SmS #111 Hege Renate Fagerli om erotikk, kjærlighet, hemmeligheter, emosjonelle sår og avhengighet
Silje Skjevig samtaler med forfatter Hege Renate Fagerli om hennes erotiske romaner «Løgner og hemmeligheter» og «Private Dancing», selvpublisering, karakterene Jesper og Ine, avhengighet, emosjonelle sår, autentisitet og kritikk av forlagsbransjen og mainstream-medier.
00:00
Menn flykter fra problemer via sex og pornografi, noe som kan føre til avhengighet og økte konsekvenser.
06:11
Forfatteren deler sin reise fra å skrive en erotisk roman til å ta mot til seg og publisere den selv.
11:25
Forfatteren diskuterer sin kommende bok 'Private Dancing', som utforsker relasjoner og emosjonelle traumer preget av barndomserfaringer.
21:50
Talen omhandler valg, avhengighet, og hvordan man unngår psykisk smerte ved å unngå ekte emosjonell kontakt.
25:43
Å åpne seg for smerte kan føre til frihet, kjærlighet og vekst, ifølge forfatterens refleksjoner om emosjonell helbredelse i sin nyeste bok.
Transcript
Mentioned in the episode
Hege Renate Fagerli
Gjest og forfatter av den erotiske trilogien som diskuteres.
Silje Skjevig
Podkastvert og psykologspesialist.
Løgner og hemmeligheter
Fagerlis første bok, erotisk roman om Jesper og Ine.
Private Dancing
Oppfølgeren, utgitt 21. mai, mer hjertekoblet og spirituell.
Fifty Shades
Trilogi som inspirerte Fagerli til å skrive noe bedre selv.
E.L. James
Forfatteren bak Fifty Shades, beundret for selvpublisering og rettigheter.
Jesper
Hovedperson, dansk fotballspiller med utroskap og avhengighet.
Ine
Jespers kone, blogger med kontrollbehov og pappasår.
Tone (Crazy Cat)
Farlig, manipulerende karakter i bøkene.
Sofia (Private Dancing)
Dominerende kvinne som åpner Jesper følelsesmessig.
New York
Der en psykisk i 2016 oppmuntret henne til å begynne å skrive.
Ullevål
Sted i boken hvor Ine forsvinner i regnet.
Bjørn Ekkeberg
Tidligere podkastgjest om helsevalg og andres reaksjoner.
Trude
Avdød venninne hvis død fikk Fagerli til å gi ut boken.
Spicy books/smuttlitteratur
Ny sjanger av eksplisitt romantisk litteratur som selger mye.
PayPal
Støttemulighet for podkasten.
Bitcoin
Støttemulighet for podkasten.
Ark, Norli, Libris
Nettbokhandlere som selger bok én.
Sharon Stone / Fatal Attraction
Filmen «Farlig begjær» nevnt som parallell til Tone.
Kritikk av mainstream-medier
Samtale om manipulerende språk, klimavarsler og alternative medier.
Participants
host
Silje Skjevig
guest
Hege Renate Fagerli
Points
Når du ikke løser problemer, men flykter fra dem – enten substituttet er alkohol eller sex – så skaper det en avhengighet til akkurat det kicket du får.
Forfatteren beskriver mekanismen bak hovedpersonens utroskap i boken.
Lidelsen ligger ikke nødvendigvis i den psykiske smerten. Lidelsen ligger ofte i å prøve å unngå den smerten.
Siljes psykologiske perspektiv på avhengighet og distraksjon.
Det er noe karmisk i det også – noen valg får konsekvenser, og han kunne valgt å løse problemene i ekteskapet på en annen måte.
Om konsekvensene av hovedpersonens valg i boken.
Vi må bare tørre å være den vi er, fullt og helt, og stå for det.
Om å tørre å gi ut boken under eget navn.
I forhold så møter vi jo oss selv. Det er derfor det dukker opp det mest sårbare i oss når vi slipper noen andre nær.
Om hvorfor parforhold kan bli så såre.
Det er veldig merkelig utvikling at folk sprenger grenser på reality-programmer for å få følgere, og da åpner det seg muligheter – om det er å skrive bok eller gi ut musikk.
Kritikk av bok- og musikkbransjens fokus på sosiale medierekker.
Når du blir trigget av kritikk, sier det ikke noe om deg – det sier noe om den personen det treffer.
Siljes perspektiv på reaksjoner på kontroversielle meninger.
Folk orker ikke hovedstrømsmediene lenger, derfor vokser den alternative medie- og podcastbransjen – folk vil forbeholde seg retten til å tenke selv.
Om skiftet mot alternative medier.
Man kan ikke bare slutte å si ting fordi noen kan bli lei seg – men det å være direkte ondskapsfullt er noe helt annet enn å si noe som kanskje kan såre noen.
Om grensen mellom ærlighet og hatprat.
Jeg tror vi går inn i en tid hvor det er superviktig å være autentisk og ekte – alt det andre blir gjennomskuet.
Om en kulturell dreining mot autentisitet.
Claims
Hege Renate Fagelig har skrevet to bøker; den første heter «Løgner og hemmeligheter» og den andre «Private Dancing».
Presentert i programmet som fakta.
Fifty Shades-trilogien kom ut rundt 2012.
Forfatteren lurer selv på året, men nevner 2012.
Forfatteren begynte å skrive sin første bok i 2016 etter et besøk i New York, og den var ferdig skrevet i starten av 2020.
Egen beretning om skriveprosessen.
Forfatteren gikk konkurs med et spa-firma hun drev, og måtte selge huset.
Egen beretning om livshendelser.
Forfatteren ble tidligere sykemeldt og sluttet som skoleleder.
Egen beretning.
Boken «Løgner og hemmeligheter» ble lansert 23. april 2024.
Angitt som boklansering «i fjor».
Boken «Private Dancing» skulle lanseres 21. mai og ble levert dagen før intervjuet.
Angitt i programmet.
«Løgner og hemmeligheter» er på 475 sider.
Oppgitt av forfatteren.
Hovedpersonen Jesper i bøkene er en dansk fotballspiller gift med Ine, som blir blogger, og de får to barn.
Handlingen i boken.
Et kapittel kalt «pappahjertet» har truffet mange lesere sterkt, ifølge tilbakemeldinger forfatteren har fått.
Gjengitt som tilbakemeldinger.
En ny sjanger kalt «spicebook» (spicy litteratur) dukket opp i perioden forfatteren skrev, og den selger mye, mest på engelsk.
Forfatterens vurdering av markedet.
Forfatteren mener det er vanlig at forlag beholder rettighetene til bøker i rundt fem til sju år, med forfatterandel på rundt 20–23 %.
Forfatterens anslag, hun usikrer selv på tallene.
E.L. James (nevnt som pseudonym) ga ut Fifty Shades selvpublisert som e-bok da ingen forlag ville gi den ut, beholdt rettighetene, og tjener på all påfølgende merchandising.
Forfatterens gjengivelse av kjent historie.
Filmen «Fatal attraction» (norsk tittel «Farlig begjær») har Sharon Stone i hovedrollen ifølge programmet.
Uttalt i programmet; i realiteten spilte Glenn Close hovedrollen, men dette er det som ble sagt.
Podcasten «Snakk med Silje» kan støttes via Paypal, bitcoin eller Vipps til 806513.
Oppgitt i programmet.
Forfatteren ble utsatt for kritikk og hengt ut i grupper etter en livesending om klimavarslinger i Oslo, hvor hun kritiserte skremmende varslinger.
Egen beretning om mediestorm.
Forfatteren sier hun ikke vil la barna sine lese den erotiske boken sin.
Egen uttalelse.
Den første boken selges hos nettbokhandlere som Ark, Noli og Libris, mens «Private Dancing» ved utgivelse måtte bestilles direkte fra forfatteren.
Oppgitt i programmet.
Forfatteren holdt kurs i manifestering før boksituasjonen og jobbet mye med bakoverplanlegging for å nå lanseringsdatoen.
Egen beretning.
Loading
Mens jeg skrev den, så skrev jeg den jo sånn utifra at det seksuelle på en måte er litt grensesprengende. Og en del av, ikke bare for at det skal være grensesprengende, men jeg tror at veldig mange menn, spesielt, jeg sier ikke at det bare er menn, men veldig mange menn løser problemer med utroskap, eller de flykter fra det i bekreftelse fra noen andre, eller i det seksuelle. Det som skjer da, det er jo egentlig at han...
skaper en avhengighet til det. Når du ikke løser problemer, men du flykter fra dem, uansett hva substitutt det skulle vært, alkohol eller sex, så skaper det en avhengighet til akkurat det kikket det får. Så han åpner jo en dør, noe han overhovedet ikke har kontroll over, og så kommer det til å ta helt av. De valgene blir jo liknende der. De tar jo alltid valg, og noen valg blir på en måte, får konsekvenser,
Det er noe karmisk i det også, når du kunne valgt å løse problemer i ekteskapet på en annen måte. Jeg tror den der avhengigheten til porno og hele den industrien, hvor du får et kikk av alt det, det tror jeg også er noe som er typisk i dagens samfunn dessverre.
I stedet for å gå inn i det følelsesmessige oppleve, det fine følelsesmessige som man har i relasjon med en annen person. For det er enda mer tilgjengelig enn det har vært noen gang. Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen. Takk. Hege Renate Fagelig. Du er jo forfatter, og du har jo også din egen podcast. Men det jeg er mest interessert i å snakke med deg om i dag er jo
bøkene dine. Du har nå skrevet to bøker. Jeg har ikke fått lest nummer to enda, men jeg gleder meg til å komme i gang, for nå har jeg fått den her. Men den første er jo denne her, Løgner og hemmeligheter. Og aller først, hva er grunnen til at du begynte å skrive bøker, og hvorfor akkurat denne boken? Hvorfor akkurat en sånn type bok? Ja, nei, jeg har alltid likt å skrive.
Og det er liksom tilbake til ungdomsskolen. På min tid da, så fikk vi skrive veldig mye fiksjon, vi leverer stil og bare har den her skrivegleden. Jeg har levert inn hele skriveboka. Jeg har satt veldig mye på rommet mitt å skrive, eller skal skrive historie. Så det har jeg bestandig likt, og har hatt masse bokideer opp gjennom tiden. Det har jeg lyst til å skrive, lyst til å skrive bok og så videre. Så jeg har alltid likt det.
Men de ideene har, altså jeg har jobbet masse i alle år egentlig, sånn at det ble jo bare en tanke i hodet. Og så tilbake, jeg lurer på om det kunne vært i 2012 at denne Fifty Shades-trilogien kom, og en venninne av meg hadde lest en bok og sa «Åh, det her må du lese».
Og så leste jeg de to første bøkene, og så tenkte jeg, hvis det her selger, det her kan jeg skrive bedre selv. Ja, ikke sant? Det er litt sånn som om du tenkte på en podcast, dette kan jeg gjøre bedre selv. Og så tenkte jeg liksom, men det jeg ikke likte med Fifty Shades, den sprengte jo noen grenser når den kom, men det jeg ikke likte, det typiske plotet med at det er en rik mann, det er en dame som blir forført av en rik mann, og så overtaler hun han til å bli litt mer sånn
ordentlig å gå inn i et forhold. Så jeg skjønte det fra første kapitlet i boken, hvordan den endte i bok tre. Og så tenkte jeg, jeg vil skrive med en sterk kvinnelig karakter, eller sterke kvinnelige karakterer. Det visste jeg hele tiden. Og så ble det her en idé i hodet mitt i mange år, som jeg ikke delte med noen. Jeg tenkte bare sånn, det skal jeg gjøre en dag. Og hadde liksom den ideen i hodet, og så
Gikk tida, mye jobb, og så var jeg i New York i 2016 med datteren min og besøkte kusinen min. Og så sier hun, du må snakke med en av USAs beste psychic persons, liksom som hun kjente. Så tenkte jeg, ja, det er ikke sånn det spennende. Liksom, ok, bring it on. Og så sitter vi og snakker om mange ting, og hun får så vidt veldig flink å se. Og så sier hun plutselig til meg, men hvorfor har ikke du begynt å skrive de bøkene du skal skrive?
Og så begynte hun å forklare det, og jeg hadde ikke delt det med noen, så jeg ble helt sånn satt ut at hun begynte å beskrive det. Og da tenkte jeg, så sa hun, du må gå hjem og begynne å skrive. Og da gjorde jeg det, da ble jeg helt sånn, ok, hvis hun kan se det, da er det i hvert fall en mening at jeg skal skrive denne ideen ut. Så jeg begynte faktisk tilbake i 2016 å skrive den, mellom masse jobb, mellom masse som skjedde i livet mitt, jeg gikk konkurs med et firma, et svært spa jeg drev,
Jeg måtte selge huset og hadde noen i nær relasjon som slet med store problemer. Så jeg var nedlasset i ting og jobbet ekstremt mye. Inni mellom. Da hadde jeg de øyeblikkene alene, så skrev jeg litt. Så kom vi til 2019, og jeg bestemte meg for å skrive den ferdig. Da skrev jeg sikkert den siste halvdelen av boken, som stod ferdig i starten av 2020.
Og da tenkte jeg jo at det var jo sånn the shitty first draft egentlig som det er når du har skrevet en bok ferdig da. Det er mye som skal redigeres etter det. Så det første jeg gjorde var å sende det til et par forlag og tenkte at de kommer til å skjønne hvor genial denne boka er og det kommer tre liksom.
Og så tror ikke de leste den en gang. Du fikk liksom bare kommentarer i tur, takk for det. Og da ble jeg veldig fornærmet. Du blir jo litt sånn, føler deg avvist, det er så personlig å skrive en bok, selv om det er fiksjon. Jeg likte alt kunst, kanskje musikk og alt det her. Det er noe som du bruker tid på, som kommer fra hjertet ditt, og som du har brukt masse tid med på.
Så ble den liggende slett, og det var jo under denne nedstengingen også etter hvert, når tida hvor jeg jobbet som skoleleder, og hadde ekstremt mye å gjøre. Så den ble liggende slett også,
Visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre med den, for jeg følte at jobben min gjorde at jeg kunne ikke gi ut denne boka. For dette er jo en erotisk roman, hvor jeg prøver å sprenge noen grenser. Så jeg tenkte at jeg kan ikke være skoleleder og gi ut dette. Jeg følte det var seriøst i jobben min. Det følte jeg krasja helt. Da tenkte jeg om å skrive den som pseudonym, ikke i mitt eget navn. Det gjør det jo litt vanskelig.
Og så var det noe med at hele den tiden gjennom de årene, både i systemet i skolen, som jeg etter hvert ble helt utmattet av å være i, ble først sykemeldt, og så slutta jeg den jobben. Jeg husker også at du gikk ut og mot litt av det som var i skolebøkene også. Ja, det faberboka som kom. Ja, ja.
Det ble mye, og jeg hadde jo så mye sendinger om det her med samfunnet, og det å stå som skoleleder, det å stå egentlig i en offentlig institusjon gjennom denne tiden, det kunne vi hatt en egen episode på, for det var crazy for å si, jeg kunne skrive en egen bok om det. Og det ble liksom bare, jeg bare så på en måte systemene eller ting rundt, det her har vi vokst ut ifra, hva er det vi holder på med egentlig?
Og i det så tenkte jeg, men hvis jeg vil noe med det, hvis jeg på en måte, hvis jeg tenker at vi er på tur inn i en ny tid hvor ting skal komme med fra vårt hjerte, vi skal gjøre ting selv på vårt måte og så videre, ikke bli puttet inn i alle disse systemene og følge alle disse reglene, da må jeg gi ut denne boka selv.
Jeg skal ikke sende den til noen forlag, og jeg sier ikke at det er noe galt å sende det til forlag, og det kan gå til en i fremtiden at jeg kommer til å benytte et forlag. Det er sikkert veldig masse bra av folk som jobber der, og mye bra også med å gi det ut gjennom forlag, men det er noe med å eie rettighetene til det du gjør selv. Hele prosessen, å bare stå igjennom det, det er veldig selvutviklende også. Så det ble litt klart for meg, men så ble det vanskelig med at jeg ikke ville gi den ut i mitt navn.
Og det var en prosess å gå gjennom og liksom bare eie hele det. Så var det det økonomiske, det kostet mye, og jeg visste liksom hvordan skal jeg få til det. Men til slutt så, og dette var tilbake i 2024, så i alle de her årene tenkte jeg, nå i år, i år kommer denne boka, i år skal jeg liksom bare få gjort det. Så i 2024 så tenkte jeg,
Det var også i forbindelse med at jeg var nina med døde Trude, som du sikkert også kjenner. Og det gikk veldig inn på meg, og jeg kjente at jeg ikke kan sitte, altså livet er kort, jeg kan ikke sitte med dette manuset, og det har vært en så stor drøm for meg å gi den ut, og jeg føler at dette er noe som har kommet gjennom meg som skal ut.
Og så bare sitte der eller være 70 år og tenke at jeg hadde det manuset, jeg torte aldri å gi det ut. Det blir for domt. Vi må bare tørre å være den vi er, fullt og helt, og stå for det. Det ble veldig stert. Og da kjente jeg, altså penger, navn, alt, jeg bare begynner å gå veien. Og det manifesterer seg underveis og løser seg.
Jeg har jobbet mye med manifestering og holdt kurs i det, så jeg tenkte at nå må du walk the talk. Ja, practice what you preach. Ja, og da begynte jeg som jeg ofte gjør, jeg begynte å bakover planlegge, så jeg satt bare en lanseringsdato. Så tenkte jeg bare, og det var masse hinder, og det var mange ting underveis, og det var tidspress, og da spurte jeg meg selv, hvor mye vil du da her, Hege?
Hver gang. Å, så skjedde det her. Her får du til. Og da var det boklansering 23. april i fjor. Av første bok. Så kommer boklansering nå i år av andre bok faktisk.
som jeg skrev på et halvt år. Jeg skjønner egentlig ikke at jeg har klart det. Ja, når denne episoden her ligger ute, så har mest sannsynlig boken din kommet ut. Ja, for den er da 21. mai. Så det blir tre bøker, men det er jo nummer to, og så tenkte jeg at nå brukte jeg mange år på nummer en.
Så den trenger jo ikke være like lang, men den har jo blitt tykkere og lengre. Og den kom faktisk, du fikk den nå, for den kom i går, leveret hans hjem til meg. Det er så surrealistisk å få det i bokform. Private Dancing heter den. Det var liksom hele starten på den skriveprosessen, og så
er det jo mye jobb å finne riktig redaktør, for det er jo klart du har jo hatt redaktør inne, språkvaske, korrekturløser, tykkeri, ombreker, altså det er liksom en hel verden å sette seg inn i. Så det er jo lettere i bok to når du kan det. Så det brukte jeg mye energi på i fjor da. Fortell litt da om løgner og hemmeligheter. Det er jo...
Det er jo litt annerledes enn Fifty Shades, fordi det jeg i hvert fall som psykolog tenker over når jeg leser denne boka, er jo nettopp det med hvor mye dine relasjoner til dine egne foreldre, hvordan du hatt det i barndom og oppvekst, har ganske mye å si for relasjoner du forelsker.
Du former scener i livet, og spesielt kjæresterelasjoner. Det er jo noe jeg har hatt om tema her tidligere, men det er jo det som er så fint, fordi du blir jo litt bedre kjent med karakterene, litt mer sånn dyptgående kanskje, enn i en del andre romaner, som har litt samme tema. Ja, så tema egentlig, altså jeg kan jo si at hovedpersonen her, Jesper, er jo en dansk fotballspiller.
Og egentlig hele skriveprosessen så har ikke jeg visst hvem de har vært, eller hva de har vært før jeg begynte å skrive. Så jeg bare begynte å skrive til slutt, og så har navnene og karakterene levd sitt eget liv. Så jeg visste egentlig ikke at han var dansk fotballspiller før litt inn i boka. Så jeg tenkte at derfor heter Jesper du dansk, ja. Han spiller på Volderinga. Og han er gift med Ine, som da...
Blir blogger for de, og sko seg litt på at man er kjent og at hun kan få mange følgere. De blir sammen når de er unge, som man ofte blir, og de får to barn. De prøver å manøvrere ekteskapet sitt uten å ha manøvrert sin egen barndom først, som de fleste ikke har.
Og blir trigget på ulik måte. Så Ine blir jo trigget av, eller hun blir veldig manipulerende og har veldig opptatt av å ha kontroll på hjemmebane. Fordi hun hadde da en pappa som forlot familien til fordel for en annen dame, sekretæren på jobben, når hun var ung og hun var veldig pappa-jente. Og det har preget hun i ettertid, for hun følte seg forlatt.
Så jeg er veldig redd for at Jesper skal gjøre det samme og bli veldig opptatt av å ha stålkontroll hjemme. Og i det så blir hun veldig manipulerende. Og Jesper igjen har jo hatt en far som ikke fikk til fotballkarrieren selv, som ble trener. Og som gjorde alt for at sønnen skulle lykkes i karrieren og som har vist han kjærlighet gjennom prestasjoner.
Så han har ikke vant å snakke om følelser som hun krever etter. Så han har ikke det språket i det hele tatt. Og i det da, så skal de manøvrere det her familielivet sitt. Og hele den første boka starter jo da med at han setter inn en kontaktannonse for å være utråd.
Og bakgrunnen er jo at han er veldig dominert på hjemmebane. Han føler at hvis han bare kan ha en lite, etterhånden som hun ikke vet, en eller annen hemmelighet som han bare eier selv, så har han litt mer kontroll over seg selv. Og det er sånn det starter egentlig hele... Så under den kontrollerende avferden hennes så ligger det jo en ganske stor smerte da. Ikke sant? At det er en frykt som styrer det, og...
Det er jo kanskje sånne ting som er fint å få litt innblikk i, da. Ja. Ja, for jeg ble veldig, veldig rørt når jeg leste om det pappahjertet, da. Det er jo et stykke bak i boka hvor jeg bare kjente at, oi, shit, ja, dette ble sterkt, liksom. Fordi
Man kan liksom kjenne seg litt igjen. Jeg var vel tre år når pappa forsvant på en måte. Og mamma var lei seg. Når man som liten jente liksom. Og det er jo noe jeg tror at har påvirket meg veldig mye. Og som man liksom ikke forstår før man blir ganske vokst. Som kanskje gjør at
gjør noe i relasjon til potensielle kjærester, at man blir liksom frykten for å bli forlatt, på en måte. Og da tenker jeg at dette her er veldig fint at folk kan få se og forstå hvor mye smerte som kan ligge bak veldig mye når det kommer til potensielle kjærester, eller sånn at vi på en måte, hvis vi får
bearbeidet noe av vårt eget så er det kanskje lettere å være i relasjon til andre på en mer sunn måte da uten at det blir for komplisert eller vanskelig men selvfølgelig, vi er jo bare mennesker så det vil jo alltid være alle har vi våre emosjonelle svår som påvirker hvordan vi har det både seksuelt og relasjonelt og med kjærester og alle egentlig
Det er jo det som er så fint med din bok, at du får med de tingene. Det er ikke bare en kjærlighetsromanse eller husmorporn, det er noe mer. Ja, og det er så stert å si at det blir rørt av den. Det har vært litt av min tanke også, det er egentlig hvordan ...
Det er jo vanskelig med forhold, og i forhold så møter vi jo oss selv. Det er jo vårt tryggepunkt, egentlig. Vi møter, og det er derfor det blir så sårt. Det er derfor det dukker opp seg, det mest sårbare i oss, når vi slipper noen andre nær. Og jeg kjenner det jo også selv, som hadde en fraværende pappa som var alkoholiker, og ikke evnet å være pappa, at det har preget min liv.
endeløse hjelperolle i forhold til at du skal redde sånne håpløse sjeler som på en måte ikke har gjort jobben. Da kjenner jeg meg igjen fra da jeg satt på sengkanten og gråt med pappa og
liksom bare prøvde å redde han, ikke sant? Altså, du tar den samme rollen i et forhold, at da treffer det deg så sterkt da, når du opplever det samme som du har opplevd i en foreldrerolle. Det er akkurat sånn, oi, det blir sånn kjempesterk kjærlighet, fordi at, jeg kjenner jo den igjen.
Og jeg tror at de færreste har, når du i hvert fall blir sammen med noen, jobber med seg selv eller er bevisste, og så treffer du de triggerpunktene. Nærmest er det å komme i forsvar, ikke sant? Enten skyve noen bort, eller at man blir manipuleret, prøver å ta kontrollen, og så reagerer jo den andre også på dine triggerpunkter, og kanskje trykker du på deres triggerpunkter også.
Og så er det jo typisk også at man gjerne blir tiltrukket av det som er litt kjent. Ja, ikke sant? Og da, hvis du har hatt en kontrollerende foreldre, så vil du kanskje også kunne finne en kontrollerende kjæreste, for eksempel, fordi det blir på en måte litt trygt, eller det blir litt kjent. Eller hvis du har møtt en som er, hvis foreldrene dine var voldelige, så er det jo typisk at du kan havne opp i en relasjon som
som også er voldelige. Ja, og det pappahjertet, den fikk jeg en veldig god tilbakemelding fra redaktøren, som hadde blitt veldig rørt. Og den leste vi opp på boklanseringen i fjor, og veldig mange som også har lest boka, har kommet og sagt det, spesielt jenter, eller damer, at de har blitt veldig, det har truffet dem så sterkt, det pappahjertekapittlet, og det er jo veldig fint at man kan skrive noe som treffer
Det er jo drommen til en forfatter da. Ja. Å røre noen med hjertet. Og jeg tror, det her er jo, mens jeg skrev den, så skrev jeg den jo sånn utifra at
det seksuelle på en måte er litt grensesprengende. Det er ikke bare for at det skal være grensesprengende, men jeg tror at veldig mange menn, spesielt, jeg sier ikke at det bare er menn, men veldig mange menn løser problemer med utroskap, eller de flykter fra det i bekreftelse fra noen andre, eller i det seksuelle, som han gjør. Så jeg tror at det også er for mange gjenkjennbart.
Og det som skjer da, det er jo egentlig at han skaper en avhengighet til det. Altså når ikke du løser problemet, men du flykter fra dem, og uansett hva substituttet det skulle vært, alkohol eller sex eller hva det er, så skaper det en avhengighet til akkurat det kikket det får. Så han åpner jo en dør for noe han overhovedet ikke har kontroll over, og så kommer det til å ta helt av.
Og selvfølgelig er det noe med å såre dem begge to. Det er en vei som de valgene blir jo liggende der. Vi tar jo alltid valg. Og noen valg blir på en måte får konsekvenser. Det er noe karmisk i det også. Han kunne valgt å løse problemene i ekteskapet på en annen måte. Og jeg tror den der avhengigheten også til porno og hele den industrien hvor du
Ja, for et kick av alt det, det tror jeg også er noe som er typisk i dagens samfunn dessverre. I stedet for å gå inn i det følelsesmessige, oppleve det fine følelsesmessige som kan være i relasjon med en annen person. For det er enda mer tilgjengelig enn det har vært noen gang. Og det er jo det Jesper går seg helt borti. Og
Han møter to av de personene fra den kontaktannonsen. Han setter jo inn en kontaktannons et sted hvor det er fullt mulig å være utro og diskret, og hvor det relaterer seg til sex. Han får svar fra to, eller han får svar fra flere, men han velger å møte to.
Crazy Cat og Private Dancing som de heter. Det er jo det. Det er bok nummer to av dem. Det er litt spoiler her da. Ja, men det er ikke så mye spoiler at de treffer dem, for det er jo første kapittel. Det handler egentlig om den kontaktannonsen. Du kan si at Crazy Cat, eller Tone som hodet heter, blir en farlig forbindelse for han, som han har ikke aning kan begi seg ut på med hodet. Det får alvorlige konsekvenser for han i begge bøkene egentlig.
Mens det som er møte med Sofia da, som private dancing er, det åpner opp et rom i han som han ikke vet eksisterer. Hvor han gjennom da, den her måten hun dominerer han på, klarer å komme i kontakt med sine egne følelser som han ikke er i kontakt med. Så det blir en annen type avhengighet til å treffe hun igjen, for han klarer ikke, han har ikke et språk for å åpne opp med det med kona eller Ine. Han vet ikke hvordan, rett og slett.
Og med at hun er dominerende, som er å bli nedverdig av henne, så kommer hun i kontakt med noe som er veldig dypt inn i seg. Som skaper denne lengselen etter henne, for den lengselen etter å bli litt bedre kjent med seg selv i dypet.
Veldig spennende. Ja. Ja, men det er mye, mye avhengighet, eller egentlig all avhengighet, er det jo også noen som mener det er jo egentlig et usunt forsøk på å unngå en psykisk smerte. Ja. Ikke sant? Men lidelsen ligger jo ikke nødvendigvis i den psykiske smerten. Lidelsen ligger jo ofte i å prøve å unngå den smerten. Mm.
Sånn at det å hele tiden distrahere seg, eller liksom døive noe med et eller annet, om det er, som du sier, porno, om det er sex, om det er...
alkohol, rusmidler, altså, at det handler om at det er noe inni en selv som man ikke er i kontakt med, da. Og så er det jo ikke alltid det er så lett, sånn som du sier, da, å få den kontakten. Hvordan skal man klare å vite, da, hva den smerten handler om? For det er jo ofte noe i kroppen vår som prøver å beskytte oss mot å få innpass i den smerten, da. Så man må jo liksom virkelig jobbe med seg selv for å liksom...
tørre å kjenne på den smerten som som egentlig har veldig tak over deg da som påvirker veldig mye i livet ditt
ved at du ikke tør å kjenne på det, men med en gang man åpner opp det rommet da, så blir man jo mer fri. For da slipper man å ha de der avhengighetene, eller de distraksjonene og sånt. Men det er jo lett for meg som psykolog å si det, og jeg har jo mine egne emosjonelle svar som jeg fortsatt jobber med. Men det er jo noe med det at hvis man klarer da,
å gi plass til den smerten, så er det ofte ikke så ille som det man tror. Det er nesten verre å lide seg gjennom livet uten å få det forløst på et eller annet vis. Ja, vi er jo her for å vokse, tenker jeg. Jeg hørte en seksolog som snakket på en podcast om avhengighet, om pornoavhengighet. Da snakket hun om at det gir en endorfinkikk
som gjør at du vil komme tilbake til den, men det gjør at du ikke kan kjenne eller komme deg til det emosjonelle. Gjerne at alt må handle om porno på en måte når du er i kontakt med det. Det tenker jeg er litt av reisen i denne boka. Det er en grunn til disse fargene. Den første boka er denne, den røde.
Og det er jo for meg som jobber litt med sånne spirituelle ting. Så det her handler om rot og sakral chakra faktisk. De her energisenterene. Ja, det er jo energisenteret. Vi har vel sju hovedchakra, men vi har jo flere for så vidt.
Men det handler om den primale overlevelses- og seksualdriften som er veldig primal. Litt sånn når du blir neandertaler og bare er opptatt av sex og ikke koblet til følelser. Så det er litt det som skjer i denne her. Det er både trygghet, trygghetsbehov. Det er et behov for å oppleve det seksuelle. Det er en avhengighet av det seksuelle uten å være koblet til hjertet.
Og det egentlig trigger mye av denne overlevelsesstrategien de prøver å overleve. Og så er jo neste bok grønn. Og det handler jo om hjertesakra. Det handler om at de kommer mer i kontakt med hjertet sitt.
altså reisen er å koble på en måte det seksuelle også til hjertet det å kunne tørre å åpne hjertet og oppleve kjærlighet og i det så må du bli sårbar du må tørre å være sårbar og møte deg selv for å oppleve den type kjærlighet eller den type seksualitet egentlig ikke det bare er den porno-seksen så
Den heter jo Private Dancing, den her, som akkurat er kommet ut. Den grønne? Ja. Så i bok 1 så blir du ikke egentlig kjent med Sofia så veldig mye, for hun blir en mystisk person. Og jeg kan jo si at hun forstår du ikke hvem er for i bok 2. Og det er jo hele hennes, det er en historie mer mellom Jesper og hun. Det som startet i bok 1, som utvikler seg i bok 2, så...
Det er mye mer kjærlighetskoblet, men mye smerte fra valgene han tar i boken. For det er jo sånn at du må stå til ansvar for det du har gjort, de valgene du tar. Ja, og så er det andre. Ja, og det slår tilbake på han. Hva er det han får med den utroskapen? Han møter blant annet en som er mye verre og mye mer manipulerende, som virkelig drar han under vann, hvor han virkelig kjenner på overlevelse og panikk.
hvor han ikke kommer seg ut av det. Og det, du vet jo aldri hva du kommer bort i når du løser problemer sine sånn. Så den neste boka da, den blir jo
Langt mer spirituelt. Ja, jeg gleder meg veldig til å lese dem. Vi er oppe i de øvre sjakrene, og litt mer den sjeleseks og tanteriske, og den reisen hvor du er helt påkoblet, og skjønner at det kan være noe som er mye, mye større enn deg selv du kan få tilgang på, også gjennom det seksuelle eller gjennom forhold.
Det er jo en reise i seg selv å komme dit, og da tror jeg du må jobbe masse med deg selv, gjennom dine egne sår, tørre å være sårbar og koble seg på hjertet. Du vil bli trigget, og i det, når du møter en like sinne som da, er det din energi verdig, så
kan magiske ting skje. Kan du komme inn på en magisk del av reisen mellom to, tenker jeg. Så det er liksom tanken, altså, den er jo veldig annerledes enn Fifty Shades. Det som er
Det kan være noe som skrevet her. Ja, det står jo utenpå den nummer to, at boken er som Fifty Shades og skrevet på steroider. Ja, det var noen som skrev som hadde lest boken, så jeg tenkte at den måtte jeg ta med på. Den synes jeg var så fin. Ja, men den er jo kanskje litt dypere likevel da, enn det, ikke sant? At du kommer mer inn på det emosjonelle enn kanskje de bøkene gjør da. Ja, og det er noe som...
Herres bok er en som liker det drama som er mellom, det er jo ikke bare historien som handler om det relasjonelle, det er jo et drama mellom venninne og to bloggere som kiver litt med å komme øverst på blogglisten. Og Ine har jo en res i seg selv fra å på en måte ønske Higa etter de her likesene og de her følgerene og rate høyt opp på liste.
til å begynne å dele og være ærlig og sårbar i bloggen sin. Og det er jo det hun opplever at det er egentlig folk vil ikke ha den der glansbilden hun presenterer av en perfekt person. De vil vise deg, se deg ekte, og der begynner jo hennes reise.
i å tørre å være sårbare og ekte. Så de har jo på en måte, det er jo mye som skjer. Og så er det jo fotball da. Jeg har gjort ufattelig mye research på fotball. For å kunne begynne, jeg skriver jo det sånn der, hvorfor er en fotballspiller, eller noe som har spurt
Ja, nei, han ville jo ikke at han skulle være rik forretningsmann, og har kjent mange fotballspillere opp igjennom årene, som har fortelt mange røvere historier fra fotballmiljøet, på garderoben og reise og alt det her, så det var mye å ta av. Og så er det litt der jeg har opplevd og lest litt, at jeg har opplevd at i fotballmiljøet, det er noe mye testosteron og gutter boys, og litt sånn homofob-
tendenser, så det hadde jeg jo litt til livs, så jeg synes det var litt spennende. Så han ble jo en fotballspiller også fordi at jeg hadde masse sånne historier på lager som jeg kunne bruke, men jeg måtte jo gjøre en sånn skikkelig fotballresearch, så jeg har sett
masse, for det er jo liksom et eget språk, klarering i egen bok. Det er liksom bare så masse sånn fotballgreier som ikke er egentlig... Hvordan svarer man egentlig når man får spørsmål? Og så har du stått som supporter på mange av de her kampene, og har liksom kjent hvordan det er å være blodsupporter og se på de her kampene og få den her feelingen. Det har jo vært en opplevelse i saks. Det har vært en opplevelse for deg. Hvorfor?
jeg bare er det her for noe liksom står midt inne i sånn supportergjeng men det har vært litt gøy da så må jeg leve seg litt inn i karakterene tross alt
Så det er fotball også. Ja, det er mye spennende. Det er drama, det er fotball, det er sex, det er følelser, det er dype ting, men også veldig sånn primitivt der også, ikke sant? Det er sånn seksualdrift som er veldig primitiv, og en sånn, hva skal jeg si, ja, det der lykkerusen med å vinne, og så har du
Det mer dyptgående tingene. Alt i ett, da, egentlig. Og så er det jo da, apropos det tema, ikke sant? Han møter jo da en dame som er dominerende, som dominerer han. Og de, altså, når jeg skrev det så tenkte jeg sånn, ok, jeg må jo tørre å dra det litt ut, liksom. Nå må jeg jo tørre å utfordre litt.
Også er spørsmålet mitt hele tiden, når er det her forvulgert, og når er det innenfor i en roman? Hvis du skal trekke grensen litt, når har du trukket den for langt?
Og jeg synes jo selv det er pinlig å lese de høyt, de her kapitlene, så er det en skuespiller som leste på boklanseringen. Fordi at det er jo, jeg kjenner jo at jeg rødmer litt selv også. Det er mange som sier, jeg rødmer skikkelig når jeg leste denne boka, men de synes det er spennende. Og noen
hoppe litt over akkurat de kapitlene. Eller sånn dele av kapitlet da. Men så var det litt sånn der, det var en eller annen gang nå mellom 2020 og 2024, så et intervju på TV, og da skjønte jeg at mellom, i den tiden jeg skrev, så hadde det jo dukket opp en ny sjanger som heter Spicebook, som er sånn her type...
bøker som jeg har fått med meg før jeg var ferdig å skrive bok det er jo en spicy bok
Så er det smøtt litteratur som det også heter. Og jeg vet ikke om noe annet norskt som er skrevet som er spøys i litteratur faktisk. Fordi det er mest på engelsk. Og det selger ekstremt mye. Så du må oversette det til engelsk? Ja, jeg tenker at den skal oversettes til engelsk. Men det er jo veldig mange norske som leser det her. Og kanskje det som skiller det litt er jo
beskrivelsen, hvis du sier erotisk litteratur, så er du litt opp til at fantasien din tar deg videre, at du får hentydning, du skjønner hva han mener, men i det her så kommer beskrivelsen litt mer eksplisitt eksplisitt beskrivelse som litt mer tydelig noen elsker jo det og vil ha enda mer av det jeg synes det er ganske mye av det i boka eller bøkene
Og noen vil ha enda mer av det drama mellom disse bloggene. Jeg synes det er kjempegøy. Det er mye som har skjedd. Denne jenten i mellom. Du blir kjent både med noen gutter på laget. Du blir kjent med flere av disse fotballfruene. Det er fruemiljøet. Det er mange artige historier, synes jeg. Enig. Ja.
leve sitt eget liv. Sånn som det er skrevet, så er det liksom annen hvert kapittel som er enten fra hennes side eller fra hennes side. Så det veksler seg, det er mange korte kapittler, det er ganske mange kapittler. Og det har jeg fått mange gode tilbakemeldinger på, at det var så fint med de korte kapittlene, og at det vekslet, for da følte du enda mer at du ble dratt inn i demmes verden. Så det er fint å høre at jeg har lykkes med det. Og den bok to...
Når jeg fikk tilbakemelding fra redaktøren, så ble jeg helt sånn, det er jo alltid skummelt å få tilbakemelding. Og nå har jeg det mye jobb å gjøre, liksom har jeg truffet med historien. Og da fikk jeg jo bare enda bedre tilbakemelding. Jeg var så overrasket i bok to, jeg bare skjønte ikke hvor du skulle ta meg i det hele tatt. Og det har imponert meg, så kjente jeg bare, oi lykke å se med det, at de karakterene overrasker veldig i bok to.
Du tror du vet, men du skjønner egentlig ikke historien og alt henger sammen da. Så det har vært spennende. Det gleder jeg meg til. Ja. Og det er jo litt sånn, de dukker jo opp underveis. Noen ganger er det litt sånn å skrive da. Jeg er jo veldig intuitiv når jeg skriver. Jeg klarer jo ikke noen regler. Det må bare komme meg.
Så jeg blir jo veldig overrasket selv også når jeg skriver. Det er mange ting jeg ikke har tenkt skal skje, som skjer. I boken så blir jo Ine plutselig borte. Altså hun går ut fra Ullevål og bare går bort. Hun blir leisa og bare forsvinner i regnet av gården. Og når jeg skrev det, så var det ikke planen.
Så jeg kjente hvor, dagen etter jeg skulle begynne å skrive, jeg la meg da på kvelden, så kjente jeg, hvor er det hun har blitt av? Nå har jeg skrevet meg helt bort, jeg har ikke aning hvor den damen har gått. Og hvorfor dro hun liksom? Og så var jeg bare begynnende å skrive, og så dukket det opp hvor hun er henne, og hvorfor, og hele den greia. Så veldig mye, jeg ser det nesten som en film når jeg skriver, jeg er inne i en skrivebobla.
Spennende da, når du ikke helt selv vet hvor det ender opp. Det er som å lese en bok, og jeg tenker, der har vi endt opp, ja, men da. Jo, men det er det faktisk. Også sånn, noe vet jeg kommer til å komme, jeg vet ikke hvor. Og så har jeg blitt litt overrasket over noe som jeg skrev, som plutselig henger sammen med noe på slutten, som jeg blir sånn, å, så kul. Ja, selvfølgelig, det var derfor det skjedde på starten. Så knyttes det sammen, så det er...
det er noe når du er veldig intuitivt innskrivet prosessen, det er noe som lastes ned det er noe som begynner å leve sitt eget liv så jeg har jo lyst til at dette skal bli film for jeg har jo sett filmen kan jeg få hovedrollen? ja, da skal jeg si at jeg har noen som vil spille hovedrollen hvem er det du vil være da? det lurer jo jeg på ja, jeg må jo være Ine da ja, du vil være Ine, ikke Sofia nei, jeg kjenner jo ikke henne godt nok kanskje jeg hadde passet inn til det det skal ikke se bort ifra nei, ikke sant
Hun er overraskende i bok 2. Ja, ok. Du har vært inne, ja. Ja, det er spennende. Det er fint, for vi har casting til Gesper. Det blir spennende. Ja, eller på habler, ja. Kjekk høy fotballspiller. Det blir bra.
Nei, men jeg vet enda ikke hvordan bok tre ender. Det vil jeg jo bare si. Når jeg skrev slutten av boken, så visste jeg at bok to het Private Dancing, som er hennes profil. Han heter jo Boy Next Door, som profilnavn i det her
På det her stedet. Og så er det jo hun crazy cat-torene som er helt grusom. Hun synes det er så forferdelig å skrive om. Jeg føler at det ligger jo en veldig stor smerte bak det hos en crazy cat også, uten at det liksom er... Men hun er så forbi manipulerende at jeg vil nesten kanskje tenke hun er psykopat. Ja, ok. Og hun...
Hun kjente at jeg vil ikke. Altså på denne forsiden så er det jo liksom det er jo Sofia og Jesper som egentlig symboliserer her. Så jeg tenkte at Tone har jo en fremtredende rolle. Men jeg klarte ikke å ha henne på forsiden for jeg synes hun er så grusom. Så
Det ble bildet av en katt. En skummel katt. Som symboliserer litt Tone. Men så er det jo Ine litt mer fremtredende. Det er kvinneskikkelig sånn. Men det er jo klart at Tone finnes. Hun har en muse som finnes i virkeligheten. Så hun er like grusom i virkeligheten som i boken.
Det finnes sånne personer dessverre. Og jeg tror jo det at... Jeg skal være helt ærlig. Akkurat den siste... Jeg har kommet forbi pappahjertet. Så akkurat den siste har jeg ikke løst.
så nå er jeg veldig spent på hva hun kommer til å gjøre når du blir bedre kjent med hun Tone og verre blir det i bok 2 ja men hun er jo utspekulert og det er jo litt sånn når du da først skal gå til det skritt og sette inn en sånn annonse eller bare være utro du vet jo ikke
Det er ikke hvem du møter. Det er jo litt sånn fatal attraction, du husker den? Farlig begjær, var det ikke den het på norsk? Den der med Sharon Stone som hadde hovedrollen, den er jo gammel film. Og så sto og kokte kaninene til slutt. Det blir en sånn begrep. Ja, ja, kaninkokeren. Jeg tror det var ingen som torde å være utro etter å ha sett den filmen på lang tid. For da du skjønte at, oi, du vet ikke hva du...
hvem du treffer. Du kjenner ikke den personen, så hun er litt sånn. Jeg ser at mange av dere som lytter og ser på ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, hadde det vært fint om du kunne klikke på abonner-knappen på YouTube eller følge-knappen på Spotify.
Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både ved å faste månedlig trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Når dere vipser kan du gjerne legge igjen en kort beskjed. Jeg ser navnet deres, men ikke telefonnummeret. Tusen takk for alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får, og all kritikk som er konstruktiv. Tusen takk for all støtte.
Da gleder jeg meg til å lese den siste i denne løgner og hemmeligheter, og gleder meg veldig mye til å lese Private Dancing, og gleder meg også veldig mye til den boklanseringen som vi skal ha, som sikkert har vært når dere ser denne episoden, eller hører den. Du skal jo være med i panelen, diskusjonen, og da skal vi snakke også om
Skal vi se om jeg rekker da, å lese ferdig Private Dancing før den tid. Det er jo en ny tid. Det er ingen som har rukket å leste den enda, for den kom jo i posten i går. Så i går så gikk jeg og satt meg på kaféet, og så satt jeg meg og leste min egen bok. Det synes jeg er litt artig å kjenne følelsen av hvordan det er å lese det her i bokform. Så det var litt artig. Så det skal jeg lese. Jeg har lest gjennom etter at den kom i bokform, og så lugner og hemmeligheter. Så jeg må lese min egen bok. Men...
Den er jo på 475 sider, så jeg blir ekstremt imponert hvis du klarer å lese den før boka stedet. Ja, men det er sånn spennende at det så ikke seg borte fra deg, for da får vi se om vi har tid til å... Jeg har noen som har lest denne boka på ett eller to døgn, for de satt og leste i ett. Jeg synes den var så spennende, så det synes jeg er veldig stas da. Absolutt. Men i forhold til det her med å...
Nå er jo den første boka, den får man jo bestilt i nettboka, alle nettboka, Ark, Noli, Libris, alle de her. Den her nummer to er ikke nådd å komme ut i nettboka, så da må du bestille den gjennom meg, eller kjøpe den på boklanseringen. Men den kommer etter hvert, den også.
Ja, men det er jo når du blir en veldig stor forfatter så skal du jo være glad for at du ikke brukte et forlag fordi de tar vel ganske stor køtt av det du tjener, gjør de ikke det? Jeg tror det er vanlig, sånn 20-23% at du tjener på det, og så du er klart du slipper de utgiftene upfront, det gjør du det koster jo mye å gi ut en bok
Men så kan du si det verste, synes jeg, det er at jeg gir rettighetene. Så jeg kjente at jeg boka det nok ikke blitt... Men hva betyr det da? Nei, jeg tror det er sånn, det som jeg tror er vanlig da, altså, sitter meg...
hvis det er feil, dere som jobber i bokbransjen, men jeg tror det er vanlig i sånn fem til syv år at du har rettighetene til bøkene, og det betyr at det er jo de som det har mye med fortjenesten å gjøre, og hvis det da blir sånn merge som er sett i den, altså alt som skjer med boka, hvordan det skal være, sånn at
Er det de som bestemmer da om det skal bli en serie eller en film? Også bestemmer de om de vil endre noe. De vil nok kanskje ha veldig mye å si, for eksempel, i de her spicy kapitlene, hvordan de skulle vært. De ville at jeg skulle omskrive alt for den saks skyld. Du har jo litt prisgitt dem også. Det blir på en helt annen måte å ha et sikkert sin fordel, men det blir på en annen måte å...
Det som jeg kanskje kjenner i forhold til bokbransjen, som jeg synes er litt vanskelig, ikke bare det med musikkbransjen, kanskje innenfor kunst, og det kjenner jeg ikke til, det er at de leter etter de som har veldig masse følgere på sosiale medier.
Og de kan få tilbud om å skrive bøker. Jeg kjenner folk som har fått tilbud om å skrive bøker som ikke kan skrive, eller som ikke vet hva de skal skrive. Det kan vi finne ut av. Vi har ghostwriter, og det skal du ikke tenke på. Fordi de vil ha følgerne, og de vil ha den inntekten som de følgerne gir. Og samme er det i musikkbransjen. Og det kjenner jeg at det er noe trist over det. Og jeg ser jo hvor mange...
Kanskje unge som har skjønt dette, som skjønner at vi må ha mange følgere først og fremst. Det blir mer på reality-program, kanskje. Det er målet. De sprenger grenser på de reality-programmene for å få følgere. Da åpner det seg muligheter. Om det er å være programleder, eller få inntekt, eller om det er å skrive bok eller gi ut musikk. Det er en veldig merkelig utvikling. Jeg tenker at dette ikke er sunt.
Og det er også en av grunnene til at jeg kjente at i utgangspunktet i hovedsak så vil jeg gi den ut selv. Og så får vi se da senere det å gi den ut internasjonalt det er jo kanskje trenger et forlag da. Det er mye mulig.
Men det har i hvert fall vært fint å uansett gjøre dette prosjektet selv, for meg selv, sånn som jeg vil at den skal være. Jeg som da er liksom den som skaper det her. Så jeg håper jo også at ikke vi går dit at alt skal handle om at man skal bli sett på sosiale medier på en måte for å få muligheter. For det skaper et samfunn hvor vi gjør hva som helst for å få likes.
I stedet for å jobbe med, ja, sitte og skrive for eksempel, eller sitte og lage musikk. Det er man liksom har tro på, at det blir litt mer autentisk og innenfra, ikke så det yttre styrte bekreftelses...
på et eller annet vis og det er jo litt det jeg vil med den podcasten her også jeg har ikke lyst til at noen skal bestemme over hvilke gjester jeg har eller skal være redd for at sin merkevare blir ødelagt fordi jeg besudler det ved at det er smittsomt omtrent å ha noen som har noen meninger som er kontroversielle som om den persons meninger smitter over på meg det er jo litt sånn det vil ikke jeg være med på jeg har lyst til å være helt uavhengig og styre selv akkurat sånn som deg
Det er ikke noen andre som skal bestemme over meg, holdt jeg på å si. Og når man da baner vei i det her, så blir man kritisert litt, for det er alltid noen som vil ha den kontrollen og den makten som vil mene hvordan alle andre skal gjøre det, hva som skal gi ut, hva du skal ha lov til, hvilke gjester du har, og det...
Det er en av de som jeg beundrer, det er jo P.D. James som skrev Fifty Shades. Hun heter jo ikke P.D. James, jeg husker faktisk ikke hva hun heter, men det er et pseudonym. Men hun ga ut selvpubliserte Fifty Shades. Jeg tror hun ga det bare ut som e-bok, for det var ingen som ville gi den ut.
Og så var det en eller annen podcast eller blogg som plukket den opp, så den ble veldig kjent. Og den tok jo av, som vi vet. Og etterhvert så gikk hun inn på forlagsavtalen, men det hun gjorde var lurt at hun lot ikke ha rettighetene til boka. Det er derfor hun er så rik i dag, fordi all merch, alt som er laget etterpå, det er det hun som tjener på.
Og det for at hun ikke ga fra seg rettighetene, og så sto i det og tenkte «Det her er jeg selv», og derfor var hun visst nok med på å plukke ut skuespillere til filmen, så hun hadde full kontroll. Og det synes jeg er tøft, altså.
Fordi du vil jo gjerne at den skal bli internasjonal og bli kjent, og så blir du sikkert veldig pushet, altså stå i sin kraft. Det synes jeg er tøft. Det er kult. Ja, det betalte seg jo. Ja, sant. Det er ikke dumt. Du må følge magefølelsen, og det fulgte du, og det er vel det du har gjort. Følge intusjonen og magefølelsen gjennom hele denne prosessen. Det er ikke sikkert det er så dumt. Da klarer du å...
nå stjerne. Ja. Så, nei da, vi håper jo på det. Jeg håper jo på det, at det er mange som finner veien til boken. For det er jo klart at når du gir den ut selv, og når du gjør den på den måten, så du må jo nå frem til leseren. Ja, det blir jo mer sånn organisk da, litt sånn som med podcasten min. Jeg har ikke lagt noe, hva er det man kaller det, sånn...
når man legger til penger for at flere skal se det, faktisk, den veksten jeg har hatt har vært fordi folk har delt, fordi de antakeligvis har syntes det har vært spennende eller interessant, og da den
Det har jo skjedd allerede at det er veldig mange som har fått lest den boka de har fått med seg. Så det skjer mer på ekte. Organisk er ikke det vi kaller det for. I stedet for at noen betaler masse for markedsføring, så tenker jeg at gode ekte
Autentiske ting. Jeg tror det er litt sånn som hun innek, at når hun begynner å være mer autentisk og ekte, så er det det folk kanskje
savner litt i dag, og vil ha mer av, og at da... Ja, altså jeg tror vi går inn i en tid hvor det er superviktig å være autentisk ekte, og alt det andre blir gjennomskuet, og det ser vi i samfunnet også, at når du prøver å liksom kjøre på de samme reglene, eller samme på en måte manipulering, eller hva man kan kalle det, for folk kjøper det ikke lenger. Og det er derfor det også går over til alternative medier, ikke sant, at hvis du
Du vil høre folk snakke. Du vil høre folk snakke ferdig. Du vil tenke selv hva du synes om dem. Du vil ikke at andre skal fortelle deg hva du skal synes, fortelle deg hva du skal velge. Og det tror jeg er hele den, og da må vi komme til det at vi er autentiske og ekte. Vi må tørre å være oss selv fullt ut, og det må være ok. Og det vet jo vi som har banet litt vei, at det er tungt å skulle bane vei også, fordi det er mange som prøver å stoppe det.
Du blir litt angrepet, men så vet jeg at det blir lettere for de som kommer etter oss. Hvis man har gjort det, du og jeg som har utfordret mange, så er du med på å endre det og gjøre det lettere for andre som kanskje vil synes det der var veldig tøft å stå i, sånn som det du har stått i av.
Mediestorm og kritikk og. Ja, det kommer litt her og der, men jeg tenker jo litt om at, ja, ja, men det er jo litt det at det er jo da man vokser også, tenker jeg. Man vokser jo litt på noen utfordringer, og så er det litt det der at, ja, jeg tror folk er litt sånn lei av å bli manipulert. Ja. Fordi i hovedstrømsmediene så er det så mye sånn, det er så tydelig hva de vil at du skal synes. Det
I hvert fall opplever jeg det veldig sånn at de vinkler det på en viss måte. De har noen skrivetekniske virkemidler som de bruker for å egentlig få deg til å få negative følelser eller positive følelser knyttet til ulike fenomener og ting som skjer. Det er jo ikke nøytralt i det hele tatt, men de legger det frem som
på en litt sånn nøytral måte, men så legger de til noen ord den kontroversielle, eller den kjente konspirasjonsteoretikeren, og anti-vaxxeren sier dette, og liksom, og den...
konservative eller høyre radikale eller ikke sant? Manipulerende språk. Er det ikke det? Ja, veldig manipulerende. Altså, folk ser igjennom det liksom. Vær mer sånn, ok. Og så lurer de på, og så blir det liksom neste, ja det er så skummelt at det vekst den her alternative medie- eller podcastbransjen, og det er jo
Hvorfor vekster det? Det er for at folk orker ikke det her tullet. Det er det folk vil ha. Det er det folk vil ha, det er som jeg. De vil forbeholde seg retten til å tenke selv. Og i det så kan du mene du kan godt være uenig, du kan godt synes at noe er dårlig. Det må du bare gjøre, men tenk selv. Det tenker jeg, ikke sant? Vi tror vi er på tur. Vi beveger oss mot det. Og jeg tror også vi beveger oss mot en tid hvor
gjør deg selv, stå for deg, gi ut boka deg selv, gi ut musikken din selv, stå for det du mener i en podcast, har du lyst, så har du lov til å, altså ikke støte noen selvfølgelig på noen måter, men
Men det å bare være ekte og... Men jeg tror ikke vi skal være så redde for å støte noen litt heller. Nei, men jeg tenker sånn du trenger ikke å... Du tenker å være direkte ondskapsfyldt selvfølgelig. Nei, det er det jeg mener. Men det vil jo folk reagere på, tenker jeg litt. Ja, nettopp, så det vil regulere seg selv. Jeg tenker litt sånn at det er litt sånn, ok, hvis jeg hadde vært skikkelig ond og jævlig, så tror jeg ikke folk hadde riktig med meg, og de hadde ikke giddet å høre på meg heller, tror jeg. Men man vet jo ikke, selvfølgelig. Det kan jo selge det også, at noen er...
grusomme og forferdelige, men jeg tror egentlig ikke det, for jeg tror at folk flest reagerer da også, da. Og så er det litt sånn at folk må jo kunne klare å forholde seg til at man er uenige, og at man har et annet syn enn en selv, uten å skulle bli så altfor trigget av det, og så tenker jeg litt sånn at hvis du...
at det å trokke andre litt på tærne, at det er jo vondt, men samtidig så er det litt sånn, ja, når er det hatefullt, og når er det litt sånn ubehagelig, ikke sant? Det å sitte her og være skikkelig slem og stygg, det er jo noe helt annet enn å si noe som kanskje kan såre noen. Man kan jo ikke bare slutte å si ting fordi noen kan bli litt lei seg. Men jeg tenker litt sånn, når du blir trigget da, når du kritiserer, så er det noe som treffer inn i deg. Det sier ikke noe om deg, det sier noe om den andre personen det treffer.
Og det er jo litt sånn med Ine også i denne boka at når hun tør å være ekte,
så opplever jo Jesper at hun henger han litt ut, men hun tør å være ekte om hvordan hun opplever sitt ekteskap også. Så det får jo en konsekvens mellom dem at hun plutselig tør å være seg selv. Og sånn er det jo når vi er oss selv. Det er kanskje det jeg opplevde når jeg snakket ut om ting og hva jeg synes i denne
Covid-tida. At jeg mistet noen venner. Det var noen som sa, hva skjedde med deg nå? Du var jo så fornuftig. Det var litt itchy at jeg snakket om ting som kanskje var det deres frykt. Og det var noe som bare tålet at det her handler. Så startet det en prosess i deg. Du kan godt bli sint på meg, eller sur på meg. Ok, greit. Men det her handler ikke om meg.
Og veldig mange mener masse, og så kjenner de deg. Og da tenker jeg at ja, det er jo sånn generelt det har vært kanskje alltid, at du mener noe om folk
Og så ser du ikke innover i deg selv hva er det som skjer i meg? Hvorfor blir jeg trigget nå, egentlig? Ja, det er litt sånn som Bjørn Ekkeberg har vært gjest her og snakket om litt det der presset man kan kjenne på når det kommer til å ta gode helsevalg og sånn, ikke sant? Litt sånn, uten at han egentlig har sagt noe, han bare har en veldig sunn matboks. Eller hva skal jeg si? Altså, annerledes enn mange andres. Og det han kjente på da, litt sånn hvordan folk reagerte på det, det var jo kanskje
noe i de andre som kanskje hadde dårlig samvittighet over at de selv ikke hadde en sånn type matboks, ikke sant? Det handler jo ikke om han, han bare spiste maten sin, og så er det litt sånn, ja, hvordan er det andre reagerer? Det handler jo om kanskje noe skam, eller noe
ubehag inn i de da som spiller seg ut på et eller annet vis og ikke minst frykt, altså det er jo så mye frykt dere vet nå, det som har imponert det som noen har imponert meg da når jeg har fått kritikk, det har jo vært egentlig at du tillegner meg ting jeg ikke har sagt altså bare plutselig kommer det en hel rekke ja det er bare en hel rekke med ting som jeg aldri har snakket om eller aldri sagt
Så begynner hun å leve sitt eget liv. Det er imponerende, egentlig. Jeg husker jeg hadde en livesending om... Det var jo noe sånt klimagreier. Det var jo fordi at de sendte masse varslinger ut i Oslo, og barn ble skremt. Jeg kjente det her. Jeg holdt på å kjøre av veien. Jeg fikk varslinger inn i bilen. Jeg skjønte ikke hva som skjedde.
Ja, sånn farlig værvarsel. Farlig værgreier, ikke sant? Jeg hadde en legetime som var på tur til Oslo, og det var nesten ingen vann, noen plass i Oslo. Det var det andre stedet, men ikke der. Ja, du skulle liksom bli flom. Ja, og det sto liksom vakter, og det var til folk ikke kjørte inn i Oslo. I det du kjørte inn, så kom det en kjempevarsling på telefonen, som gjorde at jeg ble, jeg trodde det var noe med bilen, jeg skjønte ikke hva som skjedde.
Og så hadde jeg en rant etterpå hvor jeg var skikkelig irritert. Også det at jeg leste at barn hadde blitt kjemperedd og på tur fra skolen hadde fått denne varslingen i sekken sin. Og da var det mange som var sint på meg. For samtidig var det da en flom i Nedreiker eller etterhånden hvor noen hus seilte ned. Det var jo helt forferdelig.
Jeg snakket jo aldri om det. Jeg sa jo ikke det at det ikke var flom noen plasser. Jeg sa heller ikke det at det ikke var ferdig. Men da var det sånn der klimafornekt. Ja, ja, ja. Og da ble jeg helt ut i noen grupper. Jeg tenkte, du skal shoppe i Oslo. Jeg er jo ikke på tur å shoppe. Det var bare en rekke ting. Og da fikk jeg mye sånn der på Messenger også...
liksom bare, ja du skulle se jeg har noen venner som mister huset og der sitter du det er jo kjempetrist her snakker jeg om skal man skremme folk skal man rope ulv når det ikke regner i Oslo for å vise at så det var det jeg egentlig snakket om og da ble det hengt ut i flere grupper og jeg tenkte, ok, dette her har ingenting med meg å gjøre
Altså, hvis man har lyst å reagere på det her, hvis det trigger noe i deg, så se litt innover. Hva er det du blir trigget for egentlig? Hvorfor kan ikke jeg få lov til å mene noe om det?
Det var riktig. Men varslingen i Oslo den dagen jeg var der, uten at jeg... Hvorfor skal du liksom skremme meg til å være stille, egentlig? Det fascinerer meg at noen tar den rollen og fascinerer meg... Sånn formyndermennesker, kan man kalle det, kanskje? Ja. Også denne gruppen hvor...
man henger ut andre som mener noe, som lever på å henge ut andre som mener noe. Ja, vi som foretrekker fakta, det er jo egentlig bare å legge ut, det er mange innlegg om meg der, vi bare legger ut om hvor teite andre mennesker er som ikke, hva skal jeg si, som kanskje har noen litt kontroversielle synspunkter på noe da.
eller som man mistenker at kanskje kan ha det litt sånn som med deg der kan det jo være at de tenkte at hun tror ikke på at klimaet endrer seg eller noe sånt tull men jeg ser at vi må begynne å runde av her kunne vi snakket lenger du må jo komme tilbake da så kan vi snakke om den andre boka di etterhvert når du har lest den jeg har fått lest den jeg gleder meg veldig til å
følge med på hva du kommer med i fortsettelsen. Veldig stas å få snakke om de her bøkene. Så håper jeg jo at veldig mange har lyst å lese dem, og danne sine egne meninger. Det er det stas, og jeg synes jo det er så... Jeg må jo bare si at jeg var jo litt sånn nervøs etter første, hvordan den ble både mottatt, og så når folk skulle lese den,
Og så tenkte jeg at noen 70-åringer finner denne veldig spennende. Det var en av de overraskende tingene for meg. Jeg har fått masse tilbakemeldinger. Jeg tenkte at denne er for mye. Er denne for alle aldre? Ikke ungdom. Jeg sa til barna mine at jeg synes ikke dere skal lese denne boka. De er voksne. Jeg synes den var litt for mye. Men...
Ja, så det er liksom både menn, dame og alle aldre, og det synes jeg er veldig gøy. Det er noe som mange liker med den. Så Jesper har sitt liv, han lever som Vespennan, så følger vi på. Og de andre kvinnelige karakterene, ikke minst. Ja, veldig. Tusen takk for at du ville komme hit til Snakk med Silje. Tusen takk for at jeg fikk lov å være gjest og bli spurt. Det har sett veldig gøy ut på det.