‹ Tilbake til podkaster ‹ Pengesnakk

3/23/2026

284: Når boligdrømmen møter livet

Marianne (28) deler sin boligreise, fra å eie tre boliger før 30 til økonomisk stress og helseutfordringer. Hun snakker om uforutsette utgifter, vannlekkasjer og viktigheten av en bufferkonto. Nå leier hun ut sin Oslo-leilighet og bor med samboer i Asker, med mål om felles bolig og fortsatt utleie.

00:00

I denne episoden diskuterer vi økonomi, boligeierskap og personlige valg med gjest Marianne, som deler sin reise og erfaringer.

04:00

En ung person deler sin reise fra å komme inn på boligmarkedet til å håndtere økonomisk stress under pandemien.

14:40

Salget av leiligheten gikk tregt, med økonomisk stress og utfordringer før kjøpet av ny bolig.

24:58

Å håndtere økonomisk stress fra boligkjøp og jobbsituasjon har ført til refleksjoner om sparing og fremtidsplaner.

39:00

Taleren reflekterer over økonomisk press, personlige valg i forbruk, og å finne glede i det man virkelig ønsker.

Transkript

Nevnt i episoden

Marianne

Hovedperson i episoden, deler sin personlige bolig- og økonomiske reise.

Lise Vermelie

Vert for Pengesnakk podcasten.

Asker

Stedet Marianne bor og hennes samboer eier leilighet.

Oslo

By hvor Marianne har eid og eier leilighet.

Lillestrøm

Stedet Marianne jobbet på sykehjem under korona.

Kampen

Område i Oslo hvor Marianne og ekskjæresten kjøpte leilighet med vannlekkasje.

Sankt Hanshaugen

Område i Oslo hvor Marianne nå eier sin leilighet, som hun er veldig fornøyd med.

Hjemme hos Marianne

Instagram- og TikTok-kontoen Marianne driver.

Pengesnakk

Navnet på podcasten.

Podimo

Plattform som presenterer 'Mamma-chatten'.

Mamma-chatten

En podcast presentert av Podimo, nevnt i reklamepauser.

Ulrikke Brannstorp

Deltaker i podcasten 'Mamma-chatten'.

Pernille Målvarme Austad

Deltaker i podcasten 'Mamma-chatten'.

Ragnhild Margrethe Grøddal

Deltaker i podcasten 'Mamma-chatten'.

BSU

Sparekonto Marianne brukte for å komme inn på boligmarkedet, et viktig verktøy for unge.

Korona

Pandemien som førte til permittering og økonomisk stress for Marianne.

Gullsmed (Bjørklund)

Butikken Marianne jobbet i og ble permittert fra under korona.

Kiwi

Dagligvarebutikk hvor Marianne søkte jobb under korona.

Lånekassen

Kilde til lån og stipend for Marianne under studietiden.

Vannlekkasje

Stort problem Marianne opplevde i to forskjellige leiligheter, førte til stress og oppussing.

Advokater

Marianne måtte forholde seg til advokater på grunn av vannlekkasjen.

Forsikringsselskapet

Mye krangling med forsikringsselskapet angående vannlekkasjen.

Airbnb

Utleieplattform Marianne brukte, men fant stressende.

Kristiania

Utdanningsinstitusjon nevnt i reklame, fokuserer på relevant teori og arbeidsliv.

Kirkens Nødhjelp

Organisasjon som ber om støtte til rent vann, nevnt i en reklame.

Plan Norge

Organisasjon som fokuserer på jenter i klasserom, nevnt i en reklame.

DNB

En stor bank Marianne visste ikke ville gi henne lån.

Bufferkonto

Viktig økonomisk verktøy Marianne anbefaler for uforutsette utgifter.

Boligmarkedet

Det finansielle systemet for kjøp og salg av boliger, som Marianne har navigert i.

Feriepenger

Mariannes manglende feriepenger førte til stort økonomisk stress en sommer.

Luksusvarer (vesker)

Mariannes hobby og interesse, som hun også ser på som en potensiell investering.

Deltakere

Vert

Lise Vermelie

Gjest

Marianne

Mamma-chatten host

Ulrikke Brannstorp

Mamma-chatten host

Pernille Målvarme Austad

Mamma-chatten host

Ragnhild Margrethe Grøddal

Sponsorer

Spar

Zalando

Podimo

Kirkens Nødhjelp

Kristiania

Plan Norge

Ekstra

Poeng

Det er mye vanskeligere å gå ned i luksus enn å gå opp.

En observasjon om forbruksvaner.

Livet skjer.

En gjenganger i møte med uforutsette hendelser.

Penger må man kanskje være litt forsiktig med og prioritere hva som kommer først, betale regningen først og så må man se hva man har igjen.

Lærdom fra oppveksten med en aleneforsørger.

Det er et enormt kjøpepress blant spesielt unge, tror jeg.

Marianne reflekterer over presset fra sosiale medier og samfunnet.

Man kommer jo i en situasjon hvor man blir sånn, jeg må bare.

Om å måtte be arbeidsgiver om hjelp i en vanskelig økonomisk situasjon.

Jeg er for eksempel veldig glad i dyre vesker, og det er jo sånn man egentlig ikke trenger, men jeg ser jo også på det som en investering.

Et personlig syn på luksusvarer som potensielle investeringer og buffer.

Man kan søke lån på avvikskvote hvert kvartal i banken, men det er jo faktisk mulig. Da må man jo bare legge frem saken sin til rådgiveren sin, for det skal jo gjennom en komité.

Praktisk råd om å søke lån utenfor standardkriteriene.

Påstander

Jeg har eid tre boliger før jeg fylte 30.

Et imponerende, men også utfordrende, boligreise.

Bak tallene skjuler det seg også litt økonomisk stress, tøffe valg, uforutsette smeller og en reise som også koster.

Marianne nyanserer bildet av sin boligreise som ikke bare suksessfull.

Jeg liker å bruke penger, men jeg har lyst til å bli mye flinkere på å spare, fordi det trenger jeg.

En ærlig innrømmelse om egne forbruksvaner og spareønske.

Boligmarkedet kommer ikke til å bli noe enklere å komme seg inn i.

Et syn på fremtidens boligmarked og viktigheten av å være inne.

Jeg følte veldig på at hvis jeg på en måte leier nå, så sier jeg litt opp plassen min. Og det er jeg ikke villig til.

Marianne hevder at det å leie representerer et steg tilbake som hun ville unngå.

Det henger nok veldig sammen. Mer enn folk kanskje tror, eller vil innrømme.

Påstand om den sterke koblingen mellom økonomisk stress og fysisk helse.

Det er mye skam rundt det [økonomi], og man føler kanskje at man har failet litt.

Om skammen mange føler når de snakker om økonomiske utfordringer.

Lignende

Laster

Altid varm mat og spar. Kan du friste med en nystekt biff eller kyllingbruk til kun 64,90? Og for 19,90 får du en halv liter faris, imstall eller brus fra Coca-Cola til burgeren. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar. Salando! Åh, hva skal jeg ha på meg når solen skinner? Eller, hva skjedde med solen egentlig? Jaja, det får bli flere lag da. Finn din stil. Salando.

Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join mamma-chatten hos Podimo.

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise Vermelie, og vi snakker om penger. I dag har jeg med meg en gjest som mange av dere kommer til å kjenne dere igjen i. Enten du drømmer om bolig, kjenner på økte renter, eller bare prøver å få økonomien til å gå opp i hverdagen. Marianne, som nå driver Instagram-kontoen hjemme hos Marianne, har eid tre boliger før hun fylte 30. Det høres jo ut som ren boligsukkes, men det er ikke så mye.

Men bak tallene skjuler det seg også litt økonomisk stress, tøffe valg, uforutsette smeller og en reise som også koster. Vi skal snakke om hvordan man kan bygge seg opp,

Hva man gjør når man mister litt fotfeste, finner nye løsninger, trygghet økonomisk, helse, renter og litt om gode økonomiske valg i en hverdag hvor livet skjer. Velkommen hit, Marianne. Tusen takk. For de som ikke har hørt om deg fra Føer, hvem er Marianne? Godt spørsmål. Hva svarer man på det? Hvor du bor og sånne ting. Hvor gammel du er. Jeg er jo 28 år da.

Utdannet markedsfører. Tar master i HR nå, på deltid. Og så bor jeg i Asker, eier leilighet i Oslo. Det skal du komme tilbake til. Ja. Og så når det gjelder penger, er du en som liker å bruke penger, eller spare penger? Jeg kunne ønske at jeg kunne svart spare. Så jeg liker å bruke penger, men jeg har lyst til å bli mye flinkere på å spare, fordi det trenger jeg. Hmm.

Du sier at du ikke er vokst opp med mye penger. Hvordan har det preget synet ditt på økonomi og penger fra du var yngre og til i dag, tenker du? Nei, altså jeg har jo vokst opp med skilteforeldre, hvor jeg har vært mesteparten hos min mor, og hun har egentlig stått for...

alle utgiftene alene. Så for henne har jo det vært tøft, og det er det jeg har vokst opp og sett. Jeg har jo alltid hatt det jeg har trengt, misforstått meg rett, aldri manglet noe som helst, men jeg har jo sett hvor tøft det kan være for en aleneforsørger å ha barn, som går på skole, skal ha klær, og driver med fritidsaktiviteter. Jeg driver med dansing, og det er kjempedyrt.

Sånn at jeg har på en måte sett det at penger må man kanskje være litt forsiktig med og prioritere hva som kommer først og betale regningen først og så må man se hva man har igjen.

Og så bare når du er 22 år gammel, så kommer du deg inn på boligmarkedet. Hvordan fikk du til det? Det høres ikke ut som foreldre har stått for hele innkjøpet her. Nei, men jeg fikk faktisk hjelp hjemmefra. Jeg var jo som alle andre i den alderen ganske lei av å bo hjemme, og skulle begynne å studere. Og så selv om jeg aldri har bodd veldig mye hos min far, så har han det

ganske romsløkonomisk. Så han gikk inn som medlemsstaker når jeg kjøpte min første bolig. Så det var sånn jeg kom meg inn, så da hadde jeg ikke noe stor egenkapital. Jeg hadde vært flink å spare på BSU i noen år, men han tok pantisimbolig. Ja,

Så sånn kronemessig så har du betalt alt for leiligheten selv, men du hadde aldri fått det lånet hvis det ikke hadde vært for hans signatur. Stemmer.

Og så, hva skjedde da? Du bodde i denne leiligheten, livet var bra, korona kom. Ja, korona kom. Og da, jeg jobbet jo i Gulsme ved siden av når jeg studerte, og tjente jo ikke sånn kjempegodt på det. Det var jo lav timmelønn der. Og så hadde jeg jo faste vakter og sånn, så det var jo på en måte en sikker inntekt. Men vi ble permittert fordi...

Bjørklund lå jo inne på et stort senter, og alle senterne stengte jo ned. Og da var jeg litt sånn, shit, hva gjør jeg nå? For jeg fikk jo lån og stipend fra lånekassen, og tok opp de ekstra stipendene man kunne under korona. Men jeg hadde jo fortsatt faste utgifter og boliglån som skulle betales, og da begynte jeg å stresse litt. Så jeg...

søkte først jobb på Kiwi for de trengte ekstra hjelp under korona og de hadde åpent, ja de hadde åpent, så der fikk jeg jobb ganske fort men jeg fikk ikke sånn kjempe mange vakter, det var litt av og til så det var litt uforutsigbart egentlig så jeg gikk tilbake igjen til å jobbe på sykehjem for det gjorde jeg da jeg var 17-18 år gammel og husker liksom tilbake at det var veldig hyggelig så jeg kunne tenke meg det igjen når jeg studerte da

Så da begynte jeg å jobbe på et sykehjem i Lillestrøm, der vi har bodd under den tiden. Og der fikk jeg jobbe masse. Det var ikke et problem å få vakter der. Og det var jo gode penger å tjene. Masse tillegg i helsevesenet. Så det var egentlig sånn jeg på en måte redda meg inn litt. Er det første gang du har følt på en sånn økonomisk stress? Nå må jeg fikse det.

Ja, fordi det er jo det med at jeg eide min første bolig, og så har du jo de faste utgiftene hver eneste måned med lån og avdrag, liksom, og de kommer du ikke unna. Og så følte jeg veldig på det ansvaret, bare, oi, dette er mitt ansvar, liksom, jeg må ordne opp i det her og skaffe de pengene. Og så visste jeg jo det at brant det på dass, så kunne jeg jo få hjelp hjemmefra, men jeg kunne jo ikke få det

hver eneste måned over lenger tid. Og så var jeg veldig opptatt av å være selvstendig og klare meg selv. Og det var en skikkelig mestringsfølelse å klare det. Så det var veldig viktig for meg å på en måte skaffe den inntekten selv. Men så har du jo hatt flere boliger. Hvorfor ville du flytte fra den første?

Nei, det var jo litt med at jeg hadde kjæreste, sånn at da tenker man jo at man skal flytte sammen og starte et liv og sånt.

Så det var med min eks da, og vi har vært litt av og på siden videregående egentlig. Så den leiligheten jeg kjøpte alene, da kjøpte jeg det i en periode hvor vi ikke var sammen. Men så ble vi sammen igjen, og da tenkte vi at da kjøper vi leilighet. Så vi kjøpte oss leilighet på Kampen i Oslo. Kjempefin leilighet, men der var det vannlekkasje før vi fikk tatt over.

Å nei, det er sånn mareritt scenario, nå som alt skulle bli bra. Yes. Og det var jo, der fikk vi en ganske god pris også for den leiligheten, fordi

Nå husker jeg ikke kvadratmeteren i hodet, men i underkant av 70 da. Og kjøpt den? Ja, vi kjøpte vel for 5,8 hvis jeg ikke tar helt feil. Med balkong, vestvent balkong, garasjeplass og alt. Så vi følte vi hadde gjort et skikkelig godt kjøp og fått mye for pengene midt i Oslo. Og så skjedde det mye. Vannekarsen og det gikk fra å være på igjen til å være av igjen. Ja.

Og så skulle dette her selges midt i vannlekarseproblematikken? Ja, vi ventet til det var ferdig da. Så alt måtte pusses opp inne her? Ja, vi hadde vannlekarse, det er en terrasseblokk, sånn at over vårt soverom var det balkongen til de i etasjen over oss.

Og så hadde det vært vanlig kanskje der før, to til tre ganger før vi flyttet inn. Så det taket var egentlig veldig dårlig konstruert. Så forsikringene gjør jo ofte sånn at de fikser punktfeil der og der, akkurat hvor skaden befinner seg, og ikke hele problemet. Og det burde de jo gjort.

Så da ble det, vi fikk leide inn en utrolig flink taksingeniør, som gikk egentlig litt mot forsikringsselskapet og selgerne, og nå blir det mye detaljer her da. Men han skrev en veldig god rapport som viste til på en måte hvor

skadet taket her egentlig var så vi fikk vi fikk ordnet opp i alt og de pigget opp balkongen over oss og byttet membran og de bygget opp taket på soverommet vårt men det var skader inne i stua så gulvet var helt ødelagt også så vi måtte bytte gulvet i hele leiligheten og det soverommet måtte bygges opp på nytt da

Så det var en lang reise og mye krangling med både forsikring og advokater. Og så var det... Slitsomt å ikke vite hvem kommer til å dekke det her, hvor stor del av regningen ender man opp med. Veldig slitsomt. Mye uvissthet. Men det ordnet seg i hvert fall. Det tok bare veldig lang tid. Fordi det var...

mange kokker og mye søl, og vinter oppi det hele. Det var jo veldig kaldt i fjor og vinter, og da måtte mye arbeid stoppe opp, for da hadde de ikke lov å bygge utendørs, for da holdt de på med balkongen over oss. Så det var mye forsinkelser gjennom hele prosessen, så det endte opp med å ta et år, cirka. Og hvordan påvirket det deg? La oss ta først økonomisk, og så mentalt. Eh...

Økonomisk var det egentlig greit da, under den perioden, fordi vi fikk jo erstatning. Fordi vi ikke kunne bo der vi bodde. Så da hadde jeg ikke så mye økonomiske bekymringer. Det hadde jeg ikke. Men det var en veldig belastende tid for meg, med tanke på alt man måtte ordne opp i.

og ting man måtte lære seg, og snakke med forsikring og advokater og det ene og det andre. Og dette var jo ikke noe du hadde bedt om? Nei, det tror jeg ingen som havner i en sånn situasjon har bedt om. Og til slutt så bestemmer dere at her skal dere ikke bo i det hele tatt. Var det fordi dere var lei av hele leiligheten, eller var det primært fordi dere skulle gå fra hverandre? Det var fordi vi skulle gå fra hverandre. Og så var vi jo lei av leiligheten også da, for så vidt, begge to. Ja. Ja.

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grøddal. Sammen skal vi lage en Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo. Tenk deg en hverdag uten tilgang til rent vann.

Det er realiteten til 800 millioner mennesker. Støtt kirkens nødhjelpsarbeid for rent vann til de som virkelig trenger det. Vips til 24-26. Tenker du at det kan bli vanskelig å få jobb når du er ferdig å studere? Ok, følg med nå.

På Kristiania tenker de nytt om utdanning. Her får jeg både relevant teori, og jeg lærer hvordan det faktisk er å jobbe. I over 100 år har Kristiania fulgt nøye med på hva samfunnet trenger. De har tilpasset studiene, og lærer oss akkurat det vi må lære for å være klare til første arbeidsdag. Og er ikke det det viktigste da? Å være trygg på at du er relevant i fremtiden. Kristiania. Utdanning med tradisjon for forandring.

Var det lett å selge den? Nei, det var ikke så lett. Du hørte det, jeg visste det da jeg stilte spørsmålet. Men Søren da, nå har dere hatt så utfordringer med året dere skulle bo der, og så er den også vanskelig å selge igjen. Ja.

Ikke så rart, for det var jo, altså i sånne saker så må man jo legge frem alt på bordet i en tilstandsrapport når man selger. Så det gjorde vi jo. Så den salgsrapporten var nok skremmende for mange. Det var jo mange på visning som syntes det var fint, men så leste de den salgsrapporten og fikk halveføtter.

Jeg kan jo forstå det, men på en annen side har jo forsikringen vært inne, og alt var jo fikset, så det skal jo på en måte ikke være noe mer som kan skje med den vanlige klassen. Så det skal jo være trygt å kjøpe det, men jeg forstår jo som kjøper at man blir litt sånn «shit, her har det vært mye».

Så hvor lang tid tok det fra dere la ut leiligheten på salg til den ble solgt? Vi var litt uenige om når den skulle legges ut, så vi kom oss litt sent i gang. Men den skulle jo egentlig ut tidlig på høsten 2024, men så tror jeg ikke vi fikk den ut før starten av oktober. Og så lå den ute en stund, og vi hadde noen visninger. Men så valgte vi å trekke den, fordi vi fikk ikke noen napp. Og da var den jo av...

markedet før vi gikk inn i november. Og så prøvde vi da igjen i desember i fjor. Og da fikk vi solgt den. Bra. Men det var jo også et økonomisk stress da, å vente på dette boligsalget og

på en måte hele livet bli litt på vent eller følte du ikke at det var så viktig denne økonomien? Jo, det var jo det fordi at da visste jo jeg at jeg måtte komme meg videre og kjøpe meg en ny leilighet det var i hvert fall mitt mål da, og veldig viktig for meg og siden jeg har vært på boligmarkedet siden jeg var 22, som er ganske ungt så var det egentlig helt uaktuelt for meg å leie så jeg hadde jeg var veldig innstillt på at jeg skal klare å kjøpe meg noe liksom

Så da var jo jeg opptatt av at vi fikk mye igjen for den leiligheten. Nå endte vi med å, den ble solgt litt under takst. Jeg husker ikke helt om det var 50 eller 100 000, men vi fikk på en måte ikke helt det vi ville ha. Sånn at jeg satt vel egentlig igjen med egenkapitalen min som jeg gikk inn med da, så vi tjente ingenting på det.

Og så fikk vi jo forsikringspenger, men vi hadde jo mye utgifte på det nå, med opppussing som vi gjorde selv. Og så har man jo kjøpt møbler som man ikke skal ha lenger. Så det var jo på en måte et tap uansett. Så ja, det var jo viktig for meg, med det økonomiske i den perioden. Og at du skulle eie selv, gikk det på at...

Du tenkte at hvis du er utenfor boligmarkedet noen år, så blir det bare vanskeligere å komme seg inn? Eller var det mer en stolthet eller trivselskreie? Det var nok begge deler, men mest er at boligmarkedet ikke kommer til å bli noe enklere å komme seg inn i. Og det har vi jo også sett. Det har jo steget i været ekstremt de siste årene. Og jeg tenkte jo liksom det at...

Jeg følte veldig på at hvis jeg på en måte leier nå, så sier jeg litt opp plassen min. Og det er jeg ikke villig til. Fordi at da... Jeg tror den veien inn er så vanskelig da. For jeg satt jo med egenkapitalen min og kunne satt det i fond og latt det vokse, men det er jo på en måte noe med det å gå fra en bolig til en annen og du fortsatt eier. Det er en trygge til det da. Fordi at hvis jeg hadde gått fra å eie til å leie med det...

da hadde jeg jo ikke betalt til meg selv og mitt eget lån, da hadde jeg jo betalt med noen andre sitt lån, og det hadde jeg ikke så lyst til. Nei. Og hvordan følte det da å gå fra for det dere kunne kjøpe sammen var jo noe større eller finere antar jeg, enn det du kunne alene. Absolutt. Så følte du på en måte at du tok et skritt tilbake? Ja, jeg følte jo på det, fordi jeg

Det ble jo nesten litt sånn at jeg rykket tilbake til start, fordi leiligheten jeg nå eier er jo like stor som den første jeg eide. Så det ble litt sånn, ok, nå føler jeg meg litt sånn ung igjen nå, første gang på en måte, men man har jo det budsjettet man har, og da må man jo gå ut ifra det når man titter også.

Og hvordan er det nå da? Måned til måned med boliglån. Du tømte kanskje sparekontoen for å få råd til denne leiligheten. Det gjorde jeg. Hvordan gikk det? Nei, det gikk jo så vidt, holdt jeg på å si. Jeg fikk avvikselån i banken min. Bankshoppet skikkelig en periode.

og spørte de fleste bankene jeg kom over, bortsett fra de store DNB og sånn, for da visste jeg egentlig at svaret var nei. På grunn av manglende egenkapital? Ja, jeg burde kanskje hatt litt mer egenkapital, men det gikk vel mest på inntekt og lånegraden. Fordi

Jeg kunne kjøpt leilighet utenfor Oslo, det var jeg også åpen for, men det var liksom ikke så mye billigere litt utenfor Oslo, så var det for min del så kunne jeg ikke bo for langt utenfor byen heller, fordi at jeg jobber midt i sentrum, og så har jeg jo en hund, så da hadde jeg på en måte, hvis jeg skulle kjøpt veldig langt utenfor, så hadde det påløpt ekstra kostnader med leilighet,

eller bil eventuelt, eller hundepass, og jeg kan ikke risikere å ikke komme meg hjem fra jobb hvis toget ikke går, og det skjer jo ganske ofte, så det var på en måte litt sånn at jeg må på en måte være relativt sentralt da, når jeg skal kjøpe bolig. Så da, i den perioden så bankskjøpa jeg...

og spørte mye banker og la frem saken min at dette er inntekten min, dette er egenkapitalen min, har fått solgt for i bolig for det og det, ser et bolig i dette området i Oslo, har lyst til å holde meg innenfor Oslos grenser, fordi her er det høyest avkastning over tid, og spilte litt på de argumentene at

her på en måte er det ganske sikkert å kjøpe bolig, fordi at verdien øker så mye uansett. Og så fikk jeg jo da til slutt ja i min bank som jeg hadde boliglån fra før. Så det var liksom veien inn, men da blakka jeg meg jo helt og brukte alle sparepengene. Og da jobbet du som markedsfører? Ja, det stemmer. Så da hadde du din...

Hva skal jeg si? Voksenjobb med ordentlig lønn. Men dette siste året har vært tøft, ikke bare økonomisk, men også helsemessig. Ja. Hvordan er i ditt tilfelle linken mellom økonomisk stress og fysisk helse? Det henger nok veldig sammen. Mer enn folk kanskje tror, eller vil innrømme. Fordi det er jo et enormt kjøpepress. Ja.

blant spesielt unge, tror jeg. Så jeg kjenner meg veldig enig i det, for jeg gir rette for det presset ofte, og tenker at man trenger ting eller ønsker seg ting. Og så kommer man jo da, som sagt, ikke unna de faste utgiftene, for de er der jo hver eneste måned uansett. Så i tillegg til kjøpepresset for min del, så har det vært mye uforutsette utgifter

dette året etter jeg flyttet inn i ny leilighet med en ny vannlekkasje det er jo litt morsomt, men det trenger ikke å gå så mye inn på det det høres ikke morsomt ut, Marianne det var det siste du fortjente en ny vannlekkasje i den nye leiligheten yes, men det blir jo nesten litt sånn at man bare må le av det fordi er det mulig å få to vannlekkasjer på så kort tid ja, så dette påvirket deg også ja, for det kom litt ekstra utgifter der ja

Jeg har en liten hund som har vært litt syk det året her, så er det ikke gratis å gå til veterinær heller. Så det har vært litt uforutsette utgifter. Man trenger jo ting når man flytter, møbler og så videre. Det har vært litt forbruk også. Hvordan merket du at dette økonomiske stresset begynte å virke inn på helsa di?

Det var vel egentlig før sommeren, fordi at da jeg kjøpte den leiligheten jeg eier nå, og fikk dette avvikselånet, så var jeg veldig innstilt på at ok, nå kommer det til å bli trangt. Fordi jeg gikk jo fra to lommebøker til en, så jeg var jo innstilt på at nå må jeg på en måte prioritere litt annerledes, og

endre litt vaner og gjøre litt med forbruket og så har kanskje ikke det helt skjedd helt men det er jo for det at jeg møtte nye partner og man koser seg litt og penger flyr men jeg var i hvert fall innstillt på at det kommer til å bli tøft og så ble det nok litt tøffere enn det jeg trodde for det påløp på en måte uforutsett utgifte med vanlig lekkasje og veterinær blant annet

Men så kom vi til juni. Da får man jo feriepenger. Og det gjorde jo ikke jeg, fordi jeg begynte jobben min i september i fjor, så jeg hadde ikke tjent opp så mye. Så dette regnestykket regnet jeg på i mai, og i starten av juni, før lønnen skulle bli utbetalt. Og da var jeg ganske stresset, fordi jeg ser at det her går jo ikke opp. Jeg har månedlig utgifte på...

26-27.000 i måneden og jeg får utbetalt 11.000

Så jeg går jo da til arbeidsgiver, og det tror jeg mange ikke tør, eller synes er veldig flaut, og det gjorde jeg også. Jeg kvia meg veldig. Men man kommer jo i en situasjon hvor man blir sånn, jeg må bare. Så jeg spørte om, altså jeg får ikke, man får ikke utlønn i juni, sant? Det er jo bare feriepenger, og det var så lite. Så jeg spør om jeg kan få litt mindre ferie, at det ikke trekker meg fem uker som er vanlig, og

og at jeg bare da heller jobber. Og det ville de ikke møte meg på, og det var en veldig spesiell situasjon, fordi at det selskapet jeg jobber i, det ble kjøpt opp før sommeren. Så jeg hadde egentlig en ny arbeidsgiver,

Så jeg startet litt nytt arbeidsforhold med at jeg ikke får nok betalt, og jeg får det ikke til å gå rundt. Hjelp meg, liksom. Og da hadde jeg på en måte ikke noen sparepenger å gå og bruke av heller, fordi jeg hadde blakket meg helt ved det leilighetskjøpet. Så det som skjer er at de betaler meg et forskudd på lønn, og så får jeg fem uker ferie som alle andre.

Men de trekker meg jo fortsatt i lønn for det forskuddet de betalte ut i juni. Så det gjør jo at man henger etter. Ja, og i de fem ukene hvor du hadde ferie, klarte du å slappe av da? Nei. På grunn av dette økonomiske? Ja, det var jo sammensatt både økonomisk stress og litt sånn stress på privaten som har vært over lengre tid da.

Men jeg hadde jo mye migrene før sommerferien. Så brukte jeg jo hele sommeren på å egentlig hente meg, men kom aldri helt dit. Og så jobbet jeg en måned etter sommerferien, og så sa kroppen stopp. Mm. Mm.

Hvis du nå kunne gått tilbake til da du sto med denne leiligheten som dere skulle selge, og du skulle videre alene, ville du tenkt annerledes, eller gitt deg selv noen råd som ikke er det du gjorde? Med tanke på, altså nå virker det liksom det går an å kjøpe noe mindre enn det du gjorde. Jo, det går faktisk an, men da snakker vi liksom et kott på 15 kvadratmeter kanskje.

Ikke sånn kjempesentralt, litt i utkanten av byen. Så det hadde jo gått det også, og det var jeg jo villig til. Men jeg er veldig glad for at det hadde ordnet seg at jeg fikk en ordentlig leilighet. For det er en kjempefin leilighet som ligger på Sankt Anseven. Så det er jo midt i Smørøya. Så jeg har vært veldig, veldig heldig og veldig fornøyd med at jeg klarte det. Men sett tilbake så ville jeg jo kanskje...

satt pengene i fond eller brukt mindre og satt da mye mer til sparing men ja, man koser seg jo litt da og så er det jo man blir fryktelig komfortabel hvis man har lagt seg gode vaner

Det er mye vanskeligere å gå ned i luksus enn å gå opp. Det bare kryper opp av seg selv. Og jeg gjorde jo litt samme som deg. Eller først gjorde jeg ikke samme som deg. Da jeg ble skilt, så tenkte jeg, nå leier jeg et år. For jeg vet ikke enda hva jeg kommer til å ville ha, eller hvor du... Altså, det var så mye. Så jeg synes det var komfortabelt å leie et år. Jeg visste at dette er ikke for alltid, og ett år utenfor boligmarkedet.

Kan jeg greie? Men når det ble på tide å kjøpe, så gjorde jeg jo akkurat det samme. Jeg brukte alt jeg hadde. Og mer. Jeg tømte fondskonto, tømte bufferkonto, tømte firmakontoen for innkjøpet. Nå får du litt panikk. Og så plutselig da når jeg ser, åja, jeg tjener ikke så mye penger i juli og juni, og ikke i august heller. Og bare kjenner, men lånet begynner jo å få falle. Og kjenner at, ja, jeg er kjempeglad for det huset. Og jeg ville på en måte ikke gjort noe annerledes, men

Det ble et økonomisk stress som jeg tenkte det ordner seg. Og så er det ikke sånn at ting ordner seg av seg selv. Nei, ikke hvis man ser at det går flere måneder og at situasjonen ikke snur, da begynte i hvert fall panikken i meg å øke da.

Hva gjør du nå for å bygge deg opp? Hvis vi skal dele de to, det økonomiske som en ting, og så helse og mentalt som en annen ting. Det økonomiske, nå bor jeg hos min samboer,

i Asker og så leier vi ut jeg sier vi fordi vi er et team leiligheten min i Oslo da så da kommer det jo inn inntekter der hver måned som er planen å spare og komme meg litt ovenpå ja og hvordan føltes det å ta en sånn samboeravgjørelse som et økonomisk grep og ikke som et

livsvalgskrep, for det skjedde jo veldig fort når dere ble sammen. Ja, det gjorde jo det. Det kjentes jo veldig rikt ut selv om ting har gått utrolig fort. Og vi har jo ikke kjent hverandre sånn sykt lenge, men vi har vært gjennom veldig mye på kort tid, og det har gjort oss veldig sterke, og det har vært egentlig veldig fint å få testet forholdet så tidlig.

Så det føltes riktig, men det ble jo litt sånn ok, denne avgjørelsen må vi bare ta fordi det er det lureste å gjøre. Og for økonomien og fremtiden vår, vi har jo lyst på barn, og da må man jo tenke litt på det, og at man må jo kanskje ha et økonomisk overskudd før man bringer barn inn i livet. Det er i hvert fall veldig lurt. Så

Ja, det på en måte ble jo litt sånn tosidig at ok, dette valget må vi ta, men vi har fortsatt lyst til det. Vi har fortsatt lyst til å flytte sammen og etablere oss da. Så det ble vel egentlig kanskje litt tidligere enn vi hadde tenkt, men fortsatt fint.

Og med å leie ut den andre, er det også et stressmoment i hverdagen? Å leie ut leiligheten din? Nei, jeg synes egentlig det går fint når den er leiet ut. Det kommer inn penger hver måned. Vi holdt på med masse med Airbnb før sommeren. Jeg synes det var mer stress. Å leie opp senger, ja det kjenner jeg til. Ja, jeg har skjønt at du også har leidet en del. Det er jo...

Altså, man kan jo tjene mye på det. Jeg tror jeg kunne tjent mer på det enn å leie ut permanent. Men det er jo alltid det med at du vet ikke om det kommer bokninger. Det er ikke noe fast utgift, på en måte. Eller inntekt, mener jeg. Og da er det stress at du må alltid dra dit og rydde og vaske. Noen ganger, som regel, veldig ofte, så var det jo helt fint når man kom tilbake og folk behandlet leiligheten veldig fint. Men det skjedde noen ganger at man ble litt sånn

Oi, her var det ikke så hyggelig å komme tilbake, liksom. Nei, det har jeg ikke opplevd. Men det som stresser meg litt med, det er jo at når jeg har gjester, enten det er på hytta eller hjemme, man må jo være tilgjengelig. Plutselig kan de sende en melding om bare, vi finner ikke brødryster. Det stod i annonsen at det er med brødryster. Så må jeg liksom stille til, ja, det er brødryster du må bare se under. Eller, oi, shit, kanskje ikke det er brødryster. Altså bare sånne små ting som blir et stress opp.

Så det høres lurt ut at dere har leidet ut på litt lengre sikt. Ja, det var nok den meste avgjørelsen vi kunne ta, og jeg har en veldig ordentlig leietaker, og han har jo flyttet inn og har sine egne ting der, så jeg trenger på en måte ikke å være noen host sånn sett. Vi har en god dialog, og han spør hvis han lurer på noe, men...

Så hva er planen fremover da? Yes. Boligmessig? Ja, vi får jo se litt da. Vi ønsker å kjøpe en felles leilighet, og så er det langsiktig målet vårt å drive med utleie, så vi har jo et stort ønske om å beholde min leilighet. Ja, så dere liker dette her, eller? Ja, vi gjør jo det, eller vi har jo lyst på en økonomisk...

trygghet fremover og en cashflow inn og da er jo utleie veldig gunstig så vi håper at vi står der at vi kan beholde min og at samboen min kjøper seg inn og at vi har på en måte sammensatt midler til å kjøpe en felles leilighet som er litt større da og som det på sikt går an til å få barn i

Så det er planen. Han kjøpte sin leilighet litt parallelt med min, for han bodde i en veldig liten leilighet i Asker. Så han tok over i april, så vi får ikke gjort noen ting før april. Så den vurderingen skal vi ta til våren, men vi har begynt å titte litt på områder og litt prisklasse, hvor det er mulig å etablere seg.

Var det helt naturlig for deg og han å snakke om økonomi så tidlig i et forhold? Eller var det sånn, vi må snakke, og så kom det derfra? Det var egentlig veldig naturlig. Vi snakker egentlig om alt, så det har aldri vært noen problem. Men økonomiparten har nok vært litt vanskelig for meg. Ikke fordi jeg ikke...

vil prate om det, men fordi det er jo mye skam rundt det, og man føler kanskje at man har failet litt. Fordi, ja, vi har jo snakket om at jeg var 22 når jeg kom inn på boligmarkedet og var veldig opptatt av å være selvstendig og klarte meg veldig godt i den perioden. Så det å gå fra status som 22-åring og på en måte klare seg selv, til å være eldre, og så føler du at du har rykket litt tilbake til start, det har vært litt sånn tungt for meg å svelge.

Så den biten har kanskje vært litt vanskelig å prate om. Jeg ser på Instagramen din at du er veldig opptatt av intervjuer. Ja. Og det å være økonomisk interessert i sparing og skal bygge seg opp, og glad i, la meg bare kalle det litt som flåsne, dill og dal. Hvordan får du det til å henge sammen? Heldigvis har jeg jo litt dill og dal fra før, siden jeg har...

hatt min egen leilighet fra så ung alder, så da har jeg på en måte samlet seg litt opp gjennom årene. Men det er jo en kostnad det også, men jeg prøver jo å gjøre det på en måte rimelig.

Hva er dine, hvis du skulle gi noen tips til noen som er unge og tenker, åh, kom hun inn seg på boligmarkedet tre ganger før hun fylte 30, så bør jeg i hvert fall klare det igjen. Hva skal man gjøre for å komme seg inn på boligmarkedet uten å ødelegge økonomien sin? Jeg tror det er veldig viktig å ha en god buffekonto. Ikke bare oppspartemidler og egenkapital i form av BSU eller...

om du får hjelp eller på en måte hvordan veien inn, men at du faktisk har en god buffer og har råd til at ting skjer, fordi det jeg har erfart er at livet skjer. Og det er skipt hvis man på en måte ikke har de midlene tilgjengelige. Og det vil nok lette et stress for veldig mange å vite at man har den bufferen hvis noe skjer.

Så det er vel egentlig det jeg oppfordrer alle til å ha godt med sparepenger. Fordi nå har jeg flyttet en del ganger, og det blir alltid dyrere enn det man tror. Både med

og det at man skal kjøpe nye møbler i en ny leilighet, og så videre. Så jeg tenker at det er lurt å ha en god plan på hva man trenger, og se til billige alternativer. Man trenger ikke å kjøpe alt med en gang, og man kan kjøpe veldig mye fint brukt også. Hvis du ser tilbake på det nå, vi er der hvor du kjøper din leilighet selv i starten av året,

Hvor mye kunne du ideelt sett ønske du hadde på en bufferkonto? Altså hvor stor måte er den bufferkontoen verdt da du flyttet inn for at du ikke skulle bli økonomisk stresset i sommer? Jeg vil si minst tre månedslønner. Så hvis du hadde hatt 100 000 på konto, så hadde du kunnet slappe deg i sommer? Ja, det tror jeg. Ja.

Hva i din reise med bolig og økonomi er det du er mest stolt av? Jeg er veldig stolt av at jeg har klart det alene, fordi forutsetningene var jo egentlig ikke til stede tidligere i år. Det er jo ikke så mange som vet at man kan søke lån på avviktskvote hvert kvartal i banken, men det er jo faktisk mulig.

Da må man jo bare legge frem saken sin til rådgiveren sin, for det skal jo gjennom en komitee, så du må jo finne en som faktisk har sett at du har god betalingsvilje og ikke har noen anmerkninger, eller at du på en måte kan stå innenfor at jeg klarer å betale lån, og jeg klarer å betale felleskostnader og strøm og alle andre utgifter som også finnes da i ditt budsjett og regnskap.

Så det var jo noe jeg la frem, så jeg var veldig stolt av det. At jeg klarte å overbevise det. Jeg har jo klart å betale alt, selv om ting har vært tøft. Det har jo bare ikke vært så veldig mye ekstra. Så jeg er jo veldig stolt av det. Fordi, som sagt, var det ikke noe alternativ for meg å leie. Sett tilbake er jeg fornøyd med at det har gått, selv om det har vært veldig trangt og tøft. Mm.

Og du snakket litt om økonomisk press, at det kjøper, altså det vi ser i sosiale medier og alt som alle har, og som du også har vært en del av. Kjenner du fortsatt det, at du trenger ting som andre sier du trenger? Eller har du blitt tryggere i at du vil...

Fokuserer på det du er opptatt av? Både, og jeg tror det er... Jeg har jo alltid vært veldig opptatt av luksus og merker og sånn, og det er jo overfladisk å få låst etter. Så jeg har nok blitt bedre med årene, men så har jeg jo... Jeg er for eksempel veldig glad i dyre vesker, og det er jo sånn man egentlig ikke trenger, men jeg ser jo også på det som en investering.

Fordi man kan tjene på det ved å ha vesken i flere år, og selge det hvis man kommer i knipet. Det har jeg for eksempel gjort i år. Hvordan føltes det? Det er litt sånn...

Det var veldig trist, og det høres skikkelig flåset ut, men jeg følte det var kanskje et litt symbol på at nå er vi der, at vi må gjøre sånne tiltak for å klare å betale for rødlegger. Men for meg så virker det jo som at du er opptatt av den gleden disse veskene og tingene gir deg. Det handler ikke om at du føler at du må ha eller se...

Så dette er ikke et ytterpress, 100%? Nei, det er det kanskje ikke. Jeg synes jo det er gøy med væske selv, og det er mange år siden jeg har kjøpt min første merkevæske, så det er jo en glede det gir meg. Min drøm er jo å ha en stor samling etter hvert, så noen på en måte...

Jeg er interessert i klokker eller andre luksusvarer, men væske på en måte har vært min hobby, kan du si. Og til noen andre som nå sitter og føler på det her økonomiske presset, at vår jul ser kanskje ikke like kul ut som de andre, så hva vil du si? Hvordan press tenker du på da, i forhold til å kjøpe julegaver eller ting til seg selv? Å ikke ha det som man tenker er det image man burde ha.

hvordan det ser ut mer enn hvordan det føles? Jeg har jo vært på en måte som ungdom... Altså, man vil passe inn i A4-arket, og man gjør som alle andre gjør. Og det er jo veldig naturlig. Men jeg tror at når man blir eldre, så...

vil man kanskje på en måte vokse litt fra det, og tenke hva er det som på en måte gleder meg, og hvor er det jeg har lyst til å legge mine penger, hva er det jeg vil bruke mine penger på som gir meg glede, det er vel egentlig det jeg har tenkt, og som er mitt tips, at man ikke må kjøpe det alle andre gjør, men så er det jo veldig lett å gjøre det, fordi man ser jo trender i sosiale medier,

Jeg tenker også sånn, du vokste opp og jobbet på et kjøpesenter, da får du virkelig med deg alt, og det er muligheter for å kjøpe ting

Det er akkurat det. Jeg har jo jobbet med markedsføring i noen år nå, så jeg vet det på en måte. Man trykker jo på knappene til folk, og det er jo veldig mye personalisert markedsføring om dagen, så man føler hvis man får et nyhetsbrev fordi man har handlet på nett et sted, så føler man jo at denne annonsen eller denne e-posten snakker veldig til meg.

så da er det jo lettere å bare ok, jeg klikker hjem den skjolen eller den veska, eller ja, men tips til det, jeg vet ikke, et tips er jo kanskje å melde seg av nyhetsbrev, og det har jeg gjort

Hvis man vet at det her er noe som frigger min lyst til å kjøpe. Absolutt, og det er jo spesielt søndag kveld, alle sånne nyhetsbrev kommer, så kanskje melde seg av eller legge telefonen bort, fordi søndag kveld er man jo kanskje litt i modus også. Ja, ikke sant? Man har brukt opp viljestyrka i løpet av helgen, så lander alt på slutten der.

Hvis noen vil følge med på deg videre, Marianne, hvordan det går med bolig og kanskje neste kjøp til neste år, hvor kan vi finne deg? Da er det Instagram-kontoen hjemme hos Marianne, eller hjemme hos Marianne på TikTok. Takk til Marianne som er så ærlig og åpen med oss i dag. Tenk, denne episoden viser sånn

en viktig del av økonomi da, at tallene er en ting, og så er det følelser og historier og uventet ting som vi faktisk står i. Hvis du som hørte på synes at dagens episode ga deg noe, så del den gjerne med en som kan trenge å høre den. Moderne media.

Podimo presenterer Mamma-chatten. En podcast med meg, Ulrikke Brannstorp. Og meg, Pernille Målvarme Austad. Og meg, Ragnhild Margrethe Grødal. Sammen skal vi lage Norges mest inkluderende samlested for alle mødre der ute. Null mamshaming, bare god stemning. Blir bare god stemning. Ok, vi får se da. Join Mamma-chatten hos Podimo. Hvis du hører godt etter nå,

Hører du jenta som svarer ivrig på lærernes spørsmål? Kan du høre henne? Nei? Nei, topp. Derfor fokuserer Plan på krisen bak krisen. For akkurat nå mangler det nesten 130 millioner jenter i verdens klasserom. Hjelp oss å få jenter i fokus. Les mer på plan-norge.no

Nå er det kjempetilbud på kylling hos Ekstra! Neida. Det er jo ikke det. Jeg bare kødder med deg. Det er ikke tilbud på kylling. Det er ikke tilbud i det hele tatt. Det er ikke tilbud. Det er ikke tilbud på kylling. Kun ny, pass lav pris. Altså billig kylling hele tiden. Og det er ikke kødd. Ja, gjør det billig hos Ekstra.