‹ Back to podcasts ‹ Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

12/21/2020

#JP004: Slanke, bremse, lukke: Sirkulærøkonomi for dummies

Episoden utforsker sirkulærøkonomi, en modell som fokuserer på å minimere ressursforbruk og avfall. Den introduserer tre sentrale begreper: slanking, bremsing og lukking, som representerer ulike strategier for å oppnå en mer sirkulær økonomi. Episoden diskuterer også hvordan sirkulærøkonomi har gått fra å være en nisje til å bli en viktig megatrend i bærekraftig business, og hvordan store selskaper som IKEA forsøker å implementere sirkulære forretningsmodeller for å nå bærekraftsmål.

00:00

I denne episoden diskuteres sirkulær økonomi og viktigheten av å slanke, bremse og lukke ressurser for bærekraft.

03:44

Overgangen fra en lineær til en sirkulær økonomi er nødvendig for bærekraft, der alt kan gjenbrukes uten avfall.

07:53

I denne podcasten diskuteres betydningen av sirkulære forretningsmodeller for omstilling mot en mer bærekraftig økonomi.

20:31

Podcastsegmentet fremhever hvordan man kan redusere ressursbruk i produksjon og emballasje for å skape mer bærekraftige produkter.

26:59

Taleren diskuterer hvordan redesign av produkter og forretningsmodeller kan forlenge levetiden til ressurser og fremme sirkulær økonomi.

Transcript

Mentioned in the episode

Sirkulærøkonomi

En økonomisk modell som fokuserer på å minimere ressursforbruk og avfall, inspirert av kretsløpet i naturen.

Lars Jakob

En ekspert på sirkulærøkonomi, gjest i podcasten.

Jørgensen & Pedersen

Vertene for podcasten Bærekraftseventyr, de har bakgrunn innen kretsløpsøkonomi.

Bærekraftseventyr

Podcastserie om bærekraft og sirkulærøkonomi.

Doktorgradskurs

Et kurs i kretsløpsøkonomi som Jørgensen & Pedersen tok, og hvor de møttes.

Kretsløpsøkonomi

Et tidligere begrep for sirkulærøkonomi.

Ove Jakobsen

Professor som leder et doktorgradskurs i Bodø.

Koboy-økonomi

En økonomisk modell som er basert på ubegrensede ressurser, og hvor man kan dra vestover etter flere.

Romskip-økonomi

En økonomisk modell som er basert på begrensede ressurser, og hvor man må reise utover for å finne nye.

Take-make-and-dispose-modellen

En lineær økonomisk modell som er basert på å utvinne, bruke og kaste ressurser.

Bernard London

Forfatter av en artikkel om planlagt overflod i depresjonen på 30-tallet.

Planned obsolescence

En strategi for å produsere produkter som er designet for å bli utdatert og kastet.

IKEA

Et stort møbelselskap som har satt seg et mål om å bli 100% sirkulære innen 2030.

EU

Den europeiske unionen, har store initiativ for å fremme sirkulærøkonomi.

Martin Geisdorfer

Forsker ved universitetet i Cambridge som har skrevet en artikkel om sirkulærøkonomi.

Nancy Bakken

Professor ved universitetet i Maastricht, en ledende ekspert på sirkulære forretningsmodeller.

Vinmonopolet

En statlig virksomhet som selger vin, et eksempel på slanking av produkter.

3D-printing

En teknologi som kan brukes til å lage produkter med minimalt ressursforbruk.

Lean produksjon

En produksjonsmetode som fokuserer på å eliminere sløsing.

Oppsirkulering

En prosess hvor man bruker avfallsmaterialer til å lage nye produkter av høyere verdi.

Resirkulering

En prosess hvor man bruker avfallsmaterialer til å lage nye produkter av lavere verdi.

Renault

Et bilmerke som har jobbet med å implementere sirkulære verdikjeder.

Apple

Et teknologiselskap som har jobbet med å implementere sirkulære verdikjeder.

Philips

Et teknologiselskap som har jobbet med å implementere sirkulære verdikjeder.

Industriell symbiose

En modell hvor bedrifter samlokaliseres for å bruke hverandres avfallsprodukter som ressurser.

Rønå

Et bilmerke som har bygd et sirkulært campus utenfor Paris.

Delingsøkonomi

En økonomisk modell som fokuserer på å dele ressurser i stedet for å eie dem.

Tappekransøkonomi

En økonomisk modell som fokuserer på å leie ut produkter i stedet for å eie dem.

Gig-økonomi

En økonomisk modell som er basert på kortsiktige arbeidsoppdrag.

Participants

Guest

Lars Jakob

Host

Svein

Similar

Loading

Vi tar noe ut av grunnen, vi gjør noe ut av det, og i slutten av livet av det produktet, så slipper vi det. Jeg vil bruke og bruke, men da må jeg lære meg å bruke på litt. Ikke være en sånn bruk-og-kastfirma, heller en bruk-og-bruk-og-brukfirma. I en cirkulær økonomi, i stedet for å operere i dette varmvætssystemet, ser vi fra utsiden ut at vi lager noe som utstyrer utvannet fra begynnelsen. Så i fall for business opportunity,

I denne episoden av bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen skal vi snakke om noe som står vårt hjerte nær til Lars Jakob, sirkulær økonomi, nærmere bestemt om å slanke, bremse og lukke. Hva er det vi legger i dette her, både sirkulær økonomi og disse tre begrepene, slanke, bremse og lukke?

Ja, det skal vi gå i dybden på i denne episoden. Og nok av grunnen til at dette ligger våre hjerte så nært er jo at vi faktisk møttes i sin tid på et doktorgradskurs i det som den gangen ble kalt kretsløpsøkonomi, og som vi nå stort sett kaller for sirkulær økonomi. Og vi skal være helt ærlige at

På det tidspunktet så tror ikke jeg i hvert fall at du skjønte helt omfanget av hva dine sirkulære økonomien skulle bli og hva den kunne være. Og på det tidspunktet hadde heller ikke disse tre begrepet som du nevner her begynt å bli utbrett. Nemlig det å slanke, bremse og lukke material- og ressursstrømmene. Fordi det er jo det sirkulære økonomien handler om egentlig. Det er jo ressurser.

altså i en verden med knappe ressurser og kanskje stadig knappere ressurser og en planet og noen samfunn på denne planeten som merker at tåleevne begynner å bli strukket veldig langt, ja da trenger vi altså en økonomi som i mye større grad utmattes

nytta disse ressursene bedre, mer effektivt og lengre. Og disse tre metaforiske begrepet da, at vi må slanke, altså vi må bruke mindre, vi må bremse, med andre ord vi må få ting til å vare lengre, og vi må lukke, altså med andre ord vi må bruke ressursene om igjen. Det er de tre prosessene denne episoden kommer til å handle om. Vi skjønte nok ikke, men vi lot oss fascinere. Og det var jo absolutt et brudd med den måten vi var

trent opp på som bedriftsøkonomi. Vi var jo trent opp i en sånn type linjær logikk, hvor man skulle produsere, man skulle bruke, og så skulle man kaste. Det ble jo ikke sagt så eksplisitt, men det lå jo på en måte implisitt i den økonomien og den tankemåten vi var opptatt i. Men

så er det noe som er fryktelig irrasjonelt i det å skulle grave ting opp av bakken. Det å produsere noe som bare skal vare en kort stund, og så skal du hive det. Da blir det jo tomt på den ene siden. Det er jo helt åpenbart. Det blir tomt for ressurser. Også på den andre siden, der man kaster det, så fyller det seg opp både med avfall og utslipp og sånne ting. Men der ligger det også mange ressurser som man bør bruke på nytt igjen. Og det å lukke

disse her regapene og begynne å tenke annerledes rundt den økonomien det var fryktelig fascinerende for oss og så var det litt spesielt når du drar opp dette her som på pent heter regenerativt system denne sirkulær økonomien som vi lærte om da som måtte skulle begynne å imitere økonomien hvor alt går i kretsløp hvor det ikke finnes avfall for alt det som, alle bladene som faller av et tre, det er jo mat for sopp

og andre organismer, og det finnes ikke noe avfall i dette systemet hvor alt er næringsstoffer for nye produkter, i hvert fall den er sagt, i naturen. Men så kommer jo mennesker inn her og er jo fryktelig produktive, og de siste noen hundre år så har vi jo produsert mer og mer og mer og mer, brukt mer og mer energi. Vi har brukt

som i stor grad har vært ikke fornybare. Og vi er ikke klart da å gjøre dette regenerative grepet med å gi produkter og produktene våre da lang levetid, og det å bygge gamle produkter, innskilt, skal prøve igjen, bygge nye produkter på de gamle.

Akkurat dette, nesten litt sånn historiske perspektiver du legger til grunn, er jo litt viktig her, for at vi skal ordentlig forstå, altså den lineære økonomien må forstås i sin tid. For det var jo sånn hvis du går tilbake igjen til, du trenger ikke engang å gå veldig langt tilbake i tid, men i alle fall hvis du går tilbake igjen til den tida hvor den moderne bedriftsøkonomien begynte.

ble til, så var jo ikke det ressursproblemet noe som en tenkte så mye på. Jeg husker på dette doktorgradskurset som jeg nevnte oppe i Bodø, så sa professor Ove Jakobsen som leder at vi har liksom levd i en koboy-økonomi hvor vi alltid kan dra vestover etter flere ressurser, men at vi nå kanskje trenger en romskip-økonomi for å reise utover. Og den lineære økonomien må jo forstås nettopp sånn, altså at

På en vis var det kanskje ikke tydelig den gangen de lineære modellene ble konstruert, om du vil, hvor økonomisk irrasjonelt det var og hvor miljømessig irrasjonelt det var. Men dette har jo sakte, men sikkert gått.

gått opp for oss, slik at denne karikerte utvinn-bruk- og kast-take-make-and-dispose-modellen som hele bedriftsøkonomien historisk har vært basert på, den er altså på et vis i ferd med å gå ut på dato, og det er jo da sirkulærøkonomien som i det kommer inn som akkurat som du var inne på, en litt sånn

ideal modell da, en verden hvor det ikke skal være avfall, vi skal kunne bruke alt om igjen. Det skal ikke være energilekage, det skal helst ikke genereres noe restavfall, ting skal bygges for å kunne oppgraderes, forbedres og gjenbrukes og til slutt resirkuleres. Vi er en lang vei å gå for å komme oss dit, men i alle fall er det et tydelig målbilde som skiller seg da fra denne klassiske linjære økonomien.

Det høres jo litt tilfeldig ut at det ble en linjær økonomi, men det var jo ikke helt tilfeldig. I depresjonen på 30-tallet ble det jo skrevet en artikkel av Bernard London som skrev Ending the depression through planned obsolescence. Altså hvordan man skulle komme seg ut av denne depresjonen ved å produsere ting som ikke skulle vare så lenge. For den økonomien var helt avhengig av at man produserte for å kaste sånn at man fikk

fart på økonomien, og vi har også hørt politikere de senere 10-20 årene i Norge også, for den saks skyld, si at «Nei, nå må vi ta frem lomboka og handle mer, for vi er nødt til å kjøpe mer for å få fart på økonomien».

Og da er det jo litt sånn brudd da, hvis man skal begynne å tenke sirkulært her. Man skal ha bedrifter som skal tjene penger på å lage ting som skal vare, hvor man skal redesigner produkter slik at man skal bruke komponenter på nytt igjen. Man har nødt til å finne forretningsmodeller hvor man skal leie ut ting for eksempel, i stedet for å eie dem og gi tilgang til de produktene som folk trenger. Så her er det ganske mange...

brudd, og det kreves også her innovasjon for å skjønne hvordan i all verden er det man skal gjøre det motsatt av denne planlagte overfloden. Det som er slående her er jo, som du sier, at her er mye god økonomi i en sneve forstand i å tenke på den måten her med planned obsolescence, for eksempel, og dermed så

krever jo også en veldig betydelig omstilling for virksomhetene, og skulle omstille seg til noe som er annerledes. Altså som du sa, hvordan skal du tjene penger på ting som varer lenge? Hvordan skal du kunne tjene penger på ting som kan repareres når du kunne i stedet for ha solgt noe nytt? Og derfor er jo det at nettopp i sirkulære økonomien, nesten mer enn i noe annet område av

feltet bærekraftig business, så blir forretningsmodellene så veldig viktige. Altså disse forretningsmodellene som skal ta oss fra denne verden hvor målet er å produsere og selge flest mulige ting til en verden hvor en da skal tjene penger på en annen måte. Så sirkulære forretningsmodeller er jo nær sagt en mer operasjonelle nivå for hvordan bevege oss fra denne lineære modellen og mot en slik sirkulær forretning.

Her har vi hentet inspirasjon hos kollegaer som har en definisjon som nettopp bruker dette bremse, lukke og slanke. Kan ikke du dra oss gjennom denne definisjonen? Det er rart med det. Det er jo få ting som er så praktisk som en god definisjon. Og her på vår podcastserie så deklameres vi poesi. Her deklamerer vi definisjoner i stedet for

Og denne definisjonen er tatt fra et paper fra 2017 som er skrevet av en forskargruppe ledet av Martin Geisdorfer på universitetet i Cambridge. Og han skriver dette egentlig veldig poengtert. Sirkulær økonomi, skriver han, det er et regenerativt system. Det var det begrepet du brukte i Strasveien om.

Og i dette systemet skal ressursinnsats og avfall, utslipp og energilekkasje bli minimert ved at du bremser, lukker og slanker material- og energistrømmene.

Så denne tål å bli gjentatt. Vi ser her noen ting, noen problem som vi prøver å løse. Ressursinnsats og avfall, utslipp og energilekarsje. Så det vil si at vi ser på en økonomi her hvor du putter noe inn, det brukes i noen prosesser, og så kommer det noe ut på andre sider. Og det er produkt og det tjenester, men så er det også avfall, utslipp og energilekarsje.

Og veldig enkelt sagt da, i sirkulærekonomin, så har du lyst til at du skal putte så lite som mulig inn, for ressursene er knappe, så vi ønsker å bruke så lite som mulig.

Når du først har puttet disse inn i en maskin, så vil du at de skal være i omløp der inne så lenge som mulig. Du vil få så mye som mulig av hvert lille gram som puttes inn i denne økonomien. Og så vil du at det skal komme ut av produkter og tjenester, men at det skal komme minst mulig lekkasje i form av avfall, utslipp og energilekkasje. Så du ønsker altså å få brukt disse strømmene

om igjen. Enten det betyr i en veldig direkte forstand å ta plukkedelene av en stol eller en bil og bruke dem inn i en ny stol eller en ny bil, eller ved at ting blir materialgjenvunnet og kunne brukes igjen, at biologisk materiale blir kompostert og dermed kan gå inn igjen i kretsløpet,

og så videre, og så videre, og så videre. Og da har ikke vi engang begynt å snakke om disse tre begrepet enda som man bruker inne her. Dette må vi få til ved å bremse, lukke og slanke strømmene både av material og energi.

Jeg skjønner at det er vanskelig å lese en tatuering av denne definisjonen på ryggen din, men det er en del til der, ikke sant? Som handler om hvordan dette her kan gjøres. Altså, det kan gjøres gjennom design for lang levetid, ved likehold, reparasjon, gjenbruk, oppgradering og resirkulering. Og tilsammen da, denne definisjonen her har vi på en måte valgt å bruke i podcasten her for å forsøke å på en måte

å zoome inn og konsentrere oss om noe av essensen i dette her, men kanskje vi skal gå gjennom, Lars Jakob, disse tre delene, og kanskje vi skal bryte opp litt i måten det blir lagt frem på, ved å si at vi skal slanke bremse og lukke.

lukke og begynne rett og slett med slankedel. Jeg har bare lyst til å komme med en liten replikk som setter meg på gjerdet her, og en refleksjon som slår meg mens vi snakker om det her. At noe av det som jeg synes er interessant med framveksten av sirkulærekonomin fra å ha vært et sånn lite nisjefenomen til å i dag være kanskje den største megatrenden på bærekraftig businessfeltet med, når jeg har sagt, store initiativ fra EU, det er strategier i store internasjonale konsern for å lykkes med dette her, og så videre.

Men det som jeg synes er så slående er at i sin spedebegynnelse så var på en måte sirkulære økonomien eller kretsløpsøkonomien veldig inspirert av, altså unnskyld uttrykket, men liksom smålis, beautiful, hippie-aktig virkelighetsforståelse. Det er veldig mange av disse tingene rundt som vi må dele, vi må gjenbruke, vi må reparere, liksom...

Alt sånt som du tenker på med fra sykkeldreparasjon til å sy en hull i jeansen din og sånn. Så det er på en måte noe ved det som...

på et vis er så smått og nært, men på den andre siden, og dette er det som jeg synes er interessant, så har dette blitt så spiselig for store bedrifter. Altså, de som tenker big business, de synes at sirkulære økonomien er så appellerende, nettopp fordi at den handler om kanskje det mest grunnleggende målet i økonomisk tenkning, nemlig å få mest mulig ut av minst mulig. Så jeg bare synes at akkurat denne reisen der er så interessant, fra

nær sagt fra nischen da og fra småløst beautiful og opp til denne big business perspektivet der vi er i dag, men tilgir den lille digresjonen for du var på vei et sted. Jo, jo, men vi kan holde oss litt der, for det er jo litt rart at vi sier jo på en måte at vi har utdannet økonomer, og så har vi lært

til å tenke linjært, men samtidig ligger det til grunn for økonomien, sånn som du sier, å få mest mulig ut av ressursene våre. Altså i en verden med ressursknapphet. Så det er jo litt merkelig at den klarte å vokse fram den der ideen

gjennom depresjonen og derfra og ut av at det var rasjonelt å ikke produsere for å vare. Og dessverre, litt sent ute der, må finne disse forretningsmodellene som gjorde at man kunne tjene penger på å produsere en bil for eksempel som varte lenge kontra det å produsere en bil som ikke varte lenge, men som i større grad kunne repareres og oppgraderes for

Så det er jo egentlig fornuftig økonomi. Og så nevnte du en ting til Lars Jakob som jeg har bedt meg å merke, og det var den der big business-delen av det. Det går jo reklame på TV nå, jemt og trutt, for IKEA som skal bli innen 2030, står det her, skal de bidra til et lavslipssamfunn ved å strekke oss etter null avfall over å bli 100% sirkulære og klimapositive i vår egen drift.

100% sirkulære. Og det er altså en bedrift som jeg forestiller meg har nesten egne gruver. De har helt sikkert egne skogsområder hvor de henter opp materialer. Produksjon, distribusjon,

ut til oss kunder i flatpakka produkter, ofte laget av spon og lim, enten det er kjøkken eller bord eller stoler eller hva for noe. Og så skal de altså ta tilbake, så senest i går at de nå begynte å kjøpe tilbake brukte produkter slik at de skulle tas inn igjen i sirkulasjonen. De er også store, at de har jo muligheten kanskje til å gjøre dette her

på egen hånd. Men det er jo ganske sånn, for å si det på utenlandskt, bold, modig, hårete målsetting å gå ut med og si at de skal bli 100% sirkulære. Det skal altså ikke gå noen ting til spillet i hele systemet. Og da er det vel i hvert fall nødt til å skjønne hvordan de skal slanke bremse og lukke disse materialstrømmene, alt fra ressursene som går inn der ved energi,

gjennom hele systemet, og alle de materialene og ressursene som går gjennom her, både de materialene som er på en måte det vi har produsert, altså de tekniske, de næringsstoffene som i det sirkulære økonomiske språket, da snakker man ofte om disse tekniske næringsstoffene og de biologiske næringsstoffene, hvor biologien, det er alt som skjer i naturen med ull og bomull og sånne ting, men så

produserer vi også metaller og slike ting, og ofte så setter vi sammen produkter, sånn som IKEA for eksempel, som setter sammen da produkter, hvor man både bruker ull og bomull og det som kommer fra naturen, og så bruker man det som kommer fra disse tekniske næringsstoffene som vi mennesker da har produsert, og så settes dette sammen til produkter, og hvis disse skal vare lenge, hvis de skal gå inn og reparere, hvis de skal gå inn og ta fra hverandre og bruke komponenter på nytt i en sånn

big business, som for eksempel IKEA, de er ikke alene om å sette seg etter målet, så dette er bare et valgt eksempel, vi kunne tatt andre også, men der er det altså dette behovet for å slanke, bremse og lukke, og det slår meg jo om dette her i det hele tatt er mulig.

Og det er jo noen av disse big business eksemplene som florerer av i sirkulære økonomien i dag. Og det er kanskje ikke uten grunn at det er store aktører som IKEA, Renault, ikke minst i Frankrike bilprodusenten Apple, Philips, som har kommet langt i å bygge disse typerne sirkulære verdikjeder. Det er selvfølgelig fordi at de har noen skala fordeler med å lykkes med det.

Men så skal det sies at de har latt seg inspirere av veldig mye mindre aktører som begynte med dette. Og jeg røper vel ikke for mye, Svein, om hvis jeg sier at vi kommer til å ha en episode senere i serien som vil ta for seg nettopp denne forskjellen mellom disse små

nisjeselskaper som lager små modeller av denne typen også de store big business aktørene som forsøker å oppskalere disse modellene i konteksten av en større internasjonal virksomhet og det er jo et av de faglig interessante spørsmålene også, hvordan kan de store selskapene skalere opp løsningene som de små drømmer fram men dit skal vi komme, og

Vi skal tilbake igjen til denne lille plukklista, for å bruke en IKEA-metafor som du satt opp her i sted. For det er nok en element i denne definisjonen til Geistøffer her som er...

skal vi si, grunnleggende for forretningsmodellene til de selskapene som forsøker å lykkes med dette. Og i denne artikken til Geistdorfer så skjuler det seg en dame som medforfatter som kanskje er den absolutte ledestjernen på feltet sirkulære forretningsmodeller internasjonalt i dag.

og en god venn av oss som vi er glede av å samarbeide forskningsmessig med og nå om dagen på vår egen forskning på sirkulære forretningsmodeller og hun heter Nancy Bakken og er professor på universitetet i Maastricht og hun har jo skrevet en artikkel som introduserer disse tre så dette trippel begrepet

slanke, bremse og lukke. Det kommer fra en artikkel i 2015 som hun skrev om disse tre lupene som hun kaller det. Det som trengs for å lukke, eller for å gjøre disse ressursstrømmene sirkulære. Så la oss ta for oss hver av disse tre sveinene, og vi skal begynne med å slanke, fordi at det handler nettopp om

Om denne input-delen. Jeg sa i sted at vi ønsker å bruke minst mulig ressurser inn, vi ønsker å få ressursene til å vare lengst mulig, og vi ønsker å gjenbruke dem for derved å få minst mulig ramlet ut av dette økonomiske systemet. Slanking handler i stor grad om input-sida, og hvordan gjør dere det?

Det er jo en form for økoeffektivitet dette her, og det er vel andre fagområder enn bedriftsøkonomer som har jobbet med dette. Jeg tenker liksom mot ingeniører og teknologer og de som driver med sånne livssyklusanalyser og sånne ting. De har jo jobbet med dette her lenge. Altså hvordan er det man kan produsere øretelefoner og lamper og klokker og...

blyanter og alt det vi driver med, ved å bruke så lite ressurser som mulig. Vi har noen spennende ting på gang nå, med vinmonopolet for eksempel, det å se på vinflasker i

tynnere materialer, enten det er i glass eller plast eller aluminium, altså som er lettere. Hvor vi har hatt en tradisjon, eller bransjen har hatt en tradisjon for å ha tunge flasker, for det skal jo i en måte ose kvalitet av de flaskene, og de tyngste flaskene mener jeg har hørt.

skal være over halvdagen kilo og sendes fra Sør-Afrika til Norge og rundt i hele verden. Og det brukes jo en gang innholdet, og så sitter man igjen med såpass mye glass. Og går det å slanke det glasset, går det å slanke det energibehovet som går inn i flasken, som går inn i transport

av flasken, og alt det materialet man sitter igjen med etterpå. Så det er et konkret eksempel på slanking av produkter, og apropos IKEA, det kom litt tilfeldig fram nå, men som ligger litt framme i pannebrasken, for at de er såpass ivrig om dagen på å snakke om dette her, så må de også slanke sine produkter, bruke mindre ressurser, kunne

kunne lage disse sofaene, lage kjøkkenene, lage alt det vi har av stekespader og ja, vi vet jo, flest av oss har vært igjennom et sånt kjøpsenter, så vi det er så enormt med produkter, ikke sant, som er der inne, og hver av dem er vi nødt

til å slanke. De har sterke glass som kan vare, men de må være tynnere for å si det litt banalt. Og så er jo fristen å legge til at dette handler jo ikke bare om produkter som sånn. Det handler, som du for så vidt allerede var inne på i vineksempelet, om emballasjen på flasker til vin. Selv om den er jo en del av produktet som sånn, så er det jo også emballasje. Men det kan være potetkullposen. Hvor vi vet at store retailaktører i UK nå for eksempel gir leverandørene sine beskjed om at

nå vil jeg ikke lenger ha potetgullposer hvor halvparten er bare luft, da må du lage en potetgullpose som er tilpasset størrelsen på det faktiske innholdet. Det er jo et annet eksempel på denne typen slanking, men vi kan til og med ta et skritt lengre unna produktet, og så kan vi si at når jordbruksaktører

driver med smartere gjødsling eller bruk av vannkonserverende teknologier, så er det jo også en slags form for slanking, for da går det mindre vann, mindre gjødsel, mindre av alt inn, også i produksjonsprosessen, ikke bare inn i produktet.

Og det er jo lett å høre allerede, Sveinong, at dette er jo forenlig med god økonomi. Fordi at hvis du kan bruke mindre for å lage det samme, så kan jo det så absolutt være forenlig med lønnsomme tiltak. Og det som vi kanskje kan legge til som et siste eksempel her, som vi

ikke vært inne på enda, det er jo alle disse mer høyteknologiske løsningene som også muliggjør denne typen slanking, og en som kanskje stikker seg særlig ut der, det er jo 3D-printing, såkalt additiv produksjon, hvor du altså i stedet for å, nær sagt, skjære produktet ut av en større blokk av hva du nå ender lag av, så genereres det av nøyaktig så mye ressurser som du trenger som input for å lage det aktuelle produktet. Så her er det veldig mange ting som ligger i dette

første av disse tre begrepet, nemlig å slanke materiale og energistrømmene. Som faglig her, vi har jo fått holdt noen foredrag opp gjennom årene om dette her, og det hender jo at vi får en sånn ivrig hånd og et spørsmål som spør, er ikke dette her lean? Er ikke dette her det samme som sånn lean produksjon eller production, hvis vi skal bruke både to engelske uttrykk etter hverandre? Har ikke vi drevet med dette her før? Har man ikke skjønt dette her? Og

Sånn sett så er det jo en del ting, mange ting som folk og bedrifter allerede holder på med, som har en viktig bærekraftsdimensjon, eller har en sirkulær dimensjon, men det å sette dette her enda mer i system, og knytte det opp mot

bedriftens bærekraftstrategi. Der har vi opplevd at når det gjøres, for eksempel i tilfelle med vindmonopolet, så kan dette her skape store ringvirkninger helt ned i produksjonen, som du sier, i vannforbruket, altså på disse vindrankene.

Hvordan dette her blir produsert, hvordan det blir distribuert, hva det helles oppi, hva det er for type beholdere. Og det å følge og ha det blikket gjennom hele verdikjeden, at i alle disse produktene vi omgir oss med, der er dette slanke begrepet greit å ha som en sånn overskrift hvor vi kan putte mange andre viktige komponenter inn.

Teksting av Nicolai Winther

Slanke bremse og lukke, altså. Det betyr at vi er kommet nå til prosess nummer to, som dreier seg om å bremse, altså å opprettholde verdien av ressursen så lenge som mulig, når den først har blitt puttet inn i det økonomiske systemet, så å si. Og her er jeg fristet til å trykke litt på pause og introdusere et begrep til for å gjøre vondt verre. Fordi at når en begynte å snakke om sirkulær økonomi, så ble det veldig ofte satt likhetstegn mellom sirkulær økonomi og resirkulering.

Men det er veldig viktig å betone at i sirkulærekonomin er en ikke fornøyd med i hermetang resirkulering, i sirkulærekonomin ønsker en oppsirkulering. Altså med andre ord en ønske av opprettholde verdien av ressurser på det høyeste mulige nivå så lenge som mulig.

Og i et velkjent eksempel så vil for eksempel en resirkulert plastflaske ofte bli til en flisgenser. Men da kan en jo si litt sånn på skjevt at det er jo egentlig en nedsirkulering. Altså flasker blir til en lavere utnyttelse. Du kan ikke lage en ny flaske av dem. Og det samme gjelder for mange andre resirkulerte materiale at de blir på en måte på vei mot

mot dynga, der det bare går i eller mot forbrenningsovnen, der det bare går i et litt grann saktere tempo. Og sånn sett er resirkulering for så vidt også med på å bremse i den forstand at det forlenger livet til ressursene, men i sirkulære økonomien her er det altså et litt hårette mål som dreier seg om å virkelig oppføre

brettholde verdien av ressursen på et veldig høyt nivå så lenge som mulig. Og det betyr at i bremsingen her, så er jo sånne ting som reparasjon ved likehold, oppgradering, videreutvikling av produkt og komponenter og materialer som allerede finnes, det er jo en av de mange fasetterne som ligger inne i bremsingen. Vi fikk litt kjeft...

for en god del år siden da vi støtta disse her utleiemodellene knyttet til mobiltelefoner og sunnskepsis det, men vi fikk jo spørsmål tilbake da når vi snakket om dette her så fikk vi jo spørsmål tilbake vil ikke dette her bare lede til mer forbruk at man da kvitter seg med den gamle mobilen alt for tidlig det var vårt argument da og det tror jeg vi

tørre å fremme fremdeles, og kanskje ikke bare tørre å fremme det, men fremmer det med enda større tyngde også, er jo at dette er jo et eksempel på et produkt som har blitt redesignet. Og det begynner jo allerede på slankedelen. Hvis vi tar det lille skrittet tilbake igjen, så slanke, hva er det som skal inn i mobiltelefonen da?

Men hvis vi skal bremse den her, og ikke bare lage den for å resirkulere den, sånn at vi tar den ut av skuffen, og så gir den til noen som tar den fra hverandre og smelter om metallene. Men den må jo designes på en annen måte. Den må designes, telefonen, så den kan vare lenger, sånn at det er flere

kunder i ulike typer markeder kan ha denne telefonen lenger. I tillegg så må det jo designes forretningsmodeller som vi er opptatt av, som gjør at en virksomhet som leier den ut kan få penger for det, samtidig som den kan ta den tilbake og ha folk som kan reparere den, rense den, kanskje putte inn nytt batteri, og så leie den ut

på nytt igjen. Og da må du forlenge levetiden, altså bremse økonomien på denne måten, både gjennom måten den er designet på, og måten vi designer forretningsmodellene på. Og så vet vi jo nå også at det skjer innenfor mobiltelefonbransjen, så begynner man å designe telefonene sånn at når de har vært gjennom flere runder med bruk, da

i ulike markeder med ulike betalingsvilje og evne. Så den kan begynne et high-end sted i verden som en ny telefon, men etter hvert så kanskje den kan brukes i andre markeder hvor man ikke har like store betalingsevne. Og hvis den da kommer tilbake igjen og har blitt designet på en sånn måte at man kan bruke telefonen

komponenter på nytt igjen, ja så har de da grovbåter som tar fra hverandre disse mobiltelefonene, så kan man bruke komponenter fra den gamle mobiltelefonen inn i den nye. Og det er jo langt mer rasjonelt enn å drive og grave ned i bakken etter nye ressurser som skal smeltes om og fraktes og produseres og så brukes inn i den nye telefonen. Så det som jeg er inne på her med bremsing, det har jo så mange fasetter

Altså det høres jo greit ut, bare bremse det. Men det er så mange ting som skal på plass for å få til dette her.

Og det som skjer sømløst nå, og det er vanskelig å holde tunga beint nok i munnen til å forhindre at det skjer, det er at vi sakte sklir over i det tredje temaet, som er å lukke disse energi- og ressursstrømmene. Fordi at det siste som du er inne på å snakke om her nå, da er vi jo egentlig begynt å bevege oss inn i det som en kaller å lukke loopen, closing the loop, som en sier på engelsk. Altså det å ta komponenter fra et produkt og putte det inn igjen i

det nye produktet. Da har vi egentlig begynt på den gjenbruksdelen av disse slanke bremselukker, altså det å lukke lupen, sørge for at ingenting faller ut, så å si. Så her er det en veldig sånn hårfin grenseoppgang. Jeg synes sånn sett smarttelefonen som du brukte som eksempel her, er et godt

case å bruke for å snakke om forskjellen på disse to, henholdsvis det å bremse, altså opprettholde verdien på disse komponentene så lenge som mulig, og det å lukke den eksplisitte gjenbruket av komponentene. Fordi at i bremsingsdelen så tenker du at sånne ting som vedlikehold, reparasjon, og så videre, det er veldig tydelig en del av

av det med å bremse. Og så er her en nesten overlappende grenseoppgang i det øyeblikket du begynner å si at jo, men la oss ta av det knuste glasset fra dine smarttelefoner, og så tar vi et glass her borte som var på en annen telefon, som vi ikke bruker lenger, og så kan vi sette det på igjen. Ja, da handler det jo dels om å bremse den telefonen nummer en, som vi setter på det nye glasset på, men dels så lukker du lupen ved å ta en komponent fra en annen telefon og bruke inn i dine telefoner.

Så derfor er det litt krevende å håndtere skillelinjene mellom de to siste av disse tre prosessene, bremsing og lukking, fordi de så veldig tett henger sammen. Og da har vi jo plutselig kommet inn i nummer tre, som handler om å lukke lupen, og der er det en stor klasse av forretningsmodeller, som vi ofte kaller for value from waste-modeller, altså forretningsmodeller som eksplisitt er basert på

ideen om å bruke det som ellers ville ha blitt til avfall som input-faktorer inn i et nytt produkt eller en ny produksjonsprosess. Og her skal vi jo være særdeles glad for at det finnes etter hvert velfungerende avfallshåndteringssystemer og selskaper. Og det er jo...

Vi er jo helt avhengig selvfølgelig også å resirkulere, og alt kan ikke oppsirkuleres. Selv om man har klart å slanke det, vi har klart å bremse og forlenge levetiden på ulike måter, og så lukkes disse lupene ved at man kan gjenbruke komponenter, for man har designet både mobiltelefoner og hus og biler og andre ting på en sånn måte at man har en...

at den nye modellen kan bygges på grunnlag av den gamle, og at produktene og tingene våre er bygget på en modulær måte, slik at de kan tas fra hverandre og brukes på nytt igjen. Men når det er helt nedslitt,

så skal det være fryktelig bra hvis det er designet på en sånn måte at det ikke har smeltet sammen aluminium og plast for eksempel, så man ikke kan ta det fra hverandre. Også hvis man har rene ressursstrømmer, sånn at man kan resirkulere dette her ned til det siste grammet eller siste atomet. Enten det er plast eller papp eller ulike typer aluminium eller uansett hva slags type ressurser det er. Så det at det er noen som sitter på enden og tar igjen det som tar...

opp det som er igjen her, det er selvfølgelig ekstremt viktig. Men samtidig så er jo resirkulering her en sånn, for å si det på engelsk, en sånn last resort. Det er jo det siste man ønsker her. Det er jo ikke det man skal... Man får ikke et regenerativt system hvis man baserer det på resirkulering. Det tør vi vel å hevde i hvilket del av saken. Jo, det er jo noe av grunnen til at du sa her i start at vi må enn så lenge tenke på dette som en slags idealmodell som vi skal strekke oss etter.

og så er vi ganske langt unna å lykkes med en sirkulær økonomi men vi bør i alle fall kunne enes om at disse prosessene her som vi nå har beskrevet, det å slanke ressursstrømmene på vei inn i økonomien og bremse ressursflyten av ressursene gjennom økonomien og da lukke

lupen for å hindre at ressurser i hermetegn faller ut av økonomien, det må vi lykkes med for å få dette til. Og så vil vi komme til senere i denne serien og komme inn på de mange utfordringene det knytter om å få dette til, og de mange måtene dette kan gjøres på. Bare for å trekke opp en kontrast her, så ser du noen store aktører, vi nevnte det nå tidligere i

i episoden, og vi snakket jo i fjor i Paris med han som leder sirkulære økonomisatsinger til Rønå, og han beskrev hvordan de har nå bygd et sirkulært campus utenfor Paris, hvor du billedlig kan kjøre en gammel Rønå inn på venstre sida, og så kommer det en ny en ut på høyre sida, for de har satt opp der alt fra demonteringsverstet til smelteverk og alt mulig, for å kunne muliggjøre en så høy grad av hjembruk som mulig

av bilerne. Og da snakker vi altså innenfor en virksomhet. Men så ser vi selvfølgelig også framveksten av massevis av sirkulære økonomiske modeller som går på tvers av bedriftet. Vi ser jo at det framvokser til en mer marked for annenhåndsressurser som skal kunne brukes igjen.

Men her er det mange eksempel på blant annet det som vi kaller for industriell symbiose, hvor aktører plasserer seg samlokalisert, for eksempel i en næringspark, fordi at noen av bedriftene kan bruke avfallsstoffer fra en annen aktør som input-faktorer i sin egen produksjon. Så det er mange forskjellige måter en kan lykkes med å få dette til på i praksis, det vil vi jo komme til å gå på besøk til igjen senere i denne podcast-serien.

Skal vi si takk for i dag, eller? Ja, vi er mer enn nok for døy allerede, og da har vi jo bare så vidt fått introdusert hva dette begrepet er for noe, hva som er prosessene som ligger

under denne overgangen fra en linjær til en sirkulær økonomi. Og vi begynte å skrape litt i hvordan vil disse forretningsmodellene se ut som skal gjøre at bedriftene lykkes med dette arbeidet. Og så ser vi jo frem til i

mange andre episoder, og skulle gi konkrete eksempler på bedrifter som får til det her. Vi skal zoome inn på de ulike typerne sirkulære modeller som vi bare har introdusert så vidt her, og på mange andre måter fordype oss i sirkulær økonomi og veien.

Og det kan jo også hende at vi tar en kritisk blikk på dette her etter hvert også, og ser på de som ikke får det til, og kanskje hva de kan gjøre annerledes. Og jeg tror også at vi skal klare å komme inn på både

en og to og tre ganger litt en annen side kanskje enn det som man hører typisk om sirkulær økonomi, for det er jo lett å få sånn heia-gjeng og alt er mulig. Men det kan jo hende at denne sirkulære økonomiske tankegangen vil kreve ganske mye av oss som samfunn og som forbrukere. Og den dimensjonen der også av dette samfunnet, typisk

delingsøkonomien, tappekransøkonomien, denne gig-økonomien, hvor alt bare skal være tilgjengelig hele tiden, og så kanskje hva slags type press, og om det faktisk kan skape enda flere produkter etter her, selv om intensjonen er det motsatte. Så her er det mange perspektiver og dimensjoner som vi kan kose oss med fra vår Lars Jacob, og vi sier takk for i dag, og så høres vi igjen.

Du har hørt på Bærekraftseventyr med Jørgensen og Pedersen. Send e-post til eventyr-jorgensenpedersen.no for å stille spørsmål eller komme med forslag til tema for fremtidige episoder. Og besøk jorgensenpedersen.no for mer informasjon om dine podcastserier. Derfra kan du også fortsette samtalen med oss i sosiale medier på Twitter, Facebook, LinkedIn, YouTube og andre steder.