Programlederen svarer på et lytterspørsmål om sparing til bolig. Han forklarer hvorfor BSU er en god spareform med skattefradrag, hvorfor det ikke er nok, gir sparetips, anbefaler sparekonto over aksjefond og viser hvordan man lager en spareplan.
Transkript
Nevnt i episoden
BSU (Boligsparing for ungdom)
Hovedtema i episoden; anbefalt spareform med skattefradrag for under 33-åringer som sparer til bolig.
Finansportalen.no
Nettportal anbefalt for å sammenligne bankenes sparerenter.
DNB
Bank nevnt med Boligspar Ekstra-konto og lav rente (1,4%).
Sparebank 1 SMN
Bank nevnt med BSU Plus og høyere rente (2,95%).
Oslo
Nevnt i kontekst om at det er vanskelig å komme inn på boligmarkedet uten foreldrehjelp.
Airbnb
Nevnt som mulighet for å leie ut egen bolig for ekstra inntekt.
Norge
Statens BSU-ordning og norske boligpriser diskuteres.
Deltakere
host
Programleder for Pengesnakk
other
Lytter (Sofia)
Sponsorer
Lyreko
Poeng
Gratis penger høres bra ut, men for å få dem må du love å bruke sparingen på bolig.
Viderekobler BSU-skattefradraget til en avtale med staten.
Aksjefond er for risikabelt dersom du skal kjøpe bolig om tre til fem år.
Podcasten mener kortsiktig aksjesparing kan gi halvert beløp akkurat når du trenger pengene.
Det vanskeligste med å skrive en bok er å skrive den – og sånn er det med sparing også: bare spar.
Ikke vent på det perfekte sparetipset, kom i gang nå.
It's not umulig å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre.
Moter artikkelbildet om at det er umulig, spesielt i Oslo.
The best things in life are free, og money can't buy you happiness – men de kan buy you a home.
Humoristisk spinn på sparingens verdi.
Money is more – det er ingen grunn til å spare mindre enn man kan.
Du angrer ikke på noe av det du har spart når boligdrømmen realiseres.
Renta kan stige – eller renta vil stige, kan man kanskje si.
Formidler usikkerhet samtidig som det legges opp til renteøkning.
Påstander
Maksimalt innskudd i BSU er økt fra 25 000 til 27 500 kroner per år (i 2021).
Hentes fra podcastens gjennomgang av BSU-reglene.
Man kan maksimalt spare 300 000 kroner totalt i BSU.
Maksgrensen totalt per 2021.
Sparing i BSU gir skattefradrag tilsvarende 20 % av innskuddet.
Såkalt «gratis penger».
En person som tjener 600 000 kroner før skatt betaler ca. 163 000 kroner i skatt.
BSU-begrepet «ungdom» betyr under 33 år i dette tilfellet.
Aldersgrensen for BSU.
Man kan kun ha én BSU-konto i livet, og hvis kontoen stenges, kan man ikke åpne ny.
Regel om BSU-konto.
Banken krever minimum 15 % egenkapital for boliglån.
Lånegrense i Norge.
Maksbeløpet i BSU ble økt til 150 000 i 2009, til 200 000 i 2014 og til 300 000 i 2016.
Historisk utvikling av maksgrensen.
Etter finanskrisen i 2007–2008 tok det fire år før aksjemarkedet var tilbake fra fallet.
Historisk utsagn om aksjemarkedet.
Høyeste innsatsrente man kan få med binding er 2 % (med krav om minst 100 000 kroner), og uten binding 1,15 %.
Rentenivå på sparingen på opptakstidspunktet.
Renta på ekstra boligsparekonto er 1,4 % i DNB og 2,95 % i Sparebank 1 SMN.
Sammenligning av bankenes renter.
Penger på ekstra boligsparekonto låses til bolig på nyttårsaften hvert år.
Regel for ekstra boligsparekonto.
Bankenes regel sier at fem ganger inntekten er maksimalt hva man kan låne, inkludert studielån.
Lånegrense for boliglån.
Med en lønn på 600 000 kroner og en halv million i studielån kan man ikke få mer enn 2,5 millioner i boliglån.
Regneeksempel basert på femdobbeltinntektsregelen.
Hvis man klarer å kutte bokostnaden med 2 000 kroner i måneden, sparer man nesten 50 000 kroner i året.
Regneeksempel fra podcasten.
Hvis man sparer 300 000 kroner på tre år uten å spare i juli og desember, må man spare 10 000 kroner i måneden.
Regneeksempel.
Man kan ikke spare i BSU hvis man allerede eier bolig.
Regel for BSU.
Pussing av bad koster mer enn hva neste eier vil betale for, mens billigere tiltak som maling gir bedre avkastning.
Podcastens vurdering av oppussing ved boligsalg.
En verdivurdering fra en eiendomsmegler i god tid før salg hjelper med å avgjøre hva som lønner seg å gjøre.
Råd om boligsalg.
Lyreko har 21 butikker i Norge.
Fra sponsorreklamen på slutten.
Laster
Lyreko
Velkommen til Pengesnakk-podcasten som har som mål at du skal få mer kunnskap og tenke smartere rundt valgene du tar i din økonomi opp mot det du har lyst til å oppnå. I dag skal jeg svare på et lytterspørsmål. Det er lengst siden jeg har gjort. Det handler om sparing til bolig.
Så jeg har satt opp noen punkter her, og hvis du ikke sparer til bolig, men til hva som helst annet, så kommer det en del tips etterhvert, så da kan du kanskje spole litt ut det, for det handler mest om sparing til bolig her i dag. De fleste i Norge har jo allerede, eller skal, spare til bolig. Fordi å eie bolig er i Norge lønnsomt, sammenlignet med de fleste andre land, og også sammenlignet med å leie.
Det skal vi snart snakke om i en episode også, for noen ganger så lønner det seg å leie. Men i dag så handler det om å spare for å eie. Og spørsmålet jeg fikk inn var, hvor burde jeg spare penger for å få nok til egenkapital til bolig? Jeg blir 27 år i desember, er single, ingen barn, har spart på BSU de siste fem årene, men har ingen andre sparevaner. Ingen hjelp fra foreldre, har nå fast jobb der jeg skal tjene 600 000 årlig.
Jeg leier leilighet nå, men ønsker å spare nok i egenkapital for å kjøpe bolig i løpet av de neste 3-5 årene. Har så lyst til å betale på mitt eget lån, ikke noen andre sitt.
Det er jo praksis det du gjør når du leier, betaler andre sine renter og avdrag på lån. Ikke dine egne, for hvis det hadde vært dine egne avdrag på lånet, så hadde det vært en økning av din formue, som jo er litt kulere, vil de fleste synes i alle fall, enn å øke utleiers formue. Så sier hun her avslutningsvis, «Jeg er motivert, men vet ikke hvor jeg skal starte. På en vanlig sparekonto, i et fond, eller noe annet.»
Takk for en kjempegod og opplysende podcast til ei som aldri har hatt forståelse for økonomi tidligere. Tusen takk for spørsmålet ditt. Dette gjelder jo veldig, veldig mange. For det første, så bra at du har spart i BSU de siste fem årene. Selv om du sier at du aldri har hatt forståelse for økonomi, så har du gjort noe veldig smart der. Hvis du har spart så mye som du kan spare, så har du allerede spart 125 000 på BSU, og det er bra jobba.
Nå har beløpet man kan spare per år i BSU økt fra 25 000 per år til 27 500 per år. La meg starte helt på starten om hva BSU egentlig er. For skal du spare til bolig som ung, så er det virkelig spareformen å starte med. Så hvis du er ung eller har barn som snart begynner å tjene sine egne penger og skal på boligmarkedet etter hvert, merk deg dette med BSU.
Og boligsparing for ungdom, ungdom betyr under 33 år gammel i dette tilfellet. Så du får være ungdom ganske lenge. BSU er en type konto som du kan starte i hvilken bank som helst, men du kan kun ha én sånn konto, og du kan kun ha den én gang. Altså hvis du tar ut pengene, stenger kontoen når du er 22 år for eksempel, vil bruke pengene på en reise eller til bolig, så får du aldri brukt BSU igjen.
Og det kan jo være dumt, hvis du brukte den til noe annet enn bolig. Det er jo for det første sånn at pengene du sparer på denne spesielle BSU-kontoen kun kan brukes på bolig. Og hvorfor kan noen bestemme det? Hva du skal bruke pengene dine på? Jo, det kan de bestemme, altså staten Norge, fordi hver krone du sparer i BSU gir de deg gratis penger for. Og gratis penger, det høres jo bra ut, det vil vi ha.
Men for å få de pengene, så lover vi da å bruke pengene vi har spart på bolig. Så det må du være innforstått med. Bruker du pengene på noe annet, altså bryter avtalen, så må du betale tilbake de gratis pengene du har fått. Og de gratis pengene du får tilsvarer 20%, altså en femtedel av det du sparer. Og de får du ikke inn på BSU-kontoen eller i hånda. Du får dem som et skattefradrag.
Og hva er et skattefradrag? Et fradrag på skatten? Jo, det er skatt du slipper å betale. Så hun her tjener 600 000 kroner før skatt, så jeg googlet meg frem til at hun må betale ca. 163 000 kroner i skatt. Men hvis hun, eller du, har spart de 27 500 kroner man kan spare i BSU nå i 2021,
20% av det beløpet, det er jo 5500 kroner, trekker det fra de 163 000 kroner man skal skatte. Så i stedet for å betale 163 000 i skatt, kan hun betale da 157 500. Det er sånn man får de pengene.
Så husk på det året etter at du har råd til å spare 5500 kroner mer enn du tror. Dette er jo penger som egentlig skulle vært betalt i skatt, men som du slipper å betale i skatt når du har vært så flink og sparet til bolig i BSU.
Men apropos flink. Hun sier at dette er hennes eneste sparevane. Det er flott at hun har gjort det. Det er veldig lønnsom sparing, nettopp på grunn av dette skattefradraget. Du får ikke bare renta på BSU-kontoen, som er bedre enn andre bankrenter, men da dette skattefradraget. Hun som sendte inn spørsmålet har da spart 152.500 kroner på 6 år, hvis hun sparer maktspilløpet også i år. Bolig er dyrt i Norge.
Så det er faktisk sånn at det holder ikke. Hvis du skal kjøpe deg en bolig til 3 millioner, det er jo sånn i Norge at man kan låne masse penger til bolig. Banken låner ut, men de har regler å forholde seg til. Blant annet er det en regel om at du må kunne stille med 15% egenkapital. Egenkapital betyr penger, så 15% av de 3 millionene må du ha spart sammen selv.
Og så kan du låne resten, 85 prosent. Og hvis vi holder oss til de 3 millionene, så kan banken låne deg 2,5 millioner og 50 000, mens du selv må ha skrapt sammen 450 000 kroner. I tillegg til at det er en årlig maksgrense for hvor mye du kan spare på BSU, som nå er 27 500, så er det et maksbeløp totalt som sier at du kan ikke spare mer enn 300 000 kroner i BSU.
Og det beløpet har endret seg flere ganger. Med fare for å høre det gamle ut nå, da jeg sparte i BSU, var maktspilløpet 100 000 kroner. Og det var 15 000 i året man kunne spare. Etter at jeg hadde brukt mine BSU-penger, så ble den grensa økt for første gang. Da ble den økt til 150 000. Det var i 2009, så jeg burde jo da beholdt kontoen og spart videre. Men jeg kunne jo ikke vite at disse grensene skulle gå opp.
Maksbeløpet ble økt igjen i 2014 til 200 000, og i 2016 til 300 000. Så det kan jo økes igjen. Sparebeløp per år ble økt i fjor fra 25 000 til 27 500. Så ble ikke maksbeløpet økt i fjor. Så vi får forholde oss til de 300 000. Og hvis du regner da på hvor mye skattefradrag kan jeg få, altså disse gratis pengene jeg snakker om,
20 prosent av 300 000, det er 60 000 gratis penger til din boligdrøm. Men som sagt, det er jo ikke nok med disse 300 000 for mange. Og med de maksgrensene per år, så rekker du kanskje heller ikke å spare opp 300 000 fra du begynner BSU-sparingen.
Og så er det jo ikke sånn at du ikke er flink som fyller opp BSU-en. De første 27.500 sparekroner teller jo veldig mye, så det er superflott om du klarer det i år, og om du har klart det før og har en plan om å fylle opp BSU. Det kommer du til å takke deg selv for den dagen du for alvor begynner å ønske deg en bolig. Men det som jeg sa, boligdrømmen er jo ikke sikra. Vi må samle sammen mer penger. Og det er heldigvis flere måter å gjøre det på.
Det er jo to ting å snakke om her. Altså både hvor skal pengene komme fra, hvilke penger skal man spare, og hvor skal hun, eller du, spare dem. Og det siste først. Sofia spør vanlig sparekonto, fond eller noe annet. Og hennes horisont er tre til fem år. Det er undersøkelser som viser at flytting, altså bytting av bolig, det skjer ofte raskere enn vi har planlagt. Altså når noen sier tre til fem år, så kan vi ta utgangspunkt i tre år.
Tre år er, etter min mening, alt for kort horisont til å putte sparepenger i aksjemarkedet. Hvis du har aksjefond og har sett at de vokser, eller du ser en graf om at dette går oppover og oppover, og tenker at jeg vil jo investere de pengene i tre år slik at de kan vokse. De kan vokse, men en dag kan de være halvert i verdi.
Det gjør jo ikke så mye hvis du sparer til pensjon eller noe langt frem, eller du er i den fasen der du putter inn penger, og du kan vente den tiden det tar for aksjemarkedet å hente seg inn igjen. Det kan være tre måneder, men det kan også være fem år. Etter finanskrisen i 2007-2008 tok det i hvert fall fire år før markedet var tilbake igjen fra det fallet.
Så hvis jeg får bestemme, jeg er en veldig trygghetssøkende person, jeg vil aldri si til noen, putt penger i aksjemarkedet om du skal kjøpe bolig om tre til fem år, fordi når du skal da kjøpe bolig, så kan det hende du har mye mindre penger enn du trenger. Andre type fond, rentefond, kan jo være et alternativ, men avkastningen der er jo nå også lav. Men det kan du sjekke ut. Det jeg vil gjort er å finne ut hvor får du best rente på sparepengene dine nå,
Uten risiko. Og vi har jo allerede slått fast BSU for de første 27.500 kroner. Men så, gå inn på finansportalen.no. De har oversikter over alle bankene og hva de tilbyr. Så trykker du på «Bank», «Innskudd i bank» på neste side, og så skriver du inn et beløp for å få opp en liste med de ulike bankenes rente.
Og med rente så er det jo sånn at høyere er bedre, så lenge vi snakker om sparing da. Når vi snakker om lån, så er lavere bedre. På høyre side i finansportalen så kan du huka om du kan tenke deg å binde, altså låse pengene. Og her vil jeg likt å si at ja, vi kan jo binde i et år eller to, når hun tidligst skal kjøpe om tre år. Men la oss heller se på det. Høyeste rente du akkurat nå, når jeg spiller inn det her, det endrer seg jo hele tiden. Høyeste rente du kan få med å låse pengene, det er to prosent.
Men da må du også ha 100 000 kroner eller mer å låse. Hvis du ikke har så mye, så er det vel 1,5 som er det meste du kunne. Men la oss si du har de 100 000 da. 2%?
Hvis du ikke vil låse pengene, du vil spare dem på en konto og ha dem tilgjengelige, hvis plutselig bilen din må erstattes, eller de funder ut at du skal kjøpe bolig med en venn eller kjæreste, og da vil du gjøre det raskere, eller bare hva som helst av ting man kan trenge penger til. Hvis du ikke vil låse pengene, så er det beste du kan få akkurat i dag 1,15 prosent. Snakker vi om 100 000 kroner, så er det, hvis vi låser et år, 2 000 kroner i renter, eller...
1150 kroner i renter hvis vi ikke låser. Så da er det jo opp til deg om det er verdt 850 kroner å låse de pengene for et år. Men så har bankene også laget et produkt til deg som har spart maktspilløpet i BSU, men vil spare mer.
I DNB heter det Boligsparekstra, het vel BSU 2.0 før. I Sparebank 1 heter det BSU Plus. I Oboesbanken heter det Boligspareung. Altså det heter noe ulikt i hver eneste bank. Så søk litt rundt og se hva din bank tilbyr, eller på finansportalen så får du oversikt over hvem som har best rente. For her gjelder det å være opps.
Det er stor forskjell, altså renta i DNB på denne kontoen er 1,4. I sparebank 1 SM1 er den 2,95. Altså over dobbelt så høy rente. Og det har jo mer og mer å si jo lengre det er til du skal bruke disse pengene. Så sjekk litt rundt, for da begynner det jo å virkelig utgjøre en forskjell. Pengene på en sånn ekstra BSU-konto, de låses til bolig på samme måte som i en vanlig BSU.
Og da er det sånn at du kan putte inn penger i løpet av året, også på nyttårsaften, når vi går over i et nyttår, da låses pengene til bolig. Så hvis du ikke har lyst til å binde dem til bolig, altså du vil ha dem der som en tilgjengelig buffer, så kan du ta dem ut i desember. For det er på nyttårsaften de bindes. Og jeg ser ikke noen grunn til å binde dem i en sånn konto. I BSU er jo grunnen til å binde dem at du får skattefradrag. Det får du jo ikke her.
Ok, så nå har jeg vel kommet fram til en slags anbefaling, altså hva jeg vil gjort, selv om alt jeg sier er jo mine personlige meninger og ting jeg har funnet ut. Du må alltid ha flere kilder og tenke selv til og med.
Aksjefond blir for riski. Sparekonto er tingen, eventuelt rentefond da. Men ikke en vanlig sparekonto om du er under 34. Finn en bank som har en sånn BSU pluss eller ekstra eller to, og spar i den. Så fremt det er den beste renten du kan få. Sjekk finansportalen med jevne mellomrom for beste sparerente. La oss se på hvor mye vi må spare da, før sparetipsene kommer til slutt.
Regnstykket ditt vil jo bli seende annerledes ut, både basert på hvor dyr bolig du har lyst på, men nå tar jeg Sofies innertall, og det var 450 000 kroner. En bolig til 3 millioner. Hun har allerede spart 152 500, så da gjenstår det 297 500 kroner. Så la oss si 300 000 kroner som skal spares i løpet av tre år,
Det blir 100 000 kroner i året. Og det ville vært enkelt og naturlig å dele det på 12 for å få beløpet per måned, men la oss ta en liten tenkepause før vi gjør det. For er det sånn at sparepotensialet ditt er likt hver måned? Altså kan du spare like mye hver måned gjennom året?
Og hvis svaret ditt er ja, så kan du ta de 100 000, dele på 12. Det blir 8333 kroner per måned som skal spares. Og sett det for all del opp som et automatisk trekk. Som jeg elsker automatiske trekk. Da gjør du det inn i banken, og du trenger ikke å tenke på hver måned, og skulle huske å overføre det til BSU, eller sparekonto, eller hva du sparer i.
En overføring som går av seg selv. Det er enkelt å sette det opp i nettbanken. Fra brukskonto, eller lønnskonto, eller den konton som penger kommer inn på, og over til sparing. Gjør det på lønningsdag, da er det mest penger å ta av. Hvis det er sånn at du er student, da har du nok, på grunn av hvordan stipendiet deles ut, så har du nok størst sparepotensial i august og januar.
Pluss i juli, hvis du har sommerjobb. Eller kanskje lønna kommer da i august. For andre så vil det være sånn at desember, da kan jeg spare litt ekstra på grunn av halvt skattetrekk. Andre vil si at i desember er sparepotensialet mitt desidert minst. Jula koster masse hos meg. Samme med starten av sommeren. Feriepenger, kanskje penger igjen på skatten. Da kan det spares for mange.
For andre, på sommeren skal jeg gjøre alt annet enn å spare. Så uansett om det er bolig eller noe helt annet du sparer til, tenk på året og når du kan spare mer og mindre, eller om det er helt jevnt. La oss si at hun her ikke kan eller vil spare penger i juli, sommerferien og jula, altså juli og desember. Da blir det ti sparemonter å fordele beløpet på, ikke tolv.
Så da er det 10 000 kroner som må spares hver måned. Er du i motsetning en sånn sommersparer, vet at du skal jobbe ekstra masse i en sommerjobb for å kunne finansiere boligdrømmen din, tenker du kanskje at da skal du spare 25 000 på sommeren?
så er det jo bare 70 bare. Det er jo høyebeløp uansett, men da er det 75 000 igjen å spre på resten av året. Så kan du sette det månedlige trekket ditt på, 6 250, og så sparer du manuelt av de sommerpengene. Hun som skrev inn, hun skrev jo faktisk, jeg er motivert. Og det er veldig viktig i starten av en sparing. Men hva med om et år eller to sier,
Vi må gjøre dette slik at hun ikke er avhengig av å være like motivert hver måned. Så da er sånn automatisk sparing, at det skjer av seg selv i nettbanken, gull.
Hvis dette ble helt urimelig høye beløp, det virker jo som hun her, at det ikke er så lenge siden hun var student, hun har fått seg fast jobb nå, så kanskje hun har gått betydelig opp i lønn. Og det er jo et sånt tidspunkt, det er enkelt å begynne å spare mer, fordi du har plutselig mer penger inn enn du er vant til å ha. Og hvis du bare begynner å spare dem i en gang, sånn at du aldri egentlig opplever hvordan det er å ha så høy lønn,
så er det enklere enn om du er vant til å bruke opp så mye penger hver måned, og så må du redusere. La oss lage en liste. Det første jeg skulle si, det kan jo også hende at drømmen flytter på seg. I verdi at det plutselig er en dyrere bolig hun ønsker seg. 3-5 år er jo en stund, så det er ingen grunn til å spare mindre enn man kan heller. «More is more», kan man vel si når det kommer til sparing.
sier jeg da hvertfall, så kan dere heller sende meg en klage hvis dere synes jeg sprer for mye spareskam. Det jeg mener her er at når du skal kjøpe deg en bolig, så angrer du ikke på noe av det du har spart. For det er så stort beløp som skal samles sammen.
Så klart skal du leve litt, samtidig med at du sparer, men som vi alle vet, the best things in life are free, og money can't buy you happiness. Men de kan jo buy you a home, så. Det månedlige trekket er oppe, kanskje har du i din økonomi ikke råd til mer enn et par tusen i måneden. Drømmen flytter seg veldig langt frem i tid, så hva kan vi gjøre for å speede opp her?
Og da må du se på, hva vil du bruke penger på hver måned? Rett og slett, hvor mye går til å bo? Hvor mye koster mobiltelefonstrøm, internett, mat, ting du må ha, ting du vil ha? Hvor mye kan du spare? Og hvor mye skal du gjøre av ting som koster, men som ikke er nødvendigheter? Altså, hva kan du offre? Hvis du ikke vil gjøre om på noen prioriteringer for å få råd til bolig,
så blir det vanskelig å få rå, fordi det nettopp koster så mye. Jeg skal spille inn en ny episode om verdiene av småpenger, som kommer om et par uker, tenkte jeg. Fordi det er så viktig å ikke undervurdere kraften i små sparesummer. Hvis du sparer små summer, la være å kjøpe ting som ikke koster så mye for hver gang, men når det er en gjentagende greie, du får mer igjen til sparing hver gang du lar være å kjøpe noe. Sånn er det bare.
Jeg sier jo at jeg kun kjøper det som gjør meg lykkelig, og det er jo et tips til deg også. Sett liste veldig høyt for hva du skal gidde å bruke pengene dine på, nå som du har en så klart definert drøm om bolig om tre år. Mer lønn. Hvis du jobber ekstra, eller klarer å få deg en lønnsforhøyelse, eller bytte jobb, og en lønnsforhøyelse er en del av det, jobbe mer.
Er du nyutdannet i et firma, det går an å jobbe overtidstimer, ta på seg ekstra prosjekter. Det er jo også godt for læringen din. Du lærer mer av å jobbe mer. Lønnsveksten. Da kan du få til ting på jobben som du ikke ville ha gjort hvis du var den første som dro hjem. Så da både tjener mer her og nå, men også lager bedre utsikter for deg selv i fremtiden. Hvis du jobber på en jobb hvor det ikke er mulighet til å ta overtidstimer eller ekstravakter,
Så jeg har en film på YouTube som du kan se på. Søk etter pengesnakk og ekstra inntekt. Der er det vel 40 tips til måter å tjene penger på. Så handler det jo om å være litt kreativ og tenke på alle måter å få penger inn.
Har du ting liggende som du ikke bruker, selge ting du ikke trenger. Er det noen klær, er det noe på kjøkkenet, er det noen bilder, bøker, hva som helst tekniske ting, sportsutstyr du ikke bruker. Å selge unna ting, det er jo både digg å få en opprydning, men da kan du få inn noen hundrelapper, femdrelapper og tusenlapper som kan gå rett til boligsparing.
Det begynner å høres ut som en best-of-pengesnakk-episode, det her med de sparetipsene. Men jeg tenker sånn, man skulle kanskje tenke at det er kjedelig at det ikke er noen helt ferske, supersmarte sparetips som man aldri har hørt om. Men det synes jeg egentlig er det fine. Fordi penger og sparing er jo penger og sparing, og det forandrer seg ikke så mye. De tipsene som er de...
Man kan jo alltid komme på nye sparetips, og gå en omvei til jobb for å slippe å bli fristet til å shoppe. Kanskje er ikke shopping problemet ditt, kanskje er det ingen butikker på vei til jobben din. Jeg har jo aldri noe imot sparetips, jeg elsker jo sparetips, men det er ikke sånn at hvis du sitter og venter på et sparetips som kommer til å gi deg råd til drømmeboligen, det er ikke sånn. Det du må gjøre er rett og slett å
å spare. Det var en som sa til meg da jeg skulle skrive min første bok at det vanskeligste med å skrive en bok det er å skrive den. Ikke tenk at du må skrive den på en perfekt måte eller i en perfekt rekkefølge. Du må vite alt om å skrive en bok før man skriver. Sånn er det jo med mange ting. At man leser og tar kurs og skal vite alt. Men bare skriv. Eller i dette tilfellet, bare spar. Det må gå penger inn på sparekonto. Det er det viktigste.
Så gjør det nå, om du har penger på konto og vil spare til bolig. Jeg bryr meg ikke om det er 1000 kroner, 10 000 kroner eller 100 kroner. Det kan være 76 kroner. Men kom i gang, og aller helst med et fast månedlig trekk. Jeg tror du også kommer til å elske fast månedlig trekk med en gang du er i gang. Og hver gang du finner et sparetips du liker da,
Dropp en TV-kanal eller et abonnement. En daglig eller ukentlig vane som du finner ut at det kan offre for å få råd til boligdrømmen raskere. Da kan du øke sparetrekket ditt med det den vanen eller det abonnementet koster. Ha med matpakke. Hvis du kjøper mat stadig på kiosk og bensinstasjon, så blir det mye penger. Så matpakke er et bra sparetips.
Og så kan du også prøve å øke det månedlige trekket uten at du direkte kutter noe annet. Altså kommer du til å merke det i slutten av måneden om du øker sparetrekket ditt med 200 kroner nå? Så selv om du ikke fikk regnestykket til å gå helt opp i stad, altså vi var i de høye summene 10 000 i sparing i måneden hvis du skulle spare 300 000 på tre år og ikke skulle spare på i sommerferien og i jula,
10 000 kroner i måneden, hvis du ikke har mulighet til det, så er det ikke sånn at du aldri kommer til å få råd til bolig. Alle måneder drar, og hvis vi stadig øker, sparer det du kan, og så finner vi flere og flere måter å øke trekket på underveis. Vi kan øke inntekt, vi kan finne enda bedre måter å minske utgiftene på,
Det er jo noen hacks som kan passe for noen. For eksempel det å bo hjemme i et år eller to. Absolutt ikke mulig for alle, men hvis det er mulig for deg, så se litt på tallene. Du kan bidra ganske mye til husholdningen hjemme hos mamma eller pappa, og fortsatt spare masse om du ikke har din egen husleie. Da kan det gå veldig mye raskere å spare opp.
eller flytte inn i et kollektiv. Søk litt rundt deg hva som er mulig, og hvilke typer bolig, altså hvor lite du kan bo for. Hvis du klarer å kutte bokostnaden med 2000 kroner i måneden, så er det nesten 50 000 kroner mer i sparing hvert år. Selv bil, hvis du har bil som du egentlig ikke trenger, det er jo to ting med det. Både at bilhold koster jo penger hver eneste måned, og reparasjoner og ting som kan skje,
Så da sparer du jo penger i løpet av året som du da kan bruke på bolig, pluss at når du selger bilen så får du jo penger som også går til boligsparing. Du kan låne penger fra foreldre. Det er mange som får hjelp ut på boligmarkedet.
Jeg leser stadig artikler hvor det står at det er helt umulig, spesielt i Oslo, å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre. Og det er ikke sant. Ikke lag det til en sannhet at det er umulig å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre. For det er det ikke.
Har du ikke spart til bolig og har lyst til å kjøpe bolig med en gang, så er det umulig, ja. Man må spare. Bolig er en dyr ting, men det er ikke umulig å komme seg inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre eller hvis man er alene. Det er flere måter å få hjelp fra foreldre på hvis du har mulighet og lyst, og de har lyst til å hjelpe deg. De kan stille med garanti i sin bolig. De kan være kausjonister.
Du kan ha dem også som medlåntagere. Da er det jo en betydelig risiko for foreldrene som står ansvarlig hvis du ikke klarer å betale ditt lån. En ting jeg også tenker på er eierskapet til boligen og lånet, og hva du har lånt og hva.
Hvis du har sikkerhet i foreldrene dine som bor i, og de sier ja, helt greit for oss, vi har sikkerhet her, vi kan være medlåntager, ta det lånet du vil, så mister du kanskje litt den følelsen av at
Det er ditt lån, det er din bolig, du betaler ned, du har full kontroll på renter, du kan bytte bank uten å måtte spørre noen andre. Så det jeg ville gjort, tror jeg, hvis jeg skulle hatt hjelp fra foreldre, var å heller låne en definert sum. Altså hvis jeg manglet...
50 000 kroner, og heller ta det som et lån, skrive en avtale på hvordan det skal tilbakebetales, skal det være med renter, uten renter, skal jeg betale tilbake fra min neste måned, eller skal jeg vente tre år, og så skal jeg betale tilbake alt. Lag en avtale mellom dere, men da tenker jeg at de får hjelpe deg, samtidig som du er ansvarlig for ditt lån og din bolig, og også det lånet fra foreldre, i motsetning til foreldre,
at de stiller med sikkerhet i sin bolig. Det er bare min tanke. Å spare selv, om du får spart opp helbeløpet, får litt hjelp eller mye hjelp, det er jo flere fordeler ved å spare, hvis du noen gang var i tvil. Vi var jo inne på det med at sparebeløpet ditt kan virke som en buffer til andre ting, mens du holder på å spare til bolig. Så klart ikke bruke av det spartebeløpet hver gang en regning kommer litt brått på,
Men selv om du sparer til bolig, da har du penger på en konto, og det er en trygghet i det, også med tanke på andre ting. Vi legger jo opp til her at du skal låne mye penger av banken, og banken liker å se at du har spart. Mye bedre enn de liker å se smålån, forsinkete betalinger som er forsinket. Hvis du har hatt noen inkassosaker eller betalingsanmerkninger,
Da er det jo bare enda viktigere å vise til gode sparevaner de neste årene, slik at de ser at her har vi en som kan spare, som gjør opp for seg. Hvis du ser på historikken din at du aldri betaler noen ting i tide, så har ikke de lyst til å gi deg et lån. De kommer ikke til å gi deg et lån i det hele tatt.
Og så er det jo sånn at boligprisene kan fortsatt stige, så du må kanskje ha mer enn de 450 000 vi regnet med for å kunne kjøpe tilsvarende, det du ser i dag at du har lyst på. Renta kan stige, eller renta vil stige, kan man kanskje si, og du må også ha råd til å betale ned på lånet ditt hver måned. For det er jo dessverre ikke sånn at når vi har spart opp de 450 000 som vi regnet med i dag da,
eller den summen du trenger for din del, altså egenkapitalen til din bolig, så er vi jo ikke ferdige. De må jo betale tilbake alt det vi har lånt også. Så banken vil se på inntekten din, og de vil se på utgiftene dine. Kanskje vil de ikke se på akkurat utgiftene dine, men...
utgifter til andre i din situasjon. Altså, hva er det typisk man bruker på diverse ting? Har du barn, regner de med at du kan betale mindre på lånet, fordi du har større utgifter. Og hvis du har tatt en høy utdannelse i en bransje hvor det er vanlig å tjene mye penger, så kan banken tenke, eller da vil banken tenke, du kommer til å tjene mer etter hvert også. Enn om du jobber i et yrke med typisk lav lønn,
da kan ikke de legge til grunn at her kommer det til å komme masse mer penger inn etterhvert. Da må du mer bevise ting selv. Vise hva slags forhold du har til din egen økonomi, hvordan du fordeler pengene hver måned, hvorfor du får plass til låneavdrag og renter, og selv om rentene øker når lånet blir dyrere enn det er nå,
Men dette med selve kjøpet, det ligger jo lengre frem i tid. Men vit at å øke lønn hjelper på her på to sider også. Hvis du får økt lønnen din i løpet av de årene du sparer, så kan du jo både få spart mer penger til boligkjøpet, men så har også bankene en regel som sier at fem ganger det du tjener er maks det du kan låne. Og da inkluderer det alle lån.
Også studielån. Så hvis du har lønna de er 600 000, som i eksempelet her, du har kanskje en halv million i studielån, da kan du ikke få mer enn 2,5 million i boliglån. Så øker du lønna, så øker du også muligheten til å låne mer, hvis du har lyst på et enda dyrere bolig.
Hvis du allerede eier en bolig og sparer til neste bolig, drømmeboligen kanskje, så er det litt annerledes enn om du sparer til din første bolig. En positiv ting er jo at du kan leie ut boligen når du eier den selv. Da kan du leie ut på Airbnb for eksempel noen helger hvis du er på hyttetur eller har foreldre du kan sove hos, eller noen andre som også sparer til bolig, så kan dere ha det som et prosjekt sammen og leie ut litt og få inn bolig.
Man blir jo mer kreativ når man bare begynner å tenke, hvordan kan jeg få inn mer penger, i stedet for å tenke at det er umulig å få råd til en større bolig. Så finn på små og store ting som gjør det mulig for deg å spare mer. Hva kan du gjøre med boligverdien? For det blir også en ting å tenke på da hvis du allerede eier bolig.
Kan jeg gjøre noe som uveker salgsprisen? Hvis du skal kjøpe neste, så regner jeg med at du skal selge den forrige, og de pengene du da sitter igjen med er jo egenkapital til din neste bolig. Opppussing er jo noe som kan lønne seg, men det er mye opppussing som koster mer enn neste eier vil betale for.
Pusser du og bader? En ny opphuset bad? Det er kanskje noe neste eier vil sette pris på. Men du kommer ikke til å øke boligverdien din med tilsvarende du bruker på et såpass dyrt prosjekt. Det er hvertfall det man ser gjenta seg når folk snakker om det. At for eksempel å male over vegger sånn at det ser frest ut, det bidrar mer.
i forhold til hvor mye innsats og penger du putter inn, enn å pusse opp noe så dyrt som et bad. Ta en verdivurdering i god tid før salg, for egnomsmeglere er flinke til å mene ting om hva som vil lønne seg, og hva som absolutt ikke vil lønne seg. Så har du verdivurdering fra en megler i god tid, så rekker du å gjøre noen små ting, eller kanskje også større ting.
Det er jo også sånn at hvis du eier bolig allerede, så kan du ikke spare i BSU. Men du har jo et alternativ som de som ikke eier bolig ikke har, og det er å spare i boligen, altså å betale ned på lånet ditt. Og det er jo sparing, fordi jo mer du betaler ned på lånet, jo mer av boligen eier du, så den dagen du selger,
For når man selger boligen, så skal jo banken ha sin del, og så skal du ha det som blir igjen. Så jo mindre lån du har, jo mindre del tar jo banken, og du blir sittende igjen med mer, som du kan bruke på neste bolig, eller hva som helst du vil, men her snakker vi jo om å spare til neste bolig. Jeg lister opp alt jeg har sagt her i dag i et blogginnlegg på pengesnakk.no, så du kan få til en mer listeform av ting du kan gjøre og vurdere.
Legg en plan og start med et automatisk sparetrekk i dag, vil jeg ha sagt. Fyll opp BSU først, og så finner du en konto med høyest mulig rente å fortsette sparingen på. Bli kreativ på inntektssiden, eller kanskje ikke trenger å være kreativ en gang, bare jobb mer, spar mer. Se på hva du vil offre for å nå boligdrømmen raskere. Det er jo litt sånn at hvis boligprisene fortsetter å øke,
så er det med raskere ganske viktig, fordi du klarer kanskje ikke å spare nok til å holde tritt med verdiveksten, hvis du bare sparer litt og litt og litt. Når det er sagt, så er det ikke alltid bare om å gjøre å komme seg inn på boligmarkedet så tidlig som mulig, fordi hvis du da, det du har råd til å kjøpe da, hvis du sparer masse over kort tid for å få det minste kottet du kan få tak i, så skal du kanskje ikke bo der så lenge.
Kanskje du fortsetter å spare mye, slik at du heller vil kjøpe noe større ganske rast. Og da er det jo kanskje en for kort periode du bor i den første leiligheten til at det lønner seg å kjøpe den. Fordi det er ganske mange utgifter ved å kjøpe.
Og så er det utgifter ved å selge. Så det må du også ha med deg i regnestykket, at det du kjøper skal være et sted du skal bo lenge nok til at ikke alt for store summer går med til bare kjøp og salg. Lykke til, uansett hvor langt du har kommet i boligspareprosessen. Del denne episoden med noen som kan ha nytte av den. Send en link til en 18-åring, 26-åring, 15-åring,
For å nudge dem til å starte med boligsparing, det er veldig lurt, og de fleste vil eie sin egenbolig en gang uansett. Jeg kjenner ingen som angrer på å ha begynt med boligsparing tidlig. Det er mye penger som skal samles sammen, og fordeler du sparingen over flere år, så bidrar de lavere, altså selv om du har lavere månedlige summer, så bidrar det mer.
Også da har du muligheten til å gjøre mer som koster penger ved siden av, hvis du ikke er helt ekstrem spare-typen. Da gjenstår det bare å takke Pengesnakk-podcast sine sponsorer, og deg for at du hørte på Pengesnakk-podcast. Jeg er tilbake neste mandag med en ny episode. Ha det bra! Teksting av Nicolai Winther
Teksting av Nicolai Winther
Ja, velkommen til Lyreko's ekstraordinære presskonferanse, denne gangen på podcast. Nå kan du handle alt du trenger til skolestart på ett sted. Lyreko har tusenvis av produkter fra kjente, trygge merkevarer. Spørsmål? Har du noen eksempler på produkter? Ja, det kan være sekk og penal, matboks, drikkeflaske, bokpinn, tegnesaker. Veldig bra. Ikke sant? Du kan besøke en av våre 21 butikker, og så finner du de nærmeste butikk og alle tilbudene for Lyreko.no. Ja, det er alt, sier den. Lyreko.