‹ Tilbake til podkaster ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

6/26/2026

#JP221: Bærekraftseventyr SPESIAL: Bedre business!

Jørgensen og Pedersen introduserer sin nye podcast, "Bedre Business", en avlegger fra "Bærekraftseventyr". Den nye serien fokuserer på forretningsmodeller, innovasjon og utfordringer i næringslivet, med samtaler med ledere og gründere. De utforsker forretningslogikken i ulike bransjer, fra teknologi til tradisjonelle virksomheter, og diskuterer hvordan verden i endring krever nye tanker.

00:00

Jørgensen og Pedersen introduserer sin nye podcast "Bedre Business", som fokuserer på forretningsmodeller og bærekraft.

06:57

Podcasten utforsker forretningsmodeller og hva som får virksomheter til å lykkes, med fokus på både teori og praksis.

11:53

Bedrifter utforsker AI og forretningsmodeller, vurderer outsourcing og partnerskap for å tilpasse seg en tjenesteøkonomi.

16:55

I denne episoden diskuteres forretningsmodeller, historiske perspektiver på bedriftsdrift og muligheter i fremtidens næringsliv.

21:42

The shift in business models, driven by technological advancements, has created new opportunities and challenges for entrepreneurs today.

Transkript

Nevnt i episoden

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

Podcast-serien som denne episoden er en spesialutgave av, og som vertene fortsetter med. Den handler om bærekraftig business.

Bedre Business

Den nye podcast-serien introdusert i episoden. Den fokuserer på renspikket business, forretningsmodeller og innovasjon.

NHH

Norges Handelshøyskole, stedet hvor vertene jobber som professorer/førsteamanuenser, og hvor de har sine kontorer.

Circular Hot Take

En kommende podcast-serie nevnt av vertene, et spennende prosjekt med Nancy Bokken og Ankita Das.

Livet etter

En podcast-serie med Ingrid Grimsmo Jørgensen som allerede er delt, nevnt som en av flere podcaster på vei.

Nancy Bokken

Nevnt som deltaker i det kommende podcast-prosjektet "Circular Hot Take".

Ankita Das

Nevnt som deltaker i det kommende podcast-prosjektet "Circular Hot Take".

Ingrid Grimsmo Jørgensen

En av vertene i podcasten, og også tilknyttet podcasten "Livet etter".

Martha

En tidligere student fra NHH som ga positiv tilbakemelding på den nye podcasten "Bedre Business".

Jens Conradis

Country Manager for Salesforce i Norge, intervjuet i en episode av "Bedre Business" om AI-agenter.

Salesforce

Et stort teknologiselskap, hvis Country Manager i Norge, Jens Conradis, ble intervjuet om AI-agenter.

AI-agenter

Kunstig intelligens-agenter, et tema som diskuteres i den nye podcasten om hvordan de påvirker forretningsmodeller.

Bergen

Byen hvor podcastvertene holder til og som inspirerer mange av deres forretningsdiskusjoner.

IKEA

Et eksempel på en virksomhet med en kompleks og vellykket forretningsmodell, brukt til å illustrere diskusjonen.

The Economist

Et tidsskrift nevnt som en kilde til innsikt i forretningsmodeller og økonomi.

Woody Allen

Filmregissør, hvis film "Midnight in Paris" brukes som et eksempel på nostalgi for tidligere tider.

Owen Wilson

Skuespiller, som spilte hovedrollen i Woody Allens film "Midnight in Paris".

Sissel Kyrkjebø

Sangerinne, hvis karriere brukes som et eksempel på utviklingen av forretningsmodeller fra lokale røtter til global industri.

Biskopshavn kirke

En lokal kirke i Bergen, brukt som et eksempel på hvordan selv en ikke-kommersiell organisasjon har en forretningsmodell.

Roma

Byen nevnt i forbindelse med en diskusjon om Den katolske kirkes forretningsmodell historisk sett.

Roblox

Et online spill og plattform der brukere kan skape og selge eget innhold, brukt som eksempel på nye forretningsmodeller.

Robux

Valutaen i Roblox, som kan omsettes til faktiske penger, nevnt i forbindelse med unge "dollarmillionærer".

ChatGPT

En AI-tjeneste, nevnt som en mulig måte studenter skaffer seg læremateriell på, noe som endrer forlagsbransjens forretningsmodell.

Claude

En AI-tjeneste, nevnt som en mulig måte studenter skaffer seg læremateriell på, som endrer forlagsbransjens forretningsmodell (korrigert fra 'klod').

KPMG

Et av de fire store revisjonsgigantene, nevnt i et eksempel om hvordan AI endrer prismodeller i revisjonsbransjen.

Grant Thornton

Et revisjonsselskap, nevnt som revisoren til KPMG i et eksempel om press på priser på grunn av AI.

Hurtigruten

Et norsk rederi, hvis skip er synlige fra vertenes kontor, brukt som eksempel på en virksomhet.

Gillette

Selskap kjent for "razor and blade"-forretningsmodellen, brukt som et klassisk eksempel på prisstrategi.

Kong Harald

Et av skipene i Hurtigruten, nevnt for å illustrere utsikten fra NHH-kontoret.

Ricard Witt

Et av skipene i Hurtigruten, nevnt som et eksempel på hva man ser fra NHH-kontoret.

Deltakere

Vert

Jørgensen

Vert

Pedersen

Poeng

Noen må betale noen for noe.

En enkel, men fundamental definisjon av business, som understreker kjernen i all kommersiell aktivitet.

Det er jo noe litt sånn deilig, kaotisk over business. Noe av det er programmert og kunnskapsbasert og kvantitativt og dels teoretisk. Alt det der er jo business, men fy flate er det mye galskap også som det blir bra business av.

Beskriver den dualiteten i business: strukturert analyse og uforutsigbar kreativitet/kaos.

Hypotesen om hva kunden vil ha, eller kanskje enda mer presist, hypotesen om hva kunden er villig til å betale for.

En presis definisjon av 'verdiforslag' (value proposition) som et sentralt element i forretningsmodeller.

Vi lever i en ekstrem outsourcing-periode i verden, hvor veldig mange bedrifter velger å outsource hele AI-avdelingen til en leverandør.

Fremhever en aktuell trend innen forretningsstrategi, spesielt med tanke på AI og spesialisering.

Det å få noen til å betale for noe. Det er jo selve, det er der snubletråden er.

En erkjennelse av den grunnleggende vanskeligheten og utfordringen i all forretningsvirksomhet.

Påstander

IKEA vet en ting som bare IKEA vet, og det er at IKEA vet hvor den neste IKEA-butikken kommer. Så de kan kjøpe eiendommer, de kan begynne å selge eiendommer og leie ut til andre aktører. Og på den måten så kan de få en kontantstrøm og en inntekt ut av en annen verden.

En interessant påstand om IKEAs skjulte inntektsstrømmer fra eiendom, som går utover møbelsalg og viser en mer kompleks forretningsmodell.

I fremtiden vil dette kurset her bare bli kalt business models, ikke sustainable business models.

En profetisk uttalelse fra en tidligere student for ti år siden, som indikerer en bredere erkjennelse av at bærekraft bør være integrert i all business, ikke en separat kategori.

Hva skjer med forretningsmodellene våre nå, som ikke bare agentene jobber for oss, men hvor agentene også blir kunder?

En fremtidsrettet påstand om den radikale endringen AI-agenter vil medføre, inkludert deres rolle som konsumenter, som utfordrer tradisjonelle forretningsmodeller.

Nå har [15-åringer] blitt dollarmillionær på å tjene penger, såkalt Robux, inne i Roblox, som man da kan omsette i faktiske penger.

Et konkret eksempel på hvordan nye digitale plattformer og brukergenerert innhold (UGC) skaper uventede muligheter for rikdom for unge mennesker, og hvordan nye forretningsmodeller oppstår.

De store revisjonsgigantene... gikk til sin egen revisor... og sa, ja, dere bør jo egentlig gi oss revisjonstjenester billigere, for dere kan jo bruke AI til å gjøre det mer effektivt. Og da er det altså en seller av revisjonstjenester som sier til en annen seller av revisjonstjenester at det her greiene som dere driver å selge, det er jo ikke videre å betale så mye for.

Illustrerer hvordan AI driver en 'race to the bottom' i prismodeller for visse tjenester, selv mellom B2B-aktører, og utfordrer etablerte inntektsmodeller.

Lignende

Laster

Du hører på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Bli med på eventyrlig jakt på bærekraftig business. Har du følt at du trengte en ny podcast her i Sveinand? Nei.

En ny dag, en ny podcast. Du driver denne vitsen i veldig mange år med å putte to hvite menn i 40 år og regne etterom, og så vil det ramle ut. Nei, jeg vet ikke hvor mange podcastere pleier å si. Så hva skjer når det blir 50? Ja, fiffla. Det er sånn eksponensiell vekst. Vi tilbringer jo en del tid i studio om dagen. Det hjelper jo at du er flyttet til byen, og at vi...

går og rusler rundt, loker rundt i nye etasjer på NHH med hver sin amerikano og kikker oss hvileløst rundt etter noe å drive med. Det er jo også en sånn liten trykkbombe som har bare økt i trykk over tid. Vi har sett behovet for å

å gjøre en liten pivot, en liten sånn, liten eller kanskje til og med stor sånn sidebevegelse, beholde det vi driver med. Det er jo flere podcaster her på vei som vi ikke har fortalt om, vi har et spennende prosjekt med Nancy Bokken og Ankita Das, som heter Circular Hot Take, som kommer i

Ute på sommeren, snæsj høsten. Vi har livet etter med Ingrid Grimsmo Jørgensen, som vi allerede har delt. Så skal vi fortsette med bærekraftseventyr, og vi skal fortsette å være på bærekraftseventyr. Men så er det en sidegren som vi har hatt lyst til å utforske lenge, og nå har vi endelig gjort det.

Sidegren og sidegren, en kan jo på en måte si at det er selve grenen. Nå må jeg tenke litt sånn treer. Altså du har stamme, har du? Treer er to menn som pusher 50. Men jeg tror den der stammen på treer er jo på et vis business, og det har jo det vært hele tiden. Altså vi har jo jobbet med bærekraft hele tiden, men vi har jo alltid hatt at...

et business-utgangspunkt og uten at dette skal være noen slags forsøk på å kaste noen under bussen hverken andre eller oss selv, så er vi jo merket av det at

Vi har ofte hatt lyst til å snakke om hva det er regnspikk av business i Berglars eventyrserien, men så er det kanskje både oss selv, men også gjester som vi inviterer, kjenner kanskje på forpliktelsen til å huske på det der Berglars-greiene, men vi hadde lyst til å lage oss et lite rom hvor vi bare kunne snakke regnspikk av business, fordi det bruker jo ganske mye tid av dagen vår på allerede å gjøre, og det er jo noe som vi...

er veldig opptatt av, og det er jo noe vi underviser i, forretningsmodeller, forretningsmodell design og forretningsmodell innovasjon, og det er jo virkelig en uhyre spennende tid for alle som er opptatt av business dette. Da fikk vi en herlig melding, Lars Jakob, i inboxen vår, etter at vi la ut første episode av denne nye podcasten Bedre Business. Det var en tidligere student på NHH som faktisk tok kurset vårt for ti år siden. Hei, Martha. Hei.

Hei Martha, sa jeg. Ja, og som dere sa allerede da for ti år siden, at i fremtiden vil dette kurset her bare bli kalt business models, ikke sustainable business models. Så sa han kanskje det er tiden nå at vi faktisk snakker business, ikke bærekraftig business. Så derfor, da, Jakob, så har vi da lansert bedre business. Og dette er altså en spesialepisode hvor vi...

hive ut den første av episoderne i den serien hvor vi snakker litt om litt sånn game plan for hva vi skal drive med og vi vet jo litt om hva som skjer så vi har spilt inn en liten håndfull episoder allerede både med oss to men også med spennende gjester og

Spilte inn en senest i går med Jens Conradis, som er country manager for Salesforce i Norge, og snakket om at AI-agentene kommer. Jeg satt og kallsvettet egentlig hele går, både for det som kommer og...

litt sånn følelse av franken her, her må vi henge oss på å gjøre enda mer. Vi som gjør såpass mye med kunstig intelligens allerede, vi er nødt til å inkorporere dette her i mye mer av det vi gjør. Og det vi diskuterte med han da, og som vi skal dele med dere senere, er jo nettopp hva skjer med forretningsmodellene våre nå, som ikke bare agentene jobber for oss, men hvor agentene også blir kunder.

Men hvis du lytter videre nå, så får du høre episode 1 av Bedre Business, og det er en samtale mellom oss to. Der snakker vi om business, vi snakker om siste kyrkjebø, vi snakker om kirke, vi snakker om hot dogs, vi snakker om... Nei, jeg orker ikke tenke på det, så vi bare setter den i gang. Kjærlighet! Velkommen til Bedre Business med Jørgensen og Pedersen.

Velkommen til Bedre Business med Jørgensen og Pedersen. Hvordan er utsikten fra 9. etasje på NHH i dag? 12 grader og regn alltid. Det er det eneste stabile her. Litt sånn skuffende med mitt kontor på NHH, det er at når jeg ser utviksninger,

ut vinduet, så er det veldig, eller ganske lite business der. Jeg ser sushi-room nede i bakken. Jeg ser jo noen skip ute i havet, men ellers så er jo, det er jo kollegaene våre på andre siden av korridoren som virkelig ser det bergenske næringslivet. Ja, kanskje du burde ha kikkert og virkelig sett

utover og forbi Askøy og sett ut i Nordsjøen med oljeinstallasjoner og dratt ned i Bergenhavn og sett disse her supplybåtene som ligger der og dratt ut på øynene og sett på de som bygger nye borrerigger og de som driver med skip og alle de underleverandørene og sett ned her også, jo det er jo en skole her og det er jo en kirke

her, og det er jo liksom butikker og sånne ting. Ja, det er sant. Altså, fra mitt kontor er jo, jeg vet jo alltid hvilken hurtig rute som kommer. I dag tipper jeg Rikard Witt. Og det vi ser er jo forretningsmodellet Lars Jacob. Det ser vi jo overalt. Du har jo gjerne vasket ungen din i mange, mange år til å gå ute på IKEA ute i Åsane og spørre deg pappa liksom «Ja, men hvorfor ser du litt på øl så her da?»

Og så diskuterer de, ja, hva er egentlig grunnen til at IKEA tjener penger da? Og de vet jo svaret din. Jo, det er selvfølgelig for at de selger både kjøttkaker og pølser og til og med noen vegetarvarianter i kafeterien. Til og med noen møbler, tror jeg. Ja, ja, ja, møbler også, flatpakker.

De kan jo mye om dette her, men så er jo noen av de få ungene og tenåringene rundt omkring i verden til å påstå som også vet at jo da. Men IKEA vet en ting som bare IKEA vet, og det er at IKEA vet hvor den neste IKEA-butikken kommer.

Så de kan kjøpe eiendommer, de kan begynne å selge eiendommer og leie ut til andre aktører. Og på den måten så kan de få en kontantstrøm og en inntekt ut av en annen verden. Selvfølgelig hadde de ikke gjort det hvis ikke de hadde hatt de beste møblene, vil noen påstå. Den beste logistikken, kontrakter inn mot der hvor palmetrærne er og inn mot forholdene.

fabrikker og inn mot distribusjon og alt sammen. Men det ligger en kjerne der, i hvert fall historisk, jeg vet ikke hvordan det er akkurat nå, hvor de har visst en ting som alle andre ikke har visst. Men unga dine har visst det, for de har en pappa som har lest The Economist.

og tenkt mye på forretningsmodeller og jobbet mye med forretningsmodeller og det er jo det som får oss til å hoppe i stolens vei når vi møter ulike typer virksomheter der ute det er jo liksom å skjønne hva er det som får deg til å, what makes them tick hva er det som gjør at

at noen får en virksomhet til å fly, får en bedrift til å bli lønnsom, får til å kapere et marked, får folk til å glede seg og være del av et tilbyr, enten det er sushi, flatpakka møbler eller hva det nå er måtte være. Og det er jo det denne podcastserien her kommer til å handle om. Den kommer til å handle om bedre business i stort. Vi har nok en hundre podcastepisoder bak oss i andre serier, jeg og du.

og vi har noen hundre foran oss i denne serien her også, og det som vi har lyst til å gjøre, og vi vet hva vi skal gjøre, fordi noen av disse episoderne er allerede spilt inn, det er at vi skal grave oss ned i business fra perspektivet til ledere, gründere, forskere, garninger. Det er mange av deg som får business til å fly, for det er jo noe litt sånn deilig, kaotisk over business. Noe av det er

Sånn som vi lærer det her på NOH, som vi har gjort selv og som vi nå er med på å lære vekk. På et vis programmert og kunnskapsbasert og kvantitativt og dels teoretisk. Alt det der er jo business, men fy flate er det mye galskap også som det blir bra business av. Og vi har lyst til å hoppe ned i begge de pilarene der.

Kan ikke du gi oss en nynorsk definisjon, en sånn der grunndefinisjon? Jeg så på mange scener ved siden av deg oppe gjennom årene, og i mange klasserom, og hørte deg siden.

Du tenker på av en forretningsmodell? Eller av, ja, altså der er jo en, jeg husker ikke hvor det kommer fra. Det er jo fra utenlands. Ja, det er på utenlands. Someone's gotta pay someone for something. Det er jo liksom charn i business. Og på mitt språk, noen må betale noen for noen. Og det er jo litt sånn,

Det hører så enkelt ut, ikke sant? Men det er jo krevende. Det er vanskelig. Alle som har forsøkt å selge noe. Jeg drev en liten platebutikk da jeg var ung. Vi har vært med å grunne flere selskaper. Jeg og du både som er produktproduserende og som er tjenestytende. Og det å få noen til å betale

For noe. Det er jo selve, det er der snubletråen er. Og der er en sånn, med fare for å teoretisere, så er det en klassisk forretningsmodellartikkel som jeg og du har brukt til studentene våre i alle år, hvor de snakker om forretningsmodellen som noe som pakkes rundt transaksjonen. Der er en eller annen transaksjon inne i det et sted, og så er det alle disse greiene rundt.

Og det er jo det som er business. Men et eller annet sted midt inni, så er det noe som veksler hendene. En eller annen gir fra seg en hundrelapp, og så får han en hotdog tilbake. Og hva i all verden er det til greiene rundt som gjør at både hotdogspiseren blir happy og kommer tilbake og kjøper mer hotdogs, og ber vennerne sine gå og kjøpe hotdogs på la seg tre kroner i Bergen.

og at denne eieren av den hotdog-sjappa kan være lønnsom over tid og kanskje åpne en hotdog-sjappe til, eller investere i en burgersjappe ned i gata, eller hva det måtte være. Vi snakker jo mye med folk i business, vi er jo fryktelig glad i business, vi er glad i alle slags type organisasjoner og prøver å forstå hvordan de fungerer, og hvordan de kan fungere enda bedre.

Der hører folk hele tiden snakke om forretningsmodellkomponenter, altså produkter, tjenester, hvordan de produseres, leveres,

hvilke samarbeidspartner de har, hva slags type inntektslogikk, hva tar de seg betalt for, kostnadslogikken bak der. Vi har stått med bedrift etter bedrift, vi som har forsøkt å gå fra en produktbasert til en mer tjenestebasert modell, for de skjønner jo at de lever i en tjenesteøkonomi.

Vi står der i dag sammen med bedrifter som lurer på hvordan de kan ta AI-agenter og bytte ut, eller i det minste supplere ansattes arbeid med det, og lurer på hvordan det skal påvirke egen business, og hvordan det påvirker business-landskapet mer generelt, og dermed også konkurransen. Vi står der og diskuterer med dem og klør oss i hodet sammen på hvilke partnere bør de trekke tettere til seg.

og hvem er det de bør skyve unna seg, når er det de skal ta ting internt og gjøre ting internt, og når er det ting bør outsources. Vi lever i en ekstrem outsourcing-periode i verden, hvor veldig mange bedrifter velger å outsource hele AI-avdelingen, til en leverandør, og bruke leverandørenes programvarer og maskiner til det.

hvor man står og lurer, ok, når er det vi må gjøre dette her internt i stedet dette er jo forretningsmodell spørsmål som vi hører hele tiden samtidig så merker vi at det er mange som

graver seg ned i delene, og at det trengs et språk og en forståelse for å løfte det blikket. Du nevnte så vidt, Lars-Jakob, og vi skal komme tilbake til det i senere episoder, at du har drevet den plateskjappen. Og jeg har hørt den historien før, så jeg vet at der var det jo lite penger isolert sett. Og nå er dette her såpass lenge... Få milliarder går an seg. Jo, jo, men det er jo også såpass lenge siden at... Jeg tror ikke du vil få skatteetaten på nakken nå 20-30 år etter

etter for at dere gikk hjem fra spillejobber, elektronika og sånn, på nattklubber, med litt cash i lommene, som kanskje ikke er nødvendig. Men det lå en forretningsmodell der, og den butikken, og den statusen dere bygde opp gjennom å ha den butikken og den kontakten med musikken, åpnet jo for andre muligheter, og så sitter den over mange, mange, mange år.

etterpå, og driver med andre type forretningsmodeller som spinner ut av den butikken. Jeg har hørt deg si det mange ganger, at dere har holdt en skivava i livet en halv dag, eller var en halv skivava i livet to dager, på det dere tjente av den. Men det har jo tjent så enormt mye mer ut av den grunnleggende

butikken, som ikke gjorde seg gjeldende i butikken, men som gjør seg gjeldende, og har gjort seg gjeldende i det bergenske musikkmiljøet over flere ti år, hvor dere sto midt i Bergensbølgen og var en pådrive for den. Og rundt dette her så ligger jo forretningsmodeller, akkurat som jeg sa i sted, jeg sitter og kikker ned på kirken her nede. Det blir vel da som nyinnflyttet. Så det er vel Eidsvåg kirke, er det ikke det? Ja, altså,

dra deg tilbake til det lam her. Sanken også. Dette er altså Biskopshavnkirke. Biskopshavn, den ligger i... Ikke at det er så kirkelig av meg, men jeg bor jo rett og slett. Og det er jo selvfølgelig også Biskopthavn. Jeg prøver igjen. Fordi når jeg var på flyttefotet av Jakob, så hørte jeg på radio, og det gjør jeg alt for sjelden. Og jeg hører hvertfall alt for sjelden på 9-timen. Og der var det en sånn to-timer-spesial med Sissel Kyrkjebø. Ja.

hvor man da gikk gjennom hele hennes karriere fra hun så vidt begynte i barnegostelkoret her nede i Bistro Pann kirke til at hun nå over flere år spiller inn er med på filmmusikken til de mest kjente filmene

og reiser rundt med svære oppsetninger fra Hollywood rundt og spiller de igjen og igjen og igjen. En fascinerende reise om en ung jente fra en by til mega-industri og forretningsmodeller som som, ja,

som går langt utenfor de kirkeveggene der. Og midt oppi det hele så er det jo en forretningsmodell rundt kirken der nede også. De driver jo og bygger den om og reparerer taket. De skal jo også levere noe til noen og få betalt for det. Noen i vårt tilfelle, fellesskapet, samfunnet, er villige til å betale for at de holder på med de aktivitetene. Fra barn til voksne, sermonier, søndager, hva noe de

enn brevet med, så gjør det kanskje litt sånn vondt å bruke forretningsmodellbegrepet rundt en kirke. Men de har en forretningsmodell. De skal skape noe av verdikten. Det er i hvert fall en forretningsmodell. Det kommer vi til å ta en ti-episode på senere. Vi var i Roma en gang og sett på hva de eide og bygde og hvordan de tjener penger. Det er jo en fantastisk analyse. Og det driver jo ikke med her nede i Biskophavn

kirke på samme måte, på ingen måte. Men det ligger jo en modell rundt både den ene kirka som vi ser ut av vinduet vårt, og den norske kirke totalt sett. Og det er jo en slags forretningsmodell, hvor de skaper noe av verdi. De må levere dette her igjen og igjen og igjen, og så må de få noen til å betale mer, eller like mye som det koster, så de i hvert fall går i null.

Så disse forretningsmodellene, eller sånn, de har vi rundt oss. Vi skulle ønske at vi så ut av vinduet, og så så vi mye mer business, men alt det vi ser ut av vinduet er jo på grunn av business. Alt er business. Og ti minutter inn i første episode av Bedre Business, da har vi snakket om Sissel Kyrkjebø, vi har snakket om Biskopshavnkirke, vi har snakket om Riten Chihuahua, og vi har snakket om en platebutikk som gikk i minus. Men hvis vi tenker på... Da har vi visst om lomma full av penger på vei hjem fra spiljobb. Ja, det er det.

Men det er jo litt sånn at til alle tider så sa en at det har aldri vært vanskeligere å... Alle tider har det aldri vært vanskeligere å drive business enn nå. Men det føles jo virkelig litt som at det er sånn. I den forstand... Men så er det klart at hadde du gått tilbake igjen til 1980 eller 2002,

til år 2000, eller til 1940. Det blir nesten det motsatte av, for å legge til rekke av ting som ikke var meiringer som hadde kommet i starten av en serie som heter Bedre Business, da ser jeg en fantastisk film av Woody Allen, hvis det er lov å si det fortsatt, som heter Midnight in Paris, hvor det er en fyr som drømmer, hovedrollen innehaver en, nei, en hovedrollfiguren, personen,

Spilt av Owen Wilson, han drømmer om å ha levd på 1920-tallets Paris, og det gjør jo vi alle. Og så får han dette ønsket sitt oppfylt, og så plutselig våkner han opp i 1920-tallets Paris. Og så gjør han en veldig fascinerende oppdagelse der, og det er at

Det var jo fantastisk der. Men alle de som var der synes det var så kjedelig i 1920-tallets Paris, og de savnet det. De skulle ønske de levde på 1880-tallet, for det var jo da det virkelig skjedde. Og så drar de tilbake til 1880-tallet, og de skulle ønske at de levde i 1810 og så videre. Og dette blir på en måte det motsatte, egentlig, da vi er nå med business. For det er aldri vært vanskeligere enn å tenke så lett

det hadde vært for meg å bli rik hvis jeg bare fikk lov å starte en bedrift eller drive en virksomhet i 1990 i stedet for. Det hadde vært mye lettere. Men så er det jo klart at i 1990 så var det andre forutsetninger som gjorde at det var vanskelig for folk å drive business. Men klart, når det er sagt, så skal vi si at 2026 er jo et

helvete av et år, om vi skal si det på den måten. Altså, når vi ser oss rundt. Men tenk også da. Jeg vet jo hvordan tanker ikke går, og det vet jo ikke lytteren, så det er dårlig gjort av meg å avbryte. Geopolitisk, tolv, teknologi. Den lista der, stakkars bedriftsledere som våkner opp om morgenen, visste det helt at

har fått sove, som må gå og være paranoide med god grunn. Jeg vet ikke om man da er paranoid lenger, hvis det er med god grunn. Jeg går litt i grensen der. Hvis noen er ute etter deg, så kan det jo være en god grunn til det. Men si at de er rasjonelt paranoide, for å bruke et nytt begrepp, funnet opp i farta, så føler vi jo med dem. Men samtidig, Lars Jakob,

Altså det å drive business. Tenk på de mulighetene som er i 2026 da. Vi leser jo om det og lurer på fanken. Altså hvorfor driver vi som professor og førsteanvendelses på midtvedkommende på toppen av NHH, oppe i 9. etasje, og driver med det vi driver med når vi leser om 20-åringer som slutter på skolen, og så vibekoder i en sånn der app som gjør at de ender opp i Silicon Valley og selger avlagde bløte kaker.

Jeg hørte en samtale med sjefen i Roblox, altså dette store... For deg som ikke har tennåringsbarn, eller yngre barn for den del, dette store...

Dataspillet som vi vel må kalle det, men det er jo endeløst og grenseløst, og det er jo fullt av det som kalles for UGC, eller User Generated Content, altså hvor spillere selv i spillet kan generere spill som de andre spillere kan spille. Oi, det var nesten noe jeg må betale noe for nå. Det er det du kan spille. Spillet spiller spillet.

Men greia der da var at de hadde nå flere av brukerne som var, jeg tror den yngste var 15 år, som nå hadde blitt dollarmillionær på å tjene penger, såkalt Robux, inne i Roblox, som man da kan omsette i faktiske penger. Så det at andre spillere da vil spille og ha sitt spill, og kjøpe ting inne i det spillet, og det kan være liksom outfits, eller sånne avatargreier, eller whatever. Jeg har spilt Roblox, men ikke nok til å virkelig...

til å virkelig kunne sette ord på dette i all sin fargerikhet. Men der er det altså 15-åringer som sitter og spiller, og så fyrer de løs sitt eget spill og selger det inn i plattformen og blir dollarmillionære av det. Og det er klart at da er det jo lett å si, av oss veien om du bortkastet at du tok denne økonomiutdanningen, og doktorgrad og alt det greiene der. Men det er klart at der er jo noen sånne game-changing faktorer her nå som gjør at plutselig så er det her

forretningsmodeller som poppet opp på veldig, veldig uventet måter. Men hvor igjen da? Du kan si ja, du kan få til det der som 15-åring i dag, men det er ganske mange 15-åringer i køen bakan der da som ikke fikk det til. Så konkurransen på de plattformene som finnes i dag og med de teknologiske mulighetene som finnes og alt det der, er jo også desto større enn var tilfelle før. I de 20 årene du har jobbet med forretningsmodeller så har det jo skjedd litt

Man kan jo si at disse forretningsmodellene kom jo som en reaksjon på internettbølgen slitten av 90-tallet. Og det poppet opp nye virksomheter, drev du et taksiselskap da, og prøvde å bruke en eksisterende analysemodell fra en eller annen strategibok,

Så sto det jo litt om at det var ikke lenger... Begynte jeg dette resonemanget på taxi, så skal jeg fortsette der. Jeg glemte hvor jeg begynte, sorry. Men drev du et taxiselskap, så var det ikke nødvendigvis kundene du så på som en konkurrent helt i dag. Kunden kunne plutselig leie seg selv ut gjennom en eller annen app.

Man trengte nye analysmetoder, om man var i et hekseselskap, eller om man var i et hotell, eller om man var i et reisebyrå, eller hva enn man drev med. Så kom jo internett, for å bruke et stort begrep, inn og disrupta, for å bruke et enda større begrep, verdikjeden, og sånn man alltid hadde gjort det hos seg. Og da søkte man nye modeller, nye måter å forstå hva man drev med, og også hvordan man kunne utvikle dette her.

Og på begynnelsen så var det jo veldig fiksert, synes jeg, litt av den der forretningsmodell-logikken på å finne den perfekte forretningsmodellen, at den måtte fantes der ute. Man kunne slå opp i sånne biblioteker av ulike typer forretningsmodeller, og så kunne man, åh, den forretningsmodellen der, inspirert av Gillette,

som såkte deg billig håndtak og dyre skaft. Det var helt feil. Jeg mente godt. Men knivdelen var dyr og håndtaket var billig. Jeg glemte begrepen i fart her. Eller man skulle la seg inspirere av et

billig flyselskap som hadde gått inn og igjen disrupta hele flybransjen, både de som var high-end dyre og de som var kostnadseffektive med type Ryanair-modeller, og så skulle alle da ta til seg dette her i den bransjen der hvor de var. Og det ble nok litt sånn på jakt etter disse modellene,

Og så ble det litt på jakt etter de perfekte byggeklossene som skulle forklare dette her. Ostevald gjorde en kjempejobb å gjøre det fremdeles, og det er veldig mange som har glede av det. Men disse ni byggeklossene, han og de utviklet og fortalte historiene rundt, man så etter hvert at det er jo mer komplekst enn dette her. Vi trenger et rikere språk og en rikere forståelse.

Og dagens forretningsmodellspråk er jo ikke like opptatt av å finne de fiffige, perfekte modellene som man bare kan kopiere eller justere litt på inn i sin bedrift eller sin bransje. Og det er ikke så opptatt av å få

disse her byggeklossene helt til å høre sammen, men spørsmålene er jo de samme. Hva skal man levere til hvem? Hvordan skal man levere dette her i samarbeid med hvilke type partnere? Hvordan skal man få tak i disse viktige ressursene? Hvordan skal man få gjort disse viktige aktivitetene for de riktige kundene på det riktige tidspunktet? Hvordan skal man holde kostnadene nede? Hvordan skal man få inntektene

øke inntektene, hvordan skal man få skala på dette her, hvordan skal man finne de beste betalingsmodellene. Og vi har en divan, Lars Jakob, og på den divanen er det jo plass til mange. Og det ligger jo folk og gråter der, fra for eksempel konsulentbransjen, som lever i en tid nå hvor man kunne selge timer før, og det å komme med en fin slide, det hadde en enorm verdi. I have a slide on that.

Uansett hva slags spørsmål de fikk, så fikk du dratt opp et eller annet lysark på det, og så kunne de selge dette her. Er det dyrt? Så står de der i dag, og den har ikke like mye verdi enn en slik slidekk. Hva gjør man egentlig på en time? Hvordan skal det verdsettes det bidraget de gir til sine kunder?

Så sitter jeg da, men da leter jeg etter en ny forretningsmodell. Ja, hva skal vi egentlig ta betalt for? Hvordan er det vi skaper verdi for hvem? Hva skiller vår verdiskaping fra andres? Hvordan integrerer vi agenter, AI-agenter og sånn, inn i dette arbeidet? Og hvordan kan vi være helt åpne på at deler av det gjør vi på den måten? Og ikke late som om det er timer som har gjort det, men også bli testet på den måten.

verdien vi prøver å tilføre her, altså vårt verdiforslag, at det også testes ut i praksis, at man ser effekten av det på kostnader og inntekter og på volym og på risikoreduksjon. De står jo der og skjelver hvordan skal de gjøre dette fremover, og da trenger man et forretningsmodell språket likevel.

Det der henger jo sammen med i serien av one-linere på forretningsmodellspråkene. Så er det en eller annen, kanskje er det Ostervald, jeg husker ikke hvem som formulerte den her om verdiskapingslogikken i en forretningsmodell, den såkalte value proposition, altså verdiforslag, som hypotesen om hva kunden vil ha, eller kanskje enda mer precis, hypotesen om hva kunden er villig til å betale for. Og det er jo særlig der nå, jeg tror vi står i en

brytningstid i bransje etter bransje etter bransje. Vi leverte inn, det føles veldig gammeldags å si, i 2026, men boka finnes altså fortsatt, og vi leverte inn et bokmanus til vårt

Norske forlag forrige uke Også er vi i prosess med vårt internasjonale forlag I London på den internasjonale utgave Så vi skal altså gi ut Bøker, nå er det heldigvis Heldigvis, heldigvis Ikke det som putter maten På bordet til oss og våre barn For det hadde Fy faen meg ikke blitt mye mat Men Men der er Altså en bransj, da hvor jeg leste Det nå i forrige uke

Jeg vet ikke om jeg klarer å huske tallene i farten, men jeg leste om norske studenter, hvor tidligere kjøpte de i snitt 5,4 lærebøker i året, og nå er de nede på 1,7 eller noe i den duren. Altså med andre ord, det produktet som studenter tidligere opplevde at de trengte for å komme seg gjennom et studium, lærebøkene i farten,

medisin eller økonomi eller ingeniørfag eller whatever, det sourcer deg nå på en eller annen måte. Det er nærliggende å tenke at det er kanskje gjennom tjenester som chat-gpt, klod og liknende, men det kan godt hende det er noe annet for alt jeg vet. Det kan hende jeg kjøper print av kompendium ut av bagasjerommet på en opel av Skåne på kjøpesenter utenfor byen, men mest sannsynlig er det en eller annen gratis tjeneste. Så det vil si at her er det store aktører som er kjent.

masse penger på å selge bøker og forfatter som har tjent ingenting på å skrive deg, som plutselig får en konkurranseflate som ser helt annerledes ut. Og som da, du har sagt, der er ikke lenger en betalende kunde som denne hypotesen pleier å stemme for, den stemmer ikke lenger.

Altså, denne kunden står ikke der lenger med hundrelappene i hånda og sier, gi meg denne læreboka i biologisk psykologi, som jeg trenger til introkurset i embedstudiesykologi, for da finner jeg en eller annen måte å source det på. Og dette er jo bare en ganske spesialisert type bransje, men sånn kan vi fortsette. Der er en hel del hypoteser om hva folk vil være villige til å betale for som står for fall.

og vi jeg likte å bruke eksempel i det siste også vi som jobber på et institutt for regnskap, revisjon og rettsvitenskap at de store revisjonsgigantene var det KPMG da var det i hvert fall en av de fire store

som nå gikk til sin egen revisor, Grant Thornton, hvis jeg husker rett, og sa, ja, dere bør jo egentlig gi oss revisjonstjenester billigere, for dere kan jo bruke AI til å gjøre det mer effektivt. Og da er det altså en seller av revisjonstjenester som sier til en annen seller av revisjonstjenester at det her greiene som dere driver å selge, det er jo ikke videre å betale så mye for. Og det illustrerer jo på et eller annet vis problemene, at her er

Akkurat dette er jo et eksempel hvor det er en teknologisk race to the bottom med tanke på prismodellene for...

To eksempel her da, fysiske bøker eller digitale bøker, velg hvilket produkt du ønsker, eller da er det siste eksempelet en tjeneste uten aktør som henger sammen med eksempelet du brukte tidligere som var konsulentene som har vært vant til å kunne si vi har brukt 138 timer på dette oppdraget, betal oss 138 ganger hva noen time prisen er for de involverte konsulentene til at de nå kanskje er nødt til å finne en helt annen måte å ta betalt.

for det forhåpentligvis verdiøkende tjenestetilbudet de legger på bordet til sine klienter. Og dette her er jo forretningsmodell gått alt sammen. Hva er det disse virksomhetene skal gjøre for å sørge for at de er i det minste lønnsomme punktet, men helst like lønnsomme som før, eller aller helst enda mer lønnsomme enn før, men det kommer seg til å gjøre det på samme måte.

Vi har både heldigvis og dessverre utsikt mot nord. Hadde vi hatt utsikt mot syd, sydlandsk Jakob, så hadde vi sittet og sett den beste utsikten i Bergen over den fineste byen, hovedstaden i Norge, som de sier på stadion. Og der hadde vi jo sett hvor mye av dette her

Det er jo ikke noen fabrikker der nede, men vi har fabrikker rett på nedsiden her. Vi har eiendomsutviklere som bygger. Vi har, som jeg sa i sted, en havn full av alt fra krusskip til supplybåter. Vi har turisme. Det

Det rører seg på musikkfronten, på matfronten. Det er jo finans der nede. Hadde vi sett ned den veien der, så hadde vi nok kjent litt tettere kobling med ulike typer forretningsmodeller. Og så ser vi ut her, og så er det mange utenfor. På andre siden, alt fra en kirke til en skole til en matbutikk til en eller annen buss som går forbi.

Kanskje i 10 år frem i tid så vil vi se en bybane også, men da går vi langt utover for business og inn i politikken, så det er jo enda mer usikkert.

Men vi er nysgjerrig på den businessen Lars Jakob og her i bedre business. Så skal vi jo grave oss ned i dette her. Vi skal bruke forretningsmodellen som ramme. Vi skal bruke business mer generelt som ramme. Vi skal gå inn i økonomi. Vi skal absolutt gå inn i politikken rundt økonomien. Vi skal se på samspillet mellom bedrifter og offentlig sektor og frivillig sektor. Vi skal bevege

bevege oss i Bergen. Det er her vi bor, men inspirert av den gamle Bergensbølgen som du var en del av, og fremdeles kan sies å være en del av, Lars Jakob, så tenker vi jo fra Bergen til verden. Og vi kommer til å grave oss ned i alle mulige slags bransjer og alle mulige slags virksomheter i de bransjene. Noen store, noen små, noen gamle etablerte, noen nye bransjer,

oppstartsvirksomheten, og det er rart med det, jeg føler meg på dette området her mer og mer som en hund. Jeg har alltid vært fascinert av, jeg har veldig lite, jeg vet knapt bak og fram på en hund altså, men jeg synes det er veldig kult i denne greina at de ser en ball fly som bare løper deg dit den ballen går sammen, hva hadde jeg egentlig tenkt at jeg skulle? Og litt sånn har jeg merket at jeg og du er blitt på dette greiene her, at treffer vi ledere fra en hvilken som helst næring, en hvilken som helst virksomhet, så begynner vi å snakke

om hva de gjør, så er det så fryktelig gøy å høre om det de får til, ja, men veldig ofte det som lugger. Og de snubletråene som en må snuble seg gjennom for å komme frem til noe som fungerer. Enten du skal selge flatbakke, møbler, hotdogs eller tennisballer til hunder eller tennisspillere. Og vi er jo...

nysgjerrig på, og det håper vi at lytterne vil være med på, hele det der spennende der, fra liksom totaliteten av business. Fordi det er så lett for at noen narrativ dominerer denne samtalen. Men vi kommer til å være sånn equal opportunity business samtale folk. Her skal vi ned i sjampanjeprodusentene sitt liv. Vi skal inn i

PR-byrå konsulentene i sitt liv. Vi skal snakke med folk som lager AI-agenter. Og dette her er bare deg neste uke. Og Gudane må vite hva vi skal gjøre neste år. Og jeg kommer til å gå og piske meg selv for at jeg ikke kommer på at skjelettceller, altså barberhøvler og barberblader, kanskje ikke engang er

barberhøvler, men rett og slett høvler. Og så kommer jeg til å gå og tenke på resten av dagen hvorfor verden heter en høvler. Den delen som man holder i Razor and Blade. Men det skal jeg la mitt eget...

Det er mellom deg og psykologen din. Men det er i hvert fall en grunn til at vi har skjegg begge to. Alle tre psykologene har vært skalla i 30 år og ikke husker hva sånne ting heter i farta. Men ja, vi skal ned og dykke i store problemer, små problemer. Vi skal se på innovasjonen Lars Jakob. Vi skal se på, jeg var jo inne på disse begrepene, disrupsjon og brudd og verdikjeder og verdiløfter og samarbeid. Og i alle de årene vi har jobbet med forretningsmodell så har vi jo

sett mer og mer at disse her forretningsmodellene må knyttes sammen i kalde økosystemer. Vi ser at det blåser en sånn symbiosevind over landet og verden, og at man skjønner at her er man ute og samarbeider på helt andre måter enn før, og det blåser et tolvvind. Man ser så mange utfordringer, men i de utfordringene så har vi jo sett

Selv om det var kanskje lettere 1880 og 1950 og 2025 enn 2026, så ligger det noen muligheter her og nå og fremover innenfor de begrensningene som er der. Det gleder vi oss til å prate med folk om, lære mer om og fortelle om egen forskning og praksis som vi selv driver med. Nå har jeg kikket ut vinduet her om noen timer nå, så kom jeg hurtig uten som sagt. Jeg gjettet tidligere i episoden at det var Rikard Witt

dessverre så driver den faktisk akkurat å passere av Kong Hardal som er på vei sør over så Rikard Witte er på vei nord over og denne virksomheten her hurtig ruten som kan du veit kanskje får vi ta en prat med en gang ankommer havnen her i Norges hovedstad om ikke veldig mange timer da er jeg og du allerede forlatt av stedet for vi skal ned og snakke business med noen arkitekter i byen kanskje får vi ta en prat med deg også her en dag gleder meg til å prate videre

Takk for at du hørte på Bedre Business med Jørgensen og Pedersen. Voksen kjeft, eller vil du vite hvor du skal sende sjampanjen? Du finner oss på jorgensenpedersen.no Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send deg post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige.