SmS#17 Kenneth Arctander om ruspolitikk, barndom, politiets maktovergrep, rusproblemer og behandling

Jeg er veldig bekymret for ungdom, særlig sånn ungdom som jeg var. Sårbar ungdom liksom. Du skal komme i kontakt med de for å kunne gjøre at de ser noen muligheter her i livet. Det siste jeg vil anbefale som fagperson, det er å bruke straff og ubehagelige sanksjoner. og trusler om det, hvis man på en måte ikke innretter seg etter hvordan du skal oppføre deg. Jeg tror at det fører til at ungdom ikke snakker med voksne. Jeg tror det fører til at ungdom lokker seg inn i seg selv, og så prøver de å finne løsninger på disse utfordringene de står i sin hverdag, på sin måte. Og det synes jeg er veldig synd når det er såpass alvorlige ting som ting som kan drepe deg. Du lytter til Snakk med Silje. Fordi at kaffe, og det her var ikke så dårlig kaffe. Hvordan kaffe er det? Kjelsberg. Ja, grei den faktisk. Men kaffe gjør jo at man setter i gang spyttproduksjon. Så jeg er pro-tipp da. Ikke ta med deg vann opp på scenen når du skal foredrag. Ta med deg god kaffe. Kanskje hvis du er tørst, selvfølgelig. Men ellers så tar du en liten slurk, så hjelper det. Bare ha det i kjeften. Ikke dumt. Nei, det er pro-tipp. Men det er klart, hvis du blir engstelig av kaffe, så er jo ikke det. Men jeg er jo bare kontinuerlig på kaffe. Så det er liksom... Ja, for hvis man er litt engstelig, så kan jo kaffen ekskalere det litt, sånn at man blir litt ekstra urolig, siden det er aktiverende for nervesystemet. Men ja, nå har jeg besøk av Kenneth Arktander her, som er daglig leder i Rio. Vil du fortelle litt om organisasjonen? Du engasjerer deg jo veldig mye forskjellig, spesielt i rusdebatten og rusbehandling. Vi hadde jo et forslag oppe til en rusreform også, som du har vært veldig engasjert i. Så hvis du kanskje bare kunne begynne å fortelle litt om deg selv og engasjementet ditt i alt det. Ja, jeg kan jo kanskje starte distansert da. og forteller litt om Rio. Så det er jo en landstekende brukerorganisasjon på rusfeltet. Det er liksom undertitteren som vi har på det. Det er en brukerorganisasjon da. Så det er folk som er medlemmer hos oss, det er folk som har erfaring med rusutfordringer da. Det er liksom sånn det står. Det var et akronym, vi skal si at de bokstavene sammen med noen ord. Så vi het rusmissbrukernes interesseorganisasjon før, og så skiftet vi navn like etter at jeg tok over som leder egentlig. Vi hadde et ekstraordinært årsmøte den gangen og fjernet liksom det rusmissbrukeren. Altså nå heter vi på en måte bare Rio. Så, men det var på en måte... illustrerende kanskje også for noen av utviklingen som på en måte har vært på det feltet her, hvor at Rio ble stiftet i 1996. Og det var veldig progressivt at det heter rusmissbrukernes interesseorganisasjon, fordi at den baserte seg på stortingsmeldinger som kom samme år, mener jeg, som dreide seg om rusfeltet, hvor ikke de ville skille mellom narkomane og alkoholikere. Så ideen var vel egentlig at vi skulle hete de narkomanenes forening da. Og det er veldig gøy, for jeg pratet litt med noen av de som var involvert den gangen i å stifte oss, og jeg har på en måte forstått at formålet med Rio da, det var å vise at vi har ressurser i Rio. Så det føler jeg liksom at Det formålet er på en måte oppnådd, ikke av oss, men av selvfølgelig veldig mange. Jeg tror ikke det er, og jeg tror kanskje det er det viktigste rusdebatten har gjort, er at den har på en måte gitt oss en annen stemme, et annet ansikt, eller gjerne mange ansikter, og mer respekt, opplever jeg. Respekt og anerkjennelse fra samfunnet liksom, stort sett. Og så er det selvfølgelig sånn at samfunn, folk og kultur, jeg opplever at vi flytter oss i først, og så kommer politikeren og andre mer konservative greier som politi og sånne ting etter da. Vi er 16 ansatte akkurat nå. Jeg har mye å gjøre. Ja, så bra at du kunne komme hit da, selv om det er så travelt. Ja, ja, ja. Jeg har mye å gjøre. Jeg har vært leder der i fire år. Jeg ser for meg, jeg har liksom satt for meg selv kanskje ett, to år igjen da. Det å si det her er jo veldig lurt sikkert, men sånn er det. Jeg tenker jo at man ikke bør være for lenge heller, ikke sant, i en sånn type stilling. Og jeg har jobbet her jo siden 2013-2013. Men jeg har noen mål med det engasjementet. Og det ene er at selvfølgelig vi vil ha en rusreform. Det andre er at jeg vil ha et mye bedre integrert ettervern. Og så vil jeg at det skal finnes en landstekende brukerorganisasjon i Norge. Så selv om vi heter det, og vi er oppe i nord, vi er i midt og vi er i vest, så trengs det at demokratiet i organisasjonen er bygd ut dit. Da jeg tok over som leder, men vi var jo flere i Rio som ønsket endringer noen år tilbake, så var jo ikke for eksempel organisasjonen en medlemsorganisasjon. Så hele jobben har handlet om å endre hele strukturen i organisasjonen, få på plass kvalitetssystemer, ha eksterne inn i styrene, nye vektekter, folk med minoritetskompetanse inn. Det er veldig mange ting vi har gjort som jeg er veldig stolt av. Og nå jobber vi med å etablere fylkeslag over hele landet. Så det er de, du kan si det er det jeg... Jeg vil på en måte at folk skal ha et skikkelig tilbud når det er ferdig behandling. Jeg vil at samfunnet skal slutte å behandle folk dårlig. Drive å straffe, stigmatisere, strippe, ikke sant? Du vet, alt det pisse der som kommer til å... Ja, men det er bare sånn om noen år så kommer alt å se tilbake og bare, shit, liksom. Ja, for det har jo opplevd ganske mye diskriminering, og spesielt fra politiet, ikke minst. Ja, ja, ja. Og jeg er opptatt av at vi skal... vi skal være godt representert, ikke sant? Jeg mener at vi skal være en, om ikke en maktfaktor, men i hvert fall en gruppe i samfunnet som man som på en måte uten uten skam eller på en måte vi finnes. Ikke sant? Ja, men det er kjempeviktig. Dere jobber rett og slett for deres rettigheter, for du har jo rusbakgrunnen selv, og har kanskje kjent litt på kroppen hvordan det er å bli behandlet basert på fordommer mot dere som har vært avhengige? Ja, jeg tror det er ikke bare noe man har, det skjer. Og alle vi gjør det, vi mennesker gjør det med hverandre. Så det er ikke noe spesielt, men jeg kan, siden jeg har begynt å prate om det her, så skal jeg fortelle en liten historie. For jeg var jo rusavhengig, som du sier, Var i behandling. Typet, fy faen hvor gamle jeg begynner å bli. Det var 9. desember 2002. Kom inn i terapeutisk samfunn en gang. Som lå på Østlandet. 2005 så hadde jeg fullført først videregående. Og tatt alle de fagene og sånt. Og kommet meg på sosionomutdanninga i Lillehammer. Og så Jeg var ferdig der, type 2008, og begynte min første jobb, som var i Oslo Universitetssykehus, på det som het Veksthuset før, som var et terapeutisk samfunn, men som de da hadde gjort dem til noe sånn mengle-ish klinikk. Det ble veldig rart etter hvert, liksom. Det var... Det var på en måte at de skulle ha veldig evidensbaserte intervensjoner, og så skulle dette ses i sammenheng, og så skulle det gi sånne og sånne resultater. Du som er psykolog vet ikke om disse ideene om å ha disse avbrutt, evidensbaserte metodene som du bare skal sette. Som du bare skviser inn i noe annet. Ja, ikke sånn at mennesker er mer komplekse. Ikke sant, enn det da. Men i alle fall, jeg var jo ung og dum. Så jeg var jo, når jeg så ting jeg var faglig uenig med, så tenkte jeg, hva er jeg vant med at det tar man opp, og man diskuterer det, og ikke sant, sånne ting. Det er klart det. Og det kan hende at det er det som har ført til det, eller ikke, men i hvert fall en dag da, så fikk jeg bare beskjed om at jeg måtte komme ned på kontoret til han som jeg var da ansvarlig da, liksom to nivåer da, som var der, og fikk aldri spørsmål om å ta med noen. og da fikk rett av en type, jeg vil ikke kalle det en mistanke, mer en anklag om at jeg brukte anabolister og videre kokain. Så det var sikkert noen av pasientene som hadde tenkt det, og jeg spurte hvorfor, og at jeg hadde blitt nese i blod på jobb, og dessuten så hadde jeg litt muskler og sånt. Så jeg skal ikke gå inn på den samtalen, men jeg tok kanskje ikke den, på den beste måten da ble sint liksom selvfølgelig jeg følte meg veldig ureferdig behandlet og så spurte han det gjaldt liksom om jeg ble sint og jeg bekreftet det og så sier han liksom ja, men du er ganske svær Hvorfor jeg sier jeg er trener. Og så sier han, ja, men det gjør jeg jo. Og så sier jeg, ja, det er jo ikke min skyld. Nei. Ja, ikke sant, du bare, åh, du må liksom tråkke på penissen, ikke sant? Men uansett, så var på en måte meldingen var veldig klar da. Det var at det Det er mistanker om det. Jeg har ikke noe behov for å si at det ikke stemmer. Det stemmer ikke, liksom. Og jeg dro til og tok en blodprøve med en gang, så den har jeg. Ja, så du beviste at det faktisk bare ikke var noe. Nei, jeg fikk ikke gjøre det. Jeg ba om å få ta blodprøver, liksom, og sånt, men de sa vi kan ikke drive å ha det sånn at vi skal ta det av, liksom. Og så på grunn av bakgrunnen min, da, fikk jeg bare beskjed om at da man må tenke på sikkerheten til pasientene, Så fordi du hadde rusbakgrunn, så var du mistenkt for noe? Fordi jeg hadde rusbakgrunn, så ble jeg ulovlig oppsatt i den første jobben min som sosionom, med beskyldninger om at jeg brukte rusmidler og steroider. Og du fikk ingen mulighet til å bevise at det ikke stemte? Nei, jeg gjorde ikke det. Men jeg har tenkt på det, han fyren, eller de da, Jeg kommer til å besøke de, tenkte jeg faktisk. Nå er det så lenge siden. Jeg har hatt en helt grei profesjonell relasjon til dem. Men jeg har lyst til å spørre hvorfor ingen tenkte at det var greit å bli beskyldning for det der. Men jeg håper at, og det her er bare for å, det var på en måte mitt møte med rusfeltet da. etter at jeg kom ut av behandling og tok meg en utdanning. Men jeg opplever og håper at vi skal klare å komme dit hvor det ikke er at vi ikke er så stigmatisert at selv folk som er utdannet, har en yrkesetikk, jobber med dette faget, på en måte kan diskriminere folk som kommer fra den gruppa uten engang å tenke over at det er gærent da. Og da er vi inne på det som du sier om politiet. Jeg satte jo dette rusreformet-valget, så jeg var jo med å utrede og å skrive denne NOU-en. Og det forslaget der, som var i tråd med regjeringens ønske, var å avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler, og gå fra justis til helse og straff til hjelp. Det forslaget innebært kort og greit egentlig noen få lovendringer, lovendringer i straffeloven, altså at man stryker bruk og besittelse fra legemiddelloven, som i dag er straffbart med, eller var i hvert fall straffbart med en fengselsstraff på seks måneder, eller mer enn det da, fordi at du kunne få både seks måneder pluss bøter, det er det som står i loven. Så det slettes, strøket bort, avkriminalisert, og så var det tillegg i straffeloven paragraf 2.3.1. Den paragrafen der går på mengder som er over det man regner som bruk og besittelse. Da kaller man det oppbevaring, som om det er noe som du besitter eller oppbevarer. Og erverv, som er en eller annen måte å anskaffe seg trusmiddel på, for eksempel kjøpe eller få ta imot låne. Fiske, det er sikkert ting du kan gjøre for å erverve det. Og selvfølgelig salg og sånne ting. Han straffer ham på to års fengsel eller mer. Så det er to års fengsel eller... og bøter potensielt. Så det var et nytt tredje ledd som skulle inn der, at man tok bort erverv og oppbevaring. Fordi at bruk og besittelse kan ikke bare være det som er regulert i leggmiddelloven, som er en til to brukerdoser. Det må være noe mer. Det er bare fordi hvordan virkeligheten er. Og du kan ikke... Du kan ikke gjøre det ikke straffbart å bruke et rusmiddel eller å ha det, men du skal gjøre det straffbart å kjøpe det, fordi det er faktisk sånn i motsetning til hva det kan virke som enkelte tror. Hvis du skal bruke et rusmiddel, så må du kjøpe det et sted. Det er veldig sjeldent at... Nå var jo min ruskarriere ikke så lang, men... For jeg var ganske ung da, da jeg la meg inn. Men i den tiden der, og all tid etterpå, så har ikke jeg opplevd at jeg går ut hjemmefra, så kommer narkotika liksom. Nei, nei, nei. Og angriper meg. Det er jo en ting du aktivt gjør, ikke sant? Som også gjør at Som gjør det helt merkelig at man egentlig diskuterer å avkriminalisere bruk og besittelse, mens de som selger de der små greiene da, de skal straffes med fengsel da. Giver for meg egentlig ingen mening. Og spesielt hvis det var det at man mente at vi skal spesielt ta vare på de rusavhengige, og de tungt rusavhengige da, som denne regjeringen er. har veldig mye omsorg for, så er det jo de som selger. Ikke sant? Det er det som... Ja, men du kan ikke drive med den der, altså, hva skal jeg kalle det, liksom, propagandaen til på en måte norsk narkotika- og politiforening, ikke sant? At du må finne ut om det er en bruker eller en selger, og ikke sant? De tingene der, det... For fremtiden så tror jeg det vil fremstå like håpløst da, ikke sant? Som det begynner å fremstå håpløst for en stor del av befolkningen i dag, at vi fortsatt skal ha det straffbart for folk å prøve eller bruke et ulovlig rusmiddel da. Men jeg tenker at det er et veldig godt eksempel på den stigmatiseringen da. Nå skal jeg si, nå gikk jeg gjennom de lovpartisene, paragrafene, hva som var foreslått. Og så var det jo foreslått at politiet skulle ha en visitasjonshjemmel, type sjekkelommer og sånne ting. Og hvis de pågrep noen da, fant ut at de hadde brukt et ulovlig rusmiddel, så skulle de pålegge noen oppmøte hos en sånn rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen. Og det var en del av den NOU-en? Ja, det var forslaget i rusreformene. Og det var litt annerledes enn de der enheterne de har lagd nå. Jeg angrer jo selvfølgelig på disse enheterne, men vi skal gå mer. Vi kan gå tilbake til det. Ja, vi skal gå mer. Men de skal i hvert fall ha medisinsfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, barneverdfaglig og erfaringskompetanse, så det var ikke det at det var et «å, fra straff til ingenting», liksom. Det var fra en eller annen random politimann med bachelor, liksom, til… noen som faktisk har kompetanse på dette her. Det var det som var. Men dette var mandater, ikke sant? Hvordan vi skulle koble justis og helse. Så det var på en måte forslaget som lå der. Vi fikk jo anbefalinger, type fra internasjonale eksperter, jeg husker spesielt Katlin Hughes, sa det at hun har forsket på Portugal-modellen og rusreform, mye studier på det, Ja, erfaringer fra andre land som har innført en avkriminalisering. Ja, eller prosesser som har vært, det er type policy, mye policystudier og sånt. Men at det viktige er, er at dere må ha med dere politiet. Ja. Ikke sant? Og vi trodde vi hadde med oss politiet. Ja. Og ser jo nå i etterkant at det var nok feil. Ja. Ikke sant? Ja. Det politiet mente, det var at vi kunne ikke avkriminalisere, altså vi kan ikke ta dette her ut av legemiddelloven, fordi at det er nettopp den strafferamma. På seks måneder fengsel da, eller mer, som på en måte de mente var det som tilsa at det var overterskaren av alvorlighet som utløste retten deres til å bruke... De straffer prosesser eller tvangsmidlene for å etterforske narkotikakriminalitet, a.k.a. verktøykassa. Det var jo det de kalte det, ikke sant? At nå har vi en verktøykasse som vi bruker i forebygging, og nå forsvinner den verktøykassa hvis vi avkriminaliserer, ikke sant? Fordi at politiets rolle her ville vært redusert, og det ville gått mer over til psykologer, sosionomer, barnevernspedagoger, leger, ikke sant? Det var liksom det som basically egentlig var argumentet deres, og jeg tror det viktigste ankerpunktet deres mot avkriminalisering. Selvfølgelig i tillegg til at det er viktig for dem å kunne kaste ut kriminelle utlendinger, ikke sant? Sånn at hvis man gjorde dette her, så var det vanskeligere å bruke bruk og besittelse. Det er veldig... Det er mye dark, egentlig, hvis man begynner å gå inn i det. Jeg vil anbefale folk til å lese den disensen som Rune Solbergsvann skrev, som er med i den NOU-en. Han var også medlem i rusreformutvalget, og fra politiet. Så det er veldig interessant bare å se på hvorfor, ikke sant? Hvorfor var det på en måte politiet, hvorfor var det imot dette da? Så det var argumentet deres, dette tvangsmiddelet. Vi kan ikke avkriminalisere fordi da mister vi tvangsmidlene våre. Så hva slags tvangsmidler er det de brukte da? Som var i den verktøykassa? Ja, det er et veldig godt spørsmål. Fordi det er jo ikke det... Det har jo vært vår oppgave og jobb, å prøve å beskrive det så tydelig for publikum som mulig, hva disse tvangsmiddelen var i denne verktøykassa. Det er klart at det er et type pågripelse arrest. Det er invaderende ransakinger. Det kan for eksempel dreie seg om å ransake undertøy, rannsake kroppens hulrom. Altså i vagina og rumpa? Ja, type munn. Øre er vel et hulrom, ikke sant? Du har... Ja, vagina er jo et ord man kanskje bruker. Og anal, men også kjønnsorganer generelt. Det er fordi at folk gjemmer det der, som sikkert også skjer. Og så er det... kroppslig undersøkelse da, type blodprøver. Så dette er jo for å avdekke om du har rusmidler på deg, eller om du har rusmidler inni blodet ditt da. Ja, så dette her gjør politiet bare ved mistanke om bruk og besiktelse? Ja, det er det de har gjort. Det har vært standardrutine, vil jeg påstå, sånn at vi Jeg mener jo den politiskandalen er større enn veldig mange andre skandaler vi har hatt. Ja, vil du si noe om den skandalen? For det er ikke sikkert at alle er... Ja, jeg kommer dit altså. Men dette er de tvangsmidlene som er uforholdsmessige, det er vurdert som uforholdsmessig, fordi at de er for invaderende i forhold til lovbruddet. For de feilene de gjorde, det var jo det at det er jo ingen som blir satt i fengsel for bruk og besittelse. og det er derfor det ikke er forholdsmessig. Mens argumentet deres er, ja, fordi det står i loven at det er seks måneder eller mer, selv om det aldri er sånn, derfor er det forholdsmessig. De har på en måte surret seg inn i en mer teknisk begrunnelse for hvordan de har lurt seg til å kunne gjøre det, enn på en måte reelt sett hva det er de har lov til å gjøre. Men det er det uforholdsmessige. Hvis jeg mistenker at du har brukt narkotika, så er det uforholdsmessig for meg at i ytterste konsekvens legge deg i bakken, stikke en sprøyt i deg, dra blodet for å avdekke det, slik at du kan få en bot. Det er noe med at det er verre å gjøre det, enn på en måte det er viktig å få gitt deg den bota. Det er den delen. Jeg synes kanskje det har fått... Det har fått helt fortjent nok oppmerksomhet, men det er en annen side her som jeg synes fortjener mer oppmerksomhet egentlig, og det er de usaklige invaderende ransakingene. Fordi man har ikke bare gjort kroppslig undersøkelser, man har for eksempel også tatt telefon til folk og ransaket den personen. Og hvorfor gjør man det? Det sier jo politiet selv, har de sagt i alle fall, at det er i forebyggingsøye med, sånn at de da kan få tilgang til nettverk av ungdommer for eksempel, finne ut om det er noen andre som ruser seg, eller også om personen har begått annen type kriminalitet. Og det er også det, kanskje begrunnelsen, for man da også har ransaker hjemme hos folk. Det der har jeg vært i dag, men jeg kaller det offer for det liksom. Men pågrepet flere ganger som ung voksen da, hvor jeg har hatt kanskje en halv roepnol, eller ikke sant, et gram hasj, eller noe sånt piss liksom da. Selvfølgelig da, ikke sant, rett inn på glattsella og stripping og alt det der, og kanskje være der over til dagen etterpå. Ja, det er jævla kjedelig i hvert fall, ikke sant? Og så at de da har dratt hjem til, i mitt tilfelle, til moren min da, for å da ransake rommet mitt, men også da, vi vil ransake boden, og vi vil inn på kjøkkenet ditt og i stua ditt, så det er liksom, de har holdt på liksom å hersa med familien, da, ikke sant? Veldig invaderende. Men det er uten at det har vært noen skjeldig grunn til mistanke om at jeg skulle ha foretatt meg noe annet kriminelt utover den saken som allerede er oppklart. Ikke sant? Som er at du har noe på deg. Yes, ikke sant? Og det det betyr, da, det er jo at man her har... Her har man drivd svært invaderende ransakinger av personer som det ikke er grunnlag for å ha noe mistanke mot. Fordi de tilhører fra samfunnets side det man ser på som en gruppe. De som bruker ulovlige rusmøller eller har utfordringer med det. Og det at det har fått lov til å skje, fordi der er det ikke noe spørsmål for oss, det er ikke saklig. Men at det har fått lov til å skje, disse tingene samtidig, uten at noen har reagert på det, Jeg så det var noen som kanskje sånn, da dette her ble tydelig etter at Riksadvokaten ga beskjed, ikke sant, om at man, de har aldri hatt lov til å bruke disse tvangsmidlene. Så var det kanskje noen her og der som, ja, jeg har prøvd å si fra, eller, men Det store bildet er at ingen har egentlig reelt sett tatt i det, og har nok ikke visst om det, tenkt over det, før vi fikk den diskusjonen, og folk begynte å fortelle om hvilke erfaringer de hadde. Ja, så det som skjedde var at når politiet da sa at dere tar fra Svartøykassa, for vi, for å forebygge, så er vi nødt til å gjøre alle disse tvangstjenester bruke disse. Og så kom Riksadvokaten inn og sa at dere har jo egentlig aldri hatt noen... Det var jævlig gøy hvordan det skjedde, fordi det skjedde under høringen på Stortinget på rusreformen. Sånn at det var først, jeg tror, Geire Vanger var jo der på vegne av Oslo statsadvokaten, og så var det politidirektorat og andre, det var flere aktører fra politiet. og hvor det hadde vært diskutert om disse tvangsmiljøene var lov eller ikke. Det var Jon Kristian Elden som jeg så hvertfall, tok opp dette her først, og også grunnen til at jeg var jo på NRK-debatten om rusreformen, og tok også opp det her. at Jon Kristian Elden hadde sagt at det var ulovlig, så derfor tenkte jeg at han er sikkert veldig flink, så jeg tenker at kanskje det er det. Kanskje det ligger noe i det? Ja, kanskje det er ulovlig. Så fikk jo riksadvokaten under sitt høringsvar anledning til å fortelle at det er ikke riktig at politiet mister disse tvangsmidlene, fordi at etter hans syn så har de ikke hatt de i disse sakene. Så derfor så... I gang sagt jo Riksadvokatene en gjennomgang av praksisen, altså de ulike statsadvokatenbetene fikk beskjed om å innhente informasjon fra politidistriktene, og så når de hadde fått informasjon om dette, altså hva er rutinene her i omfang og praksis og alt mulig, og så sammenstilte Riksadvokatenes kontor dette her og inkludert med egne data og lagde en gjennomgang da. som viste klart nok at vi har hatt systematisk feil praksis på det området her fra politiet. Det er det man pleier å kalle det, fordi man ønsker å gjøre ting så nøytralt som mulig. Og det er litt sånn også med... Riksadvokatene er jo en del av det etablerte, så de vil jo prøve å løse og fikse dette her, men for vår del bruker vi litt harde ord. At det har vært begått systematiske krenkelser av en utsatt og marginalisert gruppe i samfunnet. og kanskje enda mer at det har vært begått systematiske krenkelser fordi det er en stigmatisert og marginalisert gruppe i samfunnet. For finner du et bedre eksempel av egentlig på hvordan stigma fungerer hvis du over tid ... gjennom en kriminaliseringspolitikk, stigmatiserer en gruppe. Så lenge at hverken du eller jeg har vært med på noe annet enn krigen mot narkotika. Vi er født og oppvokst i det. På en sånn måte at de systematisk diskrimineres av staten, av politiet, uten at de selv, eller de folka som har ansvar for å jobbe med dem, reagerer eller skjønner at jeg har blitt diskriminert. Altså på den måten at jeg er diskriminert, at det har vært begått straffbare handlinger mot dem, gjerne flere tusen i året da. Og så kan du se, ja, hva har dette ført til, den oppmerksomheten? Ikke sant? Det Det har vært sånn kanossagang for politiet. Det har sikkert vært veldig krevende. Etter hvert har det kommet noen runde innrømmelser, og at de endrer praksis. Men vi har ikke engang fått en beklagelse fra regjeringen. Jeg synes det er flaut, egentlig. Det er flaut, liksom. Mest av alt er det flaut. Jeg håper Arbeiderpartiet og Senterpartiet er skikkelig flaue over det her. Fordi at først så gikk statssekretæren ut og beklaget, og så fikk justisministeren Emilie Engermel spørsmål om ikke hun ville beklage. Og hun stilte seg da ikke bak den beklagelsen. Og så fikk statsministeren Jonas Gahr Støre spørsmål om han kunne beklage, som da henviste til Emilie Engermel. Og så setter Emil Enger Mell ned utvalg bestående av tre jurister som skal da sånn jeg skjønner det da, finne ut om ikke politiet da kan få tilbake noen av disse tvangsmidlene, men da uten at, ikke sant, finne ut hvor er liksom terskaren for når vi bryter menneskerettighetene da, og så kan vi prøve å legge oss så tett som mulig opp mot det da. Mens jeg ville jo tenkt da, at hvis du hadde en regjering som utgikk fra liksom venstre sida, som skulle være progressiv, så ville man jo forsøke å styrke rettighetene til folk, ikke sant? Ikke på en måte å prøve liksom å kontrollere de så mye som mulig, og på en måte beholde liksom et minimum liksom av rettighetstenking da. Så det, jeg synes det er jo selvfølgelig trist at man velger den veien. Vi har jo, ja, på vegne av Rio, bedt om et møte med justisministeren. Jeg sendte et brev i april. Formelt brev, og med logo og signatur, og jeg prøver å virke voksen og streit der, ikke sant? Men jeg ba om et møte da med, fordi jeg har behov for å vite om regjeringen har til intensjon om å utfordre rettighetene til våre medlemmer. Og jeg har ikke fått svar. Og jeg har purra. Jeg sendte et brev til i april, Jeg hadde en permisjon fra juni, juli, august. Når jeg kom tilbake på jobb i september, så sendte jeg et brev til, og så enda ikke noe svar. Bare at jeg hadde mottatt det og sånn. Og så ringte jeg og bare hørte om de hadde fått mailen min. Og det har de jo. Men den meldingen jeg fikk fra en av de som på en måte jobbet i departementet, var at de ønsker nok ikke noe møte med oss. Å nei! Men at de bør det, fordi at de møter den andre siden. Og det der er sånn jeg synes er... Ja, så de møter politiet og... Ja, typisk sikkert. Jeg vet ikke, jeg kan sikkert gå inn i postjournalen og kan bare se for meg at det er noen organisasjoner som har samme syn som dem, eller noe sånt nå. Kanskje at de har hatt møter med dem. Jeg har ikke gått inn og sjekket det, jeg driter i det. Jeg synes på en måte bare det er... Nei, jeg synes det er skuffende. Det er veldig skuffende. Det skader ikke på en måte å ta et møte, liksom, og bare si det, da. Altså, hvis jeg med eller uten grunn er bekymret for det, og representerer en del folk, så som de har satt ned et utvalg for å finne ut hvem vi er. Altså tenk deg det, ikke sant? Disse juristene skal jo finne ut, de skal jo klare å avgrense seg, og du som er psykologer synes det er veldig interessant, og gleder deg til å se konklusjonen deres. Det kommer til å bli, ja vi får se, men de skal jo finne ut liksom, fordi man ønsker jo her fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet å gjøre et skille mellom rusavhengige og ikke rusavhengige. Ja, det synes jeg var veldig interessant, fordi jeg var jo, jeg kan jo si det, at jeg var for den rusreformen slik den var utarbeidet. Det forslaget som kom igjen etter etter det utvalget du var en del av, den NOU-en, den burde du gå inn og se, lese, for den var veldig god. Der hadde dere et veldig godt kunnskapsgrunnlag til bunn for å avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler. Og der var det jo litt sånn at loven var jo da tenkt at det skulle være lik for alle. Det skulle være for folk flest. Man trengte ikke ha et alvorlig rusproblem for å slippe straff. Og så forstod jeg det sånn at Arbeiderpartiet og Senterpartiet da ikke ønsket å gå med på det. De mente at det skulle bare gjelde tungt rusmiddelavhengig. Og så skulle man gjøre forskjell på folk. Og så var det sånn at hvis du brukte det kreasjonelt, eller rekreasjonelt. Det er mye kulere å si kreasjonelt. Jeg har en kreasjonel kveld her. Nei, bruk det rekreasjonelt, eller bare ha prøvd det for første gang, på en måte. Da kunne du bli straffet, da kunne du bruke disse tvangsmidlene. Og det ... Som psykolog da, så kan jeg jo si at jeg lurer veldig på hvem skal ta den vurderingen om hvor grensen går for om du bruker det på den ene eller andre måten, og hvordan de rent juridisk skal kunne... Nei, de må få lov til å rote seg inn og ut av den grøfta der alene, har jeg faktisk tenkt. Kan du si bare litt hvordan det der skjedde? Fordi at dette var jo Arbeiderpartiet hadde jo et landsmøte, ikke sant? Som var før dette skulle stemmes over i Stortinget. Og hvor de da kunne enten lande på å støtte av kriminalisering eller ikke. Jeg kan si sånn, og jeg skal ikke skjeme Arbeiderpartiet, det er et stort parti og det er masse greier. Ja, det var vel ikke helt enighet der, eller? Mange folk som er enige med oss. Ikke sant? Men det var et... Det var jo et parlamentarisk grunnlag for at Solbergs ordregjering satt ned et utvalg. Det gjorde det ikke ut av det blå. Det var fordi det var et flertall på Stortinget for avkriminalisering. Det var et flertall på Stortinget som ga regjeringen marsjordre om å nedsette det utvalget og begynne å arbeide med å flytte samfunnets ansvar for reaksjoner på bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fra justis til helse, fra straft til hjelp. Det er avkriminalisering. Fordi at du kan ikke straffe folk i din privatpraktiserende, altså som psykolog, ikke sant? Du kan ikke straffe folk om du jobber i DPS. Sykehusene er ikke domstoler, ikke sant? Og så videre. Så det er en avkriminalisering, altså tar du ut av det strafferetslige, putter det over i det sivilretslige, som ikke betyr at det ikke kan gi sanksjoner og sånne ting. Du kan sikkert... Hvis du har jobbet i DPS, så vet du at man kan gi gebyr hvis folk ikke møter til teamen. Veldig sjeldent at vi gjorde det. Jeg vet det, men de kan. Det er det jeg på en måte bare sikter til. At gebyr er noe annet enn en type... bot da. Jeg vet at mange bruker det mye, så det er forskjell fra DPS'er til DPS'er, tror jeg. Ikke sant, men Arbeiderpartiet var liksom der, så det gjorde, og Hadia Tajik bar jo også Bent Høie 2017 før det stortingsvalget den gangen om å umiddelbart sette ned en kommisjon som skal da utrede og forberede en sånn type reform da. Så etter at de vant valget så satt de ned rusreformet valget fordi at nå var det et flertall på Stortinget for å gjøre dette. Og så tror nok jeg at og det var jo de som var på Stortinget for Arbeiderpartiet i helseomsorgskomiteen den gangen var nå helseomsorgsminister Ingrid Kjerkol og Telefinger Møland, som var type ruspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. Så det var jo en klar oppfatning da at her var alle med. Nok folk var med til at vi kunne gjøre det. Og så tror nok jeg at de var med, faktisk. Jeg føler meg veldig sikker på det. Nå kan sikkert Ingevild si at hun aldri var det eller ikke er det og sånn. Jeg tror ikke noe på det. egentlig synes at det var en god idé. Klok dame, selvfølgelig, hvorfor skulle hun ikke tro det? Men det er jo et parti, ikke sant, med masse folk, og det var nok ikke så godt forankret i partiorganisasjonen, sånn at når det begynte å nærme seg, og dette er jo et polarisert tema, ikke sant, det er polarisert i sin natur, skal vi straffe eller ikke straffe folk for dette her? Du kan ikke gjøre begge deler, liksom. så var det nok alle de som ikke hadde engasjert seg så mye i det, og som hadde så mye kunnskap om det da, som for eksempel da Ingevild og Telefolk, de som satt på Stortinget da, og som hadde jobbet med det her. Så da kom alle dems synspunkter da, og det er jo det vi eller jeg i hvert fall synes var mest krevende med denne debatten, det var nok at du hele tiden måtte svare på sånne veldig rare ting som jeg følte man egentlig var litt ferdig snakket med for noen år siden. Hva slags ting da? Nei, sånne type ting som var med ungdommen, eller ja, nå skal narkotika bli lov. Ja, eksakt. Eller, og nå er det liksom greit da, å ta med en hel bærepose med dop på skolen. Ikke sant? Og det var sånne, det var sånne liksom debattformler da, som har gjort at jeg på en måte synes det har vært interessant at de som var for rusreform, var de som på en måte ble anklaget, kanskje særlig fra Arbeiderpartiet, å være usaklige. Fordi at jeg opplevde nok at mye av det engasjementet som på en måte kom, var veldig følelsesstyrt og basert på frykt, og konkret feil informasjon fra type... Robin Koss fra Arbeiderpartiet, eller Tore O. Sandvik, ikke sant? Dette er kloke folk. Ja, men hva er det du sa da? Nei, altså, det var den type ting, sånn som dette her, ikke sant? Om at nå er det plutselig greit sånn, eller kan man ta med en bærepose her, eller ikke sant? Det var veldig, jeg husker ikke liksom sånn helt konkret og nøyaktig, folk får bare gå på Facebooken, og se hva det er de på en måte har. Å se hva de har sagt. men det var ikke kunnskapsbasert, og jeg opplevde da fra folk i de maktposisjonene at det var mer ment rett og nettopp bare for å få igjennom sin politikk da, til tross for at de må på en måte ha visst bedre, fordi det har vært satt ned et utvalg med tung kompetanse, som jeg var så heldig å få være sammen med, og det er en utredning hvor man har forholdt seg til forskning, ikke sant? Og grunnleggende prinsipper om hvordan vi tenker om ting i Norge, liksom. Det har de nok lest. Det er det jeg prøver å si. De har lest det, ikke sant? Selvfølgelig må de ha gjort det. Hvis ikke så, da får de fortelle til meg. Nei, vi leser den ikke, vi. Altså, da er det en helt annen diskusjon. Men de har lest det, men de har ikke forholdt seg til det som sto der. Det er det jeg mener, da. Det jeg kan si, da, om... Ja, du kan si noe om kunnskapsgrunnlaget og det som sto i den ennå, hvis du husker litt. Ja, jeg kan prøve det. Hukommelsen min er helt fakka. Men i alle fall så, det var... Vi ble jo anklaget av, da er hun barnefamilieminister, og en av mine favorittstatsråder faktisk, tror det er lei i dag, Kjersti Toppe fra Senterpartiet. Hun er jo konservativ person liksom, men hun gjør jobben, og det har jeg veldig respekt for når politikere gjør jobben da. Men jeg er uenig med henne i en ting, og det er anklagene som var rettet mot rusreformets valg, om at vi, Hvis vi hadde fått i mandat fra regjeringen å utrede om vi skal avkriminalisere, og vi hadde sett på det om vi syntes det var en god idé, så hadde vi kanskje konkludert annerledes. I hvert fall er det man kan utlede av Av det at du mener at vi ikke fikk det i det mandatet. Og så vet jo jeg at Kjersti har lest den NO-en, sikkert tre ganger også, sånn jeg kjenner henne. Eller to i hvert fall. Så er ikke det riktig. Fordi det er klart vi skulle utrede og forberede regjeringens varslede rusreform, helt korrekt. Men vi var jo ikke der at vi ønsket å anbefale noe vi mente ikke var lurt. Fordi at vi har jo, folk har jo jobber og karriere, vi er jo ikke helt lost in space, liksom. Så vi så jo på om vi mente det var lurt, ikke sant? Og for å gjøre det, så hensyn tok vi to politiske standpunkt. For dette er politikk da. Og det ene var et kriminalpolitisk standpunkt, om at straff er... sterkeste virkemidler for å fordømme uønska handlinger hos borgerne. Det er ment belastende, og det er svært stigmatiserende. Og det har store økonomiske, sosiale og i det hele tatt omkostninger, både for den det gjelder, for samfunnet som helhet og for venner og familie. Derfor må bruk av straff solid begrunnes. Det må ha en god begrunnelse for hvorfor staten skal bruke sitt sterkeste virkemiddel overfor borgerne for å regulere dems anferd. Ok, det er det. Og så er det ruspolitiske standpunktet som på en måte er nødvendig å se på da, for at det første standpunktet skal gi mening, ikke sant? Og så skal vi ha en konklusjon om hva vi mener. Det ruspolitiske standpunktet er jo hva forholdte vi oss til hva regjeringene mener og Norge mener. Ikke hva jeg mener, men hva Norge mener, og det er at Det er en sammenheng mellom bruk av rusmiddel i befolkningen og skade på befolkningen. Sånn at man ønsker å holde rusbruken lav for å redusere skade på befolkningen. Det er det perspektivet og det politiske standpunktet. Og da er spørsmålet, ok, kan man da si at straffen vi bruker for bruk og besittelse kan solidbegrunnes gjennom at den fører til merkbart redusert bruk i befolkningen, slik at det dermed får mindre skade på befolkningen. Og vi gikk gjennom den forskningen som fantes da, og så har det kommet noe mer i studier etterpå som ikke går imot det, men heller styrker vår konklusjon at det finnes ikke da forskningsmessig belegg for å hevde at straff fører til redusert bruk i befolkningen. Og derfor så har man ikke den solide begrunnelsen for bruk av samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme, og det går an å bruke andre faglige tilnærminger for å oppnå det ruspolitiske formålet til Norge. Skal jeg ta en liten pause? Tusen takk til alle dere som abonnerer eller følger kanalene mine. Nå har jeg snart nådd tusen abonnenter på YouTube, så hvis ikke du abonnerer på YouTube-kanalen min enda, så hadde jeg satt en nømst stor pris på om du gjorde det. Og hvis du allerede abonnerer, så hadde jeg satt pris på om du kunne dele innholdet med familie, venner og bekjente, så kanskje jeg når tusen abonnenter ganske snart. Det er også mulig å støtte podcasten min med en pengegave. Da kan du søke opp Snakk med Silje via Vips, eller bruke Vips nummer 806513. Da kan du velge selv hvor mye du ønsker å donere, noe jeg setter enormt stor pris på. For det gjør at jeg kan holde podcasten åpen og tilgjengelig for alle. Takk til alle som støtter meg. Så bare fortsett der du slapp, da? Ja, men da bare fortsetter jeg der jeg slapp, og så har jeg jo kledd på meg en flott designegrense fra Russland, faktisk. Sånn er det med den saken, da. Vi pratet vel om denne rusreformutvalgets rapport og innstilling til Solbergs ordregjeringer, og... forskningen og disse politiske standpunktene, hvor vi gikk gjennom den forskningen som var, for å se på om det fantes et forskningsmessig belegg for å påstå at straff fører til redusert bruk av ulovlige rusmidler. Og så er det klart at Folkehelseinstituttet eller De hevde vel jo ikke snakke på vegne av Folkehelsinstituttet, og det gjør de nok ikke, men forskerne der, typen Jørgen Bramnes og Anneline Brettvill Jensen, men blir jo oppfattet av befolkningen som at det er Folkehelsinstituttets synspunkter. I alle fall så mente jo de at det empiriske grunnlaget var for svagt i forhold til hvordan de mener at det burde vært, for å da kunne bevise at avkriminalisering ikke vil føre til økt rusbruk. Men det mener jeg er litt sånn, ok, der kan man godt sitte som forsker og mene, men dette er politikk også, sånn at det var jo ikke opp til oss å bevise at det å ta bort straff ikke vil føre til A eller B, Det er jo opp til staten som skal bruke samfunnets sterkeste virkemidler for å fordømme uenskelig handling hos borgerne, som må bevise og solid begrunne det. Bevisbyrden er større. omvendt, ikke sant? Det er jo på den som mener at du skal bruke et kraftig tiltak som er ment belastende og som er stigmatiserende mot folk, som må begrunne hvorfor du skal bruke det. Sånn at empirien, selv om det ikke hadde finnet noe empiri så ville du fortsatt kunne lande på den konklusjonen. Jeg kan ikke begrunne hvorfor vi skal gjøre dette her. Da gjør vi det ikke. Det er saken. Det har vært en del enkeltstudier. Det har vært noen litt større studier. Det har blant annet vært en studie hvor man har satt sammen type EMCDDA-tal, altså europeiske tal, European Monitoring Center for drug addiction eller crime, jeg vet ikke hva det er, EMCD, det er drug and drug addiction, som har da sett på, jeg tror det var 15 ulike land, og så satt i et sånt år null for når det hadde vært en endring, og så ser du da om det har vært økt eller redusert bruk, og da kan endringen være skjerping eller lemping, altså at du strammer inn mer straff, ikke sant? Forbygge! Eller at du lemper da, ikke sant? Skal hjelpe i stedet for, eller ikke sant? Skal prioritere politiresursene annerledes, og så videre. Dersom denne avskrekkingsteorien, som både Bramnes og Brett Viljensen og sånn sokner til, hadde vist seg å stemme, at det virker, politikken på den måten, så ville man jo sett at de landene der hvor man strammet inn, så ville du fått redusert bruk, og de landene der hvor man lempet på politikken, så ville du fått økt bruk. Dette er ganske basic. Men det ser man ikke. Det går liksom i alle retninger, ikke sant? Og det har vært gjort en type kunnskapsgjennomgang også. Jeg husker ikke om det var 39 forskningsartikler eller noe sånt som lå noe i den, men som på en måte landet på samme begrunnelsen. Og så kom det en systematisk gjennomgang etter det, som jeg lurer på om det var 114 forskningsartikler eller noe sånt, som mente på en måte det samme. Det var da etter at vi hadde lagt frem lagt frem den utredningen. Ja, så gjennom den utredningen så fant dere at det å ha strengere sanksjoner ikke nødvendigvis fører til mindre Den konklusjonen vi kan trekke ut fra den gjennomgangen, nettopp at de landene som har strammet inn, så kan man ha sett redusert bruk eller økt bruk, det går i alle retninger, det er at mest sannsynlig er det andre ting som påvirker bruk i befolkningen. For det første hva politikerne sier, hva slags signaler de sender, ikke sant? Eller på en måte hvordan lovverket er rettet inn. Selv i land som har dødsstraff for omsetning av narkotika, så omsettes det narkotika, liksom. Så derfor så er jeg på en måte liksom bare på bakgrunn av at man må begrunne bruken av straff. så mener vi at det ikke er riktig å bruke straff, og man kan bruke andre virkemidler for å oppnå det samme. Jeg tror det er der uenigheten står, at enkelte er redde for hva dette kan føre til, Ja, at det fører til økt bruk. Ja, og ha på en måte blant annet også hevda at vi har da ment at det vil ikke føre til økt bruk. Det har vi aldri sagt, nettopp fordi at man kan ikke vite det, og vi har vel også vært av den oppfatningen av at det er liksom andre ting som på en måte skjer i samfunnet, som påvirker bruken. For eksempel da, så har vi jo nå slått fast at i Norge så er narkotika forbudt, Det er fortsatt straffbart. Rusreformen ble nedstemt. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede hvordan de kan få utvidet det, at politiet kan få utvidet det tvangshjemlig. Og enda så har vi hatt en nesten helt hysterisk debatt, hvor man snakker om en eksplosivt økt narkotikabruk, som gjør at jeg blir litt sånn... Hva er begrunnelsen? Hvorfor skjer dette nå? Hvorfor har vi denne eksplosive narkotikabruken nå? Og så har jeg kanskje opplevd litt at da er det akkurat som at det er debatten sin skyld da. At det har blitt liksom, ja, nå er det flere som på en måte tenker at man liksom ikke skal drive og straffe brukere og sånne ting, og som til og med, nå går det an å si det høyt i offentligheten, det kunne man jo ikke før, i hvert fall ikke hvis man jobbet som fagperson. Victor Marianamarsen for eksempel, jobber i Oslo kommune, så ikke det sant? Ja, men det har på en måte vært sånn. Men da er jeg sånn, ok, kanskje det var noe i det, som vi sa, at det er andre forhold. Jeg har jo på en måte forstått at man her hjemme, med nissebrillene sine i Norge, har registrert at det har vært noe økt kokainbruk blant enkelte unge grupper. Og så har man tenkt at dette skjer i Norge på grunn av forhold i Norge og en debatt vi har hatt om ruspolitikk, som har vært litt liberal, eller liberaliserende, eller noe sånt nå. Og da må vi stramme inn og fortelle at dette er straffbart og dumt å gjøre, sånn at ungdommen slutter med dette tullet med å ta kokain. Jeg har en annen oppfatning da, for det første hvordan du skal prate med ungdom, slutt å prate med dem som de er idioter. Det er utrolig respektløst, hvordan man har fremstilt ungdom i den debatten her som amøber omtrent, som jeg mener, som på en måte ikke kan skjønne enkelt norsk som å forklare hva er avkriminalisering og hva er rettsvirkningen, hvordan fungerer lovverket. Ikke sant? Sånne ting som det. For det andre, altså den, ja, jeg tror det er en økt kokainbruk. Jeg tror du kommer til å se mer eksperimentering, ulovlig rusmiddel og sånt også i fremtiden. Jeg tror det er litt av det som skjer. Jeg tror heller det er at du har holdningsendringer som skjer i befolkningen, og så følger politikerne sakte etter, er egentlig det som skjer. Men jeg tror nok at det er billigere og bedre kokain nå enn det var før. Det var veldig mye dårlig kokain, og det var veldig dyrt. Og folk som bruker ulovlige rusmidler er også mennesker som på en måte tenker å ta beslutninger og prioriterer hvordan de bruker pengene sine. Sånn at hvis du for eksempel ser en redusert bruk i kanskje ecstasy eller MDMA eller noe sånt nå, og amfetamin, og en økt bruk i kokain, så kan det bety at det er mer kokain tilgjengelig. Kanskje det er billigere, kanskje det er bedre. Og så kan det være kulturelle ting som gjør til det. Men jeg tror nok at her dreier det seg veldig mye om endringer som skjer i produksjonsland med en type rivalisering mellom karteller, økt konkurranse, og renere produkter og billigere produkter er det på en måte som kommer til Europa. Og derfor så ser vi også denne trenden i alle land. Så dette er noe som det kommer ikke herfra. Det starter ikke her. Det har ingenting med debatten her å gjøre. Tvangssittvalget til Emil Engermel eller Ingvild Kjærkål sin forebyggingsreform kommer ikke til å ha noen innvirkning på dette. Fordi at dette er på en måte forhold som er mye mer internasjonale, og som på en måte er markedsdrevne. Det er klart at hvis du skal gjøre noe med det, Da må du legalisere. Hvis det er at du faktisk mener at du ønsker å ta kontroll over et marked og kunne styre det, liksom, så er du nødt for å på en måte ta del i det markedet selv. Fordi forskjellen her er jo at hvis du avkriminaliserer, så gjør du egentlig ingenting med distribusjonen eller påvirker. Du får ikke regulert det, men hvis du legaliserer det, så får du også muligheten til å regulere og få mer oversikt over kvaliteten på produktene. hvor dyrt det skal være, og også når det kommer til veiledning til de som skal bruke det, så har du, sånn som på Vinmonopolet for eksempel, har du mulighet til å kunne informere om hva slags type produkt du faktisk selger, at dette er det mye garvesyre i, og dette er det sånn og sånn, ikke sant? At da kan man faktisk også sørge for tilgjengeligheten og de tingene der, og det kan man jo ikke hvis man bare avkriminaliserer, da vil det jo fortsette å være karteller og andre som styrer distribusjonen. Selvfølgelig, vi har gitt fra oss både for eksempel makten av heroinmarkedet, det er jo Taliban som har Vi kan jo spørre oss selv hvor lurt vi synes det er. Men ja, en type legalisering er det som kan gi muligheten for en regulering av markedet. Jeg synes det er... Men jeg vet ikke hvordan det skal se ut. Jeg er ikke for legalisering av veldig skadelige rusmidler heller. Vi har på en måte... Vår politikk er at vi vil at det skal... at myndighetene vurderer ulike måter å regulere det som nå er ulovlig rusmøller på. Vi ønsker ikke å være uansvarlig i tilnærmingen vår til det, sånn at det er klart at det må utredes, ikke sant? Og vi har ikke noen modell for det rusmøller det. er usmiddel eller noe sånt nå. Det eneste da, jeg mener, det er at det er at man gir, eller man gjennom på en måte, for det første synes jeg det er rart, spesielt jeg, som kommer fra Venstre-Sida. Jeg synes det er bussy når jeg møter folk på Venstre-Sida, som mener at det er veldig lurt å ha et globalt, svart uregulert marked, hvor du på en måte har alt fra menneskehandel til våpensalg og narkotika. Og man heller kunne tenkt at det var lurt å prøve å regulere det markedet der for å få bort noen av de brutale konsekvensene det har, særlig for fattige folk i Latinamerika, men også alle de som er involvert i denne handelen. på veien, ikke sant? Jeg tror noen tror at det sitter en sånn kingpin liksom på Holmlea eller noe sånt, noen som har en, jeg skulle få det inntrykket når du snakker med politikerne som har en eller annen kontakt og så, ikke sant? Men det er ikke det. Dette er forbudt, det er straffbart, og det er fattige folk, stort sett fattige folk som er involvert liksom, og det er utrolig mange ledd på veien, som ikke er regulert av noen lovverk, du har ingen rettigheter, og da får du all den andre kriminaliteten som folk blir utsatt for, som er involvert i den distribusjonskjeden da. Og så får du produkter som kan være ganske skittende til. Ja, du har ikke peiling på hva du får, ikke sant? Og så vil man jo ikke engang la, man gjør jo ikke de grepene man kan engang for å la folk finne ut hva det er de har kjøpt. Det blir på en måte overlatt til en forening, sånn som for eksempel Foreningen Tryggere Ruspolitikk, som vi har et veldig nært og godt samarbeid med. Ja. at de har en rusmiddelanalysetjeneste og prøver det de kan for at noen få kan komme og få testet hva det er de får i seg. Så vi trenger en skikkelig gjennomgang av dette her, og tiden er jo moden, mener jeg, for å begynne å diskutere dette på en annen måte enn vi gjorde før. Og det opplever jeg at rusreformdebatten har bidratt til. Det er at du blir ikke liksom uglesett om du mener noe annet enn det de mest konservative avholdsorganisasjonene på rusfeltet mener, eller type Senterpartiet og Arbeiderpartiet her. Men hvis vi går tilbake til det med denne rusreformen, så jeg er liksom ikke der at jeg Jeg er så sikker på om jeg er for den. Nei. Eller jeg er ganske sikker på at jeg ikke er for den akkurat nå. Og vi har også vet at politikk som går lenger enn det som var det som var den gangen da for et par år siden, eller faktisk er det enda mer enn det da. Og grunnen til det er at jeg synes ikke at det bør være en kobling mellom politiet og helsevesenet på dette. Jeg synes det er en, hvis formålet er da med å avkriminalisere at du skal da få folk inn i hjelpeapparater liksom. Det er ikke en måte å få folk inn i hjelpeapparater på. Ikke sant? Det er ikke en, liksom hvis du sånn, å nå skal vi finne noen sårbare ungdomsgrupper i samfunnet, og så skal vi komme i kontakt med de for å gi de informasjon og tilbud om hjelp Så ville jeg ikke overlatt for det første den jobben til politiet. Som fagperson ville jeg ikke det liksom. Fordi at jobben deres er jo avdekke og etterforske kriminalitet. Ikke sant? Sånn at du vil uansett havne opp i mer sånn tilfeldighet med hvem det er som på en måte kommer inn den veien da. Og så var jo det forslaget som var fra den forrige regjeringen var jo at når det blir pålagt dette oppmøte hos kommunen, og hvis ikke du møter, så kan du bli gitt et gebyr da. Så jeg synes at det var lurt da, og det var innenfor det mandatet fra den regjeringen, å innføre det nå vil potensielt kunne føre til at flere blir kontrollert av politiet. Med tanke på at politiet har stått ansvarlig for systematisk diskriminering av våre medlemmer, så føler ikke vi oss komfortabel med at de skal ha den rollen. Og vi er egentlig godt fornøyd med det både riksadvokaten og politidirektøren sier om at dette skal ikke prioriteres, og man skal ikke bruke de tvangsmidlene. Og da ser jeg ikke helt hvordan hvordan de kan klare å fortsatt drive og ta folk for bruk og besittelse, for man har nettopp brukt disse blodprøvene, fordi det finnes ikke noen måte å avdekke om noen har ruset seg på, annet enn å gjøre en kroppslig undersøkelse. Sånn at nå ser vi at de antallet brukersaker, disse rene bruk- og besittelsesakene, de deiser jo i bakken, og vil jo snart være egentlig ikke eksisterende. Og da mener jeg at da har vi lyktes med å de facto avkriminalisere bruk og besittelse gjennom, og det er det her, det eneste man egentlig gjorde, det var å si at vi er som alle andre, og vi har de samme rettighetene som andre. Det var det radikale som lå her. Og da kunne man ikke fortsette med den politikken, for det er ikke lov. Det var forskjellen liksom. Så da tenker jeg at da har vi fått et skille mellom politi og helsevesen her, og hvor politiet skal holde på med etterforsket kriminalitet og drive med de tingene der, og de har jo nok å gjøre om dagen, det er ikke det liksom. Og jeg synes det holder, at politiet holder seg unna brukerne. Og dersom det er det at man mener at, men de må jo få hjelp, Ingen som står i veien for at du skal hjelpe. Jeg har ikke hørt noen som sier at det er ikke greit at du skal hjelpe rusavhengige. Jeg skjønner ikke den der koblingen mellom hvis vi skal slutte å straffe, så må vi hjelpe. Vi kan godt slutte å straffe, og hjelpe. Det går helt fint, bare hjelp så mye du vil, men det trenger ikke være noen kobling mellom at politiet skal drive og sørge for at folk skal få den hjelpen. Fordi de har ikke den fagkompetansen, og du ser jo hva som skjedde da de ble gitt ansvaret for dette feltet. De har jo fucka det helt opp. Det er ingen annen måte å si det på. De har jo blitt dratt i en kanossagang gjennom media, for det første å skitte ned til debatten med usanne påstander, og for det andre systematisk bruke uforholdsmessige og usakelige tvangsmidler mot marginaliserte grupper, og som ikke det var nok, Etter at jeg har fått den påpekningen fra Riksadvokaten, så har det faen meg å grine i seg gjennom avispalte på avispalte om hvor hjelpeløst de står tilbake for å hjelpe sårbar ungdom, nå som ikke de kan bruke ulovlige og straffbare tvangsmidler mot dem. Jeg synes at det vittner om For det første tar ikke til seg forskning og sånne ting, men også en veldig trist syn på ungdom. Jeg mener at vi skal være bekymret for ungdom. Jeg er veldig bekymret for ungdom, særlig sånn ungdom som jeg var. Sårbar ungdom, liksom. Som har dårlig selvfølelse og selvtillit, og det er ulike årsaker til at de gjør de tingene de gjør. Hvis du skal komme i kontakt med de for å kunne gjøre at de ser noen muligheter her i livet, så det siste jeg vil anbefale som fagperson, det er å bruke straff og ubehagelige sanksjoner og trusler om det, hvis man på en måte ikke innretter seg etter hvordan du skal oppføre deg. Jeg tror at det fører til at ungdom ikke snakker med voksne. Jeg tror det fører til at ungdom lokker seg inn i seg selv, og så prøver de å finne løsninger på disse utfordringene de står i i sin hverdag, på sin måte. Og det synes jeg er veldig synd når det er såpass alvorlige ting som ting som kan drepe deg. Da er det faktisk veldig viktig at vi voksne og fagfolk er der, og kan bidra til å forebygge at den rusbruken som eventuelt skjer blant ungdom får dødelig utfall. Det ansvaret tar vi ikke i dag. Det reflekteres i overdosestatistikken vår, og jeg mener at Det ansvaret trenger faktisk politikerne å ta. Der mener jeg at de stikker hodet i sanna litt. Nå har jo denne regjeringen, de skal jo legge frem en forebyggelse og behandlingsreform. Vi får se hva det er som ligger i den, og så får vi jo vente og se om dette rushåndhevingsutvalget til Emil Engermehl kommer med noen svar, for det første på hvem den rusavhengige er, for de skal jo avgrense hvem den rusavhengige er, for da skal du finne ut hvem som skal få straff eller ikke, tror jeg, eller noe sånt, eller hvem man skal bruke tvangsmiddel mot eller ikke. Også om da de ikke... går an å få bruke litt mer tvangsmidler. Jeg tror ikke de kommer til å lykkes med det. Jeg tror dette er type siste krampetak. Det er klart vi går i en konservativ retning, hele landet og kulturen vår akkurat nå. Jeg opplever det, men jeg tror akkurat at det her blir vanskelig, fordi det er lagt så mange sperrer i andre lovverk som for eksempel grunnloven og sånn da, som beskytter deg fra vilkålig at staten skal komme hjem og endevende tingene dine, for eksempel, som har vært det som har vært gjort Ja, bare basert på en mistanke egentlig da. Nei, det har man ikke gjort, men basert på en mistanke. Det var det som jeg sa, det har vært ofte usakelig. Man har på en måte tatt folk for bruk og besittelse, tatt det stoffet, ferdig med det egentlig. Og så drar du hjem og rannsaker oss folk for å se om de kan ha gjort annen type kriminalitet da. Ja, sånn ja. Og da er det jo egentlig ikke en mistanke heller engang. Nei. Nei, det er ikke noe mistanke. Det blir som at, også hvis vi skal sammenligne det med, og det er veldig farlig å gå inn i det sporet, men hvis vi skal sammenligne det med å si da, fordi man mener du tilhører en gruppe, hvis du tar en etnisk gruppe da, Ikke sant? Hvis man hadde gjort det på den måten, liksom. Derfor, på en måte, rettferdiggjør det at vi går hjem til deg, og så ville du liksom, tar du jødetesten, så skjønner du veldig fort at det her, det er ikke riktig, da loven skal være lik for alle. Og det er det eneste som egentlig har skjedd nå, det er at loven blir lik for alle, og det gjør til at politiet lenger ikke kan holde på sånn som det har gjort. Og jeg, Synes det er bra. Jeg ønsker å berømme politiet for at de, fra ledelsen sin side i hvert fall, har tatt det ansvaret. At de ønsker å gå i dialog med oss, og vi ønsker gjerne å ha dialog med dem. fordi at vi ønsker å ha med oss politiet. Så for det var den feilen vi gjorde, og som jeg har tenkt mye på etterkant, at her kunne vi ha brukt mer tid, og vi kunne ha prioritert det bedre. Og derfor var jeg også så glad for å for å bli invitert på det der TV-programmet NRK uenig, hvor jeg var med, altså tenker mot, men jeg følte ikke at vi var liksom mot hverandre da. Geire Wanger, som er jo nestleder i Norsk narkotikapolitiforening heter det. Nå heter det vel Norsk narkotikaforebyggende forening eller et eller annet sånt nå. De har jo skiftet navn, tatt ut det politinavnet, som jeg synes er veldig positivt for å gjøre det klart at den organisasjonen representerer ikke politiet da. Men det har jo vært en debatt, ikke sant, som har vært rusdebatten har nok opplevd det spesielt hardt. for Norsk Narkotikapolitiforening. Norsk Narkotikapolitiforening har veldig mange medlemmer fra politiet. Gjennom å kunne ha den samtalen med Geir så håpet jeg å kunne snakke til noen av dem. ikke sant, for jeg tror det blir fort sånn at vi tenker at de er liksom skurkene her, og de tenker at vi er det liksom, vi mener at de vil diskriminere og stigmatisere folk og sånt, og de tenker at vi ønsker frislipp og at det skal flyte narkotika overalt og hele samfunnet skal gå i dass liksom, og jeg tror ikke det er sånn, jeg tror dette er veldig sånn forenklet fiendebilder som man får i en polarisert debatt, og jeg tenker at den tiden er liksom for den polariseringen er forbi nå. Vi har fått et slags resultat som jeg mener er nesten bedre enn det som vi foreslo egentlig. Fått en type de facto avkriminalisering. Så ønsker jeg at vi Det neste skrittet på akkurat det vil være mer at vi bare formaliserer det som begynner å bli dagens praksis. Så at når man da eventuelt avkriminaliserer, så er det bare egentlig en avkriminalisering. Ikke at politiet skal ha den eller den rollen, eller det skal knyttes opp til helsevesenet på den måten, eller noe sånt. Så jeg må kanskje reklamere litt når jeg først er her, fordi at nå på mandag, så det blir jo mandag 13. så det er sikkert etter at Ja, det blir nok lagt ut om en stund Ikke sant? Ja, ja. Så ligger den allerede ute Ja, men vi skal bruke litt tid på å redigere sikkert vi også, sett på noen farger på meg og sånn, så det blir sendt ut Men da skal i hvert fall den viseadministrerende politidirektøren være i studio hos oss og så jobber jeg for å få, og både tror og håper at jeg lykkes med det med å få lederen for spesialenheten Terje Nybe på podcasten vår også da for jeg vil at når vi nå går videre og skal diskutere videre endringer, for vi er progressive, ikke sant? Dette er jo, skjønner du at nå har vi så utbyttet å pirke opp i dette problemet her på en litt annen måte enn man har gjort siden krigen mot narkotika liksom. Men på den reisen så er det nyttig at vi har med oss politiet Så det er egentlig det jeg, det er egentlig det som jeg driver og prøver på nå. Og da er jeg veldig, jeg er spent på å høre liksom hvordan dems opplevelse har vært her. Jeg har mange ganger tatt meg og syns litt synd på politiet her da, fordi at de fant jo ikke opp dette, ikke sant? Og det er jo klart at de som tror mest på propaganda da, for å liksom sleive til, men det er jo ofte de som står i front Du er helt avhengig av at de er i noen grad ideologisk motivert, hvis de skal kunne klare å utføre den jobben. Fordi de står ikke i kassa på Rimi heller, der de utsetter seg innimellom for fare, og de får dårlig lønn, de har elendige arbeidsforhold, de blir utsatt for veldig mye dritt, liksom. det er klart at de må tro, de er litt avhengige av å tro på det de gjør, hvis de skal være gode i jobben sin. Ikke sant? Og da må vi liksom, ok, hvordan er det vi på en måte, på en måte snakker med politiet som gruppe? Ikke sant? Fordi at det er jo Det er jo Stortinget, det er jo liksom norske samfunnet som har bestemt hvordan dette skal være, og så har de blitt satt til å utføre det. Og så på en måte nå dukker det opp alt som har gått gærent, ikke sant? Og så er det på en måte de som får skylda da. Og jeg er redd for at hvis man fortsetter med den dynamikken, så vil man ikke lykkes med å få til nødvendige endringer i fremtiden da. Så det er litt den... along those lines da som hvertfall vi vi forsøker å jobbe nå. Ja, så bra. For jeg tenker jo det at hvis man noe av argumentet jeg også har hørt er at vi Hvis ikke du har en trussel om straff, så vil ungdom i større grad kanskje teste ut ulike rusmidler. Det er veldig tydelig at dette ikke er lov, fordi dette er farlig, så vil færre ungdom prøve det ut. Hvis man først blir straffet en gang, kanskje ikke prøver det igjen. Men Men du har jo erfaring, du begynte jo med dette her. Unnskyld, sorry uttrykket liksom, men fortell meg den gangen politiet tok Det var første gang jeg skulle prøve et rusmiddel, så kom politiet heldigvis og tok meg. Hvor mange sånne historier tror du det finnes? Dette er veldig vanskelig å avdekke, og de tar veldig få personer i forhold til hvor mange det er som bruker. Det er jo ikke lett å ta noen for bruk av et ulovlig rusmiddel. Det er lett å ta de som står ute på gata fordi de ikke har penger eller på en måte fasiliteter til å kunne være inne. Noen av de kan det være lett å ta. Så det er lett å ta folk som kommer fra ikke-møblerte hjem, men det er veldig vanskelig å ta ungdom for eksempel som kommer fra møblerte hjem og synes at et rusmiddel er veldig lite. Du kan ha det i lomma, du kan ha det i sokken, du kan ha det i kjeften, du kan ha det i nesken, du kan ha det hvor som helst liksom. Hvordan skal du klare å ta ungdom for dette her i et sånn type omfang liksom? Man måtte jo ha hatt et veldig totalitært samfunn, og jeg skal ikke si at noen ikke drømmer om det. Jeg husker jo blant annet når vi hadde under koronapandemien, det er jo helt sprøtt å se tilbake på den tiden det er nå egentlig, men Da var jo lederen for NNPF på en måte ute og sa at det var positivt, man hadde hermetisk lokket Norge. Altså Norge bare went Nordkorea liksom. Og så ja, da blir det mindre harsj, ikke sant? Og færre som prøver, ikke sant? Et eller annet sånt som var sånn, Ikke engang det skjedde. Ikke engang når vi hermetisk stengte samfunnet. Vi hadde ingen steder folk kunne gå og være sammen. Det var å komme seg inn i Norge. Du får det ikke vanskeligere enn det var. Ikke engang da klarte man å gjøre noe med det problemet. Og det vi så ... Det var enda flere døde. Det var det vi så. Dramatisk forhøyet overdosedødsfall i 2020. Vi har bedt om å få, vi var ute og advarte mange ganger, både mot at de stengte sprøytrommet, de kastet folk ut av behandling, fordi det skulle lage sånne koronavdelinger, og vi vet at det på en måte leder til dødsfall og sånt nå. Og vi har bedt om at vi skal gå inn i hvert eneste dødsfall Å utrede, finne ut hva var det som skjedde her liksom, hvilke ansvar er det myndighetene har i dette her, og hvordan kan man forhindre at noe sånt skjer igjen. Jeg har bare sett at man har sagt at man skal gjøre noe sånt nå. Jeg har i hvert fall enda ikke fått med meg at det har blitt gjort da. Noe av det du sier som er viktig også er jo at straff rammer jo sosialt skjevt. Jo. Ramme sosialsjeft, der jeg tror at Willi Pedersen hadde gjort noe forskning som så på noen tall fra Oslo og fant vel at ungdom som hadde foreldre med mindre enn fire års høyere utdanning hadde syv ganger høyere sannsynlighet for å bli straffet for fullt for narkotika da. En ungdom som hadde foreldre med mer enn fire års høyere utdanning. Alt annet likt, ikke sant? Så det samme bruken og alt sånt der, men på en måte selvfølgelig fattige folk straffes uproporsjonalt mer enn rikere folk. Sånn er det jo. Og sånn er det på alt. Og jeg tror nok at Det samme ser du også når det kommer til mer grov narkotikakriminalitet, som man kaller det, og som fører til at folk faktisk settes i fengsler for omsetning og distribusjon av narkotika. Så jeg er jo litt der at nå har vi fått gjort dette med politigreiene, Det er veldig bra, og vi må komme videre der. Men det er et langt lærerete å bleike. Vi har lovens strengeste straff for narkotika i Norge. Norge har ikke noe liberal eller progressiv ruspolitikk. Norge har en svært konservativ ruspolitikk. Vi har 21 år i fengsel for narkotikakriminalitet. det er livstid. Og det er ikke så lenge siden nå, så var det en person som faktisk fikk det. Dømt i 21 år. Og da er det årkrimparagraf, og sånn og sånn, og det er amfetamin, og bla bla bla. Jeg bare, I don't fucking care, liksom. 21 år i fengsel for narkotika er helt urimelig. Og jeg synes at, og hvis man ikke skjønner, eller tenker at faktisk så er det helt urimelig, Da bør man tenke over det. Hvorfor tenker man ikke at det er urimelig? For du tar fra en person hele livet hans. Si hvis personen er 40 år da, så skal du slippe ut når du er 60, på grunn av at du har innført en ulovlig vare som folk kjøper av deg. Fordi den narkotikaselleren er ikke en sånn... Selvfølgelig finnes sadister og drittsekker overalt, og kanskje de opphopper seg «I don't know». Men det er ikke en sånn kynisk, kalkulerende bakmann som sitter der og bare drar inn masse penger. Nei, men det er ikke sånn det er. Jeg har ikke møtt noen sånne. Det jeg har møtt er folk som har drevet med narkotikakriminalitet, som er vurdert som alvorlig og får mange år i fengsel liksom. som ofte har manglende utdanning, kommer fra omsorgsvikt, brutterelasjoner, fattigdom, traumer, opplevelser av svik, ikke greier seg på arbeidsmarkedet, ikke greier seg på skole, alle de tingene der som mange menn opplever. Det er sånn som meg, liksom. Ikke sant? Jeg kunne ha valgt en annen vei, og så kunne jeg på en måte holdt på med det der, og jeg har også gjort ting som kunne tilsagt at jeg kunne på en måte ha vært i den gruppa der, men jeg vil bare at Nå som vi på en måte har hatt den runden som går på bruk og besittelse, så må vi faktisk begynne å se alle folka som er involvert i den politikken her. Og man skal ikke glemme at dette her er mange kjebner. Og så vil mange si, ja, men de har jo gjort det selv og på egen hånd og bla bla bla og alt sånt der. Jeg er helt enig. Men Men jeg bare mener at vi må se på om de virkemidlene vi bruker som stat, for det første samsvarer med det formålet som vi mener at skal, det gjør det åpenbart ikke, det funker ikke. Også må vi på en måte se at vi ikke bruker makt på en måte som gjør at historien vil dømme oss svært hardt. Og det mener jeg at vi gjør på russfeltet. Men hvor var det du vokste opp hen? Jeg kommer fra Langehus. Har vokst opp der. Flyttet derfra da jeg var 21 år. Jeg holdt på å si hva vi ville vite om Langehus. Du bare spør liksom. Hvordan var det? Du havna jo inn også selv i et, hva skal jeg si, I et rusmissbruk, kan man si det? Eller du var rus av mannlig? Jeg vet ikke. Jeg vil ikke. Jeg vil ikke. I hvert fall et rimelig høyt forbruk, vil jeg si. Vi kan ta litt om meg, da. Det er jo helt fint det. Ja, litt om din bakgrunn. Jeg vokste opp som enebarn med moren min. Faren min drev med andre ting. Kommer fra Langehus. Typisk, vi kaller det nederarbeiderklasse, kanskje. Moren min jobbet som funksjonær på et eller annet kontor inne i Skim og trykket på en data og røyke Petrus. Og senere som barnehageassistent. Opplevde... Vi hadde det fint, liksom. Jeg er mutteren. Trank med penger. innimellom. Var det, er nok, et barn holdt jeg på å si med jævlig kreativ, full av energi, og veldig mye humør, og med veldig lav selvfølelse og dårlig selvtillit, og hva skal du si for noe? Passet ikke så innmari godt inn på skolen, vil jeg si. Jeg husker jeg var, faen jeg tror jeg var sju. Jeg var sju år og var i første klasse. For da vi startet da. Du er sikkert yngre enn meg, så du startet sikkert når du var seks. Så gikk ti år på ungdomsskolen, ikke sant? Ja, reform 94, da gikk jeg femte klasse. Yes, yes, yes, ikke sant? Så... Jeg, det er litt funnige ting, bare sånn artig. Førskolen da var vi seks år. For jeg gikk i barnehagen, og så var jeg på førskolen, og så hadde vi en lærer, som heter Merrifur. Jeg har googlet henne, så hun lever fortsatt. Det er egentlig gøy. Og så skulle vi synge den der «Du som møtte liten ful» en sånn kristen sang, ikke sant? Ja, vi sang den vi også. Ja, ja, ja. Jeg sang den ikke. Så jeg nekta å synge den slangen da. Med den begrunnelsen at Gud finnes ikke. Som jeg mente da. Jeg mener jo ikke det nå, men jeg mente det da. og sto for det, liksom. Ja, ja. Nekta å synge, og reiste meg opp og sa det er gudepiss, og Gud finnes ikke, og ikke sant, alt sånt. Så klart begge foreldrene mine var kommunister, og i det hele tatt. Så... Og da ble det innkalt i en slags bekymringssamtale på skolen, før jeg hadde begynt på skolen, det er jeg før skolen, med at jeg hørte ikke etter, og var opposisjonell, og sånne ting som det. Som jeg føler la nok et veldig sånn Det der føler jeg var kjennetegnende for hvordan skolen kom til å bli for meg. Jeg synes skolen var et mareritt. Jeg var syv år og hadde lært meg å regne og skrive og sånne ting. Jeg leste veldig mye og var opptatt av ting. Så jeg regnet og sa at jeg er syv år og er ferdig med ungdomsskolen når jeg er 15, som er det obligatoriske. Og så er det jo forventet at du skal gå videregående også. Og så regner jeg at jeg er syv år, og bare barneskolen og ungdomsskolen er ni år. Så bare det er ikke litt, men ganske mye lenger tid enn jeg har opplevd. Så det er hele mitt liv og litt til, som jeg måtte være på dette stedet. Så høres det ut som du trivde så godt på dette stedet? Nei, jeg tror jeg ble dypt deprimert når jeg gjorde det regnestykket faktisk. Fordi at jeg syntes det var kjedelig å være der. Jeg... Jeg gikk jo liksom godt overens med andre barn og sånt, det er ikke det, men det er ikke noe overleit. Ungere er ikke noe overleit med hverandre egentlig. Og jeg var liten og ikke sant, og mange ting der liksom, og noen av de kan være ganske slemme, og... og du kan bli både redd og traumatisert og alle de tingene der. Jeg opplevde ikke noen trygghet på den skolen. Jeg hadde ikke noen far som var der hjemme som jeg bare kunne stille opp, som jeg tror er viktig for en kid. Så hva gjør du da? Du går ikke til psykolog og prater om problemene dine. Du finner måter å prøve å håndtere det på. Og jeg er som sagt energisk, full av humør, så det ble mye kødd. Du kjeda deg litt, så du trengte kanskje litt spenning eller ting som skjedde? Ja, og jeg måtte liksom... vanskelig å si sånn i etterkant hvorfor ting skjer, ikke sant? Man skjønner jo ikke når det skjer, og etterpå så legger man jo da de tingene vi har nå som et sånt filter oppå det, ikke sant? Men jeg begynte jo å drikke på skolen, liksom, jeg var jo ni år, ikke sant? At vi drakk liksom i friminutten, og vi gjorde sånne ting, liksom, og jeg gjorde mye sånn, ja, Kødd liksom da fikk de andre elevene til å tenne på skolen for eksempel. Jeg har kanskje ikke fortalt den historien før da. Jeg tror jeg gjorde det sånn, ja, samme det. Men jeg kan fortelle den. Det var, jeg tror det var 4. klasse, så det var 11 år, 10 år, 10 år. sommerferien til 5. Så da var vi på storskolen, så det var oppe på Vevelstad barneskole, så det var oppe som var storskolen, og småskolen var nede, 1. til 3. og 4. til 6. oppe. Så vi var de store kidsa. Og så... Skulle vi liksom avslutte skoleåret og ta bokpapir og sånne ting og kaste kladdebøker da? Ja. Og jeg steller meg opp på en stol da. Har jo alltid hatt en sånn tendens til å kunne få med meg folk på ting. Og kan være litt karismatisk, ikke sant? Sånne ting da. Og så steller man på den stolen og sier «Hvem her er det som ikke liker matte?» For jeg visste alle hatet matte mest. Og alle bare «Jeeey!» «Hvem her er det som ikke liker ofag?» «Hvem er det som ikke liker naturfag?» Da foreslår jeg at vi tar alle kladdebøkene, og så legger vi dem ut, og så tenner vi på dem, og alle bare «Jeeey!» Så var det en som kiddøsket Erik. Jeg er lighter. Jeg bare, da kan du ut ende på det. Han bare, yay! Og så begynte jo folk å samle bøker og alt sånt. Da tar jeg en kamerat som heter Håvard. Han var en god venn av meg fra Langhus. Så går vi ned på langhussenteret da, men på veien så drar vi innom småskolen, går inn i fryseren, tar med oss en sånn is da, som lå i en der sånn pinnoppakke, som vi tok med oss, Starland da, og gikk ned og så satt oss på Nærkaren. Det var det fjellet som var på langhussenteret, dette er veldig sånn for lokalt kjente da, men det kaltes Nærkaren, fordi at der pleide narkisen å sitte, vet du, så det kalte alle for Nærkaren. Vi satt oss på narkerne og spiste is. Når vi gikk opp til skolen, så står alle ute. Jeg bare skjer av. Og så er brandvesene der. Og de idiotene, de hadde jo satt alle de bøkene inntil veggen ute, som er som trepanel på. Også hadde de tent på oss og tatt fyr i skolen. Shit. Så brandvesene kom. Og jeg hadde jo vært og spist is, ikke sant? Sånne ting da. Og jeg ble kalt inn også på kontoret til rektoren dagen etterpå. Det husker jeg veldig godt faktisk. Fordi det følte jeg var liksom sånn mitt første avhør da. Og han var jo klar over at jeg hadde spilt en sentral rolle i det her, ikke sant? Og sier liksom at, ja, jeg har hørt at du står bak det her. Jeg sier, ok, hvordan vet du det? Og så sier han at, ja, det sto jo navnet ditt på flere av bøkene, ikke sant? Da skjønte jeg at, å, han har snakket med, mest sannsynligvis han med Leitern da, ikke sant? Og så har han sagt at, at det var meg, altså jeg liksom ba folk gjøre det, fikk de til å gjøre det. Og så rektoren Snill, tenkte jeg, så han har sagt at jeg skal ikke fortelle det, ikke sant? Så det var det jeg tenkte da, når jeg satt der. Og så skjønte jeg at han kommer ikke til å være slem mot han med den lighteren, som jeg er veldig glad for også, det var helt riktig. Så jeg sa bare det at, men jeg har ikke hatt så mange bøker. Dette var alle sine bøker. Og da, han tenkte vel kanskje at jeg kom til innrømmene da, ikke sant? Men det gjorde jeg jo ikke. Og så sa jeg at, ja, men da var det ikke noe mer da. Og så var den saken over. Men jeg hatet skolen intenst. Mest av alt, tror jeg, fordi jeg var mye redd når jeg var der. Det tror jeg jeg begynner å skjønne i voksen alder. At jeg følte meg veldig utrygg, egentlig. Men samtidig at jeg følte på en måte at jeg var fanget der i en sånn utrygghet. Og måten min å svare på det på var med uro, herverk og utagerende oppførsel. Jeg husker rett før sommerferien, sjette klasse, altså da avslutningen av skolen, Så knuste jeg hele inngangspartiet til skolen. Jeg og noen andre venner da. De samme. Og så husker vi liksom vi drev og kastet noen stein og sånt mot de vinduene. Skulle knuse de på det ene inngangspartiet. Og så klarte vi ikke liksom helt det. Og så tok jeg skateboardet mitt da. Jeg skatet. Det var liksom min outlet da. Og så gikk jeg bort og så knuste jeg alle vinduene med det skateboardet. Og da fikk vi jo en straff da, for da var det en gymmelæreren troende at han hadde stått opp på vevelstasen, stått på terassen og sånn sett, og han kjente jo meg, for jeg er jo bitteliten, ikke sant, med svære t-skjorter og sånn, og så hadde jeg en hanekam, og så hadde jeg tagget av sånn skate liksom på siden her. Så jeg var veldig gjenkjennbar da, kan du si. Og mutteren måtte dra på et møte på skolen og betale da, og fire foreldre da, så måtte betale 1500 kroner hver. Den sommerferien så dro jeg tilbake ned på den skolen sammen med bestevennen min. Han heter André. Og det er en veldig trist historie egentlig med han. For han fikk diagnosen MBD. Da var han åtte år. De kalte det minimal brain damage. I dag vil man kalte det ADHD. Fordi han utagerte på skolen. Men jeg vet hva det gikk i liksom. Så han var alene med mora si. Mye alkohol. Faren var ikke der. Så vi ikke vite han. Det klarte å bli utdagerende. Så vi tok han ut av skolen og plasserte han på noe som heter Folkebarn og Ungdomsskole, som var spesialt skole med folk som hadde kognitive utfordringer. Som han da gikk på den skolen der. Hele barneskolen, hele ungdomsskolen, og videre til en tilrettelagt videregående, og rett over på UFØR. Livet hans kunne vært helt annerledes. Det er jeg helt sikker på, faktisk. Men vi gikk ned på skolen, jeg og han, den sommerferien, så klatret vi opp på taket, og det var sånn flatt tak hvor det lå masse grusstein, og så hadde vi litt krampespretter til, og så tok vi en stein i hvert vindu rundt hele skolen. Det var et bittelite høl, liksom. Så da tror jeg vi følte at vi liksom hadde gjort opp litt. Og så... Så jeg var ingen angrene synder, må jeg si. Jeg følte faktisk at det skolegreien for meg var et skikkelig, skikkelig ubehagelig greie. Ungdomsskolen var verre. Selv om jeg tror ingen som har gått på ungdomsskolen med meg, eller barn som jeg, tenkte at det var sånn for meg. Men jeg startet liksom... Det var sånn første dagen min på ungdomsskolen, så ble jeg kalt inn på kontoret til rektor da, hvor de sa at vi har fått... De har ringt og fortalt oss om deg fra barneskolen da. Så vi bare sier da at vi følger med på deg da. Ja, så du fikk ikke starte med blanke ark i hvert fall. Nei, det kan si at jeg i hvert fall ikke fikk starte med blanke ark da. Og ungdomsskolen var... Det var på en måte, jeg synes det var mye verre, husker jeg, 7. og 8. klasse, da følte jeg meg enda mer utrygda, og var vel først egentlig, jeg tror i 9. klasse, at ting begynte å falle litt på plass, og det var jo da jeg begynte å bruke cannabis, og liksom levde en litt mer alternativ livsstil egentlig, drev med skating og og sånne ting, og gjennom det, for det er jo liksom kulturen, ikke sant, begynte å røyke cannabis da. I tillegg til at jeg tror også for min del, så var det også en følelse at jeg begynte å bli voksen, fordi at jeg har jo sett faren min røyke, ikke sant, fra jeg var bitteliten. Sånn at for meg så har det aldri vært at jeg har tenkt at liksom det å bruke et ulovlig rusmiddel er at jeg gjør noe galt, ikke sant. Jeg har jo tenkt at det er mer sånn litt sånn som første gang du får deg en skinnjakke når du er gutt, liksom. Ikke sant? At du liksom, du gjør et eller annet som på en måte mindre om den du ser aller mest kanskje opp til, da. Og jeg begynte å selge det litt også, da. Så det gjorde jeg, så jeg kritet en femmer, ikke sant? Såldte fire, og så hadde jeg ett gram til helgen. Det var sånn type greier, da. Men det det førte til, da, det her er jo det som er litt sånn interessant å se tilbake på, er jo at Det året der, så hadde jeg GG-orden oppførsel da. For jeg hadde hatt dårlig på det. Jeg har jo ikke noen dårlige karakterer generelt, liksom. Jeg har hatt ganske gode karakterer egentlig. Men veldig dårlig orden oppførsel. På grunn av oppførselen min på skolen og i det hele tatt da. Men det året der, så bestemte jeg meg for at jeg måtte få den orden oppførsel-karakteren god, liksom. Og det hjalp meg å holde på med et eller annet som gjorde til at jeg var nødt for å gjøre det. Jeg måtte oppføre meg bra hvis jeg skulle på en måte selge de greiene på skolen. Men hvordan skulle du ha pratet med meg om det? Skulle måten å løse det der på være Nå kan du få enten straff, eller du må pisse, gå på en urinprøvekontrakt og snakke med politiet, hvilket løser noen av problemene mine, som er mye dypere, og som jeg heller ikke hadde forutsetning for å kunne klare å skjønne omfang av, kanskje nå. Når jeg er 42, liksom, begynner jeg å skjønne hva det var som egentlig skjedde da. Så at jeg tror liksom at den approachen med liksom straff og stigmatisering og trusler og sånn, fungerer jo veldig dårlig hvis det er et et barn da, som prøver å være voksen og prøver å passe inn liksom. Det er på en måte greia, og så er det bare det avslår vi, ikke sant? Fordi det du har lært av dine omsorgspersoner, det er feil. Liksom da. Så, og det var også det, det var også mitt første møte med dette rusfeltet da. Var jo selvfølgelig det at jeg har den brukererfaringen, og at det er en generasjonell brukererfaring, og ikke sant, sier seg selv, de tingene der, så var ikke det møte med en type helsesykepleier, eller disse tingene her, det var politi. Det var politi som arresterte meg, da jeg var 15 liksom, første gangen, på ungdomsskolen. Ikke i skoletiden liksom. Og... På bakgrunnen til at jeg hadde mistanke om at jeg kunne ha røkt harsj. Så helt den vanlige greia, at her var jeg riktig noen 15 år, så det ble ikke noe stripping og inn på glatsela og sånne ting. Men selvfølgelig håndjern bak ryggen. Så bare tenkte jeg å sette håndjern bak ryggen på en 15 år gammel gutt. Som egentlig er ganske redd. Ja, og det synes jeg jo ikke. Men å få mistanke om, få mistanke om, av et ulovlig rusmiddel. Så håndgjern på ryggen. Skjønner du eller? Ikke sant? At vi har tenkt at dette er normalt. Og så inn i politibyllen. Jeg kan si det, jeg skal fortelle litt om det her, fordi jeg mener jo jeg eisa den situasjonen. Fordi jeg hadde jo, jeg husker dette, jeg hadde ett gram i en sånn klipspose, og det hadde jeg i en sånn cargo pants, for jeg drev skater liksom, så hadde jeg den der i den cargo lomma på siden. Og så... drev han politimannen og skulle ansake meg, og så hadde jeg fått det ut av lomma, og så bak i bokselinningen da. Og så skulle han liksom sjekke da rundt bokseren min, der og da, så han tok fingeren sin ned i bokselinningen og trakk liksom rundt sånn. Og jeg tenkte at liksom, ok, politimannen, sikkert homofob. Sorry, det var min fordom sikkert da, men det var riktig tror jeg, fordi at jeg sa... Jeg sa, du er ikke homo, eller? Jeg har aldri hatt noe mot homofile. Bare sånn, by the way, liksom. Det var sånn der jeg... Jeg husker fatteren hadde veldig mye kontakt med det skjevige miljøet når jeg vokste opp. Jeg husker mange av vennene hans døde av AIDS og vi var i begravelsen. Det var den tiden der. Men jeg bare tenkte at det kunne hjelpe meg ut av den situasjonen her. Å boy, hadde jeg rett. Han trakte seg fingeren med en gang. Så fikk jeg håndhjernen på ryggen. Når jeg satt inne i politibilen, så fikk jeg tatt opp den posen og puttet den ned i I politibilden? Ja, gjemt inn i politibilden, ja. Mange sånne erfaringer da. Men det var da, og så kom vi til politistasjonen, og de åpner opp døra inn til der hvor cellene er, og så sier de at hadde du vært litt eldre nå, så hadde vi satt deg der. Ja, så for å skremme deg litt da. Ja, for å skremme. Men jeg tror også det er veldig sant, cellene skal jo brukes, altså disse arrestcellene, de skal jo brukes for å forhindre bevisforspillelse. Man setter jo ikke folk der for å plage det, sier man. Men når han sier sånn da, at hvis du hadde vært litt eldre, så hadde vi satt deg der, Så tenker jeg det forteller at det er sånn man bruker den selv. Ja, man bruker det for å straffe. For å straffe utenomrettslig, eller uten at det egentlig er straff, men det er for å på en måte plage folk, selvfølgelig er det det. Det er jo ikke sånn at hvis du har tatt noen med et gramme harsj, så må du sette dem på cella, fordi ellers kan de få spill i bevis for hva. Er det liksom El Chapo du tror du kommer til å ta? Hvorfor ber man folk kle seg nakne og sette seg på huk og hoste, for eksempel? Er det det at man har så utrymme utrolig mange erfaringer, masse emperi i politietaten, om at det er en veldig god tilnærming for å ta organiserte narkotikakriminelle, at det bare detter ut et kartell der og da. At best kan det jo ha vært noen som har fått helt panikk fordi politiet kommer, og så prøver de å dytte noen småtterier oppi der. Nei, jeg mener... Kan hende jeg tar feil i det, men det er i hvert fall den erfaringen jeg har, er at dette her er noe som gjøres som ydmyker det, og meningen er at det skal gjøres. For en del så tror jeg det er det. For ganske mange politifolk så tror jeg nok det er mer sånn at det er bare rutinen, og vi gjør bare sånn som vi på en måte gjør det her. uten at man tenker noe særlig over det, og kanskje hvordan det oppfattes for den enkelte. Det var langt fra det siste møtet mitt med Folkepolitikkammer, og jeg har sittet mye på de glattselene. Det var jo sånn at jeg fikk en dom i tingretten i sommeren 2002, eller sånn nå, det var 19, nei, 20, 21 år rundt der, og Og da ville politiet at jeg skulle 30 dager i fengsel, fordi at jeg ikke hadde betjent bøter for bruk og besittelse. Så det hadde vært litt forskjellige småterier, ikke sant? Og da fikk jeg fratrekk fem dager, fordi at jeg hadde faktisk sittet i fem døgn på glattshelle. for de bruk- og besittelsesakene. Tilsammen. Fra jeg var 18 til jeg var 19. Så det betyr at du er så vidt blitt myndig, og du har blitt tatt for svært litt alvorlig narkotikakriminalitet, og du har faktisk sittet isolert i fem døgn i ... Også i tilstander hvor jeg mener helt klart at jeg egentlig hadde behov for helsehjelp og tilsyn av lege. Faktisk sånn at jeg har vært på glattsheller og ikke visst hvor jeg har vært. Sånne ting som det. Som jeg tror nok at det har vært mye tilfelle, og det har nok vært noen dødsfall. Det har nok vært veldig mye skader. Når man sier at straff skader, det er ikke at straff, å nå har jeg fått straff, nå skader det meg. Det er rå maktbruk. Det er skadelig. Og det er konkret skadelig på den måten at hvis du blir utsatt for kriminalitet, så tar du ikke kontakt med politiet for å prate med dem om det. Fordi du er i dem søkelys, fordi du tilhører den gruppa, som man på en måte har den type praksismot, som man også nå i etterkant kanskje ser at det har ikke vært så veldig riktig, men faktisk kanskje til og med har vært vært ulovlig da. Ja, og det er jo, kan jo være ganske traumatisk, og at noen skal sjekke hullromene dine, altså hvis det ikke var for at det var lov. Ja, ja, det skjønner jeg. Men det er litt sånn, for det er jo, Hvis det ikke var for at de hadde loven på sin side, teoretisk sett, nå har de jo egentlig ikke det. Men hvis du tenker på praksisen som har vært, da putter du gjerne en finger opp i rumpa. Ikke så vanlig det. Det er ikke så vanlig. Det har nok skjedd. Det har skjedd, og det finnes eksempler på det. Det som har vært vanlig da, har vært mer at de gjør det i forbindelse med arrest. Du husker kanskje den boksersjaken som var, det var jo på Langehuset, med den 15 år gamle kidden som de stripper på åpne gater. Så det har skjedd med meg og alle vennene mine. Det var kanskje det minste inngripende. Det mer inngripende er når du blir med inn på stasjonen. og inn på glattsella, og så er du der inne, liksom. Og så på en måte er det to politibetjenter som beordrer deg til å kle av deg. Og da er det jo liksom for å finne om du har da farlige gjenstander, ikke sant? Den type ting, noe du kan skade deg på, bla bla bla bla bla. Men poenget er at, som jeg sa da, du er ikke på den glattsella der for å forhindre bevisforspillelse. Jeg kjøper ikke den, ikke sant? Man blir satt på den glattsella, og så gir det retten til å ta den veldig kroppslige undersøkelsen som det er. Så det som er vanlig er at man klerer seg alle klærne, og så går du gjennom klærne, og så står du kanskje igjen i undertøyet, og så må du ta av deg den, Og så må du for eksempel, som har vært det jeg har måttet gjøre da, jeg har aldri måttet ta den hoste-varianten, tror jeg. Men jeg har i hvert fall måttet liksom bøye meg frem da, og så ta liksom hånda på rumpeballen, og så trekke til siden da. Og så er det en eller annen person da, som sitter på knærne og liksom ser inn der. Altså... Det er ingen vinner i den, altså, forretluseropplegget, liksom. Og det er, ikke sant, og da også gjerne at du må løfte på pungen, ikke sant, bla bla bla, og så skal de gå gjennom bokseren og sjekke den og sånt, og så får du kanskje klærne dine på deg igjen, og så blir du sittende der noen timer, da. Ikke sant? Og Jeg husker jeg har spurt om jeg kan få noe å lese, og så er det alltid jakt og fiske. Det er jo så andre mennesker enn meg. Jakt og fiske, og kanskje en liten melkekartong og noen brødskiver og sånt. Så det har vært liksom... Det har vært den standardpraksisen som har vært. Da er man ferdig med det, og så har du sittet der på glattsella, og du skal ut om morgenen, og da var det å få et forenklet forelegg med seg på 2-3 000 kroner. For meg kom jeg fra at vi ikke hadde noe mye penger. og jeg hadde jo ikke noe mye penger og var egentlig ganske ja, og så da når du har et etter hvert fikk jeg jo en alvorlig rusavhengighet også liksom så de der bøtene der hva skal jeg gjøre med, jeg kunne ikke betalt om jeg hadde ville det en gang hadde ikke greid det liksom Så var det jo de som skulle på en måte føre til at jeg da skulle settes en måned i fengsel, for disse bruk- og besittelsesakene. Så jeg er ikke enig i den der, helt den der ideen om at folk aldri settes i fengsel for bruk og besittelse. Jo da, det har blitt gjort det. Fattige folk. Folk som ikke kan betale bøtene sine. Og det er ikke store summer. De settes i fengsel. Og jeg tror at hvis de hadde hatt penger til å betale de bøtene, så hadde de betalt de bøtene. Fordi at det er mye bedre å kunne bare betale en bot og bli ferdig med en sak, enn å måtte reise inn, sitte i fengsel, bli abstinent i fengselet, være eksponert for alle de tingene man er i fengselet av. Ja, og det gjør jo ikke at du nødvendigvis, altså de erfaringene du gjør deg da, gjør ikke nødvendigvis at du ruser deg noe mindre i etterkant. Nei, det vi ser er jo at etter utskrivelse fra fengsel da, så det som har pleid å være er en sånn veldig opphopning av dødsfall. Fordi at man har ikke, nå har ting kanskje endret seg litt på det altså, men dette er en del av historien. Man har for eksempel ikke startet opp særlig så korte dommer, type narkotikadommer, små narkotikadommer, hvor folk ofte er rusavhengige. Og man har ikke da for eksempel startet opp subitexbehandling eller annen type rusbehandling. Og det er ikke sikkert at folk er der at de skal det. De er ikke klar for det, det er ikke sikkert det er det de vil. Men du gjør at de senker toleransen for opiater for eksempel, hvis det er det de bruker. Og så når de skrives ut fra fengsel, du vet ikke helt når datoren er, alltid noen sånne ting. Står det noen bolig der? Står det ikke noen bolig der? Og en bærepose eller en søppelsøkk med ting av din. Det er kanskje det som folk har gått ut av fengsel med, og da dør av en overdose innen kort tid. Og det eneste jeg mener er bare at den situasjonen, den har vi som samfunn skapt. Vi kunne valgt å møte uttrykk for fattigdom, for traumer, for sosiale problemer på en annen måte enn med liksom lovens sterke hånd, for å si det sånn, og heller på en måte prøvde å gjøre noe for å hjelpe de folka som ofte er i veldig desperate situasjoner. Jeg har jo selv også jobbet litt i rusfeltet, nå er det noen år siden, jobbet på en ruspoliklinikk, og det er litt det jeg også husker fra den tiden, da var det jo personer som Noen var på ruskontrakter som da egentlig måtte avlegge rene urinprøver for å bevise at de ikke tok rusmidler for å slippe unna noen bøter og noe sånt. Slipper boken og rullebladet. Som da følger deg hele livet. Ikke sant? Ja, og min erfaring med det er jo at noen møter med politiet ikke nødvendigvis de som gikk på ruskontrakter men generelt var jo at for noen så var jo dette ganske retraumatiserende At det var veldig, veldig ubehagelig, og noen av dem hadde jo en del traume med seg i bagasjen fra før, som på en måte kom opp igjen da, i de situasjonene, hvor det ikke var så veldig hjelpsomt på noen som helst måte, og det kanskje faktisk var med å gjøre behandlingen litt vanskeligere. Ja. Og også var det sånn at de som i utgangspunktet egentlig ikke hadde noe stort problem med rusmidler, som tok det bare sånn for gøy i helgene, og det var ikke noe big deal, det var jo litt sånn ironisk også. Det var at en del av de sluttet da å ta for eksempel cannabis, for det synes jo greit i urinen lenge etterpå. Men gikk da over til kokain, for det har jo litt kortere, altså det syns ikke så lenge i urinen. Og så tror man at ungdom ikke kommer til å skjønne forskjellen mellom avkriminalisering og legalisering. De vet utmerket godt, de forstår disse tingene her bedre enn det er. enn det veldig mange voksne i hvert fall som involverer seg i denne diskusjonen gjør. Ja, og jeg husker jo også de som hadde mest problemer med det da, de fikk det jo ikke til. Mhm. Fordi de trengte jo behandling, de trengte hjelp, og tok seg en joint på kvelden for å sove, ta seg en nattings for å klare å finne roen. Og det som gjerne skjedde var at da gikk de over på å få sovemedisin av fastlegen sin, eller er det nødvendigvis mye bedre? Det var så mange ting som jeg opplevde at disse tingene jobber mer imot oss enn med oss som ønsker også å hjelpe da, på mange måter. Så jeg synes det er så bra at du sier disse tingene du gjør, at at ja, intensjonen er at ungdom skal ruse seg mindre, men det er jo ikke nødvendigvis det som skjer i praksis da. Men tilbake igjen litt til deg, hva er det du selv tenker at du hadde trengt i den perioden? Altså nå har jo du kommet deg ganske langt siden da, du har vært i behandling, du har fått en utdanning, du er sosionom og har og har i tillegg en mastergrad i sosialt arbeid, stemmer det? Og så skriver du til og med en doktorat. Ja, jeg hadde en permisjon i sommer, så da skrev jeg vel egentlig avhandlingen ferdig. Artiklene og sånt var jo ferdige. Så med den erfaringen du nå har med deg, Hvis du ser tilbake på den unge deg som ble møtt av politiet på den måten du ble, tror du det hadde trengt i stedet? Tror du det hadde kunnet hjelpe deg litt ut av det, slik at du slapp å komme inn i en sånn avhengighet som du trengte hjelp med senere? Jeg tror ikke politiet var grunnen til det. Jeg tror politiet gjorde ting verre. Også var det andre ting som var årsak til det som Man kunne ikke bedt om at det ble gjort annerledes på en måte. Det er veldig bare menneskelige ting som på en måte skjer mellom folk og sånne ting. Men så for min del, det er meg, jeg hadde jo åpenbart et behov for ikke å gå på den skolen. Jeg hadde et behov for å være et annet sted, liksom. Og få på en måte... Jeg tror jeg kanskje hadde mange kreative sider. Jeg var en veldig engasjert barn, som var opptatt av veldig mye. Jeg spilte instrumenter, jeg på en måte leste, jeg var opptatt av religion, filosofi, historie, alle mulige sånne ting. Jeg skatet. Og det som skjedde var jo at det var flere og flere ting som på en måte sammenfalt, ikke sant? Både det at jeg spilte liksom gitar. Det var jo faren min som kjøpte meg en gitar, sånn at jeg kunne slutte i korpset. Og så jeg lærte meg å spille det, og jeg spilte liksom i band med en kamerat og sånn, og så var det den kameraten da, og noen andre de bare lagde et nytt band med de samme folkene, men hvor jeg ikke var med, ikke sant? Som gjorde til at liksom da forsvant den tingen ut liksom, og så tenkte jeg at ja, men da skal jeg bli veldig god på skateboard liksom, da fortsetter jeg med det. Jeg hadde jo skatet siden jeg var fem år eller noe sånt nå, og her var jeg sånn 9-10, og Og jeg skatet og skatet for Barrie Q. Jeg var jo sponset og skatet konkurranser og alt sånt. Og så skatet jeg hele tiden døgnet rundt. Altså var på rampen og holdt på. Og så røy knedet mitt, for jeg hadde vært der en natt. Og så skatet jeg og alt sånt der. Og jeg gjorde en feil og så vrei beina seg rundt og så ble jeg sittende. Da var det ikke noe mer igjen. Det var liksom last line liksom var egentlig det Det der da, så jeg tror sånn, jeg prøvde jo selv, ikke sant? Og så var jeg veldig sårbar liksom, for hvis jeg følte at jeg kanskje ikke fikk det helt til eller noe sånt, da kunne jeg like gjerne på en måte gi opp eller, ikke sant, sånne ting da. Så jeg skulle vel ønske at noen klarte å formulere noe av det jeg ikke klarte å formulere selv. som gikk på det at jeg bare aldri har følt at jeg har vært bra nok. Og at alt har på en måte dreid seg om det uten at jeg... Hvordan skal du skjønne det når du er liten, at det er det det betyr? Du tenker jo bare at det er sånn, ikke sant? Du har ikke noen å... Så det skulle jeg ønske, og så tror jeg, eller ønsker og ønsker, men det tror jeg hadde hatt noe å si, at det hadde vært noen der som kunne sett ord på det. Og så tror jeg nok at da politiet på en måte kom inn, det var jo akkurat i det momange her egentlig, sånn at de var mer bare på å forsterke en negativ utvikling egentlig, Også på den måten at jeg også har vært utsatt for kriminalitet, ikke sant? Det gjør du gjerne hvis du lever et liv sånn som det livet jeg levde på den måten som jeg levde liksom, men du har ikke noen tilknytning til samfunnet liksom, som gjør til at, ok, jeg skal ta kontakt med politiet og på en måte si noe om det da. Nei, du oppsøkte jo ikke politiet. Nei, det var våre fiender, ikke sant? Det var klart det, og de var det, de jakta jo på oss, ikke sant? Det var jo sånn, de gikk jo etter hele den gjengen våre, liksom, og det eneste vi gjorde var å bruke liksom forbanna rusmidler, da. Og det var jo, de kunne arrestere liksom venner dine omtrent, ikke sant? For å på en måte... For at de skulle si hvor du var, så det var liksom ikke, det var på en måte, altså jeg kan bare ikke se for meg en dårligere måte å møte noen på da enn på den måten det er sånn hei jeg har litt utfordringer og dette er et uttrykk for det liksom jeg prøver å regulere følelsene mine jeg er en kid liksom ja klær jeg nå skal vi se opp i rumpa liksom og så skal du sitte på glatt cella der liksom full av speed og ikke sant alene en ti timer og tenke over tingenes tilstand, liksom. Så er nok det at man både ikke, skolevesenet har jeg veldig mange kritiske bemerkninger til. Jeg tror nok det er en veldig viktig arena, man kan gjøre ting veldig annerledes, liksom. Og så må på en måte politiet ikke drive med den type, de må etterforske og på en måte holde på med kriminalitet og holde samfunnet trygt, ikke sant? Ikke drive å skyte bittesmå usikre spurv med kanoner. Jeg kan forstå at det er fristende, fordi det er lett oppklart straffesaker, og så trykker jeg på det at man har bare gjort det for å få statistikken opp og sånt. Jeg tror nok at det er behagelig, det har vært behagelig for mange politifolk å kunne drive og gå etter relativt svake folk da, som ikke er så farlige, som ikke du kan forvente at du får noe særlig motstand fra, egentlig. Og på en måte, da har du liksom gjort jobben din, du har avdekket straffesaker, du har samtidig forebygget, for jeg tror liksom at de fortalte seg selv at dette her var forebyggende da, De sa til mutteren og sånt når de var der at vi må ta det hele tiden til de skjønner at det er feil sånn at de slutter. Det er det man på en måte har tenkt, men man tar liksom ikke hensyn til at kanskje det er veldig mange ting som er feil i livet til folk som gjør til at de gjør det. og uavhengig av hva som er grunnen til det, ja vel, så gjør de det da. Big fucking deal, liksom. Hva de gjør med kroppen sin, liksom. Men man har hatt en sånn idé, vet du, at narkotika er veldig farlig. Farligere enn alt annet. Og det er sånn at hvis du får i deg, og du prøver litt og sånn, og kan du havne i ulykka, da vet du, og bli narkoman, og så står du ned på plata der, og uten tenner i kjeften, og bla bla bla. Vet du sant? Hvert enn ideen. Og det er å få plantet seg selv i helsevesenet, liksom, hvordan man tenker om det, som man har kalt å være en kronisk, progressiv, tilbakefallende hjernesykdom. Jeg husker de hadde en sånn der hjernescanning oppheng en stund. Ja, og Det høres jo for meg, selv om man mener med kronisk tre måneder, men det virker jo rimelig dystert. Jeg tror det er det første folk tenker, og det er ikke så mye man får gjort med dette her. Det er når man først har kommet dit. Og så er det sånn, åh, du var jo så flink, du har klart å komme deg ut igjen. Det er alle de der tingene der da, som jeg mener er basert på en misoppfattelse av hva rusbruk, rusavhengighet og de tingene der er. Jeg sliter fortsatt med å skjønne mitt eget, liksom hva, hvorfor og hva som har vært og ikke sant, sånne ting. Men hvis du ser på, fordi at man så jo da på heroinavhengighet, som var i behandling, ikke sant? Og det vi vet er at det er en opphopning av mange forskjellige ulike utfordringer som gjør til at folk, ok, jeg skal legge meg på institusjon, det er ikke bare at du ruser av, sa på et rusmiddel, men så har man scannet hjernen til dem da, ikke sant? Og da i den settingen, og da utleda en sånn type, ikke sant, at det er kronisk-progressivt tilbakefallende hjernesykdom. Det er problemet, at man har redusert et eller annet feil inn i hjernen til de folkene, det er ganske... Mens når du ser på befolkningsundersøkelser, så ser du noe ganske annet, og det er at det er progressivt tilbakefallende til ikke å bruke. Sånn at de aller fleste som på et eller annet tidspunkt har hatt et forbruk som man ville klassifisert som at her er det et rusmisbruk, eller en rusavhengighet, på et tidspunkt senere i livet, har redusert eller har avsluttet den bruken enda litt senere i livet, redusert enda mer eller avsluttet bruken, og så videre, og så går det den retningen. For det pleier å være i 10-årene, begynnelsen av 20-årene, og for de aller fleste som er aldri innom behandlingsvesenet, så er det andre ting i livet som de er nødt til å fokusere på. Hvor det har hatt en utagerende festing eller whatever i en periode, og så er det om det har fått unger, eller om det har en familie, eller om det har fått seg en jobb. Det kan være mange forskjellige grunner, men du ser fra midten av 20-årene utover, så avtar dette litt av seg selv. Men så er det forskjell mellom grupper. Og amerikanerne er jo alltid sånn veldig opptatt av rase. De sier race, jeg synes det er så sjukt liksom. Alle er enige om at det ikke er menneskerase, men de sier race liksom. Det er jo ikke en rase, men ok, vi må se da. Ja, ja, godt. Ja, i hvert fall, og da hvor de har da sett på type afroamerikanere, hispaniks, ikke sant, og hvite. Da er det dårligere prognoser for både svarte og for hispaniks. Hvorfor det? Kan det ha noe med at de har... altså de har dårligere forutsetninger, ikke sant? De har færre ting i samfunnet som står der med muligheter som du kan på en måte utfolde deg i og forplikte deg til, som gjør til at på en måte det andre må ta mindre plass liksom i livet ditt da, ikke sant? Og for å få til det, så vet du, da må du snakke med folk og sånn og sånn og alt det der da. Så jeg tror liksom det er, det vi ser da er jo egentlig at hvis det er et samfunn som er ganske sånn inkluderende liksom, så virker det forebyggende på den måten at folk vil delta i ting. Og så er det noen grupper som faller utenfor, fordi at de ofte tilhører en type lavere samfunnsklasse, og det henger ofte sammen med oss og etnisitet og sånne ting, og særlig vi ser det sånn som i Oslo med Oslo Øst, hvor du har ungdom med type somalske foreldre og sånne ting, som på en måte er særlig hardt belastet, og som på en måte storsamfunnet har veldig lite... kontaktkommunikasjon eller på en måte oppfølging av, sånn som de har av andre grupper. Så hvis du ser i det perspektivet, bare det som går på bruk, så vil jo tiltak du skal sette inn for å redusere rusbruken, vil jo dreie seg om det. Det vil jo dreie seg om ikke hvordan du kan tvinge folk til å bruke, men det vil på en måte handle om hvordan er det du kan gi muligheter for sånn at folk kan la være. Ikke sant? Sånn at de kan faktisk ha et liv med muligheter til å delta i samfunnet. Og så er det klart at noen vil ha behov for behandling. Og de som har behov for behandling, vet jo sikkert du også hvis du har jobbet med rusavhengig. Og jeg må komme hit og snakke i 365 timer om heroin. Det er ikke det. Nei, det er emosjonelle ting. Det er sosiale ting. Det er relasjoner. Jeg ser ofte på en måte rusavhengighet som en ganske relasjonell lidelse. Minner om spiseforstyrrelser og sånne ting. Og de trenger å bli bevisst over, ikke sant, og det er ikke at du blir bevisst over rusbruken i tingene der, men det er ofte traumer da, ikke sant, sammensatte, kompliserte traumer, ikke sant, sånne ting som er fortrengt fordi at det er så vanskelig som man klarer ikke å ta det innover seg, ikke sant, og så bruker man det rusmiddelet er jo for på en måte å klare å kompensere og deale med de tingene, ikke sant, det er jo det du jobber med. Så jeg tror liksom at da kan man kunne jeg sett for meg at man bare dreit i hele det straffegreiene da. Bare glem det liksom. Og så kunne man sett om man fant noen måter å på en måte regulere disse tingene her på. Dette er ikke rusmidler som er for aldri en rusmidler som alle nordmenn bruker uansett liksom. Det er en del sånne ting liksom. Men sett noen inn tiltak der hvor det på en måte kan fungere da. Skap et samfunn skape et samfunn som er overlegt å vokse opp i og hvor folk har muligheter og hvor barn ikke behandles dårlig av staten. Det tror jeg vil ha veldig mye å si når det kommer egentlig på det feltet her. Og så er det klart at du må sette inn tiltak som går på psykisk helse og alt sånt der for de som har behov for det. Ja, men det er som du sier, skolesystemet, hvordan det er lagt opp, samfunnet vårt, hvordan det er lagt opp generelt, hvordan tar vi vare på de som har det litt vanskelig. Og så er det jo litt det der med... når noen først har bestemt seg og ønsker å bruke et rusmiddel, at man sørger for trygg bruk, som tryggere ruspolitikk jobber for. For det er jo faktisk litt rart, hvis man tenker på det, at det er jo ingenting annet vi gjør med vår egen kropp som vi straffes for. Ja, nå må jeg tenke. Kanskje det er det. Ja, jeg vet ikke. Du straffer ikke en som ikke spiser, som driver med selvskading på andre måter, som ikke behandler seg selv og kroppen sin på en god måte, som også er skadelig, som blir straffet for å ikke i varetast seg selv. For det er jo i praksis det vi gjør. Noen velger å gjøre noe mot kroppen sin som de vet selv ikke nødvendigvis er så bra. Eller som man tenker at ... At det er verdt det. Folk som gjør det, de har jo en grunn til å gjøre det. Og noen tenker kanskje at de positive sidene vil ruse seg på dette. Veier opp for de negative sidene. Og det gjør man selv om man kan bli straffet for det. Og så er det litt sånn, hvorfor da straffe folk for noe de velger å gjøre med sin egen kropp? Jeg skjønner at man må straffe folk som kjører i ruspåvirket tilstand, hvor man kan skade andre. At man har barn man ikke varetar fordi man bruker rusmidler. Sånne type ting. Da går det utover andre. Da tenker jeg at da må samfunnet ta et ansvar. Men hva jeg velger å putte inn i min egen kropp, at jeg selv skal bli straffet for noe, noe jeg gjør mot meg selv bare sånn rent sånn det blir sånn rent sånn filosofisk så er jo det en litt sånn, på en måte en litt sånn rar greie, altså skal noen straffe meg for at jeg overspiser for eksempel da skjønner man jo at det åpenbart, da trenger jeg hjelp til å la være å overspise Du trenger ikke å bli straffet for å gjøre det, teoretisk sett da, ikke sant? Men her ville man jo straffe deg helst i det du tok det første stykket av en brødskive, førstegangsbruk, vet du, sånn at du kan forhindre at du gjør det senere. For man har jo ikke skulle liksom straffe folk for rusavhengigheten. Det er det her som også er veldig interessant, for det skal man i hvert fall ikke straffe. Når du er rusavhengig, da kan du på en måte ikke for det selv da. Men jeg følger deg helt liksom. Det er... Det er jo min sånn prinsipielle standpunkt her, at uavhengig av om avkriminalisering vil det føre til mye mer bruk, eller sånn eller sånn, uavhengig av det så mener jeg at i et fritt samfunn så må det være min kropp, mitt valg, faktisk. Det er på en måte, det er helt avgjørende for meg hvis jeg skal leve i et fritt samfunn. Men Nå har vi snakket om veldig mye, og jeg synes det har vært veldig interessant å snakke med deg. Men hva tenker du nå om veien videre når det kommer til ruspolitikk? Hva er det vi jobber for for veien fremover? Flere ting. Vi jobber for å utvikle dette medlemsdemokratiet. sånn at det her skal være en virkelig slagkraftig organisasjon i mange år fremover. Men det er flere ting som vi jobber med politisk. Det er jo blant annet så har jo noe av begrunnelsen for regjeringspartiene for å avstå fra å stemme for rusreformen, var jo at de mente at det forrige regjeringen ikke satsa nok på hjelp, ikke sant? Som kom bare sånn helt på slutten, egentlig, når på en måte, jeg tror Arbeiderpartiet skjønte at de gikk i gjerne retning i eget parti, så kom da dette behovet for en behandlingsreform, eller ikke sant, noe sånt nå da. Og den venter vi jo på. Det skal jo komme en type forebyggings- og behandlingsreform en eller annen gang i løpet av 2024 fra regjeringen da. Men Siden man sa at vi kan ikke avkriminalisere, vi kan ikke gå fra straff til ingenting, så behandlingsvesenet må styrkes. Så har man kuttet i behandlingstilbudet. Det første var at man hadde avviklingen av godkjenningsordningen for fritt behandlingsvalg. Den tror jeg utgjorde rundt 250 plasser eller noe sånt nå årlig, stykkprisfinansierte plasser som går på siden av det der ordinære anbudsregimet, som ordningen er i seg selv problematisk for at den på en måte Man har stilt så strengt beleggskrav til de andre private som har avtale med for eksempel helsesrøst, helsenord, helsevest, sånn at de på en måte går i minus og må ta lån og sånne ting. Så det var en rar ordning, men det var jo noe vi støttet da den ble innført i 2013. Og så skulle de avvikle den nå, og det vi var veldig opptatt av, det var at når de nå avvikler den ordningen, så må ikke det føre til at det blir en reduksjon i kapasiteten i tiltaksapparatet. Så vi ba om at de enten gjør direkte kjøp innenfor bestående avtaler, sånn som for eksempel hos Tyreli eller Fossum, eller hvem som helst, det har de anledning til å gjøre, Så lenge det holder seg innenfor 10 prosent eller noe sånt av den totale avtalen, så kan de gjøre det uten at det lyses ut anbud og er sånn anbudskonkurrans og sånn. Men vi var også om at det gjøres en tilleggsanskaffelse, altså at det gjøres en offentlig anskaffelse, sånn at de pengene man sparte på å avvikle den ordningen som man mente handlet ikke om at man skulle spare penger, men det var ideologisk, var det gærent og sånne ting, slatte kommersielle aktører og sånn. Da ville jeg gjerne sett at de pengene ble tilført rusfeltet. Selvfølgelig. Det har jeg ikke sett. Det er vi kritiske til. Og så kommer det en ny offentlig anskaffelse nå, faktisk nå i november, tror jeg den kommer til å bli lyst ut av helsesørøst. Det er en økonomisk ramme på 1,4 milliarder kroner, så det er egentlig alle langtidsdøgnbehandlinger i sørøstregionen, for det er lagt til de private ideelle egentlig. De avtalene som er nå, Det var faktisk da jeg begynte å engasjere meg på rusfeltet i 2012, fordi jeg var opptatt av å redde den institusjonen vi hadde vært i behandling på fra nedleggelse etter at de tappte en ambus rundt i helsesrøst, hvilket vi også lyktes med. Det ble kjøpt 200 nye langtidsdøgnplasser, så kapasiteten ble betydelig styrka den gangen. Men nå har det vært gjort en ny behovsvurdering, og det skal gjøres en anskaffelse, og avtalen er sagt opp. Og de avtalene som er, de har da eksistert siden 2012. Siden 2012 har det skjedd noen ting. Det har skjedd ganske mye. Blant annet har vi fått økte kvalitets- og kompetansekrav. Det har kommet nye retningslinjer fra helsedirektoratet. Det er en del sånne ting. Vi har vært veldig opptatt av at det skal være bedre behandling av personer som har samtidig rus og psykiske lidelser, så ROP. At det skal ha en bedre kompetanse på folk med minoritetsbakgrunn. Og så har Og så har disse avtalene blitt jævla teknisk, da kan jo sikkert ikke halvparten av det jeg prater om uansett, men i hvert fall de avtalene som er da, de har blitt prisregulert med noe som de kaller for deflator. Og det er en måte å regne prisutviklingen og kostnadsutviklingen i samfunnet liksom. Mens det vi er vant på, sikkert du og jeg ser på, så er det jo konsumprisindeksen, ikke sant? Som på en måte måler liksom hvor dyrt det er å forbruke da. Det eneste jeg kan om de der to tingene, for å si det sånn, det er at hvis du ser på deflatoren, så går den cirka sånn, mens konsumprisen går litt sånn. Sånn at de samsvarer ikke helt, og det er et skikkelig opplevd økonomisk etterslep for de som har de avtalene, så de er allerede ganske sultefora på penger. Så det vil si at de avtalene er billigere, og de har blitt billigere over tid, forhåpentligvis. fordi man har ikke fulgt konsumprisen. Sånn at når man da, nå, og det vi vet er at man har ikke fått noen større ramme, det er en ganske lik økonomisk ramme, og man skal da si opp alle disse gamle avtalene, gjøre nye avtaler med økte krav, økt kompetanse, bemanningstettet, alle de tingene. Jeg har veldig vanskelig for å se for meg at ikke det i praksis vil føre til selvfølgelig kanskje mer kvalitet på tjenesten, men en betydelig reduksjon i tilbudet. Det tar lengre tid å på en måte komme deg til behandling, eller du får en kortere behandlingstid. Det er ... er vi svært opptatt av, for å si det sånn. Og det er også opptatt av, spesielt hvis du ser på kommunen der hvor jeg bor, som er Oslo, hvor de har laget en sånn der institusjonsplan. De skal egentlig kutte ned i sentrale tilbud og institusjonstilbud, og flytte på en måte ting ut i bydelene, uten at det er bygd opp i bydelene der. Sånn at hvis det blir sånn at vi nå kutter i behandlingstilbudet, i spesialisthetstjenesten i staten, og samtidig i hovedstaden, og det kan godt hende det er likt i andre kommuner, jeg har ikke helt oversikt her jeg sitter nå, kutter også i tilbudet. Fordi at folk skal få tjenesten sine hjemme og så videre, så er jeg veldig bekymret, spesielt for de mest sårbare brukerne. Fordi at Det tar tid for det første å jobbe med relasjonelle problemer. Og det å komme tilbake etter at du har vært på et type døgnopphold eller noe sånt i noen måneder, det krever også på en måte at egentlig så er det de samme folka som driver med behandlingen som må tilbakeføre. Det er jo mitt klare stammpunkt, og vi mener at det integrerte etterhverden må legges til spesialister i samarbeid med kommunen. Men Men hvis de da kommer til kommunen, så skal de ikke ha så mye av den type tilbud, og du skal mer i en retning om at institusjonen er dårlig, hjemmet er bra. Jeg liker ikke den ideen. Det er flere grunner til det. Det ene er at en institusjon er ikke en institusjon. Man har tatt det premisset og mener institusjoner er dårlige. Akkurat som man snakker om sånne vernehjem eller tunge psykiatriske institusjoner, det er veldig sjeldent det er det jeg snakker om. Det er gårer på landet og steder hvor folk kan spise og henge sammen og sånne ting, liksom. var jeg også redd for at hvis man tenker at det blir mye bedre at disse personene skal sitte hjemme i leiligheten sin for å kunne motta offentlige tjenester der, at de blir sittende alene. At de blir sittende alene og med alt det det medfører, inkludert økt fare for dødelighet. For det vet vi, at når folk dør, så er det fordi de er alene. Så jeg har lyst til å adressere det, og så har jeg lyst til å Dette her vet jeg på en måte ikke, liksom. Men jeg er veldig bekymret for det. Og har vært ute og gitt beskjed, jeg tror det var ett år siden eller noe sånt nå. For jeg husker bare sånn, var det momangene jeg drev å kåle til, ikke sant? Og sto ned på plata der og alt sånt. Det var rundt 2001, ikke sant? Og så kom jeg inn i 2002. Det var i de årene der, 2001 og 2002, så hadde vi en sånn overdosetopp i Norge da. Ja. Og så har man vel ment at det var en sånn type eksplosive økning av heroin, eller jeg vet ikke helt hva man har ment, men i hvert fall ment at det er jo det man må mene da, hvis man mener at det at man innførte lar i 1998 var det som gjorde at den dødeligheten ble... såpass redusert som den ble. Jeg er ikke sikker, fordi man har sett en skikkelig økning i lar, og dødeligheten har stått ganske lik. Lar er legemiddelassistert rehabilitering. Subutex og sånne. Det er medisinene de bruker. Vi er jo mot lar. Rio vil avvikle dagens larordning. Vi er ikke imot medisinene. Vi mener at medisinene skal gis, og man bør ha lavere terskel for å gi det, men også lavere terskel for at når folk ønsker å slutte med det, så må de få hjelp til å slutte med det. Vi bare mener at lar er et sånt type særomsorgstilbud som er basert på mistillit og kontroll, og som gjør at man hele tiden utfordrer friheten til de personene som er nødt til å gå på de medisiner og være i det systemet. Men poenget mitt er at vi hadde ro ipnol, vi hadde mange ting som sikkert gjorde at dette var veldig dødelig, men jeg har bare hatt en mistanke om Jeg tar sikkert feil, så for noen bare korrigerer meg, men jeg har i hvert fall hatt en mistanke om det. Fordi Taliban før de allierte styrkene invaderte Afghanistan etter 11. september og det terrorangrepet på USA, så kutta Taliban ned opiussproduksjonen med 95%. De leverer mesteparten av grunnlaget for heroin i Vesteuropa. Jeg har tenkt at det kan ha ført til ujevn tilførsel av heroin, og varierende kvalitet på den heroinen. Og hva gjør du hvis du har dårlig heroin? En dag du supplerer med noen andre greier, og så tar du kanskje det samme dagen etterpå, samme dosen, og den er veldig mye sterkere, ferdig er du. I en særlig kombinasjon med rohypnol, som på en måte var veldig mye av på markedet den gangen, og alkohol. Sånn at jeg har tenkt at selvfølgelig har nok lar hatt en virkning og alt sånt der, men jeg synes at man bør kanskje i noen grad mer se på, for den jeg har fått med meg at man har gjort, hva rett og slett markedet har å si, som vi er så imot å skulle prøve å regulere eller gjøre noe som helst med. Det var det, det var historien. Nå er vi der igjen, ikke sant? Fordi at de allierte styrkene trakk seg ut av Afghanistan. Veldig, veldig god prosjekt forresten. Hvor Taliban da, det var jeg husker da, så jeg husker liksom sånn der på midten av 2000-tallet, og jeg pratet med folk liksom, kollegaer og alt sånt der da, da var vi i Afghanistan for å innføre demokrati, og kvinner skulle få bedre rettigheter, det var feministiske argumenter til og med, så det var veldig mye rare greier liksom da, så nå 20 år etterpå, ikke sant, så er Taliban her tilbake, og damer får ikke gå på skolen, så det er bare å ta seg hatten da, men i alle fall så har, det går ikke alltid som man har tenkt, eller? Få håpe det da. Og så er da, så er vi der igjen. Ikke sant? Og Taliban har varslet at de skal kutte ned opiensproduksjon. En forskjell fra den gangen er at jeg har vært redd for at det hullet ikke fylles med ropnol denne gangen, men med fentanyl. eller andre typer syntetiske opioider. Fordi at den tendensen har vi sett i noen andre land, som vi ikke liker å sammenligne oss med, som for eksempel USA. Så jeg er bekymret for det. Og i fjor så sa vi fra i vårt land, og vi ba om at det settes ned en gruppe eller et eller annet som kan på en måte risikovurdere det her og se hva man kan gjøre sånn at man på en måte er tidlig ute i stedet for å komme etterpå sånn som man kanskje gjorde på begynnelsen av 2000-tallet. Ja. Og det kan jo være ganske skadeforebyggende da. Ja, jeg tenker det. At det er det som er forebygging, sånn jeg ser det. Du forebygger den skaden. Jeg tror ikke ... Jeg tror ikke man kan forebygge rusbruk. Jeg synes det er veldig pusselig at man snakker om forebygging som at det er for å forebygge rusbruk. Man gjør jo ikke det. Forebygg jo ikke at folk skal ha sex, for eksempel. Du forebygger jo konsekvensen av sex, eller at det skal skje negative ting i forbindelse med sex. Man må liksom ... Det å forebygge noe som du uansett ikke, du kan ikke kontrollere det, ikke sant? Du kan ikke sette inn tiltak som på en måte er store nok, breie nok, liksom sånn at du kan tro at det skal føre til andre enn at ferdige. Så det er veldig vanskelig politikk å skulle ha. Og jeg husker jeg leste, jeg anmeldte den der boka til han Bramnes og Brøttvill Jensen, den store cannabisboka. Der er det et interessant kapittel som går på forebygging av cannabis. Og hvor de som har skrevet den, husker jeg dessverre ikke hva de kapittelforfatterne heter. Så derfor så prøver jeg ikke å gjette det. Men i alle fall at man fant jo altså ingenting i forskningen som tilsa at denne forebyggingen virkede. Mens at i noen tilfeller så har den kanskje hatt motsatt effekt, sånn at du har oppnådd kanskje det motsatte, at du har gjort det mer interessant eller på en måte økt sannsynligheten for at folk skal eksperimentere med et rusmiddel. Men hele den forebyggingsideen den er for meg fremst... Ja, på individnivå, det er det du tenker da. For forebygging på gruppenivå kunne jo vært at folk hadde det generelt bedre på skolen. Ja, men da kan vi hende at de bruker mer rusmidler også, men at det blir mindre skadelig. Hvis folk har mer penger i samfunnet, så har de også mer... Så det er det jeg mener, du kan ikke forebygge rusbruken, for du kan ikke putte folk, det er veldig, det her er så... Så det du kan forebygge er de negative konsekvensene av rusmiddelbruk generelt, det er det du tenker? Ja, jeg tenker det, jeg tenker du kan forebygge det, det kan du forebygge gjennom å forsøke å ta kontroll over det, og i det minste da, Se på tingenes tilstand for hva de er, ikke hvordan du ønsker at verden skal være. Vi får ikke det narkotikafrie samfunnet. Det er ikke så lenge siden vi sa at vi skulle ha det. 1998 samlet hele verdens land seg og sa at «A drug-free world, we can do it». Det var det FNs medlemsland sa i 1998. Det er det ingen som tror på i dag. Jeg opplever det var siste krampetrekningen. Hvis du ser på stortingsmeldingene fra sånn type... Hvis du tar bare det å gå på narkotika fra type 60-tallet og frem til i dag, så var det det det var. Det er en krig mot narkotika. Skulle ha et narkotikafritt samfunn, samfunn fritt for narkotika, med sterk sosial kontroll og sosialdemokratiske verdier. Det har vært alle de tingene der. Men vi... ser jo at det ikke går. Og selv nå, når man har avvist en avkriminalisering for å sende et viktig signal om hvor farlig narkotika er, så dukker det bare opp 600 kilo i en bana kasse der, og 600 kilo der, og da kommer det noen influenser og snakker om det. Det er helt liksom, dette her, det er ikke, vi trenger liksom, at det er noen voksne hjemme i den diskusjonen. Og vi må selvfølgelig hjelpe folk når de har problemer, Og så må vi sørge for at ungdom ikke havner i hjelpeløse situasjoner. Jeg mener at vi plasserer dem i hjelpeløse situasjoner ved at vi a. ikke gjør det mulig for dem å innta rusmiddel på en trygg måte, og at vi forverrer dem og bruker politiet mot dem. Det mener jeg er det samme som å legge til rette for skadelig bruk og for økt sykelighet og økt dødelighet. Så det er noe vi bare må akseptere. Jeg tror jeg får veldig mange som faktisk må akseptere at nei, Krigen mot narkotika, den er tapt. Det var en veldig dårlig idé. Vi har ødelagt ekstremt mye i det forsøket der. På samme måte som hvor mange er det som tror på krigen mot terror i dag, bare for å ta det som et eksempel. Vi skal ikke føre noen krig. mot noen mennesker. Vi skal på en måte bygge og lage et samfunn som er inkluderende, og vi forsøker å på en måte bidra sånn at folk har muligheten til å kunne ta gode valg for seg selv og sine nærmeste. Og også da med at man samtidig respekterer integriteten til det enkelte individs kropp, som er det vi har. Ja, veldig mye kloke ord på slutten der. Er det noe mer du føler at du vil formidle nå? Er det noe mer du opplever at du vil si før vi tar og runder av? Jeg synes jo det ble et veldig interessant prat. Nei, det er bare det at jeg håper ... at vi kan fortsette liksom i den retningen som vi er, og at alle vi som står for det må på en måte være veldig påpasselige med de konservative tiltakene som man prøver å sette inn nå, og kunne være årvåkne og kritiske og følge med på det. Også at vi at vi har en debatt hvor vi klarer å få med oss et brett lag igjen når vi vil gjøre endringer. Jeg tror kanskje det viktigste akkurat nå er selvfølgelig de tingene som går på tiltak og sånn, men det er altså disse personene som selger og omsetter rusmidler, som har Jeg synes det er et veldig høyt straffenivå. Så i det minste, om vi kan begynne der med å diskutere om vi faktisk skal ha 21 års fengsel som potensiell straff for narkotika og kriminalitet i Norge. Takk for at du ville komme til Snakk med Silje. My pleasure.