5/24/2019

11: 7 ting vi kan gjøre for miljøet

Transkript

Lyrereko.no

Hallo, og velkommen til en ny episode av Pengesnakk podcast. I dag skal vi snakke om å redde verden. Jeg har fått helt klimaangst. Endringene skjer foran øynene våre, og vi, altså vår generasjon, kan stoppe det her. Og det får vi bare gjøre, tenker jeg. Dyrearter blir utrydda hver eneste dag. Folk i andre deler av verden mangler drikkevann. Øysamfunn oversvømmes og forsvinner rett og slett.

Vårt overforbruk vil ikke løse denne krisen, og problemene bare øker. Så det positive er jo at det fortsatt ikke er for sent å berge mange arter. Vi kan stoppe isen fra å smerte. Vi kan gå ned i CO2-utslipp for å begrense den globale oppvarmingen. I dag skal jeg gå gjennom syv relativt enkle ting som du kan gjøre for miljøet i din hverdag. Og som en ekstra bonus, alle tipsene er også økonomitips.

Og så, hvis du trengte en grunn til, så er det jo veldig trendy å være miljøvennlig nå. Så dette får ikke blitt feil. Og det første jeg vil dra fram er, gå fra engangs til fleregangs. Og det gjelder mange ting. Så jeg har talt med meg en liste, og selv den er ikke fullstendig. Grunnen til at det er bra å gå fra engangsting til fleregangsting, er jo at det blir mindre søppel. Og det krever mindre produksjon av alle disse tingene.

Og så blir det mindre transport av billige plassgreier over hele verden. Så vannflaske er det første jeg har satt opp. Her i Norge er det jo faktisk ikke så mye du sparer verden på å ha din egen vannflaske. Vi har jo blant annet pantesystemet som sørger for innsamling og gjenvinning av PET-flasker. Men litt hjelper det likevel på om du slutter å kjøpe flaskevann. I tillegg så hjelper det jo på bevisstheten din.

Det er jo heller ikke noe vits å transportere vann fra et anlegg til deg i en lastebil, når vi i Norge faktisk har verdens beste vann i springen. Helt gratis. Kaffekopp er nummer to jeg har skrevet. Jeg digger å drikke fra en ordentlig kopp, eller en sånn termokopp hvis jeg skal ha det med meg. Sånne papirkopper med kledd i plast og med et plastlåk, det er ikke trendy lenger altså.

Og i hvert fall ikke hvis du bare setter den fra deg et annet sted enn i søppelbøtta. Jeg ser mange sånne kopper på veien og synes det er et trist syn. Og søppelbøtta den havner i er jo sånne kommunalt søppelkasser som alt søpplet som er der går jo til forbrenning. Det blir jo ikke materialgjenvunnet som om du hvis du hadde tatt den med deg hjem og skilt den som kartong og plast så kunne jo dette blitt gjenvunnet men det blir jo vanligvis ikke sånne takeaway kopper.

Hvis du ikke er helt klar for å ha med din egen termokopp i baklomma enda, så kan du i det minste gjøre det her, tenker jeg. Be om krus når du skal sitte i kaféen. Altså hvis du ikke skal take away anything, du skal bare sitte i kaféen og drikke det. Ikke ta sånn pappkopp med plast da, i alle fall. Neste engangstingen du kan bytte ut med flere gangsting, denne gjelder kun damene, menneskopp.

Det blir mye søppel fra bind og tamponger, som også er pakket inn i emballasje. Alt dette kunne vært unngått om flere brukte menneskop. Kroppen din synes også det er mye diggere enn klammebind. En menneskop du kan bruke den samme i årvis. Ja, det anbefaler jeg altså. Det finnes også tøybind. Det har ikke jeg prøvd enda, men det finnes også. Der kan du også sy dine egne.

Og det var ikke tull. Sjekk internettet, så finner du en oppskrift på det. Så jeg har skrevet opp kluter. For hvem har egentlig bestemt at det ikke er kult med klut? Vi bruker ikke våtserveter, og har ikke gjort det selv om jeg har en liten unge. Vi har ikke brukt våtserveter til bleieskift og ikke til klissete hender, og har egentlig ikke savnet det heller. Selv om jeg ser at det brukes fryktelig mye av det er sånn. På kjøkkenet vårt har vi heller ikke kjøkkenrull.

Vi bruker bare klutevi til både mennesker og til kjøkkenbenken og ting og tang, og det funker jo fint. Mens vi er inne på litt sånn baby-småbarnsgreier og gris, tøybleier. Bruk tøybleier og potte i stedet for engangsbleier. Det er et kjempegodt tips, synes jeg. Jeg synes jo at tøybleiene er mye penere også, så det blir veldig mye mer koselig på badet med sånne fine tøybleier med mønster enn sånne kjedelige engangsbleier.

Hver bleieunge bruker i snitt bleier nok til at det blir ett tonn med søppel over hele bleiperioden. Og det kan i hvert fall jeg godt spare verden for. Jeg har skrevet litt om tøybleier tidligere, så jeg kan legge en link på pengesnakk.no i det innlegget jeg skriver om denne podcastepisoden.

Og hvis du hører på denne episoden når den ikke er helt ny, så kan du gå inn på bloggen min pengesnakk.no, som jeg sa, og se helt øverst der, for der har jeg noe som heter om meg, foredrag, pengesnakk i media, og så er det en fane som heter podcast. Og der finner du en oversikt over alle podcastinnleggene jeg har skrevet, og innen der så ligger alle linkene. Så vet du det. Så er det handleposer.

Ha med et tøynett i jobbveska og i bilen, så kan du takke nei til bæreposer på butikken. Nå har jeg sett at sånne koster 1,60 kroner, så du kan faktisk spare en 500-lapp i året på å gjøre det her. En ting jeg vil si når det gjelder å bytte ut plastposer med et fleregangsløsning, så har det blitt vist i en dansk undersøkelse at plastposer faktisk ikke er det verste. Ikke er i Norden.

Fordi man kan jo bruke de om igjen, da blir jo fotavtrykket mindre og mindre. Og så i tillegg så ender mange av de opp som søppelpose, fordi vårt avfallshåndteringssystem er jo bygget opp på en måte at vi trenger pose rundt avfallet vårt. Så sammenlignet med et tøynett, så ble ikke avtrykket til disse plastposene så dumt allikevel. For et sånt tøynett, og spesielt de som er laget av økologisk bomull, har et høyt CO2-avtrykk.

Det er egentlig ikke så overraskende, for det er jo det samme som klær. Bommel bruker et enormt vannforbruk, transporteres over store deler av verden, så derfor vil jeg ikke oppfordre deg til å kjøpe en handlenett om du ikke vet at du skal bruke det over, som de kom frem til i denne undersøkelsen, 7000 ganger må du bruke det handlenettet for at det skal være CO2 i balanse med å bruke plastposer i stedet.

Så da kan du heller finne en sekk som du kan bruke til handleturen, bedre for ryggen også. Gjenbruk plassposer du har hjemme, eller bruk handlenett du allerede eier. Så har vi kommet til engangsgrill. Det kan du slutte med. Både på grunn av forsøpling og på grunn av brandfare.

Når det gjelder engangsgrill, så finnes det jo helt perfekte alternativer i dag. Det finnes flergangsgriller, enten sånne bøttegriller man kan bære med seg, på noen strender og i parker så finnes det jo kommunale griller som man kan bruke. Bruk det i stedet. Det blir så mye søppel. Og mens du er på piknik, så kan du jo bruke turasjetter og kopper. Bestikk kan du jo enkelt ta med hjemmefra.

Det er jo så mye engangsgaffler, engangsglass, engangstalerken, som alt også er pakket inn i engangsting. Jeg synes det er mye hyggeligere å ha med ordentlige greier, som ulempen er at man må ta dem hjem og vaske dem. At det ikke er bruk og kast. Men bruk og kast er jo ikke det vi strever etter nå. Det var det jeg kom på i farta av sånne...

fra en gang til flere ganger. Jeg mener ikke at vi må bli helt zero waste for å kutte ned på engangsbruken. Bare tenk litt på hva du kaster, se på det og lur på hva du kan redusere, og hva det vil lønne seg mest for deg å redusere. Så vil jeg oppfordre deg til å kjøpe brukt. Det vet de som har følt meg en stund at jeg digger. Det gjelder både klær som man kan kjøpe i fysiske butikker, kan gå på loppemarked,

Apper og nettsider som Finn.no og Tice. Det finnes også noen flere apper, men Finn og Tice er de jeg har brukt. Så sammen med møbler, hjemmebruksmøbler, kan man få tak i i butikker eller på nettet der også.

Det finnes også Facebook-grupper for kjøp og salg. Kan man enten søke kjøp og salg-gruppe i den kommunen du bor i, eller gå rett på det som heter Marketplace inne på Finn. Det er noe nytt som har gått ut. Eller ikke helt nytt nå lenger, men ellers er det jo Finn.no da. Samme med elektronikk og barnesaker. Vi må jo ikke ha alt nytt. Kjøpt og brukt, mye bedre.

Jeg har også sett i det siste at folk kjøper planter, malingsrester fra andre. Altså, hva man får tak i brukt er helt utrolig. Så neste gang du har lyst på noe, så gjør et bruksøk. Se om du kan få til brukt i stedet. Ikke bare så er det bra for miljøet, det koster mindre også. Og som et tredje argument, så finner du helt unike ting. Om det er det du er ute til da.

Punkt nummer tre på miljølista mi er å bruke mindre. Altså mindre shopping. Senke forbruket vårt av fysiske ting vi kjøper, men vi kan også senke forbruket av vann og energi. Det med energi går jo på rett og slett små strømsparetips. Vi kan gjøre større investeringer som å etterisolere huset hvis du bruker mye strøm på oppvarming.

Eller bytte ut andre energikilder med en varmepumpe. Vi kan også tenke på å bruke opp ting før vi skaffer oss nytt. Altså bruke opp klærne, reparere hvis det blir hull, sye en ny knapp i stedet for å bare kjøpe et nytt. Ta vare på ting, gi de videre hvis det er utseende du ikke er fornøyd med, men gjenstanden fortsatt fungerer. Arrangere byttekveld. Rett og slett finne ut måter å senke forbruket på.

Så kom vi til mat. Og jeg kunne snakket en hel episode om mat, og det kan hende jeg skal også. Men jeg er ikke helt enig i hvilken impact matproduksjon har på klima og miljø.

Men det vi uansett kan gjøre, samme hva vi tror på, så kan vi bidra med å senke matsvinn. For det er så dumt å kaste mat, og det er utrolig mye mat som blir produsert, så blir det pakket, så blir det sendt, kanskje det blir sendt langt, og så blir det kastet i butikken eller hjemme hos deg.

Matsvinn er jo en av grunnene til at jeg liker emballasje. Jeg jobber jo som emballasjeutvikler, og da handler det om å ta vare på maten helt til den blir spist. Vi kan også bli bedre på å spise lokalt. Her har jeg selv et forbedringspotensial. For eksempel har jeg lyst til å følge mer med på sesong, og spise det som dyrkes i Norge til riktig årstid, og spise mindre av ting som må sendes fra Brasil for eksempel.

Konkrete tips for å minske matsvinnet er at du kan ta med rester i matpakka. Team matpakke, vet dere. Pakk det med til enten deg selv eller til barnas matpakke hvis du har barn. Eller så kan du lage restefest hvor du lager en rar middag av alt som bør spises opp. Det pleier faktisk å bli ganske populært hjemme hos oss.

Et annet tips er å ha en egen hylle i kjøleskapet for det som det haster mest å spise opp. Så kan du alltid gå til den hylla først, enten det er frokost, middag eller kveldsmatt du skal spise, og se der om det er noe du får bruke for før det har gått for mange dager, og maten ender opp med å gå i søpla. Du kan også tenke på å ikke handle for mye, og det handler jo mye om planlegging av uka og hva man skal spise, slik at det ikke blir kjøpt inn for mye.

Brødrester er jo en gjenganger når det kommer til matsvinn. Det er vanskelig ofte å beregne brød og vite hvor mye man trenger. Nå har det kommet til siste året litt forskjellig størrelse på brød, men vanlig brød er vel 750 gram, og de er den størrelsen de er. Et tips er å bruke brødrestene til krutonger.

Det så jeg på en Instagram-profil som heter Andrea Redder Verden Litt. En Instagram som jeg anbefaler å følge, som kommer med masse gode tips rundt dette med miljø og bærekraftige enkle tips som vi kan gjøre. Og jeg tenkte når jeg så det at jeg bruker jo ikke krutonger. Men det kan jeg jo begynne med. For det er jo godt med krutonger i suppe. Og suppe er jo en...

Det er jo en flott restemat-greie i seg selv, og du kan ha i suppa masse av de restene du har i kjøleskapet. Så for å minke matsvinnet, lag supper, lag krutonger av brød, planlegg handlinga di, ha en egen hylle i kjøleskapet hvor det som har det mest å spise legges, ta med rester i matpakke. Ja, var det det?

Bra for miljø og lommebåk. Dette med å minske matsvinnet. Så der har du motivasjonsfaktorene. Neste jeg vil snakke om er å plukke opp søppel. Og den er jo litt kjip. Plukke opp andres søppel. Men så blir det jo mye hyggeligere i lokalmiljøet når det ikke ligger søppel overalt. Og så får du veldig god miljøsamvittighet. Det får hvertfall jeg når jeg går og plukker. Så tenker jeg at jeg er et bra forbilde for alle.

Når jeg plukker opp, jeg plukket for eksempel opp på T-banen, det var en som skulle røyke, og han tok og åpnet røykpakka og kastet den greia rett ned der vi stod og ventet på T-banen. Så jeg plukket den opp og kastet den ned. Han syntes jo sikkert at jeg var kjemperar som gjorde det, men så håper jeg da at enten han eller noen andre som stod og så det begynte å tenke litt

over hvor vi kaster søpla vår, og hvor idiotisk det er å kaste noe på bakken rett ved en søppelkasse. Under samme punktet her, så har jeg skrevet opp «kildesortere hjemme». Just do it. Nå tror jeg det også er lovpålagt. Vi kan ikke velge å ha alt i en dunk lenger. Vi skal kildesortere. Plast, mat, papir, og aller viktigst, glass og metall.

Det som jeg vet at mange ikke tenker på, er at man kan kaste mye mer enn hermetikkbokser i den glas- og metallbeholderen. All metallemballasje kan kastes der. Just do it. Så må vi snakke litt om transport. Og denne er kjedelig, fordi det handler om at vi må fly mindre. Det handler om å gå mer enn vi kjører. Og det er jo bra for helsa, lommeboka og miljøet. Men det med å fly...

Hvordan skal man angripe det? Jeg tenker at man må begynne i det små, begynne med seg selv. Hvis du ikke er en leder som planlegger et seminar, for eksempel, da trenger du ikke begynne med deg selv. Da kan du begynne med seminaret, og i stedet for å sende alle arbeiderne dine til Praha for å snakke sammen, så kan du sende dem til et eller annet sted litt nærmere der de alle bor, og så kan de snakke sammen der. Men for oss enkle personer, tenk ut noe praktisk vi får til.

Kan vi erstatte en flytur til Bergen med nattog i stedet? Kan vi planlegge om sommerferien og våre forventninger til hva en ferie skal være? Det er ikke sikkert en tur til en gresk øy er mer eksotisk for tenåringsbarna dine enn en telttur. I hvert fall tenk over hvordan vi bruker fly og gå for å fly mindre.

Jeg er jo litt nerdete, og jeg har tatt mange sånne CO2-kalkulator som viser hvor er mitt avtrykk størst. Og uansett om jeg flyr, tror jeg jeg pleier å legge inn at jeg flyr innenlands to ganger i året, eller kortere turer inn for Europa, og da blir fly halvparten av mitt CO2-avtrykk. Så det er ganske mye det utgjør. Altså hvis du dropper en flytur, så kan det kanskje koste på deg å kjøpe litt mer flaskevann.

Så handler det om å bruke stemmen sin. Du kan si fra til andre om ting du har lest, om miljø og hva vi kan gjøre. Kanskje noen av de tipsene jeg har snakket om i podcasten her i dag. Få med de rundt deg til å bry deg litt mer.

Og mitt tips er jo, nå sitter jeg her og snakker om hva du skal gjøre, men jeg tenker, snakk om deg selv. Altså i stedet for å si til kollegaene dine eller til en venn at du, nå har du brukt opp CO2-budsjettet ditt, både for i år og for i neste år.

Det er jo ikke motiverende for den du sier det til. Så snakk heller litt om hva du tenker på, hva som bekymrer deg med klimaendringene, og kanskje litt konkrete ting om hvordan du jobber for å fly mindre, kaste mindre, og rett og slett forbruke mindre. For det er noen ting du og jeg får gjort, det er det faktisk. Det er jo mye med klimakrisen som må løses politisk, men også en del vi kan gjøre lokalt. Fordi det at vi lever som om det skulle være fem jordkloder,

Det går bare ikke lenger. Så kort og oppsummert, de tipsene jeg har snakket om i dag er 1. Gå fra engangs til flergangs. Kjøp brukt. Bruk mindre. Tenk over dette med mat og matsvinn. Plukk opp søppel. Killesorter alt hjemme, spesielt glass og metall. Kan også innføre killesortering på jobben hvis dere ikke har det der.

transport, tenk miljøvennlig. Enten det gjelder bilbruk, neste bilen din, om den skal være en mer miljøvennlig sort, det har vi kanskje ikke noe valg på lenger, og bruk stemmen din. Det var det jeg hadde for i dag. Det ble en kort episode. Tusen takk for at dere hører på. Dere sender jo meg så fine meldinger. Dere følger med på bloggen og liker når jeg legger ut noe på Instagram.

Det er jo ganske små ting, men alle de små og store tilbakemeldingene gjør at jeg blir veldig motivert til å dele mye mer av det jeg deler, som er hverdagsøkonomi-ting, og jeg prøver jo også å formidle litt vanskeligere pengeting på en enklere måte.

Jeg skal ha litt sommerferie i sommer, tenkte å ta litt podcastfri i juli. Men fra høsten så lurer jeg på om det skal bli en podcast hver eneste uke. Så send meg gjerne ønsker dere har om temaepisoder, gjester jeg burde invitere, spørsmål dere vil jeg skal svare på her i podcasten, send det til meg. Lise at pengesnakk.no er eps-adressen min.

Ellers så finnes jeg jo på bloggen og Instagram, som dere vet. Tusen takk for i dag. Ha en god helg!

Ja, velkommen til Lyrekos ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko Nå. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.

Lignende

10/25/2021

Pengesnakk

101: Lavt forbruk er bra for klimaet med Anja Bakken Riise

Anja er leder i fremtiden i våre hender og har nettopp gitt ut boka Mitt Klimaregnskap. Der prøver hun å holde et lavt CO2-budsjett, og ser på alle aspekter ved livene våre. Hva har sparing av penger og sparing av klimautslipp til felles? Kan man kommentere venners forbruk? Og er det privatpersoner eller politikk som kan redde verden? Klimakalkulator for deg som vil sjekke ditt klimaavtrykk: https://www.ducky.eco See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/5/2022

Pengesnakk

150: Hvordan og hvorfor spare 100 000 kr på et år?

I ukas lytterepisode møter vi Jannike. Hun synes nå det er enkelt å spare, men har ikke alltid vært like sparsom. For 2022 hadde hun satt seg mange mål, blant annet et hårete mål om å spare 100 000 kroner og å ikke handle nye klær.Vi snakker om hvorfor hun satt seg disse målene og hva hun har endret på for å få til alt sammen. Minimalisme og jul er temaer vi også er innom.Følg Jannike på Instagram: https://www.instagram.com/jannikejekthammer/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

10/28/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP065: Fra gjenvinning til gjenbruk av klær med Kristin Voll

Kristin Voll, daglig leder i Røde Kors Tøy og Tekstil, skrev nylig en kronikk i Aftenposten hvor hun argumenterte for at gjenvinning av tøy er oppskrytt. Vi inviterte henne til en prat om dette temaet, hvor vi snakker om hva som skal til for å komme oss fra gjenvinning til gjenbruk av klær. Hun forteller om Røde Kors sitt arbeid med innhenting, gjenvinning og gjenbruk. Vi diskuterer hvordan gjøre gjenbruk mer sexy, og vi snakker om de teknologiske barrierene for effektiv gjenvinning. Vi snakker mye mer om trusene til Sveinung enn vi hadde forventet på forhånd, og Lars Jacob trekker paralleller til gjenbruk av bøker og vinylplater. Vi vier mye tid til de atferdsmessige barrierene både for sortering, levering og kjøp av brukte klær, og Kristin peker på de politiske og regulatoriske barrierene for mer gjenbruk. Selv om det er en del pessimisme i samtalen, ender vi med forsiktig optimisme og spør Kristin hvordan verden ser ut om 5-10 år hvis vi har lykkes med mer gjenbruk av klær og tekstiler. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/25/2022

Teknisk sett

Hvordan forbruker vi materialer? | #448

Professor i «Program for industriell økologi» ved institutt for energi- og prosessteknikk ved NTNU, Francesca Verones jobber med å etablere det store bildet når vi forbruker materialer. Det vi må innse er at menneskenes materialbruk har innvirkning på en lang rekke områder. Én ting er råstoffene som går med til selve produksjonen. Det er lett å regne sammen. Men vi må også se på energiforbruket, utslipp til vann og luft og legge til bruken av areal og natur.

Se mer

1/20/2020

Pengesnakk

40: La oss redde verden litt!

Jeg har besøk av Andrea Hegdahl Tiltnes. Hun inspirerer til å ta miljøvennlige valg på sin instagramkonto @andrea_redder_verden_litt. I episoden forteller hun hvilke endringer hun og familien har gjort for å leve mer miljøvennlig. Vi snakker også om hvordan disse miljøvennlige valgene påvirker lommeboka. Kanskje blir du inspirert til å gjøre en liten vaneendring eller to du også. https://www.pengesnakk.no/24-mars See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

9/15/2022

Teknisk sett

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452

Faghandelen må også gjøre sitt for miljøet. Vi skal over i «ta vare på-samfunnet», sier Jernia-sjef Espen Karlsen.

Se mer

4/22/2022

Shifter

Folk som fikser verden: Redder ubrukte byggevarer fra søpla

Byggevarebutikker kaster massevis av ubrukte varer som de ikke får solgt. Men Anjali Bhatnagar i Tørn gjør det nå kjempelett for butikkene å heller selge dem til kostpris. Tørn er Norges første markedsplass på nett for overskuddsvarer fra byggevarehandelen.I denne podkasten møter vi gründerne som satser alt for å gjøre det enklere for deg og meg å gjøre mer bærekraftige valg. Gjestene våre har alle starta bedrifter som kan inspirere resten av næringslivet på veien gjennom det grønne skiftet. Programleder er journalist Randi Lillealtern, som har med seg sin faste makker Kirsti Svenning, selvstendig rådgiver innen bærekraft og sirkulærøkonomi. Podkasten er produsert av Historiebruket for Shifter, med støtte fra Fritt ord. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/4/2022

Bærekraftseventyr med Jørgensen & Pedersen

#JP050: Personlig klimaregnskap, livsstil og klimaløsninger med Anja Bakken Riise

I denne spesialepisoden, som er produsert i samarbeid med Klimafestivalen Varmere Våtere Villere, får vi besøk av Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender. Med utgangspunkt i den nye boken hennes, "Mitt klimaregnskap", snakker vi om forsøket hennes på å leve på en måte som er i tråd med et bærekraftig klimaavtrykk, hvor vanskelig det var, hvilke ting som var vanskeligst og hva hun lærte av det. Vi spør oss om Anja er mer som Knausgård eller som Jesus, vi snakker om personlige livsstilsvalg på den ene siden, og forretningsmodellene som skal gjøre bærekraftige livsstiler mer tilgjengelige på den andre siden. Sveinung redegjør i dybden for hvordan det egentlig var å reise på hyttetur på 70- og 80-tallet, Lars Jacob siterer Oscar Wilde (og han har faktisk en plan med sitatet også), og vi diskuterer de mange andre miljømessige og sosiale problemstillingene som også må løses, i tillegg til våre individuelle og kollektive klimaavtrykk. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster

11: 7 ting vi kan gjøre for miljøet

Transkript

Lignende

101: Lavt forbruk er bra for klimaet med Anja Bakken Riise

150: Hvordan og hvorfor spare 100 000 kr på et år?

#JP065: Fra gjenvinning til gjenbruk av klær med Kristin Voll

Hvordan forbruker vi materialer? | #448

40: La oss redde verden litt!

Den nye, miljø­bevisste jernvare­handelen | #452

Folk som fikser verden: Redder ubrukte byggevarer fra søpla

#JP050: Personlig klimaregnskap, livsstil og klimaløsninger med Anja Bakken Riise

101: Lavt forbruk er bra for klimaet med Anja Bakken Riise

150: Hvordan og hvorfor spare 100 000 kr på et år?

#JP065: Fra gjenvinning til gjenbruk av klær med Kristin Voll

Hvordan forbruker vi materialer? | #448

40: La oss redde verden litt!

Den nye, miljø­bevisste jernvare­handelen | #452

Folk som fikser verden: Redder ubrukte byggevarer fra søpla

#JP050: Personlig klimaregnskap, livsstil og klimaløsninger med Anja Bakken Riise

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452

Den nye, miljøbevisste jernvarehandelen | #452