‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

George K. Gooding - Moralsk panikk, norsk flokkmentalitet, overformynderi, George Floyd & BLM

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut diskuterer Wolfgang Wee og George K. Gooding, en norsk-amerikansk samfunnsdebattant, mediekritiker og dataingeniør, den moralske panikken og flokkmentaliteten som preger sosiale medier. De diskuterer særlig George Floyd-saken og hvordan den har blitt brukt til å fremme en ensidig og urealistisk fremstilling av USA og rasisme. De drøfter også hvordan mediene ofte driver med hersketeknikker og fokuserer på å skape skandaler i stedet for å gi et balansert og nyansert bilde av virkeligheten. Gooding uttrykker sin bekymring for den økende safetyism-kulturen som gjør at mennesker blir mindre motstandsdyktige og tilpasningsdyktige. Han argumenterer for at det er viktig å ha en kontinuerlig progresjon og forbedring i samfunnet, i stedet for å fokusere på nullvisjoner som er urealistiske og skaper frustrasjon.

Transkript

Har du sett på noen av episodene? Nei, jeg har ikke fått sett på noe enda. Perfekt. Det er ofte det beste utgangspunktet. Jeg synes egentlig det. Ikke ha noen sånne forverkninger. Men ser du på noen podcast? Nei, ser ikke på. Jeg hører på noen. Jeg har lyst til å høre på flere. Du bruker ganske mye tid på den samfunnsdebattebiten på Facebook og og skrive ting, og du følger med på nesten alt. Så hvor mye dataingeniør er du? Hvor mye samfunnsdebatant er du? Jeg får jo med meg nyhetsbilder, selvfølgelig. Nei, men jeg får veldig mye gjort på veldig kort tid. Jeg har på en måte lært meg opp til det. Men er det sånn, blir du triggeret ekstra i og med at du er fra... En av foreldrene dine er fra USA, og en fra Norge? Ja, faren min er fra Georgia, i USA. Og er det liksom på en måte... Hvor lenge bodde du der før du... Jeg har vært litt frem og tilbake. Så... For noen år siden så bikket jeg over til å ha bodd flertall av årene mine i Norge. - Ok, så du kom i som tenåring, barn eller? - Første runde kom jeg da jeg var seks, litt før jeg var seks tror jeg, og så bodde jeg i fire år her i Oslo. Så dro vi tilbake igjen, og så kom jeg tilbake for å gå på folkehøgskolen. Og så fikk jeg meg kjæreste der, og så tenkte jeg, ja, jeg kan vel studere i Norge da. Så har jeg egentlig blitt siden da. Er det spesielt, du har jo skrevet veldig lenge rundt spesielt mediekritikk. Ja, jeg begynte med det på høyskolen egentlig. Jeg begynte å, jeg fulgte med på studentavisen, Studvest eller hva det heter for noe der i Bergen. Så det var der fileristingen begynte? Ja, det var der jeg på en måte... Jeg hadde en slags politisk oppvåkning etter 9-11. For før det var jeg ikke opptatt av nyheter. Da jeg var 17-18 så satt jeg og så på Sports Center og Baseball Tonight på ESPN og fulgte ikke med på ordentlige nyheter. da jeg var 10-åring. Men etter 9/11 skjedde så begynte jeg å følge litt mer med. Jeg var jo dator, jeg skulle bli dataingeniør, jeg var veldig med på alt på internett. Jeg begynte med internett på midten av 90-tallet med America Online. - Ja, du var på oppstartsfasen. - Ja, så jeg har på en måte fått internett inn helt fra umiddelsen. Så jeg opparbeidet meg i kunnskapen om hvordan jeg skulle finne informasjon veldig kjapt og effektivt. Hvilken årgang er du? 82. 82, samme som meg da. Da har vi vokst opp i samme IT-tempo, men du er åpenbart usikker på at det har vært mange heståder foran. Men da har du jo blitt... Jeg tenker vi er nesten... Hadde vi blitt født ti år før, så hadde vi selvfølgelig fått enda større perspektiv på IT-revolusjonen og oppstarten, men vi har jo vært med på noe kanskje mer spennende på oppstarten av internett. Ja, helt klart. Vi begynte liksom før... Fordi det er mange som ikke har kjent internett før sosiale medier og alt det her. Det var jo en helt annen greie før alt det skjedde. Og så en PC nå, uten internett, da sier jo ungdom nå at PC-en funker ikke. Du kan ikke bruke den nå. Men for oss var internett et supplement til det du drev med på PC-en ellers. Jeg satt jo... på Windows 3.1 og jeg skulle liksom finne ut av absolutt alt som gikk an å finne ut av på Windows 3.1 jeg skulle rote meg borti alle innstillingene som fantes og testet ut alle sammen. Så jeg satt der på PC-en fra tidlig alder og skulle finne ut alt. - Akkurat samme her, jeg satt i MS-DOS og Windows 3.0, 3.1, 3.11. Oppdateringene var på en måte høydepunktet i løpet av året, når du skulle gjøre de greiene. Det var noe man så frem til. Nå er det et helvete. For nå har du ikke plass på mobilen. Nå skjer det bare. Nå er det jævlig masse. For på mobilen går kanskje ganske automatisk sånn. Ja, det skjer automatisk overrasende. Men det var en utrolig spennende tid. Men tenkte du allerede i tidlig alder at datidens tech-giganter var et mål? Eller sånn Microsoft eller Altavista? Ja. - Nei, så tidlig var det ingen av de der. De hadde Microsoft selvfølgelig. Om det var noe jeg sikta etter, så var det kanskje Microsoft, men jeg sikta ikke noe mål rettet mot noe sånt. Jeg var bare opptatt av data og etter hvert internett. - Jeg tenker du må ha noen ganske røffe tanker rundt tech. tech-miljøen og på en måte hele Silicon Valley og på en måte alt det politiske spillet som foregår der også. - Det har begynt å irritere meg på jobbet mitt nå, fordi bare etter dette med George Floyd-saken, så var det et eller annet verktøy jeg bruker i jobben, og da skulle jeg bare gå og sjekke noe dokumentasjon på det verktøyet. Da gikk det ikke an å besøke nettsiden for det verktøyet og lese dokumentasjonen, fordi da skulle de ha Blackout Tuesday-opplegg. Da skulle de gjøre det, det var ikke umulig for meg å finne den dokumentasjonen, men det ble veldig irriterende. Hva er poenget med det? Skal du bare irritere meg? Jeg prøver å gjøre jobben min her, og Afroamerikanske utviklere prøver helt sikkert å gjøre jobben sin de også, og så møter de en liksom, nei, du får ikke lese dokumentasjonen vår. For at det skulle være et politisk statement. Ja, fordi de skulle på en måte oppfordre deg til å donere til forskjellige sånne her organisasjoner i forbindelse med det, og da sa jeg fra på sånne her dokumentasjoner, kodesystem innrapportering for dem er at kan ikke dere bare la politikken være? Alle, absolutt alle skal drive med det her politikkeregnet. Skal dere også gjøre det? Kan ikke jeg bare få gjøre jobben min? Nå får jeg en sånn inception øyeblikk, for alle de her i drømmen bare kikker på deg. Om du er han som styrer drømmen, så går alle tilbake til arbeidet. Var det litt sånn moment da? Ja, for det var andre som ble med på tråden der og var enige i det. Poenget mitt var at jeg er ikke uenig i det dere på en måte drive meg her, jeg har jo lyst til å reformere politiet i USA, men er det å forhindre meg i å gjøre jobbet min med verktøyet deres, hva er det det egentlig oppnår? Jeg blir bare irritert. Hvis dere hadde bare oppfordret meg til å donere til, men likevel latt meg få gjøre det jeg skulle gjøre, da hadde jeg kanskje flere i stedet for å bare møte en vegg. Det er en veldig politisk korrekt, men ikke bare det heller, det er en litt illiberal måte å drive med engasjement på. At man skal stenge folk ut, eller den type hare måten å gjøre ting på, som jeg ikke har sansen for, og jeg tror ikke det fungerer. Så det er veldig bra. Det er jo litt varsomt også, spesielt hvis du befinner deg i tech-miljøen. Da har vi jo sett flere stories på noe, for du sa Google, spesielt så mye om sparkene her. Det ble snakket masse om hos Joe Rogan, husker jeg. Du skal ikke ytre deg for mye selge et internt forum i TechShappa før jobben din så på spill? - Ja, jeg hadde én Twitter-profil til jobbting, altså datafaglighet ting, og så hadde jeg den vanlige Twitter-profilen min. I løpet av de siste to årene har jeg lagt ned begge to. For den vanlige konton var det fordi det ble bare søppel hele tiden, ekokammer, kakling hele tiden. Jeg bare kjente at her får jeg ikke utrettet noe som helst, her er det bare sånn klappjakt på folk man er uenig ved, og fremstille folk på verste mulig måte, og ta ting ut av sammenheng. Nei, det orker jeg ikke mer. På det faglige så fulgte jeg jo med folk innenfor bransjen min, som hadde interessante ting å komme med, men så begynte jo de mange av de og bare drive med sånn politisk synsing om alt mulig. Altså folk som ikke har peiling på politikere, sånn der vildskikkelig nerds på en spesifikk ting som jeg vil få med meg ting om. Så begynner de å mase om hvit kjørhet og alt mulig sånt, og det er bare det er ikke derfor jeg følger deg. Du er en ekspert på ditt fagområde, det er derfor jeg og mange andre følger deg. Hvorfor skal du blande opp i dine masse personlige synspunkter om alt mulig annet? Det er derfor jeg hadde to for å ikke blande de to sammen, fordi det er det samme som mange musikkartister gjør, at de begynner å blande politikk inn i showet sitt og musikken sin, og da står man i fare for å polarisere og miste masse seere og følgere, for å på en måte bruke sin innflytelse på den måten, men det kan man gjøre på en annen måte, og ikke... la det blø inn i selve hovedproduktet sitt. Det er litt sånn, ikke panikk, men en lett panikk over at man må gjerne gjøre noe, man må agere, spesielt akkurat nå i disse tider, i den siste måneden. Så akkurat som det er at man føler at man må, det er litt sånn sidevelgingen, det er på en måte at man må vise hvor man står, at det ikke er noen som helst tvil om hvor du hører hjemme i disse spørsmålene her. Og på en måte at alle vil gjerne signalisere det på en veldig tydelig måte, og hvis du har veldig mye å tape, sånn i form av at du har kunder, veldig mange ansatte, det er veldig, med en veldig blandet kultur, og at du føler deg veldig sårbar. Så det virker som at folk ekstra kutter all form for den ene side, så fort det er mulig. Som IKEA nå, de kvitter seg med samarbeid med Gølmynden. Det er jo den vanlige moralske panikken som skjer hele tiden nå. Jeg tror jo det er mediene stort sett som driver den panikken der. For man skaper et sånt insentivsystem hvor Hvis man spiller med en etter spillet her, den der panikkespillet, at man, ja, jeg må også legge ut en svart rute i sosialen, jeg må ta avstand, jeg må gjøre ditt, jeg må gjøre, det er liksom, fordi alle er redde for at en eller annen skal ta dem på, at de ikke har sagt fra, eller tatt avstand, eller heist opp et flagg som viser hvilken side de er på, men mange av disse tingene handler jo ikke om en side, men alt har blitt sånn for eller imot. Og det er jo ingen forståelse i det. Det er ingen kunnskap i det. Det er en litt lavpanna måte å forholde seg til det som skjer rundt deg. Du skal alltid bare velge en side. Det er ikke det ting handler om, egentlig. Det er jo den signaliseringstingen som går igjennom. Men akkurat det med den svarte ruta, det følte jeg nesten var mer sosiale medier drevet av på en måte hva hva sier naboen din og gjør naboen din? Da var det jo nesten at de, og det er jo et godt å snakke med kulturprofiler spesielt om, at de som ikke la ut noe den dagen, kanskje de var på hyttetur og hadde tenkt å legge ut noe, eller de som faktisk beviser at det er drit her, jeg gidder ikke, og gjør noe som folk ber meg om å gjøre. De blir jo stilt spørsmålet, hvorfor var ikke du aktiv den dagen og delte en svarte ruta? Det er at spesielt kulturprofilene går foran med det her redd mor av barna, veldig mye sånn type kampanjting på sosiale medier, og liksom var først ute med de svarte rutene. Føler jeg på en måte da har de... det umiddelbare trygge standpunktet som på en måte at de trenger ikke å svare for noe mer. Da er du i safe zone, og det er ingen som ikke er enig i hovedbudskapen til alle disse store tingene og bevegelsene her, men det er signaliseringen og aksjonen i seg selv som sitter litt løs litt vondt smak i munnen da, føler du meg? Jeg så at Fredrik Solvang ble litt sånn hetsa fordi han ikke hadde, han hadde lagt ut noe annet, han hadde lagt ut noe om han hadde vært på tur et eller annet sted eller sånn, han hadde ikke lagt noe ut om akkurat dette her, så ble han liksom hetsa for det og da, hva er det det her egentlig handler om da? Det handler jo tror jeg, ikke om at man faktisk er så veldig opptatt av hva den saken handler om. Det handler om at man er redd for at andre skal ta deg for at du ikke har signalisert et eller annet. Fordi man ser jo hva som skjedde med Solvang, og det skjedde jo stadigvæk med meg, og det skjer hele tiden med mange andre. Hvis du ikke har signalisert tatt avstand eller sagt fra eller whatever, så kommer det alltid en og bare, ja, men jeg kan ikke si at du har tatt avstand fra dette. Det blir en sånn hersketeknikk som bør brukes mot deg igjen og igjen. Og alle rundt deg, de ser jo at det foregår, og da frykter de at det skal skje med meg. Så da må jeg være veldig kjapt ute og signalisere at det her er jeg for eller imot. Og da Da føler jeg at vi er over i, og det er sosiale medier tror jeg, jeg er jo teknolog, og jeg ser jo helt klart at sosiale medier er veldig farlige på mange måter. På en måte hvordan menneskers syke fungerer, og psykologien rundt hvordan mennesker oppfører seg, og gruppetenkning, og sosiale medier, på en måte hvordan menneskers hjerne fungerer. Vi oppfatter oss selv som en del av en svær visuell gruppe. Fordi mennesker er programmert på en måte til å tenke litt sånn i grupper. Hvis du er helt tilbake til ... Hulebord-stadiet, man hadde sin lille flokk, og så skulle man beskytte den flokken mot andre flokker for å overleve. Det sitter jo fortsatt i programmeringen i hjernen vår, og vi har jo kommet en god del videre fra det, men det ligger jo latent langt nede inn i biologien vår. Når vi da har sosiale medier, så så oppfatter vi oss som en del av en svær verdensomspennende gruppe. Da føler vi at det er farlig å ikke velge hvilken gruppe vi er i, fordi vi skal krige mot, vår gruppe skal krige mot den andre gruppen, fordi det er vi som er gode og de som er onde. Da blir det en moralspanikk, hvor man må vise andre hvilken side man er på, i enhver sak. Samtidig, jeg skjønner det også. La oss si hvis du og jeg hadde vært i, jeg liker å bruke kultursektoren som en referanse. La oss si hvis du var artist og jeg var skuespiller. Både du og jeg er veldig avhengig av å være på lag og i miljø med tanke på jobber, muligheter. Man er sammen med veldig mye likesinde mennesker. Hvis alle dine kontakter skjønner kjøre på med denne svarte ruta. Og de aller fleste er jo ikke spesielt interessert i politikk, og i hvert fall ikke utenrikspolitikk, og er på en måte ikke interessert i noe annet enn det som du får gjennom forsidene. så er det på en måte, hva er det som egentlig har foregått her? Det går jævlig fort, det er jævlig mye informasjon du skal få med deg og betrakte og gå og tenke gjennom. Det er sånn, det umiddelbare signalet og på en måte det umiddelbare grepet å gjøre virker veldig logisk der og da. På en måte, ok, men dette virker ikke som det er noe å tenke på. Jeg kjører på med svarte ruter. Jeg er jo ikke noe rasist. Jeg er jo helt imot dette her. Dette her virker for meg som en enkel sak på en måte. Lav kostnad, og hvorfor skal jeg ikke gjøre det? Og det er på en måte hele den der Det er en enkel beslutning det er på til da, og da har jeg på en måte kjøpt meg litt tid eller fri til på en måte ikke bli stilt spørsmålstegn på at jeg er ignorante da, for det er egentlig mer ubehagelig bare sånn, ja, men Du er ikke engasjert i det her engang. Du driter litt i det. Jeg synes det er helt fair å si at dette her, jeg har ikke satt meg inn i det. Jeg vet ikke. Jeg har ikke peiling. Det er ikke lov. Det er jo neste verre. Selv om nesten alle som gjorde det her hadde jo ikke satt seg inn i saken. Mange av dem anet jo ikke hva det gikk i det hele tatt. Men når du da, som du sier, det er lav kostnad, bare det tar deg tre sekunder å trykke ja, jeg vil også legge inn en rute på min profil, eller hvordan det funker. Det er så fort gjort, og da kjøper du det fri, og da kan du på en måte vise at du er en god person uten å egentlig vite hva det handler om. Litt den samme følelsen du får med innsamlingsaksjoner, at det er sånn der ... Og jeg kjenner bare presset av hele konseptet, spesielt når det kommer bøssebærer på døra, og gjerne barn som har ingen peiling på hva som foregår her. De går jo nesten bare fra dør til dør og håper at det er et hyggelig menneske som og hvis de får penger på bøsken, så gir det en liten payoff for at de har gjort en god jobb, og så videre. Men det er den skammen du nesten instantly får, jeg tror veldig mange kjenner på, hvis du ikke automatisk gir, for da skal du ha en veldig god case, da skal du nesten kunne utbrodere, dette er grunnen til at jeg ikke støtter dette formålet, for dette har jeg gjort 14 timer research på, eller så er det bare å flekke opp den lomboka di og bare... Bare få det ut av verden. Det er jo det. Det er jo knapt. Det hadde vært interessant å vite om folk har virkelig satt seg inn i de situasjonene hvor du får en innsamlingskampanje rett opp i fanget. Hvor mange er det som tar seg bry og leste ti minutter om formålet. Det skulle nesten vært påbyttet å - svare på noen spørsmål om saken før du får lov til å donere. - Før du får lov til å gi penger, ja. - Fordi når du da donerer så kan du gå ut i sosiale medier og si: "Ja, jeg har gitt 500 kroner til whatever, og se så god person jeg er." Men ja vel, vet du noe om det du har donert til? Eller er det riktig måte å takle det problemet du har donert penger til? Nei, det er ikke så farlig. Jeg har vist at jeg er en god person. Det er det som er viktigst. Jeg vil helt ærlig si at jeg liker ikke... En ting jeg backer er de som finner organisasjoner som gjør... Som har på en måte en veldig lav administrativ kostnad utgifter. Få ansatte, veldig... veldig nærme på noen profit, om de tjener penger på det, men er veldig effektive i arbeidet sitt. Det er små organisasjoner som gjør en veldig spesifikt arbeid som er lett å måle, og du ser at det er veldig passion og et hjertebånd av en liten organisasjon. At den type av støtte, det synes jeg er helt supert, men når man Jeg liker bare ikke at man for eksempel flagger på bursdagene sine og gir til de organisasjonene. Jeg er super hvis noen har lyst til å støtte denne organisasjonen her på min bursdag, sånn at jeg kan ta alle disse bursdagpengene mine og gi videre til denne organisasjonen. Jeg synes det er mest lazy, og det er noe av det mest blodfattige man kan gjøre. Jeg synes bare sånn, hvis du faen meg elsker eller liker det de her driver med, flekt opp, altså vi selv at du faktisk har gitt 10-20.000 på en måte liksom bare dundret på fra egen lommebok uten at du skal spørre noen andre for å få fylt opp dette barometret på Facebook så ser jeg bare så, oi shit alle vennene mine er skikkelig det er gode mennesker i denne flokken her liksom i denne venneflokken her som har fylt opp det her hele veien kan folk liksom gjøre det samme og folk har lyst til å flagge det helt greit, hvis du har gitt 20.000 gjerne flagg det det Det driter jeg, men det er konseptet Akkurat det har jeg faktisk gjort Har du da? Ja, børsdagsgreiene på Facebook Men da har jeg valgt i hvert fall valgt en sånn en annen sånn kaos, eller hva skal jeg kalle det, som ingen i Norge har hørt om. Gjerne et eller annet i USA, som en veldig sånn nisje greie. Jeg husker ikke hvor jeg gjorde det siste gangen, jeg tror det var et eller annet inn psykisk helse, eller noe sånt. Men Men jeg innrømmer jo selv at det er på en måte litt lagskap. Det er jo det, det er ikke noe tvil om det. Du dykker jo på å koste noe på alle vennene i stedet for. Ja. Du smelter inn det på deg selv. Hvis det var det eneste jeg gjorde, så hadde det vært en ting. Men jeg har jo gitt en god del penger til andre ting over mange år. Men det kommer jeg ikke til å si hva det er, og det har jeg heller ikke gjort. Fordi det er jo ikke det som er... poenget med det. Jeg legger ikke ut i sosiale medier at jeg har gitt sånn og sånn til sånn og sånn. Det er min private sak, og det er jo ikke derfor jeg gjør det. Og det synes jeg er veldig synd at det er så mange som, det virker som det er der, og det er jo det vi snakker om også med denne flagget at du er for eller imot. Fordi da handler det, som jeg skulle inn på i sted, at sosiale medier driver oss i en sånn narsisistisk retning. Alt skal liksom handle om hvordan kan jeg få noe ut av at det er. For når det gjelder sånne her saker som alle skal flagge hvor de står hen, så er min holdning at jeg kommer ikke til å legge ut noe, med mindre jeg har noe å tilføye den saken. Og det, på en måte den her George Floyd-saken, da har jeg skrevet Jeg har skrevet flere saker i nettavisen om den saken. Da tilfører jeg noe nytt til norske lesere, som jeg tilfører ny kunnskap eller informasjon som mange ikke hadde fått med seg, men å bare slenge opp en svart rute Det er jo helt uoriginalt. Som du sa, blodfattig, det tilfører jo ingenting. Hvis det eneste formålet med det er å innkassere noen poeng på at jeg har gjort det riktige, hva er da egentlig, er det engasjement for saken, eller er det at jeg skal vise hvor god jeg er? Akkurat det der å vise hvor god jeg er, det er null opptatt av. Fordi jeg vil gjøre ting, og bruke fem sekunder på å slenge opp noe i sosialmedia, det viser ikke at jeg er en god person. Jeg lurer på om folk har blitt flinkere på å filtrere ut hvem i sine følgemasser seg på en måte er veldig narsisistisk, og på en måte er veldig bruk i mediumet overdrevent. Det er jo sånn der... Jeg har jo tilpasset, jeg synes faktisk ikke Facebook for eksempel, jeg synes ikke det er så ille som kanskje mange skal ha det, for jeg har jo aktivt gått bort og gjemmet ting som jeg synes er totalt uninteressant. Jeg har jo en greie for at folk som deler bilder av barna sine, det orker jeg ikke. Da mener jeg sånn der, oppf. Det er for meg å kjøpe seg oppmerksomhet og eksponering for bekostning av ungene. Det har jeg litt problemer med. Så der ryker vi gjerne et par. Også er det litt sånn nonsens oppdateringer som er helt trivielle. Hvis jeg først skal gå inn på Facebook, så må det være for å se om det har skjedd noe nytt på mine egne kanaler, hvor jeg prøver å selge noe av det her, eller noe av det musikken jeg lager, eller noe sånt. Så må det være at feeden på en måte er et representativt utvalg av ting jeg er interessert i å se. Jeg synes YouTube er jo bare sånn, når jeg kommer inn i den der forslagsfeltet til YouTube, de 10-20 videoene du får opp først, det er nesten kjøpt, og så stopper du med en gang. Der er det de anbefalingene, jeg treffer meg så klokkereint. Sånn er det som føler jeg Facebook også kan være, men jeg må jo hele tiden minne meg på at jeg tilpasser Facebooken litt etter på en måte mine confirmation bias også. Det er jo de følgerne jeg liker som dukker opp oftest der, og det er jo på en måte veldig ... Jeg ser jo ikke hele spektra, men jeg ser på en måte de jeg liker aller best å skrive, og da blir jo på en måte også menings ... Jeg må hele tiden jobbe aktivt for å finne på en måte motstemmende, og det er ikke alt man gidder det, eller orker det. Det jeg gjorde på Twitter spesielt, jeg fulgte nesten flest som jeg var litt uenig med. Folk som hadde noe interessant å komme med, eller som kunne utfordre meg litt. Men jeg fikk inntrykk av at de fleste bare følger ting de er enige med. Men det var mange som fra det man kan kalle skrotvenstre, som hadde en liten tendens til å, de ville følge meg, fordi de syntes det var nesten litt sånn perverst på en eller annen måte, at George han mener så mye rart. De ble fascinert, tror jeg. Det sa noen av dem også, bare rett ut. De sa at, jeg er ikke enig med deg, men Du er en så rar, du kommer med sånne rare ideer og tanker om ting som jeg bare blir helt forvirret av. Så det synes jeg er interessant å bare følge med på deg. Det fikk jeg beskjed om flere ganger. Interessant. Er det litt sånn sammenhånden til skrotvenstre? Mener du da noe av det samme som Kjerrik Eilertsen mener om Twittervenstre? Som jo er hans store antagonist, nemesis i internettverdenen. Ja, det er jo denne her, ikke den klassiske venstresiden, altså klassekampen og den type politiske, ideologiske venstresiden. Det her er liksom den demokratiske venstresiden som handler bare om å dra på heksejakt på folk og kontrollere hvordan folk sier ting og hva de snakker om og skal bare herske teknikere over hele linjen. Det skal liksom en ny dag, en ny person som man skal prøve å dra ned. Det er jo det vi nå ser spesielt de siste ukene nå at de folka har fått veldig mye vann på mølla og har fått veldig mye flytelse fordi de på en måte styrer dagsordenen i media. og styrer media mot, ok, nå skal vi ta den personen, nå skal vi ta den. Så folk mister jobben, og man skal kanselere det ene og det andre, og man skal presse folk ut av det ene og det andre, professorer, ja, det er jo ikke noe... Det er en lang liste med alle muligheter de skal ta. Det virker for meg som at hvis du er noe mer lent på konservativ side, at du har færre ganger å fuck opp enn du har på motsatt side. Mhm. - Og akkurat det er grunnen til at jeg er nesten mindre bekymret for å ha Trump som president enn for eksempel Biden. Fordi jeg vet jo at media og storsamfunnet er veldig på hugget etter å ta han for alt mulig, og til og med ting som ikke egentlig har skjedd. De tar det alt for langt, men hvis han gjør noe galt, så kommer de til å i hvert fall ta han for det. Men hvis det er, sånn som det var med Obama, og sånn med Biden, da blir det på en måte deres, altså medienes mann, som sitter der, og som de da blir det det motsatte, at de skal stadig finne måter å ikke snakke om kritikkverdige ting, og det er jo mye farligere. - Jeg tror også folk blir ganske lei av at det hele tiden blir så jævlig mye Trump-stoff. Det må da være andre ting i verden som fortjener den ruta, enn at han på en måte skleier på det her, eller hva faen, alle sånne småting som skjer. Journalistene bare sitter der på Twitter og leser tweets fra Trump og lager sak etter sak etter sak basert på ting han har lagt ut på Twitter. Hvis det er noe vesentlig som han har formidlet der, det er greit nok det, men han gjør som regel ikke det. Han Han opptrer på Twitter litt sånn som mange av disse andre gjør. Sånn som jeg snakket om i stad, det med å blande seg opp i alt mulig, selv om man har en stilling eller noe sånt hvor man ikke burde gjøre det. Det er jo det Trump gjør. Han skal kommentere alt mulig. som president på Twitter, som er jo veldig uheldig og veldig uinteressant egentlig, og veldig risikabelt for han og hans folk. At han skal drive med en døgnkontinuerlig kommentering på alt som foregår i nyhetsvillighet, sånn som alle andre gjør. Men du er jo president. Du må holde på med noe annet da. Jeg leste noe om det her. Med Trump vet jeg ikke om han gjør det med vilje eller ikke, antageligvis ikke, men det er en sånn firehose-strategi eller noe sånt. At du bare fyrer løs med alt for mye av noe, propaganda eller løgner, du bare kjører på med høyt volum, fordi da gjør det det på en måte helt umulig for folk å forholde seg til noe av det lenger. Du blir trøtt av å henge deg opp i hver enkelt ting. Du kan på en måte, som vi har sett med mediene her, at man distraherer motstanderne sine og mediene med den stadige flommen av ting at de bare jager som katter etter et litt lys, de bare går rundt og rundt og rundt for åi, enda en tweet, åi, enda en tweet så kan jo han holde på med helt andre ting og på en måte slippe unna med andre ting mens man bare løper rundt og rundt og rundt disse tweetsene og det synes jeg er litt farlig og synd at at mediene er så opptatt av å alltid ha noe nytt, så de bare sitter der på Twitter og lager en ny sak av en eller annen tweet han har kommet med, i stedet for å grave litt i ting som skjer over tid, og hva er det den amerikanske stat holder på med, hva er det Trump planlegger politisk, hva er strategien bak kanskje hundre forskjellige tweets over en uke, hva er det han egentlig prøver å formidle hva han holder på med, hva han tenker, i stedet for å bare henge seg opp i enkeltetvits hele tiden. Fordi alle blir jo slitne av det. Det blir sånn at man ikke gidder å lese de sakene lenger, eller man bare leser overskriftene og bare kanskje humrer litt, og så går man videre, i stedet for å få med seg hva som egentlig foregår. En ting du har skrevet om i det siste er jo at norske mener har vært veldig stille rundt dette med... det såkalt Obamagate og det her med russiske spore med Trump og at de hadde mistenkt at det var russerne som var innblandet i valget og så videre. Og det spillet der som man jo snakket mye om i start, men det etterspillet som har skjedd nå i det siste, det har ikke blitt skrevet så mye om. Ja, det var jo nesten daglig. De skrek mer enn om noe, noe, noe. nå tar vi Trump, nå går han ned, nå kommer det en ny avsløring. Stadig sånn der, han har samarbeidet med russerne, han har gjort ditt, han har foreder og alt mulig. Det var jo nesten hver eneste dag i tre år. Og så fant man ut at det var ikke noe der. Det var ingenting der. Så var det blitt stille. Ja. Sånn er det med mediene i mange saker. De kjører veldig hardt på på en annen sak over lengre tid, og så når hele grunnlaget for den saken enten viser seg å være feil, eller at det ikke var noe der, så bare forsvinner det. For man vil jo ikke snakke om at man tok feil. For da må man gjøre en sak på det også. Vi tok feil, og så... De gjør jo... Til en viss grad så skriver de om det, men det blir på en måte nesten en referatsak at Robert Mueller etter forskningen har konkludert i en rapport med at de ikke fant noe bevis på at Trump samarbeidet med russerne. Det er liksom det. Da er vi ferdige med den. Du har tre år med daglige eller ukentlige greier om dette her. Og så når det da faller helt sammen, så er det bare en eller to dager med sånn, ja den rapporten sa at jeg var ikke noe likevel, og så er man ferdig. Det blir en veldig misforhold mellom volymet på at å påstå noe, og så å dementere det. Og det er jo ikke i henhold til for eksempel PFU og Hvis man blir tatt for et eller annet i PFU og må beklage det, så må man jo beklage det i samme sendeflate eller samme sted som den opprinnelige saken sto. Og det skjer jo ikke med sånne saker da. Når de har tatt så feil, så bare prøver de å dysse det ned og snakke minst mulig om det, og så er det ferdig. Og så går vi videre til neste skandal og greie som kanskje ikke er noe av det heller. Hva tror du ... Det er vel ikke noe viljetning det at det aller fleste norske journalister synes veldig lite om Trump da? Nei, det er ganske trygt å si. Ja, og det er jo på en måte et litt sånn... Og det er helt fair. Det er helt fair. Problemet er at det er ikke din jobb som journalist å ta med deg synspunktene dine om han på jobb. Din jobb er å finne ut hva som egentlig har skjedd, hva er sant og hva som ikke er sant. Og når du da begynner å skrive utifra dine følelser og synspunkter om USAs president, så skjer det mye rart. For eksempel Aftenposten skrev en sak om, fordi Trump hadde uttalt seg om dødeligheten av COVID-19. Og der hadde han uttalt seg om at Han hadde snakket med noen folk, og de mente at dødeligheten var 1% eller lavere. Det var på et tidspunkt hvor Verdens helseorganisasjonen, det eneste tallet de hadde var 3,4%. Men det var jo bare basert på antall kjente smittetilfeller og antall kjente dødsfall. Men alle som har lest litt om dette her, skjønner jo at Antall kjente smittetilfeller er jo ikke lik reelt antall smittetilfeller, så derfor blir det regnestykkefeil. Det sa jo også Verdens helseorganisasjonen der hvor de brukte det tallet, at dette er jo ikke et reelt estimat av dødeligheten, fordi vi har ikke god nok informasjon til å komme med det, men dette er tallet vi har basert på de dataene vi har nå. Og da... skrev Aftenpostens journalister om at han hadde uttalt seg om dødeligheten, at det var 1% eller mindre, og da skrev de at det var uten rot i virkeligheten, skrev Aftenpostens nyhetsjournalister om hans utsang. Og det var til tross for at en i Folkehelseinstituttet I Aftenposten hadde uttalt seg om at dødeligheten antakeligvis var 1% eller lavere, bare en uke eller to før den saken ble skrevet, altså i deres egen avis. Så en fagperson i FHI i Norge hadde sagt nøyaktig det samme som Trump sa, men de sa at det Trump sa var uten rot i virkeligheten. Og det betyr ... at de journalistene sitt verdensbilder da blir totalt definert av hva Trump sier, og at man skal være imot det han sier, uansett hva det er han sier, og uansett om det stemmer eller ikke. Og det tyder jo på at mediene har et kjempeproblem. Når det blir sånn at hvem som sier noe blir avgjørende for om man skriver at det er sant eller ikke. I stedet for å granske om det som blir sagt er sant eller ikke. Ole Asbjørnes, som var innom her for ikke så lang tid siden, han kom med en interessant påpekelse der. Kanskje vi hadde vært tjent med å tenke at journalister, han tenker jo at Journalister som skal være objektive kaller han for liksom objektive. Fordi det er helt umulig å være objektiv. Vi har hele tiden tenkt at journalister skal gå inn med hud og hår og være så objektive vi bare kan. Og ikke bringe personlige interesser eller synspunkter. Og skrive så nøytralt de kan fra et nøytralt ståsted. Nøytrale meninger og nøytral pen og hele pakka. Men det han mente var sånn... Det blir så uredelig, fordi man vet veldig godt hva journalisten egentlig står for. Man har skjønt over lengre tid, spesielt de som er mest eksponert, så skjønner man hvem som mener hva Det blir så lite tilslørt. De sier de er objektive journalister, men de har slagesider som er så utrolig lett å få øye på. Han mener det er mye mer redelig og mye mer interessant å lese ting fra politiske journalister som sier at dette er mitt ståsted. Jeg er liberal journalist, jeg er konservativ journalist. For da vet du slagesiden allerede, og da er det mye ærligere Journalisten kan jo fortsatt være journalist, men bare at det er med en inngang på at de er en politisk journalist i stedet. Og det er jo litt interessant. Og så klassekampen som han brukte som eksempel. Og klassekampen er faktisk... Jeg finner meg stadig å se at klassekampen er faktisk mye flinkere når det gjelder USA og Trump, enn nesten alle andre aviser i Norge. Det er kanskje på grunn av det at de er kanskje litt mer den klassiske venstresiden som er uenige med hvordan ting gjøres i USA for eksempel. Men de angriper det på en saklig måte, i stedet for denne her, vi hater Trump, så da skal vi tro på å skrive... Se hva han gjorde her! Oi, se på dette! Han slår til igjen! Det er noe jeg føler også, det er alltid et forsøk på en måte å... latteliggjøre det, eller på en måte med denne automatiske negative vinklinga som på en måte er så utrolig gjennom på en måte hva de vil fram med her, hva de løfter med saken. Så jeg tenker også det er mye å lære der fra dekningen fra klassekampen. Det var vel etter forrige stortingshold, Øyvind Lysbakken gikk ut på Twitter og sa et eller annet om at man måtte slutte å på en måte hisse seg på hva alt Listhaug sa og drev med, fordi det var på en måte en del av strategien hennes. At man alltid jaget etter et eller annet hun hadde sagt, og hun vinklet på ting på en viss måte, og at man hengte seg veldig opp i det, og da fikk jo hun alltid, sånn som Trump da, fikk stadig oppmerksomhet da, til sin sak. Det kommer hun av å ha sagt det om han. Ikke høyre, altså Audun, han har sin måte, han har strategi på alt han sier, det er i alle fall grunn til at han sier det han gjør. Men det liksom, da sa jeg, ja Audun, det her har jeg sagt i mange år. Det har jeg skrevet om flere ganger på denne avisen, at Lister har ikke noe standing i norsk presse. De prøver å ta henne helt inn. Så hennes og Trumps måte å komme frem med sine ting på er å røre litt i vannet og prøve å hisse opp folk litt. Fordi det som skjer da er at da får hun frem noe annet enn det hun egentlig sa. Han er skaperen av Dilbert-serien. Han har skrevet en bok om Trump. Jeg er litt skeptisk til hvor mye cred han gir Trump for alt han holder på med. Han mener at det er en strategi bak alt sammen, men jeg tror at det er stort sett et tilfeldig utfall av Trumps narsisisme. Men det han skriver er at han er directionally correct, og at han... når han drar på veldig da, han hevder noe som ikke er helt sant, men det er bittert, det er et eller annet i det han har sagt som er sant. Og for eksempel når han gikk inn for å forby muslimer fra å komme inn i USA i løpet av valgkampen i 2016 eller 15, så så var det mange velgere som da, det velgerne da hører, de henger seg kanskje ikke opp i at han faktisk mener at vi skal forby muslimer å komme inn i USA, men det underliggende budskapet er, her er det et problem, det kommer folk fra failed states, altså land som ikke har kontroll på noe som helst, hvor det foregår kriging med IS og alt mulig, det kommer folk fra disse landene som sender dem til oss. De har ikke noe kontroll. Vi har ikke noe særlig kontroll på hvem disse folka er. Det er et sikkerhetsproblem. Ja, men en del folk også hører er at vi må være strengere på innvandringspolitikk. Det er et grovt budskap som ligger i det antallet. Men da henger jo mediene opp i eksplisitt at han skal forby muslimer å komme inn i landet. Og da kommer det andre budskapet, underleggende budskapet, Det er litt sånn Trojans hest da. Det blir med i lasset når mediene henger seg opp i i det sitatet hans på et eller annet, og det gjør jo han stadig vekk, og det har jo også Listhøg gjort, at de kommer med en udannet måte å si noe på, eller de kommer med en litt ekkel måte å si noe på, men så får de med et budskap om noe som ganske mange kanskje kan være enige med, Det blir med på lasset, og da får de flere velgere, fordi da ser mange at Trump tar nasjonens sikkerhet på alvor. Det ser jeg ikke fra de andre kandidatene. Det er det de på en måte sitter igjen med, og ikke tar det. Det var noen som sa etter valget at Trump sine motstandere tar han bokstavlig, men ikke seriøst, mens velgerne tok han ikke bokstavlig, men seriøst. Ja. synes jeg har vist seg å være riktig. At man får alltid en litt skjult budskap i det disse politikerne sier når de kommer med litt ekle måter å si ting på. Og at mediene henger seg oppi det, og så kommer det andre med gratis. Tenker du sånn med dekninger generelt i Norge at det er at det blir for ensporet fordi alle går etter de samme kildene eller de samme NTB-nyhetene. Er det noe som trigger deg litt i og med at du føler at du har litt med din bakgrunn at du føler at du har ikke mer innsikt og samtidig kanskje en egen interesse av å skrive veldig mye om USA og Floyd akkurat nå? Jeg blir jo Veldig irritert, rett og slett. Jeg tror det jeg blir veldig frustrert og irritert over er at journalister som, hvis jobb er å skrive om USA, og dekke USA, og formidle informasjon om hva som skjer i USA, at de har null peiling på det de skriver om. tilnærmet nullpeiling. Det skinner veldig gjennom på veldig mange av de sakene. - Hvordan ser du det? - Jeg ser det jo umiddelbart med veldig mange saker. Selv om jeg kanskje ikke har satt meg inn i akkurat den saken ennå, så ser jeg på måten de legger det fram, at her er det antakeligvis noe feil. Og nesten hver eneste gang jeg sjekker opp i det, så er det feil. Og det er nok en ting jeg har lært meg de siste, jeg har jo holdt på med dette her i 15 år eller noe. at jeg har på en måte lært meg å plukke opp disse mønstrene i hvordan pressen og journalister skriver om noe, som indikerer for meg at her er de litt ut på glattisen, her er det et eller annet. De formidler som ikke helt stemmer, her er det noe mye som... jeg kan antageligvis finne noe feil på. Kan det også bare være det vi ikke har penget seg på, men kan det også, ikke nødvendigvis at det alltid er politisk slagstid, men kanskje mange journalister er veldig late? Ja, ja, det er de. Det er jo, det er hovedsakelig grunnen til at de skriver feil, men det er både og, fordi de er late, også pluss så tar de den lille vrien på slutten. som kommer fra den slagsiden de har. For eksempel at de ikke liker Trump. Så de er late og bare videreformidler noe de leste på Twitter fra en annen amerikansk journalist, som de da ikke har kritisk sjekket om det stemmer eller ikke. Og så drar de det enda et takk til, ved å enten sløyfe noen informasjon fra den saken, som gjør at den blir enda mer spennende eller polariserende, eller rett og slett bare vrir det som de fikk fra skillene sine enda hardere imot Trump for eksempel. Og det er kanskje de tingene der som jeg plukker opp da, sånne signaler som jeg plukker opp, at her er Her er det rett og slett litt for drøyt til at jeg tror det kan stemme. Så da sjekker jeg opp i det, og da viser det seg veldig ofte at det stemmer ikke. Så som rundt med Floyd- Hva skal man kalle det? Hva kaller du det? Kaller du det Floyd-saken? Kaller du det Floyd-drape? Kaller du det Floyd-situasjon? Altså hendelsen? Jeg kaller det vel George Floyd-saken. Det er litt annet. En ting er dødsfallet hans og om man skal kalle det mord eller drap han døde det skjedde et eller annet rundt hans dødsfall som ikke var greit men så er det masse utenpå det ennå, som egentlig i stor grad ikke egentlig handler om han, eller dødsfallet hans. Fordi det har blitt så mange som skal ta eierskap til den saken, til sine egne ting, og da har det jo utviklet seg til at folk drar ned statuer overalt, og skal få folk sparket fra jobbene sine, og det ene og det andre. Og da har det på en måte sklitt helt ut, så jeg føler ikke at man kan tilskrive det George Floyd egentlig. Jeg tenkte jo mer på det der norske medier som kanskje også alle internasjonale medier, hva vet jeg da, men som beskrivelse av hva som er skjedd her. For du la ut en interessant greie som på en måte fortalte hva om, altså her er på en måte måten Derek, hva sier man etternavnet hans? Chauvin, tror jeg. Hvordan er det han faktisk kan ende opp å bli frifunnet for dette? Fordi det er jo ikke gitt på en måte. Du kan jo utdype det litt mer, du som sikkert har lest deg mer opp på det, men bottom line er vel at mye av bevegelsen, mediene og folket vil ha dette til å være et overlagt rap, at dette er noe han har gjort av rasisme, av rasistiske årsaker. Mens man kan like godt se på dette som et ikke overlagt drap i form av at han har brukt standard politimetoder, at det kan være et uheld. Hvis man går i med feil tiltal og feil angreps taktikk i rettssaken, så kan hele saken gå bananas. Hvis den saken der virkelig får et utfall som overrasker majoriteten, så vil du jo på en måte, hva faen skjer da? Ja, vi må sikre på det. Da holder vi cliffhangeren her. Ja, takk. Har du holdt deg lenge nå, eller? Ja. Det er jo deilig å jobbe uten. Jeg har ikke vært blant folk i fire måneder, så det... Og du har kjørt full koronainstallasjon, du? Ja, jeg måtte jo jobbe hjemme fra alt det der, og være hjemme med barn og sånt. Jeg hadde besøk av Jon Kristian Elden her i går, og han gikk rett mot meg og tok meg hånda. Det er ikke sånn, det er lenge siden jeg tok hånda. Jeg var litt skeptisk til å gjøre det i sted, jeg bare... jeg har ikke gjort dette her for mange år. Jeg tenkte sånn, han bare kjørte rett på og tok meg hånda, tenkte sånn, hmm, dette er jo sånn, kanskje så tenker jeg at når gjester kommer her, er det på en måte gjør et sterkt godt førsteintrykk for å rekke ut hånda og si velkommen, kom inn, jeg gir faen ut det korona-greiene, vi vasker oss på hendene hvis det er sånn, på en måte det er ikke sånn, det er sånn, se bare sånn der, i og med at du sa nå at du liksom har vært veldig korona-isolert da, med jobb og De få gangene jeg har tatt håndhils på folk nå, som man jo ikke skal gjøre, men som vi gjorde, så er det sånn, det føles litt rart, men altså på en måte sånn, der var det liksom. Det er noe godt i det også. Det er på en måte sånn, det er noe primalt da, med håndtrykk. Ja, det er liksom alt det her, det rokker ved helt sånne menneskelige ting da, som, ja, Men vi burde nok komme tilbake på sporet. Nå er det mange som lurer, mange sitter og venter på denne fantastiske cliffhangeren vi hadde med... Hva tror du kommer til å skje da? Vil du utdype litt? Du har skrevet litt om det. Det man har sett i tidligere sånne type saker er at mediene og det jeg kaller demokrati da. Vil du si kort hva demokrati er for de som måtte lure på det? Det er litt annerledes å oppsummere veldig kjapt, men det er hvor man skal begynne å ta avgjørelser i samfunnet basert på følelser da. Oppsummert veldig kort at man kaster alt annet som heter fakta og og rasjonell virksomhet, og om alt skal avgjøres med hva som føles godt. Ja, og biologi er for eksempel ikke bare biologi. Vi skal ikke gå ned i den, vi kan ta det senere. Ja, vi kan ta det senere. Men det... Det som skjer er at politiet gjør noe feil, eller de gjør noe mer enn feil. De gjør kanskje noe ulovlig, eller de gjør noe med vilje, dreper noe med vilje kanskje. Men så blir det en hatsk stemning i pressen og i sosiale medier. Fordi en statsadvokat skal jo legge opp til en sak de kan vinne. Det er jo jobben deres. Men det passer jo ikke for demokratiet. I denne saken, George Floyd-saken, så er det jo mange som har tatt til ordet for at alle fire politifolkene involvert skal få dødsstraff for det de har gjort, eller vært involvert i. Og det er jo ikke basert på noe som helst saks kunnskap overhovedet. Det er jo bare følelsesmessig Nå skulle det bli en dom. Sånn helt teoretisk, da er det ganske mange politimenn de må endrette. Da blir det veldig mange som sier opp, tror jeg, i amerikansk politi. Men det er jo en del som allerede har begynt. Men det som har, det her har jo allerede skjedd, er at statsadvokaten føler seg presset av mediene og befolkningen som har blitt pisket opp av mediene til å ta ut en tiltale som er mye mer skjerpet enn de egentlig føler det er belegg for, eller at de kan bevise i retten. Og da klarer ikke de det beviskravet som ligger til grunn for den tiltalen, og så blir de frikjent. Det har skjedd. Opp i litt tid blir de frikjent, og da blir det baluba igjen fordi de blir frikjent. Men de blir jo ikke frikjent fordi de ikke har gjort noe galt. De blir frikjent fordi politikerne, eller statsadvokaten, altså statsadvokater i USA er jo på valg. At de føler seg presset til å ta ut en - Populistisk tiltale. - Ja, en mye drøyere tiltale enn det som de egentlig tror på. Da ender det med at den personen egentlig kan gå fri, selv om de har gjort noe galt som de kunne ha blitt dømt for hvis man valgte riktig tiltale. Etterhvert har jeg fått tid til å lese meg opp litt på hva som egentlig har skjedd i denne George Floyd-saken. og hva slags bevismateriale som statsadvokaten egentlig har hentet inn og har lagt til grunn for tiltal og dokumenter osv. Og der tegnes jo et helt annet bilde enn det man har fått inntrykk av fra media. Og som også kan være en grunn til at for eksempel politikerne eller byrådet hvis det er riktig ord, i Minneapolis, har gått inn for å legge ned politiet sitt, rett og slett. Og lage noe nytt i stedet for. Fordi noe av bevismaterialet som har dukket opp, er at det disse politifolkene gjorde, kan ha vært innenfor politiets egne regler for hvordan håndtere en sånn situasjon. Det er snakk om en litt vitenskapelig omstritt diagnos av en slags at man har personer som er ukontrollerebare, at de er ruset på noe kanskje, kanskje blandet med noen psykiske lidelser eller problemer, som gjør at de fremstår nesten helt uforskjellige. Det er nesten ikke går an å få kontroll på dem, at de får nesten sånn uvirkelige krefter, at det blir så mye adrenalin inne i bildet, at de trenger tre, fire, fem politifolk for å holde dem nede og roe dem ned. Dette her var jo også det som skjedde med noe annet jeg skrev om, Tony Timpasaken. En vint, litt velstående mann som hadde skizofreni og hadde ikke tatt medisiner sine eller noe sånt. Han ringte til politiet og ba om hjelp fordi han ikke kunne ta vare på seg selv og endte opp død. innen 20 minutter etter han ringte. Da satt de også opp på hans, som de gjorde med Floyd. Det var fordi han... De bebruste ned, de stripset beina hans, de holdte hendene hans bak på ryggen. Det finnes et videoklipp av det her, som du kan søke opp, tror jeg, på YouTube, hvor du ser Tony Timpa. Det er jævlig drømme å si det, for jeg var innom den saken her i sted og kikket på videoen og sånt, og der er det jo de politifolkene de driver jo og ler de gjør jo på en måte typisk arbeidsplasshumor når han passer ut mens de presser etter kne i ryggvirvelen mellom skulderbladene så tror jeg han har plassert et kne og gjør det jævlig lenge, 13 minutter så svimer han av Og så begynner de å tøyse seg mellom de politifolkene og bare sånn, faen, tenk om jeg drepte han da. Og så sier en eller annen noe morsomt som jeg ikke hørte hva var, og så klippes det jo til at han ligger jo i denne ambulansen, og sier han er... - Paramedic? - Paramedic, ja. De sier bare sånn: "Den fyren her er død." Og de bare: "What?" Og så er det klippet, og det er det. - Og til forskjell for forslaget saken, så driver de erter og tøyser og ler av den fyren her. Fordi noe av det de tøyser med er at han er velstående, og har du vært på golfklubben, hatt litt for mye å drikke, en sånn type spøker da, liksom latterliggjør en litt sånn velstående type da, som havnet i trøbbel fordi de synes det er artig at en sånn fyr som han har ringt etter hjelp. Men det de også på en måte følte da, de politimennene der, er at de følte at de ikke fikk kontroll på han. Så det er derfor de satte seg i den stillingen der, fordi da får de i hvert fall kontroll på han. Og I begge saker er det ikke sikkert at det var at de holdt dem nede. Det er ikke sikkert at det er det som førte til at de døde. Fordi det som skjer når de havner i denne tilstanden, fordi det som ender opp med seg er at de prøver å kjempe imot at de blir holdt nede. At de på en måte blir prøvd å bli holdt på plass. Når man på en måte kjemper imot i 8-10-12 minutter i strekk, og man har allerede ruset seg, man har hjertetrøbbel eller andre type underliggende medisinske problemer, så er det klart at hvis du kjemper alt du har imot noen som holder deg, I så lang tid kan det føre til at du får pustesbesvær eller at du får hjerteproblemer eller noe sånn lignende. Det kan jo ha skjedd i begge tilfeller uten helt at politifolket har på en måte ment at det skulle bli sånn. Men det jeg skulle ta bak til var at Det som kan være et tilfelle, som det har kommet ut litt informasjon om, er at denne teknikken for å holde på plass folk som viser en sånn tilstand, der er det kanskje sånn at politiet hadde instrukser om å gjøre akkurat det de gjorde. Å holde dem nede i bakken og stripse på plass føttene for å få kontroll på dem, for at de ikke skulle skade seg selv eller andre. Så hvis det stemmer ... Hvis det er mer at politiet hadde egne regler for at det er sånn de skulle oppføre seg i en sånn situasjon, så er det jo plutselig politienhetens skyld. Eller instruksene da, da kan man legge skylden på instruksene. Og da går det jo plutselig litt høyere opp i systemet, og det er ikke de interesserte i, de som er høyere opp i systemet, de vil ikke at dette her skal komme tilbake, slå tilbake på dem. Så de vil jo gjøre alt de kan for å liksom gjøre de her politifolkene til syndebukene for det som har skjedd. Hvis det her stemmer da, jeg vet jo ikke 100% om at det her stemmer. Det her er jo ting som har lekket ut litt fra beviset etter forskningen av saken. Vi kan jo bare forestille oss sinnssykt på en måte sånn at interne maktkamper som foregår akkurat nå rundt det greiene der, har foregått siste uken og tenk på politikere sterkere krefter i politiet, og hvor mange som er involvert, og hvor mange som passer på sin egen rygg og har agendaer her. Og så legger du på toppen av det hele, det her insane folketrykket, medietrykket, og de enorme konsekvensene av utfallet av dette. Du har jo på en måte en... Det er en eksplosiv sak på alle mulige måter. Det er så mange aspekter her. Det kommer til å bli... Det kommer til å bli superinteressant. Og man må huske på at det er nesten en million politifolk i USA. Og mange av dem har jo for eksempel pleid å stemme på demokraterne i valg, men etter det her så spørs det jo om de kommer til å stemme på Trump da, i stedet for, fordi han virker det som da er det en som vil stemme. tale deres sak, er at nei, alle politifolk er ikke dårlige folk, og nei, alle politifolk er ikke rasister og sånn. Og det er det som er farlig når mediene driver med denne veldig endimensjonale vinklingen, at alle amerikanske politifolk er rasister, hele USA er rasistisk. Jeg skrev jo nå om Hilde Reesta ble intervjuet av en eller annen podcast hos VG, hvor overskriften var et eller annet om at hele USA er rasistisk eller noe sånt. Jeg blir liksom så trøtt av denne her. Du skal kjempe imot fordommer med andre fordommer. Ja, et land på 330 millioner mennesker, så skal du fremstille det som ... et vesen som er rasistisk da. Og det er et multikulturelt kultivvesen også. Ja, i langt større grad enn for eksempel Norge. Så hva er poenget liksom? annet enn å ha denne her, sitte der med godheten sin på en måte, og bare, nå sa jeg det riktige, nå sa jeg det mediene forventer at jeg sier, for det er så godt å si at USA er rasistisk da, det er så enkelt, det er enkelt svar på alle problemene, ja, USA, ja, det er rasistisk. Det er jo det man tror på da, altså alle sier jo det man tror er det riktige da, - Ja, og når media insentiverer deg til å tro på akkurat det, og si at du tror på akkurat det, så er det jo klart at, da sier du jo det, og du gjetter med, og det opplever jeg jo blant bekjente og så videre, er at det er mange som føler det er presset med å bare gjette med, med det alle andre mener og sier, fordi det er det tryggeste alternativet. Det er trygt å bare si akkurat det som står i media, fordi det gjør jo de fleste andre, så da er det trygt og godt å bare bli med på det. Kan du heve en dagslønn, og så kan du gå og hente i barnehagen og lage middag, og legge ungene og se på TV-serier og dra på jobb en dag etterpå, så blir du ikke mer føds på det. Det er jo litt sånn, gangen i det da. Og der har jeg blitt veldig lei av hvor feige veldig mange er. Som jeg vet, folk jeg vet, vet bedre. Mange sånne, jeg skal ikke nevne navnene. Det må du bare gjøre. Her tar vi imot rublet mitt. Men for å si sånn, mange som er med på å kommentere for eksempel USA og sånn, som på en måte bare blir med på dette her kjøret mot Trump- unuanserte, endimensionale kjører mot Trump. Selv om jeg vet at de vet bedre, at jeg vet at de vet at ting er litt mer nuansert og komplisert enn man fremstiller. Men de tør ikke. De tør ikke å være mer nuansert om det. Fordi da ser de hva som skjer, sånn som folk som meg, Jeg er nyansert om Trump. Jeg hater ikke Trump. Jeg elsker ikke Trump. Jeg prøver å finne ut hva er det som skjer? Hva er det han holder på med? Hvordan skal man kjempe imot de negative sidene av det han holder på med? Hva er det som er lurt og ikke lurt? Mens de fleste tør ikke å være nyansert om han, fordi da blir man lagt i den ene leiren eller den andre. Hvis jeg hver gang er kritisk om hvordan mediene dekker han, så er jeg automatisk Trump-elsker. Du er jo ikke med i kampen om krigen mot fordommer. Jeg har ikke lyst til å være med. Jeg har lyst til å komme med disse fordom til livs. Det er veldig mye enkle floskler man tyr til deg, føler jeg. Ja. kampen og krigen mot fordommer, mot svake grupper og alt det der. Vi er på nett her på en måte, men du kan godt på en måte være mer nyansert i uttalser og tanker og meninger uten at du på en måte går på akkord med det der med at du med fordommer da. - Ja, og de legger opp til at det bare finnes en måte å jobbe imot fordommer på, og det er nøyaktig den måten som en rekke ganske ytterliggående aktivister har lagt opp til. De har sine egne motiver og grunner til hvorfor de ønsker seg akkurat for eksempel de metodene og måten å angripe ting på. Og da blir det sånn, det er den eneste måten å motarbeide fordomme på. Men det er jo ikke det, det er bare tull. Jeg lurer på om jeg står litt alene der, men jeg skjønner ikke helt, hvis man skal ta fordomme i et kjempe, kjempe stort makro perspektiv, så er det jo en grunn til at mennesker er fordomsfulle. Det er jo sånn vi har overlevd i tusenvis av år. Også på en måte om du er fordomsfull for... en kristensekt, eller om du på en måte går gjennom det smuget der i Rio de Janeiro, det er jo fordommer, du gjør deg opp en mening rundt noe som ikke har skjedd enda. Og det er jo sånn vi egentlig bare analyserer og risikoanalyserer alt vi gjør i livet. Altså på en måte hvor Jeg tror ikke noen, jeg tror ikke de aller fleste innbyggere, nå snakker vi om hertelans, har veldig lite fordommer mot folk med en annen hudfarge eller en annen kultur. Jeg vet ikke om de på en måte er det automatisk, da sier man egentlig at man er født med fordommer som man må kvitte seg med, eller at noen på en måte har fått fordommer i løpet av oppveksten som i form av miljø, for det er sånn, Hvis de fordommene er så utbredt, spesielt når det kommer til etnisitet, så er det sånn at da må det være enten miljø eller arv. Jeg skjønner ikke på at det er de fordommene hos folk flest, er de reelle? Og det at man har fordommer om ting og tang, at man faktisk gjør seg opp en vurdering og mening om om alt på en måte som omfatter livene våre. Hvis vi bare sier at du skal ikke ha fordomme mot noe som helst, da er det sånn, da slipper du ungene dit, du blir naiv, du vil låne 10 000 kroner der, det går fint, du ser ut som en hyggelig fyr, det er jo en helt naturlig forsvarsmekanisme, uten at jeg kan en dritt om biologiske aspekter rundt fordom, og hva vi mennesker har... hvorfor vi er fordommesfulle. Men det der med at man sier at folket flest, og spesielt hvite mennesker, har veldig mye fordommer mot andre etnisiteter, det synes jeg er en veldig billig måte å tillegge hver eneste borger. Jeg tror ikke... Det ironiske med det er at akkurat det der er jo en veldig rasistisk inngangsvinkel, fordi det man legger opp til der er at alle land hvor man ikke har en hvit majoritet, som er jo egentlig flertallet av landene i verden, man legger opp til at de ikke har med fordommer. Fordi det er jo ikke flertall hvite, så da er det jo sikkert ikke noe problem. Fordi man innbyr seg at det her er bare noe hvite driver med. Og det finnes jo egentlig ikke noe mer rasistisk enn det. Nei, det er bare hvite som oppfører seg sånn. Men alle andre, vi vet jo, dette er jo ikke noe synsing, vi vet at fordommer er veldig utbredt i mange andre land hvor Det ikke er hvite i flertall, og det handler jo ikke om hvem som har hvilken utfordring, det handler om utdannelse. Det handler om utvikling i det samfunnet, sivilisasjonen, om de har teologiske forankringer for hvordan samfunnet er bygd opp, og hele historien til landet, for eksempel de forskjellige steder. For eksempel den Rwanda-konflikten i Afrika, der var det to folkeslag som, de var jo mørke i huden begge to, men de var jo ekstremt fordomsfulle mot hverandre. Skal vi bare late som det ikke eksisterer? Hva vil det si å være fordomsfull mot hverandre? Hvis jeg skal være fordomsfull mot deg, så er det sånn at du er dataingeniør. Jeg regner med på en måte at du ... Ja, da legger jeg de mine fordommene på det, så du skal ikke gå i detalj på det. Men hvis du kommer fra det og det stedet, da regner jeg med at du snakker det og det språket, og har den og de matvanene, eller den kulturen. De fordommene gjør man jo på day-to-day basis med alt man gjør, på en måte. Ja, det er jo en snarveier man tar, for man mangler informasjon. Det er jo en konstant risikoanalyse, hvis du møter ... to ekstremt boladud som ikke ser helt god ut i øynene, så skygger du unna. Du går ikke og krever det setet eller går i bråk. Det er fordommer som gjør at du skydder deg selv i en day-to-day basis risikovurdering. Alt det med fordommer koker til ned på noe sånn der, jeg føler det er så simplifisert sånn, Vi må kvitte oss med nordmenn, ha fordommer mot andre etnisiteter. Og det er sånn at Alle går rundt og sier sånn, ok, du er arabere, da er det jo en viss sannsynlig ut for at du er terrorist. Eller at du har noen i familien som er IS. Men en gang da er det det er den eneste fordomsting man hele tiden trekker frem med det fordomsordet. Så jeg tror det hadde vært kjempesynt om man kunne løftet fordomsordet bare sånn, vi er skrudd sammen som fordomsfulle mennesker for at vi skal fungere og gjøre riskanalyser. Våre nyanserte ord har fått det vekk bare fra den ene lille tingen som gjør at reelle rasister som gjør sine vurderinger utenfor spesifikke hudfarger, som i form av trusler. Det er jo det det handler om. Ja, du kan gjøre det. utallige sånne fordammer. Det finnes jo en haug med positive fordammer også, som kan dra i motsatt retning. Ja, og tenk på at bare i Norge folk som har fordomme mot bergensere og stryninger og alt mulig, det er jo mange sånne fordomme, men hvorfor er de hvorfor er det mot minoriteter, hvorfor er det så mye verre da? Egentlig, det går jo ut på det samme. Men det er veldig viktig det du sier med at man underkommuniserer denne biologiske opphavet dette her. Jeg tror dette her er en del av det der demokratigreide med at man Man vil ikke ta hensyn til det man lærte om i naturfag, fordi det sitter ikke med følelsen. Følelsen er at alle mennesker skal være på en måte robotter som kommer med blanke ark. Hvis ikke Donald Trump sier noe på Twitter, så hadde alle vært snille og greie mot hverandre. Men alle som kan noe som helst om vitenskapen vet jo at det er en grunn til at vi er sånn. Og med utdanning og kunnskap så blir man mindre og mindre sånn neandertal mindset. Og det mindsetet der er jo som du sier, det er av en grunn, det er en overlevelsesmekanisme som vi alle ikke bare mennesker, levende vesener har jo det der. Forskjellige dyr er jo rasistiske, hvis vi skal si det sånn, mot andre dyr som de av erfaring vet kommer til å skade dem. Fordommen bryter seg hele tiden, det er bare en naturlig prosess at noen ting tar man forhåndsregel mot. La oss si at en dataingeniør kommer som er gjest her, han drikker sikkert cola, han sitter mye foran datan, og mye gaming, det er vel ikke noe cola, da må jeg fylle opp kjøleskapet med cola, det blir ikke noen skakakene, han har noe visk i handen. Jeg gjør meg på en måte som en podcast- programleder eller journalist også, så gjør det masse fordommer om gjestene får prøve å kalibrere det best mulig for den situasjonen du skal inn i. Jeg kan nesten ikke telle lenger hvor mange ganger jeg har dukket opp i radio-studio eller TV-studio, og så spør... Vil du snakke engelsk til deg? Ja, det er gjerne programlederne som... De har ikke... De er på en måte bare en sånn figurehead. Det er jo alle researchene og sånt som har, det er jo de som har kontaktet meg og invitert meg, og de programlederne har bare fått beskjed om at, ja, men du skal intervjue sånn og sånn i dag. Så de kan jo egentlig nesten ingenting om meg. Så da skal jeg liksom hilse på dem i forekant av programmet eller noe sånt. Og så spør de meg, «Do you speak English?» «Skal vi ta det på engelsk da?» For de har fått se navnet mitt, «Torch Gooding». Så tenker de bare, «Ja, nå vet jeg ikke helt». snakker han norsk, jeg får bare ta det på engelsk da, og spørre om vi skal ta det på engelsk da. Selv om grunnen til at jeg er der er fordi jeg har skrevet en kronikk på plettfri norsk. Google Translate, det må være det. Han skriver ikke så godt norsk. Men da ble ikke jeg provosert. Det synes jeg bare er morsomt. Da er det bare å si en... Du skal tra meg ut der for å høre det. Storm meg ut og så kom tilbake. Det er skikkelig rasistisk. Det finner jeg meg ikke i. Gøta, jeg er her med. Jeg er bare Gøta her. Kom igjen selv sånn da. Ja, men jeg har jo møtt på det. Skal jeg da bli veldig krenket og flurtende over det? Nei, det er jo... Jeg skjønner jo hvorfor det skjer. Det er jo helt uskyldig sånn... feil oppfatning eller en mentalt snarvei de har gjort, fordi de har veldig lite informasjon om hvem jeg er, og da må de bare sjanse på et eller annet. På en måte så er det jo det en fordom. Det jeg blir så sliten av i den samfunnsdebatten om dette her, er at dette her er en veldig omfattende og komplisert tema, og Man dekker det som en veldig billig endimensional greie, hvor enten så er man rasist av typen Anders Bering Bleivik, eller så er man ikke det. Eller så er man antirasist. Det finnes nesten ikke noe imellom de to. Selv om jeg har jo sett gjennom hele livet mitt, folk jeg kjenner og andre, Jeg ser jo hvordan dette utvikler seg gjennom et liv. Man kan bli rasistisk av en livssituasjon. Fordi for eksempel da, fra USA, la oss si at en person blir arbeidsledig eller de får ikke en jobb med den utdanningen de har, og de blir veldig bittre på livet og synes dette her er veldig urettferdig og kjipt. Og så ender de opp med å måtte ta en drittjobb for dem som er langt under den utdanningen som de har, og så Da ender de opp med å jobbe sammen med for eksempel meksikanere eller afroamerikanere, eller de som ikke har ... Fordi de har jo av sosioøkonomiske grunner, så de er fattigere, de har mindre utdanning, og så ender de opp med de jobbene. Da ender denne personen opp å jobbe sammen med dem, og så er de bittere, og så ... Hva gjør de da? Jo, de tar den bitterheten utover de som er rundt dem. Åh, den der Xalupa, den meksikane for eksempel, den kjører Xalupa han her, han, ja, åh. de er så teite, eller de jobber så tregt. Fordi det handler om deres egen misnøye med livet, så skal de liksom ta det ut over noen andre. Men hvis de da får en jobb som de er inne for i utdanningen sin, og føler at det bygger opp under deres selvbilde, så kan det plutselig bare fordufte igjen. Så kan de bli, så plutselig er de en av disse her som legger svart rute ut i sosiale medier. Fordi da er det jo det, den misnøyen er plutselig, da er den borte, og da er grunnen til at de var sånn, er borte. Og sånn er det, at folk, det kan endre seg på et sekund nesten, altså grunnen til at man kommer med sånne fordomsfulle ting, endrer seg gjennom hele livet, og det er veldig sånn, Transactional, hvis jeg kan si det på den måten. Det er jo ikke ideologisk i det helt tatt. Det er bare innfall som skjer der og da, og sånn er det fordommer og rasisme av det som eksisterer i samfunnet som vårt i dag. Det aller meste av det er av den typen. Det er ikke den ideologiske, farlige typen. Fordi klart, den ideologiske farlige typen, den går ut på å fremstille hele grupper av mennesker som farlige, eller at de skal ta over landet vårt. Det er en ideologisk farlig type rasisme. Mens denne her litt simple, jeg liker ikke den fyren på jobb, fordi han er araber eller whatever, fordi jeg er misfornøyd med livet. Det er jo bare sånn, Det er kjipt, men det er ikke en farlig typ. Man må klare å nyansere mellom Breivik og antirasist. Det må gå an å ha et spekter der. Det har vært så jævlig vanskelig etter begge de to høyere ekstreme terroraksjonene, og at på en måte da ... Jo flere av de det virker som det skjer, jo mindre blir det så utrolig lite rom for å finne de der nyansene, eller diskutere innenfor et spekte. Da er det på en måte sånn, ok, men nå er vi ferdige med det her nazi-høyere ekstrem diskusjon nå. Har vi fått fram poenget vårt? Det er nesten samme motsatt vei. Du ser også på en måte sånn, hvis det er et... islamistangrep da så er det på en måte også sånn man skal poengtere ja hva har vi på en måte nå, hva har vi sagt og da forsvinner de der nyansbegene de her ekstremtilfellene skjer så ødelegger man hele på en måte denne debatten som hele tiden kanskje sakte musikker kommer seg inn i et slags spekte hvor det går an å prate nå, går an å prate gjennom visse ting, helt til det skjer sånne ekstreme ting som Floyd nå, så er det på en måte da må du bare velge siden igjen. Føler jeg deg sånn der, nå er det jo sånn ok, men nå er det nok. Nå må du på en måte, hva er det du egentlig mener om det her? Er det rasisme eller er det ikke rasisme? Hva tror du på en måte er Er det masse rasism i Norge eller ikke? Hva tror du? Ja, men jeg tror kanskje ikke nordmenn flest er rasist. Åja, du mener at det ikke er nordrasism i Norge? Ok, du er der, ja. Ok, ja, men det er greit. Jeg vil bare si det er greit å vite. Jeg fikk faktisk en utveksling på mail her den dagen. Noen som spurte nettavisen, ba meg om å belegg eller forklare et eller annet jeg hadde skrevet noen tall om. Det var noe med George Floyd og... Det var det jeg fikk beskjed om på slutten av denne uttaksskjeden, var «Åja, du er der, ja». Fordi jeg kom med masse fakta, masse kilder og bla bla bla, og sa at noen sier at systematisk rasisme og bla bla, det er som regel ikke noe belegg for å si, de har som regel ikke noe å grunnlegge det med, bla bla bla, og så får jeg sånn, ja du hørte der ja, og så var det det. Da var vi ferdige med diskusjonen. Fordi det er sånn, De vil tro på hele den der veldig drøye, ensidige fremstillingen, og hvis ikke jeg blir med på den, da er du en sånn. Det er sånn som ikke tror på rasisme. Det er jo ingen i rett forstand som sier at det ikke finnes rasisme. Hvem er det som har sagt det? Er det noen som har sagt det noen gang? Vi kommer jo alltid til å ha rasisme. Ja, det synes jeg er så slitsomt, fordi mediene, og det gjelder mange forskjellige typer saker, men mobbing og alt det her, man legger opp til en nullvisjon. hele tiden. Vi er ikke ferdige med dette her før det er ikke mer mobbing, det er ikke mer rasisme. Da er vi ferdige med å snakke om dette her, da er vi ferdige. Men det kommer jo aldri til å skje. Hva tenker folk da? Du skal fjerne mobbingen. Det er sånn barn gjør naturlig i skolegården fordi de bare er jævla onde. Det ligger i hele oppveksten på en måte. Det er Vi må selvfølgelig prøve å minimalisere det og få bukt med det, men det kommer alltid til å skje, det kommer alltid til å være en syk jævel som har de meningene der, som finner på de tingene der, og barn kommer til å gjøre ditt og datas. Når det går så hardt ut med en målsetting som er vi skal eliminere mobbing, vi skal eliminere rasisme og sånn, åh, Gud, gi meg noe å jobbe med her da. I stedet for sånn, vi skal bli bedre i Norge, eller på en måte dette stedet her, eller i denne idretten, så skal vi bli bedre på det. Og det er et kontinuerlig prosjekt som aldri avslutter, men vi skal bli bedre på det. Og vi skal kunne vise at, ja, ok, her er en utvikling på en måte, det er mindre caser der, mindre caser der. Nullmål liksom, det er sånn at da skjønner du at det bare er noen bullshit i andre enden som sier sånn, skal svare oppover på et eller annet prosjekt de har startet opp. Det er jo det man kanskje kjenner seg igjen fra vanlige forhold man har med andre mennesker, er at hvis det er en person i livet sitt som alltid klager på et eller annet, det samme gjerne da, de har et eller annet de alltid klager på, og da tenker de liksom, «Det her har jeg hørt deg klage om veldig mye.» Men det de har klaget om har kanskje blitt mye bedre og bedre og bedre utover livet, men de klager fortsatt. De klager fortsatt. Man kjenner kanskje dette igjen fra parreforhold og så videre, at den ene parten klager om noe, og så prøver den andre å liksom, ja ok, jeg skal bli bedre, jeg skal bli bedre. Og så blir de faktisk bedre, så gjør de det bedre, men så bare endrer forventningen til den andre seg. De forventer enda mer, så man kommer aldri i mål. Og da blir man frustrert. Og det er det jeg kjenner på med samfunnsdebatten om mange av disse temaene, er at man kommer aldri noen vei. Man må innse at man aldri kommer i mål. Det er det første man må innse, tror jeg. Jo, men når man ikke klarer å bare være ærlig på det, og si at nei, vi kommer jo egentlig aldri i mål her. Hvis de hadde bare sagt det, så hadde jeg bare, ah, deilig å høre det. Da kan jeg bare koble ut og slutte å prøve så veldig hardt her. Fordi hvis du aldri blir fornøyd, da gidder jeg ikke å prøve. Fordi da er det ikke noe vits, da er det ingen hensikt men hvis vi har et konkret mål vi skal jobbe mot, ja, da kan vi jo være med på det. Du sier vi skal til det målet her, greit, da har vi det som mål, så vi jobber vi mot det, og når vi har kommet dit, så skal du si, nå er vi ferdige, nå har vi kommet til det målet, og så er vi ferdige med den saken. Men hvis vi aldri har et sånt konkret mål, og vi skal bare, og jeg opplever jo at man maser om rasisme og sånt, mer og mer, selv om samfunnet har blitt bedre og bedre på det. Nå i sammenheng med 60-tallet, er vi mer eller mindre rasistiske nå enn på 60-tallet. Alle vet jo at vi er mye, mye mindre rasistiske nå. Men man snakker om at det er mer og mer og mer og mer, desto flinkere og bedre man blir på det. Og det skaper et sånt mellom oppmerksomheten det får og at man faktisk har blitt flinkere og flinkere. Det oppleves som at man bor i en hersketeknikk hvor man aldri ... Uansett så er man aldri i mål, man er aldri flink nok, man er aldri god nok da. Jeg er enig i det, men det er litt det der med å komme i mål med ting. Jeg synes vi må bli avskilt alle som har en sånn null-visjon til hva faen det skal være da. Null trafikkdrepte, null mobbing. Null alkoholism og sånne ting, og på en måte i sånn makroperspektiv. Det er helt avsindig på en måte å prøve å få bukt med det, og ha sånne null-visjoner, for det er Det er ikke noe annet grove, det er skapt for å misslykkes. Og når du misslykkes med et mål, da er du enda verre enn å aldri komme. Jeg er mye mer fan av å ha et evighetsperspektiv på det. Det har jeg snakket veldig mye om i podcastene de siste gangene, før jeg repeterer meg selv veldig her med målbaserte ting og evighetsbaserte ting. Han kontinuerlig kaller det en kamp, krig, krig, motstand mot en ting, og jobber på en måte sånn at man kan se at det faktisk er en progresjon, at det er kontinuerlig arbeid uten at det skal være den der jævla null-visjonen, for jeg tror ikke folk kjøper det, og da hekter folk seg av. Og da er det sånn der, når skal det være null da? Skal vi ha null klimatslipp? Vi skal ha null litt, vi skal ha null mobbing, vi skal ha null sløsing, vi skal ha null krangling i forholdet liksom. Tenk deg hvis du tenkte på hvilket som helst forhold, bare sånn, nei, nå kjære, nå setter vi oss mot mål. Nå kjører vi null-visjon på at vi ikke skal krangle det, "Ja, det høres mye god ut i det." Vi prøver å snakke om å krasje forhold. - Jeg har jo vært gjennom sånn... Det gikk ikke svelselig bra. - Nullversjonsforhold? - Nei, men at man ikke skal være uenig eller krangle, det fører jo bare til at man Man slutter å ta opp ting, og så blir man jo misfornøyd, og så går man fra hverandre fordi man ikke har fått kommunisert. Og igjen, nyanser. En krangel, hva er det da? Det kan være at man faktisk går løs på andre med knyttenevne til på en måte en verbal krangelittdiskusjon. Det er så mange nyanser i mann for krangling og sånn, og bare for å ta det som et absurdt eksempel, hva er sånn der... Man skal prøve å eliminere ting som er gitt og helt naturlige, alle sosiale relasjoner. Krangling, diskusjon, vold, det kommer alltid til å være der som en naturlig ting. Det er ikke til å si at vi skal ha så mye, eller at det er riktig, og at man skal ta tak i. Men vold kan jo også være en fik mellom to politikere, kan jo være vold, til å være grisehjuling til at du ender opp på sykehuset. Det er så mange nyanser på en måte. Det er sånn der ... å si liksom bare, å ha sånn null visjon på ting, det er... Og en del av disse tingene er jo, det er jo en slags naturlig rolle for det, og det bidrar til noe positivt, selv om det oppfattes negativt, for eksempel mobbing. Jeg ble mobbet på mange forskjellige stadier i mitt liv, og Fordi jeg for eksempel, jeg var ikke en av de vanlige gutta som var så opptatt av å være macho og skryte av ting med damer. Jeg var mer sånn nerd, opptatt av å gjøre det bra på skolen og alt det der. Da falt jeg litt utenfor, fordi gutta var veldig redd for å bli fremstilt som en sånn nerd. Ja. Da ble jeg mobba, men jeg husker ikke hvem jeg leste dette av, men poenget med mobbing, det oppstår jo naturlig, og det er jo en grunn til det, det er jo fordi man lærer seg sosiale spilleregler. Hvis gruppen mobber deg, så kan det være en grunn til at de gjør det. Det kan være at du lukter vondt, for eksempel, at de mobber deg. er det lurt for deg å lukte vondt? Nei, antageligvis ikke det. Kanskje du burde endre det. Hvis du endrer det, så blir du mer akseptert av flokken, og så gjør det det bedre i livet. Det er den type mobbing som har en en god hensikt på en ond måte, men det har en naturlig forklaring på hvorfor det er der. Og jeg, gjennom mitt liv, jeg har blitt mobba mye for selvritning, og jeg, hvis jeg ser tilbake på det nå, så har jo det gjort meg til en mye sterkere person. Jeg tåler å høre mye rart om meg selv uten å bli krenket av det. Og der blir jeg igjen frustrert med det her krenkelseshysteriet man ser i mediene. Fordi jeg er så veldig lite opptatt av å være krenket. Og når jeg ser at folk er ekstremt opptatt av det, så blir jeg litt sånn ... Men for meg, jeg skjønner at hvis man ikke har den treningen i å bli mobbet og komme ut på andre siden gjennom det, og det er jo ikke alle som er sterke nok til å motstå det, og det kan føle seg at noen tar selvmord for eksempel. Så det er jo nyanser her også. Det er noen som tåler mobbing, som får noe ut av det, som får noe positivt ut av å bli mobbet, og så er det de som det går skikkelig galt for å bli mobbet. Og det er jo der denne nullvisjonen skaper problemer da, fordi da i stedet for å sette inn ressursene mot de som virkelig må skjermes fra mobbing, fordi det er jo de som har psykiske problemer, er deprimert og så videre, hvis de mobbes så kan det gå virkelig galt, men hvis de da i tillegg skal bruke ressurser på folk som meg, jeg er jeg er en driftekar som har klart meg og whatever, ressursstek på den måten, skal de bruke ressursene sine på å skjerme meg fra mobbing? Hva er poenget med det? Da tar man ressurser vekk fra de som egentlig trenger det. Og det er bare da fordi man har en null visjon, at ingen skal mobbes, men jeg tar ikke egentlig skadene, og det er denne safety-bevegelsen da. som er årsaken til mange av disse nullvisjonene, at man aldri skal oppleve noe kjipt. Det var Jonathan Haidt som har skrevet en bok om Denne generasjonen som vokser opp med at de aldri skal oppleve noe motstand i livet, og foreldrene skal skjerme dem mot alt mulig som oppleves negativt. Ja, det der kan man jo snakke i time, sier jeg. Du tørtter jo innpå noe som vi har snakket om før, nemlig posttraumatisk vekst, som jo er motsatte av posttraumatisk... og traumer. Altså du vokser på posttraumatiske hendelser, altså mer typisk da kanskje er det at du faktisk, folk som opplever krig, kommer ut av det med en positiv, traumatisk opplevelse, at de vokser på det, blir mer herda, som du touchet inne på her, at man på en måte stiller seg mer robust til fremtidige sjokkevents i videre i livet, som på en måte kanskje folk med en trygg oppvekst ikke vil på en måte ha under beltet. Og det er jo også en annen sånn ting, med tanke på mobbing, det er jo mange ting man kommer i mobba for. Som regel er det jo personlig karakteristikk når du er veldig ung, men når du kommer til mobbing i voksenlivet, og gjerne når du eldre blir, så er det sånn Det er også et sånt aspekt med dette mobbing, det her at flere mennesker går sammen for å ta en person, som vi touchet litt innom i en annen podcast her med Håkon Lunov, som har vært fotballtrener på veldig høyt nivå. Og der snakker vi om interessante ting som heter testing, hvor du da blir testet omgivelsene dine, og det er noe som egentlig skjer. Vi har mobbing, et stort, stort spekter til grov, voldelig mobbing som på en måte er fysisk praktisk mobbing, hva skal jeg kalle det? Så du kan liksom, som er veldig den drøyeste typen på en måte, til mobbing som går mer nesten på en måte i en slags testzone, hvor omgivelsene konstant tester deg på en måte. Tåler du presse? Tåler du disse omgivelsene her? Tåler du å være den personen du utgir deg for å være? For den som du kommer til å synes du er dataingeniør, har liksom en kommer inn i et ganske skarp miljø hvor det kreves veldig mye av det, og hvor det er kanskje jævlig mye hierarkier og sånt. Vi tester på en måte, hva kan du? Kan du kodene? Kan du tåle for å slenge dritt til når du gjør en jobb? Kan du bli herjet med av de andre der? Sånn er det på fotballlag og idrettsspesielt store... på Høytehå, så tester de de unge spillerne fra dag en. Har du det som trengs? Har du det som skal til for lykkes i den her topp-elitegruppen her? Tester deg på liksom styrke, syke, alle aspektene. Det kan være grisetakling, de kan behandle deg jævlig dårlig, snakke stygt til deg. Så vil de se på en måte om du har den der evnen til å reise deg opp, om du preller av, om du greier å ta tilbake. Og det testaspektet der er superinteressant, og det er sånn der ... Alle mobbernes drøm er jo liksom å reise seg opp og greie å dytte tilbake igjen, og sette seg i respekt for mobberne. Det er den ultimate testen at du bare sånn, du har bestått testen og velstått det, du har liksom fått skremt mobberne tilbake igjen, og det er jo sånn, du Det er jo det også på en måte kanskje unge mennesker gjør veldig når de rotter seg sammen mot en person, at de tester liksom bare grensene, og sånn, ja, hva er det du tåler da? Du virker litt svak, du er litt nørd, du har på en måte andre preferanser, du liker sære ting, på en måte vi har så testet det, så tåler du begynner å grine av det her, kommer du til å si fra til læreren hvis du gjør dette, og sånn, Det er et interessant testeaspekt inni dette mobbeuniverset, som fortsetter, tror jeg, hele livet. Mobbing når du er liten er definitivt verst, for det sitter i kroppen og hodet og i syken hele livet. Det er de situasjonene du husker når du ligger. Jeg husker når jeg lå på asfalten og ble sparket. Du husker så godt de personene, og du husker så godt scenariet og folk rundt, og du kan alle minnene rundt det. mens når du kommer til størrelivet så kommer du jo, blir eldre så er det jo de testaspektene fortsetter bare først når du kommer i et nytt arbeidsmiljø jeg synes jo nesten på en måte det er for lite testing i arbeidslivet i Norge da for du blir ekstremt godt tatt imot da og det er nesten sånn det bare kommer inn det er null motstand på en måte ja vi skal ta rettelegge, det er ikke sånn helt fint men men kanskje før i tiden da så var det mer sånn at du blir mye mer sånn kastet inn i ting, må bevise noe du må bevise deg av hva du, i stedet for den der JFK-sitatet og Et eller annet om hva du kan gjøre for landet ditt, ikke hva landet ditt kan gjøre for deg. Men nå har man på en måte snudd den helt om. Det skal være tilrettelegging på alle planer. Alle skal få alt tilrettelagt på mini-nivå. Bare for at alle skal være komfortable hele tiden. Skal aldri kjøne på noe ubehag. Og det gjør jo i disse pandemitider. Vi vet jo egentlig fra naturens side at hvis man aldri blir utsatt for noe sykdom og sånn, så blir man veldig svak. Ja, ja. Det er jo akkurat det samme med dette her, at hvis du går gjennom livet, blir aldri testet på noe, aldri utfordret på ting, så blir du en veldig svak person, og da skal du liksom alltid bare hente inn en annen autoritet for å ordne opp for deg, i stedet for å klare å stå i det selv. Så jeg er veldig spent på hvordan jeg av og til hvordan skal sivilisasjonen vår egentlig fungere om 10-20 år da? Når alle disse som vokser opp nå i dette klimaet her, hvis ikke de tåler noen ting, hvem er det som skal gjøre de samfunnskritiske jobbene lenger? Når de for eksempel de Nei, vi skal ikke stille krav til folk. Det er en pilot som skal fly etter flyet jeg skal sitte i, og kjøre halveis rundt verden. Hvis den personen aldri har blitt stilt noen ordentlige krav til, og man skal bare pakke de inn i bobleplast hele veien, det fører jo antageligvis til at den piloten ikke er noe flink. På mange andre veldig veldig farlige eller risikable jobber. Hvis alle de menneskene aldri har blitt stilt i ansvar eller motstand mot noe som helst, da ender de opp å være svake mennesker alle sammen, som ikke takler presset. Det er som om du er pilot, det kan oppstå veldig skjerpede omstendigheter. Hva skal du gjøre da? Skal du bare sitte og grine Oi, nå tåler jeg ikke det. Hvem er det som kan hjelpe meg nå? Nei, det er du som flyr flyet. Det er ingen annen som kan hjelpe deg nå. Du må fikse dette her. Akkurat sånn, når det kommer til så streng sikkerhet som det er på fly og piloter, så er det kanskje ... der vil det jo aldri være noen sånn reell fare, for der jobber man faktisk mot nullvisjon, altså fungerer det skal sies da, der er det men det er jo sånn, det skal jo være sånn 99,9% sikkert, man kan jo heller si sånn at det er en fare for at piloter nå på en måte er helt automatisert, at de kan jo liksom ikke, hvis automatikken svikter så på en måte vil jo en all school pilot ha en langt større fordel til å greie å lande i den fannskapen her, men det er jo Det er jo litt det der med yrke hvor du ikke har et så krystallklart risikospekter. Du kan aldri feile helt. Akademier, universiteter, på en måte hvor du egentlig ikke kan gå helt fullstendig gærent, men hvor den nye generasjonen er litt... Journalister. Ja, journalister. Jeg vet ikke om det er direkte sammenheng med akkurat det vi prater om nå, men det kan du være på å dyrke allerede fra barnehagenivå. Det var det eksempelet i Oslo barnehagen som har delt alle jentene og guttene være for seg, for at guttene da skulle, gutter skal ikke få lov til å være gutter på en måte, man skal ikke få lov til å være seg selv, man skal gjøre guttene og lære dem opp de myke verdier med å plante planter og se på dyr og ta vare på dyr, mens jentene skal få lov til å spørre spille fotball og klatre i trær og sånn, så de skal bli røffe og liksom bare sånn, men jeg er liksom bare sånn i stedet for liksom jentene kan være de de har lyst til å være, og guttene kan være de de har lyst til å være, så det er sånn på en måte de gutter som har lyst, har trang til bare sånn faen jeg har lyst til å bare rivestykker, maur og sparke fotball og bare være oppe i trærne og ha behov for det. Mens jenter som på en måte bare har lyst til å gjøre sine ting, bygge Lego og gjøre det de synes tegner hva de har mest lyst til å gjøre. De skal bare si, nei, nå skal du opp i det jævla treet der. Nå skal du heve stemmen din og skrike. Empowering liksom. Men til en viss grad så Til en viss grad så er nok det lurt. Til en viss grad. For å lage litt sånn rundere mennesker ut av det. Menn og kvinner i snitt er jo opptatt av forskjellige ting. Menn i snitt er mer opptatt av ting, mens kvinner i snitt er opptatt av mennesker. Det er jo vitenskapelig bevist. Og der kan det være en fordel for menn å bli eksponert for eller lære seg å være litt mer opptatt av mennesker, mens kvinner kunne bli litt mer opptatt av ting. Men hvor langt man skal gå i det, det er jo et annet spørsmål. Det går jo på bekostning av de som faktisk ikke har lyst til det. Eller ikke trenger det på en måte. Det blir for drøyt og veldig simpelt å gjøre det på den måten. Fordi det her handler jo om individer. på individnivå. For du har jo, som jeg sa, det er jo bare snitt vi snakker om. Det er jo kvinner som er bare opptatt av ting, og det er menn som er bare opptatt av mennesker. Men snittet på en måte ligger der det ligger. Men da må man jo se på individnivå, for eksempel da hvis man har en gutt i barnehagen som er skikkelig bøllete og bare ødelegger ting og er helt der, da kanskje man burde pedagogisk gå inn og prøve å liksom lære den gutten å være litt mykere i kantene. Men det er basert på den personens egen atferd, og ikke fordi de er en gutt. Det er så bra at det pedagogiske er det første man ser på det. Hvis du har en jævla bølle av en gutt i barnehagen, Det pedagogiske med å gå inn, at for eksempel skole og barnehage skal gå inn og fikse opp i det her, da er det jo helt håpebart at det er noe skjedd noe rivruskende gærent i oppdragelsene og oppveksten her, som gjør at man har, tror jeg da, at det begynner jo der hjemme med foreldrene. Ja, det er klart. Det er det som Det er første fronten på en måte. Det er jo en viss prosentandel av guttrender som er psykopater. Og hvis man kan spotte de i tidlig alder, at de er clean gærne, og ikke nødvendigvis ikke har empati, men er noe utenom det vanlige. Jordan Peterson har vel en sånn... uttales på det at du kan forme hvis du ser på en måte at du har et eksepsjonelt barn i form av at de er ganske overenergiske eller ganske utenfor normalen, så må du i hvert fall sørge for at du greier å kontrollere dem før de blir for gamle. Altså i to, tre, fire års alderen hvor du kan forme dem og få dem til å former de innfor visse humane verdier uten at du på en måte trenger å justere de ekstremitetene de har. Og det er jo gjerne mye av de menneskene her som også blir supersoldater eller som blir ekstreme mennesker som ikke lager familie, men som bare jobber 100% for bedriften sin og blir helt enestående mennesker som tar sjanser og bare er helt kligerne på det de driver med. For eksempel, ekssepsjonelle mennesker, men som De har veldig mange negative trekk, men det er fordi de er så ekstreme på akkurat den driven for å oppnå et eller annet, Elon Musk og så videre. Og de kan, noen mener da, at de kan du liksom forme i veldig, veldig ung alder. Du kan beholde de ekstreme sidene, men også gi de mer empatiske sider ved å prente dine i tidlig alder. Ja, og det tror jeg også vi må Være litt realistiske på at det er ikke alle foreldre som er flinke foreldre. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å være. Der må jo ... Ikke noen nullvisjoner. Nei, så der må man være flink i skoleverket og så videre til å plukke opp signaler på ... Men igjen, hvis vi har nullvisjoner på ting, så bruker vi ressursene på feil sted. Vi må bruke ressursene ... mot de som virkelig trenger det. For eksempel hvis du ser at du har et barn som virker veldig uempatisk, så er det kanskje noe som foregår hjemme som ikke er helt sunt, og de trenger hjelp og noe annet. For eksempel med Breivik, barnevernet plukket opp ting der veldig tidlig. Man ser jo hva slags utfall Man kan ikke skylde bare på det, men det er en del av bildet. Hvis man ikke tar tak i sånne problemer tidlig nok, så kan det utvikle seg til noe virkelig skrekelig. Så der må vi bruke ressursene på riktig sted, på riktig måte. Det er det jeg blir sliten av i samfunnsdebatten, ved at man skal... Man skal løse alt for alle, i stedet for å bruke gratis skolemat. Da skal man bruke milliarder for å løse noe som mer enn 90% av familier og barn klarer helt fint, sånn som det er i dag. Fordi det finnes noen barn, som ikke får mat hjemmefra, eller de vil ikke spise maten de får fordi de har psykiske problemer. Da skal du innføre et massivt system for at alle skal få gratis skolemat, men så løser det kanskje ikke det problemet, fordi problemet ligger kanskje et helt annet sted. Det ligger kanskje i at barna ikke vil spise, fordi det er lei seg, det er problemer hjemmefra, det er deprimert. hjelper ikke å gi dem gratis mat. Det er ikke der problemet er. Men man går jo litt sånn der sosioekonomisk inngang på det, at det er noen fattige familier som ikke har råd til matpakke, og det er sikkert det også, men det er jo et ganske kostbart og vilt tiltak da, som du sier. Og da skal du liksom subsidiere gratis mat til folk i min situasjon, ressurssterke mennesker som ikke trenger denne hjelpen overhodet. Er det der vi skal bruke ressursene? I stedet for å spisse de ressursene direkte mot de veldig få som faktisk trenger det, eller har et problem som vi vil løse. Og det er nok denne, der er jeg litt av en sånn der... alien som bor i Norge føler jeg av og til som amerikaner amerikanske modellen er litt mer sånn du skal ordne opp i ting selv nå er jo USA mye omangt selvfølgelig men på snitt Så vil jeg jo ikke si at amerikanere er mer vant til å finne ut av ting selv og sikre seg selv enn her i Norge. Og da denne her modellen hvor alle skal gjøre det samme, alle skal løse ting på den samme måten. Vi kan ikke ha butikker åpne på søndager fordi alle skal være hjemme eller gå tur i skogen. Akkurat den dagen skal alle gjøre det samme. Fordi det går ikke an at vi velger forskjellige ting på forskjellige dager. Nei, alle må gjøre det samme samtidig. Feriepenger og halvskatt i desember. Alle skal gjøre det. Ja, da var det mange ting på en gang. Jeg kan egentlig skjønne, jeg kunne gjerne valgt sjælen å ikke porsjonere ut penger til feriepenger. Det skulle jo helt greit, fint og greit å gjøre sjæl. og halvskatt i desember og alle de tingene. Hvis du skal ta akkurat den, jeg tenker ikke den er så gæren hvis du ser på den jevne forbruket til naboen din, eller bare noe du kjenner. Det trenger ikke være noe som er vanskeligstilt engang. Bare se... på en måte hvor ræva folk er på økonomi da. Å sette av penger. Du tror folk kommer til å tilpasse seg? Ja, men det er det vi vet egentlig. Og det er jo vært bekymringer om det i Norge i lang tid med hvor mye gjeld nordmenn pådrar seg. Selv om vi er veldig velstående relativt sett. Selv om vi har sånne ordninger. Er at man tilpasser seg den nye situasjonen, og så blir det normal. For jeg har jo hørt kolleger på tidligere arbeidsplasser jeg har jobbet i, der sitter jo noen og liksom Ja, de vet at de får feriepengene. De bruker det opp. De bruker det opp på forhånd, fordi de vet at de får det. De smeller skikkelig på kreditkortet, fordi jeg får feriepengene om to måneder, så da kjøper jeg meg denne turen her, eller jeg kjøper det og det og det. Og så kommer de dit, og så har de allerede brukt opp de pengene. Oi, nå har jeg ikke nok til regningene mine. For jeg tok jo for gitt at jeg kom til å få de pengene. Da lurer jeg på hvor langt har vi egentlig kommet? For vi forflytter jo bare forventningen, og så endrer man adferden til det, og så er den opprinnelige hensikten borte. Den effekten av det tiltaket varer kanskje bare i noen år, inntil alle har tilpasset seg den situasjonen. Konsekvensen er at man ikke har... Tilbake til det her med motstand. Du har ikke lært at du må spare opp til sommerferien, fordi noen andre, en annen byråkrat oppi ... Det er jo det vi gjør når vi er unge faktisk, da sparer vi faktisk opp til sommerferien. Når en byråkrat har bare bestemt at de skal spare for det, så har du ikke noen personlige ansvar lenger, og da lærer du ikke det selv. Men samtidig, jeg skjønner jo at det er mange som ... ikke er flinke eller ikke klarer å finne ut at det er selv, men da lærer de jo heller aldri hvis de ikke havner i den situasjonen. Kan man si det samme om pensjon da? Hvis jeg kunne valgt selv, så ville jeg på en måte... Ja, fordi det er jo forskjellige... Man kan ha forskjellige syn på det med livet. Noen vil jo leve litt her og nå, fordi man kan jo dø i morgen. Man kan bli påkjørt. så skal man da sette av masse, masse penger gjennom hele livet for å leve av det når man blir 70 pluss, når man er for gammel til å liksom, man føler at man, nei, jeg kan jo ikke dra til Afrika eller Kina eller alle disse kule tingene som man kanskje hadde tenkt seg å gjøre da, når man hadde tid og penger til det. Ja. Men da får man ikke gjort det, for da kan man kanskje få svak eller helsen er ikke god nok, og så har man spart opp til det, og så bare, nei, men det gikk ikke. I stedet for å bare gjøre det når man har muligheten til det. Der er det forskjellige livsfilosofier. At man skal tvinges inn i en modell, er Faren min er jo veldig bruklig. Hvis du er glad i å bruke penger, eller har store ambisjoner og planer, så burde du i hvert fall gjøre det mens du har muligheten til det. Pengene trenger du når du er ung. Når du er 30-40 år er ikke mye gammel. Det man også glemmer er at vi, sånn som det har vært de siste 30-40 årene, at når vi blir gamle så er vi veldig mange av oss hjelfrye. Vi har nedbetalte boliger. Vi har veldig lite på en måte liabilities igjen. Og vi har egentlig bare mest lyst til å dytte penger nedover i systemet til de under oss. Så det er sånn ... Den pensjonsbiten også, jeg tenker jeg skulle greide å få litt mer fart på de pengene selv også, til prosjekter jeg har lyst til å gjøre. Og det faktum at hvis du dør, så går jo ikke den potten med penger som du skulle hatt på en måte, til du blir 80. Det går jo ikke til gode til familie eller noe sånt heller. Det er veldig mange sånne der... Det er jo også et leddighet å beskytte de svake, og så på en måte ikke greier å sette av penger til det her senere, eller som greier å ha vilje til å gjøre det da. Det handler jo rett og slett om å få statsfinansene til å gå opp. Ja, det er sant. Hvis du og jeg kan bare ikke betale inn til pensjonssystemet nå, så går det jo rett i dass. Da får jo de som skal ha de pengene nå, da er det ikke nok penger til dem. Det er jo litt av det i USA man Man diskuterer dette med Social Security som er pensjonssystemet i USA, og man beskriver det nesten som en pyramidespill. Fordi de som betaler inn nå, de får kanskje ingenting når de blir eldre. Fordi systemet finansierer ikke seg selv lenger, fordi folk blir for gamle nå. Det er ikke nok penger. i forhold til det som blir betalt ut, i hvert fall om ikke så veldig lenge, så kommer det til å gå skikkelig kjeis hvis ikke man gjør noe endringer. Så det er jo antageligvis derfor det gjøres sånn at vi tvinges inn i den modellen. – Vi kommer til å være så jævlig lenge gamle, hvis vi skal drive på å strekke denne strekken lenger. – Jo, men denne safety-ism-pulgen, at alle skal være så svake og ikke tåle noe som helst, det kan jo faktisk trekke det motsatt vei. – At vi dør tidligere. – Ja, at vi blir så... Vi blir så vant med at alt er så trygt og godt hele tiden, at man ikke klarer å ... Man havner i en farlig situasjon, så freaker man helt ut, for man er ikke vant til motstand eller stressende situasjoner. Da kan man at flere dør og blir skadet i sånne situasjoner, fordi man ikke har opparbeidet kunnskapen om hvordan å håndtere det. Ser man allerede nå, la oss se hvis det er, hva kaller det, safetyism? Safetyism. Men er jo ekstremt sårbar på, hvis vi bruker håndverkespråket, hvis menn blir mindre menn i fremtiden, så en respons da vil jo være at menn vil få lavere testosteronnivå. Og menn med lave testosteroner er jo ikke bare lite attraktive og for motsatte kjønn, men det er jo livsfarlig på en måte. Du blir jo helt udugelig. Du får ikke utrette deg i dritt. Du mister jo muskelmasse, hår. Du eldres mye fortere. Det er enorme konsekvenser av det. å ha lave testosteronnivåer. Det er jo flere familier som har vært gjennom det greiene, og det er jo ganske skittet der. Det kan jo også bli et resultat av ... at man skal avmaskulisere, eller gjøre ting mindre maskulint for mannen selv, i form av at man sier at man trener mye, eller være veldig nøye på hva man spiser og koster, det er en sånn toksin-masculinity-greie, at det bidrar til at man blir sånn, pfff, for å bruke bestefarspråk, at vi oppdrar en haug med sveklinger i fremtiden. - Jeg tenkte faktisk på det der jeg så "Once upon a time in Hollywood" her om dagen. Da tenkte jeg litt innenfor dette her, Der kjørte de på med den der gutta boys greia om menn skal være menn, og den litt romantiske fremstillingen av det som kom frem i den filmen. Er den tiden forbi nå? Har vi erstatt dette med noe bedre egentlig? Eller hva er det vi egentlig ender opp med? Jeg er på en måte enig i at menn må bli, ikke bare menn men kvinner også, men at vi bør tilstede på å bli litt mer alsidige, og menn bør bli flinkere til å være empatiske og alt det der. Men hvis det går på bekostning av menn, Hvis det blir masse negative konsekvenser av det, er det netto positivt? Det er jeg veldig usikker på. Den generasjonen vår kontra generasjonen over, det blir veldig regionalt, anekdotisk og fordomsfullt, og hele pakka. Jeg vet ikke hvor flink du er som håndverker, om du er handyman. Jeg føler at vår generasjon er mye mindre flink til å handy ting, bygge ting lage ting, liksom bygge hus, bygge en hytte fikse biler, altså sånn klassiske ting som fedrene våre, eller på beste fedrene våre kommer og fikser for oss, fordi det vi er gode på er å sette opp ruteren til mamma og pappa liksom det er det vi liksom, å lese kart på Google Maps og logge inn på nettbanken og sette, altså vi er gode på teknologi men vi kan liksom, vi kan ikke noe som er så annet å opplegge da Ja, der har jeg nok blitt mye flinkere med årene egentlig. Jeg har jo stereotypiske myke hender siden jeg er dataingeniør og holder på med data hele tiden, men jeg synes jo det er veldig givende, og det her handler jo litt også om at jeg er en ressurssterk person som har tid til å holde på med sånne ting, penger til å kjøpe ting til å gjøre sånne prosjekter hjemme og så videre. Det er jo ikke alle som har muligheten til det. Og noen ganger så lurer jeg litt på om, det er jo litt sånn Dilla, nordmenn har for noe å pusse opp, pusse opp Dilla. Det er bare kjæringen som driver det frem. Men alle skal liksom løse alt selv da. Men da tar man, dette her er jo noe folk gjør som en jobb. Hvis alle skal gjøre dette selv, så er det ikke noe igjen for de som har dette som yrke. Det lurer jeg på av og til. Er det bra at jeg skal sitte her på loftet og legge gulv på loftet her, i stedet for at jeg leier inn noen som kan gjøre det for meg? Ja. Jeg var jo i den situasjonen også, men vi er jo den generasjonen som kjøper oss mye kjappere ut av sånne ting enn å gjøre det selv. Det er jo noen ting jeg tenker at dette her har jeg litt lyst til å gjøre det selv, bare for å få det til å kjenne på følelsen av motstand og faktisk å lykkes med noe, for det er helt unikt. Men det er sånn der, når vi skulle fikse badet nå, så var det sånn, jeg vet at faren min har bygd et hus, og bygd to bad, alt liksom. Jeg kunne sysselset han med på en måte, men 70 år gammel, og han hadde fiksa det. Men sånn, ok, men vi kjører inn håndverket der. Og det er litt sånn forsikringer, og masse sånne ting også, men det er sånn, - Vi er en generasjon som kjøper oss veldig fort ut av ting også. Kanskje ting vi kunne ha gjort selv. - Treker i begge retninger der egentlig. - Ja, også blir det sånn at våre forfedre, de fisker og drar på jakt for å fylle opp frysen, mens vi fisker og drar på jakt for moro. Det er også en forskjell mellom generasjoner. Vi skal henge opp dyret, mens før så skulle de fryse den. Det er tilbake til det du sa om testing. Fordi det minner meg om i en singleperiode, så leste jeg litt litteratur på dating game og alt det her. Og du var gjennom The Game, ja? Jeg vet ikke om jeg leste akkurat den. Var du gjennom Pornoponga? Nei. Nei. Hva var det du leste for meg? Det var jo bare de to bøkene. Jeg husker ikke. Men det er et eller annet konsept som heter shit test. Ok. At damer skal liksom... Så negging liksom? Ja, nei, det er svaret på negging, nei, shit test. Negging er liksom den motsatte veien da. At du gjør mot damene, eller en mann gjør det mot damene for å sette deg på plass og liksom vise at du er sjefen på en måte. Men... Shit test er at det her med mobbing og testing av grenser. Shit test er da at når kvinner tester en mann med noe som virker veldig usakelig og dustete, men det er for å teste deg. For å teste reaksjonen din. For å se om du takler, det er på en måte et stresstest. Hva gjør du hvis jeg oppfører meg helt usakelig og ber deg om å gjøre et eller annet? Hvordan reagerer du da? Det er akkurat samme impuls som mobbing. Du skal sette deg på prøve og sjekke hvordan du takler forskjellige situasjoner. Hvis du da viser deg å takle det flott, da har han en digg mann, fordi han takler stressende situasjoner. Det er sikkert noe evolusjonært bak alt dette. og det her er litt av det som skjedde med Trump i nominasjonsprosessen fordi Alle skulle prøve å... Man skal vise at man er sjefen i flokken og alt det der, og den som alltid består disse stresstestene hele tiden, det er de som vinner frem. Og når Trump da latterliggjorde eller spøkte med mange av de andre kandidatene, de var så uvant med å få sånn dystete kommentar, og de bare... de visste ikke helt hvordan de skulle svare på det. Da ble de på en måte trukket nedover i sin anseelse, fordi da viser de at du takler ikke en bias sin kommentar på en debattscene. Hvordan skal du lede landet da? Det er et veldig bra eksempel. Det er super interessant i forhold til hvem som ... er, skal vi si, akademisk smarte, og hvem som er street smarte. En street smart person vil kunne syke ut en akademisk person anytime på en måte, på alt mulig. Fra klærklokker til at de ikke har noe praktisk erfaring. Teoretikere vil nesten bli slått i støvlene av en praktiker, uansett. Det jeg hørte, det var en advokatpodcast jeg hørte på her om dagen, som sa at at han hadde vært, ja, han hadde veldig mye erfaring med liksom på en måte, var liksom en svismart advokat, da han skulle møte noen sånne skoleflinke advokater som bare var jævlig sånn her, ja, skolerte på en sett og vis. Første han gjorde var han tok bordet til motparten, for han definerte bordet der skal aktoratet sitte, der skal forsvaret sitte, så han tok bordet mot satt bord, og så fikk han på en måte, de bare sånn, faen de har tatt bordet vårt, men vi må jo bare sette oss ned og komme i gang her, og i det rettsaken starter, og det var ikke så helt bevisst for han, han hadde bare lyst til å mindfuck de som faen, og bare få den edgen på de. Og da begynte det første jeg gjorde, det var jo akkurat jeg var bare sånn, hei dommer, de har tatt plassen vår. Ikke sant? Han ble en sånn seksåring som bare sånn, du pappa, nå har han tatt plassen min. Så da var man bare sånn, ja ok, da bytter vi plass der liksom. Og da ble de nødt til å gjøre det en flauer. Og han bare sånn, ja ja, ok. Og da alle rundt ser jo på den som den svake parten, og de må liksom... Ja, men de har tatt en helt patetisk åpning på hele prosessen, og da fikk jo han street smart, og det der er en sånn testing, hvordan takler du det da? De folkene kunne bare gått bort og sagt hei. gå og sette det på bordet deres. Dette er helt uaktuelt, men de feiga ut, de hadde satt seg på bordet. Eller bare drit i det. Ja, det er jo en annen reaksjon. De tok bordet vårt, ok, da sitter vi her, who cares. Ja, ikke sant, det er en sånn passiv reaksjon, men passiv og aggressiv er kanskje den verste. Ok, vi lar det ligge nå, så tar vi det med dommeren. Mens aggressiv er bare å gå rett i struppen på dem og bare kjøre kveld i taket og bare løfte dem bort. Da mister du edge-en igjen på den andre veien da. Det ville vel ikke skjedd, men det likte jeg veldig godt, det eksempelet der, og det er sånn der, det er jævlig kult med sånn der, du kommer ut i det virkelige livet og blir testet, og du har alt mulig teori og skoleerfaring og sånt, og så plutselig kommer du ut her, så bare får du en sånn noe i fleisen som bare sånn, du må bare reagere. Og sånn er det jo med det første møte man har der i sitt liv, er jo da skole, jenter, for oss gutter da, med jenter på en måte, plutselig står det en jente foran oss og bare og vi bare stryker på den testen så glatt da, for vi sjoker fullstendig mens det er et par gutter i kullet som bare har denne talentet med å snakke med jenter, de er veldig unge, de er helt naturlige, de bare slapper av og liksom og er flinke, mens resten må bare jobbe seg hardt gjennom ungdomstiden. Det blir jo en negativ spiral, fordi man oppfatter at man ikke er like flink, og så blir det på en måte bare verre og verre, for da begynner man å prøve for hardt, og så har jo det motsatt effekt hos ham også. Det bare blir verre og verre. Vi ser jo det med ... Husker du når Ibrahimovic og Karev hadde den der apelsinduellen? Jeg tror Karev prøvde seg først. Er du fotballen interessert? Nei, jeg liker å spille fotball, men jeg er veldig lite interessert i å se på. nå ble jeg faktisk usikker på rekkefølgende, men jeg tror det var i hvert fall i Brønngjord Slatan sa jo til slutt bare sånn det Karev kan gjøre med en fotball kan jeg gjøre med en appelsin eller noe sånt jeg tror det var en sånn test den ene veien først at Karev testet Slatan og han, Slatan er jo sånn en av de få typene som kan ta liksom alt på strakarm da har replikken på en måte og kan bli testet på ut Alt mulig da, og har et kokesvar, har et forsvar klart på en måte, som han har sikkert gjennom en røff oppvekst, røff barndom, gjennom en hel vild karriere han har, og du ser på en måte, Nordtug har litt av det samme også på en måte. Det er disse menneskene som har den der X-faktoren i den der testingssituasjonen der, som på en måte, hvordan faen kommer de på så fort hva de skal si på en måte? De blir aldri satt fast på en måte, de har alltid en sånn jævlig stert comeback. Mens de på en måte litt sånn, du kan se det gjerne hos idrettsstjerner, de som på en måte har bitt i takkekjøling hos journalistene. Journalistene er helt jævlig rå på det, på å finne, på å teste idrettsutøvere som på en måte er gjerne litt sånn unge og dårlige tapere, og sånn fotballspiller på landslag og sånt, og som reagerer veldig fort ikke greier å holde opp for følelsen av kontroll. Journalister er ekspert på å plukke ut hvem av disse som kan bli løse kanoner. Sånn er Jordan i Riese, hvor jeg først pekte seg ut og bare sånn, han kan fyre opp med spørsmål. Så det testaspektet er superinteressant. Du ser det overalt. Sjefer tester deg. Jeg husker første dag jeg jobbet i NRK, jeg testet sjefene liksom. på musikk og sånt, gikk jo rett på sånne rød med en kakke og sånt. Nei, det er, vet ikke om du har noe å si om det. – Men det er jo litt uvanlig for norske arbeidsliv nesten da. – Ja, det er jo litt sånn, ja. Men det er jo snill testing uten konsekvenser, men det på en måte kan liksom skade egoet ditt litt da. Eller på en måte selvtilliten, det er jo der det gjerne går da. Men det er jo ikke noen kultur for liksom, hvis du kommer på ny arbeidsplass nå og liksom behandler noen nye ansatte med en sånn kald skune, ja. Det er ikke noe sånn kultur. Nå er det jo reisesamt. Det var jo en sånn hazing-kultur mer i USA, at nybegynneren skal liksom bli satt under press da, bli tynet litt. - Ja, og er det vanligere i USA? - Ja, jeg vil nå tro det ja. - I de fleste typer bransjer? - Nei, sikkert ikke alle typer, men... - Arbeidsplasser og sånt? - Man har jo det på universitetet, i disse her brorskapene eller hva man skal kalle det. Da har man hazing-perioden, hvor den nye skal vise sin solidaritet med gruppen og alt det der. - Ja, utfordringene. Det greiene der fikk litt kjeft fra hvordan NTNU testet Fikk du med deg det? Nei, jeg var ikke en sak over det. For det var jo for et par år siden så var det jo de her eldste elevene, hva heter det, sånn innmatrikuleringsuke eller noe sånt? Ja, sånn sånn de første ukene du er inne i. - Fadder uker og sånt. - Ja, fadder uker og sånt, så må du gjøre jævlig mye sånn nedvergende ting da. Og så har det kommet ut som en sånn oppslag eller et eller annet nyhetssak hvor de måtte bli pisset på. Det var bare sånne skikkelig barnsle greier da, som bare er nedverdigende. og det er en testtradisjon men da var det ikke mye amerikansk stemming, da var det sånn her må de rose seg ned, dette her var usmaklig og liksom få ned det der testingaspektet litt, du må være litt snillere hvis ikke noen føler seg støtt og så videre det er mest fordi andre finner ut om det ja, andre på vegne av andre som kan føle seg støtt eller ukomfortabel i de situasjonene så må vi unngå det Nei, hva bringer tiden videre her da? Nå har vi pratet, vi har skravet to og en halv time mye, det har vært jævlig trivelig da. Skal vi begynne å se etter utgangstøret? Er det noe vi ikke har vært igjennom, som du på en måte tenkte vi skulle snakke om? Nei, hva skrur det? Vi har vært innom veldig mye. Jeg kan avslutte med et sitat fra deg selv. Det finnes to typer mennesker, de som er opptatt av løsproblemer, og de som er opptatt av klage og hersje med andre og følelse av overlegen. Det er en grå forenkling av det jeg ser i samfunnsdebattene og sånn. ute i offentligheten i dag. Det er på en måte kampen mellom det jeg kaller demokrati og de som ikke er det. Fordi det er mange ting som vi har diskutert. Det med å ikke ha noen konkrete mål med hvor man skal og hva man skal åpne vi skal ha økte forskjeller, vi skal få ned forskjellene, for eksempel. Hva er bra nok? Det snakker vi aldri om. Fordi da fremstår det mer som at man skal bare klage for å klage. Når man ikke har et mål, hvis man ikke stadfester et mål for hvor man skal hen, og hva som man oppfatter som bra nok, da er man bare... Det er bare klaging for å klage. Bare for å ha noe å være misfornøyd med. Og det handler da om, og det her er jo psykologiske ting med nevrotiske mennesker. Prøve å få overtake på, fordi man har negative følelser med seg selv, så man prøver å få overtake på andre mennesker. for å gjøre opp for det. Da bruker man sånne hersketeknikker for å føle at man får kontroll på situasjonen og øker sitt eget selvbilde. Så da skal man alltid klage på alle rundt seg hele tiden for å gjekke de ned, for å løfte seg selv opp. Det tror jeg er noe som ligger bak veldig mange av disse fenomenene vi ser i dag. At man har... Man har nok alltid hatt sånne mennesker. Det har man helt klart. Men nå får de... Nå formerer de seg. Før døden. De får så mye oppmerksomhet i pressen, fordi pressen er... presset økonomisk veldig mye konkurranse i media i dag som gjør at de skal alltid finne noe nytt og veldig lett omsettle tweets og sosiale medier er sånn gull for det er alltid noen som klager på et eller annet dritt så de bare gisser rett inn sak på det kjør på, trenger ikke å vurdere om det er vesentlig størrelse på problemet de snakker om eller noe som helst bare kjør på Det er en person som har klaget på noe på Twitter. Vi kjører sak, for da har vi kontinuerlig et eller annet å skrive om. Så man blåser jo ting voldsomt opp når man har disse. Det er nevrotiske mennesker som skal alltid klage på et eller annet. hvis man aldri tar en fot i bakken og bare vurderer om er dette her nyhetsverdig? Er dette egentlig et vesentlig nok problem til at hele landet skal få høre om det? Når man aldri tar den vurderingen, det kan jo hende at man tar den vurderingen av og til, men det fremstår som om man i økende grad ikke tar den vurderingen og bare er fri flyt med klaging på alt mulig. så får jo disse menneskene styre dagsorden mye mer enn tidligere, og da er det jeg snakker om når jeg snakker om demokratiet, fordi da er vi i ferd med å la nevrotiske mennesker styre beslutninger vi tar i fellesskap om hvordan ting skal gjøres basert på Ikke en saklig vurdering på noe eller kunnskap om noe, men på et eget behov for å øke sitt eget selvbilde ved å trekke andre ned, ved å klage mot andre, for å føle at man har bedre kontroll på sitt eget liv. Det tror jeg er en ganske farlig utvikling når man lar sånne impulser være styrende for hvordan For eksempel der land skal drives. Man må stille seg selv spørsmålet, er dette et tilskudd verdig den norske offentligheten? Det er jo det man gjerne må se på hvis man sitter i en redaktørposisjon eller en decision making-posisjon når det kommer alle disse meningen og klagen. Er dette noe som bringer den norske offentlig samtale et spor videre, eller er det bare nok en fartstump? For den motparten må jo gjerne svare, og hvis det blir jævlig mye styr rundt det her, så blir det en spiral rundt det. Ja, og hvis du da liksom ikke tar det alvorlig nok la oss si det er en klage på et eller annet som enten de ikke har forstått et eller annet at det er en de aner egentlig hva de prater om de klager på noe de ikke kan noe om og så kommer med det til en fagperson eller noe sånt som da skal sitte der og prøve å si nei, men denne personen vet ikke hva de snakker om. Man kan jo ikke si det, fordi da er man ufølsom. Da tar man ikke på alvor det de snakker om, selv om det de sier er helt koko, eller en variant av koko. Man kan ikke si det lenger. Man kan ikke være en fagperson og sitte der og bare si, ja, men beklager, men det her kan ikke du noe om. Det er ikke sånn du tror det er. Du klager på noe som enten ikke er sånn, eller har en annen årsak enn det du tror. Når man da får et system... Det er jo på en måte et insentivsystem mediene lager, hvor man insentiverer de som bare gjetter med og bare, ja selvfølgelig skal vi se på dette her, ja beklager det, ja det må vi ordne opp i. Hvis det er det eneste lovlige svaret en fagperson eller en myndighetsperson kan komme med, i stedet for om, er dette sant? Er dette her et problem av vesentlig størrelse? Er dette her noe vi bør eller må ta tak i? Når man ikke kan snakke om det lenger, men bare for eller imot om man er Man er imot for eller imot rasme for eksempel. Da reduserer man alle samfunnsspørsmål til en sånn moralsk kompassgreie, hvor man aldri snakker om det som egentlig er problemet eller kilden til et problem. Det gjør at beslutninger blir tatt på helt feil grunnlag. bare basert på følelser noen har om et eller annet. Ja, jeg er enig. Det er jo en bra definisjon på demokrati der også, som du sa. Det var litt vanskelig å forenkle det. Du forenklet det ganske bra inni der også, og her kom utdypningen på slutten, så vi får lage et deilig lite YouTube-klipp av det, tenker jeg. Så må vi jo plukke opp tråden igjen på høsten, ta en ny prate og se når det har skjedd litt ting og tang. Ja, da blir det midt oppi heteste valgkampen i USA. Ja, da har du jo tippet at du ... bor over tastaturet og arresterer presten på daglig basis og skriver kronikker så tastaturet spruter jeg ble jo veldig frustrert da jeg ble irritert det der hørtes bra ut, det må vi ta i med så er jo døren åpen her hvis det plutselig skulle kjenne på for han nå må jeg bare rante litt så er det bare å smelle seg inn her når du måtte føle deg. Det gjelder for deg som hører på, bare kom til Fornebu, kom og rant i vei. Her er det en åpen mikrofon. Tirsdager mellom 7 og 8. Ok, da runder vi av praten her. Tusen takk for at du tok denne nydelige Teslaen din ut til Fornebu etter Norge. Du hadde veldig lik Tesla som Jon Kristian Hellen. Nei, nå snakker jeg med noen. Det er veldig mye Teslaer som har besøk her. Det er ressurssterke folk som kommer her. Det er masse Teslaer overalt. Det er faen så mye Teslaer på Østlandet i Oslo. Det er veldig mange gjestene som har Teslaer. og de som ikke har det, de kommer hit og drikker seg dritting. De har ikke bil. Nei, takk for praten. Tusen takk for meg. Vi snakkes.

Nevnt i episoden

George Floyd

En afroamerikansk mann som døde i politiets varetekt i Minneapolis i 2020, noe som utløste protester mot rasisme og politivold over hele verden.

Blackout Tuesday

En kampanje på sosiale medier der folk og bedrifter la ut svarte bilder for å støtte Black Lives Matter-bevegelsen etter George Floyd-drapet.

Google

Et teknologiselskap som har vært involvert i kontroverser rundt politisk ytringsfrihet og diskriminering.

Joe Rogan

En amerikansk podcaster som har diskutert kontroversielle temaer, inkludert politiske saker.

TechShappa

Et internt forum for teknologiske fagfolk.

IKEA

Et svensk møbelselskap som har blitt kritisert for å ta avstand fra en kulturprofil som har uttrykt kontroversielle meninger.

Gølmynden

En norsk kulturprofil som har blitt kritisert for å ha uttrykt kontroversielle meninger.

Fredrik Solvang

En norsk journalist som har blitt kritisert for ikke å ha delt et svart bilde på sosiale medier under Blackout Tuesday.

Trump

Den tidligere presidenten i USA som Gooding ofte skriver om og har kritiske synspunkter på.

Biden

Den nåværende presidenten i USA som Gooding sammenligner med Trump.

Obama

Den tidligere presidenten i USA som Gooding nevner i sammenheng med medienes dekning av politikere.

Robert Mueller

En spesialrådgiver som etterforsket Russlands innblanding i USAs valg i 2016.

PFU

Pressens Faglige Utvalg, et organ som behandler klager mot pressen i Norge.

Aftenposten

En norsk avis som Gooding kritiserer for sin dekning av Trump og COVID-19-pandemien.

Verdens helseorganisasjon

En internasjonal organisasjon som gir råd om folkehelse.

Folkehelseinstituttet

En norsk statlig institusjon som gir råd om folkehelse.

Ole Asbjørnes

En norsk journalist som Gooding nevner i sammenheng med sin kritikk av journalistenes objektivitet.

Klassekampen

En norsk avis som Gooding mener har en mer balansert dekning av USA og Trump enn andre aviser.

Øyvind Lysbakken

En norsk politiker som Gooding nevner i sammenheng med sin kritikk av medienes dekning av Sylvi Listhaug.

Sylvi Listhaug

En norsk politiker som Gooding mener bruker provokasjoner for å skape oppmerksomhet rundt sin sak.

Audun Lysbakken

En norsk politiker som Gooding nevner i sammenheng med sin kritikk av medienes dekning av Sylvi Listhaug.

Scott Adams

Forfatteren av Dilbert-serien som har skrevet en bok om Trump.

Tony Timpa

En mann som døde i politiets varetekt i Texas i 2015.

Derek Chauvin

En tidligere politibetjent i Minneapolis som er tiltalt for drap på George Floyd.

Hilde Reistad

En norsk journalist som Gooding nevner i sammenheng med sin kritikk av medienes dekning av USA.

En norsk avis som Gooding kritiserer for sin dekning av USA.

Jordan Peterson

En kanadisk psykolog som Gooding nevner i sammenheng med barneoppdragelse.

Elon Musk

En gründer som Gooding nevner som et eksempel på en ekstremt driven person.

Jonathan Haidt

En amerikansk sosialpsykolog som har skrevet en bok om den nye generasjonen.

Håkon Lunov

En norsk fotballtrener som Gooding har hatt som gjest på podcasten sin.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, som har blitt kritisert for sin fadderuketradisjon.

Ibrahimovic

En svensk fotballspiller som Gooding nevner i sammenheng med testing og konkurranse.

Karev

En norsk fotballspiller som Gooding nevner i sammenheng med testing og konkurranse.

Nordtug

En person som Gooding nevner som et eksempel på en person med en sterk X-faktor.

Jordan i Riese

En person som Gooding nevner som et eksempel på en person som kan stille utfordrende spørsmål.

JFK

John F. Kennedy, en tidligere president i USA.

Pornoponga

En podcast som Gooding nevner.

The Game

En bok om dating og tiltrekning.

Social Security

USAs pensjonssystem.

NRK

Norges rikskringkasting, et norsk kringkastingsselskap.

Brønngjord

En norsk fotballklubb som Gooding nevner.

Slatan

En svensk fotballspiller som Gooding nevner i sammenheng med testing og konkurranse.

Tesla

Et bilmerke som Gooding nevner i sammenheng med sine gjester.

Jon Kristian Hellen

En person som Gooding nevner i sammenheng med Teslaer.

Fornebu

En plass i Bærum, Norge, der Wolfgang Wee Uncut-podcasten spilles inn.

America Online

En tidligere internettleverandør som Gooding nevner.

Altavista

En tidligere søkemotor som Gooding nevner.

MS-DOS

Et operativsystem som Gooding nevner.

Windows

Et operativsystem som Gooding nevner.

ESPN

En sportskanal som Gooding nevner.

Sports Center

Et program på ESPN som Gooding nevner.

Baseball Tonight

Et program på ESPN som Gooding nevner.

Studvest

En studentavis i Bergen som Gooding nevner.

9/11

Terrorangrepene mot USA i 2001 som Gooding nevner.

Georgia

En delstat i USA der Goodings far er fra.

Rio de Janeiro

En by i Brasil som Gooding nevner i sammenheng med fordommer.

Rwanda

Et land i Afrika som Gooding nevner i sammenheng med fordommer.

Anders Bering Breivik

En norsk terrorist som drepte 77 personer i 2011.

Den islamske staten, en terroristorganisasjon.

Xalupa

Et meksikansk matrett som Gooding nevner.

Google Translate

En oversettelsestjeneste som Gooding nevner.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

George K. Gooding

Lignende

Wolfgang Wee Uncut

Danby Choi | WOKE, Moralkapitalisme, Kvotering, Mangfold, Røyking, NRK-milliardene, Norsk Presse

Wolfgang Wee Uncut #381: Danby Choi er ansvarlig redaktør i kulturavisen Subjekt. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee Uncut, setter jeg stor pris...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

George Gooding | Kritisk Blikk På Covid-19-Politikken og Medias Rolle; NTB og Hunter Biden-saken

George K. Gooding er en norsk-amerikansk mediekritiker, samfunnsdebattant og dataingeniør. WHO Global Influenza Programme: https://apps.who.int/iris/bitstream/handle/10665/329438/9789241516839...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

George Gooding | Pandemi og Tiltak, FHI, Helsevesenet, Vaksinestrategien, Vaksinering Av Barn

Wolfgang Wee Uncut #228: George Gooding er en norsk-amerikansk skribent, samfunnsdebattant og dataingeniør. Sjekk ut George Goodings nye Substack: https://værkritisk.no George Gooding-saker:...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Jan-Ove Tuv | Woke, Kritisk Teori, Dekolonisering, Gud, Døden, Moby Dick, Hybris, Sløserikommisjonen

#wolfgangweeuncut #woke #podcast #politikk #samfunn Wolfgang Wee Uncut #126: Jan-Ove Tuv er kunstner, podcaster, instruktør og tidligere elev av Odd Nerdrum. Sammen med Bork S. Nerdrum,...

Se mer

Laster