? Hvor kom dette fra? Fra nowhere? Det er det jeg vil få fram i blikk og smile når videoen avsluttes, at hvor kom det fra? Hvor er det her? Hva skjedde nå? Hvem har du snakket med? Det er det. Og det...
Det er mye overtenking, tror jeg. - Blant jenter, tenker du? - Ja. De kan sikkert se på atferd som vi gjør, som sånn fraværende. - Kanskje et tegn på noe også. For jenter kan jo kanskje drive å gi litt hint, ikke sant? Som mannfolk bare tar ikke lite av, skjønner ingenting. Så blir man irritert for at du burde ta hintet når jeg gjør sånn og sånn.
Og så tror vi kanskje at dere fungerer litt på samme måte, at dere driver hint rundt ting, og så mistolker man og tenker at du mente noe annet med det enn det du sa. Og så er det kanskje bare sånn, nei, nei, jeg sa det fordi jeg mente det. Det var ikke noe hint om at jeg mente noe annet, på en måte. Nei, det er nettopp det.
Jeg tok en der om at jeg skulle ut med gutta på byen. Ja, den husker jeg. Det var mange som reagerte på det, at jeg skulle spørre om lov i et sunt forhold, så gjør det du vil, selvfølgelig. Men det var jo litt av grunnen, så jeg spørte, er det greit at jeg drar ut med gutta? Hun bare, ja, greit. Da skal jeg se på henne at hun ikke liker det, og se på kroppsspråket hennes, at hun snur seg bort.
Og du våger ikke å dra med gutta. Men hun sa ja. Så vi bare, ok, greit. Og så snur hun seg, hvordan våger du? Skal du faktisk dra? Så bare tenker jeg, du sa ja, skal jeg ikke? Så da sitter du med samme greie, bare hva skjedde nå? Men har du opplevd disse tingene selv? Eller er det sånn du har hørt fra gutta, eller sett i andre sammenhenger på en måte? Jeg har nok opplevd i mindre...
mer useriøse ting, hvor du kanskje må lese mer kroppsspråk. Hun har vært stille den siste perioden, så du må jo spørre hvordan hun har det, hvis ikke hun sier noe til deg. Mens mot menn er litt mer direkte. Det jeg tuller med er at jenter
tror at vi opererer på samme måte som jenter, og det gjør vi ikke. Vi er såpass simple at vi trenger det fortalt.
Ikke sant? Vi må ha det med t-skjel. Vi må det. Og det er egentlig veldig enkelt, men det hater dere. Ja, ja. Dere som vi er til. Ja, ja, ja. Og det er jo stereotypien her, ikke sant? Det er jo kjempe store forskjell på mannfolk og kvinnfolk. Men det er jo en greie det, at man på en måte må si hva man trenger fra den andre litt tydeligere, sånn at man skjønner det. Ja.
For meg er det veldig lett å tulle med, og det er uendelig med eksempler. - Ja, det gleder jeg til de nye du kommer med. - Ja, det var jo ... Nå har jeg glemt hva jeg postet inn i går. Jo, hun kom inn og sier til kjæresten sin at hun har spart penger. Så spør vi hvordan hun har spart penger. Hun sa hun kjøpte denne skjorta, men det var 50 % av.
og da er det samme blikk. Den fikk vel tre millioner views på en dag. - Herlighet. - Ja, den på seg går. Jeg tror jeg kaller det for girl math.
- Da ble det søkeordet oppe, det var girlmat, fordi folk skulle se om det var en ekte ting. - Åja, kult! - Så da har du spart, du har ikke brukt 150 dollar, men du har spart 150. - Jo, men det er sånn det er da. Det er dritgøy. Da finner du på en måte noe som folk skjønner. Humor er jo sånn at når du får fram sånne stereotypier, så blir det jo gøy uansett.
Ja, jeg synes det. Men hva er det du synes er gøy? Hva er det du ser på? Eller sånn, synes jeg er morsomt. Hunder. Jeg har ikke hund selv da, men når jeg får hund, så blir det hundekontent, tenker jeg. Ja, ser du det på Instagram og TikTok? Jeg tror algoritmen gjør jobben sin her. Jeg tror jeg bare liker mye hundevideoer, og så kommer det opp.
så er det ting fra min egen nisje som dukker opp, og det er også der jeg får ideer fra. Jeg ønsker å holde mitt originalt, sånn at hvis det er noe fra min trend, men min sang som noen andre har postet med en annen idé, så vil ikke jeg ta den ideen.
Hvis jeg gjør det, vil jeg gjerne tagge dem og holde det på mitt rene, men jeg ønsker å holde det originalt, som sikkert gjør at folk når de følger meg, så kommer det nytt content, ikke andre poster. Jeg ser det er mange som kopierer mitt, det er copy-paste det jeg poster. Så gjør følgerne mine
følgerne mine, det er synlig for meg, vil tagge meg i det. Jeg har ikke patent på noen ting. - Nei, men er det litt irriterende? - Jeg ser på det som eksponering bare, fordi selv om de ikke tagger meg, så er det en trend nå. Jeg må bare godta det, jeg har ikke patent på noen ting.
så lenge jeg sitter igjen med flest likes og views på det. - Det var min idé, så jeg må jo få mest. Det er ikke noen andre som må ta over nå, liksom, og ta min idé. - Nei, det er det som er... Men herregud, det får bare være. Det er bare gøy. - Ja. Men hvordan er det sånn... Er det mange som kjenner deg igjen i Norge da? For det er jo mange utenlandske fellere du har, men... - Ja, og det overrasket meg litt. Jeg forstod det sånn at det er...
Når jeg var på ferie i sommer ble jeg kjent igjen i Polen og i Kroatia. - Kødder du? - Nei, nei. Så det er såpass... Det er stort, og det er så mye at de kommer bort og vil hilse. Og det er gøy. Og i Norge er det faktisk mange. Som vi så på statistikken var det ganske mange fra Oslo. Og da er det også områdene rundt. Så da er det...
På dagtid, det er forskjell på dagtid og når vi er ute på byen, fordi du glemmer litt hevninger og grenser når du drikker, så da kommer folk bort.
og til og med ta bilder. Så typisk norsk? Ja. Bare det er jeg, tror jeg, så bare snakker ikke med noen, bare er med sitt, og så vil jeg bare dritte, og så er det bare sånn, hei, der kjenner jeg deg, fra et eller annet sted. Jeg tror jeg ville reagert på samme måte, for det var sånn, han der har jeg sett før, jeg må bare gå og si til han at jeg har sett deg. Og så er det opp til meg å ikke gjøre den samtalen klein.
men de bryr seg ikke når de drikker. Så jeg synes jo det er dritkult, og det er flere enn jeg trodde i første omgang, som kom bort til meg på dagtid, og så ut på gata. Og det er utrolig kult. Det er en tilvendingssak. Det starter gode samtaler, og det er veldig koselig. Jeg setter jo pris på det. Nå vi er ute på byen, så er det en annen greie, og de venner jeg med, mange av de er jo
klarer over det, at det kommer bort folk. Så de synes jo det er gøy. Men de holder meg i sjakk. For dem er det kult med TikTok, men det er ikke sånn at de gir totalt faen i det. Jeg er jo kompisen deres. Så de har bare vendt seg til at det kan skje. Men ofte på byen. Ofte på byen enn ellers.
Det er jo typisk det da, men det er jo da man hører sannheten fra barn og fulle folk. Det er da man tør å være litt ærlig, for vi nordmenn er jo litt reserverte. Denne janteloven tar jo litt mye plass innimellom. Den gjør det, og den tar veldig over. Det merker jeg jo. Du er ikke noe bedre enn alle andre, og du må ikke tro at du er noe.
Så du skal holde deg litt sånn. Vi er veldig, vi respekterer også hverandres privat zone. Intimsoner. Intimsoner. Ja, er det ikke det? Vi holder jo litt avstand rent fysisk. Du skal ikke komme for nært. Nei, og du sitter her på et annet. Du står i bussen hvis det er ledig ved siden av noen. Hvis det er ståplasser. Det er ikke jeg, men jeg vet hva jeg gjør det. Det er, jeg vet ikke om det er janteloven, men det er bare en
den norske kulturen er litt sånn
Jeg liker det ikke, men jeg er sånn selv. Du blir jo mye mer ekstravert når du har fått i deg kanskje noen øl eller noe sånt nå.
- Og da er det mer sosialt akseptert også? - Det er det. - For du kan ikke oppføre deg på samme måte rundt omkring i byen på dagtid som du kan på kveldstid på natte? - Nei. - Du snakker ikke med fremmede hvis du ikke har noe innadbors nesten? - Nei, nettopp. Og jeg skal holde meg ydmyk liksom.
Når folk kommer bort for eksempel, så holder jeg meg på en måte ydmyk og prøver å få til en hyggelig samtale ut av det, og setter utrolig pris på at det skjer. Så ja, det er...
fordi det må faktisk være litt mer som gjør at de tør å komme bort. Fordi på dagtid kan jeg heller bare få noen blikk, kanskje. Ja, at du skjønner at nå kjenner de meg igjen, men de tar ikke å si noe eller gjøre noe. Ja, for eksempel. Men det vil jeg også ha gjort på dagtid. Du sitter med noen kompiser og så bare, der er han.
Men på begynnelsen bare: "Vi går bort til ham." Det er gøy. - Ja, det er jo det. - Men det er en tilvennelsesak. I hvert fall nå er det siste, når det har steget så utrolig mye. Jeg tror før den trenden her, så hadde jeg vel rundt 300 000 følgere. - Åja, før den trenden med... - Med Hero og det med kjønnsforskjeller og sånne ting.
Fra januar til august nå har det steget til 800 000. Det er helt sykt. Når det først begynner å rulle, så tar det helt av. Men det er jo sikkert fordi folk faktisk sender det til hverandre, som en så morsom greie. At de kjenner seg igjen. Det blir litt sånn, sånn er du, eller sånn er jeg, eller typisk sånn og sånn, eller typisk han, eller typisk henne, eller ...
Det er det som gjør det gøy også. - Ja, jeg tror det. Det er jo det jeg prøver å få fram. Det skal være så delbart som mulig, og det er vanskelig å få til. - For det er veldig kort. Du skal på en måte få mye inn i en halv minutt. - Ja, det er jo et halvt minutt. Jeg har 14 sekunder på meg.
- Du kan vel poste inntil tre minutter? - Jeg kan det, jeg kan poste ti tror jeg. Jeg vil holde det fordi den tiden folk gir oppmerksomhet til en video er veldig begrenset tror jeg. Jeg vil bare få fram noen setninger som kan starte noe interessant. Du vil gjerne se hvordan det ender.
Jeg tror alle vet hvordan det ender, men de venter bare på at jeg skal reagere med å bare smile i kamera liksom. Og det skriver jo folk også. Jeg visste akkurat hva som kom. Men jeg prøver å få, hvis du har en idé om hva du vil poste, så vil jeg gjerne få det inn i hvor mange klipp må jeg poste, eller må jeg lage.
og så vil jeg kutte ned de klippene så mye som mulig, rett og slett for å komme raskere til poenget. Så en lang samtale i forkant er ikke nødvendigvis veldig bra, men da må de samtalene være veldig interessante. Den lengste jeg hadde var vel, og den fikk jeg ikke kuttet ned,
Når jeg skulle på butikken og jeg spørte dama om hun skulle ha noe, så sa hun nei. Så sier jeg ok, går jeg på butikken, og så kommer jeg tilbake igjen, og det er mange klipp det her blir i, og så sier hun, tok du med noe til meg? Så sier jeg nei. Så sier hun, hvorfor ikke? Hva skjer nå? Hva skjedde nå? Sa ikke du nei? Så blir det sånn, jo, jeg sa nei. Men du må alltid ta med noe til meg. Så de kommentarene var sånn, hallo?
Du må alltid ta med noe. Jeg lærer mye av det her også. - Du må vel skjønne det vel? Jeg vet ikke om det er så bra, men folk har mye mer dårlig tålmodighet. De gidder ikke å se på mer enn noen sekunder før de scroller videre.
Så du må jo være veldig to the point, men det er jo det som gjør det ekstra morsomt også, at det er så enkelt, det er så kort, og det er så konsist, og så får du fram poenget. Ja, jeg tror det er det folk liker. Og nå har det jo blitt sånn at hvis de ser at, jeg vet ikke hva de forventer heller, men kanskje de skjønner at nå dukket det opp en video med Harald, med forkler på hodet,
nå må du bli bra, eller etter annet sånn, jeg vet ikke. Men du vil ha engasjementet veldig høyt de første sekundene, så vil det alltid gå litt ned,
Det er det. Holde publikummet der så mye som mulig. Og da må jeg ha kortere klipp. Ja, og det må jeg også, for jeg har jo prøvd å klippe litt sånn fra podcasten her. Og da er det faktisk noen som har sagt, ja, men det er for langt, Silje. Folk har ikke så god modighet til å se på mer. Så jeg må på en måte finne de der gullkordene som er veldig korte og konsise, så poenget fort kommer frem da.
- Det er en tilmeningsgreie. Men podcastene mine var jo i Tybelsvist, så folk har kanskje litt mer tålmodighet når de bare hører på ting mens de gjør andre ting. Det er litt som en radioprogram som bare surrer og går. - Det er en helt annen form for underholdning. Og du skal ikke nødvendigvis fram til noe sykt morsomt.
få fram tanker, ikke sant? Og det er jo interessant, synes jeg. Mens jeg må fram til et poeng, og det skal være morsomt, og jeg må ha views og likes, og det skal deles med folk. Ja, det er sikkert det som gjør at det baller på seg også, på en måte. Men det er veldig rart det der, fordi det er litt sånn random hva slags content som virkelig tar av. Den som har tatt av mest på min TikTok er jo den hvor hun
Gudrun, psykologspesialist som forteller om at hun mistet pasienten sin til selvmord Ja, den så jeg Og den er jo ganske heavy egentlig og så tenkte jeg, det er heavy shit men det er likevel virkelig noe som tok av, og det synes jeg også var litt spesielt, men det var kanskje fordi det var noe som hun delte som var veldig personlig, og så er hun en dame med veldig mye integritet på en måte, at man får litt sånn respekt for henne, jeg vet ikke
Og så etterpå lurte jeg på om jeg måtte slutte i dette feltet. Det var tydelig at dette klarte jeg ikke. Akkurat, så du mistet helt troen på alt? Jeg fikk en kjempe reaksjon. Jeg kan ikke være psykolog en gang. Jeg er jo helt idiot. Så jeg gikk gjennom. Du var gjennom skikkelig krise. Skikkelig. Jeg var så lei meg. Jeg følte meg så dum og uegnet. Og så snudde jeg det.
Da vet du hvordan det er å være etterlatt da. Du hadde en annen rolle. Jeg fikk en kjemperaksjon. Jeg var så glad i den jenta. Så tenkte jeg, nei, nå skal jeg gjøre det omvendt. Dette skal bli mitt felt for resten av livet. Nå skal jeg lære. Det var før jeg ble stipendiat. Nå skal jeg gjøre alt jeg kan, så ikke kommer jeg i denne situasjonen en gang til, og hjelper andre fagfolk.
Nå må vi lære. Og det ble jo drivkraften. Derfor stipendiat tilværelsen, kjempeslitsomt og kjempeinteressant. Og jeg har hele tiden, jeg må lære mer. Så det var på en måte et vendepunkt for deg? Ja, da bestemte jeg meg skikkelig. Såpass skylder jeg Kristine.
Den tok skikkelig av på en måte. Gjør det deg opp noen tanker med hvordan du kan gjenta det? Nei, jeg vet ikke. Men hun er jo veldig uttryksfull. At man ser at hun føler noe når hun forteller, og det går ikke tregt heller. Så man slipper å vente på at hun skal komme til noe. Men de er jo litt lange, faktisk. Og likevel så har de virkelig bare... Men det er ikke det samme i det hele tatt på Instagram. Nei.
Det er ikke det, nei. Det er kjempefå som ser det, og kjempefå som liker, men hun, jeg husker ikke hvor mange, men det var liksom over 70 000 likes eller noe sånt. Det var i hvert fall to siffra av de likesene, og så var det veldig mange som hadde sett det. På TikTok? Ja, jeg tror det. Kanskje jeg tar feil. Men jeg husker i hvert fall at jeg bare, oi, oi, oi, og så fikk jeg liksom...
fire-fem nye følgere i minuttet. Nei, ikke i minuttet, i timen. Så ja, jeg synes det er veldig spesielt. Ja, det er ikke lett også. Men jeg har så...
- Det kommer vi snakke om det i sted, men det tok lang tid før det skjedde noe på Instagram også. Det er en helt annen algoritme. Og der, de hadde så mye regler. Jeg postet jo på TikTok først, og så tar jeg dem over på Instagram. Så jeg måtte jo fjerne watermarks og sånt, men du har sikkert et sånt, du har jo raw content. - Jeg bare lager det utafor, ja. Og så putter jeg det inn i TikTok, sånn at jeg får jo ikke
får jo ikke det watermarks fra TikTok når jeg legger ut. Og det har jeg jo ikke gjort. For da vil det jo ikke gå viralt, eller da er det jo ikke mange som vil se det. Nei, tydeligvis ikke da. Det irriterer meg sykt. Ja, for du lager det inne i TikTok, selve videoen. Så hvis jeg har funnet ut, jeg brukte jo apper først til å...
Du kan bare legge inn en TikTok URL inn i appen som fjerner de der watermarksene. Det er to på hver side som endrer seg, eller at det er en som går fram og tilbake.
Kvaliteten ble enda dårligere. Det er også et problem. Jeg fant ut at hvis du lager TikTok som live foto, så kommer du det på kamerarulen som et bilde, og så trykker du på de tre dottene oppe i hjørnet,
Save as video, så blir det en video. Og så er det bare et lite merke nederst i hjørnet hvor det står TikTok. Så kan du bare zoome litt inn, og så fjerner du det. Og så er det god kvalitet på det. God kvalitet på bildet, for det er altså et problem. Når du lagrer det fra andre apper, så blir det dårlig kvalitet. Da redigerer jeg det litt, gjør det litt sterkere, endrer litt farger og sånn, og så poster jeg det på Instagram.
Det funker. - Ja, for jeg lager det på CapCut. Den er gratis, så den er veldig enkel å bruke. - Den bruker jeg også. Du bruker det til å redigere alt her? - Nei, nei, nei. Jeg har en som hjelper meg med å redigere videoen som legges ut på YouTube og sånn.
Og så klipper jeg ned til de i riktig kortfilmformat. Men jeg klipper jo ned de også. Fordi hvis noen sitter lenge og tenker, eller har masse fylloer og sånn, så fjerner jeg noen ganger det litt. Det kommer litt an på, for hvis det blir veldig opphakka, så er ikke det bra. Men folk har ikke tatt noe av det, at du sitter lenge og bare ...
og så kommer det et nytt ord liksom. - Ja, det er jo ikke heller gitt at samtalen går tut tut tut tut sånn hele tiden. - Nei, det fungerer ikke, og det er jo bra. Hvis alt hadde vært helt perfekt her, så ville jo folk bare, dette er jo ikke en menneskelig samtale. - Du sitter med arke med spørsmål liksom, og så sitter jeg med Saren, og så har vi det i en time. - Det er litt kjedelig. - Ja. - Jeg synes det er hyggelig å prøve å ha en sånn prat, men det er jo ikke alltid det er så lett heller da, det er litt sånn,
Det kommer an på dagsformen og hvor godt man kjenner hverandre eller hvor mye man vet om vedkommende fra før, kanskje. Jeg har ikke vært med på det her før. Jeg har ikke snakket om det her. Jeg snakket om det når jeg
skal jeg si, når jeg er på forspill kanskje, hvis det er noe pre-games, vi skal ut på byen eller noe sånt nå, så kan jeg møte folk som er interesserte og bare, skitt, det har blitt så stort, hva skjer? Da har jeg snakket litt om det sånn, men da er det veldig sånn laid back. Så det her er jo første gangen jeg virkelig har...
måtte begrunne mine spøker. - Ja, og tenke igjen om hvor har jeg det fra? Hva er det for alle mine? Har du noe med forholdet mitt? Eller er det gutta som forteller noe? - Ja, og det med kjæreste, det tror jeg ikke jeg sa i sted, men det med kjønnsroller, det har jeg egentlig ikke noe direkte kobling til med hvor jeg tar det fra heller.
Jeg føler det er mer sånn common sense, at dette kunne vært en situasjon. Fordi jeg vet bare at vi tenker forskjellig. Dere er veldig... Og det samme, vi menn er veldig direkte, så hvis noen i... Det er snakk om de nærmeste. Hvis det er for eksempel noen som har lagt på seg, så har vi kortere lunter til å si fram det. Og da sier vi bare sånn, du har blitt feit til det siste. Ja.
- Det kunne jeg aldri sagt jeg delte, to ganger tror jeg. - Det kan du ikke si heller. Fordi jenter støtter jenter. Hvis man føler at man kanskje har gått opp litt, så spør man venninjenen din og så sier du nei.
"Du er fin sånn som du er." Ikke tenk på det. Så støtter vi deg i Instagram kommentarfeltet hvis du legger ut bildet. Slay queen. Men gutta funker ikke sånn, og vi kommer ikke langt med det, fordi vi vet sannheten også. Så du kunne prøvd å ljuge om det, tror jeg. Men så er det alltid noen som sier "Hei, feit."
Eller noe godt opp i vekt. - Men du ville satt pris på det, hvis noen sa det til deg? - Absolutt. Jeg hadde også et år hvor jeg var lat. Jeg tror det kommer veldig an på situasjonen. Men jeg jobbet mye natt. Det var for en del år siden. Jeg jobbet bare natt, og jeg slutta å trene. Du ender opp med å bare
spise mer og du bare jobber og så var det byen og så jobber du og det var livsstilen og det var en shitty livsstil som gjorde at jeg naturligvis går opp i vekt og da
Da visste jeg det nok, og jeg ble ikke overvektig, men bare litt sånn chubby. Da var jeg klar over det, men ingen sa ifra, så da var det så ille da. Er det så ille hvis ingen sier ifra? Til en kompis sa jeg ifra, og faen.
- Og fatteren, sa jeg fra. - Ja, fatteren selvfølgelig. Boomers. - Det er det som funker. Det er det mindsetet jeg har. - Ikke sant? "Nei, jeg trenger ikke gjøre noe før noen sier noe." - Ja, nå er jeg klar over selv. Men det er ikke noe sånn at jeg går og passer på det, men selvfølgelig. Jeg er glad jeg kan stole på kompisene mine i hvert fall, som sier det.
Jeg er også ganske direkte, men jeg tror ikke jeg ville sagt til meninen at nå begynner du å legge på deg litt mye her. For det tror jeg hun vet selv. Jeg tror kanskje vi er... Jeg er jo sånn... Det er ingen som trenger å fortelle meg det, for jeg legger jo merke til det selv, og bryr meg litt om det. Nå er jeg på det feiteste jeg har vært noen gang, og hvis hun hadde sagt det til meg, så hadde hun sagt, ok, takk, men det vet jeg. Fordi du er klar over det? Ja. Jeg vet ikke. Ja.
Det er nok, hvis du ser på kort tid kanskje, veldig sånn med en gang. Jeg vet ikke, hvis du hadde lagt merke til en venninne av deg som hadde gått opp i vekt en del,
ville du ikke sagt ifra? Eller hvis du ville sagt ifra, hvorfor ikke? Eller hvorfor ville du ikke sagt ifra? Jeg tror hun hadde visst det. Jeg tror hun hadde skjønt det og sikkert tenkt på det selv. Lagt merke til det. Det er jo litt rart å ikke legge merke til det. Du merker det jo på klærne. Ja, du gjør jo det. Du tror jo virkelig ikke at det er noen som krymper klærne dine i stapel. Jeg tror det.
Jeg trodde bare jeg ble sterk. Nei da. Men sånn som jeg sa i start, jeg visste at det skjedde at jeg gikk opp, men så var jeg ikke klar over hvor ille det var før noen sa ifra. Når noen sier ifra, så er det tydelig utover. Og da agerer du.
Året etter begynte jeg å studere indirekt, så da var det bare fullt med det, og jeg har alltid drevd med det. - Det var ikke så vanskelig for deg? - Nei. - Ikke noe du strevde noe mye med? - Jeg har ikke slitet med det i det hele tatt. - Det er kanskje litt vanskelig, hvis man faktisk, jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne en gang. - Det kan ikke jeg ta stilling til. Så det var bare sånn fra
holde på med idrett og til å slutte med idrett med fortsatt å trene, til å plutselig ha ett år eller ett og et halvt år hvor jeg lot det gå litt, til å bare komme tilbake i samme rutin igjen. For det har alltid vært en rutine for meg. Så det ble bare en sånn uvane.
Ja, men det tror jeg nok sikkert mange kan relatere til. Hvis man faktisk har hatt et ganske høyt aktivitetnivå, trent mye, og så plutselig bare slutter man med det, men så fortsetter man jo å spise kanskje på samme måte man har pleid hele tiden, og ikke tenker at vi er over det, så er det jo det fort gjort. Jeg husker jeg la på meg skikkelig da jeg var i Sør-Afrika. For da var jo alt helt annerledes, når jeg var der et halvt år liksom. Åja, hvordan da?
Nei, da hadde jeg ikke de samme rutinene som jeg hadde hjemme, når du studerte der, på en måte. Sånn at du spiste mye mer, der hadde du food court på universitetet, og det var litt annerledes enn på kantina på psykologisk fakultetet i Bergen. Ja, av og til. Og da var det jo mye mer sånn, du spiste mye mer ute da, som student i verden i Bergen var, liksom ikke...
på samme måte, men da gikk det jo seg helt til når jeg kom tilbake til Norge. Bare jeg gikk inn i gamle rutiner, og så trente jeg jo litt mer da. Så gikk det seg bare til. Så det er jo enkelt for oss som i utgangspunktet har så store problemer, det er sånne små tiltak som skal til før man kommer seg tilbake i gjenge da. Ja, fordi for meg så var det en rutine, og for deg også, og da er det bare å komme seg tilbake til den rutinen. Hvis du aldri har vært i den rutinen, så
- Så er det vanskelig å endre rutinen. - Ja, det tar litt tid. - Det vanskeligste vi mennesker gjør er å endre på vaner.
- Det tar jo noen uker, gjør det ikke det? - Det tar ganske mange uker. Jeg husker da jeg kom tilbake fra Sør-Afrika, så var jeg sånn: "Nei, nå skal jeg egentlig trene mer enn jeg gjorde før, for å bare kompensere." Og da hadde jeg så mye verv og så mye jobber, og det var noe hele tiden på ettermiddagen.
Så da fant jeg at hvis jeg skal få gjort det, så må det være før undervisning. Og da fikk jeg med meg min minne, vi trente hver dag før forelesning. Og det var så vondt det. Det var så jævlig i starten. Opp tidlig å trene, for det var ikke jeg vant til.
Men etter hvert så ble det en sånn vane at når jeg først ikke gjorde det, så ble det ubehagelig. Da ble jeg litt rastløs når jeg ikke hadde fått en treningsøkta. Men jeg tror det tok noen måneder før kroppen min var med på det. Men den er jo veldig tilpassningsdyktig, den kroppen vår. Så da var det ikke noe problem. Da var det sånn, det er det jeg gjør hver dag, det kroppen min venter seg til, så var det greit. Det er det, og kroppen fysisk tilpasser seg livsstilen din.
Så det er veldig tydelig å se.
Men det er jo det vanskeligste å endre vaner, fordi det er jo det du må gjøre. Og det tar noen uker. Så hvis du ikke har en vane fra før, eller rutine, rutine er jo det viktigste, så hvis du ikke har en rutine på det, så tror jeg det er sykt vanskelig å komme seg inn i det. Og du begynner kanskje med noe diet, eller du begynner å gå ned så fort som mulig, og det går ikke etter planen. Og hver dag er en utfordring, fordi det ikke er rutinen din. Så du sliter med å komme deg ut, så det er det.
Det er vanskelig. Man må ikke gå for hardt ut da. Og så må man jo tenke at dette er noe jeg skal fortsette med. Det er ikke bare en kort sånn der, ok, quick fix, nå skal jeg bare ned i vekt. For det trenger jo ikke være så vanskelig. Da kan man bare faste noen uker, og så er man liksom back on track. Men da når du da er ferdig med det, så bare glir du rett inn i det gamle, og da er det jo null effekt. Det er
Da kommer du tilbake til der du var før. - Ja, du gjør det. Det er forståelig. Det er det. Så det er bare det å finne noe man liker. Sånn at du kan gjøre det regelmessig. Ikke nødvendigvis trene. De snakker om disse 10 000 skrittene om dagen. - Ja, bare hverdagsaktivitet. Det hjelper mye. - Gå tror jeg er undervurdert. - Ja, absolutt.
Nå har jeg jo flyttet arbeidssted, for jeg jobber i kommunen, og så har jeg flyttet til kommunegården. Og der er det jo så stort at det er så langt å gå fra samtalerommene til kontorlandskapet, og det er liksom tre etasjer og sånn.
Så hvis du bare bestemmer deg for å ikke ta heis, så tror jeg det er sikkert mange som får opp hverdagsaktivitetet seg ganske mye og sånne ting. Det er undervurdert, det er sånn man kanskje ikke tenker så mye over. Ja, samme med husvask eller bare sånn...
små ting i huset en hel dag, det kan du holde på med lenge, enn en økt på treningssenteret, så forventer du jo dobbelt så mye hjemme i huset hvis du har husvasken i noen timer. - Bare sykle til og fra jobb i stedet for å ta på spinning. - For eksempel. Du ser det ikke som treningsøkt, det er en del av hverdagen. Så jeg begynte med å bare sykle til skolen og bare få meg sykkel, jeg skal ikke ta buss noen sted, jeg skal ikke ta bil noen sted, så jeg bare sykler til.
Men da bodde jeg i byen, så det gikk an. Men å få til sånne små vaner, tror jeg. Det er vanskelig. Det er lett for oss å sitte og snakke om det her nå. Men ja...
Men det er det. Og så prøve å ikke være for mye som faren din, som bare er sånn, nei, det er bare jeg, og sånn og sånn og sånn. Men på en måte være litt sånn, ja, hvordan kan vi løse dette, tror jeg. Hva tenker du er best? Hvis jeg skal hjelpe noen til å endre på noe med det. Sånn, alt i alt handler det jo bare om, skjerp deg og kom deg ut, liksom. Men det er mye mer enn det. Ja, for noen så holder det ikke å få dem, for det har de sikkert sagt til seg selv tusen ganger tidligere.
Fra før, da. Men det kommer litt an på, da. Vi jenter og gutter er litt forskjellige der. Ja, kanskje i hvert fall... Ja, kommunikasjonsdelen er veldig tydelig i hvert fall. Det er det. Ja, for det er også noe du i videoene dine har sett fokus på, akkurat det med kommunikasjon, hvordan man ikke kan si det, eller det kan si det, og hvordan det tolkes og tas av den andre, på en måte. Ja, jeg tror det er det som...
i hvert fall vektlegger hvordan det tas fra andre. Jeg tror jenter i mine videoer overtenker jenter, mens gutta de bare, hvis ikke du har sagt det til meg så gjør jeg det ikke. Hvis ikke du har sagt til meg at jeg skal kjøpe meg en snikkers på butikken så gjør jeg ikke det.
Men så får jeg kommentarer fra jenter som bare: "Du må jo det. De skal ikke trenge å si det til deg." Jeg bare: "Jo." - Du må gjette deg fram til det. For alt de foreslår, det er ikke det du har før du treffer det. Og så er det å vite hva du vil ha på butikken. - Det er det. - Tenke på hva du pleier å ha lyst på, hva du pleier å kunne kjøpe deg selv. Huske på det, og kjøpe det neste gang.
Vi tenker jo sånn, hvis de ikke sier det, så vil de ikke ha det. Men de vil alltid ha det. Det er litt kjipt da, hvis de har på snakkekur. Det er litt dårlig gjort å kjøpe snikkers. Men samtidig vil de fortsatt ha det selv. Det er det som er vanskelig. Jeg tror ikke han hadde klikket om han hadde fått en snikkers. Men det er jo åpenbart. Jeg gjør jo ikke det selv. Jeg gjør jo egentlig lite av det jeg poster. Sånn...
slavisk. - Ja, du tar det ikke fra deg selv, du bare tar det fra generelt hvordan mannfolk fungerer. Så det er ikke sånn typisk skikkelig everymans brain og alt det på siden. - Nei, og det jeg påstår av everymans brain, 90% av det gjør jeg jo ikke. Men det er bare jeg vet hvordan vi menn tenker, og jeg vet hvordan dere jenter tenker veldig generelt, og med det kan du gjøre mye.
Da må man bruke seg selv som eksempel. Jeg er glad for at folk ikke tar det bokstavlig at jeg er sånn. Det er min hverdag at jeg slenger håndkle på bakken i stedet for å henge det opp. At jeg ikke kjøper med noe på butikken til damer og sånne ting. Det er bare det jeg vil få frem. At jenter er mye mindre direkte enn menn når det kommer til kommunikasjon. Det kan man jo...
Det er det jeg setter på spissen, tror jeg. Og da er det uendelig mye eksempler der. Vil du ha mer kaffe eller vann? Nei, du er fin. Jeg er fin. Jeg har kanskje litt mer kaffe.
Jeg ønsker å takke alle dere som har støttet podkasten min med en pengegave. Det setter jeg enormt stor pris på. Målet med denne podkasten er på ingen måte å tjene penger, men det koster litt å lage podkast. Både i studio, filme og redigere både lyd og bilde. Og derfor er jeg veldig takknemlig for alle som ønsker å bidra. Det gjør at jeg kan holde den åpen og tilgjengelig for alle,
Og om det er flere som setter pris på podcasten min, så har dere mulighet for å donere penger i VIPS ved å søke opp Snakk med Silje, eller bruke VIPS nummer 806513. Og husk å skrive hvem det er fra og nummeret ditt, sånn at jeg kan få takke deg personlig.
Det var faktisk en sterkere kaffe. Du merket det? Ja, ja. Jeg håper det ikke var for sterk. Nei, den er god da. Fint, ja. Hvorfor er det en koffeinsjakk her vi sitter? Du får sånn leamus. Har du fått sånn leamus i øyet, Lo? Ja. Men det får jeg av stress, da. Ok, ja. Jeg får det av koffeinet. Du gjør det? Ja, jeg får det av koffeinet. Kanskje jeg får litt av det også? Kanskje det kan forklare litt av det? Jeg måtte lese meg opp på det. Fordi under masterinlevering og sånne ting, så husker jeg at jeg lagde
Jeg lagde en kaffekanne som jeg bare tok med på skolen, på biblioteket, så satt jeg der. Så kommer det selvfølgelig studenter med studenter som kommer inn og tar en kopp kaffe. Problemet er at jeg blir sittende og drikker så sykt mye, og langt over klokka 12 på dagen, klokka 3-4 på ettermiddagen, så får du sånne rykninger. Jeg leste jo om, søkte på Lea Mussel, og da var det sånn, det kan være lite søvn, eller
som for mye koffein, og det var begge deler. Jeg hadde for mye koffein som gjorde at jeg sov litt lite, og jeg trodde det bare var stress på grunn av masser. Og så var det da
- Litt søvn og mye koffein. - Hva har du skrevet master i da? - Kroppsøvning og idrett. Så jeg skrev om vurdering. - Ja, så det er det du skal bli lærer innen? - Ja, lektor i idrettsfag. Så jeg vil jo gjerne jobbe på videregående. - Og da får du sikkert mer content da, når du får sett hvordan ungdommen i dag er kontra hvordan vi var? - Det kan hende. Det kan hende. Og det er jo den
Det blir jo Gen Z som jeg underviser for, mest sannsynlig. De har et annet syn på ting enn det jeg har. I tillegg så er det veldig sånn, nå vet jeg ikke hvordan lærerne opererer på daglig basis, men egne meninger og sånn, er det kanskje litt skummelt å ytre.
eller om de har rett til det. - De tør liksom ikke å si hva de mener, har jeg inntrykk av. Halvparten av ungdommen i dag tør jo ikke si det. Det er gjort noen undersøkelser på det. - Ja, av ungdom? De tør ikke å si det. Det er den "woke"-agendaen igjen, den "woke"-kulturen. Fordi du må nesten passe deg for hva du sier hele tiden.
I hvert fall på de der spesielt politiske tingene, som kjønn og rasisme og alt det her. Så jeg følte det begynte som en god ting. Jeg vet ikke om det er? Jo, det gjorde jo det. Jeg husker det. Jeg var jo tidlig ute og gåde hardt ut med å være antirasist. Det var jo ikke så mange som snakket så mye om det da jeg gikk på. Det var vel videregående da. Men nå er det jo litt sånn ...
- Ja, nå er jo folk, alle skal være direkte antirasistiske, hvis ikke så er du en rasist. - Nå har det jo blitt nesten sånn at, i USA har jeg sett eksempler på det, hvis du er hvit så er du rasist.
Hvis du trener, så er du fettfobisk, fordi da vil du ikke bli tjukk. Så du er fettfobisk, ikke sant? Ja, pendelen går jo helt i motsatt retning. Ja, det har tatt helt av. Og nå, hva var det for noe? Sånne benker ute i gata kan være rasistiske. Ja, det var litt gøy. Det var han der som begynte å forske på planter og gener. Ja.
og nå husker jeg ikke hva han het, men det husker jeg vi lærte om, og det var jo i botanisk hage, så det passer jo veldig bra, at han var jo den første som skjønte arvemateriale til plantene, og så begynte han jo da å kategorisere mennesker litt på samme måte, så det var jo absolutt ikke helt innenfor, men det var jo ikke derfor den benken sto der, det var jo ikke på grunn av det at han puttet mennesker inn i kategorier, som i utgangspunktet ikke var noen stygt ment kategorier,
Det var jo bare interessant med genetisk arvemateriale. Det er helt utrolig. Det er helt utrolig. Det er jo berørte temaer, selvfølgelig. Betente temaer, som er litt skummelt å ta på. Jeg synes det begynte bra, fordi det handlet bare om å være årvåken på samfunnet, og bare se ting som kanskje har vært veldig...
skjult tidligere. At du sier ifra om ting, og pride, du skal akseptere. Det var en utrolig fin bevegelse til nå, hvor du
Jeg får ikke postet så mye om for eksempel kjønn eller seksuell leggning eller noe sånt, fordi det er woke-kulturen som på en måte, det er for drøyt. Det er poster. Så det kan jeg ikke gjøre. Når det egentlig bare er for morsomt, og du ikke egentlig ønsker å skade noen eller gjøre narra noen enkeltpersoner eller noe sånt, så bare temaene i seg selv, så kan det på en måte bli kanslert da. Ja.
Åh, det er kjipt. Kan det være at sosiale medier har gjort at det der har blitt litt verre? Fordi da vi var yngre så var det jo ikke noen sosiale medier. Det var ikke før jeg var voksen egentlig at jeg fikk Facebook på en måte. Jeg er 18 år eller noe sånt nå da jeg fikk det. Ja.
- Og veldig takknemlig for at vi ikke hadde russetiden, og at vi ikke hadde smarttelefoner så vi kunne ta bilder og filme alt. Men nå tror jeg ting kanskje blir litt mer polarisert fordi det er så mye som kommer frem. At vi ikke snakker med hverandre bare, men det er texting, det er kortfilmer. - Snapchat også revolusjonerte jo hele greia med at du bare kan sende video.
Men jeg fikk Facebook i 2008. Da legger du ut bilder. Vi brukte Instagram. Jeg tror Gen Z kommer til å bare, hva faen? Vi brukte Facebook som Instagram i dag. Vi ville ikke ha foreldre på Facebook med en gang. Det tok litt tid før jeg fikk det. Du poster bilder av hverdagslige ting som du gjør. Ja.
Men helt i starten så hadde jeg en digital kamera. Vi hadde jo ikke smarttelefon i starten når vi hadde Facebook. Og da var det sånn, når jeg hadde vært på fest, jeg bare lagde ut alle bildene. Helt ukritisk, men da var det jo bare vennene mine som var der også, så det var liksom ikke sånn at de bildene gikk jo ikke viralt på en måte. Men da var det masse skikkelig dårlige bilder. Da var det telekom.
kamerarullen på en måte. Ja, så gjorde du det. Du lagde sånn album, og så bare smeller du alt sånn her fotodump.
- I det. Nå ser jeg også fotodump på Instagram. Det er fine bilder. Det er redigert. - Nøye utvalgte. - Ja, ja. Så folk bare: "Det er fotodump fra helgen." Nydelig kule, dritkule bilder liksom. Du blir eksponert for sånne ting konstant nå, men før var det bare sånn: "Det var egentlig hverdagen." Jeg måtte få noen til å ta bilder av russetoget vårt, fordi jeg var opptatt selv. Men det trenger vi ikke lenger.
Så det der har forandret seg utrolig mye. Og det at du blir eksponert for det er konstant med hva som er ekte og ikke. Det er kanskje vanskelig å si nå. Før var det også kult å poste status på Facebook. Ja, status. Jo, det er så klært. Når jeg går tilbake og ser hva jeg postet for 15 år siden. Ja, det og sånn Twitter-post for mange år siden. Det har blitt av politikere, så har det blitt tatt opp igjen nå, og den blir arrestert på det.
- Ja. - Ting de sa før var helt greit, mens ting, hvis de hadde sagt det samme nå, så hadde det blitt krise.
Roald Dahl-bøkene for eksempel. Du må endre språkbruken. Fordi hva var det de hadde skrevet der? Feit brukte ordet feit. Jeg lurer på det. Han ble bare beskrevet som det. Ja, men da var han det. Ja, da var han feit. Og det er det ikke lov å si i dag. Eller beskrive noen som i dag på en måte.
Men da må man jo bare si at husk at denne boken ble skrevet i en annen tid, og da var det greit å si, og nå er det ikke greit å si lenger. I stedet for at man skal inn og redigere gamle ting. Da var det ikke hans verk lenger, føler jeg. Nei, det var sånn han skrev. Ja, på den tiden. Og det kan man ikke ta seg ned av i dag. Sånn var det da.
Men samme med, jeg vet du må ha fått med deg det med snøhvit, den nye snøhvit- Ja, det har jeg fått med meg. Voke-versjonen da. Ja. Fordi det er jo ikke dvergelenger, eller? Nei. Nei, og det er litt sånn rart, ja, fordi hun skulle jo være, hele poenget er jo at hun er hvit i huden, veldig hvit hud med røde lepper og svart hår. Og fine prinsen, og den er typisk kjærlig, for det er det folk liker.
Det er en klassiker. Og så skal de remake den som gjør at det ikke er snehvit lenger.
Det er en helt annen film. Ja, det er jo ikke dvergen lenger, det er ikke snevitt lenger, det er ikke prinsen redder henne ikke, jeg har jo ikke sett den, men jeg har liksom hørt det, at hun blir jo reddet av prins, og egentlig så er hun jo ikke så mye penere enn dronningen som er så luk på henne heller. Så hele konseptet er jo liksom, ja, hvorfor skal de kalle den snevitt, lurer jeg på. Ja, det er en annen film, det er en helt annen film.
Og det er greit, det er sikkert en fin film, men det er ikke snevitt. - Nei, og det er vel ikke sånn... De har jo de syv dvergene, og det er jo folk fra forskjellig etnisitet som er med heller, som de har valgt å ta med. De skal vise diversity. Og så tar de med folk fra forskjellig etnisk bakgrunn i de syv dvergene. Som ikke er dverger lenger. Og...
Og hun jakter ikke på kjærligheten. Hun skal være en empowered woman. Hun skal være den lederen hun er skapt til å være. Det er litt morsomt, for det var faren hennes som sa det til hun. Så det er fortsatt en mann inne i bildet som mener at hun skal være sterk. Så jeg blir jo ikke å se den uansett. Og jeg tror det er et sykt mange som ikke vil se den, men det er, vil jeg si, wow-kultur i et nøtteskal. Akkurat det der. Og det er så synd.
Ja, jeg tenker man kan godt lage filmer hvor det er budskapet også, men det betyr jo ikke at man skal bort fra litt det romantiske. Jeg elsket jo Disney da jeg var liten, og jeg hadde det jo ikke så veldig bra på barneskolen, for jeg ble ganske mobba, og var jo en del alene og sånt, og da var det Disney-filmen, jeg vet ikke, det var liksom...
bare at en dag skal alt bli bedre, og du kommer til å finne kjærligheten, og ting blir bra. Ja, det er jo det du vil. Jeg tror ikke folk i dag har sluttet å drømme om det. Absolutt ikke. Det er jo ikke sånn at man skal bli redd av prinsen direkte, men at du finner, jeg vet ikke, at man blir lykkelig alle sine dager. Det er litt sånn klassisk, sånn som folk fortsatt drømmer om. Ja.
- Det må være lov det også? - Ja, lykkelig alle sine dager er viktig i klassikere. De hadde jo også tre nøtterteater-skuppåter med Astrid S. som de valgte å ikke vise at prinsessa og prinsen, altså Askepott og prinsen kyssa, men de ville heller vise at det var et homofilt kjærestepar som kyssa. Og hvem var det igjen?
- Det syns jeg ikke var så ille med den lille tvisten. - Det var bare en sånn tvist som var... - For historien var jo den samme. Så man kan jo ha det med uten at man endrer hele story-linen. - Ja, de hadde fortsatt med en... Det var riktig valg av følge jeg med karakterer der. Som i snøhvitt har blitt helt annerledes. De har gått helt fra det. Disney får jo...
Det spørs hvor mange som ser den filmen. Jeg har ikke sett noe positivt om det enda. Det kan bli gøy å se. - Det var annerledes da vi vokste opp. Hvordan var det å vokse opp og gå på skole i Gjerdrum? - Det er så liten bygd. Alle kjenner alle veldig ...
Det synes jeg er koselig. Så det var jo barneskole, ungdomsskole i Edrum, og så videregående i Nannestad. Barneskole, ungdomsskole, og det tror jeg kan være tøft, føler jeg, for mange. Jeg tror det er mye sånn der...
populære, og så har du de populære, det er veldig sånn indelt i gruppe, i hvert fall når vi vokste opp, eller jeg vokste opp, jeg vet ikke om du opplevde det samme, det var veldig sånn grupperinger, føler jeg. Ja, vi var jo bare fem jenter i klassen, husker jeg, men vi hadde to klasser da, men da, ja, så det var jo veldig annerledes, jeg er litt sånn,
Og du sammenlignet deg egentlig bare med de som gikk på skolen. Nå sammenligner man seg kanskje med mange flere fordi man har sosiale medier og sånn. Og så vet jeg liksom ikke hvor tidlig barn begynner å bruke det. Jeg tror det.
- Jeg tror det er tidlig. Jeg får inntrykk av det. Jeg fikk først telefonen min Nokia 3510i med fargeskjerm. Fikk jeg i femteklasse, for jeg klarte den lille gangtabellen. - Åh. - Dritfornøyd med det. - Flink. - Ja. Så da var det ganske kul når du hadde den telefonen. Så kom Samsung med sånn flip. Det var dritkult.
Ja, men da var det sånn at du kunne sende tekstmeldinger, og etter hvert kunne du sende primitive bildemeldinger som du kunne bestille fra se og hør, med å sende inn sms og sånn. Åja, sant det. Du kjøpte jo ringetoner. Ja, sånne polyfoniske ringetoner. Og du kunne til og med kjøpe temaer til telefonen din. Det kan du nå også, men...
- Ja, som bakgrunn og sånt? - Ja, bakgrunn og appene er samme farge, det er et tema gjennom hele telefonen, med bakgrunn og farger. Det var sånn, det kunne du gjøre før,
- Driter folk i det, men det var jo kult da. - Ja, det var dritkult når det først kom. Jeg husker da jeg først fikk den gamle Eriksson-mobilen så så du bare en stripe, du så bare ett ord av gangen, så måtte du trykke deg bort for å lese hele setningen. - Ja, riktig. - For du hadde ikke den store skjermen hvor du kunne se flere setninger på en gang. - Du så ett ord?
- Ja, så jeg måtte trykke bortover. - Den har ikke jeg vært borte i. - Det var bare en linje på skjermen, det var ikke en helt full skjerm. - Nei, sånn ja. - Herregud. - Da var det jo litt annerledes. Jeg ble jo mobbet på barneskolen. Men jeg tror det hadde vært verre nå. Fordi da ser du tydeligere at alle andre er sammen uten at du er invitert.
For det var sånn utestenging mobbing, typisk jentemobbing. For det også er det så kjødspersiell, at man er litt mer sånn
subtil. Når jeg kom på skolen, så var det sånn at de hadde planlagt hva de skulle ha på seg, sånn at de hadde liksom samme. Og så var alle sammen like, bortsett fra meg da, som hadde på meg en vanlig fling, som hadde sagt til meg hva de skulle ha på seg den dagen. Så det var mange sånne små ting. Men jeg tenker, jeg tror det hadde vært verre hvis jeg hadde sett på Snapchat alt det morsomme de gjorde uten at jeg var invitert. Fordi da visste jeg jo ikke om det, ikke sant? Jeg fikk høre om det etterpå.
på kanskje, og det var jo litt kjipt at jeg ikke fikk vært med på det men det var jo, jeg tror det er mye verre nå med digital mobbing nå er det nesten sånn den festen her, se hva du gikk glipp av her hadde vi alle jentene på besøk liksom så de legger du på story sikkert og de vet hvem som ser storyen og jenter er rå på det å sjekke hvem som ser
Og de vet. Så det har blitt utstenging på et helt annet nivå. Og det gjør jo ikke noe mindre vondt når den mobbingen er digital? Jeg tror det er verre. Jeg tror det er verre. Jeg vet ikke. Fordi da er det lettere også å være kjip, fordi du ser ikke den andre har det vondt på samme måte den som utsetter den andre får det da. Nei, og det er veldig...
veldig enkelt for meg i forhold til jeg ble ikke mobba i den forstand. Jeg fikk meg en beste venn på barneskolen som jeg holdt meg til, og med en gang han var veldig sosial og fikk seg venner rundt om, og med en gang han fikk andre venner så var det sånn, jeg har ikke snakket med noen andre egentlig. Da var det mye sånn, du kommer jo inn i en
Alle har jo sine vennjenger som de allerede er veldig godt kjent med. Så det å komme seg inn i noe nytt er sikkert litt vanskelig. Det var det jo. På ungdomsskolen så hadde jeg idrettsgjengen som jeg hadde mange venner der.
som jeg klarte å skrive opp navn som du ville havne i gruppe med. Så jeg skrev opp på min førsteplass noen som ikke var i den vennjengen, men som var en annen. Men resten av de jeg skrev opp var i min vennjeng. Jeg havna selvfølgelig i gruppe med de som ikke var i min vennjeng. Så jeg havna i en gruppe hvor alle de andre hadde noen som var enda nærmere. Så jeg var aldri sånn...
Så i friminuttene så var det veldig sånn, de hadde ikke friminutt samtidig som oss. Så vennene mine var ikke der ute samtidig. Men det som er skummelt med det, er at du kanskje vender deg til å være alene. Standarden blir så mye lavere. Det skal mindre til før du får en god dag. Så det var ikke synd på meg heller. Det var veldig sånn at hvis noen...
tok deg med på noe i friminuttet, eller snakket med deg i friminuttet, hvis du bare hadde noen, fordi frykten er å være alene i friminuttet. Det skjedde samtidig så er det veldig hyggelig når en kommer bort og snakker med deg, så gjør det dagen din. Det er ganske utrolig fra å være vant til å henge med folk konstant, hvis det er noen som er vant til å henge med folk konstant, hvis de får en dag som det,
så vil de sikkert føle utrolig mye på det, mens du er vant til det. Så for deg er en god dag at hvis du snakker med noen, og det endrer seg, det er stor forskjell, så føler jeg folk brydde seg litt mindre om disse grupperingene på videregående. Da var det drit lett å få venner. Men det var ikke i Eidrum heller, det var i Nannestad, så da var det mer sånn
Gjessheim, Nannestad, noen fra Gjerdrum, og disse bygdene rundt der som var samlet, som ikke kjenner deg, som bare er interessert i å bli kjent med deg, så da var det jo utrolig lett. Men som bygd så tror jeg det kan være både og. Det er veldig koselig når alle kjenner alle, men så er det også veldig sånn, hvis folk har bestemt seg for noe, så er det litt sånn skummelt.
Jeg tror jo også at det er færre å velge mellom gjør jo at hvis noen er litt sånn annerledes da, eller ikke driver med idrett da, for da blir du på en måte en del av gjengen litt uansett kanskje, så er det kanskje vanskelig å finne seg, da er det færre å velge mellom for å finne seg en som matcher deg litt på en måte. Ja, det er det.
Og hvis man er i en bygd, så hvis man ikke er gjennomsnittlig, da, så blir det mye tydeligere. Fordi i en stor by er det flere som kanskje ikke er gjennomsnittlige, så du finner de som har dine litt sære interesser, for eksempel. Så
Jeg tror forskningen viser vel egentlig det at det er på større skoler så er det nesten mindre sånn utstenging og mobbing fordi man finner hvertfall sin gjeng da litt lettere. Hvis jeg husker riktig, men det er hvertfall det inntrykket jeg har fått utifra hvordan det er. Det gir jo mening også, for så vidt. Og det er veldig lett å baksnakke og snakke stygt om folk i en liten bygd. Det er jo det. Og på Facebook spesielt. Så det er jo ikke bra, vet du. Men...
Så det var bare det at du vender deg til det. Det er skummelt, du vender deg til det. - Ja, det er jo litt trist da, at man vender seg til å være alene i primet ditt. - Men jeg tror også det er veldig sunt sånn utenom skolen og sånn, så tror jeg det er veldig viktig også å kunne være veldig komfortabel i sitt eget selskap. At man ikke må helt til å jage det å henge med folk, jage det å være med på alt, å jage
sosiale omganger konstant, fordi det er det du ser på sosiale medier. Det er alltid noen som er og gjør noe gøy med venner på Snapchat eller på Instagram, alltid. Da sitter du hjemme og bare lurer på hvorfor
Hvorfor du ikke er det, men så ser du ikke alle de andre som heller ikke er det. Og de poster jo ikke story. Noen av dem poster story at de ikke gjør noe, men det er ikke de du ser. Du ser de som gjør noe. Og det er jo det som er litt skummelt. Ja, og det er litt farlig når du kommer til det med å føle seg flink og kompetent og dyktig også. For man viser jo liksom
hva man er god på da. Og alle viser jo bare det de er god på, ikke sant? Så hun ene er god på å bake, hun andre er god på å sminke seg, hun tredje er god på å synge, og en fjerde er god på å danse, liksom. Og så...
får man en illusion om at alle er så flinke til så mye. Når man bare ser det, for da regner man jo med at det er samme person som kan alt nesten. Men i gamle dager, da følte jeg meg veldig gammel her, i gamle dager var det sånn at du la...
Du visste det at hun er god på det, og han er god på det, og hun er god på det. Og så er jeg god på noe annet. Og jeg er ikke god på alt, men ingen er jo god på alt. Men det ser man jo ikke på samme måte når man går og scroller på Instagram og ser at alle andre er så flinke, og alle andre har det så bra, og nå sitter jeg og har det ikke så like bra som de, og så er det noe galt med meg da, som ikke får til det eller det. Og det samme med kropp.
og alle ser så bra ut, utseende, alle er så pene, for det er det som dukker opp, det er sikkert det som er interessant å se. På den Discovery-siden på Instagram, for eksempel, dukker det bare opp sånne ting, hvor du blir eksponert for det hele tiden. Og det er ikke bare det, men ting går så fort, og du på en måte, jeg merker det selv, og så tenker jeg, jeg tror det hadde vært ille hvis jeg hadde vokst opp med noe også, fordi
Du har så kort oppmerksomhetsspenn, eller du klarer liksom, jeg synes det er vanskelig å sitte og gjøre ingenting. Ja.
Bare å se på TV noen ganger kan være for lite stimuli for meg. At jeg går inn og spiller Candy Crush eller går inn på sosiale medier. For jeg føler jeg må gjøre noe hele tiden. Det er en syk uvan. Jeg er jo en kompis, og dette anbefaler jeg til alle. Jeg er jo en kompis som hadde én uke bare. Dette kunne vi gjort mye lenger, og det burde vi gjort lenger. Men vi slettet alle sosiale medier.
og det her var mens TikTok var oppe og nikka. Jeg bare postet ikke, og jeg kikket ikke, og du bare sletter alt. Jeg tror YouTube var der. Vi kunne se YouTube, samme som Netflix og YouTube da. Det var det vi hadde. Facebook, Snapchat, Instagram og TikTok var slettet. Så det det ender opp med å gjøre er at man
man havner tilbake på det vi gjorde. Du tekster, jeg tekste, heldigvis hadde jeg med meg en, så vi kunne ringe hverandre, vi hang med hverandre en av dagene, og det var så, og du slapp, de første dagene var det sånn at du savnet det og skrodde, jeg må sjekke, spesielt når jeg hadde posta nå, jeg må sjekke hvordan videoene mine går, jeg må sjekke kommentarer, og for meg så er det alltid noen kommentarer som du kan svare på,
Men det må du bare drite i, og det er alltid noen stories du kan se. Det må du drite i, og da roer det seg etter noen dager, hvor du tenker at du har ikke appen uansett, så det er ikke noe visst å sjekke. Og det var så deilig. Det kunne gjerne strukket seg lenger enn en uke, kanskje to eller en måned,
Men det er en sånn challenge man burde gjøre. Ja. Som jeg ville anbefalt. Bra tips. Jeg kjenner nesten litt sånn at, herregud hadde jeg klart det. Du hadde det. For det er sånn hver gang det stilles, så går du inn på den mobilen, og du merker ikke selv engang. Nei.
Og så tenker jeg, jeg har jo på en måte vært i den tilstand hvor jeg ikke har gjort det før, men hvis du har vokst opp med det, så lurer jeg på hva det gjør med nervesystemet ditt generelt. Om du hele tiden må regulere deg ved å gjøre noe, at det å være stille og ikke gjøre noe, om det er mulig for ungdom i dag, som alltid har hatt det. Ja, det er vanskelig å si. Du får jo mye bedre tid, så jeg driver jo med min master.
Det som skjedde når jeg slettet på den uka, så gjorde jeg utrolig mye. Jeg gjorde ferdig utrolig mange av de kapitlene som jeg burde gjort for lenge siden. Mobilen var der, men jeg fikk kun meldinger. Jeg hadde sagt det fra til de nærmeste bare, sånn at de vet hvorfor jeg ikke svarer på disse teite reelsene de sender til meg. Det er ikke teite, det er kjempekule. De nærmeste visste det. Da er telefonen der, men det skjer ingenting egentlig.
og så ringer du bare venner når du har tid. Jeg fikk utrolig mye tid til skole og trening. Det var sykt gøy, utfordrende kun til å begynne med. Og så var det deilig etter hvert når du skjønte at det er ikke vits å sjekke. Det er en annen greie, og da havner du tilbake på der vi har vokst opp. Du har gjort det sykt mange ganger før, men det er bare at du venter til det med at du kan scrolle, så du lurer på om du klarer det.
Men selvfølgelig gjør du det. Ja, jeg gjør sikkert det. Men det blir veldig spennende. Det skal jeg prøve, sånn detox av sosiale medier. Jeg skal i hvert fall gjøre det en gang til. Men nå har det tatt litt lengre tid før. Nå har det gått et sånt langt opphold mellom. Men man blir jo sikkert mye mer produktiv. Jeg gjør litt fornuftige ting. Fy faen, det er så mye tid man egentlig bruker på den mobilen. Vet du hva jeg gjør som er en syk uvanne?
Det er at jeg ser på serier med telefonen her. Jeg ser på et serie på TV eller en PC. Samtidig? Og så kan jeg scrolle hvis det ikke er ...
Hvis det ikke er for interessant på seriene, så kan jeg sjekke TikTok eller Instagram. Å faen. Jo, men jeg gjør det samme. Noen ganger så bare hører du hva som er på TV-en fordi du sitter på mobilen. Eller ja, på skjermen liksom. Men hva er det du ser på da? Serier og sånt? Jeg har sett på noe, i det siste har jeg bare binget Peaky Blinders. Fordi
Alle så det. Jeg er veldig sent ut. Jeg er ikke... Jeg har fortsatt ikke sett det. Nei, jeg anbefaler det. Men jeg er ikke så flink til å se serier og filmer. Så det er mer sånn, jeg bare ser på random ting på YouTube. Men noen ganger så tar jeg meg selv til å bare...
sett meg ned og prøv å se en av de seriene som er sykt populære. - Uten å være på mobilen? - Ja, Peaky Blinders var det veldig enkelt å bare følge med, for det var så sykt intenst, og det var dritspennende. Og Suits dabbet litt av mot slutten, men det er samme greia, du må følge med for å henge med.
så sitter du på telefonen en episode og skjønner ingenting. - Jeg har skjønt noen ganger at jeg må spole tilbake, fordi jeg ikke har vært til stede. - Og så kan jeg se det mens jeg sovner. Så du trykker på space-knappen mens du er halvveis i søvnet. Og når du skal se på det dagen etter, må du faktisk spole tilbake, for her har du sittet og sett, men du har bare vært i en annen ... - Har ikke fått det med deg.
Så det gikk mye. Suts og Peaky Blinders, Lucifer også har du sett det? - Nei, ikke sett det heller. Herregud, jeg har tydeligvis gått glipp av mye. Suts har jeg sett en del av, men jeg falt litt av etter hvert. - Ja, man gjør det. Det blir jo veldig tørt sikkert interessant for de som driver med jus. Det lurer jeg jo litt på da. De som studerer medisin eller er leger, når de ser Grey's Anatomy, om det er ting de liksom kan
bare det her er ikke sånn det er. Eller de som ser på oss ut som er advokater, bare sånn det er ikke sånn det funker i en rettsak, eller er litt sånn de skjærer på sånne ting. Ja, jeg også. Det har vært veldig interessant prat. Det er bra, ja, for meg også. Sånn snakker man ikke så mye lenger, kanskje. Det er ganske samfunnsaktuelle temaer. Jeg prøver å holde meg oppdatert på det jeg poster.
For at det skal catche litt, så må det også være debattert i samfunnet. Det er jo viktige temaer som jeg tuller med, men jeg tuller med det. Jeg har egentlig aldri satt meg ned og snakket om det, hvor viktig det er egentlig. Og reflektert rundt samfunnet vi lever i, og hvordan det var før, og hvordan det annerledes for de som vokser opp nå. Ja, det er så stor forskjell.
Så det er gøy at det er mange som liker det, og det er gøy at de også ser forskjellene, men kanskje ikke har tenkt over det. Takk!
For at du ville komme hit og fortelle om din TikTok, din humor, det å kødde med alle disse temaene. Det er kjempegøy. Og så er det jo gøy å snakke med deg om dine tanker rundt det. For når du bare ser kortfilmene, så får du kanskje et inntrykk av hva du mener om ting. Men så er det jo gøy å faktisk høre deg fortelle om hva du mener om alle disse temaene. Ja, det har vært veldig hyggelig å være her. Og jeg synes det var veldig
Jeg har ikke satt meg ned og pratet om det som vi gjør nå. Så gravd i ideene mine, hvor det kommer fra, og bakgrunnen bak det, var interessert for meg også. Det var faktisk ganske interessant. Nytt.