#JP192: Fingeren på pulsen av bærekraftig business
Lars Jacob og Sveinung diskuterer sin to ukers pause fra podcasten, grunnet en tur til Paris for ARC-konferansen (Association for Research on Corporate Sustainability). De deltok på den 18. årlige konferansen, hvor de møtte forskere fra Harvard, Columbia, MIT, Wharton, London Business School og HEC Paris. De diskuterte også sitt forskningsprosjekt, "A Taste of Sustainability", og refleksjoner rundt konferansen.
00:03
I denne episoden diskuterer Jørgensen og Pedersen utfordringer med episodemanagement og refleksjoner rundt bærekraftig business.
04:06
Forskning på bærekraftig vin diskuteres, med fokus på eksperimenter og samarbeid mellom ledende universiteter og institusjoner.
10:17
Konferansen om bærekraft samlet forskere fra hele verden for å diskutere bærekraftige forretningsmodeller og utfordringer for fremtiden.
Transcript
Mentioned in the episode
ARC (Association for Research on Corporate Sustainability)
En allianse av forskningsinstitusjoner som fokuserer på bærekraftig business. Nevnt som årsak til Paris-reisen.
Paris
Sted for ARC-konferansen. Beskrevet som en fantastisk by.
Harvard University
Et av universitetene representert i ARC. Nevnt i kontekst av konferansen og dens forskning.
Columbia University
Et av universitetene representert i ARC. Nevnt i kontekst av konferansen og dens forskning.
MIT (Massachusetts Institute of Technology)
Et av universitetene representert i ARC. Nevnt i kontekst av konferansen og dens forskning.
Wharton School
En handelshøyskole nevnt i kontekst av ARC-konferansen.
London Business School
En handelshøyskole nevnt i kontekst av ARC-konferansen.
HEC Paris
En handelshøyskole nevnt i kontekst av ARC-konferansen. Arrangerte konferansen i Paris.
UCLA (University of California, Los Angeles)
Universitet hvor Magali Delmas jobber. Nevnt i forbindelse med forskning på bærekraftig vin.
Magali Delmas
Forsker ved UCLA som forsker på bærekraftig vin. Nevnt i forbindelse med Rikke Kohns arbeid.
Rikke Kohn
Doktorgradstipendiat som presenterte forskning på bærekraftig vin på ARC-konferansen.
Vinmonopolet
Norsk vinmonopol. Nevnt i kontekst av forskningsprosjektet "A Taste of Sustainability".
A Taste of Sustainability
Et pågående forskningsprosjekt på effekten av bærekraftsinformasjon på smaksopplevelsen av vin.
Ypper
Et sted i Bergen hvor et smakseksperiment ble utført.
Bergen
By i Norge hvor et smakseksperiment ble utført.
Caroline Flammer
President for ARC, forsker ved Columbia University. Nevnt i kontekst av konferansen og dens globalisering.
Cornell University
Universitet hvor Glenn Dowell jobber. Nevnt i kontekst av refleksjoner rundt utviklingen i feltet.
Glenn Dowell
Forsker ved Cornell University. Nevnt i kontekst av refleksjoner rundt utviklingen i feltet.
NRK
Norsk rikskringkasting. Nevnt i kontekst av en serie om oljefondet.
Oljefondet
Nevnt i kontekst av en NRK-serie og Caroline Flammer.
SIPA (School of International and Public Affairs)
Skole hvor Caroline Flammer jobber. Nevnt i kontekst av hennes bakgrunn.
Trump-administrasjonen
Nevnt i kontekst av ytringsfrihet og akademisk frihet på amerikanske universiteter.
EU
Nevnt i kontekst av reguleringer og direktiver.
Frankrike
Nevnt som en kontekst for diskusjon rundt reguleringer og direktiver.
CSR (Corporate Social Responsibility)
Nevnt i kontekst av reguleringer og bærekraft.
ESG (Environmental, Social, and Governance)
Nevnt i kontekst av reguleringer og bærekraft.
Singapore
Sted for neste års ARC-konferanse.
Participants
Host
Lars Jacob Jørgensen
Host
Sveinung Pedersen
Points
Å slippe en episode i uken er en sykelig opptatthet.
Jørgensen uttrykker sin dedikasjon til å levere ukentlige podcaster.
Jeg hadde vært villig til å lempe 7 tonn jord en gang til for å kunne dra tilbake til Paris.
Pedersen viser sin begeistring for Paris.
Europe is legicentric.
Et begrep som beskriver Europas regulatoriske fokus.
We look at Europe and we see a beacon of hope.
En amerikansk professor uttrykker beundring for Europas regulatoriske tilnærming.
Her er det problemer nok til alle.
Et utsagn om at det finnes nok utfordringer innen bærekraft til alle forskere.
Claims
Informasjon om bærekraftige elementer i vin påvirker smaksopplevelsen.
Dette er en hypotese som testes i et pågående forskningsprosjekt.
Frankrike har vært foroverlent i å iverksette EUs reparasjonsdirektiv.
En påstand om Frankrikes rolle i implementeringen av sirkulærøkonomi-pakken.
Bærekraft har blitt fullintegrert i mange økonomifag.
En observasjon om utviklingen innenfor bærekraftsforskning.
Similar
Loading
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Ja, Sveinung, det føles nesten som det er lenge siden sist. Ja, det...
Hvorfor sier du det? Nei, jeg sa det utedukende fordi jeg har jo en sånn sykelig opptatthet av at vi skal klare å slippe en episode i uka. Å, sånn ja! Du nå skjønner hva du mener. Jeg trodde det var lenge siden du hadde sett meg, så tenkte jeg at det er jo ikke lenge siden heller, Jacob, hvor vi har nettopp vært på tur sammen, tenker jeg. Det har vi, vi har gjort mye sammen vi, sier jeg sist.
Og det er jo også litt av grunnen til at vi ikke har klart å slippe episoder den siste uka, kanskje de to siste ukene? De to faktisk. Og mellom oss og deg-episoden står både 7 tonn med våt jord og den fantastiske byen Paris. Ja, ja.
Hvis du måtte velge en ting til, ville du da lempe 7 tonn med jord, eller ville du tatt en tur til Paris? Jeg hadde vært villig til å lempe 7 tonn jord en gang til for å kunne dra tilbake til Paris, hvis det hadde vært en option. Da sier vi det. Jeg skjønner ikke greia. Vi vet jo at vi har noen lyttere der ute som faktisk lytter hver eneste uke på Bæsjkans eventyr, og det setter vi veldig stor pris på.
Og vi er jo særlig lei av å sove for akkurat dere, for at vi nå har hatt et lite gap i programmeringsrytmen vår. Det eneste som kan dempe OCD-en min her, Svein, er at vi hadde jo faktisk en uke hvor vi hadde to episoder i en. Det var en uke vi hadde
pappaen til syver fra timpalsen, den slapp vi jo utenom vanlig, så sånn sett ligger vi bare en bak skjema. Men jeg er redd for at jeg kommer til å tvinge oss til å slippe to i en uke til. Hvordan er ditt forhold til tall egentlig?
Nei, la oss gå denne veien. Søndag til mattelæreren. Herregud. Mattebokforfatteren. Søndag til mattebokforfatteren som fikk en tallemanni. Kanskje vi skal ta en prat til med vår kjære rektor Helge Thorbjørnsen snart. Litt mer tall etter at du kom fra en løpeøkt på Sammen for noen uker siden og du var så forbanna. For du bare fikk løpt 9 kilometer. Jeg bare, hva? Har du løpt 9 kilometer? Er ikke det kjempebra? Nei, jeg skulle løpt 10 kilometer.
Så så jeg en sånn stakkars dame ute på parkeringsplassen rett etterpå som løp i siksak mens hun så på klokka si. Da tenkte jeg, må jeg vært i slekt med deg, så må jeg komme opp i et eller annet rundt tall. Det er veldig bra det tallet er tid, da tenker jeg at du har gått rundt i livet og aldri blitt fornøyd før du løp 40. Ja, nei, det er mange prøver jeg har sagt i livet. Men når vi nå har vært off...
på leveransene våre i Bergkast Eventyr, så er det jo fordi at vi har vært på Bergkast Eventyr. Så skal det være et gyldig fravær, så må det jo kanskje være nettopp det. Som vi var inne på her, så har vi vært i Paris, og det er jo for så vidt du trenger noen grunn til å dra til Paris, det burde du gjøre hver dag.
heile livet, men nå har vi jo vært der on a mission. I høyeste grad, og det er jo et sånn høydepunkt for oss som er glad i forskning på bærekraft, og særlig bærekraft i business, det er jo å dra på ARC's Association for Research on Corporate Sustainability. Allianz, til og med. Er det det? Men det er jo en association, så det er jo det samme. Men hvis vi skal ta...
Akronymer som ordentlig på alvor, så er det vel det. For det er jo et helt fascinerende nettverk og en fascinerende setting å være i. Det er jo, jeg skal ikke bli helt pompøs, men det er jo et privilegium å få lov til å komme til sånne plasser. Altså den alliansen da, som ble startet for mer enn ti år siden, tror jeg. Jeg tror det var den 18. annual-konferansen nå. Det er såpass. Ja, du er helt rett, det var det.
Så det er mange år siden nå. Det er jo en forskningsallians som ble startet av noen av de absolutt mest kraftfulle forskningsinstitusjonene i verden på vår fagområde. Altså blant de som startet det var jo Harvard som for øvrig...
lever i interessante tider om dagen. Columbia, som like så gjør det. MIT, Wharton, flere av de aller beste universitetene i USA, sammen med mange av de aller aller beste handelseskolene i Europa, sånn som London Business School, HLC Paris, hvor vi var. Eller det vil si at vi var ikke på HLC, vi var jo på universitetet i Paris, men det var HLC som da er denne krem-handelseskolen i Paris, som var laget for Paris, som var arrangør.
Og der møtes jo rett og slett de flinkeste bærekraftige businessforskere i verden for å presentere arbeidet sine, for å diskutere aktuelle problemstillinger, for å pushe dette fagfeltet videre. Jeg var så heldig å være der for første gang seks år siden, i North Carolina på universitetet der.
Og så har det vært noen år i mellom, litt covid, vi var nede i Paris en gang i mellomtiden der
der også, og så fikk vi anledning begge to til å være med nå, og så har vi hatt en doktoratstipendiat som har vært der flittig de siste årene, som presenterte arbeidet sitt i Los Angeles i fjor, dit kunne vi ikke dra, og som også presenterte arbeidet sitt, arbeidet vårt på PHD-delen av konferansen, så en liten shoutout til Rikke Kohn, som var nede og snakket om et av våre favoritt
litt tema, nemlig vin. Det passer jo veldig fint å dra til Paris og snakke om vin. Og der møtte vi jo andre forskere som forsker på det samme, blant annet Magali Delmas, som er fra Paris, men holder til på UCLA, som også har gjort eksperimentelle studier av bærekraftig vin, som akkurat det Rikke også har gjort. Og vi har vel avtalt, sånn løst med Rikke, at vi må få en prat med henne på
denne podcastserien og den forskningen som hun og vi har gjort sammen de siste årene i samarbeid med Vinmonopolet. Det er mye moro. Du fortalte om 7 tonn med jord her, Lars Jacob, men den uka der hvor vi også gravde jord i hagen din, så kjørte jo vi et smakseksperiment over to dager på Ypper i Bergen sammen med Rikke. Pluss at vi rigget til Brandstadion og kjørte eksperiment der også.
Vi er veldig flinke på å organisere livet vårt, synes jeg. Vi er veldig gode på å legge ting, sprede litt utover.
Men det som du hadde i mente på introduksjonen her, det var da jord, og så minner jeg deg på at den uka der, og så skjedde jo et par andre ting, hvor vi da fløy rundt og kjøpte vin rigget til en bar med 80 personer over 12 økter, som var inne og blindet.
smakt da. Ulike typer viner, hvor vi var nysgjerrig på å se på hvorvidt informasjonen om bærekraftige elementer i disse vinene hadde gjort noe utslag på smaksopplevelsen deres. Og jeg må jo stoppe det allerede der, og det du sa nå er jo helt innenfor, men dette er jo et fortsatt pågående forskningsprosjekt, og jeg har jo heia mot meg selv ute i Sandviken i Bergen, så
har jeg altså fortsatt kassevis med vinen stående. Det var ikke sånn en invitasjon for å komme hit og drikke den, for dette er jo eksperimentmateriell, Svein. Og vi skal jo kjøre flere runder med dette eksperimentet, som...
som er et prosjekt som heter A Taste of Sustainability, som akkurat som du sa er en eksperimentell studie av effekten av bærekraftskarakteristika i vin. Og dette er jo et spørsmål som vinprodusentene lurer på, fra Chile til Los Angeles til Bordeaux til ytre valer. Og det er også noe som retailerne, som Vinmonopolet her i Norge, men også alle andre som selger vin, lurer på hvordan er det dette påvirker
vinkonsumentene sin opplevelse. Disse vineeksperimentene, akkurat som de andre eksperimentene vi gjør på fotball og andre områder, er jo nettopp en måte å bruke vitenskapelige metoder på de gøyeste tingene i livet. Og det er jo, for å si det på fagspråket, jævlig gøy å få underviset mennesker inn i en vinbar
Og ikke før det er bak lyset, for det er helt feil. Jeg skulle tatt seg før det er bak lyset, men det er virkelig ikke det det er. Så derfor retter jeg på meg selv allerede før jeg sa det som jeg ikke skulle sagt. Men det jeg mener når jeg tråkker i salaten der, er jo at i eksperimentets natur, så ligger jo dette blinda, som du sa. At folk skal oppleve noe blinda. Og det gir jo en fantastisk mulighet, spesielt når du sammenligner det med folk som ikke er blinda. Altså man tror du har en gjeng som er
langs alle dimensjoner sammen med en annen gjeng, og så får den ene gjengen vite hva de er med på, og den andre får ikke vite det. Og det gir jo en sånn fantastisk eksperimentell mulighet til å si noe om, har kunnskapen om det du er med på noe å si for det som du oppfatter, opplever og det du gjør. Men alle fikk vite etterpå
hva de hadde vært med på, enten de fikk informasjonen eller ikke. Vi har ikke hatt anledning til å analysere datanavdelingen, så det skal vi gjøre senere. Men det var en uke i forskningens tegn, og så ble det en uke i forskningens tegn til, hvor vi da reiste sammen med andre folk som var opptatt av både de samme tingene som oss, som overordnet.
bærekraft og bærekraftig business, men også folk som er oppsatt av veldig mye forskjellig annet for over disse 18 årene, eller mer, altså den 18. konferansen i denne alliansen med dyktige forskere på kryss og tvers, først i USA, så senere så har det strukket seg ut i Europa, og neste år så er det Singapore som står på plan, og det er også universiteter i Asia som også har blitt med en del av denne
alliansen over tid for over disse nesten to tiårene da, så har jo dette bærekraftsfeltet brett seg utover, og her er det jo en gjeng med folk som har bakgrunn fra finans, det er folk som driver med språk og analyserer innholdet i rapport,
og strategier og som gjør kvalitative arbeider hun som vant ung up and coming forsker Grace, du tar sikkert etternavnet og Justine
Grace Augustine, hun presenterte sitt arbeid på siste dag etter at hun fikk den prisen, og hadde gått inn og sett på mer opplevelsene til å jobbe med bærekraft i bedrifter og jobbe med det kvalitativt. Så her er en gjeng med stor...
spennvidde i forskningsinteressen fra eksperimentelle forskere, sånn som oss, til folk som sitter med registerdata på 10.000 vis av selskaper over tid og sammenligner strategier og effekter av det de holder på med, til folk som er opptatt av lovgivning og reguleringer og innovasjon og alle andre temaer som faller innenfor denne store
bærekraftig business på Araplyen. Og det er jo sånn, du var inne på det at konferansen neste år skal være i Singapore, og den såkalte presidenten, vi er jo glad i pompøse titler i vår bransje.
Og presidenten for denne alliansen, Caroline Flammer, hun er jo en god venn og en god kollega av oss fra Columbia University. Vi har allerede snakket om henne i tidligere denne serien. Og årvåkende seere av NRK-serien har jo kanskje sett henne i serien om oljefondet, hvor hun dukket opp allerede i episode 1, når en av oljefondets ansatte, en tidligere student av oss faktisk, var i Charlie-serien.
dukket opp på SIPA, The School of International and Public Affairs, hvor Caroline holder til i det daglige. Men hun har jo satt seg fore som president for den alliansen, og
i mye større grad vektlegge The Global South, som hun kaller det. Hun har jo bakgrunnen, hun er en fascinerende skikkelse som er toppforsker på Columbia University og jobber med store institusjonelle investorer på Wall Street, men hun har jo blant annet bakgrunnen som at hun drev et hotell på stranda i Costa Rica før hun ble forsker. Så hun har jo en sånn
Hun har en veldig internasjonal inngang til, og på en måte en interkontinental tilnærming til USA.
bærekraftsforskning, og det er jo hun som har vært sentral i å sikre nå at den første, for det har jo vært som du var inne på i stedet, USA-Europa, USA-Europa, og nå skal altså konferansen for første gang til Asia, og så er jo målet at det her skal jo dekke alle kontinenter. Og det var jo en ganske betydelig
vektlegging av dette også på konferansen, at hvordan sørge for at bærekraftig business som fagområdet, eller corporate sustainability, som vi nå kaller det i Alliansen, ikke bare blir et sånn der vesten, den kalde økonomisk ressurssterke delen av verden, ESG, risiko, finans, liksom
at det er like del av vektlegging av alle de måtene bærekraftsproblemet, men også bærekraftsløsningene og bærekraftsmulighetene angår
Andre kontinent, andre land, og ikke minst folkegruppe som har langt mindre ressurser til å ivareta sin interesse både langs sosiale, miljømessige og økonomiske dimensjoner. Det er jo litt av en kontekst å møtes i nå. Vi har jo snakket om dette på podcasten før, både møte med Columbia, besøket vårt i New York på nyåret.
Men den konteksten her å møtes forskere fra hele verden, primært USA og Europa, å ha det politiske bakteppet, det som rører seg. Det var en sesjon der hvor vi diskuterte omnibus og det vi har snakket om her på podcasten før, altså hvordan disse kanskje litt sånn
litt, hva skal man si, litt sånn kaldt vann i noe av CSID-kaffen. Men med direktører på scenen og med forskere på scenen, jurister og andre som diskuterte hva dette her
har betydd allerede, hva disse endringene vil bety, men også hva de forventet fremover. Og bak der også så sitter det jo folk fra Harvard, så sitter det folk fra Columbia, og så sitter det folk fra universitetet i USA som kjenner på kroppen at den ytringsfriheten og den atemiske friheten den har tatt for gitt er
Også de valgene man gjorde, som Colombia for eksempel, hva er det de gjorde da de ble satt under press av Trump-administrasjonen først? Hva er det Harvard gjorde? Og hva er det som over tid vil vise seg å være den riktige strategien? Er det de som
kanskje la seg på ryggen litt for tidlig? Har Harvard vært for tøffe i trynet? Hvordan vil dette her utvikle seg videre? Og vil det bli et ... Er dette den nye likevekten? Altså er det den nye spesialen som vil være i ti år tidligere?
Eller vil det her komme en annen form for motreaksjon som bringer amerikanske samfunn og arbeidsvilkårene til våre kollegaer på amerikanske universiteter, om de vil bli nærmere sånn som det har vært tidligere. Så det er jo en kontekst og et bakteppe.
for konferansen som ikke var der i fjor, for å si det sånn. Det er veldig interessant, som du sier, å høre på diskusjonene rundt reguleringene i EU, men også de nasjonale reguleringene, og også de omnibusutviklingene som vi har brukt mye tid på å snakke om i nylige episoder. Når du sitter nede i Paris, for Paris og Frankrike er jo en interessant kontekst, fordi
Bryssel er jo på en måte Europas hjerte, fordi det er der så mye av disse regulatoriske utviklingstrekken kommer fra. Men Frankrike er en veldig interessant kontekst, fordi Frankrike har vært ganske foroverlente på å iverksette en del av disse direktivene før andre. Jeg tror for eksempel at jeg tar helt feil hvis jeg sier at Frankrike var det landet som først
tok right to repair dette reparasjonsdirektivet til EU som en del av sirkulære økonomi pakka og liksom rullet det ut i varehandelssektoren i Frankrike for eksempel, så det har på en måte vært veldig sånn og det er jo på en vis Frankrike det er jo en nasjon med en relativt kaldet sterk stat på en vis, det er i alle fall en reguleringsvillig stat, det er sant, og det er
Da har jeg liksom vært villig til å plukke opp en del av de her handskene og gønne på. Og jeg synes det var ganske interessant å høre hvor offensiv det var. Og jeg følte ikke på noe sånn der backlash-følelse egentlig, hverken fra deg. Det var en jurist fra Sianspå, som er et av toppuniversitetene i Frankrike, som snakket om det fra et juridisk perspektiv. Det var to CEOs fra to...
fra en startup-aktig, men veldig suksessfull startup, og en fra en større virksomhet som ga sine, kall det CEO-perspektiv på det. Jeg synes det var en ganske bullish holdning til disse regulatoriske bevegelsene som fortsatt finnes der. Så selv om jeg må jo innrømme at
eksponeringen min for panelsamtalen om dagen begynner å nå det nivået hvor jeg heller ville at du skulle tatt disse 7 tonner med jord som vi spadde vekk av forleden og spadde deg oppå meg for å spare meg for en panelsamtale til men sånn, hvis vi setter det til side så synes jeg det var interessant å høre liksom spiriten i det er liksom
Både den regulatoriske appetitten, men også hvordan de så på veien videre nå. Sett fra Paris, sett fra det franske næringslivet, men også sett fra holdet til de som jobber med disse reguleringene. Hva var det engelske ordet vi lærte? Centric? Legicentric. Europe is legicentric.
Mange av amerikanerne, kollegaene våre fra Harvard og MIT og her og der, syns jo det der er rart, de syns jo på en måte det er rart, men det var likevel en professor som reiste seg opp, en amerikansk professor som reiste seg opp og sa «We look at Europe and we see a beacon of hope», «a beacon of light and hope», eller noe sånt i den retningen, under denne panelsamtalen der, og sånn.
Så da er det jo sånn, ser det jo på en måte med en viss misunnelse også på at det har kommet et sånn kraftfullt trøkk da, både rundt CSRD, men også det som jeg har brukt ganske mye tid på å snakke om, som handler om det jeg kaller menneskerettighets- og arbeiderettighets-
reguleringene som CES, Triple D, MITE og de løpende. Oppi alle forskningspresentasjonene, og der var det mange av, så var det jo også noen små smakebiter av hvor er verden på vei, hvor er feltet på vei, hvor står vi hjemme i sommeren 2025 på Back After Business.
Jeg bare hørte på en parallell sesjon, for det er jo sånn en stikkonferanse legges opp, så er det hovedsesjoner hvor alle er med, og så er det parallell sesjoner der hvor ulike forskere presenterer paperne sine. Jeg havna på en på entreprenørskap, og en
kollegaer som gikk gjennom alt det som har skjedd til havs for å lage havenergi. Og det var spennende. Jeg kjente ikke til feltet, det er så lett å tenke at man skal ha vindmøller, den er liksom en åpen vare, men alle sånne bølge...
energiselskaper og hvor kapitalen har blitt av, hvor satsinger skjer, ikke skjer, hva er det for teknologi, hva som har blitt senket og ligger på bunnen av havet, for det ikke har vært mulig å gjennomføre. Denne energidiskusjonen er jo helt åpenbar, altså hvordan få
fornybar energi nok fornybar energi til nok mennesker på kortest mulig tid og det diskuterte de med sånn innovasjonsteori så det var sånn hype altså sånn, the hype og så disse ulike fasene som den type innovasjoner gjennomgår, hvor de kan få en sånn ordentlig stigning og så
faller det ned, og så havner det på en sånn mellomnivå. Så entreprenørskap er jo en del av dette her, altså hvordan i all verden få til de transformasjonene, få til de innovasjonene, få til de forretningsmodellene som er nødvendige for å ta disse ny teknologiene og gjøre lønnsom virksomhet ut av det, og det har jo vist seg å være vanskelig. Det er jo ikke...
Et grønt bærekraftstre som vokser opp i himmelen her. Grønnvasking, og selvfølgelig også på agendaen her, som et stort tema. Skjer det virkelig nok av de tingene vi trenger? Og hvordan får disse bedriftene og andre type organisasjoner til å endre seg nok da?
Og midt oppi dette her, så går man da ned i en storby. Vi har snakket om det før, vi er opptatt av det. Bergen er jo ikke den største byen i verden. Jeg er hjemme og sover på lilla Merinneveldam, og her er det jo stille og behagelig rolig.
oppe i morges på et anlegg med åtte tennisbaner, der var vi to personer altså det er jo et stort nok anlegg vi kunne jo serva en by på to-tre hundre tusen, ikke sant?
Bergen, ja, og så kommer man til Paris, og så ser man bare alle de menneskene, og alle de turistene, og alle de togene som går. Det er jo et fett om du rekker den T-banen du tenkte, eller nei, for den neste banen den kommer jo bare om et minutt eller to. Det går og går og går. I globalt er det jo ikke det eneste stort begynnelsen.
Men det er også den konteksten dette skal gjøres i. En ting er den politiske konteksten, en annen ting er klimakonteksten, den regulatoriske konteksten. Men det er jo sånn samfunnet med alle disse menneskene som skal ha klær på kroppen, som skal ha mat i kroppen, som skal reise, som skal bo, som skal... Ja, nei, det er litt av et...
som skal gå opp med å gjøre disse tingene på nye og smartere måter, med lavere fotavtrykk og med større håndtrykk, mindre skygge og mer sol enn det som har vært til nå.
enten det gjelder sirkulære strategier, eller om det handler om sosiale tiltak, eller å forstå verdikjeden sin, eller hvordan få kapital til dette her, sånn som du var inne på med Karoline Flamme, hvordan i all verden få kapital i sørlige deler av verden, primært, altså hvordan få det til å
få privat risikokapital til å gå inn i bærekraftige grønne prosjekter i det hele tatt. Hvordan få investeringer i de landene hvor det trengs kapital og hvordan få privatkapital
til å stimulere offentlig kapital og få disse her til å samarbeide for å skape vekst, rett og slett, i disse områdene. Så som vi pleier å si, her er det problemer nok til alle. Jeg gjorde meg en refleksjon etter, for så vidt både underveis og etter konferansen, det er jo sånn, det er fryktelig mye å fordøye, både av alt det du...
Alt det som Paris har å by på. Men mye fordøy fra konferansen også. Jeg løpte med noen lange løpeturer og tenkte på det som jeg hadde hørt gjennom dagen. Og i åpningssesjonen
var det et panel bestående, nok et av disse jævla panelene, men i alle fall av disse, av liksom 290 personer i denne alliansen. Og en av dem, en kollega av oss fra Cornell University i USA som heter Glenn Dowell, han sa, eller han reflekterte litt tilbake, det er jo sånn,
Sånn en felle som vi alle kan falle inn, og vi har vært i GEMA i stedet, det er å begynne å snakke, jeg husker jo før når det var sånn, jeg husker hvor det da var liksom sånn, da møttes vi, da var det mye færre folk. Men i alle fall var han opptatt av det her med hvor, på godt og vondt da, hvor mye mer profesjonalisert og hvor mye større
området forskningsmessig er blitt, og det så vi jo når vi kom der. Der er det masse blodtrimmer med noktogravstudenter fra de beste handelseskolene i Europa og USA. De kunne jo gjort hva som helst. De kunne vært leiemordere, de kunne jobbet på Wall Street, eller hva som helst, for de er hyperdedikerte og hyperflinke og alt det der.
Men det gir jo nok også med et fagområde, for spesielt et fagområde av denne typen her, som vi husker tilbake igjen når vi begynte med Barker for Business, så var det jo litt sånn, det var jo tusen blomster skulle blomstre, skal vi si det på den måten. Altså det var jo litt mer sånn, det var litt sånn fritt da på et vis. Altså nå er det jo blitt veldig mye strammere faglig. Og så er det liksom plusser og minuser med det. Han vektla jo litt den der sånn, han hadde en litt sånn,
drømte seg litt tilbake til det men det som jeg tenkte på gjennom tre sånne dager som dette er da når du ser på hva er sekkepostene som faget nå består av du har vært inne på noe enn noe energisom du nevnte og grønnvasking som var et tema men så er det liksom sånn grønn investering det er firm performance det er human rights and human capital for så vidt det er
polarization, som har blitt et stort tema, altså det er financing of green projects, entrepreneurship som du var inne på, sustainability and legitimacy, og det som du ser skjer på et vis, det er jo at bærekraft kanskje nå i mye, mye større grad har blitt fullintegrert med tjene områder i økonomifagene.
På godt og vondt. Og jeg tror jo, for det er der jeg kanskje skiller meg litt, nå skal jeg kanskje legge o i munnen på vår kollega her, han synes at det var noe problem, men jeg tenkte meg på det her, at liksom, det er noen plusser knyttet til det at nå sitter kanonflinke finansforskere og diskuterer grønt kapital, nå sitter kanonflinke entreprenørskapsforskere og diskuterer grønt entreprenørskap. At
Og det gir meg, på en måte så er det sånn, det føles som om jeg er mainstream nå, og det føles som om jeg er sånn, nesten som om du kunne jobbe med hva som helst. Ja, vi jobbet med bærekraft, men vi kunne jo vært på hvilken som helst type konferanse, og han ville vært sånn. Men så tenker jeg at kanskje de er plusser ved det enn minuser. Det var et kaotisk tankerekke som jeg ikke vet om jeg virkelig måtte begynne på eller fullført. Du burde egentlig sittet i et panel, du, og snakket om det.
Hva er egentlig forskjellen mellom en podcast og en panelsamtale? Nei, altså, det er interessant. Det er veldig interessant hva det er for noe. Du er veldig glad i podcaster, det hører du på hele tiden. Jeg hører podcaster døgnet rundt. Så hvis disse panelsamtalene på sånne konferanser hadde blitt kaldt,
Nå skal vi ha en live podcast. Er det formatet da, kanskje? Det som jeg tror har skjedd da, i en podcast, selv om det er masse dårlige podcaster, selvfølgelig kan godt hende det er litt en av dem, men i en podcast, når den er godt gjort, så hører jo i det minste folk på hverandre, og så snakker de sammen. Mens i panelsamtaler, det er som om folk er fullstendig vaksinert fra
å forholde seg i det hele tatt til hva personen rett før meg sa. Liksom bare en serie med monologer som virker fryktelig løst koblet sammen på noen slags vis. Og min metafysiske teori
Det er at det finnes en eller annen slags form for forbindelse, en slags lang kanal, som knytter panelsamtalen til den der innerste sirkelen i helvete som Dante skriver om. Men dette kan jeg jo ikke empirisk bevise, men det er hypotesen min enn så lenge. Og så hører jeg gjerne på andre hypoteser hvis noen kan forklare panelsamtalens iboende jævelskap. Men det blir jo litt meta dette her, for nå fikk jeg jo spurt deg...
hva var det du egentlig mente med dette her, så kan vi ha en ordentlig samtale om det. Så det å lytte sammen, hva er det Knut Ims sa om kommunikasjon? Å gjøre felles. Og det er vel kanskje litt av svakheten i noen panelsamtaler, for det er jo en del panelsamtaler som er gode å ordne seg opp. Ja.
Det er klart det er det. Jeg skal ikke være så teit. Det er klart at det finnes gode panelsamtaler. Så når vi sitter og refererer til spennende panelsamtaler med dyktige folk på scenen, så synes jeg det har gjort inntrykk. Jo, men er det bare meg, eller har du også følelsene hvis fire virkelig flinke personer, sånn som i disse tilfellene her sitter,
i hver sin sånn stol og sier det er en stakkars moderator som prøver etter beste evneholdet dette er flytende. Er det noen ganger du tenker tenk hvis disse flinke folk bare hadde fått fem minutter hver til å på en måte kjøre en litt sånn TED talk ish
på det de ønsker å få kommunisert heller enn å liksom bli kvalt av dette gruvfølgende formatet. Men jeg lurer litt på, i den der ekte samtalen, og vi diskuterte det med hvordan neste års konferanse burde legges opp, vi diskuterte det med ledelsen av alliansen,
i løpet av konferansen, og hun også sa at også når disse paralellisasjonene går, når de ulike paperne blir presentert, så bør det være for eksempel en praktiker der inne, og så bør de som har presentert diskutere det de har hatt på agendaen opp
opp mot noen problemstillinger der ute, sånn at det ikke bare er papere som blir presentert, og så er det noen spørsmål til det, og så går man videre. Så det å gjøre sammen
Det er vel en sånn utfordring i undervisning, det er en utfordring i panelsamtaler, og det kan også være en utfordring selvfølgelig i podcastformatet. Og ja, jeg hater det like mye som Daila Sjakkopp, å sitte når folk virkelig ikke prater sammen. Så kanskje podcastformatet burde vært mer brukt da, i en sånn setting som det eventuelt, jeg ser de der gutta-
Åh, jeg skulle være flinkere på noen. Influencerne som skal ta det der 21 mot 1-konseptet. Og han der, Vestaline, var han en av dem? Ja, som skal ta 1 FRP-er mot 21 en...
rødt velgere som burde kanskje vært på disse konferansene også, for selv om det er bra og det er mange gode samtaler så er det jo en del monologer og en del ting som gjøres fordi man bare skal gjøre det og vi savner vel det begge to, det at
det blir stilt litt gode oppfølgingsspørsmål, at det er litt gode diskusjoner, at man heller kanskje bruker litt mer tid på det som kan være spennende enn å løpe gjennom mange ting. Men på den andre siden så drar man det hjem da fra tre sånne dager med masse nye venner. Man har fått kontakt, vi har fått lov til å snuse på det som skjer i forskningsfronten.
Vi har hørt på mer eller mindre engasjerende panelsamtaler, og så har vi delt noen av disse erfaringene med våre kjære lyttere. Jeg var så mettet på å fly hjem at jeg sovna tre ganger. Det er vel stort sett bare du som klarer det vanligvis. Så etterhånden må jeg jo ha gjort inntrykk, og kanskje var det Paris, Svein, om vi får dra ned en og teste hypotesen. Jeg er med.
Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.