Ukens annonsør er Fabel, den norske lydbok-appen. Jeg sluker 50 titler i året, og eneste grunn til at det blir så mange er lydbok. Jeg har alltid en lydbok jeg holder på med og hører på i bilen på vei til hytta, eller når jeg er hjemme alene og strikker, for eksempel.
Etter årevis med mye sakprosess er det romaner som gjelder for meg nå, og jeg kan anbefale deg boken Søstrene av Jonas Hassel Kmyri. Men hos Fabel får du tilgang til tusenvis av lydbøker, så jeg er sikker på du finner noe du liker. Blant annet bøkene til Dag Solstad ligger der, hele den hekkne serien til Lars Mytting. Hvis du er mer glad i krim og spenning, så har Fabel både Harry Hole-serien av Jon Esbø og Vanessa Frank-serien av Pascal Engmann.
Barna mine hører på lydbok nesten hver kveld, så selv om jeg er en voksen hjemme, blir det historier på senga. Hvis du ikke har Fabel fra før, så kan nye kunder prøve helt gratis i 30 dager. Så logg inn og se om det er noe du vil høre på. Kom i gang på fabel.no.
Gjør middagen enkel, god og billig. Nå får du et utvalg pizza og restauranter fra Dr. Øtker. Før 65-90 nå kun 30 kroner. Du får også et utvalg tor og gryter. Før 39-90 nå bare 20 kroner. Altid tilbud på noe godt. Hilsen oss i spar. Den ideelle kandidaten er nyutdannet med 20 års erfaring. Ta videreutdanning på B.
Velkommen til Pengesnakk podcast. I dag er jeg alene i studio. Jeg heter Lise Wermli og er glad i å snakke om penger, som du vet. Nå er det høst, og høst er typisk foredragssesong for meg, så jeg er en del ute og snakker for tiden. Og jeg synes jo det er så gøy å møte noen av dere på ekte, som kanskje har hørt på podcasten lenge eller nettopp funnet den, og så kommer bort til meg og sier at dere hører på og snakker.
Det betyr veldig mye for meg, og det er ofte i sånne samtaler faktisk at jeg får ideer til hva vi skal snakke om her. Dagestemaet kommer fra inboxen min, som er det andre stedet hvor jeg møter dere. I sommer fikk jeg en e-post fra en lytter som skrev at verdikompasset ditt og praten rundt prioriteringer har endret livet mitt. Og jeg har jo ikke snakket om det på en stund, verdikompasset. Så...
Jeg snakker ganske mye om det når jeg er ute og holder foredrag, men i podcasten har jeg tenkt at du som hører på her vet jo det, men du vet kanskje ikke det fra 2018. Uansett er det på tide med en oppfrisker. Verdikompasset må tilbake, og for dere som ikke har vært med fra starten og skrevet ned verdikompasset deres noen gang, så blir det her oppfrisket.
En veldig fin øvelse. Så vi skal gå gjennom det i dag, steg for steg.
Det jeg har nevnt mange ganger som er en god intro til dette temaet, er det klassiske sparerådet, eller det som kalles lattefaktoren. Jeg har lest hele bøker om dette, og matematikken stemmer jo. Hvis du kjøper deg en kaffe på vei til jobb hver dag, la oss si den koster 50 kroner, fem dager i uka, så blir det 12 000 kroner i året. På ti år, 120 000 kroner.
uten at du har investert dem. Hvis du hadde vært smart i løpet av de ti årene og faktisk investert disse kaffekronene, så har du råd til veldig mye. Og jeg må snu det rådet litt på hodet, og ikke på den måten at kjøp så mye kaffe du vil, bare du sørger for å tjene nok, så tjen mer, tjen mer, så kan du kjøpe masse kaffe. Eller så er det jo å spare råd å lage kaffen hjemme selv, men det er ikke poenget her.
I dag, det jeg vil si, er mer sånn, ja, hvis du dropper kaffen hver morgen, så har du råd til å spare opp til en ferie. Men, hva om du elsker kaffe, og ikke har så veldig lyst til å dra på ferie? Hva om den kaffekoppen er høydepunktet på morgenen din? Det er det du gleder deg til når du våkner, og nesten sånn, ja, ok, jeg går med på å stå opp, fordi jeg vet jo at jeg skal innom kaffebrenneri, eller hvor det nå er.
Og derfor er jo denne lattefaktoren et ganske ubrukelig råd, spør du meg. Fordi det rådet gjør, er jo å få deg til å føle deg dårlig for noe som faktisk gjør dagen din bedre. Og sånn er det med mange pengetips. De behandler oss som om vi er like, og som om vi ønsker oss de samme tingene. At det er en sånn universal «alle elsker å dra til Spania».
For alle er det bortkastet penger å kjøpe kaffelatte. Men det er jo ikke sannheten. Noen vil til Italia eller Spania. Hellas, andre vil ha latten sin hver morgen. Andre igjen, vi har litt av begge. En kaffekopp i ny og ned er et høydepunkt man kan kose seg med, og så går det en sparing til sommerferien.
Alt det er jo helt greit, så lenge du har råd til det. Vi skal ikke kjøpe noe av dette på kredit, det er konkret, sa vi. Men poenget er, i stedet for å kutte det du elsker, så skal vi finne ut hva er det du ikke elsker, men som du fortsatt bruker penger på. Der skal vi kutte. Og det gjør at du kan bruke mer på det du faktisk bryr deg om.
Og det er jo det hele dette verdikompasset handler om. Jeg har det sikkert, hvis du googler pengesnakk verdikompasset, så kommer du til en side hvor du kan skrive ut et verdikompass. I hvert fall halvparten av det står i planleggene nå. Du kan egentlig bare ta et A4-verk. Og det A4-verket skal gjøre deg mer bevisst på hvor du vil bruke pengene dine. Og når du har det på plass, så blir det mye lettere å ta valg i hverdagen.
Så hvis du har funnet fram A4-arket ditt, det kan være mindre også da. Poenget er at du setter en strek nedover midten og en strek bortover midten, sånn at du har fire ruter. I den første ruten skal vi skrive ned hva vi prioriterer. Jeg skal bare nevne alle fire, så skal vi gå gjennom det ene og en etterpå. Den ene ruten handler om hva vi prioriterer. Så er det en rute med hva du ikke prioriterer. For det er jo pluss og minus her. Hvis jeg skal bruke mer på noe, så må jo pengene komme fra et sted.
Og så er det sånn at vi fleste av oss sparer til et eller annet mål, enten det er pensjon eller noe annet gøy. Så hvilke mål vi har, har en egen rute. Og den fjerde ruten er en slags huskelapp. Det er et spørsmål som jeg elsker, og som kan følge deg både mens du driver og tenker på disse prioriteringene og fyller ut de andre rutene, men når du er ute i verden etterpå. Og det spørsmålet er, hvor mye er nok?
Vi skal gå gjennom alle fire. Og hvorfor, ikke sant? Til dere som nå tenker, jeg kan høre på, og jeg vet hva jeg prioriterer, jeg trenger ikke å skrive det ned. Veldig gjenkjennelig måte å tenke på. Jeg vet jo hvordan jeg fungerer selv, og jeg vet jo hva jeg prioriterer. Så det er ikke noe sånn at jeg trenger å skrive ned det. Men...
så skjer det faktisk noe når vi må sette ord på det på papiret. Det er kanskje noe med formuleringen, det er kanskje noe med at når man skriver det, så merker man at det her er jo egentlig ikke, eller du kommer på noe annet, det blir tydeligere for deg, og du ser det sånn. Det er en grunn til at vi har uttrykket «svart på hvitt» når noe er ekstra tydelig, så når du nå har det «svart på hvitt», eller «blått på hvitt», eller «grønn», eller hva du skriver med,
så blir det så tydelig for deg, og prioriteringene blir helt ekte. Og en av de tingene verdikompasset hjelper deg med, er å få bort den følelsen om at sparingen er noe negativt. At du nekter deg selv noe når du sparer. Åh, stakkars meg som ikke kan gå på kafé, fordi jeg skal spare til bolig. Når du har valgt selv for og for å gå til bolig, prioriterer jeg bort å gå på kafé.
Det har du valgt selv, og da er det mye lettere å faktisk handle etter de prioriteringene som du har bestemt deg. Så ta fram et ark, eller lagre denne episoden til du har et ark foran deg, og fortsett da. Hvis du har pengesnakkplanleggeren, så finner du verdikompasset på side 197. Jeg vet ikke helt sidetallet i neste år, men det er med da også en hel side til det du vil prioritere og det du ikke vil prioritere.
La meg ta litt reklame. 2027-utgaven av Pengesnakk-planleggeren er nå å finne i bokhandel. Du har kanskje sett den, den er gul og fin for 2027. Akkurat nå, eller om to uker, så skal jeg signere planleggeret til dere som vil ha en signatur, kanskje en liten hilsen til og med fra meg. Jeg har lagt en link i episodebeskrivelsen.
Til deg som vil ha det. Denne planleggeren hjelper deg med å få oversikt over både livet og pengene. Den er en vanlig planlegger. Men i tillegg til at det er uker hvor det er mandag, tirsdag og onsdag og du kan skrive ned om du har noe du skal huske eller noen avtaler, så har vi
mål, sparetrekkere, noen sånne budsjettsider. Mellom hver måned oppsummerer vi litt hvordan gikk forrige måned, hva er målet mitt neste måned, hvordan skal jeg nå det, hvor mye skal jeg spare, hvilken nedbetalte gjeld. Det er hver uke en oppgave eller en sparetips. Masse økonomi-innhold i tillegg til å være en skikkelig god planlegger. Og nå kan jeg si det med litt sånn, det er en skikkelig god planlegger. Nå er vi mange som har den på den første kom i 2021, så dette blir...
sjuende utgave min egen sjuende sans sjuende runde tusen takk til alle som kjøper den og støtter prosjektet først og fremst eller egentlig først og fremst at dere liker den og når dere sier sånn jeg kan ikke leve uten den jeg prøvde en annen planlegger et år og nå har jeg kommet tilbake til Peggesang planlegger så kjenner jeg at jeg har lov å si at den er skikkelig god
Linken til signert utgave ligger altså i episodebeskrivelsen, og hvis du ikke vil at jeg skal røre boka di, så kan du selvfølgelig bestille den usignert også. Rakt å finne frem et ark nå. Strek nedover på midten og bortover, så vi har fire ruter. Og i den første, den heter, du kan skrive en liten overskrift, prioritert eller vil prioritere. Så, hvorfor må vi egentlig prioritere?
Jeg tenker det er litt sånn at hvis vi ikke bestemmer hvor pengene våre skal gå, så har de en tendens til å gå uansett. Ikke sant? Noen av dere som hører på denne podcasten har det kanskje sånn at penger hoper seg opp på konto. Andre igjen skjønner ikke at det finnes. Det blir alltid tomt, og man vet ikke helt hvor pengene har gått. Og for begge grupperne, jeg skal ikke si sånn her er det en bra og en dårlig gruppe, for det kan være at begge to bruker penger feil.
Ok, det føles litt sånn. Jeg er jo veldig ofte der hvor ikke har noen pekringer i pengesnakkpodcast, og jeg er her jo for å hjelpe deg å få mer ut av pengene dine. Så hva mener jeg når jeg sier at noe er feil pengedruk? Dette her føler jeg må forklare i grunnen til.
Min store sak i private økonomi er jo nettopp å si at det ikke finnes så mye som er rett og feil. Det er ditt liv, dine penger, og så er det du som skal leve med konsekvensene av valgene dine, uansett om de er gode eller dårlige. Så alt går jo bare utover deg. Og det er jo derfor jeg har så innmari lyst til at du skal ta aktive valg. Mange av oss tenker at jeg ikke kan ta så mange aktive valg fordi jeg har ikke så god råd.
Og jeg skal ikke si sånn, sammenlign deg med noen i et annet land som ikke har noen ting, og se på hvor rik du er. Fordi det kan, er det trangt, så er det trangt. Og da hjelper det ikke å se på noen som har det enda trangere. Men mange av oss kan gjøre ganske mye av det vi ønsker oss og drømmer om. Men så er det likevel ikke det vi gjør.
Ikke fordi vi aktivt velger å ikke gjøre det vi elsker, men fordi dagene går, pengene går. Pengene går til noe som ikke betyr så mye for deg. Vi skal snart komme til å prioritere bort, men først så skal vi få lov å kose oss litt her nå. Og tenke på, hva er det jeg liker å bruke penger på? Hva er det som er sånn at det gjør meg ingenting å betale denne fakturaen eller å
å signe opp for dette abonnementet, det gjør meg ingenting å betale. Det er faktisk positivt. For meg som har strikkedilla i år, så er eksempelet at jeg skal bruke garn. Jeg vet at garn gir meg ganske mye glede. For det første er det gøy å kjøpe det. Å finne ut hvilke typer garn skal jeg ha, hvilken oppskrift skal jeg følge, hvilke farger skal jeg bruke, det er nesten en del av hobbyen denne.
Disse valgene som skal tas da, og det er litt sånn drømmende, fordi det er jo veldig langt fra at man kjøper et garnøste til nå er jeg ferdig. Men kjøper jeg garn, så vet jeg at jeg får timesvis med å gjøre hobbyen min. Jeg får sitte og strikke, kanskje lære meg en ny teknikk mens jeg strikker. Det er mye hobbytid i et nøstegarn, ikke sant?
Og når jeg er ferdig med prosjektet, så kan jeg enten gå med det selv, eller gi det bort til gave. Så det gjør meg ingenting å bruke penger på gavn. Jeg tenker noen ganger på en veninne fra studietida. Hun hadde alltid...
så god jus. Altså, når jeg spiste frokost der, overnattet der, hun hadde sånne juser som jeg ikke er oppvokst med at man kjøper, og som jeg absolutt ikke kjøpte. Og jeg tenkte sånn, vi er studenter, hvordan kan du kjøpe den her jusen som koster over 50 kroner? Det var mye da. Og vi snakket om det, og hun sa, dette prioriterer jeg. Det skal være veldig mye til, før jeg ikke har en fancy jus.
Og jeg var kanskje litt sånn dømmende, eller tankene mine var mer sånn, men det er bare ljus, hvordan kan du kjøpe så dyr ljus? Vi er studenter. For meg var det ikke verdt det. Men det var jo veldig verdt det for henne. Og hun kjøper sikkert ikke garn nå, fordi hun ikke strikker. Og det er hele poenget. Med denne ruta med prioritet. Skriv ned det du elsker. Det som faktisk gir deg glede. Selv om det ikke gir mening for noen andre.
Eller eksempelet jeg pleier å ta når jeg er ute på foredrag, hva med mat? Det er sånn standardiserte budsjetter, ikke sant, som SIFO-budsjettet. Det er tak i høyde for at mat er hobbyen din, eller at det ligger livsklede i det. SIFO-budsjettet ser på hva slags næring du trenger. Du kan kjøpe first price gullrøtter, og det er ganske sunt. Eller du kan gå på en fancy restaurant og få fire kjøkkener.
eller hva heter det? Gullrøtter servert på en flott tallerken. Og det er en helt annen prisklasse. Men næringsverdien er jo den samme. Men opplevelsen for deg er helt annet. Så hvis du er opptatt av matglede, du liker å spise på restaurant,
Du vet når Montaur kommer i butikken, eller finner en spesielt god parmesan, så du kan lage din egen pesto. Du skal ha en spesiell pasta fra Italia, du vet hvilken vin som kan parres opp med det her. Kanskje du skal ha gjester til dette måltidet. Det er det beste å sitte her og spise denne god maten.
Og så dagen etter så leser du i avisen at en familie på fire skal bruke så og så mye på mat, og du ligger langt over, og så tenker du, jeg feiler så med det matbudsjettet. Det er det jeg vil vi skal bort fra, og derfor er du denne gormepersonen, så skriv mat, matglede, restaurantbesøk, disse tingene som noen du vil prioritere.
For disse typiske budsjettene som sier at en 20-åring skal bruke så mye på klær, en alenefar i 40-årene skal bruke så mye, en familie på fire med barnehagebarn bruker så mye, de vet jo ikke om klær er din hobby, og de vet heller ikke hvilke andre kategorier du bruker mye mindre på for å få råd til mer klær.
Jeg vil jo at om jeg ser på din kontoskrift, så skal jeg se litt sånn, skjønne hvem du er, hva er du interessert i, hvor liker du å dra. Så det kan du også tenke på om pengebruken din speiler hvem du er, hva du vil gjøre og kanskje hvilke mål du har som er litt større. Eller er penger noe som bare skjer?
Og så er det jo sånn, selv om vi skriver noe på vil prioritere, så betyr ikke det at du skal bruke så mye penger på det som mulig.
Det går an, hvis vi fortsetter på mateksempelet, det går an å bruke mye penger på mat på en dum måte. Litt sånn siste liten løsninger. Orker ikke å planlegge noe mat, tar noe på farta, var kanskje ikke særlig godt en gang, havner i det sporet med glemte vannflaske, må kjøpe en, og når jeg først er innom kiosken så var jeg kanskje litt sult nå, og så går pengene. Dette kan man planlegge seg ut av. Det er ikke det jeg sier det.
Det jeg sier er, ta utgangspunkt i deg selv når du finner ut hvor mye det er greit å bruke på ulike ting. Du vet jo også hva du tjener, hvor mye du vil sette til sparing og hva du har tilgjengelig. Nå har jeg kanskje vært igjennom det, men det er tre ting jeg har skrevet ned her om det du prioriterer. For det første, når du har bestemt at noe er prioritert, så kan du bruke penger på det med god samvittighet.
En venn av meg som ikke strikker, om hun sier til meg «Nå har det gått mye penger til garn altså. Jeg har ikke så høyt garnbudget som deg». Men da handler det om at hun ikke strikker og hun trenger ikke garn. Vårt forbruk ser forskjellig ut fordi prioriteringene våre er forskjellige. For det andre, selv det du prioriterer har et tak. Jeg vet jo for eksempel at jeg ikke har uendelig tid til å strikke. Så det er ikke sånn at jo mer garn jeg kjøper, jo gladere blir jeg.
Jeg har ingenting imot å ha flere prosjekter gående på en gang. Men hvis jeg nå kjøper garn til de ti neste strikkeprojektene mine, så blir det for mye. Da blir jeg kanskje overveldet. Nå må jeg sørge for å få strikket, for det er så mye som ligger og venter og skal strikkes. Eller hvis jeg neste år finner ut at jeg har lyst til å strikke noe helt annet, eller kanskje får en helt annen hobby,
så kommer jeg jo aldri til prosjekt 7, 8 og 9. Da er det jo helt bortkastet, og allerede har kjøpt en garn til det. Så det finnes et sted hvor det er nok, som vi skal snakke om i rute 4. For det tredje, prioritert betyr ikke at du må makse og bruke masse penger på det. Du har fortsatt lov til å gjøre smarte valg innenfor det du prioriterer. Jeg kjøpte for eksempel en hel haug med strikkepinner på et loppmarked, så nå trenger jeg aldri å kjøpe dyre pinner igjen.
Nå har jeg sagt det her også da. Men nå har jeg alle typer pinner i alle størrelser, sikkert for resten av livet. Så, nok strikkesnakk. Men vi har en fjerde ting som egentlig er hovedpoenget. Vi er forskjellige. Du må prioritere ut fra det livet du ønsker å leve. Og noe av det vet du kanskje allerede. Du har kanskje noe du identifiserer deg med. Jeg er et friluftsmenneske. Jeg er en hestijente. Jeg er en lesehest.
Mange av oss har identiteten med å knytte til noe, mens andre ikke har det. Og da er det ekstra gøy å sette seg ned med dette verdikompasset og tenke, hva har jeg egentlig lyst til å gjøre mer av? Hva er jeg allerede opptatt av? Og kanskje sånn, hva har jeg nektet meg selv helt uten grunn? Eller med grunn om at jeg kan ikke bruke så mye penger på det. Så legg merke til det du sier om deg selv, og at det du faktisk bruker penger på ikke alltid er det samme.
Du kan kalle deg friluftsmenneske og likevel ikke ha brukt en krone på tur på et år, og det er jo heller ikke feil hvis du allerede har alt utstyr, men hvis det betyr at du gjør det du liker å gjøre mindre, så har vi jo ikke et problem, men et mulighetsrom for å få et litt bedre liv ved å styre pengene våre litt annerledes. Så det er jo poenget her, og nå kommer vi til ruten nummer to, ikke prioritert.
Og når jeg tenker på venninna mi med jusen, hun hadde jo veldig mange ting som hun ikke prioriterte. Jeg hadde jo flere jobber under studiet, hun hadde det ikke. Men hun hadde heller ikke bil, hun bodde med mange i et kollektiv, hun reiste ikke rundt på noen backpackertur i Asia. Hun hadde ingen sånne store, dyre ting.
Hun hadde bestemt seg for hva hun likte. Hun likte å stå opp på morgenen og lese bok og drikke jus. Te drakk hun også, og det brydde hun seg om. Kanskje sånn som du bryr deg om din kaffelatte på vei til jobb, som jeg aldri vil ta fra deg. Så, for å få råd til det vi vil prioritere, så må du jo finne på noen ting du ikke prioriterer.
Ta bil for eksempel. Hvis du ikke prioriterer å eie bil, så har du et budsjett på en måte som du kan bruke på anvending. Sammenligne deg med de som har 1-2-3 biler. Da sa jeg at vi ikke skulle sammenligne oss, men du trenger ikke sammenligne matbudsjettet ditt med naboen, og du trenger ikke å sammenligne bilen din, men
Vi alle tar forskjellige valg, og vi ser gjerne hva de andre gjør. Men vi ser jo ikke hva de prioriterer bort. Det er jo mer det vi gjør hemmelig. Du aner jo ikke hva navnet din bruker på klær, eller sparer inn på ferier de ikke reiser på. For meg er jo klær en helt tydelig ikke prioritert. Jeg har ikke en budsjettpost for klær i det hele tatt. Meste kjøper jeg brukt, hvis jeg kjøper noe i det hele tatt. Så
Dette er jo den kjedelige delen, å prioritere bort noe. Men vi må kutte et eller annet sted for å få mer av det vi vil ha. Og så er det ikke sikkert du må kutte noe heller. Det kan hende det du skriver ned her er valg du allerede har tatt. Du har bare ikke skrevet dem ned. Men skriv dem ned, for de sparer deg for penger. Ellers kan du ta et nytt valg her og nå. Ok, nå kutter jeg faktisk snusen, fordi jeg vil ha mer reising i livet mitt.
Og så setter jeg opp fastrekt en reiskonto som bygger seg opp til både små og store ferier. Og mens du skriver det du nå ikke vil prioritere, så kan det hende du oppdager at du egentlig driver og betaler for en gammel versjon av deg selv. Altså en som ikke finnes lenger. Kanskje du har fått nye interesser, mens medlemskapene dine, strømmetjenestene og abonnementene står der fortsatt og trekker penger hver måned.
Så se over hva du faktisk betaler for i dag. Gå inn på kontoen og se hvor ble det pengene i august, september og oktober. Melter du deg på noe som ikke gir deg noe lenger, så kan du melde deg av nå. Så i denne ruten, skriv opp så mye du kan. Det kan være store ting, ikke sant? Og så kan det være små ting. Mange små ting må du da ha, ikke sant?
Men mange av de tingene du vil prioritere er kanskje små ting også. Så hvis du bytter fra å handle på en dyr butikk til en rimeligere, kanskje det må gå lenger, eller kanskje det ikke bare føles like fancy, ja, så er det noe du faktisk prioriterer og velger med vilje. Og da blir det litt annerledes enn om du hadde måttet. Og det fine er at når du har skrevet det ned, for eksempel, jeg prioriterer ikke å spise ut på restauranten.
fordi jeg sparer til en stor reise. Det kommer vi snart til, det er tre. Så blir det så mye lettere å la være, fordi det er et bevisst valg du har tatt. Rute tre, store mål. Jeg liker i hvert fall ikke å skrive økonomiske mål, fordi nesten alle mål man har i livet, der kan penger hjelpe deg på en eller annen måte å nå det målet.
Og mange som hører på denne podcasten, dere har jo allerede et mål dere vil nå. Kanskje er det å kjøpe bolig, kanskje er det å få råd til å seile jorda rundt i et år. Det er et eller annet som gjør at du vil ha skikkelig kontroll på pengene dine. Det er ikke sikkert det handler bare om oversikt. Du sparer til noe. Det finnes et mål derfra med. Drømmene våre er veldig forskjellige, men felles for deg aller aller fleste er at de koster.
Så derfor henger denne ruta også ganske tett sammen med den forrige. For alt du prioriterer bort gjør ikke bare at du kan gjøre mer av de små prioriteringene dine i hverdagen, fra måned til måned, det gjør også at du får spart til de store målene. Jo mer du har skrevet under ikke prioritert, jo fortere går sparingen.
Når målene står skrevet ned, kan du bruke dette veldig praktisk. Hver gang du står og vurderer et kjøp, la oss si det er en vase. Skal du kjøpe vasen eller ikke? Da kan du se på arket ditt. Er å gjøre huset mitt til et hjem din prioritet, så kan det hende at det å drive med interiørting er akkurat det du skal drive med i vinteren.
Men kanskje står det ingenting om det. Kanskje står det heller ikke at jeg vil ikke prioritere introvert ting. Kanskje har du heller ikke et av dine store mål å ha flest mulig vaser eller å ha et hjem, et eller annet med det. Så hva skal vi da gjøre hvis vi ikke finner svaret på om vi skal kjøpe noe eller ikke kjøpe noe ved å se på de tre første rutene? Nå har vi faktisk kommet til rute fire. Hvor mye er nok?
Og der trenger du ikke å skrive noe. Dette er mer som en huskelapp. Det er et spørsmål du kan bruke så ofte som du trenger. Og veldig ofte så er det sånn, når man scroller eller er i en fysisk butikk, det går. Altså stiller du deg det spørsmålet, så får du ofte klare svar. Det jeg snakket om garn. Det finnes en grense. Og sånn er det med det meste. Det er ikke sånn at jo mer blir bedre. Hvis jeg sier at, ja, kaffelatten, oi.
Kaffelatten kan du kjøpe hvis du blir glad av den. Så er det ikke sånn at hvis du tidobler bestillingen din og får ti kaffelatter hver morgen, så blir du ti ganger så glad. Overalt så finnes det en grense for hvor mye man gjør nå. Kanskje til og med med reising, derfor arresterer meg dere reiseglade. Kanskje det er slik at hvis du reiser hele tiden, så blir det faktisk litt slitsomt.
Jeg vet ikke. Men i hvert fall, det går an å ha for mye garn, det går an å ha for mye kaffe, kaffekopper også. Jeg liker å ha fargerike kopper, men jeg trenger ikke 50 stykker. Så, samme med vasen. Har du nok vaser, vaser til hver sesong, trenger du...
Har du nådd grensen for hvor mange vaser som er nok? Ja, kanskje det. Men hvis ikke, og hvis det passer med prioriteringene du har satt opp, så kjøp den vasen da. Så hele essensen er jo på en måte å tenke deg om. Se på det du allerede har, se på det livet du vil ha, se på målene som du har lyst til å oppnå, før du gjør valg i pengebruken.
Yes. Så det var hvis du ikke har gjort det sammen med oss nå, så har du en hjemmelekser denne uka. Finn fram et A4-ark, tegn disse to strekene og fylle ut rutene. Prioritert, ikke prioritert, store mål og hvor mye er nok. Og etter du er ferdig med din egen, så kanskje du har en partner som kan gjøre det samme hver for seg. Og så kan dere lage en felles for familien. Og da kommer det opp
samtaler om hva man skal prioritere sammen som familie. Fordi da er det jo ulike individer. Kanskje har du barn som er store nok til å ha noen meninger også om hva slags familie dere skal være og hvordan hva som skal prioriteres og ikke prioriteres. Er alle enige om at
sommerferien er høydepunktet, så blir det lettere å takle at man kanskje ikke får hva som helst igjennom hele året, fordi man sparer til den sommerferien. Takk for at du hørte på. Vi snakkes.