#JP072: To bærekraftseventyrere ringer julen inn

Du hører på bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. I det denne episoden går på luft av sveinong, så befinner vi oss i en tid av året der det er på sin plass å si ho ho ho. Har du tatt jul? Har ikke tatt jul, men det er jo jul. Ja. Det er jo kanskje litt... Det er to tidslinjer som kaotisk kolliderer sammen. I det vi spiller inn dette her, så er det jo fortsatt noen få, men ikke mange dager igjen til jul. Og hvis matematikkunnskapene mine står med i by, så vil denne episoden gå live på selveste andre juldag. Så det er vel på sin plass å si gledelig jul til alle våre lysnærer. Det tror jeg du faktisk får ti poeng for, for det går vel fra god jul til gledelig jul, sånn cirka første eller andre juledag. Det er jo takk for at du la merke til det, du visste det var noe annet fint om meg. Ja, jeg vil jo gratulere deg med NHHs Mission Award. Takk, det samme. Det er ikke hver dag. Nei, det er det jo ikke. Det er en backstory på de greiene der, som folk helt sikkert ikke vet, men litt over tid. Og ikke så lang tid siden så endret jo da NOH sin eksistenserklæring. Jeg skulle ønske at jeg visste hva den var før, men det nye vet du jo er, det er jo sammen for bærekraftig verdiskaping. sammen med et strategiarbeid. Og i den forbindelse med Lars Jakob så ble det dannet en pris som vi ikke fikk alene. Vi fikk den sammen med to dyktige kolleger som har jobbet fram Engage. Det er sant. Astrid Fordal og Linda Rutudal som har jobbet med NOH sin internasjonaliseringstrategi rundt det å bli en del av det såkalt Engage-nettverket. Og vi fikk han vel for vårt arbeid med bærekraftig verdiskaping. Breire forstand vårt arbeid med bærekraftig eventyr. Og det er jo litt morsomt da, når vi begynte med dette her, som vi har fortalt om før, så begynte vi jo i sin tid med dette her på NOH og i våre karrierer. Og vi vil jo påstå at det sprang ut av mye godt arbeid, hvis man skal kalle det godt da. Det har vært mye bærekrafts- og samfunnsansvarsarbeid, korrupsjonsarbeid, det har vært arbeid knytt, det har vært økonomer hos oss som har jobbet med beskattning utretning av fiskeressurser og CO2-avgifter, og så videre, og så videre, og så videre, i lang, lang tid før vi begynte. Så det var ikke sånn at vi liksom var den første, første, hva skal man si, sånn hestehoven som tvang seg gjennom en sånn asfalt, en umulig asfalt. Det skal jeg ikke ha på meg, men det var jo mange som jobbet med det på ulike måter, og så har vi fått lov til å og ta tak i, kall det bærekraftig business da, og over tid. Og så ser vi også i dag at vi er jo mange som jobber med dette her på ulike måter på NHH, både i forskning og undervisning. Det er jo en sånn... Skal vi være så bold at vi kaller det en misforståelse som vi ofte blir konfrontert med at det foregår så lite. Folk kan gjerne si til oss at så bra at dere jobber med bærekraft på NHH som om det var bare oss. Og så vet vi jo at det står en stor, stor flokk av folk som på ulike måter jobber med bærekraft i vi forstand både samfunnsmessig, miljømessig og økonomisk. i de ulike forgreiningene av NO-universet. Og ikke minst hvis vi begynner å kikke på de relativt sett yngre forskerne som enten tar doktorat nå eller har tatt det nylig, så blomstrer det opp utrolig mye. Men som du sa, så har dette også en veldig lang historikk. Tilbake igjen til minst Torolf Rafto, menneskerettighetsprofessoren, som mange i dag kjenner kanskje best. Du har gitt navnet sitt til Raftostiftelsen for menneskerettighetene. Og jeg husker også veldig godt den eneste gangen jeg var nede i den mørke kjelleren under NOH, dungeon-stemning. Der er det et gammelt arkiv. Og der var jeg sammen med vår gamle mentor Knut Ims, professor Emeritus i forretningsetikk, og han visste at et eller annet sted under norske kjelleren så lå det en kasse som var forskningsnotater til den gamle NHH-forskeren Joss Lunde, som skrev den første boka om forretningsetikk. Og jeg Jeg vil nesten kalle det for samfunnsansvar, for det var det han var opptatt av. Hva er bedriftet sitt samfunnsansvar? Han reiste rundt og gjorde et kvalitativt arbeid der han intervjuet bedriftsledere for veldig mange år siden som ble til en liten bok om kallet etikk og samfunnsansvar som, hva vet jeg, kanskje er det Norges første bok om det. Så her er jo det lange, lange røtte for det arbeid som skjer under sammen for bærekraftig verdiskaping på avpril i dag. Så hvis vi ikke snurrer film, men snurrer tiden fremover. Man spoler tiden fremover fra de dype kjellene, og frem til i dag så nærmer det seg jul, og vi har jo en desember bak oss, som jeg synes viser at det er på en veldig god måte. Vi begynte jo desember med såkalt PHD-dagen på vårt eget institutt, regnskap, revisjon og rettsvitenskap. på NOH og når vi satt der og hørte på disse dyktige PHD-stipendiatene presenterte sine arbeider noen var halveis, noen er tidlig i løpet andre er lenger så det høres nesten ut som hele instituttet vårt da RRR har blitt det eneste bærekraftsinstitutt, og det er jo helt feil. Her jobbes det med veldig mange ulike problemstilling, men det var jo tydelig at disse stipendiater, som ikke er våre doktoratstipendiater alle sammen, at de har fanget opp dette her og jobbet med det inn i arbeidene sine. Enten det handler om bærekraftsrapportering, som absolutt er på vei opp, ESG. Vi har jo en stipendiat som har en kritisk blikk på utviklingen av regnskapsfelt og bærekrafts rapportering over tid og ser på hvordan i hennes tilfelle nyinstitusjonell teori eller institusjonell teori har blitt brukt eller misbrukt i utviklingen av det, hvis jeg skjønner hele prosjektet riktig. Vi har folk som jobber med oljefondene og ser på deres signaler og hvordan de jobber. Og vi har flere bare på dette lille, men etter hvert store instituttet som jobber med dette her, så vet vi også bredt utover på hele NOH så vet vi også at det er mange maskeradstudenter det er doktoratstipendiater det er postdokker, førstavendelser og professor og professor og emeritus altså folk som fremdeles går i gangene og som har vært der lenge som jobber med dette her hver eneste dag Og vi fikk jo datte fjells også opp i alt dette her. Det ble en hektisk desember, men vi fikk jagge litt snø og skiliv oppi Reile. Og vi befant oss også på Jailo her for det, med en liten gruppe av disse forskerne, der iblant en gjeng med unge stipendiater og postdoktorer som ser på bærekraftsrapportering forskningsmessig, men de gjør det på en spesiell måte som jeg vil si er, om ikke unikt internasjonalt, så er det i alle fall veldig få forskere internasjonalt som jobber med bærekraftsrapportering fra et sånt kallet, det som vi forskninger kaller for et behavioral perspektiv, altså et adferdsøkonomisk perspektiv. Det er mange som er kjent med adferdsøkonomien, for eksempel slike ting som nudge og andre typer En ting er det adferdsmessige fokuset, men andre er jo den omfattende bruken av eksperiment, enten i lab eller i felt, for å forstå folk sin adferd. Dette er jo blitt en av de virkelig store strømningene i økonomiforskningen de siste 10-15 årene. Og forløpig har det vært gjort veldig lite adferdsøkonomisk forskning på bærekraftsrapportering. Men her har vi en liten gruppe med unge forskere som er drivende dyktige, som nettopp prøver å pushe fremover forskningsfront på akkurat disse spørsmålene her. Hvordan er det adferdsmessig, enten du ser på utstederne av en bærekraftsrapport, eller du ser på leserne av en bærekraftsrapport, enten det er en investor, eller en ansatt i en NGO, eller en ansatt i regulerte myndigheter, eller for den delen dine nye og spennende tredje parten, ny blir å ta i, med ny megnei, at vi nå går inn i en verden hvor stadig flere bærekraftsrapporter skal avgjøres. attesteres av en revisor eller tilsvarende. Med CSRD som nylig har blitt stemplet gjennom i EU-systemet, så er det plutselig mer enn 1000 bedrifter her til land som vil komme til å få attestert bærekraftsrapportene sine. Og da er det plutselig også viktig å forstå adferden til og vurderingene til disse revisorene som skal gjøre denne jobben. Så i denne triaden der, er det noen som utsteder en rapport, er det noen som skal kvalitetssikre den og attestere den, og er det noen som skal lese den og bruke den til beslutningsformål, enten de skal bruke denne bærekraftsrapporten for å informere investeringsbeslutningene sine, eller om de NGO'n der skal sette i gang en slags boykott eller annen type aktivisme, eller om det er en regulering som vurderer hvorvidt de bør regulere på andre typer måter. Ja, disse anfallene her er det viktig å forstå. Og disse unge flinke kollegaene våre som prøver å forstå bærekraftsrapportering gjennom disse anfallsøkonomiske brillene, de kjører nå en serie med eksperiment for å forstå hva er det som gjør at noen vurderer en bærekraftsrapport som troverdig. Hva er det som gjør at noen kan være tilbøyelige til å pakke inn informasjon i en sånn bærekraftsrapport på en måte som er egnet til å ville det? Og så videre, og så videre, og så videre. Og i en verden hvor disse bærekraftsrapportene blir viktigere og viktigere, så trenger vi jo nettopp denne informasjonen. For vi vil jo at bærekraftsrapportene skal ha tennene. Vi vil at de skal bety noe, vi vil at de skal bli brukt, vi vil at de skal faktisk gi informasjon om avtrykkene til bedriftene. Og da trenger vi å forstå nettopp disse tingene her. Så takk og lov for disse unge, flinke kollegaene våre som prøver å forstå disse tingene på robuste, vitenskapelige måter. Jeg er imponert over hvordan du bare slang inn en liten sånn CSRD inni det hele. Jeg tenker på våre kjære lyttere som innimellom spør oss, vær snill å sende meg en link på det, eller legg inn en link på det. Og det skal vi gjøre her, at vi skal legge inn en link på dette CSRD-direktivet, altså corporate sustainability. Sustainability Reporting Directive, som det heter, som er et nytt direktiv fra EU som nå innføres. Ganske ambisjøse mål på disse ikke-finansielle parametrene som nå skal rapporteres på bedrifter som også er over 250 ansatte. har en nettomsetning på minst 40 millioner euro, eventuelt eiendeler på minst 20 millioner euro. Og de skal altså da begynne å rapportere i henhold til CSRD fra og med 1. januar 2024. Og i den der alfabetsuppen som vi har kommentert før da, da jeg sa dette her, og plukker opp igjen, altså CSRD, som følger seg inn i rekken av ESG og CSR og alle disse andre ja, bokstavene som det er lett å kaste rundt seg i Bergljats samtalen. Jeg husker i Muppet Show pleide å ha sånne sanger der det er sang om sånne bokstaver. Vi kunne kanskje trenge en slags nettbasert undervisningspakke hvor liksom Elmo og disse her Cookie Monster som kunne synge sanger om CSRD og TFCD. G-R-I-T-S-E-D-A-G-H-G protokollet. Det kunne vært en av de årsakerne, men jeg tror ikke jeg gidder. Jeg tror ikke jeg gidder selv, men vi kan jo snakke om det litt innhørende her på bærekrafts-eventyret, og pause litt rundt det. For det går man jo på LinkedIn inn i denne bærekraftspobla, så dette her er jo bokstaver, og også denne siste, CSRD, er jo et knippebokstaver som blir brukt mye det siste, og som du var inne på. Her har vi da doktoratstipendiater som dykker ned i dette her og ser på hva som rapporteres, hvordan er dette her blir mottatt, og hvordan er det blir brukt av beslutningsdagen. I denne alfabetsuppa skal jeg kaste inn to bokstaver som litt av dem var ikke velkomne til å forstå, men som du vil forstå med en gang, og det er bokstavene HB. Og da viser jeg til ulike typer illegaldrikke som sirkulerte på bygdene der jeg vokste opp, men jeg viser til, det er en shorthand for vår gode venn og kollega Husnain Bashir. som er tilknyttet Center for Sustainable Business på NOH. Og det har vært en stor måned for han, og det har vært en stor måned for oss av samme grunn. Og det er jo fordi at Husnaien, som vi kanskje får med i en episode på hverklass eventyr en eller annen gang, han er nettopp disputert for sin doktorgrad for 14 dager siden, i dag faktisk. Det var 5. desember 2022. Gratulerer Takk til sammen Gratulerer til Husnail, men gratulerer til deg og Lars Jakob og litt gratulerer til meg da Husnail han har jo da vært vår stipendiat på CSB i fire år CSB? Ja, der har vi det gående Center for Sustainable Business og vi skal vise lengre på da han var jo en SAMS student hvis du vil ha enda flere bokstaver han tok altså mastergraden på NOH gjennom det såkalte SAMS-nettverket Community of European Management Schools Og vi oppdaget at dette var en talentfull fyr, så vi ansatte han og satt han til å forske på, i utgangspunktet, bærekraftige forretningsmodeller. Det var jo det som var tematikken. Han endte opp med en doktoratsavhandling som alle sammen kan finne åpent på nett. Den ligger ute i Open Access, og den heter «Experiments in Sustainable Business». Og Ive og litt av det vil vite seg om at jeg og du er glad i Sustainable Business, ja, og vi er også glad i eksperiment. Og Husnaien har jo dels sammen med oss og dels på egen hånd gjort en serie med eksperimentelle studier. En av Orkla sitt påfyllsystem, som vi har nevnt mange ganger i denne serien. En annen enkår gjorde jeg et felteksperiment sammen med en annen del av Orkla, Orkla Food, hvor de testet det å putte QR-koder på ulike produkter. Det var vel Møllerstrand og Torosup. og et par andre produktlinjer for å se hvordan om i det hele tatt kunder interagerer med disse QR-koderne. Så de gjorde først en stor survey under søkelse, og så etterpå et felteksperiment på en serie eller en rekke supermarked i Oslo. Og så i tillegg har vi gjort et par studier av såkalte spillover og spillundereffekter, altså spørsmål om hvorvidt det at du gjør noe bærekraftig i dag har positive spillover-effekter, så at det fører til at du gjør andre ting som er bærekraftig, eller om det kan ha såkalt spill-under-effekter, og det er et begrep som sikkert få er kjent med. Det viser til, er det sånn at hvis du vet at du skal gjøre noe miljøvennlig i morgen, så er du mindre likelig til å gjøre det samme i dag, altså at du gir deg selv en slags lisens til å være litt mindre grønn i dag, fordi at du allerede har tatt en commitment om at du skal gjøre noe grønt i morgen. Så her er vi jo midt inne, så er vi noe mer inne, adferdsøkonomisk Boksen som vi snakket om i stadion der Hussein har levd de fire livene sine og nå kommer ut av det med doktor-titelen i boks for å ha brukt eksperimentelle metoder for å forstå enda mer av bærekraftig business generelt og bærekraftige forretningsmodeller spesielt. Vi er heldige å kjøpe opp. Og som vi introduserte meg her, så føler vi oss ikke alene. Hyggelig å få pris. Men som vi forteller deg, så... Så står vi på skuldrene til mange andre, og så står vi også i et fellesskap i dag, hvor vi er så heldige å ha mange dyktige kolleger som angriper disse ulike problemstillingene på ulike måter. Vi er også heldige å ha fått ansette Husnein som postdoktor, altså det er et engasjement etter doktorgraden i tre eller fire år nå. sammen med oss, og han skal jobbe særlig med regnskapsrapportering fremover. De to siste arbeidene du viste, Spill Under og spill over. De gikk jo nettopp på rapportering og hvordan dette her blir oppfattet. Det er jo ikke uvesentlig. Det er jo ikke uvesentlig hvordan viktige beslutningstagere leser disse bærekraftsrapportene. Om det fører til at de får mer tillit til selskapene eller mindre, om de blir mer eller mindre forvirret, om de velger å investere der, og om de velger kanskje å si at ok, hvis det er det at kanskje lønnsomheten vil kunne være noe redusert i en periode, men sånn som vi ser utviklingen på bærekraftarbeidet deres, så har vi også en tro på at dette kan integreres i strategien deres, i operasjonen deres, sånn at i fremtiden så vil dette her bli lønnsomt for eksempel. Så dette her på atferdsiden er jo veldig viktig. Og vi er jo superglade for å ha hatt med oss Hussein i disse årene, og veldig glad for at han blir med oss videre inn i dette fellesskapet med folk som studerer dette på ulike vis, og også underviser i det. Fordi han har jo da sammen med en god kollega. Kollega, ja, men som akkurat har hoppet ut av skuta og begynt å jobbe i finansforetak Gabler, men som fortsatt er vår kollega, for han har en bistilling hos oss, Ibrahim Pellia. Han og Husnain har jo da sammen startet kurset ESG and Sustainability Reporting på NOH, på masterstudiet, som jeg tror allerede er i sin tredje gjennomkjøring nå, og hvor de har kommet opp i et tresiffra antall deltakere, og det er jo ikke overraskende, det er jo nettopp et tegn på og en refleksjon av det store antallet studenter på handelseskolene som i vår tid ønsker å ha denne typen kompetanse i ryggsekken sin. Enten det er den forretningsmodell-orienterte delen av det som vårt masterkurs representerer, eller det er den mer rapporterings-orienterte delen av det som Husnain og Ibrahim sitt kurs representerer. Eller, som vi jo ser at veldig mange gjør, ta begge to. Det er jo gøy da. Vi er jo lei oss for å miste flinke folk som Ibrahim. Men vi er jo litt stolte også at det går folk ut av institusjonene våre, enten som masterstudenter eller verksestudenter, eller da i dette tilfellet doktoratstipendiater eller folk på doktorat, som da går ut og tar viktige posisjoner i ulike typer næringer. Her er da finansnæringen som bærekraftsutvikling. hvis ikke jeg husker tittelen feil i farta, i dette selskapet. Og så håper vi at vi klarer å ta venn inn igjen, beholde den i en sånn type stilling som gjør at den kan være med å undervise studentene våre og være med på forskningsprosjekter. Så har vi en liten sånn evil plan over tid. bare så de vet det, der ute, om å fiske det tilbake igjen. Men sånn er jo livet vårt, Lars Jakob. Vi har jo nettopp fått dratt igjennom et par 300 stykker som har tatt vårt kurs også på master. Ja. Systemable Business Models, og vært så heldig å få lov til å lese eksamene nå før jul, og sett på arbeiden deres. Ja, du ler det, men det er jo dritflinke folk. Man skal ta litt sats, og man skal lese 200-300 eksamensoppgaver. Såpass ærlig skal vi være på en dag som dette har vært slutt. Men samtidig så er det jo også tungt å lese, for de er så flinke, så skal man sitte der og prøve å skille dem fra hverandre, og dessverre måtte enda opp med en bokstavkarakter som skal gi uttrykk for hva de har lært, og det er ikke alltid rettferdig, og sånn er det. Men dyktige er de, og dessverre så kan jo ikke alle få toppkarakter. Det sprer seg litt utover, og akkurat jeg er jo favorittsysten i løpet av et år, men det er jo favorittsysten av Jacob å ha et kurs på med nærmere 500 studenter i året, som setter seg inn i bærekraftig business på ulike måter, og som da enten blir med oss videre som doktoratstipendierater, som Husnein gjorde, eventuelt da som drar ut dit, og ut dit, ut i en annen del av verden, og melder tilbake over tid at nå jobber vi der og der, vi gjør slik og slik, og vi har fått ansvar for en bærekraftstrategi i selskapet, sånn og sånn, og hadde aldri trodd på dette. Jeg tror dette her da jeg kom fra Bocconi i Milano opp til nå, men nå er jeg tilbake i Italia og jobber i et konsulentselskap som jobber med implementering av sirkulære verdikjeder i sånn og sånn næring, slik og slik. Så det er jo en del av denne businessen vår, Lars Jakob, forskninga og undervisninga hånd i hånd, og så noen ganger så klarer vi å hekte dem på time, og andre ganger så er vi så heldige at de også drar ut i verden. I de aller fleste tilfeller så drar de ut dit, og er med og påvirker håpentligvis businessfeltet i en positiv retning over tid. Jeg må skyte inn her nettopp fordi at jeg vet at det er veldig mange av våre, både tidligere og nåværende studenter som er lytter på Berglavs eventyr. Og dette kan dere gjerne ta som en oppfordring til at vi elsker å få disse oppdateringene som vi av og til får i e-postsform. At noen forteller at jeg har noe gjort slik og sånn, og jeg har tenkt på det i mange år at jeg har lyst til å begynne å jobbe med sirkulærer når vi gjelder kan mot vær. Men også disse som vi får på e-post. på flytoget og på gaten og i barer rundt omkring på hotellet hvor det måtte være vi treffer dere hen med dere som enten var studenter hos oss for lenge siden eller som fortsatt er det så synes vi det er fryktelig, fryktelig moro å høre om ting som skjer og på de ulike måtene dere også drar ut på hver klasseraventyr Men apropos eventyr, Sveinung, vi fikk treffe en spennende gjeng på hva dag det var da, forrige tirsdag, var det det? Når vi... landet på ingeniørenes hus i Oslo, i Kronprinsens gate, hvor det var samlet en gjeng som hadde satt seg et nesten for ambisjøst mål, som da har fått generell støtte fra forskningsrådet til å forfølge, og som da nå skal bruke en del år på å prøve å make sense of, om det heter på godt engelsk. Dette her er en gjeng som jobber under paraplytitelen New Tools, men de lager ikke verken hammerer eller skiftedekler. De lager det ikke, men de trenger det for å lage det de kaller et et bærekraftig matsystem. Og vi var invitert til at Jakob først holdt et foredrag, og så kom vi i prat med den flinke gjengen bak, og så fikk vi lov til å dra dem gjennom hele dagen som konferansierer og foredragsholdere. Pluss at vi fikk lov til å diskutere med flinke videregsytere fra prosjektet, men også folk utenifra om prosjektet, hvor langt de har kommet nå etter et år, hva de hadde lært, hva de lurte på og hva de skal gjøre de neste årene. Og det er jo et ekstremt ambisjøst prosjekt. Du sa at de hadde fått godt med penger. Men det trenger man jo når man skal ta 26 partnere, forskere på helsesiden, på matsiden, bærekraftssiden, og prøve å stake ut en kurs som skal hjelpe forbrukere, og gjøre det lettere for oss forbrukere til å velge bærekraftig mat. Og i det skal de da utvikle et skåringssystem, som skal både si noe om ernæringen, og om matens klima- og miljøtrykk, og dermed også gjøre matsystemet mer klimavennlig. For her er jeg jo inne på et oppåsikt. det er sikkert sårt for noen, men det er hvertfall et ømt punkt for oss alle sammen, det er at vi for eksempel kaster veldig mye mat. Den tredjedel av maten som blir laget blir vel kastet. Også har du hele produksjonslinja, foredningslinja, forbrukslinja. Du har alt det som handler om gjenbruk oppi dette her, som er knyttet til så mange. Det er derfor jeg plukket opp dette med skiftenøkkel og hammeret, for å se at dette her fungerer. fra fjor og jord til bor, og helst da så lite avfall som mulig, men få tilbake ressursene inn i kretsløpet igjen. Nå snakker man jo alt om hvordan det er pakket inn, og hva som er pakket inn i maten. Fordi vi var helt nede på, jeg lærte jo veldig mye om jodd den dagen, jeg satt ved siden av en kjempedyktig forsker i FOI, som fortalte om sitt arbeid med jodd i mat, og det er et jodd-underskudd her i dag som man skal sette sammen, denne menyen når man skal produsere og frakte denne maten, da tenker jeg så mange ting man er nødt til å tenke på. Man skal tenke på matsikkerhet, forsyning i et lite land som, lite men stort land som Norge. Man skal tenke globalt, man skal tenke på tvers av myndigheter og reguleringer og bedrifter frivillige virksomheter, man skal dypt inn da i helse og kikke på, og det gjør de også de kikker ned i handelkurvene våre og ser hva er det vi plukker opp og hvorfor, hvordan er det man kan få oss vekk fra våre store favoritter, sukker fett og salt, det er jo bare å dytte inn i en sjokoladeplate så har du meg som kunde hvertfall altså vi elsker jo de greiene der, kikk nå på bare kikk på de siste meterne ut av butikken neste gang og se på sukker, fett og salt og hvordan det sniker seg inn i kostholdet vårt, men se også på grønnsaksavdelingen se på kjøtt og fisk, se på alt det andre som er der og tenk oppfordret til å tenke litt, for vi begynte jo absolutt å tenke etter en sånn dag som dette her på menyer, på innkjøp, på planlegging, på valg man skal ta i løpet av en sesong for å ta, for å plukke de varene som er i sesong. Jeg tar meg selv i å si det igjen, og så videre, og så videre, og så videre, og så videre. Så det var jo en kjempespennende dag, Lørsakop. Og du satt ord på det på en måte som Aran Sjøren plukket opp igjen på i avslutningstalen sin. At her er det tatt fatt på noe som er så overambisjøst som at de både skal håndtere B-ordet, bærekraft, som vi vet er uhyre kontroversielt med en gang det snakker om mat, for ikke kom og plukk på kjøttet mitt. Og i tillegg da S-ordet, systemordet, hva er det som ligger i systemet? Det er jo da disse løsningene skal gå på tvers, ikke bare av organisatoriske grenser, altså mellom bedrifter men mellom sektorgrenser og mellom aktører og interessenter som har svært ulike partsinteresse inni et sånt matsystem. Så det å komme inn i et slikt rom hvor du har FHI der som du var inne på, og det er andre forskningsinstitusjoner enn Nofima og Norshus som jobber med forskning på disse temaene her, Men så har du da i tillegg norsk bondelag, du har Tine og du har Nortura, du har Sjømat Norge, du har Fremtiden i våre hender, du har Coop, du har Orkla. Og jo da, alle disse aktørene her er deler av det norske matsystemet, og for den delen internasjonale matsystemet. Men de har ikke nødvendigvis de samme interessen av den grunn, selv om de kan være enige om målet derfra. Jo, vi skal frem til BN og SN, vi skal frem til et bærekraftig matsystem, men akkurat hvordan det bærekraftige matsystemet ser ut, og hvordan vi skal komme oss dit enda verre, det kan de jo ha ganske forskjellige meninger om, og det var jo flere som var opptatt av det her, hva er det viktigste barrieren, hva er det ting vi utfordrer deg på? Og da er det jo mange som sier at jo, Her er grunnleggende både ideologisk og verdimessig forskjeller som står i veien for at vi kan få planetene til å stå på rekka her. Og dette er jo nettopp en av utfordringene vi ser i alle mulige slags grønn omstilling, at hvordan skal du få ulike typer aktører som på ulike måter har interesse i det nåværende og som på ulike måter har interesse koblet opp mot dette mulige fremtidige scenariene hvordan skal vi få deg til å enes om og samarbeide om noen tiltak som er omfattende nok, som er kraftfulle nok til å faktisk dytte oss i retning av det du vil karakterisere som et mer bærekraftig matsystem lykke til til alle folk i New Tools dette her er et veldig viktig arbeid, et veldig spennende arbeid men skal jeg være helt ærlig så er jeg glad for at jeg ikke har ansvaret for Kudos til Camilla Sottenberg som er prosjektansvarlig og prosjektleder Knut Inge Klepp og alle dere andre. Men jeg må stille deg et oppfølgingsspørsmål, Lars-Jakob. Vet du hvor mange gram vi egentlig bør ha av jodd per dag for å ikke få struma og ende opp som de sveitsiske soldatene som Napoleon med sin herre? kunne vandre over Alpene, for de hadde jo strumavmangel hele gjengen. Vi skal ikke gå inn på antall gram, altså. Men apropos det, og helt seriøst, det å jobbe med disse matsystemene fra disse store bærekrafts- og systemspørsmålene, det er globale og lokale, helt ned til å skjønne at per i dag spiser vi for lite hvit fisk. Vi tilsetter ikke lenger jodd i all slags type salt. Vi har det i noe type salt. Så går det helt ned på det, og det blir krøll i skjoldbrukskjertelen. Og man er da bekymret for særlig unge jenter som drikker for lite melk og spiser for lite hvit fisk. som får problemer her, som også går potensielt inn på det psykiske, og dette er ikke noe lenger vi måler. Så any day, any time, bli med meg på en prat om jodd. Hvis du da spiser for lite hvitfisk og melk, kjære lytter, så går det an å ta et litt kosttilskudd som inneholder jodd, men ikke kjøp sånn jodd som man bruker ved atomkraft ulykker. Godt levert, Svein. Tusen takk. Det kan ikke høres ut som at vi er sponset av vitamin tablett produsenter, det er vi altså ikke, men vi støtter veldig opp rundt både FOI og resten av det norske helsevesenet sine råd om at nordmenn bør spise mer hvitvisk eller hvis du foretrekker ta en jobbtablett hverdag sånn at du ikke får jobbvagnet. Dette her, Sveinom, bør vi understreke ikke er helseråd. Vi er ikke kvalifisert til å begynne dere som helse. Så vær så snill, hvis du trenger helseråd, ta kontakt med noen andre enn Sveinom Jørgensen og Lars Jakob Tyresby. Jeg har jo aldri beskrevet det ute på nettet knyttet til denne podcasten. Dette er ikke råd. Ingenting av de tingene vi tar. Det gjelder alle episoder. Vi er her bare for å skape forvirring. Og det skal vi fortsette med. Musikk Vi startet denne episoden med å snakke om en pris, og nå skal vi, om ikke en pris, i hvert fall snakke om en kåring. Fordi det så ikke seg skjedd tidligere i desember. Shadi Yaghu på samme dagen som Husnain Bashir disputerte for sin doktorand 5. desember, så offentliggjorde Bring i samarbeid med Dagens Næringsliv vinneren av sin kåring av Norges smarteste grønne løsning. Og der var det mange, mange spennende og gode bedrifter som var nominert. Og vi har vel et særlig soft spot for dem som ble vinneren. Absolutt. Nordic Circles, som da vant dette her. Som vi da har en liten eierpost i, eller en eierpost i, og vi samarbeider da med flinke folk som vi har hatt på podcasten, i hvert fall to ganger, tror jeg, at Fredrik Barth og Jon Jakobsen har vært inne om å snakke om dette prosjektet, som da ble plukket ut blant særdeles gode kandidater til da å bli kåret til, som du sa, smarteste grønne løsninger. Og hvis man vinner det, så er det en pris. Man har fått en pris. Vi må bare si at det er en pris. Og helt uten blygsel, så vil jeg jo si at det er en veldig velfortjent pris. Dette er jo en idé om å gjøre nyttig stål som i dag er i skip og borrerigger som da ikke lenger skal være skip og borrerigger, for det er gjort ferdig med den delen av livsløpet sitt gjøre det om til byggematerialer. Og dette her gjøres jo ikke i en fei slasj håndvending. Det er jo hardt arbeid som skal til. Det er ikke bare å plukke disse platene ned fra skipet eller fra borreriggen. Det er ikke bare det å komme opp med nye idéer som kan skaleres opp, som både skal ha en, på utenlandske alder, en impakt, en positiv påvirkning på klima og miljø. Det skal også være attraktive produkter som kan inngå i designet og etter hvert også byggingen av ny eiendom. For lyttere som ikke har hørt episode nummer 25 i denne serien, som heter Nordic Circles fra fregatt til fiskehotell med Jon Jakobsen og Fredrik Barth, så kan dette være en fin anledning til å gå tilbake igjen og høre på den for å få litt av bakteppet for denne forretningsmodellen og denne ideen som ble til Nordic Circles, etter selskapet som vi var med å starte i starten av koronaen, og som nå har kommet til den fasen hvor produktene våre er på vei ut i markedet. Da vi snakket med Fredrik og Jon om dette i denne episoden, så hadde vi akkurat laget den første piloten av dette fiskehotellet som jo da, det er et fiskehotell, men det er jo en kajfront, en regenerativ kajfront av oppsirkulert stål som da kan bekle kajfronta rundt det ganske land perforert stål, sånn som kan regenerere livet under vann ved at småfisker og grabene kan leve inn i der og sjøgresset kan vokse i disse perforerte hullene og tangåttare og hva det måtte være. Og det var jo den første produktlinja som kom ut i Nordic Circles-projektet, og som i disse dager rulles ut på en kaj ikke langt fra deg, ja, litt avhengig av hvor du sitter. Men siden den gangen har vi jo også lansert en andre produktlinje som vi kanskje må få en eller annen fra Nordic Circles systemet til å komme inn og snakke litt mer detalj, kanskje produktdesigner, trullsindrarnet for eksempel. Det får vi se hva vi får til inni det nye året. Og da tenker jeg selvfølgelig, Svein, på spunt. Du tenker jo på spunt hele tiden. Du har tenkt på spunt i mange år, du, Lars Jakob. står det som bankes ned i store bygg, ned i grunnen under bygget for å berede grunnen rett og slett og gjøre det stabilt før man bygger etterpå. Og i denne spunten har vi jo da lært relativt nylig i landskjøkken. Har ikke tenkt mye på spunt frem til de siste par årene i livet. Der er en stor del av klimaavtrykket til bygget går ved at produseres, altså dette klimaavtrykket produseres ved at man banker ned ofte jomfrulig stål eller resirkulert stål ned i grunnen. Hvorfor da ikke bruke stål som allerede finnes og ikke da må sende seg over og smeltes om og fraktes og så bankes ned i jorda? Hvordan kan man da heller gjenbruke dette stålet på den måten? Jeg ser fra juryens begrunnelse her at Nordic Circles, vi De kan spare 15 prosent av bransjens samlede utslipp per prosjekt. Og det er i en bransje. Bare i Norge er jo dette her... Eiendom er jo Norges største fastlandsnæring. Bygg og anlegg og eiendomsbransjen er Norges største fastlandsnæring. Og den har jo også en stor andel av klimautslippet. lokalt i Norge, men selvfølgelig også globalt. Så hvordan finne attraktive, gode produkter? Hvordan lage da verdikjeder hvor man kan ta inn, står det, og ikke sende deg av gårde til beaching i verste fall, langt av gårde, men og hvor det da blir plukket fra hverandre og smeltet, og ja, gjenbrukt, men hvordan er det vi kan få plukket disse skipene og borrigene fra hverandre nærmere der vi er, og bruke det på smarte måter i denne næringen. Og det er jo veldig hyggelig at Nordic Circus vinner en slik håring, og så er det for sånne som oss veien noen nesten like hyggelig å se hvor mange andre, eller hyggelige, jeg kan ikke si hvor det er, det er oppløftende, å se hvor mange gode grønne ventures som vokser frem i Norge i dag, og dine kåringer var jo også et godt bilde på det, og kanskje skal vi benytte sjansen til å gi en liten kudos til de tre andre bedriftene som var med inni finalerunden. Det var jo fire bedrifter som stod som konkurrenter om den jeve prisen til slutt, og de tre andre, Klesproducenten, Northern Playground, som veldig mange er glad i, Strømsparingssystemet Fjord Hybrid, og og selge glassproducenten Favrocks, tre andre selskap som også kunne ha vært verdige vinnere av denne prisen, og som fortjener heder og solid opptale. Du spørte meg innledningsvis, du ville ha snakket om om jeg hadde julestemning, og så sa jeg litt sånn tja, og poenget er sikkert at vi har julestemning hele året. Eller har vi det alltid? Vi er jo heldige, Lars Jakob, på dette bærekraftseventyret. Vi innleder også med å fortelle om prisen som vi har fått på NHO. Så dro vi det derfra inn i historisk og sier ja, vi er ikke først ute. Også i nåtiden, vi er heller ikke alene om dette her. Så har vi gått og tittet på litt sånne postkort av bærekraftseventyr som pågår akkurat nå, avslutningsvis som du var inne på. Vi har vært inne på her med Nordic Circles, men også alt det arbeidet som skjer på Norges Hanseskole med kollegaer og med studenter, både på bachelor- og masternivå, men også da på doktoradsnivå. Og vi er jo heldige, Lars Jacob og RF, jeg sier at vi har jul hele året, for vi går jo i konstant sånn gavedryss når det gjelder det å få lov til å jobbe med og få lov til å være sammen med folk som jobber med det vi er brennende opptatt av hver dag, altså bærekraftig business. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder. Teksting av Nicolai Winther