#JP176: Bærekraft som karrierevei i CSRDens tid med Mia Holmsen
Mia Holmsen fra YouSustain blir intervjuet i podcasten Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen. De diskuterer bærekraft som karrierevei, økende behov for bærekraftskompetanse, og hvordan YouSustain formidler kunnskap og tilbyr tjenester innen bærekraftsrapportering. De berører også utfordringer med bærekraftskommunikasjon og behovet for hard skills i feltet.
00:03
Dette segmentet utforsker bærekraftig kompetanse i næringslivet, karrieremuligheter og nødvendigheten av rapportering i bærekraftsarbeid.
42:04
Virksomheter må prioritere compliance med CSRD og CSTRIPLE for å unngå betydelige bøter og sikre fremtidig suksess.
Transcript
Mentioned in the episode
YouSustain
Mias selskap, som tilbyr bærekraftsrapportering og formidling av kunnskap. Nevnt som et eksempel på en aktør innen bærekraft.
Mia Holmsen
Gjestekspert i podcasten, fra YouSustain. Hennes ekspertise innen bærekraft er sentralt i diskusjonen.
Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen
Tittelen på podcasten der intervjuet finner sted. Gir kontekst til samtalen.
CSR
Forkortelse for Corporate Social Responsibility, nevnt i sammenheng med bærekraft som karrierevei.
EU
Nevnt i forbindelse med regulatoriske krav og direktiver rundt bærekraft.
Instagram
Plattform som brukes til å nå ut med bærekraftsinformasjon. Mia fremhever sin kreative tilnærming på Instagram.
Salt (Oslo)
Sted hvor Jørgensen og Pedersen møtte Mia for første gang. Gir kontekst til hvordan intervjuet ble til.
CityLead for Women in Climate
Et nettverk i Oslo for kvinner som jobber eller er interessert i klima. Mia nevner det som en del av sitt nettverk.
Fanny
Mias kollega i YouSustain. Nevnt i sammenheng med etablering av selskapet.
CSRD
Forkortelse for Corporate Sustainability Reporting Directive, en EU-forordning om bærekraftsrapportering. Diskutert i detalj.
TCFD
Forkortelse for Task Force on Climate-related Financial Disclosures, nevnt som et eksempel på bærekraftsrapportering.
Oslo
Byen hvor Mia og intervjuere møttes.
Oxford
Universitet hvor Mia vurderte å ta en mastergrad i bærekraft.
AC Milan
Fotballklubb nevnt som et eksempel på en organisasjon som håndterer bærekraftsrapportering.
Juventus
Fotballklubb nevnt i sammenheng med bærekraftsrapportering.
Sveinung Jørgensen
En av programlederne i podcasten.
Lars Jacob Pedersen
En av programlederne i podcasten.
Norges Handelshøyskole (NHH)
Nevnt i forbindelse med utdanning innen bærekraft.
Participants
Guest
Mia Holmsen
Host
Sveinung Jørgensen
Host
Lars Jacob Pedersen
Points
Bærekraft er et felt i vekst, med mange ulike karrieremuligheter.
Et voksende behov for kompetanse innen bærekraft.
Bærekraftsrapportering er et viktig første skritt for de som ønsker å jobbe med bærekraft.
Hard skills er viktig for å få jobb innen bærekraft.
Bærekraft må være mer enn bare en festbrems.
Viktigheten av engasjerende kommunikasjon rundt bærekraft.
"Ignorance is bliss" - folk synes det er slitsomt å forholde seg til bærekraft på grunn av kompleksiteten.
En utfordring med å få folk til å engasjere seg i bærekraft.
Claims
Det finnes ikke nok kompetanse på bærekraft.
Et viktig poeng som understreker behovet for utdanning og opplæring.
Bærekraftsrapportering er viktig, men det må være mer samarbeid og forståelse for å få den til å fungere optimalt.
Rapportering skal ikke bare være en «checkbox-øvelse».
Bærekraft har kommet for å bli, og det krever kompetanse.
Et viktig poeng som understreker behovet for kompetanseutvikling.
Similar
Loading
Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen.
Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Nå er vi på bærekraftig business. Nå er vi på bærekraftig business. Nå er vi på bærekraftig business. Nå er vi på bærekraftig business. Nå er vi på bærekraftig business. Nå er vi på bærekraftig business.
trengs jo folk her det er jo nok problemer som vi har snakket om mange ganger så er det nok problemer her til alle, men vi trenger jo mer kompetanse og folk og folk med kunnskap og interesse for dette her Nei, og du har jo en lei tendens til å tråkke innom barer i hvilken som helst by vi er i, og her en dag når vi gikk gjennom en bar nede på Salt
i Oslo, så så jeg at du plutselig strenet ut til høyre og bort til et bord hvor det satt en liten gjeng med kvinner, og så tenkte jeg, faen, hva skal jeg nå? Jeg pleier jo ikke å gjøre det, og jeg pleier jo ikke å bare kjenne igjen folk med
Med det første som jeg har sett tre ganger på Instagram. Men akkurat denne personen her hadde jo gjort litt inntrykk, fordi det var en sånn frisk stemme og en veldig sånn fresk måte å lage Instagram-video på. Og det er jo nok som meg og du drømmer om å få til en gang. Men antageligvis blir vi vel antagelig bannet fra Instagram før vi blir flinke på Instagram. Men det får vi se. Tiden er på vår side.
Men personen som du da inviterte til Bærekraftseventyr, klokt nok, hun er jo kommet inn i Bærekraftseventyrstudiet sammen med oss nå, og vi gleder oss til å ta en prat med henne, og vi vet jo, som alltid når disse episoderne starter, så vet vi jo ikke helt hvor vi ender opp enn, men det som vi vet at vi blant annet skal snakke om, det er jo at dette bærekraftsfeltet, som Mia Holmsen i aller høyeste grad er en del av, det er jo i vekst, som jeg var inne på innledningsvis,
Men det er jo også i økende grad en karrierevei langs veldig mange ulike dimensjoner. For å si det fryktelig mildt, så er det mange som går bærekraftsrapporteringsveien om dagen. Men det er flere og flere konsulenter som jobber med bærekraft. Det er flere og flere unge folk. Vi utdanner jo vår skjerv av dem som har lyst til å jobbe med bærekraft i alt fra produktutvikling til marketing til kommunikasjon og hele veien til de som blir bærekraftsdirektører.
Og Mia, hun er jo sammen med sine kollegaer i det som heter You Sustain, som du var inne på, flinke til å nær sagt både formidle bærekraftskunnskap på en god måte, og tilbyr også tjenester rundt det på andre måter, knyttet til bærekraftsrapportering og mye annet. Så vi er her for å ta en prat om bærekraftskompetanse, bærekraftskarriere, og Gudan må vite hvilke andre ting som slutter på bærekraft og
ikke slutter på å begynne med bare kraft. Vi også skal snakke om. Så velkommen til oss, Mia, og velkommen inn i Bare Krafts eventyrstudio. Tusen hjertans, veldig hyggelig å få være med. I god sportskommentatorhånd så er det jo frist å spørre deg. Hva har du følt da du plutselig fikk en aldrende mann over bordet, men jeg er ikke sikker at du skal være nødt til å svare på det. Jeg har aldri følt meg så kul noensinne.
I Oslo er det det som kalles CityLead for Women in Climate. Der har vi månedlige meetups med kvinner som jobber i klima, eller er interessert i klima, eller leter etter jobb innen klima.
og da får jeg veldig mye nye ansikter så jeg satte meg bare folk jeg aldri hadde møtt før og det har aldri følt meg så kul som når plutselig en fremme type kommer opp og sier hei, sett deg på Instagram skal du være med på podcast aldri følt meg så kul
Jeg gikk derfra og tenkte, faen ikke det. Men det står veldig hyggelig at du har kommet hit. Og som sagt, så dukket den Instagram-profilen opp i fiden, sikkert for at jeg lever i et sånn deilig bærekraftsekokammer, hvor jeg tror at bærekraften er helt viktig. Hva er det?
Ja, hvor jeg tror at bærekraft er viktig, sånn er det jo, det er jo det som dukker opp i fiden, men jeg likte veldig godt den der tilnærmingen av de og deres, så fortell oss bakgrunnen for det, hvordan er det dere har begynt å stønte internett på den måten her?
Jo, nei, altså det vi er jo egentlig altså by trade er vi jo bærekraftsrapportører eller bærekraftskonsulenter og vi starter jo på vårt Åh yes, så vi så jeg og Fanny, som er jobbkona mi vi startet da Jysestain for begynner å bli litt over et år siden så driver vi å droddele litt på hva er det hvordan er det vår profil skal være for det er jo, som dere har nevnt det er jo litt
litt hummer og kanarier i det der bærekraftsfeltet. Så det startet egentlig med teorien om, det var sånn, vet du hva, nå skal vi bevise at det går an å være en seriøs bedrift, og også ha det gøy i sammenslengen.
Og jeg har jo, det følte jo litt, jeg var allerede i dette her flotte ekokameraet på Instagram, det som finnes av bærekraft der ute. Jeg tenkte at, vet du hva, vi skal prøve oss på dette content marketing-greiene. Og så ble det bare så syns vi gøy. Jeg er jo egentlig bare en kjempenerd. Det var jo sånn jeg kom inn i dette her. Jeg kan jo bare grave meg ned tilbake.
i rabbit holes kose meg veldig i rabbit holes og bare finne sånne rare ting og det meste blir jo bærekraftsfokusert dette her kan vi bruke som som markedsføring men også bare som en hyggelig greie for det er jo sånn at ja, vi jobber med rapportering men kjærligheten til hele verden er jo å rapportere på status quo
Det var kjempekjedelig. Og da kunne kombinere litt, man bare kunne rante om interessante, morsomme ting som folk burde vite om, og så sitte og rapportere på andre siden. Så kanskje man får gjort litt forskjell fra begge ender da, er jo kanskje
Ja, jeg skal ikke si at det er ikke verdens sterkeste strategi bak det, det er mest gøy. Men vi har liksom bygget et veldig hyggelig nettverk, det er en veldig hyggelig community på internett da. Så det er mye rærd på nettet, men vi har funnet et veldig hyggelig hjørne der vi møter masse trivelige folk som egentlig bare er bærekraftsnørder. Så ja, selvfølgelig.
Det er jo veldig i vår ånd mye på den måten at vi har blant annet en episode for en tid tilbake igjen som var basert på en artikkel vi skrev som heter at bærekraft må være mer enn en festbrems. For det er jo denne feelingen av at
åpenbart så er det noe med bærekraft som i utgangspunktet er litt seigt, fordi at det tar jo utgangspunkt i noen av de verste problemer som er der ute på et vis, og håpløsheten rundt at det ser ut til å gå seg veldig mye bedre med de tingene heller. Men i tillegg så er det så mange ting som på et vis blir så
useksig og kjedelig, ikke sant? Rundt... Og da tenker jeg ikke på først og fremst det som handler om rapportering. Jeg og Sveinung jobber jo på et institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap, så vi er jo beint frem rapporteringsentusiaster. Og jeg liker jo at dere kobler disse to greiene her. Men jeg tenker at den kommunikasjons...
pakke rundt bærekraften. Det å pakkettere bærekraft på en måte som gjør det både forståelig enn en ting, engasjerende enn en annen ting. At du kan ha litt gøy med det. Det er jo...
det er jo noe av det som er viktig for oss, og noe som vi tror trengs veldig mye mer av. Og i det som jeg nettopp sa, så ligger jo på en måte implicit min diagnos av bærekraftsfeltet om dagen. Så jeg kunne tenkt meg å utfordre deg litt på din diagnos. Altså, hvordan ser du feltet om dagen, og hva skal til for å få enda mer rakettbensin inn i motoren, hvis det går an?
Ja, for å touche på det første du sa, så er det jo, ja, bærekraft er en veldig festbremsgreie. Sånn med en gang du begynner, ja, det blir jo nørt relativt fort, men det er liksom prøve å få endret mindsetet fra...
Ignorance is bliss, og folk synes det er litt slitsomt å forholde seg til, fordi det er så immar i mye, og det er komplekst. Enten blir det litt sånn throw up your hands og gidder ikke å forholde seg til det, eller så finner de en så liten beta av enten om det er vindmøller eller dieselbiler, eller hva det enn skulle være, og så er de bastante på denne ene greia. Det handler om å løfte blikket litt, og ikke være så redd for å ikke vite alt.
å bare være nysgjerrig på å lære mer. Så det handler liksom ikke om at alt herfra til månen skal boykottes, eller vi må slutte å konsumere alt. For jo lenger du graver ned en verdikjede, så er det nødvendigvis
Så å få løftet blikket litt, få bygget opp den nysgjerrigheten, synes jeg er ganske viktig i forhold til å kunne drive dette feltet fremover. Og ikke bare feltet, det er jo bærekraft, det er jo ganske altomfattende.
på at det blir liksom svært og svært kompleks, så det var førstevidden hva var første, det var bare et spørsmål det er ingen spørsmål jeg tror vi bryter oss om våre egne spørsmål her men jeg tror status på bærekraft, det var litt sånn diagnosen hvordan ser du feltet og hva er det vi trenger nå for å ja
Ja, det er sinnssykt mye armer og bein om dagen. Altså både fra det regulatoriske, der hvor EU nå sitter bak lukte dører og skal liksom ombestemme seg på alle disse tingene som vi nå alle var enige om. Det er, altså du har skoger som brenner ned i USA, du har tørke, du har en ny sommer som kommer til å være den varmeste. Altså det er litt sånn
Problemet med bærekraft er at folk har, for det var liksom fjorårets buzzword,
Vi har jo hatt mye buzz for det. Innovasjon var jo det som kom før bærekraft. For da skulle alle ha innovasjonsansvarlig avdeling. Og så kom bærekraften. Og almenheten begynte å bli litt lei. For da sa de, nå er vi ferdig med bærekraft. Men vi er jo ikke det. Vi kan jo ikke være det. En ting er at man får ny branding på innovasjon. Bærekraft må være med.
Så akkurat nå er det, på business-siden, er det jo litt sånn, nå må vi bare komme oss til compliance i forhold til
på rapporteringssiden, rett og slett. For nå er det kjempeomstilling. Det er jo som at alle bedrifter nå skal plutselig finne ut hvordan man gjør finansielt regnskap, på en måte. Så det blir jo en veldig full omstilling på hvordan man driver business. Så selvfølgelig mye armer og bein. Jeg har veldig troa på at det skal gå. Og så kan man jo si hva man vil om at compliance og sånt, det er jo bare rapportering til det. Men
Men det handler jo veldig mye om at man må jo faktisk ha orden i sysakene. Så vi har litt sånn orden i sysakene-fase akkurat nå. Og så forhåpentligvis kan man bygge videre fra det i en riktig retning, og at ikke alle blir lei.
Jeg håper rett på Instagramen, men bak der igjen så er det jo et selskap som heter You Sustain. Og gjennom det så tar dere jo så pulsen på de folka der ute, stakkars, som har fått ansvar for å oppnå disse compliance-kravene og for å rydde opp dette kaoset som de gir uttrykk for utenlandske.
17 ord om Jususten. 17 ord om Jususten. 17 ord, mer fint. Søren har brukt opp mange av de allerede.
Nei, altså tanken bak Jusustain, så jeg har jo fanen jeg startet som bærekraftskonsulenter, der det er en veldig klassisk bærekraftskonsulentrolle, der hvor en bedrift kommer, de har jo enten ikke tid eller ressurser, eller hva det enn skulle være for å kunne gjøre bærekraftsrapporteringen sin selv, så kommer de til bedriften, eller de kommer til konsulentene, kaster en hel haug med data,
Når jeg sier «ok, fiks», og så kommer han tilbake med en veldig fin Scheibner-rapport,
med masse flotte tall, og så sier man ok, nå skal vi ha en statusmøte, så skal vi se hvordan vi kan bruke disse tallene for å gjøre det bedre, sånn og sånn og sånn, så hører man gjerne ikke noe fra kunden før eller etter, det er hvor de kommer med akkurat samme problemstillingene, ingenting har egentlig skjedd, men det blir en litt sånn hukavøvelse på at denne rapporteringen må på plass. Som jeg har nevnt tidligere, rapporterer på StereoSquall er kjempehjelpe,
Det er så kjedelig å rapportere på når det ikke skjer noe. Så det var jo en diagnosen ganske fort at
Problemet er jo at det ikke finnes nok kompetanse på bærekraft. At man ikke skjønner, en ting er at man kan ha kontrollere som sitter og samler inn data, men hvis man ikke forstår den baken, metodikken som ligger til grunne, hva er det dataen egentlig sier, og hva er det vi kan gjøre med den dataen for å gjøre tallene bedre, ikke jeg, bli mer bærekraftig, så blir det bare en sånn checkbox-øvelse som man gjør en gang i året.
Så Jysestegn startet med tanken om at vi skal lære en mann å fiske. For det som har skjedd med været kraftfeltet nå er at supply and demand er litt off.
Det er kjempehøy demand, og supply-siden har ikke kommet opp der den må være. Vi som har jobbet i bærekraftfeltet en stund vet jo at det er veldig lite som er åpent for tolkning. Når folk snakker om bærekraft, så blir det veldig bredt, og så er det flotte initiativer, og så er det uramme rundt.
Det er veldig mye som er grunnet i fastsatt metodikk, som egentlig er kjempefint. Så det kommer jo med disse føringene som nå kommer fra EU med CSRD og CS, stripp og le og EU-taxonomi og sånt nå. Det betyr jo egentlig at det er et sett med hard skills som man egentlig må kunne på ball før man kan begynne å gjøre andre greier. Men det er vel ikke få som sitter på den kompetansen. Det er jo sånn, vet du hva? Det skal vi gjøre noe med.
Så vi jobber jo fortsatt en del B2B, litt fordi det er hyggelig, og litt fordi vi tjener penger på det, og litt fordi det er greit å holde seg skarp når EU kommer med en ny overraskelse om at dette direktivet er oppdatert, og nå har vi laget dette her jo her. Så det er veldig fint å holde seg up-to-date, så vi gjør mye av det, men fokuserer mest på det vi kaller «use the in economy».
så lager vi trainings og workshops enten om det er en ledegruppe eller om det er et bærekraftsteam eller om det er en bærekraftstaskforce der man på et eller annet nivå må lære seg noe om bærekraft
Så det er de som sitter på bakkeplan og må faktisk lære seg hvordan man gjør et karbonregnskap, hvordan beregner man klimarisiko, hvordan setter man et science-based target, den type ting. Og så er det de på siste styret, for eksempel, som ikke behøver å vite hva er den bakomliggende metodikken for å sette seg et science-based target, men de må vite hva det er, og de må vite hva er fordelene, hva er ulempene, hvordan knytter dette seg opp til finans, som er ekstremt viktig.
Så vi har liksom hele respektet det der, og så er det litt sånn hjertesak at vi har folk som har lyst til å komme seg inn i bærekraft. For jeg prøvde jo å komme meg inn i bærekraft en gang i tiden jeg også, og det var ikke lett. Så vårt mål da med online-kursene og sånt vi har, er liksom å få, altså det beste man kan ha er erfaring. Man får ikke noe erfaring før man har den erfaringen, men vi kan gi, altså det second best thing, som er å gi den kunnskapen som man egentlig behøver i en bærekraftsjobb.
Og det er nok interessant med det her med bærekraft som karrierevei, for akkurat som du sa, det var jo en annen tid før, og enten før betyr for fem år siden, ti år siden, femten år siden, eller tjue år siden, på ulike måter var det annerledes, og i ulik grad. Men så er det litt sånn, nå har det jo blitt mye mer vanlig, hvis du kikker deg rundt, at det finnes
hele mastergradet i bærekraft. Altså du kan ta MBA i bærekraft, og selvfølgelig bachelorgrad og alt mulig. Du kan ta det som fordypning i ulike sammenhenger, og så videre. Og så er det jo en sånn interessant veivalg da, hvis du er en ung person som skal utdanne deg og har lyst til å gjøre bærekraft til din karrierevei. Så det er klart, det å gjøre bærekraft til sin karrierevei kan jo bety veldig mange ting. Altså det kan jo bety at du er bærekraftsdirektør i et stort
selskap, det kan bety at du er konsulent i et konsulenthus som jobber særlig med bærekraft, eller det kan bety at du er CEO i en kjede med veganske restauranter, så det er jo hva vil det egentlig si å gjøre bærekraft i karrieren, det er jo mangfoldig. Men hvis vi tenker på deg som har lyst til å klatre inn i et næringsliv eller et arbeidsliv hvor deg skal jobbe med bærekraft, så er det liksom sånn trekket parallelt til våre egen institusjoner på NOH, så er det sånn
Det er mange som går ut derfra og kan ha fordypet seg i regnskap uten at det nødvendigvis betyr at de kan gjøre regnskapet for en virksomhet. Og på samme måte mange andre temaer. Du lærer om det faglige, men det er ikke nødvendigvis sånn at du kan gå ut og gjøre det med en gang. Og nå er jeg jo i en sånn
Nå begynner jeg å nærme meg landing av en lang tankerekke her, men du har deg som jobber med bærekraft, eller som kvalifiserer seg til å jobbe med bærekraft ved å først ta en eller annen, jeg blir ingeniør, jeg blir siviløkonom, jeg blir markedsfører, jeg blir whatever, og så i en eller annen forstand videreutdanne meg i
i bærekraften, det betyr å ta online kurs gjennom dere, om det betyr å ta revisorforeningens bærekraftsakademi eller om det betyr at du tar en videreutdanning på NOH Executive hos oss på bærekraftig business, eller hva noen måtte være, det er den ene veien og den andre veien er deg som da fra dag 1 sier at her er det et universitet eller en høyskole som tilbyr en bachelor og masterløp i bærekraft hele veien, from the get-go på et
Jeg kunne godt tenke meg å høre du som nok er i kontakt med mange av disse unge folka på vei inn i disse typerne roller hvilke av disse to her hva ser du mest av på et vis og hvordan ser du på det selv hvis du skulle starte på nytta og studere noe og berede grunnen for å bli en bærekraftsleder hva tenker du er den rette veien å gå eller den klokeste veien å gå?
Jeg tror enten så må du bestemme deg for skikkelig ordentlig tidlig hva du skal spesialisere deg på, eller så vil jeg starte med rapportering. Det høres ikke så immare seksy ut, men det er kjempesmart. Jeg snakker med veldig mange studenter som tar disse her bærekraftsgradene, men det er veldig mange som kommer til oss og er litt sånn
Men jeg vet ikke helt hva jeg egentlig har lært som kan faktisk brukes i et arbeidsliv. Og det man faktisk gjør hvis man jobber i corporate sustainability da.
Det man faktisk gjør, det er jo egentlig rapportering for det meste. Du kan komme videre til de mer seksistilligende, mer strategi, innovasjon og produktutvikling og alt dette. Men hvis man skal ta det første steget, så ville jeg startet med rapportering enda tidligere. Fordelen med at det er så standardisert,
er at du kan gå inn i fiskeri, du kan gå inn i bygg, du kan gå inn i matproduksjon, alt mulig der, og så har man disse basisreglene.
Og da, spesielt som en, jeg synes man er litt mer ny i arbeidslivet, så er det jo veldig få noen dager som er 20 år gammel og finner drømmebransjen med en gang de kommer ut av studiet. Så det er en helt konge måte å kunne få testet seg litt, rett og slett. Så da kan man for eksempel si at man da lærer seg disse greiene, så kan man gå inn i bygg, og du lærer deg disse standardverkene og sånt, og så kan du gå inn på det som er mer byggteknisk og sånt, og så finner man ut at kanskje
Nei, dette var kanskje ikke helt riktig veien, men det betyr ikke at den erfaringen var forjevels uansett. For det er veldig mye av det samme som kan tas inn i elektronikk. For eksempel veldig mye av det som ligger til grunne. Og det var jo det som jeg opplevde back in the day. Ikke så himmelen lenge siden, men når jeg skulle søke meg mastergrad i
Den eneste bærekraftsgraden jeg fant var på Oxford. Jeg er smart, jeg er ikke Oxford smart. Og da var det egentlig bare passion jeg kunne gå på. Jeg har lyst til å jobbe i bærekraft på en eller annen måte. Og det var litt sånn, ok, hvordan er det man kommer seg inn i det? Så da endte jeg opp med å ta en grad i business, og jobbe mye gratis, mye diverse jobber.
Og så hadde jeg en samtale med, det var veldig mye sånn code-caller rundt, og finne bra mennesker å prate med om hva man skal gjøre videre i karriereveien, og har du noen tips, så har du en jobb. Så var det en type jeg snakket med som var en risk manager i en bank, som rett og slett sa at du har veldig mye passion, og det er dritkult, men du får ikke noe jobb på passionen.
Han sa at det du behøver er hard skills. Det var hans forslag. Se på bærekraftsrapportering. Jeg tok meg et kurs i bærekraftsrapportering, og det var sånn jeg fikk jobb i bærekraft. Det er tangible hard skills. Jeg brenner for å gjøre morgendagen bedre. Det gjør vi alle, og det er kjempefint.
Men med en gang du kan si at du er kjempegod på TCFD-rapportering, så er det sånn, ah, tangible hard skill, det behøver vi.
Hvis du tenker litt tilbake nå, det er ikke så lenge siden du da fant deg en bakdør inn i en vaster, og så fant du jo enda en bakdør inn til å begynne med dette feltet, og så derfra blitt entreprenør med gode partnere, og utviklet det dere har gjort nå, og så i disse få årene så har jo skjedd veldig mye på rapporteringsfronten også. Og vi da som sitter i en sånn
akademisk posisjon som forskere, så tar vi jo pulsen på mye som skjer der, og så har vi jo tett kontakt med unge folk og voksne folk som jobber inne i dette feltet. Hvis du skulle drømt opp et sånt master-emne der du gikk for noen år siden, hvis du skulle nå blitt hentet inn der fordi de hadde fanget opp dette, og så sa de at «vi trenger et kurs på hard skills»,
på bærekraftsrapportering på stående fot. Hvordan ville du anbefalt dem, eller hvordan ville du bygget opp et sånt kurs for å møte de kravene som faktisk stilles i dag til de som kommer ut og har behovet for denne kunnskapen?
Hvordan jeg ville lagt opp et sånt program? Det er veldig gøy å lage et sånt program, så må du ikke stjele. Jeg tror jeg vil ta et utgangspunkt i CSRD, CSRD og Eutvaksen og min. For der er det jo
Ja, de er direktiver, de er lover og alt dette, og det er de som er veldig i vinden om dagen. Men det er jo sinnssykt mye som ligger bak. Så det ville vært å se på hva disse svære veisene av rapportering er.
Hva er det som faktisk inngår? For det er som når du går inn i CSRD og det står du må lage en transition plan. Det er ikke noe du bare skriver opp i Word på en halvtime. Det er faktisk ganske sånn grunnig analytisk arbeid som skal ligge bak. Så da vil det for eksempel være at ok, der legger vi opp. Da har vi en time eller en timesesjon jeg vet ikke hvor lenge sånne
Men da kjører vi en sesjon på ok, nå skal vi lage transition plan, kjøre noen kule caser, kjøre videre på først må vi ha klimaregnskap da, hvis man skal få nedgang i jordslips, så må man jo først beregne hvor mange jordslip man har. Så vi starter med klimagassregnskap, gjør noen transition plans, hvordan er det man gjør klimarisiko, superviktig. Og det er jo det som man får med gutta i Dresd på toppen. Det er jo det de synes plutselig er spennende.
For det er jo når man kommer inn til en ledergruppe og sier at vi må gjøre bærekraft fordi det er litt ordentlig å tenke på barna deres. Ingen som gjør det. Hvis man sier at dette er sånn det kommer til å påvirke bar online, så blir det plutselig ganske interessant. Så jeg synes, ja.
Vi begynte på en, mye kult å gjøre der, det kan ta en stund det, og så litt på S-en og G-en, og så kom man seg til slutt i måneden. Men ja, det hadde vært drømmen, å lage noe sånn kult. Hvis jeg tenker på sammenhengen, Mia, for du sa det her i sted med
at det er ikke noe gøy med å bare rapportere på status quo og ferdig arbeid. Vi er jo, som jeg var inne på, litt sånn
Det er jo mange som liker å slå rapporteringsbølgen i ansiktet med en våt fisk om dagen. Det er mange som synes at det der skviser all gleden ut av bærekraften, og det tar ressurser vekk fra strategi og innovasjonsarbeid knyttet til bærekraft og alt sånt. Og vi er vel kanskje litt sånn, som jeg opplever at du kanskje var inne på i sted, at nå er en i den fasen som du sa, hvor en driver å lære seg det greiene her, og en driver å gjøre det. Og etter hvert så vil jo dette bli
litt sånn som det var med vanlige finansregnskap for fryktelenge siden at det måtte en også lære seg og så er det bare blitt sånn, og nå gjør en det bare og det frigjør da ressursene til flinke folk i virksomheten til å begynne å tenke hva er det dette finansregnskapet forteller oss om hva vi kunne gjort for å bli mer ressurseffektive eller investere mer strategisk eller whatever og
En tenker vel her at, håpentligvis vil dette over tid skje også med bærekraft da. For det første så får du lyst til at status quo skal ikke bare være status quo, så det gir en impuls til endring. Når du ser, oi, utslippet våre er like høye som det var i fjor, og det er like mange ulykker på arbeidsplassen og whatever, så vil det sette i gang en sånn impuls til endring. Men det andre spørsmålet er jo sånn da,
vil disse bærekraftsfolkene, alle disse unge folkene som nå driver og lærer seg den hardskill-delen som går på rapportering, tror du at de vil fortsette å være rapporteringsfolk over tid? Eller tror du det vil bli en slags transition, eller sånn at det vil bransje over i at disse folkene etter hvert vil jobbe mer med bærekraftsinnovasjon, om du skjønner. Eller vil det bli en egen breed av folk som er noen andre enn deg som nå blir eksperterne på CSRD og CSKPLD og alle disse greiene der?
Ja, altså for det første så tror jeg det er veldig mange som misforstår bærekraftsrapportering. For jeg ser veldig ofte den på LinkedIn, som bare sånn «Ah, vi bruker så mye penger på bærekraftsrapportering, så da har vi ikke penger til å drive med bærekraftinnovasjon». Det er sånn «Jeg vet ikke, men det er jo aldri noen som sier at vi bruker så mye penger på regnskap, så vi har ikke penger til R&D».
Det er en helt annen bit av budsjettet, men man har liksom bare sånn, er det bærekraftig i det, så skal det liksom inn i samme bulk. Men da må man se opp, da må man se litt større. For det er liksom den enten eller-mentaliteten, så enten er det lønnsomt, eller så er det bærekraftig. Det er så lite kreativitet. Et bærekraftig initiativ kan være kostnadsbesparende, og så veldig ofte er det jo egentlig det.
og prøve å få den, altså bærekraftsrapporteringen skal egentlig bare ligge i den dørgene sierlige biten av bedriften, og så kan den samspille med det som faktisk skjer. Det heter jo rapportering av en grunn, det skal bare rapportere på hva som skjer, egentlig. Så dette her handler jo egentlig bare om at det må være mer samarbeid innen, men det skal være to helt forskjellige ting. Så det at bærekraftsavdelingen kun sitter på rapportering, så er det sånn, ok, greit.
Men det kan være en bit under for eksempel regnskap eller strategi. Så har du selvfølgelig de som skal sitte med innovasjon og alt dette der, og produktutvikling eller hva det noen skulle være. Så det er liksom den du har litt sånn skift der på sånn bruk som gir penger på rapportering. Men ja, det er jo mye som skal på plass da. Det er jo mange bedrifter som har som var smart og har vært litt forut og sett hva som kommer. Og det er jo de som kan bruke rapporteringen for det den egentlig skal brukes til nå.
Så nå kan de sette i gang kule initiativer, så har de tallene for å se hvordan det faktisk har en effekt. Så det er egentlig bare å handle om, og så er det jo litt nærmere å være på hvordan det skal gjøres, og mye prosesser som skal settes opp. Jeg glemte å ha en andre del av spørsmålet, som egentlig var ganske spennende.
Disse spørsmålene våre, de er litt sånn skutt med hagle, og så er det flott hvis svaret kommer med riffle, så det vil jeg ikke bekymre meg så veldig med det. Jon, du spurte om de som nå sitter med rapportering hvis de skal videre. Altså, du har jo de nørdene som synes at rapportering i seg selv er dødsspennende, men jeg tror det er ekstremt viktig at
Det blir litt sånn inn på bakkeplan, og det er jo grunt work, verkegransreporterer egentlig, men det er sånn du skikkelig ordentlig lærer det. Så jeg tror det hadde vært sinnssykt kult å se en utvikling hvor de som først kommer inn som ESG-controllers eller et eller annet, de som kommer inn på rapporteringssiden, kan da bygge videre. For det å ha, det er som alle andre
andre sektorer, eller andre bransjer, at du må inn på grunt work-nivå først, for at du da kan bli dritgårig strategi. For eksempel for å kunne vite hvordan det fungerer, hvordan det henger sammen, og hvordan man kan se det fra et bredere perspektiv, og så da få det inn i driften, så at bærekraft ikke bare blir sånn sideprosjekt som ingen har lyst til å håpe på.
Det er jo mange der ute, og jeg har omsorg for dem som opplever at dette her kom som berømte julkjæringer, ikke sant? Altså sånn der hvor i all verden kom alt dette bærekraftsmase fra. Og jeg skjønner jo også godt de som tenker, ja greit nok det. Vi har noen hundre års erfaring med utviklingen av regnskapsfaget, og vi skjønner jo etter hvert at dette her er viktig, og vi har en viktig interessent som heter Eire, som trenger rapport.
på dette her, og vi har bygget opp enorme staber og bruker masse penger på finansregnskapet. Men de som våkna opp en morgen, eller skjønte et år, at her kommer den bærekraftsrapporteringen, som pleier å være en hyggelig liten sak, den kunne vært lang nok den, men med bilder av noen unger som syklet i gamle dager, for to år siden, så kunne man også
sette opp et bilde av en vindmølle uten at rapporten ble brent. Sånn er det til i dag, hvor det er... Det må jo oppleves veldig plutselig blitt et behov for å investere så mye tid og penger og ha ansatte. Vi satt her og intervjuet forleden værkratsteamet i fotballklubben AC Milan. Der satt 4-6 personer og let.
rettet data bakover i tid, flere år tilbake i tid, på alt mulig rart, samtidig som de skal drive en fotballklubb, samtidig som de da skal gjøre den lønnsom og konkurransedyktig, så skal de ha da en gjeng som løper rundt og forbereder seg til de CSID-kravene. De fortalte at Juventus, de var litt tidligere ute i løypa, fordi de måtte tidligere rapportere på det, sikkert på grunn av størrelse eller hva noe det enn er, men de kom litt etterpå, og de kalte seg selv, eller de har fått
kallenavnene sustainability stalkers internt i virksomheten, ikke sant? Det er sånn som når du går rundt på bar og oppsøker random stalkers. Stakkard forbannelse av bærekraft stalker. Nei, men altså, sånn der, og midt oppi det hele da, så...
litt utenfor ekokamera, eller i ekokamera som jeg nevnte i sted, så er det jo mange bærekraftstematikker som kommer på mine ulike fider. Og jeg synes jeg har sett i det siste litt mer sånn selvtillit på den der... Det er ikke bare en og annen latter-emotion, men det er også en...
enda mer hardere skytts fra enda flere som tør å stå fra mer åpent og si det er woke-greiene her nå må det bli slutt på dette her og jeg går jo og tenker på om dagen vil det bli slutt på det, vil det bare bli enda mer og
Og jeg lurer også på, og dette er ikke et spørsmål til deg, Mia, så du kan bare trekke pusten. Det er mer en sånn der litt sånn forfeldig rant. Jeg lurer på veldig, veldig mange ting. Jeg lurer på hvor lenge det overlever bærekraft. Og jeg lurer også på
på om det har blitt så stert at det har kommet for å bli, at vi har ikke sjans til å komme oss unna det. Og jeg lurer jo også på hvorfor i all verden det å prøve å skape et godt liv har blitt så upopulært. Ja, sånn er det. Ja, de der bokgreiene, jeg ser til og med en eller annen kvinne som går ut og snakker
mot woke, og så tenker jeg skjønner du ikke at det er kvinna at du har rett til å ha din egen konto og legge ut denne meningen her, eller sitte i en eller annen posisjon i et eller annet selskap eller en organisasjon og snakke på vegne av virksomheten skjønner du ikke at det er ganske woke, skjønner du ikke at du i prinsipp er en DEI hire i utgangspunktet nei, det er ikke noe spørsmål dette her men jeg lurer og lurer og lurer og lurer, jeg lurer på hvorfor det gikk så fort
at det kom, og jeg skjønner godt motstanden, og så lurer jeg på i det øyeblikket da USA da, på morakvisten Trump har tenkt å liksom, nei vi tar over gasa vi så tenker jeg liksom ja, hvilken vei er det vi går? Ja, nei altså, men det har det er jo litt det at de som skulle ha fulgt med i timen har ikke gjort det altså sånn, store bedrifter nå kommer og bare sånn, ja men hva?
skal vi rapportere? Det er sånn, ja, men kjære venner, dette har du visst i årvis, men det har liksom blitt en sånn, altså, kick the can down the road, så er det sånn, nei, det kommer jo sikkert å gå bort, og så setter de seg ikke inn i det før, det er litt sånn, ja, skal jeg rapportere i 2025, er det kanskje på tid å se på det da? Så er det sånn, wow, hello! Det var mye, så det er litt sånn,
Det er veldig mange... Så bedriftene har jo dritflinke på det, sånn fra et business perspective. De har vel dritflinke. De kan nå begynne å bruke alle dataene de har allerede. Også prosessene satt opp. Der er det ordning i syvsakene. Så har du de som nå...
Jeg har så mye sympati for de nyansatte bærekraftsavdelingene, som bare skal... Ja, de som er bærekraftståkere, som nå sitter og prøver å finne ut hva det er dere har drevet med som tilbake i tid. For det er jo salig kaos. Men jeg tror det har kommet for å bli fordi det må.
så får USA bare holde på med hva de skal drive med de siste fire årene det går to uker allerede nesten ferdig men det er dritkult å se hvor mye som skjer globalt for man blir jo veldig inne i denne EU-bobla og ja, det er EU som setter føringene
Men det er dødskult å se hvor mye som faktisk skjer, altså på, altså ja på rapporteringsfronten, men rapportering er jo bare et symptom egentlig av, eller rapporteringskrav er et symptom av utvikling. Så har, altså India har fått egenregulatoriske krav nå på bærekraft, Kina har fått sammen med, Singapore, Thailand, altså det er sinnssykt mye som skjer. Tror vi så litt som Kenya har fått for å ha lov på lagt
Så dette er en global bølge. Rapportering i seg selv er litt slitsomt. Jeg skal ikke legge skjul på det. Bedrifter synes det er slitsomt. Folk er lei av å høre om det. Men det handler jo om at business endrer seg. Og dette er den raskeste omstillingen som noensinne har skjedd i næringslivet.
i forhold til, altså regulatorisk sett. Det er og skal være den raskeste omstillingen. De som da synes det er slitsomt, sier sånn, ja, men ok, da kan du gå og jobbe noe annet. Det er greit. Det er fryktelig slitsomt med HR også, liksom. Ja, det er mange typer folk og ... Tenk så greit at du har drevet et oljeselskap og sluppet og stresset med HMS.
altså det er jo mange ting som er slitsomt men som man gjør allikevel ja, jeg får se at disse stakkars HR-ansatte de blir jo dratt med mye bærekraft nå også det er alltid veldig sånn, når jeg sitter med en CSRD altså en liste med datapunkter som skal sendes over det er litt sånn det, og så går det litt til disse value chain-gjutta og så går det litt i grann til litt i grann til ledelsen HR, her har dere 120 datapunkter som dere skal finne ja, så det er litt sånn stakkars HR-regn
Ja, og da er det jo en sånn etikettproblematikk, ikke sant? Dette B-ordet da, bare kraft, det får folk til å fly i flint, ikke sant? Ja.
Jo, men gjør vi det. Men så er det jo mange ting som, vi har akkurat avsluttet to dager med eksekutivutdanning av ledere i departementet, departementsselskapet, som der vi snakket veldig mye om hva innebærer bærekraft i offentlig sektor, altså bærekraft er jo overalt i offentlig sektor, men det interessante med det er at
noen av områdene som du helt klart vil tenke på som å være kjærne tematikk, kanskje spesielt i sosialbærekraften og for så vidt også miljømessig
det er jo på en måte en sånn naturlig del av det der driver med at det ikke er engang en bare kraftsetikett på seg. Det er nesten litt gjeldt. Og derfor er det noe som du nevnte, HMS, og kanskje spesifikt det som handler om sikkerhet nå. Sikkerhet er jo noe skikkelig stress. Det er jo det. Hvis du driver i oljebransjen, eller du driver i en fabrikk, eller hva noe enn du driver i, så er det jo
ganske stress med alle de kravene som er der. Men det er jo bare sånn fullt utabsorbert, og det stilles jo ikke spørsmål ved. Altså jeg mener i... Jeg husker jeg var på besøk hos...
Kan jeg ha vært ekvinor da, i gamle dager, mens jeg fortsatte til Statoil, jeg tror det var der. Og da var det sånn, du måtte rygge inn. Så du kunne kjøre ut igjen, men du måtte rygge inn på parkeringsplassen. Og du kan se for meg, det er liksom hundrevis av mennesker som kommer hver dag, og lalala, her skal du rygge inn, det er greit. For det er en regel. Og grunnen til det var at det var mer skade hvis folk rygget ut fra parkeringsplassen. Ja, og folk skal jo drive å rygge ut når de går ut ifra med å være rasjonale da. Hvis alle sammen skal hente i barnehage samtidig, og så skal alle rygge ut, så blir det masse crashing, ikke sant?
Så nå har du en del sånne regler som hvis du hadde kommet drassende med det nå og så sagt at du vil ha et nytt bærekraftstiltak og det er for å få ned antallet skader i trafikken så hadde jo blitt sånn woke-orama rama-skrik uten like fordi at du hadde... Sikkerhetsbeltet? Jeg klipper av sikkerhetsbeltet mitt og så putter jeg den komfort ut og så sender jeg det tilbake igjen til produsenten med anti-woke-klistremerker. Det er vel det skjedde i dag. Så jeg bare lurer på om
er her en fare for noe at veldig mange ting som folk
ville ha akseptert, som du sa i sted hvorfor er en som mot gode liv, å nei, regn luft faen, ta det for en dritt jo, og sånn jeg vet ikke, dette var jo hvertfall ikke et spørsmål jo lengre ut i episoden vi kommer, jo mindre blir spørsmålet av spørsmål, men det er en invitasjon til å bare reflektere, altså er det liksom sånn har vi en etikettproblem på bærekraftsida da at i det øyeblikket vi setter B-ordet på ting som
Kanskje burde være ganske ukontroversielle, så blir folk sentere i kveld. Det er litt sånn, it sounds like a you problem. Dette her, altså de som har greie på business, skjønner at
De har ikke råd til å ikke gjøre det der. Hvis du ikke er compliant med CSRD, og du burde rapportere, det er 4% årlig omsetning. Hvis du ikke er compliant med CSTRIPLE, det er 4% årlig omsetning. Så har du grønnvaskingstid i direktivet, det er vel 4% nye. Vi må jo gjøre dette, for det er ingen som har 12% til overs ved årslutt, som de bare kan bruke på bøter.
Så det er liksom første biten. De som forstår business, forhåpentligvis ledergrupper og sånt, nå skjønner de at dette her må jo på plass. Og selv om folk driver og brøler om at dette her er woke, og er så ekkelt med åsonlegg, så er det litt sånn, it's not a new problem. Det er jo samme med de som synes at sikkerhetsfeltet er kjedelig. Det er ikke sånn greit, men de bedriftene som faktisk
De som er rustet for fremtiden er de som faktisk begynner å ta dette seriøst. Hvis man krangler for mye, så er det vel på tide med pensjon, tror jeg.
Det har jeg ikke mer å gjøre. Apropos det, Svein, noen ganger er du jo gamle nok til at vi vokste opp i den tiden hvor det ikke var sikkerhetsspillet i baksete. For der sitter jo barn her, det er ikke så farlig med deg. Der kan du hoppe opp og ned mens vi kjører. Jeg var så misunnelig på søsken min som fikk sitte i baksete. Jeg satt jo bak med bikkja i dette her bagasjerommet. Bak der, rett før. Men det er jo en helt annen sak. Gammel har jeg rukket å bli. Men summa summarum...
Så tenker jeg at det har kommet for å bli, og så skal jeg styre meg litt unna de verste trollkommentarene og de feiteste overskriftene i aviser, altså husk at den tause majoriteten, den man ikke hører, og den trenden som er der, og den bevegelsen som er fremover, den har nok kommet for å bli, og den krever kompetanse.
Jeg er fremdeles dypt takknemlig, Mia, for at du ikke anmeldte meg til politiet. Det var ikke utenfor det. Det kan jo hende at det kommer noe ettertid. Det viser en stilling. Det kommer noe ettertid etter episoden.
Nei, men takk for at du stilte opp og ble med på en prat. Veldig morsomt som jeg innlegget meg med å følge dere på Instagram, så det anbefaler jeg alle våre lyttere til å gjøre på usustain, som de sier på sundalsk, punktstrek, official. You sustain, punktstrek, official. Alle lyttere våre forstår helt sikkert hva punktstrek er. Punktstrek, ja. Ja.
Og gå også inn på YouSustain og sjekke ut hva Mia og Fanny og Co leverer. Takk for praten. Håper vi treffes igjen snart, at vi kan fortsette rantene sammen. Vi skal overrumple deg på et bord etter alt det. Ja, men perfekt. Her er det ingen ende på rantmaterialet. Ganske godt, men takk for at jeg fikk være med. Dette var veldig jordent.
Ja, så sees vi en plass. Takk for praten. Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Peder. Send deg post til eventyrkrøllalfa jørgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jørgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette.