SmS#92 Fredrik Græsvik on War Reporting, Fear, Trump, Ukraine, and Epstein
Silje samtaler med krigsjournalist Fredrik Græsvik om frykt, krigsdekning i Libanon, Afghanistan og Irak, TV2-årene, Trump og amerikansk politikk, NATO og Russland, samt Mette-Marit og Epstein-saken.
00:00
Journalisten beskriver sin skremmende erfaring fra krigsreportasje, inkludert farer og livstruende situasjoner han opplevde.
16:09
Journalister opplever en indre konflikt mellom det å rapportere om lidelse og ønsket om å hjelpe dem i nød.
21:00
Podcasten diskuterer viktigheten av mediedekning for å øke bevisstheten om katastrofer og konflikter, samt erfaringer fra programmer som fremmer dialog mellom motparter.
28:15
Journalisten diskuterer utfordringene med å rapportere om konflikter, og vektlegger subjektivitet og nødvendigheten av å vise ulike perspektiver.
38:01
Podcastsegmentet diskuterer Donald Trumps politikk, hans ansvar under stormingen av kongressen, og bekymringer om kaos før mellomvalget.
Transkript
Nevnt i episoden
Fredrik Græsvik
Gjest og tidligere TV2-korrespondent med 33 års erfaring som krigsjournalist og forfatter.
Silje Skjevig
Podkastvert, psykologspesialist.
TV2
Græsviks tidligere arbeidsgiver der han var utenrikskorrespondent.
Beirut/Libanon
Dekket krig mellom Hizbollah og Israel i 1996; verste fryktopplevelse.
Israel
Krigsmotstander; kanonbåter skjøt mot journalister langs kystveien.
Gaza
Dekket tre Gaza-kriger; beskrev grusomheter og likhus.
Serena Hotel, Kabul
Hotel angrep i 2008; hjalp skutt diplomat og kollega Karsten Thomassen.
Karsten Thomassen
Dagbladet-journalist skutt under Serena Hotel-angrepet.
Afghanistan
Krigsdekning og angrep på hotellet i Kabul.
Irak/Mosul
Rapporterte under kuleskudd under operasjonen mot IS i Mosul 2016.
Rwanda
Dekket folkemord og flyktningkatastrofe i 1994.
Sør-Sudan
Dekket sultkatastrofe og krig i 1998.
Donald Trump
Græsvik var USA-korrespondent; kritiserte Trumps taler, tollsatser og 6. januar.
Jens Stoltenberg
Trump kalte ham sin største fan; Græsvik møtte ham i Det ovale kontor.
Kamala Harris
Ansås som godt alternativ, men fikk kun fire måneder til valgkamp.
Joe Biden
Kritiseres for å ødelegge 2024-valget ved å sitte for lenge.
Vladimir Putin
Fryktes å teste NATO ved å angripe Baltikum.
NATO
Diskutert risiko for splittelse under Trump og russisk trussel.
Ukraina
Græsvik nylig i Ukraina; støtter forsvarskrigen mot Russland.
Jeffrey Epstein
Diskutert for nettverk, kompromittering av mektige og Mette-Marit-korrespondanse.
Mette-Marit
Pinlig korrespondanse med Epstein; Græsvik mener hun bør avstå fra å bli dronning.
Kongehuset
Græsvik ønsker fredelig avskaffelse av monarkiet.
Marius Borg Høiby
Nevnt i kongehus-kritikk; omgitt av folk som utnytter prinsposisjonen.
Aung San Suu Kyi
Intervjuet i husarrest i Myanmar for «Til bords med fienden».
Til bords med fienden
Græsviks prisbelønte reiseserie der fiender samles til måltid.
AIB Awards
Internasjonal kringkastingspris Græsvik vant to ganger.
ICE
Kritiseres for etnisk profilering i Minneapolis og kaos-skaping.
Øystein Bogen
Kollega; sammen i podkasten «Utenrikskomiteen».
Said
Podkastpartner i «Fredrik og Said løser ingenting».
Dagbladet
Græsvik skriver utenrikskommentarer der.
Deltakere
host
Silje Skjevig
guest
Fredrik Græsvik
Poeng
Frykten for det som kan ramme en selv er verre enn å se andre lide, fordi man kan distansere seg fra andres smerte, men ikke fra sin egen frykt.
Krigsreporterens erfaring med frykt som personlig og umulig å distansere seg fra.
Konflikten i Gaza er ikke balansert, og journalisten kan ikke balansere den ut – det er ikke jobben.
Røsviks svar på kritikk om skjev dekning: man dekker fra der man står.
Det er ikke jøder som står bak krigen på Gazastripen, det er Israel – akkurat som muslimer i Norge ikke har ansvar for IS.
Et viktig poeng om kollektivt ansvar og skille mellom stater og religiøse grupper.
Å rapportere godt ER å hjelpe – reportasjer fra sultkatastrofen i Sør-Sudan bidro til over 200 millioner kroner i innsamling.
Om hvordan journalistikk kan være en form for hjelp uten å dele ut egne forsyninger.
Nevralgisk poeng om Trump: Han oppildnet mobben 6. januar 2021, og det gjør ikke en president.
Røsvik var selv vitne utenfor Det hvite hus og gikk 21 timer i direkte sending.
Det er ikke lov å stanse folk basert på etnisk bakgrunn, og ICE har ingen politimyndighet overfor amerikanske statsborgere.
Om profiling og lovhjemmel i USAs innvandrerkontroll.
Monarkiet bør avskaffes på en fredelig måte, ved at kongehuset selv tar initiativ.
Røsvik er prinsipiell motstander av arvelig makt, men foreslår en fredelig avvikling.
Mette-Marit er ikke skikket til å være dronning og bør ikke bli det.
Røsviks vurdering med bakgrunn i Epstein-korrespondansen.
Mediereiser kuttet, clickbait og sosiale medier svekker journalistikkens kvalitet – vi er på vei inn i en tid der man ikke kan tro det man ser.
Om konsekvensene av mindre budsjetter, AI og algoritmedrevet informasjon.
Folk liker egentlig best når du svarer høflig på de styggeste hatkommentarene.
Røsvik om erfaring med X/Twitter-hat og hvordan han håndterer det.
Påstander
Fredrik Røsvik dekket i 1996 krigen mellom Hizbollah og Israel, og måtte kjøre kystveien i Libanon hvor israelske kanonbåter skjøt mot biler.
Personlig opplevelse fra krigsdekning; kan delvis sjekkes mot historiske kilder om 1996-krigen.
Fredrik Røsvik har arbeidet som journalist i over 33 år, lenge i TV 2, og var utenrikskorrespondent i USA fra 2017.
Biografisk informasjon.
Røsvik arbeidet et år som press- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Sør-Libanon før han begynte i TV 2.
Biografisk informasjon om militær/journalistisk bakgrunn.
Røsvik var på Serena Hotel i Kabul i 2008 da hotellet ble angrepet, og kollegaen Karsten Thomassen fra Dagbladet ble drept.
Kan sjekkes mot kjente nyhetsdokumenter om Serena Hotel-angrepet i januar 2008.
Røsvik ble utsatt for skudd under en direkte rapportering fra Nord-Irak i 2016 under operasjonen for å ta tilbake Mosul fra IS.
Personlig opplevelse, kan sjekkes mot TV 2-arkiv.
I 2006, etter Muhammed-karikaturene, ville en gruppe på Gazastripen drepe nordmenn og danskere, og Røsvik var nær ved å møte gruppen i Rafah.
Historisk hendelse relatert til reaksjonene på karikaturstriden.
Røsvik dekket Rwanda-krisen i 1994 og flyktningsituasjonen i Goma/Zaire, og var i Sør-Sudan under en sultkatastrofe i 1998.
Biografiske opplysninger om dekning av humanitære kriser.
De fire store norske hjelpeorganisasjonene samlet inn over 200 millioner kroner på noen få dager etter reportasjer fra Sør-Sudan i 1998.
Tall kan i prinsippet sjekkes mot innsamlingsrapporter.
Røsvik fikk den internasjonale kringkastingsprisen AIB Awards to ganger, blant annet for «Til bords med fienden».
Biografisk informasjon om priser.
Kokken Tom Victor Gaustad, som vant sølv i Bocuse d'Or, var med i serien «Til bords med fienden».
Faktapåstand om deltaker i TV-serien.
Det var fem Gaza-kriger totalt mellom Hamas og Israel, og Røsvik dekket tre av dem fra Gazastripen.
Tallfesting av konflikter; kan diskuteres/vurderes.
Under en Gaza-krig (2012 eller 2014) ble 551 palestinske barn og ett israelsk barn drept.
Tall kan sjekkes mot FN- og nyhetsstatistikk.
Røsvik er stemplet av den israelske regjeringen som en av fem personer og organisasjoner i Norge som bidrar til spredning av jødehat.
Påstand om offisielt israelsk dokument.
Røsvik var fem ganger inne på det ovale kontor hos Donald Trump: fire ganger med Jens Stoltenberg og en gang med Erna Solberg.
Personlig erfaring, sjekkbar mot bilde- og nyhetsarkiv.
Røsvik har vært på rundt tyve folkemøter med Donald Trump.
Biografisk opplysning om dekning av Trump.
Røsvik gikk 21 timer i strekk i direkte sending under stormingen av kongressen 6. januar 2021.
Faktapåstand om sendingens varighet.
Under stormingen 6. januar 2021 talte fem personer før Trump, hvorav noen oppfordret til å fysisk stanse motstanderne.
Tolkning av rekkefølgen på talene; kan sjekkes mot videodokumentasjon.
Donald Trump fikk 53 % av stemmene ved presidentvalget i 2024.
Valgresultat; kan sjekkes mot offisielle tall (faktisk ca. 49,8 % – påstanden kan være feil).
Kamala Harris fikk bare fire måneder til valgkamp etter at Biden trakk seg i sommeren 2024.
Tidsramme for valgkamp; sjekkbar.
I Minnesota er rundt 50 personer blitt dømt for svindel.
Tall på dommer i svindelsaken; sjekkbar.
To personer er blitt skutt i forbindelse med ICE-operasjoner.
Nyhetshendelse; sjekkbar mot rapporter.
I 1987 var det krakk i USA som førte til at mange nordamerikanere mistet boligene sine og ble sittende med stor gjeld.
Historisk hendelse (børskrakket i 1987); tolkningen av konsekvenser kan variere.
Fra 2000 til 2012 gjennomførte Putin en betydelig nedrustning av de russiske militærstyrkene, inkludert Serdjukov-reformene fra 2008 der offiserkorpset ble halvert.
Militærhistorisk påstand; sjekkbar mot forsvarsdokumenter.
Russland gikk militært inn i Georgia i 2008 og tok del av Ukraina i 2014, og krigen i Ukraina har pågått i tolv år.
Geopolitiske hendelser; sjekkbare.
Belarus er i praksis kontrollert av Russland og brukes som oppmarsjområde mot Ukraina.
Geopolitisk påstand; i stor grad støttet av nyhetsdekning.
Røsvik har nettopp vært i Ukraina og snakket med folk der.
Personlig reiseopplevelse.
Røsvik har sett korrespondansen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein og beskriver den som delvis seksualiserende i tonen.
Påstand om innhold i dokumenter; svært kontroversiell og uavklart.
Jeffrey Epstein var opprinnelig mattelærer, var ikke ferdig utdannet, la løgn i CV-en, og begynte senere å jobbe på Wall Street.
Biografisk informasjon om Epstein; i stor grad dokumentert.
Virginia Giuffre begynte å jobbe på Mar-a-Lago hos Donald Trump og ble der oppdaget av Ghislaine Maxwell.
Fra Giuffres selvbiografi; sjekkbar mot publiserte kilder.
Virginia Giuffre tok sitt eget liv i fjor.
Nyhetshendelse; sjekkbar.
Kun halvparten av Epstein-dokumentene er frigitt, og flere tusen dokumenter holdes tilbake.
Påstand om dokumentfrigivelse; sjekkbar mot offentlige kilder.
Røsvik har utdanning fra Northern Illinois University utenfor Chicago, der lånekassa betalte skolepengene.
Biografisk informasjon.
Røsvik har vært med på å starte to podkaster: «Fredrik og Said løser ingenting» og «Utenrikskomiteen med Bogen og Røsvik», og har gitt ut ni bøker.
Biografisk informasjon om medieaktivitet.
Washington D.C. stemte ca. 98,5 % demokratisk ved presidentvalg.
Valgstatistikk; tallet kan sjekkes (typisk 92–93 % – kan være overdrevet).
MAGA-gruppen har utgjort 12–18 prosent av velgerne i USA.
Tallfestet påstand; vanskelig å verifisere, avhenger av definisjon.
Ifølge data fra College Reform var 99,48 prosent av fakultetsansatte ved universiteter demokratiske velgere i 2020-syklusen.
Siterer en undersøkelse; kan sjekkes mot kildene.
Silje Skjevig er psykologspesialist og har podkasten «Snakk med Silje».
Biografisk informasjon om programlederen.
Røsvik ble i 2017 USA-korrespondent for TV 2 og bodde fem år i Washington D.C.
Biografisk informasjon.
Røsvik skrev en stor utenrikskommentar om Ukraina-krigen i Dagbladet.
Faktapåstand om publisering; sjekkbar.
Tusen personer sluttet samtidig i TV 2 som følge av sluttbakketilbud.
Tallet «hundre» nevnes i transkriptet («da var vi hundre stykker»); avvik i transkripsjon mulig.
Laster
Det aller verste tror jeg jeg kjente på i 1996 da dekte jeg en krig mellom Hisbollah og Israel. Og den gangen så var tekniske årsaker så måtte jeg til Beirut og sende dem stoffet mitt og gå live på kvelden. Og så var vi sølge på noen filmmøtt om dagen.
Men israelerne hadde bombet alle veier bortsett fra kystveien, og den ligger åpent ut mot havet, så lå det kanonbåter, israelske kanonbåter der, og de sa helt klart fra, vi skyter mot alle som kommer. Så hver morgen så satt jeg i en bil, hvor forføren tråkker gassen i bånd og skriker Allah waqar, ikke sant? Så jeg sitter med skuddsikre vesten, bretter den ut og legger den opp mot høyre side av bilen, og vi kjører nedover.
Og så ser jeg to lysklimt, og vet at to granater er på vei. Men det er ganske vanskelig å treffe en bil som kjører på tvers av skuddlinjen. Men da vet du, og så håper du at de ikke treffer. Og hver dag så var det en ny bilvrak på den strekningen. Hvor de hadde truffet? Hvor de hadde truffet. Og siste dagen da kjente jeg trykket fra den ene granaten, og kjente at bilen nærmest lettet fra bakken, og da...
Nå er jeg nok. Jeg orker ikke en dag til med dette. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen, Fredrik Røsvik. Tusen takk. Du har jo vært journalist i mange år, over 33 år eller noe sånt nå, jobbet lenge i TV2, og har jo vært utenrikskorrespondent og vært overalt egentlig, hvor ting har skjedd.
I Afghanistan, Irak, du var i Bagdad når USA bomba der. Det har vært mye. Og du har jo skrevet noen bøker også. Blant annet Skadeskutt. Så det er mange ting jeg kan snakke med deg om. Du har jo masse erfaring og opplevd mye. Så hva vil du si...
Er det som du tenker har preget deg mest som person av alt det du har opplevd? Jeg har vært utrolig heldig for å reise rundt. Det er jo virkelig stort privilegium å være øyenvittne til verdenshistorien, som jeg var i Bagdad, Cairo under den arabiske våren, Afghanistan. Det å stå midt oppe i historiske hendelser er helt fantastisk.
Men det har blitt mye, altså jeg ble hektet på det. Jeg sa aldri nei, så jeg sa ja hele tiden. Sent av gårde. Og jeg har primært, altså fram til 2017, da jeg ble USA-korrespondent for TV2, så dekket jeg primært kriger og katastrofer. Og har sett utrolig mye, opplevd mye som har preget meg tydelig, og har kjent veldig mye på frykt.
Det er veldig spesielt å ha en jobb hvor du blir sendt ut, og så vet du at noen vil forsøke å drepe deg i løpet av dagen. Jeg tror egentlig ikke arbeidsgiverne, eller sjefen min og arbeidsgiveren, har vært veldig bevisst på hvordan det føles å være noen av de stedene jeg har vært. De har jo fått med seg når det har vært nære på episoder. Men det at du alltid gjør deg en beredskap, det at jeg alltid ...
Selv når jeg er hjemme, har en bag pakket, klar med skuddsikker vest, førstehjelpsutstyr, hjelm, sporingsenheter, satellitttelefon som jeg hele tiden passer på lad opp, sånn at jeg kan reise ut på utrolig kort varsel. Det å være i en sånn alarmberedskap hele tiden, det har gjort mye med meg. Det har gjort at jeg ikke har klart å ro meg, og at jeg har vært ganske stresset av type, og etter hvert også litt sånn oppfarende og...
Ja, men har du vurdert å gjøre noe med den nå, når du ikke er i situasjoner hvor du trenger å være så årevåken? For det er jo en psykologisk mekanisme som vi har for å overleve. For når du er i sånne situasjoner, så skal du være årevåken. Du må være på alerten.
Men har nervesystemet ditt skjønt at du er i sikkerhet? Ja, jeg har skrudda ganske bra nå. Så jeg tror egentlig det har funket. Jeg gjorde en del grep når jeg kom hjem, og så skal jeg liksom være hjemme og jobbe på desken. Men det...
Altså, jeg tror alle skjønte at det der kom aldri til å gå. Du hadde ikke roen på deg til det, liksom? Nei, det er ikke meg. Jeg måtte være ute, ellers så måtte jeg finne på noe annet. Da kom jo sluttbakketilbud, så da tok jeg det. Da var vi hundre stykker som sluttet antrent samtidig i TV 2. Så jeg tok det, og da klarte jeg å roe meg. Da ble jeg med på 16.11. på TV Norge. Og det passet så utrolig bra, da.
For jeg begynner for første gang, siden jeg var 10-åring, så begynner jeg for første gang å trene. Og det gjør jeg, selv om jeg har god mag og sånn nå, så trener jeg fortsatt mye. Nesten hver dag. Jeg løfter mye og sånn. Det gjorde et eller annet med meg det også. Jeg fikk en større ro av det. Jeg vet ikke hvordan... Sovemønstret mitt har jo endret seg ekstremt. Jeg vet ikke hva det var som påvirket det mest. Men når jeg sluttet og begynte å trene,
så gikk søvn opp fra fire timer, så var normalen min, til åtte timer per natt. Nå kan jeg sove ti-tolv, hvis jeg vil. Kan bare snu meg rundt og sove litt til. Så deilig. Og det er deilig. Så jeg tar inn all den tapte søvnene, og så er jeg roligere. Og jeg har ikke lenger det der store suget etter å være ute når noe skjer. Altså jeg
Jeg klarer å slappe og tenke at andre kan dekke det. Det må ikke være meg. Ja, for du hadde litt den følelsen av at du måtte være deg som skulle ut og få med deg det som skjedde. Ja, og det er jo sånn at hvis du har mye krigserfaring som jeg har, så er det jo riktig tenkt at den med mest erfaring nok er flinkest til å ta de riktige valgene der ute. For det handler jo ikke bare om å reise til en krig, det handler om de valgene du gjør på bakken, hvordan du møter mennesker,
Jeg har møtt mennesker som har kommet med våpen mot meg, som jeg har tenkt, wow, nå blir jeg henrettet. Men så sitter vi plutselig og drikker te, fordi jeg møter dem på en annen måte enn... Hadde jeg møtt dem med en fint innstilling, så kunne ting skjedd fort. Du må bare være venn og være veldig åpen. Men det er jo... Du kjenner veldig på frykten underveis i dette her. Det har vært utrolig slitsomt. Men jeg tenker at...
Er du erfaren, så er du flinkere til å ta de riktige valgene som gjør at du kommer levende hjem. Ja, shit. Kommer levende hjem, ja. Det er jo helt utrolig at man skal ta stilling til det, og tenke det at måten man kommuniserer på har faktisk noe å si for liv og død, da. Nei, men sånn er det jo med militæret også, ikke sant? Jeg hadde bakgrunn fra...
Rett før jeg begynte TV2 så jobbet jeg et år som press- og informasjonsoffiser for de norske styrkene i Sør-Libanon. Det var jo innen krigszonen, innen israelsk-okkuperte zonen i Sør-Libanon. Og jeg lærte meg litt om det med å være i en krigszone, og jeg lærte meg også det å kjenne på frykt når det var nødvendig. Og så lærte jeg en ting som har vært drivkraften min hele veien, det er...
Den utrolig deilige følelsen det er å klare å mestre de oppgavene du får under helt ekstreme forhold. Det er det jeg tror folk kaller adrenalinkikk. Men kroppen belønner deg ordentlig på dette her. Jeg bare tenker at det er... Jeg frikker ikke ut hvis ting blir farlige, og det blir skyting rundt meg. Jeg får tunnelsyn, sånn som man må få for å klare å fokusere på det du må fokusere på.
Men jeg klarer å utføre de tingene jeg skal, også når faren er veldig stor, og jeg klarer også å komme meg i dekning, og for eksempel drive førstehjelp når det er behov for det. Så var jeg på Serena Hotel i Kabul i 2008, da hotellet vårt ble angrepet, og gjerningsmenn fløy rundt inn på hotellet og skjøyte ned folk. Shit. Men hva er det du ...
hva slags situasjon er det du har vært mest redd for ditt eget liv? Du har jo sikkert vært vittne til grusomme ting som har skjedd ved veldig mange andre, men hva er det du selv har opplevd som har vært mest skremmende? Det er mange ting. Jeg har vært vittne til mye. Jeg vet jo hvordan spebarn som har overkjørt av stridsson ser ut. Ikke sant?
Jeg har vært på likhuset i Gaza og i Bagdad, og jeg har sett hva krig gjør med folk der. Jeg dekket krigene i Rwanda i 1994. Men jeg har ikke vært redd. Jeg synes det er ubehagelig når jeg ser at folk blir lunsja. Ja, fy faen. For du har lyst til å gå inn og stoppe det, men du kan ikke gjøre det. Og så må du passe på at du ikke bidrar til at det gjennomføres fordi de vil gjøre det foran kameraet.
De gangene jeg har vært mest redd, det er jo Sirena hotellet i Kabul, så er det jo en støkk. Det er bomber som går av, granater som blir kastet og masse skyting. Men så går vi ned for å se hva som har skjedd, og så finner vi, først da vi fant på en norsk diplomat som har skutt gjennom lungene,
Og så begynner vi med førstehjelp, og da er det på en måte det tunnelsynet der, sånn at du bare fokuserer på det, og så fokuserer på å få tak i en ambulanse. Men underveis så treffer du døde og døende mennesker, og etter hvert så kommer jeg over til Karsten Thomassen fra Dagbladet, kollegaen min, som jeg kjente godt, vi har reist mye sammen. Han var så skutt flere ganger, og vi driver med førstehjelp med han, altså du får noen oppgaver da som du må løse, så da er frykten borte.
Det er en episode som sjefene mine vil huske som det mest retselsfulle øyeblikket i tillegg til Serena Hotel. Det er når jeg under en sending fra Nord-Irak i 2016, jeg stod og rapporterte, jeg fulgte den irakiske herren når de skulle ta tilbake Mosul, byen da, fra IS-kampen.
Og så blir det skutt mot meg når jeg står og rapporterer direkte. Og det ikke jeg ser, jeg hører kulene som flyr forbi meg og skjønner at det er nære. Det ikke jeg ser er at kulene treffer rett ved siden av foten min, men det får jo tv-seerne med seg hjemme, så da blir jo sjefen min engstelig. Men jeg rakk ikke å bli redd, fordi vi hadde en skuddsikker bil som vi hadde leid, så vi løper i dekning bak den bilen.
Og det går så fort at jeg bare hører, pipp, pipp, et par kuler kommer, og så løper vi bak bilen, og så er vi trygge. Så jeg rakk ikke å bli redd. Altså du skjønte ikke hvor stor fare du egentlig var i da? Jo, jeg skjønte det, men jeg var jo, altså før jeg rakk å tenke over det, så var jeg utenfor fare, som du skjønner. Det gikk bare noen sekunder. I 2006, etter Mohammed-karikaturene, så var det en gruppe,
på Gaza, som ville drepe nordmenn og danskere, grunnen til at jeg ler litt, er fordi at jeg fikk jo en venn av meg på Gazastriben til å kontakte den gruppen og spør om vi kunne få intervju med de. De ville gjerne treffe meg dagen etterpå. Oi. Ja, dust. Så jeg drar til Gaza, krysser over fra Israel dagen etter, så
Rett før vi, altså vi er i Rafa helt sør på Gaza-stripen, rett før jeg skal møte den gruppen, så ringer en av meg som ringer fra Gaza og sier «Frederik, er du i Gaza?» «Ja». «Er du i Rafa?» «Ja». «Gitt deg ut av der!» Da har den gruppen tilkalt, vi skulle møte dem i en rundkjøring midt i Rafaby. Da er det tilkalt lokale fotografer, sånn at de skulle stå og filme klokka ett eller noe, når det var vi skulle møte dem.
Fordi det skulle skje noe spektakulært. Og det var sannsynligvis en henrettelse. Men da rakk jeg jo heller ikke å bli redd, for jeg ga telefonen til sjåføren, han var bråbremset. Jeg så han ble jo likblek. Eller så likblek en palestinik kan bli da. Han begynte å svette, og så snudde han bilen rundt og kjørte som vilde helvete andre veien. Så spurte jeg bare sånn, før jeg ble nysgjerrig, hvor langt unna var vi det stedet vi skulle møte meg i?
Maybe 30 seconds, sir, sier sjåføren min. Og han som ringte meg hadde prøvd å ringe en halvtime. Men jeg ble jo ikke redd da, eller? Fordi jeg var jo utenfor fare i det øyeblikket han ringte. Men jeg var tjukk i hodet, åpenbart. Jeg fikk kjeft av sjefen min. Men det aller verste tror jeg jeg kjente på i 1996, da dekte jeg en krig mellom Hispolla og Israel. Og den gangen så, av tekniske orsaker, så måtte jeg til Beirut og sende dem stoffet mitt og gå live på kvelden.
Og så var vi sørlige på noe filmet om dagen. Men israelerne hadde bombet alle veier bortsett fra kystveien, og den ligger åpent ut mot havet, så lå det kanonbåter, israelske kanonbåter der, og de sa helt klart fra, vi skyter mot alle som kommer.
Så hver morgen så satt jeg i en bil hvor sjåføren tråkker i gassen i bånd og skriker Allah og Akbar, ikke sant? Så jeg sitter med skuddsikrevesten, bretter den ut og legger den opp mot høyre side av bilen når vi kjører nedover. Og så ser jeg to lysklimt og vet at to granater er på vei. Men det er ganske vanskelig å treffe en bil som kjører på tvers av skuddlinjen.
Men da vet du, og så håper du at det ikke treffer, og hver dag så var det en ny bilvrakk på den strekningen. Hvor de hadde truffet? Hvor de hadde truffet. Og siste dagen da kjente jeg trykket fra den ene granaten, og kjente at bilen nærmest lettet fra bakken, og da sa jeg fra nå er det nok. Jeg orker ikke en dag til med dette her. Nei. Men det er kanskje det aller verste jeg har opplevd, med tanke på egen frykt. Og frykt,
Det å se andre lide, det kan gjøre vondt, men din egen frykt, men du kan distansere deg fra det. Min datter blir jo plutselig ikke offer i en sultkatastrofe, så det er jo ting du kan distansere deg vanligvis fra. Men jeg kan ikke distansere meg fra den fryktfølelsen som naturlig nok er der. Men hvordan er det for deg da?
Fordi som journalist så skal jo ikke du intervenere. Du skal jo ikke gjøre noe. Du kan jo ikke hjelpe folk som trenger hjelp nødvendigvis. For du skal jo egentlig rapportere da, teoretisk sett. Altså selvfølgelig, noen ganger så må man kanskje gjøre noe. Men det er jo ikke meningen at dere som...
utenriksjournalister egentlig skal gjøre noe? Hvordan er det å bare se på og rapportere og ikke kunne gjøre noe? Vi gjør jo noe. Forstelp for eksempel, jeg har jo mye forstelpsutstyr med meg, og jeg har god forstelpsutdanning, både fra forsvaret og ikke minst fra kurset jeg har tatt mens jeg har vært i TV2, hvor vi ble sendt til britiske spesialstyrker i Wales for å trene med de, og alt fra gisseltaking og hvordan man
rygger i 8 km i timen, og hvordan du skal komme deg ut av situasjonen. Og ikke minst førstehjelp. Jeg har jo hjulpet folk som har blitt skutt, og prøvd å håpe å si gjenoppliv. På Serena Hotel var det et tilfelle. Så du kan jo bistå litt sånn, og jeg har vært embedda med amerikanske soldater, britiske, danske, norske soldater, afghanistan og Irak,
Og da er du en del av den gruppen, og hvis det er et eller annet du liksom, du tar opp et våpen da, men hvis det er et eller annet de trenger hjelp til, så bistår du jo med det. Du graver jo den skyttegraven, sånn som med norske soldater i Afghanistan, så graver du en skyttegrav hvor de skal ligge om natten, ikke sant? Sånn at de ikke blir, ligger under kulehøyde. Og da er du med på å grave den graven. Det er jo liksom en del av dette, men det er for å beskytte meg selv også.
Men man kan jo ikke gå inn mellom parter. Under den andre intifadaen som begynte i 2000, da palestinske opprøret mot Israel primært var på Vestbredden, de okkuperte områdene, så vet du at nå blir det snart steinkasting, og så blir det skyting, og så blir det noen skutt. Du har jo lyst til å gjøre noe, altså på å stoppe det.
Du kan ikke gjøre det. Jeg kan se for meg at jeg hadde syntes det hadde vært veldig fortvilende da, å bare være vittne til så mye elendighet, så mange vanskelige ting, så mange mennesker som har det så vondt, og
lidelse og sult og alt sånt, og vite at ja, jeg kunne jo hjulpet, men så er jo ikke det din rolle, liksom. Men samtidig, man gjør jo en viktig jobb ved bare å vise resten av verden hva som foregår, da. Jeg har jo i Ruanda og Kongo, eller Saire, som het den gangen, hvor flyktningen fra Ruanda kom i 1994, da.
Så reiser jeg en fotograf ned med proteintabletter og vann til oss selv. Vannforsyning til oss selv. Vi sitter på med et lastefly inn. Vi vet ikke hvor lenge det skal bli, men vi har ikke noe særlig. Vi kan ikke gi bort ting. Folk vil jo ha noe å spise, de vil jo ha noe å drikke. Du må bare avfeie det. Jeg leide jo en lokal hjelper, som vi brukte også som tolk. Han gikk jo...
gikk jo bar på mikrofon og stativ, og han brukte mikrofondeling til å true folk med å piske der, for å jage dem vekk. Vi kan ikke begynne å dele av det, da fungerer det ikke. I 1998 var jeg i Sør-Sudan under en sultkatastrofe, og det var krig der. Det var før Sør-Sudan ble eget landet. Masse bombing, og folk var på flykt vekk fra bombingen.
samtidig som det er tørke. Og det er bare helt grusomt. Du kommer der, men du kan ikke hjelpe de folka. Fordi jeg trenger de forsyningene jeg har selv. Og jeg kan kjøpe mat også der nede, for å ta ikke noe egg og noen greier. Men jeg kan ikke dele ut de tingene. Men det jeg opplevde da, da var VG, Aftenposten og TV 2 og laget reportasjer samtidig. Vi hadde leidt fly og flytt inn til
til denne katastrofe-zonen. Og da så vi at i løpet av, fordi de fire store hjelpeorganisasjonene i Norge, før så pleide de å ha det de kalte bank- og postgirer nummer en. Altså de brukte konto nummer en, det var til de fire store hjelpeorganisasjonene. Og når det var store katastrofer ute i verden, så opprettet de konto nummer en. Og de klarte å samle inn over 200 millioner kroner på noen få dager. Og dette var...
sannsynlig som følge av de reportasjene jeg og Aftenposten og VG leverte hjemme i løpet av fire dager. Og det sier jo litt om, da forstår du at ok, dette er jo ikke, jeg hjelper faktisk ganske mye, jeg kan bidra mye her nå, men jeg må fokusere på å gjøre en god jobb. Nei, men det er jo et veldig viktig poeng, at man må minne seg selv på det, at ved å faktisk bare rapportere, så sørger jeg for at
disse områdene får den bistanden og hjelpen de trenger, eller i hvert fall øker sannsynligheten for det. Nå har jeg nettopp vært i Ukraina, og da er jo det også rette fokus mot den krigen som drukner i Donald Trump. Alt atromskjer i verden, ja. Og metamorit og alt som er, men Donald Trump i hvert fall. Så er det...
Jeg tenker det er viktig å løfte blikket til å hjelpe folk, og løfte blikket til å se disse andre katastrofene også, som man mister litt fokus på, ikke minst fordi man går lei av det. Krigen i Ukraina har vært i fire år, det er ikke noe nytt, alt det føles som en repetisjon hele tiden. Og det vet vi jo, vi måler jo dette, sånn at når...
Folk kjefter på oss i mediene. Hvorfor dekker de ikke det lenger like mye som de gjorde før? Beklager, men folk vil ikke ha det. De skruer av. Folk er ikke interessert i å høre om det. Det er gjester i snus. Alt ligner på hverandre. Du har jo også laget et reiseprogram som heter «Til bors med fienden», hvor hensikten var å vise begge sider av forskjellige konflikter.
Og da fikk du jo den internasjonale kringkastingsprisen AIB Awards for den serien. Hvordan var det å lage den? Det var jo litt sånn annerledes enn mye annet. Prisen har jeg fått to ganger faktisk. Også for en seriefra, kommentarseriefra i Afghanistan. Det var veldig hyggelig. Men nei, altså dette er en venninne av meg, Gry Winter, som er TV-produsent.
Vi sitter og snakker sammen på Narspill etter en gullerute. Jeg tror på Narspill, det gode der oppstår. Gullruten i Bergen, altså på utdelingen av gullruten. På Narspillet til Se og Hør sitter vi og snakker sammen, og så begynner vi å snakke om forskjellige ting, og det er satt flere folk der. Hvordan er det å reise inn og kanskje lage mat og samle folk fiender til en måltid?
kunne det kanskje være en idé? Og så utvikler hun den ideen videre, så kommer hun tilbake til meg, og så finner vi en kokk. Det fineste dag jeg har hatt på jobb, det var audition med kokker. En kokkene etter en andre kom og skulle prøve å få jobb hos meg. De kom og lagde mat der vi stod på Venkeskjøkken. God morgen, Agge. Og så ble det Tom Ikto Gaustdal, som har vunnet sølv i Bokustår, og er en av Norges store kokker.
Og så reiser vi ut i verden i to sesonger rundt i hele verden for å samle fiender til en måltid. Det var ikke alltid vi klarte det, fordi det er ikke så immare lett å få Taliban til å sitte sammen med amerikanske soldater og spise, fordi den ene parten vil sannsynligvis pågripe den andre parten.
Så da hentet vi måtte dele det litt opp, men det som var målet vårt var jo å sette oss ned og snakke med folk om konflikten, og se om det var mulighet til forløsning. Og vi tok med palestinere inn på en jødisk bosetting på Vestbredden, okkupert land. Det var ganske harde gnistninger der, en palestinsk kokk blant annet, som trodde det må gå, men så behandlet seg og ble værende. Så vi har liksom...
Vi pushet det ganske hardt. I Kolumbia satte jeg med folk som hadde vært fiender, eller var fiender, og de drakk røvvin og spiste biff og ble litt sånn macho søramerikanske. Så jeg lurte på om det var noe som nummeret før de skulle fly på hverandre der.
Og så hadde jeg... Det var et program som konseptet ble kjøpt opp av mange andre. Noen land sendte de dette her. I fransktalende deler av Kanada så var jeg på et tidspunkt en veldig kjent person. Det kom et magasin og skulle lage en sak på meg. Så tok de så mye bilder. De skulle holde på to dager. Så jeg skjønte, hva er dette for noe? Nei, du er kjempesvær. Det er jo...
Det er det big thing, det er det programmet ditt nå, det gikk i Kanada. Så jeg var kjendis i Quebec uten å vite om det. Jeg burde selvfølgelig reist dit. Det hadde vært nytt av, jeg har vært der senere, men da tror jeg folk har glemt dette programmet. Men det var et program som var med seg en optimisme, som jeg vanligvis ikke...
bringer i minere rapporteringer fra utlandet, og det synes jeg var utrolig deilig. Og så må jeg bare legge til, for det var sånn high moment på et tidspunkt der. Vi var i Myanmar, og dette var før Aung San Suu Kyi hadde fått lov å reise ut av landet. Hun var ute av huset, men hun hadde ikke fått tilatt å reise ut enda, så hun hadde ikke vært i Oslo og holdt Nobel-talen sin og sånne ting, som hun hadde gjort i 2013 eller hva det var. Så jeg er da på...
Vi drar til Myanmar, og så drar vi og banker på døra til ansvarsforskjellet. Da skulle Erik Solheim, som da var bistandsminister, han skulle besøke ned. Og det var liksom inngangsporten vår da, som ministerbesøk fra Norge, at kanskje vi får noen få ordmennene.
Vi kom litt tidlig, vi var ikke med i Solheim, så var vi nødt til å møte et eller annet sted. Så jeg banker på porten, og så åpner de porten, og så ser de på meg, så kan de jo ikke et ord engelsk, de som åpner porten, så sier jeg, minister i Norge, sier jeg bare, jeg må ta kortversjonen. Så de åpner porten, og inn med oss, og så blir vi plassert på patioen foran huset hennes, der hun har sett husarrest i mange, mange år.
Tom Victor og jeg og Kruhe, og så sitter vi der, og så kommer Ansang Tsutsi hjem, og da får hun beskjed om at det sitter minister og venter. Og så sier hun «Nei, nei, jeg er ikke minister», sier hun, så jeg er fra Norsk TV. «Hurfor kunne du få noen ord med deg?» «Ja, ja, det kunne gått.» Og først må jeg intervjue henne for nyhetene, for jeg må ha et par nyhetsspørsmål, så jeg må gjøre unna det først. Og så sier jeg «Jeg har med koken min her, som er sjef». «Hæ?» sier hun, «skjønner du ingenting?»
Så forklarer jeg programkonseptet, og så sier hun at hun ville ha mye heller snakket med en kokk enn med en journalist. Jeg er så lei journalist, sa hun. Og så begynte hun å snakke om alle de måltidene hun har spist alene i husarrest mens hun har savnet sønnen og mannen sin. Så det ble et sånn utrolig fint øyeblikk. Det er jo litt sånn...
Veldig fint å vise begge sider av forskjellige konflikter, og se det fra ulike perspektiver. Men hvordan synes du disse idealene står seg i dagens nyhetsformidling? Det er jo et forsøk på å vise begge sider av en konflikt, men så er det jo noen perspektiver man må ha med seg. Jeg har jo dekket Israel og Palestina veldig mye.
Tre av Gaza-krigene, det har vært fem Gaza-kriger totalt, mellom Hamas og Israel. Tre av dem har jeg dekket fra Gaza-stripen. Og da får jeg mye kjeft. Altid mye kjeft, fordi folk har veldig sterke meninger om den konflikten, og om Donald Trump, så jeg har fått mye kjeft når det gjelder dekningen min av Donald Trump også. Men jeg kan ikke få det at Donald Trump er som han er, sånn er det bare. Men når jeg er på Gaza-stripen og dekker konflikten derfra, så er det jo det perspektivet jeg dekker det fra,
Og så har jeg kolleger som er i Israel. Da er det jo TV2 i dette tilfellet som må sørge for at det er en balansert eller objektiv dekning.
Men hver enkelt reportasje kan godt være subjektiv. Det er jo ikke sånn at alt skal være objektivt og balansert hele tiden. Fordi det er snakk om følelser, ikke sant? Vi har jo dekket utallig bussbomber i Israel. Men det hjelper jo ikke når et halvt år etterpå dekker krigen i Gaza. Folk føler at du dekker bare den ene siden. Dette er ikke balansert. Men så er det også viktig å ha med seg den andre Gaza-krigen, tror jeg det var, eller tredje. 2012 eller 2014, så...
Så var det 551 palesinske barn som ble drept. Grusomt. Og så var det ett israelsk barn som ble drept. Og så blir jeg skjelt ut av fordi jeg dekker etter skjevt, så sier jeg, men konflikten er ikke balansert. Altså, jeg kan ikke balansere ut den konflikten. Det er jo ikke jobben min. Ikke sant?
Og det jeg kunne berolige dem med, at hvis det var ett barn som hadde fått det barnet som fikk mest oppmerksomhet, det var det israelske barnet. Fordi konsekvensene av et israelsk barn som blir drept, er mye større enn palestinske barn som blir drept, fordi det bidrar til å forlenge krigen fra israelsk side. Så det er liksom, du skal, du må prøve å bidra, eller du skal jo bidra til en objektiv dekning, men så er vi alle subjektive mennesker,
Så når jeg står på likhuset i Gaza sammen med foreldre som gråter over sine maltrakterte barn som ligger der, ikke sant? 2012-krigen i Gaza. Tre barn, tre søsken, alle tre barna, brent i hjel. Så står mor og far og gråter.
Når jeg formidler den reportasjen, så skal det jo være med hjertet også. Det skal ikke bare være en kald, objektiv fortelling, fordi da er ikke folk interessert. Jeg vil jo røre ved et eller annet hos folk. Ja, og det er jo litt annerledes også, som du sier, at du med den reportasjen skal jo rapportere det som skjer akkurat der. Ja.
Og så er det jo den balansen må jo være hvis man også da rapporterer hva som skjer i Israel og de lidelsene som er der. Det er jo det jeg i hvert fall ser på som at man må ha ulike perspektiver fra ulike ståsteder da, uten at man nødvendigvis skal i den situasjonen begynne å bagatellisere de grusomhetene du er vittne til, liksom. Jeg har lyst til å peke på Ukraina-krigen da, fordi
der har det så å si ikke kommet noen krav fra noen om å prøve å balansere bildet. All dekningen i Norge foregår på det premisse at Ukraina er offer og at Russland er overgriper. Og jeg er jo helt enig i det. Det er sånn jeg selv har dekt om det. Jeg skrev en svær kommentar i Dagbladet nylig om den krigen. Men det er altså sånn at det...
folk kjefter ikke på oss da, eller noen gjør det da, men det er veldig få. Sånn at det er en krig som folk aksepterer at vi går inn og så tar vi et standpunkt og sier at dette er feil, at dette er overgrep mot folk. Men når vi går inn i Gaza-krigen og sier at dette er feil her, nå dreper de for mange sivile, skjerpte det liksom, så blir folk veldig sånn opprørt over det de oppfatter som, altså jeg er jo stemplet av israelske regjeringen, eller regjeringsdokument, som en av fem regjeringer
personer og organisasjoner som bidrar til jødehat, spredning av jødehat i Norge. Og begrunnelsen er den eneste enkeltpersonen, og andre er organisasjoner. Og begrunnelsen til israelske myndigheter er bare at jeg har sagt at barn blir drept på gassastrippet. Og det er jo helt korrekt. Sånn at
Men jeg skjønner at det kan bidra til, altså, alle folkemordet på Gaza-stripen, alle overgrepene fra israelerne mot palestinere, kan bidra til jødehatt. Jeg forstår det. Men vi kan ikke la være å dekke det likevel. Vi må bare av og til minne folk om, så vi er flinke til å minne folk om at
Det er ikke jøder som står bak krigen på gasskrippen, det er Israel som driver denne krigen. Og jøder i Norge har selvfølgelig ikke noe ansvar for det, akkurat som muslimer i Norge ikke har noe ansvar for hva IS og Al-Qaida driver med ute i verden.
Jeg tror de aller fleste forstår det. Ja, men det er jo noe med... Jeg vet jo ikke hva folk har reagert på akkurat når det kommer til det, men om det handler noe om retorikken man bruker og hvordan man snakker om det. For nå sammenligner du også Israel med terrororganisasjoner, ikke sant? Og noen vil jo kanskje se på det som uredelig eller feil, ikke sant? Jo, jo, men...
Ja, men jeg har ikke noe, jeg samlinger jo ikke, jeg bare sier at de har havnet i samme situasjon. Det er paralleller å trekke her. Jeg synes jo det er forferdelig når jeg hører om muslimer som blir bedt om å ta avstand fra IS sine handlinger. De blir spurt, jeg har jo muslimske venner, så får jeg spørsmål, støtter du det? Selvfølgelig ikke, ja.
Det samme gjelder norske jøder. De skal ikke få spørsmål engang. Støtter du Israels bombing av gaseslippen? Hvorfor i all verden skal de? Men det vet jeg jo at de har fått, og jeg skjønner at det er veldig ubehagelig. Ja, og jeg har jo hørt jøder også i Norge som har blitt behandlet veldig dårlig på grunn av det Israel gjør. Men da er det vår oppgave i mediene,
Og da minner folk på at de skal ikke bære ansvaret for det de andre driver med. Nei, det er jo et bra ideal å ha. Det er jo som om alle republikanske velgere skal være nødt til å bære ansvaret for, eller alle amerikanere skal bære ansvaret for all galskapen til Donald Trump. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min.
Hvis det gjelder deg hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret.
Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte. Ja, for du var jo også utenrikskorrespondent i USA. Du har vel også utdanning fra Northern Illinois University, stemmer det? Ja, utenfor Chicago. Ja.
Jeg har heller aldri lært meg å si det så veldig fint. Det faller litt tungt for norske tunger, tror jeg. Ja, ikke sant? De siste ti årene har jeg personlig ikke sett en positiv overskrift om Donald Trump i norske aviser. Nei.
Man leser nesten daglig om at han for eksempel er både psykopat og narsisist og fascist, uten at jeg som psykolog har fått med meg at han er diagnostisert som noen av delene. Men
Hva tenker du om det? Kan du si noe positivt om Donald Trump? Jeg kan ikke diagnostisere ham i det hele tatt, men allerede første året han var president i 2017, så kom det en bok skrevet av 21 psykologer i USA som diagnostiserte ham.
Og grunnen til at de valgte å gjøre det, sånn yrkesetisk, og det vet jo du, så er jo dette helt på trynet, ikke sant? Men grunnen til at de valgte å gjøre det var jo for at de fikk jo ikke anledning til å stille diagnosen. Ja, man må jo ha samtykke til det. Men de samlet seg bare for å gi en advarsel, og det synes jeg er greit, ikke sant? Så får man jo løftet debatten i det minste.
Jeg har vært fem ganger inn på et ovalkontor hos Donald Trump, når han var president i første runde. Nå skal jeg si noe positivt da. Fire ganger med Jens Stoltenberg, og en gang med Erna Solberg. Og han elsket Jens Stoltenberg, og trodde at Jens Stoltenberg var hans største fan i hele verden, samt på alle folkemøtene jeg har vært på. Jeg har vært på noen og tjue folkemøter med Trump. Så har alt... You know who my biggest fan in the world is? Secretary General NATO Jens Stoltenberg! Og så jublet folk da, som ikke hadde peiling på om Jens Stoltenberg var...
Han ble så glad når Jens kom på besøk, og så ble han jævlig glad når Erna kom på besøk i 2018 også, fordi da sitter de der stolene foran peisen i det ovalkontoret, og så er vi noen få journalister som er der. Det er masse kamera her, men kanskje fire-fem journalister. Og så kan vi slenge ut spørsmål og sånn. Men da satt...
først det Erna sier til ham er, visste du at USA hadde opphengelse da? Visste du at USA har et handelsoverskudd med Norge? Så blir han, det var akkurat det han ville høre.
Og så er han verdens mest hyggelige bestefar som sitter der og snakker. Så tenker jeg, hvorfor faen kan du ikke være sånn eller sånn? Kan du ikke være sånn på TV? Kan du ikke vise folk at du er en god fyr? Du har de sinne også. Du henter dem frem, men det er ikke den han vil være offentlig. Han velger å være den bøllete typen. Og det er jo det vi må beskrive. Og så er det jo...
Jeg vet ikke hva som feiler den, eller ikke feiler den. Det er jo interessant da, tenker jeg. Men de drev jo og sa at han var langt på vei senil helt til begynnelsen av hans første periode. Så det er rart at han fortsatt klarer å stå oppreist og snakke i sammenhengen hvis det skulle være riktig. Så jeg tror egentlig ikke på alt det der. Men han oppfører seg dårlig. Han sier og gjør ting som er totalt uhørt.
Sånn som han holder på med disse tolvsatsene opp og ned hele tiden. Hele verdensøkonomien er i spill. Han spiller med det. Han leker med det. Det får store konsekvenser for svært mange. Sånn som disse tolvsatsene som han innfører mot andre land. Så starter en global handelskrig. Det er det han har gjort. Men det er kun Kina som har turt å svare ordentlig tilbake. Men nå kommer Europa snart også.
Men han ljuger jo til det amerikanske folk og sier at nå skal de betale oss. Nei, det er ikke de som betaler. Alle varene blir dyrere i USA. Amerikanerne er i ferd med å se det nå. Gjennomskur han på et eller annet tidspunkt. Og så har han, så må jeg si, 60. januar 2021, så var jeg utenfor det hvite huset og holdt en talen til demonstrantene som da gikk opp til kongressen og stormet kongressen. Fylte med de demonstrantene oppover.
Han oppilnet virkelig den mobben der. Nå skal vi ta tilbake, vi må stoppe de. Vi kan ikke akseptere at makten overføres Joe Biden. Valget er stålet. Han ljuger og skaper farlige situasjoner. Han hadde ikke trengt å gjøre det. Han kunne bare, hvis han hadde hatt evne, kunne oppført seg skikkelig, men det gjør han virkelig ikke.
Men når du hører den talen, han sier jo at han vil at det skal være peaceful og sånne ting samtidig, så det er jo litt sånn... Men det som skjer, det som jeg så og hørte, det var jo fem stykker som talte før ham, og et par av dem var ganske krasse, ikke sant? Og sa at vi må stanse dem, vi må fysisk stanse dem, dere kan ikke tilate dette her. Så han kommer som siste tallet, da er publikum varmet godt opp,
Blant demonstrantene stod det folk som hadde planlagt å stå med i kongressen. Det var planlagt av noen få. Det er jo mange teorier om hva som skjedde den dagen. Veldig mange av demonstrantene stod plutselig bare inne i kongressen og skjønte ikke hva som skjedde. Hvordan gjør verden å komme inn her? Det var nok det som hjalp for de aller fleste av dem.
Men noen hadde planlagt, det vet vi. Young Boys og disse her, de hadde planlagt å gå inn, altså bryte seg inn og gå inn i
salen for å demonstrere eller prøve å stanse denne verifiseringen av valgresultatet som skulle foregå, som vicepresident Mike Pence da skulle lede. Donald Trump sier til de som står der, dere må slåss som bare faen. Det er ganske harde ord, men det betyr jo ikke at han mener at de skal gå inn i kongressen. Jeg hørte heller ikke at han sa det, men han sa vi må gå opp der, vi må stanse de, dere må slåss som bare faen for å bevare demokratiet. Jeg skal gå med dere. Det siste gikk jo ikke da, fordi det er
vel ikke sikkert servicet til at du har sett, men så kan du tolke det etterpå, si at du ikke sa han at de skulle inn, eller ikke. Nei, han sa ikke det, men han oppildnet massen. Og det er et eller annet, når du har den posisjonen, og etter å ha hatt disse andre talerne foran deg, som var mye hardere klippet, så
så har du et ansvar som president, da. Og valget var jo ikke stålet. Det var jo Joe Biden som vant dette valget. Han skulle aldri holdt den talen og stå foran menneskemassen og si at valget ble stålet. Altså, det gjør ikke en president, men det gjorde han. Men du synes jo at Donald Trump er ille. Men hva tenker du om alternativet som var under valget nå? Altså,
Demokraterne, synes du at deres innsats er god? Tenker du at Kamala var noe godt alternativ?
Ja, det er helt åpenbart for meg, så tenker jeg at hun var et bedre alternativ. Men Joe Biden ødela valget i 2024. Han satt og gnei seg fast i det der ovale kontoret. Han skulle selvfølgelig ha gitt fra... Jeg mener at han... Jeg fulgte han under valgkampene 2019 og 2021. Nei, 2020. Og i 2019 så... Han fikk jo det spørsmålet. Så spurte han det spørsmålet, og jeg fulgte ham. Og så...
skal du sitte i åtte år? Og så svarte han på en sånn måte at vi alle tenkte at det han sier er at nei, om fire år er jeg for gammel. Så det er jo sånn, han sa at det er mest sannsynlig, altså jeg er nok den kandidaten som har størst sjanse for å vinne dette valget for demokraterne.
Han svarte aldri at han selvfølgelig skal sitte i åtte år. Han kan ikke si at han ikke skal det heller. Vi tenkte at han hadde tenkt å overlate dette til Kamala Harris på et eller annet tidspunkt. Men synes du hun er en god kandidat? Ja, hun synes hun er en god kandidat. Men hun husker på at Biden trakk seg først i sommeren. Normalt har en presidentkandidat litt over et år på seg å drive valgkamp. Kamala Harris fikk fire måneder. Det var helt umulig for henne å gjøre det. Men
Men Donald Trump vant jo tross alt bare innenfor feilmarginen på målingene, som er 1,5 prosent eller noe sånt. Så Kamala Harris gjorde det for så vidt bra. Men jeg tenker at amerikanerne ...
De fortjener så fordømt mye å få en kvinnelig president en dag. Det er på høytid. Kunne det vært noe andre enn Kamala? Jo, men jeg har et demokratisk sinnlag. Jeg ville stemt demokratisk hvis jeg var amerikaner. Men jeg tenker at hvis Joe Biden hadde gått av et år, hadde han kunne gjort det, kunne Kamala Harris fått et år av hans presidentperiode og vist
Hun hadde sikkert taklet dette ganske bra, og med hennes bakgrunn har hun vist seg ganske hard i klypa med kriminelle, med ulovlige innvandrere og sånne ting, når hun jobbet som statsadvokat i Kalifornia. Så hun er en person som kanskje kunne gitt veldig mange velgere akkurat det de ville ha.
Og så hadde vi sluppet å se det nedrige siste året til Joe Biden, hvor mannen åpenbart ikke var skikket til å inneha den rollen i det hele tatt. Han kunne gått ut med hevet hodet etter tre år, overlatt dette til Kamala Harris,
Og hvis ikke hun hadde klart å vinne da, så hadde hun gjort en jævla dårlig jobb. Men hva tenker du om han der Minnesotas guvernør Tim Waltz? Altså, Tampong Tim, som de kaller han. Er han en bra mann? Ja, han var jo visst presidentkandidaten til Kamla. Ja. Jeg kjenner ikke han så godt. Det er jo presidentkandidaten jeg er. Men hva tenker du om alt det som skjer i Minnesota nå da? Altså, all den svindelen og...
Svindelen er på en måte, det er jo avdekket, og der er jo folk straffet. 50 stykker er straffet. Men der går det litt tilbake til at alle må ta ansvar. Plutselig må alle somalere, ifølge noen, bære ansvar for at... Ja, det er jo helt feil. At noen somalere har drept med svindelen. Det som skjer i Minnesota, det er frykter da, når det gjelder USA.
Det er at Trump vil forsøke å avlyse mellomvalget til høsten. Og det vil han gjøre ved å følge oppskriften til Project 205, som han tok avstand fra først, ved å skape kaos i USA. Så du tenker at det er det han gjør nå? At han går inn for å skape kaos? Han vil gå inn i noen delstater og sende inn ice, og så skaper det kaos. Og hvis det er kaotiske tilstander til høsten...
Vi vet ikke hvordan det vil stå seg i høyesterett, for det har aldri vært avløst valg i USA, heller ikke under borgerkrigen. Men så tror jeg at det Donald Trump kommer til å gjøre er å prøve å sette USA i en situasjon hvor han sier at enten av økonomiske, politiske eller kaotiske årsaker ikke er mulig å avholde et valg. Man må ha en unntakstillstand i enten noen delstater eller i hele landet.
og utsette valget. Fordi han vet at han sannsynligvis kommer til å tape huset, og han kan risikere å tape senatet også. Og da blir han såkalt lemdøkt de siste fire årene. Fordi det er kongressen som sitter på pengesekken. Så han kan liksom bevilge penger hit og dit så mye han bare orker, men hvis ikke kongressen blir med han, så funker det jo ikke. Men er det det du tenker at skjer i Minnesota nå? Altså den motstanden mot det federale politiet som prøver å sende ut de mest kriminelle
ulovlige innvandrerne at den motstanden at Trump er liksom med å fremprovosere den på noen vis, eller? Han vil ha kaos, og dette er en del av det kaoset. Han vet at det blir kaos når han sender ICE inn på den måten som de blir sendt inn. Nå ser vi jo at det har straffet seg litt for Donald Trump dette her da.
Folk har blitt ganske forbanna på grunn av blant annet disse to som ble skutt. De føler at ICE går for langt. Det er viktig å huske på at ICE ikke har noen politimyndighet overfor amerikanere.
Når de ber folk om å vise ID og sånn, så kan du bare si fuck off. Du har ikke noe større grunn til å fortelle meg hva jeg ikke kan gjøre. Det de skal gjøre er å gå og hente de som er ulovlige der. Men de kan ikke stoppe alle amerikanere å be om ID. Det har de gjort i Minneapolis, hvor man ser at det er veldig sånn, det er brudd på amerikanske lovverket at du
Du stopper folk med en viss etnisk bakgrunn og begynner å... Ja, gjør ICE det? Ja, det har ICE gjort i Minneapolis. Det er jo det rapportene fra journalister som har vært bakken her og jobbet, sier at det er ingen med norsk eller svensk røtter som blir stanset på gaten. Og det er litt naturlig, for det er jo ikke ulovlige innvandrere som ser ut som deg og meg, som er der i det hele tatt. Men det er altså ikke lov å begynne å
sjekke folk basert på hvordan de ser ut. Det er jo det som har ført til at vi har disse rare sikkerhetskontrollene på flyplasser over hele verden, hvor du tenker at unge menn fra Midtøsten er de som egentlig, eller med mitt arabisk utsende, er de som bør stanses, for det er de som normalt
Ja, men det er ikke lov med sånn profiling på den måten. Ja, men det er ikke lov å gjøre det. Min 10 år gamle datter, hun ble tatt ut for en ekstra sjekk. Men de vet jo at hun ikke har på seg en bombe eller kniv. Jo, men de som ser mest uskyldige ut kan det være. Ikke sekretær er så uskyldig. Hun har aldri vært der i hvert fall. Nei, men jeg tror det kaoset som... Jeg tror han ønsker et kaos, og at han vil bruke det for alt det har vært. Og jeg frykter at han vil misbruke fotball-VM,
Han har jo antydet lenge at det er ikke bra å ha fotball-VM i en del byer som er demokratisk styrt, og byer er ofte det i USA, fordi der sitter folk med god utdanning. De vet jo hvem de stemmer på, mens republikanerne får liksom bøgda. Ja, så du tenker det er en sånn typ klasseskille på det da? Ja, du ser jo det. Utdanning er veldig... Demokraterne har de med høyere utdanning hele veien.
Ja, det ser man jo statistisk også, fordi det fakultetet, eller der hvor du studerte, så er det jo 99,48 prosent i 2020-syklusen, ifølge eldre campusreformdata, så viser jo at de er demokrater, ikke sant? Just.
Så det er jo noe med de som tar høyere utdanning, de er det. Og så er jo spørsmålet om det også påvirker utdanningen i noen grad, ikke sant? At det er stort sett demokrater som...
som drifter disse campusene, og hvor det politisk kan ha ganske mye å si, som du sier at hvis republikanerne er folka på bøgda, og så har du demokraterne som styrer egentlig alt. Ja, men det er jo sånn det er. Og ikke minst kanskje mediene i USA. Jo, men sånn er det jo i Norge også. Jeg studerte statsvitenskap i USA.
Og amerikansk politisk historie. Og mine lærere er helt sikkert demokrater. Jeg vil ikke tro at noen av dem var republikanere. Så det er klart at det påvirker. For de skal jo lære oss. Her er de politiske løsningene, ikke sant?
Så du får det fanget, og sånn er det. For å dra det hjem til Norge, vi ser jo at journalister stemmer ikke i takt med folket. Det er ikke så ille som veldig mange tror. Det er bare at Fremskrittspartiet får ingen stemmer, og så får ikke Rødt noen stemmer, og så er det mest samlet rundt venstre. Venstre er jo en gigantparti hvis journalistene skulle få lov å stemme i Norge, og de er jo en del av Høyreset i dag.
Og jeg må bare si at noe som jeg kan fortelle hvor jeg er, så er jeg tilhører venstre siden av norsk politikk. Det er der jeg føler meg mest hjemme. Men jeg var ikke mellom noen partier. Men jeg vil jo ikke... Altså, jeg har møtt mye motstand blant journalistkolleger når vi har snakket politikk i TV 2, i kantina av TV 2, så jeg føler jo at...
Det bare er reaksjonære høyrefolk som jeg har vært omgitt av i alle disse årene. Så det er ikke så skjevt bildet, men vi går jo og lager akkurat de samme sakene
og løser det på samme måte, stort sett. Men sånn som i USA da, som det blir så polarisert, fordi for eksempel det programmet du hadde da, hvor du hørte på begge sider, opplever du at når du var utenrikskorrespondent i USA, hvem var det du hang med? Snakket du noe særlig med republikanere fra Bøgda og sånn? For jeg tenker,
Det er jo faktisk sånn at Trump fikk jo 53% av stemmene, og det er jo ikke sånn at alle de bare er dumme mennesker som bare ikke skjønner eller kan noen ting fordi de ikke har gått på universitetet, liksom. Nå bodde jeg i Washington DC. Ja. Så det er rimelig vanskelig å finne en republikan, eller det var jo, altså, det var jo republikaner, jeg vet ikke hva, han Stephen Miller som er
Den råeste jæveren av disse rådgiverne til Donald Trump, han var i hvert fall rasist når han gikk på college, det er det jo bevismateriale på, det har jo vært vist på TV, og han har holdt noen taler på campus, men han har drukket vin med, fordi han bodde i samme lærhetskompleks, han hadde parkeringsplassen hos innhamn,
Jeg håper jeg kommer bort til bilen hans noen ganger. Jeg hadde bare suv av han med en liten sportsbil. Det var ikke så god redd da. Jeg har snakket med ham. Det bodde en del republikanere i det leilighetskomplekset, men stort sett så er det jo, altså, Washington består jo av, når det er valg da, så er det 98,5 prosent demokrater.
En av mine beste venner var bartenderen på den barn som lå i første etasje i leilighetskomplekset. Han var republikaner. Ja, men snakket du med han om politikk? Ja, hele tiden. Så du skjønner hvorfor folk... Men de fire årene Donald Trump var president, veldig mange har sagt det du antyder litt av nå, føler jeg. Hvorfor snakker du ikke med de som... I fire år reiste jeg land og strand rundt i USA,
nettopp for å snakke med republikanere og prøve å forstå og formidle det hjem til Norge hvorfor folk støtta Donald Trump så jeg gjorde nesten ikke noe annet jeg var mer ute av så hvorfor støtter de Donald Trump da? fordi det er mot bedre viten for mange av de jeg har venner som jeg har en roommate da som jeg gikk på college med så vi hadde en lærhet sammen
Han er nordmann, men bosatt i USA og republikaner. Vi har en lærlighetssamling som har bodd der de siste par årene jeg var der. Han er republikaner og liker ikke Donald Trump. Det gjelder veldig mange. Fordi de føler at Donald Trump er i ferd med å ødelegge det republikanske partiet. De vil ha en mer normal president. Det er lett å forstå. De fleste republikanere tror jeg egentlig er der, men han ...
er en av de som tjener godt med penger og synes skattepolitikken til republikanerne er den beste. Så du har en del av de. Og så er det en del som stemmer republikanerne fordi de er redde for at våpenlovene skal bli nektet å bære våpen. Så det er en del som stemmer republikansk fordi de mener at staten skal styre minst mulig. Men så har du den maga-gruppen som har utgjort 12-18 prosent av velgerne.
som kanskje er velgere som normalt bare vil gi et faen og ikke godt å stemme til det hele tatt, de stemmer mot bedre vittne. De stemmer ikke for sine egne interesser. Jeg har møtt veldig mange republikanske velgere
som ikke eier når det er veggen, ikke har råd til å kjøpe seg noen egen helseforsikring, og som er motstandere av Obamacare, altså et helsesystem som faktisk gjør at de har råd til å bli tatt vare på av, uten å sette seg bunnløs gjeld av helsesystemet i USA. Ja, det med helsesystemet der er jo ganske komplisert, og der er det jo...
I hvert fall synes jeg det er veldig interessant det som skjer nå med tanke på å make America healthy again. Det vil jeg vise, da. Folk blir jo ikke varetatt godt nok, ikke sant? Vi har jo, sånn sett, så er jo systemet vi har i Norge, det er jo, og sånn de fleste vest-europeiske land har det, sånn det bør være at man har et helsesystem som er åpent for alle og gir hjelp til alle. Så
Det er jo selvfølgelig masse man kan klage på underveis her, men det er i hvert fall åpent for alle, og det er ikke avhengig av inntektene, om noen skal få hjelp eller ikke. Men dette er en del velgere som også liker den der bølgete oppførselen hans, og måten han snakker til folk på. Han klarer, han treffer jo noe. Men det jeg skal si da, at veldig mange av den... I 1987 så var det krakk i USA.
Og du kommer jo til Norge etter hvert også. Men krakk i USA, det førte til at veldig mange som i Norge mistet boligene sine. De ble sittende igjen med vanvittig gjeld, ikke sant? Plutselig har du en bolig som har vært 200 000 dollar, og så har du brukt 1 million dollar på kjøpen. De hadde spart opp penger for at ungene skulle gå på college, og igjen det samme. Vi skal være så glad for at vi har gratis høyere utdanning her. Ja, veldig.
Og de betalte, altså lånekassa betalte for min utdanning i USA. Alle skolepengene fikk jeg betalt. Ja, sånn er det. Jeg tok den i Sør-Afrika. Men det er, altså etter krakken 1987, så var det mange som ble sittende ihjel, ikke hadde råd til å sende barna sine på college, og så får du noen sånn ond spiral, liksom. Neste generasjon faller utenfor helt, ikke sant? De mistet jobbene sine, og så fikk man etter hvert jobbene tilbake, men da er man, de barna som skulle gå på college, må da ta helt andre type jobber enn det man hadde sett for seg tidligere.
Så i årevis fra 780 så føler amerikanske velgere seg sviktet av politikerne i Washington D.C.,
De føler at ingen ser det, og det gjelder både demokratiske politikere og republikanske politikere. De føler seg så forbannet sviktet av de politikerne, fordi de ikke gjør noe for å løfte opp det som var den nedre delen av middelklassen, som måler det inntekt, som var datert ned og ble den fattige delen i USA. De følte at de ikke gjorde nok for å løfte det opp, og så kommer det en fyr inn som ikke har den politiske bakgrunnen, og ikke har noen...
Han bærer ikke med seg en bilde av skyld for det som har skjedd og gått galt før. Han kommer inn og får de til å føle seg sett. Og så sier han, jeg skal hjelpe dere. Jeg ser hva problemene deres er. Problemet er at Donald Trump har ikke hjulpet dem.
Nei, det er i hvert fall ditt perspektiv på det, og så har du delt ut meninger om det, men det blir jo spennende å se hvordan ting utvikler seg videre, sånn som du sier, altså hva skjer nå med mellomvalget og sånn, og så får vi håpe da at det faktisk blir gjennomført, at det ikke blir noen mulighet for å sabotere det på noe vis. Jeg tror, så hvis jeg skal spå nå, så tipper jeg at Donald Trump blir avsatt av sin viss president i USA,
neste år, for da kan vicepresidenten fortsatt sitte i ti år da. Og det kan vicepresidenten gjøre ganske enkelt. Han trenger bare halve regjeringen med seg, så er presidenten avsatt. I hvert fall hvis Trump fortsetter med galskapet når det gjelder Grønland og sånne ting. Og disse truslene for Kanada og Danmark hele tiden. Det er frykter da.
Det er jo at Vladimir Putin ser nå på det som skjer med den splittelsen som er helt åpenbar i NATO nå, som følger alt det grunnlandet tøver til Donald Trump.
at Vladimir Putin vil teste NATO ordentlig, at han kommer til å gjøre det i løpet av neste år, og da kanskje mot Estland eller et av de andre baltiske landene, for å se hvordan reaksjonen til USA blir. Og hvis USA ikke kommer til hjelp da, altså hvis det er de andre NATO-landene som må hjelpe til for å forsvare Estland mot Russland, så er NATO ferdig. Dette er jo sånn gull for Vladimir Putin, ikke sant? Og ski også i Kina.
NATO vil være ferdig som det vi har kjent det som til nå. Jeg tror ikke det er noen vei utenom dette her. Jeg tror Putin virkelig kommer til å teste det, fordi det vil være en stor seier for ham. Ja, men er du bekymret for at Russland vil ekspandere videre dersom de vinner krigen i Ukraina? Ja.
Jeg tror ikke, altså, ja, jeg tror Georgia, Moldova og de baltiske landene, dessverre. De tre baltiske landene er jo NATO-medlemmer, så det blir jo en ordentlig test for oss alle. Vi vil jo, altså, hvis Russland skulle angripe for eksempel Estland, eller Litauen, så vil jo det være, altså, da vil vi jo formelt sett havne i krig med Russland. Hvis Trump tar...
Men vi ser jo at Putin har appetitt på disse tidligere sovjetstatene. Ikke alle de der muslimske sør, men de andre har han jo åpenbar appetitt på. Hva er det som er bevisende for at han har det da? Belarus har han jo allerede egentlig kontroll over. Bevisene er jo at han har gått inn i Ukraina, han har gått militært inn i Georgia, så han har jo vist at han er villig til å bruke makt for å ta kontroll over disse landene. De forsøker å påvirke valgene i disse landene.
I disse landene. Belarus har han i lomma seg, så han trenger ikke å gjøre noe akkurat nå. Det har han kontroll på. Han kjører inn hva han vil og styrker det her og bruker det som oppmarsjområde mot Ukraina. Men hvis det er sånn at han har hatt det som mål lenge, da er det ikke rart at
Han har redusert forsvaret. Fra 2000 til 2012 gjennomførte Putin en betydelig nedrustning av de militære styrkene og kuttet kraftig personell. Den mest radikale fasen kommer med de der Sardykov-reformene fra 2008, hvor forsvaret ble redusert til cirka 1 million frem til 2012 og offentligvis.
og offisierkorpset ble halvert. Herren gikk fra divisjoner til brigader, og luftvåpen og marinen fikk færre enheter og baser. Så Putin har jo rustet ned fra sovjetisk angrepsorienterte masseherrer. Det var jo designet for storskala global krig og mobilisering av millioner, men da til en
en mindre, mer mobil og profesjonell styrke, bedre egnet til forsvar av Russland og rask respons i regionale konflikter. Så hvordan korrelerer dette med
Det med forestillingen om at Putin har ønsket om å bli en ny tsar med å utvide Russlands territorium. Altså dersom han ønsket å ta flere land, så måtte han ville ha rustet opp med flere millioner soldater. Men han har rustet opp i de siste årene. Ja, etter krigen i Ukraina.
Ukraina da? Ja, men før krigen i Ukraina så begynte han å ruste opp. Når han skjønte hvor det var kanskje? Han hadde bestemt seg for at han ville ta Ukraina. I 2014 så gikk han inn og tok del av Ukraina. Så da har vi rast en krig der egentlig i 12 år. Og Putin har rustet opp i denne perioden. Igjen da, bevisene på at han ønsker
ønsker å ta tilbake deler av Sovjetunionen, det er krigen i Ukraina, både 2014 og den som startet for fire år siden. Og det er krigen i Georgia. Men kan det handle om at han faktisk føler at NATO truer han? Selvfølgelig. Ja, men det er forskjell på å føle seg truet og vil beskytte sitt eget land, og det å ønske å ekspandere ut, da.
Jo, men jeg tror han føler seg truet av at NATO er så tett på ham, at NATO er en del... Det er jo det han sier, vet du. Det forstår jeg, og det må han jo gjerne gjøre. Men det er altså ikke hans... Det er jo ikke den russiske presidenten som bestemmer hva andre land, hvilke forsvarsallianser andre land skal ha, uansett hvor ubehagelig man måtte synes det er.
Jo, jo, selvfølgelig, men det er jo forskjell på det å ønske å utvide sitt imperium, ikke sant? Du ser det på sjøen. Ja, men han har jo utvidet det med krim, ikke sant? Og det sier han jo, det har han diktert, ferdig. Så han har jo utvidet det. Ja, men det kan jo være av sikkerhetsmessige årsaker og ikke av imperialistisk ønske. Ja, jeg skjønner det, men han vil ha kontroll over havneviktige havneanlegg og sånne ting. Og det samme, tipper jeg, gjelder i Østersjøen.
Jeg tror han synes det er veldig ubehagelig med Finland som NATO-medlem. Og så har han de tre baltiske landene. Jeg tror han kommer til å ta dem for å få bedre adgang til Østersjøen. Eller prøve å ta dem. Jeg tror ikke han klarer det. Men jeg tror han vil prøve å ta dem. Og jeg tror at...
På et eller annet tidspunkt så blir Belarus innlemmet i Russland. Det er bare et spørsmål om hvordan de skal gjøre det. Belarus gjør akkurat som Putin vil hele tiden. Jeg tenker at det er bevisende på at han ønsker å utvide det. Jeg har forståelse for at han ønsker å utvide det, og få tilgang til Østersjøen, Bedre Svartehav og sånne ting. Det er lett å forstå det. Det er lett å forstå at det er ubehagelig med NATO som en fiende som ligger rett oppå det.
Men det gir han ingen rett til å drive med dette her. Nei, en ting var at han er rett til, en annen ting var hvordan det er lurt å forholde seg til det som skjer. For jeg er jo mer engstelig for å drive og yppe med Russland og skulle liksom, hva skal jeg si,
ønske å fortsette denne krigen da, ikke sant? I stedet for å, sånn som man hadde mulighet til i starten, forhandle på det da. Nå kommer jeg rett fra Ukraina omtrent, og jeg må si det at jeg snakker med folk der. For det første så føler de at de kjemper en forsvarskrig for oss alle. At dette er liksom, hvis Ukraina faller, så vil det andre scenariet jeg fordater ham skje, altså at han vil prøve seg på noen andre stater.
Så det er viktig for ukrainerne å holde fronten på vegne av oss, tenker ukrainerne. Men det er også viktig for de å beholde landet sitt, og de vil ikke gi fra seg deler av landet. Altså når Donald Trump snakker om at man har fått en fredsavtale, så snakker man sånn at man skal gi litt og ta litt, ikke sant? Men ukrainerne er ikke interessert i å gi noe av landet sitt til USA. Men den opprinnelige avtalen var jo at de skulle forholde seg til nøytrale, men
Jo, men ingen president kan undertegne avtaler som skal gjelde for evig tid. Man kan trekke grenser og si at disse grensene gjelder. Veldig mange har pekt på at George H. W. Bush sin forsvarskommisjon
nei, utenriksminister Schulz sa i sin tid at NATO ikke skal ekspandere østover. Men en utenriksminister i 1991 kan jo ikke bestemme hva NATO kommer til å gjøre flere ti år frem i tid. Det var det man sa da Sovjetunionen ble oppløst, ikke sant? For da lå jo den frykten der, ikke sant? Hva kommer NATO til å gjøre nå? Hva sa hva paktene har oppløst? Så er jeg helt enig med deg. Man må jo se på om det er lurt å ekspandere eller ikke.
Det har jo vært mange stemmer i NATO mot ekspandering av ståver, ikke minst når det gjelder spørsmål om Ukraina. Nå er jo ikke det spørsmålet på bordet, fordi man kan ikke tape medlemsland som er i krig. Det er jo ikke sånn den alliansen fungerer, at du melder deg når du trenger hjelp. Det er som sykeforsikring. Nå er ikke det aktuelt for Ukrainas del, men det vil jo være mange stemmer. Hvis krigen ble avsluttet i morgen, og Ukraina fikk tilbake hele sitt territorium,
Med unntak av Krim, som jeg tror de bare må avskrive, det skjønner de i Kiv også, så tenker jeg at det er mange motstemmer i NATO mot å innlemme Ukraina i NATO, uansett hvor mye NATO måtte ønske det. Nå ser det ut som Ukraina snart blir en del av EU, og da har man jo plutselig en forsvarsallians som de bør være en del av der også, så det kan bli komplisert.
Eller mer komplisert. Ja, det er ikke tydelig om at det er det. Jeg synes bare det er grusomt, og spesielt hvor mange liv som har gått tapt i Ukraina, og hvor mye lidelse dette her har bidratt til. Men krig er av og til nødvendig for å sette på plass maktsjuke personer og deres ønsker om hvordan verden skal se ut. Ja.
Men tilbake til Norge, og Epstein-filene, og egentlig kongehuset, og Mette Marit som står i skuddlinjen med både sønnen sin som har ikke vært snill gutt, og hun selv har kanskje vært litt uskikkelig hun også. Ja.
Med tanke på korrespondansen med Epstein og sånn? Jeg vet ikke, hva tenker du om alt det som skjer nå? Det er vel ikke bare Mette Marit som har hatt en del korrespondanse med denne Epstein? Jeg forteller deg en hemmelighet. Jeg har vært på de amerikanske omførende. Jeg har sett over på øya til Epstein. Nei, altså, jeg snakker skromprinsen.
Må jeg si, og Kongen og Droningen og sånn også, for så vidt, og det snakkes mange her, men barna til Mette Marit og Håkon, altså den intimiteten og delvis seksualiserende, eller ikke delvis, det er en slags seksualiserende tone i korrespondansen mellom Mette Marit og Jeffrey Epstein, den er jo pinlig lesning.
Så hvis ikke det fører til skilsmisse, så skal kronprinsen ha for det. Altså, det alene er kanskje ikke nok, men det er jo åpenbart pinlig for ham, ikke sant? Dette er jo ikke bra. Nei, og så vet du jo ikke om dette er toppene i isfjellet, eller hva... Nei, hvis det er noe mer, så får hun bare komme med det. Det er bare å legge det på bordet. Men jeg tenker at hun ikke er skikkelig til å være dronning, og at hun heller ikke bør bli det. Uansett hvordan man velger å løse dette. Sånn, jeg blir sånn...
Rent prinsipielt så er jo sterk motstander av monarki som styrer for dem. Og tanken på at noen skal arve retten til å bli Norges overråde, det synes jeg er helt bizarr. Og vi burde avskaffe det på en eller annen måte, og det er fredeligst å ro beste måten å avskaffe monarki på. Altså vi trenger ikke storming av
eller stormgjørslott og halssugging og sånne ting. Det må kunne gå an å gjøre det på en annen måte, en fredelig måte, og det vil jo være at Konghuset selv tar initiativ og sier at vi synes at nå er liksom, dette er for gammeldags. Vi må finne en annen styringsform,
og vi ønsker hjelp av norske folk til å avvikle dette her, så tror jeg du ville sett at alle politikere på Stortinget med en gang ville sagt, ok, vi stiller oss bak dette, ikke sant? Og så vil man ha to stortingsperioder som man må ha for å endre grunnloven. For hvis de bare går av, så må man faktisk velge en ny konge. Det vil jo være en enda merkeligere situasjon. Man må stortinget velge en ny konge. Så jeg tenker at kongehuset bør ta...
ta grep, og ikke på grunn av dette, men jeg tenker at jo, det er Marits saken, saken med Marius og dette med Shaman Durek og Mertha, det viser at kongehuset er ikke et godt nok sted å være. Jeg tror veldig mange av de er plaget av
det fengslet som dette er for dem. De blir født inn i roller og skal oppføre seg sånn og være sånn. Og så har man da kanskje en prinsesse som er kanskje det mest forbigåtte menneske i Norge, selv om hun har hatt mange fordeler, ikke sant? Hun kunne gjort som hun vil, og økonomien står på. En prinsesse som er forbigått fordi lillebroren hennes blir landets statsoverhode på et eller annet tidspunkt.
Og det gjør kanskje noe med deg, rent psykisk. Det kan jo du fortelle om. Og så tenker jeg Marius også, ikke for å unnskylde ham, men jeg tenker at der er det også noen som kanskje føler seg forbi godt, at det er en ubehagelig tanke, og at man blir forbanna og oppfører seg sånn som man ikke burde gjøre. Og så tenker jeg at ingen har gått av å være i disse rollene, bli født inn i dem, slippe dem fri for faen. For jeg tenker jo også at det er jo fort gjort også
å bli utnyttet når du har en sånn posisjon. Og da tenker jeg av mennesker som selv ønsker å få noe tilbake, da. Og man vet jo liksom ikke, ja, ønsker Epstein å snakke med meg fordi jeg er meg, eller fordi jeg faktisk er kronprinsesse, eller...
eventuelt hvis du skal inn i en kjærlighetsrelasjon med noen, er det fordi jeg er prinsesse, eller er det fordi jeg faktisk har noe å bringe til torks utover det? Det er ikke godt å ha det sånn. Nei, jeg tenker jo litt det. Er det min posisjon, eller er det meg? Sånn rent psykologisk vil jeg tenke litt sånn, at en del kan sikkert kjenne litt på det, men det vil jo være hvis man er født inn i en rik familie generelt. Det trenger ikke nødvendigvis å...
Ja, ikke sant? Har du draget på David på grunn av posisjonen din? Ja, det har jeg hatt, ikke sant? Nå blir jeg gammel, men jeg har hatt det. Og jeg skjønner jo at det er det det er.
Noen ganger kan det være fordi det er bare enklere å få i gang en samtale. Ja, så er det jo interessant. Du har opplevd så mye du har gjort, så du skal jo ikke tenke at det bare er fordi du har vært uten spørsmål. Men det har vært litt for enkelt noen ganger. Det er bra du er bevisst i det. Jeg tenker at du skjønner hvorfor. Jeg har kompiser som sier det også.
Når de står igjen alene og går hjem, så sier de, du vet at det er fordi du jobber på TV. Ja, selvfølgelig sier jeg, men sånn er det nå bare. Så jeg tenker at man bør være bevisst på akkurat det. Og jeg tror jo at det er folk som, hvis vi bruker tilfelle Marius, så tror jeg vi alle har skjønt nå, når vi ser det nettverket av venner han har hatt, at det er folk som har stått i kø for å være rundt ham og ha en annen posisjon.
eller komme nær en som er kul å henge med, rett og slett fordi han er prins, nesten da. Han er uten å være det. Og når det gjelder Mette Marit og Epstein, så ser vi at det Epstein har gjort er å bygge et sånt gigantisk nettverk. Det er jo helt utrolig hvilke mennesker han har klart å knytte kontakt med. Ja.
Og det er nesten for utrolig å tro at han ikke har gjort det på vegne av noen, fordi han også har bidratt til å sette veldig mange i kompromitterende situasjoner. Det er ikke sikkert han ønsket å gjøre det med absolutt alle, men bare det at han har dette store nettverket gjør at han klarer av og til å få mektige mennesker med seg til å gjøre ting de ikke burde ha gjort, som for eksempel ha sex med mindreårige. Eller så bruker han det...
for å kunne blackmailet, eller hva kaller man det? At jeg har deg på tape, liksom, når du snusker på hundene. Ja, at det kan ha vært den veien også, da. At det liksom har vært brukt aktivt, at alle som har vært på den øya der, han har noe på de, så han kan bruke det. Eller ikke han, kanskje noen andre, jeg vet ikke.
Men det er jo veldig interessant hele det opplegget der, at det er mulig i det hele tatt å få til. Ja, men det jeg tenker er at, ja det er mulig han har gjort det, men jeg tror vi ville sett at det hadde vært noe i papirene som viste at han hadde fått noen penger tilbake. Han har jo bare gitt penger, ikke sant? Gitt penger til veldig ledig formål. Det har hjulpet...
Han har satt folk i veldig vanskelig posisjoner, sånn som Mona Jul og Terud Larsen også. Det at han klarte å presse ned en pris på en bolig i Oslo til rundt halvparten, det er jo... Alt tyder jo på at noen har betalt noen penger under bordet her, ikke sant? Det er jo ikke noen som bare setter ned prisen fordi Jeffrey Epstein ringer.
Hvis ikke han har noe på tape. Men jeg tenker at jeg har vært mye i USA. Jeg vet ikke om jeg har møtt ham noen gang, men det kan gå til en jeg hilser på. Oi, kanskje det finnes noe... Nei, det gjør det ikke. Jeg tror det er alt. Jeg tenker at det er en... Det Epstein har gjort, det kan henge sammen med...
andre staters ønske om å ha stor påvirkningskraft overfor mektige mennesker. Og det er, hvis vi ser stort på det, uten å lage konspirasjonsteorier, så er det bare to stater som har hatt muligheten økonomisk til å gjøre dette på den måten, hvis han er en fyr som er isenesatt av en utenlandske tilretningstjeneste.
Fordi han var en mattelærer som ikke hadde gjort ferdig utdannelsen, løgn på CV-en, og så begynte han å jobbe på Wall Street. De som jobbet med han i starten sa han var ikke spesielt flink. Men så plutselig begynte han å tjene jævlig mye penger. Og spørsmålet er jo da nærliggende, hvem hjalpa med alt dette her? Var det noen som trakk i trådene? Hvilke stater da? Det er Russland og Israel som har de kapasitetene, tror jeg, til å gjøre dette. Jeg tenker jo at noe av dette her vil jo...
sannsynligvis, se dagens lys, det er jo fortsatt bare halvparten av dokumentene som er frigitt, og veldig mye er liksom strøket ut, så vi vet jo ikke hva som står i, og hvorfor holdes de tre millionene andre dokumentene tilbake? Er det noe mer med Donald Trump der, eller er det ikke, hvis det ikke står noe om Donald Trump i de dokumentene, så skjønner jeg ikke hva Donald Trump har holdt på med, for han sa han skulle frie alle dokumentene, og så plutselig bestemte han seg for ikke å frie det likevel, og så vet vi at han allerede har nevnt flere tusen ganger
og de har jo åpenbart hatt kontakt det vet vi jo, ikke sant så er spørsmålet da, hvor tett den kontakten har vært jeg leste akkurat boka til hun Jeffrey Virginia Jeffrey hun som tok livet sitt i fjor, skrev selvbiografi og så er spørsmålet, tok hun livet sitt? ja, det var det jeg tok Epstein-lyet livet sitt døde han egentlig hvorfor virket det ikke i kameraene?
Nei, det er nok noen lektige krefter som fortsatt styrer, tenker jeg. Kanskje han? Kanskje ingen hadde turt å ta livet av ham, fordi han kan ha hatt en sånn selvutløs bombe, og alle visste at den dagen så blir det som vikkelik, så bare dundrer alle dokumenter og bevis ut om alt det sammen. Jeg vet ikke. Men Virginia Jeffrey, det hun skriver om, er jo at hun begynte å jobbe på Mar-a-Lago hos Donald Trump,
Og så ble hun oppdaget av hunden Maxwell der, og så headhuntet til å jobbe litt lenger nede i gata hos Jeffrey Epstein. Så det er jo en sånn... Det går noen bånd her, da, som er... Ja, det er interessant det som skjer nå, og det...
Altså, 2026, hallo, det har vært en heftig start. Det har vært to år. Jo, jo, men bare på det året her har du skjedd så mye. Det føles som om jeg har holdt på i to år. Det er bare å dundre på med det nye utspillet. Det er helt fucka. Det er så mye som skjer.
Og så er det da vanskelig å holde fokus rett sted. Og det gjelder jo Donald Trump hele veien, fordi han er en sånn svart hull. Altså han suger jo all energien, ikke bare ut av rommet han er i, men ut av verdensrommet. Fordi det er, alt fokus går med på å følge med på Donald Trump. Altså hva er han drime? Hvor sprøtt kan ting bli? Altså det blir jo hele tiden vildere.
Og så mister vi jo fokus på de viktige tingene. Vi mister fokus på Ukraina-krigen, vi mister fokus på Israel-Gaza, på Sudan. Vi følger ikke med på det som er viktig lenger. Fordi det er så mye, mye...
som skjer hele tiden, men vi må jo klare å gjøre begge deler. Vi kan ikke liksom slippe Donald Trump ut av radaren heller. Så er han jo gjerne interessant å følge, det må jeg si. De første fire årene hans var jo sosialist, altså det var verdens beste jobb. Våkner klokka halv sju om morgenen, og bare første jeg åpnet var Twitter, ikke noe annet, for å sjekke Twitter-kontoen hans. Hva er han Twitteret nå? Og så så jeg Twitteren hans, så skjønte jeg, ok, det er dette jeg skal snakke om i dag. Gjennom hele dagen skal jeg stå på TV og
TV2 og snakke om dette. Han har en sånn gulv for journalistikken. Ja.
Ja, absolutt. Sensasjonelle overskrifter. Det er det nok av med den karen der, for å si det sånn. Men ja, hva driver du med fremover nå da? Du har i hvert fall en podcast sammen med Said, som også har vært gjest her. Jeg vet ikke om denne personen kommer ut før eller etter, men det får vi nå se. Og så, der har du jo Fredrik og Said løser ingenting. Ja, det er helt riktig. Ja.
Vi satt en dag og skulle finne på navn til podcasten, og det var bare tull. Og så var det en eller annen som sa at det kommer til å løse noen ting, og så ble det, ja, ok, da tar vi den. Så vi har holdt. Ja, den podcasten har hatt en liten pause nå, men kommer snart i gang igjen. Og så er det en podcast sammen med Øystein Bogen, som heter Utenrikskomiteen med Bogen og Gressveig, som er mer fagfeltet mitt, ikke sant? Så var jeg på Skimbok,
min niene bok. Og så holder jeg en del foredrag. Både om livet som krigsreporter og om Donald Trump, ikke minst. For næringsliv og rundt på kulturhus og sånne ting. Så jeg har noe. Nå skal jeg til Finnmark neste uke. Nå skal jeg til kirken. Jeg så det foredraget. Jeg gleder meg veldig.
Får jeg ta et titt på russe grenser også, men det samme er der oppe. Ja. Ja, nei, men... Og så skriver jeg i Dagbladet. Skriver utenrikskommentarer, ja da. Det er masse å gjøre, men... Det er litt sånn rart å ikke ha, etter å ha jobbet et sted i 30 år, fått fast inntekt, og så får jeg av og til litt sånn panikkangst, for at det ikke... Så klarer du det helt selv? Ja, må jeg bare ta meg helt vanlig jobb, men ikke noe helt annet?
Klarer jeg å leve av det jeg kan? Eller må jeg gjøre noe annet? Jeg vet ikke. Men sånn er det. Det høres jo ut som det er nok å drive med, men spørsmålet er jo hvor mye inntekt man får på de oppdragene og sånn. Ja, det tjener godt på noe av det, men det er... Før så var jeg ikke bekymret, men det var helt riktig at man sluttet all den reisingen, det var for mye.
og jeg er ikke noe deskeråtte jeg kan ikke sitte på desken da er det bedre at jeg sitter hjemme og heller leverer jeg er jo mye på TV2 fortsatt som kommentator også
Det er veldig hyggelig å komme tilbake dit, men jeg har liksom fått med meg gullalderen, eller pengesekkene i TV 2. Da tenker jeg ikke bare på meg selv personlig, men da det var store budsjetter å reise for, og alt har blitt trangere nå, fordi servanene til folk har gjort at det er ekstremt vanskelig å drive med nyhetssendinger på TV, hvis man ikke har full støtte fra staten på det.
Ja, hva tror du det gjør med journalistikken da? Nei, det svekker jo selvfølgelig innholdet. Hvis man reiser mindre, så får du jo medarbeidere som ikke klarer å... De reiser jo fortsatt, men ikke på samme måte. De blir sendt ut som korrespondent og bor et sted, som jeg var korrespondent i USA i fem år. Du er jo kjent med landet, den amerikanske politikken, på en helt annen måte enn om du skal dekke alt hjemmefra.
Og så får du sett det med amerikanernes perspektiv. Og jeg har jo tidligere reist ute i hele verden, ikke sant? Så det å få være og vært veldig mye i Midtøsten og i Afghanistan, og da lærer du deg ganske mye. Og den kunnskapen, den legger jeg jo ikke igjen hos dev2, den tar jeg med meg ute. Sånn er det jo. Og sånn er det jo for alle yrker. Du tar jo kunnskapen med deg videre, men...
Det jeg er redd for er at man med mindre budsjetter ikke får muligheten til å gi de som følger etter meg den samme sjansen til å reise ut og innhente kunnskap om de områdene. Og skaffe seg nok interesse for å dyrke de. Jeg har 1500 fagbøker hjemme.
Det er et land man bruker ekstremt mye tid på å sette seg inn i et lands historie og det som skjer. Når man skriver bøker selv også, så lærer man seg utrolig mye. Det er jo synd om journalistikken, rett og slett, det blir dårligere kvalitet. Det blir det i hele avisen også. Ja, at det blir mye mer sånn clickbait-opplegg.
og kjappe løsninger. Og ikke minst så må man være veldig kjapt ute når du har sosiale medier hvor ting kommer ut med en gang direkte fra der det skjer. Lokalbefolkningen legger ut videoer fra det ene og det andre. Alle har jo med seg et kamera i lomma. Så det blir jo også på den måten at det blir jo nesten sånn at hver enkelt...
kan finne informasjon uten å slå opp på VG og TV2. Men på en annen side, når det kommer til app-stam-filene for eksempel, så ser du masse reels og TikTok med folk som påstår og har lest sånn og sånn i app-stam-filene og legger frem det ene etter det andre, hvor de ikke aner om dette er brukt.
Bruker AI, er dette sant? Kan man stole på det? Da er man jo mer avhengig av å si «Ok, men når du leser det på TV 2...»
så er det i hvert fall ikke bare noe noen har funnet på, ikke sant? Da er det jo mest sannsynlig en journalist som har gått inn og sett i filene, og forhåpentligvis da så er det som har blitt sluppet ikke løgn og fanter i da. Nei, så vil det jo være korrigert, altså de seriøse mediene korrigerer jo, det blir jo feil, altså jeg har jo stått, jeg har ikke mange tusen timer jeg har gått live på TV, jeg gikk 21 timer i strekk under stormingen av kongressen, og
med en direkte sending, og du står i time etter time etter time, de fem årene i USA, og ekstremt mye, så er det ting jeg sier som ikke er riktig.
Jeg elsker jo noen av dem. Det du sa der var et årstall jeg synes som bare er feil, fordi det kom feil ut. Det er løgn. Han ble ikke president i 2016. Du lyver og fake news og alt det her. Det viktigste er jo hvis man gjør en stor feil. Små feil er jo sånn er det bare. Det er som en skrivefeil når du skriver aviser. Du lyver ikke om du har glemt å komme av.
Men hvis det er store feil, så skal de store, seriøse mediene korrigere det. Og det vet vi at de gjør. Og det er bra. Men jeg tror nok tilliten til mediene er kraftig forringet som følge av det vi har kalt alternative medier, som har andre perspektiver enn det vi har drevet med. Og det kan jo gjelde medier som blant annet
gjør litt av det du gjorde når du snakket til meg i sted om Russland og Ukraina, i større grad tar russernes perspektiv, ikke sant? Eller når det gjelder Midtøsten, hvor det er de kristne, spesielt medier, som har veldig stert standpunkt når det gjelder Israel, og hva Israel er, og hvor lite palestinerne har rett på et eget land, ikke sant? Det har vært litt sunt, men jeg frykter jo at
Jeg håper jo for all del at den generasjonen som vokste opp nå, og dette får de opplæring på skolen som vi ikke fikk. Det var ikke noen grunn til å fortelle oss at du kan ikke tro alt du leser. Fordi det kunne vi forsovet gjøre. Alt var jo sjekket før. Men nå lærer de seg jo at de
De må på en måte ikke tro, og nå gjelder det ikke minst hvordan AI kan produsere bildemateriale. Du kan ikke tro det du ser. Det er video, det kan jo se helt ekte ut.
Jeg så bilder av meg og Jeffrey Epstein her et eller annet sted. Det er noen som har laget det. Du kan lage en video. Kattepussvideoer er jo ikke morsomt å se på lenger. For du vet om det er ekte. Da er jo hele poenget borte. Det er jo synd egentlig. Det blir jo litt sånn ødelagt. Jeg savner den tiden hvor
Jeg kom på skolen på mandag, så jeg vokste opp på 70-tallet, ikke sant? 70-80-tallet, ungdom på 80-tallet. Jeg vokser opp, og så kommer jeg på skolen på mandag, så har alle noen felles referanse fra helgen, selv om vi har vært fra hverandre i to dager. Så kommer vi på skolen, og så snakker vi om det vi så på TV-helgen, og alle har jo sett det samme, ikke sant? Jeg er fra Oslo, så vi hadde tre kanaler, to svenske kanaler også.
Men stort sett så har folk sett det samme, og de snakker om det samme ting. Det er jo
Det er fint at det er mangfold der ute og sånn, men det er også veldig fint hvis man har et leireboll man kan samles rundt, og det leirebollet er det noen som har pisset på eller slukket da, og så har vant på i hvert fall. Ja, fordi man får jo opp helt forskjellige ting i fiden sin, så den ene har bare fått opp et perspektiv, og så har den andre bare fått opp et annet, og så blir det litt sånn, så klarer man ikke å snakke sammen, fordi man har liksom blitt foret med forskjellig type informasjon da.
Basert på algoritmer, du får mer av det perspektivet du allerede kanskje har. Jeg er så uheldig når det gjelder Twitter. Jeg har noen av 70 000 følgere der.
at jeg får opp nesten bare sånne pro-Trump-saker hele veien. Fordi jeg har kranglet med folk, så det er jo liksom der de ser at jeg interagerer. Interagerer? Nei. Jo, interagerer. Mest det er jo på sånne pro-Trump-greier. Og jeg skriver, dette er bare feil, og sånn skriver jeg. Og da får jeg bare enda mer av det der rælet. Og så får jeg så mye kjeft, da. Sånn jævla fyllikk og korkflasker, det er liksom...
Så ser man at jeg har skrevet at jeg drikker ikke alkohol, så hjelper det ikke. Det er bare sånn... Alle har sett det på alle barn i Oslo alltid. Det er bare tull. Men...
Jeg kjenner at det gjør noe med meg. Jeg blir jo litt lei meg. Og så tenker jeg, er det bare idioter der ute? Men det er jo fordi jeg har reagert på idiotene, så er det de jeg får opp i fiden min hele tiden. Så jeg er jo tjukk i huset selv, som ikke bare lar være å svare de, og så bare tenker jeg at hvis jeg ikke gjør noe nå, så slipper jeg å se noe mer av dette her. Men fy faen, det folk kan være stygge på eks, altså.
Altså, utrolig fyselig, men jeg er vel litt mer sånn som, hvis jeg tenker at, ja, jeg ser jo ofte litt an hvem jeg gidder å diskutere seriøst med. Vi har kranglet med deg. Ja, vi har kranglet. Det har vi. Men det er jo det, ikke sant? Jeg gidder jo å krangle med deg, fordi du, deg vet jeg jo at er en ekte person, og har masse erfaring, og er en...
journalist som folk vet hvem er, og da er det mye mer interessant å diskutere med deg enn å diskutere med...
hvem som helst, det er jo veldig masse jeg bare ignorerer, for jeg ser liksom ikke noen poeng med det. Men jeg var litt bøllete med deg. Unødvendig bøllete. Jeg husker ikke helt hva det var. Jeg vet ikke om det var noe i forbindelse med Charlie Kirk eller noe sånt. Og greia er det at jeg merker for jeg blir påvirket av all den driten jeg får gjør jo at jeg blir like hard i klippet tilbake av og til.
Og så vet jeg jo at det beste, morsomste og det jeg får mest likes på, er hvis noen er skikkelig stygge med meg, og jeg svarer sånn, altså når de sier, kork flaska din jævla fyllek, så er jeg
Og takk, ja det skal jeg prøve. Bare høfle tilbake, så synes jo folk det er dritgøy, og så får jeg masse tilbakemeldinger. Folk sender meg meldinger, det er kult du svarer på den måten der. Så folk liker jo egentlig at jeg svarer sånn, og så tar de jo motstanderen din mye bedre hvis du er sånn. Liksom høfle tilbake, med helt sånn usakelige ting, ja.
Ja, nei, men det er jo litt gøy på X også, men man kan bli litt skiten av det. Ja, det vet jeg, det ser ikke så bra ut. Jo, men det er litt sånn... Åh, ja, ja, nei da. Men, nei, det kjipeste er vel egentlig å liksom bli sparket hardt av sine egne, da, tenker jeg. Altså sånn for min del, altså andre psykologer, for eksempel, sånn som
Ole Jakob Madsen hadde jo over 10 000 tegn hvor han skrev dritt om meg og podcasten min i Morgenbladet. Jeg har jo sittet her en stund, men hva var det for noe dritt å skrive? Nei, det var vel det at jeg var for... Empatisk lytting fungerer veldig dårlig hvis du skal få fram sannheten. Sånn, ja. Det er jo for så vidt.
enig med han i. Ja, ja, ja, det er jeg også, men det er jo ikke det som er mitt prosjekt. Men du har gitt meg motstand her i dag. Ja, og jeg gir motstand. Jeg tror bare han mente at det ikke var nok, eller på riktig ting. Fordi jeg gir jo motstand når jeg...
snakke med folk. Det er jo ikke som om Rusta satt her og bare fikk snakke helt dritt. Noen vil jo ikke at Rusta skal få noen plattform å snakke på i det hele tatt. Du må ta det litt inn. Det er jo nok en del av det. Du har en podcast som inneholder en lang samtale. De vil jo være
køl umulig for deg å sjekke alt det den du snakker med sier. Ikke kan du gjøre det direkte, fordi det er jo noen gang podcast er noen samtale, men det vil også være et forferdelig arbeid du skal gå inn etterpå og sjekke om alt det vedkommende har sagt er riktig eller ikke. Så du havner jo i en situasjon hvor du må på en måte la folk få snakke når du har invitert det til en samtale, så vil de kanskje si noe som er helt feil, som ikke du legger merke til.
Men som jeg har lagt merke til ved par anledninger. Ja, ikke sant? Og da kan jo du korrigere det. Ja. Og si ifra om at dette her er ikke riktig. Gjør det høflig da.
Ja, ja. Neste gang skal jeg gjøre det flere. Ja, du får gjøre det flere. Det må du gjøre. Men det er jo litt også da, hvor årlig er det å sitte og se på en samtale, hvis jeg skulle korrigert deg på alt jeg var litt uenig med deg i. Det ville jo ikke være noe spennende samtale det, for jeg synes det er interessant å høre på alt det du sier, og så kan jeg være uenig eller enig, men jeg trenger jo ikke å på en måte stoppe opp samtalen og skulle liksom
hva skal jeg si, folk må jo da gjøre seg opp en egen mening om det du sier, hva jeg mener om alt. Det bør jo heller ikke være så viktig for folk flest. Nei, da er det jo et annet programformat, på Dagsnytt 18, eller Politisk Kvarter, eller Debatten, der har man de tingene, der gjør man det. At man finner motstemmer som møter hverandre, eller at man
faktisk, som de gjør jævlig godt på politisk kvarter, som er stor fan av, hvor de setter politikere, men der har de ressurser til å bruke lang tid på, og så har de et ti-minutters-format der det er kvarter, hvor de setter politikere ganske hardt til veggs noen ganger. Men da må du
drive med det, det er en annen programform. Ja, og så er det jo ikke sånn at jeg sitter og har like mye kunnskap om ting som gjesten min. Nei, det ville jo vært bussy. For det er jo litt av poenget, at jeg synes det er interessant å høre hva andre mener og syns, og så kan jo ikke jeg da nødvendigvis korrigere eller være veldig uenig heller, altså det er jo ikke noe det er jo litt sånn, Veronica Ordru kommer hit og forteller om sine ting så en ting han
tok meg på, eller prøvde å ta meg på, var det at hun ønsket å ta opp saken på nytt. Og så sier hun at det er jo sånn det pleier å være når det kommer til justismord, at det tar tid før du får saken din opp igjen. Og da mente han at jeg burde spurt henne, ja, så du mener at du har blitt utsatt for et justismord. Men for meg så er det helt opplagt at hun mener det. Ja, det tenker jeg at det så forbart ut. Da er det fliske spikker i fransk side for det her.
Hadde hun på seg sokker? Hvordan så det ut? Ikke sant? Jo, men det er det som er litt sånn, ja, det er det, altså, jeg er jo ikke en sånn revolverjournalist som skal drive oss til alle til veggs hele tiden. Jeg er litt sånn, folk må jo da tenke, altså selvfølgelig tenker jo folk at hun vil tale sin egen sak, og at hun vil legge frem ting på en sånn måte som gangner henne. Det er jo et måte, det vil jo hver person som velger da å høre på den podcasten
Burde i hvert fall tenke da. Men denne podcasten heter Snakk med Silje. Og da ligger det, altså jeg skjønner med en gang hva slags podcast det er. Jeg hadde en podcast selv for et par år siden som het Uredigert med Fredrik Ressveig, som også var det samme, en samtale. Av og til med politikere som jeg satt til vegs, fordi jeg hadde god fagkunnskap om noe. Men av og til så var det helt andre ting. Jeg hadde statsministeren på besøk i podcasten min.
Og så bruker vi mye av podcasten til å snakke om 2008, angrepet på Serena Hotel. Vi kom tett på hverandre under dette. Vi er begge to under angrepet, finner, eller havner på samme sted etterhvert, og blir evakuert sammen. Det skapes noen bånd som er helt spesielle, og som varer også etterpå. Selv om jeg er journalist, og han er statsminister, og vi snakket om de tingene.
det var ikke min jobb, og altså kan politisk kvarter ta kjefte på noen om morgenen, så kan han komme til meg på etten dagen og ha en samtale, sånn som jeg kan ha hos deg. Ja. Eller vi kan ha. Ja, det er kjempefint, det. Så det er jo litt det at jeg snakker med alle mulige slags folk, jeg har om alt mulig rart, og jeg synes det er kjempespennende og interessant, og så får folk velge å høre på eller la være, da. Og
Og så vet jeg at dette er en sånn type samtale. Jeg er ikke en journalist. Jeg har lyst til å bare utvide perspektivene mine på ting, og hjelpe folk flest der ute til å kanskje utvide sitt perspektiv, og få litt ulike nyanser inn i bildet. Og så får folk bare si og synes hva de vil. Om akkurat det. Ja, men...
Nå har vi jo snakket sammen hvor lenge da? I snart en og en halv time i hvert fall. Du tar en og en halv time til da. Jeg vil komme tilbake hvis det er noe annet vi burde snakke om. Er det noe mer du føler at du sitter inne med? Vi har vært innom veldig mange temaer nå, og så har vi beveget oss litt både hit og dit tidligere.
er det noe du føler at du ikke har fått sagt eller som du vil nei, jeg er ferdig snakket ferdig snakket med Silje ferdig snakket med Silje det er ok, ja men tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje takk for at du inviterte meg
Wolfgang Wee Uncut #547: Terje Tvedt er professor, forfatter og dokumentarfilmskaper.
Norske Tenkemåter Miniserie
Episode 1: Pandemien
Episode 2: Et Norge i Krig
Episode 3: Vann og strøm...