Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift? Ikke det? Nei, men da holder vi det enkelt og gir oss her fordi vi liker enkelt. Fiken superenkelt regnskap.
Se nå på TV2 Play
I dag så har vi tatt frem en erkeklassiker fra Erkespania. Så her må du følge med som en erke. Følg med! Musikk
Hei og hjertelig velkommen til dagens episode av Kjelds Vinkjeller og Tom Amiratis Drink Feed. I dag, Tom, så er det jeg som har vært så heldig og fått lov å blomstre, skinne og så videre om hverandre. Og i dag så skal vi til Spania. Og jeg har tatt med en virkelig klassiker av en Rioja-vin. Det har du. Vi er jo i Rioja, som du sa, og huset vi snakker om ble jo laget etablert allerede i 1877. Ja.
Det er helt korrekt. Det er ikke noe jeg bare vet, for det står jo på etiketten. Kondanna, en 1877. Jeg kan ikke bare juke på meg den. Nei. Og by, står det også. Harro. Ja, Harro. Og da vet du jo hva som skjer. Hva? Det åpner en dør. Det åpner en kjempedør. Fordi at rett før 1877
på 1860-tallet, så kom jo denne Fylloxera-lysen til bordet. Fylloxera kom og tok nekken på sykt mye ting i Frankrike. Og hva gjør Frankrike da? Jo, de stikker til nabolandet, tar toget og setter seg på toget, som alle folk gjør når de er frustrerte. Setter seg på toget, og så tar det tog over fjellet. For årdelsen hadde ventet opp i Bergen, jeg vet ikke om det hadde hjulpet noe særlig.
Fisk da? Ja, vi kunne holdt fisk. Men de satt seg på toget, kjørte over Pyreneene og hamna opp i byen Haro. Da gikk de av på togestasjonen og gikk rundt til alle og sa vi skal alle vinne deres. Og da tenkte denne gamle mannen som startet da, Don Rafael som han het,
For de forsvant jo, spanjolene forsvant jo, når de begynte å få plantet opp plantene sine hjem igjen. Nei, franskmennene forsvant jo. Ja, de tok plantene og dro. Ja, så stikk vi. Så da begynte jo da dette eventyret. For da hadde jo da spanjolene lært
av franskmennene hvordan de skal lage ordentlig vin. Ja, for de har jo laget vinen der siden de regnet i Fremjøs. Ja, de var ikke noen flinke på å lage, de lagde mye fersk vin. De lagde veldig mye rart, sannsynligvis, uten at jeg var til stede på midten av 1800-tallet. Men det er de helt riktig. Du er så gammel, du er sikkert sikkert at du var ikke så veldig lang tid siden. Du har jo allerede hatt din første spane, jeg tror, typ 1.
Ja, men det likte ikke min del. Det de gjorde, de begynte å tenke, dette kan vi kommersialisere også. Så i området som vi er i nå, i Rioja, som ligger rett ved elvenebro, så er det jo
et perfekt klima og perfekt jordsmann for å lage vin som holder, og som ikke bare holder, men som faktisk blir bedre med tiden. Og den vin du har tatt med nå, den er jo en del av tiden. Det er jo ikke ferskvare. Nei, den er fra 2009, så den begynner å dra seg litt opp i årene. Ja.
Og hvis dere lurer på hva lyden er, så har vi forhundene i studio som driver og koser seg og synes at livet er herlig. Ja, vi har ikke bikkja i bakken, vi har bikkja i vinkjelleren. Vinstudio i dette tilfellet, og det er Daksen Nerello. Ja, som visst nok har lagt merke til at alle nabobykkene har løpetid, så den er litt sånn hyggende, kosesugen kan man vel si. Vi heller litt i glasset, fordi at dette her, min god venn Tom,
er jo rett og slett en klassiker. Og en klassiker fra Rioja som for eksempel passer veldig bra til lam og kjøtteretter. Altså dette er en klassisk riserva fra Rioja med ordentlig tyngde. Ja, vi snakker 100% per año. Vi snakker
trygt håndverk. De holder ikke igjen på fate, de gutta her. Dette er noe de kan. Og hvis man begynner å tenke på jokka-viner, klassiske spanske viner som veldig fatetunge, mørke, med mye punch. Ja, det er det det er. Dette her er det. Den treffer akkurat i den kategorien der. Det du burde gjøre, du som lytter, er at du bør ha noen flasker av denne her som du kjøper inn hvert år.
Og så smaker du igjen med en gang, og så lar du ting ligge, og så har det utviklet seg så utrolig kult.
Og så har du plutselig en 3-4 år på rad, og så begynner du å smake samtidig og kjenne utvikling. For her ser man hvordan tingene og vinene kan utvikle seg på relativt kort tid, og hvordan de virkelig blir mørkere, dypere og mer kryddrig. Helt riktig, og nå er vi langt inni den siste beskrivelsen der. Vi er på mørk frukt. Vi får nesten kaffetoner her. Det drar seg...
drar seg ned mot dystre og mørke, men likevel så er det jo litt anis. Noen ville si at det lukter litt lær av den. En god vinvenn av oss ville kanskje sagt at det er jo venstre ridd damesadel det lukter. Det er helt klart venstre ridd. Men på en annen side, jeg er ikke helt på lær enda, men det er ikke langt unna at den kommer dit.
Jeg hadde jo, det er litt morsomt, jeg hadde jo Lili Bendris i stua mi her for litt siden. Vi hadde vinkurs, for hun har jo da gitt ut en spansk vin, dog ikke av temperaniloduren, men lenger sør i landet. Og da var det en som stilte spørsmålet, for det er jo live, så jeg får kanskje ikke til å stille spørsmål, om den der at vin lukter lær.
Det synes jeg var veldig, veldig rart. Og det Lili synes også det var veldig, veldig rart. Så da måtte jeg forklare at det er ikke lær i viden og så videre, men det er egenskaper. Og man kjenner denne fuktige skinnlærstrukturen. Alt handler om assosiasjoner. Vi har jo på luktpalettene våre ting vi henger knakene på. For eksempel dette med mørk frukt og med
med forskjellige ting. Men det som jeg synes er morsomt, Tom, for det har jeg tenkt litt på i det siste. Jeg har sittet og filosofert for meg selv, og vi beskriver jo vin med veldig mange ting. Det er kryddertoner, masse forskjellige bær, men vi sier aldri at den smaker drue. Nei, fordi hva er det drue smaker? Jo, men den smaker frisk blå druer fra...
Hvis det smaker og lukter drue, så er det sannsynligvis drue du drikker eller spiser. Fordi vindrur har jo vært fermentert, og det er i den fermenteringsprosessen hvor alle disse aromaene og alle de andre tingene oppstår. Jeg synes det er litt morsomt at det er veldig mange frukter som er satt inn, men ikke drue. Men det det er da, det er drue. Du?
Du får ikke vondt i hodet når du løper rundt og tenker så mye rart. Nei, jeg har masse kapasitet. Jeg tenker ikke på så mye viktig ellers. Det er masse kapasitet. Det finnes bare sett også. Men på smak, vet du. Du har smakt det nå? Jeg har smakt det som slår meg her nå. Denne vinen var 2009. Den har 13 år på flasken, og den har beholdt denne fantastiske syra. Ja.
som du sa, pupillene til kjeldgabu liker voldsomt opp og ned den på en gang. Fordi ofte, eller ikke ofte, men noen ganger når du får disse tonene vi snakket om på nesa tidligere, de mørke bærene, de bla bla bla, så er det gjerne
en veldig nedtonet syre, fordi fatbruken har gjerne vasket bort en del av det, og det blir erstatt av med tanniner, som er den snarpete følelsen. Og det er tanniner her også. Men det er syra som leder. Det er så kult. For det betyr at da kommer tanninen etterpå over til deg, og vi får nesten en liten sånn
brytematch i all vennskapelighet. Og så kommer det den tørre finisjen og litt sånne moka-kaffe-toner helt i bånd. Ja, det liker en sånn som jeg kaller det da, en tannin-ettersmak som fester seg, og så har du den fruktigheten som ligger over og som lager disse, som du kaller moka-toner, som følger oss lenge, for nå er det lenge siden jeg har smakt den, og den er der enda. Og det er veldig kult. Jeg fikk faktisk for og det må være 15 år siden, da fikk jeg en
92 utgave av hvitvin til denne producenten, som jeg har liggende i kjellet, som jeg enda ikke har åpnet. Og det er litt morsomt, for de som kjenner gården, sier at jeg trenger ikke å åpne den, jeg kan bare slappe av. Jo, men vi vet jo at disse her holder jo i 40 år lett. Så her har du noe å lekte med, som sier, jeg anbefaler å kjøpe en kasse og la den ligge, for dette er jo en sånn tradisjonell greie. Og nå er det 2009, neste år er det 2010,
Og så kommer da, eller det var ikke så interessant, men 2012, veldig, veldig bra. Og så kommer 15, 16, 17, 18 og så videre. Men det som er kult er at du kan enten kjøpe en kasse igjen, eller så kan du kjøpe litt av hvert opp igjen, og så kan du sammenligne årgangen og sånn, for det er en ganske morsom øvelse. Så 9-jeren er bra, men vi vet at 10 og 12 kommer til å bli bra. Det vet vi allerede, for vi har sett yngre vinner som har vært der. Så da vet vi at, og de kommer til neste år om tre år. Ja.
Da vil det jo glede oss til. Det er det som er så kult med vin nå. Vi er jo litt privilegiert selv, vi får lov å smake de viner som ikke har kommet ut alltid ennå. Så vi får en pekepinn over hva vi skal velge om to-tre år og hva vi skal vente på. Men denne ventetiden er jo også utrolig gøy. Det er liksom å vente på julaften bare om jula om tre år. Jeg vet ikke, jula er 25, jeg.
Nei, 26 tror jeg ble bra, men 25 tror jeg ble... Det blir så mye slapsgjort der. Ja, det blir slapsgjort. Men tilbake til Spania, til Rioja og til... Vina, Tondonia, som det heter dette flaggskipet. Og det er en reserva, det står på etiketten, og det er helt naturlig at det er her. Ja, 2009, koster 379,90, så det er ikke en sånn billig vin, men...
dette her er jo veldig, veldig kul vin til da, lam og kjøtt. Alt som er kjøtt, røyksvin og alt mulig rart, det slår ikke ferdig. Og den kan brukes til så mye forskjellig. Så den er safe, safe, safe. Og jeg må si at den prisen der, hvis du tenker, ja, oi, det var dyrt. Kanskje noen tenker, eller, oi, jeg vet ikke om jeg gidder å ta meg råd til det, så må du tenke på at her var det jo en fyr som da plukket denne vinen
i 2009. Og så gjorde jeg all den jobben med å lagre, ordne og ratte og fikse. Og ta på noen år. Hva tror du lagerkostnadene er? Lageleier i Røsha er sikkert ikke veldig billig. Jeg har en sånn minilager, det koster jo skjorta. Jeg hadde lagret noen tusen vinflatskropper der. Nei, det er helt sant.
Det ville ikke gjort det. Ingen ville gjort det. Men artig i dag. Vilenton Donia er en klassiker, forblir en klassiker, og vi snakker om en av de aller, aller første Riachausene, som er ved den eldste byen. Så her er starten på det spanske vin-eventyret. Ja, det er en slags The Big Bang, nesten, for spanske. Så hvis du har lyst til å utforske starten,
På det spanske vinene betyr det. Så har du muligheten til å gjøre det her. Det vil si det er et bra bilde for den. Så kan vi takke hunden Rello for at den endelig falt i ro. Nå falt den til ro, ja. Nå er vi ferdige. Ja, nå er vi ferdige. Så det var jo forhåpentens over en time til. Uansett, takk for at du lytter. Abonner gjerne og ta kontakt med oss hvis det er noe du lurer på. Hvis du vil ha bruk også nå. Hvis du vil at vi skal holde vinkurs. Hvis du skal være med på vinreiser. Altså alt er mulig. Her er det bare å henge på. Jeg heter Kjell Gabriel Henriks. Tom Amir Atil Løvås. Tusen takk for oss. Ha det bra.