11/22/2021

105: Mer om Crowdfunding med Linn Hoel Ringvoll fra Kameo

I denne episoden av Pengesnakk snakker Lise med Linn Hoel Ringvoll fra Kameo, et selskap som tilbyr crowdfunding-tjenester. De diskuterer hvordan crowdfunding fungerer, ulike typer lån, risiko og avkastning, og hvordan man kan investere i crowdfunding-prosjekter. Kameo fokuserer på eiendomslån og tilbyr en plattform hvor investorer kan låne ut penger til eiendomsutviklere. Lise og Linn diskuterer også hvordan man kan diversifisere sin portefølje, og hvordan man kan finne et passende crowdfunding-prosjekt for seg selv.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise, og sammen med dere utforsker og lærer jeg alt som kan gi oss bedre økonomi, og gjennom det et bedre liv. I podcasten snakker jeg om å spare penger, hvordan vi tenker på og om penger, tjene penger og investere penger. Og dagens tema er det siste, altså investering.

Crowdfunding er en relativt ny investeringsform i Norge. Jeg har med meg Linn Hol Ringvold fra Cameo. Jeg samarbeider med Cameo, og de er med og sponsorer podcasten. Derfor ser du i episodebeskrivelsen at denne episoden er merket som annonse.

Jeg gleder meg til å introdusere Linn og få spurt om alt som jeg og dere lurer på om crowdfunding. Velkommen, Linn. Takk. Du er jo daglig leder i Cameo i Norge, men så har du også flere roller. Ja da. Kan du fortelle? Du jobber med crowdfunding hele tiden. Ja, i hvert fall nesten. Jeg var advokat for Cameo i gamle dager. Det...

Så det var min bakgrunn. Jeg jobbet med bank og finans i et stort forretningsadvokatfirma her i Oslo. Så kom det en hyggelig klient og lurte på om jeg hadde lyst til å begynne å jobbe hos klienten i stedet. Så tenkte jeg at dette er en fantastisk mulighet til å lære masse spennende nytt. Så det sa jeg selvfølgelig ja til. Da ble jeg juridisk direktør i Cameo. Det var snart tre år siden, så det var en litt annen virksomhet den gangen.

Men det var jo også veldig spennende å få jobbe litt med danske case og danske regulatoriske forhold og litt av hvert. Og også med svenske. Og siden Kameo har største delen av sin virksomhet i Sverige, så har det vært mye svenske lån.

Mye svenske avtaler, mye bostadsrettigheter og fastigheter, og snart snakker jeg svensk, føler jeg. Så det var på en måte min bakgrunn, og etter hvert ble jeg også daglig leder for det norske kontoret. Så det er på en måte mine to roller.

I Kameo. Og så er jeg også leder av Norsk Crowdfundingforening. Så det er et hobbyprosjekt på siden. Så crowdfunding er jo, som jeg sa, relativt nytt. Men så har det blitt veldig populært med en gang. Hvorfor det, tror du? Ja, kanskje ikke med en gang. Men det tok litt tid å etablere et marked. Og Kameo er jo et norsk selskap, norske grunnere, og fortrinsvis norske eiere.

men startet likevel opp i Sverige. Og det var fordi at der var det et etablert marked. Man trengte på en måte ikke å forklare så mye hva er i all verden dette crowdfunding-opplegget.

Men det har man måtte gjort i Norge da, og for så vidt også i Danmark. Så det har tatt litt tid å etablere markedet. Men fra 2017 så har det på en måte vært en jevn, veldig sterk vekst, sånn at man har sett nær doblinger for hvert eneste år.

Så nå vet vi jo ikke hva fasiten for 2021 blir, men etter Q3-tallene så ligger det an til en dobling fra 2020. 2020 var en dobling av 2019, og 2019 var en dobling av 2018 da.

Og da snakker du om dobling i antall penger som lånes ut, eller i antall investorer, eller i antall lån. Ja, da snakker jeg først og fremst om crowdfunding-markedet. Og det er jo egentlig ganske stort, for det omfatter jo spleiser og donasjoner, og kanskje noen har kjøpt noen plater av klisterfolk på bidrag, ikke sant? Det er på en måte et spekter av...

som ikke kommer fra bankene på en måte gjennom tradisjonelle kilder, men som kommer fra folket. Men 50% av markedet i Norge er lån til eiendom. Og lån til eiendom har hele tiden vært en veldig stor del av det norske markedet. Og så har du en annen bit av markedet som er aksjebaserte investeringer, altså aksjer i unoterte selskaper som også har hatt en veldig stor vekst de siste årene.

halvannet årene. Og det er jo takket være at da kom det to bra aktører på banen og startet egentlig med dette her. Og det fikk også mye oppmerksomhet. Men kanskje de hadde litt rarhjelp av at noen andre hadde gått foran og forklart litt hva dette opplegget egentlig går i. Ja, for det er det jo ikke alle som vet enda, og ordet kan jo høres litt mystisk ut. Så du må nesten fortelle oss, hva er crowdfunding? Altså, hvem er crowden, og hva er det som fundes?

Ja, det er jo alt og alt egentlig. Crowden er jo i prinsippet alle. Så det er jo deg og meg, og folk som er interessert i investeringer og sparing, men det er jo små sparere, det er studenter, det er pensjonister, det er alle mulige mennesker, også profesjonelle investorer, som enten investerer direkte gjennom sin fysiske person, eller gjennom et investeringsselskap.

Og utenfor Norge, av regulatoriske grunner, så er det også ganske mye institusjonell kapital i crowdfunding. Sånn at det finnes mange ulike strukturer å sette opp det på, men en enkel måte er jo bare at en investor i crowden er en bank, eller er et finansieringsselskap, et investeringsselskap. Ja, så helt enkelt forklart så kan man si at folk går sammen om å låne ut penger til noen som trenger det,

Gjennom en plattform. Ja, og den som trenger det kan være en virksomhet, det kan være et konkret prosjekt, det kan være noen som har lyst til å starte sukkerkoker i oppi bøler, det kan være...

Det kan være korpsuniformer, det kan være hva som helst, men det er et definert mål med det som samles inn av penger. Det som definerer crowdfunding, hvis man skal avslutte visa, det skjer den kapitalinventingen fra den store crowden som er veldig sammensatt,

den skjer da via en digital plattform som henvender seg til allmennheten, og som enten er åpen slik at alle som har et kapitalbehov kan annonsere kapitalbehovet sitt på plattformen, eller som er det vanligste, at plattformen siler hvem som på en måte kan få lov å legge ut kapitalbehovet sitt. Og det er det Kameo gjør da. Vi lånte eiendom,

Sånn at når vi får inn en søknad om kapitalinnhenting, så gjør vi en kreditvurdering av det før vi publiserer det på plattformen. Og det er først da det kapitalbehovet og den kunden blir synlig for klouden. Så når jeg sitter på cameo.no, så er det ikke sånn at hvem som helst kan si invester her, eller lån meg penger til ditt og datt. Dere har gjort en...

av hvem som ber om penger. Jeg tror alle som har vært innom kreditkomiteen vår kan trygt si at de fleste får nei. De fleste får nei, ja. Ok, så dere er ganske strenge. Og så er det også sånn at dere kun har eiendomslån. Så dere har jo begrenset dere ganske mye. Hvorfor det?

I starten var ikke eiendom noe target for Cameo i det hele tatt. I begynnelsen, sånn som jeg har fortalt historien, var det egentlig små IT-selskaper og andre fintekker som man hadde lyst til å bistå med finansiering. Men det som man skjønte etter hvert som man hadde gjort en del kredittanalyse og jobbet med keiser spesifikt, så så man jo at

Det er fryktelig vanskelig å gjøre en god risikoanalyse og kredittanalyse på et selskap som ikke har noen på en måte konkret, lett forutsigbar sikkerhet som de kan stille. Og det vil jo typisk for de fleste selskapet være pant i noe, og for de aller aller fleste virksomheter så er det på en måte driftsstilbehøret varelager da.

Disstilbehør og varelager i en virksomhet som begynner å halte og gå litt dårlig, det er ofte ikke verdt så veldig mye i en tvangssituasjon.

Sånn at for å kunne avgjøre risikoen i et sånt type lån, så må du se veldig på likviditet og fremtidsaspekter og hva man tror. Og det er kjempevanskelig å vurdere. Det er nesten samme vurderingen som en aksjeanalytiker ville gjort. Blir det her suksess, eller blir det ingenting? Ja, ikke sant? Og det er veldig krevende, og hvis det skal vel lønne seg for plattformen å holde på med det, så blir det veldig høye fees, og da blir det en veldig dyr kapitalinventing.

og da blir det kanskje litt dårlige selskaper også som kommer i og skal skaffe kapital. Vi vurderte det som etter hvert, som vi hadde gjort en hel case og en hel erfaringer, at hvis vi skal kunne bygge et marked og få et volym som gjør at vi går med overskudd på sikt, og man har så lav risiko at man ivaretar rykte og at man får tillit til denne måten å investere på,

så må vi ha et pant som vi stoler på, en sikkerhet vi stoler på i bunn, og det får vi i fast eiendom. For det er lett å verifisere verdien, det er et likvid marked, og det er ikke volatilt, så det er ganske stabilt. Og det er noe håndfast. Det er noe håndfast, og ikke minst de fleste investorer forstår det, sånn at man har et forhold til hva en tomannsbolig på Nordstrand har vært.

Man har kanskje ikke et forhold til hva et varelager som består av 10 000 vannflasker har vært. Eller en app som kanskje skal lanseres neste år. Mange vil jo sammenligne, eller prøve å forstå, eller når man lurer på, skal jeg investere i crowdfunding prosjekter? Skal man da sammenligne det med en aksjeinvestering, eller blir det mer riktig å sammenligne det med å sette penger på sparekonto? Hvilke penger er det vi skal bruke på disse prosjektene?

For det første må det være overskuddskapital. Det må være en kapital som du kan avse en stund, for ellers vil den ikke kunne gi deg noen avkastning. Men så er det veldig forskjell på disse ulike formene for crowdfunding-investeringer også. Hvis du investerer i en unotert aksje, så skiller ikke det seg så fryktelig mye for å investere i en notert aksje, bortsett fra at risikoen er veldig mye høyere med å investere i en unotert aksje.

Men hvis vi snakker om lån, og kanskje spesifikt lånt eiendom, fordi der er det en underliggende sikkerhet som kan realiseres, så synes jeg at det er jo hverken sparekonto i banken eller fond. Så det er noe annet da.

Jeg tror man må forstå at investerer du i ett lån, så er det iboende høy risiko. Fordi en låntaker kan gå konkurs, og det er... En låntaker kan både gå konkurs, men også ha gjort en veldig dårlig jobb med byggeprosessen sin, slik at man kanskje ikke får ut riktig så mye på den eiendommen som man kanskje hadde trodd i utgangspunktet.

Og ting kan jo også skje med eiendom, det vet vi jo. Det skjer jo ras, man finner jo dinosaurbein og vikingsverd og alt mulig rart. Det kan være miljøforurensing. Det er også i eiendom risikoer som kan materialisere seg, som gjør at den verdien du trodde var ganske sikker, den var kanskje ikke så sikker likevel. Men det er jo ting som skjer ikke så ofte.

Så hvis du investerer i en bredere portefølje, minimum 10-15 lån, så er sannsynligheten for at du vil tape penger ganske lav, tenker jeg. Men nå snakker jeg om sikrede lån, ikke usikrede lån.

Så lån med sikkerhet i fast eiendom, og så spre den portføljen, så er det ikke så høy risiko, fordi portføljerisikoen vil være lav. Men investeringen i hvert enkelt lån er høy, så det er viktig å bare være som advokat og undersøke det. Men hvis vi tar dere i cameo, så har dere et ganske stort spenn i rentene man får som investor. Fordi hvis jeg vil investere i et eiendomsprosjekt hos dere, så er det jo noe som er nedi investeringen.

Er det 7-6% rente som er det laveste dere har? Og hva er det høyeste dere har hatt i rente? 14, tror jeg. Så hvis jeg investerer i noe med 14%

rente, så kan jeg vel tenke meg til at det er en høy risiko, mens den med lavest rente har en tryggere valg. Er det riktig tenkt? Ja, det er riktig tenkt. Altså, rente skal jo henge sammen med risikoen, og det handler om at vi er opptatt av å sette en riktig pris også for den risikoen som investorene tar. Så jo lavere risiko du tar, jo dårligere betalt får du for den risikoen. Så det henger absolutt sammen, så det er helt riktig tenkt.

Men så er det jo ikke så enkelt som at, det er jo et marked der ute, så vi er jo også i konkurranse. Så vi konkurrerer primært mot nisjebanker, som ofte låner ut penger på 5-6 prosent kanskje, noen ganger litt høyere. Og så pluss at de tar noen gebyrer selvfølgelig, som mange bruker å gjøre. Og så konkurrerer vi mot kostnader på enkapital. Så vi må på en måte finne et spekter mellom der, som er riktig i forhold til den prisingen som er i markedet.

Så når du finner lån med lav rente, så kan du selvfølgelig tenke «Nei, den renta blir for dårlig for meg, da putter jeg det heller i et eller annet fond». Ja, det må man jo gjerne gjøre. Men i et fond vil jo markedet svinge. Det tipper jeg det er ganske mange som hører på, som har opplevd det siste året.

Det kan gå opp og det kan gå ned. Så du kan i hvert fall ikke ha et ganske akutt likviditetsbehov hvis du putter de pengene i et fond. For da hvis du tar det ut, så risikerer du å måtte ta det ut med tap. Mens i et lån, så i utgangspunktet, nå forutsetter jeg selvfølgelig at dette går bra, men i et lån så vil du få en fast rente over tid. Så da vil du jo få, hvis det er 9% rente eller 7% rente,

7% rente hos en aktør som er solid, har masse erfaring, solid track record, skal flippe noen leiligheter midt i Oslo sentrum, eller skal sette opp et byggeprosjekt tilsvarende noe han har gjort fem ganger tidligere, i en eller annen av utstrøkene av Oslo. Det er jo ganske bra underliggende sikkerhet, så sannsynligheten for at du taper penger på det er egentlig ganske liten.

Og da tenker jeg at 7 prosent rente egentlig er en ganske bra avkastning. Hvis alternativet ditt er å sette det i et volatilt fond som kan svinge opp og ned, eller det er å putte det i banken, så får du jo reelt sett negative renter. Så 7 prosent rente vil jo på en måte...

Ikke være kjempehøyt, men det vil være en bra avkastning på en relativt sikker investering. For du sa ordet portefølje, og det handler jo om alle typer penger og investeringer man har. Og jeg tenker sånn, ja du vil ha en bufferkonto, og bufferkontoen din, den vil du vel ikke investere i crowdfunding prosjekter, for i motsetning til et aksjefond så kan du jo ikke si at «Nei, nå vil jeg ha det ut».

Pengene er jo låst. Det er riktig. Og hvor lenge er det låst? Det kommer an på løpetiden på lånet.

Men det vil du se da, utifra profilen på lånet, så kan du jo sette sammen det sånn som du vil. Men når det er sagt, jeg ville aldri puttet buffepenger mine i crowdfunding, men det er også fordi at det er en høy risiko. Altså buffepenger, det vil du ha sånn at du kan ta det ut når kjøleskapet ryker, eller du finner ut at nå trenger jeg tre måneder fri. Du skal ikke ha buffepenger i hverken crowdfunding eller fond, tenker jeg da. Nei.

Nei, da er vi enige der. Så hvilke penger skal man investere i crowdfunding da? Jeg tenker jo at man bør ha en mer sammensatt spareportefølje. Den kan jo bestå av enkeltaksjer, fond, indexfond, mer spennende fond, avhengig av hva slags interesser man har. Men det som er fint med crowdfunding er jo at for det første så er jo avkastningen på en måte satt på forhånd, i hvert fall så lenge du driver med lån.

Da har du den renta som er satt, den er satt og den er fast og ligger fast i hele lånets løpetid.

Og så er det enten amortering, det er ikke så ofte eiendomslån, og det er jo fordi at de lånene skal jo finansiere byggingen av noe, og så får du en exit når man selger prosjektet, og da kommer jo pengene som skal betale lånet tilbake. Så det er jo det man kaller ballonglån. Forklar det, ballonglån. Ja, da får man alt tilbake på slutten, sånn at du låner ut underveis, og veldig ofte så splitter vi jo lånet opp i det vi kaller trangskjer,

Sånn at noen sier det er bare de samme lånene som ligger på Cameo, men det er det ikke. Det deler av et lån. Så vi kan for eksempel bevilge 20 millioner kroner til et byggeprosjekt. Nå har vi et hytteprosjekt på Gjeilo, for eksempel. Det var på 25 millioner.

Men vi betaler jo ikke ut hver kjønn. Det er mer enn en hytte? Ja, det er hytte i Landsby, vil jeg si. Det er bygget inn to av ganske stort prosjekt. Og da er det jo ikke sånn at vi betaler 25 millioner på dag 1. Det er jo ikke gunstig for låntakeren heller, for de har jo ikke behov for det.

De 25 millioner skal jo betale materialer, entreprenør, og lønn etter hvert som dette byggeprosjektet skrider frem. Sånn at det ville vært veldig dumt å låne 25 millioner kroner på 7% rente og betalt det fra dag 1. Så det man gjør, og det er jo også en veldig fin måte for oss å holde kontroll med framdriften i prosjektet på, og holde porteføljerisikoen nede da.

Det er jo at vi utbetaler i trangser. Sånn at hvis første biten skal gå til kjøp av tomt, eller infrastruktur i starten av prosjektet, så betaler du ut til det. Og så sjekker vi om det faktisk...

har kommet på plass. At pengene har blitt brukt, det er den verdiskapningen på den eiendommen vi har pant i, før vi utbetaler transkjøt to. Ja, så dere hjelper ikke til med å finansiere grunnmuren før tomta er opparbeidet? Nettopp. Og det er en sikkerhet for investerende og for oss. Og så er det hensiktsmessig for låntakeren. For du får spredt ut rentekostnaden din på en hensiktsmessig måte over tid.

Så derfor så kommer disse lånene ofte i transjer, men byggeprosjektet, prosjektselskapet, de har jo ikke penger til å betale tilbake noen deler av det lånet før de har solgt hytta. Sånn at i dette hytteprosjektet så er det ganske mange leiligheter som skal selges. Og først når cashflowen begynner å komme inn, når det er ferdig, man inngår kontrakter underveis, og så har du så og så mye forhåndssalg, og så blir det mer og mer forhåndssalg, og så plussig så har du 100% forhåndssalg, og så nærmer det seg ferdestillelse.

og dette kan jo også skje for så vidt flere ledd, fordi du kanskje ferdestiller bygg 1 på dag 1, og så ferdestiller du bygg 2 på dag 10, og da vil jo du få overtakelse og oppgjør på disse enhetene suksessivt, og da nedbetales jo lånet etter hvert som pengene kommer inn. Så de pengene du låner ut, de kommer da tilbake til deg når prosjektet er ferdig, og det er solgt, og oppgjøret liksom kommer da.

Så derfor så kommer de alltid på en. Men i et driftslån, som vi nevnte i sted, hvor jeg sa at jeg er ikke så kjempeglad i det, fordi det er en begrenset oppside, og så er det en ganske vanskelig nedside som er vanskelig å vurdere. Ja, større usikkerhet. Ja, større usikkerhet. Der er det jo ofte amorteringslån, kaller vi det da, hvor man betaler ned på lånet, litt som du betaler ned på ditt boliglån. Det strekker seg kanskje over 4-5 år,

Og så betaler man en andel ned hver måned. Så over tid vil risikoen i det lånet også gå ned fordi det nedbetales.

Men på de boliglåner dere har, eller eiendomsinvesteringene, så setter man inn penger. Ok, jeg låner ut 3000 til dette prosjektet, og 5000 til det prosjektet, om det er over ett år eller tre år. Og selv om jeg ikke ser pengene mine før den fristen har gått ut, så tikler de jo inn rentegrunner underveis. Det gjør det.

Så de som låner pengene, de må jo betale inn renter. Det må de, ja. Så det er jo en av de tingene, når vi gjør kredittanalysen på prosjektet, så er det jo en av de tingene vi ser etter om har de kalkulert med riktige finanskostnader, og har de tatt hensyn til alt som de skal ta hensyn til i et byggeprosjekt. Og nå har jo Kamey gjort 509 lån, tror jeg, i Norge, Sverige og Danmark, og en vesentlig del av de er kreditt.

byggeprosjekter, så det er jo noe som vi begynner å få rimelig god kontroll på internt også, og har et fast oppsett for hvordan vi vurderer et byggeprosjekt. Så litt avhengig av størrelsen og kompleksiteten i det, så

Så vi vet hva vi skal se etter i et byggeprosjekt, og det kan jo være alt ifra, har de satt av nok penger til moms, har de satt av nok penger til å betale oss renter, altså hvor skal de få de pengene fra, må de låne de opp for eksempel? Og jobber det egentlig nok mennesker her, eller jobber det alt for mange? For det kan jo være en hvitvaskingssjekk da. Ja, så dere sjekker mange ting, men likevel så sier du jo at det er risiko. Hva er det som kan skje?

Nei, i byggeprosjekter er den største risikoen at det blir mye dyrere. Enten man får forsinkelser, det kan jo skyldes mange ting. Det kan skyldes pandemi, har vi lært oss. Det kan skyldes at andre finanskilder som skulle komme inn, ikke kommer. Man hadde kanskje tenkt å gjøre en emisjon, og så ble ikke det noe av. Eller man skulle låne penger der, og av en eller annen grunn ble det ikke noe av.

Men de fleste prosjektene vi gjør er fullfinansiert, så de risikoene som vi ser, de prøver vi å ta øde for. Men ting kan jo skje. Folk kan bli syke, folk dør oppsiktsvekkende nok. Det kan skje ulykker på arbeidsplassen. Det kan være at det er grunnforhold som gjør at man får ikke seksjonert ut tomtene sånn som man hadde tenkt.

Det er mange ting som kan skje, men det er jo ikke så fryktelig ofte at disse risikoene materialiserer seg. Over porteføljen har de heller ikke materialisert seg så ofte. Hovedutfordringen er at byggherren, som ofte er vår låntaker, det er et eller annet problem med entreprenøren som oppstår.

Enten knyttet til grunnforhold eller materialpriser, eller det er en konflikt, eller entreprenøren gjør ikke noen jobb, eller de får ikke tak i arbeidskraft fordi de sitter i polen og grenser er stengt. Sånne ting. Og da kan det hende at man rett og slett går konkurs. Ofte ikke byggherren direkte, men entreprenøren. Og da sitter du der med en tomt som er halvbygd, og en konkursentreprenør,

da må du ofte få inn en ny entreprenør, og det kan være ganske dyrt, fordi å

å få en ny person til å komme og sette i gang, liksom å bygge på en bygningskropp. Altså, hvis du har vært i Hellas, eller Spania, eller litt annet, det er disse bygningskroppene som bare står der i åresvis. Noen har begynt. Noen har begynt, gikk ikke, fikk ingen tatt over. Og det kan skje da, at det blir vanskelig å få noen til å ville gå inn. Og det kommer litt an på hva som er årsaken til at det har skjert seg for entreprenøren da.

Men det kan være utfordrende, og da må man selge tomta eller prosjektet med en rabatt. Og den rabatten kan jo da føre til at man ikke får full dekning for lånet. Så har jo vi gjort dette noen ganger nå, så vi vet jo litt hva vi skal se etter. Vi stiller krav, kovenanter, vilkår, før utbetaling, og vi sjekker av at dette er i orden. Vi stiller krav på entreprenøren, gjør ofte kontroller på entreprenøren,

Vi låner opp til maks 85% LTV, som er den gjelden som du totalt kan belåne prosjektet med, men også annen gjeld mot det som er forventet verdi på eiendommen ferdig bygd.

Da gjør vi en vurdering. Vi spør prosjektselskapet hva dere tror dette kommer til å være verdt, hva sier deres prosjektkalkyle, hva er deres exit-beregning, det som skal betale tilbake lånet, hvor mye regner dere med å få? Så spør vi meglere og andre aktører, og så sjekker vi eiendomsverdi eller andre offentlig tilgjengelige kilder, sjekker hva Tomta har blitt solgt for før.

Hva kjøptiden for denne vår låntaker, for eksempel. Og så gjør vi en egen intern vurdering, hvor vi setter «Dette er det vi forventer».

Og den LTV-en vi opplyser da, den er da all samlet gjeld i prosjektet mot den verdien vi forventer basert på den informasjonen vi har hentet inn. Så vi tar liksom ikke, låntakerselskapet har jo gjort et prosjekt som de er optimistiske til, ellers hadde de jo ikke gjort det. Så vi hører på hva de sier, men så gjør vi noen undersøkelser, så vi tar det ikke helt for god fisk da. Men hvor stor er risikoen egentlig? Altså nå har dere jo lånt ut masse penger til masse forskjellige lån.

Og er det mange som ikke kan betale tilbake? Vi har lånt ut, vi har som jeg sa, 509 lån siden 2016 i tre land. Vi har av de 509 så er det selvfølgelig noen som veldig nylig er gjort. Så der er på en måte...

Det er ikke så relevant å kikke på de, kanskje. Men det er jo cirka halvparten av porteføljen på 2 milliarder er jo tilbakebetalt. Så det er lån som på en måte er blitt gitt, og så er det jo blitt betalt renter, og så er det blitt tilbakebetalt til investorene. Så de er på en måte ferdige. Så cirka 50 prosent, en milliard da, er tilbakebetalt til investorene med cirka 9 prosent rente. Så av de 500 og 9 lånene totalt, så er det 6 lån som har vært betalt

hva skal jeg si, gjenstand for en eller annen form for tvangsindrivelse. Og da får jeg som investor for eksempel, da har jeg tapt det jeg har investert? Nei, det kan hende, men det vet vi jo som regel ikke da, når den tvangsprosessen setter i gang. Fordi det som skjer da er at du vil jo først, og vil man jo erklære mislov. Så nå kjenner jeg at advokatene meg vokser fram, så du får stoppe meg hvis det blir for detaljert.

Men man erklærer jo mislov, og så må man jo på en måte se, og der er det litt forskjell på hvordan vi gjør det i Norge og hvordan vi gjør det i Sverige og Danmark, for i Sverige og Danmark kan Kameo opptre som långiverombud, og det betyr at vi har en fullmakt i våre vilkår til å ta beslutninger på vegne av clouden i lånene.

Og det er en veldig fleksibel ordning, det er selvfølgelig rammer for den, og det styrende skal jo være å sørge for en så effektiv tilbakebetaling av så mye som mulig av den gjelden som er utstående.

Så det har vi gjort i Sverige fire ganger. Det har vært både konkursprosess, hvor man liksom har måttet sende ting til Stockholm Stingsrett og så videre, men det har også vært andre situasjoner hvor man ikke har kommet så langt fordi man har løst situasjonen før da.

Og da har man vært i stand til å løse det, fordi når man har pant i vesentlige eiendeler som låntakeren sitter på, så har jo også låntakeren åpenbart en veldig stor interesse i å finne en løsning. Og det er andre kreditorer rundt også som har interesse i at man finner en løsning sånn at man kommer videre. Så det som har skjedd i de sakene er jo at man har fått solgt unna eiendommene.

frivillig eller gjennom konkursprosess. Og så har man da fått tilbake alt som låntakeren skylder, og det inkluderer, altså skylder våre da, våre investorer, fordi i en tvangssituasjon så ligger det i sakens natur at låntakeren har mer gjeld enn han eier. Ellers hadde man ikke vært i en tvangssituasjon. Sånn at poenget med Pant er jo å sikre at våre investorer får dekning før låntakerens andre kreditorer.

Det er hele poengen på han. Man får forteringsrett til dekning, sier man på juridisk måte.

Så det har vært veldig, veldig gøy. I de sakene har jo våre investorer fått tilbake hele hovedstolen, renter og forsinkelsesrenter. Så det man selvfølgelig opplever som investor er jo en usikkerhet. Hva skjer nå med investeringen min? Herregud, har jeg tapt alle pengene? Og så tar det jo tid. Men i de sakene har jo alt blitt betalt. Men det har tatt lenger tid å få pengene ut. Så da er det veldig viktig å ikke ha de pengene på bufferkontoet.

Og så har vi to andre saker som fortsatt er under tvangsinrivelse, og de er i Norge. Og i den ene så er det gjennomspant, og i den andre så er det det ikke. Så jeg tror ikke jeg skal si så mye her om hva vi tror er utfallet av de sakene. Men det ene er et C-lån, og det andre er et E-lån. Ja, for disse bokstavene kan man jo se på nettsiden når man velger hvilke lån. For la oss snakke litt om det, hvis jeg skal begynne å investere.

Så ser jeg jo rentene, og så ser jeg disse bokstavene. Hva sier det med? Du kan klikke på de bokstavene, så kan du lese mer om hvordan den risikoskalen er definert, og hvordan vi bruker den for å finne riktig rentenivå, men også for å kommunisere risiko.

Så jeg ser, vi hender jo og får spørsmål om, ja, men det står jo masse bra greier om dette prosjektet, men så er det risikoklasset det, det står liksom ikke noen risiko her i prosjektet, og det er nok riktig at i selve prospektet, eller på plattformsteksten som beskriver lånet, så er det sjelden løftet fram veldig mye konkrete risikoer, men det er

De konkrete risikoene har vi diskutert i kreditkomiteen og i kreditarbeidet i forkant. Vi har en matrise hvor vi stiller opp alle risikoene, og så setter man en verdi på de ulike risikoene, og så lander man på en sum, en total, og den summen tilsvarer enten A, B, C, D eller E risikoer.

i vår matrise. Ellers er det så lavt total at det ikke er et lån Kameo skal gjøre. Så bokstavene gir uttrykk for innenfor de lånene som Kameo formidler hvor høy eller lav er risikoen totalt sett i prosjektet.

Og så hvis man klikker på bokstaven, så vil man kunne lese litt mer om hvordan den risikomatrisen fungerer, og hvordan vi jobber for å ta risiko ned, og hvilke iboende risikoelementer som typisk vil være i et sånn type lån. Så er det lettere å garantere at et A eller B-lån ikke vil bli misleholdt enn et D eller E? Vi garanterer jo ingenting. Vi låner jo ut andres penger, så det er på en måte en...

en, hva skal jeg si, det er en oppside med å være en plattform, men dette er jo direkte lån, så vi garanterer jo ikke noe, men risikoen i at A-lån, hvis vi har gjort kreditanalysen godt, skal være lavere enn i at B-lån,

og at B-lånrisiko skal være lavere enn IHC-lån. Den matrisen må man jo gjerne gå inn på hjemmesiden og lese mer om, men den består av ulike elementer. Så det vi vurderer i denne kreditvurderingen, det er jo både nøkkelpersoner som er involvert, hvem er de, hva har de gjort før, har de noen erfaring med denne type prosjekter,

Hva slags økonomisk situasjon er de? Kan de dette her? Har de et bra team? Og så ser vi på selskapet. Hvor solid er det? Har selskapet gjort liknende prosjekter før? Hvem samarbeider de med? Hvor solid er de? Hvor mye gjeld har de? Hvor mye potensielt ansvar har de tatt på seg?

Og så ser man jo på prosjektet selvfølgelig, på prosjektanalysen, på kalkylen deres, på likviditeten. Hva har de tatt høyde for? Hva har de kanskje glemt? Er det hvordan er markedet der dette prosjektet skal være? Er det likvid? Er det ikke likvid? Hvordan er prisen vært? Hvordan er utviklingen vært her? Er det andre risikoer? Er det kvikklere i dette området?

Og så ser vi selvfølgelig på sikkerheten. Hvor god er sikkerheten? Er det første prioritetspant i en eiendom? Hvor stort er det pantet? Er det mye mindre, altså er det loan to value som er mye mindre enn det vi tror eiendommen er verdt?

Eller du har kanskje første prioritetspant, men panta er jo så stort at det på en måte overstiger det du må regne med at eiendommen er verdt. Eller har du en tredjeprioritet som ligger bak mye gjeld, eller har du en tredjeprioritet som ligger bak bare litt gjeld? Eller har du ikke panta eiendommen i hele tatt? Det er kanskje panta i aksjer? Hva slags sikkerhet er det? Har du forydringspant? Ja, masse greier. Så det er jo på en måte en veldig...

sammensatt vurdering, hvor jeg som jurist er jo med i den vurderingen og har på en måte mitt juristperspektiv. Og så har vi en regnskapsmann som en revisor som er inne og vurderer, han ser jo på tall og cashflow og alt dette, og så har vi en person som har masse erfaring med byggeprosjekter og entreprenører og på en måte har holdt på med det selv, som er inne og ser og vurderer prosjektet og markedet.

Sånn at det er en veldig sammensatt og bred vurdering, og hvis vi skulle disclose alle elementene i denne vurderingen, da kan vi bare vente og sitte på å se at vår virksomhet blir tatt.

av noen andre. Så vi kan jo på en måte ikke, det er liksom vår forretningshemmelighet, hvordan klarer vi å formidle to milliarder i lån og ha to millioner i tap, eller forventet tap på den porteføljen? Det er jo på en måte kameos gull da. Av 509 lån så har du seks som det har vært en situasjon med, og fire av de er allerede hentet inn igjen. Ja. Og

Og det tenker jeg vi, derfor så vil man ikke, jeg forstår på en måte at investorene har et behov for å forstå risikoen, men den risikoen den formidler vi da gjennom disse bokstavene.

Og av den lista du ramsa opp der, så er det veldig få ting jeg som investor ville tenkt på. Så det er jo en enorm trygghet å vite hvor grunnig gjennomgått det er. Men jeg som investor i sånne type prosjekter, hva skal jeg tenke om risikodiversifisering? Burde jeg velge et byggeprosjekt jeg har tro på?

Du sa i sted at jeg bør velge ti prosjekter? Ja, altså, hvis du har spurt Warren Buffett, han er vel sånn, du skal gjøre én investering som er skikkelig bra. Men da må man kunne ganske mye, da. Ja, det kan jeg ikke. Nei, ikke sant? Det kan ikke jeg heller. Jeg kan oppsiktsvekkende lite, men jeg er veldig god i panterett, da, som jeg bruker å si. Så, men...

Nei, jeg tenker jo at hvis man har moderat informasjonstilgang, og kanskje moderat tid til å vurdere informasjonen,

Og kanskje også moderat kapasitet, både intellektuelt og faglig, til å vurdere ulike aspekter av noe. Jeg er veldig god i just, men jeg er ikke noe veldig god på et byggeprosjekt. Jeg kunne ikke bygget et hus. Vi har jo på en måte alle våre styrkesvakheter, så med mindre man er i en situasjon hvor man faktisk kan gå inn og vurdere, det krever jo normalt et team da.

at dette byggeprosjektet, dette er et prosjekt som jeg skal gå inn med en million i, så vil jeg jo sprette på mange. Og så gjelder det å finne en formidler

av investering som du stoler på. Og det kan jo være store brand, det kan være KLP, det kan være DNB, det kan være ABG, det kan være ulike formidlere av investeringer som forteller deg om investeringsmuligheter, som ikke nødvendigvis gir deg investeringsråd, men som presenterer muligheter for deg.

Og så vil du tenke, etter hvert så vil man jo få en følelse av stolere på disse her, hva slags track record har de? Og akkurat det samme gjelder for crowdfunding-tilbydere, da tenker jeg. At man må jo se på stolere på at de har gjort en god kreditfordering. Er det riktig at det er et C-prosjekt? Er det riktig? Er det riktig at dette prosjektet bør ha 8% rente? Hvorfor ikke 10? Og så vil man jo selvfølgelig ha en begrenset mulighet som privatperson til å gå inn og gjøre de vurderingene, men over tid.

Kanskje hvis man trenger ikke å investere mer enn 500 kroner, og det er helt gratis, sånn at man kan gjøre noen små investeringer og se, stoler jeg på dette opplegget? Inngir dette her tillit? Så 500 kroner er minimum man må investere? Ja, og det er fordi at våre lån er bygget opp som et obligasjonslån.

som kanskje noen har hørt om fra Nordnet, eller lest om når de har holdt på med noen børsinvesteringer og sånt. Men obligasjonslån og obligasjoner, det er egentlig det samme vi gjør, bare at de låneandelene er verdipapirisert, som man kaller det, sånn at de er verdipapirer, og de kan omsettes i et organisert marked og et regulert marked, børs.

Men obligasjonsmarkedet er bare tilgjengelig for veldig store selskaper. Så hvis du kjøper en obligasjon, eller investerer i et fond som investerer i gjeldsinstrumenter, typisk obligasjoner, så er det, da er du med og finansierer virksomheten til Hydro, Jara, Avinor og Statøl, altså bedrifter som ikke har særlige problemer med tilgang på kapital da.

Men det man kan gjøre gjennom en crowdfunding-aktør, det er jo også å være med på å gjøre og realisere prosjekter og ideer og selskaper og arbeidsplasser som har utfordringer med tilgang på kapital.

Så når vi har lagd våre lån som et instrument, så har vi gjort det med obligasjonslån som modell. Så det er egentlig å ta et obligasjonslån, men å gjøre det mulig tilgjengelig for et annet marked. Og så hører du kanskje med i den historien og den sammenhengen at skal du kjøpe en obligasjon, så må du ut med kanskje 250 000 eller 500 000 til ett selskap, mens hos oss er låneandelene ikke på 250 000, men på 500 kroner.

Og det gjør jo at man da kan investere i fler, som du anbefalte oss i sted. Så du bør investere i flere, og fordi låneandelen er 500 kroner, så kan du kjøpe en låneandel, eller du kan kjøpe to, eller tre, eller fire. Så du kan ikke investere 73 kroner. Du kan heller ikke investere 573 kroner. Du må på en måte investere i flere.

disse 500 kroners intervallene. Ja, så derfor kan jeg ikke investere 2007, men jeg kan investere 2005 eller 3000. Riktig, ja. Og hvis jeg hadde hatt, det er ikke sikkert du har noe rett til å svare på dette spørsmålet, men hvis jeg har 400 000 kroner, så tenker jeg kanskje jeg skal investere litt i fond, og litt i crowdfunding, eller burde jeg investere alt i crowdfunding? Hva tenker du? Ja.

Jeg er jo da ikke investeringsrådgiver og kan ikke gi finansielle råd. Og så vet jeg ikke engang om min private økonomi er spesielt godt egnet til inspirasjon, men det som man på en måte kanskje er litt oppløst å vite, det er sånn som du er inne på, du må ha en buffer. Den bør kanskje stå på en bankkonto.

Og så vil det jo avhenge veldig av hva slags situasjon du er i på privaten. Har du barn, har du hus, har du bil, har du hund? Det kommer veldig an på om den bufferen bør være 30 000 eller 300 000. Det vil variere veldig fra person til person. Så da får man kanskje diskutere litt med partneren sin, eller ringe pappa eller mamma.

Eller snakke med banken. Kanskje ikke snakke med banken, forresten. Det var veldig dårlig råd. De sier bare alt i banken. Sjekk på finansportalen hvilke banker som tilbyr en god innskuddsrente. Sjekk også vilkårene for å kunne ta de ut. For noen innskuddskontor med veldig god rente, de låser inn pengene dine.

Så da vil jeg først finne ut hvor mye jeg trenger buffer av disse 400 000. Og så hva er det du sitter igjen med etterpå. Og så vil jeg putte en god del, hvis det er langsiktig sparing som man er ute etter, og man er kanskje i 20-40 årene, da er det ganske lenge til man kanskje skal bruke de pengene. For da har man på en måte...

Vanligvis sparer man til en slags pensjonstilværelse på et tidspunkt. Eller kanskje at man skal kunne starte en pensjonstilværelse litt før man ellers kan. Eller kanskje man kan kjøpe seg et litt finere hus når man blir litt eldre. Men det er relativt langsiktig sparing, minst 7-10 år, tenker jeg. Da vil jeg putte ganske mye av de 400 000 i fond. Så du er ikke imot fond? Nei, nei. Jeg elsker fond. Jeg har masse fond. Nei.

Og da er det jo litt sånn, vil man bruke indexfond, eller er man veldig interessert i IT, eller har veldig tro på fremvokstmarkeder, eller skal man ha bærekraft, er det energi i aksjer? Dette er jo det du driver med, så dette kan jo du alt om, og sikkert hundre andre pengesnakkepisoder om dette her. Så jeg vil putte ganske mye der, fordi det er enkelt, stabilt, du kan fasttrekke, det bare bygger seg opp. Veldig fin måte å bygge seg opp en liten backup på der.

Og så, jeg synes enkeltaksjer, jeg synes det er gøy, men det krever litt mye av meg. Jeg mener at jeg har ikke så veldig mange enkeltaksjer, for jeg synes det er vanskelig å vurdere hva som er lurt. Og så er det kortasje, og så er det så mye svingninger, og så må man liksom følge med, og så må man agere i tide, og så blir det litt sånn...

Men min tidsplan går ikke det greiene opp, så jeg har ikke noen forenklagelse bare for å illustrere for barna mine hvorfor man skal investere penger og ikke ha de i sparegrisen. Men så tenker jeg at hvis man synes at det er ordentlig å ha en litt mer forutsigbar og litt kortere sikt enn sluttet i år, da er jo crowdlending et veldig godt tilskudd til en sånn portefølje. Men

Så da vil jeg kanskje putte 10-15-20 prosent av det som er igjen etter man har trekket av for buffer, og så putte av det i den type investeringer. Så det har på en måte en samfunnseffekt. For meg er det viktig at min fondsportfølje er preget av det, at jeg er opptatt av at investeringene skal lede til noe som er bra.

så kan man diskutere om noen av disse lånene som fører til mer hytte på fjellet og fortetting i indre by og sånn, om det er bra. Men det de i hvert fall gjør da når du gir lån via crowdfunding, det er at du gjør det mulig for virksomheter å sette i gang et prosjekt som de kanskje ellers ville hatt problemer med å få satt i gang. Og det betyr jo ikke nødvendigvis at det prosjektet ikke hadde blitt realisert, da det burde blitt realisert om andre prosjekter.

Og så bidrar du til at man skaper arbeidsplasser, man får nye aktører inn i markedet, og det som er gøy med kravfølging, synes jeg, er at man kan se avkastningen vokse med prosjektet. Så det er tilfredsstillende.

Og så er det veldig tilfredsstillende også når disse rentekronene tikker inn på kontoen din, liksom, et par, tre, fire ganger i uka. Og så bygger det seg liksom opp, og så kan man reinvestere det i noe som man synes er gøy. Så jeg tenker at hvis man har litt kortere horisont enn 7-10 år,

og synes det er overrett å spe ut risikoen litt også, fordi den risikoen som vi har snakket om nå, som er likviditet i et prosjekt, og om entreprenøren går konkurs og sånn, det er en ganske annen risiko enn markedsrisikoen som påvirker svingninger i et fond, da.

helt uavhengig av hvilket fond man har valgt. Så det er klart at den markedsuro som speiler seg umiddelbart i opp- og nedsvingninger av et fond, det vil jo kunne påvirke også et byggeprosjekt på smeste, men på en ikke så veldig direkte måte.

Kanskje er det for lengst ferdestilt av prosjektet når den effekten kommer, sånn at du får en helt annen risiko gjennom crowdlending enn du har i fondsinvesteringer. Pluss at når lånet forfaller tilbakebetaling, så vil 503 av 509 lån være tilbakebetalt på tiden.

Ja, og så er det jo sånn at jeg har jo ikke investert da, hvis dette boligprosjektet på Smedstad, eller hvor, jeg har jo ikke investert i det som en aksje, og håper liksom at, jeg håper de får solgt det kjempedyrt, ellers så er det stor risiko for meg. Jeg har jo lånt dem en viss andel penger, og de skal betale tilbake akkurat det, og vi har avtalt hvilken rente. Så det er jo en helt annen forutsigbarhet enn investering i aksjemarkedet. Vi har jo gjort en avtale. Ja.

Så vil du si at det er en bra strategi å være med i mange prosjekter med en lavere sum på vei? Ja. Og helt sånn praktisk til slutt, hvis jeg har lyst til å starte med crowdfunding, eller nå har jo jeg drevet med det siden 2019, men hvis en ny investor tenker at dette med crowdlending, som jo er det dere gjør i Cameo, hva skal man gjøre?

Nei, da får man jo gå inn på kameo.no, eller på noen av de andre plattformene som tilbereder sånn produkt, og så lese seg litt opp så man forstår hvordan det fungerer. Men det er jo ganske enkelt hvis man først har hørt på denne episoden for eksempel, og tenker at dette hørtes ganske ordentlig ut, så går man inn på kameo.no, og så skaper du deg en profil.

og da vi er jo et finansieringsforetak så vi er underlagt hvitvaskingsforpliktelser for eksempel, så vi skal jo kjenne våre kunder så da må man gjennom en liten sånn karusell hvor man må svare på noen spørsmål om hvem man er og hvordan man tjener pengene sine og hvor mye man har tenkt å investere og sånt, som er sånne faste spørsmål som vi er forpliktet til å stille og så bekrefter man i den sin med bank i det og så har du en konto

Og så kan du jo da vente på at det kommer et lån som du synes er interessant å investere i. Det er jo ikke sånn at det ligger ute i en

pool av lån til enhver tid. Det er ofte sånn at de tegner seg ganske fort også, disse lånene. Ja, for ofte når man logger inn så er det masse lån der, men de er allerede fulltegnet. Så man må sitte litt klar. Ja, det er det. Og som jeg sa, vi hadde gjort 509 lån, og vi har holdt på siden 2016 i tre land, så det er jo ikke alltid det er et lån åpent og tilgjengelig å investere i.

Så det som er lurt er også å sette seg på nyhetsbrev, for da får man beskjed når det kommer lån, eller følger med på Facebook eller Instagram eller noe sånt. Da får man beskjed på forhånd om at det kommer lån, og så kan man gå inn og legge inn bud i lånet når det kommer. Og da kan du legge inn bud, selv om du ikke har overført noen penger til oss. Så da kan du legge bud, og så får du noen betalingsinstruksjoner. Så enten kan du på gammeldagsvis gå til nettbanken din og overføre pengene,

Eller så finnes det nå også en integrasjon med Klarna, som gjør at du kan, hvis banken din har vært gjort som Finansstilsynet har sagt, og etablert PST2-tilgang, så kan man da betale direkte gjennom det Klarna. Ja, for det var veldig mange banker på den lista, sa jeg. Ja da, men ikke min. Da må du bytte banken din. Ja, så det er enkelt å investere, i hvert fall gjennom Cameo sin plattform.

Det ligger ikke alltid lån tilgjengelig der, men kommer det masse lån nå fremover? Er det noe jeg bør følge med på? Ja, det er det jo selvfølgelig. Nei, altså jeg tror i høst så har vi hatt mye spennende dialoger med veldig interessante kunder, som også er litt større og kanskje mer etablerte kunder enn det vi har hatt før. Så det vi ser, eller det vi har hatt for et inntrykk av da, er at

Det å hente kapital via crowdfunding, det er ikke lenger forbeholdt. Altså et mindre foretak, ikke startup fast, men som har på en måte holdt på bare noen år, og som kanskje skal bygge sin tomannsbolig nummer tre, det er også for mye større selskaper. Og det har vi også sett i Sverige en stund. Sånn at i Sverige har vi også formidlet mye lån. Altså det største lånet som vi har gjort i Sverige tror jeg er på 85 millioner. Og vi har behandlet lånsøknader helt opp i 110 millioner.

Så det er ikke småselskaper, det er store etablerte aktører. Men det skal ganske mange investorer til da, hvis vi investerer bare 500-5000 kroner hver. Ja, men det er jo 30.000 i clouden, så det er jo absolutt mange som er interessert i dette her, og som er med på det. Og det er jo noen profesjonelle og mer institusjonelle aktører også, inni den clouden. Ja, så de legger større summer.

De legger ikke 500 kroner i hvert lån. Det gjør de ikke. Men de har også bedre forutsetninger for å vurdere hva de har lyst til å investere i. Noen ganger kan man se på et lån at det står at det er garantert fullt enhet. Hva betyr det? Da har vi inngått en avtale med noen profesjonelle investorer på forhånd om at de skal dekke det crowden eventuelt ikke tar. Det gjør vi enten i de situasjoner hvor lånet er så stort,

At vi tror at kanskje ikke crowden har placing power, som vi kaller det på norsk. Det er ikke kapasitet i crowden til å dekke hele det lånebehovet. Da inngår vi en sånn type forhåndsavtale. Eller at det er en type kunde som er spesielt opptatt av og avhengig av at lånet blir fylt.

Sånn at selv om det kanskje vi tror at dette vil den vanlige clouden kunne konsumere,

så er det helt avgjørende for kunden å vite at det er helt sikkert at det blir fylt. Og da gjør vi en sånn forhåndsavtale. Men det vil man typisk finne på lån med litt lavere risiko. Ikke D- og E-lån, for eksempel. Og kanskje ikke så ofte et C-lån heller. Men klassisk AB-lån med pant i eiendom og litt lav rente, da vil de være garantert fullt ene. Ja.

Men da har dere gjort en avtale med større investorer, men dere lar oss småinvestorer få prøve først. Ja, da ligger det ute typ en uke kanskje, og så det som ikke har blitt fylt av crowden, det fylles da opp av de profesjonelle investorene, slik at vi kan få betalt ut lånet raskt. Det er ofte det som er hensynet bak. Tusen takk for alle informasjonen om crowdfunding generelt, og Cameo spesielt.

Jeg legger en link til Cameo i episodebeskrivelsen, men så har dere jo også lansert nå et verveprogram. Ja. Hvordan funker det? Det har vi. Det fungerer sånn at hvis du er investor på Cameo, så kan du verve en venn. Det kan du jo alltid gjøre, men det som er nytt med dette verveprogrammet er at hvis du har investert 10 000 kroner, og din venn også investerer 10 000 kroner innenfor en verve,

tidsperiode, da får begge 500 kroner hver for å investere på Cameo. Så da kan du bruke de og få en låneandel i et lån som du kanskje heller ikke hadde investert i. Da tør man kanskje å ta et høyere risiko å anbeide en femdelappen. Men de 10 000 må man ha investert før man kan verve noen. Må det være i ett lån? Nei, nei, nei. Kan ha de på ti lån? Ja, det beste er jo om det er på 20 egentlig. Ja.

Men det er ikke noe test på det da. Det er ikke noe eidethetstesting på det. Så hvis jeg har 10 000 i et land, så er jeg klar for å verve vennene mine? Når du har investert 10 000 kroner, så får du en vervelenke. Så da kan du sende den videre. Og da kan du verve så mange du vil da.

Ja, og når de investerer i 10 000, så får du 500, og så får de 500. Så må man be de om å høre på denne episoden her, sånn at de lærer seg alt om risikoen, og at de kanskje bør spre det litt bedre. Det er veldig lurt å gjøre det, så er man en ansvarlig person, tenker jeg. Takk for besøkelen med all god info du har kommet med om crowdfunding og crowdlending. Bare hyggelig.

Teksting av Nicolai Winther

Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene på Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Nevnt i episoden

Pengesnakk

Pengesnakk er navnet på podcasten som episoden tilhører.

Cameo

Cameo er et selskap som tilbyr crowdfunding-tjenester, og er sponsoren av denne episoden.

Kameo

Kameo er et selskap som tilbyr crowdfunding-tjenester, og er sponsoren av denne episoden.

Linn Hoel Ringvoll

Linn Hoel Ringvoll er daglig leder i Cameo Norge og gjest i episoden.

Norsk Crowdfundingforening

Linn Hoel Ringvoll er leder i Norsk Crowdfundingforening.

Lise

Lise er programlederen i Pengesnakk podcasten.

Warren Buffett

Warren Buffett er en kjent investor, og Lise nevner ham som et eksempel på en person som fokuserer på én god investering.

KLP

KLP er et stort norsk forsikringsselskap, og Lise nevner dem som et eksempel på en formidler av investeringer.

DNB

DNB er en stor norsk bank, og Lise nevner dem som et eksempel på en formidler av investeringer.

ABG

ABG er et norsk investeringsselskap, og Lise nevner dem som et eksempel på en formidler av investeringer.

Nordnet

Nordnet er en nettmegler, og Lise nevner dem i sammenheng med obligasjonslån.

Hydro

Hydro er et stort norsk selskap, og Lise nevner dem i sammenheng med obligasjonslån.

Jara

Jara er et stort norsk selskap, og Lise nevner dem i sammenheng med obligasjonslån.

Avinor

Avinor er et norsk statlig selskap, og Lise nevner dem i sammenheng med obligasjonslån.

Statøl

Statøl er et stort norsk oljeselskap, og Lise nevner dem i sammenheng med obligasjonslån.

Klarna

Klarna er en svensk betalingsleverandør, og Lise nevner dem i sammenheng med å betale for crowdfunding-investeringer.

Finansstilsynet

Finansstilsynet er en norsk myndighet som regulerer finansmarkedet, og Lise nevner dem i sammenheng med Klarna.

PST2

PST2 er en standard for å koble til en bankkonto, og Lise nevner den i sammenheng med Klarna.

Facebook

Facebook er et sosialt nettverk, og Lise nevner det som et sted hvor man kan få informasjon om nye crowdfunding-lån.

Instagram

Instagram er et sosialt nettverk, og Lise nevner det som et sted hvor man kan få informasjon om nye crowdfunding-lån.

Smedstad

Smedstad er et sted i Oslo, og Lise nevner det som et eksempel på et boligprosjekt som man kan investere i gjennom crowdfunding.

Gjeilo

Gjeilo er et sted i Norge, og Linn nevner det som et eksempel på et hytteprosjekt.

Landsby

Landsby er et begrep som brukes om et område med hytter eller boliger, og Linn nevner det i sammenheng med hytteprosjektet på Gjeilo.

Nordstrand

Nordstrand er et område i Oslo, og Linn nevner det som et eksempel på et sted hvor man kan ha et forhold til hva en tomannsbolig koster.

Stockholm Stingsrett

Stockholm Stingsrett er en svensk domstol, og Linn nevner den i sammenheng med konkursbehandling i Sverige.

Nicolai Winther

Nicolai Winther er en tekstingspartner for Lyreko, og navnet hans er nevnt i slutten av episoden.

Lyreko

Lyreko er en sponsor av Pengesnakk podcasten, og de tilbyr varer til skolestart.

Deltakere

Host

Lise

Guest

Linn Hoel Ringvoll

Sponsorer

Cameo

Lyreko

Lignende

3/8/2019

Shifter

Skal du crowdfunde selskapet ditt? Camilla Andersson fra Around svarer.

Crowdfunde, eller folkefinansiere? Uansett. Vi har sett flere eksempler på selskaper som nylig har hentet investeringer fra sine kunder og fans, men er det en farbar vei for de fleste startups?Er det ikke problematisk å sitte der med 125 investorer, og hvorfor er så mange advokater negative til å hente penger fra "folket"?Ukens gjest er Camilla Andersson, gründer av crowdfundingplattformene "SparkUp" og "Around". Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

6/14/2023

Shifter

Bookis: En tur til helvete og tilbake

Lasse Brurok og Arne Morten Willumsen i Bookis har vært en tur innom helvete. Fra en enorm topptur, høy verdivurdering og store markedsføringsbudsjetter, møtte de den brutale virkeligheten da krigen i Ukraina brøt ut og investorene fikk panikk i 2022.Det har ført til en grundig gjennomgang og revolusjon internt i selskapet på hvordan de jobber. Nå er de på vei opp igjen fra den mørke dalen deler hva de har lært.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

1/18/2021

Pengesnakk

76: Crowdfunding med Linn Hoel Ringvoll fra Kameo

Annonsørinnhold // Crowdfunding blir mer og mer populært. Men hva er det egentlig? Og hvordan kan vi investere i slike prosjekter? Jeg snakker med Linn om hva vi må tenke på før vi investerer, hvor stor avkastning vi kan forvente og hva som er spennende med crowdfunding. Du kan lese mer om investering i crowdfunding og Kameo her: https://www.kameo.no/Invester-til-hoey-forventet-avkastning?utm_source=pod&utm_medium=referral&utm_campaign=pengesnakk Jeg har også skrevet et blogginnlegg du kan lese her: https://www.pengesnakk.no/blog/slik-investerer-du-i-crowdfunding See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/12/2021

Dine Penger - Pengerådet

Er renteinntektene fra crowdfundingsprosjekt skattefrie?

Petter har investert penger i et crowdfundingsprosjekt og lurer på om renteinntektene er skattefrie. Med Hallgeir Kvadsheim, Andreas Fredriksen og produsent Sunniva Glessing.

Se mer

12/29/2021

Dine Penger - Pengerådet

Lønner det seg å ta opp rammelån for å investere i crowdfunding?

Mikael er 34 år og investerer allerede i enkeltaksjer, ETFer og globale indeksfond. Han eier bolig med kun 47% belåning. Dette er kun fellesgjeld i leiligheten og han har ingen banklån per i dag. Nå vurderer han å ta opp et rammelån for å investere i crowdfunding-lån. Er dette lurt, og hva bør han eventuelt tenke på? Hallgeir Kvadsheim svarer. Med Andreas W. Fredriksen. Produsent Guro Mjeltevik Halvorsen.

Se mer

8/18/2021

Shifter

FundingPartner: Historien bak, produkt, ledelse og vekst

Fintech-selskapet FundingPartner har sikret investeringer fra Schibsted og DNB. Markedet vokser hvert år, og med product market fit- skal de nå ut av landets grenser.I denne episoden har vi besøk av Geir Atle Bore, medgründer og daglig leder. Tema:Historien bakHvordan de sikret det første lånet i løpet av en dagHvorfor de ikke har hatt problemer med å få investorerLedelse og kulturVekst+ mye mer.Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

5/19/2021

Shifter

Entrepedia med Geir Førre og Håkon Nyhus: Alt du må vite for å hente penger fra Innovasjon Norge

Seriegründer og investor Geir Førre intervjuer en av Innovasjon Norges mest rutinerte rådgivere, Håkon Nyhus, om hvordan du bør tenke hvis du skal lykkes med din søknad om støtte. Punkt for punkt om:MarkedsavklaringsmidlerKommersialiseringstilskuddOppstartslånEkstraordinært InnovasjonstilskuddInnovasjonskontrakt Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

7/3/2024

Shifter

Investorserie del 1: Alt du trenger å vite for å få Skyfall som investor, med Preben Songe-Møller

Ukens gjest er Preben Songe Møller, gründer og investor, som har etablert flere selskaper som Ibistic, Sprint Consulting, og Skyfall Ventures. I denne episoden skal vi dykke ned i hans reise fra gründer til investor, og de viktigste lærdommene han har samlet underveis.Her er noen av temaene vi vil dekke i dag:Fra gründer til investor: Prebens erfaringer og overgangen fra å starte selskaper til å investere i dem.Utfordringer og suksesser: Lærdommer fra oppstarten av Vibb.no og Superdeal.Spin-out og innovasjon: Historien bak Alva Technologies og etableringen av Skyfall.Investering i startups: Strategier og kriterier for å velge riktig team og produkt.Viktigheten av teamdynamikk: Hvordan man vurderer teamet og deres kvaliteter i en investeringsprosess.Trender innen investeringer: Diskusjon om blockchain, AI, og andre aktuelle investeringstrender.Programleder for episoden er Lucas Weldeghebriel, gründer og journalist i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster