SmS #117 Eva Fjeldstad om hvorfor butikkmat gjør deg syk – Sprøytemidler, lekk tarm og psykisk helse
Silje Skjevig samtaler med Eva Fjeldstad om hvorfor butikkmat kan gjøre oss syke. De diskuterer sprøytemidler som glyfosat og klorpyrifos, tilsetningsstoffer som nitritt og karaginan, lekk tarm, proteinintoleranse og matens betydning for psykisk helse, samt oppkommende konferanse om mat, hjerne og psykisk helse.
01:38
Podcasten diskuterer hvordan sprøytemidler i maten påvirker tarmhelsen og hvorfor økologisk mat kan være et bedre alternativ.
02:58
Podcasten diskuterer hvordan sprøytemidler i maten påvirker vår helse og tarmbakterier.
08:23
En forfatter deler forskning om sprøytemidler i mat, understreker betydningen av vitenskapelig dokumentasjon og kritisk tenkning.
12:13
Podcasten diskuterer bruken av glyfosat, dets helserisiko, og sammenligner konvensjonelle og økologiske matvarer.
25:03
Podcastsegmentet diskuterer hvordan tarmbakterier og tilsetningsstoffer i maten påvirker helse og hormonbalanse, inkludert giftstoffers avhending.
Transcript
Mentioned in the episode
Eva Fjeldstad
Gjest og forfatter av bøker om helsefarlig butikkmat; kritisk til sprøytemidler og tilsetningsstoffer.
Silje Skjevig
Podcastvert, psykologspesialist, stiller spørsmål og støtter Fjeldstads perspektiver.
Glyfosat/Roundup
Sprøytemiddel diskutert som kreftfremkallende og skadelig for tarmbakterier og serotoninproduksjon.
Klorpyrifos
Insektsmiddel forbudt fra 2018; knyttet til skade på tarm og hjerneutvikling hos barn.
Monsanto/Bayer
Produsent av glyfosat; omtalt med millionbøter i USA på grunn av kreftsaker.
Lekk tarm
Tema om skadet tarmslimhinne som slipper gifstoffer og proteinrester ut i blodet.
Kalle Reichelt
Avdød forsker på proteinintoleranse, gluten og kasein; hedres på konferansen.
Jan Rå
Professor som forsker på glyfosat, tarmhelse og karaginan; skriver forord/anbefalinger.
Tore Midtvedt
Professor i mikrobiologi som skrev forord til Fjeldstads bok.
Mat og Adferd
Organisasjon som arrangerer konferanse 7.–8. november på Sundvolden Hotel om mat, hjerne og psykisk helse.
Ulrik Malt
Psykiater og foredragsholder på konferansen.
Håvard Berntsen
Psykiater med forskning på fettsyrebalanse og psykisk helse.
Ole Martin Saugstad
Verdenskjent pediatriker, Reitchelts sjef, foredragsholder på konferansen.
Iver Mysterud
Skal snakke om Alzheimer på konferansen.
Erin Vinje
Tidligere podcastgjest og kommune foredragsholder.
Mattilsynet
Omtalt som bagatelliserende og nedlatende mot Fjeldstads advarsler om tilsetningsstoffer.
Nitritt
Konserveringsmiddel i kjøttvarer, omtalt som kreftfremkallende.
Karaginan
Tilsetningsstoff som brukes til å framprovosere tarmbetennelse i rotteforsøk.
NRK
Omtalt for avfeiing av sprøytemiddelfarer i Dagsnytt 18.
Coop
Svensk reklamefilm om økologisk mat; Coop tapte rettssak og må betale bot.
Økologisk Norge (Oikos)
Organisasjon for økologisk mat som motbeviste kritikk av økologisk.
Takk for maten
Fjeldstads bok om hvorfor butikkmat gjør deg syk.
Serotonin
«Lykkehormon» dannet 90 % i tarmen; knyttes til tryptofan og psykisk helse.
Alzheimer
Diskutert som «diabetes type 3» knyttet til kosthold og betennelse i hjernen.
Participants
host
Silje Skjevig
guest
Eva Fjeldstad
Points
Når vi tror at hjernen styrer kroppen, stemmer det bare for signaler utenifra – ellers er det tarmen og nervesystemet rundt tarmen som styrer kroppen i veldig stor grad.
Provoserende påstand om tarm-hjern-aksens relative betydning.
Det er ikke rødt kjøtt som er kreftfremkallende, det er nitritten som er tilsatt i bearbeidet kjøtt.
Går imot offisielle kostråd om rødt kjøtt.
80–90 prosent av all mat gjør deg syk. Jeg mener det. Jeg kan bevise det.
Sterk påstand fra Eva Fjellstad om dagens matvaretilbud.
Maten har endret seg mer de siste 150 årene enn den gjorde fra huleboerens tid og til for 150 år siden – og våre gener har ikke forandret seg.
Godt argument for hvorfor nye matvarer kan skape helseproblemer.
Vi spiser ca. 15 gram tilsetningsstoffer om dagen – tre teskjeer kjemikalier daglig hvis du spiser vanlig norsk mat.
Konkret og tankevekkende illustrasjon av tilsetningsstoff-inntaket.
Hvis du vil forby noe, så start med jordbærene – norske jordbær er nå en av verstingene på sprøytemiddelrester, med 3,9 ulike sprøytemidler i hvert bær.
Overraskende faktum siden norske jordbær tidligere ble regnet som trygge.
Det viktigste er det du skriver, og det du skriver er god vitenskapelig praksis – ikke tittelen din.
Om autoritetstro i Norge og at innholdet bør veie tyngre enn tittelen.
God tarmbakterieflora beskytter deg mot lektarm.
Kort oppsummering av hvordan gode bakterier lager et beskyttende slimlag.
Claims
Sprøytemiddelrester finnes i nesten alt mat vi får kjøpt.
Generalisering fra Eva Fjellstad; kan sjekkes mot Mattilsynets overvåkingsdata.
Sprøytemiddelet klorpyrifos fantes i ca. 68 % av importert frukt og grønnsaker (målt i 2013).
Kan sjekkes mot overvåkningsrapporter for sprøytemiddelrester.
Klorpyrifos ble forbudt i EU/EØS fra 1.1.2018.
Kan verifiseres mot EU-regelverk; klorpyrifos og klorpyrifos-metyl ble i praksis forbudt i 2020, så detaljen bør sjekkes.
I 2007 kom forskning som viste at klorpyrifos skadet tarmslimhinnen, og i 2013 kom forskning som viste at det drepte gode bakterier og økte dårlige bakterier.
Vitenskapelige påstander som kan sjekkes mot publikasjoner.
Matursiden fant 132 ulike sprøytemiddelrester i maten i sin siste sjekk.
Kan sjekkes mot Matursidens undersøkelser.
Glyfosat ble godkjent i EU frem til 2023, og i 2023 ble det godkjent for 10 nye år.
Faktisk ble glyfosat i 2023 godkjent for 10 år, men godkjent tillater ikke bruk som tørkemiddel før høsting i EU; korrekt på deler.
Monsanto (nå Bayer) har fått bøter på millioner av dollar i rettsaker der det er knyttet kreftdødsfall til glyfosat (Roundup).
Kan sjekkes mot rettsaker i USA (bl.a. Hardeman- og Johnson-sakene).
Mennesker danner ikke tryptofan selv og må få det gjennom kosten.
Korrekt; tryptofan er en essensiell aminosyre.
Serotonin er byggesteinen til melatonin, som regulerer søvn.
Korrekt; serotonin er forstadium til melatonin.
Ca. 50 % av konvensjonell frukt og grønt i snitt har sprøytemiddelrester, mot 1–2 % av det økologiske.
Kan sjekkes mot Mattilsynets/EFSA overvåkingsdata.
Ca. 67–68 % av importert frukt og grønt har sprøytemiddelrester, mot ca. en tredjedel av norskprodusert.
Kan sjekkes mot nasjonale overvåkningsdata.
Norske jordbær har nå gått forbi nederlandske som versting på sprøytemiddelrester, med gjennomsnittlig 3,9 ulike sprøytemidler per bær.
Kan sjekkes mot Mattilsynets undersøkelser.
I Mor- og barn-undersøkelsen fra 2014 hadde de 8,9 % av gravide som spiste økologiske grønnsaker 21 % lavere sjanse for svangerskapsforgiftning.
Kan sjekkes mot publikasjonen (Curl et al./Moba-studie).
Av de 28 hovedkonklusjonene i vitenskapskomiteens rapport om økologisk mat var 21 i favør av økologisk, 2 i favør av konvensjonelt, og resten uavgjort.
Henviser til Oikos' gjennomgang av VKM-rapporten fra 2014.
Karaginan ble brukt til å framprovosere tarmbetennelse i rotteforsøk.
Korrekt; karaginan (carrageenan) har historisk blitt brukt i forsøksmodeller for tarmbetennelse.
En ung på 25 kilo overskrider det akseptable daglige inntaket av nitritt ved å spise en halv vinpølse, ifølge Fjellstads beregning; Mattilsynet korrigerte til en kvart pølse.
Henviser til debatt i Ren Mats vinternummer 2018–19; kan sjekkes.
Nitritt var forbudt i Norge fra 1973 i mange år fordi det var regnet som kreftfremkallende.
Kan sjekkes mot norsk regelverkshistorie.
De siste som døde av botulisme i Norge var to personer i 1934 (ifølge Fjellstad).
Usikker påstand; bør sjekkes mot Folkehelseinstituttets data.
Norge er på verdenstoppen i tarmkreft, både tykktarms- og endetarmskreft.
Kan sjekkes mot Kreftregisteret og internasjonale statistikker; Norge ligger høyt, «verdenstoppen» er en forenkling.
I Norge spiser man i gjennomsnitt ca. 15 gram tilsetningsstoffer per dag (ca. 5 kilo per år) med vanlig kosthold.
Kan sjekkes mot beregninger fra Mattilsynet/kilder.
70 prosent av immunforsvaret ligger rundt tarmen.
Vanlig brukt anslag innen tarmforskning (GALT).
90 % av kroppens serotonin dannes i tarmen, ikke i hjernen.
Korrekt ifølge forskning; mest serotonin produseres i tarmslimhinnen.
Kalle Reichelt forsket på proteinintoleranse, særlig gluten og kasein, fra 80-tallet, og fant peptider fra gluten/kasein i urinen hos barn med adferdsproblemer.
Kan sjekkes mot Reichelts publikasjoner ved Rikshospitalet.
I Tyskland brukes eddiksyre og melkesyre i stedet for sorbinsyre/benzosyre i mange produkter, og tyske forbrukere protesterer mot benzoater.
Delvis vurdering; tysk regelverk tillater benzoater i visse produkter, påstanden kan delvis stemme.
Konferansen «Mat, hjernen og psykisk helse» arrangeres 7.–8. november på Sundvolden Hotel, med early bird-salg til 20. juni.
Praktisk informasjon fra podcasten.
Eva Fjellstad har utgitt to bøker, «Takk for maten»-serien: en dyster bok om skadelig mat (utgitt 2015) og en om god mat for tarmen.
Faktisk forfatterinformasjon.
Tore Midtvedt, professor i mikrobiologi, skrev forordet til Fjellstads bok og omtalte den positivt.
Kan sjekkes mot boken.
Coop Sveriges reklamefilm om økologisk mat (urinprøver av en familie) førte til at Coop tapte rettssak og må betale en million svenske kroner i bot hver gang filmen vises i Coops regi.
Kan sjekkes mot svensk markedsføringsrettspraksis; historien er kjent.
Kvinner som bruker mye p-piller kan føde guttefostere som ikke produserer nok testosteron i en tidlig fase, noe som kan påvirke kjønnsidentitet.
Spekulativ påstand uten sterk dokumentasjon; nevnt av Fjellstad.
Kveite inneholder ca. tusen ganger mer tungmetaller enn torsk, ifølge en forsker fra Folkehelseinstituttet på en konferanse i 2018.
Anecdotisk henvisning; nøyaktighet vanskelig å verifisere.
Loading
Slimhinda vår som vi har i tarmen består jo bare av ett lag celler som er tett knyttet sammen. Hvis disse cellene er irritert, eller hvis du spiser ting som gjør at tarmslimhinda blir irritert, så kan også de sammenbindingene som heter tight junction mellom disse cellene gleppe, og cellene kan også bli ødelagt, og da kommer det ting som er i maten ut i blod som helst ikke skal være ut i blod.
Det kan være gifstoffer fra maten, og det kan også være rester fra proteiner. Det er jo det mat og adferd som vi skal snakke om når vi skal ha seminar nå i november. Vi jobber jo med primært proteinintoleranse. Det er særlig melk og gluten og protein.
Kasein, som du har vært forsket på der. Et protein består av tusenvis av aminosyrer. Du kan tenke deg et langt perlekjede som er krøllet sammen. Så skal da fordøyelsesensymene dine splitte opp det perlekjøttet i enkelte perler. Men hvis ikke greier det, så har du 5-6 opp til 50 av disse aminosyrene, eller disse perlene i sammenheng. Hvis de kommer ut i kroppen,
så kan immunsystemet ditt reagere på det, og så kan du få en reaksjon på det. Og disse perlekjedene, eller deler av perlekjeder, kan ofte skape mye problemer. De kan blokkere det som heter synapsespalten i hjernen, altså de kan blokkere mellomrommet mellom nervecellene, slik at signaler ikke hopper over. De kan...
feste seg i ledd, lage leddsmerter. Vi kan også ligne så mye på ulike hormoner vi lager, at kroppen ikke lager det hormonet, så lenge du har de proteinbitene i kroppen.
Har du en lektarm, så kan det skje. Og årsaken til lektarm, det er jo blant annet det vi har snakket mye om nå, det er jo givstoffer som ødelegger tarmslimhinnene og som dreper bakteriene. De såkalt gode bakteriene lager et slimlag som beskytter tarmslimhinnene, mens de såkalt dårlige kan feste seg til tarmslimhinnene og irritere tarmslimhinnene og ødelegge. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig.
Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre. Målet med podcasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen. Tusen takk. Eva Fjellstad, du har jo skrevet to ganske omfattende bøker. Takk for maten. Hvorfor og hvordan maten du får kjøpt i norske butikker gjør deg syk?
Den er litt sånn dyster med tøde hodet på, og så har du skrevet en litt koseligere om hva som er bra mat for tarmen. Det er litt mer sånn blitt ansikt, holdt jeg på å si. Sniley.
Ja, så hvorfor blir man syk av maten man kjøper i butikken da, Eva? Har du noen tanker rundt det? Ja, det har jeg masse tanker om, men jeg har bare lyst til å si først at det er ikke dødninghålet, det er gifttegn. Åja, ok. Giftegn, da var det det krysset under skallen, ikke sant? Fordi jeg mener at det er gift i maten, derfor er det et gifttegn på boka. Og når jeg sier gift i maten, så er det jo fordi det er...
sprøytemiddelrester i nesten alt vi får kjøpt. Og i all ultraprosessert mat så er det jo tilsetningsstoffer som også er syntetiske og som kroppen kan oppfattes som gift. Så jeg synes jo at
Jeg synes jo at vi beboere i Norge fortjener å vite sannheten av hva som er i maten. Det var vel derfor jeg begynte med å huske på at jeg begynte jo i 2012 å skrive om det, og så kom den boka først i 2015, men da var det veldig få som var opptatt av det jeg var veldig opptatt av, og det var hva gjør giftstoffer med tarmbakteriene våre? Hva gjør tarmbakteriene i kroppen vår, og hva...
Fører det til av ulike symptomer og sykdommer hvis vi ikke har gode bakterier i tarmen? Det var jo det jeg begynte med, og den gangen i 2012 så var jo det å snakke om tarmbakterier og tarmslimhinder, det var jo noe som veldig få gjorde. En del gjorde det. Utdanning, navn, altså en natur...
Terapeutskole, de snakket om det. Marianne Fjordgaard er en dansk ernæringsterapeut som skrev bok om det som jeg brukte når jeg skrev i 2012. Så det er ikke det at det ikke var snakk om det, men det var veldig lite fokus på det. Og gikk du til legen i 2012 og sa at jeg tror tarmen min lekker, så ble det jo sett på som om du var litt tilbakestående, eller litt hva er det du snakker om, liksom. For da var ikke det...
Den snakkes, men nå så tror jeg alle leger har fått med seg at vi kan ha en tarm som lekker ting fra, altså, inni tarmen og ut i blod. Så når jeg sier inni tarmen og ut i blod, så er det jo fordi tarmen vår er jo egentlig ikke en del av kroppen. Alt fordøyelsesystemet vårt er jo egentlig et rør som begynner her og slutter der. Ja, inn rundt og ut i kroppen liksom. Ja, så er kroppen vår rundt. Så det jeg var veldig opptatt av, det er jo hva...
Hva gjør denne maten med våre venner tarmbakteriene? Og det viser seg jo det at sprøytemidlene, for eksempel de som er lagd for å drepe insekter, for å drepe mikrober, de er jo også med på å svekke og drepe ting i vår kropp. Og når du får i deg en god del sprøytemidler, så har det noe å si for tarmbakteriefloran.
Det har det vært en del fokus på nå i det siste. Nå er det mye snakk om glyfosat. Jeg var også veldig opptatt av et sprøytemiddel som heter chlorpyrifos. For det var det i veldig mye, jeg tror det var 68 prosent av frukt og grønnsaker vi importerte. Og det sprøytemiddelet viste seg jo, når de forsket på det siden, ødela eller gjorde at barn...
som var født med foreldre som hadde spist, eller mødre, det var de som fødde, som hadde spist en del ikke-økologisk, der det var glyfosat. De hadde mindre brune hjerneseller i hjernen enn andre, sånn at de fikk en svekk av hjerne. Så det tilsetningsstoffet, eller det sprøytemiddelet, men ja, det ble forbudt i 2017 fra 1.1.2018.
Men da var det jo snakket om det veldig lenge. Så i 2007 kom den første forskningen som viste at det klorpyrifos, som er et organofosfat, at det ødela tarmslimina. Og i 2013 kom det forskning som viste at det drepte de gode bakteriene og økte de dårlige bakteriene, altså de vi helst ikke skal få mye av.
Og så tok det enda da fire år før, og da var det Europakommisjonen som tok fatt i det, og forbød det egentlig. Så da ble det forbudt fra 1. til 1. 18. Ikke sant? Men da...
Men da er det fortsatt noe av det i maten vår. 68 prosent var det i 2013. Så da har vi spist dette sprøytemiddelet, som er et insektsmiddel, i mange, mange år, og vi har ikke visst at det har vært skadelig. Og da kan du tenke deg at det er ett sprøytemiddel, og sist når Matursiden sjekket så fant de 132 ulike sprøytemiddeldester i maten.
Ja, men dette her er jo noe som var på NRK for ikke så lenge siden, så snakket man om sprøytemidler og sånt i maten, og da var det noen som avfeide det og mente at «Nei, nå har dere misforstått, eller dette stemmer ikke», eller sånne ting. Hvorfor skal vi høre på deg når du kommer her og sier noe annet?
Hvis du skal høre på meg, så er det jo fordi at når jeg skrev, så var jeg veldig opptatt av å finne forskning på det. For jeg visste jo at dette var et tema som ikke var...
skal vi si akseptert, det var ikke mange som var opptatt av det, og jeg ble lattelgjort litt fordi jeg var opptatt av det. Så derfor var jeg veldig nøye på å lese og finne forskning, og hvis du ser i boka, så er alt dokumentert av det jeg sier. Og det jeg synes var veldig bra for meg, jeg spurte jo Tore Mittvedt, som er professor i mikrobiologi, så sa det at jeg har skrevet en bok, vil du se på den? Kunne du tenke deg å skrive forord?
Nervøs, nervøs, skulle kunne ha han det. Ja, det gjorde han. Han skrev et veldig bra forår, og han sa at dette er en bok han burde hatt for lenge siden, og at jeg var veldig oppdatert på forskningen på alle disse temaene, og han sa at dette er en bok som er minst like god som de lignende bøkene på det svenske markedet. Da jobbet han på Karolinsk Institutt. Så når en professor i mikrobiologi
Jeg sier at dette er en bra bok med veldig holdbare argumenter, så må jeg få lov til å være glad for det og skryte av det. Og jeg spurte den jo også, så sa jeg, men du, jeg er jo en, jeg er jo en hompat, så jeg er jo i samfunnet definert som idiot, som tror at når du tynner ut et middel, så virker det sterkere og sterkere jo mer du tynner ut. At det går på energi og ikke har noen partikler å gjøre, det har vi vel ikke helt...
Greit å bevise, men i alle fall så sier det spiller ingen rolle hva du er, om du er rødelegger eller professor. Det viktigste er det du skriver, og det du skriver er veldig bra. Det er god vitenskapelig praksis. Ja, det er en med deg at så lenge du forstår det du leser om, og forskningen, og at du viser til ...
hva skal jeg si, fakta. At det er faktisk gjort fagfellervurdert god forskning på det, og at man klarer å formidle det riktig, som jo nå andre går god for at du har ikke misforstått det, du har faktisk satt deg inn i det. Men det er jo litt sånn i Norge, opplever jeg, at vi er liksom sånn autoritetstro, og at en titel
betyr veldig, veldig mye mer enn kanskje hva man bygger det man formidler på. Jeg har jo også opplevd det mye, fordi hvis media, noen, professor, whatever, ikke liker det jeg skriver, så får jeg alltid høre det at hun er jo bare på homopat, det er ikke noe grei på dette. Det har jeg hørt veldig, veldig mange ganger.
Nå snakker vi litt om et sprøytemiddel, og så tenker jeg 132 til, så skal vi gå inn på de, for da blir vi sittende her til i morgen, og jeg kan ikke noe om alle heller. Men glyfosat har det jo vært mye snakk om. Ja, er det lov i Norge å bruke det? Ja, ja, ja. Roundup bruker folk i hagene sine, og det er ikke noe av det sprøyter
Alle bønnene med hver vår for å bli kvitt ugresse før de sår. Jeg trodde det var forbudt i Norge. Neida, det er det ikke. Det har vært mye snakk om at det skulle forbys, og i Europa, altså i EU, så var det jo snakk om det, men da ble det så vidt godkjent frem til 2018, nei, frem til 2023, fem år fra 2018, og i 2023 så ble det godkjent for å bruke 10 nye år.
Og de fleste bønder blir veldig fortvilt hvis det blir borte, for da får de veldig mye trøbbel med ugresset, og det er jo en av konsekvensene av monokultur vi driver også, men det
Glyfosat er jo bevist å være kreftfremkallende veldig mange ganger. Monsanto som produserte før, nå er det jo Beier som har overtatt, de har jo fått masse, masse millioner i dollar i bøter opp igjennom på grunn av at folk har rett og slett dødd av kreft av det sprøytemidlet. Har de kunnet bevise det altså? Ja, det er flere rettsaker, særlig i USA, som det er ikke noe tvil om.
Så det som er ille med glyfosat, altså jeg mener jo at sprøytemidler, og hvis vi kan snakke litt om tilsetningsstoffene etterpå, så mener jo jeg at sprøytemidler og tilsetningsstoffer er to ting som er virkelig ille. Og når det gjelder glyfosat da, så er glyfosat det sprøytes på ugresset, for da ødelegger det det som heter tryptofanprosessen i grønnstakene, så dør de.
Og tryptofan, det er et veldig viktig stoff for oss. Og mennesker danner ikke tryptofan selv, så vi må spise det. Og når du da spiser grønnsaker som har tryptofanrester, nei, jeg mener glyfosatrester, så er det jo mindre tryptofan i de grønnsakene.
Og når vi ikke får tryptofan, vet du hva vi mangler da? Da mangler vi byggesteinen til serotonin, som er lykkehormonet vårt, og som er veldig viktig for immunforsvaret. Så når vi mangler serotonin, så kan vi mye lettere bli deprimerte, og serotonin er også grunnlaget for melatonin, som jo er det hormonet som gjør at vi sover.
Så det å mangle tryptofan er faktisk ganske alvorlig, og glyfosat er der med på å ødelegge det. Og i tillegg så regnes glyfosat som et antibiotikum som dreper tarmbakterier. Så både professor Jan Rå som er opptatt av dette, og Toru Mittvedt,
sa jo veldig mye om, eller sier, Jan Rås sier det, om hvordan glyfosat er med på å svekke og ødelegge tarmhelsa vår, og kan også føre til irritert tarm og andre tarmsykdommer. Og det får vi i oss nesten hele tiden ved å spise sprøytet av grønnsaker. Og så kan du si, ja, ja, men det er jo så lite sprøytemiddel, det har ingenting å si.
Og økologisk er jo ikke noe vits, for det er jo bare tull, det er jo bare joks, ikke sant? Men hvis vi skal bare oppsummere helt kort, så er ca. 50% i snitt av konvensjonell frukt og grønt har sprøytemiddelrester i seg, og 1-2% av det økologiske. Og jeg synes det er forskjell på 50% og 1-2%.
Men da er det også viktig å si at importert er det i ca. 67-68%, altså ca. to tredjedeler, mens i den norske måten er det i ca. en tredjedel. Så hvis man ikke kjøper økologisk, så velg norsk, med unntak av for eksempel...
Norske jordbær er en av verstingene du får kjøpt i butikken, dessverre. Nederlandske var verstingen før, men nå har norske jordbær gått forbi, så nå er det vi som har verstingen. Og 3,9 ulike sprøytemidler i hvert bær er jo kanskje noe å tenke på. Og det er de druer og epler også. Ja, men da var det hun på NRK som sa at det skulle vi ikke bry oss om. Det var i...
Dagsnytt 18, en tirsdag i begynnelsen av juni, så er det en professor nå som heter Randi Lykke, som har gått ut og sagt på God Morgen Norge omtrent det jeg sa nå, hun vil ikke spise jordbær og druer blant annet. Og så i dagsnytt 18, da er det en tirsdag i begynnelsen av juni, så var hun i dagsnytt 18 som sagt, og en influencer som heter Hanne-Lene Lindstad, Lindgren, nå husker jeg ikke helt, hun er okkebokforfatter, veldig...
Åle er et livlig og spennende dame som snakker veldig bra om vegetarmat, og har jo skrevet flere bøker om det da. Men hun bagatelliserte veldig dette med sprøytemidler, og man skal jo ikke si at folk juger, for det er jo en bevisst handling. Men det hun sa medførte i hvert fall ikke riktighet. Fordi det er mye forskning som viser at de som spiser økologisk er friskere enn andre. Og
Blant annet er det mor- og barnundersøkelsen som de også snakket om i det programmet, hvor hun Randi Lykke sier at mødre som føder barn, altså gutter, kan ofte ha underutviklet kjønnsdeler når mødrene har spist for mye konvensjonelt. Den mor- og barnundersøkelsen som hun viste til, viser også det, og den er fra 2014, viser at
Kvinner som spiste økologiske grønnsaker når de var gravide, de 8,9 prosentene som gjorde det, hadde faktisk 21 prosent lavere sjans til å få svangerskapsforgiftning enn de som ikke spiste økologiske grønnsaker. Det er jo ganske mye, 21 prosent.
Og så viser det seg nå at de som har hatt svangerskapsforgiftning, de får lettere hjertekarsygdommer senere. Så Nasjonalforeningen for Folkehelsen hadde jo et forskningsprosjekt, det er mulig de har fortsatt med det, som skal prøve å finne ut hvorfor kvinner som hadde svangerskapsforgiftning har større grad av hjertekarsygdommer enn andre kvinner.
Hvorfor ikke gå og se på hvem som hadde svangerskapsforgiftning mer enn andre? Det er en forskning som kom. Det at økologisk ikke er bedre for helsa, at det ikke er forskning som viser at de er friskere, dette er et eksempel på det. Chlorpyrifos som ble forbudt i 2018, det var med grunnlag i at forskere fant ut at det svekket, som jeg sa i stedet for den utviklingen.
brun i hjernesubstansen og derfor så forbød jo Europaparlamentet det fordi de hadde da 381 forsknings rapporter som de gikk inn i
Og selv om det var veldig lite forskning på de tingene, så sa de at tendensen er så sterk at vi velger å forby det, fordi det er så sterke indiser på at økologisk er så mye bedre for helsa enn det andre. Men når man ikke forsker på det, så har man jo heller ingen forskning som viser det. Ikke sant? Så det er veldig, veldig masse å si om de tingene der.
Ja, for man forsker kanskje ikke så mye på det, for det er jo ikke så mye penger å tjene på. Akkurat. At man drikker økologisk, for da blir det jo mer matsvinn, og mer som blir borte av det man produserer, kanskje. Men Kjersti Rinde Olmsted har jo vært her, og hun har jo drevet økologisk. Og det kan jo være bedre, ikke bare for tarmflorene, men også for miljøet og alt rundt oss. Det er ikke noe tvil.
Jeg er veldig enig med Kjersti. Alt det hun sier her, jeg er bare 100% enig. Og jeg tror hun er veldig enig i det jeg sier også.
Så jeg har jo snakket med Kjersti en del om de tingene da. Men det jeg også har lyst til å si, at når videnskapskomiteen for matrygghet kom, så ble det jo slått opp i media at det er ingen forskning som viser at økologisk er bedre for helsa enn ikke-økologisk. Og Regina Andersen, som da var leder i Oikos, hun gikk jo gjennom hele rapporten og
Oikos, altså økologisk Norge da, vet Oikos den gangen, var jo veldig opptatt av at av de 28 hovedkonklusjonene som var i den rapporten, var det 21 som var i favør av økologisk. To var i favør av konvensjonelt, og resten var uavgjort. Og en av de to som var i favør av konvensjonelt, det var fordi at veten hadde bedre bakeegenskaper, det vil si at de hadde hardere gluten. Og hardere gluten,
Nå har vi ikke snakket om det, men hardere gluten er jo mye tøffere for fordøyelsen, og er jo med på å øke forekomsten av glutenintoleranse for eksempel.
Så om det da er så bra for oss, at gluten er hardere, men det øker bakeegenskapene, for det er gluten som gjør, gliadinene i gluten gjør deg en sei, og gluten gjør at det danner nettverk og greier, og kunne bli bakt fort da. Seit godt brød som blir bakt fort. Men helsemessig er ikke hardt gluten en fordel.
Så når vitenskapskomiteen også uttalte seg, så sa jo ikke de at det er at økologisk ikke er bedre. De sa det mangler forskning som beviser at økologisk er bedre for helsa, og det er jo en helt annen ting. Så når denne
Hanne-Lene sier at hun har ringt, jeg har ringt økologisk Norge i dag, og de sier også at økologisk ikke er noe bedre. Da har i hvert fall økologisk Norge forandret synet totalt. Og når jeg snakker med dem, så er de jo veldig klare på at økologisk er mye bedre. De argumenterer jo for det, og de har jo også skrevet noe som heter skitten 19. Kan anbefale det, det er noen år siden, men da har jo de analysert og tatt ut de 19 verste frukt- og grønnsakene.
Så der kan man jo se hva er verst. Så du vet hva, dette kunne vi snakke om til morgen. Jeg synes det er veldig synd. Jeg, helt personlig, jeg synes at det er trist at våre medier ikke er flinkere til å fortelle om farene, og at vi har myndigheter som ikke tar mer tak i det. Altså, vi er sinkelandet. I Sverige...
Så hadde myndighetene virkelig, altså gikk inn for at folk kunne spise økologisk, men de fikk jo da refs av dette forbundet for matvarer, altså jeg husker ikke hva det heter, men det at du ikke har lov til å fremme noen produkter framfor andre. Så det utvalget kom jo da og fikk den svenske staten å slutte å reklamere for økologisk.
Og hvis jeg får lov å fortelle en historie, jeg synes det er veldig morsom. Coop lagde en veldig bra reklamefilm for økologisk Coop i Sverige. Matbutikken Coop lagde
Det viste en familie som ikke spiste økologisk, som tok alle urinprøver, og så viste de hvor mye giftstoffrester de hadde i blod. En forsker sier at vi ser mye ulike giftstoffer og rester av sprøytemiddelet, blant annet klorpyrifos, som vi snakket om i sted.
Han sier at kombinasjonen av de er skadelig. Så bytter denne familien ut all maten, spiser bare økologisk i to uker, så tar de nye urinprøver. Ja, for det var urinprøver, ikke blodprøver. Det var urinprøver. Urinprøver som viste av hvilke giftstoffer eller sprøytemiddelester som ble skilt ut med urinen.
Fordi at når du spiser ting, så greier jo kroppen å skille mye ut igjen, heldigvis da, at ikke alt lagrer seg. Ja, for jeg tenker at hvis det uansett skilses gjennom urinen, så er det kanskje ikke så farlig da. Det kan du si, men du vet at det som blir skilt ut gjennom urinen, det skal jo først ned i tarmen.
Det er hvor tarmbakteriene er. Så skal det tas opp i blod. Nå tas noe opp i tyngdtarmen. Der er det ikke så mye bakterier. Men i tyngdtarmen også. Så skal du ut i blod. Så skal du gjennom hele kroppen. Og så skal du renses ut gjennom nyrene. Så hva de gifstoffene gjør i kroppen på vei ut. Og hvor gode er vi til å rense ut disse gifstoffene. For å rense ut gifstoffer krever veldig mye antioxidanter. Og det trenger vi for å holde oss friske. Hvis du bruker antioxidantene dine til å skille ut gift.
så har du kanskje ikke så mye til overs for å bruke i resten av systemet ditt. Men nå avbrøt jeg deg. Ja, men det var en interessant avbrøt. Men i alle fall, så ser du denne filmen, og så ser du at da er nesten alle givstoffene borte, og den slutter med at datteren sier, tenk, vi spiser insektsmiddel. Ja, eklekt. Så sier hun, jeg vil ikke ha givstoffene tilbake i kroppen av mine barn.
Så slutter filmen, og så kommer det Coop, kjøp mer økologisk. Så det var en film som virkelig inspirerte til å kjøpe økologisk. Men så gikk da de andre produsentene til sak mot Coop, fordi at Coop da reklamerte for en varegruppe framfor en annen, og det er jo ifølge markedsføringsloven ulovlig. Så Coop tappte den saken i retten og fikk flere millioner i bot for å lage den filmen.
Og nå, hver gang den filmen blir vist nå i regi av Coop, så er det en million svenske kroner i bot. Dette kan du søke på på nettet, du finner det. Det er bare å søke Coop reklamefilm økologisk, så dukker det opp. Så jeg elsker å vise frem den filmen. Så hvis jeg hadde representert Coop, så hadde det kostet en million svenske kroner hver gang. Og det er ikke noe lea, men jeg tenker at det viser hvor vanskelig det er å komme frem med informasjon.
Og jeg har jo tatt opp med matilsynet mange ganger, ikke så mye de siste årene, men før, og bare sagt, nei, det er ingen farlig, bare du spiser variert, så er det hverken farlig med det ene eller det andre. Så det gikk jo mest på tilsettingsstoffer da, som...
Ja, kan vi få høre litt om hva du tenker om tilsetningsstoffer? For det blir jo noe annet igjen. Ja, sprøytemidlene er jo råvarende, og når du da tilbereder mat, så har du jo tilsetningsstoffer i for å fremheve smaken, for å øke holdbarheten, for å få en konsistens som folk liker, og så videre og så videre. Og det er jo kjemiske stoffer som kroppen også skal bruke energi på å skille ut. Kanskje det er enda verre enn sprøytemidlene, det vet jeg ikke.
Hvorfor sier det at veldig mange av sprøytemidlene går på det hormonelle? Somatilsynet kaller jo en del av sprøytemidlene for obesogener og diabetogener. Det betyr jo at de er med på å gjøre folk feite og få diabetes for å si.
Si det på godt norsk. Og kanskje det har noe å si for hormonunbalansen hos kanskje barn og sånt også, som gjør at de opplever at de er et annet kjønn enn de er, at det blir litt sånn at jeg kan være med på det, det vet vi jo ikke før vi har undersøkt det, for det er jo litt spesielt at det
blitt så mange barn som er kjønnsforvirret og sånt. Men nå skal vi ikke snakke om det her nå, nødvendigvis, men jeg tenker at det er en del av hele bildet da. Det er en del av hele bildet, og hvis du kan, så har jeg lyst til å si litt om det, for det viser seg at kvinner som brukte mye P-piller...
Når de får guttefostere, så kan det hende at fosteret ikke greier å produsere nok testosteron i en viktig fase i fosterlivet. Jeg husker ikke hvilke uker det var, men det er noen av de første ukene. Og hvis guttebebbene, guttefosterene, ikke greier å produsere nok testosteron, så kan de få en annen kjønnsidentitet når de først blir født, fordi de har ikke hatt nok testosteron i en tidlig utviklingsfase. Så akkurat det du sier der, tror jeg faktisk er veldig viktig.
Og vi har også veldig mange av de sprøytemidlene som er hormonhermere. BPA er jo i plast og sånn, men veldig mange av sprøytemidlene også, som endrer hormonene. Og mange av dem er jo kalt for feminiseringshormoner. Det betyr jo at når gutta får elskåshåndtak og blir skallet, og det ikke er genetisk, så kan det ofte være hormonelt at de får for mye østrogener i seg.
Og alle vi som lever nå har for mye eksenoøstrogener, altså kunstige østrogener som kommer utenifra. Så dette her, vi kan godt lage en hel podd om dette. Det er mange interessante ting. Men hvor var vi? Vi var på tilsetningsstoffene. Ja, vi skulle egentlig være på det. Ja da. Og tilsetningsstoffene, de er det veldig mange av, og det blir jo sagt at de ikke skader hvis du bare har de i små mengder.
Og hvis du spiser variert, så får du det ikke i seg. Og får du ikke for mye i deg. Jeg sier at det er liksom fire grupper med tilsettingsstoffer. Altså konserveringsmidlene synes jeg er verst. Hvorfor er de tilsatt i maten? De er tilsatt i maten for å drepe bakterier. For at maten skal bli holdbar.
Og det det har vært mye snakk om i media er jo en del fortykningsmidler og emulgatorer og sånn. Det har det vært mye snakk om. Karaginan og sånn har jeg hørt om. Karaginan, ja. Nå har jeg veldig lyst med et input fra professor Jan Rå. Kom igjen. Han har vært her før, han. Vi hadde et mat- og adferd, som vi skal snakke om litt etterpå. Vi hadde et seminar på litteraturhuset 27. mai. Da var Jan Rå til stede.
Da tok han opp temaet, vi spurte om han hadde noe innspill, og da sa han at karaginan, for vi snakket jo om tilsetningsstoffer, det ble faktisk brukt for å framprovosere tarmbetennelse i rotteforsøk, for at de etterpå skulle prøve å reparere rottene med andre ting. Så de brukte karaginan for å framkalle tarmbetennelse.
Og det har de da som tilsetningstof i maten, og fornekter at det kan føre til betennelser i tarmen. Merkelig. Ikke bare merkelig, jeg har bedt Jan Rå om å få dokumentasjonen på det, det skulle han sende til meg. Jeg får invitere han tilbake hit, han har vært her før, og veldig interessant mann. Veldig interessant, og han kan så mye, og
Ja, i det hele tatt. Men nå avsporer jeg meg selv. Ja, ja, men det går bra. For da, tilsetningsstoffene, som sagt så har vi disse fordypningsstoffene, vi har smaksforsterkere, vi har alt det. Men det som jeg har vært mest opptatt av er disse konserveringsmidlene som skal drepe bakterier. De sier jeg er fire grupper.
Det er sorbin og sorbat som du finner i lumper og masse syltetøy. Så har du benzosyr og benzoat som finnes i alle majoneseprodukter, også i syltetøy og saft og den type ting. Så har du nitrit som finnes i alle kjøttvarer. Og så har du sulfitt, altså...
sulfitt og sulfur og sulfitt som finnes i alt, tørka frukt, potet, flak og you name it. Og så en av disse tingene er jo omtrent all maten du får kjøpt som ikke er råvarer. Og disse er jo alle tilsatt for å drepe bakterier, og det er klart at da gjør det noe med tarmen vår. Dette er veldig komplisert, og Torumit vet prøvd å lære meg det, at hvis du har en
en veldig god surhet i magesekken, så er det noen bakterier som ikke får så godt spillerom som andre. Så det er ganske innviklet, men sånn som han også sa det, at det er ikke tvil om at disse konserveringsmidlene også forstyrrer vårt indre miljø. Så det blir veldig bagatellisert, synes jeg, av matilsynet, for de har jo hele tiden sagt at jeg krismaksimerer og overdriver,
Og jeg har jo funnet ut at hvis en unge på 25 kilo spiser en halv vinpølse, så er hun over det som kalles akseptabelt daglig inntak av det tilsetningsstoffet. Og så sier matilsynet, selv ikke storforbrukere kan komme over av det. Hvis du er 25 kilo og spiser en halv grill- eller vinpølse, så vil ikke jeg kalle deg storforbruker av pølser.
Det skrev jeg i den røde boka. Og så hadde Ren Mat, altså økologisk Norge sitt tidsskrift, de hadde en artikkel om tilsetningsstoffene, særlig nitritt, i vinternummeret 2018-19. Og da skrev jo jeg det. Og da måtte jo mattilsynet komme i gjensvar. Det har de aldri gjort når jeg har spurt, men nå måtte de liksom da. Og da fant de ut at Eva Fjeldstad hadde visst rett likevel, men hun tok feil.
Fordi hun hadde brukt for snille tall, sånn at det et barn kan spise hvis du veier 25 kilo, er ikke en halv pølse, det er en kvart pølse. Og hvis du veier 75 kilo, så kan du spise tre kvart pølse. Det kan tenke meg at en mann på 75 kilo ikke synes han er storforbruker hvis han spiser tre kvart vinpølse. Og så det er bare et eksempel på det at disse stoffene blir bagatellisert.
Ikke sant? Altså, jeg synes at det er i all kjøttmat. Det er forbudt i barnemat, fordi det hindrer oksygenopptak i kroppen. Men hvor gamle er barn da før de begynner å spise spekepølser, vinnepølser og levepostei? Ikke sant?
Det synes jeg er alvorlig, og så har vi disse sorbat, altså sorbinsyr og sorbat, og bensosyr og bensvat, som vi har i nesten all matte forkjøpt, og som ikke finnes i tysk mat. Hvis det er i tysk mat, så protesterer tyske forbrukere veldig, for de vet at det er veldig skadelig. Men i Norge brukes det i alt.
Og det brukes, hvis du spør, så sier de at de greier ikke å lage holdbar mat uten de stoffene, men de greier det i Tyskland. Hvorfor skal de ikke greie det i Norge? I Tyskland bruker de eddiksyr og melkesyre som erstatning. Jeg har bilder av det i boka. Ikke som erstatning, men som tilsetning. Og eddiksyre nærer den gruppa som heter bifidobakterier, som er gode taumbakterier, for det produserer eddiksyre og lever av det.
Og melkesyrebakteriene, som er den andre, eller laktobakteriene, som er den andre store gruppa med bra bakterier, de produserer melkesyre. Så i
I Tyskland så tilsetter de da syrer som er veldig bra for de gode bakteriene, og i Norge så dreper vi alle. Kanskje det, kanskje det, det vet jeg ingenting om, er årsaken til at Norge er på verdenstoppen i tarmkreft. Det er vi. Både tykt tarm og endtarmskreft. Så er Norge på verdenstoppen, og det har blitt sagt hvert år i kreftens dag, jeg tror det er om høsten, jeg er ikke helt sikker. Hvert år har det blitt sagt,
Og så er det ingen som prøver å finne ut hvorfor. Det må jo være en grunn, og jeg tenker at det kan være en av grunnene. Ja, det er jo noen som sier at det er fordi de spiser for mye rødt kjøtt, er det ikke det da? Det er jo noen som sier det. Altså, jeg ler ikke av det, men jeg bare ler av det at de sier det. For rødt kjøtt har menneskene spist til alle tider.
Det er ikke rødt kjøtt, det er nitriten som er tilsatt i rød kjøtt, og det bearbeider rød kjøttet. Det er det som er kreftfrønkallende, ikke det røde kjøttet i seg selv. Men det er liksom ingen som vil røre ved disse tilsetningsstoffene, for det må man jo ha i kjøttprodukten, ellers kan man utvikle botulisme. Ja vel, det er vel kanskje... Har jeg lest om det? Jeg tror de siste som døde av botulisme i Norge var to personer i 1934.
Hva er det? Hva er botulisme? Botulisme er en sykdom som er veldig alvorlig, hvis du får den, og det er en bakterie som kan være i jord, og som kan være i endetarmen hos dyr. Så hvis du for eksempel legger kjøtt på jorda, eller du har med innhold i endetarmen til dyret i produktene dine, så kan botulismebakterien være der. Før var det jo et kriterie at
Nitritt kun skulle brukes hvis det var fare for botulisme. Nitritt var forbudt i Norge fra 1973, og i mange, mange år, fordi det var kreftfrenkallende. Og så har det vært mye forskning som viser at det ikke er kreftfrenkallende likevel. Så sa jeg noe bra om Tyskland og tysk mat, men der er det nitritt også økologisk. Så det er ulikt. Men i alle fall så var nitritt forbudt. Hva brukte de da? Jo, da brukte de...
sorbinsyr og sorbat i stedet. For det var så bakteriedrepen at det holdt. Og det er det de bruker nå i alt mulig rart. Som de sier, er det minst skadelig tilsetningsstoff. Det er ingen som har noen bivirkninger av det. Anten at du kan få røde lepper og utslett og masse. Det står masse. Men i alle fall så er dette her et...
Jeg er veldig glad for at lærerettet sprøytemidler begynner å blekes i samfunnet vårt, men jeg synes at dette med tilstillingstoffer og særlig konserveringsmidlene er et lærerett vi også må begynne å bleke. Og vi må huske at det ikke er lov i økologisk mat.
Så de som produserer økologisk mat greier å lage like holdbar mat uten de stoffene. Og i Tyskland lager de like holdbar mat uten de stoffene. Hvorfor må vi ha det i Norge? Da tenker jeg på søvbinsyre, sorbat og bensosyre. Det handler vel kanskje om penger da? Ja. Det er klart at når det gjelder nitritt for eksempel, hva har...
Hvorfor skal en lever ligge på jorda før du lager levepostein? Hvorfor skal det være innholdet i tarmen, avføringstarmen, altså i tyktarmen, endetarmen til dyr i levepostein? Det er da det er fare for botulisme.
Men selvfølgelig hvis du ikke er regnslig, så burde det gå greit. Ja, altså økologisk mat, økologisk spekkepølse har jo ikke nitritt, hvorfor må alle de andre spekkepølsene ha det? Men jeg opplever at våre matmyndigheter, de bagatelliserer, og de er ikke med på det, og jeg tenker
Bent Høie sa jo denne annen helseministeren at vi har et veldig godt samarbeid med industrien i Norge. Så fint. Men hvis de har så godt samarbeid at de ikke stiller krav til industrien, så spørs det om det er bra for vår helse. Og jeg ble jo intervjuet en gang av Trønderavisa. Da ville de ha intervjuet meg og noe som jeg hadde vært med på der for mange, mange år siden. Og så sa jeg det er greit, jeg er ikke opptatt av det lenger, men hvis dere også skriver en artikkel om det jeg er opptatt av, så skal jeg gjøre det. Det er greit.
Da skrev de en artikkel hvor jeg sa noe om disse tilsettingsstoffene, konserveringsmidlene. Da sa jo journalistene at jeg skal kontakte Matilsynet eller helsedirektoratet og få et motsvar til det du sier. Ja, det er greit, men det fikk jo ikke jeg lese. Når du leste den artikken der, så var det sånn at
åh, gassel av at vi har fornuftige avdelingsdirektører i helsedirektoratet at Henriette i øynene kom der og fortalte homopaten hva slags skremselspropaganda og tull hun driver og sier for bare du spiser variert så er det jo ingen fare altså det var en så lattliggjøring av alt jeg hadde sagt og så tenker jeg at ja, så tok jeg kontakt med journalisten så sier jeg, vet du hva, det der kan jeg plukke fra hverandre
Og så hvordan skal du spise variert når det er i all mat for eksempel? Nei, nå har du fått sagt ditt, og vi har et motsvar, så uansett hva du skriver nå, så trykker vi det ikke. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på, ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube, eller følge-knappen på Spotify.
Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Uansett hva du skriver nå, så trykker vi det ikke. Ikke partisk i det hele tatt. Det var i 2018. Det er ikke sånn at de følger vervasjonsplakaten på den måten det passer. Virkelig litt sånn noen ganger. For da er det litt sånn at ja, alle skal få lov til å si noe. Det er jo mye man skal få lov til å
svare på ting, men det er noe litt sånn ubalanse her, litt sånn uredelighet. Jeg synes jeg kan spore når det kommer til sånne ting, og når man bare også får lese sitt svar, eller ja, man kan lese det man kaller...
sitatsjekk. Men man får jo ikke noe å vise hvilken kontekst det blir satt sammen i, og hvilken rekkefølge ting blir utfordret eller forklart. Så man kan jo hele tiden twerke eller vinkle det litt på en sånn måte som
går i favør av matvareindustrien eller av de som har penger, kan det virke litt som innimellom? Men det er bare en refleksjon fra meg som ikke trenger å stemme, så folk får jo mene hva de vil om det. Jeg må jo si at ut fra mine erfaringer så er jeg veldig enig med deg. Som sagt er det veldig mye vi kan si om veldig mye, men jeg synes at det er viktig
at innbygger i Norge og alle i hele verden skal få vite hva det dreier seg om, for jeg har følelsen av at vi skal ikke få vite det. Så selv nå når jeg har jobbet med dette siden 2012, og den boka kom i 2015, nå er det en del snakk om det, men som jeg sa i sted, så synes jeg fortsatt det mangler snakk om konserveringsmidlene, selv om det nå etter hvert er det snakk om en del tilsettingsstoffer også. Og jeg synes jo
For å oppsummere det med tilsetningsstoffene, at det er ganske ille at det er i all ultraprosessert mat, og det er også det flere. Snu hvilke pakker du vil og les bak, det er E, E, E, E, E, eller ord du ikke forstår hva er, som ikke er naturlige. Det er kjemiske stoffer som er tilsatt, som kroppen vår trenger masse energi, masse antioxidanter for å skille ut kroppen.
Og de som har regnet på det har jo funnet ut at vi spiser ca. 5 kilo i år, altså 15 gram om dagen. Det er tre teskjel med kjemikalier om dagen hvis du spiser vanlig norsk mat.
Det er klart at det påvirker oss. Ja, for det som er så synd også er det at du kan jo prøve å unngå å spise så mye ultraprosessert, og kjøpe rene råvarer. Men det er jo veldig synd når de råvarene også inneholder sprøytemidler. Så du er på en måte litt sånn dumt uansett hvis ikke du da aktivt går inn og kjøper økologisk, som jo ofte er litt dyrere.
og som ofte det ikke er så veldig godt utvalg av da må man liksom gå på spesielle butikker eller vite hvor man får tak i de ulike tingene spesielt økologisk kjøtt det synes jeg er veldig vanskelig å få tak i
Og så er det ofte veldig mye dyrere da. Og det er jo ikke alle som har anledning til det, og det går jo ut over hele den norske folkehelsen. Og det er musikisk helseplager også, og det virker jo som at det er mye som spiller inn der. Det er jo litt det dere skal ha en konferanse om nå, om ikke så alt for lenge. Og
Det jeg også vil høre litt med deg om før vi begynner å runde av etter hvert, er jo det med lektarm og hvordan det påvirker oss, og hva som gjør at vi får lektarm, som er et begrep som man kanskje burde vite litt mer om.
Jeg vet ikke hva du vil begynne med. Det er jo to temaene jeg tenker at jeg er litt overleit til å få snakke med. Ja, vi kan begynne med lektarmen, og så kan vi fortsette med det her. Vi var jo litt inn på det med psykisk i sted. Ja, med serotonin og depresjon og sånne ting. Men når det gjelder lektarmen, så er jo det at slimhinnene våre som vi har i tarmen, består jo bare av ett lag celler som er tett knyttet sammen. Og de cellene skal på en måte...
analysere maten som kommer inn i de cellene, og hvis det er noe den ikke vil ha, så skal den sende ut igjen. Men hvis disse cellene er irritert, eller hvis du spiser ting som gjør at tarmslimina blir irritert, så kan også de sammenbindingene, som heter tight junction, mellom disse cellene, gleppe, og cellene kan også bli ødelagt, og da kommer det ting som er i maten ut i blod, som helst ikke skal være ut i blod.
Det kan være gifstoffer fra maten, og det kan også være rester fra proteiner. Det er jo det mat og adferd som vi skal snakke om når vi skal ha seminar nå i november. Vi jobber jo med primært proteinintoleranse. Det er særlig melk og gluten og kasein som det har vært forsket på der. Hvis du har en elektarm, så kan
Et protein består av tusenvis av aminosyrer. Du kan tenke deg et langt perlekjede som er krøllet sammen, så skal fordøyelsesensymerne dine splitte opp det perlekjøttet i enkelte perler. Men hvis ikke greier det, så har du 5-6 opp til 50 av disse aminosyrene, eller disse perlene i sammenheng. Hvis de kommer ut i kroppen, så kan immunsystemet ditt reagere på det, og så kan du få en reaksjon på det.
Og disse perlekjedene, eller deler av perlekjeder, kan ofte skape mye problemer. De kan blokkere det som heter synapsespalten i hjernen, altså de kan blokkere mellomrommet mellom nervecellene, slik at signaler ikke hopper over. De kan feste seg i ledd, lage leddsmerter. De kan også ligne så mye på ulike hormoner vi lager, at kroppen ...
ikke lager det hormonet så lenge du har de proteinbitene i kroppen. Så har du en lektarm, så kan det skje. Og årsaken til lektarm, det er jo blant annet det vi har snakket mye om nå, det er jo givstoffer som ødelegger tarmslimhinnene og som dreper bakteriene. De såkalt gode bakteriene lager et slimlag som beskytter tarmslimhinnene, mens de såkalt dårlige kan feste seg til tarmslimhinnene og irritere tarmslimhinnene og ødelegge.
Så å ha en god tarmbakterieflora beskytter deg mot lektarm. Og det å da ha god tarmbakterieflora, og også det å ikke spise stoffer som irriterer tarmen direkte, sånn som karaginan, som da ble gitt for å frampromosere betennelse i tarmen. Det er klart, har du betennelse i tarmslimmene, så er jo ikke den helt, da er den jo ødelagt, ikke sant?
Så det er jo kort sagt om lektarm, og så litt om proteinintoleranse, hva som kan skje. Så Kalle Reichelt var jo en forsker som forsket mye på det der, helt fra 80-tallet, og som fant ut at det var særlig...
vete gluten og kassin som kunne skape problemer. Så når foreldre kom til han med barn som hadde mye problemer, med uro og adferdsproblemer, og ut fra urinprøve, så analyserte han da, så hvis han fant peptider, altså disse bitene fra kassin og gluten, i urinen, da vet man jo at disse har kommet ut i blod. Hvis det skal bli skilt ut
I urinen har det vært i blod og blitt skilt ut av nyrene. Du kan ikke ha de proteinbitene i urinen hvis ikke den har kommet inn fra tarmen. Når foreldre kutta ut de matvarene, ble veldig mange barn bedre. Han hjalp tusenvis av barn. Det blir fortsatt tatt den type tester nå. Det er fortsatt mye forskning på de tingene.
Jeg har snakket med både, jeg tror Hekseberg snakket om det så vidt, og så har jeg også snakket med han som var med på den live-podcasten min på helsekonferansen, Geir Flatabø. Han snakket også om disse tingene, så det er jo også leger som er enige med deg der, som har redd å snakke om det her. Geir Flatabø er jo en av de som var med å stifte organisasjonen Mat og Adferd, som den gangen heter Proteinintoleranseforeninga.
Så han var jo med, og da må jeg nesten si at han skal jo også holde tale på den konferansen vi skal ha i november, som skal handle om maten, hjernen og psykisk helse. Så det er jo en konferanse som ...
som vi ønsker at veldig mange skal komme på for å lære mer om disse tingene, lære mer om sammenhengen mellom maten vi spiser, hvordan det påvirker hjernen, og vår psykiske helse. Et av temaene er jo det her med serotonin, som vi snakket om. Søvn er jo veldig viktig. Sover du dårlig, så får du også dårlig helse. Serotonin er også en viktig del av immunforsvaret rundt tarmen. 70 prosent av immunforsvaret vårt sitter jo rundt tarmen.
Det som også skjer er at når vi spiser mat, så har vi tarmbakterier som danner stoffer sammen med spesialceller i tarmen. Så går de stoffene som lages der gjennom tarmveggen og ut til nerveceller som ligger tett utenfor tarmen.
og så sendes det signaler fra de nervecellene via vagusnerven, som er den store nerven vi har som går ut bak fra hjernen og ut til alle organer i kroppen, så sendes det fra tarmen opp til hjernen. Så når vi tror at hjernen styrer kroppen, så er det riktig når du tenker på ting utenifra, og hvis en bjørn kommer inn i rommet og blir redd, det er fordi du ser bjørnen. Men ellers er det
tarmen og nervesystemet rundt tarmen som styrer kroppen vår i veldig, veldig stor grad. Vi får selvfølgelig signaler begge veier, men mange flere signaler herfra dit enn derfra dit. Og det er også ting som er veldig viktig for det her med psykisk helse. Så danner du ikke serotonin, og 90% av serotonin vårt, Silje, det dannes i tarmen og ikke hjernen, sånn som man trodde før. 90% dannes i tarmen. Wow. Wow.
Så det er ikke tvil om at hva vi spiser påvirker den psykiske helsen vår, og nervessystemet vårt, og egentlig alt. Det er jo nesten litt sånn rart at vi har
at vi ikke har mer fokus på hvordan vi spiser påvirker hvordan vi har det psykisk og jeg har jo hatt hun Erin Vinje her som gjest i podcasten min tidligere som også kommer og skal holde foredrag hos dere så det er jo veldig mange spennende gjester eller foredragsholdere på deres konferanse som skal være, når er det den skal være? Det skal være den 7. og 8. november i år og det skal være på Sundvolden Hotel
Det er da hele lørdag og hele søndag, og da med selvfølgelig en hyggelig middag om kvelden. Vi tenker også at det er viktig at folk som er opptatt av dette kan møte hverandre og danne kontakter, danne nettverk,
Og vi ser jo på det, altså nå er det jo veldig mye som kan gå digitalt, men det å møtes har jo en verdi da. Luss at Sundvallen har veldig gode Sundvalt, og det er også veldig ordentlig. Ja, det er kjempebra. Men det som er veldig ordentlig med det her, er jo at nå er det jo mer fokus på det. Og jeg ser at til og med psykologisk.no, ikke til og med da, men når vi, Matt og Adferd, tok kontakt med de for to år siden, så var de ikke interessert i å høre om dette. Mens nå ser jeg jo stadig artikler der hvor
hvor det nevnes, nå var det vel en som sa at depresjon kan bedres med enkle kostforandringer, jeg tror det var nå for ikke så mange dager i juni, det var jo helt ja, flott nå begynner veldig mange å snakke om det
Og vi skal jo ha flere psykiatere som kommer også til den konferansen. Blant annet Ulrik Malt, som er vel kanskje en ener når det gjelder psykiatri. Han er æresmedlem i psykiatriforeningen i hvert fall. Og han skal jo snakke om ting. Han er jo en som har skrevet standardverksende tjukke bøker og skrevet at når man har
psykiske problemer, så burde man ta en proteinintoleransetest. Han har jo skrevet det.
Håvard Berntsen kommer jo, så nå driver vi med ganske banebrytende forskning på nettopp de tingene, og som også er ekspert på fettsyrebalansen og viktigheten av at vi spiser mat og bakterier som danner riktig fettsyre for oss, og balansen mellom omega 3 og omega 6, som også er utrolig viktig for psykisk helse, at vi ikke har for mye av den planteoljebaserte omega 6 i forhold til omega 3.
Han kom jo, og Saugstad, som er verdenskjent når det gjelder spebarnsbehandling, barnbehandling, pediatri. Han var jo sjefen til Kalle Reichelt, og skal snakke en del om han. Og som du sa, kommer jeg i din vinje. Iver Mysterud kommer også og skal snakke om Alzheimer. Så i denne konferansen har vi jo tenkt å begynne med
fødselen til mat og adferd, altså proteinintoleranseforeninga, og også feire og sette pris på Calle Reichilds forskning og liv, der ti år siden han døde til høsten, så det er jo en av grunnene. Så ønsker vi da å få fram nyere forskning
og hvordan forskningen har utviklet seg på de siste årene. Samtidig har vi tenkt å få til en slags fra proteinintoleransforeningens fødsel, og opp til nå, og også hva er viktig når du ønsker å bli gravid, hva er viktig når du har fått barn, hva er viktig spebarnsernæring, hva er viktig ernæringssammenheng mellom
Små barn og psykisk helse, litt større barn, unge voksne, og til slutt alzheimer som også er på oppvekst eller utvikling. Alzheimer og andre demenssykdommer. Det er mange som tenker at det kan komme av kostholdet. Det kan veldig gjerne komme av kostholdet. For det første er det snakk om at alzheimer er diabetes type 3. Det har noe med betennelsesjernen på grunn av sukker, diabetes-jernen for å si det sånn.
Og at det er en betennelse i hjernen, det er det vel ikke så veldig mye tvil om lenger. Og at kosthold er med på å påvirke det, det er det heller ikke så veldig mye tvil om lenger. Så der er det interessant. Det er ikke bare uflaks alltid. Nei, funksjonelle medisiner er jo en medisiner som prøver å finne årsaken til hvorfor folk blir syke. Ikke bare redusere symptomene, men prøve å finne årsakene.
De kaller jo heller ikke pasientene sine for pasienter, de kaller det for aktienter. De kan fortelle deg hva du feiler, og kanskje hva som er årsaken, og så må du gjøre noe med årsaken. For eksempel endre kosthold, begynne å trimme, begynne å meditere for å få ned stresset ditt. Stress er jo utrolig viktig å ikke ha, altså.
Så de er jo veldig opptatt av det, og det er jo veldig viktig da å se alle disse tingene i sammenheng. Ja, så dere skal gå gjennom rett og slett hele livsløpet, fra før du blir født til du blir gammel og grå, og
og hvordan man bør tenke i forhold til kosthold gjennom livet, og hvordan det vil kunne påvirke den psykiske helsen gjennom hele livet. Gi tips og råd. Nå er det så mye misinformasjon om hva som skjer, så det å gi den informasjonen vi kan gi, gi tips og råd, gi folk verktøy de kan bruke i sitt liv for å få en best mulig psykisk helse,
Og vi snakker veldig mye om ADHD og autisme hos barn, men vi er jo like opptatt av at man skal slippe å gå rundt med depresjon, som vi snakker litt om i sted. Og angst. Vi er jo opptatt av angst, depresjon, tokehode. Søvnproblemer. Ja, ikke sant? Så alt dette her henger jo sammen, altså hele kroppen vår henger sammen. Hode er ikke en løs del, det er faktisk en del av helheten. Ja.
Jeg har jo vært opptatt av fysisk og psykisk helse, men akkurat det seminaret til høsten skal jo dreie seg om ...
Som sagt, maten, hjernen og psykisk helse. En sammenheng vi ikke lenger kan ignorere. Nei, ikke sant? Nå håper vi at denne episoden kommer ut før det early bird-salget deres går ut den 20. juni. 20. juni går early bird-salget ut. Så da må dere skynte dere, dere som ser denne før 20. juni. Jeg tror det skal bli en veldig, veldig bra konferanse. Og som sagt, jeg har jo ikke nevnt alle som kommer for å snakke, men
Det blir jo stadig sendt ut nå, det er jo oppdaterte lister, og alle foredragsholderne blir jo presentert etter hvert. Jeg er så heldig at jeg skal få dere konferansier. Så kjekt! Ja, så jeg skal jo si litt, prøve å binde disse forskjellige...
temaene, foredragene sammen da, nettopp for at vi skal prøve å få til denne utviklingen livsfri sin vår og tomatadferd, om jeg greier det det gjenstår å se. Ja, det kan være en utfordring det, men det blir sikkert veldig, veldig bra. Jeg tror det blir veldig spennende og jeg håper at det kommer veldig mange, for jeg tenker at
Det er viktig informasjon, og jeg håper virkelig at en del leger, psykologer, særlig psykiatere, det er jo de som har vært mest opptatt av det. Og sånn er det jo to psykologer pluss Saukstad som da har vært kalles sjef som kommer, og både Håvard Berntsen og Ulrik Balt som sagt har jo vært aktiv og kjent i psykiatrisammenheng.
Så jeg håper jo at en del, altså det er jo psykiatere som ofte har med mat, medisinering av alvorlige psykiske lidelser da. Så jeg tenker at dette er veldig spennende. Ja, de bruker mye medisiner disse psykiaterne, ikke sant? Og tenk da, man kan faktisk hjelpe folk med
å kombinere med kostholdet, og noen mener jo også at mange kan bli helt friske av ganske alvorlige psykiatriske diagnoser bare ved å endre kostholdet. Men det er jo ikke så mye forskning på det enda, men det blir jo veldig spennende. Jeg tenker jo det er jo mindre penger å tjene på at folk skifter kosthold enn at man selger dyre medisiner.
Så det er jo ikke så mye penger å forske på det. Men for helkehelsa og det individuelle så er det veldig viktig. Og i den forbindelse har jeg lyst til å fortelle at Håvard Berntsen, som er psykiater og har skrevet veldig spennende forskning nå, som blir gitt ut til legetidsskrift i disse dager, tenker jeg. Men i alle fall, han har jo også skrevet veldig mye om fettsyrebalansen. Og han prøver jo å utnå fettsyrer
på to av sine pasienter som han ikke har greid å gjøre frisk med medisiner og andre kostholdstilnærminger. Så det er vel noe han kommer til å snakke om på konferansen, fordi han prøver det ut nå. Så dette feltet er veldig spennende, fortsatt i, hva skal vi si da, selv om Karl Reichelt jobbet med dette for lenge siden, så er jo totalfeltet fortsatt i barneutviklingsstadiet,
Det som Caller Eichel jobbet med, som hadde med proteinintoleranse å gjøre, og da særlig melk og vete, gluten og kassin. Nå tar vi jo tester som kan vise inntil 240 matvarer om du reagerer på det. Men fortsatt er det nok vete og melk, og særlig fordi at de to matvarene har blitt endret gjennom tiden.
Også melk både pasteuriseres og homogeniseres og tilsettes masse. Korn har blitt veldig endret siden 60-tallet. Blitt innkrysset av nye gener nettopp for å lage gluten og hart, som vi snakket om i stad. Så de to matvariene er nok fortsatt verstingen til å lage psykiske problemer, men egg, soja og mais kommer rett bak. Så jeg ser veldig ofte når jeg tar sånne tester, proteinetoleransetester, at egg slår ut veldig.
Så egg er en utrolig bra matvare for proteiner og sånn, for de som tåler det. For meg for eksempel er det ikke bra. Nei, så du har gjort deg noen erfaringer selv også. Ja da, mange. Ja, ikke sant? Jeg vet ikke om vi skal gå alt det nå, men jeg tenker jo det at
Det høres ut som en veldig spennende konferanse. Jeg tenker jo at det som er litt sånn interessant, som jeg har blitt med å merke i den siste tiden også, er jo å se på
De matvarene vi spiste før, foreldrene mine spiste i hvert fall, så er det jo en del produkter som er blitt endret veldig. Hvis du bare ser på den der stabburet sin leve på seg, den inneholdt jo veldig få tilsetningsstoffer før. Det var veldig enkelt. Jeg tror det var...
det var lever, det var litt svin, det var noen krydder, og så var det vel noen ansjos eller noe sånt, ikke sant? Veldig enkelt, ikke noe særlig tilsetningsstoffer. Men når du ser på den samme leverposteg nå, så er det jo en lang liste med masse e-stoffer og fyllstoffer og det ene med det andre, sånn at produkten har jo endret seg. Man tenkte før at, ja, det er kjempesynt med leverposteg, men
Det er kanskje ikke like sunt nå lenger. Det er ikke bare det at produkten endrer seg, men hva er det? Det er jo mest svin du bruker, svinelever. Og hva er det svin blir foran med da? Før så gikk svin ute, spiste fritt, fikk alle matrestene fra kjøkkenet. Ikke sant? Nå spiser de ultraprosessert også. Nå spiser de ultraprosessert også. Nå spiser de soya fra Brasil. De spiser soya med glyfosat. Øhm...
Grisene har ingen god helse, de må ligge mest mulig stille i grisefjøsene for å bli fortest mulig feite. Så skal du spise levepostei, så kjøp nå i hvert fall frittgående griser som spiser økologisk for eksempel.
Jeg kjøper en levepåstein fra metervare, tror jeg de kaller det. Ja, metervare bruker ikke tilsettingsstoffer, men de bruker ikke alltid økologisk, for det er vanskelig å få tak i, men de har jo mye reinere produkter. Men når vi snakker om levepåstein, der er det jo karaginalen blant annet, som da øker inflammasjonen i tarmen, med glyfosatrester i griseforet, som hindrer kroppen i å få tryptofan for å bygge serotonin,
Og det er jo bare en matvare. Så har vi melk og brød som er veldig endret. Så har vi for eksempel spekkepølser. Vi kan nevne hundre eksempler. Brød kan vi nevne. Før var det surdeisbrød, flattbrød.
Brød hever lenge, sånn at stoffene i brød, både sukkeret i brød, blir omdannet, stivelsen, mener jeg, og proteinene blir delvis nedbrutt. Nå skal det skje så fort at dette ikke skjer, så brød er også veldig øde. Ja, det tilsetter jo ekstra gluten til og med i brød. Det kan du lese. Og gluten er jo et ultraprosessert produkt. Da er det glutenet som er trukket ut av kornet, og så blir det tilsatt igjen.
Men spekkepølse nevnte jeg, altså før i tida så ble jo spekkepølse lagd av kjøtt, krydder, fett, så ble det stappet i en dyretarm, og så hang det da på loven eller staburet og tørka ut for en tarm, den slipper luft bare ut og ikke inn. Så det kom ikke noe luft, oksygen til, så du fikk ikke noe mulighet for foråpnelse. Hvis den hadde en sunn tarm, da hadde den dyret. Det hadde de vel mer før enn det har nå. Sånn at da...
dannet det seg en god fermentering, altså en god bakteriekultur i den pølsen, og har du en god pølse så bruker du den snabba i den nye. Og så henger det i tre måneder på staburet og blir, altså får utviklet gode bakterier og nedbrutt kjøtt og fermentert, altså veldig bra for tarmen og tarmbakteriene. Mens nå så har det jo
Kjøtt og krydder, og de har også nitritt, et konserveringsmiddel, så ikke dårlig bakterier skal utvikle seg. Og så tilsetter de en patentert, sterk bakteriekultur som skal utvikle dette veldig fort. For de har ikke tid til å la det henge lenge, og så er det jo pakket inn i plast og ikke i tarm. Og så kan du si at noe av det de bruker til å lage pølse med slipper også bare luft ut og ikke inn, da.
Men akkurat det, men så skjærer de det i skiver, så spreier de det med konserveringsmiddel og holdbarhetsmiddel, og så pakker de plast som inneholder hormonnærmende stoffer, så kjøper vi det i butikken. Altså, tenk så forskjellig det er fra en sånn gammeldags bekkepølse. Ja, det er jo ikke de samme produktene i det hele tatt. Det er ikke de samme produktene i det hele tatt, og før så spiste folk...
Spiste og drakk melk rett fra kua, når den veldig endret. De spiste spekkepølse som hang lenge, de spiste fenalår som hang. Nå er det også tilsatt nitrit, spreiet i nitrit før det henges og tørkes. Så spiste de...
mat som ikke var sprøyta, de spiste vann som ikke var sjokka, eller de drakk vel helst vannet da, og så videre og så videre. Så når vi tenker på hvordan maten har endret seg, så har den endret seg mer de siste 150 årene enn den gjorde fra hulebårens at hun nagde bein til for 150 år siden.
og dette her fikser ikke våre kropper, altså våre gener har ikke forandret seg, de greier ikke å ta imot alle disse nye tingene, og alle disse kjemiske stoffene er ikke naturlige, kroppen vår kjenner ikke, de skjønner ikke hva de skal gjøre med det, så at vi blir sykere og sykere, nå sies det jo at vi lever lenger og lenger, hvilket også er en bløff, men det er en helt annen sak det også, går det på statistikken så lever vi faktisk kortere nå enn før,
Hvis du tar bort spebarnsdød og... Spebarnsdød, barseldød, infeksjonssykdommer, hvis du tar det ut av statistikken, så levde folk faktisk lenger før, men det er det ingen som tror på. Men det skal også Jan Råha regne av ut det. Han hadde jo det på helsekonferansen i fjor, så det skal han også sende meg.
Så her er det mye spennende. Jan Råk kan også. Veldig mange kom på konferansen. Ja, kom Jan Råk på konferansen. Ja, så bra. Så det blir veldig spennende. Og dette temaet her, du hører jo når du putter 50 øre på meg, så kan du ha sittet og pratet her til morgen til. Takk, en tillitsvis. Men det har vært veldig fint å snakke med deg i dag. Veldig interessant å høre på dine perspektiver. Veldig fint å være her også. Og jeg brenner jo for, vet du hva, jeg brenner virkelig for at folk skal få vite
Det er jo ikke smart å skrive en bok om bare dritt, men jeg synes at folk fortjener å vite sannheten. Så selv om man ikke liker det, og selv om matvarerindustrien ikke liker det, så synes jeg at sannheten skal ut. Det har vært min drivkraft. Så bra. Så er jo den andre boka mer snill, som du sa. Ja, litt koseligere. Den handler jo om hva du kan gjøre for å få god tarmelse. For jeg sa jo at 80-90 prosent av all mat gjør deg syk.
Jeg mener det. Jeg kan bevise det. Men så tenker jeg at det går jo an å gjøre det ordentlig også. Å skrive om det som faktisk holder deg frisk. Ja, og at det faktisk ikke er veldig vanskelig å gjøre det heller. Det tar tid. Hvis du kjøper mest mulig økologisk, lager alt fra bånda,
og spiser bare økologisk dyr, eller vilt, og fisk fra havet, så slipper du unna veldig mye. Ja, men så er det noen fisk som inneholder en del tungmetaller, og en del laks som inneholder en del ting. Laks, villaks, vil jeg nok gå på, men ikke oppredslaks. Nei. Det er
Det spiser ikke kattene mine, så det spiser ikke jeg. Oi, gjør ikke det? Nei, vet du hva? Fisk fra havet, ja, det inneholder tungmetaller, så da skal man helst spise... Hvertfall sånn dypvanns. Jeg var jo på et foredrag, jeg husker det så godt, det var Ville Månes høstkonferanse i 2018, og det var en av forskerne fra Folkehelsinstituttet,
Jeg husker ikke hva hun heter, men det spiller vel ingen rolle heller. Jeg husker hun sto der og sa at du kan spise tusen torskemiddager for en middag med kveite. Kveite er dypvannskfisk og spiser så tungmetaller, altså det er tusen ganger mer tungmetaller i kveite enn i torsk. Du kan spise torskemiddag hver dag i tre år og få i deg like mye som en porsjon kveite.
Jeg husker det så godt, fordi jeg synes kveit er så godt. Ja, men jeg blir så lei meg, for det er jo så mye god mat som kanskje ikke er bra for oss. Og man kan jo bli helt sprø av det, for hvis man da skal holde seg unna alt det, man kan jo nesten ikke spise noen ting. Det er jo veldig synd, så vi må jo endre matsystemet. Vi må jo endre på produktene, sånn at de ikke skal være like skadelige for oss. Så det er veldig bra at du kommer hit og setter fokus på det, og vi har jo en forbrukemakt.
Det har jo vist seg i Tyskland, som du sier. Sånn at hvis folk bare blir mer bevisst, hvis de får riktig informasjon, så kan man også begynne å kjøpe økologisk, så kanskje man får mer økologisk i butikkene. Hvis vi hadde...
trodde på disse tingene, og hvis alle vi hadde gått i butikken og sagt jeg vil ha økologisk, altså hvis ingen kjøpte de vanlige bananene og kun kjøpte økologiske bananer, så hadde det klart det ble mer økologiske bananer i butikkene. Hvis ingen ville ha de jordbærene som bønnene produserer, så er det klart at de måtte begynne å produsere andre jordbær. Så forbrukemakten vår er stor, men da må vi bruke den. Men skal vi bruke den, så må vi ha kunnskap. Så
Så da er det bra at jeg bidrar med å få inn folk som har litt andre perspektiver, andre tanker rundt disse tingene her. Og så er det litt sånn at, ja, dette er det Eva Fjellstad mener og sier, så da kan dere lytte til henne.
kanskje sjekke ut boken hennes kanskje finne litt forskning og gjøre opp en egen mening om det hun sier for jeg har tillit til at folk kan tenke seg det og ikke må høre på en eller annen ekspert som har en eller annen titel som står og messer om ting da kan man velge å høre på de eller man kan velge å høre på Eva så tusen takk for at du ville komme hit og snakke med Silje Tusen takk for at jeg fikk lov til å komme hit og snakke med deg