Dess mer vi skryter av oss selv, dess mer vi snakker om verdens beste land, og verdens beste ditt, og verdens beste datt, og ikke minst vi snakker om selveste kapitalmål i tillegg til gassen og oljen da. Tilliten, den norske tilliten. Vi snakker utelukkende om det som en kapital. Jeg kan ikke huske at noen toneavgivende personer der ute har fått en overskrift som lyder at kan det bli for mye tillit, tro? Kan det?
for mye tidligere ødelegge for oss. Og jeg mener at det er akkurat det som skjer. Jeg vet ikke hvor mange mennesker jeg snakker med som sier «Ja, men nei, jeg stoler på myndighetene og pressen jeg». Og da svarer jeg at «Det skjønner jeg godt. Det gjorde jeg også inntil mars 2020. Men
Jeg tror at det er god grunn for å stole litt mindre, både på konsernmediene og på myndighetspersonene. Kanskje tradisjonelt er vi vant til å tenke det, i hvert fall i teori, at vi skal være maktkritisk, at vi skal være kritiske til myndighetene. Men det er akkurat som at vi har hatt det så godt, så vanen ble, kanskje vi ble sløvet, kanskje vi ble intellektuelt late. Og så er det som egentlig bare, å nei,
Jeg stoler på makten, jeg stoler på pressen. Jeg skjønner at det er behagelig. Du lytter til Snakk med Silje. Velkommen, Julia Benito. Tusen takk, Silje. Det er en fryd å være her. Du er redaktør i Hemali. Vil du fortelle litt om den avisa du er redaktør for?
Den startet som noe ganske snilt. Sommeren 2020 ble jeg spurt om jeg ville være redaktør. Nystartet nettmagasin. Og hemmelig det står for helse, mat og livsstil. Så det var jo den opprinnelige journalistikken, nemlig å belyse det fantastiske potensialet i livsstil for helse. Litt som et motsvar eller alternativ om du vil.
til det å symptombehandle med medikamenter. Velvitende om at omtrent 70 prosent av besøkene hos fastlegen handler om kroniske livsstilsrelaterte tilstander og sykdommer, så mener vi at det er et fantastisk potensiale for den kunnskapen, og lære mer om hvordan vi kan leve på en sånn måte at vi kan
å optimalisere helsa. Så det startet ganske snilt, og så ble jo dette covid-bildet rarere og rarere. Og jeg ble mer og mer skeptisk til i all verden, hva er dette for noe? Og ettersom vi hamret mer og mer løs, så ble det selvfølgelig...
Ganske mye, hva skal jeg si, det ble jo av og til en smertensgang å være redaktør og stå i den stormen. Og samtidig så er det jo det som er journalistikkens natur. Den skal utfordre, den skal kritisere makten, den skal i hvert fall ikke...
tale flertallets sak bare fordi flertallet mener at. Så uhyre spennende og krevende å stå i stormer og vinner
Men som jeg sa, hvem sa at ikke kamp, hvis dette er en kamp da, journalistikk skal vel strengt at ikke være en kamp på en annen side. Hvem sier at journalistikken kan være objektiv, det er jo også en illusion. Men hvem sa at kamp ikke skal koste, ikke sant? Det er klart det koster.
Det vet jo du litt om også. Jeg ble jo intervjuet av dere under pandemien, angående hva jeg hadde lagt merke til under pandemien. Litt sånne rare ting. Jeg har også oppdaget mange nye sider ved samfunnet vårt, når ting ikke ga helt mening, utenfor et helseperspektiv det også.
Men du har tidligere vært journalist andre steder, og så startet du opp egentlig da bare et år før pandemien med dette Hemali-
Jeg sa vel det 2019 i sted, men det var 2020 som jeg først sa. Da jeg gikk ut av journalisterhøyskolen på 90-tallet, så var jo jeg helt bombesikker på at alle mine medkullinger, alle de jeg gikk ut sammen med, de var like brennende opptatt som meg av selve kjernen i journalistikken, nemlig å være mest kritisk der mest makt er konsentrert. Selveste samfunnsoppdraget.
Og hvordan det ble sånn at vi gikk så tidlig grad hver og vei, det kan jeg komme tilbake til. Det har jeg tenkt mye på. Dette er jo dyp psykologi. Så det kan vi snakke mer om etterpå. Men det interessante er jo at i de årene da jeg er freelancet, jeg er freelancet for ulike magasiner, KK, IM,
henne den gang det fantes. Og jeg jobbet faktisk en liten stund i NRK også. Jeg var jo sikker på at jeg var kritisk journalist. Jeg trodde jeg forsto begrepet kritisk journalistikk kanskje ved at jeg stilte vel noen kritiske spørsmål og passet på balansen, ikke sant? I en sak at du skulle i hvert fall ta en balanse. Men i ettertid så tenker jeg herregud, jeg diltet jo bare etter
kanskje særlig dette med konsernjournalistikk, hvis jeg kan kalle det det. Ikke at jeg så det da, men ta KK da. Hvor mye av den såkalte journalistikken er vel ikke bare noe som bygger opp under kommersiell tankegang, kommersielle interesser. Dette her er jo litt blittet sammen surium dessverre.
Og når det sammensurier ikke bare tar hensyn til konversielle krefter, typ konsernjournalistikk, men når det også blir maktens journalistikk, så blir det jo riktig, ikke bare ille, men kanskje til og med kan bli farlig. Det er jo tendenser som kan minne om styrer som vi slett ikke ønsker å sammenligne oss med eller bli associert med. For eksempel når det er makten som skal definere sant og usant,
og media skal referere det makten mener er sant. Dette var jo det vi så, mener jeg, under disse årene med pandemi. At det var makten i form av både kommersielle interesser og i form av myndigheter og myndighetspersoner
som definerte hva er sant og hva skal vi mene, og så skulle media følge etter. Og det var jo det i stor grad som skjedde, så bare det å gjøre noe jeg mente var mye viktigere da,
Det var jo en velsignelse i seg selv, og da får du hele kostet. Hva har det kostet deg da? Hvis vi spoler tilbake igjen til 2020, og du begynte å utfordre litt det narrativet som egentlig alle aviser presenterte. Hvordan lærte du at det var sånn ting foregikk?
Det var jo påfallende hvor mye av den kritikken som lignet... De lignet hverandre. Altså, merkelappene lignet hverandre. Anklagene lignet hverandre. Og det er jo noe med at hvis du...
etter et menneske eller etter et argument at dette er en konspirasjonsteori eller du er en antivakser, så trenger du kanskje ikke, eller synes tydelig de da, at ikke de trenger å argumentere ytterligere. Da er du ferdig stemplet og ferdig puttet i boks med lokk på å ha det bra takt til deg. Det er jo det som skjer, ikke sant? Vi associerer noe med både konspirasjonsteoretiker og antivakser, og da...
er vedkommende diskreditert og kan gjerne støtes ut i kulla. Så det var kanskje noe av det som slo meg først, det er gjengangerne i den såkalte kritikken som egentlig bare var overfladiske og billige måter for hersketeknikk.
Ja, for du opplevde å få det mot deg når du stilte kritiske spørsmål og begynte å utfordre? Ja, fordi når vi da la ut publiserte artikler som for eksempel intervjuet andre fagfolk enn de som makten selv definerte som eksperter og de eneste ekspertene, det er jo også et skummeltrekk når makten selv definerer hvem er eksperter. Og de ekspertene er en del av makten slik at makten blir ytterligere forsterket. Ja.
Det er ikke bra, ikke sant? Hvem skal definere hva er en ekspert, eller hvem er en ekspert? Og vi tok inn fagfolk som vi syntes var viktig å lytte til, og det var gjerne fagfolk som ikke slapp til i konsernmediene våre.
fagfolk med de beste, mest meriterte CV'er og faglige historikker, som ikke slapp til. Fordi det var jo en historie vi skulle fortelle, og bare en. De også ble vel utsatt for mye av de hersketeknikkene. Absolutt. Du har vært i alle år egentlig en anerkjent fagperson som vet hva de snakker om, og
og har masse publikasjoner, har blitt spurt om faglige ting i alle år, og så plutselig blir de en enteveksel med en gang de begynner å stille kritiske spørsmål, eller egentlig komme med informasjon som kanskje ikke stemmer overens med at vaksinene var trygge og effektive, eller at covid kanskje ikke var så dødelig for unge, friske mennesker som det er.
det så ut som, eller som det ble presentert. Var det det? Ja, så det var både det at jeg kunne skrive egne kronikker, og heldigvis hadde jeg jo denne publiseringsmuligheten, hvor jeg var kritisk. Og så som sagt at vi hadde fagfolk hos oss som sa andre ting enn det, for eksempel Anne Spurkland og Prebin Ovetsland og
fra FOI som var mer eller mindre oppnemt som de eneste ekspertene. Så da merker man jo det. Da merker man både rent faktisk at man blir sensurert, altså det går ikke an å dele sakene fra Facebook, det er
kommer sånn liten notis feil informasjon, ikke sant? Det er det kanskje mange som husker, at det var en tid hvor det var utrolig mye rart som ble stemplet feil informasjon, utrolig mye som var sant som ble stemplet som løgn. Som åpenbart nå alle vet at det er sant. Så...
Det var jo sensur i den forstand, og så er det jo som sagt alle disse skjeldsordene, og den veldig billige argumentasjonen, synes jeg, hvor mange synes tydelig det er nok å bare kaste den merkelappen etter deg, og så trenger de ikke gå videre inn i argumentasjonen. Og det er jo komisk hvor mye som nå kalles en konspirasjonsterrori. Jeg husker jeg så en overskrift i VG her,
Jeg husker det var en del spekulasjoner rundt Kate, prinsesse Kate og hennes helse og så videre. Og da var et av ryktene at hun hadde noen på si eller noe sånt. Og da husker jeg denne overskriften i VG. Da stod det konspirasjonsteori, kolon. Altså det at noen setter ut et rykte om at Kate kanskje har en på si. Nå har til og med det blitt noe som kan... I gamle dager ble det kalt sladder. Ja.
Så det er jo helt komisk. Men nå klarer jeg mer å le av det, og jeg klarer mer å se det i et større bilde, og kanskje til og med være litt stolt av. Ja, at hvis jeg havner i den gruppa som nå ikke er anerkjent av makten, så er jo det egentlig et tegn på noe bra. Litt stolt, som jeg sa. Kamp, det er klart at det koster, og det å miste noen venner og
kanskje var de ikke så gode venner likevel. Hvis ikke man tåler at man er uenig om sak, så kan man jo undres hvor dypt sitter det vennskapet da. Og så har jeg jo fått
lært så mye. Ikke minst så har jeg jo lært at verden ikke ser ut slik jeg trodde den gjorde. Og for det andre så har jeg lært at jeg har virkelig lært hva kritisk journalistikk er i motsetning til hva jeg også selv drev med da. Så for en læring, og det er selvfølgelig delvis en smertensvei, men heller det enn å få bli naiv. Heller desillusjonert enn naiv. Ja.
Fordi du prøvde vel å få tak i folk også til å intervjue dem, få noen sånne svar på en del spørsmål, altså myndighetspersoner. Hvordan har det vært?
å prøve å stille litt kritiske spørsmål til makten. Hva slags type svar har du fått? Det er ganske utrolig. Det er en skikkelig mega vekstbransje her i Norge, og det er kommunikasjonsavdelingene. Dette gjelder både innenfor offentlig byråkrati og i privat sektor.
Kommunikasjonsavdelingen, du og du som den er, ser ut. Og man skulle jo tro at mer kommunikasjon, større kommunikasjonsavdelinger, ga mer kommunikasjon. Men det er jo omvendt. Så det som skjer da, la oss nå si du vet om en forsker i FOI, som du kjenner til at har spesialkompetanse rundt et tema. Ta autisme, det er et relevant eksempel fordi dette opplevde jeg.
Jeg visste om en forsker på FOI som hadde veldig mye kunnskap om autisme. Mange undrer seg over hvorfor er det slik at forekomsten av autisme øker så dramatisk, særlig i USA ser vi jo det.
Det er ulike hypoteser rundt det, og som sagt, jeg var veldig interessert i å snakke med en forsker på FHI som hadde mye kunnskap om dette. Så ringer jeg vedkommende, hyggelig prat med denne damen, og så, ja, men spennende da, ja, ja, men kan vi ikke si, jo, da møtes vi på mandag, og så kommer jeg på kontoret ditt, og så tar vi en prat. Dette var før Hemaldi, det var det jeg opplevde fra et annet nettmagasin. Og så får jeg du en oppringning fra kommunikasjonsavdelingen, må vite, ganske
indignert vedkommende som sa at jeg kan ikke bare holde på sånn. Jeg kan ikke bare ringe denne forskeren og avtale på egen hånd. Nei, det må gå via kommunikasjonsavdelingen. Og så sier jeg ok, da spør jeg deg med Åner Nådix om jeg får lov til å opprettholde denne avtalen på mandag. Ja, han skulle komme tilbake til det. Nei, avtalen den ble strøket. Ok, men er det noen andre hos FOI jeg kan få lov til å snakke med om?
om autisme med? Nei, det kunne jeg ikke. Nei, ikke det? Ja, ja. Dette er ganske... For jeg håper dette er et ekstremt eksempel. Og det jeg mye mer opplever, dette er standard, det er at jeg sier, jeg har noen spørsmål om dette temaet, selvfølgelig til kommunikasjonsavdelingen, jeg har lært meg at det er bortkastet tid å ta vei om vei. Og så får jeg til svar, ja, vi vil ha spørsmål på forhånd,
Og du vet, tenk alltid at du mister når spørsmålene skal rettes på forhånd i en e-post. Du får ikke bevegelse, du får ikke dynamikken, du får ikke oppfølgingsspørsmål. Det minner ikke engang om et intervju. Da blir det på en måte bare referat, avskrift, ikke sant? Så vil de ha spørsmålene på forhånd, og så får de selvfølgelig det, og så får jeg sånn standard-
på e-post. Jeg får ikke snakke med noen, jeg får ikke treffe noen. Og dette kan godt tenkes at dette er noe, ikke bare sånne rare medier som jeg vanlig opplever, at også journalister i de store mediehusene opplever dette. Det kan godt tenkes da, de anser vel dette å være en mer effektiv metode. Men
Det er så veldig, veldig størselig, fordi svarene er liksom ferdig spikret, og de er standardiserte, og du får ikke dybden, du får ikke de kritiske oppfølgingsspørsmålene og så videre. Det er veldig synd, så det er rett og slett, jeg har mer eller mindre gitt opp det, å få makten i tale. Ja.
Ja, for du får egentlig bare standardfraser og egentlig ikke svar på det du lurer på, og får en prat rundt ting. Sånn som når jeg ble intervjuet hos dere, at vi snakket ordentlig sammen om interessante temaer, og man kunne ha en samtale litt sånn som vi har nå. Det er jo så mye mer man får av ...
litt mer ordentlige refleksjoner fra folk man er interessert i å høre perspektivene til. Og jeg, som sagt, kjennes som en konspirasjonsteoretiker, men jeg undrer meg jo av og til, når det er så standardisert, når det er så rigid, når de er så lite interessert i de samtalene, er det fordi...
De så harnaket vil bare klamre seg fast til et eller annet standard som de har av svar da innenfor ulike temaer.
Det kan jo tenkes at de er ikke interessert i den der, jeg vet ikke, kritikken, undringen, kan det tenkes at det er sånn mer enn slik? Så det kan jo tenkes det, at man bestemmer seg for at historien om dette temaet skal se sånn ut, og da er det den vi får.
Ja, for det er noe med det å kanskje ha mer kontroll, sånn at man ikke sier noe feil, eller sier noe man kan angre på, eller at man blir redd for å bli angrepet av andre fagpersoner, eller av lesere, eller lyttere, eller whatever. Det kommer an på hvilket menu man bruker. Dere har jo Hemal i podden også, som dere har begynt med. Hva tenker du liksom ...
Jeg opplever også mye selvsensur. Jeg er bombesikker på at selvsensuren er den viktigste sensuren. Fordi nettopp som du sier, vi er flokkdyr, og i flokk så er det livstruende å bli kastet ut av flokken. Vi er så redde for å si noe feil, vi er så redde for å bli støtet ut, ikke minst av egne fag.
Og akademisk frihet er tydeligvis en myte, og det er ganske ironisk at vi igjen og igjen skryter av hvor veldig høy grad av pressefrihet vi har, hvor høy grad av ytringsfrihet vi har, hvor utrolig raske vi er til å kritisere andre. Vi kaller dem gjerne regimer, ikke sant?
som vi mener har elendig grad av ytringsfrihet. Du og du, hvor mye spalteplass og hvor mye tid vi bruker på å kritisere land som ikke har den graden av ytringsfrihet som vi mener at vi har.
og tenke om vi kunne brukt litt av den tiden på å se på oss selv i et kritisk lys i stedet. Akademisk ufrihet, det er ikke bare en teori, det skjer i praksis hver eneste dag, og det er utallige eksempler på det. Så jeg tror det er noe av problemet også, at dess mer vi skryter av oss selv, dess mer vi snakker om verdens beste land, og verdens beste ditt, og verdens beste datt, og ikke minst vi snakker om
selveste kapitalmål i tillegg til gassen og oljen da. Tilliten. Den norske tilliten. Vi snakker utelukkende om det som en kapital. Jeg kan ikke huske at noen toneavgivende personer der ute har fått en overskrift som lyder at kan det bli for mye tillitt tro? Kan tilliten
for mye tillit ødelegge for oss. Og jeg mener at det er akkurat det som skjer. Jeg vet ikke hvor mange mennesker jeg snakker med som sier, ja, men nei, jeg stoler på myndighetene og pressen, ja. Og da svarer jeg at det skjønner jeg godt. Det gjorde jeg også inntil mars 2020. Men
Jeg tror at det er god grunn for å stole litt mindre, både på konsernmediene og på myndighetspersonene. Kanskje tradisjonelt er vi vant til å tenke det, i hvert fall i teori, at vi skal være maktkritisk, at vi skal være kritiske til myndighetene. Men det er akkurat som at vi har hatt det så godt, så vanen ble, kanskje vi ble sløvet, kanskje vi ble intellektuelt late. Og så er det som egentlig bare, å nei,
Jeg stoler på makten, jeg stoler på pressen. Jeg skjønner at det er behagelig. Ja, og faren ved å ikke gjøre det gjør jo at man blir nærmest utstøtt hvis man deler det med andre. Hvis man først begynner å utfordre det vi blir fortalt, det har vel du også kjent litt på hvordan det har vært, siden du er uvaksinert selv. Ja.
Hvordan har det vært for deg å være det?
Jeg er tross alt heldig. Jeg ble ikke avvist i familieselskap julen 2021, da det sto på som verst. Da hetsen mot uvaksinerte var som verst, sa Venstres guri Melby kalte det.
Susanne Hart da, etter at hun hadde stått på tallestolen som folkevalgt i Rogaland og snakket om at vaksinene, kanskje vi skulle være litt forsiktige med den der massevaksineringen av barn for eksempel, så ble hun kalt for utskudd. Altså, Guri Melby sa at jeg visste ikke at vi også hadde slikt utskudd blant politikerne våre. Så det er jo bare et grelt eksempel på hvor ille det der hate mot de uvaksinerte ble som sagt særlig senhøsten 2021.
Jeg har hatt støtte blant folk som jeg virkelig bryr meg om, altså flokken min, familien min.
Så jeg har ikke lidd så veldig, i hvert fall ikke i mitt privatliv. Men du, hvor mange meldinger jeg fikk. Jeg fikk gråtende telefoner fra mennesker som sa jeg sitter alene på julaften, jeg blir ikke invitert til datteren min fordi jeg er uvaksinert. Det var så hjerteskjærende. Og etter det så kom jo tårene ved at jeg mener at jeg har blitt skadet etter vaksinering. Ikke får jeg hjelp.
Ikke blir jeg trodd, og fra mine nærmeste, som jeg virkelig trenger omsorg fra nå, så får jeg høre at du vet jo ikke at det er vaksinen da, og ergo så ...
Så holder jeg hele kjeft. Det har vært hjerteskjerne for meg. Mye, mye mer hjerteskjerne enn at jeg selv har gjennomgått noen bølger av anklager og så videre. Det tåler jeg. Det har vært så vondt. Det har vært så vondt, Silje. Først ble de presset til å ta vaksinen. Så ble de skadet av vaksinen.
så blir de ikke trodd, de blir fnyst av. Altså jeg har utallige beretninger, for eksempel om folk som kommer på sykehuset, altså det blir så ille at de kommer på sykehuset, typ akutt.
Og stemningen er kjempegod, og det er omsorg og kjære deg, vi skal passe godt på meg, dette skal vi finne ut av. Og så i det øyeblikket vedkommende sier at kan det ha med vaksinen å gjøre tro? Jeg tror det selv, at dette er en vaksineskade, for dette opp i tid skjedde rett etter. Så endrer stemningen seg totalt. Totalt annen stemning, og borte ble det der, dette skal vi virkelig finne ut av. Og da er gjerne svaret at prøvene dine ser helt fine ut, vi vet ikke, ha det bra. Altså,
det har vært vondt. Og at ikke vi som folk er opprørte på de vaksineskades veiene, at ikke vi går i tog for dem og blør med dem, det er en skam. Hva slags type skader er det det har vært som har blitt avvist på den måten der?
tror jeg er alt mulig. Noen skader er såkalt anerkjent som bivirkning. Det er disse hjertemuskelbetennelser, og hjerteposebetennelser, perikarditt og myokarditt. Og så er det jo disse menstruasjonsforsyelsene. Så det er jo noen sånne, og blodpropp mener jeg også er mer eller mindre anerkjent som en bivirkning. Men det som jo til og med Pfizer oppgir i søndag,
sitt vedlegg da, er jo at det er 9000 ulike beskrivelser av ulike skader potensielt. Så spektra er jo helt enormt. Men så vidt jeg kan huske så er det vel noen gjengangere da, dette med menstruasjonsforstyrrelser som kan høre seg veldig uskyldig ut, men vi vet jo ikke hva det gjør med fertilitet. Ja.
Og som sagt, særlig unge gutter, gjerne gutter som trener mye, som har opplevd dette med hjerteposebetennelse og hjertemuskelbetennelse. Så nei, dette her, Silje, jeg håper virkelig at vi en dag skal ta et sannferdig oppgjør med denne tiden og alle løgnene. Da jeg kjørte ut til deg hit i dag, så hørte jeg på en av de siste episodene med Abelstålen,
Der er det i studio, de virer en hel time til tema virusets opprinnelse. Blant gjestene er Preben Ovitsland fra FAI, og så er det en molekylærbiolog som heter Sigrid Brattli. Og så forteller hun om de lekkasjene ganske tidlig i 2020 som avslører at disse studiene som ble veldig, veldig tonangivende, veldig sitert og som
som soleklart konkluderte at viruset kom fra våtmarkedet i Wuhan. Det var mer eller mindre bestillingsverk. Og det var til sloss for at forfatterne av studien, før denne studien ble publisert i februar 2020 i Nature,
som sagt, den ble liksom grunnfjellet i fortellingen om viruset. Dette er ikke min synsing og mine ord, dette nå gjengir det altså hva denne molekylærbiologen sier på Abelstårn på NRK. Så
sier forfatterne før studiet blir publisert, så sier de, vi er usikre, kan vi ta en prat om dette? Og så prater de, her har det kommet lekkasjer etter disse samtalene, de prater med amerikanske helsemyndigheter om denne usikkerheten, hvorfor de er usikre og så videre. Det var noe med...
virusets genetikk, som gjorde at disse forfatterne ble usikre, som gjorde at de undret på om dette virkelig kan stamme fra naturen. Og den usikkerheten ble feit i side, og det er akkurat som at den usikkerheten, i stedet for slik vitenskapen skal fungere, påstandene skal testes igjen og igjen, de skal utfordres, de skal kritiseres, så ble den tvilen...
Kanskje såpass farlig, såpass utfordrende, at i makten, særlig i USA, skulle man gå helt andre veien. Desto mer tvil, desto mer skulle man overvise at det var et naturlig virus. Det var våtmarkedet i Wuhan. Hvorfor snakker jeg såpass mye om det? Jo, fordi når det viser seg i dag å være en løgn, i beste fall en løgn, kanskje til og med en villet løgn, hva annet har vært løgn?
spørsmålet jeg stiller da. Og du husker jo hvordan vi fikk repetert trust the science, trust the science, trust the science. En hver person som våget tvilen om virusets opprinnelse ble diskreditert, også fagfolk, de mistet jobben, og kalt konspirasjonsteoretikere. Og
Men apropos det, man kunne kanskje sett for seg at det nå var noen overskrifter i våre konsernmedier. Opps, opps, her har vi faktisk tatt feil om den skråsikkerheten. Det var vel ikke helt riktig å kalle det konspirasjonsteori og så videre. Så det stod bedre at Abels Tårn viger dette temaet en hel time. Men det var jo bra da. Det er veldig bra. Av NRK. Men som sagt, dette er bare...
Det får meg til å undres da. For det første, kanskje det ikke er noe som heter the science. Fordi den skal ikke være, den opptrer ikke i bestemt form. Den opptrer i en form som skal utfordres. Og det er jo selveste vitenskapens kjerne, at den skal kritiseres for stadig og forbedres, ikke sant? Absolutt, for det er jo litt sånn,
det konsensusbegrepet er jo veldig på en måte litt sånn uvitenskapelig. Jeg skjønner jo at det må være en eller annen form for enighet eller konsensus når man skal ta noen beslutninger og sånn. Men det at et fagmiljø på generell grunnlag alltid skal ha en konsensus, det blir jo veldig rart. Det gir jo ikke mening, nei, når du tenker på hva som driver forskningen fremover. Men dere hadde jo
Hvis vi skal komme litt tilbake til det der med vaksineskader, dere hadde jo intervjuet en del også som hadde noen skader. Vi har virkelig prøvd å gi disse menneskene oppmerksomhet. Det var jo ikke så mange av de store mediene som ønsket det. Så det mente vi var veldig, veldig viktig, å løfte frem disse menneskene. Vi kunne jo ikke påstå rent medisinsk at det...
helt bommesikkert var en sammenheng, ikke er vi medisinere, og ikke var det lett å påvise det. Så da er det vel rett og slett dette med sannsynlighet, at hvis det overvegnes sannsynlig at når det opptrer tidsmessig rett i etterkant, og du tidligere har vært frisk og ikke har hatt disse symptomene, så er det vel vanlig, så vidt jeg har forstått, at
og konkludere at dette er en bivirkning av en vaksine. Og det er faktisk sånn i den medisinske verden at alt som er av endringer etter en medisinsk behandling, om det er et nytt medikament du tar, hva som helst, ikke bare vaksiner, alt som er av endringer du opplever etter at noe nytt medisinsk blir innført hos deg, det skal rapporteres med bivirkning. Det ble jo ikke gjort i det hele tatt, tvertimot det er
de der mørketalene der, det må være rekord i mørketal hva gjelder, ja, og vi nå har manglende oversikt da over hva de faktiske antallet bivirkningene er. Nei, så vi mente at det var viktig å lytte til disse menneskene og høre om deres hverdag.
Og vi laget også en liten film hvor vi intervjuet en 6-7 nordmenn som fortalte hvordan deres liv dramatisk var blitt redusert til nærmest ingenting etter at de tok vaksinen. Og dette var jo mennesker som stort sett var friske, raske,
Ingen helseissues, og så derifra til å fikse inn helserassiert. Vi laget den lille filmen på 20 minutter, og så samlet vi inn litt over 100 000 kroner, fordi vi ønsket at denne filmen skulle nå ut til for eksempel våre helsemyndigheter, våre beslutningstagere, der makten sitter. Ikke bare til hemalislesere og noen følgesvenner,
Så da kontaktet vi flere medier, blant andre TV2 og Dagsavisen, og sa «Hei, hei, vi har denne filmen. Hva koster det å annonsere hos dere? For vi vil at denne skal få vinger og fly på, denne lille filmen». I filmen var det ingen medisinske påstander. Det var utelukkende. «Her er min erfaring etter at jeg ble vaksinert». Det er det eneste de får lov til å si i grad av å knytte deres uhelse til vaksineringen.
Da fikk vi til svar både fra Dagsavisen og TV 2 at nei,
Det var veldig rare svar. Det var typ sånn, nei, dette var ikke i tråd med deres verdier. Og da kan man jo lure på, i all verden. Hva slags verdier er det? Ja, hvis en verdi er at du ikke skal omtale, belyse tema vaksineskade, er det en verdi? Ja, det var kjemperart. Så vi ga opp det. Så da fikk den jo ikke de vingene å fly på som vi hadde håpet. Men det er mange som har sett den likevel da. Så nei, det er enda en skamplett, mener jeg, på
på Norges historie at ikke vi lyttet og tok dem på alvor alle de som mente seg vaksineskadet og at ikke de får helsehjelp det er jo de fikk jo altså gjengangen var jo at vi finner ikke ut av det prøven er fine og vi finner ikke ut av det ha det bra
Men hva var grunnen til at du ikke tok vaksinen? Vi fikk jo beskjed om at de var trygge og effektive. Jeg tok to doser, naiv som jeg var, helt i starten. Da fikk jeg inntrykk av at dette var en tradisjonell vaksine som pleier å ta influensa av vaksinen.
når den blir tilbudt av hensyn til pasienter. Så trodde jeg at den kommer veldig kjapt, men det er jo fordi de har en ny teknologi for å utvikle vaksinen, som forstod jeg det. Men at selve vaksinen var som utviklet
trygg og effektiv og bra som alle de andre vaksinene som jeg har tatt opp gjennom livet. Men hva var grunnen til at du da valgte å ikke ta den? I starten var ikke jeg skeptisk til disse vaksinene. Jeg visste jo ingenting om dem. Jeg visste at det hadde skjedd fort, men vi fikk jo noen
tilsynelatende gode forklaringer på det. At det var fagmiljøene som hadde jobbet parallelt, og de hadde samarbeidet så godt. Det var noen fine forklaringer. Så jeg var ikke så skeptisk. Men vet du hva jeg ble skeptisk til? Det der jævla maset. Det var jo sms an hver dag. Ta vaksin, ta vaksin. Og i alle kanaler ble jeg litt sånn Hallo? Er det lov å tenke litt på saken? Kan jeg få lov til å se litt sånn hvordan går det med de som vaksinerer seg? Altså det smerer maset.
desto mer skeptisk ble jeg. Hvorfor var det på død og liv så viktig å vaksinere oss? Og så begynte jeg jo å lese, og jeg begynte å lytte til disse fagpersonene som sa noe annet enn det makta fra podiene gjorde.
Og da blir jeg jo mer og mer overbevist på at jeg ikke trenger den. Jeg er frisk og rask og ikke i risikogruppen. Og ikke vet jeg om den virker så særlig bra som de sier. Og jeg vet i hvert fall ingenting om langtidsvirkningene. Jeg er veldig glad for at jeg ikke tok den. Men en annen ting, Silje, som jeg har tenkt på, som er en sånn superlogisk brist som heller ikke har blitt problematisert tidligere,
hvordan kan du vite før et medisinsk helt nytt eksperimentelt produkt kommer, hvordan kan du vite på forhånd at det er den eneste løsningen på en pandemi? For det sa de. Bare vaksinen kommer, sa de. Bare vaksinen kommer. De visste ingenting om hvordan den skulle fungere. Jeg kan forstå at de hadde noen håp og noen overvisninger om at dette kom nok til å gå bra. Men det der med
bombastiske sort-hvit bilder av at bare vaksinen er redningen,
Det er kjemperart. Ja, at det var eneste ting som kunne få oss ut av denne pandemien på et eller annet vis. Men jeg har jo alltid tenkt at vaksiner, hvis jeg tar en vaksine så stopper det med meg. Det var jo sånn jeg trodde at en vaksine fungerte. Det er i hvert fall sånn det alltid har fungert før, at når du tar en vaksine så blir du immun.
som gjør at du ikke kan smitte andre, og du egentlig ikke blir syk selv en gang. Så i starten fikk vi jo det inntrykket. Var det 98 prosent effektiv, eller 96 prosent effektiv? Da tenker man at da får man jo flokk humanitært, så utrydder vi på en måte dette viruset. Men etter hvert som tiden gikk, så så vi at den beskyttet jo ikke folk mot å bli syke, og den beskyttet heller ikke mot å smitte andre.
Men ja, så fikk vi beskjed om at man ble litt mindre syk. De spørsmålene, eller hva skal jeg si, de svarene du fikk, de endret seg jo hele tiden. Ja, det var så kjemperart. Og igjen, enda et eksempel på sånn, det var så mye av logikken som brast.
Og en ting er at den brast der og da, og ingen problematiserte det, men i ettertid at vi sier, hei dere, skal vi se det der med trygt og effektivt? Og definisjonen på en vaksine, den har de jo endret da, W2 har jo endret definisjonen på vaksine for vaksine opprinnelig. Var det jo definert som noe som skulle gjøre deg immun, slik at du slapp å få sykdommen? Mhm.
Og nå, jeg husker ikke olyden i den nye definisjonen, men den har de liksom rundet av en del av. Den har blitt litt sånn fleksig. Sånn at, ja, jeg tror den lupen der, ja, jeg skal ikke spekulere i akkurat den olyden. Men i hvert fall enda en logisk brist. Og dette med sånn, ja, hvis den er så veldig trygg og effektiv, hvorfor plager det deg at jeg ikke er vaksinert? Altså, hvis du er så sikker på den vaksinen og føler deg veldig godt beskyttet,
Orden er også viktig, husker du de kalte det? Beskyttet. Så mange nå i befolkningen er beskyttet. Det er utrolig med effekten av ord. Ja, for det var også litt interessant. Det begynte jo først med dødstal, og så ble det smittetal. Ja, vi hadde så mange rare smitter. Vi hadde skjulsmitte, og vi hadde ditt smitte, og vi hadde dattsmitte, og vi hadde plutselig smitte. Skjulsmitte, det var en slager noen uker. Ja, det er fordi det er...
For jeg hørte ikke på noen av disse stemmene som var kritiske i starten. Men det som gjør at jeg valgte å ikke ta tredje dose, fordi jeg tok jo to doser veldig tidlig. Sånn at når egentlig det nettopp folk var flere, det normale, hva skal jeg si, jeg fikk noe fordi jeg var helsepersonell og kritisk, hva var det de kalte det? Et eller annet...
Ja, det var en av de første som fikk den på en måte. Heldigvis fikk jeg ikke AstraZeneca. Veldig glad for det. Så jeg fikk Moderna. Men det som gjorde at jeg ikke tok flere doser, det var jo for det første at
jeg så på, jeg fulgte med på FOI sine ukesrapporter, og så begynte jeg etter hvert også å følge med på bivirkningsmeldingene. Og det er jo på en måte tall som alle har tilgang til, og bare ved det så var det helt ulogisk for meg at jeg skulle ta en tredje dose. Og
Da var det også veldig ulogisk for meg at barn skulle begynne å vaksineres. Det ga ingen mening for meg. Selv når jeg leste den rapporten hvor de hadde vurdert hvorvidt barn skulle få det, så ga det ikke mening for meg. Jeg synes ikke konklusjonen passet overens med kunnskapsgrunnlaget som de hadde summert opp. Så var det store deler som var svarta ut avsluttet.
av den rapporten også, som jeg synes var litt merkelig. Så det var da jeg begynte å bli litt sånn, her er det et eller annet som ikke...
jeg helt forstår da, og når ting ikke gir mening, da må du handle om noe annet enn helse, hvertfall utifra sånn jeg klarer å forstå disse tingene. Ja, og folk der ute kan lure på, men hvorfor snakker vi om det? Så er ikke pandemien over, og dette med vaksinasjon, ja, ja, og så var det noen som ble skadet, men nå kan vi ikke gå videre. Og vi skal selvfølgelig gå videre. Men jeg er helt bombesikker på at
Dette med maktovergrep, som jeg mener det var, myndigheter som spiller på frykt, og en sånn sammenblanding av NGO-er, altså non-governmental organizations, og myndigheter, offentlig og privat, sammen surium der. Altså jeg er så bombesikker på at
Dette er eksempler på maktmissbruk som vi kommer til å se igjen. Hvis ikke vi lærer av det vi har vært igjennom, hvis ikke vi lærer oss å gjenkjenne, jeg kaller det propaganda. I mitt vokabular er det rett og slett ikke noe annet enn propaganda. Definisjonen på det er jo å bruke sterke virkemidler for å overbevise og overtale en befolkning.
og frykt er jo et veldig sterkt virkemiddel sterke følelser, ikke sant sånn at det er jo, man kan jo kalle det det på mange måter da og hvis jeg hadde vært regjeringsmedlem da i et vestlig land så hadde jeg konkludert fornøyd at det der gikk kjempebra, vi klarte det
Vi klarte å skape akkurat den frykten vi trengte for at folket skulle bli lydige. Vi klarte å gjennomføre massevaksinering på meget, meget usikkert medisinsk grunnlag. Vi klarte å juge om virusets opprinnelse. Altså nå sier jeg ikke nødvendigvis at myndighetspersonene som løy, men nå er det dokumentert at forskerne løy, og de som forfatter disse studiene, deres usikkerhet ble underskykket da.
Så at ikke dette er noe, det er så supernaivt å tro at vi ikke skal se dette igjen, og i hvilken forkledning det kommer, det vet jeg ikke. Om det er en klimakrise, eller hva det nå skal være neste gang. Men som sagt, vi må lære av historien. Det er jo når vi er historieløse, og vi sover, det er jo da...
Det kan skje grusomme ting i et samfunn. Og jeg mener at vi har sett mange eksempler på totalitære tendenser. For eksempel, når makten skal definere hva som er sant og usant, det er et soleklart eksempel på en totalitær tendens. Og det var det makten gjorde. Og når makten, som jeg var inne på i sted, når makten selv skal definere hvem er ekspert, hvem skal uttale seg, hvem skal vi stole på. Jeg er ikke livredd, men i det store bildet så...
mener jeg at det er tid for å være våken, og det er tid for å søke flere kilder, og søke kilder mer kritisk enn å bare sluke våre konsernmedier. Ja, fordi det jeg opplever at folk mener er å være kildekritisk, det er jo å egentlig blind stole på visse
organer da. Ikke sant? Dette er trygge kilder. Hvis du leser det på FOI, eller på WHO, eller på helsedirektoratets sider, så er det sikre kilder. Og så må du være kritisk til alt annet, på en eller annen måte. Men kildekritikk for meg er jo ikke nødvendigvis...
på den måten, det er jo hvem sier dette? Og hvorfor sier denne personen dette? Og så må man jo se på forskningen selv, og ikke se bare på kunnskapsoppsummeringer. Bare når du ser på de kostholdsrådene, så ser du jo det at, jo, men konklusjonen står jo ikke i stil med det kunnskapsgrunnlaget man har. Ikke sant? Altså,
da kan du jo nesten ikke stole på, altså det er jo det som er kildene, kunnskapskunnlaget er jo kildene, ikke konklusjonen. Og hvem har gjort den konklusjonen, og hva er det basert på når det ikke passer overalt som er kildene? Du må jo gå til originalkilden og se på det da. Det er jo sånn
Det er jo sånn man liksom er kildekritisk, er det ikke det? Ikke bare stole blindt på FOI eller Naks da, ikke sant? Fordi han er definert som en man kan stole på. Og ikke minst så må du gjerne se hvem har betalt hva.
Ikke særlig innenfor forskning da. Hvem har interesse av at denne studien faller ut med den konklusjonen kontra den konklusjonen? Og kildekritikk må jo også være å søke motstemmene. Og så kan det godt tenkes at motstemmene ikke er den beste kilden heller. Kanskje har de interesse i det? Men altså det er noe med å gidde å gå litt bak og gidde å se bredden og gidde å se på kritikken som kommer da. Men
Men det var jeg glad du nevnte ernæringsrådene, for det er jo en veldig aktuell sak nå. De nye ernæringsrådene blir lansert trolig nå i august.
Og de er mer eller mindre kopi av de ernæringsrådene vi har hatt tidligere. Til tross, altså det er det samme, det er spis mer korn, grønnsaker, spis mindre rødt kjøtt, spis umettet fett i stedet for mettet. Velg vegetabilske oljer kontra smør og animalske fettkilder. Altså,
Det er beviselig feil. Det er beviselig feil at det er lurt å velge sojaolje framfor smør. Det har jo av en eller annen grunn ikke våre ernærings- såkalt eksperter tatt hensyn til.
Og mens vi var inne på sensur, Silje, det var en galt artig liten sak som skjedde i den forbindelse. Fordi Marit Kolby, hun er jo blant dem som har hatt, ikke bare er hun fantastisk kunnskapsrik, men hun er modig. Hun har jo vært sterkt involvert i kommittéarbeidet i forkant av verneringsrådene.
Og hennes hjertesak er jo særlig dette med ultraprosessert mat. Og hun sier jo soleklart at nå har vi nok kunnskap om hva ultraprosessert mat gjør med tarmhelsen til at vi kan, vi trenger ikke gjøre det så komplisert, vi kan si i næringsrådene søk å redusere ultraprosessert mat så mye som mulig. Rådet kan formuleres omtrent så enkelt som det. Spis minst mulig ultraprosessert mat.
Og det kom jo og slapp jo ikke inn, og hun kjente seg jo ikke helt igjen, for hun opplevde jo i selve kommittéarbeidet at det var gehør for disse argumentene, og at forskningen ble anerkjent og så videre, og så da hun så de endelige konklusjonene, så kjente hun seg ikke igjen, og jeg tror hun sa takk for seg nå, ja, ha det bra. Men i hvert fall, så...
arbeider seg slutten og så blir jo dette kommittéarbeidet, de endelige konklusjonene blir jo ganske heftig kritisert av blant andre Marit Kolby og av en professor i ernæringsmøtet Simon Nitter-Dankel
Og Maja Skogstad som har vært aktiv. Og så innrømmer et kommittemedlem, Melser, så vidt jeg husker, Merete Melser, hun innrømmer da under en sånn samtale, jeg husker ikke hvilket arrangement det var, opptak, sånn som vi sitter nå, så innrømmer hun at
Noe av kritikken gikk forresten på at det var lite transparent, altså apropos kildekritikk, det var veldig lite transparent, og det var rett og slett snarvær innenfor forskningsarbeidet i forkant av rådene.
Som ble lagt frem. Og så innrømmer denne Melser at, som sagt, dette er det opptak av, at ja, nei, vi fikk dårlig tid på slutten. Ja, hun innrømmer at det var for lite transparans, og det var ikke helt bra, dårlig tid, bla, bla, bla. Og så kommer det en artikkel i Nasjonen hvor det står, hallo, er det mulig liksom? Er det mulig at, er det så overfladisk dere arbeider, at vi fikk dårlig tid?
og har det ikke et bedre forklaring enn det, at dere fikk dårlig tid når kritikken kommer på at det var manglende transparans. Og det ble slettet. Altså det opptaket, det finner du ikke mer. Det er hvor hun sier dette, det er hvor hun innrømmer at ja, vi hadde dårlig tid. Og alt som ble sagt av selverkjennelse og selvkritikk i dette etterspillet, det har blitt slettet.
Så, altså, sensur, og det er jo det med sensur at det synes du ikke. Nei, jeg tror ikke hva som ikke er der. Så når folk sier, ja, mange naive nordmenn mener jeg å høre si at, nei, sensur i Norge, det er fordi du ikke ser den. Du ser ikke selvsensur heller. Nei, det er nettopp det. Jeg har jo kjent litt på det i det siste nå, innenfor fagmiljøet, innenfor psykologi, av
hvor jeg har gått litt sånn hardt ut da, når det kommer til det med kjønnsinkongrens hos barn, og kjønnsbekreftende behandling som de kaller det, og pubertetsutsettende, eller blokkerende egentlig, medikamenter. Og det er jo veldig få argumenter jeg får mot meg, men det er den der, du bidrar til at transpersoner
ikke blir akseptert i samfunnet ved å utfordre den medisinske behandlingen av barn som opplever å være motsatt kjønn. Det er jo litt sånn, jeg skjønner at andre velger å ikke si noe, men det jeg merker når jeg sier noe, er hvor mye støtte jeg får
I kulissene. Sier du det, ja. Folk sender meg meldinger overalt, på alle sosiale medier, sender meg sms'er, sender meg mailer, og setter så pris på at jeg tør å si noe om det. Og så sier jo de fleste også at jeg skulle gjerne skrevet dette i kommentarfeltet, eller jeg skulle gjerne ha sagt det samme selv.
Og så har jeg gode grunner for å ikke gjøre det. Fordi jeg kjenner noen som vil ta seg veldig nær av det, og jeg tror kanskje ikke arbeidsgiver vil sette så pris på det. Og så er det jo også den der jeg orker ikke å stå i det når jeg får så mye hat. For man har liksom prøvd å kanskje si noe i noen sammenhenger, og så har man blitt så veldig knebla da. Man har fått så hard medfart i etterkant at man bare ikke orker å stå i det, liksom.
Og vi kan undres da, hvordan ble samfunnet sånn? Hvordan ble det sånn at ikke vi heiet på debatten? At ikke vi heiet på motargumentene og motstemmene? Det er da ikke så lenge siden vi hadde heftige debatter i statskanalen, og hvor det var temperatur og uenighet, det var et gode. Og nærmest umerkelig så har vi sklidd inn i enighetens kammer,
hvor typ du får melding i det stille jeg heier på deg, men hysj ikke si det til noen og jeg får jo også det og det er jo særlig pensjonistene da som står fritt og ikke er rett fra miste jobben lenger som jeg kan bruke som gode kilder da nei, jeg har veldig ofte undret meg på det
Hvordan de, ja, sakte, og i mine øyne er det merkelig, kanskje var det andre som så det, kanskje du så det, jeg vet ikke. Men jeg har fått meg en skikkelig slag i trynet, nærmest sånn at du våkner opp og ser, fy søren, nå sitter vi her i et samfunn hvor vi skal være enige om noen temaer, og det er bare den ene meningen som er den som gjelder. Og mener du noe annet, så risikerer du å bli utstøtt. Det gjelder klimaspørsmål,
Det gjelder vaksinene, det gjelder kjønnsidentitet. Det er veldig, veldig rart. Og samtidig så heier vi på hvor åpne vi er og hvor mye ytringsfrihet vi har. Dette tenker jeg mye på, og jeg må bare gjenta det. Hvis ikke vi er våkne for dette, og hvis ikke vi prøver å motarbeide det, så kan vi i hvert fall ingen vei. Og hvis ikke vi tar med oss historien, så går vi glipp av veldig, veldig viktig kunnskap.
Tusen takk til alle dere som har støttet podcasten min. Det setter jeg veldig pris på, for jeg synes dette er skikkelig gøy å drive med. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det enda mer, og kunne legge ut episoder enda oftere. Kanskje før littiden kan jeg gjøre dette på heltid.
Men da trenger jeg litt støtte fra dere for å kunne ha tid og mulighet til å jobbe mer med den. Hvis du setter pris på podcasten min, så kan du donere penger via Vips på 806513. Og du kan følge alle kanalene mine. Du finner linker til dem i beskrivelsen. Tusen takk. Det jeg også har lagt merke til er jo den der, ikke bare det at...
at jeg blir angrepet, men andre som da associeres med meg, kan også kanskje bli litt skadet av det, eller noe sånt. Det er en sånn guilt-based association opplegg, at
at bare jeg kanskje har hatt en gjest her, så må jeg stå til ansvar for alle meningene den gjesten har, på et eller annet vis. Og andre veien også, at man kanskje ikke ønsker å være gjest hos meg, fordi det har vært noen andre der, som har blitt anklaget for det ene eller det andre. Altså, vi kan ikke lenger...
snakke med andre mennesker, være nysgjerrig, ha gode dialoger og diskusjoner med folk uten å selv måtte stå til ansvar for den andre personens meninger på et eller annet vis. Nettopp.
Ja, for det begrepet guilt by association, det handler om at hvis du blir sett sammen med, eller du er venn med, eller du kan bli associert med noen som er skyldig i noe, da er du automatisk skyldig du også. Så det er jo ikke logisk, og det er bare helt på trynet, men jeg opplever det jo igjen og igjen. Og apropos kildekritikk som vi snakket om i sted, nå er det jo nok...
at folk sier sånn, åja, du har lest det på Steigand, ja. Hvis du har lest det på steigand.no, da kan det ikke være det. Da må det være det. Da er det helt sikkert at det er sant. NRK, det er jo den sikreste kilden. Alt som står på NRK er jo fakta. Det er jo sannhetskilden. Ja, det...
Ja, nei, så igjen, dette med å søke informasjon litt bredere, det tror jeg er kjempelurt. Man trenger ikke gå til Himalaya, men det er hyggelig om man gjør det. Men Steigand, ja,
altså Steigand, mener jeg, han er jo mye mer tro mot denne tradisjonen at den skal referere til kilder, enn det veldig mange andre store medier er. Så ta gjerne Steigand, men ta han for noe han faktisk gjør feil, eller en snarvei han tar, eller en mening som du kan være uenig, som du kan debattere. Men å stempele et budskap derifra, fordi det kommer derifra, det er jo faktisk det vi kaller å ta mannen og ikke ballen.
Absolutt. Jeg har jo snakket med han, han har jo vært gjest i podcasten min to ganger faktisk, og han har jo så mange gode refleksjoner og er jo så kunnskapsrik, sånn at
Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke tar han med inn i debatten, og kanskje tar han på de tingene som de hevder er feil. Det var jo sånn man gjorde i gamle dager, var det ikke det? At man faktisk inviterte de som de mente at ikke hadde de riktige perspektivene, eller som man var uenig med. Ja.
Men ja, de inviterer ikke han, men de inviterer charterveien. Ja. Jeg må bare skyte inn om Paul Steigand. Ja.
Mange mener jo at ettersom han i sin tid sverget til en form for kommunisme som han på ingen måte sverger til i dag. Han kallte seg jo fortsatt kommunist, men han har gjort mye som han i ettertid sier det var feil. Og kanskje den største feilen av dem alle var at han trodde på Pol Pot og hans regime i Kombucha, var det vel?
historien skulle jo vise at Pol Pot sto for en av tidenes verste massedrap. Men Pol Pot den gang var han mer eller mindre enn beundrer, nei, unnskyld, Pol Steigand var mer eller mindre enn beundrer av Pol Pot, og syntes han var heldig da han møtte Pol Pot i 1976 og tok ham i hånden. Og det håndtrykket
Jeg lurer på hvor mange i dag som fortsatt skal straffe han for det håndtrykket. Og det er ganske utrolig i en tid hvor vi fremhever dette med tilgivelse, det er lov å tro feil, og det er lov å lære av historien, din egen historie.
Men apropos guilt by association, det håndtrykket, det straffes Paul Steigand for den dag i dag, og det var jo en skikkelig jakt etter ham i forbindelse med og til med hans eget såkalt parti, Rødt, ventet han jo ryggen. Nå husker jeg ikke om brinnelsen engang, jeg får den debatten, men det blåste jo heftig for det var vel et års tid siden nå, og jeg spurte han forleden om
Var det noe i forbindelse med Ukraina-krigen? Jeg husker ikke, men det har sikkert noe å gjøre med at han blir anklaget for å være putinist. Fordi han skriver mye mer nyansert om denne krigen. Mer historisk og nyansert enn det veldig mange
andre medier gjør. Nei, så vi har sett mange, mange eksempler på dette med sort-hvit. Du har enten feil, eller så er du riktig. Du er innenfor eller utenfor. Og hvis du mener sånn og ikke slik, så er du i hvert fall utenfor. Jeg vet ikke, hva tror du, Silje? Hvordan er det, holdt på å si, hvor mange ser dette? Jeg vet ikke. Det jeg synes er interessant også, er jo at
Vi ser ikke ting i en historisk kontekst når vi ser tilbake i tid heller.
Det er litt sånn, ja, var det kjent på det tidspunktet at denne Paul Pott var så grusom? Nøppe. Ikke sant? Men så skal steigen da stå til ansvar for at ja, men det viste seg jo at dette ikke var en bra mann. Det er litt sånn at når vi i dagens samfunn har litt andre normer og regler for ting også, så er det som om
Det som har blitt gjort før, det dømmer vi i lys av de normene og verdiene vi har i dag. På en eller annen måte. Det er noe som er litt rart der. Lasse Josefsen har vi jo hatt en liten bif med. Ja, et liten bif. Han har jo sett nå og begynt å
knytte da det tradwife-trenden, de greiene til da nazismen og fascismen da. Og så har jeg sett at han legger ut bilder da av disse konene til disse nazifolka fra gammelt av, og sa at dette var opprinnelsen til tradwife. Og så er det sånn, ja, men det var ikke dette her liksom 30-40-tallet, var ikke alle tradwife på den tiden, var ikke kvinnesplass hjemme
hva kan alle kvinners plass på? Det er det som ligger i begrepet, tradisjonal. Så det er litt sånn, det er så rart når man bare ikke ser at jo, men ting som har skjedd før, det blir jo gjort i en annen kontekst enn det som skjer nå, og vi
Vi visste jo ikke på det tidspunktet hva som skulle komme til å skje. Nå fabler jeg kanskje litt hvert, men jeg synes det er litt interessant akkurat det at
at ja, men det ble jo gjort da, på det tidspunktet. Ja, det er interessant det der med tradwife. Det er jo flott at vi kan debattere det, og den trenden, den bør jo også tåle kritisk blikk og kritisk lys, som alle andre trender. Ganske interessant. Og det er klart, hvis...
om å være en såkalt traditional wife, hvis det er basert utelukkende i ditt ønske, og utelukkende i en frihet, og at du kan leve fri som en tradwife, så er jo det helt supert. Det bør en jo få lov til å velge selv i ens eget privatliv.
Men problematiseringen har vel mer vært, ja selvfølgelig, dette du nevner med Josef, som knytter ut til nazism og sånn, det blir litt sånn far out. Jeg tviler på at det typiske tradwifen i dag på TikTok assosieres med nazisme. Det tviler jeg på. Nei, jeg synes det var litt far fetched. Nei, men det problematiske er vel liksom, hvis du gjør deg...
Hvis du er historieløs nok da, til å overse det faktum at noe av likestillingens kjernepoeng er jo nettopp frihet. At kvinnen også skal være økonomisk fri. Det er jo uendelig med smerte og elendighet som kommer i kjølevannet av at kvinnen var økonomisk ufri. Det er klart, det er absolutt verdt å debattere og diskutere. Absolutt, det må vi diskutere.
Men det er kjemperartig når man løper til igjen, da man løper til disse her emblemene som nazisme og så videre. Nei, det var jo litt artig den der bifen med Lasse Josefsson. Jeg har aldri truffet mannen, ja, men...
Vi skrev en kronikk sammen, du og jeg og Svein Østvik, i forbindelse med et sånn vittig angrep han ble utsatt for. Det startet vel med at han var med i et program på TV2 som heter Norge bak fasaden. Og det journalistene i Norge bak fasaden hevdet at de ville gjøre med det programmet, det var rett og slett å
vise hvem er disse menneskene som sto imot hvem var de kontrære, Svein Østvik en lege som heter Heiko Santelmann, hvem flere var det? Barbro Paulsen, ja Mette Karl Lager var som er, så det var jo prosjektet deres rett og slett hvem er disse menneskene, de skulle jo ikke ta stilling til i hvilken grad hadde de rett og tok feil selv om de var innom de temaene også, men det var rett og slett hvem er disse menneskene det synes jeg var et fint, edelt journalistisk prosjekt
Og så fikk jo Svein Østervik veldig mye støtte, så vidt jeg husker, i starten. Og så plutselig var det akkurat som at vinden snudde totalt og ble vent mot ham. Og da kom igjen disse her Guilt by Association, da han ble knyttet til blant andre Lysglimt Johansen, som det er mulig han har sagt mye rart i.
Svein Østvik er en venn av Julia og meg, så da Svein ble hengt ut som jødehater i Lasse Josefsens kronikk «Sjarter Sveins gromsett univers», så måtte vi bare trå til å prøve å rydde opp i alle påstandene som ble slengt ut, og vi svarte med kronikken «Josefsens fantasifulle univers». Jeg legger til lenker til kronikkene under episoden. Lasse Josefsens rasseri bygger på at Svein brant et munnbind da covid-hysteriet stod på som verst. Josefsen beskriver det slik.
Han køddet det til da han brant det munnbindet i en klinge av konspiranoide snålinger, og siden har han bare gjort det verre for seg selv. Men i realiteten er det bare Josefsen som prøver å gjøre alt verre med sine fantasifulle forsøk på å binde Sveins munnbind til et gromsete ideologisk landskap av ideer fra moderne antisemitisme. Etter at Julia og jeg skrev vårt svar, så fant Lasse Josefsen en videosnutt som han hevder beviser at Svein er holocaust-fornekter.
Det er ikke vi enige i, og vi skal vise deg videoen og fortelle hva vi mener om det om litt. Så det å bli knyttet til, altså hvis det er en kjendis på nærmest må liksom sørge for å be om hele livshistorien til vedkommende, de skal ta en selfie med på gata for å kunne beskytte seg mot dette med guilt by association, da har vi jo havnet langt ute på viddene, altså om
Ja, men så fant han jo en film da, hvor Svartsveien var på en fest med lysklimt, og hadde vist støttet lysklimt i noen greier, ikke sant? Og lysklimt har jo uttalt seg noe om Holocaust, og har vel egentlig sagt noe om at, jeg vet ikke hva han har sagt om det, men de kaller han en Holocaust-fornekter da. Og så har vel Sveien på
påfylla egentlig, eller i hvert fall på en eller annen fest, sagt noe om at ja, men jeg er enig med lysglimt, liksom. I noen ting. Jeg så det videoklippet, og jeg mener at det var ikke det han sa. Han sa mer at kan vi se hele mennesket i stedet for å henge oss opp i enkelt budskap? Og jeg tror...
Sveins poeng var vi må se hva man faktisk sier og mener da, og ikke bare stempe noe sånt. La oss liksom møte dette med omtanke og kjærlighet, og ikke bare med stemple. Nei, fordi han ser jo på det som et bevis for at Svein personlig er en eller annen holocaust-menekter. Og han har jo aldri sagt det, og
at han selv er det. Og det jeg synes var interessant, eller jeg har i hvert fall aldri fått det med meg, det kan jo hende jeg går blippa nå, men det jeg fikk inntrykk av også, han har vel aldri...
aktivt gått ut og snakket om det i noen som er sammenhenger. Svein er jo overalt og legger ut masse videoer og skriver masse på sosiale medier, og det er jo helt andre ting han er opptatt av og som han formidler ut. Han har jo aldri uttalt seg om dette her offentlig. Her er filmen med Lysglimt Johansen og Svein.
Hold på, så jeg spurte noe. Jeg mener det er rett der også. Jeg har jo fortalt deg at jeg har hørt episoder hvor du har feka alt i NRK. Det er jo folk i NRK som har tuslet til meg.
Jeg tror han har sagt Hvorfor skulle det ikke være en fake story Altså, ikke helt fake Men hvorfor skulle det ikke være Ting å sette spørsmålstegn Med noe hold og kost Som har blitt også en cancelled culture Cancel culture Hvis du mener noe gærent om det Så er du helt ferdig Du er helt ferdig Du er helt ferdig Hva er det?
Det er symboler de har lagd for å splitte befolkningen. Så trøkker han rett i benet, kjør å være ærlig, og så er han helt utsatt. Vi har aldri sagt at det har aldri vært noe som har vært på et eller annet. Men det tror jeg aldri vi har sagt at det aldri var noe.
Det er et eller annet som lukter deg, og det er så mye historie for ballskring at jeg kjøper ikke å ha noe av det. Det vil jeg tippe du har sagt. Og så er det bare. Og det er nyansert og trukt. Det som er viktig er at Sein ikke fremmer benektelse av Holocaust.
Josefsen lager oppstyr om en videosnutt med rør og fylleprat hvor Svein fabulerer med lysglimt og noen historiske tall som angivelig skal være feil. Tåpelig og dumt, men hverken holocaust-fornektelse eller nazisme. Det hører med til historien at lysglimt nå er dømt for tre tilfeller av hatefulle ytringer rettet mot jøder, muslimer og homofile, publisert på ulike plattformer mellom 2017 og 2021.
Lysklimt av ankerdommen fordi han mener at ytringene hans er beskyttet av ytringsfriheten. Jeg forstår ikke hva Lasse Josefsen egentlig ønsker å oppnå med klappjakten på Svein. Og målet er å avsløre og eksponere nazister. Hvorfor kan han ikke finne noen ekte nazister og plage dem i steden? Jeg har invitert Lasse Josefsen til podden min for å forklare etter disse tingene, men han vil ikke. Dersom han ombestemmer seg, så skal han vite at han blir behandlet med samme høflighet og respekt som alle de andre gjestene mine.
Skal vi liksom stå til ansvar for noe vi sier i en bisetning på en fest, og så skal det tolkes som at «Åja, så du støtter denne personen, ja, men da må jo du mene alt det som den personen også mener, da». Ja, det er ikke rart vi har blitt redde, og det er klart sosiale medier, ja, det har vært en demokratiseringsvei, det har vært en mulighet for et hvert menneske å bli egen publisist, og bli egen redaktør, og
vise frem både livet sitt og meningene sine, så du kan på en side si det, at jeg har åpnet opp for et større ytringsrom, men du og du, hvordan den pendelen også har vist seg å slå den andre veien. Og du vet, når vi flytter, akkurat som at i gamle dager, så handlet
Vårt sosiale liv, det handlet om rundt middagsbordet, ikke sant? Venner, naboer, familie. Og nå har det middagsbordet blitt flyttet ut til sosiale medier. Og det er vel noe av grunnen til at vi er så livredde for å bli stemplet der ute. Vi vil jo ikke bli stemplet rundt et middagsbord. Og som sagt, det middagsbordet mener jeg mer eller mindre har blitt flyttet ut dit. Og det er jo sånn at ikke bare... Hadde det enda vært at...
jeg mener at din mening er feil men feil mening har blitt lik feil person, altså du skal skammes som person hvis du mener dette og hvordan den slemme snarveien og misforståelsen der oppstod det lurer jeg på
For det skal da ikke være sånn. Jeg har denne meningen, men jeg er meg. Og meningen mine er meningen mine. Ja, for det at folk identifiserer seg så veldig med meningene sine, får jeg inntrykk av.
Det snakket jeg litt med Gida Odde-Kalv om også, da hun var her, at man klarer ikke å skille mellom at du har en mening, og den er midlertidig, til du kanskje endrer den meningen. Men du er jo fortsatt deg, og har jo dine verdier, og din integritet ligger jo ikke ... Ja, du skal handle i tråd med dine verdier og disse tingene, men man kan ha ulike meninger om ting, men fortsatt ha de samme verdiene.
Det er jo et eller annet som har blitt litt rart på veien det. Apropos det med sosiale medier, er jo at jeg også har lagt merke til at en kommentar i et kommentarfelt,
Det er liksom beviset på hvem du er og hvordan du er når den kommentaren blir tatt helt ut av kontekst. Og hvor man da tillegger den lille kommentaren helt andre intensjoner enn det du hadde da du la den ut. Altså sånn...
Det er hvertfall det jeg har lagt merke til en del ganger, at det har skjedd meg at noen har tatt en screenshot av en kommentar jeg har sagt, og så har de på en måte begynt å spinne videre på hva jeg egentlig mente med det. Hvis du hadde lest hele diskusjonen, så hadde du ikke vært tvil om hva jeg mente med det. Men det virker som at folk med viten og vilje faktisk da tillegger den kommentaren en helt annen mening enn det jeg egentlig hadde i utgangspunktet. For å kneble meg, for å ta meg.
fordi de er uenige med meg i andre ting, og det synes jeg er så stygt, og jeg får litt inntrykk av at det blir gjort i mange sammenhenger. At du misforstår med vilje? At du misforstår med vilje, at du tillegger meg ting som jeg aldri har sagt. Ja, men det er jo associert med det og det og det, så da mener du sikkert det også. Nei, det var ikke det jeg sa. Det mente jeg det jeg sa, og kan stå for det.
Og det blir sagt i en helt annen sammenheng enn det du legger det frem som at det var nå, på en måte. Og du vet at i kommentarfeltets barndom så trodde man de såkalte ekspertene da, såkalte, de var sikkert eksperter, man trodde at
Vi må slippe trollene løs, fordi trollene sprekker i sola. Vi skal ikke stenge kommentarfeltene. Dette her vil være en bølge av agg i starten. Og så når folk bare har fått ut gøra, så vil de roe seg. Men det er jo det motsatte som har skjedd. Det er det motsatte. Trolling avler trolling, ser det ut til. Og noen mener jo at noen av disse trollene er betalt. Akkurat som vi snakker om nettfabrikker i russisk regi.
Så er det jo mange som mener at dette eksisterer i Norge også. Jeg vet ikke, men det kan jo godt tenkes det, at noen er satt av noen. Nå er jo vi konspirasjonsteoretikere. Jeg har vel sikkert fått den der klappen, og jeg har vel landet. Ja, det har du sikkert. Så det var det i hvert fall noen som hevde at dette her er til en viss grad systematisert, og det kan godt tenkes. Det jeg synes også er interessant, er at jeg må jo stå til ansvar for alle kommentarene i mitt kommentarfelt som egentlig er
som ikke har noe med meg å gjøre i det hele tatt. Når andre har diskusjon med hverandre i kommentarfeltet, så skal jeg moderere dem...
Jeg skjønner ikke. Altså en ting er hatytringer og oppfordringer til hat og vold. Det skal vekk. Det er jo også noe loven ivaretar. Men noe helt annet er at alle skal associeres med alt i kommentarfeltene. Jeg må bare fortelle om et lite etterspill i forbindelse med den lille filmen Hemali laget om...
vaksineskade-normen. Fordi da dette programmet Norge bak fasaden kom, det er jo ikke så lenge siden, det var noen måneder siden, ikke sant? Dette programmet, hvor man da søkte og jeg lurer på om overskriftene av det programmet hadde Svein rett likevel, eller noe sånt. Jeg lurer på det, det var kanskje det som provoserte noen. I hvert fall, bare overskriftene i seg selv, også programmet som jeg synes var helt fint, den overskriften og programmet, det bar bud i retning av
om ikke legge seg flat og innrømme at vi tok feil hele veien. Så i hvert fall en åpning for å se på hva skjedde, hva ble sagt, hvordan opptrådte vi, hva burde kunne vært sagt annerledes. Det var slik jeg tolket det programmet. Og derfor sendte jeg en e-post til kommunikasjonsavdelingen i TV 2,
Og så minnet jeg dem om den saken hvor vi ikke fikk lov til å kjøpe annonseplass hos verken TV2 eller Dagsavisen til denne filmen om vaksineskade, hvor da TV2 refererte til at dette ikke var i tråd med deres verdier.
Så jeg refererte til den hendelsen, og så sa jeg at jeg vil veldig gjerne ha et intervju med noen i ledelsen om den saken. Jeg tolker dere dit hen, at nå er det en viss åpning her, nå kanskje kan vi få en god samtale i erkjennelsesnavn. Ikke var det min intensjon å hamre løs og si at jeg hadde rett, og dere er dumme, og dere tok feil, og fy og skam. Uansett,
utelukkende nysgjerrighet med tanke på, for det første, hva mente dere egentlig med den rare begynnelsen, og for det andre, hva sier dere i dag? Tror du jeg fikk et intervju med noen i ledelsen i TV2? Nei. Er du overrasket?
Litt kanskje, for jeg trodde som sagt at det programmet sa noe mer enn at bare de hadde laget et program. Jeg trodde kanskje det sa noe om i TV2-systemet, kanskje noen erkjennelser, og kanskje til og med helt opp i ledelsen. Men du må være naiv, så det var kanskje naivt av meg. De fikk jo ganske mye kritikk dessverre for den Norge-bakfasaden, at de i det hele tatt hadde den.
Men det tjener de på, tror du ikke det? At folk snakker om det rundt lunsjbordet og sånn, det er jo noe av poenget, er det ikke da? At det skal være litt omstritt og noen skal oppfatte det kontroversielt. Ja.
Så nei, men gudene vet hvorfor ikke de vil snakke med meg. Men hvis noen der ute kjenner noe. Ja, kanskje det. Nei, for jeg er fortsatt nysgjerrig på det. Hva handlet den begrunnelsen om, og hva mener de i dag om det? Nei, de henviste kommunikasjonsavdelingen, de henviste bare til den opprinnelige begrunnelsen om at dette var ikke i tråd med TV2s verdier. Nei, jeg skulle gjerne ha snakket med Svein igjen etterpå.
de anklagene han har fått mot seg, og bare faktisk høre med han, ja, er du holocaust-fornekt? Det vet vi at han ikke er. Vi kjenner jo Svein begge to, selvfølgelig. Nei, det er han ikke. Og det er ikke lysklimt Johansen heller. Det lysklimt Johansen har sagt er at tallene har vært overdrevet. Og jeg synes han er skikkelig dust. Og i det hele tatt rører bort i den tematikken. Jeg vet ikke hvor mange... Historien sier at det var cirka 6 millioner
jøder som ble drept under holocaust, ikke sant? Og at noen da i etterkant er veldig opptatt av å justere de talene. Det er det det handler om. Og jeg fatter ikke at det er
Hvorfor det? Kan vi ikke bare la det ligge og erkjenne at det var ikke annet enn grusomt? Uansett om vi justerer tallene litt hit eller litt dit. At Lysglimt Johansen har valgt det som en sånn hold på å si en fane sak, det synes jeg er ganske rart. Og som sagt, det har vært saken. Dermed så blir man jo kalt Holocaust fornektet, men det
Det stemmer rett og slett ikke. Men tilbake til dette med å være historieløs som jeg frykter at for mange er. Ikke minst dette med pandemien. Vi skal legge det bak oss, vi skal glemme. Vi skal for eksempel glemme
Hva politiet gjorde? Politiet kom inn på treningssentra og ba om dokumentasjon, altså de ba om papirer på at dette er såkalt rehabiliteringstrening og knantrening, for den ene treningen var lov og den andre var ikke. Politiet stoppet mennesker i parken som trengte seg
Karantenehotell, som noen i ettertid kaller smittehotell. Det var altså en håndheving av regler fra politiets side som står i et skammenskapittel. Og det er jo enda et eksempel på noe vi bare skal la være og la ligge. Ja, for det var jo veldig mange frihetsberøvende tiltak som ble satt i gang på ganske tynt grunnlag egentlig, og ikke demokratisk i det hele tatt heller. Nei, det var jo en tid med...
med, ja, unntakstilsann. Det var jo smittevernstaten som noen professor i JUS har påpekt. Hans Petter Graver var det kanskje som påpekte det. Han kalte det smittevernstaten. Smitte skulle på en måte overgå grunnlov og menneskerettigheter og alt. Men
Det som nylig har skjedd i WHO, det er jo at alle 194 medlemslandene har sendt inn forslag. Jeg tror det er ca. 300 ulike forslag i forbindelse med oppdatering av noe som heter IHR, som står for International Health Regulations. Sist disse oppdateringene skjedde var i 2005, og nå var det på tide å oppdatere dem igjen.
Særlig da med oppmerksomhet mot en pandemi. Og det forstår jeg at nå skal vi lære, og så skal vi gjøre det bedre neste gang. Men det som skjer, jeg mener jo at ikke WHO har lært. Jeg mener jo tvertimot at WHO, det ene de har lært da, det er at vi må stramme det ytterligere til. Jeg tror de færreste nordmenn er klar over at ca. 80% av budsjettet til WHO, det kommer fra private organisasjoner,
med Bill & Melinda Gates Foundation som den aller største. Jeg tror de aller fleste nordmenn betrakter WHO som 1. uavhengig, utelukkende, faglig og uavhengig, og 2. ikke instruerende, men rådgivende. Og det er i ferd med å skje et skifte, ikke minst da i forbindelse med disse endringene som nå er signert.
Det er jo en professor i Just som heter Morten Wallet-Seth som har vært veldig opptatt av dette, og som har, han er kanskje den i Nordeuropa, som har satt seg best inn i hva disse endringene egentlig betyr. Vi har jo vel knapt lest om det i hovedstrømsmediene våre. Men disse endringene, hvor for eksempel dette med feilinformasjon slash desinformasjon har blitt et uhyre viktig punkt. Så WTO-
ikke bare råder medlemslandene til å aktivere arbeidet mot såkalt desinformasjon, men de instruerer medlemslandene i å ha egne kommittéer som skal etterskje at instruksene fra WHO blir fulgt. Så
At det neste kriset som generalsekretæren Teterås alene kan definere, det er opp til han å definere alene hva som er en såkalt, hva kaller det, folkehelsekrise av international concern, altså internasjonal omfang.
Dopp til han alene, han kan lytte til råd, men han trenger ikke, og definere en krise, og det er helt vanvittig hvor mye makt som er tillagt denne ene personen, altså generalsekretæren i WFH. Jeg tror de færreste nordmenn vet det. Jeg tror også de færreste nordmenn vet dette med follow the money, ikke sant? Se på hvem som finansierer WFH. Og jeg mener det er supernaivt å tro at når du betaler middagen, så er du ikke med å bestemme menyen. Altså,
Når Bill & Melinda Gates Foundation betaler middagen, da bestemmer de minst desserten.
Så dette er viktig, og dette inngår, mener jeg, som enda et ledd i noe som vi kan se igjen, som ikke vi har vært glad for gjennom pandemien, og som vi kan se igjen, og som vi kan se i kanskje en annen, hold på å si, forkledning, og som kan ytterligere stramme seg til sammenlignet med hva vi opplevde gjennom disse pandemioene. Så dette tenker jeg litt på, og samtidig så må vi jo
Ta inn det vakre og det gode.
Verdens skjønnhet og gode mennesker. De aller fleste mennesker er gode med de beste intensjoner. Jeg tror det er i de mastodontene av noen systemer at det kan bli galt. Enkeltmennesker, ikke sant? Man går vel inn i en jobb, inn i et engasjement med gode intensjoner, ytterst hjelp om du er lege eller statsminister, ytterst ønske om å gjøre godt.
Men jeg tror som sagt at mange av disse, både byråkratiet og hele det overnasjonale systemet, hvordan mer og mer makt flyttes opp, ikke bare opp nasjonalt, men også opp overnasjonalt. Jeg tror det er det som mye gir oss, altså resultatet da blir en følelse av at vi er små, at vi er maktesløse, at det spiller ingen rolle hva vi stemmer på, det spiller ingen rolle hva vi mener og sier, fordi vi har ikke en flytelse over eget liv.
Det er jo det Jyda Oddekalv er litt opptatt av med det partiet hun har laget. Generasjonspartiet. Det virker jo hvertfall som at det kan være mulig å gi litt mer makt til folket, men vi får nå se hvordan det går. Men jeg tenker at jeg ønsker å gi henne en sjanse til å kunne prøve å få mer demokrati
Og at makten får flyttes litt nedover. Litt sånn som de har i Schweiz. Mer folkeavstemminger, mer direkte demokrati. Det tror jeg også at det er veien å gå. Jeg tror i hvert fall ikke noe på å lappe på et system som jeg mener har vokst seg bare alt for mektig. Jeg tror at vi må tenke innovasjon, tenke helt nytt. Og kanskje er...
Ja, både det Gida er inne på med generasjonspartiet, Susanne Hart også har jo vært initiativtaker til en, ja, kall det en bevegelse, kall det en kraft som heter Folkestyret, som ikke er et parti, som ikke er partipolitikk, fordi hun mener jo at det
i partiet så vil til slutt partipisken dominere og makt vil la oss korrumpere av makt og så videre, så hun prøver å lage en struktur da, som skal åpne for rett og slett folket, folkets stemme, folkets makt, folkets kompetanse ikke minst, tenk hvor mye kunnskap
ikke minst lokalkunnskap som folk har om sin egen bygd, sin egen lille by eller område. Og så er det EU som skal avgjøre litt for mye, og vi er ikke engang medlem. Nei, det er virkelig interessant. Jeg hadde jo besøk av Gaute Grøtta Grav som snakket om det i forbindelse med klimapolitikken, holdt jeg på å si. Altså kraftpolitikken.
Ja, tenk at det er bønnene som vi skal gå etter.
Altså i såkalt klimahensyn, så er det bønnene vi skal ta. Verkelig? Er ikke lokal matproduksjon det beste for alle egentlig? Ja, det er ikke til å tro. Jeg kan ikke mye om landbruk, men jeg tror jeg har forstått såpass at hvis vi skal gjøre noe godt for naturen, så skal vi heller støtte den lokale bonden enn å importere ultraprosessert laboratoriekjøtt eller hva det nå er over halve kloden.
Er ikke det enkel logikk? Jo, det burde jo vært det. Jeg er også helt enig med deg. Men samtidig, det ultraprocesserte går jo aldri ut på dato. Da tenker jeg de verste av de som du ikke vet hva er laget av omtrent. Sånne energibarer som bare er pulver fra det ene og det andre.
så vil jo det holde seg da, slipper å kaste mat og sånn.
Nei, men tror du på en sånn krise da? Prepper du for eksempel? Ja, jeg har en del hermetikk og tørrevarer av ulitslag. En del vann liggende i tilfelle. Hva tror du blir det neste betalingsmiddelet da, om det skulle ramme en...
Global krise. Noen tror på sånn sill på boks. Ja, jo, men jeg har masse makre eller tomat, for det tømmer man jo ikke varme opp eller noe sånt, ikke sant? Det er jo masse proteiner og fett som holder seg fint og greier å frakte. Godt fett der da. For oss
litt, hva skal jeg si, litt sånn ikke så tillitsfulle for tiden, kanskje, som jeg var før mars 2020. Ja, altså, nå heier jeg mye mer på sivil ulydighet enn sivil ulydighet. Det må jeg si, hvis jeg måtte velge. Ja, en av de, liksom. Så ville det vært sivil ulydighet. Ja, men du ser jo, altså, når det er sivilt ulydig, stakkars Svein, som hevde munnbindet og måtte på debatt
på NRK, eller han måtte jo ikke, han takket jo av, men han var jo her og fortalte om det. Det var jo en helt annen seanse enn det han hadde blitt forespeidet i forkant da.
Jeg har jo sett den sms-utvekslingen mellom Svein Østvik og vedkommende i debattredaksjonen, så var den som på en måte forberedte ham og la opp dette løpet. Jeg skal ikke nevne noen navn, jeg skal skåne henne, men jeg har skrevet en kronikk om dette som ble publisert i Journalisten, så de som er interessert i temaet kan gå inn der, og da tror jeg kanskje at navnet henne står. Uansett, den sms-utvekslingen har jeg sett, og samtidig
Svein sier jo at ettersom jeg har noen sånne veldig tunge medievante fagfolk på den ene siden, så er det jo ikke mer enn rett og rimelig at jeg også har noen på min side. Så foreslår han noen navn. Professor ditt, professor datt.
Ja, ja, ja, sier vedkommende i redaksjonen. Det er selvfølgelig Svein. Og jeg kontaktet disse personene som han foreslo. Som sagt, denne SMS-utvekslingen har jeg sett. Dette er fakta. Og jeg kontaktet dem, og så spurte jeg dem om de ble kontaktet til NRK. Nei, det ble de ikke. Og han hadde jo ingen på sin side. Han sto der jo helt alene. Og en ting som er veldig nyttig, hvis du vil ha igjennom et narrativ,
Hvis du vil ha igjennom, si at du holder på med propaganda, la oss kalle det propaganda, så er det jo supernyttig at i den grad det kommer motargumenter som utfordrer narrativet, så finner du de mest dustete, nå sier jeg ikke at Svein hadde dustete argumenter, men du leter etter de mest dustete argumentene, du leter etter ambassadører for de mest dustete argumentene som fremstår som de største idiotene. Og så lar du dem slippe til.
Det er kjempesmart. Ergo blir motargumentene associert med en dust, og to formidlerne også en dust. Sånn, da var vi ferdige med det. Og det siste du vil er å associeres med å være dust. Ja, det blir litt sånn, her er du til spott og spe, på en måte. Her er du gapestokken når du skal tas. Og så er det jo litt sånn at...
Man kan jo egentlig også ha ganske gode argumenter, men ikke være så god til å debattere eller så god til å formidle kunnskapen sin. Fordi det er jo noen man bare ikke inviterer, kanskje fordi de er for gode til å formidle ting og snakke om ting. Det er jo det jeg mistenker litt da, når de ikke inviterer steigene. De har en debatt om steigene, men de inviterer dem ikke inn.
når han får masse anklager mot seg. Og det er jo helt sikkert en grunn til det. Det er jo kanskje fordi vi ønsker ikke å slippe til den stemmen da.
Og da er det jo så bra at man har podcaster da, hvor folk som ikke får slippe til på Dagsnytt 18 eller på debatten, kan få muligheten til å fortelle sitt perspektiv på ting. Men da blir jo de tingene som blir sagt der også kanskje litt uimotsagt da. Så jeg tror det hadde vært mye bedre å få ting opp og fram sånn, hvis man faktisk tenker på å ha meningsutveksling som er litt konstruktiv da.
Vi har jo et nylig grelt eksempel fra akademia på, om vi skal kalle det sensur, eller i hvert fall et maktovergrep, vil jeg påstå.
Denne saken endte heldigvis bra ved at rektoren ved NTNU måtte gå. Men det som skjedde, og her var det sånn sammen surum av bestillingsverk av ulike interessegrupper som påvirket og så videre, så vi trenger ikke gå inn på alle de detaljene. Men kort fortalt, det som skjedde var jo at en forsker ved NTNU
som visst kompetansefelt er i kjernekraft. Han skrev en kronikk om hvorfor vi bør se mot kjernekraft. Kjernekraft blir jo knapt nevnt, til tross for at jeg lurer på om det er flertallet av de unge. Nylig spørreundersøkelsen som viser at flertallet av de unge nå, de går heller for kjernekraft enn de andre alternativene. I hvert fall, han skrev positivt om kjernekraft, argumenterte i Øst og Vest og Solid om hvorfor.
Og da gikk rektor ved NTNU, altså den som skal oppfordre til debatt og oppfordre sine ansatte, sine forskere til å belyse sine funn i forskning. Hun gikk hardt ut i samarbeid med, jeg lurer på om det var en interessegruppe innenfor NHO, det skal jeg ikke være bomusikk på, det var i hvert fall en interessegruppe som hadde alt å vinne på, at hun ga denne forskeren pepper. Og det gjorde hun,
gikk ut og kritiserte «Skal ikke ha noe av slikt, skal ikke ha noe av sånne her villekanoner på dekk som drev å komme med en annen historie enn det som var den offentlige da».
Og hun, som sagt, hun måtte gå. Ja, det var bra at det ble slått ned på da, at man ikke kan holde på sånn som en rektor. Men det er jo forferdelig eksempel på den akademiske ufriheten og på en sånn forsøksvis sensur da. Putte munnbind på forskerne dine. Det var feil funn, du skal ikke finne det, du skal finne det.
Og det er jo dessverre mye innenfor forskning som er også mer eller mindre bestillingsverk, ikke sant? Du vet på forhånd hvilket utfall oppdragsgiveren din ønsker, og da er det klart at du jobber iherdig mot at det skal bli utfallet. Ja, jeg tenker det er jo naivt å tro annerledes. Og derfor så tenker jeg at innenfor forskning, innenfor spesielt veldig politiserte ting da,
Så vil jeg jo tro at det er en del av det. Og også da, selvfølgelig, legemiddelindustrien har jo også noen interesser, og når det er de som finansierer de ulike tidsskriftene, medisinske tidsskriftene, så er det jo...
og tro at det kan påvirke litt i hvert fall. Ja, jeg mener det var tidligere redaktør av The Lancet, hvis jeg ikke husker helt feil, så heter han Peter Doshi, han gikk ut i en artikkel i The Lancet, tror jeg, hvor overskriften lød noe sånn som at «med mindre det motsatt er bevisst, må vi anta at omtrent 50 prosent av den medisinske forskningen er falsk», altså er rett og slett feilaktig.
Det bringer meg til selveste kjernen, ikke bare i forskning og akademia som skal være standard, men definitivt innenfor journalistikken, nemlig begrepet uavhengighet. Det å være uavhengig er en verdi som jeg tror vi undervurderer og som vi lett overser, men
Vi må tilbake til det, tror jeg. Vi må tilbake til å søke hvem er det som er uavhengig av ulike interessegrupper, uavhengig av finansiering, uavhengig av forutinntatthet. Og jeg sier ikke at vi i Himalaya nødvendigvis alltid...
jobber etter den standarden. Jeg sier ikke at vi alltid lykkes, jeg sier ikke at vi ikke gjør feil, men det er alltid mitt mål i formidlingen at den er tøftet i uavhengighet. Så betyr ikke det at vi er uten verdier i måten vi velger stoffet vårt på. Vi velger for eksempel stoff utifra
Den lille manns avmektighet overfor makten, det er jo også en kjern i journalistikken. Så jeg sier ikke at vi er objektive. Det å velge saker er jo alltid et resultat av et slags verdivalg. Men uavhengighet av interessegrupper og økonomi, det er så viktig. Og som sagt, jeg tror det er en verdi som vi ikke skatter nok. Både innen forskning og innen journalistikk da?
Men vi må jo sikkert begynne å gå inn på landing, nå har vi snakket ganske lenge. Igjen til middag. Ja, ikke sant? Men bare litt sånn personlig spørsmål, kanskje. Hva er det som gjorde at du ville bli journalist? Hva er det som har drevet deg sånn?
Fra journalisteskolen eller før den egentlig? Det var nok det at jeg syntes det var gøy å skrive. Jeg syntes det var gøy å skrive, og så er jeg veldig nysgjerrig. Jeg er nysgjerrig på mennesker. Det er veldig mye jeg ikke er nysgjerrig på. Astronomi og sånt synes jeg er kjempevanskelig og helt umulig og ymmere kjedelig. Men mennesker synes jeg er dødsspennende. Hvorfor er vi sånn vi er? Hvorfor gjør vi sånn vi gjør?
Hvordan har vi blitt som vi er? Hvem er vi? Hvorfor velger vi som vi er? Jeg synes det er så spennende. Så journalistikken var, det kombinerte jo de to tingene da. Jeg kunne jo da, unnskyld alle spørsmålene mine, for det var jo jobben min, og så kunne jeg skrive, og det synes jeg er gøy. Så det var bakgrunnen. Og så var jeg så heldig, jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme på journaliseskolen, for så ...
Så veldig gode karakterer hadde jeg ikke, men jeg hadde litt erfaring herfra og derfra. Så det var en glede å gå der, men som jeg sa litt innledningsvis, at jeg er forundret over hvor ulike veier vi har tatt, vi som gikk i samme klasse og som vel ville mye av det samme, nemlig, som jeg vel også sa, å være mest kritiske, der mest makt er konsentrert, hvordan våre veier ble så ulike, det er interessant, og det
Kanskje jeg skriver en bok om det en dag. Ja, det hadde vært spennende. Jeg hadde lest den. Du er veldig inspirerende, og det er veldig gøy å snakke med deg om alle disse tingene. Og om dine erfaringer gjennom de årene du har vært redaktør i Heimali. Takk for det, Silje. Det er veldig hyggelig å være her, og det er hyggelig å snakke med deg også. Ja, det er mye.
er det noe mer vi liksom burde gå innom nå før vi sånn runder av er det noe mer du vil si det er sikkert veldig mange ting vi kunne ha sagt men vi har jo dekket det meste forløpig har vi ikke det da ja og så får du eventuelt komme tilbake og si det det gjør jeg gjerne hvis det er noe mer som dukker opp som vi burde snakke om det gjør jeg gjerne Silje takk for meg takk for nå