Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Bærekraftseventyr
Hva er det egentlig som skjer med matavfallet ditt på Lillehammer, Sveinom? Det vet jeg ikke, men de kom og hentet det i morges og kjørte det av gårde. Jeg har en hønsj, vi har vært der oppe noen ganger, og sett at det blir gjort om til matjord. De har et ganske bra opplegg for det her hos Glør lokalt. Hva med deg i Bergen? Bergen har jo fortsatt til gode å få en god...
rullet ut en full løsning for hele byen. Dette kommenterte faktisk døtrene mine da vi var i Oslo forrige uke, for der finnes det jo en løsning for det her.
I Bergen har jeg vært en pilot i en periode, og det skal vi nok blant annet komme inn på her, fordi dagens gjest har ganske mye med å gjøre hva som har skjedd med matavfall her fra byen i noen år. Og da befinner vi oss plutselig med begge beina dypt plantet ned i den sirkulære forretningsmodell-kategorien eller mønstre, som vi ofte kaller for «value from waste» eller «value of waste».
forretningsmodeller hvor verdien både for kunden men også verdiskapningspotensialet for selskapet ligger i å ta ting som vi pleide å tenke på som avfall og lage nye ressurser av dem.
Vi har jo fulgt selskapet som dagens gjest representerer lenge, altså helt fra omtrent serviett-stadiet. Og gjesten som jeg snakket om, det er Alexander Solstad Ringheim, som er grunndøren bak Inverta Pro, som holder til på vakre Voss, og du og jeg som har vært på
innverta prosinnene lokale og inspisert det som en finner der inne. På det tidspunktet var det millioner av larve, og det skal vel forhåpentligvis på et tidspunkt bli milliarder av larve. Slik skal altså matavfall bli til nye, verdifulle produkter. Det blir det allerede, men det skal bli det i enda større skala. Dette er en forretningsmodell vi, jeg tror vi snakket om den før i denne serien, men i dag får vi endelig anledning til å hoppe
ut i larvebassengen, hvis det går an. Så uten mer om og menn, Alexander, velkommen til Barkavs Eventyr. Tusen takk. Det er millioner nå, det skal bli milliarder, men husker jeg det riktig hvis du startet dette her nede i et bad nede i en kjeller? I en skuff? Ja, det var faktisk litt før det også. Så da startet jeg faktisk, jeg jobbet i Tanzania med bønder, og
og økonomisk optimering av gassmodeller. Vi jobbet med mais og med stofet. Og da begynte jeg å lese om dette her i Tanzania, og at dette var fantastisk. Så jeg lagde med en kollega fra Tanzania, som heter Sabron, da satt vi opp en liten testfasilitet på
fra Heime og Johan og drev på der i et år før jeg var ferdig med den kontakten og kom hjem og da var det forbadet Hadde du familie på den tiden der?
De kjøper mye, men jeg hadde jo masse larver. Hvem er ensom da? Men enten må du ha vært alene, tenker jeg, eller så må du ha hatt litt sånn tomodig folk rundt deg. Hvis du startet ned i en skuff på et bad, jeg skulle likt å sette det her i huset hvis jeg var av det du. Forresten, jeg har en skuff nede og jeg driver og eksperimenterer med noen biller som du legger noen egg og skal bli til larver. Jeg lurer på hvor lenge alt har gått.
Jeg har to modige familier og venner rundt meg. Jeg tror det er stusset litt, men det er halvt tungt å si. Så da må jeg bare lote meg styre på. Hva er det du gjør for å bli en god kjøper?
Kanskje vi kan kaste oss litt inn i the basics aller først, for vi skal snakke forretningsmodeller, vi skal snakke innovasjon, vi skal snakke grønteknologi, vi skal snakke massevis av greier. Men vi må først og fremst få etablert grunnlaget her. Jeg mistenker at det er mange av litterne våre og mange i BærekraftsNorge generelt som har hørt om InvertaPro og vet hvem dere er og hva dere driver med. Men kanskje du bare gir oss heispitchen. Hva er det slags problem dere løser, og hva er det slags produkt
dere selger til hvilke typer kunder så langt i livet til et selskap? Ja, det er flere plasser å begynne på, men for å begynne på, ja, det er å løse et matavfallproblem. Vi kan begynne der. Og da insekt sin rolle i naturen er på en måte å ta opp dette her og fornye det og gjøre det til nye ting, det er
ti kvintillioner insekt i verden, sju ganger biomassen til mennesket, og det er deres rolle. Så insektene i dette tilfellet er jo et bra verktøy for å oppsirkulere, for å merre ut av det matavfallet som vi har. Så det er del 1, og så er det da å få gjort på en effektiv og lønnsom måte, og det er det vi jobber med med biologi og teknologi,
Også på andre siden av den verdikjeden, da er det at vi har behov for mer fôr. Det er til oppdagsnæringen eller til fjørfei.
Og da er det insektene, og det blir et sluttprodukt. Både til fisk, og til fjørfe, og egentlig til mennesker og alt annet. Og så til slutt er det insektene, og det blir et helt rent plantegjødsel.
Også andre litt tekniske ord, biostimulant og jordforbedrer, som er til å bruke i økologisk jordbruk. Så det er to produkter, og så er det å løse avfall, utnyttelsesutfordringen. Dette er det.
Det er en fin sirkel fra mat som vi trenger til matavfall og insekter som allerede har en rolle. Og så snakker du om å industrialisere det og bygge opp den teknologien rundt og forstå biologien. Og så sitter dere i en verta-pro der og har laget teknologi, får inn mat, og så lager dere...
fôr ut av dette her, mel, melvarer som man kan bruke i brød, og jeg har spist vafle med det, og gjødsel som går tilbake inn i denne matsirkel på ulike måter. Og her har det jo vært, som du sier, i naturen, så har det vært en
er det jo en sirkel her, men så har vi bruttet opp denne sirkelen på et vis, ikke sant? Det er en matavfalle, hvor i restavfallet brennes eller deponeres og slipper metan, ikke sant? Og den type problematikk, og så er det det å lage en sirkel her på nytt. Forstår jeg det riktig? Det er helt riktig. Jeg tror bare insekten er en sånn fin blanding, der det er...
Jeg mener et veldig godt eksempel på sikkerhetsøkonomien. Og det er veldig enkelt i forhold til andre ting å industrialisere det små insekt, og da vi påholder oss til disse insektboksene, så det er enkelt å industrialisere det rett frem i forhold til hvordan det skal bli økonomisk lønnsomt. Og så er det dette med det som, jeg vet ikke hva man skal kalle det, replikere eller imitere og se på disse naturlige syklusene og ja,
prøver å bruke det som en inspirasjon. Så det er økonomi, sirkularitet og natur, og bruker nymotens innovative ting som roboter og så videre. Så brukte du ordet oppsirkulering, Alexander, og det er jo et sentralt ord i sirkulærekonomi-språket, om du vil knytte til det og ta noe som har...
nåværende tidspunkt har lav verdi, for eksempel matavfall, det er jo i og for seg bare et problem der det ligger. Du kan si at dette kunne vi ha spist, men det gjorde ikke vi, og nå ligger det der, og det er matavfall. Og så ønsker du da å gjøre det om til noe som har høyere verdi der av prefiksen opp. Du skal oppsirkulere, du skal gi det høyere verdi enn du har. Og så
antyder jo at du har flere produktkategorier eller flere produkttyper som dere lager. Jeg sitter her med to gamle jeg tror det er ganske gamle risiposer, men jeg vet ikke når det kanskje til og med står på. Her er altså mjølmoms som er larve som kan nytes med et glass øl som det står på baksiden. De er best før dato først i fjerde 2018, så det betyr at de var antageligvis produsert i 2017, kanskje. Og så sitter jeg her med bløme naturens eget supergjøtsel. Den er også best før
i 2018, så den må også være fra 2017, og hjemme har jeg andre produkter fra dere, som er av nyere dato. Og disse skiller seg jo på et vis, for du var inne på det her at mjølmomsen, den kan jeg spise direkte. Jeg kan ta den og nyte den sammen med et glass øl. Dette melet som Sveinung var inne på, som blant annet har vært brukt, hvis jeg husker rett,
i samarbeid med meny, inni et brød på meny. Da brukes det også inni mat, så da går det altså fra matavfall i en viss måte direkte til ny mat. Men slitt å gjøsle selvfølgelig, det er mer indirekte. Altså, med andre ord, du får et produkt som er absolutt av høyere verdier i hvert fall, men det er da mer indirekte, går inn i matskjeden ved at det kan stimulere til ny vekst, som da senere kan bli ny mat. Har du en...
Det er ingen favoritter blant sine barn, men har du en favorittvei her? Hvis du skulle gå all in på en, hvor mener du at poenget er å gå all in på en? Men du forstår spørsmålet. Trade-offen her mellom å gå for å sikte mot det øverste nivået og oppsirkulere så langt opp som mulig, kontra da, ja, mellom disse to, innskyld, nå avbryter jeg meg selv her, men ligger jo selvfølgelig i det som har med fôret å gjøre.
Det kan være fiskefôr, det kan være dyrefôr og så videre. Da ligger du et sted midt mellom gjøsselet og menneskematen i hierarki. Det var et kaotisk spørsmål som de fleste spørsmålene i dine podkasserier er. Kanskje du tar oss litt inn i dette hierarkiet her, og hvordan dere tenker rundt de ulike produktkategoriene og de ulike ambisjonsnivåene for oppsirkulering?
oppsikringen i det nå, prøv å få så mye ut av noe som mulig, sant, og få deg opp i dette avfallsyrkiet. Sånn er det praktisk talt, og det er jo best at ting går rett til folk. Sånn sett, da er jo det at larvene blir til menneskemat, sånn praktisk talt, er jo det aller beste, sant. Og
Og så må jeg ta i betraktning kultur og historie. Og så vet vi at 2,5 milliarder folk eter jo insekt allerede. Så det er jo i mitt syn på mange måter det minst innovative produktet noensinne lansert. Men samtidig har vi jo vår egen kultur. Så det er en sånn ting som vi venter og ser hvor interessant dette blir å
I forhold til å få produkt på markedet, det er egentlig ikke å få det ut, men å få det adoptert.
Så helt på toppen er det mat og matskjerm. Og det er stor interesse, også er det stor sånn, folk bare lurer på hva det er. Så det er en sånn innføringsfase. Utenom det, da er det fôr og gjødsel, og jeg må innrømme at jeg vipper mellom begge to. At jeg av og til synes det gjødsel er mest spennende, og av og til synes det fôr er mest spennende. Og det, jeg vet ikke, det er bare dette mellom begge to. Og når jeg tenker på gjødsel, og det tenker jeg mer på...
at disse typiske mineralske gjødselene som vi har, knallbra, det er på mange måter grunnen til at vi klarer å likeholde den populasjonen vi har og det behovet vi har for mat. Så det har en viktig rolle. Og samtidig er det bare fett, salt og sukker, NPK, nitrogen, fosfor og kalium, og bare tilsatte sånne type ting,
Da får du store og feite frukt og grønnsaker, men det er ikke alltid det i verden like godt jordmønner og mikropedler og bygger opp
sterkere planter, sterkere tre. Så det er en plass der jeg er veldig lidenskapelig. Vi har større prosjekter med Nibio gående på dette her, og ser på hva er effekten av å bruke et naturlig biostimulant. Og vi på Vestlandet har mange som har eplebønder, og det pleier å ha utfordringer med at det er sånn
Vi må holde et sterkt jordmønne. Så sånn sett, da ser jeg en stor rolle for ikke bare å tilsette salt og sukker, MPK, men også å se på resiliens. Ha friske og sunne og sterke planter. Og på fôr sier jo, da er jo vi i Norge, og da er jo det frisk som er the holy grail. Og det er liksom å konkurrere med soya fra dag 1,
det er jo utfordrende så det å se på sånn fokusere på for eksempel helseaspekt adferdsaspekt det nye ser på veggen så jeg har ikke helt oversikt på men sånn her dyrehelse, dyreadferd og dyrevelferd utom det, da er det skyldning så jeg tenker at mat
Det er noe som blir som det blir. Jeg håper det blir veldig populært. Gjødselet har vi hatt ute i kjempe lenge, og det ser vi har en knall effekt. Noen ting som vi vet, som er med MPKD, også er det disse interaksjonene med et naturlig produkt og jord. Også er det fisk og kylling.
Jeg skulle kunne mer om dette her, men du sier fett, salt og sukker, og det skjønner jeg. Og så har du en forkortelse på tre bokstaver. Gjenta det, er du snill. Ja, det er da bare for å være litt moksom. Men NPK, så nitrogen, fosfor og kalium.
For det er fette, salt og sukkeret i overført betydning i en gjødselssammenheng. Jeg er ikke biolog, men jeg tenker på det sånn. Tusen takk. Hva man lærer der i livet. Tilbake til kjelleren din, og tilbake til din læring. Jeg og Lars Jakob er opptatt av allianser.
står i midten av et restart rammeverket vårt og lyser denne an fordi man får jo ikke til disse sirklene alene du er avhengig av å få tak i mat du er avhengig av folk som skal tro på det som sluttkunder eller folk som skal bytte dette her som en gjødselsform og folk som skal distribuere det for deg hvis du ser tilbake til til denne skuffen nede på badet og frem til i dag, hva har du lært
om allianser, hvilke allianser, hvilke partnerer du har med deg, og nesten hva skulle du ønske at du visste den gang da? Jeg fant allianser, det er utrolig viktig, og
Når vi etablerte og sånt, så var dette ordet, jeg vet ikke om det er disruptor, disruptive technology, så jeg vet ikke, det satt aldri bra med meg, det ordet. Så jeg føler vi har satt oss på en linje med samarbeidet med andre. At det er måten jeg går frem på, og så jeg tar litt læring for eksempel akvakultur og sånt, hvordan gjorde jeg det? Hvordan fikk jeg dette til å bli en suksess? Og det var ikke meg å
knivstikker hverandre, men med å se på hvordan det kan gjøres i lag. I forhold til de partene vi har, da har vi vært heldige med at gode, langsiktige tenkende industrielle og andre typer partnere som byr i Bergen, som ser på hvordan vi får mest nytte ut av det avtalen vi har, og det er det miljømessige aspektet der. Også er det det økonomiske. Når du får ting opp i den verdipyramiden,
da er det også poenget at du skal skape mer verdi, som er da penger til syneses. Andre aktører, som Norgesgruppen som kom til, de tror at det kan ta mot grønnsakene og frukten vår, og gjøre det om til noe nytt og spennende. De synes jo at dette var spennende, for dette var noe som de fikk til marken for sine kunder, at de har lyst til at de skal ha mye fokus på matsynet.
Og så utenom det, da er det 14 forskningsprosjekt, vi har hatt 140 master- og bachelorstudenter på 16 mindre prosjekt, og ufattelig mye støtte fra overalt. Så det er ikke noe jeg snakker lenge om.
Vi har jo som del av denne reisen fått lov til å treffe både deg og besøker dere oppe på oss eller utenfor oss over mange år. Jeg husker godt første gangen du var på NOH, det tror jeg må være nesten helt i startfasen, sikkert i 2016 eller 17 kanskje.
og nå senest var jeg og Sveinong oppe på besøk hos dere og fikk se produksjonslokalet og dette er jo litt sånn, bare for å gi folk en liten feeling av dette her, så du kommer inn i en diger lagerhald
hvor det står stabla opp i høye stativ. Det minner meg om sånne fat som du har på stor kjøkken, der du brukte glass og kåper, sånne store plastfat på et vis, hvor det er veldig mange larver oppi hver av disse her, som da spiser på, det lå en gullrot der, husker jeg, det meste av dette blir vel kvernet opp, men det kan også spise...
spiser på maten som den er. Men kan ikke du ta oss med inn i det rent praktiske rundt? For det vokser jo selvfølgelig disse her, og etter hvert så er de ferdigproduserte og kan... Det blir vel tørket, slik jeg forstår det, og blir så til det produktet enten det er mjølmomsen som du skal spise til, eller det skal kvernes opp og bite i øssene. Men selv på produksjonsprosessen her, er det nok...
Nå stiller jeg spørsmålet som en idiot, for det er det jeg er. Er det nok å bare hive massevis av disse larvene inn i et rom, gi dem mat og la dem spise? Eller er det noe mer prosess rundt det å få dette produktet til å bli så optimalt som mulig? Kanskje du tar litt av det med inn i hallen her og inn på besøk til disse millionene av larver og hva som foregår der inne? Ja.
Insektene er jo fantastiske, så de gjør jo dette naturen, uten at vi skal... Ja, dette er jo det de gjør. Men når det kommer til oss og det vi gjør, da er det mye mer komplisert. Og da blir det at det kommer en matbil som kommer fra, eller en trailer som kommer fra bir, vekentlig, og så leverer det en stor IBC-a.
med grønnsaken og frukten og de overskuddside strømmene som var den VK. Det var et femårsprosjekt, for det ble godkjent. Jeg tror det er Fuste Europa som har dette modellen der avfallselskapet er godkjent som foselskap. Og da er det daglig mating av disse lagene. Det blir gjort med robot og andre system som er utviklet selv eller laget med partnere.
Og da mates det gjennom livssyklusen, fra det er egg til det er larve. Larvene høstes, og så lar vi et par prosent av larvene gå videre til å bli en puppe. Og den puppen blir til en bilde. Og da vil vi likeholde med hele populasjonen på cirka 3 prosent. Så det er ganske fantastisk. Vi har aldri tatt inn nye insekt, vi har bare bygd det. Og så er det mating og mating, og å holde klimarommet til det optimale.
Så kommer dagen for høsting, og da har vi helt selvutviklet høstemaskin. Og da går gjødsele i en retning, store larvaein, små larvaein, eventuelt ueten mat. Det er om å lage en halv remapåse per palle, så det er 0,001. Alt annet er da produkt, enten er det gjødsel eller sælalarve. Og så går disse larvene ut av dallokalet inn i et nyttolkelokale for døds.
tilfredning og tørking og eventuelt selges det hele eller kverdene, eller som olje eller som andre fraksjoner. Og det er en syklus som går dog farlig. Det er fett. Og her er det noen barrierer, og du har vært inne på det med mennesker. To og en halv milliard mennesker, hvis jeg har hørt deg riktig, spiser allerede innsatser.
Insekter hver dag, men vi har ikke en kultur for det her hjemme. Så det er det ene tingene jeg tenker på, den insektsbarrieren. Og så tenker jeg på noe annet som jeg allerede har pratet om, den avfallsbarriere. Jeg tenker litt på språket rundt dette her. For når du sitter og forteller om dette her, så
kunne man jo ha byttet ut insektene her med laks. Det kunne vært kylling, det kunne vært andre dyr som vi spiser. Men vi ville jo ikke sagt at en kylling spiste avfall fra sojaproduksjonen i Brasilien. Vi hadde jo sagt at, altså vi snakker om det som en sånn avfallsprosjekt, og jeg skjønner at det kommer mat inn der, men det er jo bare fôr, som du sier.
Hvordan opplever dere den tilknytningen til avfallet i den sirkulære forretningsmodellen? Kunne dere fått lov til å være insektprodusenter som tilknyttet
tilfeldigvis spiste grønnsaker og annen type mat som var det. Skjønner du hvor jeg vil det? Ja, det er liksom sånn det er kvalifiseringen definerer ting, og det er det for meg det har brukt fem år. Dette skal være godkjent over en kvalitet som
alltid er lik, som innfrir alle krav. Og avfall er et veldig enkelt ord, så det er så mange ord, sidestrømme og bla bla bla. Men det handler jo bare om at det er sånn å bygge opp gode system for å kunne ta ut de rette funksjonene. I dag er det da næringsmidler
sidestrømmet avfall som er lovbrukest. Og så fremover, da har vi prosjekt på husholdningsavfall. Vi har nå et prosjekt som går på andre faksjoner, sånn som for skogbruk og treflis og gras og masse andre store faksjoner. Det er noen andre som ser på slam fra fiskeindustrien. Og dette er jo sånne ting som
Jeg må da dokumentere at det tar tid. Så per i dag er det næringsmiddelsindustriavfall som kan utnyttes, og så på veien fremover, da åpnes det nye dører for andre og mye, mye større volym da.
Ja, for det begynner veldig rent. Altså, når vi snakker om det i dag som avfall, så er det jo ikke matavfallet. Lars-Jakob begynte med det, når vi begynte episoden, spørte hva som skjedde med mitt matavfall. Og det matavfallet som går ut av mitt kjøkken, det kommer jo ikke til deg. Det skal brukes i noe annet foreløpig. Det dere snakker om her er jo veldig, veldig rene fraksjoner, er det ikke det, som kommer fra restauranter og direkte fra frukt- og grønnsaksteberandører?
Det er det i dag, og da blir det sånn at veggen blir til etter som en går an. Og vår jobb da er jo så godt man kan gjøre det, er bare å validere, teste, forske, alt tungmetaller, hva potensielle problem kan oppstå ved utnyttelse av andre faksjoner. Når vi begynte i tanser 9, da var det bare kumeknebruk, sant? Det fungerte perfekt.
Men det er ikke det som er viktig. Det som er viktig er at hvis vi skal begynne å utnytte andre fraksjoner, da skal det gjøres på rett måte. Og der er vi litt tilbake til den litt steg for steg-tilnømmingen. Og disse barrierene som vi er inne på her nå, i sirkulær økonomi vet vi jo at det er nok av barriere, fordi at alt har vært rigget for en linjær økonomi gjennom alle tider. Og her er det nok en åpenbare...
kunderrelaterte barriere som Sveinung var inne på. Du nevnte Alexander at det er mange som spiser insekt rundt omkring i verden, men det har ikke vært spesielt vanlig her. Vi har smakt de nydelige vaflene oppe hos dere som jeg ikke rynker på nesene av i det hele tatt. Jeg vet du har nevnt taco tidligere. Jeg ser ingen grunn til at ikke i en taco-dye at en skal kunne ha dette uten at folk skulle...
legge merke til den gang, men selvfølgelig vet vi at disse typerne barrierer finnes på kundesiden. Du var innom noe som jeg kan levende forestille meg har vært viktige barrierer, nemlig alt det som handler om det regulatoriske. Jeg mener å huske og hørte, og kanskje er det til og med du som har sagt det, at her har vært reguleringer som er slik at i det øyeblikket noe er innom et avfallsselskap, så blir det omdefinert til avfall, og kan dermed ikke gå
inn igjen til matkjeden, og at dere måtte omgå det problemet. Da kan jeg gjengjøre det litt feil, men du kan nok fortelle bedre om det enn meg. Og jeg er sikker på at det er også andre typer, både regulatorisk og juridisk barriere. Hva er de største kampene dere har vært nødt til å kjempe for å få denne forretningsmodellen til å kunne være en farbar vei å løpe ned?
På det regulatoriske brukte vi nesten hele det første året med å bygge opp en sak for hvorfor vi skulle få lov å jobbe med insekter i Norge. På den tiden var det ikke sånn. Da var det hverken fugl eller fisk, og da var det et helt år med å gjøre dette.
Også var det til andre steder som kom ut til å kunne bruke det til fisk, kunne bruke det til svin, kunne bruke det til kylling. Det har kommet litt etter litt. Få lov å bruke det som mat. Så der vi ser at det er
en reell interesse fra myndighetene til å faktisk hjelpe. Men det er masse arbeid som skal til her, og vi har jo egentlig lyst til å ha fokus på det er mer enn vanskelig nok å utvikle rett biologi og teknologi og tilpasse produkt og utvikle produkt og lansere det. Det skal egentlig være vår jobb. Men vi har i alle fall i den isielle fasen måtte bruke mye tid opp mot disse myndighetene. Og
Så det er denne viljen til å gjøre det, men også kanskje at vi må, jeg vet ikke hva jeg skal si etter, men vi må se hvor mye ressurser kreves reelt for å få dette til innenfor en rimelig tidshorisont, uten at for eksempel en verktøy på skal jobbe alt for mye med dette. Og så må vi jo snakke om F-ordet.
forretningsmodell. Fordi vi har jo liksom ikke gått rundt grøten, det er vi absolutt ikke, for vi har jo nettopp snakket om selve grøten. Vi har snakket om produkter, vi har snakket om produksjonsprosessene, vi har snakket om barrierene, de regulatoriske rambetingelsene og alle disse hekkene som en må hoppe over for å komme seg inn til det forjettede landet.
Men er det en ting alle grunnerne vet, så er det at det å få en forretningsmodell til å fly, det er jo kanskje den vondeste delen av hele jobben. Og jeg mistenker jo, Alexander, at en del av grunnen til at, som Sveinung var inne på i sted, vi snakket om veien fra millioner av larver til milliarder av larver her, det handler om at i alle fall noen av de produktmarkedene dere har valgt å gå for,
fiskefôr til oppdrettsnæring av Slårmei som er en spesielt treffende baserer seg på volym. Ikke bare i betydning av, for det er en viktig forretningsmodellmessig greie at volym er nødvendig for å få nok lønnsomhet. Du må ha store kvanter for at det skal lønne seg, men også rett og slett for å i det hele tatt bli vurdert som leverandør. Du kommer ikke inn som leverandør til Movi eller Lerøy med å selge 13 kilo
fiskefôr i månen, de krever enorme kvanter. Kanskje du tar oss litt mer inn i, og da begynte jeg fra et bestemt sted her, det er mange måter å komme oss inn i forretningsmodell-samtalen på, men hvis vi skal dra oss litt inn i hvordan disse forretningsmodellene ser ut, og hva er nøkkelpunktene dere må lykkes med for å kunne ta et jaffs av disse markeder dere prøver å konkurrere i? Ja, da tenker jeg sånn dette kortets svaret blir å bare...
innstiller seg på at den skal til rett marked til rett tid. Der du har en visjon, og vår visjon er for eksempel signifikant erstattelse av soya. Det er der vi skal. Også hvordan vi kommer oss dit. Og da kommer vi egentlig ned til hva kundene vil betale.
Og da blir det, i vårt tilfelle, er det idrettsmodellen som er, det finnes faktisk hundre måter å operere en insektsfabrikk på, og jeg tipper alle de hundre funker, det er det begynte med et avfall, og det er en dobbelt insektsfabrikk. Men av de hundre,
Kalles det det som er lønnsomme av de fabrikkene. Og da er du helt nede på et maskinnivå. Bruker du den maskinen nå, hvor mange kilowatt bruker du der? Hva prosesser brukes der? Biologien din, hvordan er det du styrer den? Og så, ja, hva røyer og hva bruker du vatten eller bruker du gass til å varme opp denne greia der? Så det har vært vårt arbeid i seks år, både å pilotere det, men også modellere det. Hvordan dette blir når det blir større. Og
Det kunne tilpasse seg. Det har vært mye drag mot ultra AI og robotisering på alle ledd. Det er godt mulig at vi kommer dit. Men det er som å ta seg skikkelig naken over hva maskinen fungerer og operere på rett kostnads- og effektivitetsnivå for at vi kan levere et produkt som er til rett pris.
Sånn sett er det at nå skal vi inn i kylling-markedet. Det skjer nå i høst. Vi har vært innom disse forskjellige. Og så har vi et pass på markedet innenfor fisk. Vi spesialiserer oss på noen nisjeprodukt. Og volumen der er jo helt sinnsvagt. Så det er greit at det er to millioner tonn som vi bruker som fôr generelt. Men når en fabrikk er tusen tonn, der vi ønsker å komme nå,
Da er det også ok at du tar deg litt steg for steg, fordi det er mer enn nok volym å gå på, selv om vi går for mer spesialiserte marked til begynnelse. Så utfordringen ligger foreløpig på teknologi, holde kostnadene nede og skjønne og styre biologien godt. Der ligger fremdeles i bransjen, for du er jo ikke helt alene om å drive her, men bransjen har større utfordringer der enn å finne...
kunde med en betalingsvillighet hvis man kunne levert et stort nok volym. Skjønner jeg det riktig da? Jeg tenker, siden det er såpass nytt, nå er det flere aktører, som du sier, gjennom i Europa. Men i vårt tilfelle da bare hadde vi en sånn bedriftsfilosofi, er at før vi begynte å, før du selv, nei,
Du må telle bjørnen før du selger kinn eller noe til den dyr. Så lager jeg bort med 11 stykk og med hovedsakelig biolog og ingeniører og bedriftsfolk. Og da blir det...
virkelig forstå hva du driver på med. Og så etterpå selge det. Og disse årene her, nå har jeg gått med på det. Er det noen røde flagg? Fungerer dette her? Og jeg kunne ønske meg et dobbelt så stort lag, for da kan vi jobbe med like mye på markedsføring og selge konsept og sånne ting. Men for oss var det viktig bare sånn, funker dette her?
biologisk, teknologisk, og der er vi nå. Vi har brukt de 20 000 operasjonstimerne på å
egentlig begå alle ting seriøst og begå alle feil og se sånn, er det noe som bare tilseier at dette fungerer rett og slett ikke og mitt svar i alle fall er at dette fungerer og dette er på vegg og vi har en løsning så nå, fokuset vårt nå framover går på skalering, markedsføring implementering og få produktene til å fly
Det er en ressurs vi ikke har snakket om her enda, hvis jeg husker riktig, og det er jo kapital.
I den lange perioden til en grunder, uansett bransje og virksomhet, så tar det ofte litt tid, hvertfall sånn som du beskriver her, hvor det er så mye eksperimentering som skal til før man er oppe å gå. Så vil jo bunnlinjen nødvendigvis være negativ en periode, og man er avhengig av noen som tør å bruke sparepengene sine, eller større industrielle investorer som ser på dette som en mulighet
Hvordan er kapitaltilgangen vært historisk, og hvilke grep er det de gjør nå for å hente inn det jeg antar er behov for enda mer kapital for å skalere opp? Forbjudet på en side er støtten og den interessen har vært fantastisk gjennom hele løpet. Og så må vi kalle en spade en spade, og
Teknologien har ikke vært der, biologien har ikke vært der, produktene har aldri vært prøvd eller utviklet, systemet har aldri vært i effekt. Så langs hele den verdikjeden, det er det vi kanskje kan kalle risiko. Så det er en fantastisk idé, men det er veldig mye som skal utvikles her. Så vår jobb er å redusere risikoen.
Og vi har jo hatt den støtten nå gjennom disse årene, og jeg kunne ønske at vi kunne hatt enda mer kapital for å gjøre det enda kjappere. Men vi har kommet dit vi er i dag, og nå er det sånn, det er klart. Det er klart det skal skalere. Og nå er det fokus på markedet.
Så da er det å ha med seg de rette partnerene og den rette driven. Fremover, da tenker jeg at det er jo et utfordringsklima. Vi har en del andre ting som pågår nå. Det er rente, og det er krig, og det er forskjellige ting. Så prioriteringene er jo nødvendigvis, og selvfølgelig på andre områder, ikke bare på grønteknologi om dagen.
Men det jeg føler er at du kan ha to tanker i HV samtidig, og det arbeidet vi gjør er en viktig del til å bidra til for eksempel matsikkerhet, naturlig fôr og gjøtsel og så videre. Så jeg føler jeg er veldig optimistisk rundt dette. Praktisk sagt, da er vi i en emissjonsrunde nå. Vi tar med oss de løsningene
veldig gode samarbeidspartner vi har hatt, og investerer vi har hatt i denne emisjonen. Og så har vi også valgt nå, og vi har hatt større aktører, de har også valgt å åpne opp for det som heter folkinvestering, for å åpne det opp for folkplass. Jeg tror det er flere som tenker på matsikkerhet, bærekraft, sunn mat, ingen kjemikalier og tilsetninger i vårt fôr. Da fiskerne og øverene eter i eldre, er jo 70 prosent av det de eter i en tidlig fase, er jo insekt.
Så mange er opptatt av sånne ting også. Så nå tar vi med oss det vi har, og så åpner vi også opp for de som ønsker, og synes det er mye jobb vi må gjøre. Støtte også opp mot kanskje deres egne verdier, og ser veldig lyst på det begge vi gjør. Fortell helt konkret, det er folkeinvest.no, er det ikke det? Jo.
Hva gjør man da hvis man har lyst til å bli folkeinvestor i selskapet deres? Ja, denne setter pris på at du tar opp. Da går du inn på folkeinvest, og så scroller du litt ned på investert nå, og så finner du en liten brikke som står i møtepro, og der skriver du bare inn e-posten din.
Det er ingen bindende sted. Og da når vi åpner opp, og det er jo med i veke og to, da får du tilgang til alt av vår due diligence, alle dokumentene, alle bedriftsplanene våre, hvordan mennesker går frem, og så er det opp til hver enkelt å vurdere om det synes det høres spennende ut og bra ut. Og så er det egentlig bare å investere fra 1000 kroner opp til...
så mange millioner som du skulle like å kjøpe inn. Nå er jeg inne på nettsiden og har gjort det, og da kommer jeg altså videre til denvertapro.com på terskelen til kommersiell produksjon står det med en fet
robot bak der, også en kar som heter Alexander i en lekker felleskjøps dress. Lars Jakob tok oss inn i fabrikken hans da, denne lagerhallen og inni der igjen så er det jo telt, hvis jeg husker det riktig, et varmt og godt telt. Og ut av dette her teltet så gikk denne roboten, hentet et
og etter brett og satt den opp i en matestasjon. Og så husker jeg det var en sånn fin, den maten som vi da også kaller avfall, og det er helt greit, som da blir prosessert, og så blir den gitt ut i en fin blanding som blir spredt utover. Og så tok denne roboten og hentet brettet og kjørte tilbake inn i teltet.
Når dere skal gå fra ett telt og noen millioner til flere varme telt, flere produksjonslokaler, hvor mange flere maskiner er det du trenger? Kan man bruke disse robotene igjen? Har den kapasitet til å betjene flere av disse varme teltene?
Men meningen der er jo som regel at du skal validere tilnærmingen din. Og så har vi da prøvd så godt vi kan å ta inn teknologier som kan tas med når vi skal oppskalere i det større lokalet. Så veldig mye av det kan være sånn det kan være, det vil bli tatt med. Men så har vi lært mye undervegs også. Så i noen 18 måneder, nå er vi på versjonen,
34 av den fabrikken som skal bygges. Den første hadde sikkert fungert, men det handler om disse små detaljene. Så da begynner vi å inkorporere veldig mye av det som vi har erfart og lært av den piloten inn i fabrikken med nye ting som vi har både utviklet selv og igjen som vi har utviklet med andre.
Og da var det en kombinasjon av roboter og de-stackers og mange system. Her jobber vi med fem eller seks forskjellige ingeniørselskaper rundt omkring i Europa. Og det eneste store strategiske endringer vi har gjort er at vi har vært litt rundt omkring i verdenshistorie og sett på andre fabrikker.
Og så, det jeg sitter igjennom er, keep it simple, stupid. At alle vil liksom ha sånn, dette er det mest avanserte av et eller annet slag, men, og så spør jeg seg, ja, men den maskinen koster jo 10 millioner. Du kunne gjort det samme på 1 million. Så jeg tror den store endringen over det siste år er at det er sånn, ta en fot i bakken, og
ja, det kan være litt mer effektivt hvis du har den ultra fantastiske maskinen der og der, men vi skal få produkten til å funke, og det skal vi til rett pris, og det er vår jobb. Så
Ja, kombinasjonen av arbeid vi gjør selv, med partneren vår, ut og se hva som skjer, ikke jobbe inn i en silo og tro at du selv kan alt. Det er kanskje den største leksa som jeg får. Vi er eksperter på dette her, men det betyr ikke at vi kan alt. Å lære av andre, rett og slett. Nå er det en reise opp på Voss.
Alexander, så er det blant annet hvis en treffer på riktig tid av året noe som heter ekstremsport veko og ellers gjennom året på Voss så føles det som det er en del ekstrem aktivitet som foregår og det er jo en del av meg som er lurt på sånn
Når du hører om grønne grønn der i Norge, så er det ikke alltid de holder til på Voss, men det er noe som bare føles veldig, veldig riktig med at Invertapro er fra Voss og holder til på Voss. Er det noe i vannet der oppe, og er det lettere å drive sirkulær, ja, det blir feil å kalle det startup nå, dere er blitt gode og voksne, men det å bygge opp en ny grønn utfordrer på et sted som Voss enn mange andre steder i verden, tror du?
Det er jo veldig fint der, da. Og utenom der, da går det rundt at det kreves en hel...
Landsby eller et eller annet. Det er ikke noe sånn gammelt ordtak for å opprette den. Og det vi ser her er at folk synes at det er spennende. Det liker de. Og det er på det regulatoriske og alle samme områdene vi var på, at hvis du har motstand hele tiden for det du trenger rundt deg for å få ting til, da går ting veldig sakte. Så i vårt tilfelle, den planen vi har, er jo at nå setter vi oss biopark.
Det har vært under diskusjon i fem år. Og det går jo på, nå kan jeg bruke sånn fancy ord igjen, industrielle symbiose. Det er at vi skal ha flere aktører samlet. Her er det bier som nå går i anmarsj. Arealet er kjøpt. Det har fått vedtatt biogassanlegget. Da blir det biogassanlegg der, og
Insektfabrikken kommer vi siden av. Vi skal ha et opplæringssenter der. Og så er det å se på andre komplementerende teknologier. Vertical farming, også alga kanskje på sikt, og så etterstetter biokull.
Så konseptet der er at her på Vostø, da er det en god plass, vi får god støtte med det vi driver på med, det er grønt, det er sirkulært og det er høy teknologi. Og da kommer disse ressursene og samles på en plass. Det er en veldig viktig del av økonomien forresten, at du har en god transport- og logistikkløsning. Og så går disse fraksjonene til det
Den delen av den industrielle symbiosen, det er det den kan utnytte best. Kanskje lavere kvalitetsting går inn i biogassen, det er høy kvalitetstingene som går inn i insektsproduksjonen, og så har du på sikt vertical farming, mikroalger og biogass.
Og da kan vi dele på strøm, vatten, våre biprodukt kan brukes med for eksempel supergjødsel, som er en blanding mellom biogass delen og refraksjonen, og fraset vårt, insektsfraset. Men da samles, jobber i lag, og med den gode støtten som kreves, fordi dette er ambisjøst, dette prosjektet. Og ja,
Jeg håper på noen måte at det kan bli et bra flagship for hvordan ting kan gjøres, og håpenligvis kan vi vise en skikkelig hvordan det skal gjøres.
Vi snakker jo mye om den sirkulære økonomien, og så sa Lars Jakobsen til F-ord i sted. Vi må også snakke om forretningsmodellen, og så er det lett å tenke at forretningsmodellen, ja, det må være invertapro. Det må være AS der, det er den forretningsmodellen deres. Og så vet vi så indelig vel at en forretningsmodell, det er kalt et aktivitetssystem, hvor man er avhengig av så mange partene. Dere er avhengig av å få gode leverandører, dere er avhengig av å få kunder. Og så nevner du her da, flere og flere lag i en sånn type forretningsmodell,
et aktivitetssystem, og det er veldig spennende å høre synergiene, symbiosen, det å tenke industrielt på tvers her, det å bruke, ikke
Altså bruke de ulike fraksjonene av avfall til ulike ting. Det er hvor de gjør mest nytte og også kan skape mest økonomisk verdi. Det høres jo litt ut som en drømmeverden, det du beskriver der. Vi har snakket om det lenge fra Kalundborg utenfor København. Vi vet at på Island i den blå lagunen rundt der så er det mange spennende ting som skjer. Og vi har hørt det litt.
opp og ned langs både norske kysten og rundt globalt. Hvordan en sånn grunde som deg og som dere og det teamet, hvordan det også er avhengig av å se så innmari langt utenfor seg selv. Det er viktig å huske på at denne forretningsmodellen også er en alliansmodell, vel så mye som en forretningsmodell. Det er jo spennende å høre på denne reisen som du beskriver fra Tanzania.
til bade, til en sånn type pilot, og alle de
samarbeidspartnerne dere har både på den finansielle siden for å få soft funding og støtte på den måten og gå ut i et investormarked, jobbe med industrielle partnere det er jo en framgifro case dette, du har lov til å være litt stolt av det, har du ikke det Alexander? Jeg er utrolig stolt av vårt lag vi er fra fem nasjonaliteter, det er ikke enkelt alltid å finne folk som er eksperter i insekt eller dem vi jobber med som er fra Norge og vi er fra Frankrike og Nederland og Italia
og Wales, og mange andre nasjonaliteter med oss. Og alle står på å
Det er jeg utrolig stolt av. Siste vek var jeg tilfeldigvis ned for første gang på Bild Vitesenter i Bergen. Det er et vitenskapssenter for barn. Da var jeg på et annet møte og hørte at de hadde en utstilling der. Da kom jeg inn der og så på den ene veggen at du hadde hele denne sirkelen som jeg snakker om, om utnyttelse av ressurser, insektene, deres rolle i lag med det andre.
teknologiene skal brukes her i denne sirkulære økonomien. Og da, akkurat der følte jeg meg stolt. Fordi at...
Ja, jeg tenker, hvor mange barn som kommer inn der og ser sånn, oi, dette også er mulig. Dette er også noe vi kan gjøre. Så jeg liker egentlig å keep my head down, og så tar vi det dag for dag. Men vi har et fantastisk lag. Og
Når man har sånne prosjekter, det er der, og så har man en oppe i Trondheim på et museum. Men liksom å vise at det er sånn, ja, lille Norge, vi kan også jobbe med sånne ting. Av og til tenker jeg at det hadde vært kult å starte en app startup også. Det hadde vært litt enklere. Men
Men dette gir mening. Dette er en god måte å utnytte ressurser på. Sånn som for eksempel når du kommer ned til Bilvite senteret, så har det en stor utstilling som viser sirkulære økonomien og bioøkonomien og alt i praksis. Da blir jeg veldig glad.
Når du er sirkulærgrønner, da er hver uke ekstremt sport vekken.
og vi har fått gleden av å følge dette over lang tid, Alexander, og det skal vi fortsette med. Vi heier på dere i Inverta Pro, og jeg tror det er fristen og seitsveien om at vi kommer til å klikke oss inn på Folkeinvest og bli med på den bølgen der. Jeg har lagt en link i de såkalte show notes for deg som har lyst til å gå inn på Folkeinvest og bli med på denne reisen til Alexander og kompani. Og hvem vet, kanskje sitter det noen grønne bioøkonomigryndere der ute med eventyrlyst i kroppen som også får lyst til å få flytt
startupen sin til Voss og bli en del av den industrielle symbiosen som er under oppseiling der oppe. Jeg ser frem til neste vaffelunsch i sola utenfor produksjonsanlegger og Alexander. Tusen takk for at du var med på Berghals eventyr, og takk for praten.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcast. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.
Teksting av Nicolai Winther