Ukrainsk motangrep, russisk bombefly skutt ned og hva betyr den enorme ukrainapakken fra USA?

Fiken Superenkelt regnskap Velkommen til Ukraina-podden. Det er 787 dager siden Russland eskalerte krigen som startet i 2014 og gikk til et fullskalet angrep på Ukraina. Jeg heter Tormod Malvinsetter, er journalist i Nettavisen og programleder her i Ukraina-podden, og med meg i studio i dag så har jeg som vanlig min faste makker. Jørn Sjøneriksen, Ukrainas politist i Nettavisen og leder av Norsk Ukrainsk Vennlig Forening. I dag skal vi fortsette på det vi startet på i går, det vil si snakke litt mer om den amerikanske hjelpemakka. Vi hadde en veldig, veldig kort nødsending i går med Jørn på telefon, og jeg i studio som måtte haste videre. Og det her er vel egentlig det viktigste som har skjedd for oss som følger med på Ukraina på veldig, veldig lenge. Absolutt. Det er en veldig stor pakke. Det gir Biden-administrasjonen frihet til å operere litt med hva de sender, og lignende har de midler i god stund fremover for å kunne støtte Ukraina. Nå er det nok det aller viktigste at de får artilleri og bombekaster og ammunition bort dit. Og så får vi se om Om de nå tør å være mer djerv i hva de gjør, at vi får mer etterkamps og den type ting, at vi får mer tempo i FCS-programmet, og at de får mer luftvern. Men first things first, så tror jeg vi skal være veldig fornøyde med at de raskt får artilleri-granater. Absolutt, og det store spørsmålet her er jo tidshorisonten på vær. Altså, hvor lang tid kan det ta? Og svaret på det er fortsatt at vi ikke vet. Det leste Institute for the Study of War, eller hva det kaller seg, ISW, De skriver at det antageligvis vil ta flere uker, ganske mange uker, før vi har full effekt av dette vedtakerepresentantenes hus. Men sånn som jeg skjønner det, så mener jeg også at de kan få artillerig granater ganske fort fram. At det kan være snakk om ... relativt mye kortere tid da. Ja, jeg tror Ukraina lever fint med at det tar flere uker før dette får full effekt, så lenge de kan få rask effekt av akkurat artillerig granat. Det og luftvernsmissiler er jo det aller viktigste. Ja, og vi kommer tilbake til dette når vi skal snakke litt mer om fronten etterpå, men Det er flere som peker på at den midlertidige fordelen som russerne har når det gjelder artilleri, eller de vil vel på lang sikt alltid ha en fordel, men de har en veldig sterk fordel akkurat nå, og den er midlertidig og det vinduet er i ferd med å lukke seg. Så det kan nok være at russerne prøver å kaste seg på noen ekstra offensive angrep de kommende dagen og uken. før Ukraina får påført artillerig granat. Så tempoet for amerikanerne på dette er veldig viktig. Hvis Russland kjører i gang nå, og så er det plutselig mer artilleri og munisjon raskere enn de har forventet, så kan det bli stygt for Russland. Det samme gjelder også luftvernmissilene. At Det kan fortjene at vi ser økt mengde russisk angrep mot Ukraina nå, frem til den amerikanske hjelpen er på plass, fordi da vet Russland at de har et tidsvendu som lukker seg. Så blir det ... Tiden vil vise akkurat hva som skjer. Så tenker jeg at vi skal snakke litt mer om innholdet i denne hjelpboken. Den er på 670 milliarder norske kroner, sånn sirkus. Give or take en milliard eller tre. Ja. Men det er ikke snakk om at det er 670 milliarder kroner som overføres fra bankkontoen til Vitehus til presidentkontoret i Kyiv. Det er en pakke som fordelt opp på flere forskjellige ting. Noe er direkte lån til Ukraina. Andre er direkte våpenstøtte, slik at de får arterigranater hvert år. da tar det for å løse lufta, men 5 milliarder dollar, da blir det på en måte, den hjelper ikke hvert, 5 milliarder dollar. Og ganske mye av det går også til å fylle opp i en amerikanske våpenlagre, som man allerede har sendt, eller skal sende til Ukraina. Så det er greit å få med seg at det er ikke sånn at Ukraina nå får 670 milliarder dollar til å kjøpe akkurat det våpenet de selv vil ha. Nei, men jeg tenker at det er på en måte positivt, fordi når amerikanerne produserer til seg selv, så har de jo litt kontroll på pris og sånne type ting. Mens hvis ukrainerne skal kjøpe i det åpne markedet, så er det jo sånn at Ukraina, Israel, Taiwan selv driver opp priserne internasjonalt, og i tillegg så har nesten alle land i verden skjønte at nå går vi inn i urolige tider, så nå skal vi ruste opp, inkludert Norge. Så priserne går jo i været. Så sånn sett er det positivt at amerikanerne, det er nok litt politisk taktisk å si at de skal produsere til seg selv. Det er et bra budskap å ha internt i USA, og det stemmer jo også. De har jo reelt sett gått i pluss på denne krigen, fordi de får så mange våpenbestillinger som følge av at amerikansk utstyr gjør det bra i Ukraina. Men det Europa har på en måte mobilisert for mens det har stått i stampe et halvt år i i USA er jo å prøve å fylle det tomrommet. Men der har jo hovedflaskehalsen vært produksjonskapasitet. Europa har jo øket den finansielle støtten til Ukraina og vil forhåpentligvis fortsette å gjøre det. Så det at amerikanerne nå kommer og med de tingene som bare de kan gjøre i stort mån, det er veldig positivt. Så kan Europa være med på den finansielle biten som Ukraina også trenger. Så tenkte jeg bare skulle rette på meg selv. Jeg sa feil informasjon i går, da vi snakket om hvor mange som stemte for og imot. Jeg sa at det var ca. 200 som stemte for, men det var da 311 medlemmer amerikanske representantenes hus representanter, hvis det er noen som heter det, som stemte for pakka, og 112 som stemte imot. Alle de 112 var republikanere. Ja, og du trenger vel 200 og noen få for å ha flertall, har du ikke det? Det kan du bedre meg. 300 eller 400 eller noe sånt, og over 300 er jo et solidt flertall. Jeg skrev overveldende flertall i artiklene jeg skrev for dette, det står jeg inne for. Absolutt, og så er det en annen detalj i denne pakka, som som, hvis dere husker, Olena Halvska, som var gjest i podden her både i januar og da vi hadde direkte sending som det ble publisert på lørdag. Hun jobber jo knallhardt for at beslaglagte russiske midler skal overføres til Ukraina. Og det har ikke skjedd helt enda, men det de vetok, disse amerikanerne, på lørdag, var et lovforslag som som er et skritt på veien. Det åpner vel opp for at det kan gjøres, selv om de ikke har gjort den, så nå har Dette var en stor seier både for Olena Halurska, som er vår gode podcastvenn, og så for Ukraina. Det er ikke så veldig mye russiske midler som er beslaglagt i USA. Jeg lurer på om jeg setter tall på rundt 5 milliarder dollar. Det er selvfølgelig en anserlig sum penger, men den største summen ligger i Europa. Men det at amerikanerne nå har tatt et skritt i retningen for å åpne opp for å gjøre det. Kan muligens legge litt press på EU for å gjøre det samme, men også gjøre det litt lettere for dem da, hvis de ikke tar det første steget. Ja, det tror jeg. Det er en veldig positiv utvikling, og også igjen politisk. Det høres veldig mye bedre ut overfor velger han å si at Russland er med på å finansiere dette, at det ikke bare er amerikanske skattbetalere som gjør det. Så det vil nok ha en effekt. Forhåpentligvis så kommer de pengene i Ukraina til gode veldig snart. Skal vi også, hvis jeg får avbryte, skal vi også ta med oss at i juni så begynner også disse sjekkeskartellige granatene å komme. Da får vi usikker på hvor mange som kommer allerede i juni, men det har i hvert fall fått sikret seg 200 000 artillerig granater derfra. Så det vil vi også se veldig snart. Artillerikapasiteten til Ukraina vil være vesentlig mye bedre i sommer. Og så er jo et annet stort spørsmål, hvor mye artilleri Ukraina har på lager, fordi Vi vet at de har rasjonert på arterige granaterne, fordi de ikke har visst når de får mer, hvor mye de får, og om de i det hele tatt kommer. Så spørsmålet er også om de har ganske store lagre internt i Ukraina, som de nå kan begynne virkelig å spise av og tømme de lagrene, for de vet at nå kommer det. Det er også et annet spørsmål. Det er bare spekulasjon fra min side. Jeg har ikke sett noen tall eller indikasjoner som tyder på hvor store lagre det er. Aner ikke, men det er bare greit å kaste tankene ut der. Ikke sant. Og så er det også hvor stor har veksten i egenproduksjonen vært i Ukraina. Det er jo også en x-faktor vi ikke vet. For de som hørte den nødpod-episoden vår i går, så var jo høringsinnspillet til Norsk og Ukrainsk Vennforening med i den. podcastepisoden. Og der nevnte vi nettopp det. Det er veldig viktig at Europa fortsatt å øke sin finansielle støtte til Ukraina, til tross for at amerikanene er tilbake på banen med økt både finansiell og militær støtte. For hvis vår podcastalumnivenn Alexander Kamyshin får finansiert alle sine programmer, så er jo det en veldig, altså, det er få ting som kan erstatte det. Det er logistikkjeder de selv har kontroll på, de får det raskt til fronten, og de får prioritert det som de trenger mest. Og det bidrar til den ukrainske økonomien, kanskje nesten viktigste av alt. Så fortsett, og min bønn til norske politikere er at selv om amerikanerne er tilbake, så er situasjonen like absolutt prekær som den var på fredag. Vi må fortsette å øke, altså den andre programmet er ikke nok, vi må øke vår støtte til Ukraina. Og det ser ut som, nå skal vi ikke tolke, vi kan lese litt mellom linjene. Vi kan skape fallhøyde, la oss dra til. Men det Espen Bartheide sa i går, da denne Søttepakken ble vedtatt i USA, ut fra det han sa der, så er det jo helt åpenbart at regjeringen kommer til å øke landsprogrammet. Han var jo veldig tydelig på at alle i Europa må gjøre mer, og da er det veldig rart hvis Norge er det eneste landet som ikke skal gjøre det. Ja, absolutt. Så håper jeg at de har skjønnet at virkeligheten virkelig er veldig annerledes, sånn at en økning av Nansen-programmet ikke er en økning på 20%, men en betydelig økning. En økning på 10 millioner. Hahaha. Da blir jeg deprimert. Nei, altså, som vi sa i Stortinget, og som jeg har gjentatt flere ganger, som økonomer og andre, og tidligere finansministerer har sagt, det er rasjonelt for Norge å vesentlig øke, fordi at vi er i en posisjon der vi kan gjøre det, altså vi har sparepenger, vi har penger på bok, Danmark og Sverige tar opp lån for å støtte Ukraina, samtidig som de øker sitt eget forsvar. Vi kan gjøre det, og vi burde gjøre det, fordi at Vi er et lite land med en herr som ikke står i forhold til det russene har. Sånn at hvis det om kun kort tid blir enda mørkere skyer i Europa og vi må delta i en krig i Europa, så vil det alltid være belligere for oss å finansiere en seier for Ukraina. Og så tenker jeg også vi skal ha med oss... at FRP hadde landsmøte denne helgen her, og da tok de en resolusjon om å øke den militære støtten i Nansen-programmet. Så partiet krever at den militære støtten til Ukraina ikke skal regnes med når forsvarets andel av bruttonasjonalt produkt beregnes. Noe som da vil tvinge... for å si staten til, og øke bevilgningen til forsvaret enda mer. For i dag så regnes jo den militære støtten til Ukraina som en del av forsvarsutgiftene til Norge. Og det er jo en sivillig teknisk kvalitet, men jeg tenker vi kan ta det med at Fremskrittspartiet har gått inn for det. Jeg er glad for at FRP ønsker å øke den militære støtten i nasjonprogrammet, men så vil jeg også understreke det NATOs generalsekretær sa. NATO er jo veldig interessert i at sine medlemsland skal øke satsinger på sine egne forsvar. Men han sier likevel at det er enda viktigere å prioritere seier for Ukraina. Så hvis et land står i en situasjon der de må velge hva de skal prioritere, om de skal øke sitt eget forsvar eller støtte Ukraina mer, så blir de velg å støtte Ukraina mer. For at det er en raskere og mer effektiv måte å sikre sin egen sikkerhet på og sørge for at faen for en større krig i Europa reduseres. Han har sagt det så tydelig som at hvis du får valg mellom å sende hvis du har utstyr som du kan sende til Ukraina, men det vil svekke din egen forsvarshemming betydelig send det til Ukraina. Det har Svartberg sagt. Så tydelig har han vært. Ikke sant. Og det er jo det for at det fremstår som tydeligere og tydeligere at det er en direkte linje mellom ukrainsk seier eller tap og og faren for at vi skal delta i en krig om ikke lenge. Og dilemmaet som Stoltenberg drar opp, det er et dilemma for veldig mange, men det er ikke et dilemma for oss, for vi har råd til å gjøre begge deler, og da burde vi gjøre begge deler. Jeg lurer på om vi har snakket oss ferdig med den amerikanske støttene og økonomidele nå, eller har du noe som brenner inn? Jeg tenker mer på det politiske. Jeg synes det er veldig interessant når Speaker Johnson på en måte snur, og må han snakker om det her på, som er veldig rasjonelt og fornuftig, og han sier alle de rette tingene. Og jeg, altså, det vil jo være delt av meningen om det her, men jeg har følt amerikansk politikk ganske lenge, og jeg mener at det her viser tydelig at det handler om politikk. Han forstår jo at det her er viktig. Han har nok alltid forstått at det her er viktig. Han har ikke plutselig sett lyset. Han har gjort et valg og funnet ut at, ja, Jeg blir herjet med uansett av de her ytterfløyen, og de tror jeg må kaste meg og sånn, så da kan jeg likevel ta risikoen med å gjøre det riktige, og kanskje få støtte fra demokraterne. De har jo ikke lovet han noe, men sånn som han snakker om denne støttepakken nå, så fremstår det for meg som at han alltid har skjønt at dette er det riktige å gjøre, men at han har holdt på med politikk og prøvd å håndtere Trump-kampen. så lenge som mulig. For den hele omvendningen det han har gjort der er helt fascinerende. Vi hadde jo to USA-episoder hittil, en med Fredrik Ressvik og en med Erik Løkke. Vi må jo snart ha en til for å få de til å forklare oss hva som egentlig skjer over der. Jeg tenker det er veldig gode nyheter for hva som vil være arbeidsforholdet for Biden-administrasjonen frem til valget. Og så vil det nok uansett være katastrofalt for Ukraina hvis Trump vinner valget, men... Det er veldig lenge til valget fortsetter, mye som skal skje før november. Så jeg hadde ikke trodd, og det tror jeg har sagt i podcasten her tidligere, at jeg har ikke trodd at amerikanerne skulle komme tilbake på denne måten før valget. Jeg mistet håpet i januar, februar. Jeg er ekstremt glad for at det tok feil, og det her har på en måte... 60 milliarder dollar er en begynnelse. Hvis de trenger mer etter hvert, så tror jeg det er mulighetsrom for å få mer også. Da skal vi videre til fronten. Vi skal faktisk et stykke bak fronten. Vi skal sydover til den okkuperte Krimhalløya. og det som vel er hovedstaben til denne ukrainske provinsen, som nå er okkupert av Russland, Sevastopol. For i morgentimene i dag så begynte det å komme meldinger om et ukrainsk angrep med en Neptun-missil, sier de som har greie på sånt, som da har truffet et russisk skip, et krigsskip, som heter «Kommuna». Og husker du hvor gammelt det er skip på varjehjørn? Jeg tror du sa for sendingen at det var over 100 år, 112 år. 112 år gammelt krigskripp som fortsatt, i hvert fall inntil i dag tidlig, var i operativ tjeneste. Dette Neptun-missilen er et ukrainsk utviklet sjømissil, det samme som senket dette Moskva-skipet i 2022. Vi vet veldig lite om skadeomfanget på kommunene. Vi har sett en videofilme ganske langt underfra som viser at det brenner, men vi vet ikke om det er en overflattisk brann på dekk, eller om det er hull i skråget og skip aldri vil kunne seile igjen. Så vi vet relativt lite om skadeomfanget. Men det vi vet er hvordan russisk likeholdskultur er. Som at det er mirakelig at et 112 år gammelt russisk krigslip fortsatt flyter. Ellers er det bare likeholdet bedre enn sitt rykte. Ja, kanskje. Men hvis det står i brand, så tror jeg kanskje at vi kan avskrive det. Men det er jo fascinerende. De har et... De har et krigsskip, eller de hadde et skip i tjeneste som faktisk ble bygd av det forrige russiske imperiet før Sovjetunionen oppstod. Det er da, så vidt jeg skjønte, så nå klarer jeg ikke hodregningen min, men det har hvertfall tjenest gjort i 2. verdenskrig. Jeg lurer om det rakk først. Ja, 1912 er det bygd av, hvis det er 112 år. Ja, det rakk til 1. og 2. verdenskrig. Ja. Og så kan du tenke, det jeg lurte på da jeg løste dette av 112 år gammelt, er hvordan i all verden kan det fortsatt ha en nytteverdi. Og det er jeg fortsatt bittelitt usikker på, men det her er ikke et hangarskip eller et krysser eller noen sånne moderne greier, helt åpenbart, fordi det er 112 år gammelt, men det er et et slags støtteskip, som blant annet hjelper til ved ubåt-operasjoner. Her er jeg på, for å bruke et maritimt inntrykk, tynn is. Men det er i hvert fall veldig viktig å ha sånne skip for å kunne drive blant annet redningsarbeid til sjøs når det gjelder ubåter, og også service, tror jeg, så vidt det er skjønt. Ja. Det er et støtteskip og ikke et skip som seiler inn med store kanoner og setter folk på land. Det er det ikke. Det er en grunn til at det største fartøyet i den norske marinen er modet det nye logistikkfartøyet. Logistikk og service er helt avgjørende for at en marine skal fungere, som at jeg tror ikke det er tilfeldig at Ukrainerne har spandert et Neptun-missil på det her. Absolutt ikke, og det jeg har lest på X tidligere kjent som Twitter, er at det her vil sette begrensninger for russernes om ikke mulighet, så i hvert fall trygghet i å ha ubåteoperasjoner i Svartavet. Vi vet jo at disse ubåtene i Svartavet, de brukes omtrent hver eneste dag, eller hver eneste natt da, på å angripe ukrainske byer. Og det er mulig at når de da ikke har dette skipet her, bare for en stund, så vil det begrense russernes evne eller eventuelt vilje til å gjøre det, fordi de ikke har, hvis noe skjer med subåtene, så har de ikke et skip som man kan seile og hjelpe dem. Og så vet du jo Alle vi som følger godt med at det er ikke mulig å få nye krigsskip inn i Svartavet, for da må de gjennom Bostbrust redde gjennom Tyrkia, og det er jo da stengt så lenge det er krig. Det er også derfor det er hvert eneste russiske krigsskip som blir senket av Svartavet er utrolig viktig, fordi det betyr at da har de et mindre skip til rådighet her, og de får ikke etterfyllt. Nei, og hvis du da har mulighet til å fjerne et skip som er viktig for å holde de andre skipene i drift, så er det en ekstra stor effekt. Og jeg tenker jo at ukrainerne vet hva de holder på med når de har sendt av gårde dette Neptun-missilet. Så spennende utvikling. Nok et lite kurt i den store, stolte Svarthavsflåten som mye av denne krigen handler om, som nå er en skygge av sitt tidligere selv. Absolutt. Det har skjedd flere større hendelser også, men jeg tenkte vi kanskje skal ta en liten oppsummering av frontlinjen, Jørn, før vi går videre til flydnedskyttinger og andre ting. Ukraina er inne i en vanskelig periode, og det er vel lite som har endret seg når det gjelder akkurat det de siste uka. Nei. Nei, vi ser det samme mønstret som før. Russiske angrep som har fremgang, ikke stor fremgang, men med store tap. Og så nevnte du også før sendingen en situasjon med Kremina. der Ukraina hadde framgang. Ja, og det er nok ikke veldig stort det heller, men de skal ha klart å dytte russerne litt tilbake der. Og for dere som leser nettavisen fast, og det håper jeg selvfølgelig at dere gjør, siden dette er en podcast for nettavisen, og jeg får lønna mi derfra, så traffer jeg en som heter Arsen Dmytryk, som var major i Asov-bataillonen. Det var denne karen som overlevde massakerne i Olendivka, og som er på dagen like gammel som meg. Han er jo utplassert ved Kremina-fronten. Jeg vet ikke om det var hans, jeg har ikke lest noe om at Asov var involvert i akkurat det angrepet der, men det synes jeg er litt ... ikke tanke vekk nå, men det er ikke fascinerende heller, men det er i hvert fall rart å tenke på at den fyren vi traff i denne hotellobbyen i Kiu, som var en så ut på mange måter en ordreit fin fyr, for å bruke det ordet her, muligens har vært med på dette slaget der nede ved krimina. Ja, og han har jo slåss i mange, mange år. Ti år. Vært i russisk fangenskap, forsøkte drept av russerene mens han var i russisk fangenskap, torturert, utsultet, kommet tilbake, slåss videre, og nå potensielt, siden han er utstasjonert der, med på å sørge for at Ukraina i hvert fall tidligvis har fremgang på slagfelt. Men det her er også viktig å ha med seg at selv om Ukraina har hatt fremgang akkurat ved Krimina, så er frontlinja omtrent 1000 kilometer lang, og det er Russland som rykker frem jevnt over. Det er det. Men det er interessant at fremgangen er såpass porøs at de er utsatt for motangrep som gjør at de må tidligvis trekke seg tilbake Det er veldig interessant at Russland har fra de var på sitt svakeste rundt nyttårstider 2023, vesentlig øka styrkene sine i Ukraina. Nå har de vel plass mellom 300-400 000 styrker i Ukraina, mens de startet krigen med en styrke på 180 000 styrker. Og det er jo veldig interessant hvor god kvaliteten på de her styrkene er. Vi vet at en sånn nylig mobilisert frivillig armé med det beste utstyret de hadde var det som var forsvarsstyrkene i Harkiv da Ukrainerne startet sin Harkiv-offensiv i høsten 2022. De fikk juling, fordi selv om de hadde bra utstyr, så var de lite trent. Og det at Russland nå har så store styrker gjør jo at de kan rotere mer og trene mer og sånn. Men det er nok likevel ganske mye av styrkene deres som er utrent, eller ikke har mye erfaring, og heller ikke har ledere med mye erfaring. Så det er veldig stort rom for spekulasjon, veldig mange spørsmålstegn, men jeg synes det er interessant at selv om den overordnede trenden at russerne har fremgang, så klarer fortsatt Ukraina med artilleri sult og av og til dyttig tilbake. Absolutt. Og så er jo denne byen som det har vært kriget mest om, eller som det har vært mest fokus på de siste ukene, er jo Chasseviar. Det er denne byen i Donbass, litt utenfor Avdivka, som ligger på et høydrag. Strategisk viktig. Bakmot og Avdivka hadde en viss strategisk betydning, men ganske begrenset. Bakmot av de to var bakmot den minst viktige. Men Chasseviar, Den er viktig. Det er et rett og slett viktig by. Hadde den vært norsk, så hadde vi kalt den et kollektiv knutepunkt. Mange veier inn, mange veier ut, også mange jernbanelinjer. Den ligger på et høydedrag som gjør at du har veldig god oversikt og et godt utgangspunkt for å forsvare seg eller for å angripe videre. Og av det jeg kan se, så har det ikke vært noen voldsom fremrykning der de siste dagene. Vi vet at det fortsatt er harde kamper, men det ser ut som at forsvaret av Chassiviar holder seg fortsatt. Ja, men det er jo sånn, de her tingene kan jo ta veldig lang tid. Russland har jo hatt en tendens til å først komme inn i bebygget område, så kverner de seg sakte frem. Så jeg tror det er veldig tidlig å si om Ukraina klarer å holde Chasiviar eller ikke. Vi skal på ingen måte friskmelde situasjonen der. Men det er klart, mer artilleri vil hjelpe. En annen del av fronten som er veldig interessant er jo arkiv som ikke har vært under angrep lokalt på bakken. De blir angrepet av artilleri og missiler hele tiden. Men de har ikke vært under angrep fra bakkestyrka siden russerne trakk seg tilbake fra den nordlige fronten. Men her har det vært flere indikasjoner på at russerne vurderer et nytt bakkeangrep over grenser. Det har vært en del artilleridueller og dronedueller begge veier. Russerne har prøvd å angripe ukrainske artilleristillinger, og ukrainerne har gjort det samme tilbake, og de har angrepet styrkekoncentrasjoner, de har angrepet stridsvogne, radarinstallasjoner, elektronisk krigføringsutstyr og liknende. Og det er en frykt for at Russland skal sette inn støtte mot Harkiv. Om det er noe Russland bygger opp styrker der for å tvinge Ukraina til å trekke flere styrker fra fronten for å beskytte Harkiv, eller ikke, det er vanskelig å si. Men uavhengig av om kan klare å ta arkiv, så kan de skape en veldig destabiliserende situasjon med å bære det og true byen. For det er jo en by med over en million innbyggere, og hvis en substansiell andel av de begynner å bevege seg og gå på flykt, så vil det skape store utfordringer internt i Ukraina, men det vil også skape en ny flyktningebølge i Europa. Så det er absolutt en av grunnene til at vi alle burde krysse fingrene for at ukrainsk artillerisystemet får granater veldig raskt. For det vil dramatisk redusere faren for at russerne vil angripe over grenser der. Absolutt. Og så prøver vi i Ukrainerpodden å ha et lite øye på hva som skjer i Krynki, som er dette brohodet som Ukraina etablerte på sensommeren i fjor, nede i Helsson, hvor de da krysset Nipro elva. Og ut fra det jeg kan finne, så holder de fortsatt stam der. Harde kamper, ikke så veldig mange kurinske styrker. Dette tar jeg på husken. Men jeg lurer på om jeg leser at det er under 100 ukrainske soldater der. Så det, ikke sitere meg på det, men ganske lite nærvær, men de holder på fotvestet sitt og binder opp ganske store russiske sirkler der. Så ja, vi skal ikke gå langt inn på det, men jeg tenkte det var greit å nevne at vi får ofte spørsmål om hva som skjer der nede. Så har jo Ukraina i løpet av vinteren, de har angrepet mange oljeraffinerier og drivstoffslagere ganske langt inne i Russland. Og De skal også ha gjort det den uka her. Jeg så ISW, den amerikanske tenketanken. De skriver at... De natt til 20. altså det var la oss si natt til lørdag, så skal Ukraina ha gjennomført flere suksessfulle droneangrep mot flere energi, de kallte det energi-infrastruktur. Det kan være alt fra kraftledning til olje og gass. Og også et drivstofflager inne i Russland. Jeg har ikke sett noe mer på det, men jeg kan bare ta med at det skjer fortsatt. Og Det var også et angrepp på Krimhalløya på midten av den uka som var nå på en flyplass der. Jeg husker ikke, jeg lurer på om det var på torsdag, det var på onsdag må det ha vært. Og akkurat hvor suksessfullt det var, det vet vi ikke. Vi vet at det var en stor eksplosjon her, en stor brann. Antagelig så er det som har brent opp. Og så vet vi også at Ukraina tok et S-400 luftvernsystem. Det tok flere utstigningsramper og raderen. Veldig, veldig viktig for Ukraina å ta ut sånne kapasiteter. De er ekstremt dyr, og er det mest moderne og beste luftvernsystemet som Russland har. De har ikke veldig mange av de. Vi vet at de har hentet et av de ut fra... Kaliningrad. Sånn at for hver S-400 som går opp i røyk, så kan vi glede oss over at F-16 kommer til å operere enda tryggere når de kommer. Så det er veldig gode nyheter, også fordi at det er så spennende skrekkelig dyrt for Russland å produsere de. Og når jeg sier at vi ikke vet helt hvor suksessfullt det angripet var, så vet vi at det var suksessfullt fordi det tok ut etter luftvernsystemet, men vi har ikke sett noen gode rapporter på hvor mange fly og helikoptere som ble ødelagt, eller om det ble noen ødelagt flyhelikoptere i det hele tatt. Da må vi igjen minne om at russene har 200-300 fly og helikopter operativ, så Ukraina vil aldri klare å ødelegge dem alle. Men hvis de klarer å tvinge dem til å flytte lenger fra fronten, så reduserer de deres mulighet til å påvirke krigen. Sånn at det at flybasen ble angrepet i seg selv, tvinga dem, øka faren for at russene ikke kan bruke den lenger, og når de ikke lenger har et S-400 til å passe på basen, så øker jo det faren for fremtidig angrep. Så veldig positivt for å legge press på det russiske flyvåpnet, uavhengig av om de har klart å ødelegge noen fly og helikopter. Ja, Det jeg leste om dette angrepet var at de skal ha brukt disse amerikanske attack-missilene. Så er jeg litt usikker på om de har brukt klassepombasjonen eller noe annet. Jeg vil Nå gjetter jeg, men jeg vil tro at når det var en flyplass, så er det lurt å bruke klasebombe, fordi veldig enkelt for hvert, hvis du sender en rakett på en flyplass, så legger du kanskje et fly eller to, som står akkurat der, sender du en klasebombe dit, så tar du flyene og helikopterene på hele flyplassen. Ja, de sprer masse små sprengledning overalt, så jeg liker å sammenligne det med at hvis du Har du vokst opp og lekt den leken med å kaste stein mot en planke på havet, så kan du bruke lang tid på å kaste en og en stein, men hvis du fyller næven med grus og kaster, så er du ganske sikker på at noen av de treffer. Yes. Og nå er vi først inne på attackums, så skal vi faktisk gå helt tilbake til start av sendingen, hvor vi snakker om den amerikanske støttepakken. Representantene sus ved tok, som en del av etterlovsforslaget som var den søttbakke til Ukraina, så bestemte de også at USA skal sende flere tekjems til Ukraina så fort som Biden mener det er mulig. Så det kommer mer attackams. Veldig bra. Veldig viktig for Ukrainas kampene. Hvis de da også kan senere gå det 200 F-16, 300 Abrams og 500 Bradleys og noen A-10 og Black Hawk helikopter, så begynner vi å... begynner vi å snakke. Da begynner det å hjelpe. Jeg tror ikke vi skal holde pusten mens vi venter på akkurat det. Men vi må også snakke om noe helt ellevilt som skjedde 19. april. Da er vi fort på fredag, tenker jeg. Da kom det video av et russisk TU-22M3 strategisk bombefly som styrta. Du ser på denne videoen, så ser du da en grønn åker med blå himmel og et fly som flyr på en måte sånn spiral nedover hvor det brenner. Flat spin kalles det som det er på vei nedover. Gjort kjent av scenen der Goose blir drept i Top Gun, for da Maverick sin F-14 kommer i en flat spin som er selv når motoren ikke er i brann, er veldig vanskelig å komme seg ut av. Og Det som Ukraina sier har skjedd her, er at de har brukt dette spesialsystemet sitt, som de også brukte til å ta ned disse overvåkningsflyene tidligere i år, og klarte å skyte ned dette bomflyet. Russland nekte selvfølgelig på at det var det som skjedde, sånn som de alltid gjør. De vil jo ikke gi en eneste seier til Ukraina, naturlig nok. De vil jo ikke det når det er krig. Men sånn som jeg har lest de ekspertuttalesene jeg har sett, de mener at det er absolutt sannsynlig at Ukraina kan ha klart å ha gjort det her. Og det vil jo ha noe å si for Russlands, om ikke evne, så i hvert fall vilje til å fly såpass nærme frømten for å sende missiler over Ukraina. Jeg lurer på om de ble skutt ned på ca. 30 mils avstand, som er veldig langt unna. Det er ikke sånn at Ukraina kan gjøre dette hver eneste gang, fordi da hadde de gjort det, men denne gangen fikk de det til. Selv om Ukraina har klart å skyte ned dette ene strategiske bombeflyet, som er en veldig viktig milepell i denne krigshistorien som vi er en del av, så sliter de fortsatt med å skyte ned andre russiske kampfly som flyr over frontlinjen. Jeg husker jeg så omtrent samme dag, eller om det var en dag før eller etterpå, video av et russisk kampfly som fløy i området rundt Shasyvjar. Da fløy det på fronten. Ukraina har ikke muligheten til å skyte ned. Så dette er på ingen måte en friskmelding av Ukrainas luftvernkrise. De har fått inn et... fryktelig godt treff og styrte et russisk fly, men det er flust av russiske fly som fortsatt terroriserer ukrainsk luftrom. Ja. F-16 has entered the chat. Det er årsaken til at de trenger vestlige kampfly for å få de vekk fra, russiske flyene vekk fra fronten. Men det her er jo et, som du nevner, et strategisk bombefly, en av tre typer strategisk bombefly som Russland har. Og de har ikke fryktelig mange av dem heller. Og vi vet at et par av dem har blitt ødelagt eller skadet på bakken tidligere med angrep på russiske flyplasser og... Jeg har sett litt forskjellige tal. Et tal er at de hadde 63 av dem i bruk i 2018, men noen andre hevde at de hadde bare 27 tidligere i krigen. Og det er ikke type fly som de fortsatt lager, det er bare 260 Blackjack som de fortsatt produserer, og der lager de kanskje ett i året. Sånn at det her er ikke bare en reduksjon av deres kampevne i Ukraina, det er en reduksjon av den generelle stridsevnen til Russland og hele deres federasjon. Absolutt. Så utrolig imponerende at Ukraina har fått det til. Og så skal vi også ha med et annet ukrainsk angrepp langt inne på russisk territorium. De skal... Det var rapporter om at de angrep et flyverste langt inne i Kazan, hvor disse TU-160-bombeflyene blir veldig koldt. Og det tror jeg vi enda så lenge må ta med en liten klippesalt, for jeg har ikke sett veldig mange gode rapporter på det i ettertid. Det var en del skriverier om at det skjedde der og da, og så har det ikke vært så mye på det etterpå. Men det er hvertfall så ta det med en klippesalt. Mulig det har skjedd, mulig ikke. Men da vet jeg hvertfall at det har vært rapporter om det, og Vi vet hvertfall at det var eksplosjoner der, men om det var noe som ble ødelagt, vet jeg ikke. Noe eksempel på et veldig smart mål for Ukraina nå å angripe, de flyr hele tiden, og at de er i en fullskalig krig i to år, vil... før til enorm press når det gjelder velikehold av særlig fly. De flyr mye mer enn de gjør i fredstid, og må på en måte øke velikeholdskapasiteten for å holde de her flyene i lufta. Det tær på både skråg og motorer og deler av lagret og alt mulig. Så det at ukrainerne, altså Du skal angripe mange flybaser før du får redusert antallet tokt de kan gjennomføre. Men hvis du kan påvirke velikeholdsregimen deres, så kan du påvirke hele flåten deres. Så det er en veldig, veldig i likhet med det skipet i Svartehavet vi snakket om tidligere i episoden, en veldig smart mål. Har Har du noe du vil si før vi avslutter? For nå må jeg komme av gårde. Du må drive og jobbe hele tiden. Du har ikke kvelden fri som jeg har på en søndag. En ting jeg vil nevne, vi snakket jo om at folk burde lese nettavisen og sånt. Vi har fått en ny sponsor til nettavisen, det er til Ukraina-podden som er mesterbrev. Du har sikkert hørt reklamen der mest når vi spiller av. De driver og administrerer mest brevordninger som er innenfor en rekkefagfelt, og du kanskje ser reklamene deres på TV eller på radioen, som jeg gjorde tidligere i dag i det siste. Så vi har jo en god del lyttere på ukrainen på den, vi vil kjerne ha fler. Men hvis du driver en bedrift, eller noen som vil ha ut et budskap og ønsker å være sponsor, så kan du også ta kontakt med oss. Absolutt, tusen takk til Mestebrev, som vil bruke penger på oss. Veldig, veldig bra. Helt på slutten skal vi ta med at Jonas Gahr Støre er i Tyskland nå. Der sa han mens vi satt og spilte inn til VG blant annet at Norge kommer til å øke støtten til Ukraina med flere milliarder kroner. Vi kommer også blant annet til å bruke veldig mye penger på å kjøpe inn luftvern til Ukraina sammen med Tyskland. Veldig bra. Bra jobba, Jonas. Da fikk vi det vi spekulerte på i starten av sendingen. Det ble sant mens vi satt der, så jeg tror vi må spekulere mer i undersending for å få et fort gang i prosessen. Vi er en veldig up-to-date podcast. Tusen takk for at du lyttet. Og så kommer vi tilbake plutselig, hvertfall på tirsdag. Da har vi en hvertfall-ensending med Lars Pedraga, første medansist ved Luftkrigsskolen, som skal snakke om luftkrigen i Ukraina. Har du spørsmål om den, eller noe helt annet, eller innspill, send det til ukrainapodden krøllalfa nettavisen.no. Og så ønsker jeg deg en god dag videre.