‹ Tilbake til podkaster ‹ Ukrainapodden

6/20/2026

Russlands logistiske mareritt i sør: Må de trekke seg ut? Gjest: Hans Petter Midttun.

Ukrainapodden diskuterer Russlands logistikkproblemer i sør og på Krim, forsterket av ukrainske droneangrep. Hans Petter Midttun analyserer frontlinjen, økt bruk av glidebomber, og vestlig etterretnings advarsler om en potensiell storkrig med Russland innen 2030. Krigen beskrives som eksistensiell for både Ukraina og Russland.

00:00

Russland sliter med logistikk og styrker i Ukraina, noe som kan føre til en ny konflikt mellom Russland og Vesten.

04:38

Russlands økte bruk av langtrekkende droner og glidebomber skaper alvorlige utfordringer for Ukraina og dens befolkning.

07:56

Podcasten diskuterer Ukraines kamp mot Russlands angrep og bekymringer for økt høyrepolitikk i Europa som påvirker støtte til Ukraina.

14:00

Russlands ambisjoner overskrider Ukraina, og konflikten er eksistensiell både for Russland og Ukraina, som søker å overleve.

22:44

Russland og USA deler nå strategiske mål som underminerer Europa, og dette skaper bekymring for fremtidig sikkerhet i regionen.

Transkript

Nevnt i episoden

Hans Petter Midttun

Tidligere norsk forsvarsattaché til Ukraina og forsvarsanalytiker, gjest i podkasten.

Tormod Malvinseter

Vert for Ukrainapodden, leder samtalen og stiller spørsmål.

Ukraina

Landet som er under angrep av Russland, kjemper en eksistensiell krig og lykkes med å kutte russisk logistikk.

Russland

Landet som fører krig i Ukraina, sliter med logistikk, bruker glidebomber og er målet for ukrainske droneangrep.

Krimhalvøya

Okkupert av Russland, sentral i Russlands logistikkproblemer og et strategisk mål for Ukraina.

Moskva

Russlands hovedstad, nylig utsatt for massive ukrainske droneangrep mot oljeraffinerier.

Glidebomber

Våpen Russland bruker massivt og effektivt, forårsaker store ødeleggelser og gjør det vanskelig å holde stillinger.

NATO

Allianse som ifølge gjesten ikke lenger avskrekker Russland, og som har sviktet Ukraina i krisehåndtering.

USA

Tidligere viktigste sikkerhetsgaranti for Europa, men ses nå som en upålitelig alliert under Donald Trumps administrasjon.

EU

Blir forsøkt undergravd av både Russland og USA (under Trump), og sliter med konsensusbaserte beslutningsprosesser.

Deep State

Karttjeneste som brukes for å rapportere om frontlinjeutviklingen i Ukraina.

Alternativ for Tyskland (AFD)

Høyre-radikalt tysk parti som viser støtte til Russland og ønsker å gjenoppta gasskjøp.

Donald Trump

Amerikansk politiker hvis administrasjon har ført en utenrikspolitikk som undergraver Europa og EU.

Kertsjbroen

Kritisk logistikkforbindelse mellom Russland og Krim, gjentatte ganger angrepet av Ukraina og vanskelig å forsvare.

Svartahavsflåten

Russisk marinestyrke som har trukket de fleste kapable fartøy fra Krim til fastlandet Russland grunnet ukrainske angrep.

Tjumen

By i Russland, ca. 2000 km fra fronten, hvor et oljeraffineri nylig ble angrepet av ukrainske droner.

Rubikonsenteret

Russisk avdeling spesialisert på dronevirksomhet, nå trukket ned til sørlige Ukraina for å jakte ukrainske droneoperatører.

Atesh

Ukrainsk motstandsgruppe som rapporterer om russiske tap og problemer i okkuperte områder.

Gabriel Landsbergis

Tidligere utenriksminister i Litauen, kjent for sine bekymringer om Europas sikkerhetssituasjon.

Jeven Libovit

Ukrainsk journalist og tenker, omtalt som en kilde til innsikt i ukrainske strømninger.

Valkyrien Grill Perfekt

Sponsor av Ukrainapodden, tilbyr mat og burger under VM-kampene.

Droner

Brukt av begge sider for angrep og rekognosering. Ukraina har skalert opp sin produksjon betraktelig.

Luftvern

Russlands mangel på effektivt luftvern er en svakhet som Ukraina utnytter med langtrekkende angrep.

Saporizjzja

Region i Ukraina hvor ukrainske motangrep fortsetter, spesielt ved Stepnohirsk.

Herson

Region hvor Russland ble tvunget til å trekke seg tilbake høsten 2022 etter logistikkutfordringer.

Putin

Russlands president, har lagt hele potten på en seier i Ukraina og leder en eskalerende hybridkrig mot Europa.

Aserhavet (Azovhavet)

Område der Ukraina har blokkert hovedinnfartsårene til Russlands landbro mot Krim, noe som skaper logistikkproblemer.

Strategisk konsept (NATO)

Dokument som regulerer NATOs ambisjonsnivå. Det ble endret etter at alliansen ikke reagerte på invasjonen av Ukraina i 2022.

Hybridkrig

Russlands strategi mot Ukraina og Europa, kombinerer militære og ikke-militære virkemidler for å undergrave motstandere.

Norge

NATO-medlem, nevnt i forbindelse med økende høyreekstreme krefter og alliansens utfordringer.

Deltakere

Host

Tormod Malvinseter

Guest

Hans Petter Midttun

Sponsorer

Valkyrien Grill Perfekt

Poeng

Påstander

Lignende

Laster

De vil slite med å etterforsyne sine styrker i området. De sliter med å rotere styrkene. De sliter med å etterforsyne de med mannskaper. De har ikke lenger evnen til å øke antall styrker i området uten at de riskerer å angrepe. Det vi ser nå er noe som ligner det som skjedde høsten tidligere.

22. Når Ukraina lykkes å kutte logistikken til russisk styrke på hver siden av ditpå, de tvang også dit til å trekkes tilbake. Jeg blir ikke overrasket om vi nå i løpet av 26. ser at Russland... Hans-Bette Mittun er tidligere norsk forsvarsattaché til Ukraina og jobber i dag som forsvarsanalytiker. Vi skal snakke mer om logistikk.

som Russland lider av i okkuperte deler av Ukraina, og da spesielt på Krimhaløya. Vi skal snakke om Ukrainas massive dronangrep mot Moskva, mangelen på luftvern, spesielt hos Russland, og vi skal snakke om hvorfor europeisk etterretning advarer mot en potensiell storkrig mellom Russland og Vesten allerede i 2029-2030.

Mitt navn er Tormod Malvinseter, og du lytter til Ukrina-fotten. Hos Valkyrien Grill får du digg mat både før og etter VM-kampene. Så stikk innom Valkyrien Grill. Hvorfor er det noen som sier perfekt hver gang jeg sier Valkyrien Grill? Det er fordi vi har byttet navnet til Valkyrien Grill Perfekt nå. Under gruppespill i VM skal vi selge Coop sin Grill Perfekt-burger.

Så det er altså da Valkyrien Grill Perfekt Ja Valkyrien Grill Perfekt

Jeg tenker vi kan begynne ved fronten for lytteren vår. Og det her vet jeg at du egentlig ikke er sånn kjempefan av å se på hva som har skjedd på mikronovfronten. Så det skal vi snakke litt mer om straks. Men siden forrige frontlinjeoppdatering i Ukraina-podden så har Russland tatt totalt 33 kvadratkilometer ifølge kartet til Deep State.

og da har de infiltrert bittelitt rett øst for Votsjansk, de har tatt bittelitt land sør-øst for Kupiansk, de har også beveget seg vestover ut fra Siversk, og så har de fortsatt omringingen sin rundt Kostiantivnivka, beveget seg litt rundt Pokrovsk, og så har de tatt noen museskritt ved Huljepole, som er på en måte ganske langt sør-vest i Ukraina, og så

Og så er det også rapporter om at det ukrainske lokale motangrepet i Saporizhia ved Stepnohisk også fortsetter, men det har ikke fått noen bekreftelser på, for like fra Deep State, hvor langt det har kommet.

og det er egentlig situasjonen med fronten oppsummert, Konstantinifika ser dårlig ut det spørs om tid før den byen faller hva tenker du om frontlinje situasjonen Hans Petter?

Det som du beskriver, det som nå skjer i Museskritt, det er en ekstrem kostnad for russerne. Siste gang jeg så en oppdatering, så var raten på skadedrepte i faktor 1-7 i fordelen i Ukraina. Men det betyr også at Ukraina blør i det som skjer.

Påstanden og forventningen er kanskje at vi ser en ny pokrovsk opplevelse, at denne gradvis infiltreringen som russene gjør i Kostantinivka gradvis vil overvelde det forholdet som er der.

Vi har også sett rapporter nå på at Russland har intensivert sin bruk av glidebomber i det samme området, altså i dette fortvisbeltet, hvor både

Flere byer nå blir utsatt for kraftig bombardering. Det er verd å si at Russland har intensert den brukende glidebomberen nå igjen 20-60 på et helt annet nivå enn det ble sett tidligere i krigen. Det har vært mye av det før, men det har vært enda mye verre i år. Hvis du ser bilder fra Kostøpt og Nyfika for eksempel, så ser du at det er jo knapt nok et eneste helt hus eller bygning igjen. Det er nærmest en ruin-

Og det er jo et våpen som Russland har hatt veldig stor suksess med, som de har klart å videreutvikle, dessverre for Ukrainas del, som gjør at det blir veldig vanskelig å holde stillinger, selv om de er godt fortifiserte, er det ikke det man sier på norsk? At de er godt befestet stillinger. Jo, det er jo det. Jo, det er jo rett i det. Men det er jo en del av en trend som vi ser...

Det er hvertfall på tre områder som er veldig bekymringsverdige. I bunn og grunn, selv om det ikke er veldig mye bevegelsen i frontlinjen, så er det en enorm dynamikk i krigen. Vi ser at teknologien endrer hvordan man slåss, og vi ser at intensiteten flytter seg fra domene til domene. Så det vi har sett siden årskiftet er tre områder.

Det ene er at bruken av langtrekkende droner på russlandsiden har syvdoblet seg siden i fjor. En år om økning. Og den har gjort det nesten hvert år siden 2022. Bare som minne på at i 2022 kjøpte Ukraina ned rundt 1760 langtrekkende droner. I år vil det tallet nærme seg 600 000. Så det har vært en ekstrem økning.

Når det gjelder missilbruk så holder det seg på relativt samme nivå, men missil lærer, altså Russland lærer av de mottrekkene som Ukraina har, slik at missilet blir smartere. Og så slider jo selvsagt Ukraina over at de nå mangler luftvern og ikke minst verden mot ballistiske missiler.

Men glidebomber er også en treielement hvor vi ser fra i fjor til i år en dobling av antall glidebomber som er brukt. I tillegg ser vi at rekkevidden på de øker fra 90 i går til 190 kilometer i dag til sannsynligvis 400 kilometer i løpet av året, som har også en enorm betydning for ukrainske byer i tiden som kommer. Så dere regner med at Russland kan slippe glidebomber 40 mil fra framtiden i løpet av året?

Det er en av de forventningene man har fra ukrainsk sida, at dette er en av kapasitetene de nå utvikler, slik at de når enda flere ukrainske byer. Og her er det veldig mye bakgårde, fordi

Vi ser jo tidsførende økning i bruk av First Person View FPV-droner, tredobling siden etter siden. Men nå har vi sett, siden i fjor høst, at Russland har bevisst begynt å gå etter sivile personer som er ute og rusler, sykler og går tur. Det du kaller «human safari».

Så hvis de kan gjøre det med FB-droner, så kan vi bare anta hva som vil skje når disse langtrekkende bidebombene når lengre inn i Ukraina. Det vil bli dramatisk for ukrainske befolkninger. Absolutt, og da anbefaler jeg å lytte til

episoden vi publiserte for mandag for, det er vel snart to uker siden nå, en uke eller to siden, hvor vi hadde med oss en amerikansk-ukrainsk journalist som bor i Hersson og fortalte godt om denne human safarin, eller menneskesafarin de har der. Og det er...

vanskelig å kalle det noe annet enn ganske jævlig. Og så får man trøste seg med at glidebombene kan man ikke styre på samme måte som FPV-dronene, men de gjør fryktelig mye større skade. Så det er grusomt på en annen måte, ikke like målstyrt, men de er relativt precise de også.

Du er litt mer presis. Det er klart at når Ukraina jobber daglig med å prøve å finne en motvekk, for eksempel å gjemme negasjonssignaler, det som gjør at de blir relativt presis. Men dette er en kontinuerlig kamp med klokken. Vi vekker et motvekk i andre siden igjen.

Så vi skal ikke undervurdere evnen til å skape skade i ukriske byer. Men så betyr det heller ikke. Hvis de målsettinger å treffe sivile, ødelegge deres vilje, eller prøve å ødelegge deres vilje, så betyr det ikke så mye hva Russland treffer likevel.

Det er jo det vi ser hver eneste natt når Russland avfyrer noen, alt fra hundre til nærmere tusen droner inn i Ukraina. Da jeg startet med fronten, så er du ikke også veldig glad i medias fokus på frontlinjeutviklingen. Hva er det du tenker om det?

Hvis jeg skjønner det riktig, så mener du at det blir litt for smått og snevelt, bare se på det? Eller hva er dine tanker rundt fremtidende dekningen? Jeg har vel brukt ordet for domen er da. Kanskje det er litt uøffelig, men litt av årsaken til dette er at vi har tendens til å bli dratt ned i nettopp der hvor vi ser det brenner.

der hvor det er dramatikk, og så diskuterer vi den lille sektoren av frontlinjene, hva det måtte være. Men realiteten er at det skjedde 22. februar for litt over fire år siden. Det var en kontinuitet av det som skjedde de åtte foregående årene. Og alle er enige om at i årene fra 14 til 22 så var det en hybridkrig i Ukraina, hvor

Du brukte både militære og ikke-militære virkemidler for å prøve å undergrave Ukraina. Det som skjedde 24. februar, for fire år siden, var at

Det samme krigen fortsatte, men vi endret fokus fra ikke-militære til militære virkemidler. Det betyr også at per i dag er Ukraina utsatt for de samme ikke-militære virkemidlene, også diplomatisk press, økonomi, politisk informasjon og alle disse tingene som påvirker våre hjerter, våre hoder. Også er de utsatt for seks militære virkemidler.

Og de seks militære domene er det som skjer på land, det som skjer på sjøen, det som skjer i luften, det som skjer i cyberspace, det som skjer i space. Men mest viktig, kanskje spilt i vesten, det er det som skjer i det kognitive området.

Det eneste området hvor Russland har virkelig lykkes, ikke Ukraina, men de har lykkes i Europa og USA med å installere et set med frykt og binde oss fra å gjøre det som vi bør gjøre. Når jeg prøver å...

Når jeg prøver å forstå krigen, så ser jeg på tvers av disse domene, men spjelt de seks siste er der jeg fokuserer min oppmerksomhet. Og hvis vi snakker på en måte om den politiske innflytelsen som Moskva har klart å skaffe seg, så er det vel noen bekymringsfulle valg som kommer de neste årene. Nå hadde vi

skal et seier til det liberale demokratiet i Ungarn, men hvis det hadde vært valg for eksempel i Frankrike, Tyskland og Storbritannia neste uke, så hadde vel det sett ganske dårlig ut for Europas samlende støtte til Ukraina. Jeg tror vi har all mulig grunn til å være bekymret i tiden som kommer. Vi ser her sånn, vi har satt over tiden en...

Enorme økninger i høyre radikale krefter. Vi ser det i Norge også. Du har sett det i USA. Vi har sett at der igjennom får vi en mindre støtte til Ukraina, en mindre støtte til overnasjonale institusjoner og internasjonelle lov. Og som sagt, sågar en viss støtte til Russlands stormakstengning.

Jeg er så selvfølgelig bekymret. Et godt eksempel på det er jo St. Petersburg Internasjonale økonomiske forum. Der var vel en av de mest...

eller en høytstående AFD, Alternativ for Tyskland-Politiker, som dro dit og poserte sammen med han Kirill, er det ikke han heter, han som er leder for Oljefondet til Russland, som også har ledet forhandlingene med USA, og snakket om at han ville ha et godt samarbeid med Russland fremover, og AFD også helt for å gjennomta gasskjøp fra USA.

som er veldig langt unna den linjen som Tyskland er på i dag, men også resten av Europa. Det er jo Tysklands største parti på meningsmålingen nå, har vært det en stund, og det ser ikke ut som det snur med det første. Du har rett i det, og jeg tror at en av grunnen til at vi har malt oss opp i dette hjørnet, er at vi har vært...

Vi har ikke vært redelige. Vi har ikke beskrevet denne krigen slik som den egentlige. Et eksempel igjen, og det går tilbake til denne påstanden min om litt fordomming av krigen. Vi har fokusert i 12 år på det som skjer inne i et lite hjørne i Øst-Ukraine, en liten andel av området, og si at hvis vi klarer å løse denne delen av krigen,

Ja, så blir det kanskje fred. Da løser vi kanskje, får vi kanskje reetablert sikkerhet i Europa. Men russene er jo ikke interessert i Øste-Ukraine. Det er der kampene pågår, det er der medlemsoppmerksomheten tas. Men det de er interessert i, er mye mer enn Øste-Ukraine. De er mer enn Ukraina. Deres interesser går langt forbi Ukrainas vestre kraft.

landegrenser. Og de har sagt det, så galt. Det holder ikke med Lviv for Moskva. Nei, det gjør ikke det. Jeg skrev en kronikk her tilbake hvor jeg sier at Russland har fortalt oss fire historier. Fire historier med forskjellige kostnader. Og vi typisk har valgt den historien som gir oss til synet den minste kostnader. Det er den ideen om at, som jeg sier, at

Hvis Russland får johansk, donetsk, kasson, sapritje og krim, ja, da kanskje skal vi få fred. I bakgrunnen for at deres forsøk på å rettferdiggjøre det de gjør, er at de skulle forsvare russere i denne regionen. Det er bare løgn. Vås for endet av året.

Det andre historien de sier er at de, ja, gi oss Novorossia. Det inkluderer de samme oblastene, men også Mykolaiv, Odessa og Karkiv. De sier at dette er Russlands historiske land. Bare vår sted også. Men de sier at gi oss dette, så kanskje skal det få fred. Og så har du tre historier som på en måte knytter seg til Putins essay fra juni 1920, hvor han sier at

Ukraina eksisterer egentlig ikke. Han sier at ukrainsk kuverntet fungerer best som en del av Russland. Det er ett folk, en historie, en kultur, et språk. Det er nesten sant. Men det eneste kravet, det eneste historien som blir formalisert, er den historien de publiserte og sendte ut på brev til alle NATO-landene i den 16. eller 17. desember 2021, hvor de sier at hør,

Vi vil ta tilbake en interessverd. De sier ikke det er svart på hvitt, men det ligger implicit i teksten. De sier at de vil at NATO trekkes tilbake til 1997-grensene. USA trekkes igjen tomvåpen ut av Europa. USA trekkes ut av Europa. NATO slutter å operere i områder hvor de kan true mål på russisk territorium. I realiteten dekker store deler av sentral- og nordøde- og søndre deler av Europa.

Der ligger jeg, Kades, for den sammefaller med det som vi snakket om tidligere, at russiske mål, de ser på Ukraina som et objekt for å kunne bli stormakt. Og det er fordi de blir stormakt på bekostning av Europa, de skal bli stormakt på linje med Kina og USA. Så deres målsettinger går langt, langt forbi Ukraina. Men vi har ikke snakket om det. Befolkningen i Europa, de forstår dette som i Russland og Ukraina er en krig, som egentlig ikke angår de.

Og så ser de ikke det at Russland per i dag gjennomfører en stadig eskalerende hybridkrig i Europa. De har vært utydelige, de har vært uklar. Ja, og det er vel også derfor vi ser jo at det er et flertall i Ukraina naturlig nok for å få en avslutning på krigen. Hvis du spør en gjennomsnittlig ukrainer om de ønsker at krigen skal bli ferdig, så svarer de ja på det. Og det er noe som...

en viss miljø bruker som et argument på at nå må vi slutte å sponse krigen, nå må vi sponse fred i stedet for å slutte med våpensalg og våpenleveranser. Men hvis du stiller et oppfølgingsspørsmål til jeg skal ikke tale på beina av alle ukrainer her, men om de undersøker seg, hvis du stiller oppfølgingsspørsmål på hva, altså på hvilke premisser mener du at man kan avslutte krigen, så er svaret veldig

mye mer da. Du får flere forskjellige svar, og veldig stor andel som mener at hvis man bare fryser fronten nå, så utsetter du bare problemet, og så vil Russland få muligheten til å bygges opp igjen og fortsette krigen på et senere

Tidspunkt da, for det som du er inne på, i Kreml så er det ikke så veldig, de bryr seg ikke om Pokrovsk, Konstantinivka eller Rykopiansk, de byene betyr ikke noe i seg selv. Og før vi trykket på record så kalte du den krigen her eksistensiell for Russland.

Vi er jo enige om at det er en eksistensiell krig for Ukraina. Det er en krig for statens overlevelse. Men vil du si noe om hvorfor du mener den er eksistensiell for Russland og dagens Kreml? Ja, det kan jeg gjøre. Jeg kan bare si, og så møter jeg det du sa innholdsvis. Jeg er helt enig med det du sier. Ukraina sier det mer elegant. De sier at hvis vi slutter å slåss, så dør vi.

Hvis Russland slutter å slåss, så blir det fred. Ukraina bar jo aldri med krig, og de ønsker deskrat å få krig tilbake, men de vet at premissene for det er at de må stoppe Russland.

Jo, det er eksistensielt for Russland. Egentlig ikke om det andres valg enn av Russland, men det har blitt det gjennom måten de nå har brevet sin utenrikspolitikk på. De har integrert militærmakt inn i utenrikspolitikken, og så har de definert at de ønsker, i deres strategiske konsept for utenrikspolitikk, så sier de veldig tydelig at de har ambisjonen å bli like strategisk paritet med USA.

Europa er ikke en del av problemstillingen. Det er USA, Kina og Russland. Det er de tre stormaktene som skal dominere verden. For å gjøre det, så må Russland etablere grunnlaget for stormakt. For stormakt må du ikke ha en modern økonomi, du må ha en militær makt, du må ha teknologi. Og Russland gikk inn i denne krigen med et enormt demografisk problem.

De kan kun løse den gjennom å underlegge seg Belarus og Ukraina og styrke denne befolkningen for å skape det grunnlaget for stormaksstatus. Så for de enten lykkes de nå med å underkaste seg Belarus. Belarus er på alle formålene nesten tatt og en del russisk allerede. De har vært mye mer vellykket der. Og så lykkes de Ukraina. Og da ligger de, skaper de etter grunnlaget. Eller så stopper vi de i Ukraina.

Og så vil de for evig alltid bli en par i stat. Når de spiller kortene sine, de har fortalt verden hvem de er, de har fortalt hva de vil, og da er det egentlig kun diplomati og militærmak som stopper dem fra å nå det målsettinget.

Vi kan vel argumentere for at Putin har lagt hele potten på en hånd. Så hvis han ikke får en seier i Ukraina, som er en totalsseier, så vil han være en paria forresten av verden. Det vil han nok til en stor grad være uansett, men i enda større grad for han vil være en feilslått seier.

robrer med stor gjeld til blant annet Kina. Helt avhengig av Kina i handelspolitikken og internasjonalt. Så den eneste veien for dagens regimets overlevelse er vel en slags full seier i Ukraina, på den ene eller andre måten. Men du...

Ja, og de vil sågar ønske å gå lengre, og det bør vi bekymre oss som NATO-medlemmer, at denne ambisjonsnivåen strekker seg lengre enn Østerval, og det er egentlig en post-sovjetiske sverre. Men dette blir drevet av flere forhold, ikke sant? Altså, Russland ser, for det første har de aldri gjort et oppgjør med sin imperialistiske natur.

Alle andre imperier har kollapset gjennom historien og gjort et oppgjør med den sin fortid. Russland har aldri gjort et oppgjør. De har aldri kollapset. Og den ånden lever fortsatt videre. Og så ser de verden rundt seg. De ser at Kina, som pleide å være en lillebro for Sovjetunionen, nå har blitt en stormakt. Større enn Russland. De ser at USA, som er

Jeg tror det er riktig å si at det også er en nedgående trend. Og nå sitter de i en historisk øyeblikk hvor de kan også posjonere seg for å bli en stormakt igjen. Alle det de var som en del av Sovjetunionen. Det er litt interessant at jeg snakker med ukrainere som snakker om hvordan du kan motvirke Ryssland.

så beskriver de ofte Russland som en sovjetunion i mentyr. For de fleste i regionene i Russland er jo realiteten en gang i løpet av historien blitt okkupert og hertatt. Som har samme potensialt oppløsning som da sovjetunionen viser seg ha på 90-tallet.

Og det har vi også faktisk sett en episode om en gang med Jaroslav Ychitsin, som er en ukrainsk parlamentariker, hvor vi snakket om alle de forskjellige landene som i dag utgjør den russiske federasjonen, og hvor han og han kompisen, som jeg burde sjekke navnet på, mente at det var størst enn synlighet for å kunne bryte fri fra Moskvas grep en gang. Og når du snakker om

USA så er det jo en slags trøst for Kreml kanskje, er jo at de på en måte nærmer seg jo i global maktinflytelse på den måten Donald Trump og hans administrasjon fører en utenrikspolitikk på. At USA har gitt for seg mye, helt frivillig, gitt for seg mye myke makt de siste halvandet året. Og det er vel noe som de i Kreml er bra fornøyd med den utenrikspolitikken som føres fra det hvite huset om dagen, vil jeg tro.

Det er egentlig litt forskremmende å se hvor sammefall russisk og amerikansk utrikspolitikk har blitt under Donald Trump. Du var inne på dette med fremveksten av høyre radikale krefter i Europa.

De utnyttes både av Russland og av USA. Begge parter henvender seg til de samme partene og prøver å undergrave Europa. Begge har som målsetning å undergrave EU og den sammenlignende kraften den har i seg. Begge to ser på Europa og EU som en prosiell trussel.

Så min påstand vil jo gå lengre, de er ikke bare happy, de har på en måte blitt et form for uformelt samarbeid. Og skulle jeg da beskrive USA av i dag, så vil nesten, ikke helt, men nesten basere på sammenligning som Russland, de har de sammefalle strategiske målsetningene på bekostning av Europa, og det bekymrer oss noe dramatisk.

Ja, for USA, uansett hvordan vi snur og vender på det, så er USA fortsatt den viktigste sikkerhetsgarantien vi i Europa har. Du kan vel nesten si at det er den eneste. Det var i hvert fall. Vi oppfører oss, vi oppfører oss som det fortsatt er sånn. Er det mer riktig å si? Det er riktig. Vi oppfører, vi snakker, vi omtaler USA som vår viktigste strategisk sammenspartner, og det er

Det er på en måte å stikke hodet i salen og ignorere realitetene, fordi USA har vært veldig tydelige på hva de forventer Europa. Europa bør og skal og må kunne forsvare selv, men de har også vært veldig tydelige på hva mer de ønsker Europa. Og hvor store deler av de fleste land i Europa i dag...

Ikke lenger ser på USA som en troverdig alliert. Det finnes faktisk siste meningsmålingen som gjennomførte av Miskala, så er det bare 11 prosent av europeiske borgere som ser på USA som en alliert som deler vedier og prinsipper som vi lever etter eller tror på.

Så USA har blitt et problem for oss, og så lenge vi ser på USA som en omtale av det som vår garantist, så snakker vi også om NATO som vår garantist, og så forhindrer det den helt grunnleggende, kjempeviktige debatten vi har for å reetablere avskrekking i Europa. Så lenge NATO eksisterer, og så lenge vi diskuterer den som eneste løsningen, så ligger vi naken tilbake, for NATO avskrekker ikke lenger Russland, og det kan vi bevise. Ord om hva?

Det er tre forhold som er nesten uenkalle. Det ene er, hvis NATO hadde avskrekket Russland, så hadde ikke Russland gjennomført en hybridkrig i Europa og USA. Vi har ikke bare en hybridkrig, men en hybridkrig som siden 2014 har eskalert ganske dramatisk. Hadde

Når NATO er avskeket i Russland, så er heller ikke Russland forberedt seg på en konflikt mot NATO-land. Flere europeiske etterretningstjenester, både britisk, tysk, fransk, nederlandsk, dansk, peker på at vi har en reell risiko for at vi kan være i konflikt med Russland innen 2029-2030.

Og vi er ikke klar. Og det tredje, og det er kanskje det som er for meg det mest åpenbare, men kanskje også for de fleste tilhører mest merkelig. Ukrainerkrigen hadde ikke skjedd hvis NATO hadde virket avskrekende på Russland. Og grunnen til det er

Hvis jeg husker tilbake til februar 2022, så gikk alle statsoverordet ut kollektivt over NATO og sa at Ukraina er altså ikke et NATO-medlem, og har derfor ikke rett på NATO-kollektiv forhold. Det er helt riktig. Det stemmer 100%. Men det er bare en av NATOs tre kjernoppgaver. Det de unnoter å nevne, var at kjernoppgaven nummer to, det er krisehåndtering. Det var det som dimensjonerte NATOs virksomhet i hele 2000-tallet.

Men der stod det strategisk konseptet, det dokumentet som regulerer vårt ambisjonsnivå. Der stod det svart på hvitt at hvis vi opplever en konflikt som truer alliansens sikkerhet, så skal vi bruke en blanding mellom politiske og militære virkemidler for å avslutte den. Det som skjer i krigene er eksakt den konflikten.

Så før Russland valgte å invadere Ukraina i 24. februar 2020, så har de sett på dette dokumentet, de har stilt seg spørsmålet, vil NATO respondere slik som NATO har sagt de skal gjøre, eller vil ikke gjøre det? Og så har de trakt inn en riktig konklusjon med at NATO var ikke...

forberedt på denne eventualiteten. Vi valgte oss inn for å trekke oss tilbake, og vi reduserte vår strategisk ambisjonsnivå, og det lot vi refutere i det nye strategiske konseptet som kom ut i Madrid som et sommeren 2022. Ja, og det de gjorde i februar 2022 før fulltkantinvasjonen, man kan vel si at de på en måte kastet krina litt under bussen og ga et

ikke et klarsignal til Moskva, men en slags bekreftelse på at hvis dere går til angrep, så kommer ikke vi til å gjøre noe. Man har jo strategisk utvetydelighet, er det det man kaller det på norsk? Strategisk utvetydelighet, hvor man ikke sier hverken ja eller nei på hva man vil gjøre, men her var man jo veldig klar på at

Nei, vi kommer ikke til å gjøre noe som helst hvis det blir krig, for ukrigen er ikke en del av NATO. Man kunne jo valgt en annen tilnærming, vil jeg tro. Ja, man kunne holdt seg til det som stod i strategikken som konseptet. Og grunnen til at vi ikke gjorde det, og det ligger liksom på de grunnleggende problemene denne alliansen står overfor, inkludert Norge. Men det vil gå lengre. Jeg vil si at jeg var jo i forståelsesstrategi i 2014-2018.

og hadde jævnlige møter med allierte attachéer. På den norske ambassaden hvor vi diskuterte krigen og krigets natur, var det veldig tydelig for de aller fleste av oss, allerede fra 2014, at dette var en del av en mye større konflikt. Ukraina var veldig tydelig fra dag 1 at de ønsket desperat våpenhjelp for å gjenoppbygge siden forsvaret som da lå brakk. Når krigen startet 20. februar 2014,

så kunne de stille rundt 75-6000 mann for å slåss. Alt andre lå i brakk. Og så har de brukt disse åtte årene på å gjenoppbygge og forberede seg med uten nevneverdig hjelp fra NATO. NATO har hele veien holdt hånden klar, vi satt i ingen våpenhjelp.

Det eneste som kom av våpenhjelp i våren 18, det var å sette seg djevel inn som Donald Trumps administrasjon den gangen leverte. 32 stykker, mener jeg det var. Det er jo ingenting for å avsjekke noen. Så vi, gjennom åtte år, så signifiserte vi at vi vil ikke stå i veien for Russland hvis noe skjer. Vi brukte

Ukrainerne kalte oss ganske ironisk for nations of concerned. For det var det eneste vi gjorde. Vi var concerned, og så sa vi med masse politiske og diplomatiske ordlyd, og så gjorde vi ingenting. Gabriel Landsbergis, som er tidligere utenriksminister i Litauen, har noen gode...

utspill om hvor bekymret Europa kan være. Og det er jo, man skal si at man kan gjøre litt nærmere av det som Landsbergis gjør, men det er jo også en enorm frustrasjon blant ukrainere når det gjelder det her da, på en måte Europas og Vestens manglende vilje til å hjelpe oss og

hvordan vi har latt oss påvirke av russisk avskrekking veldig effektivt, og det er det gode grunner til. Russland har fortsatt verdens største atomvåpen-nasjonal, og vi vet at Putin er jo den som syvende og sist må trykke på knappen. Men vi har snakket litt om det på Krinepodden forrige uke, faktisk en liten slags bitter

som kanskje bygger seg litt opp i Ukraina lenger i krigen, hvordan de sitter på en følelse at det er de som blør og dør, mens de holder på en måte Russland i sjakk, uten at de får nok hjelp og støtte fra de de beskytter. Du snakket om, var det 32 javelins, og så var det vel omtrent, er det ikke omtrent like mange Abraham-stridsvogner de har fått fra USA, som cirka 30 de har fått?

6-16-kamp for de fra Norge, hvor de fleste fortsatt ligger i en pappeske i Belgia, tror jeg, hvis ikke det har kommet ut at pappeskene begynte å bli skrudd sammen nå. Men det er en bitterhet der også, som kan bli skummel på lang sikt. Det er ikke sikkert at Europa fremstår som det forrettede land lenger for alle ukrainere, når den krigen her en gang blir ferdig.

Jeg tror bildet, du er helt rett, men bildet er kanskje litt mer nyansert, heldigvis. Jeg mente ikke at det var et flertall i Ukraina som tenker sånn her, men det her er strømninger blant enkelte, og kanskje noe man kan tenke innimellom, som vi norske presse snakker litt om. Det er på et overordnet nivå.

Så kan man... Winston Churchill brukte begrepet om det andre verdenskrig som det unnecessary war, og pekte på i sin bok at det var flere mileperler, og det var naturlig at Vesten hadde reagert på norsk-tyskland, fordi de brøt også grunnleggende regler i de avtaler som var gjort. Og hadde man gjort det, så hadde sannsynligvis andre verdenskrig aldri funnet sted.

Vi kan godt bruke samme beskrivelsen av krigen som nå raser i både Ukraina og Europa. Dette er en unødvendig krig. La meg bruke et par eksempler. Under det kalde krigen var det en strategisk målsetting, det var en helt tydelig uttalt policy at enhver sovjetisk provokasjon

Hvis det er fly som er kampliser fly mot NATOs yttergrenser, eller om det var en marinefortøy eller troppeflyttinger, så responderte NATO for å vise at vi var klar. Vi var veldig bevisst på at det ikke måtte oppstå noen strategiske misforståelser, som Sovjetunionen den gangen kunne falle i fristelsen for å utnytte. Poenget var å unngå at vi kom i krig over hodet, og det lykkes vi med, for vi var konsekvent.

Etter sovjetsfall sluttet vi å resumere på disse provokasjonene, denne gangen under Russland. Og vi har akseptert ene ruddeprintasjelover etter andre, inkludert deres angreper av Georgia. Det tok oss noen få dager før vi var tilbake til normalitet i våre relasjoner til Russland. Og vi har stadigvæk trukket tilbake dem.

Når krigen startet, så var NATO aldri på tapete. Det var aldri noe tema i Ukraina når krigen startet i 2014. Den ble et tema gjennom at Putin angrep i Ukraina, og Ukraina så at her var det behov for et støtte i Vesten, en beskyttelse, en kollektiv beskyttelse. Det er derfor interessant å se at i senere tidsmålninger så faller også tilliten til NATO i Ukraina ganske betydelig. For de ser at NATO virker ikke. Men de ser at

Det er en del land i NATO og en del land i Europa som utpeker seg som veldig gode og relevante samarbeidspartner. Det er de landene som gir de mest støtte, og de ligger i samme region. Det er NB-8-landet, altså Nordic Baltic 8. Det er også nordre delen av Europa og vest, om du vil, Frankrike og Storbritannia. Polen, Tyskland, til og med Tjekkia har vært litt mindre nå.

Og det er et rammeverk for en helt annen sikkerhetstur enn det NATO er. Det er for øvrig det samme landet som jeg pekte på når jeg skrev om denne koalisjonen av likesidende land. Vi kan godt gå litt inn på den koalisjonen du trekker fram. Jeg skal bare skyte inn den bitretten jeg snakket om. Jeg spilte en episode som ble publisert på mandag denne uka her med Jeven Libovit.

som blir kalt en av Ukrainas store tenkere. Og det var en utrolig spennende prat, så hvis du som lytter ikke har hørt på den enda, så vil jeg anbefale den, for jeg lærte masse om

på en måte hvordan mange ukrainere ser på den krigen her, og en del strømninger i samfunnet som ikke jeg kunne forføre, som jeg synes var veldig interessant. Men hvis vi går over til denne koalisjonen av like sinne, for det er vel, er det et slags NATO 2.0 du ser for deg, eller hvordan skal vi se på det her?

Jeg tror ikke jeg har lyst til å bygge begrep med NATO overhovedet. Jeg ser dette som noe som kan fungere på siden av NATO. Jeg tror aldri vi kommer til å se Europa vende ryggen til NATO for den er så fundamental for vår tenkning. Den koalisjonen er like syndig. Det minner dog om den NATO som jeg tjeneste i å gjøre når jeg begynte i forsvaret i 1982.

I 1982 var vi som NATO, jeg tror det var 16 nasjoner, inkludert i Island, så 15 av dem var militærsterke.

Til og med Norge kunne på papiret stille 13 brigader. Om vi hadde klart det, det vet jeg ikke helt. Men vi kunne også mobilisere 300 000 mann i løpet av timer, fordi vi var sånn satt sammen. I totalforsvaret virket det. Vi hadde en marine på nesten 100 marinefortøy, store og små, mest små. Vi hadde ganske solid luftforsvaret og luftvern.

Og det er samme gjaldt i 14 andre medstander. Vi kunne også flytte avdelingen og styrke mellom land for å styrke NATO der NATO trengte at vi styrket det. Nå er vi et nivå hvor vi kan flytte tropper. Og vi kan ikke holde den depleringen lenge heller, fordi vi er blitt så fukteliten. Men mest viktig er at vi ikke lenger skrur sammen på samme måten.

I 80-tallet var det en mye enklere sikkerhetspolitisk situasjon, kan man si. Vi var enige om hvem fienden var. Vi så på hans eksistensiell, vi så hans operasjonsteater, vi kjente hans sotrina, vi kjente hans kapasiteter. Derfor var det veldig enkelt å sette sammen en strategi for å møte den trussel Sovjetunionen gjorde. Vi var alle enige om denne. Vi opptrådde egentlig som en koalisjon av like sinnete.

Og det er den tingen jeg ønsker å komme tilbake til. Fordi per i dag, vi er i 32 nasjoner, så ser vi at når man jobber i NATO, så ser vi at vi er slittet mellom nord, sør, øst, vest. Denne krigen har samlet oss litt mer i nord og øst. Men syd, hvis du ser på statistikken over de landene som støtter Ukraina, og dermed støtter europeisk sikkerhet, ja, så er det syd som faller utenfor kollektivt.

Så det går på dette med å dele institusjonsforsvarsførelse, dele commitment til å løse det, og investere i fellessikkerhetspoliske løsninger. Det klarer vi oss ikke innenfor dagens NATO. Og så må jeg bare skytte inn. NATO og EU har en, begge to, samme fundamentale utfordring. Vi er også konsensusbasert.

Det betyr også at du skal få alle to og tredje nasjoner enig. Det får vi ikke til, og hvertfall ikke når flere av våre NATO-medlemsland er i seng med Russland. Så vi må ha en annen statur som har en annen beslutningsprosess som gjør at vi er handelskraftig og dermed troverdig i øynene på Russland. For det er ikke vi som beslutter om vi avskrekker. Avskrekking besluttes i Kreml. Hvis Kreml tror at vi avskrekker,

Det vil vi gjøre med rus-Ukraine sammen med disse 15-16 nasjoner som jeg har angitt i mitt dokument, eller i min artikkel. Da vil vi avstekke, for det er troverdig. Vi står sammen, vi ser den enheten, den styrkeslegen ligger der. Men dagens NATO, vi er så spittet at vi kan aldri fungere etter hensikt. Og det er bare til skole mot USA, så kjører du

igjen, en spiker, litt spiker av kisten på den alliansen. Det er det altså, det er på en måte noe som jeg føler at vi kanskje har skrevet litt for mye om, litt for lite om, men også i nettavisen, kanskje snakket litt for lite om i Ukraina-podden, er den

Det er noen som rekommenderer meg at vi må åpne opp for dialog med Kreml og Russland, og at nå har vi prøvd krig siden 2014, og det har ikke funket. Krigen raser fortsatt, og det er ikke noen

ende på den, vil mange argumentere for, og at nå må vi åpne det dialogsporet. Men det, sånn som jeg forstår det, så hjelper jo ikke så mye at den ene parten åpner for dialog hvis den andre fortsetter krigen. Jeg vil jo snu helt rundt på det. Vi har prøvd dialog i over 12 år. Vi har ikke prøvd krig. Vi har...

Vi har ikke forstått Russland. Jeg tror denne forståelsen er ferdig med å endre seg. Jeg jobbet i SHAPE når krigen startet. SHAPE, altså Supreme Headquarters of Allied Power Europe, det øverste militærstrategiske robotet i NATO.

I januar begynte Shape å leie inn sivile eksperter fordi vi hadde mistet kompetansen på Russland. Den russlandskompetansen vi hadde før det var borte vekk. Og det var ikke unikt for NATO-opperatet. Det var en sammenfalle med hele Europa. Hvis du ser på vår egen tretningstjeneste,

Jeg satt meg ned når jeg kom tilbake fra Ukraina og gikk gjennom disse fokusrapportene, disse årlige rapportene på Etiensen, lenge før krigen og frem til 2019. Hvis du ser den rapportens beskrivelse av Russland i 2014, når krigen startet, så vidt jeg husker var det en eller to sider.

Det var ikke noen potensielt trusseler om at det er en aggressiv voksen i Russland. Ingenting. For det mistet denne russlandkompetansen.

Så vi sliter litt med å forstå hva som Russland responderer på. Russland ser på forhandlinger som er svakhet, de forstår kun militær styrke. De forstår det Ukraina gjør, og så ser de at NATO og Vesten kan utnyttes, for vi er ikke villige til å bruke hele verdenskassen.

Det tenker jeg er en god bro til de ukrainske angrepene inn i Russland. Rett før du og jeg begynte å prate, så tikk jeg inn meldinger på Telegram om at det har vært et ukrainsk angrep mot Tjumen, som ligger rett nord for Kazakstan, ca. 2000 km fra fronten, og der er det et noket oljeraffineri som...

er under angrep. Hvor stort det angrep er, det vet vi ikke mens vi sitter og prater, men jeg tenker vi kan snakke litt om angrepet mot Moskva, som vi så på torsdag, hvor det var et mål, kallet et massivt angrep mot Russlands hovedstad, og det var vel et oljerefneri der også som fikk halset gjennomgå. Russiske medier rapporterer om at nærmere 200 droner ble skutt ned.

Så vet vi godt i Ukrainerpodden at selv om Russland sier at alt blir skutt ned, så er det ting som eksploderer likevel. Og det biter også russiske krigsbloggere seg merke i, så flere av de skriver konsekvent om de farlige ukrainske vrakrestene som stadig vekk treffer strategiske mål inne i Russland. Det kanskje mest oppsiktsvekkende bildet, eller videoen fra den grepen her, er jo da en

russiske pansermissil bomber på en ukrainsk drone, går rett inn i en oljetank og blåser det lokket

I hvert fall flere tittals, kanskje til og med hundretals meter oppi været. Hva betyr sånn angrep da, sånn som du leser situasjonen? For det første så lammer det til oljeraffineriet, som er veldig viktig for Moskva. Det er vel det som utvinner veldig, veldig stor prosentandel. Jeg tror jeg så 40 prosent, at jeg så 40 prosent av raffineringen i Moskva.

Moskva-regionen, så det struper deres umiddelbare tilgang på bensin, men vi skal se et litt større bilde. Hva betyr det at Ukraina både klarer å gjennomføre det her, og at det blir så ekstremt stort som det var da Moskva var dekket av røyk i nesten et døgn, og det regnet olje. Jeg tror for å forstå det, så må vi ta noen skritt tilbake. Det er nesten egentlig til krigens start

hvor Ukraina var veldig tydelige fra dag 1 at de trenger langt rekke mål for å kunne ramme Russland på et styp. Vi så for eksempel at russiske styrker ble oppmarsjert i Russland uten at Ukraina fikk anledning til å angripe dem, for de manglet de virkemidlene. Og vestlig politikk var en slik art at Ukraina ble tvunget til å utvikle egne våpen, og de gjorde dette forbillig, på en fantastisk måte.

Men det ene grunnen til det, og det er rasjonal bak det, og det er kanskje litt det sentrale i det som nå skjer, det er at vi har hele veien sagt at vi kan ikke gi de ukrainerne de virkemidlene, for vi er redde for at det kan eskalere konfliktene inn til en mye større atomkrig, om du vil. Hvis vi går tilbake til 2023, så ser du at Russland har en lang liste over røde linjer som ikke skal krysses.

Og så har Ukraina krysset det. Hver eneste enkelt av disse nå i disse år og fire årene, og vi har fortsatt ikke noen atomkrig. Jeg tror det finnes en egen Wikipedia. Ukraina har vært med til å overbevise Vesten at det er jo sikkert farlig å gi de kapasiteter som gjør en forskjell på Oslo-markedet. Dette er en del av det bildet. Det andre bildet er så klart at

Vi snakker om saksjoner. Ukraina snakker om akkurat dette. Deres evne til å påføre smerte på Russland i russisk dyp opp til 2000 kilometer er ganske imponerende. De avkler Russlands luftvernkapasitet, deres nettverk som hver eneste dag viser at det ikke er godt nok.

Det er ikke mulig å forsvare det russiske kjernemålet, det strategiske viktige målet. De ødelegger deres økonomi. Jeg mener siste så var det en relasjon i 30% output i de siste par månedene, sånn globalt, fra russisk oljepolisjon og olje- og gasspolisjon. Så det treffer oss økonomien der det gjør vondest.

Så vidt jeg vet så bruker Russland nå 46% av sin GDP på krig. Så hver gang du rammer denne økonomiske grunnlaget, så svekker du muligheten for å gjøre krig. Og så skal jeg være litt kynisk og si fort. Det Ukraina nå gjør, har Russland gjort allerede i mer enn fire år mot Ukraina.

Og så gir det et bilde av hvilken virkning dette kan få. Det er ikke en virkning vi får av natten, det er en langsiktig effekt i beste fall.

Nå har jo dette pågått ganske lenge, disse langtrekkende angrepene inn i Ukraina. De startet vel allerede i 2024 sånn smått, og så tok det seg en slags pause før det virkelig tok seg opp igjen i august i fjor, hvor det da virkelig begynte å gå løs på oljeraffineriene og oljeinfrastrukturen til nært.

til Russland, og nå ser vi jo, du sier at det er en langsiktig effekt, men vi ser jo det allerede nå, at det er drivstoffmangel i store deler av Russland, ikke overalt hele tiden, men lokale, det er enkeltbensinstasjoner i store deler av Russland som ikke har nok bensin, spesielt bensin, men også diesel noen steder. Prisene har skutt i taket, og det igjen er jo et resultat som jeg har

Forstår da de som analyserer her at Ukraina frem til og med sommeren i fjor, og fortsatt etterpå, men spesielt frem til sommeren i fjor, tok ut russisk luftvern, spesielt på Krimhaløya, har hatt en strategisk kampanje mot russisk luftvern for å kunne skape åpninger, sånn som vi så på torsdagens angrep mot Moskva, hvor...

Det russiske luftvernet rett og slett ikke er der til å kunne skyte ned alt som kommer. Når vi ser for eksempel flamingomissile som skytes 1500 kilometer inn i Russland, og det treffer målet sitt, det sier noe om voldtiden.

utarmer det russiske luftforsvaret er. Jeg er ikke noe luftvern ekspert, men det jeg ser folk beskrive flamingo-missile som er en flyvende skolebuss. Det er stort, det er trekt, og det syns godt, og et ganske enkelt luftvern vil klare å skyte ned flamingo. Så hvis det kommer helt frem, så betyr det at det har fått holde på ufortrødent. Det

Det sier noe om at krigen merkes virkelig for Moskva også. Jeg ser noen russiske krigsbloggere etter torsdagens angrep på Moskva sier at nå må vi trykke foten på gassen og slutte å kjempe halvhjertet. Nå må vi sette alle kluter til. Men jeg sliter med å se hvilke kluter de eventuelt skal finne frem og hvor mye harde de kan trykke på gasspedalen. Hva tenker du om det?

Nei, hvis du spør ukrainerne, så tror jeg mange vil si at den fortrinnet de nå har over Europa, det har kanskje en gyldighet på et halvt år. I løpet av disse seks måneder pluss minus, så vil Russland utvikle en motgittak. Men la meg korrigere det litt på tallene. Det bildet du beskriver er veldig riktig. Men jakten på russisk Lufthavn er startet fra dag 1.

Jeg har en statistisk grunnlag hvor jeg kan vise at antallet ødelagte luftvernsystemer, basert på ukrainsk rapportering, den er lagt ganske jevnt. Den er lagt jevnt høyt siden spjelt 23, 24, 25. Nå har faktisk tallet falt litt, for det er litt færre å finne. Det er vanskeligere å finne luftvern, ikke sant? For man har jaktet de konsekvent nå i over fire år.

Og så er det andre utfordringen som Russland sliter med. Det er så jævla stort. Unnskyld begrepet. Det er så veldig stort. Ja, det er et liberalt språk bruker jeg. Det er vanskelig å forsvare, å lage en vanntett luftvern, om du kaller det så teit. Og det er alt for mye mål over alt for store og store områder. Det Ukrainerne har, som er en enorm fortrinn,

Det betyr at de har en mye bedre rettet retning. Det betyr at du kan også sende missiler og droner i retninger for å unngå det som er av luftvann, den grad man har avdekket det, slik at du på en måte reduserer deres virkning evnet til skyndighet. Og så sliter en av kritikkene fra russiske bloggere er at

Russland har i mindre grad enn Ukraina bygget opp mobile luftvernssyrker, altså små mobile. Det er noe som de nå etterspør. De må slutte å bruke dyre missiler på billige droner. De ser også at deres andel av S-300 og S-400 ikke lenger er på de nivåer som det burde være i en høyintensivt krig.

Så jo, Ukraina ødelegger luftvern, og der igjen øker de muligheten for å treffe mål i baklinjene, men det hjelper også av en veldig god etterretning. Absolutt, og det jobber jo sammen, og det er altså bra korrigering på at det ikke er den luftvernjakten for å kalle det. Det er ikke noe som startet for et år eller to siden, det har jo stått høyt opp på lista når de jobbet hos det.

jobber langsiktig med, og når du sier at de må slutte å, eller du trekker frem at noen russiske krigsbloggere sier de må slutte å kaste bort dyremissiler på billige droner, så ville det vært enda mer kostnadseffektivt at de missilene man fyrer av ikke treffer oljetanker, tenker jeg.

som vi så i Moskva. Noe annet som jeg synes er veldig interessant, er at nå ser vi oftere og oftere at Ukraina skyter flere langtrekkende droner inn i Russland enn det vi ser motsatt vei. Jeg tror at

Det torsdags døgnet da, vi snakket om at det var litt over 190, nærmere 200 droner som ble påstått skutt ned på vei inn mot Moskva, og totalt for det døgnet så tror jeg det rapporterte om godt over 900, nærmere 1000 droner som ble skutt inn mot forskjellige mål i Russland, inkludert okkuperte krimahalløya, mens det var

og var det 100 eller 200 Shahed-lignende droner som var på vei inn i Ukraina. Så det viser at Ukraina har klart å ta ganske store steg i sin egen kapasitet på langtrekkende droner, mens Russland ikke har klart å skalere opp like fort som det Ukraina har gjort det siste drøye året. Det er også en fascinerende utvikling. Eller du...

Jeg er litt sikker, for å være helt ærlig. Jeg ser de samme tallene. Jeg har ikke noen godt bilde over hvor mange droner Ukraina skyter over tid. Vi ser forklumpninger, som du nevnte, hvor vi får en enorm antall. Det ser vi også på russisk side. Det jeg har sett fra russisk side er en enorm eskalering fra dag 1 frem til i dag. For å si det på denne måneden, så

forventer at Russland vil ha skutt rundt en 7000 langtrekkende droner. Tilsvarende tall for Ukraina har ikke, men de har du helt rett. De har skalert opp den kapasiteten ganske betydelig. Men det mest spennende i utviklingen, synes jeg, er det som skjer på mellomdistansesiden. Det som skjer nå langs Aserhavet, denne såkalt landbroen, er ganske besnærende, fordi der har

Ukraina blant meg blokkerte hovedinnfartsvårene mellom Rostov-on-Don, Russland og Krim, og langs hele aksen langs Aserhavet. Så var den virkningen at Russland selv

De vil slite med å etterforsyne sine styrker i området. De sliter med å rotere styrkene. De sliter med å etterforsyne de med mannskaper. De har ikke lenger evnen til å øke antall styrker i området uten at de riskerer å angrepe. Det vi ser nå er noe som ligner det som skjedde høsten tidligere.

22. Når Ukraina lykkes å kutte logistikken til russisk styrke på hver siden av Ditebork, de tvang også de til å trekkes tilbake. Jeg blir ikke overrasket om vi nå i løpet av 26. ser at Russland blir tvunget til å trekke seg vekk fra det landområdet mellom Krim og Rostov-on-Don.

og at Ukraina vil lykkes å rykke frem. For uten logistikk så kan du også ikke føre krig.

Og det må det veldig sårbart nå, fra russisk øyne. Det er det, og vi ser jo rapporter fra russiske krigsbloggere, hvordan tankbiler nå eskorteres av egne mobile luftverngrupper, som Russland, som du var inne på tidligere, ikke har veldig mange av, og de mobile luftverngruppene, sånn som de bildene jeg har sett, så er det stort sett en avgjørelse

en russisk militær lastebil som kjører foran tankbilen med påmontert maskingevær, hvor de da håper å kunne skyte ned det som eventuelt kommer. Jeg er ikke noen god skyter, jeg har ikke noen særlig erfaring med skyting, men som jeg skjønte, så er det fryktelig vanskelig å skyte ned en drone som kommer i 100-150 km i timen og sikter seg inn.

innpå deg. Så selv om de har disse følgebilene, så er tapene fortsatt store. Og vi snakket, jeg tror vi nevnte det da Thor Bukvold var her for en ukes tid siden, at Atesh, den ukrainske motstandsgruppen,

Det er jo det du kaller partiet i Sandre Anderslag. De har kommet med noen ubekreftede rapporter om at Russland har trukket tilbake noen styrker som var med på Kindbølnetangen, tror jeg blir det riktige norske ordet, på en måte utløpet ved Nippro.

Takk til deg som kommenterte på Spotify og oversatte spitt til tangen. Det burde jeg skjønt selv. Og så sa jeg også at det første separate overfallsregiment, tror jeg, som man oversetter det til norsk, det er en av to Da Vinci-Wolfs brigader, eller Da Vinci-Ulver-brigader i Ukraina.

De kjemper nede i Saporice. Jeg er usikker på om det er de som er på Stepanohirske og kjemper seg sør over der, men i hvert fall de er blant brigadene som yrker fremover der nede, og også de som har ansvaret for å angripe broene som forbinder fastlandsukerina med okkuperte krymmerløya og tatt ut utrolig viktige logistikkforbindelser der.

Det her blir jo et anekdotisk bevis, og det er vel ikke et bevis engang, for det her er jo noe som kommer fra PR-brigaden til denne avdelingen. Men de rapporterte tidligere en uke her om en russisk offiser som tok livet sitt fordi han ikke fikk forsyninger til styrket sine. Han ble liksom...

I følge de så han så hoppløst på situasjonen at han så ikke noe vei ut, og valgte da å avslutte det. Dette er jo ikke noe vi får verifisert, og det er et anekdotisk bevis, men det kan kanskje settes inn i det større bildet og være en slags beskrivelse på hvor desperat situasjonen er for enkelt av de russiske styrkene i området.

Vi har sett senest i dag rapportert institutt for sødde i Sør-Vård at man har rapportert minst 375 ødelagte militære kjøretøy i denne regionen. 50% i Kassel-området, som jeg husker. Vi ser rapporter om at

russiske styrker, de trekker sin logistikk lengre tilbake ut av rekkevidde fra disse dronene. Og vi snakker om en logistikklinje som plutselig blir 140 kilometer lang. Og når du skal transkriptere den inn i området for å støtte de som nå ligger ikke i frontlinjen, men med killsaun, så er det en ekstremt vanskelig og farlig okkupasjon. Så logistikk ødelegges på veien selv om man da i utgangspunktet var trygg.

Og vi har sett rapporter om at en av Russlands viktigste avdelinger, den Rubikonsenteret, de som også er spesialister på droneverksamhet, som har vært tilrettelagt for en del av de fremrykningene som Russland har lykkes med frem til nå, ja, de blir trukket ned i regionen for å kunne jakte på utvikling.

ukrainske droneoperatører for å redusere trussel. Dette har en enorm innflytelse på russiske styrkeområder, og det påvirker også hele frontlinjen, for du må fokusere kapasiteten som Rubikon vekk fra andre offensiver for å kunne beskytte russiske styrker langs Aserfavet.

Jeg tror dette blir kjempespennende, og jeg skriver akkurat en artikkel hvor jeg sier at nå kan det hende at Ukraina lykkes med det som motorversivene i 2023 ikke lykkes med, altså å kutte forbindelsen og komme ned til Lazare.

Og Rubicon var helt avgjørende for at Russland klarte å ta igjen Kursk sammen med nordkoreansk infanteri. Så var Rubicon en av nøkkelfaktorene som gjorde at Russland klarte å presse Ukraina ut av Kursk. Selv om vi aldri må glemme at Ukraina, hvertfall folkekartet til Deep State, kontrollerer en bitte, bitte liten landsby helt på grensa som heter Tietkino.

på andre siden av grensa for Ukraina inne i Russland, i Kursk. Så Kursk-offensiven, selv om det er vel ikke noe offensiv lenger, så er ikke operasjonen helt død. Men du snakker om at de russiske styrkene i sør-vest-Ukraina må potensielt trekke seg ut hvis denne situasjonen fortsetter, men noe jeg er

enda mer spent på, som kanskje er en enda bedre sammenligning med situasjonen i Herson for russerne høsten 2022, er Krymhalløya, hvor de har ikke flere jernbaneferger. Landkorridoren via Okkuperto-Krina er ikke lenger trygg. Der har det vært en alvorlig drivstoffmangel siden midten av mai, så vi nærmer oss vel fire uker, hvis ikke vi er passert den merkedagen nå.

Den eneste veien inn og ut av Krim som er trygg er Kertsbruet, og der vet vi at det er ikke lov å kjøre noe annet enn biler og busser. Lastebiler er ikke lov til å kjøre over der, det er ikke lov til å ta med mer enn 100 liter væske, det vil da si stort sett bensin og diesel.

og de rapportene jeg har lest sier at de bruker ikke jernbanebrua til å forsyne Halløya med drivstoff, fordi da ukrine sprang den første gang i 2022, så jeg vet ikke om det var med vilje eller flaks, men det er klart for å ta i med det den bomben med drivstofftog som passerte brua, og de bildene av det drivstofftoget som brenner, det kommer aldri jeg til å glemme i hvert fall.

Så hvordan ser du på Russlands fremtid på krymmerlaget?

Jeg tror som noen i ukrainerne selv sier, det er krigen startet i Krim, og krigen kommer til å bli avsluttet i Krim. Ukrainske utriksminister har vært veldig tydelige nå i siste dagene og sagt at vi nå er ferdige med å gjøre Krim om til en øy. Og en øy kan jo vanskelig opprettholde etterpåsynet. Vi vet at Svartavsfoten i alle hovedsaker, alle

kapable marinoftøy er trukket tilbake til fastlandet Ryssland

De er allerede flyttet. Vi ser at hovedkvarteret nå, hvor det er rapporter om at de vil bli flyttet til fastlandsrussland. Vi ser at, som du sier, logistikken fungerer ikke i lenger på Krim. Det er ikke jernbaneforbindelser. Alle broene til Kerson har nå blitt angrepet opp til flere ganger. Og jeg tror det er rimelig å si at vi venter jo alle på neste angrep også på Krimbroen.

Jeg tror at Russland kommer til å tape i Krim. Men det skjer ikke over natten? Nei, det skjer ikke over natten. Og jeg ser noen spekulere i at Ukraina lar Kertsbrua stå omtrent med vilje, at de kunne

tatt den ut hvis de ville, og det er vel på en måte vanskelig å argumentere imot, og hvis de klarer å angripe målet midt inne i Moskva, så kunne de sendt hundre av disse FB1 eller FB2-dronene sine på den kertsbrua, og tatt den ut. På et eller annet vis er det vanskelig å ødelegge en bro, men de kunne i hvert fall gjort stor skade på den, men at de lar den stå sånn at Russland rett og slett skal ha en rett mulighet, er det noen som mener da.

Hva tenker du om det? Det er vanskelig å si. Ukraina har jo de facto prøvd i hvert fall tre ganger å øde broen. Og når det ikke har lykkes, ikke det er mange på forsøkene, det er andre i forutsetningene, de har...

spett om spesielle virkemidler, som for eksempel Taurus fra Tyskland, som har en langt større effekt i den type mål enn en drone har. Det er en utfordring med droner. De kommer med forskjellige nyttelaster av krigsordet, men begrenset rekker vi det mot fortifiserte mål, hvis vi kan kalle det en bro. Det er ikke gitt at dette tilbakeholder ned.

Jeg tror personlig mer på at hvis de får det våtene de trenger for ødeleggene, så kommer de til å gjøre det. Fordi det er jo ikke den halvøyen en øy, så er det umulig å forsvare den lenger. Du kan ikke opprettholde rasjonalet bak at politikere, politisk bør i Sovjetunionen,

Krim til Ukraina i 1954, det var en geostrategisk realitetsvurdering. Halløyen er knyttet til Ukraina, og uten en Frankring til Russland, så kan du ikke drive den.

Jeg tror personlig at Ukraina kommer til å ta rått opp av den broen når de får sjansen. Men den er veldig godt forsvart nå. Den er veldig godt forsvart. Russland har brukt enormt store ressurser på å forsvare den. Det har vi både snakket og skrevet mye om. Jeg lurer på om vi må begynne å gå inn for landing, Hans-Petter. Nå har jeg holdt på i over en time. Ja.

Er det noe du føler som burde sies i dag, som ikke har fått sagt, eller skal vi heller ta det igjen en annen dag? Jeg kan ikke skyte inn på tampene. En av bildene jeg har prøvd å formidle gjennom min skriving, jeg har skrevet nær 200 artikler og rapporter rundt krigen siden jeg posterte meg i 2019. En av hovedlinjene jeg har prøvd å beskrive er at det skjer i Ukraina bare en del av en mye større konflikt.

For meg er jeg bekymret over at europeisk etterretning ser en reell risiko for at vi kan ende opp i en konflikt med Russland innen 2030, fordi vi ikke er klar. Det er noe som også vår NATOs øverste militærleder har sagt i snathøring senest i mars.

Vi har en tidsklemme, og realiteten er som i Ukraina at du slåss med det du har, ikke det du ønsker deg det. Og når vi ikke lenger kan stole på at USA kommer av stedunnsetning, så haster det for oss å starte en voksendebatt rundt alternativet til NATO. For det som skjer i Ukraina er en del av en mye større og mye mer farlig ting. Og så skal jeg si det.

Russland sliter Ukraina. I våre hoder tenker vi at hvis de sliter Ukraina, så vil de slite enda mer mot en veldig NATO-land. Jeg tror at det er en grunnleggende feil. Vi er på ingen måte forberedt, sånn som Russland og Ukraina var, når krigen startet i 2022. Og vi er også de eneste som tror...

på denne ideen om at et angrep er en, et angrep er alle. Kreml tror ikke på det. Så denne risikoen for strategisk misforståelse i dag større enn noensinne. Så hvis det ikke har vært en avslutning, så var det det. Det tror jeg var en god avslutning og viktig ting å snakke om. Jeg vil skrive ned noe rett før jeg gikk inn i studio her, så jeg vil bare ha det med også at det har kommet

Det er ikke bare kontrapporter, men det er vel også bekreftet at Russland har hatt noen mobiliseringsøvelser for byråkrater. Det er en ganske liten øvelse, det var 17 involverte som har skjedd i løpet av forrige uke, og det har fått spekulasjoner blant spesielt russiske middelbloggere.

at Russland forbereder seg på en ny mobilisering av noe slag, mens de talsmennene for det russiske forsvarsdepartementet sier at dette er noe som er helt vanlig, men det er noe som får mye oppmerksomhet blant russiske mildbloggere.

Og så tenker jeg at vi skal ikke konkludere noe med at bare ved at vi har hatt en enkelt mobiliseringsøvelse, men det er vel en ting som kan være greit å følge med på fremover om det plutselig blir flere og flere av de. Det er på en måte min siste tanke for i dag, tenker jeg. Veldig bra. Vi ser for øvrig rapporter gjennom ukrinsk medie på at hvertfall på en region i Russland, jeg husker ikke navnet i posten av fot, hvor de har begynt å introdusere

oppsamling, hva kaller du det? Samling av menn i stridsdyktige detaljer. Det er en svært kraftig, og så mobiliserer det mye mer mennesker for å styrke sin innsats. Riktig, jeg leste sammen hvor de drar ut på gata og kontrollerer papirene til folk og sjekker at de har meldt seg til militærfjeneste, og det jeg har lest der er vel at de

Når det blir spurt om det, så sier de folk fra forsvarsdepartementet at det her gjelder utlendinger som har fått statsborgerskap, men ikke har meldt seg til militærtjeneste i tide. At det også er helt udramatisk, og noe som skjedde før 2022 også. Men når man på en måte

setter alt dette i sammenheng med alt som skjer, og den mannskapsmangel som vi vet at også Russland lyder av. De har fortsatt mange folk, men de har færre folk å sende i angrep nå enn før. Så tenker jeg det her er med på å male et ganske dystert bilde for Kremlens ambisjon om å ikke bare utslutte Ukraina, men å oppfinne seg selv som en stor makt.

Med de ordene der så tror jeg jeg runder av hvis ikke du har noe aller aller siste på tampen, Hans-Peter. Nei, hjertelig tusen takk for å begynne. Det var veldig hyggelig å få denne anledningen til å prate til deg fra denne samtalen. Takk til samme. Jeg har stort kost med, og tusen takk til deg som lytter eller ser på. Så er Ukrine-podden plutselig tilbake med nye episoder.