6/24/2024

221: Hvordan få 2 år med foreldrepermisjon

Heidi Bakken Rygnestad deler sin erfaring med å utvide foreldrepermisjonen med 11 måneder for å være hjemme med sitt andre barn i nesten 2 år. Hun og mannen kuttet forbruket med en tredjedel og sparte opp nok penger til å dekke inntekten i den ulønnete permisjonsperioden. Hun understreker at det var viktig å ha et konkret mål og et ønske om å være hjemme, og at det var en positiv opplevelse å ha mer tid med familien.

Transkript

Denne ukens annonsør er Kron, Storeblands investeringsapp, og vi vil minne deg på å høre episode 215 av Pengesnakk podcast. Den er til deg som har lurt på om du skal endre noe på investeringene dine, til deg som skal begynne med fondsinvestering og lure på hvor og hvordan og hva du skal gjøre, og til deg som vil forstå mer av hva du egentlig driver med når du investerer i fond.

I episode 215 så hadde jeg besøk av Joar Hagatun, som er investeringssjef i Kron. Det er jo den investeringsappen jeg selv bruker til mine fondsinvesteringer, så jeg fikk stille alle mine spørsmål. Og så har jeg hentet inn lytterspørsmål, så Joar svarer også på masse spørsmål fra dere podcastlystere. Så gå inn og hør på episode 215 etter du er ferdig med denne. Har du et enkeltpersonforetak eller en liten bedrift?

Ikke det? Nei, men da holder vi det enkelt og gir oss her fordi vi liker enkelt. Fiken superenkelt regnskap.

Velkommen til Pengesnakk podcast og enda en lytterepisode. Episoder hvor noen av mine lyttere forteller deres pengehistorie eller perspektiver, og sine tips til andre. Jeg har nå samlet disse lytterepisodene. Hvis du vil høre flere av de, så sjekk ut pengesnakk.no-lytterepisoder for en oversikt med linker. Men i dag har jeg besøk av Heidi Bakken Rygnestad.

Velkommen. Tusen takk. Har du hørt mye på Pengesnakk podcast? Jeg har hørt i noen måneder, og prøver å lytte litt tilbake i tid også, men jeg følger med på det nyeste som kommer i hvert fall. Kan du fortelle hvor gammel du er, hvor du bor, hvem du bor med? Ja, jeg er 42 år gammel snart, og jeg bor på Fornebu sammen med mannen min og to barn.

To barn. Er du mest glad i å spare penger eller bruke penger? Egentlig begge deler, men jeg er glad i å spare opp penger for å bruke det på noe vi har ønsket oss eller noe jeg har ønsket meg, og noe vi har sett litt frem til å bruke penger på. Men selvfølgelig sparer jeg jo også, men liker å bruke det på ting som vi mener er verdt å bruke pengene våre på. Har dere noen store sparemål i familien nå?

Vi drømmer litt om noen store utenlandsreiser, så det sparer vi til. Hvor gamle er barna? Ja, de er 13 og 9. Ja, ikke sant? Så de begynner å bli klare for litt lengre. Det gjør de. Og så har vi et kjøkken som etter hvert skal byttes ut, så det er veldig greit å kunne betale for det. Og så henter vi oss ut en ny bil nå rett rundt hjørnet, så det er også greit å ikke ta maksbilån på det. Ja, det er jeg enig i.

Nå vil jeg først helt tilbake til da du var liten. Jeg liker å spørre litt til gjestene mine om hvordan var den økonomiske situasjonen og lærdom hjemmefra, og kanskje hvordan det har påvirket hvordan du tenker på penger nå som voksen selv? Ja.

Jeg tror jeg var født tidlig på 80-tallet, og vokste opp i en periode hvor mange ikke hadde veldig mye penger. Jeg hadde to foreldre med helt vanlige jobber, helt vanlig inntekt, bodde i et helt vanlig rekkehus i Oslo. Vi hadde til det vi trengte, og de feriene og den hverdagen vi hadde lyst på. Men jeg husker jo at vi ofte måtte...

ikke stå over ting, men at vi ofte var sånn, vi kan ikke dra på dyre sydenturer hvert år, for det har vi faktisk ikke råd til. Og vi hadde jo også fine muligheter for ferie i Norge, så da valgte vi ofte det. Det var ikke bare økonomiske betingninger av det, men rett og slett også et verdivalg, at vi valgte å bruke pengene våre på andre ting. Så egentlig helt...

Ganske normal oppvekst, tror jeg. Hvor vi også snakket om penger, men penger var ikke et vanskelig tema hjemme hos oss. Har det formet hvordan du snakker med dine barn om penger?

Får de ting raskere enn det du gjorde da du var på dems alder? Jeg tror nok at den økonomiske situasjonen har forandret seg litt. Jeg tror det er lettere å ha litt mer penger i dag enn det det var da. Og det har nok vært lettere å realisere litt drømmer for oss som familie enn det var da jeg var barn i en familie. Men de også får øve seg på både å spare opp seg ting, og se penger vokse på konto før vi kan gå i butikken og kjøpe noe de ønsket seg. Men at vi...

At vi kan si ja relativt ofte, det opplever jeg at vi kan. Og en del av det vi skal snakke om i dag handler jo om hvordan få en ekstra lang permisjon. Altså hvordan få til det økonomisk. For det er det mange som drømmer om, og så er det mange som blir nødt til det på grunn av barnehageplass og disse tingene. Hvordan gjorde du det, eller tenkte da du fikk ditt første barn?

Ja, da første mann ble født så gikk vi bare i det samme sporet som de fleste andre som fikk barn da gjorde. Søkte om vanlig permisjon. Tror vi søkte om den lengste varianten med 80% utbetaling. Og var fornøyd med det. Delte foreldrepermisjonen ganske tradisjonelt. Jeg tror mannen fikk 6-7 uker mer enn det som på en måte var...

Hvis man tok minste tid, ja, han fikk litt mer, for det var sånn vi også ønsket. Så leverte vi han i barnehage dagen før han fylte ett år. Og hvordan kjentes det?

Det var spennende, og det var også veldig, veldig skummelt. For dette var jo det kjæreste vi hadde, eller har. Og så skulle vi overlate omsorgen for han til noen andre mennesker som ikke var oss. Og jeg har jobbet i mange, mange år i barnehage selv. Jeg vet jo at vi tar veldig, veldig godt vare på barn i barnehage. Det er jobben vår, og at vi...

Vi gjør vårt ytterste for å skape gode dager for alle barn. Og likevel så var det veldig usikkert og veldig skummelt. Vi skal opp på den andre siden plutselig. Ja.

Så det ble en start på barnehagekarrieren, hvor jeg bestemte meg ganske raskt for å jobbe litt redusert. Jeg gikk ned til en 80%-stilling og hadde en dag fri i uka. Ikke nødvendigvis bare for å være sammen med han, men for å få unna en del litt andre ting, praktiske ting, slik at jeg kunne gi korte dager de dagene vi alle var i jobb, og

og hvor jeg kunne ha ekstra kort dag de dagene jeg ikke var på jobb selv. Og vi hadde jo selvfølgelig også noen enkeltdager fri når det passet seg sånn, så det kjentes godt ut som en slags kompromis da, i den situasjonen vi hadde kommet til.

Hvor mye hadde det økonomisk å si da? Måtte du sette opp regnestykker, eller hvordan fikk dere det til? Var det helt tydelig at det var du som skulle gjøre det, og ikke mannen din? Ja, vi gjorde en rask avgjørelse på det. For min jobb er lettere å redusere en dag, og ikke...

På den tiden så jobbet jeg også i barnehage. Sånn at det var det å ikke jobbe en mandag, da var jeg ikke på jobb den mandagen, og da var det heller ikke forventninger til arbeidsmengde. Mens mannen med litt mer flytende oppgaver og ting som skulle løses litt mer over tid, så ville han potensielt kanskje gå med en 80% lønn, men kanskje likevel måtte levere 100% arbeid. Så

Så da ble vi enige om at det var jeg som skulle ta den reduksjonen i arbeidstid. Vi så vel, jeg husker ikke, vi kan ikke ha brukt veldig mye tid og krefter på å vurdere om det gikk eller ikke, for vi kan ikke huske at vi regnet oss veldig på det, så vi så vel bare raskt over regnstykket og så at det kom til å gå fint. Har dere felles økonomi?

Ja, det har vi. Så det var ikke sånn at han dekte inn og dere regnet på? Nei. Alle penger er familiens penger? Helt riktig. Og så ble du gravid med baby nummer to? Ja, egentlig så var det, vi må gå litt tilbake. Fordi før, vi hadde jo lyst på flere barn. Men vi hadde ikke lyst på en sånn opplevelse igjen, hvor det var veldig vanskelig for oss å levere fra oss eldstemann i barnehage ved 12 måneders alder.

Så vi snakket litt frem og tilbake om dette med å bli fler, og var vel enige om at det ville vi veldig gjerne, men vi ville ikke rett til barnehage når permisjonen var over, eller den ordinære permisjonen var over.

Og det var da vi satte oss virkelig ned og så på et regnstykke. Og det høres ikke så veldig romantisk ut i familieplanleggingen. Hvem du snakker til nå, dette høres kjemperomantisk ut for meg. Men vi måtte rett og slett se ordentlig på tallene, inntekt og utgifter, og se om det kunne være mulig å forlenge den permisjonen en del, sånn at vi sto en stund langs.

i en ulønnet permisjon, og hadde en periode vi så vel først for oss, kanskje seks måneder, slik at vi kunne levere et barn på 18 måneder i barnehage, i stedet for 12 måneder. Og vi så jo at det kom til å bli tøft, men det skulle vi nok prøve å få til, det var vi enige om. Og da...

Da ble det jo litt mer romantisk, og så ble det jo da en positiv graviditetstest. Og da startet også sparingen. For vi bestemte oss for det at skulle vi få det til, så måtte vi redusere forbruket fra den dagen vi skjønte at vi skulle bli en til. Og hva slags ting var det du startet med å redusere på da? Hadde du et luksusforbruk fra før, eller hvordan var det?

Et luksusforbruk hadde vi ikke, men vi hadde et vanlig forbruk pluss, uten at vi tenkte så veldig mye over det, så var det penger inn og ut og ferier og sånn, så pengene, det ble ikke noe voldsom vekst på sparekonto, selv om vi satte av litt hver måned.

Vi var jo i etableringsfasen med ett barn, og kjøpte oss litt oppover på boligmarkedet, så det var jo mye penger egentlig i bevegelse for oss i den perioden. Så det vi måtte gjøre var jo å kutte litt ned på den der hverdagsforbruket, rett og slett. Og se på hva er det vi trenger, hva er det vi ikke trenger. Og kunne egentlig ganske enkelt skrelle ned det,

En tredjedel omtrent av utgiftene våre. En tredjedel? En tredjedel. Ok, helt konkret. Hvilke ting var det du slutta med? Hadde du et budsjett sånn at du hadde kategorier og visste vi skal slutte med? Hadde ikke noen kategorier, men vi så jo på den kaffekoppen på T-banen på vei til jobb. Abonnementer på ting vi ikke brukte. Kanskje vi hadde...

Vi kjøpte litt ekstra god mat i helgene, og så hadde det spredt seg litt utover de ukedagene. Det var rett og slett bare, vi gikk litt sånn, vi var veldig økonomiske i alt vi handlet inn da, og så litt tenkte oss nøye om før vi gikk til anskaffelse av nye ting. Og det var heller ikke selvfølgelig den perioden vi,

Vi kjøpte en ny bil, eller gjorde noen store inngrep i økonomien akkurat da, slik at vi kunne klare oss med litt mindre.

Hadde du et konkret mål om å spare en tredjedel, eller en sum dere måtte sette av, eller var det sånn vi prøver så mye som mulig, og så ble det en tredjedel? Nei, det var en tredjedel vi landet på, for det vi så var at med den tiden som var igjen fram til termin, og den perioden som vi hadde med lønnet foreldrepermisjon, så ville jo det, det var jo så mange måneder, det visste vi jo på det tidspunktet omtrent, hvor lenge det kom til å være. Og da fant jeg ut at,

Hvis jeg sparte en tredjedel da i den perioden med inntekt, så hadde jeg nok penger på sparekonto til å generere min egen inntekt i de månedene jeg da var i en ulønna permisjon. Så den sparekontoen du drev og fylte opp, det ble egentlig din lønnskonto da for dette år to med...

Ja, det stemmer. Eller barnet da, som det etter hvert ble. Men hvordan visste du hvor mye du måtte ha? Gikk du ut fra din gamle inntekt? Eller da to tredjedeler av den inntekten, siden du klarte å spare? Vi har jo fellesøkonomi, så vi så jo på hva vi måtte ha for å holde de faste utgiftene gående. På lån, fellesutgifter...

bilutgifter, måneskort og mat og andre utgifter. Og så så vi at, ja, men faktisk SIFO-budsjettet sa vi skulle klare oss med sånn og sånn, da prøver vi oss på det. Og så gikk det veldig, veldig fint. Så de pengene som vi da satte av hver måned, det er jo litt sånn å tenke på det nå i ettertid, at

Du, hverdagen så mye penger vi egentlig har brukt på ting, og hva har vi igjen for det nå? Ikke egentlig, ingenting håndfast. Så vi kunne jo helt sikkert vært mye råere på å spare mye penger før det også. Men det har jo også vært en erfaring her da, at jeg ser hva er det vi kan klare oss uten for å kunne spare og sette unna litt mer. Og hva var det som var vanskelig da?

Ja, det var jo alle disse vanene da. Det var jo denne litt gode maten og kaffen på vei til jobb, alle de ekstra tingene. Og det å tenke seg på. Det å si nei da, det måtte vi gjøre. Si nei til...

helgeturer, altså ikke alle helgeturer, de som ikke er hjemme til hverandres hytter og sånn, det har man alltid strålt til, men andre turer som innebærer fly og hotell og sånne ting måtte vi jo stå over på den tiden. Vi hadde jo heller ikke noen flotte ferier som familie, det var jo rimelige ferier hjemme i Norge på hytter og diverse. Vi kom oss rundt med bil og opplevde jo mye likevel. Så vi hadde...

Vi hadde masse fine opplevelser, selv om vi var litt på sparebluss den perioden. Og så sa du jo at dere kunne sikkert ha begynt å spare tidligere, når du så hvor lett du klarte å spare faktisk en tredjedel. Men så er det jo noe med, det målet ditt var så konkret. Du ville være hjemme med dette barnet, og da har du jo en helt annen motivasjon enn ...

Og ikke ha noe spesielt du sparer til. Absolutt. Og så kjentes det veldig trygt, for vi visste at vi hadde noen bøffere å gå på, fordi målet vårt var å fortsette å betale fullt på boliglån og studielån som vi hadde på den tiden, og skulle ikke sette det på pause. Men vi kunne gjøre det, hvis vi så at økonomien, at det vi hadde tenkt å sette for oss, ikke skulle fungere likevel. Ja, så hadde dere en plan B. Vi hadde en plan B. Og det var jo en...

Jeg ser jo tilbake nå, fra den testen var positiv til jeg var i jobb, så gikk det jo litt over to og et halvt år. Så det var to og et halvt år på rimelig sparebluss. Men det var på en måte lettere når den tiden kom, og jeg skulle heve min egen lønn. Jeg skulle spise av sparepengene. Fordi da...

Da var det på en måte mine egne oppsparte penger jeg brukte. Jeg passet nesten enda litt mer på de. Pluss at jeg var jo hjemme med en etter hvert ganske aktiv liten gutt, som krevde selvfølgelig at det var mye aktiviteter, men ikke nødvendigvis aktiviteter som kostet så mye penger. Det holdt mer enn nok å kjøpe en kur med jordbær og dra til den nærmeste lekeplassen, for eksempel. Og jeg var også veldig ivrig bruker av den lokale åpne barnehagen.

Og jeg oppdaget ganske raskt at det var en kvinneforening der et par dager i uka, kvelden før, som alltid lagde masse mat.

som de aldri fikk spist opp. Så det sto alltid i kjøleskapet. Og da var det andre brukere av dette huset som kunne bruke det senere. Så noen dager hadde de en av kundeforeningen som sto der og solgte store porsjoner med mat for 10-15 kroner. Andre dager, hvis ikke de kunne bemanne det, så var den maten der, og det bare var å forsyne seg. Så jeg ble jo ganske rå på det der å...

finne ut hvor det var mulig å finne seg litt mat til en billig penge. Det var ikke en permisjonstid, hverken når jeg var på lønn og permisjon, eller ulønn og permisjon med mye kaféer og kafelatter. Det var spareplus. Men du sa først at du planla et halvt år ekstra permisjon, men sånn ble det jo ikke. Ja.

Nei, det ble ikke helt sånn. Det skal også sies at midt i cirka tre måneder før fødsel så flyttet vi også til en større bolig som trengte ganske mye renovering. Men vi hadde jo for så vidt god tid. Det var noen ting vi måtte få på plass som kjøkken og litt sånn. Men det var en ganske stor jobb da å pusse opp der og mye flater som skulle pusses opp og sånn. Og da...

tenkte jeg rett og slett at mye av det her kan jeg gjøre når jeg uansett skal være hjemme. Jeg hadde jo fått et barn før, så jeg visste jo at jeg hadde ikke så mye fritid. Men jeg skulle jo uansett ikke ut på babyskino og kaféer, så jeg var mye hjemme også. Så det ble alltid sitt å male en vegg en dag og pusse en blist en annen dag. For vi tenkte at det var der vi skulle bo, og det var den leiligheten vi skulle bli i.

Men så ble det ikke helt sånn. Vi så oss nødt til å flytte litt nærmere der hvor mannen min bor og jobbet. Så det var det som tok oss til Fornebu. Og da var det plutselig den leiligheten som vi nettopp hadde kjøpt, fant vi ut at vi ikke skulle beholde. Og vi begynte å titte litt etter prosjekter som var klare om et år eller to år.

Så når vi da fant, som var ute på Fornebud da, som var under utbygging, eller fortsatt er under utbygging, men da var det veldig lite som var klart å flytte inn i. Denne ukas annonsør er HelloFresh. La meg dele rabattkoden med en gang. På hellofresh.no bruker du koden FRESHPENGE for å få opp til 1779 kroner rabatt. Hvorfor bruker vi matkasse fra HelloFresh?

Fordi det gjør livet mitt enklere. Det er litt mer oppvask, det er det eneste negative. For det er jo litt mer ordentlig middag enn de stakkars guttene mine sikkert hadde fått om jeg ikke hadde fått middagene levert på døra fra HelloFresh. Jeg føler meg som en mesterkokk med disse oppskriftskortene. At noen har tenkt ut middager som er gode, masse grønnsaker.

Jeg bare elsker å ikke måtte tenke ut og planlegge og handle inn til middag. Her er alt sørget for og kommer på døra.

Du kan velge mellom 3, 4 og 5 retter i uka til 2 eller 4 personer. Og så kan du alltid hoppe over en uke. Så hvis du skal på ferie for eksempel, så kan du bare sette hele greia på pause. Og hver uke så velger du retter selv mellom 25 retter, så det vil alltid være noe som faller i smak. Har du ikke testet enda, så anbefaler jeg deg absolutt det.

Gå inn på hellofresh.no og bruk koden FRESHPENGE når du bestiller. Da får du inntil 1779 kroner rabatt på dine seks første matkasser, og gratis levering på den første. Rabatten kan også brukes hvis du har vært kunde hos HelloFresh før, men det er mer enn 12 måneder siden. Da vi fant et prosjekt med en bolig vi falt for, så var det en...

inntil et og et halvt års ventetid på dem. Så da var vi sånn, ja, vi får se når vi flytter, og når vi skal få han mini inn i en barnehage. Ja, for da ville du vente til dere hadde flyttet, så han ikke måtte bytte barnehage. Stemmer. Så da han var blitt et og et halvt år, så var det fortsatt en 4-5 måneder igjen til overtagelsesdatum.

Da bestemte vi oss for, og da hadde vi egentlig ikke kjempe mye penger igjen på den sparekontoen, på min private lønnskonto, men vi fant ut at det skal vi klare å få til likevel. Da vi hadde snurpa inn enda litt mer, da vi skjønte at vi ikke kom til å være klare helt etter et totalt år likevel. Hva hadde du igjen å snurpe inn på da?

Da var det jo mannens inntekt vi virkelig måtte se på da. Og

så jo bare at vi måtte, ja, vi bytta faktisk til elbil, og det var jo på en tid hvor det var veldig lukrativt å kjøre elbil. Det var gratis gatteparkering og gratis bompasseringer, så det også merket vi på den månedlige økonomien, at vi ikke lenger kjørte en bil som det kostet mye å ha. Det var litt sånn raske, eller det var en veldig, det var en rask løsning med en raske, synlig,

Ja, ikke sant? Ingen bompenger, ingen drivstoff, ikke noen parkering. Andre ting, jeg kan ikke helt konkret huske når vi sa vi gjorde det, annet enn at vi fikk det til. Så da den vanlige permisjonen var over, så begynner jo den tiden hvor du da skulle ta ut fra din private lønnskonto, som du kalte det, den sparekontoen. Hvordan løste du det? Hadde du en fast overføring? Ja.

På den datoen jeg vanligvis mottok lønn, så overførte jeg lønnen til meg selv.

Men jeg hadde jo mer inntekter enn bare fra den ene kontoen som jeg kalte privat lønnskonto. Fordi når man er hjemme med barn fra de er 13 måneder, så har man også rett til å få kontantstøtte. Det er jo en veldig omdiskutert ordning. Men jeg tenker at i den til den...

til det formålet vi brukte det til, så var det jo for oss en veldig god inntekt å ha, slik at det bidro godt da, inni min måntlige inntekt. Ja, så hvor mye kan man få for å ha...

Barne hjemme i stedet for å sende det i barnehage? Har man barne hjemme hver dag, altså ikke noe barnehageplass, så kan man få 7500 kroner i måneden. Så da hadde du de 7500, du hadde din private overføring. Så hadde jeg barnetrygden da. For to barn? For to barn. Så barnetrygden er jo en sum vi i dag sparer hver måned.

Det er feriebøfferen vår, som vi bruker hvis vi har lyst til å spare opp til litt større reisemål. Men selvfølgelig de månedene jeg var både på sparebluss og lønnet meg selv, så brukte vi barnetrygden som en del av den månedlige inntekten. Og var det sånn at...

Nå begynte den private lønnskontoen å gå tom, og da måtte dere sende i barnehage. Eller fikk du time av det sånn at alt passet med flytting, barnehageplass og så? Jeg fikk time av det egentlig ganske bra når alt kom til alt. Det ble en barnehageplass fra august, altså fra barnehageåret startet,

Jeg fikk også utsatt, for jeg byttet også jobb i forbindelse med at vi flytta. Og jeg hadde egentlig avtalt en oppstartstato som jeg fikk flyttet på to uker, slik at vi fikk en god tilvenning av han som da nærma seg to år da. Og det var en

helt annen opplevelse å levere fra seg den nummer to enn det var å levere fra seg eldstemann. Og hvordan var det for han da? Som 23 måneder, var det det han var? Ja, han var 23 måneder. Han var jo en...

Han var jo mer en selvstendig gutt. Han kunne bevege seg mer, han hadde litt mer språk, kunne spise selv, og hadde...

Men han hadde jo også greid å, han rakk jo å bli veldig, veldig glad i mammaen sin. Dere hadde vært sammen da i 23 måneder. Ja, så han var jo en naturlig skepsis til nye mennesker, men det var også en fantastisk barnehage som tok godt imot, og lot også meg som mor være medlem.

Jeg hadde ikke en sånn tradisjonell tre-dagers tilvenningsperiode, det var en litt lengre tilvenningsperiode slik at vi kunne bli trygge begge to, og kunne legge inn korte dager. Det var viktig for meg å bruke den tiden jeg trengte til å si ha det når jeg skulle gå om morgenen,

Så vi hadde en helt annen opplevelse av å levere han, selv om det selvfølgelig også var en stor overgang. Men tenker du, da du var tilbake på jobb i barnehage, tenkte du annerledes på tilvenningstid og oppstartstidspunkt når du hadde vært på den andre siden selv? Absolutt. Og den endringen skjedde jo allerede med førstemann, at jeg tenkte helt annerledes på jobben min

som barnehageansatt som skulle ta imot andre sine barn. Alle gjør jo dette med mye omsorg og masse varme. Men jeg kjente nok også på litt den usikkerheten som foreldrene hadde, og var

etter egne barn, mye bedre på å trygge de, og si kanskje de tingene jeg trodde de ønsket å høre, og ikke bare si «Dette kommer til å gå fint». Så det stod nok sterkere og stødigere som pedagog i en tilvenningsperiode etter at jeg fikk barn.

Tenker du at det er et riktigere tidspunkt å starte i barnehagen på? Eller er barn så ulike at for noen er det helt greit å begynne 10 måneder gammel, og for andre så bør man rett og slett vente? Jeg tenker at

vi er kjempeheldige i Norge som kan ha inntil 12 måneder permisjon. Så bare, det er viktig for meg å få sagt, at selv om vi valgte en litt for lenger permisjon, så er vi kjempeheldige som har et år, mer eller mindre alle sammen. Så det er

Jeg tenker at for mange, og de aller fleste, så er det også helt riktig. Selv om vi hadde ønske om noe annet, så handler ikke det nødvendigvis noe om barn generelt, men det handler om våre behov og hva vi trengte.

Og det var jo også en mulighet for å ha litt løsere rammer på familielivet i en uansett hektisk periode med etablering og barn og det som skjer da. Det var jo også egentlig et argument for at vi ønsket å gjøre det vi gjorde med den forlengte permisjonen, for det var også siste året i barnehagen til eldstemann. Og da hadde vi jo litt mer sånn,

Hadde vi lyst til å bli en dag lengre på hytta før vi reiste hjem, så var det helt greit at vi dro hjem mandag kveld. Hadde vi lyst til å ha fri fra barnehagen en dag, fordi det var et teater på den lokale plassen,

biblioteket, så gjorde vi det vi hadde veldig sånn avslappet og god tid som familie og det har jo vært veldig mye selv om ikke det genererer noe inntekt, så var det viktig for oss å ta den litt pausen og vi så jo at med en gang barna skulle begynne på skole så ville jo ikke den fleksibiliteten være til stede så ser du spesielt nå i ettertid hvor verdifullt det var for oss da

Hadde du noen bekymringer rundt det hvis du skulle blitt syk mens du var i permisjon, ulenda? Satte du deg godt inn i regelverk og følte deg trygg på? Jeg satte meg inn i det. Jeg så jo at jeg mistet retten til sykefinger.

Og jeg kjente jo litt på det, at det lå der som en liten bekymring, og noe jeg tenkte litt på, og spesielt når vi planla det, skal jeg virkelig gjøre dette? Men når jeg først var i den nullende permisjonen, så var ikke det noe jeg gikk og bekymret meg så mye for, nei. Men i ettertid så ser jeg jo at det der var...

Det kunne vært skikkelig uklokt, men jeg ser jo også at hadde jeg gjort dette igjen...

Så hadde jeg jo heller gått i en dialog med arbeidsgiver og sett, kunne jeg fått en redusert permisjon og hatt en kombinasjonsløsning av en prosentpermisjon og en prosentulønna permisjon, og heller smurt det over i tid. Ja, for da hadde du vært innenfor et arbeidsforhold. Ja, for det er jo også noe med den ulønna permisjonen man har, men med sikte på å komme tilbake i jobb, som stiller seg litt annerledes enn den å bare gå

uten arbeid. Jeg tok en rask vurdering på at jeg har en god helse, at jeg ikke har hatt noe behov for langvarige sykepengeperioder,

Jeg hadde to svangerskap som har krevd sitt av kroppen, men utover det så har jeg stort sett greid å holde meg aktiv og i jobb. Så jeg landet på å ta den sjansen, selv om vi visste at det var en liten risiko for sykepengene, at jeg ikke skulle få sykepengene hvis jeg skulle bli veldig alvorlig syk da i den perioden. Er det andre ting du ville gjort annerledes hvis du skulle gjort dette igjen nå?

Enten med sparingen i forkant, eller med selve gjennomføringen? Det er jo det å dele opp, sånn at man kanskje går en lengre periode med ulønnet permisjon, i kombinasjon med lønnet permisjon. Men utover det, så tror jeg bare jeg ville gjort akkurat det samme jeg gjorde en gang til. Alle de fine dagene vi hadde,

Og de lave skuldrene var utrolig lite effektive i den perioden jeg gikk hjemme og hadde han... Jeg jobbet jo en 3-4 måneder også midtveis der, i den tiden som mannen min hadde sin del av permisjonen. Ja, når det var pappa og perm så var det jo jobb, ja. Da var jeg jobb. Ja.

Jeg var jo veldig ineffektiv i den perioden jeg var hjemme i permisjon. Både den første perioden jeg hadde med lønn, og også den delen som var ulønnet. Midtveis der så hadde jeg jo en 3-4 måneder jeg jobbet, i den delen som var mannen min sin pappa har permisjon. Ja, da var det jobb. Da var jeg i jobb. Men jeg da gikk tilbake igjen og startet den ulønna permisjonen.

Så var det jo selvfølgelig for å være med barna og ta ansvar og fylle dagene med fine ting for han og meg, men også da å få ferdigstilt denne leiligheten som vi hadde kjøpt, som over tid skulle pusses opp, og som vi også etter hvert fant ut at vi skulle selge. Men du verden, jeg ble jo utrolig ineffektiv. Jeg skulle jo...

For gjort unna så mye. Og det tok fryktelig lang tid, men det var jo også litt deilig å kose seg litt med den prosessen, og ikke mase og stresse med å få malt ferdig et rom, eller gjøre ting ferdig da. Så det var mange måneder med egentlig mye å gjøre, men...

Det var ikke veldig effektivt, så jeg kunne sikkert fått gjort veldig mye mer, men det var også rolige, fine dager. Ja, det var det som var poenget med det. Og denne gangen da, var det noen diskusjon om det var mannen din som skulle være hjemme, eller var dette primært ditt ønske? Ja, det var mitt ønske. Jeg tror nok kanskje at mannen min gjerne også skulle gjort det. Han har vel snakket om det noen ganger, at den som bare hadde midler til å en periode jobbe litt frivillig og

Han vandrer ukesvis i skjeven og rydder løyper. Han drømmer jo om å gjøre noe annet kanskje enn å gå til sitt lønna arbeid hver dag. Men dette var mitt ønske, og det var jeg som skulle være hjemme i denne permisjonen. Og hvordan føltes det? For da hadde du jo den vanlige permisjonen man har med en liten baby, og så etter pappapermen så ble det jo en ny fase på en måte. Nå hadde du et litt større barn, de andre var i barnehagen. Hva var det som skjedde?

Hadde du noen følelser rundt det? Ja, det ble jo litt stille, men jeg fant noen... Barselgruppa var borte. Barselgruppa var jo borte. Så det var jo relativt stille dager, men jeg fylte de med å få hentet og levert han andre i barnehagen, og i anklarte dager, og det var som sagt både åpen barnehage, babysang, så jeg klarte å fylle dagene, og var også en del på...

Når han fremta begynte å løpe av gårde og forstyrre alle de andre på sats, så var det også en del trening med baby da, som vi gikk på. Så var det mye trilleturer rundt omkring i marka og nettcentrum, så det var en veldig fin tid. Jeg kjente jo etter hvert at jeg begynte å savne det å bidra til noe mer enn bare de jeg hadde hjemme.

Ja, det følte du på. Jeg kjente litt på det etter hvert. At du savnet spesifikt jobben din og arbeidsoppgavene? Eller mer sånn? Ja, både jobben min og arbeidsoppgavene, men jeg savnet også det å kunne

kunne sitte lenge i samtaler med andre voksne mennesker, ikke bare sånne korte samtaler med en gutt et og et halvt år, om det var levepostei eller syltetøy på brødskiva. Så jeg savna litt mer intellektuell påfyll, og også det å

føle meg nyttig for noen fler for jeg tenker man er jo alltid nyttig for familien sin men det å også bidra til samfunnet, det ble etter hvert et savn, men jeg visste jo at det kom til å komme tilbake igjen så det var ikke sånn at det ødela på noe som helst måte men det var litt godt å kjenne på å savne det også for da når han var 23 måneder og du var tilbake på jobb så føltes det greit ja det var helt riktig ja

Har du noen råd til de som sitter nå, kanskje er gravide og tenker, hvordan skal jeg få en lengre permisjon enn det det ser ut som nå? Det er å følge alle rådene dine om hvor man kan kutte inn på utgiftene. Sånn at det er å bare sette unna penger på sparekonto, fasttrekk, få det ut av syne på brukskontoen, sånn at det kan stå og vokse et annet sted.

Jeg investerte ingenting av det. Det sto bare på en konto som var lett tilgjengelig for meg. Men det er klart, litt på hvor langt perspektiv man har, så kan man jo vurdere å sette ting inn på litt mer utilgjengelige kontor med litt høyere rente. Men for vår del var det ikke snakk om så mange år. Så det gjorde ikke vi. Litt rente ble det jo selvfølgelig. Men så hadde vi...

Hadde vi litt risikoen med tap av sykepenger, så ser jeg litt på, jeg dykker ikke godt nok ned i det tydeligvis, men det er et råd å titte litt på hvilke muligheter det er for å for eksempel gå igjen 50% permisjon fra jobb og 50% ulønna. Er det noe man kan få arbeidsgiver med på? Så slipper man den uroen med å ikke ha rette sykepenger.

så er det jo å prøve å finne hvilke aktiviteter i nærmiljøet har man som kan fylle dagene med positivt innhold, uten at det koster alt for mye penger, slik at den tiden med baby uten lønn ikke nødvendigvis blir så veldig dyr. Det er alltid muligheter å bruke penger, så man må heller være litt kreativ for å ikke gjøre det. Og hvis man virkelig kjenner at

dette har jeg lyst til, men vet ikke helt om jeg får det til, eller vet ikke helt om jeg tørr, så er det egentlig, tenker jeg, at det er å forsøke. Spare de pengene og forsøke, og se om det går, og det er egentlig utrolig hva man får til, bare man vil det.

Men det er jo også den hvis man kjenner at man må jo virkelig ønske det selv, og det var nok det som var suksessen her for oss, at dette ville vi. Det var ikke bare en forventning utenifra å ha en lengre permisjon, det var noe vi ville, og da var det også lettere å gjennomføre. Så det å være litt ærlig med seg selv og si noen...

kan jo ikke komme raskere tilbake igjen i jobb, fordi man synes at den tiden i permisjon er for mange, det er ikke så positiv opplevelse for alle. Og det også er selvfølgelig helt i orden, så kjenn litt etter hva man ønsker, og se litt på økonomien, så er det egentlig utrolig hvilke muligheter som faktisk er der. Og dette med kontantstøtt og barnetrygg, det er jo også gode bidrag. Husk på de summene. Og

Du får jo testet det litt, ikke sant? Når du begynner allerede når du blir gravid, eller folk kan jo begynne før det også, men da ser du jo, klarer jeg å leve på to tredjedeler av det gamle forbruket? Så ja, ikke sant? Først ni måneder, så enda ni måneder i permisjon, og har du klart det og det, så klarer du jo å leve på det samme det tredje året også, mest sannsynlig. Mm.

Tusen takk for at du kom og delte fra dine erfaringer og tips til andre. Takk for det. Og til deg som vil høre flere Lytter-episoder, gå inn på pengesnakk.no skråstrekk Lytter-episoder, så finner du en oversikt over de samlet. Vi høres igjen neste uke.

Fiken Superenkelt regnskap

Nevnt i episoden

Kron

Kron er en investeringsapp som er sponsoren til episoden.

Pengesnakk

Pengesnakk er en podcast som Heidi lytter til.

Fornebu

Fornebu er et område hvor Heidi og familien bor.

SIFO-budsjettet

SIFO-budsjettet er et budsjett som Heidi bruker som referanse for å se hvor mye de trenger å klare seg med.

HelloFresh

HelloFresh er en matkasse-tjeneste som er sponsoren til episoden.

Fiken

Fiken er en regnskapstjeneste som er sponsoren til episoden.

Sats

Sats er en treningskjede hvor Heidi og barnet hennes gikk på trening.

Kontantstøtte

Kontantstøtte er en ordning som gir økonomisk støtte til foreldre som har barn hjemme i stedet for å sende dem i barnehage.

Barnetrygd

Barnetrygd er en ordning som gir økonomisk støtte til foreldre med barn.

Pengesnakk.no

Pengesnakk.no er nettstedet til Pengesnakk podcasten.

Barnehage

Barnehage er et sted hvor barn kan gå når foreldrene er i jobb.

Elbil

Elbil er en bil som går på strøm, og som Heidi og mannen kjøpte for å spare penger på drivstoff og bompenger.

Pappaperm

Pappaperm er den delen av foreldrepermisjonen som er reservert for fedre.

Babysang

Babysang er en aktivitet for barn og foreldre.

Åpen barnehage

Åpen barnehage er et sted hvor barn og foreldre kan leke og være sammen.

Deltakere

guest

Heidi Bakken Rygnestad

host

Unknown

Sponsorer

Kron

HelloFresh

Fiken

Lignende

11/14/2022

Pengesnakk

147: Sparing til barn

Må man spare til barna, hvordan spare best og hvorfor skal man spare tildem? I denne episoden diskuterer jeg litt med meg selv, deler innspillfra dere på barnesparing og deler hva jeg tenker er den størsteøkonomiske gaven du kan gi barnet ditt.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

12/5/2022

Pengesnakk

150: Hvordan og hvorfor spare 100 000 kr på et år?

I ukas lytterepisode møter vi Jannike. Hun synes nå det er enkelt å spare, men har ikke alltid vært like sparsom. For 2022 hadde hun satt seg mange mål, blant annet et hårete mål om å spare 100 000 kroner og å ikke handle nye klær.Vi snakker om hvorfor hun satt seg disse målene og hva hun har endret på for å få til alt sammen. Minimalisme og jul er temaer vi også er innom.Følg Jannike på Instagram: https://www.instagram.com/jannikejekthammer/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

11/11/2024

Pengesnakk

233: Økonomi etter skilsmisse

Ukas episode handler om endringene i min privatøkonomi etter jeg ogmannen min gikk fra hverandre. Går blant annet gjennom hvor mye pengerjeg nå bruker hver måned. Svarer også på en del spørsmål dere har sendtinn om skilsmisse og deres tips til meg, så flere kan benytte dem.Frem til neste episode kan du følge meg påhttps://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

6/10/2024

Pengesnakk

219: Økonomiske ungdommer med månedspenger

Endelig lytterepisoder igjen! I denne møter du Siw Bjørkås. Hun erforfatter, mamma til tenåringer og ungdomsskolelærer. Vi snakker omforskjellen på månedspenger og månedslønn og hvordan vi kan lære barnavåre om penger.Episoder nevnt i podcasten:214: Økonomiske barn m/Lene Drange:https://open.spotify.com/episode/2jJARGiix056PUef8tp4bj?si=6ZOsOZEbRwa-tW9kAlyQzAFølg pengesnakk på instagram: https://www.instagram.com/pengesnakk/See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/10/2023

Pengesnakk

166: Sparsom i generasjoner med mamma Ann-Kristin

I denne episoden forteller mammaen min om pengeminner fra barndommen,hvordan hennes besteforeldre sparte og hva min oldemor kjøpte forsparepengene sine.Vi snakker også om min oppvekst, og hva hun har gjort for å gjøre megsparsom og flink med penger.Hun mimrer om 14,5 % boliglånsrente, namsmann på døra, billige ferier,ekstravakter og ekstrajobber og svarer på hva hun har ofret for å nåkunne gjøre alt hun ønsker uten penger som hindring.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

4/13/2020

Pengesnakk

53: Familieøkonomi

Tom og Lise snakker om hvordan de organiserer økonomien sin. Burde de sette opp et familiebudsjett? Lise forteller også noe hun har holdt hemmelig lenge. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

8/24/2020

Pengesnakk

69: Foreldrepenger og permisjon med Martin Brauer fra NAV

Hvem har krav på foreldrepenger, hvor lenge kan man være i permisjon og hvor mye penger får man utbetalt? Jeg har fått besøk av NAV for å besvare mine og deres spørsmål om permisjon og foreldrepenger. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

1/23/2023

Pengesnakk

155: Plutselig ansvar for økonomien

Hva gjør man når man som 47 åring for første gang i livet må tenke på penger? I denne episoden møter vi Lillian som fikk en bratt læringskurve da hun ble skilt. Etter en oppvekst uten økonomiprat, og et ekteskap der mannen tok seg av økonomien var det plutselig mye å sette seg inn i på en gang.Det tok Lillian på strak arm, og deler i episoden hvordan hun fikk oversikt og hvordan det hjalp henne å være åpen og å tørre å spørre om hjelp.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Se mer

Laster