92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

Lyreko Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag skal vi lære å mestre vår egen økonomi, og da har jeg fått besøk av en som er ekspert på det. Hun skriver i sin nyeste bok at det teiteste hun vet er par hvor en betaler alle regninger, mens den andre betaler all maten. Velkommen til deg, Lene Drange. Hei, Lars. Det er jo mange som kjenner deg fra TV og Snapchat, kanskje. Kan du fortelle litt om deg selv? Nå gikk det veldig stort. Jeg er en økonom fra Bergen som flyttet til Oslo for å studere og har blitt væren i syden. hadde tenkt å... Det måtte enten bli noe når det gjaldt gym eller økonomi. Eller matte, egentlig. Gym eller matte, var det jeg kunne. Så da ble det økonomi, og så ble det BEI, og så ble det luksusfeil etter hvert. Og så har det ballet på seg. Som vi sier i luksusfeil, det er viktig å bruke det uttrykket med. Men det baller fort på seg. Ja, ballet på seg. Det baller om det hele livet. Med Snaponomi på Snapchat og nå over på Instagram. Og så er det blitt til noen bøker om private økonomi. Vi må ha de absolutt alle kanaler som er mulig. Kjenner til det, du. Ja, ja, ja. Så det er blitt det, og så er det blitt verdistiftelsen. Der vi reiser rundt på videregående skoler og forteller om økonomi. En ideell stiftelse. Det er det gøyeste, vil jeg si. Møte treklassingene. Unge mennesker med alle muligheter. Og litt for lite kunnskap. Ja, og så har de så, det er noe sånn friskt over de, altså de har i starten så er de sånn, åh gud økonomi, åh, skal ikke bli en ny mattetime liksom, så går det ti minutter etter hver av de som snakket om at det er en økonomi for deg da, det er ikke familieøkonomi og budsjett og Excel og ukeshandling og liksom, åh gud testament, sant, mens det er liksom for de da, hva skal du tjene, hvordan skal du tjene mer, hvordan får du jobb, altså litt ting der, så blir de overraskende interessert fort. Økonomi er jo en veldig viktig del av hverdagen. Og hvordan er det hjemme hos deg? Er det du som betaler alle regningene og samboern maten? Nei, jeg vet ikke, jeg hadde nesten vært i det. Nei, vi har Stakas. Han er jo under et strengt regime, kan man si. Han er jo fra Sundbørn, det er viktig å si det da. Ja, så han er gnien i utgangspunktet. Det er riktig da. Han er bevisst, kan man si. Han blir så sur hvis du sier det. Men han er mer bevisst enn meg da. Nei, ja, interessant. Han føler seg litt lurt. Han tror det er det samme med en økonom i luksusfæl, men som kan bruke penger. Ja, det er viktig med den balansen. Ja da, men vi er i stort sett enige om de store linjene. Ja, er det jo alltid litt man er uenig om, men det går så sent bra. Ikke sant? Vi spilte jo inn en episode sammen i mars i fjor, og det var jo rett etter nedstengningen, og vi trodde den skulle være et par uker. Det var den første episoden jeg gjorde via Zoom, så lyden på den er jo ikke helt 100%, men temaet var jo bra. Så da snakker vi jo om hva tenåringen må vite om sin egen økonomi. Så hvis du har en tenåring i huset, eller er en selv, så kan du sjekke ut episode 51. Men i dag, Lene, så skal vi snakke om noen slags regler eller retningslinjer, planer du har laget for voksenlivet. Spesielt kanskje for de av oss som deler livet med noen. Ikke at det er enklere økonomisk å være en, men det er i hvert fall færre ting å bli enig om da. Alle regninger er liksom dine regninger. Ja. Eller hva er ditt inntrykk? Er det enklere å være en, eller er det flere som har økonomiske problemer? Jeg tror det er litt både og. Fordi at hvis man er to, så har du mer penger inn, som gjør det enklere i utgangspunktet. Så det der hverdagsøkonomien og handlingen, det går enklere for du har mer penger inn. Men så må du jo også forholde deg til den andre, som vil noe annet. Man har jo alltid ulike ønsker og ønsker og ønsker. bruke penger på individuelle ting, men også felles ting. Men så tror jeg også det der at du skjerper deg mer hvis du og din partner da, ok, nå skal vi spare, eller nå skal vi pusse opp, eller nå skal vi et eller annet. Så er jo man flinkere når man er to, fordi at man har også lovet en annen. Hvis du liksom bare bryter et løfte til deg selv da, så er det jo enklere å ta det neste måned det er jo som når du skal på trening det er mye enklere å komme seg dit hvis du avtalte å møte noen der det er jo litt de samme mekanismene så jeg tror det er både og men jeg tror det er enklere å få styr på når man er to for da får man også snakket mer om det Ja, det er et godt poeng at da får man tenke litt høyt og gjort flere refleksjoner enn når man sitter med det selv. Ja, bare det der å si noe høyt da, da blir du mer bevisst på det uansett om det er til en veninne eller en partner. Jeg tror det er enklere å være to ja. Du har jo skrevet en grønn, fin bok med bilder av deg og det som er datteren din, antar jeg? Yes, Emilie! Første fotosesjon, og siste, takk. Den boka heter Pengeplanen, og det første steget i den planen handler om å sikre seg økonomisk. Og hvordan kan man gjøre det? Vi har bygget en bok i syv steg. Hvor skal vi begynne? Hva er det absolutt viktigste? Etter noen år i den privatekonomiske tematikken har jeg funnet ut at det er ja, ukeshandlet, der er det mye penger å spare, men det du må gjøre først og fremst er å sikre seg økonomisk. Du må bygge en grunnmur i egen økonomi. Da går det egentlig på tre ting. Som du må ha på plass. Og så er jo boken tenkt som at det er det viktigste, og så bygger man på oppover. Så det er jo det med forsikringer, hvis noe skjer. Det er viktig å ha. Og så er det jo selvfølgelig tilpasset hvilke type forpliktelser og eiendeler og verdier man har. Og så er det nummer to, du må ha penger på bok, du må ha en buffer. også er det den siste som folk glemmer litt det er jo dette papirarbeidet du må ha i orden for det høres jo kjedelig ut det høres dritkjedelig ut men jeg blir litt oppgitt fordi at hver gang noen tar opp dette med meg spesielt på snepolomi da sender han sånn ja ok, nå har jeg slått opp med kjæresten min eller nå skal vi gå fra hverandre hvordan skal man gjøre det Du må ha en samboekontrakt, for det er så mange hundre tusen det står på spill. Hvis du gikk inn med ulik egenkapital, hvis du hadde ulikt, en skulle kjøpe seg inn underveis, en bare har bodd, er betalt en fiktiv leie. Alle disse tingene her må man ha på plass. Fordi når bruddet først skjer, da har du en million andre ting. Man er såret, man er skuffet, man er leisig, man skal fikse praktiske ting. Og hvis det økonomiske også blir et problem, da, så er det så lett å bare være sånn, ok, ja, fuck it, vi bare deler 50-50, jeg vil ikke forholde meg til dette, jeg orker ikke. Og i den prosessen så taper man helt vanvittig med penger da. Men det å skulle skrive en samboerkontrakt, og ta opp det i forholdet, har du noen tips til hvordan man kan på en måte gjøre det på, kanskje ikke en sexy måte, men ikke gjøre det til noe sånn seriøst og skummel og... Vi må fortest få dette på plass, for nå vil jeg snart gå fra deg og bli sikker i meg økonomisk. Nei, altså jeg tenker jo, det er jo en god test da, bare å si temaet, eller liksom bare hint litt om det. Nei, men i boken så har vi laget det vi kaller en økonomisk parquiz. En quiz? Yes. Og den anbefaler vi å ta over et glass, eller en kartongvin, Som vi har fått litt reaksjoner på den kartongen da, så det beklager det på forhold. Men der man egentlig setter i gang litt en samtale, hvilke økonomiske forventninger har vi til hverandre, hva vil vi bruke penger på som et par eller som en familie, og hva vil jeg bruke penger på, altså mine individuelle penger, sånn at man kan ha felles økonomi, og så kan du ha litt egen økonomi også, for det trenger man. Mhm. Så det er en sånn light versjon man kan gjerne snakke gjennom før man da konkretiserer og skriver ned en samboeravtale. Det føler jeg er en sånn god start. Lurt. Og så kommer vi til det med budsjett. Og det ordet leste jeg at det er ikke du så glad i. Hvorfor ikke det? Jeg synes jeg hører så sjeldent. Og så er det litt... Jeg tror det er egentlig mediers feil. Fordi det er så mange VG, Dagbladet, alle mulige aviser for sider som er sånn. Sånn får du budsjett. Sånn gjør man det. Og det er sånn familieøkonomi. Jeg bare ser for meg, altså nå elsker jo jeg Excel, men jeg bare ser for meg sånn kjipt Excel-ark med budsjett, og du skal liksom... notere ned, ok, nå brukte jeg 13,90 på Nille, og jeg brukte 2,000 på butikken, blablabla, hver eneste krone, alt skal være øremerket til en ulik post da, og det funker for noen, men jeg tror liksom for det store mangfoldet så er det viktigere å ha mer en plan da, og så har man ulike kategorier derav, heter jo boken Pengeplanen da, Så det er jo en form for et budsjett, men det er mer overordnet, og hvis du liksom klarer å holde deg for inn i rammen at du setter, liksom, ok, vi skal bruke 5000 på mat, da, for eksempel, at du bare holder deg inn for der, så går det fint, da. Og så er det viktig å kunne ta pengeplanen der av en plan, inn i en kontoplan, sånn at det fungerer i hverdagen, da. Sånn at ikke de to tingene er helt separate, det er det som er tankegangen, da. Ja. Og jeg tenker det er sånn, noen elsker jo budsjett og ser på det nesten som sin hobby. Noen trenger et budsjett for å klare å holde seg på riktig sti, mens veldig mange midt i mellom der trenger ikke å ha så mange kategorier, og den jobben det blir å jobbe med det budsjettet kan jo gjøre at hele økonomientressen forsvinner, fordi det blir for mye. kjedelig å drive med det rett og slett. Ja, og så tar det mye tid, sant? Mitt mål, og det vi prøver å kommunisere i denne boken, er jo at økonomien, altså private økonomien, skal gå så sømmeløst eller så ukomplisert som mulig, at det bare går, og du vet og du er trygg på at vi har en god økonomi, det går rundt, ting går fint, så skal man heller bekymre seg for alt mulig annet man møter i hverdagen. Det er det som er målet der av en plan litt i bakgrunnen. Ja, ikke sant. Og hva med lån? Du er ikke så negativ til lån. Skulle man kanskje tro når du er programleder i luksusselen at lån var... Det verste i verden? Neida, neida. Altså, nå skal ikke jeg fremme forbrukslån og kreditkort her, og det gjør jeg ikke. Altså, jeg er mot å låne over evne, men sant, det der å låne for å realisere drømmene sine, sånn at man skal kjøpe seg bolig, kanskje man skal kjøpe seg bil, hytte, alle disse tingene her, så lenge du vet hva du gjør da, og lenge du har råd til det, så tenker jeg at sånn er hverdagen, og det går egentlig ganske fint, sånn Du må jo sammenligne hva du vil ha, skal du leie eller skal du eie, og hvordan det er skattemessig, hva lønner seg økonomisk, og med tanke på hvordan det har vært i det siste, og hvordan det kan være fremover. Så heier jeg på å låne penger. Et spørsmål som jeg ofte får, det handler om samboret som skal kjøpe seg bolig, og så... Det er jo veldig sjeldent at de har akkurat like mye penger, eller egenkapital, som man kaller det i den sammenhengen, formue. Hvordan skal de dele det? Når man skal kjøpe en felles bolig, eller kjøpe seg inn i en annen sin bolig? De De skal kjøpe det sammen, kan vi ta her. Det er jo alle varianter, men... Ja, nei, altså det er jo... Vi har jo ikke sert opp egentlig fem ulike måter man kan gjøre det på, da. Men sånn, det er jo... Man må gjøre noe som fungerer praksis, det tenker jeg er det viktigste. Og så er det det der, det skal være rettferdig. Det er liksom de to grunnprinsippene da. Du har jo den klassiske som, er det fine eksempelet at man går inn med like mye og man eier 50-50 og deler alle utgifter 50-50? Det er ikke så lett. Det har jo vi også erfart. Vi kjøpte jo bolig for to år siden, det var sånn, vi har ikke 50-50 liksom. Og det blir jo dumt å bare, ok, jeg skal ikke bruke de siste 200 000 jeg har fordi at vi skal ha 50-50. Man må jo se litt på helheten, men man kan jo eie at du eier 60-40, for eksempel, eller 30-70, eller whatever, og så at man har utgifter deretter også. Men problemet med det er jo ofte at det blir skjevt. Sånn at den som har den største andelen, egentlig tromfer gjennom, la oss si vi skal pusse opp det, ok, hvis jeg må betale 70% av det, for jeg eier 70%, så har jo den litt sånn veto da i forhold til den som eier 30 ja, så kan det gjøre noe med hele maktbalansen litt i forhold til ja, altså det er jo forskjell, altså folk må jo kjenne på dette selv da, men jeg føler ofte at den går litt igjen da, sant, og så er det jo dette med at Jeg føler ofte at det som også er et problem er at det er ofte en som har vært en flinkis å spare, og så er det en annen som tjener gode penger. Eller tjener mer i måneden. Sånn at man kan jo også lage en plan om at man kanskje begynner på 70-30, men at man nærmer seg 50-50 per år. At vedkommende kjøper seg inn av den andre. Men da må jo man ha en rett takst, og man må ha litt sånn... Man må ha papirarbeid i orden, men det er ikke så komplisert som vi prøver å komme frem til i boken. Men så er det den siste som er mest utbredt, og det er jo dette her med at man har ulik egenkapital, men eier 50-50. Det er det vanligste. Det er det vanligste, og der vi har en sånn fagekspert i boken som leser gjennom da, når vi er ferdige. Dette er fint og flott, og han er veldig skeptisk til dette. Men jeg mener at dette er den beste løsningen i praksis. Nå er jeg spent. La oss si at en har 1,5 millioner i egen kapital, og en annen har en million. Sånn er det 500 000 i forskjell. Begge går inn med sin egen kapital, Og så eier man 50-50, og deler alle utgifter 50-50. Men ved brudd, så får du ut din egen kapital, altså de 1,5 millioner og 1 million, som du hadde i starten, og så regner du det om til dagens verdi, For penger tar på seg verdi. Eller man kan regne om, altså gange opp med for eksempel hvis du har hatt 10% avkastning eller 3% rente, at man matcher. Man kan bli enig om et eller annet sånn aspekt da. Fordi at de pengene, man skal ha en like utstilling av de, og så deler man resten 50-50 da. Ja. For da får du like utgifter i hverdagen, og så får du en likhet i det der med skal vi pysse opp, hvordan skal vi gjøre det, alle de tingene der da. Så det er liksom hovedmåten å gjøre det på. Selv om den siste, du må være enig om noe, du kan ikke bare få ut 1,5 millioner 10 år etterpå. Hvis du renner om til dagens er det 3% rente eller whatever, så er det ikke så gale. Da er det ganske rettferdig, mener jeg. Hvordan blir det hvis man er gift? Nei, det kommer jo an på når man gifter seg. Men jeg tenker jo at man skal gå inn med det man, eller gå ut med det man kommer inn, og så kan man spesifisere at akkurat de pengene der holder man utenom, eller hvis man skal gjøre det slutt på den måten. Men så er det jo igjen det, tjener man ulikt, bidrar man ulikt, og hva kjøper man? Men det er mye man kan spesifisere i en sambakontrakt selv når man er gifta. Ja. Men sånn, i et forhold, hvor tidlig skal man ta en pengeprat, eller ta opp tema? Er det allerede på første? Hvem besaler for denne pilsen? For denne Tinder-daten? Jeg vil jo egentlig at det er med i boken, men der fikk jeg også avslag. For å snakke om det her? Ja, det var sånn. Jeg tenkte at det var lurt å begynne at man har økonomi i fem steg. Vi er veldig glad i steg. Jeg elsker konkrete ting. Ja, men sant at først er det sånn, ok, hvem betaler for øl eller datene eller aktivitetene man gjør da? For det er jo en sånn uskreven regel at det er litt sånn, det er jo litt sånn annen vær og det går litt opp i opp da. og jeg tenker, hvis de ikke går opp i opps tenker jeg, ok, men da er ikke vi det blir ikke dette en match, liksom det var det ganske greit å bare, ok, snakkes men sånn, så begynner man med det og så etter hvert begynner man kanskje å sove litt hos hverandre eller liksom bo litt sammen og sånn og da er det jo også, for man er jo oftest hvis man er ung, da er man hos den som har best eller den som har størst hjem, altså ikke den som bor i kollektiv. Så da går det jo mer utover matbudsjettet for eksempel hos... Ja, typisk, sant? Så da er det jo fint å hele tiden være litt oppspå, at man tar med seg en pose fra butikken, det er ikke... Sjølskapet fyller seg ikke seg selv da. Men jeg tenker også at de tingene kan man snakke om ganske tidlig. Og det er jo veldig sånn ufarlige ting da, at man begynner der, men at når man skal flytte sammen, så skal man ha den ordentlige sittned- Hva tjener du? Hva skylder du? Sånn at man vet hva man går inn i, mener jeg. Så hva den andre tjener, det tenker du at det har man krav på å vite? Ja, det tenker jeg. Det er forskjell på å ha krav på å vite og fortelle til den andre Altså sånn, det trenger ikke være så blodalvorlig og så seriøst, men det er veldig fint, eller man trenger å vite, hvis du da skal dele forpliktelser med noen, som er det dyreste du gjør da, eller det du bruker mest penger på som bolig i løpet av et år da. Ok, har denne personen råd til det, har du ikke råd til det, ok, må jeg plutselig, siden vi står begge på leien, eller vi kjøper et hus sammen, eller hva du gjør da, skal jeg plutselig stå ansvarlig for hele? Hvordan er det? Sånn at man har kontroll på at man ikke tar seg forpliktelser langt over hodet. Men det kan jo hende at noen, du har en sånn basic lønn, altså du trenger ikke vite på hver eneste krone hver eneste måned, men at sånn, hvordan ligger den? Det er viktig. Ja. En av sitatene som jeg merker meg i boka di, er at du skrev at det å være økonomisk ikke er det samme som å være gjerrig. Hva legger du i det, og hvorfor er det viktig for deg? Igjen tilbake til disse elevene på videregående. Når jeg sier, hva er privatøkonomi? Eller hva er det å være økonomisk? Det er de to spørsmålene jeg spør om helt i starten. Og så er det sånn, det er en som ikke bruker penger. Det er en som liksom kjiping. Ja, men sånn, og det mener jeg ikke er sant da. Fordi at, jeg mener at hvis du er økonomisk, så er du bevisst, altså du har kontroll på din private økonomi, og at økonomien er mye mer enn å ikke kjøpe kaffelotte, eller liksom ukeshandle, eller å holde forbruket ned, og bare kjøpe brukte klær, for å si, altså alle de tingene der da. Sånn private økonomi handler om samboekontraktetestament, det er jo identitetstyveri, eller sikre seg mot det da. og det er investeringer, det er alle disse tingene her da så er du økonomisk så har du i hvert fall et forhold til et bevisst forhold til disse tingene ikke sikkert at du er god på alle tingene enda men du ønsker å bli da og jobber mot å bli det, mens hvis du gjør det så kan du bare ikke bruke penger sånn at det er det som er forskjell så jeg tror å være økonomisk har litt sånn dårlig rykte nesten For det er egentlig en positiv greie da, eller jeg mener i hvert fall at det er en positiv greie, og det har ringvirkningen av å være økonomisk mye større, og det er viktig å få frem at det er gøy, og du kan være det med stolthet som jeg sier til kidsa, og de blir enige til slutt da. Ja, jeg er helt enig, for det er sånn dårlig økonomi, har jo mange ringvirkninger også, det påvirker jo etter hvert hele livet ditt, og kanskje enda flere. Og sånn er det jo med god økonomi også, det har jo mange ringvirkninger, altså så mange bekymringer du slipper å ha, så mange muligheter du får når du har, du vet hva slags overskudd du har, og hva du kan spare deg til, og rett og slett få ut av det. Ja. Vi skal ikke gå gjennom hele boka di, men du fortsetter jo med temaer som skattemelding, barn og økonomien rundt det, om økonomiske kriser, det vet du vel alt om som programleder i Luksusfellen, og litt om investeringer, pensjon, altså hele livsløpet og alt man trenger å vite om sin egen økonomi. Det er et par ting jeg vil ha dine tanker om. Og det første er noe du har kalt den halvårlige sjekken. Hva er det for noe? Det er jo en plan som vi har laget, som du skal ta tempen på egen økonomi da, egentlig. Det høres skummelt ut. Ja, men det er egentlig ikke det. En gang i halvåret skal du sette det ned, enten du er alene eller sammen med en partner, eller med barn også. Sette det ned, ok, hvordan går det med vår økonomi? Hvordan ligger det an? Ok, hvilke renter har vi? Hva betaler vi for sikringer? Hvilke streamingabonnement har vi? Ok, hvor mye bruker vi på mat? Hvor mye har vi spart? Hva skal vi spare? Altså, alle disse store tingene, og hvis du bruker da en times tid hvert halvår, så kan du liksom med god samvittighet, ok, ja, ja, jeg fikk prutet på, eller byttet mobilabonnement, ok, der sparte jeg noen hundrelapper, eller... Jeg fikk lavere rente, eller nå har vi endelig overskudd til å sette av en tusenlapp til, hvis det er det. Eller vi skal sette oss et mål om å pusse og bade, et eller annet. At man kan sette seg ned, og så tvinger man seg selv til å gå gjennom egen økonomi. Eller tvinger seg, det hørtes litt negativt ut. Men man gjør det og får en rytme på det, og da er det ikke så mye mer man trenger å gjøre, egentlig. Nei. Men også at man bytter passord til banken, sånn at man ikke blir svindlet, og man tar en sjekk i helsregistret. Så det er en huskeliste, at du tar tempen og statsbegge i økonomien er plan. Så nå er august. August er måneden for det, ja. Det har du bestemt for det, så. Ja, men det er jo et hvis man har vært på sommerferie, koser, bruker litt ekstra akkurat som man skal, kommer man tilbake til hverdagen, samtidig det er jo samme som at da må du kutte ned på isen og godteri, liksom, og grillingen, så må du også ta tempen på økonomi. Samme som du gjør i januar, da er det liksom, ok, nytt og bedre liv enn to ganger i året. Man får track mot sparinger, og man kan jo også få et bilde av... Ja, eller om det er noen faresignaler, om man må gjøre noen endringer. Så det her er noe alle skal gjøre, uansett om man er parallellenslig eller... Ja. Og det ligger jo da, for det blir en liten konkurranse også, sant? Synes du noen kreker, jeg er klar for å nedstrømme mest, eller strømme mot mobil, eller internett, altså alle, for det er det som er så fint, gå inn i kodtidsskriften, og så ser du de regningene som går hver måned, eller utgiftene som går hver måned, rundt lønningen, de tar du. Ja. Det er de viktigste, de faste greiene. Ja, og så er det litt sånn gidd å gjøre det, for det er et par tusen i måneden, så hvorfor ikke heller bruke de på, om det er gaming, eller om det er reising, eller sparing, eller whatever da, men bruk de på noe du vil. For det er litt sånn, få mest mulig ut av egne penger. Det er verdt det. Og i den podcasten her, så snakker vi jo som regel om hvordan man får en skikkelig god økonomi, men det er jo faktisk enda verre å unngå å havne i en situasjon der økonomien er dårlig, eller blir dårligere og dårligere. Så jeg lurer på om du har noen tips eller råd til de som står litt på kanten av stupet? Eller er det noe du tenker er varselamper? Er det sånn, oi, tok du opp et tredje kreditkort, da er det fare på fære. Selv har jeg fire kreditkort og synes ikke det er noe fare på fære. Er det noen tegn man kan se litt utenfra at nå må det følges med her? Det er jo litt det der når du vet at du ikke klarer å betale alt som kommer. Når du får kreditkortregningen inn i nettbanken og ser at det er minus 18 000 eller minus 7 000, og så må du nedjustere det beløpet til 2-3 000, for det er det du skal betale, for du må ha penger til mat, og så må du ha penger til alle de andre tingene. Altså de tingene der da. Eller at det er sånn at du utsetter strømregningen, eller utsetter noen andre regninger, eller later så de ikke kommer. Og du begynner å slette e-fakturer. Da er det fare på fare. Eller det der at du får betalt alt, så du går i null, men så har du ingen penger igjen. Så da lever du på kreditkortet, hele måneden, og så får du betalt i null igjen, så det løper ingen renter. Men du er egentlig en måned bakpå. Så du føler deg kanskje flink, men så lever du egentlig i bakspeilet hele tiden, ja. Ja, for det er veldig sårbart. For en eller annen måned, så skjer det et eller annet. Eller at du går litt bananas. så er ikke det kortet stort nok og nå må du begynne å heve grensene eller du må for det er veldig lett å heve den grensen ja, de blir hevet for deg, så det er jo greit nei, men det er de tingene da det er de tingene som er skummelt og når du føler at du ikke har kontroll Og så der er jo det et vippepunkt, for det at våre deltakere, vi snakker mye om at alle var der, de kunne stoppet. De visste jo at det ikke er det rå, de visste jo at et eller annet, men så enten så slår man opp med sin partner, man mister jobben, man gjør et eller annet som skjer, og da klarer ikke man å holde det akkurat flytende lenger. Så da tar man opp mer kredit, og så går det ut for. Så det er det der å ikke hele tiden leve på kanten, fordi at noe kommer til å skje uansett. Det er bare uvisst hva. Så hva skal man begynne med da, hvis man står der akkurat nå og vet at man har slettet ned faktura og venter på at den skal komme tilbake med dobbelt styrke? Da må man enten gå på skikkelig sparebluss en måned eller to for å komme seg asyr. For det kan holde? Det kan holde, ja. Hvis du er på det vippepunktet så kan det holde, ja. Eller du kan jobbe på det. Kan du ta deg en eller annen ekstra jobb i en periode, jobbe litt ekstra på jobben. Hvordan kan du løse det? Kan jeg selge noe? Kan jeg skaffe noe mer penger? Bare for å bli asyr da. Og det er så mye enklere å gjøre det da enn 200 000 senere. eller du kan ta avdragsfrihet på boliglånet for å komme, altså det er mange ting man kan gjøre og det kommer litt an på økonomien, men hvis man er litt kreativ ikke prøve å lyre systemet, for det går ikke sette skatten sin i null og sånn å nei, ja, ikke gjør det men liksom jobbe litt på å være litt sånn gjerrig nesten i to måneder for å bli asjura da løser det seg, håpentligvis Og da kan det hende man finner ut i løpet av de to månedene også at noen av de vanene jeg har, trenger jeg jo egentlig ikke. Så kan jeg fortsette med noen av de økonomiske vanene, men ikke leve på spareburs hele livet. Noen synes jo det er veldig stats, sånn som jeg. Men jeg har skjønt at det ikke er like givende for alle. Så det å finne en balanse der mellom... Ja, du har jo et begrep i boka di, kalkulert sløsing. Ja. Det kan vi ta helt til slutt. Det er jo når du en måned, du har betalt alt du skal, du har spart det du skal, og så har du stått og har penger til mat, for det må du ha. Og så har man noen tusenlapper igjen. Og de skal man bruke på det man vil. Man skal kose seg. Så varierer jo det selvfølgelig fra måned til måned. Hvis det er sommer, så skal man gå ut og drikke litt, ut og spise litt, alle disse tingene her. Eller på vinteren, kanskje man skal kje ut syr, man skal ta med familien på noe gøy. Whatever. Kos deg med god samvittighet, fordi alt annet er betalt, alt er spart, og man har gjort det man skal, da. Og da skal man nyte det. Det er min filosofi. Kalkulert sløsing. Tusen takk for at du kom som gjest i podcasten. Gleder meg til å dele denne episoden med deg som hører på, og håper du også fikk noen gode tips alene, for her var det mange. Takk for i dag. Takk. Moderne media. Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokbind, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt. Lyreko!