SmS #133 Henrik Beckheim: Nordmenn tør ikke si hva de egentlig mener
Silje Skjevig samtaler med psykolog og podkaster Henrik Bekkeheim om gruppepress, selvsensur og konformitet i Norge, kjønnsdebatten, klima, pandemi, kritikk av hovedstrømmedier og FN, samt antisemitisme og medienes dekning av Israel-Palestina-konflikten etter 7. oktober.
00:00
I denne episoden diskuteres presset til å ta sterke standpunkter uten tilstrekkelig kunnskap, og hvordan dette påvirker samfunnsdebatten.
01:26
Podkasten Snakk med Silje tar for seg ulike perspektiver for å utvide ytringsrommet og redusere samfunnsstigma.
04:57
Taleren argumenterer for viktigheten av frie medier og debatt, spesielt om kontroversielle temaer som kjønnsidentitet og Midtøsten.
10:20
Det diskuteres hvordan moderne kjønnsideologi påvirker barn og debatten rundt evidensbasert behandling, med fokus på nyansering av meninger.
15:57
Diskusjonen handler om viktigheten av sunn skepsis til medisinske eksperter og konsensus, samt hvordan frykt kan påvirke rasjonalitet i samfunnet.
Transkript
Nämnd i episoden
Henrik Bekkeheim
Gjest i episoden; psykolog og podkaster kritisk til norsk konsensuskultur.
Silje Skjevig
Programleder og psykologspesialist som ønsker å utvide ytringsrommet.
Snakk med Silje
Podkasten der samtalene foregår.
Israel
Bekkeheim forsvarer Israel og omtaler det som Midtøstens eneste demokrati.
Palestina
Omtales kritisk, særlig Hamas og palestinsk undervisning.
Hamas
Terrororganisasjon beskyldt for å bruke sivile som skjold og betale for drap.
FN
Kritisert for skjev fordømmelse av Israel og overnasjonal innflytelse.
UNRWA
FN-organisasjon anklaget for antisemittisk undervisning i skoler.
NRK
Kritisert for skjev dekning av Israel-Palestina og klima.
VG
Nevnt for overskriften 'Israel er ferdig' som eksempel på manglende nyanser.
Hovedstrømmediene
Anklaget for normativ journalistikk og å styre narrativet.
Skjerve
Politiker som har gått hardt ut mot uavhengige podkastere.
Gro Harlem Brundtland
Sitat fra 2018 om å miste kontroll over hva folk fortelles.
Black Lives Matter
Eksempel på gruppepress og svart firkant på Instagram.
Greta Thunberg
Kritiseres for å bytte klimafokus til palestinsk sak.
Tonje Gjevjon
Gjest Bekkeheim tidligere har snakket med om kjønnsdebatten.
Verdens helseorganisasjonen (WHO)
Kritisert for finansiering fra legemiddelindustri og makt under pandemien.
Koronapandemien
Begge kritiserer tiltak, vaksinestempling og flokkmentalitet.
Pubertetsblokkere
Debatt om behandling av barn som ønsker å skifte kjønn.
TikTok og Instagram
Sosiale medier som kan forvirre barn om kjønnsidentitet.
7. oktober
Terrrorangrepet mot Israel; detaljert beskrevet grusomhet som hevdes overse i norske medier.
22. juli
Brukt som sammenligning for norsk sorgsamhold og tankeeksperiment om Sverige.
Epstein-avsløringene
Vist som eksempel på at konspirasjonsteorier kan vise seg sanne.
Davos/World Economic Forum
Triggerord som vekket konspirasjonsmistanke under pandemien.
Donald Trump
Eksempel på godkjente meninger i norske medier.
Netanyahu
Nevnt i sammenheng med at han kalles folkemorder i Norge.
Espen Teigen
Omtalt som demonisert person Bekkeheim har snakket med.
Sturle Ellingsvåg
Tidligere gjest hos Silje som snakket om delingskultur og tillit.
Shada-saken
Sak der Bekkeheim fikk stemplet seg som opportunist.
Klimadebatten
Sammenlignes med religion; kritisert for manglende tillatt skepsis.
Deltagare
host
Silje Skjevig
guest
Henrik Bekkeheim
Poäng
Det er der folk bommer at de vet ikke nok, og likevel tar de veldig sterk stilling.
Gjesten peker på paradokset med at de minst informerte ofte er mest skråsikre.
Når du blir beskutt, da vet du at du er rett over målet – da har du truffet en nerve.
Gjesten beskriver hat og kritikk som et tegn på at man berører viktige spørsmål.
Vi er redde for ideer, for da kan noen bli påvirket av dem – det er et tegn på lav tillit til befolkningen.
Kritikk av synet på at ideer og tanker er farlige som må kontrolleres.
Det vil komme til å bli sett tilbake på som lobotomering – at vi var i en psykose da vi holdt på med å skifte kjønn på barn.
Gjesten sammenligner dagens kjønnsmedisin med historiske medisinske feilbehandlinger.
Konsensus der og da betyr ikke konsensus på lang sikt.
Peker på at medisinsk og vitenskapelig konsensus kan endre seg, som med lobotomering.
Hvis du ikke har en svart firkant på Instagram under Black Lives Matter, da er du rasist.
Gjesten beskriver gruppepresset under BLM som eksempel på ensrettet samfunnsdebatt.
Plukk opp en bok før du tegner plakaten – gjør det i den rekkefølgen.
Gjestens råd til demonstranter som tar stilling uten å sette seg inn i saken.
Merkelappen sier mer om de som stempler enn de som får merkelappen.
Gjesten mener stempling av andre ofte er projisering av egne sider.
Påstander og stempling er innrømmelser av hva du egentlig tenker om deg selv.
Om at tilskrivelse av kyniske motiver til andre avslører egne tankemønstre.
Vi er en alt for uprovosert befolkning – vi trenger å høre annerledes meninger.
Gjesten mener provokasjon og meningsbrytning er sunt for samfunnet.
I Norge er det ikke hva du sier, men hva du ikke sier – og alle vet hva du ikke sier.
Om den norske tendensen til å unngå vanskelige temaer gjennom taushet.
Den ekte tryggheten finner du i å være sårbar og si hva du egentlig mener.
Verten forbinder sårbarhet med dypere og ektere relasjoner.
Påståenden
Gro Harlem Brundtland sa i 2018 at vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.
Gjesten tilskriver Brundtland dette utsagnet; navnet gjengis feil i transkriptet («Groalem Runteland»).
Aldersgrensen for sterilisering i Norge er 25 år.
Gjesten hevder dette for å illustrere inkonsistens med pubertetsblokkere til unge.
FN har fordømt Israel som selvstendig land mer enn alle andre land til sammen.
Gjesten fremmer dette som statistikk som viser manglende kredibilitet hos FN.
Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten.
Gjestens påstand, brukt for å argumentere for landets liberalisme.
Det er rundt 20 prosent arabere i Israel.
Gjesten angir andelen arabiske borgere i Israel.
Selvmordsratene går ikke ned etter kjønnsbekreftende behandling, ofte tvert imot opp.
Gjestens påstand om forskningsgrunnlaget; han mener oppfølgingen per pasient er kort.
WHO får stort sett det meste av pengene sine fra legemiddelindustrien.
Gjestens påstand om finansiering av Verdens helseorganisasjon.
Epstein-filene avslørte at det finnes korrupsjon også i Norge.
Gjesten hevder norske navn og koblinger kom frem i Epstein-materialet.
Hamas drepte rundt 1200 mennesker under angrepet 7. oktober 2023.
Gjestens tall for antall drepte i angrepet mot Israel.
Hamas ga ut «pay for slay»-belønninger til dem som drepte jøder under 7. oktober.
Gjesten hevder det finnes dokumentasjon på belønningssystemet funnet etter angrepet.
Norge sender penger til organisasjonen UNRWA.
Gjesten hevder Norge finansierer UNRWAs skolesystem på Gaza.
Det finnes dokumenter fra 7. oktober som viser instrukser om å være mest mulig brutal mot kvinner, barn og familier.
Gjesten hevder slike dokumenter er funnet og oversatt etter angrepet.
På 1950-tallet var størsteparten av Norge og mediene pro-Israel.
Gjestens historiske fremstilling av det norske Israel-facet.
Greta Thunberg forsøkte å seile til Gaza med en flåte, men ble stoppet av Israel.
Gjesten hevder dette skjedde; detaljene er uklare i transkriptet.
Etter 22. juli 2011 hadde Norge rosetog og Stoltenberg oppfordret til mer demokrati og kjærlighet.
Gjesten sammenligner samfunnsreaksjonen etter 22. juli med 7. oktober.
Norske medier hang ut folk som valgte å ikke vaksinere seg under pandemien.
Gjestens karakteristikk av mediedekningen av vaksinemotstandere.
Norge er ikke medlem av EU.
Gjesten bruker dette i argumentet mot overnasjonal styring.
Verden helseorganisasjon anbefalte munnbind, avstand og nedstenging under pandemien, som fulgt av norske myndigheter.
Gjestens fremstilling av WHOs rolle under koronapandemien.
Vaksiner under pandemien ga enkelte bivirkninger som blodpropp og hjertebetennelse.
Gjestens påstand om rapporterte bivirkninger av koronavaksinene.
Deltageren (Henrik Bekkeheim) og verten (Silje) har begge deltatt i debatten på NRK.
Gjesten og verten nevner felles deltakelse i NRK-programmet «Debatten».
Silje Skjevig er psykologspesialist og driver podcasten «Snakk med Silje».
Vertens egen presentasjon av seg selv og podcasten.
Laddar
Det er der folk bommer at de vet ikke nok, og likevel så tar de veldig sterk stilling til det. Jeg tror på det jeg så på en overskrift på VG, Israel er ferdig, det er de sikkert ferdig. Og så får du det gruppepresse, nettopp sånn som du sier at man skal holde med Palestina, for da er du snill, for hvis ikke så er du for folkemordet, ok.
Hvor mange er det da som tør å si, ja, men vent litt, jeg... Hvis du ikke vet noe om det heller, du klarer ikke å argumentere for deg selv, du vet at alle rundt deg, alle medier, artister, psykologer, ikke minst, psykologer mot folkemord, du har masse sånne grupper i helsevesenet, sykepleiere mot folkemord, helsearbeidere mot folkemord. Da tenker jeg på medisinsk neutralitet, ikke sant? Hvis folk skal bli behandlet der, hvis jeg som jødig skal komme inn der med en davidskjerne rundt halsen,
Og så vet jeg at det er en som har enormt sterke følelser mot meg. Hvis hele samfunnet rundt deg er veldig ensrettet, tunnelsyn, konsensus, man har bare bestemt seg, så er det sykt vanskelig. Du skal være litt spesielt kaliber for å tørre å stå opp og si at «Nei, jeg er ikke enig i det». Det er ikke alle som vil det, eller orker det, eller tør det, eller føler at det er verdt det, hvis du ikke har noe personlig investert i det. Da føler du ofte etter presset, og det gruppepresset kan jo være enormt.
Det er masse eksempler på det av andre ting. Under Black Lives Matter så ble det en sånn effekt at hvis ikke du har en svart firkant på Instagrammen din, da er du rasist. Hvis ikke du er en aktiv antirasist hver eneste dag, da er du rasist. Det er en sånn
uheldig side ved Norge, synes jeg. Den positive siden av det er under fotball-VM, da alle satt seg ned og rodde i storbyer rundt omkring, New York og sånn. Vi ror i takt i samme vei og sammen, liksom. Det er den positive siden av det, men den negative flip-siden av det er at det også gjelder denne typen ting, at vi ror like mye i takt
på denne typen saker, og hva skjer da hvis noen reiser seg opp i båten og sier at jeg vil ikke sitte stille i båten lenger? Hva skjer med den personen? Du lytter til Snakk med Silje. Hei, jeg heter Silje Skjevig. Podcasten min, Snakk med Silje, omhandler alle slags tema hvor gjestene mine bringer med seg spennende perspektiver som jeg ønsker å forstå bedre.
Målet med podkasten er å utvide ytringsrommet, bringe folk nærmere hverandre, redusere stigma, og med dette bidra til at vi blir litt mindre dømmende når det kommer til ulike temaer innen helse, politikk, psykologi og samfunn. Som psykologspesialist er jeg spesielt opptatt av følelser og samfunnspsykologi.
Jeg ønsker å gi rom til perspektiver som i liten grad slipper til i det offentlige ordskiftet, slik at flere kan utvide sin horisont og danne seg egne meninger basert på det personen sier selv, fremfor å basere det på andres fremstilling. Dermed inviterer jeg gjerne gjester jeg er uenig med. Jeg setter pris på alle som velger å støtte podcasten min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i Paypal, ved hjelp av bitcoin, eller vipse til 806513.
Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte. Velkommen da. Takk. Henrik Bekkeheim. Hyggelig. Du er jo også podcaster. Yes. Og har jo gjort deg noen erfaringer med det. Vi har jo begge vært på debatten på NRK, hvor folk har vært litt irritert på at vi...
og er litt sånn utenfor hovedstrømsmediene, og ikke har det samme ansvaret som journalister der ute, fordi vi har bare vanlige samtaler med folk. Hvordan synes du det er å være podcaster i Norge i dag? Det synes jeg er kjempegøy. Jeg føler seg fritt og fint, og jeg liker alle de haterne egentlig, for det betyr at jeg gjør noe riktig. Det er litt sånn hvis du...
Hvis du blir beskutt på en måte, hvis du er i et helikopter og blir beskutt, da vet du at du er rett over målet. Ikke sant? At når folk prøver å ta deg, da vet du at ja, men da traff jeg en nerve. Da er det et eller annet jeg må si her. Og jeg synes det er litt morsomt også, all den der...
fra etablerte medier, som vi kommer sikkert inn på etter hvert, og skjerve alle disse her som advarer mot alternative medier. Det er jo på grunn av kontroll. De mister kontroll over hva som blir sagt, sånn som Groalem Runteland sa i 2018. Vi er i ferd med å miste kontroll over hva folk blir fortalt.
Og det er det jo. Det er derfor vi sitter her. Det er jo nettopp det. Jeg får inntrykk av at folk tenker at jeg er farlig. Det er farlig å ha åpne samtaler med folk i tilfelle noen sier noe som kanskje ikke er helt korrekt, eller sier noe som ikke er i tråd med konsensus, eller hva flertallet mener.
som synes at de perspektivene eller de fortolkningene av ting ikke fortjener dagens lys. Det er litt sånn interessant at det skal være farlig å snakke om alt mulig rart. Jeg tror ikke vi er vant til så mye meninger og fritt ordskifte på den måten, kanskje. Vi er redde for ideer, for ideer er farlige, for da kan noen bli åbevist av de ideene, og så tenker man med en gang ekstremister og radikalisering og...
Jeg tror det er skummelt å tro, eller man har veldig lav tillit til befolkningen, at folk ikke tåler ideer og tanker, og at en idé er med en gang et likhetstegn mellom en idé og en overbevisning, at folk ikke klarer å jonglere og holde flere ideer samtidig, men at det er et en-til-en-forhold mellom en idé som blir presentert og noen som overbeviser befolkningen, derfor må man ha full kontroll på hva folket blir fortalt.
Nå tenker du om for eksempel det Skjerve sier da. Han går jo ganske hardt ut mot uavhengige podkastere. Han sier jo ikke noen konkrete eksempler som jeg har fått med meg, men han sier bare sånn generelt at dokument er jo livsfarlig tydeligvis da, som
som bringer frem litt andre perspektiver enn hovedstrømsmediene generelt. Jeg vil takke Skjerve, han gir meg masse flere abonnenter, og det får jo motsatt effekt når en fyr så høyt opp i politiske systemet går ut og sier det til befolkningen. Det er som å si til barn at du får ikke lov å ta det der, og da blir det litt sånn, men skal jeg i hvert fall gjøre det? Fordi hvis folk får høre
at det skal finnes alternative medier, det skal kun være hovedstrømsmedier, så blir det jo en motstand i befolkningen. Folk liker ikke å få tredd nedover hodet på seg hva man skal lytte til og ikke lytte til, så jeg tror det bare skaper enda flere alternative medier, enda flere frie medier, uavhengige journalister. Jeg tror vi trenger det, og det ser vi jo på veldig mye av nyhetsdekningen nå, hvor sjef det er, spesielt innenfor det feltet som jeg ofte snakker om, med
Midtøsten, antisemitisme, det å være jødisk. Det er veldig mye skjevheter der, og der er det et åpenbart behov for flere frie medier, ikke bare fordi jeg har lyst til det, men fordi det trengs for samfunnet vårt. Ja,
Ja, du har jo også hatt en del gjester som snakker om det med kjønnsdebatten. Det å gi pubertetsblokkere til barn og ha ulike fagpersoner inne som har litt andre perspektiver enn det som kommer frem i hovedstrømspressen. Hvordan har det vært for deg da å stå liksom
Ja, det var mye hat. Da fikk jeg så mye hat. Du ødelegger levde liv, og du er skyldig hvis folk tar selvmord og sånt nå, fordi du snakker om trans og hele den der. Jeg prøvde å være så tydelig som mulig. Jeg har ikke noe som helst imot transpersoner. De kan være så trans de bare vil.
Jeg er ikke noe som helst mot det. Jeg er veldig liberalistisk på det. Folk får leve akkurat sånn som de vil. Hvis du er mann og vi tar på deg kjole, så gjør det liksom. Jeg bryr meg ikke. Hvis du er kvinne og har lyst til å kle deg som en mann, gjør det. Det jeg har vært opptatt av i den debatten var at vi må skåne barna våre for å
å lære dette veldig tidlig på skolen blant annet, og bli forvirret, og om sosiale trender og påvirkning på TikTok og Instagram og så videre, kan lede til at barn blir forvirret, at for eksempel
at det er helt andre årsaker, for eksempel depresjon, eller autisme, eller andre typer traumer gjør at de tror at, ja, men nå fant jeg en knagg, fordi jeg har sett på TikTok og Instagram at du kan bytte kjønn, vet du, og det er kanskje det som er galt med meg, eller at bare barna er homofile, liksom, og så tror de at det er ikke årsaken lenger, nå er det mer sånn, nå er det det at man må bytte kjønn, og jeg synes det er en veldig skummel utvikling, at det skal være helt sånn
Både noe man lærer på skolen og at det er normalisert, men også at man bygger opp under det. Det er viktig å ikke forvirre barn mer enn nødvendig, ikke bygge opp under forestillinger som kanskje ikke er riktig. Hvis man bare ser på statistikken, så viser alt at du ikke blir noe bedre etter behandlinger og operasjoner heller. Selvmordsratene går ikke ned.
Tvert imot så går det veldig ofte opp igjen. Det er veldig dårlig langtidsstudie på det. Studiene strekker seg over lang tid, men oppfølgingen per pasient er veldig kort. Og de studiene som også ser på langtidskonsekvensene, så er det jo nesten ingen med i studiene, fordi de fleste svarer ikke på disse spørreundersøkelsene. Og hva er grunnen til det? Ja, de få som svarer er fornøyde. Hva med alle de som ikke svarer? Hvorfor det er de?
Det er veldig, veldig spesielt. Jeg snakket med Tonje Jevjon om dette også. Hun er også litt opptatt av funksjonsnivå. Ja, ok, du er fornøyd med livet ditt, men hvis du ikke klarer å jobbe, eller hvis du har masse komplikasjoner og ting, så ja. Det er også en debatt jeg har snakket en del om. Man blir jo veldig fortsatt i bås som en som ikke ønsker
noe godt. Og så er det sånn, nei, det eneste jeg ønsker er jo å sørge for at barna får evidensbasert og riktig behandling. Og ingenting annet, det er kun kjærlighet til disse barna, ikke sant? Ja, det er det som skjer når man blander en ideologi inn i medisin og behandling, at på
Folk har en sånn åbevisning. Det er så mye som har endret seg der også. Før så tenkte man på kjønn som noe biologisk, og nå er det plutselig sosialt. Kjønn er bare sosialt, og det er flytende, og det blir et helt sånn, det er hva enn du føler at du er, og så kommer Woken fra sidelinjen, og alt blir bare sånn hva du identifiserer deg som, og ingen skal komme her og si hva en kvinne er, eller hva en mann er, og så blir alt bare helt sånn flytende, og ingen vet hva som er opp eller ned, eller øst eller vest, eller...
nord eller sør lenger, at det blir helt sånn, og hvis du våger da å kritisere det, ja, men da er du transfob.
Da er du en som vil ødelegge levdeliv, da er du en som vil at transpersoner skal ta liv av seg, for alle disse stemplene etter deg. Så det har blitt en sånn bizarre debatt. Du får jo mye stemple på deg da. Jeg er selvfølgelig av stempler. Jeg har jo skjønt det, vi la jo ut et bilde fra Arndalsuka, og da får jeg høre at jeg henger med en som er for folkemord. Ja.
Er du for folkemord? Nei, jeg har aldri sett på meg selv som pro-folkemord. Jeg synes det har vært litt morsomt iblant, for vi ser disse demonstrasjonene som går folk rundt med plakater. Nei, til folkemord. Det er ikke sånn implicit som om det da finnes grupper som er for folkemord. Da har jeg ikke møtt opp med en plakat egentlig. Ja, til mer folkemord. Det er ikke så mange som tar den posisjonen.
Men det er bare enda et eksempel på en sånn fordommende syn på samfunnsdebatten, på meninger, på at man ikke har noen nyansering lenger, folk ser alt som svart og hvitt, og fotballag, spesielt i det temaet jeg snakker om i Israel og Palestina, der er alt bare sånn, hvilken fotballagside er du på, ikke sant?
Sånn at jeg vil tilbake til flere nyanser, at folk klarer å ha flere tanker i hodet samtidig, folk klarer å underholde flere ideer uten å kanskje være gift med ideen, at man klarer å ta for seg en idé her, en annen idé der, en tredje idé, uten at du må nødvendigvis la deg åbevise av alle, men du kan på en måte sjonglere med ideene da.
Og jeg tror at vi må litt mer tilbake dit uten å sette alle disse stempene på hverandre. Det er så lett å stemple. Jeg føler meg som en som har vært ute på nattklubb hele natta med alle disse stempene som du får når du går inn og ut. Jeg er helt full av disse stempene. Til slutt så spiller det ingen rolle lenger. Fordi det gir jo ikke noen mening. Nei, for det er veldig sånn at du må ta også stilling. Du må på et eller annet nivå ta side i en sak. For sånn er du for...
at noen skal forsifte kjønn, eller er du imot, eller støtter du Palestina, eller støtter du Israel, og så er det litt sånn, nei, men dette her er kompliserte ting. Og hvorfor må du ta siden? Du skjønner det at det er kompliserte greier, det er mange interesser inn i bildet, når du kommer til barn som opplever seg som motsatt kjønn, så er det litt sånn,
Ja, det er jo ikke bare så svart-hvitt det heller. Noen mener jo det da, for så hvitt, og jeg begynner jo å bli mer svart-hvitt der også, for jeg tenker litt sånn at ingen barn burde få pubertesblokkere, så vi vet mer. Men det som er interessant der, er å dra frem dette her med hvor høy aldersgrensen er for sterilisering i Norge. Det er jo 25 år.
Du får ikke lov å sterilisere deg før du er 25 år, men du kan begynne på pubertetsblokker og ødelegge hele din naturlige utvikling veldig tidlig. Og hvis en forelder sier ifra deg at nei, dette vil jeg ikke, så får du vel fort barnevernet på deg og sier her er det en som prøver å stoppe hva barnet naturlig identifiserer seg som når barnet sier det er det andre kjønn. Dette er bekymringsverdig hvis noen mener noe annet da. Jeg skal ikke en forelder komme. Og så ser du tilbake igjen på, ja, sterilisere deg selv. 25 år gammel må du være da.
Det henger jo ikke på greit, de to tingene. Nei, det er så mange ting som ikke gir mening lenger, hvor vi går vekk fra det vi alltid har tenkt. Og det er litt sånn... Ja, noen tenker jo at tanker kan være farlige, men tydeligvis ikke når det kommer til...
det med kjønnsidentitet da. Fordi det virker som at man tenker at nå kan vi da, som sitter og har en samtale, påvirke de som lytter til å ha en viss holdning og oppfatning som ikke er korrekt eller riktig på et eller annet vis. Det er en sånn konsensus om at sånn skal folk mene, og sånn skal folk synes. Det er farlig. Og så er det litt sånn...
Ja, men det er jo kanskje farlig også å overvise folk på skolen om at du kan bestemme selv hva slags kjønn du er. Hvor går grensen for utdanning og indoktrinering? Mhm.
Og pluss at de som er så redde for det, de glemmer jo at det finnes jo ikke bare en podcast eller en meningsbærer. Man kan zoome ut, og så ser du at folk kan lytte til mange forskjellige stemmer. De kan lytte til deg, Silje, og hos meg, og de kan finne annen informasjon. På den måten bør du ikke være så redd for at en podcast har disse meningene, eller disse gjestene, eller disse overbevisningene, for folk kan velge helt fritt. De har fri vilje til å velge hva de lytter til selv.
Ja, det demokratiserer på en måte samtalen litt da, fordi hvis ingen hadde vært interessert i å høre på din podcast eller min podcast, da hadde det ikke vært noe problem heller. Nei.
Så litt av problemet er vel egentlig at det er mange som gidder å høre på dette her. Hvis ikke så hadde vi ikke hatt noen innflytelse heller, så tenker jeg, er det så farlig da? Folk må gjøre seg opp en egen mening om det vi sier, og tenke selv. Og så tenker jeg også sånn, vi må beholde en sunn skepsis. Det er greit nok at vi skal stole på hva fagfolk sier, hva...
eksperter. Ekspertene sier, medisinen, bransjen sier, hva leger sier, men vi må også huske at det har vært mange katastrofale feilbehandlings...
hendelser i legemiddelhistorien, i medisinsk historie, bare tenk på lobotomering, som alle sa på den tiden, dette er bra, dette er en god idé, dette er bra for sønnen din, så blir han rolig og fin. Sånn at konsensus der og da betyr ikke konsensus på lang sikt.
Og det tenker jeg på dette her med å drive og legge folk under kniven og skifte kjønn på dem. Jeg tror at det i fremtiden vil bli sett tilbake på sånn som lobotomering. At det var i all verden var det vi drev med. Vi har vært i en psykose. Vi har drivet og tenkt at dette her var bra for barn. At i all verden holdt vi på med det. Jeg tror det kommer til å bli sett på sånn om 10, 20, 30 år. At vi ser tilbake på det på den måten. Ja.
Ja, og bare generelt medisinering av barn, når det kommer til psykisk helse, altså ADHD-medisinering også, tenker at det er kanskje litt voldsomt innimellom. At det skal litt lite til før man gir medisiner til en gjerne utvikling. Men det er jo interessant det du sier, at vi
hvis noen stemmer blir holdt ute, så får man kanskje ikke inn de perspektivene som sier, hei, vent nå litt, er vi sikre på at dette er så lurt? De som stiller spørsmål til konsensus da. Og så er det jo litt det der, ja, hvordan skal vi ellers komme til bunns i hva som er best i samfunnet vårt, hvis det er en stemme som slipper til, og hvem er det som bestemmer hvem som er ekspert? Ja.
For det er sånn, nei, det er feil ekspert det der. Det er ikke en sånn type ekspert som vi liker. Fordi du skal være der med statsautorisert for å få lov til å være ekspert. Du skal være den riktige eksperten. For dette her, dette er en sånn lege som man ikke skal høre på, selv om de har den riktige utdanningen, og
Det er veldig fascinerende, for det er veldig masse leger som var veldig imot den massevaksineringen og alle tiltakene under pandemien og sånn, som var liksom anerkjente leger som hadde masse kredibilitet i sine kretser,
Som bare, nei, nei, det er en sånn anti-veksler. Så den personen skal vi ikke gjøre på. Det er enda et stempel, liksom. Ja, anti-veksler, transfob, en som støtter folkemord, en som har moralpanikk. Hva er det jeg har gjort før? Moralpanikk. Den er litt fin. Ja, den er veldig fin. Det handler ikke om moral, det handler om helt sunn fornuft. Hvordan diller du med det da? For alle stempeler og sånt, hva går det inn på deg, eller?
Ah, nei, det er jo litt irriterende, men det er jo litt sånn som du sier, at du får jo også mer oppmerksomhet når du får disse stemplene kastet etter deg, for nå har jeg jo blitt stemplet som mye forskjellig, inkludert fra min egen profesjon, psykologer.
Som mener at jeg er uansvarlig, for jeg slipper til stemmer som ikke burde få slippe til. Eller jeg stiller ikke noen kritiske spørsmål, for eksempel. Det er jo for så vidt greit. Jeg kan jo stille litt mer kritiske spørsmål. Det er jo ikke noe stort problem. Men jeg har jo ikke lyst til å være en revolverjournalist som skal utfordre alt det folk snakker om og sier. Hvorfor må du være det? Er det den eneste typen journalist eller podcaster som skal finnes? Hvem har bestemt det? Det er sånn man må være.
For det er det statlig godkjente podcasterformatet vi skal ha fremover. Og det blir sikkert sånn etter hvert. Du må innom Sannhetsministeriet for å få podkasten godkjent. Og skrive forhåndsmeldet spørsmål du har tenkt å ha. Forhåndsmeldet gjester. Så vi får se om du får godkjent stempelet fra ministeriet. Ja, det kan det være. Det er mulig at det er noen av politikerne våre som helst ville hatt det på den måten. Det tror jeg. Jeg tror de hadde likt det veldig godt, ja.
Ja, for det er liksom, de snakker om hva er varsomplakaten, og at vi ikke følger den. Og så er det litt sånn,
Men jeg opplever faktisk at, når det kommer til samfunnsoppdraget, så opplever jeg at jeg faktisk følger hvervarensomplakaten bedre enn mange journalister, som lar alle stemmer faktisk slippe til, som ikke henger ut enkelte grupper i samfunnet. For eksempel hadde jeg plass til folk som var imot nærmest tvangsvaksinering, for eksempel, og der...
Norske medier hang jo ut folk som valgte å ikke vaksinere seg som om de var utskudd på et eller annet vis. Der fikk jeg assosiasjoner til Holocaust nærmest. Nå drar jeg den litt langt, men at dette er mennesker som ikke fortjener livets rett, rett og slett, fordi de ønsket å bestemme over sin egen kropp.
Ja, det er ganske sprøtt. Og det synes jeg var interessant under pandemien og hvor mye rart det fikk frem i folk. Fikk frem liksom så stygge sider av folk, sånn angiversider, ikke sant? Og litt sånn der flokkmentaliteten at dere som ikke vaksinerer dere, dere ødelegger for oss andre veldig sånn
Jeg kan både forstå det og ikke forstå det. Jeg kan forstå det fordi folk blir jo sånn ut av frykt, så blir jo folk veldig redde og paniske, og nå må alle samarbeide her, eller så dør vi liksom at folk var på det nivået, så du kan skjønne det sånn sett. Men også hvor kjapt det gikk, og basert på veldig sviktende grunnlag, at dette her var noe som egentlig ikke var så farlig for oss, liksom. Det var som influensa. De aller fleste gikk det greit for, og
og det var vaksinene der var jo et eksperiment ikke sant, det var jo masse eksempler på folk som fikk masse rare greier av det, de fikk jo blodpropp og de fikk jo alt mulig rart hjertepetennelse, masse greier sånn at
Jeg synes det var et overtramp fra regjeringen og alt, og begynne å kreve det arbeidsgivere og den der stemplingen av hvis du ikke tok vaksinen og alt det der. Hvor mye stygge sider som kom frem så fort da. Det hadde jeg ikke ventet egentlig, at den der friheten av de liberale sidene av samfunnet gikk rett ut av vinduet med en gang noen sa at det var pandemi.
Ja, og det er jo litt sånn interessant hvordan det Bjørnebok kaller for myndermennesker. Disse som liksom kommer med pekefingeren og går statens æren uten at noen har bedt dem om å gjøre det. Og det er jo så fascinerende. Da ser man litt sånne totalitære tendenser da. Men jeg tror det handler om, altså det som er interessant er jo at når folk er veldig følelsesstyrt, så er jo det et tegn på at du er utsatt for propaganda.
Ikke sant? Altså man spiller på folks følelser for å få folk til å høre etter. Og det opplevde jeg skjedde ganske under pandemien, at det var nesten sånn at man skulle skremme befolkningen til å gjøre sånn som var riktig da. For det er jo da man ikke bruker huet.
og tenker seg om at det virket kanskje i starten som at dette var veldig farlig, og det setter seg i følelsene våre. Når vi får ny informasjon, så klarer vi ikke å korrigere det, fordi vi mennesker er jo veldig følelsesstyrte da.
Og når du da har fått en overbevisning om noe som har på en måte virkelig satt seg i følelsene dine, så hjelper det ikke å snakke som fornuftig folk. Vi mennesker, vi er jo ikke rasjonelle. Det er bare hvis vi er helt oppegående og edru og alt fungerer og vi er våre fulle fem. Men en gang vi ikke er det, så går jo frontallappen ut av vinduet og så er vi tilbake til steinaldermenneske, til dyrenes verden, ikke sant? Og frykten overtar og
og med en du er der så funker jo ikke all den rasjonaliteten som vi burde ha, ikke sant? Jeg prøver alltid å tenke på det at vi er følelsesstyrt først vi er instinkter og primitive mekanismer og drifter og følelser er det vi egentlig er, altså på toppen av det hvis
Hvis du er ved dine fulle fem, og alt er bra den dagen, og du er i balanse på en måte, så er du til dels rasjonel. Men du er ikke så rasjonel som du selv tror. Nei, for jeg tror vi blir påvirket av nesten triggerord. Jeg husker i hvert fall under pandemien, så var det sånn at med en gang jeg nevnte World Economic Forum, da hadde folk gjort kobling World Economic Forum-
og konspirasjonsteoretiker. Så da var det sånn, hvis jeg nevnte noe sånt, så var det sånn at jeg kunne ikke høre på noen ting av hva jeg sa. Fordi jeg begynte å snakke om Davos og de greiene her. Og da var det bare sånn, nei, det kan ikke, da måtte jeg blokke det. Det var som om det kom en sånn vegg, sånn, skjøpp.
Og så gadde man ikke høre etter. Og jeg opplever at det er litt det samme i ulike temaer, hvor man egentlig ikke reflekterer noe rundt ting, man bare har bestemt seg for at, åja, du er en sånn person, ja, ok. Jeg tror det er en trygghetssøken, og så er det en måte å forenkle verden på, så du ikke bør bruke så mye energi i hjernen din. Fordi hvis du deler opp verden i veldig enkle bokser,
og båser, så er det mye lettere å forholde seg til verden enn du skal tenke nyansert på alt rundt deg, det koster jo masse energi jeg tror det er litt sånn primitive funksjoner som hjernen vår har, at det er bare sånn ok, vi gjør dette veldig enkelt, og grovkornet så slipper vi å liksom finne opp hjulet på nytt hele tiden, du i den boksen du i den kategorien, du der, du der ok, ferdig, så behøver vi ikke forholde oss til ting, for det koster så mye det krever så mye av oss
Og da er det veldig fort gjort at det nærmest blir litt sånn misbrukt, kanskje, de enkle tommelfingereglene som vi mennesker bruker. Altså vi kaller det sånn, innsykologien kaller det heuristikker, ikke sant? Du forenkler liksom tankeprosessen ved å bare, ok, kategorisere svart-hvit, sånn og sånn og sånn. Og da
er det jo veldig enkelt å, hva skal jeg si, påvirke oss da, på en sånn måte som, altså at man bruker nesten de mekanismene aktivt for at vi skal ha en viss oppfatning og mening da. Jeg vet ikke om journalisterne nødvendigvis er så bevisst at det skjer, for jeg tror jo også at journalister blir påvirket og tenker at nå skal jeg gjøre det som er bra, nå skal jeg,
gjøre det som... Altså at en del journalister kanskje tenker at samfunnsoppdraget sitt er å påvirke oss til å ha de riktige meningene. Ja, det tror jeg også. Og da er det fort gjort å på en måte bruke det, ikke sant? Hvis man er overbevist om at...
Det er en side som er riktig, det er en måte å forholde seg til noe som er riktig på. Så er det veldig fort gjort at journalistikken går i den retningen, men da opplever jeg jo ikke at jeg har å følge hva som er plakaten. Det er ikke det journalistikk pleide å være, det pleide å være å følge sannheten, å rapportere hva er det som er sant. Men jeg tror det er helt riktig som du sier at nå er det hva som burde være, det har blitt mer normativt enn deskriptivt.
Før så var det liksom, hva er fakta? Hva er saken her? Hva er situasjonen? La oss rapportere om hva, hvem, hvor, hvorfor. Hva burde situasjonen være ideelt sett? La oss rapportere om det, slik at flere mennesker blir bedre mennesker, og vi kan feire at vi går i riktig vei, og vi redder klima,
et plastiksugerør av gangen som blir borte. Det er så mye normativ greier om hvordan vi burde være, versus hvordan faktisk virkeligheten er. Ja, fordi det er jo det som også er litt sånn skummelt med tanke på hva som kjennetegner
samfunn som blir mer totalitære da, det er jo at folk slutter å tenke. Altså man blir tankeløse, som han og Arendt snakker om. Og det er litt sånn at hvis man stopper samtalen før den begynner, så får du jo ikke de refleksjonene og den meningsbrytningen som faktisk bidrar til at man gjør seg opp egne meninger og reflekterer rundt ting da.
Og det er derfor jeg tenker at sånne samtaler her er så viktige, at man snakker sammen om samfunnet, om ideer, tanker, om alt mulig rart, slik at man kan reflektere. For det blir jo ingen refleksjon hvis man tenker at «Nei, men dette er det riktige å mene». Ok, hvis dette er det riktige å mene, og ingen aksepterer at jeg mener noe annet, da er det jo ikke noe vits å gå inn i det temaet i det hele tatt, da. Og det skal liksom ikke aksepteres, ikke bare i mediene, men det merker jeg liksom også i...
I Norge da så har vi et veldig snevert lite rom for hva som er lov å mene. Du merker veldig fort hvis du prater om ting som ikke er lov, som ikke er akseptert, som ikke er godkjent, for eksempel sånn innenfor det lille vinduet, hvis du skal være helt sånn innenfor i det gode selskapet i Norge, rundt lunsjbordet på jobben og kollegaene og sånn, så skal du mene Trump er ond og fæl og
Og USA er en vestlig imperiemakt som bare vil sitt eget beste. Du skal mene at Netanyahu er folkemorder og at Israel er det verste som har skjedd i verden. Du skal mene at klima kommer for å ta oss alle og jorda går under om 20-50 år hvis ikke vi heier på Greta Thunberg og alt hun gjør.
skal støtte FN og se på det som vår Gud, som det som er øverst oppe på verdihierarkiet vårt, det er det viktigste av alt. Det er veldig mange sånn, hvis du sjekker alle de boksene da, ja, men da er du innenfor, og med en gang du prøver, ja, men er det egentlig sånn, da blir du satt på plass fort. Og det er også veldig interessant, jeg tror det var en trygdekontor i live, eller en sånn barnasuka, hvor det var også sånn,
Der skulle man diskutere amerikansk politikk, men alle er jo like imot Trump.
Så du får jo ikke inn noen nyanser der. De bare hauser hverandre opp til å mislike, og være mer og mer bekymret, og stresset for hva som skjer. Var det sånn før? Jeg tror at en gang Trump kom inn, så ble det på en måte, da er det sånn. Men før det, så var det jo faktisk sånn at man kunne høre både på en som støttet republikanerne, og en som støttet demokraterne, og så kunne man faktisk ha en reell debatt og diskusjon.
I hovedstrømsmediene som på NRK, så er det ikke noen spørsmål om
Er det noe vits å drive og senke utslipp, for eksempel når det kommer til klima? Det er bare sånn, vi skal ikke diskutere det, vi skal bare diskutere hvor mye penger skal vi bruke på det. Det er ikke en reell debatt i en del temaer, for vi skal alle være enige om at dette her, dette er konsensus, det er vi enige om. Så det er liksom bare, hvor mye penger skal vi gi til krigen i Russland? Ikke?
Skal vi blande oss inn i det det hele tatt, for eksempel? Det er ikke en reell debatt, opplever jeg da, i mange temaer. Nei, men det er ikke det. Det er sånn godkjente meninger som er bestemt. Dette er det vi skal mene. Og så skal vi ikke stille spørsmålstegn. Jeg husker jeg snakket med en som jobbet i NRK en gang. Han sa at det er ikke bare at du tror det er sånn det er bokstavlig talt sånn i redaksjonen der, så er det sånn det er et sånn memo som verserte rundt der hvor det sto at vi skal ikke...
stille spørsmål ved klima. Det er bare sånn det er vi skal rapportere om. Men det er faktisk vedpå at det står vel at FNs klimapanels forhold til dette er nullpunkter for journalistikken. Ja.
Så du skal ikke diskutere om... Det er ikke lov, liksom. Det er jo helt sprøtt. Det er blitt av journalistikken da, og så lurer de på opp og der igjen hvorfor det finnes alternative medier, hvorfor det finnes frie journalister. De skjønner ikke det. Nei, men til og med i FNs klimapanel så er du ikke så veldig enig om hvor stor innvirkning mennesker faktisk har på klima. Det er veldig mange parametre som påvirker det, som ikke har noe med menneskene på jorda å gjøre i det hele tatt. Og
det kan være vi har en bitteliten innflytelse, men spørsmålet er hvor mye utsetter vi disse endringene ved å gjøre litt, liksom? Det er masse smarte folk, mye smartere enn meg, som har uttalt seg om dette. Jeg husker jeg var inne i hele den klimagreia tidligere for noen år siden på podden også, og snakket mye om det, og
Det jeg skjønte er at det er mange stemmer, masse forskere, masse professorer og sånt, som prøver å si at «Hei, vi har ikke alle svaren på dette. Det er ikke to streker under svaret på dette her. Men de blir jo tidligere selvfølgelig og kansalert og alt det, for det kan vi ikke mene. Og det jeg skjønte ut fra å ha satt meg inn i det en del, er at det er en sammenheng mellom at det blir varmere og CO2-utslipp, men du vet ikke om den sammenhengen er kausal eller korrelert.
Det kan vi ikke slå fast. Man satser bare på at det er kausalt, at fordi det blir mer CO2, så blir det altså varmere. Men den kan også være motsatt. Den kan være korrelert, og det kan være motsatt. Det kan også være fordi det blir varmere, blir det mer CO2.
Jeg skjønte at man vet ikke helt det, men det hopper vi bare bok over, og så sier vi at det er årsakssammenheng der. Fordi det er vi mennesker som er syndige, vi slipper ut CO2, og derfor er det sånn. Ja, for det blir nesten noe religiøst over det for inntrykk av. Men jeg har også snakket med flere som
faktisk også mener at i de modelleringene så ser det ut som det er en sammenheng. Men når du ser på faktisk tall og data, så er det nok kanskje ikke det. Og så er det noe med de områdene også hvor disse målingene gjøres og sånn, så er det liksom...
så er de målerne også kanskje nærmere sånne områder hvor det er byer og sånne ting, og at det er veldig mye feilmargin i målinger, fordi det å faktisk da estimere hvor varmt det er rundt hele jordkloden, altså det er så mye feilmarginer som kanskje egentlig
gjør at man kan ikke måle det en gang. Det er så mye usikkerhet rundt veldig mange av disse tingene. Men det er ikke lov å snakke om, for da er du en klimaskeptiker, og det er jo enda en merkelapp man kan få. Ja takk til flere merkelapper. Ja, for det er litt sånn noen ting. Men det som er problemet mitt, er at når en gang vitenskap blir veldig politisert, da er det problematisk.
Fordi det har både klima blitt, det har både kjønnsdebatten blitt, og det har vaksinedebatten blitt, og det har også kostholdsdebatten blitt, og matvareindustrien påvirker jo mye der, og det gjør legemiddelindustrien. Og det er så sinnssykt mye penger i klimapolitikk. Og folk tenker at det er jo den oljeindustrien som prøver å påvirke, fordi de taper masse penger, sånn sånn.
Nå er det ganske mange andre interesser inn i bildet, og det virker liksom at folk ser den sammenhengen og skjønner hvor mye penger det er i for eksempel vindmøller, eller solcellepanel, eller batterier, eller whatever. Ja, det er jo en religion. Det er en klimakirke. Man går til og bekjenner sin tro på klimareligionen, og øverst oppå der sitter FN og regjerer over alt sammen, som man må bøye seg til og bekjenne troskap til.
Så det er jo en religion dette her, og det har jo mange avtrekkene ved det også, for du får jo ikke lov til å stille spørsmål ved dette her. Det er en veldig nådløs religion, fordi du må ha den rette troen, den rette lære,
Ellers så går det ikke. Ellers så passer det ikke inn. Da må det bli banlyst fra religionen. Sånn at det er også problematisk med Norges forhold til FN, synes jeg. Fordi det har vi ikke. Vi ser ikke det i andre land på samme måte. Norge har et veldig sært forhold til FN. Når vi ser på det nesten som en overnasjonal entitet som...
som vi skal tro mer på enn våre egne tanker, enn våre egne myndigheter. Og det ser vi også i det jeg pleier å snakke ofte om, også i Israel-sammenhengen. Og der har jo FN etter hvert null kredibilitet. Hør på den statistikken her, du vet. De har et sånt sikkerhetsråd hvor de kan fordømme land, og FN har fordømt Israel som selvstendig land mer enn alle andre land til sammen.
Altså mer enn Iran, mer enn Nordkorea, mer enn alle andre land som vi ikke liker å sammenligne med oss med, så slår du alle de sammen, og så er Israel fordømt flere enn det. Til og med å være en rusland? Ja, ja. Alle andre land til sammen. Og det gir ikke noen mening. Israel er jo det eneste demokratiet i Midtøsten. Det
Det er det eneste stedet hvor du kan være fri og være kvinne, for eksempel, og gå kledd sånn som vestlige kvinner gjør. Og det eneste stedet hvor du kan være homofil, for eksempel, de feirer Pride i Tel Aviv sine gater. Du kan være akkurat den du er, du kan være buddhist, eller muslim, eller kristen. Det er jo veldig mange muslimer i Israel, er det ikke det? Ja, masse. Det er 20 prosent arabere i Israel. Og i samme gatene har du synagoger, og kirker, og moskéer,
Det kan være akkurat den du vil, du er helt fri. Det er veldig liberalt. Ja, veldig. Og så likevel så er det landet som blir fordømt mer enn alle andre land, og det er et land som ikke henger på greip der, og det er jo også at jeg mister mye tiltro til FN når de holder på med sånne merkelige ting. Ja, agenda 2030 med alle disse bærekraftsmålene, eller hva du nå kaller det, altså det er jo
Det virker veldig politisk styrt. Ja, det høres jo veldig fint og flott ut at ingen skal være fattig. Men det er noe med...
Nå er jeg litt imot at det er en overnasjonal styring som skal påvirke politikken i Norge. Vi har ikke stemt over om vi skal følge alle disse agenda 2030-målene som er overordnet fra FNs side. Det er ikke noe demokratisk ved at politikerne våre går rundt med det der merket.
Fordi det er jo norske folk som skal bestemme hvordan vår politikk skal være, ikke FN. Og hvorfor driver vi med det? Jeg skjønner ikke helt det. Og det henger jo ikke på greip, og vi er jo ikke med i EU engang. Vi holder oss unna det. Hvorfor skal vi drive og akseptere det så blindt? Alt dette som blir tredd nedover hodet på oss.
Jeg er også helt motstander av overnasjonale organer. Du kan gjerne ha dem som NGO-er, men det er sånn andre land forholder seg til dem. Hvis jeg snakker om dette med folk i andre land, så er det merkelige forhold dere har til FN. Vi ser på dem bare som enda en NGO, som masse andre greier. Mens i Norge er det noe som har gjort at vi ser på dette som noe vi må se opp til.
Ja, det samme opplevde jeg med det overnasjonale helsemyndighetene, holdt jeg på å si. Hva var det de tredje da? Dobbelt WHO, World Health Organization, eller Verdens helseorganisasjonen,
under pandemien, så var det som om det de anbefalte, eller det de kom med, var lov. Ikke sant? Altså, nei, nå har de kommet med dette, da må alle sammen her gå med munnbind, og alle sammen må holde så stor avstand, og nå må vi stenge ned, og alt mulig sånt. Og så er det litt sånn, ja, men
Hvorfor skal vi det? Norge er et helt annet land enn veldig mange andre land. Vi er veldig friske her. Det er ikke overfylt på sykehusene, og dette kommer sikkert til å gå bra. Det som er skummelt med det også, er at det er veldig mange som har interesser av å påvirke disse. For eksempel Verdens helseorganisasjonen, som får stort sett det meste av pengene sine fra legemiddelindustrien.
Og det sier seg jo selv da at det påvirker kanskje litt hva slags anbefalinger de gir, eller? Men en gang du sier det, så er du derfor så konspirasjonssøretiker. Så det synes jeg er veldig problematisk, at vi i Norge her skal liksom bare følge alt det. Det som er gøy er når konspirasjonsteoriene blir til ekte konspirasjoner, at det viser seg å være sant, sånn som vi så i den her Epstein-filene, og vi så nettopp dette med...
med, hva heter det for noe, World Trade Organization, World Health, og nede i Davos der, og alt dette, og vi så alt dette spillet som foregår bak kulissene, og så viste det seg at vi var ikke så langt unna det konspirasjonsteoretikerne sa ifra om. Og det er jo litt interessant, og så synes jeg kanskje ikke at de norske medier er så gode til å
å melde fra om de tingene når det viser seg at det var kanskje noe som lå i disse konspirasjonsteoriene. Det var kanskje noen sammensvergelser her som vi blankt av kreftet, eller prøvde å skyve unna, eller mente at det var feil informasjon, eller sånne ting. Det er det som er skummelt med å prøve å styre alle mediene i Norge, og styre narrativet.
tenker jeg da. Har du snakket mye om det som skjedde med Epstein-avslaringen og sånt? Ikke så veldig mye. Vil du si litt om det? Har du satt deg litt sånn inn i det? Jeg er så sprøtt. Vi har alltid hatt en tanke om at det er ikke noe korrupsjon her i Norge, og vi er så snille og gode her i Norge. Da ser man jo så mye som kom frem under de filene der. Og det er, jeg synes
Jeg synes det er litt fint med det også, fordi det viser at vi har ikke så rent mel i posen her i Norge heller. Vi ser på oss selv med sånne gyllene briller og rosa briller, liksom at vi er så gode. Vi har en sånn arroganse her, at vi tror vi er så bra, og at alt som er stemplet med norske flagge, det er skikkelig ordentlige greier. Sånn sett så var det sunt, tror jeg, å få den der Epstein-avsløringene, og se litt i speil og si at vi er ikke helt...
Det er ikke noe bedre enn alle andre. Nei, og jeg tror jo det er veldig mye der som ikke er avslørt i det hele tatt, og jeg tror det er veldig mange som ikke har lyst til å grave i det hele tatt. Jeg får jo litt inntrykk av det. Det er jo ganske mye syke greier som
Hvertfall når det kommer til barn og overgrep. Vi hører jo mest om disse unge jentene. Men det er snakk om spebarn og ganske mye ekkelt, som er ganske grovt. Men det tror jeg på en måte ikke folk har lyst til å høre om. Det blir for konfronterende, for da lukker folk øynene og ser en annen vei og klarer ikke å forholde seg til det. Ikke sant?
Men det er på en måte, jeg tror ikke folk skjønner hvor mye ondskap som finnes i denne verden, og jeg tror ikke folk klarer å forholde seg til hvor mye ondskap det finnes, sånn at det blir ikke meldt om da. Jeg tror akkurat det samme som i forhold til hva Israel opplevde 7. oktober, og hva jødiske kvinner og israelske kvinner opplevde da, da disse terroristene kom over grensen og drepte 1200 mennesker, og dette her var
Dette er noe som folk ikke får vite om i Norge. Du hører aldri om det, du hører bare stakkars palestiner og ferdig, ferdig Israel. Men i virkeligheten, det de opplevde var jo terrorister som kom inn og slaktet familier og bant fast folk med pigter og tente på dem med diesel og bensin. De voldtok kvinner og jenter med kniver. De gruppevoldtok jenter mens de skjært av brystene på dem og spilte fotball.
alle med dem, og voldtok jenter mens de skjøt dem i bakhodet og fortsatte å voldta dem etter de var døde.
og filmet det og sendte til familier, og amputerte bein og armer, og helt sånn syke maltrakteringsgreier foran familiemedlemmer inni kibbutzer, der hvor de bodde. Helt sånn barn, foreldre foran hverandre, ikke sant? De drepte barna foran foreldrene, og drepte unge mennesker, ungdommer på musikkfestival, skjøyt ned og drepte og tente på dem.
Alt dette her er det jøder og israelere opplevde. Dette kommer jo ikke frem i Norge, det er helt tatt. Det vil man ikke vite om. Det er jo grunnen for alt som har skjedd. De fortjente det nesten, for dere er jo mye slemmere. Det er israelere mot palestinerne på et eller annet vis. Man har en sånn feilslått automatikk i Norge, hvor man tenker at
Det er svak, det er like god, og så sterk, det er like slem. Man har den automatikken gående, men iblant så er det ikke alltid sånn. Iblant så kan det være sterk, det er like god, svak, det er like slem. At man kamuflerer seg som svak, og synes, døkkers meg, jeg er et offer. Du får den offerkulturen, og så er det egentlig ikke noe moralske i det, det er helt tatt. Vi har det der helt på hodet i Norge, hva som skjedde der, og hvorfor Israel måtte gjøre det de gjør, og det eneste som blir rapportert, det er sånn at
Det er sånn som psykopater holder på, ikke sant? De gjør noe mot et offer, og så bruker de offerets reaksjon mot dem igjen. Så se her hva den personen gjør mot meg. Og så hopper man helt bok over hva som skjedde først.
Og så rettferdiggjør man sine egne handlinger fordi den andre var verre, eller nei, det var han som fikk meg til å gjøre det. Nå ble jeg så provosert. Fordi jeg føler meg så angrepet på et eller annet vis. Så da er jo alt lov. Jeg kan gjøre alt det, og så blir det en slags sånn der tokelegging av egentlig kompleksiteten i det, og hvem som er
er den angripende part. For ja, det er liksom alltid den, ja, det blir litt sånn, og så er det litt sånn at den sterkeste er alltid den som må ta ansvar da. Den får liksom høyere krav stilt til seg, ikke sant? Fordi du er den sterke, og den svake kan liksom løpe rundt og si, jeg bærer ikke noe ansvar. Nei, så det er på en måte vært dobbelt for
Også med jødiske og israeler i Norge, for det første så opplever man det at sin egen familie blir slaktet ned i det verste angrepet på jøder siden holocaust i moderne tid, og så i tillegg så får du et samfunn som vender ryggen til deg i den kald skulder og sier at du fortjener ikke noe annet da.
Det der har dere skaffet til dere selv. Du får ikke engang noe hør. I hvert fall etter 22. juli for eksempel i Norge så hadde jo en hel nasjon som var i sorg sammen. Vi hadde rosetog i gatene. Vi hadde Stoltenberg som sto og sa vi må svare på dette med mer demokrati og mer kjærlighet. Hvis en mann kan utvise så mye hat, tenk så mye kjærlighet vi kan vise sammen. Da hadde du i hvert fall den der fellesskapen rundt det.
Men etter 7. oktober så var det helt motsatt. Du fikk en dobbelt sorg da. For i tillegg til hva du opplevde, eller din familie opplevde, eller de du kjente opplevde, så får du den der avvisningen fra samfunnet om at din sorg betyr ingenting. Og du skal bare, du kan bare takke deg selv, og det er ingen som vil anerkjenne det du gjør, og i stedet så får du stempel som folkemorder, og barnemorder, og
Og så får du hele antisemitismen opp og der igjen med alle forestillinger om at det er egentlig jødene som styrer alt dette her selv, og det er egentlig deres egen skyld, og alt dette her, ikke sant? Så det har vært en storm. Jeg tror ikke det er så mange som vet om 7. oktober engang i Norge, for de får ikke vite om det på VG, eller NRK, eller Aftenposten. De hadde jo en sending hvor det ble rapportert, men det er jo veldig mange som opplevde at det var jo veldig
farget den rapporteringen av hva som skjedde som om ja, men dette er jo et provosert, framforprovosert angrep som om det er Israel selv som skal ta ansvar for at de selv ble angrepet fordi de har vært så slemme da. Og så opplever jeg jo, altså, eller jeg vet ikke hva du tenker, men jeg får litt sånn inntrykk av at det stort sett også er
arabere eller muslimer som rapporterer om hva som skjer i Midtøsten også når det kommer til Israel og Palestina da.
at det er jo en fare da for at ting ikke blir så objektivt i hvert fall. Ja, det er en enorm skjevhet der i dekningen av det, både av ideologiske grunner, og så er det sikkert religiøse grunner, og bare bare man er vant til venstre siden på en måte, holder alltid med en side av saken, og da skal man reportere om dette her, og bare sånn som vi har snakket om med klima, man skal kun reportere om det på den måten, sånn er det også med akkurat Israel og Palestina, du skal kun reportere noe som
er i noe som gangner palestinske siden av saken, og som er mot Israel, sånn er det alltid. Og det...
Det skaper et veldig kaldt samfunn, og et samfunn som ikke aner hva som foregår, som tar avgjørelser på helt feil premisser, som ikke egentlig vet noe som helst, men likevel får den effekten av at jo mindre du vet, jo mer skråsikker blir du. Det ser vi veldig mye av, og det er veldig frustrerende å se at Norge, som egentlig er så ... Alt burde vært lagt til rette i Norge for å ha en opplyst debatt, et opplyst folk,
Men likevel så ser vi, det er så mye merkelige forestillinger her i landet. Ja, for jeg får jo inntrykk av at det er veldig mye følelser inni bildet. I hvert fall blant kvinner opplever jeg, ikke sant? Fordi det er sånn at barn dør, ikke sant? Og det forstår jeg jo veldig godt, at når man tenker på det, så er det så forferdelig at det stopper kanskje litt med
det følelsesmessige, som vi snakket om i stad, at det er jo interesser på begge sider som handler om økonomi og våpen. Jeg tenker jo generelt at all krig egentlig det handler om makt, kontroll og penger. Og det som er verst er jo det at folk profiterer egentlig bare på at det er krig. Uavhengig av hvem som vinner.
Fordi de som produserer våpen, de produserer våpen til begge sider, og det å faktisk bare opprettholde en konflikt og la det være krig i åresvis, det er jo det man tjener mest penger på av alt. Det er mange bomber i Norge på akkurat den situasjonen der. Som du sier, jeg synes det er forferdelig at barn dør, og det er jo en stempel man er veldig glad i med folk
Folk som snakker om Israel er liksom barnemorder. Men man glemmer, man ser at det er som et fotballag, og så tror du det er to sider. Det er liksom Israel og palestinere. Men det er egentlig ikke det. Du har Israel, og så har du palestinere, og så har du den gruppen som heter Hamas, som gjerne vil sende barn ut i krysshylden sånn at de mister livet. Som gjerne gjør sånn at de...
For de mest grufulle scenene og bildene, fordi de vet at det er i verdens øyne, og folk her i Norge vil demonisere Israel, for da sitter man igjen med det inntrykket. Men i virkeligheten så er Israel det landet som verdsetter liv over alt annet. De vil absolutt ikke at barn skal dø. De gjør alt de kan, mye mer enn det norske forsvaret ville gjort, det enn vestlige forsvaret ville gjort, for å unngå at sivile skal dø.
Men likevel så har du en fiende da, som sender barn bokstavlig til alt ute i krysshilden, sånn at de skal dø, som verdsetter døden mer enn livet, ikke sant? Det er shahider, det er martyrer, disse radikale islamistiske fundamentalister som tenker at det beste som skjer er
Hvis folk dør uansett, for da kommer du til paradis, og du gjør noe bra for guden din, at du er en martyr. Det er en helt sånn tankesett som vi ikke klarer å forholde oss til, og det gjør at barn blir drept også. Vi lagrer missiler og våpen i vanlige menneskers hus, under sykehus, i vanlige boligblokker.
Og Israel prøver da å si fra at hei, vi er nødt til å, vi kommer til å bombe her, dere må komme dere ut, gir dem varsler, sender sms'er, sender droner med høytalere for å si fra til de som ikke kan lese eller har mobiler at vi kommer til å bombe her, kom dere ut av området. Og så blir det sånn at
Hamas, den organisasjonen, nekter enkelte mennesker å forlate området. De holder dem der fordi de vil helst at de skal dø. For å få sympati da? Ja, det ser bedre ut for dem i verdenspressen. Da kan NRK stå her i Norge med Yamavola-small og si «Se her, Israel har nå drept barn». Og så glemmer de hele dette bildet
bak hva som egentlig skjedde, at Israel ville absolutt ikke at barn skulle dø. Men det gangner dem at sivile mennesker blir drept, for det oppnår de det de ønsker med situasjonen. Ja, så det er nesten sånn at noen barn nærmest blir oppfostret til å bruke hele livet sitt på å være sint på Israel og hate jøder, sånn at
Også egentlig kanskje fra fødselen få beskjed om at hvis du bare jobber for det og dør i den kampen, så kommer du til paradisen. At du lever bare for egentlig
Palestina da, at det er hele livet på et eller annet vis. Det stemmer, og det støtter vi i Norge da. Vi sender jo penger til en organisasjon som heter UNRA, UNRWA, som er sånn skolesystem der. Da lærer de på skolen barna at hvis du dreper to jøder og tar til fange tre, hvor mange flere kan du drepe da før alle er drept, liksom basic, matematikk, sant?
De leser Mein Kampf av Hitler på skolen. De har helt sånn sinnssyke ting som du ikke kan forestille deg engang. Det er det de lærer, og så vokser de opp og tenker at det viktigste de kan gjøre er å drepe jøder og kjempe den gode kampen for motstanden, for «resistence».
Alt dette hopper vi bok over i Norge. Ingen ser dette. Da ender man opp med en sånn situasjon at alle som i det hele tatt viser noe forståelse for jøder eller for Israel, de er folkemordere, de er barnemordere, de er verre enn ondskapen selv. Sionister. Sionister, ikke sant? Jeg ser at mange av dere ikke abonnerer eller følger kanalen min. Hvis det gjelder deg, klikk gjerne på abonner-knappen på YouTube, eller følge knappen på podcast-plattformene. Jeg setter også pris på stjernevurderinger.
På YouTube har jeg opprøyd ut ulike spillelister hvor episoden er kategorisert inn i temaer, slik at dere kan få høre mer av det som opptar dere. Jeg setter også pris på alle som velger å støtte kanalen min økonomisk. Dette kan du gjøre både via faste månedlige trekk i PayPal, ved hjelp av Bitcoin eller VIPSE til 806513. Du finner mer informasjon i beskrivelsen av episoden. Tusen takk for all støtte!
Men da tenker du sånn om Mossad og sånne ting da, er det ikke sånn at Israel egentlig har bare lyst til å bare jevne hele Palestina med jorda? Hvis de hadde vilte så hadde de gjort det på en ettermiddag, ikke sant? De er verdens dårligste på folkemord i så fall. Fordi det er nettopp derfor det der har tatt så lang tid. Fordi det var ute etter å ta den terrororganisasjonen.
Men de ville skåne alle de sivile. Det er derfor det tok kjempelang tid å få til dette her. Hvis de var ute etter folkemord, så hadde de gjort dette her på en dag. Så hadde de bare tøppebomba hele stedet. Det er det man får inntrykk av i Norge, men det motsatte er jo egentlig sant. At de gjorde alt de kunne for å ikke treffe sivile, og kun treffe de som var sjøløse,
skyldige dette. Og det samme hadde vi gjort i Norge. Jeg tenkte tilbake på 22. juli, hvis det ikke var bare en mann, hvis det ikke var Breivik, men hvis dette var en terrororganisasjon da, som holdt tilhold, la oss si, i Sverige. Og Sverige gikk ikke av til å gjøre noe med dem. Ja, de er her, men de er... Vi skal ikke gjøre noe med det, så det er deres problem. Og vi risikerte at de kom over til Norge i ny og ned og slaktet ned
par tusen mennesker og voldtok og drepte og tok til fange to-tre hundre mennesker hver gang, så skulle vi bare leve med det da. Vi hadde jo ikke gjort det, vi hadde jo gått etter dem, og vi hadde prøvd å skåne sivile svensker fra å bli drept. Vi ville jo ikke at de skulle bli drept, men det hadde tatt lang tid, fordi vi nettopp vil gjøre det, og så hadde hele verdenspressen og medier sagt at se her, Norge, dere er folkemordere som driver og går etter disse her, og iblant så blir sivile drept, og dere er skyldige at sivile blir drept.
Så hadde vi stått der og sagt, ja, men vi kan ikke leve med en sånn nabo som kommer og dreper oss hver sjanse de får. Vi kan ikke stå i den situasjonen der. Og så hadde vi blitt stemplet som folkemordere og barnemordere og alt som verre er da.
Ja, men kan det være at den informasjonen du har ikke stemmer, at du har blitt utsatt for jødisk og israelsk propaganda? Selvfølgelig, men da kan man tenke også, for det er noen som prøver å si det som argument, at du har to sider her, du hører på de israelske myndighetene, og vi hører mer på hva Hamas sier, men det ville jo vært som man sier i Norge at
skal du høre mest på hva norske myndigheter sier, eller hva IS sier, og liksom si at det er to like stilte ting, at her blir det bare ord mot ord, som om det ikke har mer vekt hva norske myndigheter sier versus hva en terrororganisasjon sier, ikke sant? Sånn at det sier seg selv at det er det eneste demokratiet i Midtøsten, det er et vestlig demokrati, de følger folkeretten, de følger lover, de har et rettssystem, rettssikkerhet, et liberalt demokrati,
Det har en større verdi å lytte til hva de sier enn hva en terrororganisasjon sier som betaler. Du vet, på 7. oktober så ga de folk pay for slay. Hvis du dro ut og drepte mest mulig jøder, og hvis du selv ble drept i kampen, så betaler vi familien din månedlig beløp resten av livet deres.
Det er pay for slay, det er en slags meny da, hva du gjør for noe. Så du får betalt ulikt for hva du gjør hvis du torturerer, hvis du dreper og tar gist, eller sånn. Så det er en sånn à la carte-meny da. Og da får familien din, da blir det bra, da får de både ære, ikke sant? Fordi det er stor martyr, de har gjort noe bra, gitt ære til familien, og de får da månedlig betalt.
Ja, men hvordan vet du det? Har det vært rapportert om at det finnes sånne menyer? Ja, man har funnet masse av disse dokumentene etter terrorangrepet, som har ligget igjen, hvor de har hatt oversatt til hebraisk hva de skulle si for noe, og instrukser de har fått på arabisk for hva de skulle gjøre, og være mest mulig brutale mot kvinner, mot barn, mot familier,
oppskrift da på hva de skulle gjøre for nå har man funnet og de var veldig flinke til å dokumentere for de dokumenterte alt selv de hadde GoPro på hodet, alle disse terroristene GoPro, for de var stolte de ringte hjem og sa til familien mamma, mamma, vet du hva, du må være stolt av meg jeg har drept ti jøder i dag jeg er ikke flink, er du ikke stolt? og familien bare, jeg jubler så fantastisk sønn, fantastisk du har drept ti jøder
Det er en helt sinnssyk kultur, og jeg tror det er litt sånn, på grunn av det vi snakket om tidligere, at man vil ikke inn i det. Vi i Norge vil ikke erkjenne at det eksisterer. Det går ikke an å være så ødelagt, og være så indoktrinert til at hele din livsoppgave er
egentlig å bare gjemne Israel, eller Miora, eller... Det er det de sier bokstavlig talt da, from the river to the sea, Palestine will be free. Og det betyr bokstavlig talt, fra elven til havet, alt skal være bort, alle jøder skal på havet, det skal ikke finnes en jøde, for dette her skal bli muslimsk område, det skal kun være arabere her, det skal bli palestinsk, det skal være...
Så det er posisjonen deres, og det er så ironisk å se folk i Norge, velmenende sikkert, men ekstremt naive mennesker, gå rundt med palestinske flagg og heie på dette, «From the river to the sea». Og hvis de hadde bodd på Gaza selv, de er de første som hadde blitt perlmannet fra husstak og brent levende, hvis de hadde gått rundt der. Hvis Greta Thunberg, som seilte den flottillene sin, og hun kastet jo hele
klimasaken på havet, liksom hun bryr seg ikke om det lenger, så var hun bare plutselig for Hamas, og hun var plutselig for den palestinske saken, hun prøvde jo å seile inn i Gaza med flottillene sine, og Israel stoppet henne jo heldigvis fra det, for vi vet jo alle hva som hadde skjedd hvis hun hadde kommet dit
Altså, det er... Hun hadde sannsynligvis blitt drept. Hvorfor tror du det da, hvis hun støtter i støtte-Palestina? Ja, det kan være at noen hadde tenkt at vi kan bruke henne for politisk vinning og sånn og sånn, men med en gang du avviker fra normen deres, med en gang du ikke gjør akkurat sånn som de sier, med en gang du er noe vestlig, eller bare hva som helst de finner på at de ikke liker deg, så er det over og ut med deg. Hvis du er homofil, det synes jeg er det verste. Hvis
Hvis du ser LGBTQ for Palestine, gays for Palestine, gays for Gaza, altså de blir bokstavlig talt, hvis du er homofil og bor på Gaza, så blir du bokstavlig talt satt med opp på taket og palmet ned fra taket og drept fordi du er homofil. Det er det som skjer hvis du er det der. Og det er så fryktelig ironisk og så trist og naivt å se mennesker i Norge og Vesten gå rett på limpin, gå rett i fellene deres og stå og heie på noen som de ikke aner hva er.
Ja, for det er jo litt interessant, for jeg tenker jo at hvis du er homofil i Norge, så er det jo det beste stedet å være i Midtøsten, er jo Israel, som homofil. Det er vel egentlig det eneste stedet det er trygt å være homofil. Ja, så blir du drept sannsynligvis. Så det også synes jeg er veldig rart, at man... Men hva tror du er grunnen til at norske myndigheter er så veldig for Palestina, at NRK også virker å være på...
palestinernes side i dette her, hva tror du det kommer av? Fordi man kunne jo ha hatt en mer sånn objektiv fremstilling av dette. Altså, hvorfor er det ikke sånn at vet ikke journalistene hva de snakker om? Er ikke de der nede og ser hva som skjer? Hvorfor er det sånn? Jeg skjønner ikke helt det, fordi det er vanskelig å tro at, ok, hvorfor skal de være så farga?
egentlig, hvis de de burde jo få med seg hva som skjer de burde jo få med seg de tingene du forteller om her ja, absolutt, og det er jo bare et ledd i rekken av alle de andre tingene vi har snakket om klima, er de helt bestemt på hva som skjer Trump
pandemien, alt sammen er en veldig bestemt agenda for hva man skal vende. Hvor kommer det fra? Det her kommer fra indoktrinering. Det kommer fra at du skal bare se verden som offer og overgriper, sterk og svak, undertrykt og undertrykker, postmodernistiske linsen man skal se det med. Det kommer fra
Faktisk, så på 50-tallet så var det helt motsatt. Da var størsteparten av Norge og mediene veldig pro-Israel. Da var det liksom Israel, det var supert. Man så det som en sånn sosialistisk prosjekt som man skulle bygge opp etter krigen. Fordi man så på dem som de svake. Og så kom en periode hvor man begynte å skjønne at ja, men Israel er egentlig ganske sterke. De samarbeider med USA, USA,
De vant etter seksdagerskrigen. De begynte å bli det sterke i narrativet. Da snudde etter hvert holdningen til Israel, og så skjønte man at disse her er jo venner med USA. Dette er jo et kapitalistisk prosjekt. Dette her er jo...
Den sterke i fortellingen. Og så begynte man liksom å syns synd på palestinerne. De er de svake i fortellingen. Det er de vi må støtte. Og så fikk du et skifte nærmest over natta. Som en sånn svart-hvit splitting. Hvor man begynte å bare heie på den andre siden. Egentlig veldig barnslig holdning. Veldig sånn enten eller.
Og så har du Arbeiderpartiet på sin sommerleire, så masse videoer som florerer av det, hvordan de hater Israel, og har plakater og ned med Israel, liksom, og hele den greia der som de blir indoktrinert med hele veien, at det er en veldig stor del av ideologien deres er å være imot Israel, av en eller annen grunn. Det er veldig rart. Ja, for jeg tenker...
har vi så mye med det å gjøre, og vet folk flest har de satt seg nok inn i ting, for jeg opplever at det er veldig mye sånn at, nei, dette er det som er riktig å mene, og hvis du ikke støtter Palestina, så er du for folkemord. At det er så enkelt, og at det virker som at noen, det bare er det de vet, nesten. De ser jo på nyhetene på NRK, selvfølgelig, og da ser du grusomme bilder av at
At ting har blitt bomba og slakta ned i Palestina. Og selvfølgelig blir vi jo påvirket følelsesmessig av det også. Men det blir veldig, som du sier, veldig svart-hvit. For jeg har på en måte prøvd å holde meg litt unna den diskusjonen og debatten. Nettopp fordi jeg blir veldig usikker på hva jeg skal tro. For jeg blir veldig sånn, herregud, kan det du sitter her og sier være sant? Kan så mange mennesker ikke ha fått...
sannheten. Og hvordan kan det være sånn? Men så har vi sett i veldig mange temaer at det er faktisk litt sånn at det er ikke nødvendigvis sannheten som kommer på bordet. Og jeg er fortsatt usikker på hva som er sant her, ikke sant? Fordi folk har så sterke meninger, og det er veldig mange oppegående mennesker som er veldig for Palestinas
mener at det er bare en grusom israelsk stat som ikke bryr seg om menneskeliv og bare ønsker å utslette Palestina men så vet jeg jo også at Palestina ønsker å utslette Israel også så er den ene siden egentlig noe bedre enn den andre, og hva skal jeg tro, hva skal jeg tenke hva skal jeg mene, vet ikke
Så dere som hører på nå, dere kan gjøre det på en egen mening, og så kan dere prøve å sette dere litt inn i ting selv, og se det fra flere kilder, for jeg tror ikke vi får nyansene frem i norske medier i hvert fall. Det som er så sunt er den holdningen du nettopp har, at jeg vet ikke nok, og derfor har jeg ikke tatt stilling til det. Og det er der folk
bomber at de vet ikke nok, og likevel så tar de veldig sterk stilling til det. Jeg tror på det jeg så på en overskrift på VG, Israel er ferdig, det er sikkert ferdig, og så får du det gruppepresse, nettopp sånn som du sier at man skal holde med Palestina, for da er du snill, for hvis ikke så er du for folkemordet, ok,
Hvor mange er det da som tør å si, ja, men vent litt, jeg... Hvis du ikke vet noe om det heller, du klarer ikke å argumentere for deg selv, du vet at alle rundt deg, alle medier, artister, psykologer, ikke minst, psykologer mot folkemord, du har masse sånne grupper i helsevesenet, sykepleiere mot folkemord, helsearbeidere mot folkemord,
Det er helt sinnssykt egentlig. Da tenker jeg på medisinsk neutralitet, hvis folk skal bli behandlet der. Hvis jeg som jødig skal komme inn der med en davitskjerning rundt halsen, så vet jeg at det er en psykolog som er mot folkemord, og så skal jeg sitte der. Eller kommer igjen til behandling, og så vet jeg at det er en som har enormt sterke følelser mot meg. Det er vanskelig. Så der synes jeg det er interessant å ta opp i seg selv. Men også hvis hele samfunnet rundt deg er veldig sånn
ensrette tunnelsyn konsensus når man har bestemt seg så er det trygt vanskelig du skal være litt spesielt kaliber for å tørre å stå opp da og si at nei, jeg er ikke enig i noe av det dere sier det er ikke alle som vil det, eller orker det eller tør det, eller føler at det er verdt det hvis du ikke har noe personlig investert i det eller du har noe skin in the game eller vet noe mer enn andre da føler du ofte etter presset, det gruppepresset kan jo være enormt
Det er masse eksempler på det av andre ting. Under Black Lives Matter så ble det jo en sånn effekt at hvis ikke du har en svart firkant på Instagrammen din, da er du rasist da. Hvis ikke du er en aktiv antirasist hver eneste dag, da er du rasist. Det er en sånn
uheldig side ved Norge, synes jeg. Den positive siden av det er under fotball-VM, når alle satt seg ned og rodde i storbyer rundt omkring, New York og sånn. Vi ror i takt i samme vei og sammen, liksom. Det er den positive siden av det, men den negative flip-siden av det er at det også gjelder denne typen ting, at vi ror like mye i takt
på denne typen saker og da, hva skjer da hvis noen reiser seg opp i båten og sier at jeg vil ikke sitte stille i båten lenger hva skjer med den personen? Ja, for det er det som blir litt sånn interessant, jeg tenker litt at vi noen ganger bare velger å ikke sette oss inn i ting
For å slippe kanskje å komme frem til en annen virkelighetsoppfatning enn det flertallet gjør, fordi det er ubehagelig å stå i. Hvis det er veldig tydelig hva som er riktig å mene, hvorfor skal man da sette seg inn i ting for å gjøre seg opp en egen mening? Da er det lettere å bare tenke at da forholder jeg meg ikke til all den informasjonen, jeg bare er med på fellesskapet. Jeg er med del av gjengen. Sånn at
det gjør jo at vi slutter å søke kunnskap for å gjøre oss opp en egen mening, kanskje? Det er veldig trygghetssøkende, tror jeg, spesielt i Norge. Det er trygt å være en del av fellesskapet. Vi har dugnad, vi skal stå sammen. Jeg tror det kommer fra gammelt av, at det er farlig å gå alene i et samfunn, i en natur som er vanskelig. Det er kaldt, det er fjell, det er vanskelig å skaffe seg mat alene. Det er tryggere å stå sammen, og
Og da er det ikke sikkert at det er verdt det å ha en annen mening eller være veldig kontrær i forhold til gruppen. Kanskje det er viktigere å holde seg inne med resten for å sikre seg tilgang til husly og mat. At det kommer veldig instinktivt fra at man skal som en fiskestim følge resten av flokken. Hvis du er den ene sauen som vandrer alene, kommer ulven og tar deg. Det er farlig. Og det overstyrer alt annet.
Ja, og så som Sturle Ellingvåg snakket om da han var her også, så har vi jo en veldig fellesskap, så delingskultur og tillitssamfunn og alt sånt, så det er jo veldig mye positivt som kommer med det også. For det kan man jo kanskje merke litt også at når vi får veldig mange nye landsmenn, så har ikke de den samme mentaliteten knyttet til de tingene noen ganger da.
at her, sånn som på Bøgda, så kan du liksom bare ha masse ting stående, og så kan man bare vipse, og så ta med seg, for eksempel hvis du selger honning, eller tyttebær, eller hva enn det er, ikke sant? Så er det litt sånn at, ja, ja, men man bare sørger, man regner med at folk betaler for det de tar, ikke sant? Og så er det ikke alle andre land hvor det er så naturlig og vanlig, ikke sant? Så får vi kanskje litt problemer med det. Så det er liksom...
Det at vi er så konforme og enige og skal gå i samme retning, og at vi har en sånn dugnadsånd, og at vi støtter hverandre og hjelper hverandre og alt sånt, det er noe positivt ved det. Men det er veldig synd at det er sånn at «Nei, men jeg tør ikke å mene noe annet enn alle, så da gidder jeg ikke engang å prøve å finne ut av hva som er sant, fordi det er ikke noe vits, for da må jeg forholde meg til at...»
jeg kommer frem til noe annet enn flertallet, og det blir veldig ubehagelig. Ja, for det blir en burde, for da kan du ikke være ærlig med deg selv lenger heller, ikke sant? For jeg vet egentlig at det andre sier ikke er sant, men jeg orker ikke å ta den. Og da er det egentlig bedre for meg å ikke vite at det der ikke er sant. Jeg tror det blir sånn lykkelig uvite
Jeg tror det er en mer behagelig posisjon å være i, for det er så ubehagelig å komme frem til noe annet enn hva flertallet mener. Og det merket jeg jo selv også, eller synes jeg også er ubehagelig, at å, nei, fader, jeg skulle nesten ikke visst at det her er sånn det egentlig er, fordi da føler man seg nesten litt sånn skamlig,
skviset ut av fellesskapet, eller man føler seg liksom fremmedgjort da fra resten, for det er bare sånn, fordi det er jo slitsomt å prøve å forklare hva du selv har kommet frem til også, for folk er ikke interessert i å høre det, fordi det blir jo behagelig for de andre, ikke sant?
Hvis du ender opp som pro-Israel, får du enda en merkel derpå. Jeg kommer jo til å bli stemplet som en som støtter folkemord. Det er jo smittsomt dette her. Det er sånn dine meninger. Bare jeg snakker med deg, så får jeg de samme meningene. Jo, men det er jo sånn folk tenker. Man kan ikke engang snakke med folk man er uenig med, fordi da er det på en måte smittsomt. Guilt by association. Ja.
Nå må jeg stå innenfor alt det du har sagt i alle andre sammenhenger, fordi jeg har latt deg få komme hit og snakke med meg. Nå blir det jo sånn, den omstrytte folkemorderen Silje Skjevig. Ja, ja, ja. Det er jo som om jeg selv står med stein og kaster på... Det er det, nå.
Det er akkurat sånn det er. Det tror jeg vi må kjempe mot, at man må kunne snakke med alle da. Uten å liksom automatisk ha andre ideer enn før du snakket med den personen. Jeg lytter til alle mulige forskjellige perspektiver, og så gjør jeg meg opp en egen mening når jeg opplever selv at jeg er nok informert om et tema da.
Og det er mange temaer jeg har klare meninger om, og det er jeg jo ikke redd for å si det heller. Det er litt sånn irriterende at folk er sånn, har ikke du egne meninger? Du bare stiller spørsmål. Jeg har veldig mange egne meninger om de tingene jeg opplever at jeg har nok kompetanse til å ha en mening om det. For eksempel når det kommer til
det med barn som skifter kjønn, ikke sant? Så det har jeg en veldig klar mening. Legger ikke skjul på det, liksom. Så det er jo veldig irriterende, egentlig, når det kommer til ruspolitikk. Veldig klar mening om hva jeg synes om avkriminalisering og legalisering og alt sånt også, ikke sant? Og det er et sånt felt som jeg ikke har nok kunnskap om. Det har jeg ikke satt meg nok inn i. Det vet jeg ikke hva jeg skal mene om. Ikke fordi jeg er redd for å mene noe, men fordi jeg ikke vet nok.
Hvis jeg hadde liksom hatt den klar med den, så hadde jeg sagt det veldig tydelig. Men der er det mer sånn, ok, nå må jeg søke mer kunnskap. Det er også fint å liksom prøve å vite om alt man ikke kan. Og jo mer jeg lærer, jo mer merker jeg at jeg
mangler kunnskap på så mange områder også det å lære seg om ett felt gjør at man tenker at oi, disse feltene her har sikkert ekstremt mye dybde i seg som jeg burde sette meg inn i før jeg sier noe om det og det er rett og slett det motsatte av folk som går i sånne demonstrasjonstog og tar frem tusjen og tegner plakat jeg pleier å si, plukk opp en bok før du tegner plakaten gjør det i den rekkefølgen og så vit hva det er du sier mm
Ja, det tror jeg flere burde i Norge i dag. Og jeg tror flere burde bare høre på podcaster hvor det er mennesker som snakker om ting som du kanskje ikke er enig i, bare for å forstå andre perspektiver bedre. Selv om du kanskje også har en klar tanke om at jeg tror eller tenker at det er sånn. For det er ikke farlig å høre på andres perspektiver.
refleksjoner og meninger om ting for det virker som at ideer liksom skal være farlige det er sånn, ja og hva skjer da hvis du, ok så hører du på den podcasten da, og så kanskje du endrer mening er det farlig da?
Det er skummelt, jeg vet det. Men jeg tror dette er et litt særnorsk fenomen, for hvis du og jeg hadde sittet i USA, så hadde det vært sånn, det er ingen bry seg, det er større rom for å ha masse forskjellige meninger og ideer, men det er veldig akkurat i Norge at vi er så lite samfunn, det er så smått, det er litt provinsielt, det er litt sånn
konformt, er trygghetssøkende, er veldig opptatt av trygghet, og man skal holde seg inne og innenfor den lille boksen. Jeg tror ikke vi hadde blitt sett på som så veldig rare avvikende i andre land. Jeg tror det er akkurat i Norge så blir man sånn, fordi det er så små forhold. Når kommer de med pekefingeren, så er det farlig å utfordre tanker og ideer og konsensus. Ja, det er veldig interessant, men
Men jeg får jo inntrykk av at veldig mange er enige med oss i dette her, da. Ja, det tror jeg. Fordi hvis ikke så hadde jo ikke så mange gidder hørt på oss. Ja, for jeg tror det er veldig mange som hører på oss og hører på meg også, som sier til meg privat at jeg er enig, men jeg tør ikke å si det offentlig. Nei, for jeg tror det er veldig høy selvsensur i Norge. Jeg tror faktisk det er ganske mange som er litt sånn i opposisjon, men de er veldig stille om det, og sier det kanskje til sine nærmeste, eller de de stoler på. Og så er man litt sånn forsiktig med å
komme for hardt ut der, fordi det er så mye shaming i det offentlige da. Kostnaden er så høy, men jeg tror at hvis det hadde vært mange flere som hadde sagt hva de mener, så hadde kostnaden blitt lavere også, ikke sant? Men man er vant til det mer, at man må ikke holde seg inne. Det blir så mange masker som går rundt, og kanskje falske med hverandre, og kanskje
Det er så mye fasade når folk ender opp med å prate om været, ikke sant? Fordi det er trygt. Da styrer vi unna det, merker jeg også med dette temaet her. Folk har kanskje litt konfliktski? Ja, folk har sånne enorme omveier rundt dette her for å ikke ta i det, ikke sant? Og det blir sånn enorm elefant i rommet. Det er jo for den norske måten. Det er ikke hva du sier, men det er hva du ikke sier. Og alle vet hva du ikke sier.
Ja, nei, jeg tenker jo at sannheten, eller ikke sannheten, men det å være ærlig og autentisk og ekte, jeg opplever at da blir jeg mer fri. Det er sånn deilig. Men dette mener jeg, og så kan du mene noe annet. Det er ikke mitt problem, liksom.
Jeg synes jo egentlig det er sånn, når du først på en måte bare begynner å si ting rett ut, så er det også veldig befriende. Og jeg tror kanskje ikke folk har turt nok å bare si ting ut der, fordi du
Da kommer jo også folk til meg som er enige med meg, som støtter meg. Det er undervurdert også hvor mange som heier på deg i stillhet, og som i stillhet sier «Sille, jeg tør ikke å si det offentlig, men jeg støtter egentlig deg». Og det er så mange av dem. Hvis du driver for mye selvsensur, så får du ikke de gode relasjonene med de som faktisk
Faktisk tørr å se, tørr å åpne øynene, tørr å utfordre, tørr å sjekke ut og se at, og det er en sånn illusion i samfunnet vårt også, at folk er så enige. Folk er ikke så enige.
Det er bare at de sier ikke høyt. Så jeg tenker litt sånn at hvis folk bare tør å utfordre deg til å si litt ting, så kommer det til å være veldig mange som kommer til deg og sier at «Vet du hva? Er jeg egentlig enig med deg?» «Er jeg egentlig det?» Det er altså det med å tørre å være sårbar, for det er altså noe sårbart i å si hva du egentlig mener. Det er å senke gardenen sin, ikke sant?
Og det gjør jo at hvis du senker garden, hvis du viser deg selv for den du er, så er det jo lettere for den andre personen du snakker med også, at «Oi, jeg ser at du gjør deg sårbar overfor meg, da kan jeg gjøre det samme overfor deg». Ja, det tror jeg er med følelser generelt også, hvis man forteller om erfaring man selv har gjort seg, eller ting som er litt sårt og vanskelig.
så blir du tryggere for den andre også, å komme med det. Det er det ironiske, hvis man er så trygghetssøkende, og driver og skal mene det alle andre mener. Den ekte tryggheten finner du i å være sårbar, i å si hva du egentlig mener, for da skaper du et rom som faktisk er trygt.
hvor du føler at den andre også kan senke garden, hvor du kan senke garden, hvor man faktisk kan være seg selv. Og da får man jo mye nærere relasjoner. Da blir jo den connection du får mye mer ekte. Ikke bare en sånn overfladisk relasjon, da.
Jeg tenker det også, og det er et tema som jeg ofte snakker om, det går jo utover de rundt meg også, sånn som kjæresten min, hun jobber jo i det offentlige helsevesenet, og bare det å være sammen med meg. Og du er sammen med han, du. Ja, ja, ja, men det er sånn. Og hun prøvde å fortelle at det er faktisk vanskelig å stå i dette her, og hva jøder opplever for tiden i Norge av antisemitisme og sånn, og da møtte hun bare sånn, ja.
barna på gasset, og da er det bare å skylde seg selv, og ikke ha noen medfølelse for det, og hvordan du har det. Det må du bare stå i, liksom. Det er den responsen man får, da. Så det blir jo fryktelig ensomt og alene i det der, da. Og i tillegg så møter du den der elefanten i rommet, at ingen gidder å si det. Alle vet at det er det samme med meg, men alle går enorme milevis med omveier utenom tema, og da får du den der...
usynliggjøringen, at alle vet at det er vanskelig, men man snakker om alt mulig annet, snakker om været, snakker om, og alle merker at det er tema man ikke snakker om, ikke sant? Og det blir utrolig usynliggjørende og vanskelig, og det er like bedre at man bare tar tyren med hornene på en måte og sier hva det er, mens norske måtene ofte er hva man ikke sier for noe. Nei, jeg tenker jo at vi må...
Vet ikke. Må kanskje bli litt mer modig da. Du er jo modig. Jeg har ikke noe valg, for jeg klarer ikke å leve et falsk liv. Jeg orker ikke det. Nei, ikke jeg heller. Da er det bedre å bare si det som det er å være seg selv. Ja, helt enig. Jeg kjenner på det at det er helt umulig for meg å holde kjeft når ting...
ikke gi mening når ting ikke henger på greip og når jeg faktisk har satt meg inn i noe så må jeg nesten bare si ting høyt og når jeg er nysgjerrig på noe så lar jeg folk få snakke og så er jeg ikke redd for å høre på for det er meninger og tanker i seg selv er jeg er sikker på det som farlig at folk tenker høyt
Og så er jeg uenig, så kan jeg utfordre. Det er et sånt type samfunn jeg ønsker å leve i. Og heldigvis,
Så er vi fortsatt i en fritt demokrati altså, så folk kan prøve å kanselere oss så mye de vil, men jeg kommer aldri til å holde kjeft. Jeg tenker du bidrar til et mangfoldig og fargerikt Norge, at du nettopp utfordrer dette her, og det er så mye bra i det du gjør. Og det er litt sånn lakkmustesten nå, hvis du begynner å bli stengt ned, at du ikke får lov å si noe, da er det fare på fære med demokratiet og samfunnet vårt her i Norge. Jeg tenker også det, for det er frie samtaler.
Jeg tenker, hovedstrømsmediene kan jo bare fortsette å faktasjekke oss, det er helt greit for meg. De må da bare si seg uenig de, folk må gjerne komme med innspill på det folk sier i min podcast, men det jeg synes er veldig interessant, er jo når jeg utfordrer, når folk kommer, ja, men du sprer feil informasjon, og du sånn og sånn, så spør jeg, ja, men kan du komme med noe konkret som er beviselig feil? Eller er det liksom bare...
holdningen og meningene knyttet til de tingene som er, på en måte. Ja, du har en konsensus, men når du sitter en lege og forteller at «jeg er ikke enig med konsensus»,
Er det da feil informasjon, eller er det ulike meninger om de datene som faktisk eksisterer, for eksempel? Sånne ting synes jeg er veldig interessant. For som regel så har det jo ikke noe sånn konkret å komme med. Det er mer en sånn overordnet ting om at det han sier er ikke i tråd med hva helsemyndighetene sier. Så er det sånn,
Så må det være lov å være uenig med helsemyndighetene vel? Det er det som pleier å være vitenskap, sånn som jeg skjønte det, at vitenskap skal jo være interesseløs, den skal jo være oppsatt av sannhet, og det er jo egentlig ikke noe som heter konsensus i vitenskap, fordi du skal jo alltid utføre det, du skal hele tiden ha ny forskning, du skal...
prøve å motbevise det som er det, for å se om det er noe annet som kan stemme. Du skal ikke være opptatt av konsensus, du skal være opptatt av hva som er sant. Ja, helt enig med deg. Men nå sitter vi her og bare er enige. Det er veldig kjedelig å høre på meg. Enighetsepisoden, det er fint. Ja, men hvordan synes du det har vært å komme hit til meg i dag? Veldig hyggelig. Veldig befriende å snakke. Det er ikke mange rom du kan snakke på denne måten her i Norge.
Så det synes jeg er veldig bra. Så jeg har lyst til å takke deg for det at du bidrar til Norge. Bidrar til samfunnsdebatten vår på en veldig god måte med å slippe til stemmer som ikke får lov til å være noe annet sted.
Da slipper de folkemordere som meg. Ja, det er veldig hyggelig å ha deg her. Det er ikke så åld som folk skal ha det til, tror jeg. Jeg opplever i hvert fall ikke det. Det er mulig jeg er litt naiv her nå. Som det er med å lure, er det en som støtter folkemord. Neida, for det er jo noe som mener at jeg er alt for naiv også, vet du. Jeg synes det er hyggelig å snakke med Espen Teigen og jeg, liksom. Han er jo demonisert som bare det. Men...
Jeg tenker at merkelappen sier mer om de som stempler enn de som får merkelappen. Og jeg tenker det er mye projisering som foregår, at man setter de stemplene på, og med de sidene man egentlig liker ved seg selv, de setter man hos andre. Ja, man tenker at du tenker på samme måte som meg. For det synes jeg er veldig interessant, når folk er veldig sånn at jeg er så opptatt av oppmerksomhet og
det synes jeg er så stygt når folk for eksempel når det kommer til den Shada-saken så blir jeg tillagt andre motiver enn det jeg har ikke sant at jeg profiterer på andres lidelse på et eller annet vis at jeg har opportunistiske motiver
At jeg på et eller annet nivå ønsker bare å være kontrær. Det er så rart de merkelappene jeg da får, at jeg har kyniske motiver når jeg prøver å komme frem til sannheten.
Og det er sånn, jeg lurer på hvor det kommer fra. Hvorfor skulle jeg offre hele min karriere, potensielt autorisasjonen min, for å snakke om en jente som har dødd, fordi jeg synes det er veldig mye mistenkelig der. Hvorfor skulle jeg det, hvis jeg ikke trodde på selv at sannheten ikke kommer frem, da?
Det synes jeg er så fascinerende. Og der tror jeg det er mye sånn at folk avslører seg selv da. Ja, for det jeg lurer på er... Hva de stemler folk med. Hva de selv kanskje ville gjort i den situasjonen. Det er det jeg lurer på, for hvor har du det fra?
Hvor tar du det fra? Hvorfor tenker du i de baner i det hele tatt? For meg er det helt sånn absurd. Hvorfor skulle jeg gjøre det? Jeg tenker masse av det er bare innrømmelser. Påstander og stempling er innrømmelser av hva du egentlig tenker om deg selv. Ja, fordi vi bare har oppmerksomhet i samfunnsdebatten. Det er derfor jeg går rundt og sier ting. Og missunnelse i det der da. At de selv er missunnelige på oppmerksomheten du får.
Ja, det begynner du å lure på da. Nei, men jeg fortsetter å si det jeg mener, så kan folk være provosert av det, og tenke at det er fordi jeg vil ha oppmerksomhet, men jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal sitte og juge for å få oppmerksomhet. Jeg tror det er sunt å provosere folk litt. Vi er en alt for uprovosert befolkning. Vi er så fornøyde og hviler på laubæren og er så glad og fornøyd med oss selv. Jeg tror vi trenger å være litt provoserte. Vi trenger å høre litt annerledes.
meninger og andre tanker enn vi er vant til. Leve glade dager med brød og sirkus. Det er ikke et samfunn jeg gidder å være en del av. Jeg må si fra når jeg tenker at her er det masse syk som skjer. Jeg har lyst til å avsløre de negative sidene ved samfunnet vårt. Tusen takk for at du ville komme hit til Snakken Silje. Veldig hyggelig.