#JP046: Fortsatt vesentlig forvirring?

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I denne episoden av Bærekrafts eventyr, Sveinong, så skal vi gjøre det vi hadde gjort hvis vi laget superheltfilmer. Vi skal lage en oppfølger til. Da du kontaktet meg første gang, Lars Jacob, så sa du til meg at det du og jeg skulle drive med, det var å lage sånne superhøylykker. Det hadde vi, jeg vet ikke om vi kunne spilt i deg, men en eller annen rolle kunne vi kanskje funnet i. I vårt liv da, som onkel Reisne Mekk i flertallet har sagt opp, så skriver vi jo disse postkortene, og vi er jo ute og prøver å undersøke hva er det som skjer der ute, og så sender vi noen meldinger hjem, og i dag skal det komme et nytt postkort om vesentlig forvirring. Her viser jo du helt eksplisitt tilbake igjen til, hvis jeg husker rett, episode nummer 6 av din podcastserie, den kom vel... ut rundt årsskiftet på vei inn i 2021, tror jeg. Og den heter «Vesentlig forvirring». Og ble skrevet den gangen. Han ble ikke skrevet, han ble snakket. Men han ble spilt inn like etter at vi hadde fått publisert en kronikk som vi hadde skrevet. Og den kronikken var publisert for ivrige lyttere som husker dette her, i Finansavisen den gangen. Og han handlet om det som vi kalte «Vesentlig forvirring i bærekraftig business». Og det handler altså om begrepet vesentlighet, som er mye brukt særlig i tilknytning til bærekraftsrapportering, men egentlig også bærekraftsstrategi. Og det handler jo også om å skille mellom de såkalt vesentlige bærekraftsreglene, issues eller bærekraftsproblemer, hva er de viktige bærekraftsforholdene, som en bedrift bør ta inn i strategien sin, som en bedrift bør forsøke å levere bedre på, og som en bedrift i forlengelsen av det også bør rapportere. Selv om jeg har antyding til både skjegg og bart, så har jeg alltid lurt på at det er skille mellom snør og bart. Jeg har egentlig allerede funnet ut hva det betyr. Men det er jo greit da, hvis barten er positivt og snøret er negativt, så er det sikkert lurt å skille mellom de to, så vi kan parkere den der, men i vesentlighet i en bærekraftssammenheng, og i en økonomisammenheng, i en rapporteringssammenheng, så prøver man da å skille mellom de tingene som faktisk er viktig, og de som ikke er så viktig. Og det høres jo veldig sånn selvforklaret ut. Husk å sørge for å rapportere det som er viktig. God tur, og lykke til videre. Og så er det jo ikke så enkelt. Absolutt ikke, og dette her er jo en diger faglig debatt hos deg som skriver bærekraftsrapporter, hos deg som leser bærekraftsrapporter, og deg folka finnes faktisk. Etter hvert ganske mange av deg, enten deg er investorer eller analytikere eller regulerende myndigheter eller forskere som oss, og mange andre setter seg jo ned og leser en sånn bærekraftsrapport. Og alle som har gjort det vet jo at det kan være en blandet opplevelse, spesielt hvis du har gjort det over noen år. Jeg husker når vi begynte å kikke på de første bærekraftsrapportene, det heter jo ikke det den gangen typisk, det heter jo typisk noe i retning av CSR-rapport, eller Ethical Accounting var det noe som het en gang. Her er det liksom en regnskapsrapport for hvor etisk vår bedrift er. Og når disse tingene begynte, så var det jo veldig yms hva det inneholdt. Det virket nesten tilfeldig. Og så har det blitt gradvis mer standardisert, og det har blitt gradvis mer informasjon, fordi at disse problemstillingene her er blitt selvfølgelig løftet på agendaen, alt som har med bærekraft å gjøre. Det har blitt krav til hva en skal rapportere på, det er kommet standarder og så videre, og dermed så blir jo disse bærekraftsrapportene både tjukkere og tjukkere, og det blir dermed også på en måte vanskeligere å konsumere fordi at de blir mye mer omfattende, og da blir det jo også mer krevende for en leser å skille mellom det som er viktig og det som er mindre viktig. Og det var jo det som var utgangspunktet vårt den gangen, når vi skrev denne kronikken i Finansavisen. Da hadde vi vært på en eksekutivsamling med NOH Eksekutiv og Norske Finansanalytikkerforening, på bærekraftig finansiell analyse den første gangen vi var der. Dette har vi jo snakket om flere ganger i denne serien. Disse treffene våre med disse fryktelig dyktige folkene fra finansbransjen som jobber med ESG og som ønsker å bli enda bedre på det. Og det var jo etter den første samlingen der vi skrev denne kronikken sammen med kollegaen vår, Aksel Mjøs, i et forsøk på å rydde opp i disse ulike forestillingene om vesentlighet, og vi trenger ikke å dra opp igjen hele den historien. Det kan deg som er interessert og ikke har hørt denne episoden før gå tilbake til episode 6 og høre på. Men denne forvirringen, Sveinung, den på en måte forblir jo veldig levende, høyst levende. Og siden sist så har vi jo tatt pennen fatt og gjort mer enn bare å skrive en kronikk, fordi jeg og du og kollegaen vår, Aksel, bestemte oss jo også for å forske videre på dette spørsmålet for å se om vi ikke kunne klare å grave oss enda dypere ned i dette vesentlighetsspørsmålet i hverklassrapportering. Nå i februar 2022 har vi også publisert denne artikkelen i Sustainability Accounting Management and Policy Journal. Ikke bare det, det er en såkalt open access artikkel som gjør at alle har tilgang til den, selv de som ikke har abonnement på selve tidsskriftet. Vi skal legge ut en link til det i notatene til denne episoden. Men jeg har lyst til at vi først skal være... Veldig konkret, jeg har begynt å snakke snør og bart. Konkret nok det? Jo, absolutt. Men hva er snør og bart i en bærekraftssammenheng? Jeg tenkte i utgangspunktet her, hvorfor dette er viktig. Det er jo fordi vi er opptatt av å prøve å forene bærekraft og lønnsomhet. Og så skulle vi drømme om en verden hvor alt det som var bærekraftig i sosial forstand eller miljømessig forstand, det var også lønnsomt. Så drev man og produserte klær, så var det helt åpenbart at de ansattes arbeidsforhold i verdikjeden, eller det å satse på en annen form for bomull med mindre fotavtrykk, eller det å gjøre grep med logistikken slik at det er mindre klimautstikk, Hvordan man håndterte vann i hele produksjonen, sånn at man reduserte vannforbruket. Viktige ting som er viktige enten for miljøet eller det sosiale. Vi skulle ønske oss en verden hvor alt det også ble synlig på den økonomiske bunnlinjen, men sånn er det ikke. Sånn er det ikke. Og her er det jo på en måte litt flere problemer i at og jeg skal prøve å ta deg gjennom gangen. For hvis du tenker på en sånn rapport, en sånn bærekraftsrapport, du kan åpne flere av deg som kan være opp til hundrevis av siden, mange er kortere, mange er lengre, men felles for deg er jo at det etter hvert begynner å bli en overveldende mengde med informasjon. Og så er det selvfølgelig slik at at når vi snakket om bærekraft, så pleide det å være sånn at manglende åpenhet var problemet. Og så har det vært en bevegelse i retning av mer og mer åpenhet. Og det er jo på en måte lett å mene sånn, være helt rett fra magen, at vi burde ha maksimal åpenhet, vi burde vite alt. Samtidig så er jo maksimal, altså å få vite alt er ikke så veldig nyttig. For da drukner du i informasjon. Slik at du har lyst til å ha full transparans, full gjennomsiktighet i hva bedriftene gjør. Slik at du skal slippe å lure på om skjorta er sydd av en slave, eller om batteriet til bilen din ble produsert på en sånn måte at både liv gikk tapt ned i gruvene og miljøkonsekvensene var enorme. Det er klart at du ønsker å vite disse tingene. Samtidig så ønsker ikke du å bli overlesset med informasjon som kanskje ikke er avgjørende for deg å vite noe om. Så jeg tar et litt stilisert eksempel. I de fleste, og kanskje forhåpentligvis alle norske bedrifter, så får alle ansatte en lønn som er levelønn, over det absolutte eksistensminimum. Og da kunne jo alle norske bedrifter hatt en rad i regnskapet sitt, i det ikke finansierte regnskapet, hvor det sto prosentandel som har levelønn i vår virksomhet. Og så ville det vært 100 prosent for alle da. Det er litt teit eksempel, men bare for å illustrere poenget. Den raden da i en sånn bærekraftsrapport, den ville jo på en måte vært helt overflødig. Altså han ville fortalt deg noe som kunne være enten ingen variasjon i det hele tatt, eller så minimal variasjon at det var ikke informasjonsverdi i den raden. Man ville bare være der og stå i veien for informasjon som var viktigere. Men for mange andre marked selvfølgelig, altså for multinasjonale selskap som jobber i marked, eller opererer i marked, hvor det kan være til del stor variasjon i sånne ting, så vil jo det være en viktig indikator. slik at det som for en bedrift i et marked vil være fullstendig uinteressant å rapportere på vil for et annet selskap i et annet marked være viktig å rapportere på og da ønsker du på en måte en eller annen meningsfull balanse mellom mest mulig åpenhet, slik at du kan få vite de tingene du ønsker å vite, men samtidig en kaldet fokusert åpenhet som fokuserer på de indikatorene som du burde bry deg om slik at hvis du ser på en produsent av tekstiler eller matvarer eller hva det måtte være, så ja, vannproduksjon, nei, unnskyld, vannforbruk vil være viktig. Hvis du ser på en logistikkaktør, ja, CO2-avtrykket vil være viktig. Hvis du ser på en fiskoptretter, biomangfold under vann vil være viktig. At du får ikke bare får tilgang til informasjon, men at den også er tilgjengelig og lett å finne om det viktigste, altså igjen de mest vesentlige bærekraftsindikatorene. Og jeg tenker at det er akkurat i det der spennende her mellom fulltransparens og på den andre siden fokusert åpenhet. At ting er gjennomsiktig, men på en slik måte at du faktisk klarer å opp oppfatte den informasjonen du trenger å vite noe om. Jeg har lyst til å trekke inn en dimensjon til i denne samtalen, for nå har vi vektlagt rapportering, altså det som skjer etterpå, og den informasjonen som gis gjennom rapporten. Rapporter som ofte skrives til investorer, som er en viktig interessent, men som også andre interessenter kan være opptatt av og være interessert i å lese. Men jeg har lyst til å trekke frem den andre dimensjonen av saken, og det handler om strategi. Hva har skjedd før man har kommet til rapporteringen? Hva har skjedd når man har forsøkt å identifisere disse vesentlige faktorene? Hva har skjedd når man har forsøkt å prioritere mellom dem? Hva er det som har skjedd når man har forsøkt å effektuere dette her i forretningspodeller, i strategien til selskapet? Tilbake i episode 37, så snakket vi om ESG og I-prosessen. hvor i'en da står for innovasjon, og innovasjon og strategi, de henger jo tett sammen. Så en ting er hva man da rapporterer på på slutten av dagen, slutten av året. Men jeg tenker også at vesentlighet er viktig å forstå i det daglige operative strategiske arbeidet i virksomheten. For om du er en klesprodusent, for å forsøke å gjøre det konkret igjen, vann, klima, arbeidernes rettigheter, hva skjer med alt Tøyet du ikke får solgt, blir det brent? Hva skjer med klærne etter at kundene har... er ferdig med dem, blir de kastet, blir de brent, blir de samlet opp igjen, blir de gjenbrukt. Det er så mange faktorer som er viktige for miljøet, og så mange faktorer her som er viktige for det sosiale. Og en bedrift, som vi diskuterte i episode 37, vil jo da sitte der med disse vesentlige forholdene foran seg. Det som er viktig på den ene siden for interessentene, og det på den andre siden er det som er viktig for bedriftene. Og så må de velge da. Ja, skal vi velge vann da? fordi at det kommer høyt opp på agendaen både til interessentene og for oss i bedriften. Så er neste spørsmål hva i verden skal vi gjøre med det? Og hvordan kan vi gjøre dette på en måte som reduserer kostnader, reduserer risiko, som gir oss et bedre omdømme eller som øker inntektene? Klima... Vi vet sånn historisk sett på en del studier at akkurat det som handler om klima og klesproduksjon, de bedriftene som har investert i klimatiltak, de har ikke nødvendigvis skåret på dette her lønnsomhetsmessig. De kan ha brukt penger på det, de kan ha bidratt til å redusere klimaøkonomien, altså utstipp av klimagasser, men de har ikke nødvendigvis klart å hente ut økonomisk gevinst av dette her. Så de to dimensjonene, en dimensjon av det strategiske arbeidet, identifiseringen, prioriteringen og det å sette dette her i system i forretningsmodellen, og på den andre siden rapporteringen til investorer og andre viktige interessenter om hvordan dette arbeidet har gått. Ditt tema her har jo blitt veldig hot topic de siste 3-4-5 årene. Kanskje sånn etter 2016 omtrent var det et eller annet som skjedde. Men det er litt interessant for dette er litt sånn langstekt pattegris. Det er lagt i og liksom ulma veldig lenge. Og vi har jo faktisk puttet på pensum både for fulltidsstudentene våre på NOH nå men også dette eksekutivprogrammet Sustainable Business Strategy, hvor vi snart kjører i gang kull nummer to. Der hadde vi noen kjempegode diskusjoner med lederne som tar det programmet med utgangspunkt i en liten rapport som faktisk begynner å bli godt og vel 15 år gammel, som heter The Materiality Report, Aligning Strategy, Performance and Reporting. Og han er forfattet av en gjeng fra en slags tenketank-slash-konsulentmiljø som heter Account Ability i London, tror jeg det holder til, blant annet Simon Sadek som er en ganske kjent bærekraftsfyr og Maja Forstadter som er hovedforfatteren her vi kan jo kanskje linke til den her for interesserte lesere for den synes jeg gjør en sånn utrolig god jobb i å trekke opp nettopp det der spennende som du snakket om her, at ja, det er lett å snakke om materiality og vesentlighet som noe som har med bærekraftsrapportering å gjøre men for all del dette er nødt til å komme inn allerede i strategi- øyeblikket, fordi at den identifiseringen og prioriteringen av ulike typer bærekraftsforhold som angår ulike typer interessenter som kan være mer eller mindre viktige, mer eller mindre sårbare, mer eller mindre mektige, ja, det er jo en stor del av, kan det, bærekraftsjobben til bedriften, da. Og jeg synes at det er en sånn veldig elegant og enkel gjennomgang av sammenhengen mellom vesentlighetsspørsmålet i strategi og vesentlighetsspørsmålet i rapportering, og også for så vidt i styring, da. Det er en på en måte fra strategi til styring til rapportering, men det var et sånt meta-blikk som jeg ikke klarte å dy meg fra å nevne. Vi er jo her for å snakke i hovedsaksveien om innsiktene fra den empiriske studien som vi har gjort av norske stakeholders i finansbransjen. Det er porteføljeforvaltere, store institusjonelle investorer, det er finansanalytikere, det er folk som jobber i regulerende myndigheter, folk som jobber i banker og og øvrige finansaktører, som var den populasjonen vi hadde lyst til å forstå bedre. Vi hadde lyst til å forstå deres... måte å tenke om vesentlighet på. Vi hadde lyst til å forstå bedre hva det er preferansene der rundt vesentlighet, altså hvilke type informasjoner er det de ønsker seg når de åpner en bærekraftsrapport, for de er jo profesjonelle lesere av bærekraftsrapporter, det er jo på en måte disse folkene, rapporterne blir skrevet for og satt på spissen, i alle fall står de først i køen for å lese dem når disse rapporterne kommer ut, og derfor betyr jo deres vurderinger liksom mye for deg som skal skrive rapporterne. De bør ha denne gruppa i tankene. Og vi ønsker også å forstå hvor fornøyd de er med rapporteringen slik den gjøres i dag av Norsk Næringsliv, og hva de ønsker skulle ha vært annerledes. Og det er jo det vi har kartlagt i denne studien. Men jeg lurer på, Sveinung, om vi på vei inn, selv om dette her blir en liten repetisjon av temaet vi dekket i episode 6, Vesentlig forvirring, burde introdusere to veldig viktige begrep som ligger i bånd her. Hvor det ene er dette begrepet som ikke minst EU er popularisert, som vi kaller for «double vesentlighet», «double materiality», og det andre er dette kanskje enda nyere begrepet, Og i våre tider er det nesten enda viktigere tema dynamisk vesentlighet. Altså det at en går fra å tenke på vesentlighet som noe relativt statisk til å tenke på det som noe dynamisk som endrer seg hele tiden. Og som en derfor er nødt til å følge opp hele tiden. For disse to begrepet her er jo veldig viktige for alt vi snakker om i denne episoden. Da synes jeg også du skal legge til å sjå opp... i seg selv. Vi har jo snakket rundt det, og kanskje på den måten definert det, men hvor kommer dette begrepet egentlig fra? Og vi vet jo at det er et regnskapsbegrep som materiality. Og du har vært inne på det, og vi har vært inne på det. Var det hva er det man skal rapportere? Du har ikke lyst på all informasjon, du har lyst på den viktige informasjonen, og du har lyst til å, som investor, så har du lyst til å vite om de tingene som vil påvirke din beslutning. Skal jeg være her, skal jeg investere mer? Altså skal jeg, skal jeg, så det er jo det som er liksom kjernen her, så hvis det er, hvis vi ser borti fra bærekraft, så vesentlighetsbegrepet, Det kan jo handle om risiko for eksempel, at man har noe i bedriften. Ja, vi tjener penger i dag, men fremover i tid så kan det være skjær i sjøen, og det bør man rapportere om. og dette her er jo et eget fagområde innenfor regnskapsfaget hvor man da sitter og diskuterer og prøver å forstå hva er det som er de vesentlige forholdene gitt da bedriften, gitt den konteksten opererer i gitt hvor den er i livsløpet sitt er det en oppstartsbedrift, er det en modenbedrift, altså her sitter regnskapsfolk og har jobbet med dette her over lang tid og så har dette begrepet og så blir tatt inn i bærekraftssammenhengen. For så vidt i begge kontekstene, så vil du kanskje den enkleste og mest praktiske måten å forklare hva vesentlighet er, så er jo at et hvert bærekraftsforhold for å ta det i bærekraftskonteksten, er vesentlig hvis informasjonen om dette forholdet er egnet til å endre eller påvirke beslutninger til en eller annen beslutningskontakt. beslutningstaket. Og det kan da være en kunde som sier, nei, det er barn som har sydd dine fotballen, jeg ønsker ikke å kjøpe den fotballen, jeg ønsker å kjøpe den fra en annen produsent som ikke bruker barn til å si fotballer. Det kan være en ansatt som sier, nei, dette selskapet har en dårlig policy for kjønnsbalans i ledelsen, jeg ønsker ikke å jobbe i dette selskapet. Det kan være, som du sa, en investor som velger å si at risikoen knyttet til dette selskapet som har så mye CO2-utslipp og ikke gjør nok for å redusere det, den risikoen har jeg ikke lyst på i portføljen min. Jeg velger å enten selge de aksjene jeg allerede har, eller ikke kjøpe nye, hvis det er det som måtte være. Det kan være en finansanalytiker som sitter og ser på et selskap og spør seg, hvordan burde vi prise dette selskapet her? Hvordan burde vi vurdere verdien på dette selskapet. Er denne aksjen overprisa eller underprisa? Ja, det ser ut som at menneskerettighetsbrudds risikoen i leverandørskjeden til dette selskapet er så omfattende at de ville vært bekymret for å gi råd til investorer om å kjøpe seg opp i dette selskapet, for eksempel. Og så tok jo jeg nå kun negative ting. Jeg tok bare skyggesidene på et vis. Og det er kanskje fordi det er deg som er lettest å forstå i slike sammenhenger for å tenke risiko og sånn. Men det er klart, i alle fall for noen av disse interessenterne, det er jo lett å snurre på hodet. Altså en kunde som sier, oi, Fairphone, de lager rettferdige mobiltelefoner som kan repareres. Jeg vil kjøpe Fairphone heller enn iPhone. Du kanskje får deg en ansatt som sier, Og i Stormberg, det virker som et samfunnsansvarlig selskap, jeg har lyst til å jobbe i Stormberg heller i en eller annen virksomhet som ikke har den profilen. Og på samme måten så sitter selvfølgelig også investorer og prøver å tenke, ja oppsida i denne grønne aktøren her da. det at dette selskapet går inn og kanskje vil ta markedsandeler, nettopp fordi at folk vil kjøpe produkter der, eller folk vil stå og jobbe for deg, eller hva det måtte være. Flinkere folk vil jobbe for deg, så blir det et bedre selskap, og så videre. Så vil jo selvfølgelig også en investor sitte og spørre seg om det samme, og en finansamlytter kan vel sitte og spørre seg om det samme. Sånn at helt klart, de positive fotavtrykkene her, er jo er jo veldig viktig, men det er veldig lett å begynne med disse 20 sidene, for det er slik vi er vant til å tenke på en del av disse tingene. I bærekraftsrapporter er det veldig ofte det indikatoren har handlet om. Hvor mange CO2-tonn slipper du ut? Hvor mange skader har det vært på arbeidsplassen? Og så videre og så videre. Men vi er selvsagt like interessert i begge deler, og det kan være vesentlige forhold hvor det er negative avtrykk, og det kan være vesentlige forhold hvor det er positive avtrykk. I klassisk Jørgensen og Pedersen forstand så introduserte du to ting som vi skulle snakke om. Og så klarte jeg da å trekke inn den tredje, og takk for at du tok den, at vi fikk Klargjort det først. Alle gode ting er tre. Vesentlighet først. Både da vesentlighet rent finansielt, og så har du gitt noen mange eksempler av kjøkken på vesentlighet i mer bærekraftig forstand. Og det er jo det første av de to punktene du nevnte, altså dobbelt vesentlighet eller dobbelt materiality. Det er jo begge disse tingene på en gang. Ja, altså fordi den dobbelte vesentligheten, slik som ikke minst EU, som jeg nevnte, har... jeg har løftet frem som viktig i det siste, den handler jo om på et vis både de impact-spørsmålene, altså det handler både om å forstå hva er det som er vesentlig i betydningen, viktig for de som har impact, viktig fordi det egner til å redusere negative skyggesider og fremme positive solsider av denne forretningsmodellen. Det er liksom den ene dimensjonen, den ene delen av det doblet, og så den andre dobbelheten, det handler jo da om, ja, og hva innebærer dette her for den økonomiske resultatet av denne virksomheten. Altså type, vi ser at denne shipping-aktøren har klart å kutte drivstoffforbruket sitt ved å forbedre et eller annet med måten skipa går på. Og når de har redusert drivstoffforbruket, så har de også redusert utslippet. Det betyr at de har både hatt en miljømessig forbedring, og de har hatt en økonomisk forbedring fordi de har kuttet kostnader knyttet til drivstoffforbruk. Det vil være en typisk dobbelt-vesentlighetstanke, at vi er interessert i begge disse måtene noe kan være vesentlig på. Det kan være vesentlig fordi det har en impact på samfunnet og miljøet, og det kan være vesentlig fordi det påvirker de finansielle resultatene til virksomheten som for eksempel en investor vil være opptatt av. Når du beskriver dobbelt-materiality her, Lars Jakob, så har du på den ene siden miljø og sosialitet, sosiale dimensjonene som har en finansiell betydning, og så har du også de som har en bare impakt, det som i seg selv bare er godt for miljøet og godt for samfunnet, men som nødvendigvis ikke gjør noe økonomisk utslag for virksomheten. Sånn sett så er det nesten en slags tredeling av dette materiality-begrepet. På den siden så har du dette historiske materiality-begrepet som på en måte alltid har vært der i regnskap, det som er helt uavhengig av miljø og samfunn, da har du bare hva som er viktig for investorene og andre interessenter å vite for deres beslutninger. Og så har du dette her som har disse bærekraftstiltakene som har en finansiell positiv eller negativ side, og så har du mer regneimpact- forhold som en tredje. Så når du snakker om dobbelt materialitet, når vi snakker om det her, så er det begge disse to dobbelte har en bærekraftsdimensjon, men det er ikke begge to som skårer positivt på bedriftens økonomi. Helt riktig forstått. Og da kan vi jo gå derfra til å bare helt kort introdusere dette tredje begrepet også, som handler om det dynamiske. Og da vil jeg vel på en måte i en tradisjonell regnskapsforstand, så går jeg litt utenfor min egen komfortzone her, men jeg vil tenke at vesentlighetsbegrepet som har vært brukt alltid i regnskap, det er vel i sin natur dynamisk. For der er det mer sånn spørsmål om det bør framgå av den finansielle rapporten at i år har vi særlig høye kostnader knyttet til innkjøp av... spiker, fordi hva det måtte være da, et eller annet som er spesielt et år som en leser av den finansielle rapporten må vise særlig på en måte oppmerksomhet til, fordi at dette her er egnet til å fortelle deg noe viktig om bedriften sine prestasjoner dette året. Og det er jo by definition dynamisk fra år til år. Mens i bærekraftsrapportering så tror jeg det har vært behov for å gjøre denne dynamiske dimensjonen eksplisitt. Fordi etter hvert som en har standardisert bærekraftsrapportering mer og mer, så har det blitt litt sånn alle rapporterer tonn CO2, alle rapporterer skade på arbeidsplassen, alle rapporterer strømforbruk, alle rapporterer energimiks, alle rapporterer, alle rapporterer, alle rapporterer. Og så når det blir så standardisert så trenger vi et slags vi trenger å få løftet frem da at ja, dette året her kom det noe som heter MeToo MeToo-kampanjen og den fikk konsekvenser for noen selskap dette året kom det et fenomen som heter fake news eller kom, altså et fenomen som heter fake news ble særlig viktig det året her, som vi husker omtrent nå i verdenshistorien jeg tenker på, og det fake news begrepet, det fikk store implikasjoner for aktører i i medielandskapet for eksempel, og sosiale medier og så videre. Men det var ikke viktig for deg som produserte ventiler til rør i i olje- og gassnæringen for eksempel. Så du ønsker at det skal framgå i en bærekraftsrapport at her hadde skjedd noe i omgivelsene som gjør at for dinne virksomheten akkurat nå, så burde vi være veldig opps på akkurat dette fenomenet her. Og vi har brukt mange ganger eksempler med palmolje for matvarenæringen ca. 2015, plastproblemer for consumer goods ca. 2018. Disse tingene som plutselig får en økt intensitet i viktigheten, altså med andre ord dynamisk sett, så blir det veldig mye mer vesentlig på veldig kort sikt. Og da skulle du ønske deg som bedrift, reft etter med strategi, at du klarte å stå rustet for det før det skjedde. at du var pandemic prepared når covid-19 traff, og at du ikke måtte begynne å jobbe med pandemic preparedness i mars 2020. La oss ikke innta oss nå. Jeg har lyst til å spekulere litt, jeg tror det er en grunn til at dette dynamiske perspektivet på vesentlighet har kommet så tydelig frem i det siste. For det var jo et tidspunkt for noen få år siden hvor vi fikk flere forskningsartikler som så nøye på ulike bransjer og bedriftene i disse bransjene og deres investeringer i ulike bærekraftsforhold. Og så har man sett over en 20-årsperiode, sett på hvilke av disse investeringene har lønnet seg, og hvilke av disse bærekraftsinvesteringene har ikke lønnet seg. Og ut fra et sånt type arbeid så får man jo et kart hvor man vet veldig mye om hva som er viktig historisk. Og man får et kart hvor et kartotek, en database hvor man kan gå inn og se hvis jeg er i denne klesbransjen, eller hvis jeg er i finans, eller hvis jeg produserer fly, eller hvis jeg er i fast moving consumer goods. Ok, hva har historisk sett vært vesentlig for oss å investere i? Hvilke tiltak har vært viktige? Hvilke bærekraftstiltak har vært viktige for oss? Og hvilke utslag har det gitt? Har klima i klesproduksjon vært vesentlig eller nei? Nei, historisk sett så viser jo mange av disse studiene at man ikke har klart å hente ut en økonomisk gevinst av investeringer i klimatiltak, for eksempel. Men vann, som jeg nevnte i sted, jo historisk sett så ser man at der man har klart å redusere vannforbruket i produksjonen, samtidig som vann har fått en større kostnad, ja, der ser man en klar sammenheng mellom en investering i et bærekraftstiltak, altså vann, og økonomisk lønnsomhet. Så jeg lurer også på, som sagt, det er litt sånn spekulasjon i det, at den samme forskergruppen med Serafeim og Co. også løfter frem dette med dynamisk vesentlighet, at det også er viktig å se hva som skjer nå, og hva som skjer fremover. For på den ene siden nå så har vi et mye mye bedre verktøykasse og forstå hva som er finansielt vesentlig av disse veikraftsensynene og ikke. Samtidig så har denne verktøykassen noen svakheter fordi at den da ikke fanger opp palvmål som dukter at den har ikke. Klart å fange opp for eksempel at avgiftene på CO2 øker øker og vil øke, slik at man vil bli mer straffet for det, slik at selv klesprodusenter i fremtiden vil da kunne få ut en økonomisk lønnsomhet ut av å investere i klimatiltak, fordi at man da unngår denne type kostnader i fremtiden. Så jeg tenker at den dynamiske vesentligheten også har kommet på agendaen på grunn av det. Jeg husker i de tidlige årene vi hadde kurset vårt Sustainable Business Models, Svein Hånga, og gikk inn der, På en tid hvor det fortsatt kanskje var mer behov for å, skal ikke si misjonere, men i alle fall klemme litt til da, for å prøve å liksom aktualisere disse temaene for studentene. I dag går jo det av seg selv. Men på den tiden så var vi kjent for at omtrent når time to av forelesningen begynte, så hadde vi kommet til den sliden som heter agenda for dagens forelesning. Og det løste vi på en veldig hendig måte. Vi bare sluttet å ha en slide som heter det. Så det løste jo seg selv. Men på samme måte da så har vi snakket sammen i en drøy halvtime nå og beredet grunnen for å fortelle litt om denne studien som vi har gjort. Og dette er jo viktig, den halvtime vi har brukt på det. Fordi vi har jo nå løftet frem hva slags type avveininger er det som er her? Altså, hva slags type formål er det som er knyttet til å ha en slik type rapport? Hva slags type avveininger må en ta den som skal utforme rapporten? Hvordan er det dette her ses på fra perspektivet til den som skal lese rapporten, eller på en måte bruke informasjonen i rapporten? Enten den personen er en profesjonell aktør som skal gjøre det, enten som investor, eller analytiker, eller regulerende myndighet, eller det er en nærmest kunde, eller ansatt, eller hva det måtte være, som ønsker å forstå bedre hva er det de med dette selskapet egentlig handler om. Og det var jo som sagt dette vi ønsket å grave oss litt ned i med denne gruppa av en slags type profesjonelle lesere. Og jeg minner altså om at de folka som vi da brukte som vår populasjon, som det heter på fint i denne studien, det var en gjeng med finansanalytikere, det var en gjeng med porteføljeforvaltere fra store institusjonelle investorer her i Norge, det var noen representanter for regulerende myndigheter, det var en utsteder, altså en person som hadde ansvar i en ganske stor norsk virksomhet for å lage en bærekraftsrapport, og så var det noen som jobbet for type... virkemiddelapparat virksomhet i Norge som også er opptatt av å forstå ja, hvis du for eksempel jobber i Innovasjon Norge da, så kan det være veldig nyttig å så bærekraftsrapporten til et selskap som har søkt om støtte til et grønt omstillingsprosjekt, for eksempel. Så det var jo da den gjengen som vi ønsket å forstå bedre, kalle det perspektiver til, måten de brukte den informasjonen på, måten de vurderte vesentligheten på, og hvilke ting de synes er bra og hvilke ting de synes er mindre bra ved måten vesentlighetsvurderingene til norske bedrifter som har bærekraftsrapporter gjøres. Og dette gjorde vi jo i to ledd, Sveinung. Vi hadde først en... En ganske enkel survey som vi eksponerte ganske mange av disse folkene for, og så gjorde vi en serie med dybde intervjuer med en representant for hver av disse grupperne som jeg nevnte, for å forstå. En ting er jo liksom sånn, hva er mer og mindre viktig i en sånn survey-forstand, men vi ønsker jo også å høre deg sette ord på dette her. Og det var jo en interessant prosess å få komme tett på disse veldig proffe og veldig flinke folkene som sitter og gjør disse vurderingene hver eneste dag. Du hadde en morsom agenda-vits her, Lars Jacob. Du skal få for den også. Men jeg er litt uenig med deg likevel, og det er jeg ofte. Hvis du leser artikken og scroller ned i artikken til metoden og denne emperien, så er jo første delen, de første halvpartene av artikken, er jo det vi har snakket om den første halvtimen. Så på samme måte som studentene, hvis de skulle ha noe nytt av andre time, så måtte de jo gjennom første time. Og jeg tenker her også, når vi nå går inn i da, emperien, så er det jo bakgrunnen, har vi jo den samme bakgrunnen, du vil jo kjenne seg inn i det, hvis man leser paperet fra side 1 til 10, så vil man se da. Det du sier er at jeg er smartere enn jeg, eller jeg påstår at jeg er jo også penere enn jeg ser ut. Du er penere enn du ser ut, men smartere er du ikke. Men det er noe helt annet. Artikkeren er jo bygget opp sånn. Hva er bakgrunnen her? Hva er problemet? Jo, vesentlighet har vært lenge. Det har vært finansiell vesentlighet, helt uavhengig av bærekraft, har fått lov til å leve godt, og det har vært viktig. Og så etter hvert har man fått inn denne bærekraftsvesentligheten, som er i dobbelt forstand. Både det som da har hatt en effekt på økonomi, og mer de som har mer hatt en effekt på det du kalte impact, altså det som går utover økonomien, men som er bra for samfunnet og for miljøet, og kanskje til og med bra for vår felles økonomi. Og så kommer man dit da. Ok, en investor som leser disse rapporterne, og der er vi interessert i spørsmål som av hvilke forhold er det bedrifter burde bry seg om, og hvilke key performance indicators, hvilke mål er det de burde ha et øye med bedriftene for å da kunne vise hva de faktisk gjør over tid og hvor det er forbedringer. Bør en sånn rapportering, spørte vi, kun konsentrere seg om det som er finansielt utfordret vesentlig i en bærekraftsforstand eller skulle man konsentrere seg i større grad om det som har impact på miljø og samfunn. Og hvis begge deler er rapportert, spørte vi videre Hvordan opplever de at, eller hvordan synes de da at vesentlighet bør defineres? Og hvordan opplever de dette her inn i de rapportene i det hele tatt? Det er et brepenslet spørsmål som vi gikk inn i dette empiriske arbeidet med. Og vi valgte jo også her å bruke noen av disse begrepet fra... regnskapsfaget, som jo har vært så viktige for alt som handler om vesentlighet og selvfølgelig alt som handler om rapportering. Og for deg som er interessert i å kikke på denne artikken, da tror jeg dere finner noen tabeller inne her som tar for seg hvordan vi Vi prøvde å fange opp disse tingene her, spesielt på denne surveyen, men vi fulgte jo de samme temaene opp når vi intervjuet deg. Og da brukte vi noen begrep fra regnskapsdiktaturen som handler om det som vi ofte kaller for informasjonskvalitet. Og det henger jo sammen med det vi var inne på i sted, fordi du ønsker, i en verden hvor det er veldig mye informasjon, så ønsker du å sikre deg to ting. Du ønsker at du får den Den rette informasjonen i betydning av fokusert, at du ikke blir overlesset av informasjon du ikke trenger. Og det andre er at du ønsker at den informasjonen du får er av høy kvalitet. Altså at den forteller deg noe om den kald underdingen i virkeligheten som du ønsker å fange opp. Og derfor så brukte vi da disse vanlige indikatorene på såkalt informasjonskvalitet som blir brukt i regnskapsfaget. Altså hva er informasjonsbehovet ennå en ting. Vi ønsker å finne ut hva slags type informasjon er det disse investorerne og disse analytikerne og andre ønsker seg. Vi ønsker å forstå informasjonstilgjengelighet. Hvordan er vurdert den? Altså hvor tilgjengelig er din informasjon? Både i betydning av hvor lett det er å finne den og hvor lett det er å forstå den i disse rapporterne. Og så ønsker vi da å forstå informasjonskvaliteten, som jeg sier. Og da er det noen indikatorer på det som blant annet er med fare for å gjøre det for finkorene her. Men dette er jo faktisk ganske viktig. Hvor relevant informasjonen er. hvor tidsriktig han er, altså i betydning av får du informasjon på et tidspunkt hvor ditt er til hjelp, eller er det så historiske data at det ikke er nyttig lenger? Hvor sammenlignbar er informasjonen? Kan du sammenligne samme bedrift over tid, og kan du sammenligne bedriften med andre bedrifter? Og hvor verifiserbar er informasjonen? Kan du finne ut at dette her faktisk stemmer? Nå spiser vi til her, Lars Jakob. Informasjonskvalitet, behov og tilgjengelighet. Og er informasjonen relevant, og er den tidsriktig? Og merk, kjære lyttere, nå har vi snakket med... finansielle investorer, enten de som investerer privat, eller de som investerer på vegne av en institusjon. Og hvis vi går litt tilbake, du sa disse rapportene sånn historisk sett, Lars Jakob, hva var de? Var de bare en landingsside på nettet med fine historier og bilder av glade unger? Altså sånn historisk sett. Og hvordan har dette her mer og mer og mer knyttet seg an til regnskapsrapporteringen, og derfor også regnskapsspråket, og i hvilken forstand sitter da disse investorene og jobber seg gjennom rapportene for å finne data som de kan bruke, nettopp for å ta de beslutningene som vi har snakket om i dag, beslutningen på å investere eller ikke. i dette tilfellet. Andre interessenter vil da kanskje bruke denne informasjonen til å vurdere om de vil jobbe der eller ikke, kjøpe produktene deres eller ikke. Eller myndigheter leser og tenker «Er dette her en bransje som vi bør støtte, subsidiere?» eller på andre måter fremme? Eller er det en bransje som vi bør forsøke å begrense skadevirkningene av? Men så da, over tid så har disse bærekraftsrapportene blitt mer og mer faglige og man sitter da med investor og andre interessenter som krever noe mer enn fagre ord og vakre bilder. For deg som er interessert i å kikke nærmere på resultatet her inne i studien, så vil dere jo se at, ja dere vil kanskje bli overrasket, for det er en måte å ta det på, for jeg synes noen som har slået en der, det er jo mange vrenge bilder av hvordan investorer, eller hvordan kallet finansmarkeder og finansmiljøer ser på verden. Og veldig ofte er jo det litt sånn stråmenn, er min vurdering. Og i alle fall så til seg disse tallene her at det er sant. Vi ser jo blant annet at disse investorene, som jeg har sagt, svarer veldig avvisende på standen. bærekraftsrapport burde utelukkende løfte fram forhold som er av finansiell viktighet. Det er jeg svært uenig i. Da jeg mener at det er veldig viktig at at disse rapporterne får frem både, altså i dobbeltvesentligheten, får frem både de finansielt vesentlige og de mer generelt sånn impact-vesentlige forholdene. De mener videre at det er en stor overlapp mellom disse. Så det later til at de kanskje ikke har en veldig stor bekymring for at kall det, impactfulle bærekraftstiltak ikke skal være finansielt vesentlige. Det er ganske optimistiske på bærekraftens veggene, på en vis, det med gjengene. De vektlegger også i veldig stor grad dette dynamiske. De uttrykker veldig stor enighet i påstanden om at det er en betydelig endring over tid i hvilke bærekraftshensyn som er vesentlige. Og de ønsker seg i veldig stor grad at rapportering skal forsøke å fange opp en slags sånn sannsynlighetsvurdering da, av hvor av hvilke forhold som vil bli vesentlige i fremtiden altså så en ønsker seg litt sånn kanskje nesten litt overraskende, en ønsker seg en litt sånn spåkule tilnærming til bærekraftsrakkortering at her er noen bets som vi tar, her er noen ting vi tror vil komme til å bli fremtidens palmolje fremtidens plast, fremtidens MeToo fremtidens Covid og Og ikke minst, det påstanden som jeg kanskje er aller mest enig i, det er at de mener at å ordentlig håndtere de vesentlige bærekraftsforholdene for en bedrift er avgjørende for fremtidige økonomiske resultat for den bedriften. Så dette er jo en gjeng som i alle fall ikke betviler bærekraftsprestasjonene sine konsekvenser for finansielle prestasjoner for å selge på den måten. Så det du sier, Lars Jacob, det er at det var enklere før. Jo, for det er jo krevende, og vårt refreng er jo at å forene bærekraft og lønnsomhet er mulig, men det er forbannet hardt, og det krever mye arbeid, og vi har vært inne på det før. Det krever innovasjon, både på drift og sånne ting, men også mer radikale grep i bedriftene. For selv om man har satt seg ned som en bedrift, og gått gjennom, snakket med interessentene, både investorene og andre viktige interessenter, og ser om man har gått inn i sin egen bedrift og sett hva som er viktig for oss, og satt da høyt oppe på dette det-vesentlighetskartet, de vesentlige forholdene. Ja, så har man identifisert det. Man har identifisert noen viktige forhold som har... på miljø og samfunn, og som også har betydning for bedriftens økonomi. Men så er det neste steget. Hvordan skal man gjøre noe med dette her? Hvordan skal man prioritere de viktigste hensynene? Og hvordan skal man effektuere dette her i gode strategier? Og her sier investorene, som du sier, som vi har snakket med, at dette her er noe de ønsker. ikke bare ønsker informasjon, de krever informasjon om det, og de opplever jo også at bedrifter per i dag ikke gir god nok informasjon, særlig sånn tallbasert informasjon, som gjør at de kan sitte på utsiden som investor og vurdere fra år til år, eller vurdere på tvers av bedrifter i samme bransje. Hvordan er det bedriftene gjør det? Så Vår påstand her, Lars Jacob, er at fremover vil disse bedriftene som skal rapportere dette her, de vil være nødt til å bruke faktisk enda mer tid og ressurser på å gjøre dette på en god måte. Jeg har lært i voksen alder at Ole Brom aldri sa ja takk begge deler når han fikk spørsmålet fra Sprett om hvordan han ville ha honning eller boksemelk til brødet. Han svarte faktisk kun begge deler. Men på samme måten så sier du at Ole Bro var frekk. Nei, jeg mistenker at hadde du hatt konteksten og vært et sted, så tipper jeg at Ole Brom gjorde det på en slik måte, alt tatt i betraktning. Men disse finansmarkedsinteressenterne som vi har studert her, de er jo også i en sånn ja takk begge deler posisjon, og det er de helt åpne på. De er også åpne på, og det kan dere lese til hvis dere er interessert i å kikke på dette paperet dere hører på, de er helt åpne på at de ser at de står i en slags bagat for de som de sier på den ene siden så ønsker de seg enda mer av det som har vært utviklingsstrekkene, nemlig at en får høy kvalitetsinformasjon som er verifiserbar. Og det vil være tilfelle for veldig etablerte indikatorer av type en antall tonn CO2-utslipp, det kan være energiforbruk per kvadratmeter butikk hvis vi er i IT. Disse er veldig sammenhengbare, veldig verifiserbare og veldig lett å forstå typer av informasjon som en kan bruke på tvers av aktørene. samtidig da sier de at de ønsker seg denne tidsriktige informasjonen i tide ønsker de å få vite at her er det noen som kommer seg i landet som heter MeToo eller fake news eller covid-19 eller hva det måtte være, og denne virksomheten ruster seg for at dette her er på vei eller kanskje er på vei, så de ønsker jo disse to tingene på en gang, og det er klart at at de forstår jo som profesjonelle brukere av slik informasjon, at den spagaten der er krevende å få til. Og som du veldig sagt i en tidligere episode, så er det noe, disse bærekraftsrapportene blir jo ikke kortere, de blir lengre og lengre. Og det er jo en grunn til det, og de blir enda lengre hvis du i tillegg skal utvide den dynamiske delen, den spåkule delen av det. Men det er jo den forventninger og det ønsket det er i ganske stor grad uttrykket her, og jeg vil oppfordre alle som er interessert i dette temaet i å ta en titt på denne artikkel som vi skal dele med dere på, som altså er I såkalt open access, den er fritt tilgjengelig, og der er det jo da gjengitt en hel del på hver av disse temaene, informasjonstilgjengelighet, informasjonskvalitet og så videre, så er det gjengitt en del sitat fra disse ulike personene vi snakker med her, som er vant til å sitte og klø seg i hodet og tenke på disse tingene. Der synes jeg det er på en veldig fin måte å få fram disse avveiningene. Du ønsker at denne rapporten skal være tight og fokusert og standardisert, og så ønsker du samtidig at den virkelig skal gi deg noen informasjon som var mer enn det du på en måte allerede visste når du åpnet den opp. Og det synes jeg disse respondentene våre har hjulpet oss å belyse nyansene i å på en måte detalje av de. I tillegg da til disse litt sånn overordnet tallmessige surveybaserte resultater som vi også rapporterer i denne artiklen. Så for alle som er interessert i vesentlighet, så er det nok å ta i denne artiklen både denne første delen som tar for seg disse ulike perspektiver på vesentlighet, og hvorfor har det en kilde til forvirringer, og så da er det den andre delen å forsøke å komme under huda på disse folkene som sitter og vurderer vesentlighet. hver eneste dag, hvordan de ser feltet, hvordan de ser utviklingen og hvordan de ønsker at dette skal bevege seg i fremover. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast-serier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther