1/9/2023

153: Full kontroll på 60 minutter

Nils, en podcastlytter, deler sitt økonomisystem i Excel som han bruker for å ha full kontroll på familieøkonomien. Han forklarer hvordan han og kona har felles økonomi og hvordan de bruker Excel for å spore inntekter, utgifter, sparing og gjeld. Nils deler også sine tips for å spare penger på strøm, forsikring, telefon og trening, og han forklarer hvordan han bruker forskjellige kredittkort for å maksimere bonusuttak.

00:00

Nils deler hvordan han bruker Excel for å opprettholde økonomisk kontroll og sparing med felles økonomi i familien.

22:43

Sprekkene i økonomien balanseres med gjennomtenkte forbruksvaner og fokus på gode avtaler uten dårlig samvittighet.

29:28

Baking som hobby gir både glede og mulighet for å spare penger, ifølge gjesten i podkastsegmentet.

Transkript

Lyreko

Velkommen til Pengesnakk podcast. Jeg heter Lise. Vi fortsetter med lytterepisoder, og i dag skal du få møte Nils. Han skal få introdusere seg selv, men la meg fortelle litt om hva jeg skal snakke med Nils om først. Fordi vi er jo alle ulike, og det finnes like mange ulike økonomier som det finnes mennesker.

Ingen av oss har helt likt utgangspunkt, inntekt, tanker, system. Vi løser ting ulikt, prioriterer ulikt, og det er ikke så mange fasiter i hvordan man ideelt sett skal styre en økonomi. Noen liker ekstra ark og følge med i kolonner og grafer som skifter farge om en utgift blir høyere enn planlagt.

Nils liker Exelark fordi de gir han full kontroll på familieøkonomien uten å bruke mer enn en time i måneden på økonomistyring. Velkommen hit! Takk skal du ha. Kan du starte med å fortelle litt om hvem du er, eller hvor du bor? Har du familie? Ja, jeg heter Nils Ruseåsrud og bor i Oslo. Jeg har en liten gutt på tre år og en kone. Jeg jobber som konsulent. Jeg er sivilingeniør, fysioterapeuter,

På fritida driver jeg en blogg som heter Brødhue, så mye av fritida mi går dit, men også ganske interessert i personlig økonomi, og derfor sendte jeg en mail til deg. Er du sparsom eller sløs? Det er jo natur, vil du si? Verken eller, egentlig. Jeg er heller nok sparsom.

Nå har vi allerede røpet at du er en av de som har økonomioversikt i Excel, men kan ikke du fortelle hvordan det startet? Hvem var det som råda deg til å følge med på økonomien i Excel? Det var svigefreldrene mine, som viste meg en dag etter

som de hadde brukt i mange, mange år for å få oversikt over sin økonomi. Og de brukte det til å sørge for at de hadde nok penger på kontoen til alle regningene som kom. For de hadde en felles konto til sånt? Ja, en felles konto til alle regninger. Og der hadde de regnet ut hvor mye de trengte på den per måned. Og så brukte de det XLike til å sjekke at det stemte. Så det var penger inn på venstre sida, alle utgifter i midten.

Og så regnet du ut en saldo til slutt, og den skulle da stemme med bankkontoen. Og det er grovt sett sånn jeg bruker det også, men har på en måte gjort mine redigeringer da. For du og din kone har helt felles økonomi. Ja. Så det er jo litt forskjellen. Ja, det tror jeg de hadde også. Men de hadde en regningskonto som de brukte da. Ja, skjønner.

Og da dere gifta dere, så tok dere valget om helt felles økonomi. Var det noe dere pratet mye om, eller var det naturlig for dere begge? Det var ganske naturlig, for da hadde vi, vi skulle på, jeg skulle på utveksling, og Elisabeth skulle være med. Så vi på en måte var litt tvunget til å ha ganske felles økonomi, i og med at vi hadde litt uforutsigbar inntekt og

Vi visste egentlig bare om mitt studielån og Erasmus-stipend. Så kom det litt mer til i løpet av det året, men da måtte vi rett og slett ha stålkontroll. Vi hadde noe kontroll før det også, men det var på en måte da vi tok et ekstra steg. Vi gjorde det helt felles og startet med det ekstra ikke selv. Men når dere har felles økonomi, betyr det at dere er enige om absolutt alle prioriteringer i økonomien?

Jeg tror vi gir hverandre nok slakk til at vi kan si oss enige i det meste. Og så store innkjøp, det er vi jo enige om å snakke om, sånn at det går helt fint. Ja.

Så det har ikke vært noen ganger hvor du har tenkt, åh, jeg har lyst til å prioritere det her, eller at hun har lyst til å bruke masse penger på noe som du er helt uenig i? Det forekommer jo det selvfølgelig, men det er ikke noe som gir noen problemer. Nei, det er det å prate om det egentlig. Men nå er hun student igjen, og dere har et barn, og likevel så greier dere å spare penger hver eneste måned. Er det ekselarker som gjør det mulig? Ja.

Det er litt på grunn av ekselarka at jeg prioriterer det så hardt. Det er noe som skjer med en gang vi får inn penger, så spares det de tusen vi har satt av til det. Og hvis det skjer at måneden går i minus, så kan vi ta ut av buffer for å dekke opp det, som vi for eksempel måtte gjøre når vi skulle kjøpe ferie i våres. Men den sparingen som er BSU og fond,

og litt til barnet. Så det føler jeg gir så mye avkastning på sikt, at det må vi bare prioritere. Og da har vi litt slack i på en måte måned til måned, og med buffer til at det der går opp da.

For hva er det dere bruker det ekstralarket ut til? Fordi du har jo for eksempel ikke en kategori som heter mat. Du vil ikke være så detaljert. Nei, riktig. Vi har ikke et budsjett på mat, men det blir litt det det blir. Og vi passer på å kjøpe fornuftige varer og bruke det vi har hjemme, kaste så litt som mulig.

Og da ordner den posten seg ganske selv, tenker vi, uten at vi har gjort noe regnskap på det. Så det hadde jo vært litt interessant. Så vi har delt opp det, altså forbruksposten vår er delt opp i lommepenger som hver av oss har, og i kreditkort som vi bruker til felles forbruk. For vi bruker stort sett bare kreditkort til innkjøp av alt mulig.

Så når noen sier at kreditkort det er skumle greier, hva svarer du da? Det er jo bare skummelt i den grad du ikke har kontroll. Jeg har aldri betalt mer enn 30 kroner i renter til et kreditselskap, og det er på grunn av et uttak. Så det der går jo helt opp hvis du betaler alt hver måned. Så har du noen regler for kortbruket?

Ja, vi har jo vært vårt debitkort med lommepenger, og det er penger som den andre ikke henger seg opp i det helt tatt. Og så har vi da forskjellige kreditkort til litt forskjellig forbruk for å maksimere bonusuttak. Altså for eksempel Tromfvisa til Norgesgruppen og Mastercard til Coop.

Så vi bruker jo det til dagligvarer og til innkjøp som på en måte er nødvendig, og så hvis det er innkjøp som vi vurderer og kanskje er litt større i natur, så snakker vi om det og bestemmer oss for om vi skal kjøpe det eller ikke. Eller om vi skal vente, for eksempel ønske oss det til jul eller en bursdag. Så vi prøver å ha noen sånne kjøreregler, men det er ikke veldig rigid

Vi går ikke og sjekker saldoen til den andre på en måte, eller til felleskortet. Det er ikke sånn det fungerer, men vi prøver å være litt enige om innkjøp. Men sånn som disse kreditkortene, du er ikke inne og sjekker hva den regningen kommer til å komme på før den kommer? Nei, egentlig ikke. Fordi hvis det er en stor sum, så er det som regel på grunn av et innkjøp vi har gjort.

Og da kan det hende jeg må ta ut litt fra buffer, eller at vi må redusere forbruk på noe. Men vi reduserer aldri sparingen, men vi kanskje tar fra en buffer eller reduserer forbruk ellers da.

Kan du fortelle litt mer om kreditkort? Fordi du sa at du vil ikke bruke tid på å kategorisere veldig det budsjettet. Du har liksom forbruk, og du har kreditkort. Men når det gjelder kreditkortene, der har du brukt litt tid på å sette deg inn i hva som lønner seg mest. Ja, og da har jeg tatt utgangspunkt i Dalivarer, fordi det er nok den største forbruksposten, og

eller i hvert fall veldig forutsigbart, det skjer jo hver måned. Så vi bruker stort sett ODA til å handle matvarer, og de har jo ikke et eget kreditkort, i hvert fall ikke jeg nå, det får de sikkert etter hvert, men med Coop sitt, nei, komplett sitt kreditkort, så får man 2% bonus på netthandel.

All netthandel? All netthandel. Og det gjelder også ODA. Så da sikrer vi oss 2% bonus der, og der gjør vi ukes handel, som i snitt kanskje er 80% av vår dalvarehandel. Og ellers så har vi da Coop-kort til Coop, og da har vi ett kort, og begge har det registrert i Coop-appen, bruker Coopay, da trenger du ikke ha med kort en gang.

Og på Norgesgruppen, for eksempel Kiwi, som er en annen der butikk vi har, så bruker vi Trumf Visa, hvor vi har to kort til samme konto. Som er veldig kjekt til akkurat den løsningen. Og i tillegg så har vi Bank Norwegian, som ikke brukes like mye, men der har man jo cashpoints opptjening. Ja, så hva bruker du det til da, hvis det er noe på nett som ikke er mat?

Nei, det brukes etter behov. Det er egentlig stort sett ikke så mye forbruk på det kortet. Kan du si litt mer om det Excel? Du sier du bruker én time i måneden på økonomi. Hva gjør du når du setter deg ned og har den kosetimen din? Eller synes du det er kjedelig? Nei, det koser meg litt. Ja.

Først da, underveis i måneden så får man jo inn e-fakturer og kanskje til og med en manuell regning som man må legge inn kjøddommer. Men det gjør alt på mobilen, så det tar jo veldig kort tid å trykke gjennom en e-faktura. Og da passer jeg alltid på å sette forfallsdatoen til den 25. i måneden, slik at alle trekk i løpet av en måned har gått og er ferdig 25.

Og da har vi jo fått inn lønninger og stipend og alle sånne ting. Sånn at den 25. eller 26. stort sett, så setter jeg meg ned med ekstra arke og går gjennom konton, altså heter det ikke kontoutskrift, men i nettbanken, alle trekk som har skjedd den kalendermånden.

fra den første til dag 25-26, og så skjer det kanskje et par ting etter det også i måneden. For eksempel barnetrygg kommer jo inn siste i måneden, og noen ganger går det lommepenger også etter det. Så først går jeg gjennom alle inntekter og fører det inn i Excel-arket. Det er jo stort sett min lønning, stipend, deltidsjobben til kona, og kanskje noen utlegg som jeg har hatt på jobben, fører inn der.

Og så går jeg videre til neste kategori, bare sjekker at all sparingen har gått som det skal. Det er jo satt automatisk. Så det er veldig sjeldent vi sparer noe manuelt. Det er noe helt spesielt. Og

Neste er forbruk, fører inn at sjekker at lommepengene har gått som det skal, og at alle kreditkort, og legger inn kostnader på alle kreditkort da, som jo har blitt trukket mellom den 15. og 25. Så da skriver du totalsummen på forbruk, ikke sånn der kjøpte jeg meg en is og der... Ja, nei, det gjør vi ikke. Vi har kort, altså det er på kort nøyaktighet vi driver da.

Så det er en egen fane som er på en måte forbruk, og den summeres i en sammendragsfane i Excel. Og så videre sjekker jeg at lån og boutgifter går som det skal, altså boliglån, studielån, fellesutgifter.

sjekker at det er trukket og eventuelt fører inn endringer den renta går jo opp og ned den går opp og opp så det trekker øker litt sånn så det må justeres det justerer jeg ja

Og videre til regninger. Og det er på en måte der brorparten av jobben egentlig er. Fordi noen regninger er jo helt like hver måned, andre endrer seg. For eksempel strømregninger endrer seg. Så fører jeg inn alle de, og de har hver sin kolonne. For eksempel har jeg en, altså men forsikringer er samlet i en. Så da summerer jeg i en rubrikk da, alle forsikringene våre.

det samme med for eksempel treningsabonnement det er summert i en kolonne og så har jeg alltid en annen post også som for eksempel fagforeningsregning kommer eller en ekstra regning som har dukket opp til et eller annet legges inn der da og da det summeres også i det sammendragsarket så da når jeg har det klart jeg tror ikke jeg glemmer noen kategorier da altså du har inntekt

Forbruk, lån og bo, regninger, sparing. Ja, da er vi der. Når alt det summeres, så regner jeg det arket ut en saldo på kontoen, og da kan jeg sjekke det mot det som er i nettbanken. Om det er nok? Om det er nok, og om summen stemmer. Da får jeg ut et resultat om den summen går opp eller ned. Dette er i en konto sammenlagt.

hvor alle lønningene går inn og alle regningene går ut. Det var det neste jeg skulle spørre om. Har dere mange kontor, men dere har få kontor?

Ja, men vi kan jo ta en liste der, men alt dette skjer på en konto. En felles lønnsingangskonto og regninger og kreditkort. Ja. Og sparingen går derfra. Og sparingen går derfra. Så alt skjer der, og det er på en måte hele private økonomien står og faller på den kontoen. Ikke sant? Det er den som er viktigst. Det er hubben. Det er hubben. Og så sendes det ut til andre kontor, og alt går inn der. Så...

Men ja, kontooppsettet er jo da denne store felleskontoen. Store sier jeg det, det er der alt skjer da. Men det er også det viktige, vi har ikke noe kort der, for det ville jo blitt helt kaos i gjennomgangen. Altså da ville jeg jo brukt flere timer på det. Hvis du hadde tatt alle trekk som skjer i løpet av en måned, det er derfor vi har andre bruker lommepenger eller kreditkort til forebygg, for da dukker det opp som en post eller noen få.

Så det gjør jobben litt ryddig da. Og tida jeg bruker i ekstraverket, det er mellom en halvtime og tre kvarter, stort sett. Hvis ting ikke går opp, så kan det ta lengre tid, men man blir litt bedre og bedre på det, så det er sjeldent det skjer noe lenger da. Det skjedde med før. Da satt jeg og vremet litt i håret. Så...

Men nå har du funnet ut hva du pleide å glemme. Og det som er så fint med å bruke kalendermåneder, er at du alltid kan sjekke mot kontoutskriften. For summen på kontoutskriften, eller saldoen på kontoutskriften, skal alltid stemme med det som står i X-like. Så du kan alltid sjekke at det ikke er noe feil forrige måned. Ikke sant. For noen vil jo helst ha budsjettet sitt fra lønningsdag til lønningsdag. Men du vil ha kalendermåneder.

jeg skulle jo helst hatt alt inn først men det går fint det aller aller meste av trekk går etter den 20. når lønna mi kommer inn sånn at det blir jo egentlig i praksis lønning til lønning men for å få det til å gå opp med kontoutskriften så er det bedre å bruke kalendermånd det finner jeg da ja

Men du var litt inne om sparing. Dere sparer i BSU. Og er det noe investering dere gjør også? Ja, vi har fondstrekk også. Og da er det globale indexfond stort sett. Noe miljøfokuserte indexfond også. Så nettopp bytta til kron der, og ganske fornøyd med det foreløpig. Hadde Nordnet før, men begge de fungerer veldig bra. Og hvorfor bytta de?

Jeg synes Nordnet så så grei ut, og så skulle jeg bytte pensjonen min ditt også, fordi Tekna har en god avtale der, og da ble det litt bedre å ha det hos arbeidsgiver. Så da tenkte jeg at vi prøver fondssparing der også. Så det funker bra. Og de har en ganske bra app også.

Og så har du noe barnesparing? Ja, han har en sparekonto i vårt navn, hvor det er bare litt penger, og så har vi et fast måntlig trekk til et globalt indeksfond til han. Ja, så han sparer både på konto og i fond? Ja, men sparingen vår hver måned går inn på den sparekontoen, og så trekkes det derfra til fond. Men hvis folk gir gaver og sånt, så er det inntil den kontoen.

Så den øker ikke måned til måned, det er fondene som øker måned til måned. Skjønner. Hva er det denne oversikten gir deg?

Det var en stor spørsmål. Får du ro i sjela? Ja, den gir meg ro i sjela. Det gjør at jeg vet hvor robust vår private økonomi er. Det er jo veldig fint å ikke kjenne på bekymringer om man har nok til regninger og alt sånt nå.

Og i livssituasjoner hvor begge er studenter for eksempel, så er jo det kanskje litt spennende, månte til månte. Men nå har vi på en måte kommet oss dit at vanlige ting er ikke noe problem. Men vi må jo alltid tenke over store innkjøp og sånt nå, men gjennom den oversikten så vet jeg at ting går opp da.

Og så sjekker du hvert år din nettoverdi. Ja. Hvorfor det? Eller hva er det? Det er jo alle verdier du eier minus gjeld. Og det er jo egentlig mest en øvelse jeg gjør bare for å... Jeg synes det var et interessant regnestykke, egentlig. Og så kan man jo tenke når blir man millionær? Ja.

Veldig mange nordmenn som eier bolig må jo være millionærer. Uten at de tenker over det? Uten at de tenker over det. Så de burde gjøre dette regnestyret og innse hvor rike vi faktisk er. Men mest sannsynlig kan jo veldig mange bare tenke at ok, boligen min er verdt fem millioner, og jeg har to millioner i land. Da er jeg jo millionær. Men vi er mer på håret der da. Så vi har studierån og så videre i tillegg. Så det...

det er en øvelse litt for gøy men jeg tror jo det kan være interessant å se når kona begynner å jobbe og årene som går jeg begynte med det for to år siden så det er tredje gangen jeg gjør det nå på nyåret da

og se hvordan det tallet vokser. Og det blir en interessant øvelse, så vet jeg ikke om vi kommer til å ta noen avgjørelser på grunn av det, men uansett mest gøy, da, synes jeg. Jeg tror det også kan være nyttig for de som har mye gjeld, da. Fordi det er

Alle blir motivert av å se sparing vokser, mens gjeldsnedbetaling er ikke like lysbetont ofte. Men hvis man har dette tallet på nettoverdi, så ser man jo at nedbetaling av gjeld teller jo like mye på formuebyggingen som sparing. Absolutt, og det hjelper også...

I sammenheng med å kjøpe ny bolig, så er det jo fint å vite, altså da får man en oversikt over, altså det må man jo gjøre uansett når man kjøper bolig, få en oversikt. Men da har vi på en måte det kontinuerlig da. Men det som begrenser et boligkjøp er jo stort sett inntekt. De fleste uten gigantiske lån er det jo det som begrenser et boligkjøp.

Så det er en større faktor der, i hvert fall for oss. Har dere noen mål i økonomien? Eller hva er deres mål? Vi har egentlig ikke satt oss noen spesifikke mål, men vi har på en måte lyst til å leve komfortabelt og ha kontroll. Jeg tenker i hvert fall på det at jeg ønsker å ha...

til å gjøre det jeg har lyst til altså at om jeg kan dra på en ferie står mer og faller på om jeg har lyst til å gjøre det i stedet for om jeg har råd altså at man har litt sånn frihet i de valgene der da

Det synes jeg er betryggende. Jeg er helt enig. Ikke måtte stille det spørsmålet. Jeg har råd til det, men å kunne basere det på alle andre ting. Og det gjelder på en måte hvis TV-en slutter å funke, eller en PC, eller en telefon, eller

altså forskjellige husholdningsting da. Hvis det ryker så er ikke det noe spennende om vi har råd til det eller ikke, men det er mer en avgjørelse på hvor mye vi har lyst til å bruke på det. Og ikke bekymre for å dra til tannlegen og alt mulig sånt da, at man bare har kontroll og man kan kjøpe det man, la oss si, virkelig har lyst på da. Vi driver ikke med liksom...

gjerne dør shopping men vi begrenser oss ikke veldig heller hvis det er noe vi har lyst på så vurderer vi det og så kjøper vi det stort sett er det noe du sløser på? eller hva sløser du mest på? for å tvinge deg til å svare ja

jeg liker jo jeg liker godt take out og fast food ikke at det blir så mye av det men det er jo ikke en nødvendig innkjøp kjøper kanskje et par for mye energidrikker og sånne ting men jeg føler ikke jeg er så veldig sløset det men jeg kjøper lunsjekantina hver dag på jobb

Og det tør du å innrømme i denne podcasten? Ja, jeg gjør det så vidt. Men jeg taper kanskje 30-40 kroner på det hver gang jeg er på jobb. Og jeg setter så stor pris på den lunsjen at det går helt fint. Det gjør jeg med god samvittighet. Dessuten så trekkes det på lunsjeløpene. Det ser du ikke på samme måte. Det ser jeg faktisk ikke så mye på. Nei.

Er det noen deler av forbruk, eller inntekt, eller økonomiting hvor du tenker at her er jeg god? Dette må jeg råde andre til å gjøre. Jeg mener vi har funnet veldig mye bra avtaler på forskjellige regninger. Og det er jo en sånn ting som du snakker om, og Halgeir snakker om hele tiden, at man skal ta en runde på lån, forsikringer, telefon, strøm,

trening og alt dette her og det har vi der tror jeg ikke det er mye å spare hos oss Hva er det du gjør da? Hvis du skal ta for deg for eksempel strømregning eller forsikring Strømregning der har jeg hatt samme avtale i ganske lang tid fordi den er veldig gunstig men

Jeg hørte jo at du hadde en negativt påslag på kilowatt-timen, men det er jo alltid midlertidige kampanjer, og det har jeg ikke sett helt nytten av. Så vi har en veldig god strømavtale som vi har hatt i lang tid, og ingenting har slått den. Så det kan jeg gjøre kontroller på så ofte jeg vil, men det hjelper ikke. Og så snakke med forsikringsselskap for å...

passe på at du ikke er forsikret dobbelt fra arbeidsgiver og privat for eksempel finne de beste avtalene og bruke fagforeninger for det det har vært for de har veldig ofte gode forsikringsavtaler så det gjør du? ja du fant ikke noe som slo den? nei barneforsikring var utenfor fagforeningsordning men ellers så er det bra der vi er

og ja, riktig telefonabonnement på jeg har det fra jobben, men vi har en telefon hjemme og den har et riktig abonnement som er billig prisa. Det er jo en jungel. Ja, det er jo en jungel. Men det markedet har jo blitt mye enklere med årene når du ikke må forholde deg til sms og ringetid. Nå er det bare data, og

da er det bare å se i loggen da, hvor mye du bruker, og så kjøpe billigste abonnement som treffer på den kvota. Ja, og ha riktig treningsabonnement etter det man ønsker der, og

Ja, de postene der tror jeg ikke det er mye å hente for oss da. Og det synes jeg er ganske tilfredsstillende, for det går jo hver måned. Og det er jo på en måte sparing, det er ikke en spareavgjørelse man tar hver gang man bruker noe, det er noe man gjør en gang, kanskje i året, eller noe sånt.

og så sparer man hver måte og det liker jeg godt og du merker du ikke på samme måten at du må ikke si nei til en energidrikk og merke at nei, da takker jeg nei til den og slår til 20-30 kroner ja og sånn sløseforbruk det går jo fra mine lommepenger som jeg tenker sitter litt løsere og er litt friere enn på en måte vår felles økonomi da

Så jeg har ingen dårlig samvittighet for sånne innkjøp. Hvis jeg kjøper meg kebab, så er ikke det noe problem. Så da er det fra ditt eget lommepenge kort? Ja, og da er det ingen jeg må svare til på det. Og jeg tenker også at det er en såpass liten sum vi setter etter det, at det går helt fint, og det er

penger jeg ikke tenker så mye på. Hvor mye får du i lompenger? Av deg selv. Vi setter over 750 i uka. Og da skal det helst også dekke klær. Det er ikke noe felles, nei. Delvis så blir det jo det, men helst så skal vi gjøre det. Så jeg prøver å få til det. Men hva med barn? Du har en treåring. Er det dyrt å ha barn?

Vet jeg ikke. Derfor blir forbrukene bare forbrukere. Nei, jeg vet jo det er ikke noe summer vi egentlig har regnet på, men det ble jo bare innlemmet i dagligvaruforbruket og så kjøper vi klær innimellom vi er heldige å arve litt

prøver å få kjøpt klespakker på Finn og da får man jo som regel mange ting i samme størrelse og det er jo kjempekunstig alt det der blir jo slitt uansett og jeg blir ofte overrasket over hvor dyrt barneplagget er i butikken og bitterlite stoff og så koster det nesten like mye som voksen tøy og sko, barnesko barnesko

Så vi er veldig heldige å ha en veldig snill nabo som har arvet oss litt høy da. Og vi arver jo det videre til hans søskebarn. De går videre. De går videre. Og noe blir jo slitt på veien, men det er jo greit. Det er jo sånn som skjer. Så...

Men vi kjøpte jo for eksempel, før han ble født så kjøpte vi inn vogn og seng og litt forskjellig utstyr og sånt. Det er jo den dyreste perioden, rett før og rett etter. Også når du blir 10-åring, har jeg hørt. Sikkert. Det er liksom 10 år til, men det er det helt sikkert. Spiser og vokser ut og tøy og så videre. Ja.

Men la oss snakke litt om din hobby som handler om baking. Er det noe du gjør for å spare penger? Bare delvis. Det er noe jeg koser meg med, og har brukt litt tid på å prøve å lære meg. Brødbaking og bloggen Brødhue er en hobby jeg fant på for rundt tre år siden.

Så måtte det være rett før korona kom. Så det var kanskje god timing å lære seg det rett før. Til og med jeg begynte med surdeisbakk under korona. Ja, ikke sant? Jeg bare ble fascinert av det faget der, egentlig. At man kan blande så enkle ingredienser og så få ut et flott brød. Og det er jo et pluss, selvfølgelig, at det er en hobby man sparer penger på.

Jeg tror ikke jeg har spart inn kjøkkenmaskinen til 7500, men hvert brød koster oss jo ganske lite. Ja, ikke sant? Og så gir det deg en ekstra glede også.

Og du er jo på YouTube også, det er ikke bare surdeisbrød, du baker boller også. Ja, det er litt forskjellig der, og det kommer mer. Jeg har planer. Så gjerbakst og surdei er på en måte det jeg holder på med. Og så prøver jeg å ha en litt vitenskapelig vri på det, med å gjøre litt eksperimenter og

gjøre litt mer research enn kanskje nødvendig, men finne ut hva som kjennetegner forskjellige brødtyper, og hva som gjør det resultatet bedre eller dårligere enn noe annet, og

Samtidig optimalisere litt for tidsbruk da, at ikke hver bakerunde skal ta så fryktelig mye tid. Altså man har nesten en uendelig verktøykasse av teknikker og så videre å bruke i baking, så man kan bruke så mye tid man vil, men man kan også bruke ganske lite tid for å få et brød ferdig da.

Men et surdeisbrød vil nødvendigvis ta litt tid? Det vil ta tid i kalendertid på en måte, men i aktiv tid så er det jo i hvert fall ikke mer enn en halvtime.

vil jeg påstå. Så denne strekkingen og brettingen tar jo ett minutt per gang. Du må bare innom. Det låser deg jo litt opp i timeplanen din, men det tar jo ikke så mye tid direkte. Takk for at du kom hit og delte av din økonomi.

Bare i liv. Du som hørte på, hvis du har spørsmål, så kan du jo kontakte Nils i hans kanaler. Jeg kan legge linker i episodebeskrivelsen til YouTube-kanalen og bloggen og Instagrammen. Og har du spørsmål og innspill til meg, så er lise.pengesnakk.no min e-postadresse. Og frem til neste episode på mandag, så snakkes vi på Instagram og Facebook. Ha en fin uke!

Moderne medier.

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge, merkebare. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko!

Nevnt i episoden

Nils Ruseåsrud

Podcastlytter som deler sitt økonomisystem

Oslo

Byen Nils bor i

Brødhue

Nils sin blogg om baking

Excel

Nils sitt system for økonomistyring

BSU

Spareordning for bolig

Fond

Nils og konas investeringer

Kron

Plattform for fondsinvesteringer

Nordnet

Plattform for fondsinvesteringer

Tekna

Fagforening for ingeniører

Coop

Kjedebutikk som Nils bruker kredittkort fra

Norgesgruppen

Kjedebutikk som Nils bruker kredittkort fra

Tromf Visa

Kredittkort fra Norgesgruppen

Mastercard

Kredittkort fra Coop

Bank Norwegian

Bank som tilbyr kredittkort

ODA

Nettbutikk for dagligvarer

Komplett

Nettbutikk som tilbyr kredittkort

Coopay

Betalingsapp fra Coop

Surdeis

Nils sin hobby

YouTube

Plattform for å dele videoer

Instagram

Plattform for å dele bilder

Facebook

Sosialt nettverk

Lyreko

Sponsor for podcasten

Finn

Nettside for bruktkjøp

Kebab

Matvare som Nils liker

Energidrikk

Drikk som Nils liker

Lunsjekantina

Kantina på Nils sin arbeidsplass

Halgeir

Person som nevnes i podcasten

Strømregning

Regning for strøm

Forsikring

Forsikringspremie

Telefon

Telefonabonnement

Trening

Treningsabonnement

Deltakere

Host

Lise

Guest

Nils

Sponsorer

Lyreko

Lignende

3/15/2021

Pengesnakk

84: Trikset som gir forutsigbar økonomi med Else Langerak

I denne episoden har jeg besøk av Else. Hun driver instagramkontoen @berikelse og elsker budsjett! Hun lærer oss hva sinking funds er, og hvordan dette trikset kan gi deg mer forutsigbarhet i økonomien. Else deler også med oss hvordan økonomien hennes har endret seg etter hun begynte med dette systemet, og hvor mye det har å si når utgifter dukker opp. Du kan lese et sammendrag av metoden på https://www.pengesnakk.no/blog/sinkingfunds See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/30/2024

Pengesnakk

227: Mathandel, gjerrigknark-tips & hobbyinntekt

Jeg har besøk av Sondre Rahm og Christian Wehus. Guttene erkompiser, kollegaer og snakker mye med hverandre om hvordan redusereforbruk blant annet på mat. De deler sine tanker og tips om datovarer,svenskehandel og kredittkort. Christian forteller også hvordan han ogsøsteren har gjort hobby til ekstrainntekt. Denne episoden finnes ogsåpå YouTube. Finn den her: https://www.youtube.com/pengesnakkSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/28/2022

Pengesnakk

149: ADHD-skatten

I denne episoden møter vi Siri, som fikk ADHD-diagnose i voksen alder. Hun har kjent på at impulsivitet er en egenskap som fører til mange dyre valg og uforutsette utgifter. Hun deler raust av egne erfaringer og hvordan hun legger opp økonomien, mat, klær og resten av hverdagen for å unngå disse kostnadene.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/6/2024

Pengesnakk

214: Økonomiske barn m/Lene Drange

Lene Drange har skrevet pengebok til barn (lommeboka heter den), og erpå besøk i studio for å svare på spørsmål om ukelønn, bankkort, sparingog hvordan vi kan lære barna våre verdien av penger.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/13/2020

Pengesnakk

53: Familieøkonomi

Tom og Lise snakker om hvordan de organiserer økonomien sin. Burde de sette opp et familiebudsjett? Lise forteller også noe hun har holdt hemmelig lenge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/23/2021

Pengesnakk

92: Slik mestrer du egen økonomi med Lene Drange

Vi snakker om de 3 viktigste tingene å få på plass i økonomien og hvordan samboere med ulik egenkapital kan kjøpe bolig sammen på en rettferdig måte. Lenee gir oss en innføring i "kalkulert sløsing" og "den halvårlige sjekken" og forteller hva du kan gjøre for å unngå å møte Lene i Luksusfellen. Lene Drange er Bergensøkonomen med mange baller i lufta. Hun driver verdistiftelsen, jobber i Luksusfellen, driver Snaponomi på Snapchat og Instagram og har skrevet bøkene Snaponomi og Pengeplanen. For mer Pengesnakk, sjekk ut YouTube-kanalen min, pengesnakk.no og @pengesnakk på instagram. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

5/8/2023

Pengesnakk

170: Pengegrep jeg tar for å spare mye

Holder vi budsjettet vi satt opp før året? Gjør jeg de 30 grepene som skulle sørge for at jeg sparer 500 000 kr i år? Må jeg justere ned sparemålet? Og hvordan går det med lese- og treningsmålene mine?Video fra da jeg planla hvordan jeg skulle spare 500 000 på et århttps://youtu.be/0mRnW541HEgMeld deg på nyhetsbrev fra meg: https://www.pengesnakk.no/bli-medSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/16/2024

Pengesnakk

225: Studentøkonomi og gode pengevaner

I denne episoden har jeg besøk av Miriam Faranso. Hun driverinstagramkontoen Økonomistudenten. Vi snakker om hennes tid som studentog hvilke pengegrep man kan ta i en periode med lite penger inn.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster