Ryssland tar kvadratkilometer etter kvadratkilometer. Ukraina er et stort land i og for seg, men generelt sett så kommer Ukraina, om kriget fortsetter på dette viset, å forlore territorium. Og Ryssland ville ha et selvstendig, neutralt Ukraina, men det aksepterer man ikke på vestsiden.
Du lytter til Snakk med Silje.
Ja, velkommen tilbake, Ola Thunander. Takk. Du har jo vært her før og fortalt mye om den kalle krigens historie og alt som har ledet frem til den krigen i Ukraina i dag.
Så nå tenkte jeg kanskje vi kunne høre litt med deg hva du tenker om situasjonen nå, for det har jo utviklet seg ganske mye siden sist vi snakket sammen. Jo, takk. Det har utviklats i problematisk riktning, skulle jeg si. Det er en mye alvorlig utvikling, både i Midtøsten og i Ukraina, Europa.
Og der vi ikke alls vet hva som kommer å skje nærmest i ukerna ens. Det er virkelig mye som skjer da. Jo, og det innebærer at om man ser på den ukrainske situasjonen, så har det vært en diskusjon om Ukraina skulle få anvende missiler med lang rekvide inn i Ryssland.
Altså dypt inn i Ryssland. Altså da nærmere Moskva og så videre. Ja, for det er NATO-raketter i utgangspunktet, eller? Altså det amerikanske og brittiske og franske, men kanskje framfor alt amerikanske og brittiske raketter som skulle være frågan om. Og der er det så at for at de her, til eksempel de brittiske stormskjedd og missilene skal gå inn,
kunne passere det ryske luftvernsystemet så behøver de data fra amerikanske satellitter. Og det sier da, ja det sier da Putin, det sier det sier også brittisk ansvarige på brittisk side og sånt her da. Og man, og da sier ryssene at det her er ikke
Dette er ikke ukrainske angrep mot Ryssland, utan det er brittisk-amerikanske angrep mot Ryssland. Det er britter og amerikaner som skjuter missiler mot oss. Og vi kommer å svare med å skjute missiler mot britter og amerikaner. Og da har man ikke sagt noe spesifikt var, så å si. Men man har sagt at det handler ikke...
Kanskje i første hand om i Ukraina, uten altså da mot kanskje amerikanske baser utenfor og kanskje i nærheten. Og da så finnes det jo amerikansk-norske baser som ligger i nærheten av Ryssland og som ryssene kan oppfatte som en trussel.
mot ryske interesser. Altså flyvapenbaser, amerikansk flyvapenbaser i Nord-Norge, men også kanskje i Syd-Norge. Det er jo nesten på trappene til en ny verdenskrig da, når det er så mange land involvert. Og der på rysk side har det en lengre tid funnet to ulike holdninger, kan man si at
Det ene har vært at man som Vladimir Putin har minnet at tersken til atomvapen er så høy så at man kommer å fortsette med konventionelle vapen og man kommer å besegre Ukraina med konventionelle vapen. I slutendan så handler det helt enkelt om at
Ukraina er et mye mindre land enn Ryssland, og man har mye færre mennesker, altså mye mindre folk. Og da kommer de ukrainske mennene å dø helt enkelt, før de ryske mennene dør. Og hittil sa jo da
Ryssene har hatt mer artilleri, de har hatt mye mer missiler, de har hatt en betydende mengde, og kanskje mer også droner, til eksempel, og tanks. Så hva som skjer nå i Ukraina er at ryssene tar kvadratkilometer etter kvadratkilometer. Ukraina er et stort land i og for seg, men generelt sett så
så kommer Ukraina, om kriget fortsetter på det her viset, å forlore territorium. Og Ryssland ville ha et selvstendig, neutralt Ukraina, men det aksepterer man ikke på vestsiden. Og en del makteliter i Ukraina ville ha en direkte anslutning til Vesten. Og da så...
Så sa Rysson at ok, om ni ikke vil ha et neutralt Ukraina så går vi inn, for vi kan ikke tilåte vestlige vapensystem i Ukraina. For da kan ikke vi overleve som stat. Nei, jeg hørte Jens Stoltenberg
Stoltenberg. Ja, han sa noe om at krigen egentlig hadde vært siden 2014, og at vi, eller NATO da, har vært med å trene opp styrker og bidra med våpen inn i Ukraina siden da, og virket veldig stolt over det.
Hvis Russland har vært kjent med dette, da gir det jo mening at de følte seg veldig truet av at Ukraina skulle inn i NATO. Ja, altså, fra en rysk side så sa man 2008 at Ukraina er en rød linje for Russland.
vestlige styrker i Ukraina og et ukrainsk NATO-medlemskap er fra en rysk sida sett helt oakseptabelt. Det kommer å lede til krig. Man sa at det er en rød linje, hvilket i praktikken betyder at det blir et krig. Og da fortsatte amerikanerne og britterne med å ruste opp
Ukraina, og man gjennomførde en statskupp 2014, der den sittende presidenten ble tvunget å fly. Det var folk som hevdade at han var korrupt, men man burde da vente til at man har et valg i så fall, der man normaltvis bruker å
Man byter president i valg, etter valg så å si. Men det ville man ikke vente på. Og en av grunnerne til at Janukovic som da ble valgt 2010, at han ble president, var jo da at den tidligere presidenten var korrupt. Jushenko. Og han fikk, Jushenko i første omgående fikk han bare 5% av røsterne.
som var jo da sterkt vestorienteret, men så samlades folk på de vestorienterede kring Timoshenko som da 2010, men da valdes Janukovic i alle fall der, og det har til det å gjøre med at
At de østlige provinsene, eller lænen, eller åblasten som det heter, at de er mer russiskvennlige egentlig. De østlige er mer russiskvennlige, medan de vestlige er mer vestvennlige. Og de østlige åblasterne er bare de mer folkrike.
Og det betyder at de vant valget. Og hva som man da gjorde i 2014 var jo helt enkelt at man sparket, altså det var jo enorme demonstrasjoner, men det var jo bare demonstrasjoner i de vestlige områdene som var støttet til Morsenko. Så det var jo minoritetens oppror mot majoriteten, og majoritetens president tvingades flykte.
Og det var jo hemskt mye skjutende. Det var jo så at mange demonstranter ble skjutne, men det vet man jo efteråt mye vel eksakt hvem det var, altså hvilke grupper som var som skjøt. De skjøts fra bygninger som var okkuperet av de høyere ekstrema folk fra Levif-området, som har røtter tilbake til...
til, altså da, Stepan Bandera og Sjuskevits, som var jo, altså samarbeidet tett med nazisterne under 2. verdskrig og sånt der. Så, og de hyllas jo da som helter av de her folket og sånt. Så det er jo liksom en, altså historien er jo minst sagt problematisk, kan man si. Men hva som altså har skjedd, da, er jo at ryssene så jo at det her, hva man gjør, er at man
At man da for det første har en statskupp der minoritetens ledning setts inn. Og derefter så starter man et krig i Østra Ukraina derfor at de vil ikke tilpasse seg. Og da ble det hens mye folk som dog. Og ryssene krevde et neutralt Ukraina. Og da fikk man igjennom en deal.
med stød av Frankrike og Tyskland, som var Minsk-avtalet, altså da. Og der man da skulle ha et neutralt Ukraina. Og så skulle man ha autonomi for de østlige provinsene, for at de skulle kunne få snakke rysk, til eksempel da, som var deres modersmålsspråk, altså da. Men det aksepterades ikke på vestlige sider. Og da, og sånn så...
Det her var 2014-2015, da man hadde minskavtalen. Og ryssene så at det var positivt. Men dels var det så at man på vestlige sider ville ha en konfrontasjon. Eller rett og slett, amerikaner og britter ville ha en konfrontasjon.
Og de fortsatte da å flytte frem sine posisjoner. Og sen så var det en maktelit i Ukraina som også ville ha en konfrontasjon. Så det blir jo helt feil, høres det ut som, at man sier at denne krigen er helt uprovosert. Alt tilsier jo at det er logisk at Russland føler seg litt truet her da.
Jo, det er helt klart. Det var jo så at Arestovic, som var militærrådgiver til Zelenski, han sa eksplisitt at vi måtte fortsette krigen i Østra Ukraina for at den skulle kunne dra inn Ryssland i kriget, for at vi skulle kunne få et storkrig. Et storkrig med Ryssland var forutsetningen for at
Ukraina skulle kunne bli medlem i NATO. For man skulle få et storkrig, og så skulle NATO dras inn i det her kriget, og sen så skulle NATO besegre Ryssland. Det var liksom tanken. Ja, hva tenker du om det da? Skal ikke NATO være en fredsallianse? Altså, det finnes jo... Mange i Norge mener jo at NATO er...
en forsvarsallians, så å si. Og det finnes jo, man kan jo si at det finnes mange NATO, altså at det finnes dels et NATO som er rettet mot Ryssland og mer offensivt, og på amerikansk sida har det funnet flere parallelle doktriner, der man på ene siden har hatt en
hva som heter containment å holde tilbake et framskjutet Ryssland eller Sovjetunionen som det var under kalla kriget. Å andre siden så har man hatt hva som heter en rollback strategi som har handlet om å tvinge tilbake Ryssland eller Sovjet og ytterst til Moskva. Altså at i prinsipp skulle man da altså det var jo
Allen Dallas, CIA-sjefen på 50-tallet, han ville jo tvinge ryssene til rett og rett. Og det var egentlig også CIA-sjefen på 80-tallet, Bill Casey, han menede også at man skulle ha en seger over Sovjetunionen. Og Cheney som da var forsvarsminister i slutet på 80-tallet, eller kring 1990-tallet,
under i H.W. Bush regjering. Han mener jo at man skulle eliminere Ryssland. At man skulle tvinge Ryssland tilbake til Moskva. Man skulle liksom splittre opp Ryssland i
en mengd delar, og det er jo mange i Ukraina, altså de her høgerradikale folket i Ukraina, de mener jo at man skal helt enkelt splittre opp Ryssland, og det finnes folk i Storbritannien og sånt der også som mener at Ryssland har ingen legitimitet som stat. At Ryssland ikke har sin legitimitet som stat, altså at man mener at man må egentlig krossa Ryssland. Og det er
Og ryssene ser jo at dette er en ikke ovessentlig policy fra vestlige sider. Altså, selv om det meste av retorikken går ut på at man skal ha samtale og dialog, så har man samtidig så har man betydende grupper som driver et krig som vil eliminere Ryssland som stat. Og det leder jo til en konfrontasjon.
Og så når ryssene gikk inn i 2022, så var det et, ja altså, jeg er jo mot alle typer av innmarsjer, hver helst det en må være da, men man kan se at det var et folkretsbrott, men amerikaner og britter hadde gjort seg skyldig til en mengd folkretsbrott mot ryssene, innen som dette var et svar på, ja.
Så man kan jo også si at det var at Gorbachev i 1991 og sånt der, da man dro tilbake 350 000 mann fra Østtyskland, derfor at de vestlige landene hadde lovet at de ikke flyttet frem NATOs posisjoner i sentraleuropa og Østeuropa. Men...
Men når ryssene hadde dragit tilbake sine 350 000 mann fra Østtyskland, så struntet man inn i den gamle løften. Da sa man, ja ja, det var jo bare muntlige løfter og sånt der, og det er jo ikke så mye som skriftlige løfter. Så problemet er at man har bruttet
fra vestlige sider, hva som da oppfattes som Rysslands røde linjer, så å si, altså at man har helt enkelt, var Ryssland mye eksplisitt deklareret i 2008. Går ni inn Ukraina, så blir det krig. Og noen andre røde linjer har det egentlig ikke presenterts for enn nå. Og nå er det altså der man da sier at
Kommer ni med en massiv missilangrepp mot Ryssland, som er amerikanske og brittiske missiler som styrs av amerikaner og britter, og kanskje franskmenn, så kommer vi å slå mot vestlige land, disse vestlige landene, og eventuelt med atomvapen. Vi forbeholder retten til å sette inn atomvapen
om de angriper oss med disse missiler. Men i første hand så kommer man nok å sette inn konventionelle vapen, men man har då missiler som er så kraftige og så raske, så at når de slår i, når de treffer et mål, så er det ikke bare den konventionelle eksplosivene,
Utan det er også den enorme kraften fra missilen som treffer bakken, helt enkelt. Og det skal da, eftersom de her avantgarde-missilene har en hastighet på 32 000-33 000 kilometer i timen, så er det en voldsam energi. Og en del hevder da at det er liktydigt med små atomvapen.
Så at det skulle altså, da skulle man anvende det, og da skulle man ha sagt, hva var det da? Ja, for noen dager siden, at innen Keith Starmers resa til Washington, så sa man at, ja, så gikk da Vladimir Putin ut med at det var en, at det er sånne missiler som da
ville ha få bekreftet fra amerikansk sida at man fikk anvende amerikansk etterretningsinformation for å styre missilene. At de missilene er å betrakte som brittiske og amerikanske missiler. Og at Ryssland kommer og slår tilbake mot disse. Og så skulle man, enligt Lawrence Wilkinson,
som var Colin Powell. Colin Powell var jo da utriksminister i början. Under George W. Bush i början av 2000-talet så var han den berømde utriksministeren som viset falskelig at
at Irak skulle ha massødelseleggelsesvapen. Det er en berømd sånn sekvens i FNs sikkerhetsråd, der Colin Powell holder opp karter og liknande. Og der han viser at Irak hadde massødelseleggelsesvapen, som var jo en ren bluff, og det visste ikke Colin Powell da.
Det var CIA som hadde briefet honom innan, og briefet også Lawrence Wilkerson som var Colin Powells stavsjef. Så Lawrence Wilkerson sitter straks bakom Colin Powell når han presenterer dette. Men nå sier altså Wilkerson at han har to av hverandre oberoende kilder i Pentagon som sier at ryssene...
Hadde en sånn backchannel til Pentagon, der man fortalte at man kommer å slå ut, slå mot europeiske vestlige mål og også mot amerikanske, med konventionelle missiler som skulle være denne avantgarde-missilen, med 32 000 kilometer i timmen og kveld.
Det er da konventionelt angrep, men oerhørt starkt konventionelt angrep. Ja, virkelig. Og da kommer, da er det så å si opp til
de vestlige länderne om de vil svare med atomvåpen. Ikke sant. Men hva tenker du det der krigsindustrielle komplekset? Tenker på USA og alle de økonomiske interessene som også er knyttet til det her. Altså,
Hvordan spiller alt dette inn? Det skjer jo mye fra amerikansk side her. Jeg tenker på valget i USA. Nå er det jo Biden-administrasjonen som holder på, og så er spørsmålet hvis det blir en endring av politikken der, så vil jo det kunne endre veldig mye av det som skjer i verden nå da.
Det har jo, siden Eisenhower, hans avslutende tale, var jo blant annet om det militære industrielle komplekset, der han menede at det fanns oerhørte makteliter som drev frågan om krig, egentlig. Derfor at man hadde, det var så mye penger involveret. Og det er en...
Altså, hvor mye det handler om, så å si, profit og militære industriell kompleks, og hvor mye det handler om, hva man skulle kunne kalle «the beltway» i Washington, altså alle de her institutene som egner seg åt strategisk planering, forskning, og som helt enkelt bare tenker i termer av krig, ja.
Det er altså en enorm apparat, som bare tenker i termer av krig, og hur man ska förinta eller eliminera en motpart. Och det är en...
Og det har jo da utveklet seg til hva som, altså fra 80-tallet og framfor alt fra 90-tallet kan man si, hva som ble det neokonservative USA, som ikke lenger tenkte i termer av realpolitikk, altså å forsøke å finne, handskes med de konflikter som finnes, utan som ville...
Som ville ha seier, helt enkelt. Som ville presse tilbake alle motpar. Og det ble så å si eksplisitt policy fra 1992. Med dokument fra Cheney, som var da forsvarsminister, og hans nære assistent, Paul Wolfowitz, som da skapet et program som gikk ut på at man
skulle så å si ikke tilåte noen makter å kunne møte seg med USA. Utan man skulle liksom da stoppe de her maktenes eller de her staternes utvikling på et tidlig skjede. Og da snakket man jo også om at man måtte kontrollere oljetilgångene. Man måtte kontrollere oljen fra Midtøsten
For på det settet kunne man kontrollere Kina, man kunne kontrollere Europa, man kunne kontrollere Japan og så videre. Og det var tanken at man skulle ha en europeisk hegemoni. Altså man skulle ha en unipolær verdsordning der USA var helt dominerende. Det var tanken.
Og den siden, så det er både, man kan si at det er både det her militære industrielle interessene og vinsterne eller profiterne som man som starka krafter vil ha, som det som Eisenhower framhevde, men også at det utvekles en helt egen...
maktelit i USA som bare tenker i termer av krig. De hadde jo en sånn town hall her for en ukes tidssiden med Robert F. Kennedy Jr. og hun Tulsi Gabbard
Jeg tenker, kunne vi kanskje bare sett litt på den, og så høre litt dine kommentarer rundt det? For der snakker de jo om situasjonen nå, og hva de tenker om situasjonen i Ukraina videre. Jeg tror jo at de er både Robert...
Kennedy junior og Talsi Gabbert som var jo fra kongressen i Hawaii tidligere. Og som var jo også presidentkandidat. Hun hadde jo debatt med Hillary Clinton og sånt der. Og det her var 2016 tror jeg. Og hun har jo gjort seg kjent som en...
kritiker av de amerikanske krigen, og det gjelder også Robert Kennedy junior da. Og han henviser jo starkt til det samtal som hans onkel John F. Kennedy hadde med Khrushchev 1962, altså under Kubakrisen, der man da kom overens om
At man må finne en løsning, og en fredelig løsning. Medan den dåvarande militærledningen i USA var ytterst aktiv for et krig egentlig. Altså man hadde fortfarande forutstillingen at man kunne eliminere Sovjetunionen og Kina. Tanken var jo at man skulle helt enkelt slå ut de her länderne med en massiv...
atomvapenattak. Altså at det var jo mange tusen ganger sterkere enn Hiroshima-bomben og sånt der. Altså at man skulle i praktikken eliminere Ryssland og Kina og legge et par hundre millioner mennesker skulle dø første natten egentlig. Og det stoppades da av John F. Kennedy-
Han fikk en avtal med Khrushchev. Nå sier Robert Kennedy junior at vi må gjøre noe liknende i dag. Kan vi se på det nå? Så kan vi snakke litt om det etterpå. Går det bra? Ja, ja. Vi var partiet for fred. Nå er det demokratiet for krig. Det er partiet som gav oss Ukraina.
Det er en parti som nå forstyrrer å ta missil til Russland, Kremlin og Storbritannien. Og starte World War 3. Min onkel gjorde alt i sin kraft for å forvandle en konflikt med Russland. Ingen gav noe, men de hadde direkte kontakt med Khrushchev. De samlet 26 personlige letter. Min onkel puttet en hotline i White House så han kunne snakke direkte med Khrushchev.
I White House i dag snakker ingen om Putin, ingen snakker om russene, ingen hører på hva de sier om de røde linjene vi skaper. Du spør om president Trump kan slutte kriget som han sier på dag 1, og svaret er ja. Det blir mye mer, fordi vi kontrollerer all fonden for kriget.
Det er vår krig. Det er en krig som Ukraina ikke har brukt, som har vært en utrolig krig for Ukraina. Og vi har fortalt løsninger om den krig. Vi har fortalt løsninger om forholdene. Vi har fortalt løsninger om at Ukraina vinner kriget. Ukraina løser kriget katastrofalt nå. Og i et år, vil det... Militæren i Ukraina er mulig å falle. Ingen av pressene våre er ærlige med oss om dette.
De forteller oss en slags komisk bok-narrativ om hva som gjør Putin en supervillan, og jeg bestemmer ikke Vladimir Putin, men han hadde andre valg, enn å invadere. Vi må forstå at amerikanske mennesker er en del av provokasjonene og er en del av å gjøre denne kriget en proksiskrig mot Russland. I alle fall var president Biden veldig, veldig ærlig om dette i april 2022.
Da vi forstod Ukraina å gå bort fra et fjellsynsavgjørelse som var veldig generøs med Russien, som begge sider hadde allerede startet i Istanbul. Og president Biden ble spurt: "Hvorfor vil vi kjøre krig i Ukraina?" Og han sa: "Vi vil ha regimenskap i Russien mot Vladimir Putin." "Det er ikke for Ukrains frihet." Lloyd Austin som er sekretær for bekymring ble spurt samme gang, samme spørsmål. Han sa:
Vår måte er å forhåndtere russisk krig og å forbedre kapasiteten vårt til å kjempe noen andre i verden. Det har ingenting å gjøre med Ukraina. Vi er fortalt at denne kriget begynte i februar 2022. Det begynte i februar 2014, da CIA og USAID overførte det valgte regjeringen i Ukraina, en neutral regjering, og puttet i kraft en pro-US regjering.
Og russene hadde vansket fra begynnelsen at man ikke kunne ta NATO i Ukraina. Vi hadde laget en deal i 1992 da wallene kom ned, og de hadde gitt oss muligheten til å reunifisere Tyskland, Est- og Vest-Tyskland. De hadde kastet 450 000 sovjet-troper ut og gitt NATO en kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig kraftig k
- var at vi ikke skulle begynne å flytte NATO til øst. Vi sier vi ikke det. James Baker, statssekretær, sa: "Vi skal ikke begynne å flytte NATO en steng til øst." Vi har blitt fortalt om det. Vi har flyttet NATO 1000 miler til øst gjennom 14 land. De russiske sa: "Vi liker ikke det du gjør." "Vi er overrasket. Det er farlig." "Hva som helst, du kan ikke begynne å flytte NATO til Ukraina."
Ukraina har en 2200-millebord med Russland. Det er som Kanada og USA. Hvis vi tar på oss Aegis-missilsystemer, som vi har gjort i Polen og Rumania. Det er Lockheed-Tomahawk-missiler som kan bli utbyttet av nuklearskjøpere. Disse nuklearskjøpere skulle være tre og et halvt minutt fra Kremlin. Vi kunne dekapitere hele russkjøpere i tre og et halvt minutt med ingen tid til å reagere. Og det destabiliserer hele verden.
Russland har vært invadert tre ganger gjennom Ukraina. Det siste Hitler har dødt en av hver sju russer. Vi har ingen strategisk interesse i Ukraina. Vi har ingen samarbeid med Ukraina. Russland har en ekstrem strategisk interesse i Ukraina. Vi overtrådde deres regjering. Putin vant, prøvde å negosiere en samarbeid. Minsk-akkordet, som Franse og Tyskland og Ukrains regjering har samarbeidet med,
Og så presset vi Zelenskyy ikke til å signere. Zelenskyy gikk i 2019 på en plattform for fred, som var forberedt til å signere Minsk-akkordet. Og han vant med 70% av valget, fordi ukrainske mennesker ville fred. De ville ikke en krig. Og da han kom inn der, presset vi på ham ikke til å signere sammenhengen. Og russene gikk i februar 2022 med bare 40.000 krefter. De var ikke prøvd å kjøre rundt i Europa som...
...
Zelenskyy gikk til Biden og spør ham om å samarbeide om fred. Biden forvandlet. Zelenskyy gikk til president Xi i Russland og spør ham, og han forvandler. Han gikk til Naftali Bennett i Israel og til Erdogan i Turkiet, og de sa at de skulle gjøre det. De samarbeidet om en ny fredsavgjøring i Istanbul, i hvilket russerne forstod å forlade
- for å la Dombas og Lugansk være en del av Ukraina, selv om de hadde valgt å gå til Russland. Putin sa: "Nei, jeg vil ikke ha deg." "Lett oss forstå dette." Det eneste han ville, var at vi ikke skulle ta NATO i Ukraina. Han vil ikke ha missilier tre og et halvt minutt fra Kremlund. Min onkel gikk i krig med Kuba i 1962. Da skulle de ta missilier 45 minutter fra Washington.
Og min onkel satt det i et sekret samarbeid. Han forstod at ambassadør Dobrindt sa til min far at dette ikke var unnødvendig. Vi gjorde dette fordi du puttet nuklearmissiler i Turkiet på vår bord. Så vi vil ha dem på ditt bord for ekviti. Min onkel forstod at det var rett. Og han sa til Khrushchev at vi vil ta dem ut av Turkiet hvis du tar dem ut av Kuba. Og det er så han satt det. Fordi han snakket direkte til Khrushchev.
Og vi hadde fred. Min onkel sa: "Du må forstå din krefteløsning hvis du skal ha fred i verden." Vi hører ikke noe av det russerne forteller oss. Og siden april 2022, da president Biden signerte sammenhengen på begge sider,
President Biden sendte Boris Johnson til Kiev og forstilte Zelenskyy til å stå opp i denne sammenhengen. Og det var da kriget begynte. Og siden da har 600 000 ukrainiske barn dødt for ingenting. 300 000 russer har døtt for ingenting. Og vi bør ikke oppleve noen av disse dødene. Det er ikke bra for verden. Det er ikke bra for noe. Og nå...
Vi snakker om å forvandle Ukraina til å invadere Russland. Putin sa fra begynnelsen at han var bekymret for å bruke det som et sted for å invadere Russland. Vi gjorde det samme som han sa. Nå skal vi få til å få stormskjermmissiler som opererer med USA-satelliterteknologi til å kreve kremlene og kreve targeter i Russland. To uker. De sier at vi skal gjøre det.
De har hypersoniske missil, som de kineser gjør, og vi ikke.
Det kan løpe alle flyene i USA-navig, for de kan ikke bli bekymret mot. Jeg leste en Pentagon-rapport i natt om deres elektromagnetiske pulsvann som kan gjøre alle våre nuklearsvann uansett. Vi har ikke det, så langt vi vet. Russene gjør det.
Russene har teknologi. Vi har vunnet dem alle våre beste kraftsystemer. De har dekonstruert dem, og de vet hvordan man forstår dem. Vi har lappet dem i hånden av en 2nd klasse kraftsarbeid som har gitt russene å oppnå dem og forstå deres forståelse. Vi har lurt alle våre forståelsesavgifter. Vi har styrt Russien i samarbeid med Kina. Kina har nå utbyttet sin industrielle bas.
Det har utbyttet økonomien derfor at USA-sanktioner forstyrrer dem til å bygge en uavhengig parallell økonomi, og de har gjort det med lykke. De har nesten ingen innflasjon. De har, i forhold til oss, nesten ingen nasjonale kreds. Putin er på høyden av sin populærhet. Vi har forstyrret Russland til denne dårlige samarbeid med Kina og Iran. Kina har den største industrielle basen i verden.
Vi eksportet, Democratic Party eksportet vår industrielle bas til Kina. Vi vant 2. kvartal. Vi tror vi er i 2. kvartal. Vi vant 2. kvartal fordi vi hadde en industrielle bas i dette landet. Vi gjorde stål og ballbæringer og automobiler. Vi ble demokrasiets arsenal fordi vi oppførte de til ca. 56.000 flykjeter i år. Flykjeter i år. Flykjeter i år. En kjøp i dag. Vi kan ikke gjøre det mer. Kineserne kan gjøre det.
Den neste kriget kommer til å være med droner og hypersoniske missil, som de har, men vi ikke. Kina har mange, 100 virksomheter som gjør droner. Bare en av disse virksomheterene gjør 76% av dronene på jorden. Vi kan ikke kjøpe dem, og vi har kollapset økonomisk i dette landet. Kina er den største økonomien i verden. Russias økonomi er på veld. De er nå allier for første gang i historien med Iran.
Ja, hva tenker du? Du var jo innom
litt av det han snakket om i stad. Det er vel noen saker som jeg
setter frågetekken kring det så er det jo man kan jo si at Robert Kennedy junior og Tulsi Gabbard de er både mot de amerikanske krigen og man kan si at Donald Trump har også yttret seg så å si da sterkt mot at kriget i Ukraina til eksempel
eller USAs engasjement for kriget i Ukraina. Men å andre siden så kan man peke på hva var det for folk som Donald Trump valde når han var president? Og da var det folk som John Bolton og Pompeo og Brian Huffington
Matt Pottinger, det var folk som var de mest krigshetsende av alle, egentlig. Så at da, og da kan, det var noen som hevdade, ja, men han var nødt, tvingades til det, derfor at kongressen skulle ikke godkjenne andre. Og da kan man jo si, vi får se hva som hender, om han vinner, og om,
Robert Kennedy junior og Tassel Gabbert skulle få posisjoner i den nye administrasjonen, det er vel møyelig at stor, starke krafter i USA ikke skulle akseptere det helt enkelt. Så det er liksom et problem. Et annet...
Jeg tror at man gikk inn med mer enn 40 000 mann. Jeg tror at det var kanskje over 100 000 i og for seg. Men om man skulle... At ryssene gikk inn med mer enn 40 000 mann, som han sa da, det var sikkert over 100 000 og kanskje klart over 100 000. Men skulle man...
forsøke å ta Ukraina, og hadde man interesse for å ta Ukraina, så skulle man gått inn med mer enn ti ganger så mye. Så med den styrken som Ryssland gikk inn med, så var det en klar signal til de vestlige länderne at man hadde inget interesse av å ta Ukraina. Utan man ville legge press på Ukraina for å få
for å tvinge Ukraina til å akseptere en neutralitet. Og det er jo hva de ukrainske, altså hva Zelensky sa, og hva den ukrainske forhandlingssjefen, Arakamia, sa. Så det tror jeg er helt klart. Selve poenget, det han sier, at den her styrka som ryssene gikk inn med, hadde ingenting med...
at forsøke å ta Ukraina og gjøre det er liksom helt klart men det var vel noe mer også jeg tenkte på som han sa han snakket jo også om den alliansen som
som Russland nå har, altså disse brikslandene. Og så snakket han om disse missilene, de langdistansrakettene også. Jo, just det. Så det er, når det gjelder, altså fra 2010 og enda mer fra 2014, så gikk jo amerikanerne mye av
hårdt åt både Ryssland og Kina. Altså, man hadde amerikaner hadde liksom den her pivot til Asia, som var jo en framflytning av posisjonene, og der man også hadde et antall provokasjoner, så å si, mot Kina. Samtidig som man hadde de her ...
i Ukraina med statskupp og liknande. Og det er klart at det var åpenbart at fra 2014 at Kina og Ryssland skulle komme og samarbeide tett. Altså det som til eksempel Henrik Kissinger fra 1970 og sånt der, forsøkte å forhindre til hverje pris. Og det er en... Jeg skrev selv en rapport
2014, som konkluderte med at Ryssland og Kina kommer til å samarbeide tett i fremtiden på grunn av det amerikanske agerandet. Så det var jo ikke så at, ja men de har jo samarbeidet en del og sånt der og har hatt, så å si, i hvilket fall ganske normale relasjoner og sånt. Men altså et tett samarbeid, det började først efter 2014.
Og det var helt givet. Jeg snakket med en hel del folk fra kinesisk sida, for vi gjorde en resa til Kina, og jeg intervjuet en del folk i Kina. Altså på, ikke på statsministernivå, men på nivåen under, så å si. Og det var klart at
Det framgikk helt tydelig at på det sett som amerikanene agerte, så var kinesene tvunget til å vende seg til Ryssland. Og Ryssland var tvunget til å vende seg til Kina. Så det var jo klart resultatet av denne amerikanske politikken. Og sen er du der med de...
Långrækvidde missilerne som han tok opp også, og det var jo det her var jo da kanskje en vekke gammelt, og det har jo da senest uken så har det jo vært en det, å ene siden den ryske agerandet mye tydelig for for at, så å si, for å forandre sin atomvapendoktrin der man da
Den har vel tre punkter egentlig. Eller kanskje flere. Men i hvilket fall at man rekner med at den som støtter Ukraina, når det gjelder til eksempel de her missilene, som da USA og Storbritannien, de er like delaktige i kriget som Ukraina. Og dermed så er det et krig med...
at Ryssland er i krig med Storbritannien og USA. Ja, den nevnte vi. Og så inkluderer det også at Belarus har samme status som Ryssland i dette fallet. Blir det et angrepp mot Belarus, så kommer man også å svare på samme sett som om det er et angrepp mot Ryssland. Og det tredje er at man kommer altså da å svare
med konventionelle vapen eller med atomvapen. Og man kommer altså kunne svare om det er et massivt angrepp mot Ryssland med konventionelle vapen fra amerikaner, britter
altså mot Ryssland fra Ukrains territorium, så kommer man å kunne svare med atomvapen mot amerikanske og brittiske mål. Men kanskje i første hand med konfidentielle vapen. Men man kan si at tersken for å sette inn atomvapen har blitt lavere på rysk siden.
Og sen så, altså på de som verkt, jo, kanskje jeg skal si også, altså hva han sa da, at det finnes inget samtale med Putin. Altså Biden har inget samtale med Putin. Men det finnes nok, som han ikke sa, så finnes det nok et samtale, en så å si back channel, mellom amerikansk og russisk militær.
Altså på høy nivå i Moskva og Washington. Og som er vel, man kan si at det er det som kan holde det hele sammen, i noen mening altså. Og det jeg nevnte forut om Larry Wilkinson, så var det...
så var det utifrån de samtalen som hadde vært, som var backchannel-samtal mellom russisk og amerikansk militær. Altså på toppnivå. Og der, men man kan se nå også at på brittisk sida så finnes toppfolk i Storbritannien vil anvende de her
Storm Shadow-missiler, mener at man skal sette inn hundrevis, hundretals av sånne her, langrekvidde missiler, for det er det enda muligheten å kunne tvinge ryssene tilbake fra fronten. Og så sier man at hva Putin sier, det er bare en bluff.
Han kommer ikke å sette inn noen atomvapen. Han kommer ikke å kunne tørre... Han kommer ikke å... Hva heter det? Tørre? Han kommer ikke til å tørre. Tørre, ja, just det. Torsk inte er vel det svenske. Ja, just det. Å sette inn vapen mot de vestlige länderne. Hva tenker du om det, da? Altså... Jeg tror jo at det... Er det litt naivt? Altså, det...
De sier at vi kan slå ut Moskva. Vi har ubåter med 40 kjernvapenmissiler, med 40 atomvapen på en ubåt, som da kan riktes mot Moskva. Og vi kommer til å kunne eliminere Moskva.
Men det betyr jo samtidig at ryssene kommer å eliminere London, og Storbritannien er dessutom mindre enn Ryssland, så at Storbritannien kommer å...
ligge i aske i mye høyere grad enn hva Ryssland skulle gjøre. Ja, det er jo det jeg nevner her i den filmen også, at vi er jo på rand av en tredje verdenskrig da. Jo, jo, jo. Og der var jo til eksempel Karaganov's argument, som var presidentrådgivare tidligere, hans argument for å sette inn atomvapen
var jo da at vi går mot et storkrig under alle omstendigheter. Vi går mot et verdskrig. Og det kan bli fruktansvert med en nukleær katastrof. Og da er det bedre å sette inn en atomvapen nå for å få de vestlige länderne å forstå at vi mener alvor. For at, altså som det har nu vært, så er det jo så at
Ryssene har sagt at for oss er dette kriget eksistensielt. Vi kan ikke tilåte vestlige vapensystem i Ukraina, derfor at da kan vi ikke forsvare oss. Vi kan ikke tilåte at vestlige vapensystem flyttes frem steg for steg for steg for steg.
Og til det ikke er noe kvar i prinsippen. Så da må vi sette ned foten. Og det er liksom den prinsippen som man har hatt på rysk sida. Medan man fra vestlig sida sier at vi truer ikke noen. Nei.
Så hvorfor er dere orolig for oss? Ryssene har jo sin historie fra Karl XII på 1700-tallet og Napoleon på 1800-tallet og med Hitler og nazisterne på 1900-tallet. Og man sier at man ikke truer noe, men det spiller ingen rolle om man flytter frem masse med vapensystem som er truende.
så truer de. Og har man allianser som er truende, så føler ryssene seg truet, og kan ikke akseptere det da. Så om man går rent folkretsligt, så har man hverken rett til å gå inn militært i et annet land, eller å true et annet land. Det er liksom hva som...
som står i FN-charteret, så å si. Ja, men så er det jo da tydeligvis forskjellige definisjoner på hva som er en trussel, ikke sant? Fordi når den ene siden sier at dette er uprovisert, men så står man jo egentlig og ypper da fra siden av linjen, liksom. Det er jo liksom hva Jens Stoltenberg har sagt et antall ganger, at vi tror ikke noen. Men ryssene stoler jo ikke på
om Vest kommer med litt vennlige ord, de føler seg truet, og de ser at de vestlige länderne har flyttet frem sine posisjoner steg for steg. Da handler det om at man står innenfor to helt ulike...
tolkninger og definisjoner av hva det her kriget er for noe. Og både sider er villige å sette inn atomvapen for å forsvare sin posisjon. Og det er jo da ikke idealisk. Altså da, når jeg lyttet i går til en brittisk tidligere sjef for Royal United Services Institute, altså Rosso,
som er det sentrale instituttet for det militære engasjementet på brittisk side. Så sier han at jeg håper virkelig at amerikanerne kommer til å akseptere
At vi får sette inn de her stormskjedd og missilerne og amerikanske attackhems og så videre. Som er missiler som kan slå djupt inn i Ryssland. Og det er nødvendig å sette inn de her missilene for å beseire Ryssland. Og så sier han også at vi...
Det forutsetter amerikansk satellittdata, så det er altså amerikaner og britter som styrer disse missilene. Og det mener han er helt ok. Det er fortfarande Ukrainas krig, men vi styrer og skjuter vegen disse missilene fra Ukrains territorium.
Og det aksepterer man jo ikke da på ryske sider. Det er jo tydelig nå at Russland ser på det som en trussel, disse rakettene, og at det er veldig stor involvering da av Frankrike, Storbritannia og USA, og at da er det flere land involvert, og de kan også da beskytte seg ut mot disse landene.
Men er det sånn da, så nå så blir det nesten, nå står disse rakettene stille, og de har jo ikke blitt brukt enda. Altså de kan brukes, men ikke så langt inn. Og de har blitt brukt altså også mot krim og så videre da. Men at...
Altså mitt, som jeg ser den, jeg ser ikke hvordan man kan unngå et storkrig, om man sier sånn. Jeg ser ikke hvordan man kan unngå et... Så hvis du ikke bruker dem, så er det fortsatt... Altså på brittisk sida så er engasjementet for å sette inn de her vapnene så starkt at det er...
at presset for å sette inn det er så sterkt at det verker nesten omøyelig å unngå. Og på rysk sida så er det helt tydelig at man kommer å svare på dette, og da kommer man å slå mot mål i Vesteuropa og kanskje USA. Og da blir det et større krig, så å si. Det er svårt å se hvordan man kan unngå det.
i så fall måtte noen bakke ut. Og ryssene kommer neppe å bakke ut derfor at man oppfatter det her som et eksistensielt krig. Så for å deeskalere situasjonen, så bør egentlig Vesten rose seg litt ned. Ja, kan man si. Men det er jo, problemet er jo det som du var inne på, at man kan ikke ha, om man ikke
lytter til den andre siden, om man ikke skal, om det, om at lytte til den andre siden blir beskrivet som potinism, så er det, så betyder det at vi går mot en katastrof da. Ja. Altså det går, man måtte kunne forstå motparten, og det kan man jo si at det er liksom elementært, og det er hver etterretningsskjøp
Organisasjonen skal jo forsøke å begripe hvordan motparten tenker. Ja, det er kjempeviktig. Men alt som kommer fra russisk side er russisk propaganda. Men hva er egentlig forskjellen på amerikansk propaganda, vestlig propaganda og russisk propaganda? Det sier seg vel selv at du har propaganda på begge sider. Ja, men om du fråger folk på...
for forsvarsstudier, så skulle de si at Ryssland har propaganda, vi har ikke. Nei, så det er det bare de som har. Ja, og da betyder det at man går mot en kjernvapenkrig. Det er derfor man begriper ikke bedre. Så du tenker at de bare er direkte naive og bare ikke skjønner at det er en form for sannhet på begge sider og at vi er det eneste som snakker sant, da? Ja, ja. Og det er jo en...
Det er jo da, ja, men hvordan det har kunnet blitt så, hva jeg skulle si, jernvasket, det er jo liksom nesten obegriplig. Men det har blitt sånn de seneste årene, da.
Og det er nesten omøyelig å føre et samtal. Altså, jeg skrev en artikkel om de her problematikene som jeg sendte til en avis. En av de fire store avisene og sånt der. Og de vil ikke ha den da. Ja. Og det er en...
Ja, du med din kompetanse da, den lange CV-en din og all den forskningen du har gjort og sånn, får ikke lov til å skrive om disse tingene i norske medier. Nei, nei, og jeg vedlegger jo CV og sånt der, så de vet jo hva jeg har gjort. Men jeg vet ikke, man kan si at en tolkning er at de ikke tør. Det her er liksom...
å ta opp denne typen av problematikk med at det kanskje kan bli at om man fortsetter denne vegen så risikerer man å gå mot et atomvåpenkrig. Det vil man helst ikke vite. Man kan jo si at man er en... Tapser skylappene? Ja, en struss som... Sikker i hodet i sanden? Altså det er en...
Men mediene har jo et ansvar her da. Vi har jo sett ved Libya-krigen hva som skjedde når mediene begynte bare...
Men man kan ikke si til dem at de er idioter. Det går jo ikke. Så hva skal man gjøre da? Jeg vet ikke om det var Dagblad eller VG, jeg husker ikke, men for forskjellig så så jeg at Jens Stoltenberg sitter der og det var en reportasje om han, og endelig fikk han fred.
Det er bare sånn, det skriver de om, men å få med seg ulike perspektiver inn i denne krigen er jo tydeligvis veldig vanskelig å skrive om, virker det som da? Ja, nei, men det er et, jeg vet jo ikke hvordan man skal gå, antagelig så er det så at det måtte gå mot en katastrof.
Innan folk skjønner at det er en realitet. Og da blir det, om man tenker seg at det bomber, at man bomber, kanskje tar ut noen av de norske, eller amerikanske basene i Norge til eksempel. Og så tar man ut det.
Og da så kommer det sikkert noen å reise spørsmål, men hvordan kan de gjøre det og sånt der? Det er jo ikke akseptabelt. Men at amerikanske og brittiske missiler går inn djupt mot Moskva, det er jo ikke heller riktig hva man... Under kalla krigen så hadde det aldri vært akseptabelt. Nei, ikke sant. Problemet nå er jo
som jeg kanskje har sagt tidligere, at vi har en generasjon av politikere og journalister som ikke har erfarit det kalle kriget, og som ikke har erfarit at man ikke kan drive gjennom hva som helst. Det er en generasjon som har haft sine år som har preglat dem som politikere og journalister fra 90-tallet og fremover.
altså de seneste 35 årene, der USA har kunnet gjøre hva som helst nærmest. Det har lett til en katastrofe i Irak og Libyen og flere steder, og Afghanistan til eksempel. Men det har vært møyelig. USA og de vestlige landene har vært starke nok for å kunne
militært sett vinne krig, og å ødelegge det andre landet og sånt der, som man har gjort. Men det kan man ikke gjøre med Ryssland, uten at de egne länderne blir ødelaget. Og det er liksom en forskjell, og det har man ikke begripet. Man kan ikke, altså om man lyssner på sånn her som
hva heter det, vensterlederen så å si, sier at vi må satsa mye mer penger på
på Ukraina og sånt der. Derfor man tror at de kan vinne. Ja, det er det jeg hører alle si, at ja, men vi må jo bare gi mer våpen til Ukraina, så ordner dette seg. Setter Russland på plass, og så er det litt sånn, ja, tror dere det? Sånn helt seriøst? Ja, altså, inntrykket er jo det at de tror på det, at det er noen, og der er det jo frågan om det er sånn at
at også våre egne etterretningstjenester til eksempel har blitt helt låt til å luras av vestlig propaganda. Det togs jo opp i det her samtalet om når det gjelder med silteknologi at de har altså at ryssene har numera
hypersoniske missiler han sa vel da kanskje at amerikanene ikke hadde noen det stemmer ikke men de har men ryssene har mye mer og de har mer altså raskere missiler altså de her avantgarde missilene som går som er da jeg har sett noen siffre på 32 missiler
tusen kilometer i timmen og andre 33.000 kilometer i timmen. Altså det er det går raskere enn en Porsche, om man sier så. Altså det er my... Altså det er ikke... De luftvernsystemene har ingen mulighet å stoppe de missilene. For de går så raskt. Og det betyder at...
Og de kan treffe hvilket mål som helst i USA eller Europa og sånt der. Så i det avseendet så tar de ut hva de vil, men de har ikke gjort det. Og det er frågan er... Hvor lang tid tror du det tar før det kan skje? Problemet er jo da om man lysner til den her mannen som jeg... den her professoren i...
Defense Studies som var på tidligere skje for for RUCI Institute, altså Institute Royal United Services Institute så håppades han at beslutet skulle kunne tas i prinsipp om en uke eller noe sånt der, va? Ja. Og at det er en... Nå kan man jo da håpe at skulle jeg si at at
At amerikansk, altså at Pentagon, at Austin har tiltrekkelig med selvbevarelsedrift. At man ikke vil ha et storkrig og sånt der. Men den her killen som jeg, Michael Clarke, han sa jo da at det som han så var et problem var at Biden...
kanskje ikke ville ha et starta et storkrig innan han avgår, da, hva? Altså at han at han skulle at det skulle bli stående som hans bidrag til historien, altså, da, hva? Ja. Så han så det som et problem at amerikanerne kanskje ikke ville ha et storkrig. Og det er en altså, det er
Jeg kan ikke si annet enn at det er liksom, altså den brittiske narrativet er liksom på, når det gjelder sikkerhetspolitikk, er en katastrofe. Det er en... Det er skremmende. Ja, jeg tykker det. Og der kan man si at til dels så har de nordiske länderne, de baltiske länderne, Polen, Ukraina,
vært enige med britterne. Medan Tyskland, til dels Frankrike kanskje også, men Tyskland og Søreuropa har vært mye mer otrollsamme. Og til dels også USA, delvis derfor at man har en høgnivå samtaler på amerikansk sida, altså i sånne backchannel når det gjelder
På militær sida egentlig da. Men når det gjelder State Department så finnes det ingenting. Men altså hva Larry Wilkerson hevdade da, det var jo at det var Austin som skulle bli ansvarig for Ukraina i fremtiden. Altså blinken hadde blitt forloret.
innflytende egentlig i det amerikanske systemet at man stoler ikke på blinken lenger og det er en eller, men da får man se altså nærmeste uker hva som hender da ja, det blir jo veldig spennende
Tusen takk til alle dere som har støttet podcasten min. Det setter jeg veldig pris på, for jeg synes dette er skikkelig gøy å drive med. Og jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det enda mer, og kunne legge ut episoder enda oftere. Kanskje før eller siden kan jeg gjøre dette på heltid. Men da trenger jeg litt støtte fra dere for å kunne ha tid og mulighet til å jobbe mer med den.
Hvis du setter pris på podcasten min, så kan du donere penger via Vips på 80 65 13. Og du kan følge alle kanalene mine. Du finner linker til dem i beskrivelsen. Tusen takk. Ytterst så handler det her kriget egentlig om verdsordning. Og det sies nå eksplisitt på både sider. At USA har siden...
1990-91 så har man liksom tenkt i termer av et hegemonisk USA altså en unipolær verdsordning under det kalle kriget hadde vi jo da en bipolær verdsordning der liksom da den vestlige verden og USA i ledningen så å si jeg stod mot Sovjetunionen i huvudsak det var jo sånn man så det
Men siden etter hva som skjedde ved samarbeid med Gulfkriget, altså da 1990-91, der da Irak hadde gått inn i Kuwait, og sen så gikk da mobiliserte USA enorme styrker for at, så å si, slå ut de irakiske styrkene. Men hva da...
Det var en kvinne i Foran Affair som skrev, Charles Krauthammer, som skrev en artikkel om unipolaritet. Han sa da at når de første skottene i Kuwait og Irak,
så gjemte seg de økonomiske maktene under bordet. Det var tanken mange snakket om, om muligheten av en multipolær verdsordning, som var en huvudsak økonomiske makter som sto mot hverandre og konkurreret, men samarbeidet. Det er så man tenkte seg da. Japan, Kina, Ryssland, Europa, USA, som parallelle
enheter på noen sett som kunne samarbeide men stod i konkurransforhold til hverandre. Men etter at kriget i Irak, Kuwait-Irak hadde startet 1991, framfor alt da USA gikk inn, så gjemte seg de økonomiske maktene under bordet. Tyskland, Japan og så videre. Så det var liksom en...
Og da, etter det, så domineret USA totalt. Så Colin Powell sa da redan, som da var national security advisor i USA, han sa jo da at vi planerer, eller tidligere først så var han jo altså da
forsvarssjef da egentlig, sa at vi planerer ikke lenger for en fiende, utan vi planerer for at vi er en supermakt. Vi dominerer verden, kort sagt. Og så har man oppfattet det på amerikansk sida under 90-tall, 2000-tall, 2010-tall, men de seneste årene
så har det vært oppenbart at Kina har blitt alt sterkere, fra 2010 og framfor alt 2015 og sånt der. Så har Kina blitt mye sterkere, og Ryssland har blitt i noen måneder sterkere også. Og da har man ikke tilpasset seg amerikansk hegemoni. Jeg snakket med en neokonservativ ledende på neokonservativ sider,
for et antall år siden som sa da han hadde hatt forhandlinger med ryssene at de forstod ikke at hva vår styrke var. At vi kontrollerer det finansielle systemet og vi kontrollerer massmedia. Og det har man jo forstått. Altså man bryr seg ikke ens om ryske
ledende gestalter bryr seg ikke ens om å argumentere med amerikanerne derfor at det spiller ingen rolle tenker man. Derfor at de
massmedia kontrolleres av dem i alle fall, så hva vi sier spiller ingen rolle. Nei, for det er bare propaganda i Vestensjøene. Ja, og så videre. Så at man sier ingenting, helt enkelt. Eller i hovedsak ikke. Nei, altså man kommuniserer ikke da, i det hele tatt. Nei, derfor at det, derfor at det, hva man sier blir så forvidet, så det spiller ingen rolle hva man sier, altså. Og det finansielle systemet har jo vært dollarns dominans egentlig, og
Og det grunndasje går jo tilbake til når Nixon lemnade guldmyntfoten, og ikke lenger baserte dollene på guld, utan fikk en deal med Saudi-Arabien i 1973-74.
der Kissinger åkte til Saudi-Arabien, og man fikk en deal som gikk ut på at man skulle handle olje i dollar. Og det betydde i praktikken at det ble et enormt efterfrågan på dollar, som opprettholde dollars verd, som kunne gjøre det mulig for USA å finansiere krig. Og da vil man ha...
Da ville man ha dollaren som den sentrale reservvalutaen for alle länder. Alle måtte handle i dollar. Og da, og sen sa jeg tror 1999 kanskje det var, så sa Saddam Hussein at vi tenker ikke handle i fiendens valuta lenger. Og det er vel mange som mener at det var en av grunnene til at
At USA gikk inn i krig med Irak 2003. Det var andre grunner også. Men samme sak gjelder Libyen. Libyen var jo Gaddafi, Mohammed Gaddafi som var leder i Libyen. Han hadde jo en idé om en afrikansk valuta.
Altså at man skulle ha en afrikansk guld i Norge, og han hadde da betydende mengder guld og silver som skulle være liksom basen for den nye afrikanske valutaen. Og det var, altså det franske huveargumentet for å gå inn i kriget var da ennå Hillary Clintons etterretningsregjering
kontakt, eller hva man skal si, et retningsman for Midtøsten, altså Sidney Blumenthal, så var det avgjørende for at Frankrike ville starte krig mot Libyen. Det hadde ingenting med menneskelige rettigheter eller noe sånt der å gjøre. Det var flere grunner, men en huvudgrunn var faktisk at
at Mohammed Gaddafi forberedde en afrikansk valuta. Og det hadde jo vært veldig fint for de afrikanske landene da, og deres økonomi. Jo, og det hadde jo, men i flere av de her vestafrikanske, sentralafrikanske stater så har man anvendt en type av frang, altså frang,
som har noen type av koppling til Frankrike, og som da gir Frankrike en mengd fordeler. Og det ville ikke president Sarkozy akseptere. Så det var, og even på amerikansk sida så er det klart at
At det skulle sidostelle, altså det skulle gjøre at dollarn ikke skulle være huvevaluta for handelen i Afrika. Og at for når det gjelder handel med olja som da var, og sånn med det her avtalet som Kina forhandlet frem mellom Saudi-Arabien og Iran.
som var jo liksom en katastrofe for USA da. For at USAs midtøsten politikk har grunnet seg på en konflikt mellom Saudi-Arabien og Iran. Men da, både länderne har jo betydende oljetilgånger, og når man da børjere handla i lokale valuter, i stedet for i dollar, så blir det
så blir jo efterfrågan generelt sett når det gjelder dollar, forsvaget betydende. Og da er jo frågan, hvor langt kan det her gå uten at det blir et problem for dollaren? Og så man måtte, det handler i noen mån, eller i noen mån en betydende grad, om
At USA har hatt en finansiell hegemoni, man har hatt en militær hegemoni, man har hatt en mediehegemoni, som har gjort at man har kunnet dominere verden i vesentlig grad. Og nå, de seneste årene, så har kontrollen over de europeiske länderne blitt oerhvert mye sterkere.
Og da har det vært avgjørende å ha en betydende konflikt med Ryssland for at de europeiske lennene skulle underkastes i amerikanerne.
Ja, fordi hvis vi er redde for Russland, så er vi med i NATO. Ja, og man har jo vært med i NATO i og for seg, men even NATO-lender har jo tidligere ageret ganske selvstendig. Men det har man ikke gjort i noen store grad nå. Og det er en... Man kan jo si at Norge har jo tilpasset seg voldsomt mye gjennomført med hva man gjorde tidligere. Så at...
Så i det avseendet så har det liksom det har strammats åt for de europeiske länderne. Men det har å andre siden afrikanske länder og asiatiske länder og Latinamerika har jo, altså mange länder har jo vært ytterst blitt mer og mer kritiske til europeerne, altså helt enkelt. Og til amerikanerne da. Så at
Det har blitt, altså, 1993 så skrev Samuel Huntington, skrev om en artikkel som heter The West Against the Western og sånt der, i New York Times. Og så skrev han en for- og færsartikkel, og så skrev han en bok som heter Clash of Civilizations.
Og som i prinsipp gikk ut på en så å si da konflikt mellom de vestlige länderne og ene siden og resten og andre siden. Og det har vi så å si gått imot. Ja, så har det rett i sine spådommer. Jo, altså noen, altså en del av senderen, og altså nå tenker man seg da de her brikslenderne som med da, altså
BRICS stod for Brasilien, Ryssland, Indien, Kina, Sydafrika, som var de første BRICS-lenderne. Og så har det kommet et antall lender til, og det er mange tiotal lender som har søkt medlemskap.
Men hva er BRICS da, hvis jeg skal forklare det? Er det en forsvarsallianse det også? Nei, det er ikke en forsvarsallianse, men det er liksom en samarbeid
som står i konflikt med de vestlige länderne, som ikke vil låte seg anpasse til de vestlige länderne og til det finansielle systemet. Nei, kommer de til å ville ha sin egen valuta? Det er møyelig, men enn så lenge så handler man i lokale valuter, man handler i kinesiske yuan til eksempel, eller man handler i rubel, eller man handler i...
Saudiske, iranske, brasilianske, indiske valuta. Ja, så inntrykk til å bruke dollar i hvert fall. Ja, så at man behøver ikke gå om vegen via dollaren. Og det er jo en, og mange skulle da si at det nuvarende kriget handler ytterst om det. Altså det handler om, skal USA være den hegemoniske makten? Skal vi ha et unipolært system?
eller så kommer vi ha et multipolært system. Og for nærvarende så kan man si at det står en konflikt mellom det unipolære og det multipolære systemet, som da på sitt sett skaper et bipolær konflikt, så sier jeg det. Så det er den sprikka som vi står innenfor. Og der blå, man godt kan si at det finnes mye skap
Skal den amerikanske forstelningen om rules based international order som det heter, altså en det kalles regelbaseret internasjonal verdsordning skal den gjelde eller skal liksom folkretten som FN-systemet har å gjelde? Det er jo liksom den konflikten som, og det er og fra en amerikansk sida til eksempel så handler det om
de vestlige landene gemensamme samarbeid der man anvender FN-kjartret og folkretten
der det passer faktisk. Altså man, til eksempel så anvender man jo da sanktioner da mot Ryssland og mot alle møyelige länder. Amerikaner har jo da drivet sanktioner i masse år mot ulike länder. Men i praktikken så er det altså da en form av økonomisk krigføring. Og om man går til FN-charteret så skal beslut om sanktioner altså da tas av
av Sikkerhetsrådet. Og det kan jo ikke gjøre, eftersom Ryssland og Kina har veto. Så at, da sier man bare at, ja, ok, vi beslutar det. Altså, da er det beslutet det innen ramen for NATO, eller innen ramen for EU, eller whatever. Men det betyder altså at man har skapat en rettsordning som går ved siden om
Folkretten, derfor at den ytterste besluten om krig og fred, om det er økonomisk krig eller krig med vapen, så tas det beslutet av FNs sikkerhetsråd. Og der har å ene siden Ryssland, Kina, og å andre siden USA, Storbritannien, Frankrike, vetoet.
Og da betyr det at man skaper sin egen typ av rettsordning. Og jeg tror at mange i Norge, kanskje også statsministeren, tror at det er samme sak. Amerikaner snakker om rules based international order, men det begynte man med bare for noen år siden.
Det er bare, jeg tror det var 2007, man har snakket om det tidligere også, men egentlig ikke av noen avgjørende roll, det er de seneste 3-4 årene som man snakker om Rotsbegts international order. Og det står altså mot folkretten som er
det multipolære systemet som skulle, som Brixlendene driver da. Og det egentlig at Ukraina-kriget fungerer i noen mening som et krig mellom de her to typerne av verdsordning. Den unipolære mot den multipolære verdsordningen. Så det handler ikke bare om Ukrainas rett til å få lov til å bestemme over seg selv?
Precis. Akkurat heter det på norsk. Ja, det er sant. Og hva som kommer ut av det... 2016 gjorde amerikanske myndigheter en studie av høy teknologiutvekling mellom ulike länder, og da skrev man at
at når det gjelder artificiell intelligens, så kommer kanskje Kina å passere USA kring 2025. Og det oppfatter man som en katastrof. Og da skulle man gjøre noe åt det her. Det var jo da under president Trumps periode som president, og man drev da de-coupling-problemer.
Altså at man skulle kopple av, at man skulle ikke lenger ha vetenskaplig samarbeid med Kina, man skulle ikke ha forskningssamarbeid, man skulle begrense den økonomiske handelen med Kina, og framfor alt når det gjelder høyteknologi og sånt der. For å forhindre at Kina ble dominerende, eller nummer ett, som man sa da. Og det...
Man skulle til eksempel forsøke å stoppe Taiwans eksport av mikrochips til mainland China. Problemet var at
At man på kinesisk sida ganske snabbt så at amerikanerne begynte å drive denne politikken, og derfor så skapet man sine egne ressurser og egen produktionskapasitet for mikrochips. Så det fungerer ikke, ikke sant?
Og for mange amerikanske og europeiske foretak så ble det problematisk at man ikke kunne samarbeide med kinesene, for at de her produktionslinjene var så sammanfletede. Så at det ble et økonomisk problem for mange selskap. Så det stagnerte kanskje også utviklingen i Vesten da? Ja, ja, just det. Så at det er en...
Og hvordan man handskes med dette, det har jo vært en hel del oenighet. Og et tag så forsøkte tyskerne tilpasse seg amerikanernes politikk, men sen har man kanskje rørt seg litt friere og sånt der. Men hva man da også gjorde fra amerikansk sida, det er jo liksom da, altså man har alltid tenkt i høy grad om energi.
beroende. Man har aldri tillatet til at andre länder å ha en selvstendig styrke på energiområdet. Det er klart at Saudi-Arabien har jo haft det, men man har vel kontrollert Saudi-Arabien. Men at europeiske länder skulle frigjøre seg fra USA
har vært et problem. Det har man sett. Altså det var jo, altså delvis så var det jo redan, det var en italiener som heter Enrico Mattei, altså på 60-tall, som hadde prosjekt når det gjelder samarbeid med de arabiske länderne og med ryssene, eller sovjetene. Og det var utrolig.
oakseptabelt fra amerikansk horisont og han ble da drept faktisk i en såkallet flygolykke. Og sen så var det på 80-tall så begynte man jo da Tyskland et nært samarbeid med Sovjetunionen om gassledninger. Og Deutsche Bank investerte fruktansvært mye penger
i de her gasledningene. Og det skapet jo i sin tur et nære forhold til nærmende mellom Tyskland og Moskva. Og som i sin tur var, skulle jeg si, det kanskje viktigste grunnvalen for avspenningen, som siden ledde frem til murens fall. Altså at man fra rysk sida begynte
Se at man kunne ha et fungerende samarbeid med de vestlige landene. Og man hadde et gediget økonomisk samarbeid når det gjelder gassledninger. Som var i mångt og mye finansieret av Deutsche Bank. Men det vil ikke amerikanerne kanskje ha. Det vil ikke amerikanerne ha. Og der gikk altså da...
Casey som var CIA-sjef og Weinberger og Dick Allen de gikk stenhårt imot de her gasledningene og forsøkte å stoppe det med alle medel, og forsøkte å sprenge visse ryktene sa jo at de sprenget Dick Allen hevde jo det og at de sprenget en gasledning opp i Sibir og da var
Og det man forsøkte fra amerikansk sida gjøre alt for å stoppe gassledningene. Ja, for det er jo ikke tjent med at vi har selvstendige avtaler her i Europa og ikke avhengig av amerikanerne. Ja, og for amerikansk sida så betydde jo det at et nært samarbeid som man da fikk gjennom denne gassledningen og dermed efter slutet på det kalle kriget så var det jo ingen fiende. Nei.
Da kunne ikke de styre oss? Og da kunne de ikke styre oss, kan man si. Eller vi i Europa, eller i Europeiske land. Det var jo en, altså, om man ikke var redd for ryssene, så hva skal man med amerikanene til? Altså, da var jo USA en økonomisk makt, som hvilken annen som helst, en stor økonomisk makt i og for seg.
Som var samarbeid, men man var ikke underkastet amerikanerne på det settet som man er nå. Og det sa jo redan, altså 2014 sa jo Condoleezza Rice at man måtte stoppe de her. Tyskland måtte gjøre seg oavhengig av rysk gass. Man måtte begynne å importere amerikansk gass og amerikansk LNG-produksjon.
Og så begynte man en amerikansk produksjon av energi, hvilket betydde at man i praktikken skulle komme og sprengge gassledningen. Så det var jo redan fra 2014 som man hadde taget dette besluttet. Men problemet for amerikansk og tysk sida var jo at tyskerne ville jo ikke slutte å anvende rysk gass, for den var jo fruktansvært mye billigere.
og det var egentlig selve forutsetningen for den tyske velferdsstaten, så det var nødvendig å starte et krig i Europa mellom Ryssland og Tyskland. Og det området der man skulle kunne starte et krig var Ukraina. Så Ukraina-krigets ursprung var i vesentlig avgjørende del så var det
å forsøke å forhindre gasleveransene. Og for å kunne forhindre gasleveransene, for å kunne sprengge gasledningen, så måtte man starte et krig i Ukraina. Og man kan jo bare se hvordan amerikanerne og britterne agerte fra 2014 og fremover, der man da forberedde denne sprengningen
Hva er bevisene for det da, til forrige rettidensk lengding? Altså britterne, altså britterne er, jeg vil si at de er, i noen mening så er de jo underordnede amerikanerne, men å andre siden så er de også, når det gjelder relasjoner til Ryssland, så er man fra brittisk sida kanskje mer rabiat. Altså man har...
Man er villig til å gå til krig på et sett som amerikanerne ikke har vært så riktig. Som det jeg nevnte med den her Michael Clarke, at ledende folk på brittisk sida er oroede for at amerikanerne ikke vil ta et stort krig, derfor at det har problemer med valgkampanjen og hvilken...
Biden kommer å oppfattes for efterverden og sånne her saker, så er man så forsiktig på armene, så at man ikke vil ta et stort krig. Ja, så de ser litt ned på disse som blir svake og foropptatt av sin valgkampanje, på en måte? Ja, altså, de er...
Ja, altså, jeg tycker det er ganske sjokkerende. Så at det er en... Men det... Altså, britterne har vært fruktansvært ekstreme
Og den ekstremismen finnes på høyeste nivå. Det var jo han fra Storbritannia som kom inn og saboterte hele den avtalen. Boris Johnson? Ja, just det. Man hadde en deal, mer eller mindre klart. Det var jo ikke undertegnet, men det var både...
Israelene som var involveret i forhandlingene og turkerne som var informert, turkiske utriksminister og sånne der som var involveret i forhandlingene og ryssene og også ukrainerne. Sjef forhandleren for Ukraina sier at vi i prinsipp hadde en deal og det handlet om ytterst det viktigste spørsmålet var
Ukrainas neutralitet. Det var det. Alt annet var kosmetisk. Kosmetikk. Og det handlet om å tvinge Ukraina til å bli et neutralt land som Sverige og Finland. Men det tillatt ikke Boris Johnson. Han sa at «You should not sign anything».
And let's fight! Så der har vi britterne nå, ja. De er ganske hyssige på krig. Ja, og det er vel... Men det kan jo straffe seg nå da. Det blir jo spennende å se. Jo, jo, men om man til eksempel børja skjuta missiler mot britterne, så er det jo klart at da er det... Da måtte man kanskje... Den brittiske siden måtte omprøve en del, da, va?
For det er ikke selvklart at de vil ha et generelt atomvapenkrig heller, for da kommer jo de brittiske øene og ligger i Aska og sånt der. Huffa meg, nei vi får noe håpet da at det ikke ender med det. Jo, men det som, det er liksom mer, det handler da ikke framfor alt om Ukraina, utan det handler om da
verdsordning, altså da, og og da britten, altså på noe sett så har jo det brittiske imperiet det har, britterne har liksom delegeret makten i noen situasjonstekken da til amerikanerne, da altså man har jo fortsatt gjennom den amerikanske hegemonien i verden så har man fortsatt å ha en fruktansvert innflytende, da og britterne har
Til det kan man jo si at når det gjelder etterretning så spiller britterne en oerhørt sentral roll i den verdsordning vi har nå. Og når det gjelder mediaverden og sånt der så spiller britterne en fruktansvært roll. Norge har jo også i noen mening så har man jo
så har jo den norske etterretningen hatt en oerhør viktig roll i forhold til USA og Storbritannien også. Og at det var jo i samband med den her Kongsberg-Toshiba-saken, 1980 kan det ha vært, 87 eller noe sånt der, 88 kanskje,
så hadde man møte, da hadde jo da Kongsberg og Toshiba, altså man hadde gitt, i praksis hadde man gitt sovjetunene mulighet til å ta del av noe program for at svarv, det er fræssystemer, altså jeg vet ikke hva det heter på norsk, altså for å tilverke mye stillegående propellerer.
for de sovjetiske ubåtene. Og da hadde den informasjonen gått videre til Sovjetunionen, og da skulle Norge og Japan bestraffes. For Toshiba var jo da Japan. Og da hadde man møtene
I Washington, flere møter, men blant annet et avgjørende møte der Richard Pearl som var assistent sekretør for defensen, han var med på møtet og det var også Johan Jørgen Holst som var forsvarsminister og sen var det Klippenberg fra FFI og så var det en offisier
Så var det sjefen for etterretningen som var Alfred Rørberg. Og så var det også Bill Stoderman som var da kanskje sjef for NSA, men han hadde vært sjef for Naval Intelligence. Kanskje var sjef for Naval Intelligence da. Og han, da hadde Richard Pohl gått inn stenhårt for å bestraffe Norge da.
Og da hadde Bill Storderman sagt at 90% av alle ubåtssignaturer som vi har i vår arkiv, som vi kan liksom se hvilken ubåt det er gjennom å lytte på den, da kan vi se eksakt hvilken ubåt det er, kommer fra norsk etterretning. Så at om vi tar en konflikt med Norge, så kommer vi bare å forlore på det sjelva. Og dermed så ble det ingen bestraffning.
Og så reiste de hjem til Norge, den norske delegasjonen reiste hjem til Norge, og så hadde de en frokost hjemme hos Thorvald Stoltenberg, og feiret at de ikke behøvde ha noen bestraffning av Norge. Og det berodde jo altså på...
kan man si, betydningen av den norske etterretningen for det norske systemet. Det kan jo være dubbel, det har jo flere sider der, for det er også, men det gir at amerikanerne blir beroende, så å si, og det var tidlig, altså Bård Formdal-
Han har skrevet om sånne satellit, altså norsk overvaking og norsk etterretning oppe i Vadse og Vardø og sånt her, som er de sentrale stationene. Og da så hadde han et eksempel fra en av de her killene som hadde vært i USA. Og da var det liksom en av dem.
om det var et rum eller en avdelning, så sier jeg som det var liksom Tyskland og sånt der. Og så var det en avdeling som het Vadsø da. Så Vadsø var jo liksom et helt sentralt for liksom da amerikansk etterretning. Og altså Kennedy hadde sagt under Kubakrisen da at når det gjelder fartyg og sånn sier jeg da. Men hva sier Vadsø da? Ja.
Så at det er jo liksom, så Norge har haft, altså Norges avgjørende betydelse har vært innom etterretning. Ja, det er ganske sentral rolle på mange måter. Og Norges, altså etterretningens, hadde jo da en budget som var større enn utenriksdepartementet. Ja.
Så det er derfor at mye var amerikansk da. Men hvordan er det nå da, vet du det? Hvordan er utviklingen? Jeg vet ikke, men det var altså under kalla kriget så var det så. Så at det er, men da om man går tilbake litt så kan man si at USA har hatt, det amerikanske systemet har vært et
etterretningssystem et globalt militært system der man har hatt 750 eller 800 baser over hele verden man har hatt spesialstyrker som har hatt ansvar for hver sin kontinent det er liksom sånn det er et paradigme i den meningen og det sa jo den her Krauthammer at FN betyder ingenting men
Det som betyr noe er USA. Det var hans forestilling da. Og det er den amerikanske makten som eksisterer over hele verden. Der man har hemmelige utplasseringer av spesialstyrker overalt. Flere tusen deplugeringer per år. Og det er i ulike deler av verden.
Det er en... Der man kan inngripe med statskupper der man vil. Og det gjør man da hele tiden. Og det er et system som mange land i tredje verden ikke er særlig glade over. Derfor at...
Man tykker ikke om at det er masse spesialstyrker som rikker inn og skjuter masse folk og sånt her. Nei, så BRICS er egentlig en motreaksjon mot det da, som flere ønsker å være med i for å slippe å bli dominert av amerikanerne? Jo, det var jo noen, det var en president fra Kongo som hadde vært i
I Paris, for kanskje et år siden, jeg kommer ikke til å ha riktig. Og han hadde blitt intervjuet av noen fransk journalist som sa, men altså, hvorfor har ni interesse av samarbeid med kineser og rysere og sånt der da, når ni kan samarbeide med oss? Og da så hadde den her presidenten sagt at, ja, men det, altså, hva vi får fra kinesene,
Det er liksom da en sykehus, en skole. Hva vi får fra ned er en leksjon. Ikke sant. Det er liksom der ni liksom skal si hva, hvordan vi skal være og alt sånt der. Så det kan være en ensidig respekt da. Man oppfatter det at det er en ren fortsetning av den koloniale perioden. Det er liksom...
Det er, man kan si at det er misjonærsambisjonen, fra en europeisk side som gjør seg gjeldende. Ja, som omfra ned. Ja, og man har jo da, altså europeerne erobret liksom da, Afrika, da hadde man erobret Latinamerika og sånt der, da hadde man, altså Kina hadde jo en handel i høy grad med Afrika,
Før europeerne opptekte Afrika, om man sier så da. Men man erøvret ingenting. Man bare samarbeidet. Ja, man... Sen dro man seg tilbake delvis derfor man tykte at man kanskje ikke lærte seg så mye, og det var ikke så mye... Men at man erøvret ingenting. Man tok ingen slavar og sånt der. Så at hatet mot europeerne
har jo vært voldsamt på afrikansk sida. Og det begriper jo liksom ikke, man kan jo si at nordmennene kanskje er, at bevisstheten på norsk sida er mindre i noen meninger, derfor at man var selv ikke delaktig i den her slavhandelen. Danskene var jo det til dels, altså nordmennene var jo litt granna, men det var liksom det avgjørende
altså det var jo framfor alt britter som var helt sentrale i slavhandelen. Ja, det blir jo veldig langt tilbake da. Jo, jo, det er et par år tilbake. Ja, det blir en stund siden. Men man husker jo det, det er jo noe i historien der. Det finnes jo i historien på afrikansk sida, eller mange afrikanske land. Så at det er en, og der er jo da den her, hva man kan si at
mellom det amerikanske vestlige systemet å ene siden og det her BRICS-länderne som er alt flere länder, altså even nu søker jo Turkiet medlemskap i BRICS liksom da var det og
og det er jo liksom, altså Iran har jo blitt med, og Saudi-Arabien er liksom på grensen, altså kan man si, har et noen slags halvstatus med, så å si da. Men at det er en, at det er et
Altså en del latinamerikanske länder søker med, en del skal ha mange afrikanske länder. Så at det, og Indien er jo liksom, det er jo, altså når det gjelder befolkningstals, så er det jo liksom mye større enn den vestlige verden da. Ja.
Men hvis vi nå skal begynne å gå litt inn for landing her, nå har vi snakket lenge en gang til, og dere som ikke har sett på den forrige episoden, dere burde gå og se på den også. Men
Fordi det blir jo veldig pessimistisk nå da. Eller ikke pessimistisk, men man kan jo bli litt redd etter å høre denne episoden her, når vi snakker om 3. verdenskrig, og hvor dårlig det egentlig står til med tanke på hvordan spenningene er mellom
Brix og Vesten da? Hva må til for at dette skal endre seg? Har du noe tro på at man kan komme til noen avtaler eller deeskalere dette her på noen vis? Eller går det bare en vei? Jeg blir litt sånn stresset da jeg har snakket med deg i dag. Jeg håper jo at en del folk skal ta sitt fornuft i fången.
Men når man hører på denne, eller lytter på denne debatten som nå var mellom de nordiske landene, til eksempel med utrikesministerer og forsvarsministerer og noen forskere, så er det jo ikke mye som peker i den retningen, kan man si her, da.
At det beror seg? Det er ikke så mye som peker i den retningen? At man er villig til å ha noen type av åpning og forsoning og sånne her saker. Og de brittiske, som jeg nevnte forut, de driver jo fruktansvært hårdt en konflikt når det gjelder Ryssland. Så at...
Altså forhåpningen skulle jo da være på amerikansk sida nesten da. At det er noen personer i Pentagon kanskje som skjønner at man kanskje skal forsøke å unngå et storkrig og et atomvapenkrig. Men det er jo vel ikke så mange amerikanere hvis jeg tenker på det amerikanske folk som ønsker...
å eskalere den krigen i Ukraina. Men det er ikke ens normen vil jo eskalere krigen over svensker. Det er jo så at de tror at de kan på noen sett vinne krigen. Ja, men tror amerikanerne det? Amerikaner skjønner litt mer, tror jeg. Åtminsten noen i Pentagon skjønner litt mer. Men det er jo en...
Altså, nå kan man jo si at man kan være glad over at normen og svensker ikke betyder særlig mye. Men om man driver igjennom det her som britterne mener man må gjøre, så med de her messilene, så kommer det vel antagelig å bli et... Så er det ganske...
så å si, trolig at det blir et større krig da. Og jeg har svårt å se at altså om man ser deres retorik så er den jo fullstendig vansinn skulle jeg si her. Det er svårt å se hvordan man skal komme ut av det.
Og det enda forhåpningen skulle jo nesten være, det skulle jo være en del folk i Pentagon da, om man nu sier Åstin som er jo liksom da en typisk representant for det militære industrielle komplekset da, der han kommer ifra da, så skulle jo forhåpningen være det militære industrielle komplekset nærmest da,
Hvilket er jo litt absurd med tanke på det vi har snakket om. Og at de verste er jo liksom sånne her som forsøker altså deler av brittisk etterretning og deres så å si media aktører som Bellingcat og sånt der da som er jo som er jo liksom da er de som på noen sett forsøker
legitimere et krig i hver... Når det er mulig, om man sier så, forsøker plukke fram masse mer argument for at kriget må fortsette og sånt der. Tjener noen rygg mye på denne krigen, sånn rent økonomisk? Ja, økonomisk tjener man vel i og for seg. Men at det er jo...
Men man kommer jo... Om det blir storkrig og Norge dras inn, så er det jo liksom ikke noe man tjener på. Men at det er en... Altså man tjener jo på gassleveranser som er sammenbundet med kriget, kan man jo si. Og vi produserer vel en del vapen her også? Jo. Kongsberg-gruppen? Ja, ja. Kongsberg-gruppen. Saksier stiger liksom ordentlig og sånt der. Men at det er en...
Nei, altså, problemet er liksom at det finnes en politisk verden og journalistverden, skulle jeg si, er så jernvasket. Så at man skjønner ikke hva som er tradisjonell realpolitikk, da, hva?
Det som var realpolitikk under det kalle kriget, der man forstod at man ikke kan gjøre hva som helst, uten at det blir en konfliktmarsjø. Der hevda jo da, altså, even Reagans folk som drev et smutsig spil i forhold til Sovjetunionen i og for seg, men de hevda at man ikke kan ha et shooting war med ryssene.
Da var det jo så at amerikanske bomflyk fløg over Nordpolen og inn mot Arktis og sånt der, eller mot arktiske Sovjetunionen, altså mot Sibirien, og så precis når man kommer til...
ryskt sovjetisk territorium så svenger man av liksom da. Og da kommer det massivt med bomflyg da. Og ryssene visste jo ikke hva det er for noe. Hva handler det her om? Og Alexander Haig gjorde noen sånne her kommentar at I'm amazed by their patience. Ja. Altså deres tålmodighet altså. Ryssene er så jævla tålmodige. Ja.
Vi kan gjøre hva som helst, og de er så tålmodige. De kommer ikke til å gjøre noe, og det er det som britterne sier nå. De kan ikke gjøre noe. Vi kan gjøre hva som helst, og de kan ikke gjøre noe.
Men det tror jeg er feil. Det høres jo ut som at de undervurderer Russland litt. At de har vendt seg til at Russland har vært veldig tålmodig og ikke har ønsket å eskalere noe. Men det går jo kanskje et punkt da, hvor de ikke gidder å finne seg mer. Men det kanskje vi får reda på om et par uker.
Ja, det blir veldig spennende. Vi må runde av nå, Ola, men tusen takk for at vi får høre litt om dine perspektiver her. Det kan jo også være en del som sitter og kjenner litt på at ok, jeg vil ikke at dette skal være sant. At det kanskje ikke bare er...
At man stoler blindt på vestlige media, men også det at hvis man tar inn over seg at dette her er en tredje verdenskrig på trappene, så vil jo det bli veldig skummelt. Så man kanskje, ja, stikker hodet ned i sanden, taper seg skylappene for å slippe å forholde seg til det da. Jo, nei, men det merkelig er jo at det ikke er noen diskusjon i massmedia til eksempel da, eller i
at man diskuterer så å si marginelle problemer, men reelle problemer diskuterer man ikke. Men det er så bra at vi har stemmer som deg, som tør å si fra og advarer. Så tusen takk for at du kunne komme i dag til å snakke med Silje. Takk skal du ha.