Erlend Mørch | Radio Mørch, Politikk, NRK, Transdebatten, Trygdekontoret, Norske Komikere, Trump

- Vil du ha headset på forresten? - Jeg tror kanskje jeg skal begynne med det. Nei, jeg har så lite hodet, da ser hodet mitt så lite ut. Men det er bare å ta på headsetet. - Det er jo bra når du begynner med tynn hyssing, så er headset egentlig en ganske god venn. - Ja, ikke sant? - Er det da? - Ja, jeg har en del enn så lenge. - Du har deilig mye bra hår, men du er jo pokkers mye yngre enn meg. - Jeg er 28. Jeg tror ikke jeg mister hår, fordi hvis jeg hadde hatt det igjen i familien min, så de hadde mistet håret når jeg startet med 20-årene. Så da virker det som om jeg er unnattet. Men det er morfaren man ofte skal se på. Han ble skallet da han var 19, tror jeg. Ja, det ligger i slekta mi. Mine besteforeldre har jo sett gammel ut siden de var 22. Hvis du ser på de gamle bildene. Men unge, altså de besteforeldre-generasjonen, de vil jo gjerne kanskje bli tatt mer seriøst fra veldig unge alder, så de kledder seg jo som voksne. Jeg kler meg jo fortsatt som et barn. Nei, i dag, nå er jeg litt sånn... Sånn Steve Jobs-stil. Ja, nice. Investor, gründer. Ja, gründer. Det er sånn starteplukt på deg. Jeg har faktisk litt lyst på en flysvest. Bare sør og silikonvalg hele veien. Du koker opp noen nye greier nå, gjør du ikke det? Jo, jeg koker opp mye rart, ja. Jeg har hatt masse gründere der. Skattesøk, anonyme skattesøk, da de... Da de snevret inn greiene der. Ja, sånn at det kom opp navnet ditt. - Men var det ikke bare sånn at du måtte bruke, jeg gjorde allerede med banki, du måtte ha banki for å sjekke, gå inn og sjekke. Og da fikk de som du sjekket beskjed om hvem som hadde sjekket det. Og da turte ingen for det å bli sånn snoke. - Og her kom jeg inn i bildet. Som en mellommann, en mellommann som ikke har noe stolthet i hva navnet mitt, hvor navnet mitt duker opp. En liten bransjehemmelighet der. Det er ikke sånn at folk får varsel om at du blir søkt opp. Du må aktivt gå inn på dine egne skattelister og så trykke på det som heter søkestatistikk, et helt ulogisk for den oversikten, og da får du en lista av hvem som søkte opp. Men folk er helt obsessed med skade, så er det sånn ... Det er det mange som oppriktig bare nysgjerrer på mekanismen i og med at podcast er så nytt, at man kan sitte her og skravle med deg i tre timer og tjene penger på det, er jo litt absurd. Jeg skjønner at folk spør hvordan tjener du penger på det? Men det er jo... Men deg er jo ikke det en mysterium, du har jo masse donasjonsgreier. Ja, det er jo masse. Jeg synes det er et interessant spørsmål å stille utfra, men det er ofte det der med sunnelsesladdet Og det er gjerne innenfor samme bransje, sånn type info i NRK, man er veldig interessert hva andre tjener. Jeg hørte noen, det var ikke noen i NRK faktisk, men det var, la oss si noen i bransjen, så ikke si hvem det var, men jeg hørte det. Jeg overhørte noen si, Wolfgang hadde ikke vært en dritt uten NRK. Og da måtte da... Jeg jobber jo i NRK nå, så jeg for all del, jeg begynte å elske statskanalen, men da måtte jeg gi bitt litt motstand. - Ja, du gjorde det. Du forsvarte meg altså. - Selvfølgelig. - Så hyggelig. - Det er ingen som hadde hørt om deg før du dukket opp Instagram-feeden med de videoene. Og jeg har jo forsvart deg også fordi det er... Jeg har jo forsvart Joe Rogan også jeg da. I visse kretser så blir jo han... Han blir ansett for å være så harrig, ikke sant? Og det kan jeg si, han er jo sikkert litt harrig, men... Men det er interessant hvor misslykt Joe Rogan er blant demokrater i USA. Når han selv viser, han bytter jo fra Estes til hva han mener, men han har vist veldig åpenhet for veldig venstreorienterte ideer i USA. Og hvem var det han ville ha på podcasten sin? Det var Bernie Sanders og Tulsi Gabbard, som nå tror jeg er independent, men hun var i hvert fall veldig mot krig først og fremst i sin valgkamp. Og Andrew Yang, som liksom hadde dette... borgerlønneopplegget sitt. Spennende ideer som tilhører venstresiden. Det er det han er interessert i, og at ikke da det demokratiske partiet klarer å omfavne en sånn figur, forklarte denne tidligere rådgiveren til Obama, som skrev en artikkel. med at det handler ikke om politikk, men om estetikk. At han er skalla og liker drøye vitser og liker jakt og ting som er litt sånn... Ja, ja. Så drøyt kosthold, drøy humor. Ja, ikke sant? Mange høyre... Altså snakker godt med høyre sida som med venstre sida. Og den er litt sånn vanskelig. Ja, ikke sant? Han er villig til å snakke med alle som er blitt, som du driver med her, som har blitt... liksom veldig tvilsomt på liksom i liberale kretser i USA jeg følte at at det er ikke så mange som jeg tror mange kanskje vet at jeg har vært innom NK for jeg har snakket mye under podcasten men det er ingen som husker det er bare noen kjernefans som hørte på showen som husker meg og de var musikkinteresserte som husker radio showen hadde på radioen det som er så sjukt er at jeg husker på meg selv som NRK at når du jobber i NRK og det her er sånn medarbeidersøkelse vist altså En av de tingene som skår høyest i NRK er jo stoltheten av å jobbe i NRK. Og nummer to, at man også snakker om at man jobber i NRK. Så det er en sinnssyk selvfølelse av å ha alfakrøll, NRK, NO i mailadressen. Og jeg husker det selv også at det jeg var på radioen var sånn, Folk vet jo, har sikkert vært innom showet mitt en gang. Du går med en liten, narsisistisk stolthetsfølelse at du er noe. Men en gang du slutter NRK, og kikker litt utenfor Marienlyst, så er det bare sånn, det er ingen som faktisk vet hvem det er. Nei, det kommer jeg opp på. Men det er fort gjort å tro at man er kjendis fordi man har jobb hos NRK. Altså i NRK bygget sikkert. Men jeg husker det. Det er ganske interessant. Jeg husker det var sånn, 2021, og noen begynte å få litt jobber i NRK, at man gikk liksom med det korte, litt sånn på byen og sånn. Nei, du var ansatt korte på brystet? Jeg så folk gjøre det, ja. For de glemte å ta deg et sånt after work-pil? Jeg tror man var litt stolt rett og slett, ja. NRK er liksom, jeg gjorde det, og ikke meg, bare sånn jeg har sagt, jeg fikk ikke jobb i NRK før for et halvt år siden. Men, nei, jeg tror det liksom, det henger veldig høyt for folk fortsatt, også blant liksom Det husker jeg da jeg gikk på Vesterhals også, 2014-2017, at det var NRK folk ville være i. Og det liksom, mens alle eldre folk som så ned, eller så til oss unge, var sånn, «Hæ, skal ikke dere bare lage noen TikTok-YouTube-greier?» Mitt mål nå er liksom å kunne gjøre begge deler. Å ha en podcast som er helt uavhengig helt fra meg selv, men også... Tusje litt rundt i gangene på Marienlist. For det har jeg aldri gjort, det er litt sånn daddy issues jeg med NRK. Jeg har vært mye ute i avisen og kritisert dem og sånn. Begge gangene har jeg trodd at jeg var en del av en mye større sak, men så har det vært sånn solointervju med meg. Så plutselig har jeg bare hundre masse kritikk av NRK som jeg... Det har vært i alle de årene jeg har vært der, og da forunderer jeg meg like mye hver gang, at den beste måten å komme seg inn i NRK på er å kritisere NRK utenifra. Og så kommer det et vikariat, og så blir de oppfordret til å søke, og så blir de suget inn i den materien som de har kritisert hele veien. Det er så mange personer. Ja, det er sikkert sant, da, som en Nei, det skal sies at de har ønsket meg diverse ting nå en stund, men jeg har vært opptatt med å lage Discovery-programmer og sånn. Så jeg skal ikke si at det er en direkte reaksjon på den kritikken jeg kom med. Men jeg er glad for at den ikke var i veien. Men det var noe som stiller deg, for det har vi snakket om her flere ganger. Jeg har også merket at folk vil inn i NRK, og så vil de kanskje ut og tjene litt penger hvis du er etablert, og så kommer du tilbake og lager nisjeprogram, hvis du kan få lov til å lage noe sånt. Men vil folk fortsatt inn i NRK, og er det et sted man vil skape ting? Nei, det er jo det som jeg snakket om, at det virker som det er... Det er ganske vanskelig å få gjennomslag for ideene sine, selv når du er på innsiden av NRK. Også er det to sider av det. De har jo også dette med at de forvalter skattepenger. Se hva som skjedde med Sofie og Lise hvis de tror feil. Jeg er ikke enig i at jeg tror til feil. Jeg har hørt på den podcasten. Jeg husker den skiller seg så mye fra Bærum og Beier. Og jeg liker Bærum og Beier veldig godt. Jeg skal være helt ærlig. Jeg synes den kritikken var urettferdig. Men når saken først er der, så må NRK gjøre noe. Fordi de er jo... De kan ikke ignorere at folk blir rasende, for det er folkets penger de opererer med. Det gjør det vanskeligere for dem. Så kommer de sikkert til å finne andre måter å gjøre ting på etter hvert. Nei, de har en vanskelig oppgave. Jeg har vel justert meg til å kjenne at det er en vanskelig oppgave, men så ... Ja, og de gjør også endringer. Sånn som hvis du ser Amalia Mattea nå for eksempel. Veldig unge, morsomme komikere. Nå gjør de noen greier med dem hvor de skal ha mye kortere vei fra idé til produkt da. Og til å lage mange flere ting med mindre budsjett. Det høres bra ut. Ja, som liksom ligner mer på YouTube-modellen, om du skal kalle det, hvor du rett og slett finner din egen stemme og din egen stil ved å lage masse greier. Ikke sånn som radio har fungert siden dag 1, og faktisk også du kan, og det sier jo alle som er blitt kjent, spesielt komikere, har ofte begynt på radio, på 90-tallet, 2000-tallet. Ekstremt kort vei fra i det at du bare pumper ut lufta til 300 000 mennesker og bare får en respons, og så videre til neste. Men det er jo det der, akkurat som vi har snakket mye om sykehuskrisen og byråkrati i det offentlige, det er bare... NRK er ikke et unntak. Det der mellomlederskiktet med nye lederstillinger at det bare eser ut, det er så reelt i NRK. Har du opplevd det? At det kommer veldig mange folk som skal inn og kna i der. Knar i der. Det er workshopsutvikling. Så kommer det noen fra P13. Her er en fyr fra kultur og underhold. Her skal vi jobbe med ideen din. Jeg har faktisk også hørt mye. Jeg hadde ikke likt det så godt. Jeg har ofte vært den som kommer inn som en del av en sånn workshop. Ok. Men jeg har hørt folk rose det også en del, og at du virkelig får bearbeidet en idé. Men sånn med podcast for eksempel, så er det ofte bare å begynne å lage noe, liksom. Men Se for eksempel verdien av det å bare få gjøre noe, er veldig stor da. Og man skal ikke nødvendigvis gjøre det med NRKs midler, men hvis du ser for eksempel trygdekontoret, som begynte på NRK 3. NRK 3, det kom 4. september 2009, tror jeg. Det var så lenge siden. Jeg husker datoren, fordi det var bursdagen min. Jeg synes det var litt stas, og da kom trygdekontoret. Og jeg synes det var så jævlig rått. Jeg elsket det. Ja. Jeg gikk på ungdomsskolen tidlig, kanskje jeg var en glooping, men jeg elsker TryggMotorer. Jo, nå husker jeg det. Jeg så et intervju med Seltzer på Dagbladet, hvor han sa han ikke hadde sett på TV siden 80-tallet. Så selvfølgelig bare jeg ljukk. Men jeg skjønte ikke det. Jeg synes det var så spennende. For en fyr, tenkte jeg. Dette programmet skal jeg se. En fyr som ikke har sett på TV siden 80-tallet skal nå lage TV. Jeg er med liksom. Så likte jeg det programmet så godt at jeg lagde en Twitter-konto for det trygdebeiste karakteren, som Trygdekontoret redaksjonen bet seg merke i, og sa «Hei, kan ikke du gi den til oss?» Da gikk jeg på yttergående, så sa jeg «Det er greit, men jeg vil gjerne møte Seltzer». Da fikk jeg møte Seltzer, og ble faktisk assistenten hans i flere år. Gjorde du det? Ja. Lagde keynoteen og reiste rundt i elverum på sånne show. Det var utrolig stas for meg. Tidenes jobbsøknad da? Minnet om den Simpsons-episoden, Bart Gets Famous, hvor han gjør, hva heter det, laundry, klesvasken til Krusty the Clown. Jeg husker jeg så den episoden. Akkurat sånn var det. Jeg er en salt parker, vet du. Vet ikke om det er sånn... - Det er en litt geometral motsetning fra den tiden der South Park og Simpsons var størst, og så kom South Park med en rebelle på siden, og så kom Family Guy som tredje greie. - Ja, Family Guy da falt jeg av, men jeg var veldig glad i både Simpsons og South Park. Men jeg begynte å se South Park litt senere. Simpsons var mye på barneskolen. Men jeg holder det som et høyere kunstnerisk produkt, og det gjør faktisk South Park ut også, tror jeg. - Simpsons? - Simpsons, ja. Jeg har aldri kommet inn med det. Det ble kanskje litt inflasjon i South Park, med en ups and downs som det blir med alt. Det er noen av de politiske aspektene som kanskje har vært det sterkeste med South Park. Og så ble det pakket inn med mye prump og bæsj i starten. - Det er litt gulloppskriften som gjør at en niåring kan le sammen med faren eller moren sin. Da sier jeg moren sin også bare for å... Jeg mente, faen, jeg gidder ikke å pynte på språket mitt. Jeg er ikke noe her. Men det var et effekt på det med worship, for det var noe som... - For det synes jeg er interessant, hvordan programmer blir til, spesielt når NRK, alle var i hvert fall veldig opptatt av hva NRK lager, og er veldig opptatt av å skryte. Jeg tror folk skryter hos NRK når de ser og opplever noe bra der, og også når de opplever at det er så feil det må skje. Jeg tror den der "hva faen er det som er feil det må skje" faktoren er litt høyere, blitt litt høyere med årene. Det jeg likte med det du sa i sted var at det er kortere vei fra den her pure ideen til utførelse. Og der er det liksom, som jeg har opplevd, jeg mener nesten med alle ting, at du skal prøve å tukle minst mulig med idéskaperen og ideens ide, og heller bare la ideen flyte og la den korrigere seg selv. La ideen feile litt og stresse idéskaperen til å finne de beste endringene selv, enn at du skal finne det i et trygt workshoprom hvor det kommer masse ting som høres fornuftig ut. Så skruer du akkurat kanskje den prosjektet ditt i den retningen den ikke skal. Så det er mye bedre å bare nytt på nytt. Jeg feilet jo ganske hardt i starten. - Ja, det er et godt poeng faktisk. - Og veldig mange sånne der, og Lille lørdag skulle være noe helt annet enn det det ble. Det er ofte det her med Art by Accident. Det har blitt veldig store enten det er komikere-programmet. - Men nå har man jo YouTube og sånt til å lage Art by Accident. Det endrer seg litt. Skal NRK være plassen hvor noen prøver seg fram i to sesonger? - Jeg vet ikke. Men det jeg savner litt kanskje er folk som tar stilling til produktet selv og sier "dette her synes vi er bra". - Altså de som beslutningstager og medlemleder? - Ja, at de tørrer å ha en egen smak og en visjon og mening at "dette synes vi er bra, det vil vi ha på". Jeg vet ikke hvem som har jobb, så jeg vet ikke om det er tilfelle eller ikke nå, det er, tror jeg er viktig rett og slett. Det har du jo gjerne i de kommersielle kanalene, så er det jo folk som liksom... Stian blipser akkurat det samme du sa nå. Altså typ at det er sånn, kan du ikke sende en liten pitch på det, eller kan du ikke sende prestasjoner? Ingen som tørrer å liksom spør sånn fy faen, den her skal jeg selge opp over i systemet, den skal jeg faen meg få til å se. Det er ikke noe sånn amerikansk agentrollen der. Nei, men sånn var det med Sigurd Fokkepuls så sendte vi til NRK og TVNorge samtidig. Samme dag ringte en strålende fyr som nå er i TV2 som heter Rasmus Gjertsen som da sa dette vil vi ha. Jeg skal kjempe for dette i møte med noen Discovery-folk i morgen. En uke etterpå hadde vi prosjektpenger. Og tre måneder etterpå var vi i gang med opptak. Og to måneder etter det får vi svar fra NRK som er: "Hei, dette ser bra ut. Kan dere pitche dette på pittedagene våre i oktober?" Vi er i gang med opptak. Det er et stort system, og jeg har ikke noe lyst til å bryte det opp heller, og de lager mye bra, men det er liksom så lenge du har et fungerende, så lenge totalmengden i kulturen er bra da. Jeg er veldig fan av debatten, jeg synes Fredrik Solvang er en strålende jobb. Så de gjør jo selvfølgelig veldig mye bra, og så vil det alltid være små ting å plukke på. Ja, men... Nå merker jeg at jeg har endret meg til jeg begynte å fikke det kortet. Nå modererer du for mye, jeg hadde mer rant. Det svarte jeg for et år siden. Men det er lett å stå på utsida og kritisere NRK, så kommer du på innsida og skal lage ting, og så blir det litt sånn... Du er kollega, du har ikke lyst å kritisere mellomleder og ledelse og kollegaer i lunsjer. Det er jo tett på da. Ja, men når jeg har kritisert NRK så har jeg bare fått masse NRK-folk i inboxen som har sagt takk. Og det er bra noen sier fra og sånn. Problemet til NRK er at folk kommer seg ikke ut derfra. Eller... Det er ikke riktig. Det opplevde jeg alltid at de beste, de jeg synes var de flinkeste, beste folka, uansett hva det var som gjaldt radio og TV, forsvant nesten alltid ut av NRK. Mens de som ikke hadde så veldig store ambisjoner eller ikke greide å... Få det til, de ble for alltid. Og så ender man opp med at de som blir for alltid, de kommer opp på et visst nå, enten blir det mellomleder til slutt, eller så får de et eller annet program. Det er litt spennende, for man har masse lover og regler og prinsipper på plass, for at folk ikke skal bli sparket uten grunn fra vanlige jobber. Men akkurat i mediebransjen så får det kanskje en uheldig bieffekt, at det blir en ... Ja, det er jo derfor NRK liksom har folk, nå er det veldig mye midlertidige kontrakter, som egentlig ikke skal være NRK. Jeg har hørt av hver steg på det. Men jeg skjønner det jo, fordi et problem det har hatt tidligere er at det sitter masse folk med helt faste kontrakter som ikke lenger har den kompetanse NRK trenger. Så de... Jeg har moderert meg til rett og slett, jeg har ikke svaret selv, så jeg tror det er utrolig vanskelig kjapt å drive. Hva ville du gjort da som kringkastingssjef? Jeg ville satt i masse åremål på spesielt disse redaksjonssjefene og redaktørene, som sitter åretsvis, altså i ti år etter ti år etter ti år. - Ja, det er jeg faktisk enig i. - Det er ganske... - Det tror jeg du er enig i selv, at du har sånn president-term på maks fire eller tre år en gang. - Ja, fire-åtte år av gangen, og så heller fornyer det, eller hvis det kommer inn noen som bare trenger noen nye tanker her, men du ligger så høyt oppe i NRK-systemet, så kan du ikke gjekkes ned heller, for det er litt annet Så venter alle på at det skal bli noen ledige plasser oppe i divisjonsledelsen, at noen skal gå ut i en mammaperm, eller at noen slutter, eller at noe skjer. Og så skjer rokeringer, og da skjer rokeringer i hele systemet. En fyrkropp, så bare hele domene rekarsjerer. Jeg ble kjørt åremål, og mye mer. Jeg satt og tenkte ofte sånn, Hvorfor skal disse profilene her være fast ansatt? De er perfekt inne i dette programmet og denne rammen her, men om tre år, hva skal de gjøre da? Skal de sitte og researche eller bli prosjektledere for noe annet? Ja, profilene. Mye mer middel, bare korte prosjekt. Men det er sånn det er nå? Ja, det burde være, det tenker jeg er veldig sunt, at det blir utskiftninger, men du må også se på ledelsenivået med åremål, at det ikke sitter... folk å bare knuge på stillingen sine i evigheter da. Min erfaring med sånne korte prosjektkontrakter som man gjerne har i de som jeg har hatt da, det er at du får aldri den roen til å liksom virkelig bearbeide en god idé og gjøre den god. På sånn Sigurd Fokke-Pult sesong 1 så skrev vi åtte episoder på en måned. Jeg tror vi regnet på det er to dager per episode eller noe. Hvis du fjerner hele tiden. Det er ganske fort. Så det er sånn Hvis man hadde snudd på det, la oss si man var fast i NRK, du har 600-700.000 i året resten av livet, bare vær en profil hos oss, sånn som Bård og Harald hadde, så vidt jeg vet. De er ferdige med et program, og så sitter de bare på NRK, det er sånn, la oss finne på et nytt program. Men som du sier i sted, uten at masse andre folk involverer seg, jeg tror det var her, Harald, jeg sa bare, når Charles Halvorsen kom og spurte, hva er det dere skal lage? Det blir bra, bare slapp av. Gå videre liksom. Mens de korte kontraktene gjør jo at du da må hele tiden selge inn et prosjekt, Det må høre sexy ut for de folkene som skal plukke det opp. Jeg vet ikke, det gjør at du får mye trendprogrammer, Crypto Kings og sånn. Det var i hvert fall tre forskjellige folk som kom til meg og sa: "Vi tenker å lage et program om unge menn som har blitt rike veldig fort." Helt forskjellige selskaper. Det skjedde tidlig. Så kom Crypto Kings, da er det ett selskap som ikke har fått lage det programmet. - Så det er noe du mister også med de korte kontraktene? Du vil bare ikke gi de lange kontraktene til feil folk, og det er vanskelig å vite, ikke sant? - Nettopp. Det er jo kvaliteten på ansettelsen også, det er jo sånn det forringer seg litt. Jeg tror det statlige problemet er at når de beste forsvinner, så vil du da få kanskje de nest beste og tredje beste til å komme opp i mellomledestillinger som gjør dårlige ansettelser nedover systemet. Da får du litt av de her ringvirkningene at For det er jo oppenbart at du har de mest talentfulle folkene inne der som til å tenke fritt på en fast lønn, men at det er en trussel at de kan slutte når som helst. Det er jo også en fig grobund, men det er jo de korte kontraktene kan også, ja nå er vi jævlig tekniske her da. Men altså det er hvis man lager noe som funker, eller det er noen i Sjappheim som ser potensialet at dette kan bli bra om ett eller to år, så er det ikke noe grunn til at den kontrakten skal være kjære for kort. Så det er jo litt den der, jeg tror det er at du ser, jeg tror du merker veldig fort på hvem som har potensialet til å ha en fast jobb i NRK eller ikke. Og du tester ut i stor spekter her, og så får du kanskje en bedre flyt. Men det er jo kunsten å Er det ikke det som de sier om demokrati da? Det er ikke det om å finne de beste. Det er ikke om å stemme fram de beste folkene, det er å luke ut de aller verste. Ja, kanskje det. Jeg har ikke hørt det. Du har en podcast nå, og du har tilgang til masse tal på den, som jeg regner med at du ikke ser for mye på, for da blir man litt gæren. NRK har så mye målemiddel, de kan måle så mye hele tiden at jeg tror de som institusjon er litt der at de er veldig opptatt av tall og retention og disse tingene som er på en måte bra, men da så litt kortsiktig kanskje. Det er et oppsatt som vi var inne på at noen ting trenger litt tid på å vokse og da må du ha noen som tror på det, men det er det jo litt der også. Jeg og Steinar Hallert, min makker, Vi har et animasjonsprosjekt inne i fase 1, som det heter, fra høsten. Da har du et par stykker inni NRK som virkelig brenner for det og kjemper for det inni NRK. Jeg er veldig spent på å se hva det blir av ... Men jeg gleder meg egentlig. Jeg har også inntrykk av at mange i NRK ønsker de endringene vi snakker om. Så jeg tror de kommer, men at det tar litt tid. Det må være mange med og ditt, og så begynner det å flytte. En metode som kunne vært bra er å flushe systemet. Jeg lurer på om Sverige eller Danmark gjorde det. De sa opp alle og startet på nytt, rett og slett. Det er brutalt, da. Men du får jo... Det er en impuls jeg har for samfunnet generelt noen ganger. Det er en grunn til at vi har det sånn. Men kanskje NRK, ja. Jeg tenker for eksempel, hadde det funket med tanke på statsbudsjettet, og bare fløsje alt, og bare bygge opp statsbudsjettet på bunnen igjen, i stedet for å pynte på fjorårets. Eller fløsje alle typer byråkratier, for å se hva er det... Alle stillingen er å få ut daukjøttet. Ja, det er veldig fristende å tenke sånn. Jeg gjør det ofte selv sånn, nå skal jeg bare reformatere PC-en min fullstendig. Nå skal jeg virkelig ordne den. Så har jeg de samme problemene etter en uke. Reva mappesystem og de samme problemene oppstår. Men du er ikke så fristet til å lage ting utenfor NRK? Det er ikke noe sånn at du synes det er - Er det at du får lov til å gjøre mer ting i NRK som du synes er tiltrekende? - Det er for tidlig for meg å snakke om det. Jeg har jobbet der i et par måneder på 50%-stilling, hvor jeg ikke har trengt å være der. Så jeg sitter hjemmefra. Så jeg har egentlig ikke jobbet i NRK ennå. Men jeg har likevel snakket en time om NRK. - Det er det jeg sikkert snakker lenge om selv også. Jeg husker, når jeg slutter NRK, så er det sånn, jeg tror veldig mange går i den fellet at de skal, du står liksom med Markus og Else. De skal smelle i dørene som har av deg, sa jeg her. Ja, jeg er veldig uenig i det. Sånn type, når det skjer en beslutning over hodet ditt, som er om sånn er feil, eller... at det er noe man er uenig i, så er det bare den evnen til å gå ut med klasse, er så utrolig bra. Den får du så utrolig gjenfor med renter. Nå sier jeg at Else og Markedet fulgte ikke det så nøye, om det var noen surmulinger, jeg vet ikke, men det var litt slåing med døren. Vi er uenige i dette, men nå skal vi gå til spil. Det er fordi vi fortsetter i NRK, så det var mer om akkurat det programmet vi lagt ned. De har jo en... Begge fortsetter i NRK 3. Men jeg tror det er bare å gå ut med stil. Det er så vondt. Det er nesten så godt å ha et forhold på en måte, bare sånn Vi er gode venner, og takk for nå. Vi hadde fantastisk å være sammen. Ja, jeg har liksom ikke opplevd... Jo, for det har jeg jo. Vi fikk ikke fornyet kontrakt med Discovery. Da gikk vi på en måte ut med et smell med å legge inn i... Vi skrev sluttplakat på siste episode av Erlend og Steinar hjelper deg. Erlend og Steinar fikk ikke fornyet sin kontrakt med Discovery, eller noe sånt. Som slutten av en liten fortelling. Men det var jeg altså... Det var bare med en som en liten vits. - Jeg snakket mye med Markus om det, for jeg fikk litt med han underveis, hvordan det lå an og hvordan det kom til å gå og sånt. Så det er sånn det der med... Hva faen var det jeg skulle si nå? - Du må gå ut med klasse, snakket han. - Ja, jeg går ut med klasse med det der med... Åh, Jesus Christ. Ja, jeg glemte det. Jeg likte det programmet. Jeg så noen episoder, men det er ikke åpenbart for meg at når de to skal talkshow, så trenger det å være så påkostet som det koste i kveld. Var det ikke så påkostet? Jeg kan jo ikke så mye TV-unneholdning, men det så jo for meg ut som et studieshow, så det kunne kostet så jævlig mye penger. Det var mange redaksjoner der. Var det da? Jeg aner ikke, så her tar jeg sikkert helt feil. Men min første impuls var at jeg kanskje kan lage noe litt mer billigere. Det er sånn der, du vet når politikere gjør noe gærent, og så kommer andre politikere som tverrpolitiske kollegaer og forsvarer det, det tror jeg folk liker jævlig dårlig. Jeg tror det er sånn at når politikerne verner om seg selv, så er det sånn der, og sitter bare sånn, vi støtter hverandre, og dette her er, så blir det sånn der... at folk flest føler at det er en politike klasse som... Og sånn får du ofte med humor og komiker også, spesielt med, og det er veldig solidarisk og sånt, men når alle går ut og kringer rundt på en måte sånne endringer. Ja, så jeg gjorde motsatte nå, ja. Så ser du komikerne, alle allier seg og er helt 100% enige, så er det sånn det blir en sånn Ikke sånn runke-sirkel, men det er et eller annet sånn der, en litt sånn litt for... Det er for tett gjeng som... Et lite miljø som verner om sine og sitt og er veldig allierte da. Ja, det er vel at man lukter en slags uærlighet kanskje da. Hvis alle mener det samme, så er det sannsynligvis noen som juger på en måte. Men jeg kjenner både Else og Markus godt nok. Jeg føler ikke det er en risk å si at kakdilaget er noe litt billigere da. Hvis de trenger et budsjettskutt i NRK, er det ikke krise det? Ja, det er jo jule det, men det er den der kanskje man... Jeg tror ikke de synes det er så krise selv heller. Jeg tror de bare gjorde en vits ut av det, litt sånn som jeg og Steinar gjorde. Ja, det er sånn... Og vi hadde gjerne laget sesong 2 hos Discovery, hvis ikke det var for mye jobb. Nei, jeg tenkte det ble noe med, kan ikke noen bare rådgjøre røskelig tak, eller være litt opportun da nå har jeg ikke noe forhold til programmet helt tatt, men sånn der noen i komikermøtet som bare får dritten bort jo hvis det hadde vært skikkelig dårlig det hadde vært interessant hvilket program måtte bli tatt av lufta som hadde splitt - Det er Tumor Norge da. - For jeg kan gjette meg frem til hvilke komikere som står utenfor, og det er denne sirkelen. Det er jo et veldig sterkt miljø rundt Ram og New og den gjengen deres. Og så er det lattermiljøet, føler jeg, som har de etablerte komikerne. - Nå dugger de litt inn i hverandre. - Og så er det de solo-outsiderne som ikke har noen allierte, som bare krasjer inn. - Dagfinn Lyngbør liksom? - Er ikke han ganske akseptert i alle humaniteter? - Jo, han er akseptert, men han ... - Jeg tenker helt tilbake til Kristian Valen. - Han står litt alene. - Eller han der som ... Hva heter han der som sier gri i bonde? Å, Gud bedre. - Han som ble me-toa, Ørjan Bure. - Ørjan Bure, ja. Veldig på utsida. - Det er det grunner til. - Jo, selvfølgelig. Men det er flere komikerne som holder på som er ikke inne i klikkene. Jeg merker at du identifiserer deg kanskje litt med outsideren. Jeg synes jo det er noe sympatisk med dette prosjektet ditt her også. Hvis det var fuck it, jeg bare stikker til Fornebø og lager min egen podcast. Og så går det jævla bra. Det er det som er så gøy med den her. Der er jeg litt stolt av meg selv. Jeg forsvarer hver gang folk... Sånn som denne kommentaren, han hadde ikke vært en dritt uten NRK. Så er det sånn, hei, du. Er det noe... - Det er jo stikk motsatt omvart. - Det er kanskje 20% sannhet der. Du får jo et nettverk av å jobbe alt for lenge i NRK med en del venner som du skal invitere hit, og så lagde jeg et prosjekt der også litt ved siden av NRK, så jeg hadde en NRK-jobb som ikke krevde alt for mye av meg, så kunne jeg gjøre det her på kvelden også. - Det er ikke det som var meningen bak det. - Det var ikke en bro over, det var ikke et springbrett for NRK rett uti. Det var jo ett og et halvt år uten lyttere på den podcasten. Det tok fryktelig lang tid da. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få holde meg til det her. Jeg kan snakke om min egen, det er naturlig det. Vi ville gjort det i en vanlig samtale. Jeg er ikke opportunist her, men jeg lagde jo en podcast. Fikk egentlig ganske mange lytter med en gang. Da merket jeg at jeg begynte å bli sånn, hvordan er tallene på den og den gjesten? Hos meg har alle vært snøaktig like mange. De tre-fire første, det er hundre som skiftet. Det er radiomørket, ja. Ja, radiomørket, ja. Jeg vil ikke si tallene, fordi det er børssensitivt. Det er ikke det. Hvem er det som... Det er det Podmy sier hele tiden. Er det Podmy? Ja, for de skipser det der på børs, så de kan ikke si hva som skjer. Men er det Podmy podcast? Nei, mine er helt uavhengige. Jeg har gjort akkurat som deg. Kjøpte bare til at jeg ikke hadde råd til SM7-bæmmikrofonen. Den kostet 5000 per stykke, så jeg måtte kjøpe lillebroren MV7. Nei, har du ikke råd? Det er... Mikrofonen er jo det minst dyre. Det er jo PC-en og alt det andre drittet der som koster penger. Det er jeg fra før. Og så har jeg kjøpt en røde Castor Pro. Jeg har kjørt rundt på virkelig samfartfinn.no etter lydutstyr. Og lært meg Adobe Audition og disse filterene man må ha. - Det er jo halv moro, det setter opp. - Jeg tror jeg har sett i hvert fall tre, fire, fem timer med anmeldelser av mikrofonene etter jeg kjøpte dem, bare for jeg er helt sikker på at det var et godt kjøp. Var masse sammenligninger, nå er de MV7 mikrofonene, MV7 versus den og den og den, og så er jeg sånn, ja nei, jeg synes min faktisk er best, ja. De jeg har kjøpt er best, ja. Det var best lyd. Men du henger jo rundt med ekstremt suksessfulle folk, men også, skal vi si, folk som bare er helt på grunnplanen og kanskje har vanlig dagtidjobb og sånt også. Du får jo et sammenlignelsegrunnlag som er ganske fuck over det, tror jeg. For du ser jo opp til liksom og snakker og er venner med de beste, til de som også bare gir fullstendig fans. Hvor legger du referansen og samlingsgrunnlaget ditt da? Jeg må tøffe meg såpass med å si at jeg måler ikke sånn suksess, nødvendigvis etter tall. Målet mitt er å kunne tjene penger på podcasten på sikt, slik at jeg ... får mer tid som jeg kan bruke til å lage det produktet, som da er å lese den Afghanistan-boka til Seierstad. Og så har jeg henne som gjest. You beat me to it. - Og visste du at hun var her? - Ja. - Har jeg sagt det noe til deg? Er ikke den ute? - Har jeg lagt den ut? Jeg tror ikke jeg har lagt den ut enda. Det var veldig bra intel. - Hvordan visste jeg det? Det var ikke noen som sa det. Nei, jeg tror jeg har sett. Nei, du nevnte det på Fladset at du hadde den som gjest, tror jeg. - Ja, det kan være. Jeg tenkte, hva faen har noen sånn glipp i ute? Jeg har sånn ti episoder liggende nå. Det er helt fullstendig kaos på PC-en og rekkefølge og åske og jævlig mye rot. Har du hatt noe å glemme å ta opp fuck-ups da? Nei. Nei, du er for god. Der kommer NRK-erfaringen din i bildet ut. Det som har skjedd flere ganger er at jeg har gått om for hardisk. Hardiskplass. Fordi de der valgfilen er svære. Nei, det er avg-filer. Åja, du filmer også, ja. De filene er svære. De er flere hundre gigabyte store, ja. Men sletter du når du har lagt ut? Eller har du en sånn bankvær? Jeg skal alt råfilene, alt i tilfelle jeg skal lage en kjønnsfilm av det. Jeg tenkte faktisk i de banene der, i starten sånn at nå skal jeg ta vare på alt råmaterialet, gi full HD, tilfelle politiet har kontakt med meg en dag. Så bare sånn, har du det opptaket? Det har jeg. Full kvalitet. Skal det være 4K eller 1080? Det er bare sånn at jeg skal ha alt liggende. Hva tror du politiet har gjort med det? Jeg aner ikke. Det er bare at du ser for deg som en sånn der helt... Du har hatt en gjest som bare er inne i en sånn stygt trippeldrap 20 år frem i tiden. Og så skal du snitje? Sånn som bare... Nei, jeg skal bare si at da vet jeg at jeg har opptak fra start til slutt. Konstabel, jeg har det. Bak betalingsmur. Blodfein skal du gå inn og... Jeg synes det er kjempegøy. Men for meg er det sånn... Hvordan man kommer inn i humor, det er fordi man liker å lage ting i utgangspunktet. Det tror jeg gjelder veldig mange at hvis du blir vant til å tjene penger eller at du ikke klarer å lage noe uten å ha så mange hundre tusen i budsjett, så forsvinner en del av den veldig grunnleggende skapegleden da. Som for meg ofte ligger i bare det å skape en kanal liksom. Jeg har alltid vært veldig glad i å liksom banne bilde, alt jeg vil gå i Photoshop da. Jeg hadde jo Lasse Gjertsen på min podcast og jeg snakket med han om, han var den som startet det for meg. Jeg gikk på barneskolen der og så han på YouTube. - Det er han som har den Pocahontas-døbben, ikke sant? - Om det er akkurat den eller den annen vet jeg ikke, men han begynte, jeg tror han begynte... - Det var en annen, det tror jeg. - Han brann den sammen og sånn hadde han. Men han begynte disse døbbegreiene på YouTube ja. Det er bare å få tilbake den skapeglivet med at det er helt grunnleggende, og det er ingen annen motivasjon enn at det er gøy å lage ting. Og det er det som er veldig gøy med å gjøre det på utsiden her. Så jeg har vært litt for rask, nei, ikke for rask, men jeg har laget sånn Patreon og sånn, men poenget er at nå har jeg studioet mitt på et kontor som legges ned til sommeren. Så jeg vet ikke hvor mye du betaler i leie her, men et eller annet må jeg finne på på et tidspunkt for å ha studiested, for jeg vil ikke spille inn hos noen andre. Det er mange som er sånn, bare spill en gratis hos oss, men nevn at det er her. Du blir avhengig av andre folk, det er det som er sånn... Ja, det vil jeg ikke. Da vil jeg heller gjøre det hjemme, men det er også upopulært, for jeg har for lite nærhet. Det er fint å komme seg ut hjemme fra å gjøre dette et sted, så du både eier, men også har fleks i at du kan ta imot gjester når som helst. Det er så deilig, og så er det ingen andre som har vært her, det er ikke noe kødd med utstyret. Nei. - Akkurat det. - Du får det akkurat sånn som du vil, og så er det ikke avhengig av noe andre, så betaler du litt husleie da. - Men også bare følelsen av at her har jeg gjort alt selv, og det det da inkluderer av at lydkvaliteten varierer eller hva det måtte være, men det er det en grunn til da, som er at man gjør alt selv, Jeg synes det er deilig. - Jeg spurte om du hadde en sammenligningsreferansegrunnlag. Det var et ledende spørsmål. For det første følget jeg gikk i var å se på hvilke andre podcaster som startet parallelt med meg og følte progresjonen deres. De fikk mye raskere progresjon enn meg. Jeg gjorde så jævlig mye feil. Jeg fikk ikke noe hjelp av Apple eller Spotify i starten. Alt gikk så seikt. Så skjønte jeg etter et par episoder at jeg må slutte å se på tallene. Bare ta seieren hver gang jeg gjorde en bra episode. Bare nyte. Gå hjem. Fy faen, den episoden ble bra. Selv om jeg hadde politiske gjester. Kunne ikke så mye politikk i 2018-2019. Jeg har lært veldig mye podcast om det. Som er egentlig del av denne reisen her også. Bare å ha naila den første politisk-politikk-podcasten her. Fy faen. Det var litt sånn som... Hva heter boksefilmen min da? Gud bedre. - Rocky? - Rocky. Du står i ringen i 12 runder uten å legge deg ned. Du står og får juling i 12 runder og tok det mye ting, men greide å levere en bra episode. Har du den følelsen der? - Ja, og du er jo en høyremann på en måte. Jeg synes det passer veldig bra med den... jeg vil ikke si livsfilosofien, men at du har fått til dette på egne bein. - Men hva er det sånn? Jeg er jo til større plass av politisk, men jeg merker at den konservative siden av meg blir kanskje sterkere og sterkere jo eldre jeg blir. Men jeg snakket litt med Otto Jespersen om det, og det var sånn, hvorfor, hvor blir det litt mer, den skal vi si, dette var noe som oppover K-rådet også drev å tøye sammen, men er det... fortsatt en enorm slagside mot venstre, blant komikere, kulturen, Oslo. Hvorfor er det sånn? Og så er det spørsmål to, er det bare de konservative høyre komikere som greier å kritisere makten lenger? Det er også en interessant greie, synes jeg da. Ja, kritisere makten i Norge. Før å ta det første først, jeg tror at hvis du hadde hatt stortingsvalg blant norske komikere, så hadde det blitt Rød-Grønne regjering. SV, AP, MDG? Veldig mye rødt, tror jeg. Rødt også, ja? Kanskje ikke blant komikere. Blant journalister og sånn, så tror jeg det er mye rødt. Men hva var det jeg hørte noen snakket om dette... - Jo, det var på Mimer om Marsdal-podcasten om anstendighet. De hadde Arsle Togje på besøk, som jeg vet også at man er i. Jeg synes det er ganske interessant det med anstendighet, at det er en verdi, det oppfører seg. Så når jeg kaller deg høyremann, så jeg vet ikke hva du stemmer, men du kler deg pent, og jeg tror du har sagt du stemmer høyre, og sammen med det. Jeg synes bare det er et morsomt ord, høyremann, fra Doppler, når han skyter en høyremann i skogen i låret med pil og buello. Han bare kaller han Høyre-mannen gjennom hele romanen. Men anstendighet er en veldig viktig greie for folk på Høyresiden. Anstendighet er jo litt motpol til det komikere driver med, som på en måte er å være uanstendig. Du sier ting du ikke skal si, og er litt fucka og drikker for mye. I hvert fall den romantiserte komiker-personen, er jo en som sklir ut og kanskje mangler litt selvdisciplin. Så jeg vil jo si at det liksom, og så er det jo forbundet med liksom, altså de som hadde makt før var det sånn kirken og de kristne og sånn, og det var da det virkelig var å snakke truth to power og liksom fuck makten liksom. Og da var man jo punkere på venstre siden. Og så snudde jo det litt med Trump da, jeg vet ikke om du har lest den der Kill All Normies, men det var en liten bok om liksom alt right og Og hvordan blant gutter på internett at liksom høyresiden og Trump ble punk da, eller at de samme menneskene som for 50 år siden ville blitt punkere og sittet på Blitz, nå sitter på internett med frosker og driver med... Og så føler jeg at det har gått over litt. Så alle var jo redde for at vi nå har en hel generasjon nazister, liksom. Og så de sa, nei, det var bare en meme, det var lattice med Trump et par år, liksom. Men ja, nei, jeg tror jo du har noen komikere på høyresiden for all del, men det er gjerne sånn Thomas Gjertsen som har tjent 150 milliarder og gjerne vil beholde dem. Men sånn ideologisk Hva er forskjellen i Norge da? Det er et paradoks, for vi har hatt en borgerliggjering i åtte år, og du skulle tro at da med masse komikere som da har spist litt rødt kjøtt og er klimavennlige og kritisk til bærumsfolk og konservatisme. Vi er jo ikke egentlig det. Jeg kanskje ikke, men det er et eller annet, men jeg skulle si ... En regjering med høyere FRP skulle vært nok av ting og godsaker å frotse med i humor-messet. Ja, Dag Søroes holder jo på sånn. Men jeg synes liksom... Det er bare personlig, kanskje, men det er for små forskjeller i Norge til at det er noe ordentlig power. Det er ikke ordentlig krutt i det politiske kritikken i Norge, men man kritiserer Bent Høie. Det blir ikke det sånn i USA, hvor ting føles eksistensielt, og at de der er en trussel mot våre verdier. Du har ikke noen ordentlig verdikamp. Mimer vil sikkert være uenig med meg, da. Men... Jeg liker Erna Solberg jævlig godt, og jeg liker Mimir jævlig godt. De er jo da i to forskjellige politiske partier, og sånn tror jeg de fleste nordmenn føler det litt. Og så vil man kanskje ha et regjeringsskifte når det kommer sånne ting som strømkris, og at ja, jeg tror kanskje de andre hadde taklet det litt bedre og sånne ting. Men i bunn og grunn synes jeg det er veldig fint da, egentlig. Vi har ganske mange anstendige, bra politikere, synes jeg, i hvert fall partilederne. Men det er ganske liten avstand. Det er bra det ikke er jeg som er amatør. Irriterende. Nei, det er sånn, Det er så interessant, det er sånn det jeg ser på Facebook og alt mulig sånt, at det er de konservative og høyre og FRP'erne som er mest forbannet nå på både denne regjeringen og den forrige. Altså bare på politikk generelt, som kaller ut at det er for dårlig nivå blant norske politikere. Det er karrierepolitiker, at det er forvaltninger, få folk som virkelig kan noe som sitter og tar de avrørelsen. Det er interessant å se at det er venstresiden litt mer sånn, det tuter og går, skattene ruller inn, vi har det bra, vi må ikke klage så mye. Det går jo fint, ikke sant? Ja, det er kanskje litt problemet til Arbeiderpartiet nå, at de mangler nye ideer. Jeg er jo veldig opptatt av Apple og teknologi og sånn. Det er noe excitement, du må lage excitement, liksom. Og hva gjør du når du har laget den perfekte mobiltelefonen? Du flytter litt på et kamera her og der, eller når det skal føles nytt. Dynamic Island er liksom det nye på Wi-Fi nå. Men sånn er det jo litt for Arbeiderpartiet. De har bygget sosialdemokratiet etter krigen, liksom. Som er dritbra. Men hvor går man herfra? Da kommer Rødt inn fra siden og fører krigen og klarer å virkelig få folk litt giret med sine ideer. Så har ikke de hatt makt, så det er lett for dem å prate. Jeg spurte Bjørnar Moxtes Jeg har laget noen serier om valget på YouTube, og da spurte jeg ham på et tidspunkt, for han hadde en idé om at, eller Røtta har en idé om at du skal kunne sparke sjefen din. At i en bedrift skal de ansatte kunne sparke sjefen. Så spurte jeg han: "Jeg har jobbet på Spireshop før, en bedrift på 5-6 stykker. Mener du at jeg og Are skal kunne sparke Frode?" "Kødder du?" "Nei, ikke akkurat det da." "Hva er tilfellet for en sånn bedrift?" "Untak for akkurat Spireshop, han prøvde å tøyse deg vekk." Men jeg følte avslørt at du faktisk ikke Du har ikke tenkt gjennom det første innfallet en person har til en sånn idé, som er hvordan vil denne ideen se ut i mitt liv? Når du ikke har tenkt gjennom det, og hvis han har tenkt gjennom det, så synd for han, for han sa det ikke i intervjuet. Da tenker jeg at man må ta noen av de ideene fra Rødt som et signal, nesten som retorikk, og ikke som konkret politikk. Nå synes jeg det finnes hundre spy shopper mot de selskapene han har tenkt på, som er litt større type selskaper, som man vil ha den dynamikken i, vil jeg tro. Ja, men da man har forberedt det svaret, at det går en cap på et eller annet, og en omsetning, eller 50 ansatte, eller et eller annet, Statlige ledere, de er alt for godt beskyttet. Det irriterer meg så inn i helvete. De burde være de minst beskyttet, egentlig. De burde ha plikt å stille opp, i hvert fall. En statlig aktør som NRK burde være plikt for statlige ledere å stille opp i nesten. Men der er Solvang god da. Selv om han noen ganger er litt sånn corny, grep han å bruke med en tom stol og sånn, men han setter lys på det med folk som ikke møter opp. Han irriterer seg overfor det, men han får det virkelig fram også. Men ja, disse Banenord og sånn, jeg kan ingenting om dette, men så vidt jeg vet, de har 30 kommunikasjonsfolk. Og likevel er det en debatt hvor de ikke klarer å stille med noen, og alle kommunikasjonsfolkene får 100 mil hver, en mil hver. Det som er greit er det som er synd med debatten, at det er for mange. Jeg synes det er godt uten litt på dato. Det er god underholdning, og kan skape moments hvor, eller øyeblikk, som heter det på norsk, som man husker fra Bent Høie- Så nå må du være veldig forsiktig med hva du sier, sa det til Fredrik Solvang under maskegreiene. Og det kommer masse sånne, det er et par gyllene øyeblikk der, men det er det som er så synd med debattformatet, at det er for mange aktører, det er for kort talletid, så alle bare hammerer på med det de allerede har. Ja, det kan du si hvis debatten er hele produktet i seg selv, men det de gjør ved å ha to sendinger i uka eller en sending i uka, er at de får løftet Tematikken, ja. Løfte tematikken, sånn at man får fortsette i avisene. Og det jeg synes Solvang har vært veldig god på, er den redaksjonen. Ja, men høre på de unge, men høre på folk generelt. Den veldig aktive kommunikasjonen med folk, og hvordan man tar inn folk inn i studio. Ja, disse som rett og slett er uføretrygge da, og sliter å bare høre hvordan er det å være deg, på en måte, og de får si det, og ikke bare at de får si det, men de får si det foran partilederne, eller ministerne, liksom. Jeg synes det er liksom, det er liksom veldig demokratisk prakteksemplar på hvordan man kan drive et sånt debattprogram. Selv om jeg også synes han noen ganger vipper over, jeg synes han var veldig urettferdig mot NRK-dama Vibeke, den nye kringkastingssjefen. - Fyrst. - Fyrst, ja. Når det var den om Sofie og fetisja. Og da tror jeg Solvang ønsket å være hard mot NRK, sånn at jeg skal ikke bli beskyldt for å være myk. Når han plukker ut fem sekunder, hvor de snakker om at man blir rundpurt eller noe sånt, og sier, synes du dette er god underholdning? Så er det sånn, plukk ut fem sekunder av hva som helst, og du kan få det til å... Det er ikke repressivt. Ja, den burde han holdt seg for god for, men ingen er perfekte, og jeg synes generelt at han gjør det veldig bra. - Det er en fyr du må gi fast jobb. - Ja, det tror jeg han har. - Når det blir åtte aktører og utskiftninger, og det blir så utrolig å skyte på hverandre med hagle, så får du komme litt, du får ikke stilt folk fast. De greier å gjøre det beste, de bytter temaer midt i setningen. Ja, det er sant. Sånn er det selvfølgelig. Det er forbannelsen med TV-formatet, men det er også grunnen til at sånne podcaster som din finnes. Ja, men vi har jo... At folk liker det, at folk savner det, men det betyr ikke at det andre er feil. Den dynamikken, det er jo sosialdemokratiet i sin kjerne, det private og offentlige jobber sammen. Du har begge deler, så har du jo Trygdekontoret, og du har jo andre programmer på NRK som... For podcasten i naturen som vi opplever det, er veldig lite konfronterende de aller fleste, og de som har prøvd å være veldig konfronterende i en podcast-setting, de opplever jo det åpenbare, tenker jeg, at de møter veggen. Men det er ikke det folk vil høre på. Det er det ene. Jeg tror folk kunne tenkt seg å høre en grilling-podcast, men jeg tror ikke... Ikke tre timer. Kanskje en halv, en time eller en halv. Men jeg tror ikke det går. Du greier ikke... Jeg tror det som folk funnet med podcasten, at hvis du snakker med folk og kommer langt nok i dybden og prøver å forstå dem, så vil du få mer ut av dem. Og mer om det er personer eller dypere tanker, du får høre meningene fullt ut. Så er det mer givende enn å grille dem på de tingene du helst vil ha svar på. Så du har... vedum her, og jeg hadde grillet han, så hadde han gått i lås, og så hadde det blitt en sånn her spørsmålsvar. Men det har man hørt så mye før, det er ikke noe interessant, så lenge man har begge deler, det er klart han skal grille seg av VG og sånn til deles greier, men... Ja, vi går i stå der også, jeg tror det er 60 Minutes-formatet, der er det, der har det dukket opp veldig, veldig mye bra, altså den her, hvor... aktøren stiller opp mot en dyktig journalist, og det er de to sammen, og den settingen er så utrolig gitt. Der er det noe, jeg kan ikke ta den rollen, og jeg vet ikke om, Fredrik Storla kunne kanskje tatt den rollen. En time, et type sånn prat med lederen for Statkraft, Statnet, ministeren, og virkelig gått i dybden av ting, for det er litt vanskelig å gjemme seg i en hel time da. Ja, jeg vet ikke om jeg hadde vært keen på å høre noen i statskraft snakke i en og en halv time, eller om... Ja, det hadde jeg hørt i halvtime. Men det er jo interessant, det var jo Joe Rogan som var den eneste i USA som låt Bernie Sanders snakke i to timer, og faktisk bare legge frem det norske sosialdemokratiet, uten å bli konfrontert med hva noen folk i Venezuela gjorde på 70-tallet. Så jeg merket meg forskjellen på... hvor åpen Joe Rogan var i forhold til New York Times. Jeg vet ikke om du husker det, New York Times-syntomen, Bernie Sanders, hvor han bare gikk og sa fuck off, basically. Fordi New York Times skulle ta han på noe, ikke sant? Tok han på at han hadde kritisert amerikansk imperialisme. Du har gjort det først og søkt på å gjøre valgkamp politisk. i hvert fall mer forståelig, med en humoringang også, og en knekk der. Det er ikke bare et forsøk, det var en braksuksess. Ja, det var en braksuksess. Men hva føler du selv fikk ut av det? Følte du at du selv lærte noe, og at de som så på meldte tilbake at det var morsomt og lærerikt? Absolutt, og det er liksom... En slags modell jeg prøver å ha når jeg lager ting, jeg lagde noe som heter Erlend og utlandsproffene, hvor jeg har et slags fotballprogram, humorprogram. Da prøver jeg å gjøre det sånn at de som ikke liker humoren min skal kunne se på det for fotballen, og de som ikke liker fotball skal kunne se på det for humoren. Det samme hadde jeg med Erlend og Stortingsvalget, at de som driter i politikk skal likevel kose seg med underholdningen, og de som ikke liker underholdningen, skal i hvert fall få et godt politisk intervju. Jeg vil si at det å komme inn fra siden med en helt annen innfallsvinkel, og ikke være forstyrret av av de dynamikkene mange journalister, altså det er avhengig av å få snakke med disse igjen, og ha en egen stolthet til å vise hvor mye de kan om emnet selv, og de er redde for å drite seg ut. Og hvis du sier, hva er det du sier nå, jeg skjønner ikke hva du mener, så kan det vise, det er å vise sårbarhet også da. Men det er også en veldig god måte å få politikeren til å si, snakke tydeligere på. Så ved å komme inn som en litt tøysete komiker, men allikevel være oppriktig interessert, så følte jeg egentlig at jeg fikk mye bedre intervjuer med dem enn noen av de andre medier i jorda. Og det er det mange andre som har sagt også. Jeg har hørt at, ja, med fare for at dette er feil da, men at en eller annen redaktør i klassekampen var helt fra seg over hvor bra de syntes det var, og Og Harald Eie nevnte jo liksom i Thor Haralds podcast at dette er det friskeste intervjuet med Jonas Garstøre. Han har hørt at det er det intervjuet hvor Jonas kommer best ut, og det var ikke fordi han var så snill med han, det var fordi jeg pusha han til slutt ble med på mine tøysete tankesprang og tankeeksperimenter. Jeg vil jo si det egentlig er, jeg synes rett og slett det er ganske, jeg synes hvis jeg skal være så idmyk selv og si det, at jeg synes det er ganske gode intervjuer, også hvis du stripper hele humoren fra det da. spurte Tina Bru om Afghanistan, og jeg ble ikke veldig betrygget av svaren hun kom med. Det virker som om de ikke hadde tenkt over det, at Norge var i Afghanistan, og hvorfor, og burde vi vært der, burde vi ikke vært der. Da får du den både... De undervurderer meg ofte, er litt hemmeligheten. De kommer først med en floskel, og tenker at det er ferdig, og så er jeg i stand til å dekonstruere den floskelen, og da blir de ofte litt... Svarskyldig. Det er en sånn der ting. Det var veldig selvgodt sagt av meg, men jeg står for det likevel. Ja, men det gir veldig mening, for det er sånn der, og det er en kunst å få ditt liksom følelse, gjesten føler seg til rette, og at det her kan jo også diskutere og snakke om ting, at du ikke blir dritig ut, men at det kan komme et godt spørsmål inni der, det må du være forberedt på, det er jo den der ... så lenge de vet at det er en seriøs greie, at det ikke kommer en dildo flyvende fra siden, eller en naken fyr i bakgrunnen, at det blir en utriktningsgreie. Det tror jeg er frykten for mange å stille opp i. Ja, det kan være noe de har trodd, men så har de ofte yngre rådgivere som vet at det ikke er tilfelle. Pluss at min stortingsdekning var jo også med støtte fra valgdirektoratet, Sånn sett var det content marketing for demokratiet. Så de dukker opp likevel, men det er et godt poeng. Jeg er aldri ute etter å ta dem, lure dem, eller drite dem ut. Jeg er helt oppriktig og ønsker å forstå hva de mener om noe. Og det... Men uten å gi meg, hvis jeg ikke forstår det, så pusher jeg litt mer, helt til det eventuelt bare sier, kom med et budsjettsvar, og da er det en liten kommentar som Solvang også gjør, som er, jeg forstår at du ønsker ikke å svare på dette i dag. Og det er greit. Jeg blir også kød med det, nå er du inne i politikerbobla, blant annet når de svarer, når det kommer det tonefallet sånn, Ja, og det er viktig for oss da. Og den trenden med Stoltenberg-nikkinga, husker du det? Det driver folk i NRK også, så masse mellomleder som man, det er viktig at vi får landet på dette møtet. Det er helt sjukt hvordan de plukker opp at Stoltenberg ble, alt han gjorde, ble ledende for hvordan folk skulle kommunisere hele tiden. Jeg husker Eskild Pedersen, han og sånne andre på Dagsnyttet, han la til seg akkurat måten å snakke på også. Det er slite genuint at folk spotter det med en gang. Alle som husker politikk litt tilbake, det er kanskje Lars Bohnheim i Venstre, alle husker disse politiske karakterene som du bare visste trengte ikke noen PR-rådgiver eller kommunikasjonskurs for å stikke etter på sånn. – Budskapet kommer på rekans på en fjoll, at de vet akkurat hva de skal si, og hva de står for å mene, og har tenkt ut, og kan da slå plutselig om en vits. – Det er det folk liker så godt med Mimir, derfor han er jo mye mer populær enn Parti Rødt, på en måte. – Yes, yes. – Og det er fordi han tilhater... – Han tror på det han sier, da. – Ja, og han innrømmer når han tar feil, og noen ganger er han så god på det at det nesten virker litt kalkulert, men... Han bare insisterer på å være ekte, koste hva det koster vil. Og jeg tror han, hvis han blir dyttet ut av politikken for å være den han er, så tror jeg han går ut av politikken. Det er sånn med Mime, de politikere jeg har rukket og bekjent med og snakket med, så er det sånn der, du blir fortslått av hvor vanlig de er, og hvor vanlig type innsikt de har i kunnskap som du og jeg har. Men at de har den der drevne retorikken, de kan jo politikk til fingerspissene. De vet hvordan politikk går. Spiller politikk liksom. Men jeg har jo litt overrasket over hvor lite de kan. Ja, men det er jo sånn at politikere forholder seg til hva de får av anbefaling fra forskjellige direktorater, helsedirektorater, eller altså av råd. Så tenker jeg at når jeg har noen av de beste folkene i Norge på energi- energipolitikk, kjernekraft, kosthold og ernæring, - Som jeg bare merker åpenbart, jeg kan så uendelig mye mer enn hva myndighetene offentlige har å by på av sin kunnskap. Jeg vet egentlig, det er en jevn politiker i hele tatt, hvordan kraftsystemet fungerer i Europa nå. Jeg kan ikke skjønne at de har satt seg inn i dette her, for dette er komplisert. - Det er dritkomplisert, men du har jo gjerne organer eller hva det heter, som kan mye om ting. Jeg tror jo Camilla Stoltenberg kan en del om folkehelse, i alle fall når hun driver med. Så det er en del kompetanse i staten, føler jeg. Jeg synes det er gøy når, jeg husker ikke hvilken podcast det var, men som dro frem at du har noen folk i staten som bare jobber med å alltid være klar for hvis all strømmen går, en beredskapsgreie, en nødgreie, hva gjør du hvis all strømmen, mobilnett, at man må ut i gaten og finne vann, sånn last of us scenario. Så det sitter folk og kan ting i staten. Det får jeg håpe på. Ja. - Jeg tenkte på at, har du sett de nye kostholdsrådene? Det er nordiske kostholdsråd. Dette er helsedirektoratet har sendt ut på høring i Stortinget. - Nordiske kostholdsråd, hvem har blitt en av disse da? Skandinav, Norge, Sverige, Danmark? - Jeg er usikker, det er sikkert noe som et nordisk samarbeid som har pågått veldig lenge, for jeg husker vi hadde snakket om det for to år siden også. Nå er de ferdige å tenke, og de har kommet med sine anbefalinger som er en påbygg av de gamle norske kostholdsrådene, Spis karbohydrater og holde unna rødt kjøtt, og ultraposisert mat er jo ok, og så videre. Jeg merker på en måte du sier at du er veldig uenig. Jeg kan ingenting om hva skal stå det. Er det Jordan Peterson som er det? Skal man bare spise biff? Jeg kan ikke sitte her. Den kan vi spare til en annen podcast med biffpratet, men det er den der av alle jeg har snakket med som kan mye mer næring, og det åpenbart har gått mange... nivå forbi kostholdsrådene, for å ta det som eksempel, så er det kanskje skjønnet at med den ekspertisen som FOI og helsedirektoratet sitter med å presentere dette her, for stort sett at dette skal bli de nye normene som er åpne på masse ernæringspolitikk. Det er masse bærekraft, det er snakk om miljøhensyn inni hva vi egentlig bør spise og sånt. Har vi de klokeste hodene til å skjære gjennom her og bare se... pandemi håndtering, sånne type ting, så det er bare veldig interessant. - Det var ikke ganske bra i Norge, jeg følte vi gjorde det det eneste riktige, som å gjøre det i Danmark her, bare med to dager, vi må ikke tro at vi kan... - Vi må kopiere Danmark. - Ja, det støtte jeg. - Svenskene hadde jo rett da. - Ja, nå er det, ja, så fikk man den saken, men... - De fikk jo naturlig immunitet og pushet ikke vaksiner sånn som de gjør i Norge og sånt også. - Nei, gjorde de det? Er du sikker på dette? De tilbyde, men de hadde ikke det samme. - Oppnådde immuniteten, det var jo den som hadde kommet. Var ikke det problemet? - Jo, de har lavere dødsfall enn Norge. Totalt nå. Det er ikke helt break even. - Jeg har sett en del uenighet om den konklusjonen, den saken som kom om hvor rett han Tengel hadde. Men det er ikke viktig for meg at den ene eller andre er rett og sammen for meg. Men Sverige var vel alene i hele verden, og jeg må være ærlig og innrømme at jeg, ok, kanskje hadde Sverige rett, hvis de hadde rett, så synes jeg fortsatt at jeg stoler bare gjør det danskene gjør. Det er grenser for hvor gærent det kan gå. Men det der har vi tilbake til den komikke miljøet også. Det husker jeg var veldig push spesielt fra kjendiser. Nesten sånn etter den moren barna var jo en greie en stund blant kjender som kastet seg på og brukte Instagram-kontoen sin og skulle påvirke. Men når det kom til vaksine og pandemi-håndtering så var det ekstremt mange komikere som var veldig fremme på det. Veldig ensrettet. Det er kanskje litt så høyt selvbild at man tenker at jeg er en viktig stemme. Det er ikke det. Det er bare morsomt. Jeg tror alle barn vil signalisere at de er på den rette siden. Det er jo helt forbløffende. Forbløffende er et ord jeg bruker sjeldent. Nå brukte jeg det. Forbløffende. Hvordan de klarte i USA å gjøre munnenbind politisk. Jeg liker tanken på en Trump-supporter som skal ut hjemmefra som er munnbind og ikke husker om det jeg får eller imot. Fordi resonemangen er så uklare. Jeg får frihet, men er jeg for friheten til å ikke bli smittet av andre, eller er det friheten til å ikke ha munnbind? Og så prøve å knekke ned koden, for det er så ulogisk. Har du tenkt over det? Før Trump tappte valget mot Biden, som vi er enige om her at han gjorde, tror jeg. Men... Han var veldig stolt av Operation Warp Speed og få i gang en vaksine så fort som mulig. før man visste at Biden vant valget, og Trump skrøt at han hadde en vaksinig emning på rekordfart, så var jo de liberale kretsene i USA, de var utrolig skeptiske til denne vaksinen. Og liksom, jeg skal aldri ta en vaksine som Trump har hatt noe med å gjøre og sånn. Jeg bare ser for deg, og så historien vet vi jo at Biden vant, og vaksiner blir en slags demokratverdi, og høyresiden var imot og sånn. Men se for deg, hvis Trump vant valget, kalte vaksinen The Trump Shot, hadde ikke rollene vært snudd? - Garantert. I alle fall når det kom til Trump på en måte hvor... - Hvis Trump hadde sagt: "Bruk munnbind, vi er amerikanere, vi liker..." Bare finne et annet språk for det. Sikkerhet, ikke sant? Vi liker sikkerhet, og sikkerhet det er munnbind. Å skape et munnbind med et dødningsord eller noe. Jeg tror han blir i hvert fall ikke kreditert, for da har det vært noen andre som har fått krediten for at han kastet seg på. Jeg tror han hadde møtt motsamlandet sin egen, tror jeg. Det tror jeg. Jeg tror det er forventninger til hva han skal si og gjøre, enn at det er veldig ledende eller dikterende hva han sier og gjør. Men han var jo veldig stolt av denne vaksinen, og at han ville få på plass en vaksine på rekordfart, og det gjorde han jo. Bare at den kom mens Biden satte hadde makten, men hvis han hadde gjort det, så ville han vært veldig stolt av det, og for Trump-supporterne ville vel det vært et signal om hvor rå Trump er, jeg tenker. Men jeg opplever det som veldig fritenker, og kanskje litt opptunun, og kan være litt sånn, jeg kan se fra at du har fått det der kanskje, at du kan finne på å bitte litt, jeg kjenner jo ikke det godt nok, men at du kan bli bitt litt kontrær også, bare sånn for sportens skyld. Det er helt riktig. Så det er min feeling av deg da, og det er sånn, jeg har ikke gjort det her noe. Jeg har ikke min feeling at du sånn, Sånn som jeg blir sittende i NRK-kantinen og hører på alt piss og masa lunsj etter lunsj, ofte blir det politikk eller samfunn et eller annet sånt, så ser jeg for meg i et komikerkult, et miljø som du er, at man kan bli fedd opp med den veldig homogene tankegangen, eller? Jeg er faktisk ikke så mye i noe humormiljø, for å være helt ærlig. Jeg er veldig ekstravert, jeg elsker å være med folk, men jeg trenger ikke mange ... Så vennene mine nå henspeter Tor Leif og henspeter Martin. Det er de jeg liksom... Du er 29 år og har begynt å innskrenke på vennekretsene allerede. Det er tidlig. Det kommer til. Ja, men jeg har veldig lavt herskel for å... Og det er sånn... Jeg synes det er kjempegøy å møte nye mennesker også. Så jeg... Jeg har en tendens til å bli venn med de som bor veldig nærme meg. Jeg har kjent meg fordi jeg var nabo under covid da det var lockdown. Da bodde han i et etasje med et gammelhjem som fungerte som en slags pub for meg. Ikke når det var ulovlig. Jeg har faktisk veldig opptatt av å holde alle regler der, fordi jeg bodde på et gammelt hjem, så alle regler ble faktisk overalt. Jeg hadde en kompis her som, faen, nå outet jeg det, men det var snakk om å samles en gjeng under pandemien. Ja, heter han Boris Johnson. Er du venn med han? Det var utendørs. Bålpanne, skal ha en bålpannekveld. Da var det noe sånt som, da var det maks antall mennesker kan samles, jeg tror det var fem eller seks stykker. Uten dørs også? Var det en regel? Det var et eller annet, og da hadde han ene, og vi er en ganske konservativ gjeng, men likevel der var det sånn, vi blir for mange altså, og jeg var den sjuende på lista. Så det var sånn der, jeg vet ikke om det, men vi kan sikkert ordne det, bare sånn, drit i det. Drit så langt faen i det. Det er noe tristeste, jeg bare sånn der, - Det var som barneskolemål, men det hørtes veldig leit. - At vi lot oss styre så fælt av hvor mange vi skal ha på besøk. - Ja, men det er når man tar ting så på alvor da, som jeg egentlig synes er en fin ting, for det er for å unngå smitte så ikke de gamle skal dø og sånn, men når du da ser rådgiveren til Gjerna Solberg si "Vi møtes på Nesodden, for der er det andre restriksjoner, så sitter vi og pilser der", fikk du med deg den? - Nei. Solberg og Bent Høie hadde lagt alle disse restriksjonene. I Oslo hadde vel ikke gjort det. - Var det ikke på gjeilådde i Erna Solberg? - Nei, det var en annen. Politikerne holder til i Oslo, men så var det ganske strenge restriksjoner i Oslo av en annen grunn. Det var på grunn av smitte. Da hadde rådgiveren til Erna Solberg, som var den sms'er som lekk i et sagt, "Vi møtes alle sammen på Nesodden, altså tar båten over og drikker der." på signalen, eller jeg husker ikke hva det heter der. Fordi der er det akkusjus, ikke sant? Viken. Så der har vi lov til å møtes. Så det var liksom en ting de gjorde. Men ja, det er når du gjør sånn ofre og så opplever at politikerne ikke selv følger dem, så blir man jo skuffet selvfølgelig. Men jeg synes det er fint at... Men du kunne jo sitte ti meter unna da, og sett på dem, eller noe sånt. Det er jo sånn... Det ville vært veldig enkelt å lage humor ut av dette. Hvis man skulle laget et fremtidsscenario om dette, så ville det vært helt hysterisk å se de tingene vi gjorde i 2020 og 2021, når du hadde filmet det og laget sketsjer i 2019. Herregud, så sykt ville det ikke blitt. - Det var mange måter å hilse man var innom. Jeg så noen født sko-hilsing før man til slutt landet på albumet. Det var merkelig, men jeg synes Vi kom oss ganske greit gjennom. - Det er den holdningen som, det er Mette Karlager, hun er legen Mette Karlager, kjempeknalldame. Hun har betalt en ganske stiv pris, sa hun i siste podcasten vår her. Hun har vært to ganger tidligere, og vært en av de få som har kritisert myndighetenes håndtering. Fra et akademisk perspektiv, med tanke på testing, skal helse være viktigere enn alt mulig annet, er lockdown det riktige, er vaksinens varer i stedet for naturlig immunitet, og det har hun betalt ganske bibitterte ferdig ting nå, og hun blir sånn merket at hun møtte flere dører, for hun kritiserte en aks av gulv og kjørte på det som var i beste sendtid, og ble notert i de store studiene, men gjør ikke det nå lenger. Hun var veldig på det her med Hvor var vi? Glemte jeg meg. - Det blir en assosiasjonsangst der, at du blir radioaktiv, at folk ikke vil ta i deg hvis du går imot. Det er sånn, hvis man prøver å si at ytringsfriheten ikke er god nok, og så peker folk på jussen og sier jo, du kan si akkurat hva du vil. Ja da, det er klart du kan gjøre det hvis du vil bo i skogen og være alene resten av livet. Når det er sagt, føler jeg det er Det er ganske gode kår for ytringsfriheten i Norge, men det er sånne ting som å kritisere sjefene sine i skolen og sånn, arbeidsplass er ganske lavtak, og så ser du at unge er veldig redde for å si hva de mener, for de er redde for å bli cancelled og sånn. Ja, det der er interessant, for det der... Og komikere. Og komikere også er jo det. Jo, det var det du nevnte om at det er så homogent, liksom... meningsmangfold blant komikere og sånn. Jeg inntrykker at de er veldig opptatt av å ikke tro feil, og så har de ikke så mange meninger altså. Jeg tror ikke norske komikere har så mange meninger. Jeg husker jeg var med en gruppe kjente komikere og sa at jeg, i starten av pandemien, at jeg trodde viruset kom fra det laboratoriumet liksom, eller i hvert fall, det kan ikke utelukke det. Nå er det blitt en identitet, eller det ble en identitet om en, den var ikke det for meg, men jeg sa bare, at de sier at det er pangolin eller noe. Jeg hadde sikkert sagt det for å bevare freden, hvis jeg var sjef i verden. Men det er som Jon Stewart sa, at når det renner sjokolade gjennom gatene fra sjokoladefabrikken, kan det hende sjokoladen kommer fra sjokoladefabrikken. Og om noen påstår at de vet at det ikke er fra laboratoriumet, så er det selvfølgelig bullshit. Nå har kanskje de funnet ut noe nå, jeg vet ikke, men da merket jeg at det ble helt stille i rommet. - Ja, du gjorde det? - Ja, fordi det var fringe liksom. Jeg merket det samme med Nord Stream, så jeg er også opptatt av at det er sånn... Jeg synes det er snodig at russerne skal ha gjort det selv. Jeg er ikke noen ekspert på dette, men er ikke det litt rart da? Og så har jeg hørt, jeg kjenner mange journalister og sånn, og det er ingen av dem som tror det er Russland. Jeg kjenner også journalister som har vært i Ukraina, jeg har hørt at det var ingen i Ukraina som trodde det var Russland, men i alle norske aviskommentatorer, så er det bare Russland, Russland, Russland. - Det er den stempelen du får, eller han er putinist, ikke sant? - Ja. - Bare stille et spørsmål med noe som helst da, så er det sånn der... - Han Deasen blir jo kalt putinist hele tiden, selv om han sier eksplisitt at han ikke er det. Nå har jeg bare sett han her da. Så jeg vet ikke hva han skriver i Russia Today og så videre, men jeg synes det er fint om han har plass til en figur som han i den offentlige samtalen, og jeg tror det trengs noen ganger for ikke å... egentlig bare for å bevare tilliten til pressen også, fordi folk har tilgang på så mye informasjon som plutselig viser seg stemme etter tid. Og når alt det hovedstrømspresset eller mainstreammedia da har sagt viser seg å ikke stemme, så er det klart at det skader troverdigheten din på sikt. Så jeg tror Aftenposten og Vegardson kunne egentlig gjort klokt i å utvide meningsmangfold, spesielt på sånne geopolitikk og sånne ting hvor man gjerne hører på amerikanerne og stoler på dem. For da viser det seg at Irak-krigen er selvfølgelig det tydeligste eksempelet. Det kan skade troverdigheten deres ganske brutalt. Apropos troverdighet, NTB videre postet denne 1. april-droken til klassekampen. Fikk du med det? Hva var den igjen? Klassekampen lagde en 1. april-sak med at Nikolai Astrup flagget ut til Schweiz. At han hadde fått nok av... Nikolai Tangen, mener du? Astrup er ikke kunstneren, vel? Tangen er ikke det han i oljefondet? Nikolai Astrup, tror jeg er en gammel maler. Nei, du tenker på høyrepolitikerne? Ja, ja, ja, Herregud. Jeg tror du har rett. Jeg tror han heter det samme som han maler. Nikolai Astrup, det er han med 400 millioner i Høyre. - Ja, er ikke det det? - Det er faktisk et godt inntrykk av han. - Nikolai Astrup flagget ut til Schweiz. - Kan du sjekke om det er en maler som også heter det samme? - Ja, det er det. Det er helt som fikk kattepinne. - Vi hadde rett alle sammen, tenkte jeg det. - Kunstneren Nikolai Johannes Astrup, norsk maler, tegner og grafiker. Og så er det Nikolaj Astrup, nestleder. Det er en god 1. aprilspøk. Jeg liker den tradisjonen litt. Jeg hadde sluttet med det på grunn av fake news og Trump var så mot pressen. Jeg er litt glad å komme tilbake, men litt flaut for NTB å gå på den selvfølgelig. De tok den videre med en gang, og da har flere ting, Bård, en hint under der. Han tar med seg flyttelasset 1. april, og og Erna Solberg backa han fullt ut. Det var veldig morsomt skrevet da. Det er så morsomt at også at sånn at det kritiserer klassekampen for at de ikke tok at det var 1. april, og at de så ukritisk på at de tok videreposta hele saken. Det er jo hele essensen her, hvor fantastisk det er å se at NTB er så sleppente. Ja, når det er sagt, NTBs jobb er å være så raske som overhodet mulig på labben, og komme vel med rettelse, eller skje vel en gang iblant, så vidt jeg vet. Men det å være veldig raske... Det jeg synes du er imponeret som er ganske interessant, er det at du har mange ledd frem til noe er på front, hvor ingen stusser. Her vil jeg tro det bare er en person som sitter på vakt og har dritt i seg ut. Men på VG har jeg sett på forsiden ved to anledninger, oversettelse fra engelsk, som er så håreist at jeg kan ikke skjønne at det har kommet frem. Joe Biden, sitat, «Vi må ha færre ulovlige romvesener i landet vårt». Altså «illegal aliens», oversatt til «ulovlige romvesener». Det må jo gå igjennom hvertfall to mennesker før det kommer på fronten av VG. Jeg så også en og et helt videoinnslag hvor det var snakk om at Agatha Christie altså passages of this novel will be removed eller sensurert eller noe sånt. Og ble konsekvent oversatt til passasjerer. Så det var sånn passasjerer som inneholder etniske beskrivelser Du kan ikke publisere noe du ikke forstår. Det viser at de videreformidler ting de faktisk virkelig ikke forstår innhold av. For det de endte opp med å si i den videoen, det er bare søke Agatha Christie passasjerer VG, det er det de sa, det gir ingen mening. Bare i norsk språk, det er som en svada maskin. Men noen har sittet og tekstet og skrevet det inn i et manus og lagt det på en video. Men det er den tanken at noen andre har vel skjønt det er bare jeg som er dum. Det er vel folk som har sånn imposter-syndrom. Men der er det viktig å ha noen som tør å si hei, det her gir ikke mening. Hva er det dere mener med passasjerer? Fjerne passasjerer? Men når det er sagt så tror jeg det er en del sånn togtransport og sånn. Jeg kan skjønne for så vidt sånn sett at misforståelsen oppstår, men jeg... Jeg stusser noen ganger over hva som slipper gjennom. Jeg så også Gunnar Stavrum var sånn, nå må vi slutte med disse 1. april-artiklerne. Jeg skjønner ikke, hva er det man er så redd for da? Nei, det er jo tilliten til pressen da, og at det avslører en svakhet. Hvordan skal du begynne med 1. april? Hvis man har allerede et forslitt tillitsnivå til pressen, media og norske politikere, da er det ikke 1. april som er... problemet. Da har det bygget seg opp til såpass ille nivå at 1. april bare kan vippe over det som mente BNH. Det er jo en lakmustest. Ja, det kan du si. Det er en slags stresstest på systemet. Jeg vet ikke helt, jeg er alltid bare et godt argument unna å bytte mening, men jeg synes det er litt moro igjen når folk går på ting, og så blir man litt svaket, og så går man videre i livet. Ja, men det er en bra evne du har da, at du kunne bytte mening og sånt, og det er jo det samme her også, etter beste evne, og det er sånn jeg har fått sånn der hvorfor pusher du ikke mer tilbake på ting som er helt åpenbare, men det er ikke alltid jeg vet vet noe mer enn intervjuobjektet, altså jeg har sagt sånn flere ganger at jeg tror en flat earther kunne snakket meg rundt altså de har peiling da på fysikk naturvitenskap og har gjort liksom, tenkt grunnig gjennom alle, sikkert kontra alle mine spørsmål og argumenter, sånn, ikke sant? og jeg bare sa sånn, ok, jeg vet ikke helt hva jeg skal spørre om nå for å gå videre for å debunke dette her nei For å ta deg som eksempel da? Nei, det er interessant det, men jeg tror ikke jeg... Det må jo være et godt argument der da. Jeg tror faktisk ikke en flat earther skulle klart å... Du skal prøve. Ja, jeg har et argument. Du må stille uforberedt hvis du har en flat earther som kommer inn der. Jeg har sett Carl Sagan vise, han har veldig god formidler, vise han stikker en pinne opp fra en sirkel, eller hvordan skyggen blir lengre og kortere. Og at det... Jeg tror at hvis de hadde stage av Verdensrom og sånt, at det var Hollywoods produksjoner, da tror jeg jeg skulle greide å yte litt motstand. Ja, så er det sånn faen, hvordan... Jeg tror ikke noen hadde vist meg å gå til enden av jorda, jeg vet ikke hva de mener er der, er det is? Men det er jo gøy hvordan egentlig ganske sunne impulser om at man ikke alltid skal stole på det man blir fortalt, kan bare... det skjer en feilkobling totalt. Akkurat som at immunforsvar er veldig bra å ha, men så kan du få kreft, ikke sant? Akkurat kreft har du ikke noe med immunforsvaret å gjøre, men du kan få AIDS for eksempel. Sånn føler jeg det er med kritisk sans også, at noen sin kritiske sans blir overforaktig, at du får en autoimmunsykdom bare på kritisk sans, og rett og slett at det klikker litt for deg. Får du AIDS av dårlig immunforsvar? Du får immunforsvaret angripe seg selv. Akkurat det. Det er litt som autoimmune sykdommer, det er når immunforsvaret... Jeg er ingen lege. - Det hørte sånn ut nå, men for helvete, det var et jævla nivå på HIV og AIDS. - Det er det ganske grunnleggende, det er at immunforsvaret angriper kroppen selv. - Du var et annet sted, du hoppet litt tilbake, som du var interessant der og så, at du opplevde mange komikere som hadde Det er to kategorier. Hvis du har meninger, men ikke tør å si det, eller at du ikke har noen særlig meninger i det hele tatt. Det siste er det. Det er mye som på folk også, at det ikke er så mange som har så veldig mye meninger om ting. At det er nok med å leve og få hverdagen til å gå og jobbe. Jeg tror nesten jeg mistenker at det er... - Jeg skulle til å si at jeg tror det er et symptom på at man har det ganske bra, men jeg tenker meg om sånn at mange i USA som tørstyrer rundt og ikke har noen meninger, de bare er kjempefattige og gjør så godt de kan uten å ha fått med seg... Jeg tror ikke at det er litt avmakt igjen, at de vet at de ikke sier hva de stemmer uansett. Jeg tror ikke de tenker det. Jeg er jo kommet til ditt at det har veldig litt å si hva jeg stemmer. Jeg har jo stemt blankt to runder nå. Men jeg tror du skal være litt interessert for å tenke at det har ikke noe å si hva jeg stemmer. Jeg tror ikke det er noe sånn du bare faen dagen min går, det har ikke noe å si. Det er mer sånn, jeg aner ikke hvordan politikk fungerer. Jeg vet ikke hva som er forskjellen på Venstre og Berlpartiet. Altså det... Jeg tror det er mye mer vanlig. Jeg vet ikke om jeg vet det selv, men det var litt politisk kritikk fra meg. Hvis vi skal ta det på strakk her, så er Venstre veldig mye mer liberal når det kommer til rus og krypto. Ja, og sånne ting. Men krypto har jeg snudd på. Du var pro, da? Jeg var pro fordi jeg tjente penger på det. Jeg tror det gjelder de aller fleste som er pro. Du snakker med stor entusiasme om blockchain og sånn, så er det sånn. bare synes det er chill å få 100 000 inn på kontoen som du ikke har jobbet for. Det er det det handler om. Du er sikkert pro-krypto, jeg ser du har åpnet. Jeg sjekket krypto-walleten din her om dagen, det var tom. Du får ikke så mye aktivitet der. - Min? - Ja. - Kan du sjekke min? - Det er ikke din private, men den er donasjons... - Kan du se hvor mye som har kommet inn? - Ja, bitcoin er jo åpen, det er ikke greia. Jeg har sjekket wallet. - Kan du se hvor mye som har kommet inn? Jeg tror jeg sjekket den i seneste gård, jeg tror det kom inn 10 euro. Nei, 10 Ethereum. - Kanskje den ikke funket, den 10 Ethereum er drit mye. - Nei, altså 10 dollar i Ethereum. - Ja, ikke sant det? Kanskje det ikke fungerte, men i utgangspunktet skal du kunne sjekke. Det er jo litt av poenget at det skal være helt transferant. Men skal du det? Det er jo interessant. Visste jeg ikke. Jo da, så du kan sitte og følge med hvis noen har en sånn donasjonswallet åpen, så skal du kunne se all trafikk til og fra den. Er ikke det hele poenget da, at blockchain er helt åpen? Jeg aner ikke. Jeg er jo veldig agnostisk når det kommer til krypto, og så på en måte vil stille på den nysgjerrige siden. Og fryktelig mange som mener at er det her... mest antifragile pengesystemet, som er veldig sånn med at inflasjon kommer av pengetrykking, eller at det økonomiske systemet kommer til å kollapse, og da har vi bare gull, sølv og bitcoin igjen. Mitt inntrykk er at det er veldig mange folk som liker tanken på å få masse penger uten å jobbe for det, og så blir de veldig gode på finans etterpå. - Jeg var sånn selv, jeg kom og møtte gutta i 2017, "Hør nå, blockchain." Bankene er sentralisert. - Ti år tidligere, "Hør nå gutta, Herbalife." En konfirmasjon, jeg overhørte to En 14-åring og 17-åring snakket om det. Det var ikke meningen at walleten din var tom. Det var bare at jeg sjekket min egen som også var tom, for jeg hadde hatt en sånn bitcoin-wallet donasjonsgreie på Twitter i tre år, som jeg ikke har nøkkelen til. Jeg aner ikke hvordan jeg foretak det. Så var jeg stresset for at det skulle være masse penger i den. Så sjekket jeg, så var det helt tom. Jeg skulle undersøke, jeg tenker at det har kanskje forrentet seg godt, det her bitcoin. Det eneste folk donerer på er Vips. Det eneste folk bruker i Norge er Vips. Jeg jobber med en sånn Vips-løsning selv. Det er et norsk selskapsmøte, Periode. Nå skal jeg informere deg om dette, mot at jeg får reklamere skikkelig for min egen podcast også. Nå reklamerer jeg forståelse for dem da. Det er et selskap som heter Periode, som gjør at du kan opprette månedsdonasjon på Vips. Ja, for det kan du ikke med det vanlige. Nei, da vipser du bare til et nummer. Men det du vil er at folk skal kunne gi 30 kroner i måneden uten å tenke over det. Jeg skal sette deg opp med det etterpå. Det høres veldig bra ut. Jeg vet ikke om jeg sier, vil du gjøre et engangspill opp, eller et abonnere via Vips? Har du Patreon da? Nei, det dropper jeg. Det blir for mye. Det blir for mye å holde styr på forfatt. Jeg har bare vært helt åpen om at med patrons, det er bare å donere til meg. Jeg kommer ikke til å gjøre noe. Jo, jeg lar dem stille spørsmål til gjestene. Jeg var litt sånn der, det er noen som har spurt, ikke mange, men et par spesielt, det er faktisk komikere og noen programledere som har spurt, kan jeg begynne å tjene penger på podcast nå? Nå har jeg så og så mange lyttere, hvor mye kommer jeg til å tjene? Jeg vet ikke. Det er ikke mye, det kan jeg si med en gang. Hvorfor er man så obsesst på å tjene så mye penger på den podcasten i starten? Jeg kan skjønne at man har lyst til å lage noe, at det skal monetiseres, at det blir jobben din. - For min del er det veldig enkelt. Jeg har lyst på en brukt Volvo XC60. Det er min drøm. Og når jeg kjørte inn her i min knuste Skoda Fabia, så så jeg at her er det en bil jeg har videre selger av Volvoer. Så det skal jeg gå og se litt på etterpå. Nei, for min del er det at jeg i stedet for å lage et eller annet TV-program som pliser behovene til den og den kanalen, og jobber masse med pitch på et eller annet produksjonsselskapspenger som går i minus, og så en eller annen kanal skal lage det, så jobber jeg beinhardt. Og så blir man aldri rik av det heller. I Hollywood er det sånn, får du en sesong to, så blir du rik. Det er ikke sånn. Nei. Når jeg skjønte det, så var det sånn at folk sier sånn: "Du må smi mens hjernen er varmt." Nå har vi laget "Erland og Steinar" helt på deg og Sigurd Fokke-Purz. Det har gått veldig bra liksom. Så sier folk: "Du må smi mens hjernen er varmt. Fortsett nå liksom." Og så sier jeg veldig fornøyd: "Men hva er det vi støper?" Eller er det støping det heter når man smir? Jeg vet ikke. Men hva er målet her? Jeg føler med podcast at at det er ganske sunt da, at du rett og slett har så mange samtaler som kan gå i dybden, som folk hører, nå høres det vel noe selvgått ut, men i forhold til hvis motpolen er TikTok og Instagram da, at folk faktisk går og hører på, ja, bare andre perspektiver, det er liksom, liksom før hadde jo bare, før radioen og sånt, det var så få stemmer å høre på, at jeg tror det er veldig fint rett og slett at folk kan høre på mye rart og mye forskjellig, og jeg tror podcast er veldig fin Jeg liker den trenden om at det er så populært. Jeg ser ikke noe røde flagg foreløpig. - Ikke jævlig, ikke jævlig. Fordi det er så utrolig basic. Det er så utrolig grunnleggende. Det føles mye mer ekte enn radio også. Jeg tror det er mye mer robust enn radio. For det går enda lengre tilbake igjen til, det var det som han Taleb sier, det er sykkel, hest og kjære, bil, og så kommer det en mer avansert bil, og så kommer det alltid tilbake igjen til nesten til, En avansert hest. Til sykkelen, ja. Nå er vi tilbake til sykkelen som er eldre, vet du ikke? Ja, faktisk. Vi kommer tilbake til utgangspunktet, og så er det sånn, de her iPadene, hva er det for noe? Det er skrive. Vi skriver med penn på et... en plate, som er jo tilbake til arket nesten. Jeg er veldig glad i noen remarkable. Ja, det er jeg. Det bruker jeg også. Apropos det, hvis det er noen remarkable folk der ute, jeg skal ikke be om spons, men jeg skal oppfordre dem til å lage... Du vet det er så mye skjerm... Hva sa du? Har du prøvd? Jeg har prøvd. Jeg har prøvd å investere i den, den fikk jeg ikke lov til. Men jeg tok for morors skyld og ringte Norges 100 rikeste i gang, i forbindelse med research-program, men da kom jeg frem til, så googlet jeg den ene, hun var sånn mega-investor i Markovo, så kanskje jeg kan finne fram igjen til henne, men det jeg ville de skal gjøre er å lage en skolemaskin, fordi du har et problem med at barna sitter med iPad'er og det virker helt psyko. - Ja, det er helst krise. - Alle voksne mennesker vet at det er ikke bra fra ditt eget liv, apropos Nikolai Astrup, det synes jeg er veldig sunnholdning rundt dette. Hvis Remarkable bare hadde laget med fysisk tastatur og skjerm som ikke blinker og viser video og at du kan gå inn på alt mulig rart, men som bare er, du har en pdf'er, du leser dem, du markerer dem, du skriver. De har teknologien til å lage den perfekte skolemaskinen, og det synes jeg de burde gjøre, og de kan også tjene masse penger på det. Andre land kommer til å kopiere dette, de har akkurat samme problemer. De kan selge Remarkable skoletablet til hele verden. Ja. Og så gi meg litt penger for ideen. - De må ha tenkt tanken. Problemet med markballen er at den er så helvetes dyr. - Jeg er ikke noe økonom, men når du da selger mange nok, så blir det billigere og billigere. - Selvfølgelig. Jeg har to unger som begge har iPad i skolen, og det er en helt fullstendig krise. Når de har iPad-frie uker, Det er bare sånn framme blyant og papir og matte. Altså, de synes det er gøyere. De synes det er mer intuitivt og det er mer behagelig enn å sitte med fingeren og regne matte på iPaden. Det er helt sidssykt. Altså, du vil ikke tro det. Altså, når du sitter og ser på de oppgavene du får. Lesing på iPad også. Det er helt jævlig. Altså, jeg... systemer skal snakke med hverandre, og det er helt klart. Jeg digger også Remarkable-grad. Jeg har skjønt at jeg fikk den i gave med at den er jævlig dyr. - Jeg synes du brukte det for 4000, og nå funker den ikke. - Brukt for 4000? Satan. Hva koster den nye? 5? 6? - Ja, 5 tror jeg. - Jesus Christ. - Men jeg snakket med lærere også i ungdomsskolen, og det er sånn, du kan ikke si hvilken side de skal slå på en gang, fordi det er jo bare noen lang scroll, og så er det ikke noe Ctrl+F og det er sånn. Jeg hadde aldri kunnet være lærer av den grunnen at du må forholde deg til alle de forferdelige systemene. Jeg husker da jeg gikk på skolen hadde vi noe som het Fronter, som jeg synes var så dårlig at jeg nektet, jeg protesterte, jeg ville ikke levere inn ting hvis jeg måtte bruke Fronter, så jeg strøk en del prøver. Jeg sendte på e-post til lærerne, de var litt stille med meg etter hvert, jeg har lov til å sende på e-post. Men jeg blir veldig provosert av dårlige IKT-løsninger. Det kan du setere meg på. Det er det med å tjene penger fort, da har vi snakket med podcast i sted. Jo, det er det med å skrive tv-serier, det er sånn at man må skrive bøker. Man må bare innse at hvis man virkelig har lyst til å drive med det greiene der, så er det ikke for penger. Det skjønte jeg. Jeg drev å skrive mye manus og sånt. Det var 12-13 år siden, tror jeg. Herregud. Det er morsomt, for det tenkte jeg på, det er litt artig at du er her nå. For i 2010 så pitchet jeg inn noe til Thomas Gjertsen, som het Fuck My, som vi skulle lage pilot på. Da fantes det ikke NRK 3, da fantes det ingenting. Det var NRK 2, tror jeg. Det eneste humordrama som gikk i Norge da, var en god nummer to med Henriette Stenstrøm og et eller annet sånt. I 2010? Nei, 2009-2010 var en av veldig få da. Og da var jeg fan av Entourage, det var jo min favorittserie. Så jeg bare sånn, ok, jeg skal lage norske Entourage. Studentversjonen Entourage da. Så da var det fire hvite gutter, og en som kom sørfra, som skulle flytte opp til Trondheim, som var jomfru. Så det var en hybrid, nesten den der Sigurd Fokkerpult og... Det der fire hvite gutter. Og det var bare min tid i, uten å gjennomføre aspekter, men min tid i Trondheim med å være, jeg var ikke student, men jeg var inne i studiemiljøet som en outsider. Bare noe moro, bare sånn, alle de tingene der da. Så måtte skrevet en som det var i 20-årene. Da var det mulig å lage ting da. Det var sånn der pilotkost, det er liksom en million, og det var sånn, Alt var så jævlig dyrt på tv-seriefronten, og der er det skjedd veldig mye ting de siste ti årene. Ja, for det spenner vi med animasjonene som vi skal lage med AI-teknologien der. Fra måned til måned endrer det seg jo helt hvilke muligheter vi har. Vi skal begynne i september, tror jeg. Så det blir veldig spennende også. Men det er også en trendgreie, for du hadde hele den insel-greiene. Ja. som gjorde at folk var veldig giret på en sånn Insel-serie. Så jeg er glad for at det var vi som lagde den, fordi budskapet vårt var jo at det er litt sånn medieskap. De fleste er jo bare en litt ensom dude, liksom. Og så var det to-tre stykker som skjøt på noen folk og sa at dette er fordi jeg er Insel. Og da ble det liksom en ideologi eller noe sånt. Men det er jo bittelite. Det er sånn at folk vet lite like hva Insel er som de vet hva Boke er, tror jeg. Det er ikke noe folk flest har noe forhold til eller vet hva er. - Nei, det er hva du legger i det. Og så endrer det seg jo etter hvert som folk tar feil lenge nok, så endrer det faktisk betydning. Det snakket jeg med noen om trolling. Jeg husker at jeg gikk på ungdomsskolen og var litt internett-gutt da, og så disse voksne aviser folk skrive om alle disse trollene, og da mente de egentlig bare folk som var kjipe. Men jeg visste jo at trolling er når du prøver å få noen til å gå på limpinnen, og at du sier ting du ikke mener kun for å få en reaksjon. Så jeg var veldig beskyttende overfor hva trolling egentlig er. Det var også folk som sa at dette er ikke en meme, det er bare et bilde med tekst på det. Man prøver å beskytte kulturen sin. Men et troll nå er jo en som oppfører seg på en uønsket måte på internett. Sånn har det blitt. Jeg har jo sagt flere ganger at det ligger i ung gutts natur, og kødde med etablerte på skolen og sånt, og så lagde vi hakekors overalt. Selvfølgelig. Bare for å provosere. Jeg skrev hakekors inn i overheden, sånn at du tenker, ja, jeg har sett hva læreren gjorde, så på faen så var det et hakekors på. Og man tegner jo det hakekorset, fordi det ikke er lov. Man gjør det ikke fordi man synes at Hitler var en spennende fyr med en spennende ideologi. Og sånn er det jeg overhørte faktisk på bussen. En liten guttegjeng på 11-12 år, som snakket om en jente, sa at hun er kul faktisk, hun sier en ordet. Så da er det sånn... Det hadde ikke vi sagt. Nå sier ikke jeg at det skal bli lov å si, eller at man skal slutte å be folk ikke si det, men jeg bare merket meg det at for dem var det kult å se på South Park. Hun er kul, hun sier den ordet. Så det gjør det så utrolig forbudt og attraktivt. Ja, da blir det litt spennende i seg selv. Ja, det gjør det. Jeg snakket om at punkerne som før ville hatt et kors opp ned og blitt satanister, plutselig blir... Trump supporter det da, fordi han sier ting man ikke kan si og følgt etablerte liksom. Når etablerte er det man vil ha det som, så vil en del ungdommer prøver å gå imot det, uansett hvordan det er nesten. Det virker som etomatikk i det nesten. Det er bare sånn gult å få den responsen, gjerne fra de voksne, eller fra arbeidsplassen, eller fra skolen, bare se at det kommer respons, bare kjenne på denne energien, at nå greide vi å tirre opp, og det er akkurat det med trolling, det er jo de som trykker på enter, og de som går og legger seg, når det er drita full, kommer hjem og åpner opp Facebook klokka halv to, halv tre, halv fire og får noen helt briljante ideer. Hva var det du skulle legge inn i kommentarfeltet? Jeg kjenner jo bare troll i meg. Jeg har så lyst til å trolle på å skrive masse sånn sarkastisk, ironisk dritt. Så virker det så morsomt. Bare for å få en reaksjon. Ok, men dette er jo sjeldent en god idé. Men merker du at det behovet avtar noe som du har fått ganske mange lyttere på denne podcasten? Nei. Du avtar med alder, egentlig. Eller ja, egentlig godt, for det er jo nok av voksne folk som driver med det, men da er det ofte, det føler jeg ikke er trolling, det ofte kommer kanskje og gjennomsyrer litt frustrasjon over de tingene du ikke får gjennomslag for, altså virkelig politiske meninger, eller noe du virkelig mener om en kjendis. Eller at du ikke blir hørt. At den spermer borte, det tror jeg er noe helt annet enn den trollingen av bare som slenge litt, bare skaper litt sånn ubehagelig eller litt energi i kommentarfeltet med noe du faktisk ikke mener. Det er jo to veldig forskjellige ting da. Absolutt, men jeg har merket veldig en ting, altså jeg har aldri hatt så voldsomt behov for å liksom, jeg har bare merket at etter hvert som jeg begynte å lage TV-programmer og liksom få en slags plattform hvor mange får med seg de tingene jeg gjør, så er det, den det behovet for å delta i Facebook-diskusjoner og sånt er helt borte. - Aldri. - Men jeg skjønner at noen har veldig det behovet, hvis de ikke har noen annen plattform hvor noen hører på dem, for du vil jo forsøke å bli hørt. Men jeg tror også ofte den arrogansen mot Facebook-kommentarer kommer fra folk som gjerne er kommentatorer i aviser. Så det er veldig lett for dem å si. Hans Petter Sjøle skrev en liten blogg om at han syntes det var kjipt at det hadde kommet snø på forskjellige veier. Det er en sånn aviskommentatorer, det er en gruppe mennesker, det er en egen breed. Litt av gjengen privilegierte, over-eksponerte mennesker. Også så lite som de vet. Jeg er helt åpen om at jeg har kun overflate kunnskap om alt jeg snakker om. Men jeg vet mer enn dem, ganske mye. Ganske mange ting de også skriver om, med ganske stor selvtillit. Det er helt sjokkerende at de får holde på. Men det er mye likableness, og at de kjenner folk. Det er litt sånn bytt i nye musikkanmelderne, som bare er sånne store egoer som skal mene, men har en helt abnorm eksponering utifra hva de faktisk tilfører av verdi til samfunnsdebattene. - Men hvem er det som bryr seg om hva de sier egentlig? Jeg tror de lever litt på låntid. - Det er mediecirklen, akkurat som politikere bæker hverandre. - Derfor blir de så jævlig overrasket når valgresultatet kommer. De blir overrasket når rødt får mange prosent for eksempel, fordi de hater jo rødt. Det er vanlig å si at pressen er venstrefri. De er helt i sentrum. Det er Arbeiderpartiet i høyre aksen. Men de blir så overrasket over valgresultatene, fordi de er faktisk i bobler, og jeg tror de koser seg av den boblen. Helt klart, vi fider på hverandre, og der har du protagonister, antagonister, motstandere og friends and foes. Du kan reagere på, endelig har Marie Sibonsen skrevet noe jeg kan poste og rante litt på. Jeg har jo politiske gjester som er her, som bare sånn, Og så var det den her lederen til Dagsavisen, så leser de bare sånn: "Jeg bryr seg om lederen i Dagsavisen." "Nei, du har jo poeng der." Politikerne bruker det til å kunne poste en ny sak hvor de får fremmet sitt budskap eller sin mening. i lys av kommentatorens flause eller mening eller argument. Så lager det en slags debattindustri hvor lederen kanskje setter agendaen og så hiver de andre seg på. Ja, men politikerne leser jo disse avisene, så de har jo som sagt ganske mye makt. Jeg må bare si at nå er det Aftenposten og VG jeg snakker om her. Jeg synes det er mange hedelige unntak fra det jeg snakker om, spesielt i Klassekampen og Morgenbladet er det Veldig mye fine folk. Men tradisjonen er jo interessant. Det er ikke en tekst som skapes ut av et reelt meningsbehov. Det er noe som skal fylles. Sparteplassen skal fylles, og da er det sånn, hva skal det fylles med da? Det skal også sies litt i deres forsvaret noen ganger, at de må rett og slett mene veldig mye hele tiden, og at det er selvfølgelig begrenset hvor mye du kan si, men kanskje de en gang skulle skrive sånn, jeg har ikke noe på hjertet i dag her. Sportskommentatorer er jo det mest, altså det grenser over til bare sånn at er det noen av de litt korte? Ja, men det er litt fascinerende, for der ser du, det er mange som er veldig fornøyd med å være sportskommentator, og er det, og bare skriver ting om fotball og whatever, og så er det de som egentlig skulle ønske at de var ekte journalist. Det synes jeg er ganske fascinerende. Som hele tiden, og det som gner seg i fingrene når det ble Katar og sånn, nå kan jeg mene ekte ting, og så er det litt søtt. Hvordan kom du inn på det med kommentatorindustrien? Den er spesiell. Hva var det vi snakket om før det? Jeg husker ikke. Det var noen av disse komikerne. Det er samme sirkeldebattindustri. Jeg tror mange har en drøm om å bli journalist, og så tror jeg man er veldig stolt av at man er i den. Jeg tror mange kanskje har lyst til å være en del av den boblen litt, i hvert fall i starten. Jeg kjenner folk som har merket at det er det de ønsker mest alltid i verden. Men så etter hvert tar det et skritt ut, men det er ikke alle som tar det et skritt ut. Jeg har vært på et par, etter podcasten, eller ramlet inn i et par maktevents. Hva er det du sier nå? Det var noen byglade... - Maktpersoner i pressen eller politikere, de stiller ofte på hagefester eller bransjetreff eller en julefest eller noe sånt. De borene er befolket av de sedvante politikerne som alltid er på byen og disse journalistene som har holdt på i et par tiår og som har litt sånn et par saker bak seg, litt ryggrad eller manglende ryggrad for noen slags skyld. det er de erfarne aktørene av politikere, pressefolk, det er en symbiose der. Kanskje noen advokater inne i miksen, som merker at der er det en klikk. Og der er det også noen allianser og noen type respekt for hverandre, at man ikke kødder på hverandre. Jeg skjønner at det er litt moro å gå rundt og føle at du styrer. Jeg kan skjønne impulsene, men det gjelder å være sterk nok til å til å se at dette er uheldig, spesielt hvis du liksom... Jeg tror politikere liker å være i kontakt med visse journalister de kan stole på. For jeg tror så mange at de lærer mye av journalisten som kanskje kan mer enn dem selv om veldig mange ting. Journalistene synes det er jævlig stas å henge med stortingspolitikere. Det er det som Premier League-spillerne har i. Ja, det tror jeg også er riktig. Det skriver han med Taibi en del om hvor hvordan i amerikansk journalistikk at det som har skjedd er at journalistikk har fått så høy status. Det pleide de ikke å ha før, da hans far var journalist, men da hadde de ikke noe høy status, da var det å være journalist i en lokalavis eller hva som helst, det var som å være lærer eller noe sånt. Men så har de fått så høy status, og han peker på all the presidents menn og Watergate-saken, at det blir jævlig rått av å være journalist. og at det da har blitt sånn Ivy League, de som går på de beste universitetene, de ønsker å bli journalist i disse største avisene, og at de identifiserer seg med politikerne og opplever seg som en del av den samme klassen, og at det fører til en slags klassesolidaritet, hvor de anser sitt oppdrag mer som å forklare politikernes motiver og tolke den beste meningen og liksom overføre det dumme publikum liksom. Jeg tror han er inne på at det kan være disse tingene folk i USA kanskje plukker opp som fører til den mistilliten til presten der. Det må jo være lov å si at i USA er det ganske mange eksempler på at de kan ha ganske god grunn til å ikke alltid stole på presten der borte. Jeg synes det er tendenser her hjemme hos oss. Ja, ok. - Hva er din feeling av det? Mainstream media, MSN? - Jo, som Aftenposten. - Jeg tror ikke de gjør det, men jeg tror i Norge så er det fordi de har en litt for stor tiltro til enkeltamerikanske aviser og videreformidler. Det er ganske ukritisk. - Jeg tror også at Guilt by Association, og det å omdømme spøkkelse som NRK fikk kjenne godt på nå, når du rykker i omdømme til Aftenposten, VG, NRK, så er det virkelig krise på ferie. Det er verre å få dårlig omdømme enn et par dårlige regnskapstall. Har du noen gang gjort det for VG eller Aftenposten? VG var det jo for eksempel den giske rundt og sånt. De tingene der, det tærer jo på, men jeg tror Enda verre at hvis, nå som jeg snakket med Mette Karl Hager om at jeg tror det var to ting i 2021 som du ikke ville bli associert med, det var å være anti-vaxxer og å være rasist. Nå er det som om rasisme ligger der fortsatt som den verste ting. Det å pedofili er det verste du kan bli. Så kan man ødelegge livet ditt. Og det er helt til å stille seg opp mot å si, en virus kommer fra en lab. Vi kaller det Kina-viruset i denne avisen. Det er Det er å gå på en sånn omdømmerisiko som ikke er verdt det. Og det samme med Russland, Ukraina, dekning og sånt. Ja, men det er et veldig godt eksempel egentlig. Fordi Trump kalte det China virus, og det gjorde at for å beskytte amerikanske kinesere, så ønsket man for at det ikke skulle få en ny 9-11-Arabier-situasjon, så virket det som man hadde veldig lyst til at det ikke skulle komme fra Kina, og at man nærmest... Man burde mistenke at man konstruerte en fortelling for at det ikke kom fra Kina, fordi man vil gjøre det motsatt av Trump. Trump kaller det "China virus". Det er ikke fra Kina, at man ønsker å gå motsatt der. Der var jo, må jeg innrømme, norske medier veldig på å bare videreformidle denne pangolin-greien. Da husker jeg ikke, kanskje jeg hadde noe forbehold der, men det jeg satt igjen med, og åpenbart mine komikervennene også, at nei, det kom fra det beltedyret. Og der mener jeg at det er et godt eksempel på hvor de burde være litt mer bevisst på mekanismene som kan oppstå i USA, og derfor være mer kritiske til informasjon. At det er ikke alltid man må videreformidle en hver fortelling som kommer derfra, fordi det er litt sånn lagsport der borte, og - Det er jo sånn Mette Karl Lager sitt hovedpoeng at mediene de stilte ikke noen sånn kritiske spørsmål rundt lockdown, alle disse tingene som myndigheten gjorde. De ivretter, de pusher på hvorfor ikke ting skjedde fortere, hvorfor har vi ikke stengt ned, hvorfor kommer ikke dette. de pusha på i feil retning, og det er den der, hvis det er god motsatt retning, at hvis Aftenposten blir kjent som et sånt covid-19-motarbeidende mediehus, altså hva faen er det som foregår her? Det er mye verre. De føler nok på samfunnsoppdraget sitt, de føler nok at de er en viktig aktør litt. Det er noe som har skjedd at du skal nærmest forvalte informasjonen, så ikke folk gjør feil handlinger med den informasjonen. Det skal sies at Morgenbladet hadde ganske mye kritisk covid-journalistikk. Riktig nok i ettertid, men det er jo en ukesavgift, så det kom alltid ting gikk jo fort der. Men de kritiserte en del... hvordan myndighetene... Det er ofte sånn, de gangene det har skjedd, så er det jo da type enkelpersoner kjører en artikkel, altså de skriver en kronikk, og så gir de alt opp av skribenten. Sånn Einar Øvereng, eller Mette Karlager, eller han Henrik Fokt, var også ganske fremme på det, husker jeg, en periode. Slotte Haug, og det var flere som... Da står det på deres regning, så da er det... Mens dekningen, jeg tror presse var så veldig redd for å miste kontakt med myndighetene. Hvis det blir for kritisk, så får de ikke informasjonen de trenger. Det er selvfølgelig en dynamikk som er skummel, at hvis du gjør noen for misfornøyde, så er det ikke sikkert de vil snakke med deg igjen på en måte. Men jeg har inntrykk av at, jeg vet ikke hvor ille det er i Norge. Men det er jo noe av det, igjen han Taibi peker på med CNN og sånne ting, er at det de lever av er å se det, å reklame det. Og de er avhengige av at politikerne vil snakke med dem. Og da er det grense for hvor hardt du er villig til å tyne dem. Fordi Hillary Clinton eller Trump kan jo bare... Bare se hvor vanskelig det var for Fox News å faktisk gå imot Trump. Hvor langt inne det satt. Fordi de tjente jo veldig mye penger på å ha han som venn. Og samme med CNN og Clinton. Hvis ikke hun vil være på CNN mer, hun kan alltid true meg og bare si nei. Da går jeg til en av konkurrentene deres. Og det vil jo ha en viss effekt på hvilke spørsmål du stiller. Men jeg har ikke inntrykk av at det er så ille i Norge. Omdømme-biten er blitt ekstremt viktig. Jeg husker NRK og sånt, at NRKs omdømme er alfa og omega. Men det er det jo faktisk, for det er jo en politisk beslutning hvor mye penger de skal få fra år til år. Jo, det tror jeg faktisk det er. Når man gikk bort fra lisensmodellen til at det går over skattesettelen, så det gjør også at de er veldig opptatt av tall, at de egentlig opererer etter samme insentiver, nærmest som kommersiell presse. Da forsvinner jo også litt av poenget. Jeg hørte at NRK har for eksempel lokalkontorer i hele landet. - Ja, distriktskontoret. - Det er poenget, der skal de skrive om distriktene, så de også får journalistikk, selv om det bor få folk i Finnmark, så skal det være litt Finnmark-journalistikk. Men disse distriktskontorene har jeg hørt rykter om. Jeg er også veldig opptatt av tall. Folk sitter gjerne der og skriver generelle saker for å komme på forsida på NRK. Det er veldig stas. Hvis hele Norge leser en sak fra NRK Finnmark som handler om ti måter du kan vaske opp kjøkkenet ditt på bedre, Så jeg synes egentlig at de distriktskontorene burde fritas de tallene. De burde bare ikke ha tilgang på tallene, synes jeg. Jeg tror de kunne frigjort ganske mange fra oss også med podcast, og bare ikke ha tilgang på det. Ja, helt klart. Det er litt sånn NRK også, så bare se... hvor opptatt de er av de... For det er kakefeiring hver gang du når et mål. Ja, jeg føler nesten minst like opptatt av tall som de kommersielle aktørene. Men det er ikke sant, for en kommersiell aktør er det å gå i minus er problemet. Vi har brukt mer penger enn vi tjente på reklameinntekter. Dette kan vi ikke bruke mer penger på. Mens for NRK er det hele tiden en trussel om at Det skal bli en skandale, og de er veldig sårbare for det, nettopp fordi det er en politisk beslutning hvor mye penger de skal ha fra år til år. Jeg vet ikke om man skulle låst NRK-budsjettet for 15 år om gangen eller noe sånt, om det kunne hjulpet dem litt å tørre å eksperimentere litt. - Skal de flytte da? Jeg satte meg og sa at jeg skal ikke bli med i NRK, jeg skal slutte i NRK før de flytter. - Nå er jo debi også for lite, tror jeg, så jeg vet ikke om de har revurdert. - Er det sant? - Ja, jeg har hørt det. Eller om jeg blander med en sånn sykehus? Jeg tror jeg blander med sykehus, er det ikke det? De må jo slanke den sjappa der nå litt. Men det er min mistanke at NRK kommer til å bli nok et mediehus med sånn, du tar vekk det som er Jeg tror huset du bor i har noe å si for hva du lager. Jeg tror hvis du bare kommer litt på generisk kontor, så kunne det vært VG, skippsted, et eller annet sånt type. Det er noen kline desker og et sentralt sted uten noe historie eller skjerm i veggene, så kommer mye av denne aura, nostasen og jobben i NRK. Det kommer til å føles ut som å jobbe på hvilket som et annet sted. Den kommer til å bli litt borte, og jeg tror det kan gjøre gjør at folk bare sånn NRK, det føles ikke noen forskjell i OBTV 2 NRK da. Nei, ikke sant? Tror jeg. Katina ser like ut. Det er bare noen ansatte som bytter mellom kanalen og NRK. Ja, det har jeg merket. Det er jo litt lavere tempo NRK, men det synes jeg er litt fint, for det er jo sånn det egentlig skal være. Det er jo litt rovdrift i NRK. De kommersielle, sånn som jeg er sikker, vi jobbet jo... Jeg skal ikke kritisere Discovery, for det er jo vår feil at vi hadde så høye ambisjoner. - Jeg hørte det var sinnssykt rådrift i Discovery, og nå de kutter ned og... - Ja, de har kjøpt opp av noen amerikanere, men da tenker jeg bare det å lage et program hos et eksternt produksjonsselskap for en kommersiell kanal, eller egentlig bare et eksternt produksjonsselskap i det hele tatt, så er det helt opp til deg selv hvor mye du jobber og hvor mye arbeid du legger i. Kanalen som sender det ser jo ikke, ikke sant? De kan jo på en måte, jeg skal ikke si, hva heter det vennene, blinde øyet til, eller hva det heter, men det skal jo egentlig ikke være så, for man skal... Man har et par år hvor man kan holde på sånn, eller kanskje fem år, som jeg har gjort nå, men så innser man at jeg skal jobbe 15-16 timer i døgnet for å lage en helt ok tv-serie, som folk ser og er gøy. Og så går vi videre. Det er ikke verdt det. Kanskje i perioder, men jeg tror man må bytte på det. For hvis du bare gjør det også, hva skal du lage TV-serie om? Om å jobbe med å lage TV? Det blir jo kjedelig det også. Men føler du at den TV-serie gullalderen er liksom vi har nådd toppen der? Ja, det ser du på... hvor mye penger som ble dyttet inn i strømmetjenester under covid, og så plutselig har de innsett at folk har fått nok. De har vist bare 24 timer i døgnet, de kan ikke se alt. - Ja, det er helt sinnssykt. - Så er det i en måte et pull-butt-prog-løy. Jeg tror også folk blir... Jeg merker i hvert fall selv at jeg er ganske lei av TV-serier. Formatet. - Jeg sovner fort til filmen igjen og liker bare sånn... - Det er ferdig, det er ferdig. - Formatet bare sånn, den gode historien. på to timer. Jeg tror også TV-serien, jeg merket også man må dumme ned en del, fordi folk sitter med mobilen når de ser på oss. Det er nytt for meg. Det har jeg aldri gjort. Jeg kan ta meg selv i å Men ikke det, se på noe jeg er ordentlig interessert i. - Hvis jeg og kona ser på noe, så har vi aldri det. Hvis den ene tar opp mobilen, da er den uinteressert. Da ødelegger den stemningen vi har med å følge med nøye på serien. - Hva er det dere ser på da? Det har vært veldig lite siste. Jeg synes det er et litt godt tegn da, når man ikke ser for mye tv-serier. Men det eneste vi har rukket nå i høsten var vel det der House of Dragons. Som Game of Thrones-fans vi var. Og så har vi sett Last of Us. Ja, den så jeg også. Ja, og den var overraskende bra. - Jeg er enig, men likevel, jeg tror ikke den kommer til å stå om 10-15 år som de beste seriene gjør. Jeg likte The Last of Us, men jeg synes likevel den vittner om hvor lave forventningene man har fått. Åh yes, endelig en god serie. Det er så mye helt ok i Ternekast 4, som man har blitt vant til å bare sitte og se på. Nesten pliktoppfyllende. Men det jeg virkelig ikke føler på er at jeg må få med meg en TV-serie for å henge med. Jeg har hørt folk beskrive det, da mener jeg det er på feil arbeidsplass. - Ja, det der podcaster som snakker om TV-serier og filmer og sånt, det er for meg ganske dødfødt. - Ja, ikke sant? Det henger igjen fra da strømmetjenesten var ny og det opplevdes litt rått, og Asbjørn Slettenmark, eller Arslan Knore, de hadde noe sånt blogg eller noe sånt om å se på TV-serier. Jeg vet ikke om de fortsatt holder på, men... Da snakket man om at House of Cards-episoden var aktuell, og den der FBI-dama som var så jævlig smart, som var en personlig forstyrrelse. - Det er jo alle serier. Snakker du om Sara Noren eller? - Han er... - Broen, er det broen snakker du om? - Han er Band of Brothers-fyren som kom tilbake fra utlandstjeneste og hadde blitt konvertert i Afghanistan. - Åja, CIA var det hun jobbet i. Dette var selvfølgelig den... Homeland. - Homeland, ja. Aller et sånt sted som begynte bra. - Det var mer skamløst. Jeg liker mer de skamløse, for den var bare sånn: "Vi skal bare være spennende vi." - Ja. 24. Første gang jeg så 24: "Åh, Gud, bedre." Jeg elsker 24, og jeg har et morsomt minne fra 24. Det gikk jo da torsdager 21.40 på TV 2, da jeg var 10 eller mer år gammel. Så synes jeg at jeg sykler hjem fra fotballtrening for meg selv. Sånn nydelig, det er sommer, det er mørkt, men varmt. Det er alltid en fin stemning, synes jeg. Jeg sykler hjem, og jeg kommer på at det er 24 i kveld, så jeg bare sier til meg selv da, på sykkelen, «Å, yes, det er 24 i kveld!» Akkurat da sykler en voksen dame forbi meg, ser jeg at hun ler og koser seg med å ha fått delta i denne lille guttens iver om at det er 24 i kveld. Men jeg faktisk sågner til disse, hvis jeg skal se en TV-serie nå, sånn den jeg ser på nå er Lost. Er du på nytt igjen, eller bare aldri sett før? For tredje gang, tror jeg. Er det det? Ja. Men blir det bedre? Nei, da er det litt dårlig faktisk. Det var veldig bra andre gang jeg så det for noen år siden. Ja. For nå husker jeg for godt hva som skjer. De filosofiske grenene var jo litt gøy. Jeg satt i forum og følte med. Det var noe nytt og spennende. Husker du tallene? Mystisisme. Husker du de magiske tallene? Nei, det gjør jeg ikke. 4, 8, 15, 16, 23, 42. Men også prison break. De som bare er skamløst. Vi skal bare være spennende. Vi skal ikke flotte oss. Jeg liker at det ikke er en snakkes. Jeg vil ikke følge med på det som er en snakkes. Kanskje jeg er litt kontrær bare. - Jeg skjønner hva du mener, men det var sånn, det tar jo lang tid før, jeg vet ikke, Breaking Bad og sånt, det tok jo lang tid før den ble mainstreamet plukket opp til en hylle til en stor serie. - Det gikk ganske dårlig i starten, den gikk på AMC, og så ble den plukket opp på Netflix, og det ble en kjempesuksess. - Den gikk vel på AMC hele veien? - Ja, sikkert parallelt, men da var det da den kom på Netflix at folk virkelig fikk med seg den. - Også fortsatte Breaking, den der, Berry Go Soul, begge de to, og det har vært mine serier som jeg har kost meg med. Den så jeg også faktisk, Better Calls Holdings. Og Barry synes jeg også faktisk var på et... Han ligner på deg. Han gjør det, ja. Ja, det gjør han. Vet du hva, den har jeg ikke sett av en ganske spesiell grunn. Jeg hadde nøyaktig samme idé. Jeg ble så irritert da den dukte opp. Det er noe veldig deg over hele den berget. Når jeg tenker berget, det er ikke noe som du kunne skapt. Jeg var i gang. Var det samme type idé? En fyr som var leimorder på si, men for meg var det at han mest lyste å bli samfunnsdebatant. At han var leimorder for å få brød på bordet. Ja. Men at han hadde andre drømmer da, innenfor noe mye søtere. Og i Barry er det vel da at han er skuespiller. Han vil bli skuespiller. Ligner ikke han veldig på deg? Nei, jeg vet ikke. Gjør han det? Han er kjekkere enn meg, tror jeg. Nei, det er morsommere. Han har vært på skrivesatapark også. Har han det, ja? Var han i det? Jeg tror ikke de slapp til andre folk. Jo, de slapp til en, og det var han. Var det det? Yes. Jeg liker han uten at jeg har sett så alt for mye komedier med han, men jeg... Jeg sitter og venter på både popkulturelt, tenk på musikk og filmskapere som skal komme, at det bryter med alt det politisk korrekte, som virkelig bare setter litt støkker i oss da. som da ikke er sånn type blod, vold, gør, som vi har sett i uttale versjoner, bare sånn at det er noen helt kontrære ideer, bare sånn at det er hvem vi er, hva vi er, så bare sånn, å fy faen, dette her føltes veldig, veldig annerledes ut. Ja, jeg kan savne det samme, men ikke nødvendigvis på politisk korrekt det, men noen som virkelig rokker ved liksom, jeg synes det er spennende når folk tar opp ideer som liksom trenger vi å gå så jævlig mye på skole, som barna våre, de er mye på skolen liksom. Ja, ja. Trenger man ... Bare de veldig grunnleggende, hvordan vi organiserer livene våre og samfunnet vårt, synes jeg er spennende. Jeg tror ikke vi kommer veldig mye noe sånn, hvis vi skal tro mine mest skeptiske ... så er jo, skal vi si, vesten forfall. Hva innebærer det? Vi har jo vært veldig selvkritse i popkulturen til oss selv ganske lenge, i hvert fall amerikanere og sånt. Både om, skal vi si... Har de det? Altså, det er jo ren propaganda for. Ja, jeg vil si både med tanke krigs... Altså, man har krigsforherring, kanskje egne innsatser og sånt også, men også prognosert veldig mye til stedeværelse og kriger, og hvordan Generation X Generation Killed det der med Alexander Skarsgård når de kjører rundt der i Afghanistan og Irak, så det er bare sånn det innblikket i sånn soldatliv utrolig fett. Det er en liten dråpe i havet i forhold til altså selvforherligende rettferdiggjøret til stedeværelsen for å si det sånn gode filmer jeg liker, sånn Hurt Locker er faktisk egentlig kritisk til krigen, hvis man tenker sånn. - Jeg tenker sånn som Big Short også, så bare se hvordan forklare finanskrisen, og sett kritisk i hvordan amerikansk finans fungerer, hvor korrupt og jævlig hele dritten er da. - Ja, så det er klart litt selgeransakelse er på sin plass når samfunnet går under i noen år, som det gjorde i USA der. Men det er noen spennende mekanismer, jeg har jo motsatt inntrykk av deg da, at de fleste krigsfilmer i USA er ganske ukritiske til krig. Jeg så for eksempel den der Black Hawk Down, som er en heltefortelling om disse som kommer seg. Marco Bay, ja. Ja, for slutten er det veldig bra. Det er sånne triste portretter av de amerikanske soldatene som dessverre mister et liv her, og så står det etterpå, og fem tusen som aldere. Med en liten skrift på slutten. For det handler jo bare om hvordan de kjemper seg ut. Jeg vet ikke hva de gjorde der nede, jeg kjenner ikke konflikten, men... - Jeg husker en ting som drev meg da jeg skrev. - Unnskyld, kan jeg bare si en ting jeg kom på? For jeg hørte at for at du skal få låne utstyr fra Pentagon, fly og disse tingene du trenger for å lage en militærfilm, så krever de å få redigere manus. De krever direkte kontroll over manuset. Jeg tror ikke de sitter og skriver sin helt egen film, men de kan da gå inn og plukke ut. Du skaper en slags økonomisk... Har de copyright på bruk av... Skal animere en F-16? Det er et jævlig godt spørsmål, egentlig. Hvis du skal lage noe omkring krigs... AI kan være en venn for krigskritiske filmer. Men jeg avbryter, sorry. Jeg husker den der, hvis vi går tilbake til norske ting, det du har ambisjon og motivasjon for å skrive norske ting, som er lite marked, får du en... Alle håper på å bli neste skam, og så videre, ikke sant? Men... Det som jeg husker bare som gledet meg, som ofte bare sånn «Å fy faen, jeg får lyst til å jobbe enda mer», det er å se hvor dårlig det stod til med norske filmer og tv-serier. Når jeg ser sånn «Fy faen, dette er nivået! Shit! Dette her, dette ga meg sånn der, å fy faen!» Det snakket du hunnefanny om, Mina, som blir inspirert av å se dårlige ting. Ja. Men det at jeg ikke ville lage meg, det var ikke sånn at Norge er for lite eller noe sånt. Det er publikumsmottagelse. Jeg synes Norge er godt nok i massevis. Jeg tror nesten tomheten hadde vært enda større hvis du lagde en banger i USA. Og så masse folk snakker om den, men så etter to-tre år så er det sånn, nei kanskje ikke tomheten. Men jo, for da innser du at det er den objektive toppen av bransjen. Men greia er når man skaper ting, man blir jo, du vil jo bare lage noe mer. Det er aldri sånn, ah yes, nå har jeg laget det jeg trengte å lage, nå er jeg ferdig. Sånn som jeg vil bruke mindre tid av døgnet mitt for å jobbe, så ender jeg opp med å bruke de samme timene bare på å lage podcast i stedet. - Det synes jeg er vakkert, at de solo prestasjonene er også de mest bærekraftige forklarene. Hvis du skriver en tv-serie eller er del av en film, så er du del av et stort prosjekt hvor du er en bittetiten brikke og får all right betalt at best, mens du får en stolt idé. - Du trenger mye penger fra en kanal. - Du får realisert noe som virkelig bare står. men du får egentlig bare det du kan investere videre, er erfaringen og at du har navnet ditt på det prosjektet, og så kanskje du får være med på et litt, og så er det en sånn konstant jag og reise på, hvor du er på andres nåde, mens du skriver en bok eller lager en podcast, så er det det vakre med det. Jeg tenker sånn, de skaper jo spesielt bøker, og nå podcast egentlig også, mest av YouTube. Jeg har jo 50-50 YouTube podcastlytting omtrent, så de pengene som kommer inn på YouTube, er jo passiv inntekt, og samme er det hvis du skriver bøker, så vil kanskje boken alltid selge digitalt, eller alltid ligner ute, i best case, og de pengene vil jo dryppe på dine barn, som arver da rettighetene til de tingene du har skapt, og du vet aldri plutselig er det en annen grunn, så er det den mimmirepisoden din som bare monetiser dritten ut av det samme som lever av for deg, jeg kan aldri snakke om det her, som bare er en sånn filosofisk reise som folk bare vil høre om igjen og om igjen og om igjen, og så ligger den der og bare, eller en bok da, som gjør at den lever litt for alltid, og det er det jeg elsker med YouTube, at ting lever der for alltid, og bøker tror jeg også har en sånn potensial at de plutselig blir plukket opp, og så skal man skrive en serie eller en bok eller noe annet, og du eier - Samtidig er det skummelt å følge, for det er jo et selskap i USA, YouTube, så plutselig er det noe som skjer. - Ja, selvfølgelig, det er på deres nåde, er du gæren. - Jeg skjønner hva du mener, men de aller fleste forfattere tjener veldig lite penger, men plutselig treffer du den ene som ... Noen kan kjøpe og lage tv-serier og et helt univers, ta Harry Potter. tjent veldig mye penger og donert. Jeg tror hun hadde hatt mer penger enn dronningen hvis hun ikke hadde gitt bort så mye. Shake a rolling? Ja. Seriøst? Ja. - Trans-hateren der. - Jeg har jo fortsatt ikke helt skjønt hva han har sagt gærent. - Alle de som har stempelet som trans-hater har blitt konfrontert med det og skal gå gjennom argumentasjonsstrikka si, har jo gått tilbake på det de har sagt, de fleste. - Ja, det er også mitt inntrykk, og så tipper jeg det har dukket opp, så er det noen som sier, har du sett inn og sagt nylig eller noe sånt? og så sier jeg, nei det har jeg ikke sett, men tenk deg hvordan fiden henne ser ut. Jeg kan skjønne at det går en faen igjen etter hvert. Men det er så høy temperatur i det der, for det føles så eksistensielt for folk. Og så tror jeg det er veldig tilpasset algoritmene. Jeg tror det hele trans-debatten er noe som, jeg skulle lært i naturfagen om at bare en bitteliten endring i et eller annet rundt et kjern, kan totalt endre hele - Økosystemet. - Økosystemet, ikke sant? Fordi at litt mindre et insekt så får ikke flosken det de trenger, og da blir det mye av et annet insekt som pleide å spise av flosken og så videre. Jeg føler den, hvor stort den trans-debatten har vokst, og det tror jeg egentlig er ganske slitsomt også for de som jobber for transrettigheter. Jeg tror egentlig ikke det er godt for noen at den debatten er så stor. Bortsett fra republikanske politikere, som da har en veldig fin ting å spille på for sitt publikum. Jeg tror det bare er at det føles så grunnleggende også for de som ikke har noe med det å gjøre. At det er den totale kollapsen av sannhet. Nå skal man ikke ha kjønn lenger. Jeg tror den engasjerer... Ja, rett og slett alle har en eller annen sterk mening om det. Merker jo bare snakker om det nå. Faen, kommer jeg til å miste de folka som liker meg? Kommer de til å like meg dårligere nå? og jeg har ikke tatt standpunkt engang. Nei, jeg bekymrer deg for at du skal få noen sånne labels, at det er lurt å vente litt med å gå inn i de betente tingene til å roe seg litt? Ja, jeg tenker jo at man kanskje, at det der kommer til å blåse over litt, uten at man trenger å ha vært en aktiv part i det, men jeg merker jo at jeg har veldig lyst til å bare sånn, til å, hva er sannheten her liksom? Og bare køtte på bullshit, for det er jo noen debatter, og transdebatten er en av dem, hvor jeg føler at det er mye uærlighet ut av ref. J.K Rowling, at hvis du faktisk går inn og prøver å finne ut hva hun har sagt, så tror jeg, jeg tror ikke hun har sagt noe som hun ikke deler med de aller fleste, altså jeg tror 90% av befolkningen, jeg tror hun er mer progressiv enn de aller fleste, også på trans tema da. Så da er jeg bare sånn bekymret på vegne av de som genuint kjemper for transrett, etter hvor bærekraftig det er å gjøre henne til en sånn stor stygg ulv. Når det kommer for en dag da at hun egentlig ikke er så kjip liksom. Jeg har ikke hørt den i podcasten nå, men jeg føler at det er ferdig med å snu nå. Og det er da jeg er litt bekymret for, fordi det er selvfølgelig dritkjipt å være trans, eller for mange av dem. Du ser på selvmordsstatistikken, det er helt forferdelig og sånn. Og så er jeg bare... lurer på om strategien kan være uheldig med å gjøre folk veldig redde for å snakke om det og bare la det holde på litt i fred. Det var liksom ikke sånn de homofile holdt på. Det var mer liksom, husk at din nabo, det var en mer ydmyk tilnærming. Så skal ikke jeg komme her, eterovit majoritetsfyr, og si dere må være mer ydmyke i deres sosiale opprør. Det er ikke det jeg sier, men det homofile, den homokampen, viste seg i hvert fall å være ganske bærekraftig. At den har tålt nye ledere og I USA da? Det er ganske mange tyngre aspekter. Skal vi si homokampen, altså den her. Det er disse operasjonene som kompliserer det. Det er ikke bare å være seg selv. Alt påvirkes da. Barn, institusjoner, opp til pronomer og alt mulig, enn homokampsoimer som var noe helt annet og som begrenset til visse ting. - Kan ikke jeg bare få være meg selv i fred og ro liksom? Mens trans, ja der er det mer... - Hvor langt på vei enig er du med da? Sånn type... rettigheter, du skal få til å leve det livet du vil gjøre om til det du vil si hvem du er, identifisere deg som hva du er men i det det begynner sånn da kan vi også gjøre disse tingene for eksempel endre alt for en for idrett reglene der, så er det sånn, hei vent litt nå skal transpersoner være med i kvinneidrett vil ikke det være bare ødelikt kvinneidrett for alltid eller så skal vi ha et barn tilattes dette, skal vi ha, er det ingen kontrollmekanisme og der begynner det å skli ut og der begynner det å bli ubehagelig og veldig mange sånn - Og så har du selvfølgelig de som har veldig sterke følelser på vegne av kvinner, det som kalles TERFs rett og slett, som har sine gode grunner til å, sine opplevelser som gjør at de er veldig beskyttende for kvinner i det de opplever som en kamp mot menn. Så selvfølgelig det vekker ting hos dem også. Så det er nok noe med det at det råkker vi så mange, det vi har basert så mye systemer på da, er disse to kjønnene på en måte. Og at da man frykter et lite, ja, at selv om det bare er et tenkt scenario om en mann i et kvinnefengsel eller hva det måtte være, så vekker det så mye følelser hos folk at det er rett og slett veldig skummelt. Det er i utgangspunktet sånn at man skal kunne snakke om alt, men ja, og det mener jeg selvfølgelig, vi snakker jo om dette, men... Og en av grunnene til at jeg startet podcasten min, og ideene var sånn at jeg skal bare ha den store transepisoden. Men så har jeg... Hvordan gikk det? Nei, jeg har bare tenkt at jeg må vente til jeg finner riktige folk å snakke med. Fordi de folkene jeg har i feeden min virker klingerne alle sammen på begge sider. Så det gjelder å finne de riktige menneskene å snakke med om det i så fall. Er det en debatt da? Eller hva mener du? Jeg vet ikke, bare hva er greia? Og så er spørsmålet, trengs det egentlig? Jeg tror det... Det er jo sånn ofte, jeg lager sånne indre avtaler med meg selv, hva jeg ønsker å få ut av en gjest eller episode. Og så hvis det er sånn... Var det en indre avtale med meg? Ja, hvis du kom til å spørre om det. Det er mest sånn type, hvis det er en kontroversiell gjest som har et veldig typisk stempel med for å være en dust, eller en kortlunta idiot, hvorfor er han alltid på trykk? når han gjør dumme ting, eller henne. Når episoden er ferdig, så skal jeg få fram at den personen faktisk her er ganske dyktig til det de driver med, for eksempel. Tenk om de ikke er det da? Tenk om du finner ut det løpestettet. Det er jeg ganske sikker på. Og at denne personen også kommer ut her, for det var veldig verdt å stille opp her, for det ga meg en god opplevelse, og jeg visste at liksom, De hadde kanskje en agenda om å si noe annet. Dette er en veldig enkel, ufarlig skravle episode. Vi vet jo omtrent, jeg har ikke planlagt så veldig mye, og tenker ikke så strategisk rundt det. Men som en politisk gjest også, skal det være sånn at man skal prøve å vise en ny side av den personen, eller at hvis det er en kontroversiell gjest, la oss høre meningene helt ut da. Og så videre, at det er jo sånn der, hva vil man med transepisoden? Er det da rett og slett bare forstå enda bedre, eller rett og slett... sette opp noen skiljelinjer på hva som er hva, at det kommer noe ut av det som er av verdi. - Jeg tror det er verdt å senke temperaturen og finne ut hva som egentlig er målet her, og om det går an å forenes, om så konklusjonen er at dere bare har motstridende interesser, det suger, finne ut av det. Om det så er konklusjonen, bare klare å diskutere det mer i fred og ro, hvor man får tid til å tenke og ta hverandre på alvor. Fordi det igjen, selv om jeg har vokst opp på sosiale medier, så er det noe med, man har så dårlig tid, man har så lite vindu for å bli hørt, og det gjør jo at man øker volymet på det man sier med så mye. Derfor har jeg prinsipp, nå er jeg veldig stolt av dette, det høres ut som en Ikke diskutere ting på noen av de sosiale medieplattformene. Så hvis noen har skrevet noe etter min podcastepisode, så sender jeg DM og oppklarer. Jeg vil bare ikke ha de diskusjonene. Jeg forholder meg ikke til det, for det tar for mye tid. Jeg vet ikke hvor seriøs avseenderen er. Det var det jeg skulle si i stedet for Facebook-diskusjoner. Jeg har en sånn indre stemme når folk skriver. Når jeg ser hva folk har skrevet, så hører jeg en sånn indre stemme. Alle er litt sånn sinte. Det er det alle har bestemt seg for. Jeg leser aldri meldinger i en muntert kontekst. "Jeg mener dette og dette." Jeg tolker alle svar som et angrep på den forrige skrev. Noen skriver bare sånn: "Jeg er helt enig med deg, men at det er en hyggelig venn..." Da er det ironi her nå. Det er ikke noe å stole på helt, for jeg har en krangeløtt... stemme bak alle de her Facebook-postene som gjør at jeg leser nesten alt som skreves fintlig. - Det er jo det som skjer at man tolker alt i verste mening. Mitt prinsipp jeg prøver å leve etter, det er egentlig bare å tolke folk i beste mening. Selvfølgelig ikke så mye at du til slutt blir en nyttig idiot og lar noen holde på med dumme ting i fri ro. Jeg har sagt dette tidligere, men jeg har inntrykk av at mange ikke bare tolker folk i verste mening, men at du kan forstå noens intensjon, forstå at den ikke var vond, men likevel føle at du har rett til å ta dem for at det kunne i det hele tatt tolkes i en kjip retning. At det er en slags kommentar at du skulle vært mer forsiktig enn å skrive noe som kan tolkes slik. Det er en sånn mistillit til folk. En frykt for at folk skal ta noen informasjon og Om det er vaksin, sånn offentligheten rundt covid, ta munnbindgreiene er et godt eksempel på at først fungerte ikke munnbind. Det er bare dust fordi du plukker mye i ansiktet ditt og du blir bare mer syk. og når legen hadde fått alle munnbinden de trengte, da var munnbinden egentlig veldig bra. Så det var sånn, hva skjedde nå? Var det bare her løy dere litt til oss, bare for å få stort sett ikke på at vi hadde latt sykepleierne få sine munnbind før vi hamstrer selv? Så det er den tanken om at det er informasjon man ikke tåler, det føler jeg også påvirker internettdiskursen, at du skal være forsiktig med å skrive noe en nazist kan tolkes som rettferdiggjøring av hans ståsted, uansett om det du skrev var ironisk, eller bare en faktaopplysning, eller hva som helst. At dette her, nå gir du ammunition til de slemme, ikke gjør det. Det synes jeg er... skulle holde sånn at vi må bare, jeg føler man må kunne klare å være for god for sånt. Det jeg synes er absolutt vanskeligst, er hvis du har noen som er veldig sterke faglig, kan ekstremt mye om et felt, er briljante på det, og vet kanskje mer enn folk flest hva som foregår her, og er kanskje inne på sannheten på mange visse ting, men som har da en, ikke sier en rev av personlighet, men har mye andre ting som bare er litt ubehagelig i den vurderingen, at det vi snakker om, hvis vi snakker om... At personen forstyrrer produkten. Jeg ser hva personen driver med på sosiale medier utenom denne fagediskusjonen. Jeg ser bare sånn, å i helvete, for måtte du skrive det der midt på noe? Skjønner du ikke at det der er uremig? Tenker du på han historieprofessoren nå, eller? Det er veldig mange som har hatt gjester i meg som har det ganske skarpe. Jeg har vært ekstremt dyktig, og er kanskje den smarteste mennesken jeg har møtt som går på limpin. Ikke på limpin, men som bare er personlig. Disse personene kunne jeg muligvis hatt på en ferie med, eller spist en middag med, men jeg kan ha en god podcast-samtale med dem, og noe faglig å lære veldig mye av den personen, men det er noe ubehagelig under det som jeg egentlig ikke har lyst å touche og bli kjent med, om det er en måte, det kan være kanskje litt rasisme, det kan være en type kvinnefintlighet, det kan være typ et mistro til et system eller noe sånt som bare sånn der. Og så blander man dette, man klarer ikke å skille det, og det er jo det som gjør at det er mulig å ha ordentlige samtaler om Julian Assange for eksempel, fordi det er Det den ene siden prøver å diskutere om pressefrihet og sånn, det blandes bare med at han er litt eksentriker da. Så det er det som har drept hele liksom Det er jo ganske mange som burde vært mer opprørt rundt det som skjer med Julian Assange. Jeg kan ha bare overflate kunnskap, men jeg har inntrykk av at veldig mange som burde vært mer opprørt over hva som har skjedd med ham og hvorfor det har skjedd, ikke er det, fordi han er så corny. Fra et sånt estetisk ståsted. Litt sammen med Joe Rogan egentlig, at han virker litt gæren og Det jeg synes er vanskelig, er at du har hatt en gjest som jeg har god kontakt med, for eksempel, og som bare går og finner ut på Facebook, og skriver en kommentar, og er fitte, ikke sant? Jesus Christ, altså, Og så hva er nivået på de private, når du skulle tro at Facebook var et lite privat kammer, hvor det bare vender av personen i kommentarfeltet, som da sitter og slenger seg på, om det kanskje var en drittslenging mot en annen person. Og de bare kaster på hverandre, og så får jeg tips av det en annen lytter, bare se hva han gjesten er i dritt med å holde på med her. Ja, men faen, hva skal jeg forholde meg til dette her da? Ja, men det synes jeg også er sånn her ... sånn platforming, skal du virkelig gi en platforming? Den assosiasjonen, det ser vi med J.K. Rowling at mye av det folk ofte holder mot henne er at hun følger en person som har gjort ABC. Eller hun har liket en tweet til meg, det er jo for så vidt nærmere enn direkte handling da. Men det der at hun følger en person som, eller det de sier mest er jo hennes sosiale sirkel, hvem hun er med. Som er sånn, faen jeg vet ikke hva de gjør sammen, men det er ikke sikkert de bare snakker om at de hater transseksuelle, kanskje de, eller transpersoner, kanskje de... Jeg vet ikke, drikker og synger eller noe. Men uansett så er det sånn, hvem noen er med, kan det synes jeg... Vet du hva, jeg hadde blitt bekymret hvis du... nå jeg gikk og besøkte Manshaus og han var din nære venn, og at jeg hadde oppstått etter angrepene hans på moskéen, så hadde jeg vært litt sånn, hmm. Hvis jeg hadde spilt sjakk med Manshaus da, bare sånn, eller bare sånn, og hatt litt sånn en sånn artig tone, sånn, snakka om Premier League og sjakk med han, så hadde du fått sånn, er det nødvendig, Wolf? Hahaha. Ja, det er spennende hvor de grensene er. Hvis jeg var putinist da, at jeg var helt på sånn NATO er hovedfienden, Russland er den gode siden. Det har vært litt vanskelig forhold. - Jeg hadde fortsatt silt opp i podcastene. Jeg synes jo, snakk så mye som mulig. Jeg synes grensene for hva som er ... Jeg snakket med Java, du er utlending, Mim, om dette. Om deg, i min podcast nå, og vi hadde det veldig morsomt. Så la jeg inn en sånn bleep, men det var fordi vi snakket om hvordan vi likte at du nettopp snakket med alle. Men så lo vi av tanke på om du... Ok, grensen går. Vi står til Breivik selvfølgelig. Det er den som drar seg opp da. Og så lo vi av tanke på at du skal gi Breivik omfirmålset til sendingen. Vi kostet oss veldig med det da. Det har jeg ikke tenkt på engang. Vi har snakket med Oste Seierstadene faktisk. Det er det. Kan man intervjue Breivik? Ja. Det var det jeg la inn i sendingen, for da snakket vi om dette til Fladset, så la jeg inn at bare en liten update her. Oskar har nå sagt at han ville snakket med Breivik. Jeg snakket kanskje med Fladset om det også. Så der vil jeg si at jeg bare tror jeg er uenig, men jeg vil ikke avskreve et deg liksom, for deg skjønner jeg. Jeg tror jeg sa til Java da han var her at jeg kødda med en sånn bisetning og det gikk så fort at han bare sånn sa han det? Nei, nei, nei. Jeg sa sånn at jeg var jo litt med inne i sånn nynasistisk parti en liten stund, men jeg synes ikke det var noen god stemning der, så jeg gikk ut med ham og sånn - Hva sa du? - Var du det? - Nei, jeg var ikke det. Det var en joke inni på at noe visst kom. Jeg har også vært inni en sånn miljø, men jeg synes ikke det var noe hyggelig der. - Ja, ikke sant? - Jeg var sånn også. - Jeg prøvde pedofilien inn i stundene. - Ja, ikke sant? Det var sånn der. Da var det som om det falt ti kilo av og skulle være: "Å fy faen, ikke sant?" At man bare tror på hva slags podcast er det jeg roter meg inn i. - Men ok, vi var enige om at vi er begge bare et godt argument fra og bytte mening. Her er vi da på forskjellige sider med hver vår podcast. Jeg ville ikke hatt Breivik på min podcast, du ville hatt Breivik på din podcast. Hatt han på meg? Jeg tror ikke det hadde vært så klinisk at han hadde kommet i håndjern fra fengsel og satt seg her. Du får ha på deg mikrofonen. Jeg ville sannsynligvis gått noe rundt på, for det er litt interessant hvor kommer initiativet fra? Hvis det er fra hans initiativ kommer til til deg, så får du en sånn Hollywood-greie, du er den advokaten, eller den krimetforskeren som blir oppsøkt av serien vår, det var, åh, Jesus Christ, hva er den vil med meg, har du planlagt ditt livet sitt rundt meg nå, eller hvis jeg kommer til den personen, så ville jo det vært en litt riktere retning, hvor også du da kan forme samtalen, du føler at du må dekode initiativet motsatt vei, hva er det egentlig Breivik vil få ut av dette da? - Ja. - Skal du skjønne forskjellen? - Ja, men jeg tror jo... Det blir litt den samleve problematikken som da David Tosca var gjest i TV2-sjakken. - Ja. - Så var det jo en del diskusjoner rundt dette. - Var du der da? - Nei. - Nei. - Men han har jo sonet sin dom. Og mange mente at han må få lov til å returnere til samfunnet. Og det er jo helt riktig. Men han ville aldri vært gjest der hvis han ikke hadde rana noe. For det er det han er kjent for. Så, og som Breivik mener, han har også fått sagt at han har jo dette manifestet, det er ingen spørsmål rundt hva han egentlig mener, så det er derfor jeg tror du hadde landet på nei hvis du hadde tatt disse rundene, men jeg er også åpen for at du ikke hadde det. Men i hvert fall denne tonen, eller dette formatet, mener jeg har vært veldig feil å gi Breivik, altså dette var jo, jeg mener jo, jeg tror du hadde landet på å ikke gjøre det. Jeg vet faktisk ikke. Man må ha så kontroll, jeg tror apropos den konfronterende, hvilke spørsmål er det man egentlig har til han på en måte da? Så jeg er... Jeg tror jeg har vært lagt opp på lista på den som hadde evnet og gjort det intervjuet best. Men samtidig også sånn, det er balansegangen da. Går journalisten for hardt inn, så vil du få en vegg du vil ikke få så mye. La oss si hvis du ikke hadde gitt noe motstand og bare gravde og gravde og kom så dypt, men hvorfor er du så interessert? Hvorfor er det her så viktig for deg å og kaste ut samtlige muslimer av Norge. Og så bare gravde ned i det, i stedet for å si at det er rasistisk, dette er helt stridig mot fornuft, du snakker som en gal mann, så vil man ikke komme så langt i det. Det er jo sånn de holder på i USA til fordømmingstur, men jeg mener jo at akkurat Breivik Jeg synes fortsatt at tanken er morsom. Hvor står du i forhold til manifestet ditt? 12 år senere, hva er det for noe? Jeg hadde en tweet, det var litt starten på min tweet-karriere. Jeg likte å tulle mye med disse tingene. Jeg synes det var en morsom øvelse. Det er kanskje litt det samme du tenker. Men jeg likte med tanken på at han hadde lagret manifest i et sånt uleselig format. Han sa at hele greia var for å markedsføring av manifestet sitt. Og at ingen fikk åpnet det, at det var noen teknisk fluk liksom, som gjorde at alt var til ingen nytte. Så hadde jeg en del stand-up, jeg hadde en roast, jeg roastet Breivik på Parkteatret. Det var ganske gøy. Ja. - Ja, nei han... - Og så er det pårørende nå, ikke sant? Og så er det ikke bare det at du har... - Norge er så lite at det sitter folk der, og det er folk som hører på dette som det egentlig gjør ganske vondt for. - Et stort etikoppnett av pårørende i relasjoner, slektinger, venner, dype sår og så videre, så skal du tenke deg det øyeblikket hvor du faktisk med det verste mennesket i Norge får en connection at man er enige om noe. Eller enda verre, at man faktisk ler av noe. Tenk at vi bare ler av en trivielt som en matvare. Husker du den? Den smakte helt jævlig. Fy faen, var ikke den jævlig? Hun som lagde Serial podcasten ble beskyldt for å ha blitt forelsket i han Adnan Zayed-podcasten. som jeg tror er litt sånn uheldig bivirkning av henne. - Åja, Stockholm syndrom. - Ja, og det var jo ingenting å basere det på annet enn at hun var kvinne og han var en charmerende mann, så det var jo veldig urettferdig mot henne, men ja, man får jo fort noe sånt. - Det er fort til å glemme, selv i verste personen i historien, som har gjort de verste ting, vil du unektelig ha ganske mye felles med. La oss bare sånn, Om det er å gå på langrenn, spille sjakk, se på sport. Ja, eller bare snakke om bil. Kanskje alt helt til politikk? og menneskeverd. Jeg aner ikke. - Hvis man skulle intervjuet Breivik, da måtte det jo vært med den seriøse pennen og etterarbeidet og researchen som Åsnes Heierstad har drevet med, tenker jeg. - Hun prøvde jo. - Ja, det gikk sant. - Men han ville jo ta litt regi over... - Det er litt sånn det. Du får ikke gjort et anstendighet... Det er umulig å gjøre et intervju med disse som du faktisk kan rettferdiggjøre, Hvis de sier ja, så er det for å bruke deg som talerør på en måte. Jeg tror du måtte ha seksjonert opp i alt mulig sånn typ... - Historie, politikk, personlig historie, psykologi, bare delte litt opp seksualsvis. - Jeg tror man må ha en tydelig tanke om hva er hensiktene med dette, og hvis hensiktene er at man skal unngå at dette skjer igjen, man skal stoppe sånne mennesker fra å bli den han har blitt, sånn som Åsne med en av oss. så selvfølgelig kan du rettferdiggjøre sånt, men hvis det er, faen da, jeg hadde fått med mange lytter altså. Ja, så må det ta seg dritten ut av med konfiboss. Men også, det synes jeg man skal prøve å bekjempe den der, det hadde vært spennende, for det er da man må spørre seg, ja det blir litt som et hoska greie da. Jeg vet ikke helt hvordan jeg ville stilt meg til det, men i utgangspunktet så ville det vært Jeg ville på en måte ikke gått inn på den drapsaspekten. Nei, selvfølgelig ikke. Som typen av hva gikk gjennom hodet ditt. Den biten her, den prater du ikke jeg ville hørt på en gang. Hva gikk gjennom hodet ditt da? Hva tenkte du på da? Alt dette er jo dekket. Hele rettssaken, det er egentlig ganske få spørsmål man sitter igjennom, jeg tror jeg, hvis man... Det her er jo også en farlig aspekt, for etterpå er det sånn, fort det blir gitt et sånt sympatibilde, eller nesten unektelig, hvordan er det å være innesperret, hvordan er det å være ensom, hvordan føler du på disse tingene her? For du er vel ikke verna for de tingene der som alle andre mennesker. Jeg hørte noen greier om at han skulle få møte mannsa, at de skulle parres opp som venner, men så likte de hverandre. Det var noe annet. Åh? Hvor hørte du det? Jeg husker ikke. At han hadde noen sånne innebandy venner som... Ikke venner da, men folk som ble betalt for å spille innebandy med Breivik i Vengsel. Så... Ja, det er interessant. Vi hadde jo en sånn der med han, jeg husker, vi snakket med ham om dødsstraff. Hvor jeg så en sånn teoretisk oppside at det ville vært bedre for kanskje samfunnet, de pårørende, og Breivik inkludert, om han ikke levde. Ja, slutt. Det er mest ydmykende. Jeg har selvfølgelig blitt glemt. Nå plukker vi igjen opp igjen, men... Men, ja, absolutt. Men da, ikke sant? Han kunne funnet på å få en sånn martyrstatus i visse miljøer som han ikke har fått. Jeg er imot dødsstraff, altså. Mest fordi noen ganger tar man feil, tar Viggo Kristiansen også. Ja, ja, ja. Og egentlig mange av de der, vi har jo hatt rettsskandal og rettsskandal, ikke det? Det er faen meg spennende med Tom Hagen da. Tror du det er en ny Viggo, eller? Jeg aner ikke hvordan han vet. Vet vi 100% sikkert at Viggo er uskyldig også? Uten at jeg har følt det der nøye? - Nei, det er en god spørsmål. - I tannshistorie og... - Det er sånn man havner... Det er lett å tenke, jeg tror både du og jeg tenker, jeg hadde aldri blitt beskyldt for det der og havnet i karsotten i 21 år. Det hadde ikke skjedd. Og det er riktig. Men det er sånn du blir uskyldigdømt da. At du er en sånn moduskandidat. Du er en fyr som kunne funnet på å gjøre det. Du er en fyr som pleier å henge med han. Det er jo sånn det skjer gjerne. Så det gjelder å... Men ja, selv i Norge... Hvis vi bare ser på bevisene, igjen, overflate kunnskap, jeg har sett en dokumentar om dette, men noen av de bevisene framstår for meg som ekskluderingsbevis, at han nærmest virker skyldig med den. Men det er i hvert fall nok fyr til at han ikke burde vært dømt, det er vel det de har funnet ut av. Så hvis han da hadde blitt dødsdømt, og så kommer det noen dokumentarer og noen bøker, så er det jo ingen vei tilbake på en måte. Det er litt sånn dere som podcaster, det er det veldig fristende å gå inn i de her store tingene, men jeg tenker så ofte sånn, Viggo Saken og sånt, vanlig av saken, det er så mange andre podcaster som er så dyktige å gjøre dette veldig nøye og har alle de riktige personene inne, så det er sånn hvorfor skal man rotte, men man kan bli sånn lyttekålt på det og gå inn i de store aktuelle tingene og det er andre podcaster som gjør det mye bedre. - Jeg har hatt litt lyst til å gjøre en på Lørenskog forsvinningen, fordi jeg kjenner han som har skrevet den Lørenskog forsvinningen boka. Og nettopp fordi... - Tann. Det er så mye spennende. Det er en återansepisode, da er det topp 10 på poddtoppen. Hvor mange lytter hadde du i salen, eller hvor mange lytter hadde du? Jeg har 20 000 på de... Jeg fikk 20 000 ganske kjapt. 20 000 unike per episode? Ja. Ja, altså det er 20 000 per episode, og så øker det for hver gang jeg legger ut en ny. Det er jo like mye som meg da. Det er jo like mye som meg det tror jeg. Åja, ja det ser du. 20 000 lyttinger per episode. Ja. Akkurat så er det mer ja. Nei. Kanskje det er taket da, det er jeg fornøyd. Du er jo på vei mot toppen nå, hvis du registrerer på poddtoppen også. Ja, men jeg er ikke der, for jeg brukte den Spotify sin tjeneste, backend, og den listes ikke på poddtoppen. Du må være på Akas for å være der. Ok. Tror jeg. Hvilken backend? Hvor laster du opp? Sprout? Nei, via moderne media faktisk. Ja, ikke sant? Det er en ordningsgreie der. Nei, så jeg er ikke der med det. Jeg gjør meg ikke noe. Det er bare podcaster som sjekker de listene. Ja, og annonsører da. Og annonsører, ja, selvfølgelig. Men jeg har blitt kontaktet til masse annonsører. Har du det? Jeg tror vi har kontaktet noen, ja. Nei, ikke enkelselskaper, men sånne videreformidlere. - Å, ikke de du faktisk får penger av. - Nei, nei, nei. - Det ringes de annonsører. Dette høres jo helt fantastisk ut. Det er jo kjempestart. De har også hatt mange samtaler med etterslutte NRK. Så det er jo ikke nok. - Jeg har sagt nei i forløpig, for jeg vil fortsatt se hva podcasten blir til. - Ja, det er bare å vente. - Det er derfor jeg har kalt det radiomørk. Det er egentlig fordi Jeg synes det var litt gøy med... Folk skal ofte ha så lave skuldre i de titlene, at det er Tore Haralds podcast, eller bare bla bla bla podden og sånn. Jeg hadde lyst til å signalisere en slags ambisjon, for det er litt nakent. Det er litt corny det navnet Radiomørk, men det er litt sånn... Jeg vet ikke hva, dette skal være en slags... Jeg skal gå inn i dette med hodet først og bare si at her har jeg lyst til å lage noe gøy. At det kan være litt hva som helst. At det er en slags radiokanal hvor det kan være forskjellige. Så forløpig har jeg bare kjørt litt samme greier som deg, men jeg har også lyst til å dra til USA og dekke valget for eksempel. Men da er jeg avhengig av at nå må jeg få på plass en betalingsløsning. Men det kan være litt hva som helst egentlig. Men vi må jo si den episoden jeg hørte på før du kom hit, var med venninna di Fanny. Fanny Vågere. Ja, hun var jævlig bra. Ja. Kjempegod. Du får ynte fram på meg hvis du er gjest her en gang. Ja, det er vel en hel sikkert. Det som er irriterende med at man har de tallene, er at jeg har lyst til å... Nå har jo alle det samme, men jeg har lyst til å... Bare ha venner av meg også, som bare ikke har noen grunn til akno-fame. Bare synes det er gøy å snakke med dem. Jeg får ikke bedre vennmine på dette. Nei, du gjør ikke det. Når vi sitter og drikker, eller er på nyttetur, det er så bra nivå på de samtalene. Nå som vi har bygget 40, og alle er veldig samfunnsinteresserte. Det er bare sånn, faen, dette her har vært en... jævlig bra episode med drøy humor, men det er jo sånn at det gidder ikke faen liksom. Det har blitt en sånn meme at dette burde vært en podcast, men noen ganger er det jo litt sant. Ja, det er bare jeg som tenker det. Ingen av dere har lyst på eksponering på det. Nei, men for oss to så er det jo beviselig litt sant, for vi har to podcaster som går bra, men... Men det er jo en del podcaster der ute hvor noen har tenkt at det burde vært en podcast, og så viser det seg at det burde ikke vært en podcast. De dør jo ut av seg selv, tenker jeg. Ja, men hvis de lager den, så er det vel fordi de har det gøy. Så jeg ser ikke ned på det, egentlig, som mange, spesielt som Twitter-folk, gjør veldig narra. Jeg synes bare det er fint. Det blir sånn memes, men will literally start a podcast before going to therapy. Ja, men vet du hva? Det å snakke sammen er... Kanskje det er en mikrofon man trenger for å tørre å være litt ærlig med hverandre. Jeg synes det er litt fint det. En av de beste norske podcastene er jo, synes jeg, de har holdt på kjempe lenge, og de er ikke opptatt av noe som er sluttetall og har en trofasting som hører på tida. Det er jo Lars og Paul. Kjenner du til dem? Det høres jævlig bra ut. Det er to som kommer fra lærer bakgrunnen, tror jeg. Og så er det Veldig opptatt av forskning, samfunnsforhold, veldig labelte, rolige, smarte karer som diskuterer på alt mulig. Så har de spesialister og eksperter i det, og så diskuterer de ting i seg mellom, og sånn har de holdt på i mange år. Det er deres måte å holde kontakt med hverandre på, og som er en intellektuell podcast som jeg synes er veldig interessant. Å plukke opp ting på, hva slags gjest skal jeg ha? Skal jeg ha en ... det temaet, så kan du stikke og høre på de, og så er det, det er sånn type podcast som jeg synes er kjempebra, som på en måte, de bare gjør sin greie da. Det slipper frien også kanskje, at det ikke er så mange lyttere, ser for meg at du egentlig kan være ganske fri, og også gjør at du nesten føler mer at du hører på en uforstyrret samtale. Fordi det er det jeg synes er litt fint med, som jeg nevnte i sted, at det er så mange podcaster der ute, det er litt, den Den følelsen av å være Gud, og kunne bare gå inn i en samtale der, og du kan skippe mellom, at det kan være ganske fint. Jeg har hatt en idé om å følge at du plukker ut fire 10-åringer fra de mest forskjellige bakgrunnen du kan tenke deg i Norge, så la dem møtes en gang i året, og så når de er 25 år, lanserer du podcasten liksom, at da er det 25 episoder eller noe sånt da, hva blir det da, 15 episoder, og da kan du bare høre episode 1 her når det er 10, og så hører du når det er 11, 12, 13, og bare, det vil jo være en form for forskning og utrolig underholdning, den der boyhood-filmen. Jeg tenkte akkurat på det samme, den der, forklare det, det er jo en film som pågår over 30 år eller noe, nå? - Nei, 30 er det vel ikke, men kanskje... - Filme over 20 år? - Filme over... Ja, må vel være litt mindre. Han gutten er vel ikke... Når de begynner er han vel 5-6 år gammel. Og så er han kanskje 20 når de slutter da. Men uansett, over mange, mange år har de tilpasset manus etter hva slags fyr han er. Han er skuespilleren, rett og slett. Å faen, så flaks de hadde på at han var god. Men nei, også måten de da dekker liksom... Nå får jeg frysninger av filmen, det er litt kult. Men 9/11 for eksempel, fra hans perspektiv da, hvordan det bare er noe som foregår i bakgrunnen. Men at det i Sopranos også får se ut. Å få sånne historiske begivenheter sett fra det perspektivet og hvordan de... Jeg likte den filmen veldig godt. Det skal jeg se igjen. Jeg husker veldig lite av den. Jeg var på en dårlig sted akkurat da filmen kom. Jeg har dårlige minner av å se. Den var veldig vond å se. Men den skal jeg se om igjen. Er det noe jeg skal stille opp for en spørsmål til? Min Min regel på private ting, at hvis gjester har lyst til å snakke om det private, så kommer det av seg selv. Første gang jeg oppdaget det, hadde han manageren til Envy, eller nei, Nico Vins, Ammanuel Kidane. Jeg hadde bare tenkt å snakke om litt musikkbransje, og litt fotballverden og managerrollen og sånt. Jeg hadde ingen intresse om å grave, for jeg tenkte, det gir ikke han å snakke om igjen. Så stilte jeg bare spørsmål, jeg tror dere kommer til å jobbe sammen igjen, og da kom det bare hele historien og hele ... Jeg var helt uforberedt på det. Fordi det hadde gått litt dårlig med samarbeidet, eller? Han var jo manageren til Nico Vinson når de var på høyden og var stor i USA. Danset med Obama. Danset med Obama, hele pakka der, og så var det nesten en sånn filmverdi hvor mye de var på toppen, nesten noen trafbund, og bare holdt på å gå fra hverandre. De sparket manageren, prøvde å... Hvordan det perfekte eventyret der endte med at de nå... De kan ikke bruke den suksessen til noe lenger. Det er så rart. Jeg kan skjønne at det skjer også, at du oppnår en mega suksess og tenker at det er jeg som er god, og de andre... Men hvis du ser på alle de som virkelig får det til, Trey Parker og Matt Stone for eksempel, han Matt Stone sier jo rett ut at jeg hadde ikke vært en dritt uten Trey Parker. Jeg er bare en fyr han liker å kaste ball med, og jeg er morsom på en måte via Trey. Og da er det veldig viktig å se mot sånne folk og vite at det at Trey Parker ikke har tenkt, jeg kan klare meg uten Matt Stone, det er det som gjør at du vil... følge med på deres greier også. Også er han veldig usympatisk, men det å riste av seg kompisen. - Ja, som har vært med på hele reisen og sånn. - Ja, men at man gjør ting litt vær for seg er jo selvfølgelig veldig sunt da. Men jeg og Steinar er jo makre, hvis jeg hadde fått til noe i USA, da hadde jeg forsøkt å få med han på det liksom. Men vi er jo også veldig forskjellige. Han har veldig skuespillerambisjoner og sånt som jeg ikke har. Hvis jeg liker mer sånn som en podcast for eksempel da. Pluss at hvis du virkelig får det til, så tjener det så mye at du lar det drippe litt på noen andre. La oss si du er musiker og har et band eller noe sånt da. Jeg skal ikke si det er min drøm, for det er fullstendig urealistisk, men å bli en mega suksessfull musiker med å ha et band med venner, og så lønner det dem skikkelig godt. Ja, det er et fint liv. Før barn, vil jeg merke. Det må du gjøre før barn. Kanskje når barna blir mye svære. Jeg havnet jo på en eller annen måte i middag med Team Heidegger her om dagen. Kjennet til Tim Heidecker. Tim and Eric, alle komikere har han som sitt store forbilde. Bortsett fra meg hadde jeg ikke sett så mye av Tim Heidecker. Jeg har sett litt, jeg synes han er en artig fyr. Det følte meg jævlig skyldig etterpå. Men han er da komiker som turnerer nå i Europa. Han er faktisk litt sånn gudfar for den moderne humoren. Hva er det med moderne humor? Nei, han banes veldig vei for det absurde og sånn. Det er kanskje litt sånn komisk-komik med at det er ikke så mange som har hørt om han, men han har laget absoluttlig productions, som har laget "Nathan For You" og produksjonsselskap som står bak veldig mange ting. Men han hadde med seg et helt band på turné. Og showet hans var bare først halvparten stand-up med han, så var det alle var der for å se. Og så var det bare han og banden hans som spilte vanlig musikk resten. Jeg tror nesten det er den beste vitsen i seg selv. Jeg tror ikke det er ment som en vits, men så sto jeg der og så på konsert, og han lønner jo alle disse godt. Jeg ble kompis med han lydmannen faktisk. Det ble enig om jeg skulle møte han... Det var jævla trivelig. - Hva heter den der duden med hockey-sveis? Den har vært mye på Joe Rogan. - Ja, han der ja. Han har laget sin egen. Han er jævla sympatisk. - Han er tror jeg en av mine nye favoritter. - Han er noen nederlandske. - Han har en sånn fan... - Ja, fan... Theo Fan. - Ja, Theo Fan. Han synes jeg er helt... - Det er så gøy, for han ser så usikker ut. Man tror først han skal være en sånn asshole jock, og så er han bare en usikker fin fyr som humrer. Han liker jeg skikkelig godt faktisk. Jeg må innrømme at jeg følger ikke Joe Rogan lenger, fordi han ble så lei av oppmerksomheten rundt politiske gjester og sånn. Men det var det jeg så på han for. Så jeg følger ikke så mye med når han snakker med komikere og sånn. Men han sier jo for han, han synes jeg... Det er så fett. Men det virker som om... De som har å spille på et rar eller problematisk barndom, de komikere har utrolig mye mer å spille på. Ja, og du har en sånn sårbarhet der som folk kan hekte en sånn sympati på uansett. Det er jo kjent at komikere som er for pene, jobber i motbakke. Så du må være litt corny, liksom. Se litt corny ut, sånn at folk ikke føler sympati. Ikke at de syns synd på deg, men at du på en måte... At folk ikke ser, og det er jo problemet med mange komikere som blir for rike for eksempel, at de bare får en status som egentlig ikke er bra for humoren deres, og derfor har den kurven både med Gervais og Dave Chappelle og Seinfeld og alle der at De lever i en annen verden etter hvert, og de kan ikke si noe som folk kan relatere til på et tidspunkt. Jeg har sett både Chris Rock, nå har jeg bare sett noen klipp av hans nye, men spesielt med Dave Chappelle, jeg har merket at han stemmer det opp. Nå handler det bare om, det er en slags tilsvar til kritikk han har fått i media. Og det er sånn, Han er gjerne dyktig scenekomiker, men jeg driter i både kritikken og hans tilsvar, for jeg er helt ærlig. Jeg synes det var et interessant show. Jeg lo jo aldri. Det er nettopp det. Det blir et morsomt foredrag, eller en kronikk nærmest. Men Theo Fon og han Bill Burr, det er de to jeg på en måte sogner til oftest, tror jeg. For å le. Jeg lo ikke så mye om Bill Burr, men han traff ikke helt meg i spektrum. Men jeg kan like... Det er jo det at dette merger litt med podcast og stand-up, at du kan like noens tanker og rant, eller du kan like noens stil, uten nødvendigvis at du ler så mye av det. Han Jesselnik kan jeg le, han er jo morsom for så vidt. Men jeg følger faktisk ikke humor så veldig tett. Jeg tenkte da jeg startet podcasten, jeg må få inn noe sånn skarpe, Komikere. Det blir bra. Det er en måte som kan få meg til å le, og at vi kan snakke om tunge samfunns... Det er jo en av de beste, det er en annen gjest som har vært mye hos... Hva er det med meg og navnet i dag? Så er det en jævlig smarting som har vært jævlig mye hos... La meg prøve å gjette det ut fra kriteriene her. Ikke si det. Tynn fyr. Tynn fyr? Skal jeg gjette tynn fyr? Han har nettopp vært der... - Ved å trygge seg, det er tynn. - Andrew Schultz. - Åja, jeg trodde du snakket om norske. - Norske, nei, jeg ser på dere, hvem kan ha en Andrew Schultz? Det er nesten der jeg nærmeste har vært her, tror jeg. - Ja, Jørnis Josef er veldig fan av Andrew Schultz, de kjenner hverandre også. Det er sånn Jørnis, han bukker for Live Nation, bukker komiker, og derfor endte jeg opp i den middagen også, fordi Jørnis var sånn, jeg kan jo være med å spise middag, liksom. - Andrew Schultz har vært i Norge. Ja. Før han liksom breaket. Det er sånn type, det har vært gøy å få det, men jeg synes ikke det er så... Det kan vi kanskje ta i neste gang vi skal snakke sammen da. At det blir kanskje litt sånn... Jeg synes først at norske komikere er ofte veldig mye morsommere på privaten enn de er som komikere. Også er det at det er veldig mange, om det er en trend som kanskje er ferdig med å snø, at nesten alle komikere nå ser innover, mens kanskje mer glade komikere som ser utover. Ja, men du ser vel da mye amerikanske komikere da. Hvor gøy er det å se utover i Norge? Altså... - Jeg vet ikke. Komikeren ser ut over, det er 50-80 og sånn. Det er ikke så mye aksjon i Norge. Statsbudsjettet, du har ikke de frontene som gjør det. - Kanskje. Det kan være sosialt og relasjonsbasert også, er jo å se utover. Jeg tenker mer å se innover, der er det pur selvironisk, drite seg selv ut, eller kanskje den biten der. - Vi skal videre til sjakkstudiet nå. - Ja. - Hva slags turnering er det? - Nei, det er noe sånt Champions Chess Tour, det er ikke noe VM eller noe. - Men hva er nivået ditt da? Hva er ranken? Spiller du på chess.com? - Nå er jeg ganske dårlig, men på mitt beste var jeg kanskje 14-15 hundre. Så jeg er dårlig hobbyspiller. På sånn to-minuttersjakk liksom? Jeg spiller ett minutt stort sett. Du spiller ett, ja. Men jeg blir bare dårligere og dårligere. Men 1400 på ett minutt, det er ganske høyt nivå da. Ja, det er sikkert ikke det. Men jeg har slått en firma over 2000 rating faktisk. Sånn live over bretta. Har du det? Ja, i tre minutter. På brikker? Ja, som er brikker. Fysiske. Det er nice. Og en fyr på sikkert 1800-1900. Var du redd for å choke mot 2000-spilleren på slutten? At du kunne gjøre et eller annet? Jo, på en måte, men det du gjorde var at jeg vant på tid, så i stedet for å ta sjakk, nei, men jeg hadde sjakk Vi hadde matt i tre. Men i stedet for å ta den, så bare flyttet jeg en bonde frem helt til han var tom for tid. Men jeg vant ikke på tid. Det var en legitvin. Jeg hadde matt i tre trekk. Så det var helt ferdig på en måte. Jeg skulle bare gå i land med en bonde og få dronning. Så jeg hadde vunnet uavhengig av tiden. Men han var jo litt full da. Det var første gang jeg slo faren min i sjakk, så han var full. - Nei, og så hender jeg, jeg kan slå ganske gode spillere, og så taper jeg mot folk som nesten ikke kan reglene. Jeg er helt over. - Det er helt merkelig, det er litt sånn som med fotball også, at du senker deg ned på et nivå med de dårligste. Når jeg spiller med min egen gjeng, så er jeg på mitt beste. Når jeg spiller med gjengen til Marcus Neby for eksempel, oppe i Kedysjalen. - Ja, så blir du ikke dårlig som dem. - Jeg er ikke noen god der. Jeg brillerer jo ikke der. - Jeg tror jeg er på en trent sammen nivå som Neby, det vet jeg ikke helt. - Er du da? Jeg spilte jo på, jeg har sagt dette mange ganger, og jeg er veldig stolt av det, på Norges beste 94-lag. Av alle de få snippetsene jeg har hørt rundt omkring, jeg har hørt på sånn to minutter av hver podcast i dag. Tror ikke jeg gleder meg ikke å fange opp det der hos Fladsett. De to minuttene jeg har hørt av Fladsett-podden. Jeg tror jeg sa det på nytt på nytt også. Gjorde du det? Ja, ja. Veldig stolt av det. Fikk skvist det inn der. Det er fordi jeg var dårligst på laget, så det er lov å si det. Det er noe ydmykt over det da. Det er noe stand-up-materialet. Det viser seg at jeg var ikke noe i fotball. Nei? Men jeg var god nok til å være på et veldig godt lag. - Du hadde andre talenter siden. Nå må vi avslutte med obligatoriske. Hva slags Comfy Balls boxerslørse skal du ha? Small eller? Nei, 3XL. - Etter at jeg snakket om Comfy Balls i min egen podcast, så fikk jeg gavekort på 3000 kroner. - Oi! - Jeg vet ikke hva jeg trenger. - Sente du det? Hvis du ikke trenger det, så har vi iallfall nevnt det da. - Jeg tar... - Du nevnte Comfy Balls, og Julie så ringte jeg bare. - Fikk en Instagram-melding. - Nice, de er på ballen, den gjengen der. Nå som jeg sier det, det er dette som er planen deres. Nå kommer alle podcaster til å sitte og snakke ubetalt om Comfiboss. Plutselig har jeg mistet Comfiboss, for alle andre podcaster har stjert i bortfølget. Jeg kan ikke se på det mer. La oss ta en prat igjen om ikke så lenge. Det var dritig. Jeg tror ikke jeg har sagt noe jeg angrer på en gang. Det var jo enda bedre. Skal vi snakke oss? Yes.