‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

12/21/2020

#JP002: Det grønne og det digitale skiftet

Denne episoden av "Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen" utforsker sammenhengen mellom det grønne skiftet og det digitale skiftet. Podcasten diskuterer hvordan teknologier fra den fjerde industrielle revolusjon kan brukes til å designe bærekraftige forretningsmodeller og løse miljøproblemer. De fokuserer på hvordan digitalisering kan føre til mer effektiv ressursbruk og mer bærekraftig produksjon og konsum. Eksempler som PropTech, musikkbransjen og skole som en tjeneste illustrerer hvordan digitalisering kan endre forretningsmodeller og samfunnsstrukturer.

00:01

Digitalisering og ny teknologi er avgjørende for å nå FNs bærekraftsmål og fremme grønn innovasjon.

11:01

Teknologisk innovasjon og sirkulær økonomi krever nye måter å produsere, konsumere og gjenbruke ressurser på.

15:06

Overgangen fra fysiske til digitale konsumprodukter skaper store endringer i bransjer som musikk og eiendom.

19:12

Strukturelt avfall viser overskuddskapacitet i ressurser som biler og kontorer, og digitalisering muliggjør delingsøkonomi og effektiv ressursutnyttelse.

27:34

Teknologiske innovasjoner som VR, AR og 3D-printing gir nye muligheter for bærekraft og transformerer utdanningssystemet.

Transkript

Nevnt i episoden

FNs bærekraftsmål

refererer til FNs bærekraftsmål som et mål for bærekraftig utvikling.

Credit Suisse

Et finansielt selskap som har jobbet med digitalisering og bærekraft i eiendomsforvaltning.

PropTech

En bransje som bruker teknologi for å forbedre eiendomsforvaltning og eiendomsutvikling.

School as a Service

Et EU-prisvinnende prosjekt i Helsinki som tilbyr skoleutdanning uten fysiske bygninger.

More from Less

En bok av Andrew McAfee om dematerialisering og å få mer ut av mindre.

The Second Machine Age

En bok av Andrew McAfee og Erik Brynjolsen om den andre maskinalderen og teknologisk innovasjon.

World Economic Forum

En global organisasjon som fokuserer på å fremme samarbeid mellom næringsliv og samfunn.

The Fourth Industrial Revolution

En bok av Klaus Schwab om den fjerde industrielle revolusjon og dens drivere.

Internet of Things (IoT)

En teknologi som gjør det mulig for enheter å kommunisere med hverandre.

Virtual Reality (VR)

En teknologi som skaper en virtuell verden for brukere.

Augmented Reality (AR)

En teknologi som legger digitale lag over den virkelige verden.

Blockchain-teknologi

En teknologi som registrerer transaksjoner på en distribuert og sikker måte.

Prediktiv analyse

En teknikk som bruker data til å forutsi fremtidige hendelser.

Selvkjørende kjøretøy

Kjøretøy som kan kjøre uten menneskelig innblanding.

Advanced robotics

Avansert robotteknologi.

3D-printing

En teknologi som lager tredimensjonale objekter fra et digitalt design.

4D-printing

En videreutvikling av 3D-printing som tar hensyn til tid og endring.

Waste IQ

Et selskap som jobber med å forbedre avfallshåndtering ved hjelp av data.

Maskinlæring

En teknologi som gjør det mulig for datamaskiner å lære fra data uten å bli eksplisitt programmert.

Levis

Et klesmerke som har begynt å bruke 3D-printing for å lage jeans.

Airbnb

En plattform for å finne overnattingssteder.

Mentimeter

En plattform for å samle inn og presentere meninger.

Zoom

En plattform for videokonferanser.

Teams

En plattform for kommunikasjon og samarbeid.

NOH (Norwegian School of Economics)

En handelshøyskole i Bergen, Norge.

Oslo Business Forum

En årlig konferanse om næringsliv og teknologi.

Twitter

En plattform for sosiale medier.

Facebook

En plattform for sosiale medier.

LinkedIn

En plattform for profesjonelle nettverk.

YouTube

En plattform for å dele videoer.

Deltakere

Host

Sveinung

Host

Jakob

Lignende

Laster

Men jeg tror vi kommer ikke til å være i nærheten av å nå FNs bærekastmål hvis vi ikke tar i bruk ny teknologi og digitalisering.

I dagens episode av Bærekraftseventyr skulle jeg tro at vi spilte bullshit bingo, for her skal vi altså snakke om det digitale skiftet og det grønne skiftet i en og samme episode, og vi skal mer spesifikt snakke om sammenhengen mellom deg og hva du har med hverandre å gjøre.

Det er jo fristende å hive på en bullshit begrep med en gang. Jeg tror det er på grensen til disruptivt det vi skal snakke om i dag. Og dette er jo ikke et tema som det er få som tenker på om dagen, sammenhengen mellom disse to skiftene. Så det er jo ikke revolusjonerende å ta opp dette spørsmålet. Men dette var jo et spørsmål som ble stilt oss her for noen uker siden.

I høyeste grad. Det er et spørsmål vi får i ulike former, både positivt ladet med bedriftene som ønsker å utforske det, men det hender også at vi får kritiske spørsmål. Apropos bullshit bingoen, hvor er det realiteten stopper her, og hvordan er det den reelle påvirkningen på miljøet?

Jeg skal prøve å omformelde det. Er det en realitet i det, eller er det for mye teknooptimisme? Altså en tro på at bare vi finner den teknologien eller den digitale løsningen som gjør at det vi i dag kaller produkter for eksempel blir tilgjengelig gjort som en tjeneste. Er det bare en sånn fantasi som egentlig ikke leder til en mer bærekraftig utvikling?

Vi fikk to versjoner av dette spørsmålet stilt. Innenfor noen få dager var det først en forretningsutvikler i en bedrift som jobbet med digitalisering som spurte

er det egentlig slik at det er de digitale forretningsmodellene som er de virkelig bærekraftige forretningsmodellene? Så det var jo en versjon av dette spørsmålet, og et annet spørsmål dukket opp i en eksekutiv samling som vi hadde for ledere i regi av NOH, eksekutiv, var noen dager etterpå, og da var det en som sa at

eller spurte, rettere sagt, hvor viktig vil det digitale skiftet komme til å være for å lykkes med det grønne skiftet? Og er det kanskje sånn at de nasjonene som har kommet lengre i dette digitale skiftet har en slags første trekk fordel i det digitale skiftet? Og det er jo disse spørsmålene her, Sveinung, som skal motivere samtalen vår i denne episoden. Hva er det som er viktigst for å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til å få til

Det er jo spørsmål og tilnærming som motiverer mange samtaler vi har, og mye av det vi har forsøkt å utforske og svare på, faller jo innenfor disse her to, altså det grønne og det digitale.

det er ikke så lett å svare på, men jeg lurer på om vi skal begynne da, Jakob, å dra opp noen trender, skal vi gjøre det? Så skal vi se på noen litt sånn overskrifter her før vi går inn i det, eller er det noen eksempler du har lyst til å begynne med for å dra det i gang? Nei, du vil gjerne inn i disse trendene, men siden du spør, så ble jeg sittende og tenke her på den første gangen jeg og du ble sånn ordentlig

bli motivert til å begynne å grave i sammenhengen mellom digitalisering og grønn innovasjon. For i dag har vi mange forskningsprosjekt vi er involvert i, og

og nærmest også bedrifter som vi jobber med og til og med jobber i, som befinner seg akkurat i dette skjæringspunktet her. Men en av de første gangene, husker jeg, dette virkelig kom på agendaen vår, det var i forbindelse med en workshop i Paris, der vi ble sittende etterpå i barn, som jeg hører bør sammen med en leder fra Credit Suisse, sin real estate-

arm. Det var en fritstående, det var ikke bare et forretningsområde, det var en egen virksomhet i Credit Suisse-konsernet. Og det er jo en av Frankrikes aller største eiendomsforvalter og eier av eiendom. Og hun fortalte en anekdote om når

Dine virksomheten hadde koblet sammen sine både strategier for, men også nær sagt avdelinger som jobbet med henholdsvis digitalisering og bærekraft. Fordi at begge disse to tingene var jo satsingsområdet strategisk for virksomheten allerede den gangen. Og da snakket jo hun om perioden 2014-2015, tenker jeg, hun peiket tilbake mot.

og de hadde jo jobbet med noen omfattende målsettinger og strategiske satsingsområder på begge, men som hun sa dette arbeidet ble jo ordentlig forløst og spesielt i et sånt lønn som er et perspektiv som dine typer ledere veldig ofte vil være opptatt av når disse to arbeider ble nærmest koblet sammen, og da brukte hun et eksempel, og

Ditt eksempel er jo nå en teknologi som er begynt å bli ganske vanlig å utbrette i sånn prop-tech eller property technology-kretsa i dag, nemlig dette med prediksjon av og dermed tilpassning til hver forhold noen dager eller uker frem i tid. Fordi at Credit Suisse har jo lenge, som veldig mange andre eiendomsforvalter, operert med disse typerne

Sånne prediksjonsmodeller for hvordan været vil komme til å bli, og så strømstyring i alle eiendommene der, slik at den skrur opp og ned temperaturen i påvente av bestetningen om hvordan været skal bli på fredag eller på mandag. Og på den måten fortalt også hadde de spart veldig, veldig betydelige mengder energikostnader, fordi de begynte å skru sakte ned eller sakte opp

opp temperaturen i alle disse bygget som de hadde kontroll over noen dager før slik at de hentet inn den sakte, men sikkert den temperaturstigningen eller synkingen som måtte til uten at det kostet så mye som det ville gjort hvis de plutselig skrudde opp temperaturen eller skrudde opp ventilasjonsanlegget akkurat når alle andre gjorde det og piken på prisen kom. Og dette kunne jo spore rett ned til regnskapsresultatet til

til selskapet, sa hun. Og den der forløsende greia som hun peiket på, at her sitter en gjeng her borte i egen rom og klør seg i hodet og spør seg hva er det vi skal gjøre digitalt for å forbedre prosessene våre, og så sitter en annen gjeng her borte og spør seg hvordan kan vi levere bedre på nøkkel-KPI-ene våre på bærekraft, enten det er utslipp eller energieffektivitet eller vannforbruk eller hva det måtte være.

Så viste det seg at ved å koble disse to miljøene sammen, så klarte de altså å forløse noen utfall som kanskje ellers ville vært mer krevende å få til. Og fra det der så er det noe som vi har jobbet oss gjennom mange ulike bransjer og ulike typer bedrifter som forteller om lignende typer forløsende øyeblikk i kryssningspunktet mellom disse to skiftene.

Vi er jo glad i problemer, da, Jacob, og jeg bare sitter og tenkte på det her når du beskriver dette her eksempelet. Hva er egentlig problemet som skal løses her? Altså, vi snakker om det grønne skiftet, og så snakker vi om dette digitale skiftet, og så ser vi at begge to

skjer på en gang, og du beskriver her en virkelighet hvor inni denne virksomheten så var det ikke kontakt mellom de to avdelingene. De jobbet med grønne tiltak på ene siden, og så jobbet de med digitale tiltak, og så var det det å matche, koble sammen disse her interne organisasjonene og si, oi, her er det noen muligheter til å løse noen problemer og

Vi har allerede i denne podcasten og i disse bærekraftseventyrene pilka bort dette bærekraftsproblemet. Så jeg mener, hvis det digitale skal være en løsning på noe her...

så er jo dette med ressursbruk da helt avgjørende. Både hva slags type ressurser som blir brukt, hva slags type energi som blir brukt, og det å redusere ressursbruken gjennom dette systemet, om det er et

et mer effektivt linjært system, eller ideelt sett et sånt sirkulært økonomisk system, hvor ressursene blir brukt igjen og igjen og igjen, og at de blir brukt mer fornuftig. Og så snakker vi jo blant annet også i dette her problemet at vi har for mange ting, at de varer for kort tid, vi har ikke oversikt over hvor

Folk er, vi trenger en bedre strategi for å flytte folk, altså mobilitet. Vi trenger å gi mennesker tilgang på de produktene de trenger. Men hvordan gjøre det uten å produsere mer og mer og mer? Hvordan få til mer?

ut av mindre, altså som en sånn hovedoverskrift, altså mer ut av mindre. Og hvis da dette digitale skiftet da skulle kunne hjelpe til her, så er det vel den type problemer som vi skal løse. Veldig treffende at du her artikulerer det mer fra mindre. Det er jo for det første den grunnleggende utfordringen i økonomien. Du ønsker å få så ressurser effektiv utnyttelse av de knappe ressursene du har tilgjengelig. Det er jo

økonomi i sentning. Men jeg kom til å tenke på en bok her som vi begge to liker godt, More from Less heter den. Den er skrevet av en fryktelig dyktig forsker på MIT som heter Andrew McAfee. Og det er kanskje treffende at denne boka som da handler om spesifikt dette temaet som han kaller for dematerialisering, altså det at vi er gått over fra å konsumere så mange ting

som fysiske gjenstander i noe digitalt, eller ting som har vært konsumert bare av en, kan konsumeres av flere gjennom delingsøkonomiske modeller eller tilgangsøkonomiske modeller. Og også at økoeffektivitet i produksjon, overgangen til nye og mer effektive produksjonsformer, har gjort at den klarer å lage mer ut av mindre, altså bruke mindre innsatsfaktorer per produksjon.

produserte enhet. Og det som er litt treffende med at det var nettopp McAfee som skrev denne bestselleren, More from Less, det er at den boka som han virkelig er kjent for, eller de bøkene, det er jo flere, men spesielt den første som heter The Second Machine Age, som han skrev sammen med MIT-kollegaen Erik Brynjolsen,

og som er jo en av biblene i den moderne digitaliseringslitteraturen, og mer generelt teknologisk innovasjonslitteraturen, som handler om alle disse nye teknologiene som gjør det mulig å produsere ting på nye måter, konsumere ting på nye måter, og ikke minst gjenbruke ting.

på nye måter, som i en sirkulær økonomisk tidsalder, der vi skal virkelig få mer ut av mindre, men vi skal også bruke ting igjen og igjen og igjen, enten det er produktkomponenter eller materiale skal gjenbrukes. Så er jo McAfee, det er jo nesten som en liten sånn personifisering av kryssningspunktet mellom

av teknologisk innovasjon på ene siden, og denne bevegelsen mot en mer bærekraftig og spesifikt en mer sirkulær økonomi på andre siden. Husker du vi diskuterte dette her med han? Vi gjorde det. Stod backstage på Oslo Business Forum for noen år siden, hvor han var vel den som egentlig skulle være stjernen på dette her showet, og det er han jo, og det var han jo. Men så klarte jo disse gutta bak Oslo Business Forum, de klarte jo å invitere Barako

Obama i tillegg, så McPhee han havna nok på en annen plass der. Men hva var det vi eller McPhee fikk bruke toalettet til Obama? For det ble jo rullet inn i en egen vånd. Det så veldig manuelt ut. Det var ikke mye digitalt det toalettet, men det er jo en annen historie. Men vi sto der backstage, og dette er en liten avstikker. Men apropos en stor...

dyktig akademiker som kommuniserer godt med praktikerne, han var jo der for å snakke om hippos. Det kan vi jo plukke opp i en annen episode da, Jacob. Men vi hadde jo nettopp lest, husker jeg, More from Less. Og det var en rimelig ny bok for han på det tidspunktet. Og vi refererte til han, og vi hadde også diskutert dette med studentene våre, hvorpå han, husker du hva han sa? Han ville ikke ha skryt, han ville jo ha kritikk.

Og så spennende at dere har lest den. Hva er det dere mest kritiske til?

Hva kritiserer de?

Og det er jo et eksempel på en sånn dematerialisering, eller en digitalisering av et produkt som har blitt den tjeneste. Absolutt, og med alle de tingene

Og konsekvensene det har ikke bare for produkter som sånn og konsumet av produkter, men for økosystemet av forretningsmodeller rundt. Jeg synes jo sånn i et forretningsmodell, innovasjonsperspektiv, nå begynner vi å havne ute på vidden her altså, men så er det mye som er mer spennende enn musikkbransjen i hvordan et økosystem av forretningsmodeller har endret seg som følge av et digitalt skifte da.

og hvor nær sagt både tidligere svært lønnsomme posisjoner og å være en fysisk distributør for eksempel, som har bindet ved det med noen statsselskaper og butikker, er jo ikke noe spesielt herlig sted å være i dag. Så disse dematerialiseringene du beskriver, det får jo enorme konsekvenser for bransje etter bransje, og

Rett tilbake til det kritiske blikket du tok innledningsvis. For noen av disse bransjene medfører det antageligvis en forbedring miljømessig. Det er ikke gitt at det gjør det i alle bransjer, men i en del bransjer vil det gå fra fysisk konsum basert på eierskap til et digitalt konsum basert på tilgang og kanskje til og med deling.

det vil jo ha noen veldig fordelaktige miljømessige konsekvenser. Så det er klart at der er fotavtrykk nytt, at strømming har et betydelig fotavtrykk i sånn at disse datacenter som må bli grønnere, der er det jo sin egen innovasjon på gang nå. Men dette er jo

Her er jo platebransjen bare et eksempel på det, men alle disse typerne konsum som har gått fra å være fysiske til å være digitale, og nær sagt dominoeffektene, det får inn i andre forretningsmodeller inn i samme bransje og til tilstøpende bransjer. Det er jo en stor del av disse skiftene som vi snakker om her.

Jeg sitter og klorer litt ned på et ark her mens vi diskuterer det her, Jacob, og vi begynte på dette grønne og digitale skiftet, hvordan det hang sammen. Vi har vært på PropTech.

Vi har vært i Paris en tur. Vi har vært på backstage i Oslo Business Forum og snakket om dematerialisering og dette med musikk. Så både PropTech og musikk er jo to litt sånn ulike former for digitalisering, altså hvor du har det fysiske byggene, og så bruker du da data til å styre temperatur for eksempel, som gjør at du kan redusere kostnadene til den store aktøren.

Men samtidig gjør det godt å leve der, og det er en bra del av deres verdiforslag til sine kunder. Og så er det musikkbransjen som har gått fra denne fysiske, tunge LP-plater og fysiske lagringsenheter til digitale enheter som ligger der, så vi kan strømme det.

Og det er jo en dematerialisering, at man har fått mer musikk, men i hvert fall mindre vekt i form av plater eller seder eller kassetter. Men også kassettspillere og sederspillere og platespillere og alt det andre vi hadde, som på en måte har kokt ned nå i denne mobilen. Og vi kan jo være sinte på mobilen.

Og den har jo mange negative konsekvenser, både sosialt og miljømessig. Og vi oppgraderer den og kjøper ny alt for ofte. Men samtidig så har jo veldig, veldig mange av de tingene vi pleide å ha bare på et kontor, har jo nå blitt en del og digitalisert som en tjeneste inn i mobilen. Alt fra kamera, som pleide å være stort og klumpete,

lydopptakutstyr, skannere, altså det er jo så mange ting som ligger i denne mobilen som i dag vil kreve mye mindre ressurser å produsere den ene mobilen om så vi da også skifter den ut hyppig enn det som var tilfellet før. Og i sirkulæreøkonomien?

Det er noen ganger til mer sirkulære produksjons- og konsumformer, så snakker en om slanking som en av de tre prosessene i sirkulær økonomi, altså det å få mer ut av mindre i rent fysisk forstand. Og det er klart at når du i hermed tenker putte alle disse deviceene inn i, altså så printeren din og scanneren din og telefonen din og alt sammen er inne i denne smarte telefonen din.

så er jo det en slags form for slanking, bare en sånn førsteordenseffekt av digitaliseringen av det at ting som pleide å være fysiske blir digitale, ja allerede der har du fått det noe, men så satt jeg og tenkte på en ting mens du snakket om smarttelefon her som en sånn samlende punkt for meg og det er jo, ok, så hva er anordning? Hva er liksom det neste nivået da? Jo, det er jo at

disse teknologiene gjør det mulig å endre adferd. Det gjør det mulig blant annet, og det er kanskje en av de virkelig store effektene, er jo at det er mulig å gjøre en koordinering som tidligere var mye mer krevende å få til, fordi et

etter hvert ikke minst som ting blir enten koblet opp mot nettet sånn direkte slik som en telefon er, men også etter hvert som du får sånne Internet of Things-sensorer på store og små ting, så kan de også kommunisere med datamaskiner og andre devices. Så for eksempel avfallsdunkene rundt omkring her i Bergen, de har jo alle en sånn liten RFID-brikke, så du kan vite akkurat hvordan det er å

hva som er oppi deg, eller i hvert fall hvor tungt det er, det som er oppi deg. Så her er massevis av dumme ting i helmetegn som blir smarte ved at de kan kommunisere på denne måten, og det muliggjør koordinering. Og da tenker jeg på et annet begrep som en er opptatt av i bærekraftssammenheng og i sirkulære økonomisk sammenheng spesielt, og det er jo det som en kaller for strukturelt avfall.

Det strukturelle avfallet skiller seg fra det fysiske avfallet, for det strukturelle avfallet viser etters overskuddskapasitet.

Så det vil si at en bil som det kun sitter én person i, så det er tre-fire ledige sete, eller et kontorbygg hvor 50 prosent av kontoret er ledige, den overskuddskapasiteten kaller vi for strukturelt avfall. Det er jo avfall i hermetegn, det er kapasitet som kunne vært brukt, men som ikke er det. Så vi setter opp et ekstra bygg ved siden av det andre bygget, og så er kanskje bare 50 prosent av rommet i bruk der også. Da kunne vi jo klart oss med det ene bygget, og alle var der inne.

og dette er jo det som vi ser at digitalisering er mulig gjort at plutselig så har vi kontroll på hvilke biler er ledige hvilke parkeringsplasser er ledige hvilke kontorplasser er ledige og så videre og så videre hvilke ressurser befinner seg hvor og hvordan kunne de alternativt da blitt utnyttet og når du har den kontrollen

koordineringsmuligheten gjennom disse typerne digitale plattformer, da vokser det frem sånne ting som delingsøkonomiske modeller for eksempel. I sluttbrukermarkedet selvfølgelig, gjennom vanlige modeller som vi kjenner, enten det er Airbnb eller hva det måtte være, men ikke minst også i business-to-business-markedet, hvor vi ser at bedrifter rigger seg slik at de kan ha tilgang til de samme, for eksempel fysiske installasjoner med.

Det kan være på et havnområde hvor ulike redere kan ha tilgang til det samme, havnetjenestene for eksempel. Det kan være alt mulig som blir styrt, hvor brukerne av det blir styrt på denne måten. Før du hadde den teknologien så kunne den koordineringen ikke finnes det enkelt å skalere bak.

Jeg satt og ventet på at du skulle dra et eksempel til. Jeg tenker PropTech her, som vi har vært innom før. Frankrike, strømsparing i disse her. Men du har et herlig eksempel fra den skolen oppe i Finland. Er det Alto den heter, den byen? Ja, byen heter Helsinki, og det er jo Alto universitetet i Helsinki. Dette her er tilknyttet. Og det er jo et...

Det er jo en EU-prisvinn-prosjekt som de kaller for "School as a Service". Og som sagt, i sirkulærekonomi er det mange av disse typerne tjeneste modeller som er basert på en sånn tilgang. Og det spørsmålet de stilte seg, arkitekterne bak dette prosjektet, var jo: Kunne vi sett for oss at vi hadde en skole uten egne bygninger?

Altså med andre ord en skole som bare spiste av eksisterende kapasitet i byen. Som en fullintegrert skole i byen. Og det var det som fikk deg til å tenke på det her, for det var en del av dette strukturelle avfallet. For når det da står fotballbane som er tomme, som idrettsklubben eier, og når det står...

romledige på biblioteket, ja da kan vi ha finsk undervisning på biblioteket inne i byen, vi kan ha gymteamer på fotballbaner som idrettsklubben ikke bruker før i ettermiddag vi kan ha sløydteamer på trelast aktørene eller sagbruket borte i gata her, men da trenger vi

Altså skolen blir jo da egentlig redusert til på mange måter en digital app og en liten administrasjon som styrer den, slik at den vet hvor klasse 1A og 3B og 7C skal være til enhver tid, og at alle de får opp

oppfylt alle sine læringsbehov og aktivitetsbehov innenfor den infrastrukturen som allerede er. Og der kan vi bare tenke oss videre, for her har du nevnt dette med denne skolen, du har nevnt dette med strukturelt avfall, hvordan styrer dette her? Og det var i en by, men tenk også i den samme byen, hvor mange parkeringsplasser er det til enhver tid, og hvem er det? Hvordan kan dette integreres i kart?

og andre type tjenester. I dag så plukker vi opp Google sitt kart, eller Apple sitt kart, og vi bruker det. En følelse av å være gratis, det er nok noe data om oss og andre som selger, så noen tjener jo god penger på det. Men det er jo gratis, i hvert fall sånn pengemessig å bruke det for oss da.

og tenk hva det har betydd det å ha denne tilgangen til informasjon og hvordan andre typer tjenesteverandører kan legge seg oppå dette her så nå nevnte du skole, hvordan det kunne drives parkering du kan få tak i og du nevnte dette med delingsøkonomi tidligere

få tak i, det er jo mange som hater dem, disse sparkesyklene for eksempel. Tenk på hvordan det har blitt da mulig å dele på noen sånne ressurser hvis vi nå legger vekk den diskusjonen om enten stakkare som blir påkjørt eller sparkesykler som blir kastet i elva. Men det at vi kan digitalisere den type teknologier

produkter og gjøre dem om til tjenester her. Og hvertfall den ideelle verdenen hvor det er ikke for mange sparkesykler, for å si det sånn, at det ikke produseres for mange biler, at det å kunne få tilgang til å bli fraktet fra et sted til et annet, kontra det å ha din egen bil for eksempel, hvis det bare leder til enda flere biler og enda mer trafikk, så er det jo negativt. Men hvis vi klarer å styre

Og da er vi tilbake der hvor vi startet. Det er en ting som hovedoverskriften, det grønne og digitale skiftet. Og så spørte jeg, og vi da satt og diskuterte hva er det som er problemet, og det er jo et bærekraftsproblem her i bånd. Det er ikke dagens behov, uten at det går ut over morgendagens behov.

altså mulighetene til folk å dekke sine behov i morgen. Og så er det en annen trend som går inn her, som vi har vært inne på på flere ulike måter, altså den fjerde industrielle revolusjonen, og også den tredje, oss kunder og andre interessenter,

Hva er det vi forventer? Hva er det vi forventer av å jobbe et sted? Tenk nå bare på det som har skjedd det siste året med vår egen institusjon, NHH og hele universitetssektoren, både nasjonalt og internasjonalt. Hva som ikke har skjedd med måten vi jobber på, måten vi underviser på, måten vi forsker på, måten vi ikke...

ikke beveger oss på lenger. Altså, alle de møtene og alle de menneskene vi møter nå i digitale kanaler, og hvor akseptert det har blitt at det er måten å gjøre det på. Og her er det jo en slags digitalisering av en hel sektor, en sektor hvor vi har reist

noen vil påstå alt for mye. Vi er verdensledende på det å bruke fly. Hvor det har vært påkrevet, hvis du skal etter videreutdanning for eksempel, at du er nødt til å få flytte deg fra der du bor til en campus i en annen by for å møtes fysisk. Så er det selvfølgelig

Store verdier, det å møtes fysisk, men det å etter hvert kunne supplere det med digitale møter, og også hele den oppblomstringen av ulike former, verktøy som nå har blitt allemannseie, for eksempel Zoom som vi bruker, eller Teams, eller andre typer plattformer, hvor vi nå lett som en plett putter folk inn i diskusjonsgrupper hvor de sitter alene, hvor de gir tilbakemelding i type mentimeter, hvor vi kan kjøre...

prøver på nye måter hvor man sitter enten alene eller sammen og leverer bare få, det er jo ikke så mange år siden da Jacobi satt og leste, prøvde å lese eksamensbesvarelse hvor disse stakkerne satt med kulepenn og gjennomslagspapir og så fikk vi liksom nummer to nummer tre kanskje

i den rekken av kopier og satt der opp mot lys og prøvde å forstå hva disse stakkene... Nå er det sånn blod fra fingeren. De skrev jo aldri ellers, ikke sant? Men det hang igjen så lenge. Og nå har det jo skjedd en digitalisering veldig, veldig raskt, både av universitetssektoren, men også av andre sektorer også. Og hvordan er det det...

endrer kunder, studenter, pasienter og andre sin oppfatning og forventning av hvordan ting skal være. Så denne koblingen mellom denne fjerde industrielle revolusjonen og disse endrede kunde- og interessentpreferansene, det synes jeg er veldig spennende. Det har jo i år blitt avholdt et uttal doktorgradsdisputasen på NOH og andre steder.

Via Teams og Zoom og hva det måtte være. Og det var en uhørt tanke før at en sånn viktig høytidlig greie skulle finne sted i den flate 2D-virkeligheten. Men hvor lenge er det til den første doktoratsdisputasen, eller for den del den første muntlige eksamen med en student eller forelesninger,

på NOH blir gitt ved hjelp av VR-teknologi eller AR-teknologi. Hvor vi går inn i samme rom og ser hverandre stå der med norsk. Da ser vi vel ikke VR-brillene, men vi befinner oss jo inne i deg. Og det er klart at ditt video kommer, så det ser rikere ut.

disse rikere opplevelsene der, det er vel neste skritt. Men det som slår meg da når du snakker om det digitale skiftet, igjen her da, trekker det tilbake til utgangspunktet, det er at vi burde vel kanskje tillate oss å utvide kampzonen litt her, og også snakke om andre teknologiske innovasjoner, altså nær sagt på toppen av det digitale, som er viktige i

i å fremme kallet bærekraftsrelaterte innovasjonsutfordringer. Og da har jeg litt lyst til, fordi du nevnte i strad litt med disse ulike trendene og driverne som ligger under disse skiftene, så har jeg litt lyst til å peke til en bok fra 2015 av Klaus Schwab, som vel er en av menneskene bak World Economic Forum, som det

Som mange kjenner til, og som dere delte meninger om deres arbeid, men det har vært viktig i å sette en del av disse utviklingsstrekkene på agendaen, både for næringslivet og for samfunnslivet generelt. Og denne lille boka til Schwab som heter The Fourth Industrial Revolution, det er jo en lettlest liten sak, der han tar for seg tre

hovedsakelige driver som han mener ligger under denne såkalt fjære-industrielle revolusjonen, altså denne omfattende skiftet fra en verden hvor jo, vi allerede har hatt en IT-revolusjon, vi allerede har hatt en digital revolusjon, men denne kombinasjonen som han snakker om i denne boka av mange ulike teknologiske skift som på en måte vipper oss inn i en helt ny...

Vi kaller det innovasjonsbølge som endrer systemet som vi opererer innenfor. Og da sier han at det er tre hovedsakelige typer driver som ligger i Ritterskiftet. Og den ene er den digitale, og den har vi nå brukt ganske mye tid på.

å snakke om det som muliggjøres når ting blir for det første digitaliserte, og de kan dermed koble seg til hverandre, og de kan kommunisere med hverandre. Det er den første hovedgruppen av innovasjoner vi snakker om her. Og da har vi jo vært inne på noen av teknologiene som er viktige her, sånn som for eksempel Internet of Things, altså IoT, og den typen sensorikk. Vi har nevnt virtual reality og augmented reality her også nå nettopp.

Vi har ikke snakket om blockchain-teknologi, som folk krangler om hvor viktig den vil komme til å bli. Og så var vi jo inne på i sted dette som dreier seg om prediktiv analyse på bakgrunn av at når du får store mengder data, så kan du plutselig begynne å gjøre prediktiv analyse. En enkel versjon av det var jo det eksempelet vi snakket om med Credit Suisse her i sted, og dette med å spå været og dermed tilpasse seg på forhånd. Så alt det er jo liksom i denne digitalisering

sekk enda, om du vil. Men så sa jo Schwab at en vel så stor driver her i dette skiftet, det er jo han kaller det for de fysiske manifestasjonene av disse teknologiske utviklingsstrekkene. Og da snakker han altså om fysiske teknologier som veldig ofte har digitale komponenter, eller nesten alltid har digitale komponenter i seg, men de er fysiske.

Og da trekker han blant annet fram alle mulige slags former for selvkjørende kjøretøy, enten det er biler eller droner eller hele skip for den del. Og da er det klart at der ligger en digital...

et digitalt lag på toppen der, men det er jo en fysisk dings. Han snakker også om roboter av ulike art, advanced robotics som han kaller det. Men det som jeg vil, så nå er jeg snart framme med poenget her, så snakker han også om 3D-printing i ganske betydelig grad nå. Og nå er det jo også noe som heter 4D-printing. Så langt kommer han i den boka fra 2015, men det har jo kommet i etterkant.

Fordi der ligger jo det også, Sveinung, noen veldig betydelige potensial for bærekraftsinnovasjoner basert på disse typerne fysiske teknologiske innovasjoner, hvor 3D-printing er bare en av dem. Så det du gjorde egentlig nå, det var jo å redefinere titteren på programmet. Det blir ikke bare det grønne og det digitale skiftet, men det grønne skiftet og den fjerde industrielle revolusjonen.

Fordi den boken som du nevner, så drar den jo opp hele historien her, fra den første industrielle revolusjonen på slutten av 1700-tallet, den andre på slutten av 1800-tallet, hvor vi begynte å organisere oss, fikk masseproduksjon, utnyttet av nye ressursformer og så videre. Og så sier den, ok, en tredje

industrielle revolusjonen kanskje på slutten av 1960-tallet, hvor vi fikk IT, og vi fikk mer roboter, og vi fikk mer automatisering, og så det

Det fjerde som det diskuteres om vi står i allerede nå, hvor disse maskinene begynner å snakke sammen. Vi kan jo gå tilbake til den opprindelige titelen av dette med digitalisering og disse dataene. Hva er det disse dataene gjør mulig? Vi får jo komme tilbake til dette i en senere episode, tror jeg, når vi begynner å gå inn på dataen og maskinlæring

Hvordan er det man da kan styre husene bedre, hvordan man kan styre disse eiendommene bedre, byene, ressursstrømmene, hvordan er det man kan få, som vi jobber med, blant annet med Waste IQ, noe vi har diskutert i en tidligere episode, hvor de skal få oversikt over alt avfallet på et kjøpesenter i Bergen, en pilot, for å se hvilke

ressurser er det som kommer inn og hindrer at disse her blir til avfall ved å opprettholde verdien, ved å opprettholde informasjon om de ulike avfallsstrømmene, sånn at det ikke blir avfall, sånn at håranfallet kan bli brukt som matanfall, det kan bli brukt på nytt, sånn at man får rene fraksjoner av papper,

og plast og alle andre ressurser som går igjennom, sånn at dette kan opprettholdes i systemet. Og da kreves det jo en digitalisering, og det krever sensorikk, og det krever at man henter inn disse dataene i et sånt Internet of Things-system, sånn at man kan planlegge, sånn at man kan...

forbedre logistikken i systemet, ta ut disse ressursene og gjenbruke dem. Så et eller annet sted her mellom denne digitaliseringen, som er en av disse tre hovedområdene du nevnte her, og den fjerde industrielle revolusjonen, og datene og læringens muligheter som ligger i systemet når disse robotene som vi fikk da, vi fikk jo det i det forrige århundre, men som nå

begynner å prate sammen og som kan begynne å lage disse algoritmene og som også kanskje kan ha en eller annen form for maskinlæring hvor maskinene begynner å teste og lære selv også som et lag oppå det andre.

Ja, for det er jo litt som mange av deg som er eksperter på teknologisk innovasjon snakker om. Det er jo at de revolusjonerende skifter, de kommer jo som regel når du kobler sammen flere av disse teknologiene. Altså når du nær sagt beriker

robotikken med maskinlæring for eksempel som du er inne på og der er jo det mange nå i produksjonsbedrifter for eksempel som ser effektene av 3D-printing på produksjonseffektivitet og også på noe så basalt som lagerstyring nå er jo alle fra

Levis har vel 3D-printet sin første jeans for fryktelenge siden, og da har jeg vel spått veldig lenge at fremtidens nær sagt fashion-marked skal være et on-demand-marked.

system på bakgrunnen, altså at du går inn i butikken, at du får se jeansen på deg selv ved hjelp av hva er teknologi, og så sier du den vil jeg ha, og da printer jeg den på bakgrunnen. Enkelt sagt, det vil sikkert se annerledes ut enn akkurat i dag, men så dine koblinger mellom teknologiene gjør det mulig for deg å se ting som du kanskje skulle ønske deg, og så er det en teknologi som raskt kan skaffe deg det. Da slår du på en måte mange...

mange fugler i en smekta ved at du løser noen input-faktor-problemer, ved at du kan produsere mindre on-demand for å møte denne etterspørselen som finnes når det trengs. Du kan bruke disse teknologiene til å i mye større grad skreddersy det som kunden vil ha når de vil ha det, slik at du ikke får en situasjon hvor kunden går inn i butikken og må velge mellom det som finnes der, men hvor kunden kan gå inn og få en meny

og kanskje til og med gå inn via en nettside som sikkert skal være en butikk en gang, men gå inn et sted og få sett hva er menyen av ting jeg kan få tilgang til, og så er det da teknologier som kan skaffe det for deg. Så her er jo et eller annet her at når du begynner å legge lag på lag av disse ulike teknologiene oppover hverandre, ja, da kan det endre helt radikalt

Det kan endre helt radikalt distribusjonskjeden, det kan endre helt radikalt konsumopplevelsen både for den enkelte kunde og for totaliteten av kunder som kanskje av og til kan konsumere av de samme ressursene enten parallelt eller sekvensielt, og det kan muliggjøre rekrutter.

en større grad av eller andre former for og en økende grad av gjenbruk av disse produktene. Hvis det er noen der ute som lurer på hvorfor vi er oppsatt av forretningsmodeller og hvorfor vi bruker forretningsmodeller som et verktøy for å både forstå

å endre praksis. Så det er jo nettopp derfor. Du nevnte her nye produkter, nye prosesser, nye måter kanskje å ta betalt på, nye måter å forstå samarbeid mellom virksomheter på. Ja, vi henter jo det inn i forretningsmodellen, også denne systemet av, dette økosystemet av forretningsmodeller som må virke sammen. Og der kommer jo dette digitale som et lag

potensielt over alle sammen som gjør dette her mulig på nye måter. Skal vi si at vi har... Skal vi prøve å snøre sammen sekken litt, Lars-Jakob, her avslutningsvis, rundt dette åpningsspørsmålet vi fikk, og som vi ofte får, altså sammenhengen mellom det grønne og det digitale skiftet.

Vi begynte jo med å forklare hva det hadde med hverandre å gjøre rent sånn funksjonelt i en bedrift. Vi snakket om disse to problemer som en bedrift skal løse. Vi skal digitalisere og vi skal bli grannnære. Og så sier vi at her er det noe slags sammenfallende i de to problemene.

utfordringene. Men så er det jo sånn, en teknologi er jo bare så god som sin anvendelse. Altså med andre ord, den er bare så god som den måten den kan løse noen problem på. Og så er vel det vi sier at jo, her er noen problem med slik bærekraftsproblemer har blitt identifisert da.

Vi bruker ressurser for ukritisk og sløsende. Vi kaster vekk for mye i produksjonsleddet, vi kaster vekk for mye i distribusjonsleddet, vi kaster vekk for mye i konsumleddet. Og alle disse stederne

anvendt på riktig måte, kan disse teknologiene være med på å løse deg problemer for å få, som da Andy McAfee artikulerer i titelen på boka si, more from less. Altså vi kan være smartere i måten vi produserer, distribuerer, bruker og gjenbruker produkt på. Og så kunne du sikkert ha tatt dette motsatt vei også. Du kunne sikkert hatt en podcast som heter Teknologieventyr med

en og annen fyr og en og annen fyr, og så kunne de sagt, ja, dette grønne skiftet, hvordan kan det egentlig informere dette som vi er opptatt av, som er det digitale skiftet? Så det er sikkert et sånn utside-innside utblikk her også, som du kunne tatt fra den siden. Men at det er noen sammenfallende problemer og noen sammenfallende typer løsninger her, det tror jeg er veldig tydelig, og vi ser at bedriftene i større og større grad omfamner disse.

Lurer på jeg om vi skal avslutningsvis strekke ut en hånd til en eller flere av våre lyttere der ute som har hørt på denne episoden, og som da kan være så snill å lage et bingo-skjema til oss.

Så vi kan legge det ved på hjemmesiden vår når vi skal dele dette her, for vi har dekket mange begreper nå, så jeg tror vi har vært over rimelig mange abstrakte begreper, noe vi kanskje sier.

at det er buzzwords. I vår hverdag så oppleves det ikke sånn. I vår hverdag så oppleves jo disse begrepene og disse sammenhengene som veldig konkrete. Altså med de bedriftene som forsøker å løse problemer på nye måter her ved å bruke ny teknologi sånn overordnet, apropos den fjerde industrielle revolusjonen, og særlig dette som handler om digitalisering med

Men når det er sagt, så hjertelig velkommen til å sende inn forslag til eventyr alfakrølljorgensenpedersen.no på bullshit-diagrammer, eller hva det heter nå, disse bingo-skjemaene. Takk for samtalen. Takk for det. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.

Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille oss spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.