SmS #21 Gaute Grøtta Grav om vindkraft, energipolitikk, guttas strev, likestilling og parforhold

Transkript

Nå har vi løst mange bra verdensproblemer her, eller i hvert fall norske problemer. Det vi ikke har løst er å finne en mann til det, men det håper jeg at noen tar initiativ til å fikse her nå. Nei, det går ikke an. Vi må avle videre på det her. Ja, og få mange unger til verden. Mange små sillier som flere kan snakke med. Ja, det tror jeg er veldig bra.

Du lytter til Snakk med Silje. Velkommen, Gaute Grøtta Grav. Tusen hjertelig. Kult at du kunne komme hit. Du har jo drevet med så mye forskjellig i det siste, men du er jo kjent og kjær fra farmen i utgangspunktet. Men nå driver du med det fortsatt, eller har du bare startet med andre prosjekter?

Nei, jeg sluttet i TV 2 på dagen 20 år etter at jeg startet. Så jeg holdt der i 20 år. Det var veldig, veldig morsomt. Det var spennende og interessant. Jeg har fått gjort alle store prosjekter der, fått av største suksessene, og ikke minst fått utfordret meg på alt fra utenlandsreise til reality til dokumentarer. Så jeg fikk gjort alt jeg ville. Så kjøpte jeg på Tidspoint, Fylle 40. Kanskje det hadde vært en annen ting å by på da. Så det føltes veldig bra og riktig å slutte der.

Ja, men hva er litt av prosjektene dine nå da? Du er med i MotVinn. Jeg har sett at du har lagt ut mye interessant på YouTube der. Hva slags andre prosjekter og ting er det du gjør? Høyere politiker er du også? Hovedjobben min nå er rett og slett å være leder for informasjon og kommunikasjon i MotVinn Norge. Så det er jobben min. Det er hovedjobben din. Det er 100% stilling og velso. Det er mye å ta tak i der da.

Det er jo, jeg skal sikkert snakke mye om det etter hvert, motvind og vindkraft. I tillegg så har jeg jo en bakgrunn fra Høyre. Ja, absolutt. Jeg gikk jo inn i politikken for et par år siden. Og det var en naturlig ting å gjøre etter at jeg var ferdig i TV2. For når du var i TV2 så var det dumt å vise hvilken parti du holdt med og sånt.

Så jeg gikk inn der. Ikke nødvendigvis, for jeg er enig i alt Høyre gjør. Men jeg har lyst til å påvirke partiet i det jeg mener er riktig retning da. Så det har vært en veldig interessant løpe så langt. Akkurat nå som jeg er leder for informasjon og kommunikasjon i den administrasjonsdelen imot i Norge, så er det litt vanskelig å være på

valg, synes jeg. Men alle, hold på seg, vet jo at det er høyre politikere eller hverte, og da har jeg sympati i den retningen da. Men jeg er jo veldig opptatt av å få høyre i riktig retning når det gjelder vindkraft for eksempel, som jeg synes kanskje det ikke er nå da. Så det gjelder jo, det er jo et stortingsvalg om et år, som litt over et år, og det er viktig å få partiet å stemme riktig, eller få et riktig ting inn i sine partiprogram.

Hvorfor er det så viktig for deg, det engasjementet du har i motvind?

Altså vindkraft og energipolitikk, det går jo mye på naturværen og energi. Og hvis du ikke har energipolitikken på plass, så vil hele samfunnet forvitre. Du ser i Tyskland for eksempel nå, der er industri død, økonomien går dårlig, og det blir misnøye blant folk. Og det kan fortsette i Norge også nå, og de har jo allerede problemer med høge strømpriser. Nå vil folk flest få en del strømstøtte.

Men det er jo ikke alle som får det. Industrien får jo ikke det, og får kjempehøge priser på strøm, og får det vanskelig å konkurrere. Det har vært et av Norges største fortskridninger gjennom industri, nettopp til å ha tilgang på billig og god strøm. Og nå som jeg plutselig mister det fortskridende, og da forsvinner industrien ut, Asia for eksempel, og vi sitter igjen med arbeidsledighet.

Ja, ikke sant? Og det er jo ikke som om det er så mye bedre at det flyttes til Kina, hvor det virker kullkraften, og vi har en sånn veldig naturvennlig og god kraft i Norge. Den vannkraften vi har er jo veldig viktig for landet. Og så når man tenker om de acer, eller aser, er det det man sier, kablene, altså den avtalen vi har med de utelandskablene. Ja, altså når det gjelder energipolitikk, utelandskabler, strømpriser, så er dette selvfølgelig et ganske

omfattende tema. Hvor skal vi begynne med den samme ting? Ja, jeg skjønner jo sikkert 20 prosent av hva som skjer. Det jeg har skjønt og fått med meg er at ting har blitt mye dyrere etter vi fikk disse kablene til utlandet. Og selvfølgelig, det kan jo være påvirket av den ACER-avtalen, men det kan jo være påvirket av selvfølgelig mange andre internasjonale ting som skjer, som krig og sånne ting. Men så er jo spørsmålet, ja, ja, men om vi ikke hadde hatt disse kablene til utlandet, hvordan ville

tilstand i Norge hvert når det kommer til tilgang på strøm? Ikke sant? Og dette er et veldig godt spørsmål. Den største utfordringen med en sånn en utenlandskabel er en ting, men å ha så mange utenlandskabler som vi har til England nå for eksempel, der går det masse strøm, er jo at intensjonen var kanskje at det skulle gå begge veier, men nå er det sånn at vi tømmer jo veldig mye av vannkraften vår ut til Tyskland for eksempel, eller til England.

kjøper vi ikke nødvendigvis tilbake når det er kjempebillig der. Sånn som i forrige uke, nå vet jeg ikke hvordan dette ble sendt, men jeg kan vise grafen på det, så var det mye vind i Europa, og da ble det litt lav strømpris, nesten minus strømpris der.

Det jeg gjør i Norge er at det ikke blir importert så mye strøm, og jeg skur heller litt igjen på vannkraft, slik at vår strømpris er holdt så høy. Fordi at for deg som driver vannkraft, norsk kraftselskap, har ikke interesse av å selge strømmen sin gratis. De kjenner ikke på det. Så da er det å holde igjen. Da tenker jeg, er dette til beste for innbyggerne våre?

Jeg er glad i markedskrefter og synes at markedet skal få lov å jobbe fritt, men det er nødvendig at vatten skal være noe man skal kjøpe på børs. Brød kjøper man på børs nødvendigvis, men det er bra at det ikke bare kan koste hva som helst, og samme synes jeg skulle gjelde for

Strøm da, for strøm er noe vi trenger, og Norge er et eller annet som er mest avhengig av strøm i hele verden. Nettopp fordi vi har brukt masse ressurser på å bygge ut vannkraft. Vi har et enormt bra vannkraftanlegg i Norge. Vi har nesten bygget ut alt som kan bygges ut. Nå kan vannkraftanleggene våre gjøres enda mer effektive, men det store potensialet er allerede tatt ut. Det er et vanvittig bra, og ikke minst stabilt, batteri.

For vannkraften ligger der, og du kan starte det, eller du kan øke og synke det så mye som du vil. Når du trenger mye strøm, kan du åpne det, og når du trenger noe mindre, kan du strupe det. Og det er en veldig fin måte å gjøre det på. Vindkraft, for eksempel, har du ikke den muligheten til. Fordi at når det bles, så produserer det strøm. Bles det mye, produserer det mye strøm. Er det vindstille, produserer det null. Og det er det store problemet, for hvis du er avhengig av vindkraft, som skal drive hva som helst her, fabrikk da.

Og så slutter vinden å blåse. Da må jo fortsatt den fabrikken ha strøm. Sånn som Google i skien da. De trenger jo masse strøm, for de skal lage en kjempe stor datacenter der. Og det sier ikke at det datacenteret i seg selv er noe negativt. Kanskje det er viktig for Norge å ha datacenter, kanskje ikke så stort, men at det er et datacenter der. Det kan hende at det er bra. Men hvor kommer strømmen ifra? Og når det ligger da i skien, hvor skal alle den strømmen komme fra? Skal jeg sette opp masse vindkraft rundt der?

Og så, men hva skjer når den strømmen slutter, eller vinden slutter å blåse? Da må jeg inn med vannkraft. Og et sånt Google-senter kan jo risikere å bruke fem prosent av norsk vannkraft for å holde sitt drift. Og da tenker jeg, det er det vi skal bruke vannkraften vår på. Fordi at et sånt datacenter bidrar ikke til så veldig mange arbeidsplasser.

Det er ikke så mange som jobber på det. Jeg sier kanskje hundre stykker, kanskje åtte. Det er veldig få i forhold til at fem prosent av alle vannkraftene våre skal gå til å kunne drifte det. Nå driver jo statnet, som da er egentlig under regjeringen, å dele ut sånne rekonstruksjoner til å koble seg på kraften etterbort.

Og de gjør det etter førstemølleprinsippet. Så uansett om du kan drippe med TikTok-senter om en jakkproduksjon eller eksisterende industri, så er det bare å melde seg på i kø, og så er førstemannen som har et modenprosjekt får da tildeling eller kommer seg på nettet.

Nå har det lovt bort mye mer kraft enn vi allerede har. Det er synd for at vi i Norge har i utgangspunktet et kraftoverskudd. Det er det som er poenget mitt i forhold til utlandskablene. Vi har nok kraft i Norge til å klare oss selv, og mer enn det. Men nå driver det på i …

Jeg kaller det grønt skifte, men det er ikke grønt med det. Det er ikke miljøvennlig med å ødelegge naturen. Det er ikke miljøvennlig med å kaste bort strømmen vår ved å elektrifisere en oljeplattform. CO2-slippet

blir kanskje mindre akkurat der ute på den plattformen, men globalt blir det ikke mindre CO2-utslipp, for du bare flytter deg CO2-utslippet til et annet land. Og da kan vi sitte og toge hendene våre og si sånn, åh, det var bra, flott Norge liksom, men det er jo ikke bra, for at CO2-utslippet i verden er akkurat det samme. Og hvis vi er sluttet med industri, for vi ikke har råd til å drive på med industri lenger,

så sier jo ikke asiatene at de skal meddrive på med å slutte med det. Det er å kjøre på i Kina og bygge kult kraftverk, og det blir enda verre. Så vi kunne brukt den rene, grønne kraften vi har her til industri i Norge og skapt

store bedrifter i Norge som kommer oss til gode på en måte, og ikke skulle bare selge alt ut til store kommersielle aktører som ikke gangner Norge i det hele tatt.

Sånn som ammoniak. Noen tror, eller dette er eksperimentet egentlig, at det store tankskipet skal gå på ammoniak fremover som et mer miljøvennlig alternativ til diesel og olje og sånn.

Ja, finnes det nå? Nei, det finnes ikke. Det finnes i hvert fall ingen skip som går på ammoniak i dag. Nei. Men likevel så legges det opp at det skal lages masse ammoniakfabrikker langs kysten av Norge, som skal bli en ny industrieventyre. Det er en slags utenlandskabel det også, for da putter de masse ammoniak på tank og får det til Tyskland.

Og da er det på en måte energi som blir fraktet nedover. Men det problemet med det er at hvis du tar 100% strøm da, så blir det kanskje en tredjedel igjen når du er ferdig med ammoniakken. Så kasta bort 70% av energien for å lage den ammoniakken. Og hvis du ender opp med at for eksempel det blir små kjernekraftverk, det er store tankskiper om noen år.

Da sitter vi plutselig der med masse avniakkanlegg, nedlagte avniakkanlegg langs kysten vår, og kanskje kommunene som har investert masse penger i dette her, som ikke har brukt ut noe, og det går utover kommunøkonomiene igjen. Så det er mye rart her nå, som skjer, og det tar med vindkraft også.

Altså, du setter opp en vindkraftturbin da, og så lar den spinne og gåre, og det er kjempe mye vind hele tiden, så produserer den kanskje strøm til sånn 30 øre per kilowatt, hvis du helt optimalt. Vannkraft er 10 øre. Det er billige greier. Havvind, kjempe dyrt. Men så kommer spørsmålet, hva er prisen egentlig for ødelagt natur? For det er det som hele tiden er,

utfordringer her da, med solceller for eksempel da. Hvis noen vil lage en solcellepark, et solcellerindustrianlegg som det er, så kan de jo bare teppelegge alle fabrikker og alle industribygg i Norge eller alle hus, sant? Men de gjør det ikke, for det vil koste penger. For da må de kanskje betale leie til han som eier huset, eller den industrieieren. Så det er ikke interessant.

Det er mye bedre å kjøpe en urørt skog, for det er nesten gratis. Det er poenget som er så trist, for det er jo ikke sånn at urørt natur ikke har noen verdi, men det er det billigste vi kan kjøpe i dag, og det er kanskje den mest dyrbare ressursen vi har.

Jeg ser sånne konsekvensutredninger da, for eksempel vindkraft. Det er jo da selvfølgelig kjøpt og betalt av den som vil ha vindkraft, så det blir alltid positivt for vindkraftutbyggerne. Men de har ønsket å sette opp vindturbiner rett ved siden av drikkevannskildene for eksempel, og hadde det ikke vært slik at heldigvis noen kommuner eller ennå mer stoppet det,

så hadde det kanskje blitt det da, at man hadde forgiftet drikkevatten som resultat. Det er så kynisk. Men hvem er det som regulerer dette da? Er det fritt fram for hvem som helst å kunne bare kjøpe opp masse skog og kjøpe opp masse områder som man bare kan slenge opp noen

solcellerpaneler og sånne ting? Hvem bestemmer det? Er det den enkelte kommune som kan bestemme disse tingene?

Dette er veldig interessant, for det har skjedd en endring her. Før hadde kommunene litt mindre å si. Heldigvis nå har vindkraft og solceller blitt putt inn i plan- og bygningsloven. Men poenget er at kommunene har noen sjanser i starten til å si nei til sånne prosjekt.

Det som skjer nå er at for eksempel en vindkraftutbygger kommer til en kommune og sier her skal dere sette opp et vindkraftanlegg. Det blir kjempebra. Da får dere 25 millioner i året i eiendomsskatt, pluss at dere får litt prosent eller promille av det vi produserer av havstrøm. Da sier kommunen ja, det var interessant. Hvis kommunen da sier ja til et planinitiativ og ja til en konsekvensutredning,

så begynner balen å rulle. Da begynner man å miste kontrollen. Da kan statlige system ta over, NV kan si at det var et bra prosjekt. Men hvis kommunen er tydelig på å si at nei, her i våre kommuner skal vi ikke ha vindkraft, og stopper det før det er plan, stopper det før det blir konsekvensutredning, da legger det dødt. Så da har kommunen en til to muligheter til å si nei.

Men mange vindkraftutbyggere sier til kommunen at det ikke koster noe med litt kunnskap.

Det er jo smart å vite hva konsekvensene blir, ikke sant? Og så lure deg i gang med en konsekvensutredning. Og da har de allerede mulighet til å overkjøre kommunen, da? Ja, vindkraftutbyggerne sier jo at i utgangspunktet skal kommunene ha lov til å si nei etter det også. Men i praksis har de ikke noen god emperi på at kommunene har mulighet til å si nei etter at konsekvensutredningen er satt i gang. Og konsekvensutredningen,

vil alltid bli positiv for vindkraftbyggeren. For det er de som bestiller den, og de som utreder selv. De leier ned det de vil. Og det er et problem, sant? Men de skjønner jo at en kommunepolitiker som sitter der og er sånn, ja eller nei, og har konsekvensutredning, vil være positiv. Jeg er veldig tydelig på det da. Du trenger ikke konsekvensutredning for å ta et verdivalg.

Verdiene i at den naturen vår, den utsikten vi har hatt i generasjoner i tusenvis av år, skal ikke bli ødelagt. Det er ikke snakk om noen små turbiner på 20 meter. Det er ganske massivt opplegg. Det er flere hundre meter høy. Hele propellene på toppen der er over 200 meter høye, 300 meter høye, og det ser du godt.

Ja, og så skygger det veldig også. Det er en eller annen sånn vifte som går foran sola hele tiden. Det er en sånn skyggekast kalles det, og blinking ikke minst. Tenk om du har en nattehimmel som egentlig fyller deg gjerne, eller som bare er mørk, og så har det blinket. Bink, bink, bink. Du blir gjerne av det. I Tysvær kommune i Rogoland så har de gjort en undersøkelse nå blant deg som bor i nærheten av en industriområde med vindturbiner.

Og der har det fått mye helseplage. Og det er jo veldig trist å gå på svimmelhet, vondt i hodet, muskelsmerter, søvneplage. Det er jo sånn at når de turbinene går, det går ikke alltid. For når det er vindstille, så er det helt stille. Så hører du, så kan du merke at sånn livet skal være. Ja, for det er sånn konstant during. Ja, ja, ja. Og det snakker om ganske mange decibeler. Problemet er at de reglene som blir brukt nå er at du skal tåle 45 decibel

i snitt gjennom året. Og det er jo litt rart, for hvis det er vindstille, så er det jo helt stille, og da blir det jo null decibel. Men klart, når turbinen går, så er vi kanskje oppe i 50 eller 60 eller kanskje mer. Folk kan ikke være uten dørs, for det bråker så mye. Og decibel er litt vanskelig å forklare, fordi at det øker så voldsomt i fulltallet 45, eller kanskje 37 har det oppvassmaskinerne hjemme, men 60 er en bil som går på tom gang.

som det høres ut som ikke er stor forskjell, så er det ganske store, og 90 og 100 har det å jager for de. Altså det er ganske store forskjeller på små tall da. Sånn at folk som sitter med 45 decibel i snitt med en vindturbin inne i huset sitt, det er ganske mye høy støy da, så folk får ikke sove rett og slett. Og det er ikke bare støy det går på, og det er jo det som er problemet da, akkurat det jeg skal si nå, jeg har ikke gjort ordentlig nok forskning på

For det går opp på den lyden du ikke hører. Og den er jo lagfrekventert, lagfrekvens, og den går mye lenger enn den høyere frekvente lyden. Og den lyden mener deg som opplever den selv, at påvirker deg. At jeg kjenner det på kroppen, men jeg hører det ikke. Så det håper jeg det blir gjort mer undersøkelser på framover da, slik at man kan få sett på det.

Det som det er gjort statistikk på, i for eksempel Sverige, er jo tap av verdi, og dette er jo en slags ran for at hvis du har et hus, og det er verdt 4-5 millioner, og så kommer det en vindturbin industriparken eller noe av det selv,

huset ditt er ikke verdt noe lenger. Du ser så tydelig at det går på avstand. Det nærmere du kommer, det mindre det er verdt. Hytte. Du er ikke keen på å ha hytte der du kan se rett på vindturbiner. Dette er verdier som du ikke får igjen av staten. Blir ikke det tatt med i en konsekvensanalyse? Blir man sikker på det? Ikke hittil.

Hvem er det som bestemmer hva slags konsekvenser som er negative for samfunnet når det kommer til alle disse tingene? Det er det som er så vanskelig med når det er kommersielle aktører som ønsker å tjene noe, fordi man kan betale de man ønsker for å gjøre både forskning, men også disse analysene.

Og hva som faktisk skal bety noe i regnskapet, det er det jo egentlig befolkningen som burde være med og bestemme.

Og staten og regjeringen sier jo nå at det skal gå mer av alt raskere, ikke at det skal gå fort. Og det er et veldig dårlig utgangspunkt for rettssikkerhet da. Ja, det har vi jo sett de siste årene, at når ting liksom skal gå kjapt, så tar man noen snarveier da, som kanskje ikke er så hensiktsmessige i det lange løpet, og man gjør ikke noen sånne gode forholdsmessighetsvurderinger da, hva er det som faktisk er skadelig på sikt også, ikke bare her og nå for å få fortgag i ting.

Og jeg tror jo at vindkraftbransjen har friktelig dårlig tid, fordi det kommer til å komme kanskje teknologi som er smartere og raskere og bedre, altså på en annen måte, som vi ikke tar snart. Og derfor må jeg fortest bygge ut noe, for ellers så får det ikke bygget ut.

Nei, og det er jo penger å tjene på det, og det er kanskje ikke så mye penger å tjene på vannkraft. Kunne vi ikke bygd ut det? Vannkraft er jo veldig godt utbygd, og det kan jo godt gjøres enda bedre, men der er det virkelig penger å tjene, og strøm å spare. Det er på energieffektivisering. Hvis du tar … Nå skal vi bruke 23 milliarder på et lite felt ute i Søl i Norseto med havvind.

Og det er ikke nok, det kjenner du blir mer enn det. Og det kjenner du blir kjempedyrt. Og det virker ikke som et kokoprosjekt. Hadde du brukt deg pengene i stedet på å effektivisere husa våre etter å isolere hus, så kunne du for det første ansatt snekker av, du kunne fått satt i gang folk til å lage nye vinduer, isolasjon, altså du kunne fått en helt ny industri med bare å gjøre husa våre

mer eller mindre strømkrevende. Fått en varmepumpe til folk. Og jeg sier ikke at alt skal gjøres gratis, men du kan få til en enorm støtteordning der. Og det har Skanska laget en sånn undersøkelse på samme forskningssenter som det gav ut nå rett før jul. Der jeg så på effekten av det da. Og det er sånn det snakker om

Jeg vet ikke om det er noen TVH og sånn, men det snakker om enorme mengder med spart energi i å gjøre det på den måten der. Men det er det ikke noen som tjener så voldsomt på kanskje? Det er ikke noe investering? Jo, alle tjener jo på det. Jo, jo, men det er ikke noen investorer som tjener på det kanskje?

Det er jo faktisk, og dette er spesielt for LO for eksempel, de har vært litt vindkrafttilhengere de siste, som vi synes er litt rart, for hadde det vært energieffektiviseringstilhengere, så hadde det gitt arbeid til folk flest, til snekker, til folk som har fabrikker, til folk som kan lage varmepumper, installere varmepumper.

Det er jo sånn at folk vil ha i drift det som gir arbeidsplasser. Ikke at en tysk ingeniør driver på ei søl i Nordsjø. Nettopp. For det er jo de som ser det, når du har det der havvindprosjektet der, som i tillegg gitt det til en utenlandskt aktør. Det er ikke en norsk selskap som skal utvikle de greiene der, og det ligger nesten på Danmark. Så sjansen at det er en norsk selskap som skal drive, eller norske selskap som gjør noe med det, er ganske lav. Så det skulle bli noen sølige europæere som ordner på det da.

Jeg skjønner ikke. Hvor er vi på vei? Det er logikken også. Jeg tenker sånn, hvor er logikken? Jeg er enig i at det er vannkraftutbyggingen som har gjort alt aksjon. Det var stor inngrep i naturen da de bygde ut ordentlig vannkraft i Norge. Det skal vi tvile om.

Men det var en slags logikk bak det, for dette har vært ordentlig store batteri med solid kraft. Men dette vindkraftopplegget er uregulerbart, og det er ikke noe logikk bak det. Det fungerer ikke. Det er ikke bra nok.

Når ting ikke gir mening, når folk gjør valg og gjør dumme ting for folk flest, så kan man begynne å lure på hva er det da? Min enkle logikk er at det handler om makt eller penger. At det er noen som tjener veldig fett på dette her, og at man da ikke gjør valg som er gode for befolkningen.

Det du ser her er ofte små aktører som går rundt og finner disse vindkraftprosjektene og selger dem til kommunen og kanskje får i gang en konsekvensutredning og får på plass en avtale. Når den avtalen er på plass, så er ikke de interessert i å gjøre prosjekter selv, men da selger de

guldbiletten videre til et stort internasjonalt selskap som kan komme inn og drifte det da, eller kjøpe og videreutvikle det. Men er det så mye penger å tjene på vindkraft da? Er det subsidier de tjener på, eller hva er det som gjør det så? Masse penger å tjene, ja. Masse penger for deg som får lov til å drive på. Dette er jo store utenlandske aktører som kjømmer inn og suger i statskassa vår. Så dette er big business. Ja, men da er det subsidier de tjener på da, ikke på selve bussen. Havvind for eksempel er jo helt

Drøyt, mye subsidier og vindkraft selvfølgelig. Det blir for omfattende å snakke om det nå, men det er store penger for alle som er inne i det. Det gir ikke billigere strømregning heller, det er det som er problemet. Så lenge vi kobler på Europa sånn som det er nå, så er det europeiske strømmarkedet som bestemmer prisen.

Om det koster 30 øre å produsere den kilovatten på det fjellet, så vil ikke prisen til forbrukerne bli det uansett, for det vil være på følge det europæske markedet når vi er så tett koblet på. Så vi har vel kanskje ikke tjent så veldig mye på disse utlandskablene heller?

Nei, altså staten har kjent på det. I stedet for at vi har et stort kraftoverskudd som ikke får brukt til noe, så har Pompei tømmet magasinene og solgt til Tyskland eller til andre, og tjent gode penger til statskassa vår. Så det er ikke å tvile om. Og det ser litt rart for det er akkurat som at utgiftene til økt nettleie for eksempel, alle merker tror jeg allerede, den skal bli enda større,

Det kommer på oss forbrukere, som er for utgiften, staten og de private aktørene sitter gjennom pengene. Ikke helt sikker på at det er sånn det skal være, for det er ikke det som står i energiloven og i Vassdrager, altså i den norske loven om termen energi. Der står det at det skal være til oss forbrukeres beste, og jeg opplever ikke at den energipolitikken som er følt i dag er sånn.

Nei, men kan du slippe unna med det bare sånn helt uten videre da? Hvem er det som kan gjøre noe med det? Altså dere gjør jo en viktig jobb for å opplyse folk og for å gjøre folk klar over at det er jo nesten et ran av norske forbrukere på en måte da. Og politikerne må jo sette ned foten, men de gjør jo ikke det. Nei, altså det er problemet, for jeg synes at på grasrota så er det mange som forstår.

som har fått skjønne at det her er ikke riktig. Og så beveger jeg meg oppover systemet og gjennomdeles på Stortinget og snakker med politikere der. Det er jo noen som skjønner det. Det er faktisk flere. Frp og Rødt. Det er folk som forstår uretten da i dette her. Men så er det liksom på sånn ledende nivå en slags dissonance. Vi kjømmer liksom ikke helt inn. Det er akkurat som om det er vindkraftlobbyen som har

vært så kraftig på å gitte en sånn fasit som vi ikke råd å trenge gjennom, eller om det er noe jeg forstår som jeg ikke forstår, det vet jeg ikke, men det er akkurat som at det er et skille mellom topp og bunn her, og det er ikke helt, jeg synes ikke det er helt på frekvens med befolkningen da. Og noe til dette, jeg vet ikke om du har fått med det, men EU sitt fornybar direktiv er jo på vei inn i forskjellige varianter, og nå står det en ny vri på gang, det er høringsfrist 19. april, vi har

klaget på den, mulig at den skal bli mye senere. For det er av to grunner. Det ene er at den

er ikke på norsk. For vi er jo ikke medlemmer i EU, og derfor får vi ikke EU dokumentet på norsk. Den er på alle andre språk i EU, men ikke på norsk da. Og det gjør det veldig vanskelig å lese.

Og da er det såpass inngripende som står der. Vi snakket akkurat om at kommunen har noe med selvbestemmelsesrett, studenter i hvert fall, på å si nei. Men hvis det er jo sitt fornybar direktiv blir puttet inn sånn, da begynner vi virkelig å snakke om akselerasjon altså. For da er det snakk om at det skal ha sånne go-to areas som du skal putte vindturbiner på, og hvis det er bestemmelse for det, kjøre på. En eller to år så står det der. Og hvis konsekvensen er stor for naturen, da kan du betale deg ut av det.

Altså da begynner vi å miste fryktelig kontroll over kraften vår. Vi er jo ikke medlem i EU, må vi være med på det for det da? Ja, så hvis vi godtar dette her direktivet, så er vi med på det. Så vi er veldig opptatt av at folk nå for det første skal si stopp, stopp, stopp, vent, vi må ha lenge frist, og så skal vi sende ned et langt høringssvar med også. For dette her tar bort en god del av det som kan kalles selvbestemmelsesretten.

Ja, for det blir jo veldig mer sånn globalt sett, og da får jo Norge mindre de skulle sagt internasjonalt.

Vi har ingenting vi skulle sagt. Det er flere av de direktiver som er i negativ retning på denne måten, til mindre kan vi bestemme selv hvor sånne turbiner skal vi sette, for eksempel. Det ironiske her er at EU hadde et annet direktiv som handlet om CO2, for Norge ligger veldig godt an når det gjelder CO2, for de har så mye fornybar kraft, og vi er jo helt selv

Selvforsynt med kraft, og man har masse kraftoverskudd som vi likevel godt anbruker. Vi har nesten ikke forurensing, sant? Vi har masse vannkraft. Og så har vi mye skog også som har mye CO2. Ja, men det er det som er poenget. At resten av Europa tar jo med skogen. I regnskapet. Ja, som sugtilser det. Men Norge er så neitaktig til det direktivet.

Det gir jo ikke mening. Nei, for vi kunne sagt ja til det, og da hadde regnskapet vårt sett kjempebra ut. Ja, men er det noen som tjener på at det regnskapet ikke ser så bra ut? Vindkraft er alltid svaret. Ja. Det er det jeg synes er rart. Hvorfor er vindkraft alltid svaret? Det er ikke grunnen til det. Hadde det vært en kjempebra teknologi, så hadde det vært noe annet. Men det er liksom så ...

Det ene er å dodge med hele greiene. Sånn at jeg jobber med knaller. Det er når du glir imot det her. Ja, og så må vi passe ordene mine, sant? Vi må veie meg gullvekt, fordi at vi som er motstandere av vindkraft, vi blir tatt for det, men eneste gang hvis vi sier

Altså har feil kommestilling, så blir du tatt for det. Så det er forresten ekstremt viktig å være faktapasert. Og det er jo selvfølgelig en veldig fin ting å ha i en debatt, og i en diskusjon og alt mulig. Men litt overraskende er fornybar direktive for eksempel. Det er jo nesten ikke vært noe i media om det.

Og det er jo ekstremt inngripende. Så nå har jeg lagd ut en video her om dagen, og bare sånn, kom igjen folkens. Og det som er kult da, er at det er videoene vi legger ut, som er ganske lange, 12 minutter lange videoer, der vi bare gir en ganske sånn saklig informasjon, og viser plansjer og sånt. Det kan helmetegne litt kjedelig, det er ikke noe underholdning i hvert fall.

150.000 ser deg, 180.000 ser deg, og det er et enormt engasjement å se sånn tusenvis av delinger, og det sier noe om å grase rota da, og det sier noe om at vi er lei, og det håper jeg at vi får deg ledende på litt til å forstå, og derfor at valget nå i 2025 blir så viktig. Jeg skulle vel ønske at det største partiet var litt tydeligere på å gå riktig retning,

Men det er jo mulighet nå da, derfor vi jobber så intenst mot politikere nå, å prøve å gjøre om valgprogrammet deres sånn at det faktisk går i riktig retning. For de tror at valget i 2025 kommer til å handle mye om kraft og energi og natur. De som tar de gode valgene der og stilles opp for naturen og for en bærekraftig energipolitikk, og mot vindkraft for eksempel, tror de kommer til å gjøre det bra. Og de som går sånn som Arbeiderpartiet nå er jo fortsatt helt

Det vil liksom ikke så, altså del av Arbeiderpartiet vil det, men i ledelsen, de gjør ikke det. Og jeg tenker at der er det så mye å gå på for deg da. Ja, men jeg synes det er veldig interessant det du sier da, om at de hører for lite om det. Det er sånn, opplever jeg, innen veldig mange temaer i Norge i dag. Ikke bare når det kommer til energipolitikk, men når det kommer til helsepolitikk.

Verdens helseorganisasjon og de tingene der også, at det er sånn at man må få informasjon ut på andre kanaler enn på for eksempel NRK eller VG eller de store hovedstrømsmediene da. For det virker som at det er noen som bare ikke er interessert å snakke om de tingene som faktisk folk flest er litt interessert i da. Som for eksempel det med utenlandskabler, med

vindturbiner og den politikken som knyttes eller drives når det kommer til de tingene der. Og det som er skummelt med det egentlig er jo at

Kan han stole på de kildene du får da? Nettopp. Det er jo et problem det, men jeg opplever jo at man mister tillit til de som burde gitt ut den informasjonen. Og da er det jo ingen som har kontroll på hvor folk henter informasjon fra. YouTube blir jo ikke akkurat… Hvem som helst kan jo legge ut en video på YouTube.

Og dere er jo sett på som aktivister, ikke sant? Og da kan man liksom ikke stole på dere, for de er jo bare aktivister. Og så kunne jo da NRK ha laget programmer om dette her, men det gjør de jo ikke. Nei, og en stor del av min jobb er jo nettopp det å lage faktabaserte ting, med masse kilder selvfølgelig, og ikke minst sende ut pressemeldinger. Vi forventer ikke at pressemeldingene våre egentlig blir trykt, men vi sender ut kanskje 400 journalister ganske ofte,

Og det handler om å lære deg opp like mye da. For at om du ikke får en sak på i dag, så kanskje bidrar det en lite dråpe til at du skjønner noe mer, lærer litt mer, og neste gang du møter en sånn type sak, så slår det inn noe. Ja, det har jeg lest noe om et sted, forhåpentligvis. Og det virker litt plausibel som en ok greie da. Derfor er det så viktig for oss å være ekstremt saklig og faktabasert da. Så da blir du nesten redd for å snakke om

sånn lyd som du ikke hører fra vindturbiner og sånt, for det er ikke... Du vil nesten sette på som en konspirasjonsserie? Ja, for jeg har ikke paper og smell i bakken på det, og da er det vanskelig å snakke om det. Og da kan man si at kanskje sånn, jeg vet ikke, men det kan jeg ikke snakke så mye om da. Men det jeg kan snakke om er at de tilsverre opplever helseutfordringer fordi de har kommunedokumentert. Og da kan man begynne å snakke om det. Jeg kan snakke om at hus i Sverige har mistet verdi fordi de har det fått dokumentert over tid.

for det er for nærme vindkraft, men vi kan snakke om at naturen, for eksempel oppe i Trøndelag så har det et vindkraftanlegg som fikk lov til å bygge ut så som i sky, og så er det en ting at turbiner står der, men du må jo bygge vei til å komme til turbinen, og et turbineblad kan være 70 meter langt, og hvis du da skal svinge litt så må du ha en enormt brei vei for å få til en svinge, for det er kjempelangt, det turbinebladet.

De har brukt 30 prosent mer areal enn det skulle, for å få til veien bare. De måtte sprenge ut vei, skuldre, lage, mystere og det er ikke 30 prosent mer areal i et allerede sårbart område. Sånn det blir for snakk om. Men har det noen konsekvenser da? Slipper du unna med det? Ja, for da er det jo skadende skjedd. Og så sier de sånn, ja men vi skal om 25 år, når konsertsjonen vår går ut, så skal vi reparere. Så tenker jeg, ja ok, hvordan reparerer du et sprengt fjell?

Helt absurd. Ja, ja, hvis du går opp i fjellet og ser, så ser du kanskje av og til noen små steiner med en liten strip i. Det rester fra istiden, sant? Det var et stort fjell som brast over, det ble en liten skrape. Her har du et sprengt fjell. Lykke til med å reparere det. Hvordan skal vi fikse det? Det er jo ikke mulig, sant? Og tør seg mye av til. Husk å uttrykke «til dovre faller», sant? Det skrev gutta i 1814 som et symbol på evigheten. For et fjell faller ikke.

Men det gjør jo det. Det springer jo seg ned i fjellene for å sette opp de voldsomme turbinene med store veier bort til midt i regnsområdet, og det er bare sånn helt kaos. Ja. Ja. Som jeg sier at jeg har bra for vindkraft for i dag. Jeg kunne snakket om vindkraft, men jeg bor jo holdt på å si dette temaet her. Og det er jo det som er rart. Det er trist da. Jeg ser at mange av dere som har jobbet med dette her i over lang tid blir litt sånn bitter egentlig.

Natursorg er et ord som vi har blitt ganske kjent med. Det er folk som bor på Haramsøya for eksempel. Det er et kjempeflott øyutgangspunkt. Det er et 7-8-turbinøy som står på den ene plassen du kan gå på, på fjellet der. Klart det er ikke gøy å være der lenger.

Du kan ikke gå det hele på vinteren, for da får du iskast. Og det er også at is biter seg sitt fast. Turbinen kan gå mange hundre kilometer i timen, så kjømmer det iskast. Det er litt farlig. Ja, du må ikke gå der, hvor denne jernskallen er ferdig. Så det er mista masse av den nærområdet hvor de kunne gå tur. Det er jo kjempetragisk, og det er noe man burde snakket mer om.

Jeg tenker at det er lett for oss som bor i byen som på en måte ikke har den tilgang til naturen i utgangspunktet. Vi skjønner jo på en måte ikke hva de går glipp av da. De som er vokst opp der. Slekt på slekt på slekt, sant? Ja. Og plutselig står du bare sånn, trur byen og ser rett i ansiktet. Du hører lyden sperret for sola i kast.

Det er så mange negative ting da, og du har ikke begynt å snakke om at det er fuglene som blir kappa av det der. Det er så mange ting, og så lite positivt, og likevel så gjør den det. Og likevel snakker man om at dette er fremtiden, og det er ikke det.

Det blir spennende å se oss med imot i Norge og litt sånn, vi trenger ikke mer kraft egentlig. Vi tenker at det er kanskje nok da, men hvis vi skal være med på det premisset om at vi skulle ha mer kraft likevel da.

så tror jeg uansett at teknologien kommer ganske fort nå fremover, at det kommer andre alternativ som er mye mindre arealkrevende enn vindkraft. Er ikke atomkraft et greit alternativ da? Mange snakker jo om det. I motvind Norge så har det vel ikke sagt enda hvertfall hverken for eller mot. Det er bare sånn åpen for at det kan komme andre teknologier som er mindre arealkrevende.

Så personlig har jeg ikke nok kunnskap om hverken kjernekraft, horium eller andre. Kanskje det er noe helt annet, du vet aldri. Men jeg tror det å holde hodet kaldt og ikke tenke at det raskere nå er det beste, det tror jeg er viktig å tenke på.

Ja, nei det høres jo veldig fornuftig ut du kommer med, og jeg har jo tenkt mange av de samme tankene ut, at jeg har satt meg inn i det på samme måte som deg. Men det er jo kjempebra at dere fortsetter å stå på kravet og prøver å få ut informasjon da. Jeg tenker jo det er jo veldig viktig at befolkningen blir informert om hva som faktisk skjer, sånn at vi kan påvirke gjennom valg forhåpentligvis da. Hvis politikerne våre begynner å våkne litt opp,

og se litt hva som skjer med landet vårt. Ikke bare opptatt av internasjonal politikk, men faktisk opptatt av hva velgerne tenker. Det bor jo faktisk mange plasser rundt Norge, og det er jo de plassene som blir påvirket av det her. Med heldigvis også, eller ukendelig, folkemøter rundt mange plasser i Norge.

Og det møter opp hundrevis av folk hver gang vi fyller sånne grønne hus og kulturhus med folkemøte mot vindkraft. Og det er rørende å se engasjementet, og det er jo veldig sånn trist å se den usikkerheten og retselen folk får i øven når dette her vindkraftspøkelse kommer på besøk. For da kommer det folk i dress, borte med grunnnæring og sånt, og begynner å friste med penger.

kommunen må jo alltid si ja, men det er først og fremst for grunnæren sitt ratelse, også sånn ja hvis du sier ja, så får du ditt og det der. Det blir ikke en hyggelig stemning i bygda, for noen vil være for, og noen, og flest vil være imot. Men da får du en splittelse da, som du ikke hadde trengt. Og sånn som han nær naturvernforbundet karen vi snakket om her om dagen sa, at han syntes det var litt artig å være uenig med folk og diskutere med folk og sånn, men han sette opp en vindturbinpark, så det er ingenting å snakke om lenger.

For da kan vi ikke snakke om om vi vil ha rovdyr eller ikke. For det er ingen rovdyr i en vindturbinpark. Vi kan ikke begynne å snakke om bestandmål for ørene. Poenget er at når du setter opp en vindturbinpark, eller vindturbinanlegg, et industrianlegg, så er det ikke noe her å snakke om. Det er ikke noe som skjer der. Nei, det er det. Det er fabrikkerne. Propagatører for naturen, på en måte. Ja, det er det. Og folk som vil ferdes der. Ingen dyr som vil trives der.

Nei, forferdelig trist. Du har jo vokst opp på… Hvor er det du vokste opp på? Isfjorden i Rauma kommune, og der er det jo en vannkraftskommune. Masse vannkraft, så der har det jo til og med sånn konsersjonskraft, at vi får tilgang til billig kraft som vi kan selge videre, som takk for at vi har stilt det arealt disposisjon for det da. Og det er jo bra for den kommunen, for da får vi inn en del penger der da.

Og der er det ikke noe trussel om noe vindkraft. Og der har kommunen vært, eller alle med som sitter i kommunestyret selv, tvilt på det nok i det hele tatt, at de skulle være interessert i vindkraft der. Men i Tingvold kommunen, som er ikke så langt unna, der er det noe Fred Olsen-spøkelse som er på gang for å prøve å lure til seg et fjell, et sånt folkefjell til vindkraft.

Takk for at du snakker om dette i podcasten min, sånn at mine lyttere og seere kan få litt mer informasjon om det. Hvis de ønsker å få mer informasjon om det du begynte å snakke om, hvis det er veldig komplisert å snakke videre om, så kan de gå inn på YouTube-kanalen deres og bli informert.

Veldig bra, og motvindpunktet med Orge nettsiden vår, da. Nå har vi faktisk 20 000 medlemmer. Det er helt vilt. Vi blir 60 nye, en annen er på 15-20. Det røser på nå. Det er så mange som sier at nok er nok. Og om det bare handler om naturtapet, eller om det handler om energipolitikk, eller om det handler om overformynderi, for det handler om at statene kommer inn og bare gjør masse rare greier her. Det er ikke bra.

Og da er Motiv Norge en veldig god plass å være for å kjempe effektivt og hardt og faktabasert. Tusen takk til alle som har støttet podcasten min til nå. Jeg setter enormt stor pris på all støtte, både ved at dere abonnerer på kanalene mine, deler episodene mine og donerer penger via VIPs.

Hvis du ikke har gjort det ennå, klikk på følge- eller abonner-knappen på kanalene mine, så støtter du meg helt gratis. Og de som ønsker å donere et valgfritt beløp, kan søke opp Snakk med Silli Vips eller bruke vipsnummer 806513.

Mål med podkassen er på ingen måte å tjene penger, men det koster litt å filme og redigere både lyd og bilde. Og donasjoner fra dere gjør at jeg kan holde podkassen åpen og tilgjengelig for alle. Takk for all støtte.

Hva slags andre ting er det som opptar deg nå for tiden da? Det er jo mange ting som skjer i samfunnet nå. Ungdommen har det ikke bra for tiden. Vi snakker om unge gutter og unge menn som strever i dagens samfunn, og jenter og kvinner.

Du vokste opp et plass hvor det kanskje var mer friluftsliv. Du har jo vært mye ute og bevegt deg i natur og sånn. Jeg vet ikke hva som gjør at de unge sliter sånn nå, men det er jo kanskje noe med den digitale verden vi lever i.

noe med sånne ting som, jeg vet ikke, har du gjort deg noen tanker om hva som skjer liksom? Ja, masse. Jeg har fire barn selv, så jeg er veldig heldig sånn da. To gutter og to jenter. Og ser liksom forskjellen på deg selvfølgelig. Nå er guttene veldig små enda, og jenten er ganske store begynner å bli.

Dette med å gutte av sine problemer eller utfordringer generelt i samfunnet, det har slått meg ganske hardt de siste årene. Jeg har vært veldig privilegiert, fått fine jobber og vært privilegiert rett og slett gjennom hele livet. Men jeg har jo bekjente som ikke har lykkes like godt eller så har det like enkelt. Og bare det å få tilgang på kjærest er jo fryktelig vanskelig for mange.

Om det skyldes Tinder, eller om det skyldes samfunnet, eller hva det gjør, vet du ikke det. Men det å være alene er ikke bra. Det baller på oss mange negative ting. Det kan være etter et samlivsbrudd, for eksempel. At menn ender opp med veldig lite samverd med ungene sine, og ikke har noen verdier, foruten å være en pengemaskin. Jeg har sett mange stygge, triste skjebner etter det.

Folk som gjerne vil ha masse tid med ungene sine, men mødre som heller igjen. For det er økonomisk gunstig, eller kanskje hevn. Og forlov til det, så blir det bekket av et system som er rigget for at mødre skal vinne for eksempel i en rettsak.

Jeg har jo også sterk mening om akkurat det da. Jeg tenker jo at det at sånn ordning mellom barn, det burde være 50-50 være regelen. Den nye barnloven så kjører vi jo veldig spent på. Jeg håper at den setter som et eksperimist at 50-50 skal være det vanlige. Her på Østlandet så er det vel kanskje mer og mer vanlig at det er 50-50. Det kjennes jo kjempebra.

Men når det kommer til en rettsak, hvis det blir uenige og ikke uenige, så er det stor sjanse for at det er damene som vinner. Og en dommer kan ikke dømme 50-50, selv om han mener at det kanskje er riktig. Så loven nå er laget sånn at du kan ikke dømme 50-50, en av foreldrene må få hovedansvaret. Men det er jo litt vanskelig også, for når det er veldig stor konflikt mellom foreldrene, så er det jo mer konflikt for barnet å være 50-50 også gjerne.

Ja, men det er ikke alle forskning som sier. En del forskning, eller masse forskning, sier jo nettopp det motsatte. At det er sunt selv i høy konflikt, så det er best for barn og viktigst for barn å være masse med begge foreldre. For at konflikten kan faktisk oppleves større for barna hvis det er mer med den ene.

at beskjevet blir større. Ja, for da får du også bare den ene foreldres perspektiv, og da er det jo veldig lett for den ene, eller for barnet da, eller for å kunne overleve i det, så må man jo på en måte være på side med den man er mest hos da. Ikke sant. Det vet sikkert du mer om som psykolog enn meg, men jeg vet ikke hvilke mekanismer du slår inn der.

Jeg er ikke så glad i navnet på denne organisasjonen, men Mannsforum jobber veldig mye for likestilling mellom begge kjønn, også for mannen. De har satt mye fokus på dette, og de er med i det mannsutvalget, som nå veldig snart er ferdig med sitt arbeid. Da blir det spennende å se på den mannsrollen fremover, og hvilke anbefalinger de har i forbindelse med det arbeidet der.

Når du for det første vil at mannen skal ta masse mer ansvar i heimen, det er jo det som har vært greia nå i mange år, helt fra 70-tallet eller 80-tallet i hvert fall, og fremover nå skal det bli like stilling i heimen. Mannen skal ta ansvar for barna og sammen med kona på like linje.

helt til det blir slutt. Da skal ikke mannet ansvare lenger, da skal han kun være en sånn provider av penger i en del forhold. Og det er trist. Og det stemmer jo ikke, det er ikke sånn det skal være. Nei, jeg tenker at fedre har veldig mye å si for barna. Og det ser man, hvis fedrene er fraværende, så er ikke det, det går ganske negativt utover barnas helse.

Det er i hvert fall en korrelasjon der, man vet jo ikke nødvendigvis hva som er årsak og virkning her, men det ser man i hvert fall da. Sånn at det er jo veldig viktig å dra opp det perspektivet også, og kunne snakke litt sånn åpent om det, uten at det blir en sånn, hva skal jeg si, kvinne- eller mannskamp heller. Man burde jo tenke på barnas beste, og det er jo som du sier, at barn er jo mest tjent med å ha kontakt med begge foreldrene.

Og så er det kanskje vanskelig veldig tidlig når barnet er veldig lite, men når barnet er stort nok til å kunne være mindre avhengig av den der

utviklingen som skjer veldig tidlig når det kommer til en primær omsorgsgiver, og da ikke være for lenge borte fra den personen. Ja, og så ser du enkelt et par som ikke er Amma for eksempel, som bruker flaske. Der er det jo kanskje 50-50 fra starten av. Det er ikke én primær omsorgsgiver egentlig, kanskje begge er like mye. Det hadde vært spennende å ha fulgt deg i barna over lang tid og sett hvordan det var.

Ja, for da vet jeg ikke hvor gamle de barna er da, men jeg tenker det er første elevåret. Ja, det er faktisk så god plass, hva jeg ser fra meg. Ja, det er jo ikke noe problem så lenge begge foreldrene er liksom til stede hjemme. Ja, men la oss si at det er en homofil og en lesbisk som får et barn sammen, og så har det 50-50 fra starten av. Ja.

eller de boer sammen første år, altså det er en del sånne problemstillinger, eller ikke problemstillinger, en del sammenstillinger nå, og det er spennende å følge da, hvordan det vil påvirke, om det har noen effekt, negativt eller positivt. For det er liksom det, hvis det er for mange barn man må forholde seg til, og det blir veldig store skifter på veldig kort, ja, altså hvis det er en hel uke man er borte fra den man var med forrige uke, så tror jeg det kan være ganske skadelig for veldig lite barn da. Helt enig.

Men det er jo ting som må diskuteres, så det må jo være forskningsbasert også. Men jeg tenker jo sånn intuitivt, så er det jo lov å bruke litt sunn fornuft også da, i sånne sammenhenger. Absolutt, og det tror jeg mange foreldre gjør kjempeflinke til da. Men så er det det der økonomien av og til slår inn av og til. At det er sånn økonomisk gunstig å dri på med samverdssabotasje.

Ja, det er et problem. Det er jo vanskelig å løse også, for det er jo noe med at barnet skal jo ha, de pengene skal jo brukes på barnet, men det er jo ingen som kan sjekke ut det heller da. Det er jo mye penger å tjene hvis du blir sammen med en rik mann, får et barn og så stikker du av med det barnet.

Jeg har klart det. Personlig har jeg opplevd at min søster ble bortført til Tyskland da hun var veldig liten. Der var det jo veldig kjønnsdiskriminerende i kvinnens favor. Fordi når noen blir bortført til utlandet, så er det jo da ikke så mye å si om det blir gjort ulovlig. For barnebidrag må jo sendes ut av landet uansett.

Og da kan jo hvilken som helst rettsinstans i utlandet gi dømmebarnedrag til en far som sitter i Norge. Og NAV Utland sender ut basert på de takstene som de utlandet har bestemt. Så det er ikke behovsprøvd i forhold til inntekten denne faren har i Norge.

Så det som skjer der er at Lugano-konvensjonen er en veldig gammeldags konvensjon som sier at mor alltid er den svakste part. Så dette gjelder bare mødre som bortfører barn til utlandet, og ikke fedre. Så det ble jo klagd inn til likestillingstemme, eller noe sånt. De tappte jo da.

Gjorde det, ja. Ja, sånn at det er jo lønnsomt noen ganger da å få barn med norske menn og stikke av, for da får de jo barnebidrag som er mye mer verdt i utlandet enn i Norge da. Ja, det har jeg ikke hørt om en gang. Men det er jo barnbortføringssaker da, så det er jo annerledes.

Nei, hun gjorde aldri det, hun er voksen nå. Ja, har du kontakt med henne også? Ja. Ja, så bra. Ja da, nå bor hun i New Zealand, så jeg var og besøkte henne der, var i bryllupet hennes i fjor, rundt den tiden her, så det var fint. Nei, så selv om, hva skal jeg si, hennes mor og vår felles far ikke har så, har så, har hatt noe god relasjon, så har jo vi i hvert fall, søskene da, klart å

klarte å holde kontakten. Men kunne du ikke dra til Tyskland og besøke henne i Veist, eller? Var det lite av det? Jeg gjorde det to ganger, ja. Men hun var vel sånn fire år, når hun dro ut dit, eller flyttet ut. To ganger på et helt liv, liksom. Det er jo lite, da. Ja. Neida, men vi har liksom tatt opp igjen kontakten og sånt. Hun har vært litt i Norge og sånt også, så det er ikke noe sånn

Men sånn rent økonomisk så har det jo vært veldig, hva skal jeg si, opplevdes veldig uretferdig da, for det var jo ikke min far som tok den beslutningen om at han ikke fikk ha noe særlig kontakt med datteren sin da. Nei, og sånn er det jo dessverre. Det finnes jo eksempel på menn som

de driver samverdssabotasje for damer også. Det er ikke bare damer her, det er viktig å si det. Men sånn som i Norge er det mest damer som driver samverdssabotasje. Og det er fryktelig trist for ungene, for foreldre, og for edlerne så kan det bli selvmord av det. Da begynner du å komme inn på det gutteproblematikken. Gutter tar mest selvmord. Og så kan man si sånn, ja, jentene som tar selvmord der får du ikke til. Ja, for det er faktisk sånn at hvis du slår sammen selvmordsforsøk og faktisk gjennomfører selvmord, så er det jo likt.

Det er sant, men det er jo veldig tragisk at det er så mange unge menn som ser på det som en utvei. Ja, altså utenforskap generelt er ikke bra. Å sitte alene er ikke bra. Å ikke være en del av en gjeng er ikke bra. Du trenger venner. Du trenger nok noe. Og der begynner jeg på dette om er det telefonene som gjør det? Er det internett som gjør det? Er det en sånn fremmedgjøring? En som heter Ola Buksrud,

la ut en post på Facebook her om dagen og spørte hvor mange unger ser du i løpet av dagen som voksen.

Hvis du ikke jobbet i skole eller barnehag og sånn, så bare gå rundt. Hvor mange barn ser du? I gamle dager, eller for noen år siden, ikke så lenge siden jeg var liten. Ja, det er jo litt nå. Ja, så var det unge overalt. Sykla rundt i gatene, og du kunne se hvor de var, hvilken hagelåd de flest sykler i. Yes, men nå er alt organisert hvis du er så unge. De er enten på tur eller fotball, eller sitter på rommet sitt, alene, eller sammen med andre og ser bare på telefon, eller på en skjerm, tror jeg. Og det er kjempetrist.

Og da kan vi snakke om fødselsunderskudd. Fødselstallet går jo rett i dass i Norge, 1,4. Det er fryktelig lite da. Får du lyst til å få barn hvis du ikke ser barn?

Sånn at du ikke vant å se unga i løpet av dagen. Unga er ikke en del av livet til mange. Hvorfor skal du begynne å få ha en unge da? Du kanskje skal ha en for gøy da. Du skal ha en hund, du skal ha en unge. Ja, litt sånn da. Ja, du tror det har noe sammenheng. Jeg synes det var interessante tanker i hvert fall. Det er en annen tanke jo, at det friere et land blir, det færre unga produserer det. Hvis vi ser på alle andre landa rundt oss, det er landa som har mest, jeg må ikke si diktatur, men i hvert fall det er landa som har minst frihet, har ofte ganske mye unga da.

Ja, vi har det for godt, rett og slett. Ja, det blir litt egoistisk av det da. Vi skal oppfylle og selge. Men jeg hørte en annen kar si at hvis du vil motivere noen til å få barn, ta dem med på sykehjem og besøk gamle som ikke har slekt eller ikke har barn. Fordi at det siste 20 prosent av livet vårt, 15-20 prosent av,

Det kan være ganske trist hvis vi ikke har unger selv til å underholde oss eller passe på oss. Lett å tenke nå at jeg har alle muligheter, jeg kan gjøre hva jeg vil og her er det god stemning uansett hver helg.

Men plutselig sitter du der, og vennene dine er døde, eller så har de masse andre ting å dri på med, eller har ikke interesse over tid, for de har masse barnebarn og åldrebarn som de må passe på. Og vi har jo venner som har valgt det å ikke ha valgt selv, og ikke ha unga, som synes det er greit, men de merker at de får yngre og yngre venner der også. Fordi at alle med jevne eldre har ikke tid til å henge med deg lenger.

Nei, nei, for de er unge. Det er akkurat det. Og jeg synes jo det er fantastisk å ha barn. For de er veldig mening i livet, for min del da. De er en grunn til å stå på morgenen og virkelig stå på å være en bedre versjon av meg selv. Jeg må ta meg selv i nakken, trene masse. Kona mi er jo 11-åringer enn meg, så da er jeg enda etter motivasjonen til at jeg må… Altså, jeg var jo

40 år innen jeg fikk siste ungen. Så jeg må bare kjøre på og være en ung far lenge, så må det holde seg sunn. Så det er motivasjon der også. Men det å ha barn, det er ikke et vardigfrihetssted. Du må bare være der. Du må stå på hver dag.

For meg trengs ikke å tenke at noen skal gjøre det. Det var kjømmenaturlig. Jeg tror jeg ble bedre menneske av det. Mindre selvoptatt. Ja, for du må jo sette barnets behov foran dine egne nesten resten av livet, eller i hvert fall til de blir godt voksne.

Det er kanskje det mange tenker at det ønsker man ikke, men så ser man kanskje ikke baksiden av det på sikt. Men det er jo også en del som bruker det som en slags forklaring på hvorfor de ikke vil ha barn. Nei, jeg vil ikke sette barn til denne verden. Det virker som om man har en dystopisk tanke om at verden er ferdig med å gå under. At det også kan ta fra oss, barn og ungdom, fremtidsmot.

får egentlig en litt sånn dystopisk verdensbilde av veldig mye sånn skremstøvspropaganda i nyheten og sånt som jeg tenker at for meg, jeg tror ikke det er så dystert som de skal ha det til da. Nei, for politikere han...

For, la oss spole 20 år tilbake i tid, så var det sånn fremtidstru. Vi hadde kommet til å bli bedre, vi har olje, vi skal bygge, vi skal ordne, vi skal få i gang en superbra samfunn, mens vi opplever at politikere snakker om fremtiden er veldig trist. Alt blir verre, det blir dyrere, vi skal få det tristere.

Det gir ikke framtidstrue på noe vis. Det kan også påvirke de unges psykiske helse i dag, at man får beskjed om at jorda kommer til å brenne opp nærmest. Det er ikke i tråd med virkeligheten overhodet. Hvis man skal tenke på hva disse klimarapportene sier, så er det ikke det som står, men det er det som blir formidlet ut til folket.

Så jeg tenker at det kan jo være at det også påvirker litt. Også tror jeg jo ikke det har hjulpet ungdommen nå at de har sittet isolert veldig mye på grunn av restriksjoner man har hatt i forbindelse med den pandemien vi har hatt.

Den sosialiseringen de går glipp av og alt sånt. De kan jo bli veldig klønte sosialt da når de løper av en periode hvor de har veldig mye sosial utvikling. Egentlig ikke får input eller opplever så mye sosialt som man kanskje trenger for å utvikle seg til å ha sosial kompetanse.

Tror du at det treffer gutter av verst? Altså gutter, altså jenter på en måte klarer å ordne seg i sånn jente-gjeng, altså sterkere sosialt på en måte vis, og trekkes fort inn mot gjenga. Jeg vet ikke om jenter er skrudd sammen litt annerledes. Jeg snakker ikke om alle jenter, men sånn jenter... Nei, men det kan jo være, jeg tror, jeg lurer på om det er noen kjønnsforskjeller der, at man er litt mer relasjonelt orientert enn, jeg vet ikke helt hva forskningen sier om det, men det er jo det inntrykket her at det kanskje kan være litt lettere at man søker mer støtte hos hverandre enn kanskje gutter gjør da.

Og at det også kan ha noe å si for gutters syke helse. Jeg er veldig lei meg i hvert fall for at det er ikke bra å ende opp med så mange uføretrygde gutter som er 19 år. Det er ikke riktig. Det er ikke bra. For samfunnet vårt er kjempedyrt og kjempetrist.

Hva tenker du at kan hjelpe disse unge guttene? Det er mange tanker om det. En mannlig forbilde tror jeg er dritviktig fra starten av. Husk på barnehagene for å damer, skolene for å damer. Hvis det er et tillegg så har jeg ikke fedre eller menn i livet.

så klart at han kan gå opp i 21 år da, uten å ha møtt så mye menn. Det er en negativ ting, tenker jeg. Han skal ikke være redd for å vise en slags maskulinitet til gutta. Det er ikke giftig med maskulinitet. Nei, det er helt absurd. Folk snakker om toxic masculinity, bare sånn, er det noe annerledes enn toksisk femininitet? Når noe er toksisk, så er det jo ikke bra, men det er jo ikke som om maskulinitet i seg selv ikke er sunt.

Jeg tenker at jeg er litt sånn for meg sammen med hva skjønne folk har, det samme for meg er hva legging folk har. Jeg er aldri interessert. Så hyggelig er det. En drittsekk er en drittsekk uansett legging. Jeg er en hyggelig person. Men samtidig så tenker jeg at det må være lov. Jeg tar med retten til å kunne si at noen ting

Mange gutter har en tendens til å være litt mer sånn, og mange jenter har en tendens til å være litt mer sånn. Det finnes noen kjønnsforskjeller. Det er noen som er annerledes. Det er helt greit. Men en majoritet er litt mer sånn. Det ser vi på mine egne barn og på mine egne onkelunge og sånne ting.

Dette er ikke ting som jeg har lært deg, det er ikke ting som jeg har fått input på, det er ting jeg får interesse av, nesten fra genmaterialet sitt. Og tenk sånn, dette her er ikke miljøet, dette er arv. Og det må vi ta utgangspunkt i, det må vi kunne se på. Og det å gjøre at guttene er mer guttete eller maskuline, eller hva man skal kalle det, det må være bra. Og det må vi heie på. Og om da guttene liker å leke litt tøft,

Ja, så må vi kanskje heie på det da, og framelske det. Se for deg selv sånn, nei, nei, nei, i barnehagen, og du må leke med Perle. Sånn det kanskje en del skjer. Du skal hele tiden på bordet etter bordet, ro, ro, ro, kjøm på skolen i første klasse, fylle seks år en gang, og skal plutselig sitte der og begynne å mikke med blyant. Det er ikke laget for det, sant? I Danmark.

så har det kommet mye lengre enn oss. Det var 40% av guttene som født etter oktober for utsatt skolestart med et år. For det ble ungene screenet for å begynne på skolen. Og jenten var nesten 20-30% av de som født etter oktober for utsatt skolestart et år.

Lurt for da det er klar. Ja, vente til de er modne nok, rett og slett da. Ja, for det er det som skjer sånn at du begynner i første klasse å utskudde for at du ikke klarer å sitte stille, for du er ikke klar for det. Sitte stille i livet, du er ute og leker og opplever verden. Nei, du får ikke lov til å sitte stille, og da blir du et problembarn.

Og det i seg selv, læreren ser det i skjef på det, og så ser elevene skjef på det, og så har det plutselig blitt produsert utskudd, eller noe som ikke fungerer. Og da er vannet i gang. Du går utover selvfølelsen til barnet, noe massivt selvfølgelig. Selvfølgelig. Hadde han forventet et år til, uten at det var skambelagt. I Norge tror jeg 2% er ikke det en gang, som begynner et år. Det er ganske strengt faktisk å få lov til å utsette, selv om foreldrene sier at jeg tror det er best for min søn eller datter at vi utsetter skolen et år.

Du har også ganske mye til å få det innvilget, rett og slett? Ja, det er helt annerledes enn Danmark, så der bør vi gjøre en stor endring da. For at hvis man først skal begynne på skolen så tidlig som fra 6 år, så tenker jeg at det kanskje er litt tidlig da. Jeg har flere erfaringer som jeg har jobbet litt som lærer, ikke utdannet lærer da, men jeg kommer fra en lærerfamilie, alle omtrent er lærere der. Og jeg synes den erfaringen som jeg har gjort meg der og det jeg har sett, jeg synes det er tidlig nok med 6 da.

Så vi har kunnet screena og funnet ut at unger kan begynne et år senere. Det blir ikke stig i meg heller. Hvis det er mange som gjør det, så er det ikke noe problem. Nei, fem i den klassen og tre i den klassen. Kanskje det er dyrere å ha deg i barnehagen et år til, men sånn er det for det å være.

Ja, og så tenker jo jeg at man kunne også gjort noe mer med skolen. For jeg opplever jo at det er ganske mye fokus på å lære på en veldig sånn, hva skal jeg si,

bokmåte, altså sitte på pulten sin. Det er veldig mange måter man kan lære på. Det krever kanskje mer av lærerne, og jeg tror egentlig at det er ganske stor frihet man kan ta seg som lærer i hvordan man kan lære, altså komme seg mer ut og lære mer praktisk.

Men for eksempel videregående og sånt, det er jo veldig, det er ikke så mye praktisk, selv om jeg som gikk på musikkdans og drama, hadde jo veldig mye sånne almenfag, som man kaller det da, eller sånn hvor man er nødt til å sitte og lese og pugge og har skoleeksamer i stedet for å lære noe praktisk rett da.

Men sånn som mange unger har jo fått sin egen telefon og en iPad før de begynner på skolen. Men når du kjøper på skolen så får du en iPad i tillegg. Først skoledag, her er iPaden din. Her skal man se på skjerm fra morgen til kveld. Her skal du inn og skjermes. Du tar fra hjernen en del

Mulighet å ta det kreativt, tror jeg på det. Det å se på en skjerm, jeg er ikke med på at det er like bra som å bruke hendene, skrive, tegne, lage, skape, helt å bli bøndet til en skjerm. Nå tør jeg bare å høre at de begynner å installere KI, kunstig intelligens, i ungene sine, datamaskiner, for tilgang til det, å bruke det. For det er jo tilgjengelig uansett.

Ja, men man skal ikke oppfordre til det. Man har ikke kontrollene. Det er for tidlig. I tillegg sitter du på mobilen etter skolen på sosiale medier. Jeg er så glad for at jeg ikke hadde smarttelefon før jeg var ferdig på videregående. Jeg var voksen før jeg fikk en smarttelefon.

Men jeg opplever jo nå at jeg føler meg veldig avhengig. Det er helt automatikk i at jeg går inn og bare sjekker alle disse appene på mobilen, og jeg ikke gjør noe annet. Og det er veldig sånn, og så plutselig så har du sitt i der da. Kjempelenge, og du vet ikke hva tiden har blitt brukt på. Du er helt bortkastet. Og så tenker jeg, jeg som voksen ikke klarer å regulere det på en god måte, så tenker jeg, så venter vi helt seriøst at barna våre skal kunne klare å regulere det selv.

Det er ikke sjans. Vi må som voksne sette noen grenser her. Det er veldig bra nå at skoler, både barneskolen og ungdomsskolen, har blitt mobilfrie. Du kan ikke ha mobilen i friminuttet, og du får ikke ha den med på skolen. Er det sånn på alle skoler i dag? Ja, nå kommer det i hvert fall det som er anbefalinger. Det er veldig fint. Det er jeg veldig glad for. Mange videregående har faktisk en litt forbud mot, ikke nødvendigvis i friminuttet,

i timene. Kjempebra, både sosialt sett og alt, at folk får litt blikk opp. For det blir jo sykt usærkere å dope enn heroin og sukker liksom. Og det fraværet som du snakker om nå, fraværet av kjedsomhet, det er veldig synd. For det trenger mer. Fraværet av stillhet, fraværet av tomhet, det finnes ikke lenger, vet du. For er det et sekund, skal du sitte på tannleggen og vente, sett deg der og vent litt, på frisøren, det er kanskje snakk om 25 sekunder, så skal du bare vaske hendene.

Det er det en gang altså. Du går på buss og folk sitter hele tiden. Det er skremmende. Jeg tror ikke det er sånn om ti år.

Det skjer noe der, tror jeg. Det må skje noe der. Ja, for det er noe med det der at med en gang du kanskje har en sånn urolig følelse inni deg, eller det er et eller annet, så i stedet for faktisk å være i kontakt med den og kjenne litt etter hvordan har jeg det, hva er det jeg trenger nå? Fordi kroppen vår gir oss jo viktige signaler om hva vi trenger, egentlig. Men hvis du ikke lytter til det, så mister du litt deg selv da.

Ja, absolutt. Og ikke minst det her med bekreftelsesbehov. Det føler jeg litt nepp for i dag. Kanskje du søker bekreftelse på Instagram og legger ut en story.

Jeg er jo ikke så veldig fan av overdelinger av negative følelser heller, at folk skal applauderes for at du er så flott at du vil fortelle om den depresjonen dine, og du står og skriker på Instagram. Jeg er ikke så veldig glad i det. Vi tenker at om det er en smitteffekt i det, eller om det kanskje er en sånn selvforsterkende effekt i det selv, at du får en positiv tilbakemelding på at du var så deprimert i dag eller noe, at det ikke nødvendigvis er så positivt.

Og det at du helt skal søke ut for å få en respons, at du skal leve på andre, og så fin du var i dag. Jeg tror når du tar litt tilbake til TV-karrieren min, for da fikk du jo ekstremt mye respons hele tiden, enten om du var støgg på håret, eller fin på håret.

Det kan være hva som helst. Det blir ikke rart å renne inn. Da fikk jeg et veldig godt råd. Hvis jeg tar til med de positive tingene, hvis jeg blir veldig glad av den positive responsen, så er det veldig vanskelig å lukke for det negative. Hvis du klarer å holde den positive responsen litt på avstand,

så er det lettere å holde den negative responsen på avstand. Ja, så det er lettere å bare holde begge deler litt på avstand. Ja, at publikum sin reaksjon er på en måte litt irrelevant, men han skal jo være åpen for respons. Så det anbefalinga mi var at han fant noen referansepersoner som du kjente var trygge på, som kunne være både positive og negative til det, og så åpne for deg, men la det andre være støy.

Det blir åpnet for at alt som er min blir hjertet et ganske revig fillebit etter hvert. Det er jo ikke sunt å ta inn alt sånt, men det er noe annet når man søker ut til andre personer i livet.

fysisk. For hvis du sier til en annen person at i dag er det tøft, så er det noe helt annet enn å brette det ut på sosiale medier og få masse respons. Også sikkert få mye negativt i det. Fordi vi er jo sosiale dyr, og vi trenger hverandre. Men jeg tror ikke nødvendigvis at vi trenger hverandre på den måten gjennom disse sosiale mediene hele tiden.

Som du sa også, jeg er litt engstelig for at en del ungdom begynner å nærmest tro at man er deprimert fordi man har helt normale

vonde følelser, har en dårlig dag, er lei seg for noe, sånne ting, så kan man jo relatere til en som sier at de er deprimerte, som har det kanskje sånn hele tiden, og har det veldig tungt hver dag. Eller ADHD. Du har det symptomet her, du har ADHD.

Ja, kanskje ikke. Kanskje du blir litt urolig i kroppen, eller helt ukonsentrert. Ja, for det er litt det som er faren, er at man sykler og rehentler helt normale reaksjoner som alle har. Og jeg tenker at jeg tror også det er viktig å normalisere vanlige følelser, i stedet for å skulle tenke at hvis du ikke er top-notch, smiler hele tiden, så er det noe alvorlig galt.

Fordi man får jo litt en illusjon om at alle er så glad og har det så bra. Fordi man viser også den siden på sosiale medier. Så det blir veldig sånn kontrast da. Enten så er alt bra, eller så er alt ræva. Livet består av å både ha det veldig bra og ha det veldig ræva. Og det går i perioder, og det er helt greit. Og det samme synes jeg kanskje, jeg skal ikke snakke om at folk har grunner til å slå opp.

Det er den shoppingen av at nå er vi ikke fornøyde de ekteskapene stikker ut. Hva var litt det samme da? At vi ikke er flinke nok til å stå i det lenger.

Nei, vi skal ikke reparere det vi har, for vi tenker at det er så mye annet spennende der ute. Ja, sant. Samme som Tinder, der er jo guttene selvfølgelig ute og kjøre, sant? For der er det kanskje noen få prosent av guttene som er sånn swipe-vennlig. Og de får jo ekstreme tilbud fra damene, eller veldig gode lettnapp.

Og så er det et hav med menn som ikke kjømmer engang i gang. Men det er damen som går til de guttene som får mye napp. De får ikke forhold der. For han er jo ikke interessert i forhold. Han vil jo bare hoppe videre til neste. Så da blir det egentlig sånn mannefint det kanskje. Det er litt sånn fy faen hvor menn det kjiper. Mens det er guttene som faktisk klarer for forhold. Da blir det litt sånn kjip på damen fordi ingen vil ha deg. Så appene der har egentlig ikke noe godt med seg da.

Nei, det er egentlig ganske destruktivt av mange grunner, og det du sier der tror jeg er veldig riktig. Man har ikke tålmodighet til å bli kjent med folk heller. Før så var det jo sånn at man ble litt kjent med noen, og så tenkte man at oi,

Denne personen har jeg litt god kjemi med. Kanskje vi skal gå på en date? Kanskje vi skal bli bedre kjent? Men nå er det sånn at du møter noen som du ikke en gang vet om du har den innledende kjemi med noen gang. Så man får mye flere avvisninger.

Fordi det er jo ganske mye til. Du har sett et par bilder av noen, og så har man tekstet litt. Du kan jo ikke vite om det er noe som helst. Sånn at man møter veldig mange, og så opplever man at du har hyggelig grei, men jeg kjenner ikke på den type kjemi med deg. Og den hadde man kanskje kjent hvis man hadde møttes i en helt annen setting. Og ikke i den settingen at nå skal vi møtes for å se om vi har lyst til å date hverandre.

Passa lista di, men passa lista mi. Er vi kompatible liksom? Jo, men selv om den lista er helt perfekt, så er det jo ikke sikkert at du føler det. Det er jo det som gjør det veldig vanskelig i dagens samfunn, at hvis man skal belage seg på disse appene. Tror du at det har noe med at fødselstallet går ned også? At folk ikke finner hverandre? Kanskje det. Ja, folk blir jo veldig gamle nå, eller du overtreder før du får første barne. Det var jo kanskje ikke helt

Ikke 20 blant før appen kom heller, men folk blir eldre og eldre da. Akkurat som du venter og venter og venter. Man må ta det valget, og det er spesielt damens sin feil det kanskje. Ja, og så finner du aldri det. Sånn som meg, 36 år og fortsatt ikke nærheten av å få en kid. Er det sant? Nei, du har ikke barn enda? Nei. Vil du ha barn?

Jeg vet ikke. Ja, hvis jeg møter den rette, så vil jeg det. Ja, det er jo spennende. Nå tok jeg for gitt, selvfølgelig. For i mitt liv har alle barn, og jeg har fylt over 35, du er 36 og har ikke barn. Det er kjempespennende. Ja. Men det er ikke en bevisst valg, egentlig. Det er bevisst. Nei, det er jo egentlig ikke det. Du må jo helst ha møtt noen du har lyst til å få barn med, hvis du skal få barn.

Ja, men når du møter folk, da gir du deg tid? Nei, jeg tror ikke jeg gjør det. Men møter folk? Jeg møter folk, ja. Men nei, jeg håper jo at jeg møter noen rett etter hvert, da. Men jeg synes ikke det er så lett, altså. Og jeg vet ikke helt, det er jo mange ting som spiller inn, timing og sånt. Ja, så blir du sikkert mye mer kresende etter hvert, overlitter du?

Helt sikkert. Eller jeg vet ikke, du bor alene. Ja. Ja, ikke sant? Tenk hvis noen skal bo sammen enn noen som skal, du tar vel ikke, tenk ikke at dine vaner trenger å bli helt byttet ut av, du vil sikkert beholde dine vaner. Nei, og jeg tror jeg er ganske tilpassningsduktig også, jeg tror ikke jeg er så skikkelig særing som bare ikke kan tilpasse meg hvis jeg faktisk finner en jeg har lyst til å være sammen med. Men det er jo det å finne den jeg har lyst til å dele livet mitt med, det er jo litt sånn jeg vil heller være alene enn

Være sammen med noen som jeg på en måte som ikke kjennes riktig å være med da. Men har du masse veninner da du henger med? Ja, jeg har masse veninner som er single. Og det er jo litt sånn, og det er kanskje også et problem da, fordi hvis alle de hadde hatt en kjæreste så hadde jeg kanskje vært litt mer desperat etter å få meg en kjæreste også da. Ja, for vi er faktisk i den gjengen vi snakket om litt i sted da, som bare har det sånn, livet er egentlig i konger da, har det bra.

Ja. Ja, ikke sant? Men hvis du ville ha barna, så er jo klokka går. Det er det som er så kjipt. Hadde jeg vært mann, så hadde jo ikke klokka gått like mye. Da kunne jeg bare funnet meg en som er veldig mye yngre enn meg. Men jeg lurer, sånn at det spiller sikkert inn. Det er mange flere enslige generelt, og da også kanskje man kjenner seg litt mindre ensom i det å ikke ha en familie i min alder, for eksempel.

Men så tenker jeg også, tror jeg, at helsa vår har litt å si. For det er faktisk en del som ønsker barn, som ikke klarer å få barn. Sånn at jeg tror ikke vi bare skal tenke at det er sosiale mekanismer inne i spill her. Jeg tror helsa vår generelt er dårligere. Det er flere som har mye mer helseproblemer, er mindre sunne kanskje. Vi har en mindre sunn befolkning, og da er det kanskje vanskelig å få barn nå. Jeg vet ikke, men det kan jo spille inn de tingene også da.

Helt enig. Men hvordan møter du folk da? Eller menn du møter? Jeg møter menn, ja. Ja, jeg skjønner. Og da er det Tinder det går i, eller? Jeg har gitt opp de appene litt. Jeg har slettet dem for en stund siden, ja. Fordi jeg tenker at nei, det er ikke veien å gå da. Så da må du ut på byen da, eller?

Ja, og så er jeg jo sosial da. Jeg går jo på arrangemanger, foredrag. Og da møter du folk? Jeg trener crossfit. Ja, det er bra. Nå har jeg begynt på yoga. Ikke sant? Bare det å gå ut og gjøre litt ting, tenker jeg at det kan hjelpe. Kanskje man møter den riktige.

Ja, men det går jo med sånn skilt da, hallo! Hei, jeg er single, jeg er ikke respirant i det hele tatt. Nei, for DNT har jo fortsatt sånne singelturer. Ja, de er sånne lurer. Ja, det er jo litt krise da. Men det var liksom, det viste seg at mange av damene dro på de flate turene, mens mennene dro på de bratte turene. Så de møttes ikke uansett.

Så hvis det er smart, da går du på de bratte turene, kanskje møter bra mannfolk. Nei, men nå sier jeg jo det på podcasten, kanskje det kommer noen friere. Jo, men du skal ikke undervurdere sånne ting.

Jeg hadde søskermaren som bare var og stilte opp et intervju i forbindelse med en sånn skolegreie videregående, og da var det en fyr som bare, hei du er søt, og du er gift i dag, og har fått unga. Nei, men jeg har faktisk vært på date med noen som har sett på podcasten min, altså man skal ikke undervurdere sånne ting. Nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei, nei,

Nei, bare et års tid. Det er det lengste. Men er du klar for den kommittementen? Eller er du så glad i livet at du egentlig ikke er klar? Det er det som er litt vanskelig å vite. Jeg tenker at hvis jeg møter en riktig person, så er jeg vel klar for det.

Jeg tror ikke det er sånn. Nei, man må bestemme seg. Jeg tror det handler om at det er valg, og det som er utfordringen nå i dag er at jeg har så mange andre valg, at livet er så komfortabelt og så fint, og du har ikke behov for en mann egentlig, for økonomisk sett trenger du ikke det, og sosialt sett trenger du egentlig ikke det. Jo, men jeg har lyst på det. Hver søndag. Det er det da.

Ja, men det er det som er litt synd. Man må jo ikke trenge en mann økonomisk for å likevel ønske noe maskulint inn i livet sitt. En som kan være der for meg, fikse ting. En som jeg føler jeg kan lene meg på. En som kan være en trygg base for meg. Det ønsker jeg jo.

Jeg er en stødig kar. Selvfølgelig. Så det er jo det å være åpen for at

man kan finne den personen. Det er nesten litt gammeldags, holdt på å si. Jeg synes det er kult å høre. Sånn søker jeg en barskemann, rett og slett.

Barsk, trenger du? Ja, det kommer vi an på. Det er ikke fysiske ting, det er kanskje datan som er fikset? Jo, nei, det er jo mest fysiske ting. Ja, altså kunne bære inn nye kjøleskapene. Ja, det er sånne ting. Ja, det er kult. Ja, åpne opp siltetøyglasset der. Jo, jo, jo, det er sånn og sånn. Ja, men det er kult. Du har i hvert fall en veldig klar idé da om det. Ja, men ja.

Men når du møter folk, eller med en mann, er det du som stopper det her? Det har vært det.

frykten for å bli forlatt, fordi jeg har jo hatt noen veldig vonde brudd. Så det spiller nok inn, absolutt. Alle har jo sin historie som påvirker da relasjonen til andre, sånn at det har nok spilt inn, men det er jo mye mer bevisst nå da. Du klarer det, og den tillitsgreiene. Og håpentligvis så klarer jeg å liksom komme forbi den frykten da.

Jeg skjønner at jeg ser at når man begynner å date noen, så har man kanskje ikke datet noen andre samtidig. Den greia der er veldig skummelt. Å tørre å gå for én. Når det er et swipe unna, så er det en annen som kanskje er litt bedre, eller litt mer spennende.

Det tror jeg er veldig ødeleggende for dating generelt, at alle sammen er på disse appene, og alle ønsker ikke å legge alle eggene i en kurv, og er på søken her og der, og da skal du mye mer til at det blir en ordentlig match, fordi begge to er kanskje litt på søken etter flere, og deiter flere samtidig. Jeg tror ikke det var sånn før.

Nei, nei, nei. Det tror jeg ikke heller. Men det handler jo om å tørre å ta det valget. Å ta et valg er lett, men det å stå for det valget.

Ja, og så er det jo litt synd da hvis det bare er en av de som gjør det. Ikke sant? Fordi det er jo veldig, og den avvisningen du får ved å bli ghostet for eksempel, den er jo like vond selv om det skjer på texting. Selv om det er liksom, du har en avtale, og så blir den avtalen brutt for eksempel, og så snakker man om å møtes igjen, og så plutselig så bare slutter den andre å svare.

Sånne ting skjer jo veldig ofte når man har en sånn holdning til dating. Selvfølgelig. Bruker fast. Ja, ikke sant? Og jeg må være ærlig i det med at jeg ikke er så god på sånt selv.

Plutselig har jeg ikke svart, og så er det kanskje veldig vondt for den andre som ikke har fått en klar beskjed om at, oi, beklager, nei, jeg ønsker ikke å møte deg igjen akkurat nå fordi jeg har møtt noen andre, for eksempel. Men det er noen ganger mye lettere, man blir jo veldig konfliktsky også, mye lettere å bare la være å svare noen ganger. Og det er jo veldig vondt for den som ikke får det svaret da, når man har på en måte begynt å få en relasjon.

Selvfølgelig. Men det er litt symptomatisk. Vi kjenner ganske mange damer i

på dine aldre på 33-37 som er single. Flotte dame altså, som burde bare hatt masse menn på seg, som burde vært gifte eller sammen med noen. Så det handler ikke om det. Jeg tror det er vanskeligere å finne matchen når det har gått så lang tid. Du ser hva fordelen er at du skal finne en mann som har barn fra før du.

Ja, det kan jo være den veien man må gå, da. Jeg vet ikke, eller kanskje hvert fall ender på 25 da? Nei. Eller rundt det? Det er jo ikke lov. Nei, jeg har jo ikke noe mot unge menn, jeg, men 25 er kanskje litt... Nei, fra tallappene akkurat på plass da. Altså, sånn settet er jo bra.

Ja, men det kan godt være litt yngre, det går fint. Men det kan jo bli litt mismatch, ikke sant? For unge menn er kanskje ikke klar for å få barn like tidlig som meg, som ikke har så mange år igjen. Man kan få det på en måte. Nei, for det er liksom stressnivået, tenker jeg. Her da, man skriver på date. Hvor gammel er du? Eller hvor er du i livet? Det å møte en dame på 32, jeg tenker at mannfolk på vår alder som fortsatt ikke har barn, vil kanskje møte noen yngre da.

Ja, å møte en dame på 30 og pluss, eller 29-30, det er jo dritskummelt hvis du ikke vil ha barn med en gang. Jeg tror det er mange som tenker den tanken, hvis ikke du vil ha det selv. Jeg har aldri vært redd for det, jeg har vært glad for det. Lykke til med det da. Jo, takk, takk. Det blir spennende, det var en grunn til å følge podcasten bare der.

Ja, ja, ja. Nei, nå har jeg snakket med mange om disse tingene da. Jeg har snakket med Peder Kjøs om det, jeg har snakket med Wolfgang W. om det. Hva sa han Peder da? Nei, Peder var veldig interessert i hva som lå bak den frykten da. Så det snakket vi om da. Vi trenger ikke ta det her. Nei, vi trenger ikke ta det på nytten. Nei, men altså, han var positiv på at det skulle løse seg. Ja.

Nei, jeg vet ikke, jeg har vel ikke så mye om det, men jeg er positiv. Ja, det er bra, så jeg bruker opp tiden jeg på det, men lykke til, det er kult. Det er sikkert mange som synes at, men dette er et veldig interessant tema da, som jeg også tror at lytterne og seerne mine synes er interessant også. For det er jo ikke bare menn som sliter med å finne seg partner, det er jo ikke det.

Nei, nei. Og så er det jo litt sånn, Simon Velle, det høres nesten ut som at mannfolk bare er ute etter å få seg et ligg, og jeg tror virkelig ikke det. Nei, det er det. Å, men det tror han seg litt. Det var litt sånn kløen etter sagt, og det har vi egentlig innremøtt også. Så går liksom debatten ut på det i stedet for å snakke om det virkelige problemet her, at unge menn ikke får seg kjæreste som ønsker det, og som er ufrivillig barnløse og

Og der må de bare ta seg sånn, de har jo gjort to damer gravide på en måte, og det er noe, det er tatt opp igjen. Det er jo ikke så kjempebra det, at den gjør to runder. Hvis alle gjør det, så blir det jo for få.

Ja, for det blir jo for få menn. Ja, det er sant. Men kvinner kan også ta seg flere runder. Ja, det kan det. Det går opp, forhåpentligvis. Kanskje. Eller kanskje ikke. Nei, jeg tror det er flere menn som er ufrivillige barnløse faktisk enn kvinner. Ja, absolutt.

Hvis du både er barnløs, ikke har partner og kanskje ikke engang har jobb, da begynner det å bli ganske trist. Da kan det begynne å bli litt sint, tror jeg. Du kan begynne å bli samfunnskritisk. Ja, og bitter. Det tror jeg er en veldig dårlig greie for samfunnet vårt. Absolutt.

Men har du noen løsning på det? Nei, det er så vanskelig. Men en maskulineforbild fra barnehagene av, det tror jeg er kjempeviktig. Og det er vanskelig å få... Når du ikke får menn til å jobbe i en barnehage, hvorfor er det sånn? Du får ikke menn til å jobbe i skolen lenger.

Hvorfor er det sånn? Det er ganske store strukturelle problemer. Det går jo på at lærer har ikke makt heller lenger. Det har blitt fratatt alt. Et problembarn, han eller hun har rett til å være i klasserommet. Det er hans rett å få undervisning selv om det oppføres dårlig. Før du kan kaste deg ut og få et rektorskontor. Men det er bare sluttet å låte det lenger.

Nei, og så er det jo mindre spesialskoler også. Kanskje man skulle komme litt tilbake til det også, for jeg tenker jo det at en del barn har jo gått av å slippe å være i en klasse hvor de ikke klarer å

tilpasse seg de forventningene som er. For da får man jo hele tiden en følelse av at jeg ikke får til. Jeg er ikke bra. Men hvis dette barnet kan få gå i en klasse hvor man har litt andre forventninger til hva man skal få til, så slipper man å kjenne på at jeg er dårligere enn alle andre hele tiden.

Du gjør noe med selvtilliten da, for å si det sånn til. Ja, for jeg tror det var mer vanlig med litt mer spesialskoler før da, for barn som ikke passer inn i det der firkantet skolesystemet, hvor alle skal inn i et løp og være like. Det er kanskje det som er litt av problemet, og så er det kanskje ikke så mange menn som orker jobbe i et sånt system da.

Nei. Jeg vet ikke hva det kommer av. Du snakket om kjønnsforskjeller som er dere utgangspunkt. Hvis man får velge andre typer yrker, så velger kanskje menn mer ingeniør yrker, mer andre retninger enn omsorgsyrker.

Og så er det ikke mange som passer inn i det organiserte livet heller, for det er mye av det, fotball, håndball, kulturskoler og sånt, som er veldig bra tittak, men alle passer ikke inn der. Og hvis du ikke kommer inn der, så er det bare utenforskap. Jeg har lyst til å framleve et prosjekt i heimkommunen min som er på gang nå, som de kaller det umulige huset.

Og det er et slett at du skal prøve å kjøpe en gammel kino, en kjempestort bygg, og gjøre om til et hus for alle som ikke er interessert i organisert aktivitet. Da er det bare uorganiserte ting, alltid fra skateboard til, det kan være musikk, det kan være sånne ting, men det skal ikke være sånn stramt organisert, det skal være en plass du vil komme.

Som fritidsklubb, bare de organiserer det selv. Ja, det er viktig at det ikke føles som at det er voksen som passer på det her, men at det skal være ungdom. Det er utrolig viktig at hvis IA stått der og hadde velkommen til den kule ungdomsklubben, da blir det litt skjevt.

Hvis 13-åringene kommer, så vil kanskje ikke 17-åringene komme. Men kanskje hvis 17-åringene får betalt litt for å være der, for å være organisatorer og sånt, så kan det plutselig få en sånn generasjons, eller få en sånn fin mix likevel da. At de ikke blir tvunget til å være der, men de får litt insentiv for å være der da. Fordi de er opptatt av det da, at de får

Jeg er jo veldig fan av at eldre sammen med yngre også, men at det er ungdomstinnene som ikke bare 010 eller 011 som skal møtes, men at det faktisk kan gå 3-4 år opp og ned, for jeg tror det har en verdi der. Det tror jeg er ganske segregert akkurat nå.

Ja, at du er bare med de på ditt eget klassetid. Kanskje et eller to over, men det er en eller to over eller under. Ja, det er kanskje litt forskjell på om du bor på bygder hvor det ikke er så mange på ditt eget tid. Men stort sett, i byen så tror jeg ikke det er så vanlig å være på tvers av generasjoner.

Jeg bodde på Råholt, et litt mindre sted. Det var jo ungdomsskolealder. Så var det jo litt mer sånn at man hang litt på tvers. Men det var jo mange på vårt trinn også, så det var jo ikke det. Men det er kanskje fordi det er litt utenfor, jeg vet ikke. Og så er det da med besteforeldre da. Den besteforeldre-generasjonen, tenker jeg det er kjempe mye lærdom, etikk og moral som kan overføres der.

gjennom at den gjør ting sammen, men folk gjør jo ikke ting sammen. Jeg er veldig trua på at skjermen roter til mye vondt. Det er ikke noe med 14 å komme med sånn for å knipe seg uansett. Det er vanskelig da. Når den først har kommet inn i livene våre, så er det vanskelig å kvitte seg med den bare. Nå skal vi ut og bare henge rundt og sykle hit og dit igjen.

Det er litt vanskelig at det skal endre seg, at man bare, ok, nå går vi bort på skatetramp og ser om det henger noen der, eller nå går vi bort på fotballbane og ser om det er noen rundt omkring der. Selv om du kanskje ikke skal spille fotball eller skate, så er det liksom folk der som du kan henge med, sånn holdt vi på i hvert fall, vi bare hang rundt. Ja, og det har en verdi, det har en verdi.

Nei, men nå må ikke vi bli for pessimistiske heller. Vi må bare prøve å tenke at dette her er det løsningen på. Bare slutt med vindkrafta nå, så er det mye gjort. Da blir Norge bedre. Får vi kuttet ut vindkraft, ordnet energipolitikken så at vi får lavestrøm priset igjen.

Bare der har vi gjort så mye, for da vil du få til en oppblomstring av næringsliv, og økonomien til folk vil bli mye bedre igjen. Nå er Norge såpass skakkkjørt at norske kroner er helt i bonden, det er ikke verdt noen ting. Så kan vi snakke oss ihjel om hvorfor det er sånn, men i hvert fall begynne med å gjøre energipolitikken ok, og slutte å ødelegge den naturen som er her som vokter av landet vårt i noen få år hver. Så det var med.

Det er jo et poeng da, å prøve å levere landet like fint som det var til neste generasjon. Ikke nødvendigvis bare, nå skal vi rasere så mye som mulig for å liksom redde miljøet. For det som er argumentet da, nå skal vi redde miljøet folkens. Vi skal bare rive ned naturen her. Det går ikke opp. Da må vi ta vare på det vi har da.

Helt enig. Nei, nå har vi løst mange bra verdensproblemer her, eller i hvert fall norske problemer. Det vi ikke har løst er å finne en mann til det, men det håper jeg at noen tar initiativ til å fikse her nå, for nei, det går ikke an. Vi må avle videre på dette.

Ja, og få mange unger til verden. Mange små sillier som flere kan snakke med. Ja, det tror jeg er veldig bra. Det er supert. Tusen takk for at du ville komme hit i dag og løse verdensproblemet med meg. Interessant å snakke med deg om dine perspektiver på samfunnet vårt generelt, egentlig.

Vi gikk jo mange veier her, men det er fint å kunne gå fra det store til de veldig små tingene, for det er litt sånn det skal være, tenker jeg. Ja, men er det noe mer av det som du kunne tenke deg å snakke om nå før vi liksom…

Helt sikkert, altså. Men jeg tror at hvis vi skal begynne å snakke om mye mer nå, så tror jeg at det blir en ny tema. Da er vi på vei inn i et nytt foredrag. Men jeg synes det er kjempekult at du har denne podcasten her, og det er kult at du har fått å invitere folk som ikke nødvendigvis blir invitert til andre plasser. At du tør å være litt engi der, det tror jeg er bra. For det har vi godt av å høre og se.

og ha litt ulike perspektiver på ting, og høre litt ulike meninger, for jeg tror ikke meninger i seg selv er farlige. Bra. Takk. Bare hyggelig.
Lignende

2/22/2024
Wolfgang Wee Uncut
Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Wolfgang Wee Uncut #471: Ingrid Liland er nestleder i MDG og norgesmester i karaoke. 0:00 Start 2:02 Musikk 5:27 Plagieringssakene 6:47 Politikernes tillitsbrudd 15:00 Kompetanse 17:55 Samfunnsko...
Se mer
9/10/2024
Wolfgang Wee Uncut
Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

Wolfgang Wee Uncut #544: Gaute Grøtta Grav er leder for informasjon og kommunikasjon i Motvind Norge, samt musiker, programleder, realitydeltaker og lokalpolitiker i Høyre. 0:00 Business...
Se mer
4/8/2026
Sløseprat
SLØSEPRAT Gaute Grøtta Grav - Statens kamp for vindmøllene

De siste årene har det nesten ikke blitt bygget ut vindkraft i Norge. Hvorfor er det slik, og hva betyr det at kommunene nå kanskje får en “utredningsplikt” hvis noen ønsker å sette...
Se mer
9/10/2024
Wolfgang Wee Uncut
Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

Laddar
SmS #21 Gaute Grøtta Grav om vindkraft, energipolitikk, guttas strev, likestilling og parforhold

Transkript

Lignende

Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

SLØSEPRAT Gaute Grøtta Grav - Statens kamp for vindmøllene

Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

Ingrid Liland | MDG, Skolen, Grønne Skiftet, Klimamålene, Rødt Kjøtt, Kjernekraft, Skatt og Velferd

Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

SLØSEPRAT Gaute Grøtta Grav - Statens kamp for vindmøllene

Gaute Grøtta Grav | Rasering Av Norsk Natur, Strøm, Motvind vs Fornybar Norge, Kampen Mot Vindkraft

Ole Asbjørn Ness | Rusreformen, Klimapolitikk, Jan Tore Sanner, P-pillen, Monogami, Fem Dager i Mai

SmS#23 Gyda Oddekalv om Generasjonspartiet, demokrati, bærebjelkene for liv, være god jord for andre
