Anders Løland | Talkshow i koronatider, arbeidet bak "Kåss til kvelds", norsk TV-humor før vs nå +++

00:00
Podkast-verten reflekterer over koronapandemien og endringene i sosiallivet etter tre ukers isolasjon.
06:19
Koronapandemien har påvirket produksjonen av talkshow, med endringer som distanse mellom gjester og tomme lokaler.
11:26
Podcasten diskuterer hvordan de tilpasset talkshowet under pandemien med uventede gjester og skiftende dynamikk, samtidig som de fokuserer på humor og underholdning.
25:15
Podcasten diskuterer hvordan gjester ofte er der for å promotere prosjekter, men at mer autentiske samtaler kan oppstå uten dette presset.
29:09
Podkasten diskuterer viktigheten av autentisk promotering og hvordan artister kan velge å dele personlige historier i media.
Transkript

Så da sier vi hallo og gjerne velkommen. Hvordan går det, Anders? Det går bra. Dette er jo det første sosiale jeg gjør på tre uker. Det er jo ikke helt sant, men det er den første jeg møter som ikke er i jobbsammenheng. Jeg tror det har vært mye mer sosial det jeg har vært. Jeg har vært bura inne med familien i tre uker. Er det det det er nå? Ja, for du har bare vært hjemme.

Ja, jeg har jo ikke spilt i noen podcaster. Dette er min første på tre uker. Vi snakket om å gjøre det her for tre uker siden, så vi har pushet en og en uke. Nå begynner jo nærmest slutten på koronatomodet etter vår, merker jeg. Begge våre er sånn nå. Ja, fordi hva er det som egentlig snudde? Verden har jo ikke forandret seg så veldig mye. Jeg tror vi jo

Har vi gått lei av å sitte hjemme? Kanskje. Jeg er hypp på å kjøre i gang bare. Jeg var hypp på bare å spille inn mer. Så lenge jeg kan være trygg på at gjesten

Ikke er det noe kødd med gjesten, for jeg vet jo meg selv at jeg er jo bare på Fornebu her med ungene og familieliv. Det er butikken sin eneste risiko hos meg. Der går jeg med skinnhandsker i butikken min. Det handler klokka syv om morgenen på Fornebu-porten Kivis, og det er mine eksponeringsområder. Ja, fordi jeg har ikke tatt buss eller kollektivtrafikk heller de siste tre ukene. Var nøye av å kjøre nå? Ja, så kom jeg til noe så måtte jeg ta bussen. Øhm...

Og den var jo for det første veldig tom, så det var jo helt sånn merkbart, egentlig det første stedet hvor jeg merker at det er litt annerledes. For ute, det har jo vært mye sånne vegesaker, og det er så stille i Oslo skater og sånt, men det stemmer jo ikke. Eller når jeg går ute på turer i Torshavparken og sånt, så er det bare, det er som om det er en sånn... Ja, det har jeg hørt. Det er som om alle Norges crossfittere har liksom samlet seg i den parken da, og ekstremt mye jogger og sånne ting.

Så når jeg satt på bussen, så merket jeg faktisk at her var det påfallende å få, pluss at det var en sånn der politisperring. Det er veldig forførende her, ja. Ja.

Og så står det jo inne på bussen, så henger det en plakat hvor det står smittevernstiltak fra ruter og sånn, og så står det anbefaling om at du ikke skal ta bussen hvis du ikke må, eller er helt nødvendig. Så jeg kjente jo litt på min egen vurdering da, hvorvidt denne podcasten er helt nødvendig. Men så la jeg også merke til at de andre som satt inne på den bussen,

Det er fordommene mine som snakker nå, men jeg tenker i hvert fall at folk med kapsen bakfrem sjeldent skal noe samfunnsnyttet. Jeg tror ikke de jobber i folkehelsinstituttet. Det var en salig blanding av folk som jeg tror de ga beng. De fleste som ga deg ga beng, egentlig. Men skal ikke stikke for langt utenfor der man bor og bare se sånn, ok, men folk gir jo faen. I hvert fall

Jeg tror de aller fleste er ganske smart i faen. De er ikke reckless, bare driter i alt. Ok, jeg tar meg en joggetur og jeg tar meg en kaffe med naboen. Vi går ikke inn til hverandre nødvendigvis. Det er den sunne fornuften der, men

Ungdommer tror jeg gir totalt lange faen i de greiene her. Ja, for det var en sånn U25-buss. Ja. Det var veldig ungt glentel på den bussen. Og jeg skjønner det godt, så jeg prøver å sette meg som, hva ville jeg gjort hvis jeg gikk på videregående? Eller sånn,

15, 16, 17 år og jeg så på veien jeg gikk hjemmefra opp til Nord Arena hvor vi er nå og da var skateparken her var stappet liksom da stod liksom alle rundt en av mobiltelefonene de filmet hverandre så jeg ble mye å legge ut av det faen de driver med men det er i hvert fall helt stappet det var ikke noen noia for noen distanser og sånn det greiene der og jeg har sett det liksom jeg har vært ned på storjodden på badestranden der hvor det er veldig mange som går tur nå

Alle ligger helt ytterst i stibane. Alle går på høyre grøftekant, og alle går på venstre grøftekant. Men ungdommen bare går på tvers, og sitter i svære gjenger, og er der til langt på kveld. Jeg tror bare de er fullstendig faen. Jeg skjønner jo. Hvem har lyst til å være den smarte assen i elevrådet? Det er vanskelig. Det er en identitets...

krise knyttet til deg, kanskje da? Hvis du er i videregående alder, så har du ikke lyst til å skille deg ut så mye. Du vil kanskje i hvert fall ikke være den som er veldig opptatt av smittevern. Da blir du den personen. Jeg kan i hvert fall ikke huske at smittevern var en veldig kul greie på videregående. Det er vel også før tiden, nå

De fleste over 25, generaliserende kanskje, men da begynner folk å gå fra litt mer tullete nettsider til å ha VG og NRK som sine go-to-nettsider. Men jeg mistenker at kanskje de rett og slett bare ignorerer litt den informasjonen. Er ikke det litt sånn i naturen også, når vi var 15-16-17 år, å høre på hva...

Følge regler og høre på hva de vokste seg. Det er jo...

det er jo oppskriften på å ikke få med seg ungdom på en måte. Nå, dette her er veldig seriøst, dere er ikke i risikogruppa, men dere må gjøre dette. Det er som om verden har blitt en sånn eneste stor røykekampanje. Ja, ja, ja. Det er bare omgitt av budskap. Ikke kult å ikke være i karantene. Og i stedet for en sånn fyr som kommer og snakker på skolen med en PowerPoint-presentasjon, så er det i stedet for alle norske artister som samles og lager musikk over Skype. Mhm.

Jeg skjønner jo at ungdommen ikke synes det er noe kult, og det er jo sikkert veldig mange som også tenker at de...

ikke bli smittet og ikke smitter og jeg vet ikke. Det er sikkert en blanding av at vi ser ikke at det er så mange ungdommer som stryker med av det her, og at det spiller noen rolle her, og hva har det å si om den lille gjengen våre sammen, og skal jeg isolere meg mens resten er ute? Skal du skille deg ute? Det er det verste. Skal du skille deg ut og være litt korrekt og følge det regelverket, så er du jo helt ute på en gang. Ja, ja.

Det er en sånn fear of missing out-aktig, så det er jo vanskelig tid. Men både og da, samtidig det er jo ingenting som skjer heller, alt er jo avlyst. Ja, det blir jo sikkert bare, vi bare vandrer rundt da, sitter og henger på steder. Ja, eller tar den 28-bussen sammen med meg, liksom.

Det kan være en tropical house seminar eller noe sånt. Alle hadde kapsen bakfra. Alle hadde kapsen bakfra. Alle hadde kapsen bakfra? Det er der du skal gjøre research, du. Research driver her, bare. Men det kan være at de bare tok bussene fram og tilbake. At det blåste for mye uti. Jeg orker ikke det. For å ha noe å gjøre. Jeg vet ikke, men jeg tror... Jeg skjønner det jo. Du har jo vært på jobb noe masse. Man ser jo liksom...

enkelte yrkesgrupper, sånn åja, men her er det jo masse folk som er i drift, man lager fortsatt TV og radio, Marienlyst fungerer NRK fungerer jo fortsatt liksom det er sånn visse tiltak da, men det er sånn det er ganske sånn preget det er veldig jeg har bare vært på jobb på tirsdager ellers har vi hatt hjemmekontor, og når vi er på når vi har vært på NRK så er det jo veldig tomt der, og kantinen er jo helt tom da, så det er en sånn litt sånn nedlagt vib da, ja

Det er helt åpenbart. Da merker man at det er unntakstillstand. Du følger den redaksjonen din, du jobber jo i Kostekvelds. Her er det behov for etablering. Jeg er jo ikke en A-kjendis. Det har vi bare sagt med sikkerheten. Du jobber jo da med å

Hva er stillingsbeskrivelsen din, helt precis? Manusforfatter? Nei, stillingsbeskrivelsen min er egentlig å bygge og research gjester, og så gjør jeg også litt sånn manus ting. Og det er for den her nye serien med Markus Neby, Else Kossfører og sett, som har gått ganske bra også,

Det har gått veldig bra, ja. Og så kommer korona-greiene midt i sesongen her nå, hvor det egentlig har gått ganske bra til nå. Og det er litt rart å lage den type TV-nålning uten publikum. Det som talkshows må jo være det mest kårende i hele verden uten publikum. Ja, det har vært en veldig absurd utvikling på ...

hele det sesongløpet her vi skulle lage seks episoder, det har vi også gjort nå siste episode kommer i morgen og litt av konseptet eller litt sånn vi har formulert det har jo liksom handlet litt om at det skal være litt intimt og avslappet

Vi har hatt en sofa som gjestene sitter i. Kjerneverdiene var i typ. Ja, sofa er jo en kjerneverdi nesten. Det har vært litt av merkevaren, at gjestene skal interagere med hverandre og kose seg. Ikke fordi det er noe i veien med den typiske talkshow-setupen med at gjestene sitter på stolene og så videre.

Men det har jo på en måte vært litt av poenget, at man skal løse opp litt i den formelle vibben, nå snakker du, og nå snakker du. Og så har vi i løpet av sesongen, på grunn av de smitteverntiltakene, gått fra den sofaen hvor i første episode Sven-Ordin, Knut, Areld, Hareid og Astrid S. sitter helt tett inntil hverandre og gjør en gruppeklem, en selfie-possering.

Til nå i siste episode, hvor avstanden er helt absurd. Økte det fra en meter til to meter på tidspunktet? Ja, så det betyr jo at to meter mellom hver gjest er jo i og for seg langt nok, og ser jo veldig påfallende ut når du ser det fra publikums perspektivet. Men avstanden mellom Else og Markus blir jo derfor kjempelang, fordi de to sitter jo med gjestene to meter under hverandre igjen, så de sitter på hver sin side sammen.

Vi måtte til og med bygge ut scenen litt, så de sitter jo en sånn ti meter fra hverandre nesten. Det har begrenset hvor lenge man kan ha det gøy med det, at de sitter langt unna hverandre også. Nei, man kan på en måte ikke. Og det i det hele tatt, det er veldig lett for å tenke, nå skal vi tulle med hvor rart alt er. Men man blir jo fort mett av det, og alle vil jo...

tulle med det. Så det beste er egentlig nesten å bare gjøre det fort og effektivt og komme seg videre til noe annet. Så i vitseskrivingen og manusarbeidet og sånt, da var det sånn bare ok, nå er det avstand, men så prøvde du liksom bare å gjøre business as usual, var det liksom

Ja, det har jo gått litt gradvis større. Vi lagde tre episoder som ble tre vanlige episoder, kan man si. Da vi var ferdig med innspillingen av den tredje episoden, vi fortsatt var på NRK, det var den torsdagen da

Det var en presskonferanse med Bent Høie og Folkehelseinstituttet, og Norge gikk i lockdown mer eller mindre den dagen, eller i hvert fall i løpet av de to neste dagene. Så bare fra den innspillingen vi gjorde på tirsdag, da var episoden vi hadde med Morten Hegseth, Emilie Nikola og...

Hva var det viktigste gjesten der? Jo, jo, det var en veldig bra gjesten, Lilly Benderis. Ja, riktig. Så bare i løpet av den tiden var det helt absurd at gjestene hadde klemmet hverandre på veien inn, og satt så tett som de gjorde, og hele sendingen tilhørte på en måte en svunden tid. Ja, ja.

Og så har vi måttet gjøre masse tiltak, og neste sending hadde vi bare to gjester, nå i siste sendingen var det bare to gjester. Så vi har jo hele tiden prøvd, men det vi kommer tilbake til er hva er det folk...

vil ha hva folk trenger i den grad folk trenger TV-underholdning, så er det jo egentlig at vi fortsetter å lage teite, morsomme ting. Det er ikke vår oppgave å

si viktige ting om det som skjer nå, for det er det så mange andre som gjør. Men hvordan synes du dynamikken var fra de tre første episodene, hvor liksom, jeg ser for meg sånn episode to og tre, så begynner det å komme inn i en viss form, ikke sant? Ting begynner å gå mer av seg selv, og den selvbevisstheten begynner å forsvinne kanskje litt, og den naturlige talkshow-dynamikken bare kikker inn, og så liksom i fjerde og femte episode, så ser

så prøver man å late seg kanskje som at business as usual, så vidt jeg har skjønt på det. Man vet at man sitter langt fra hverandre, og det er ikke publikum i salen, og alle premissen er for et tradisjonelt talkshow er borte. Den fjerde episoden vi spilte inn, da vi mistet jo alle gjestene våre, av diverse grunner.

Det var litt forskjellig. Jeg føler ikke jeg kaster noen under bussen om jeg sier for eksempel at vi skulle ha Petter Sjordalen. Det er jo helt naturlig at han ikke kunne det. Litt annerledes ting å tenke på. Det er jo bare positivt sikkert at han prioriterer å ta seg av arbeidsplassene han har ansvar for fremfor å dra på talkshow.

Men da måtte vi liksom finne ut hvordan vi gjør det nå, og så endte vi jo med to veldig fine gjester, sånn Jørnis, Josef og Andreas Wahl. Mhm.

Og da var det litt sånn kick egentlig, fordi det føltes nesten litt sånn, har vi lov til å være her? Det føltes litt sånn... Ungdomsklubb nesten sånn. Ja, det føltes litt som å være inne i en sånn der... Jeg vet ikke, en sånn der... Spennende, sånn der... Strange things-aktig univers. Jeg mangler på en bedre sammenligning. Vi er her, og det er noe farlig som skjer utenfor bygget. Ja.

Det var såpass rett etter Oslo gikk i lockdown at det fortsatt var hva kan skje nå? Alt kan skje.

Så da var det veldig spennende å bare sitte der, og det var mye energi inni den sendingen, bare fordi det føltes så spesielt ut. Og crewet hadde en litt slapp applaus når Ilse kom inn. Det var en sånn absurd gøy. Er det vanligvis publikums... Det høres veldig dumt ut med publikumsmaskiner, men så legger man på mye publikum, og jubel og latter...

i NRK sine talkshows? Det er jo en publikums oppvarmer som jeg er jo

til stede på stort sett alle publikums innspillinger. Og hva gjør de for de som ikke vet det? De underholder publikum, eller det ligger jo i... Det er nesten som en stand-up-show, er det ikke? Ja, men det ligger jo i navnets natur egentlig, det er publikums oppvarmen. Når publikum kommer inn, så folk flest har det jo kanskje ikke så naturlig å klappe for alt mulig rart, eller man sitter kanskje og ler litt gjennom nesa, typ. Ja.

av ting man synes er litt gøy. Men på TV så vil man jo ha mest mulig boost. Man vil ha den applausen til å jome litt. Og man trenger at noen drar den i gang. Så ofte hører man jo, det er bare å se hvilket som helst TV-program, så hører du jo en som er litt mer giret enn alle andre. Og det er gjerne publiske konserter. Det liker jeg, for da vet jeg at det er ikke noe...

i hvert fall sånn, du hører sånn sein følelse av det, at det er én fyr som bare elsker de vitsene. Det tenker jeg er en sånn autentisk følelse. Så hvis noen fucker med den der... Men det som er jo en bra autentisk greie med, i hvert fall han publikubisopplarermann som har vært på programmet over, Alexander Grimstad, han er jo en veldig god publikum selv, altså helt sånn oppriktig. Han er jo til stede på prøvene og er veldig sånn

En kul fyr å teste respons på. Det får publikum til å slappe litt, og de sier vel også litt instruksjoner til publikum når gjestene kommer inn. Få høre en applaus, og si at det var litt slappt. Kom igjen, få en ordentlig applaus, og så er det...

Nesten som varme på sånn... Bardeteater, liksom. Jeg tror det har aldri vært en publikumsbevarmer som har gitt seg på den første aplansen. Ja, den er veldig bra, faktisk. Den er fin. Den tar vi på show før dere.

Det er jo en viktig komponent da, og det er sånn alle talkshow har, Jens. Amerikansk tradisjon, eller? Ja, ja. Alle talkshow, så vidt meg er bekjent, alle som har publikum, har vel en publikum som er på varmer. Og alle de store amerikanske talkshowene har jo publikum. Og så er det jo selvfølgelig sånn, sendingen klippes jo, og da...

I den graden det mixes og trykses med latter, så er det å få de overgangene til å sitte hardt. Det er litt sånn lime som limer de klippene sammen. Det er å få den latteren til å gli over i et klipp som kanskje finnes sted ti minutter senere, men som føles ut som bare døde latteren, og så kommer et nytt spørsmål. Hvor lang er en innspilling fra start til slutt?

Vi har hatt to timer. Det er så lenge, og så kuttes det ned til 40 minutter. Og er det mye opphold mellom det, eller er det nesten som en podcast, at man bare kjører løp fra start til slutt? Det er ganske tett på at vi kjører løpet fra start til slutt. Vi har jo musikknummer, Markus gjør jo ofte musikknummer og sånn.

Gjør vi kanskje et par ganger? Alt ettersom. Gjør du et par takes på det? Ja, det kan være. Men det er jo ofte bare på grunn av et eller annet som oppstår. En kameravinkel man vil ha. Jeg vet ikke. Eller om det faktisk er noe som blir spilt feil. Men det er ikke alltid det blir gjort flere ganger det heller. Det er på en måte et show nesten. Det går jo egentlig i mer eller mindre gjett. Og det tror du...

Det er jo ingen... Jeg tror det er ingen... Det er nytt på nytt. Jeg har alltid lurt på om man legger på noe latter. De tingene der er litt sånn der... Vi kan godt snakke om talkshow-formatet også. For det er det som er litt morsomt når publikum forsvinner nå. Så skjer det noe med talkshowet som på en måte...

Kler det litt nakent da. Jeg synes jo talkshow, for lenge siden talkshow, min personlige menge er at det er på vei ned. Vi kommer sikkert alltid til å ha det på TV-en på en eller annen form, men jeg tror interessene for det kommer til å dabbe av med årene som kommer, at vi er forbi en peak på talkshow-en sin tid, at kanskje podcastene kommer til å ta over der. Men

Det får vi bare se, men jeg lurer på om talkshow kanskje har utspilt litt sin rolle, sånn at det faller litt mellom to stoler. Det er veldig avhengig av tidspunktet, det er veldig mye sånne bunnpremisser av talkshow som jeg føler er kanskje litt datert. At det også skraper litt på mye på overflaten, samtidig som man

Jeg er egentlig langt på vei. Dette var mye av det jeg tenkte litt før det programmet. Føles du inne? Ja, og at det føltes som en veldig vanskelig oppgave å få det til å være friskt. Nettopp fordi talkshowet i seg selv som en sjanger,

er på en måte, ja det er jo litt det er som å lage 70-talls rock igjen på en måte du kan få det til å låte kult, men det vil jo nekkelig låte som noe du har hørt før så hva kan man gjøre, og det er liksom podcast vi har snakket litt om det der også internt, eller med folk som jobber med TV og sånn at

Podcast er en sånn utrolig takknemlig sjanger. Con og Brian for eksempel nå har jo startet podcast for et par år siden. Har jo hatt talkshows

i USA siden 1991. Og du hører liksom i hver episode og snakker om hvor fett han synes det er å ha den podcasten, og det høres ut som det har liksom forandret livet hans totalt. At det er liksom, oi shit, jeg kan faktisk snakke med en gjest i en time om det jeg har lyst til. Sammenhengende. Sammenhengende, og tulle så mye jeg vil, og ikke forholde meg til noe strengt manus, eller at jeg må se...

Det kan drite hvordan jeg ser ut. Men det lar seg jo ikke helt overføre til TV. Det er noen ting som gjør at du ikke bare kan flytte det inn på TV, og så blir det det samme. Fordi podcast er det det er, litt fordi du ikke har...

De bildene av det store TV-studiet og det publikum som har en publikum som varmer og de tingene. Men det man kan gjøre er å prøve å få det til å være litt ærlig, tror jeg. I hvert fall der jeg synes ting har blitt bra i...

I det programmet vi har gjort nå, det føles litt ut som programmet, Else stiller spørsmål hun er genuint nysgjerrig på, i en tone som hun ikke høres ut som en forpliktelse, som ofte, det kan høres litt ut som om Talkshow har vært et stillet spørsmål, at de er forpliktet på vegne av folket eller kanalen, og spør om hvordan var det å spille inn denne filmen, eller noe sånt.

og kommentere det man ser, om det er en rar sittestilling, eller hva det er, eller bare være til stede i rommet, på en måte som

jeg skal ikke si ny, for det er ikke nytt det heller, men det er i hvert fall en måte å gjøre det litt mer levende og friskt på. Jeg synes faktisk at, for jeg har tenkt sånn, ok, hvordan skal de faktisk, dere da, eller Else og Markus og jeg, som neier et norsk talkshow prosjekt, både med tanke på gjeste-

til fanget liksom, og liksom nå har det gjort alle liksom, veldig mange kjente norske komikere og programledere har gjort talkshows oppi Ørnest, så jeg tenkte, hva faen skal de som neide liksom noe nytt her da? Så så jeg på første episoden, som jeg synes var

superbra, veldig, veldig bra. Det føltes på sånne ting jeg måtte tenke på, hvorfor føltes det her friskere? Kanskje fordi at jeg gikk inn med en litt lav forventning at dette her kom til å ligne på veldig mye annet, og så sånn, oi, faen, dette her var liksom overrasket meg at det var, det føltes mer naturlig, mer lavskuldret, mer laidback, og liksom at det føltes rett og slett ikke så formatert som de andre talkshowene som man kanskje har sett på skjermen de siste årene, da.

Og det kan jo være at Else og Markus er veldig dyktige med gjestene, det er sikkert en kombinasjon av det og at jeg tenkte også sånn, ok, men dette her har de faktisk funnet en lille nissen som ingen andre norske har gjort enda, som er liksom ta den Graham Norton type vibben, som også på en måte er noe helt eget i talkshow-universet, som også har overlevd år etter år etter år og blitt liksom det største, blant de aller aller største i verden. Jeg synes det så veldig friskt ut i første episoden, og følte sånn i forhold til

Hva er det konkurrentene er nå? Det er jo Senkveld, Lindmo, jeg vet ikke om det er på en måte Skavlan, er det flere av deg? Ylvis gutta er ferdig med talkshow? Ja, det er på en måte de da, i liksom den sjangeren da, talkshow, ja.

Det er de som jobber med de samme gjestene som eventuelt kan dukke opp oss også. Hvordan koordinerer dere opp mot Linmo? For der må det være en del interessekonflikter. Hun har jo en litt annen stil, men det er jo...

Det ønsker vi kanskje gjerne som gjesten. Vi er litt sånn oppmerksomme på det. Siden dette var første sesong, så er det jo lettere å se nå hva programmet er. For nå har det på en måte fått en identitet i løpet av de...

som selvfølgelig ikke var klokkeklar før vi begynte å spille inn. Og da ser vi jo litt mer hva som funker hos oss, og hva som eventuelt kunne vært hos Lindmo. For NRKs side er det jo litt viktig at det ikke er sånn at Bård Håksrøy dukker opp hos oss, og så er han hos Lindmo dagen før hos Lindmo. Det ser jo veldig dumt ut for de samme tv-seriene. Ja.

Men det som har vært litt takknemlig er at vi prøver å ha gjester, eller vi er i hvert fall frie til å ha gjester som ikke nødvendigvis er aktuelle. Det er ikke sånn de kommer og promoterer sin nye film, eller de er der i kraft av at de er folk vi er litt nysgjerrere på, som er gode historieforteller i hjernen, som

Det kan bli spennende å se en sofa med to andre folk i 40 minutter. Det er litt interessant, fordi de aller fleste, uansett om det gjelder morgenshow på radio, og nesten alle typer gjestebasert programmer, inkludert dette her, er jo sånn der, hvis man skal få de aller mest kjente personene, og folk som er kanskje litt sånn, skal vi kalle det attraktive gjester da,

Til å stille opp, så er det jo gjerne at man gjør det såkalt promo-intervju, at man inviterer dem på promo, og da er det fordi at de kommer, ikke fordi de har veldig lyst til å være der, eller fordi at de bare skal komme og skravle. Det er jo som en drømmesituasjon til alle som bukker, at de bare, kan vi gå til deg, filmstjerne, og bare komme her, du er ikke aktuell med noen ting, du har bare lyst til å komme hit og snakke og bare...

og skinne litt i programmet vårt, det er jo drømmen med investasjon, for da får du kanskje bedre innhold også. Når gjestene kommer på promo, så skal de jo selge nettopp det produktet de er ute med akkurat nå, og så håper man kanskje at man får skvist inn noe hyggelig eller noe utover selve produktet i sammenslengen, og det der er jo litt sånn name of the game. Det er sikkert det Kone og Brian tenker på når han skryter av podcastmedia i hver episode av den podcasten sin.

At nettopp de øyeblikkene hvor han må gjøre det pliktløpet, som er å snakke om den filmen han kanskje ikke engang har sett, med en skuespiller som han kanskje ikke er så interessert i. Fordi det er det som skjer den dagen. Men det har vi bare bestemt oss for å omgå. Og det tror jeg også bidrar til at gjestene...

Når gjestene ikke har noe de skal selge, og de kan være der bare i kraft av å være seg selv og ha de historiene de har, så er det kanskje litt lettere å bare vise litt mer autentiside av seg selv, eller være sitt eget morsomme vesen. Jeg kan jo se for meg at det er litt krevende å skulle... Som Sven Nordin, som vi hadde første episode, han var jo til en viss grad aktuell da vi hadde han også, men...

hvis han liksom skulle være der for å snakke om første sesongen av Visting, så ville han, tipper jeg, liksom ført en mer sånn plikt for å liksom presentere det på en ryddig måte. Fortelle hva slags karakter det var, og hva slags univers denne serien er. Som jo i og for seg kan være spennende hvis du vil se den serien, men som jo er en veldig sånn spesifikk, ikke personlig ting. Ja.

Og det er det morsomme å spørre, men hva er det rareste som skjedde på setet? Som jo er egentlig litt mer den retningen vi går i i programmet. Og det husker jeg alltid når jeg skrur inn på spesielt morgenshow på radio, for de har jo ofte veldig noen dagsaktuelle gjester og sånt, så jeg skjønner at det er så kult at den gjesten der kommer, og så bare sånn «Ja, men du er ute med en ny bok nå, eller du skal ut med en ny sesong». Og så får du «Åh, selvfølgelig, det var det de skulle frem til». «Faen, ass».

Jeg undrer meg på om publikum egentlig tenker noe over det. Om de reflekterer noe over at gjestene er der fordi de aktuelt skal selge et eller annet. Eller bare sånn,

Eller om de har et mye sånn på en måte plain forhold til at det bare er sånn, ja, det er sånn det er overalt, det kommer en gjest, snakker om noe, ja, de er tilfellig også utmettet, ja, ja, da snakker de selvfølgelig om det. Ja, og det er jo litt sånn tvega, sverd selvfølgelig, fordi av og til så kan det jo være at folk har noe veldig kult å ha det. Da snakker jeg til de som ikke ser dette på stream. Første TV?

Jeg klarte ikke å fortsette setningen når du stakk i kjøleskapet. Jeg bare gikk inn til setningen. Jeg har blitt vant til lange avstander nå, liksom i karantene og sånn, men fem meters avstand når jeg snakker om gjesterdukking, det ble for langt. Jeg pleier å gjøre sånn her med hånden, sånn rullende rundt, sånn der, bare fortsett å snakke. Jeg skal hente øl, sjekke den her PS-en her og sånt. Men ja. Jo, nei, altså av og til så har folk faktisk noe interessant å promotere, og

selvfølgelig, og det er jo også en takknemlig ting å ta en gjest som er det første jeg kommer på nå som jeg kunne sett for meg er litt sånn kul på, det er jo sånn

Bård og Harald for eksempel da de hadde nyprogram eller komikere som kommer med et nytt litt sånn spennende retning eller sånn så kan det være gøy det hadde jo Jørnes Josef nå snakket jo en del om Kongen av Gulsett som han er aktuell med og den er jo personlig og liksom drevet av personlige historier så det er liksom egentlig bare en kjempefin vei inn til men hvem var du som ungdom og hva er sant og ikke liksom mm

Så det er ikke alltid, men av og til så er jo promo en litt sånn, det er jo litt kjedelig ting, jeg er bare ærlig på det. Ja, det er nesten en øvelse i hvem er flinkest til å komme seg unna promoen og få vinklet det på mest mulig annet. Jeg husker faktisk en gang jeg var på hytta med en

Den konteksten er helt uviktig for det jeg skal si. Men det var noe der vi så på TV en helg, når vi hang der. Og da var Andal Torp med i alle programmer. Dette er lenge siden, så det var sikkert sånn med gymnasialærer Pedersen. Full jackpot. Jeg bare husker at hun hadde en historie som hun brukte i alle programmene. Og det var at hun hadde drømt...

eller at å spille den rollen føltes ut som å være naken på butikken, eller når du drømmer og du føler deg naken på butikken. Det var et sånt bilde, som jeg bare husker hun brukte om meg om igjen, og da ble det bare litt sånn der, det er bare en ting hun har en ting å fortelle, som jo selvfølgelig ikke er sant, men den promorunden bestemmer folk seg gjerne bare for, jeg går for den greia der. Interessant, er det bedre...

og bare kjøre på med den beste historien man har i huset sitt, og bare sørge for at flest mulig får det budskapet, nesten som en politiker gjør da. Det er på en måte at jeg skal selge dette, dette her er det det handler om. Eller skal man dukke opp i fem forskjellige talkshows og være som Prince da, bare gjøre fem forskjellige ting til fem forskjellige avdelinger,

Det første der høres jo ut som en som ikke har lyst til å være i talkshow, eller det er det jeg tar meg fra det, at Andal Torp har ikke lyst til å være i talkshow, og han bare bestemte seg for, ok, jeg har den greia her, jeg bare kjører på med den. Men mye av den jobben min handler om her, og som jeg også har gjort mye i andre programmer, i Peter Mårn og sånn, er jo...

ringe eller møte gjerne gjestene før de kommer til studio og snakke så lenge som mulig. Kan ikke du begynne på starten av booking-prosessen? Hvor starter bookingen?

Ja, nå var jeg igjen, ikke sant, etter første sesong, og vi er liksom, hva skal programmet være? Det er jo noen åpenbare ting, ikke sant, det er Else Kossfyrhuset og Markus Sneby, det skal selvfølgelig være morsomt, det skal være litt løsloppent, og mange sånne ting vi liksom vet, men det er litt sånn abstrakt da, hva er løsloppent og morsomt egentlig, liksom? Ja.

Så vi sender jo ut litt og sjekker tilgjengeligheten til folk vi er interesserte i. Og da melder du de privat da? Ja, masse. Jeg synes nesten alle har manager nå. Ja, og da førstere rekker du. Det er kjendiser, komikere, programledere, skuespillere. Sånne åpenbare folk som tenker sånn. De du tenker på først. Ja, det er en bra person. Alle er enige i den personen vi vil ha i sofaen. Ja.

Og så får man jo naturligvis noen nei og sånn, og det er jo ofte bare at det ikke passer. Folk har kanskje ikke lyst da. Det kan også være veldig behagelig å svare innom en bankerskjøn. Men så er det jo også mange artister og sånn som skal på turné, ikke akkurat nå lenger, men i alle fall frem til for en måneds tid siden, så er det mange som har turné, ikke sant? Og ikke kan annet enn akkurat én dato.

Og så ser man at det er jo den samme datoen som en som ligner veldig på den igjen også kan, ikke sant? Så du må liksom gjøre noen valg. Selv om man har lyst på begge, så må man liksom, ja, ikke sant? Så det er jo en litt sånn der kabal, da.

Har du et type whiteboard hvor du fyller igjen ukene med ønsk? Ja, det er så mange whiteboarder. Er det det? Det er så mange post-it-lapper at det ser ut som en parodi på Gale Maiten og Kise. Ser ut som vi skal spille inn en sketch av et reklamebyrå, på en måte. Gjorde ikke de der...

underholdningsavdeling i det en gang, i en eller annen sammenheng. En post-it-lapp-sketsj? Ja, de hadde en jævlig bra sketsj der hvor de skulle finne noen kjerneord eller noe sånt der, gjøre en nærhet av prosessutvikling og hva faen er for noe. Det er jo også en sånn, Bård har alle ting med kjerneverdier og sånn, som jo er jo en sånn... Det har jo interessert hele samfunnet. Det er jo en veldig arketypisk NRK-ting. Jeg er jo bare litt utenfor NRK-

det er veldig mye mer snakk om kjerneverdier og sånn men jeg har lært meg å bli glad i det jeg får helt fornatt jeg er i svømmehallen med jevn og mønner og der har de tre kjerneår stående på veggen i svømmehallen trivsel, trygghet

Hva faen har det andre for? Fy faen, de konsulenterne. Hvem er de her kjerneverdikonsulenterne? De kommer seg faen meg inn overalt. I et svømmehall. Trifsel og trygge, det er jo to kjerneverdier som kan overføres til Will of the 90's festivaler. Hahaha.

Det er jo egentlig nesten det er jo sånn gameshow-potensialet der, gjett hvilket film av disse kjerneverdiene tilhører. Ja, men det er helt sykt. Altså jeg kan se for meg som bedrifter med mye unge mennesker, så det er lett å få med seg folk på liksom sånn, de har ikke lyst til å miste jobben sin heller. De er jo sånn, ja, ja, dette høres kjempegøy ut. Jeg påstiller at, sett en strek på din favoritt. Og så alle tenker sånn, ja, ja, drikk litt kaffe, kom igjennom det her, og så...

Det første jeg gjorde i NRK var faktisk å gjøre litt sånn en av kjerneverdiene. Aldri gjøre en av kjerneverdiene. Nei, det husker jeg. Det må du gjøre på fredagspil. Jeg ble presentert for de på den første dagen jeg fikk omvisning i P3, som jeg begynte da. Så ble jeg presentert for kjerneverdiene, som var påmodig og utålent. Og så...

litt sånn senere, som en sånn callback, kanskje ti minutter senere, ved vannautomaten eller noe sånt, så var det et eller annet som skjedde, som jeg liksom så mitt snitt av til å gjøre det callback med...

Nå ser jeg at dere kan sjekke på modig og utadventlig, eller noe annet der. Jeg husker ikke konkret hva det var. Men da husker jeg at jeg ble møtt med en litt sånn tullerlume. Hva sa du? Jeg ble ikke møtt med latter, jeg ble møtt med en skeptisk tullermeskjerneverdien. Første dag på jobb, og det er tullermeskjerneverdien. Og jeg sa det blikket der. Og så kødde med statspresidenten der, ja.

Nei, men nå er det for oss så er det noen ting som føler det er abstrakte ord at det skal være ekte er en typisk kjerneverdig ord men det er det synes jeg man kan se litt det blir en sånn ting man jobber litt etter som det er helt sånn hva er ekte eller sånn, ja, ikke sant

Men det er bare hele naturen til kjerneverdiene, at man alltid bare sånn, oi, nå famler vi. Vi diskuterer, vi vet ikke hvor vi er enn. Da ser jeg på kjerneverdiene. Er vi på rett kurs? Ja, men det er problemet. Men det, Anders, når du og jeg sitter og snakker her nå, det er jo litt trivsel, er det ikke det? Det er trygghet i at vi kan møtes uten å... Jeg sitter i sånn uendelig mange gruppesamarbeid og sånn der utvikling, men det er ikke noen kritikk med sånn

med min egen arbeidsgiver. Dette her, og hele samfunnet. Sånne kjerneverdier finner du overalt. Det er helt sjukt. Overalt. Steder hvor du ikke tenker at du skal... Og spesielt i businessfamilier. Kommer til familie til smidig. Kommer til familie. Kjerneverdiene skal bare presenteres. Det er kjempebusiness i det. For noen konsumenter som bare sånn, den familien her er såpass komplisert at hvis vi skal få dette til grunn, så trenger vi tre kjerneverdier. Er det middag? Er det samhold? Hytta? Hva?

du hadde jo 60 sekunder såkt det også hvis du ser det fra andre en sånn middag den er veldig det er en ny kjerneverdi den brukes ikke så ofte sammenhold ja

Vi starter der med å sjekke litt tilgjengeligheten, få gjestekabalen til å gå opp. Vi har lyst på dynamisk gjestesammensetninger. Alt jeg sier fra nå skal jeg ikke bare oppnå. Alt er kjernverdier. Hele den podcasten leder frem til en kjernverdier som jeg skal presentere om to timer. Nydelig. Vi skulle ha tre gjester i hvert program, da. Ja.

Og da prøver man jo å få tre som på en eller annen måte er spennende å tenke seg de tre sammen. Og så snakker vi, det er en av mine hovedoppgaver, snakke med gjestene, som er jeg og en annen som gjør det. Og da snakker

Når vi får det til så møter vi dem på en kafé eller på kantina på NRK. Det er sikkert man ringer. Et par dager i forveien. Det kan man lenger også for så vidt. Når det er anledning, mulighet. Og da er det egentlig bare å stille

Mange spørsmål å fiske ut. Og der kommer det med promo-greiene tilbake til det vi snakket om. Det å velge seg enten en historie, eller bare være by på hele reportoaret sitt. Så tror jeg... Det er i hvert fall en liten tese jeg har etter å ha snakket med folk. Når man snakker lenge nok med folk, så tror jeg liksom...

De fleste, i hvert fall de med litt fartstid i underholdningsbransjen, de gjestene vi har, har gjerne holdt på med noen stund. De fleste har et større reportoir enn kanskje av og til de selv tenker, eller vi tenker, eller fordommer sånn «Er den personen så interessant, eller er den så mye å by på?»

Men sånn, graver du nok? Så det er... Så det jobben, eller det som er gøy der, er egentlig bare å finne ut der er det noe. Det var et spørsmål som trigget en spennende historie. Og da har vi...

Har vi liksom kanskje to-tre TV-minutter som blir skikkelig gode, da. Og det skjønner jeg da, hvis jeg sitter med Sven Nordin, for eksempel, og han plutselig begynner på en anekdote fra når noe gikk helt skjeis på Nasjonalteatret. Ja.

som jeg etter å ha sett på masse Linmo-intervjuer og masse greier man ikke har hørt om fortellet før, så er det sånn, yes, det der kan være jævlig gøy. Dette her har kommet litt til kjernen av hele talkshow-konseptet også, at det er veldig mye som er planlagt. Eller kan vi si det sånn at nesten alt er... Hvor mye er nøye planlagt, og hvor mye er liksom sånne gøye tilfelligheter som skjer i In the Heat of the Moment? Jeg tror det er skikkelig...

- Jeg fikk lyst til å sette prosenter på det, men det merker jeg er vanskelig. Jeg tror Else og Markus også, men Else som tross alt er den som leder det her, hun er så god på å snappe opp ting og blåse det opp at det er, selv om mye kan være planlagt, eller vi vet, stiller vi det spørsmålet, så vil vi få noe av alle svarene her.

Det vet man jo når man lager et talkshow. Det er ikke tilfeldig. Det er ikke sånn at man bare kaster ut masse spørsmål og håper at noe treffer. Vi vet at her er det noe. Veldig mange gjør det. Det var egentlig det vi snakket om før vi gikk på her også, det her med

liksom bare holde seg til manus og spørsmål man har planlagt jeg sa jo liksom i forbindelse med podcasten her så planla jeg veldig mye når gjester kom med sånne icebreakere jeg hadde gode spørsmål og alt jeg planla veldig nøye gikk alltid til helvete ja

Og det er litt sånn der, jeg vet ikke helt hvor jeg skulle med det. - Ja, men det er en sånn balanse der, ikke sant? Vi vet hvis, jeg bruker Sven-Olin som eksempel igjen, hvis jeg spør: "Er det noen gang noe har gått ordentlig skjeis?" - Ja. - Og Else har det på et Q-card, kanskje det er spørsmålet, så vet hun at ja, det er en historie han har der.

Men det kan jo liksom balle på seg, og da kan oppfølgingen til neste gjest oppenbare et eller annet vi ikke hadde noen idé om. Så vi tilater jo, og der kan det som alt mulig oppstå, og mye av det som kommer på skjermen er jo utenfor vår kontroll i gåsøynet. Det var det jeg skulle si, at Else og

egentlig ikke så veldig mange andre programledere har den evnen til å faktisk kunne fange opp det som blir sagt. Det var også på en måte mitt store oppdagelse av podcastverdenen, og det å snakke med en gjest, er å fange opp det hva den gjesten sier, og det er jo så basic. Når du sitter og evaluerer andre i sine programmer, eller bare sitter og ser på, så bare sånn, hvorfor

Hvorfor faen spør du ikke mer om det gjesten nettopp sa? Og i det du sitter og tenker den tanken der som publik humør, eller som bare bivåner eller hva som helst, så er det sånn at det er rett og slett fordi at programmet er så stresset og inn i seg selv og bare skal gjennom sine spørsmål og lytter faen ikke til hva som blir sagt. Og det er den største turn-offen i alle intervjuesettingene. Og det er jo... Og igjen, hvis det er noe som...

Følelse er i hvert fall litt eget for programmet vårt, nå sammenlignet med de programmene vi sa i stad. Så er det jo at gjestene sitter der sammen i 40 minutter, så det er ikke sånn at det er en bolk. Det er ikke «Nå skal Jørgens Josef inn i åtte minutter, og så skal han bare sitte litt på siden, mens Petter Nordtog er inne i seks minutter».

og så får gjørnes kanskje ett spørsmål i løpet av de seks minuttene. Men nå er de faktisk til stede hele tiden, og vi spiller inn i to timer, og det skal klippes ned, og det gjør at vi får et helt vel av råmateriale, som gjør at vi kan eksperimentere og bruke Elses styrke der veldig mye. Det er sikkert mye av det som ...

bli morsomst er jo kanskje litt sånn øyeblikk, fordi det føles alle kjenner på at det er noe som oppstår her nå som er liksom, dette bare skjedde denne historien visste virkelig ingen om, eller dette, at den personen reiser seg der, eller den gjør det det er jo sånn alt koker jo ned til syvende og sist, og det merker jeg jo også her i det rommet her at hvis du har en gjest som bare er, altså noen gjester er bare så ekstremt takknemlige gjester som på en måte bare er

at man nesten på en måte må kjempe om ordet på en måte. Ronny Brede er jo sånn typisk sånn fyr at hvis du slutter å snakke, så er det på ågjenismen. Det er aldri et dødpunkt. Det er noen gjester som koker opp egne historier, som er takknemlige gjester, som gjør jobben veldig enkel, mens noen gjester er sånn, du tror har den egenskapen, som bare stivner helt, eller som på en måte har en dårlig dag, eller som faktisk du bare sånn, ok,

De funker ikke i det formatet her. Og det er jo liksom talkshow-formatet. Det er jo nesten en treningssak også. Fordi det er et litt rart sted å sitte med masse publikummere, lys i trynet, hundre tusenvis av seere, mye som står på spill. Noen har likevel en ro til å bare levere punchlines og historier, mens noen blir litt sånn, kanskje stresset av det, at de kanskje ikke har erfaring, eller ikke er. Kanskje mer enn

Bedre i et annet format da. Ja, men det har jo også litt med konteksten å gjøre. Hvis man klarer å få, nå er det jo kjempe lang avstand mellom gjestene nå i dette episode, så det er mye av de tingene

Som vi har snakket om for å nettopp tilrettelegge for at folk skal slappe er jo helt umulig å gjøre nå. Nå er det jo helt motsatt. Så nå er det jo på en måte det minste at jeg har slappet studio, for alle sitter utrolig langt unna hverandre. Det er jo et eller annet bare litt sånn der jeg er liksom

mentalt i det sikkert da, så bare komme inn som en gjest og så sitter du veldig sånn på en sånn ensom liten øy oppe på scenen og ikke får ordet, det er jo en litt sånn tung start, mens sånn som vi opprinnelig har de tre første episodene, så er det jo

En sofa hvor folk sitter tett, og det er jo mer på å løse opp litt den stemningen. Vi har jo vokst opp med talkshow, så vi vet jo, vi går jo på en måte inn i en rolle både som seier, og jeg føler også at de som er i talkshowene går inn i en rolle at nå er jeg på talkshow. Nå kommer jeg ut fra glitteret, så gir programlederen en klem. De har jo selvfølgelig snakket sammen på backstage.

Alle vet jo at de på en måte har møtt hverandre. Det er ikke så mye. Det virker som på en måte en inneklemme, men de har ikke sett deg på tre måneder i klemmen så hyggelig at du kunne komme med en gjest her. At du nettopp kom inn døra her. Også er det ned i sofaen, og så er det liksom... Det føles veldig formatert innhøyt, men samtidig ser du sånn komfortabelt. Du vet nøyaktig hva du får. Du liker programlederen forhåpentligvis. Også er det sånn der...

ekstremt formatert da. Ja, men det er liksom, vi prøver jo å, ja, prøver jo å, vi hadde evaluering liksom av sesongen og sånn i dag da, satt på Microsoft Teams, sånn 14 stykker eller noe sånt, og det var litt gøy, for det er sånn, det var så mange, men på Microsoft Teams, ja, men det er alltid liksom bare fire stykker som jeg ser i hvert fall, jeg vet ikke om det er mine innstillinger, men jeg ser alltid bare de fire siste som har snakket, så det er liksom sånn volymgenerert, når noen snakker så dukker det opp på skjermen, så

Det var først en time og 30 minutter ute i det møtet at det plutselig dukker opp en som jeg har glemt er til stede i møtet. Som er plutselig sånn... Jeg tenkte på det der med... Åja, du også her. Hvem er du? Jeg jobber med lys. Men det er jo sånne ting vi prøver på i hvert fall i den sjangeren. Hva kan man gjøre for å overraske og ikke bare bli...

Det er jo deilig med trygghet, sånn som i den kjernverdien. Men det er jo deilig at det lever. Men er det her unikt, jeg er ikke så bevandret i talkshow-verden, kanskje du vet her bedre meg, men å ha to programmer i talkshows, det er litt sånn norsk greie. Er det blitt i mål? Du begynte med Harald og Thomas.

Det er jo også... Det er noe korn i media også. Det er jo det. Det er en sånn lang tradisjon, og den er jo veldig i amerikanske talkshow, det å ha en sidekick, som gjerne er plassert på god avstand fra programlederen. Det er vel lett med en...

keyboardist. Ja, Paul Schaefer som liksom står i husbandet der og egentlig bare sier bare sånn han sier bare sånn yeah, yeah, yeah that's right, han bidrar jo bare med stemning. Og Roots hos Jimmy Fallon har jo samme greie, har de ikke det? Jo, og Jimmy Fallon har jo også han fyren som jeg ikke husker navnet på, står med briller og liksom leser opp ting og liksom introduserer leken og sånn, og Jimmy Kimmel har han som heter gul lærermor

Alle har liksom en sånn Og Conor Bryan har Og Andy Richter Jeg vet ikke om det er uttalt sånn Men han sitter jo gjerne da I stolen ved siden av gjesten

Ja, det gjør det jo. Men akkurat den der at begge sitter bak skrivebordet, og hvorfor skrivebord er kanskje neste stand-up-aktig poeng, men den som Thomas og Harald for eksempel, at sidekicket er på en måte en slags medprogramleder, den er kanskje litt

Harald Rønneberg satt jo ikke bak skrivelen, han satt ved siden av. Du ser beina, og liksom at han krysser beina, og han sitter liksom sånn, han er et påheng da. Så på et eller annet tidspunkt liksom, og det kan jeg ikke huske at det har vært noen andre sånne programledere duor i sånne type programmer i Norge før Thomas Harald, for de var jo en sånn power duo fra Idol, alle synes de fungerte så godt sammen, og

Nei, men de første sesongene av Lille Lørdag, eller av Åpen Post kanskje spesielt, med Bård og Harald, selv om det var en helt annen ironisk talkshow, så satt faktisk Harald... Nei, ja, egentlig litt sånn som Harald Rønneberg satt der, og var den idioten ved siden av Bård. Det er sant. Litt annet format, og litt annet sånn...

Kanskje mer naturlige, for de snakket veldig mye sammen, de to.

Jo, men de hadde også mye gjester, og de ligger jo fortsatt på NRK, så jeg har vært og sett mye av de gamle åpenpastiene, så jeg husker det som så jævlig bra. Og det er egentlig litt spennende å se på, fordi det er jo ikke, det er veldig mye av det, jeg har jo ikke tårt tidens tann, det er mye av det som er litt sånn rart at de gjorde, som jeg tenker på, som er veldig sånn utrolig funderte og gjennomtenkte komikere i siden av det. Ja, det er et godt poeng. Har du gått og sett på gamle Team Antonsen-greier?

Nei, du tenkte faktisk på å gjøre Herforlitsen. Det er tidligvis vondt. Jeg tenker sånn at Tim Antonsen, det var jo kanskje det beste som er levert i denne epoken. Og så går du inn og ser på den og bare sånn, å fy faen. Det er mye der. Hadde du pitchet en DNO med det kostymershow de hadde med parikker og... Det hadde vært sånn der...

Det lar seg liksom ikke pitche, på en måte. Altså, storbynatt ser jo på en måte nesten bedre ut. Faktisk, storbynatt, selv om det ikke var samme kvaliteten som de andre, og trafikk like godt i den tiden den kom,

Og kanskje var de sånne der gutta var litt på hel med det formatet type humor og konsept og sånt. Så på likevel er det mer sikkert lettere å se på nå enn Tim Antonsen, tenker jeg. Det er utrolig hvor kort holdbar et humor har. Og det er liksom, jeg vet ikke. Og det, selv om det ikke handler om Tim Antonsen mye, det har ikke noe med aktualitet å gjøre. Det er jo bare de som fjaser rundt det. Det er på en måte tidløs humor, kan du si. Men...

De meste blir fort gammelt, liksom. Man husker det som gøy. KLM og Lille Lørdag, selvfølgelig. Jeg tenker ofte på når jeg ser et sånt kommentarfelt hvor det er mye 60-åringer, 70-åringer i NRK-underholdning, Facebook-kommentarfeltet, som hevder alltid at humoren var bedre før å få på KLM og Andreas Diesen-ting fra 50-tallet.

Men jeg vet ikke om de ser på det selv, eller om de har sett det de siste 40 årene, fordi det er bare utrolig tregt, og ofte helt banalt og absurd. Ja, det er jo det. Er du kjent med Benny Hill, for eksempel? Ja. Har du sett Benny Hill? Jeg måtte bare se det, for jeg skulle finne ut hva slags låt var det som Benny Hill alltid lever løp i fotfilmet til. Ja.

Og så så jeg på litt Benny Hill bare sånn, altså fy faen, det er sånn tidsreise på alle måter, på humor, og så pitchet det kvinnesynet som er i Benny Hill-sketsjen, det er jo bare fine, pene damer som han driver og prøver seg på å klaske på rumpa og bli fikt i tyren hele tiden. Og så løper han med fem blondiner etter seg i slangeform i fortfilm, og det er liksom

Og så går det noen klapper som skaller av fyr opp på huet hele tiden. Det er det folk glemmer når de snakker om hvor bra KLM er, så glemmer de at halvparten av KLM-sketsjene var bare at de gikk i prestekostymer i fokusfilm. Det var bare at de... Det har på en måte ingen relevans i dagens samfunn, føles det som, at de går i sånne prestekostymer med sånne hvite krager, og så er de bare speedet opp. Humoren ligger i at de har speedet opp i tempo.

Pappa og jeg har jo fortsatt den der, altså vi hørte på så mye KLM da jeg var barn, og vi kjørte bil, og hadde de her kassettene og sånn. Vi har jo sånne setninger og ting fra KLM, så vi bare sånn,

Vi bare slenger ut i tide og uttide, så bare vi to skjønner på en måte. Han slenger ut til andre mennesker, og så forventer han at folk skal catche den KLM-frasen i en middag. Så alle bare ler høflig. Når han sier, jenta, det er en KLM-sketsj i forbindelse med Hitler, da har alle bare sånn, ja, ja. Han har en sånn referansearkiv fra KLM. Ja, vi har hørt så mye på det. Hvis noen sier det ordet, og så...

Rimer det på den sketsjen som vi husker så godt? Det sitter så godt. Det er mye av KLM-greiene som er påstått. Det er tidløst, selv om det kanskje ikke er like morsomt som det er nå. Mye av det var jo smart humor også. Jeg så gjennom litt arkivklipp når jeg begynte igjen nå, men det koste kvelds.

Så ble jeg bare sittende og se litt på noen gamle shows, som en slags research, men det har jo ingenting med noen ting å gjøre, så det var egentlig bare noe jeg sa til å gjøre. Og da så jeg igjen noen av de gamle 80s-spørsmålene fra midten av 90-tallet. Det er faen meg, Kongas! Og mye av det er jo, igjen, det er noen valg som er sånn, hæ, hvorfor bruker du tid på det? Men et par andre ting der, jeg føles virkelig sånn, dette hadde vært utrolig friskt i dag. Og blant annet sånn,

episode jeg så der med hvor han hadde intervju med daværende høyreleder Jan Pettersen. Ja, du satt på puff? Ja, ja, ikke sant? Høytstående politiker på det tidspunktet, og Otto Jespersen satt liksom på en sånn trådende golfdommer-aktig høyde da. Mens Jan Pettersen måtte sitte på en sånn ydmykende liten puff bakken. Og alle spørsmålene Otto Jespersen stilte liksom helt uten å smile, bare iskaldt levert.

var jo bare utrolig sånn ydmyk, konfrontrerende, vonde spørsmål. Han var jo faen helt rå. Han var jo min store helt på 90-tallet. Og jeg tror han på en måte har litt sånn der, han har jo en sånn, skal vi si, unge komikere har litt sånn fryktforhold til de gamle stjerne. Der blant han da har jeg liksom, på følelsen av, men det er sånn der, det han gjorde på 90-tallet, før han liksom var på TV2 og gjorde alle de greiene der,

Det er faen meg noe av det. I min ungdomstid på 90-tallet, det er det beste jeg kan huske. Det føles jo veldig friskt. Jeg husker det fra den tiden jeg var kjempeliten.

Han hadde en sofa med tre stykker som satt samme klemt oppi den sofaen, så det var liksom entouragea hans. Ja, og det var jo gjerne, og da var det liksom en gammel pensjonert dame, eller jeg går ut fra at hun var pensjonert, men det var en gammel dame som satt der, det var to innvandrere. Ja, det stemmer det. Og det var liksom ikke noe helt åpenbar motivasjon for hvorfor de var der, eller hvorfor det var akkurat dem, og de...

De bare hadde slapp energi. Så han henvendte seg til dem, og så sa de bare ja. Han kom kanskje og malte ut noen bilder om privatlivet deres, som jo selvfølgelig var sikkert helt fiktivt, men som de bare responderte på med et litt sånn nikk. Så det var en utrolig forvirrende og

Det hadde jo vært friskt, men igjen så er det jo liksom forskjellen på da og nå er jo hvor lenge ting varer. Da var det jo liksom alle segmentene. Det var det jo liksom i åtte, ni minutter, mens i dag så hadde det vært sånn to minutter neste. Ting tempo har på en måte blitt så annerledes. Torsdag kveld fra Nydalen var vel kanskje de sånne litte skifte der? For det var jo også den, de skulle lage en slags Saturday Night Live i Norge. Ja, ja.

Det var kanskje mer sketsjebasert, og litt mer sånn ensemble-

med høyde for at man kunne bytte ut komikere år for år. Ja, og egentlig liksom, eller det er sikkert veldig mange årsaker til at de ikke har fortsatt med det, men det hadde jo vært veldig spennende om de hadde faktisk klart å etablere det som en sånn ting som kunne gå og hvor det dukket opp nye humornavn og sånt. Men underholdningsavdelingen, som de kallte seg, den som gikk fra NRK på 2010-tallet, det var vel liksom en forlengelse

Det var litt sånn samme tanken, men igjen, det er litt sånn... Sketsjebasert? Ja, det er mange rare valg. Altså, i det hele tatt å lage litt den der revyformatet på TV er jo kjempevanskelig. Og alle som har vært med i skoledeby, meg selv inkludert, i Oslo, som jeg og veldig mange av de fleste tekstforfattere har i hvert fall en eller annen relasjon til skoledeby, hvis de har vokst opp i Oslo. Ja.

vet jo at det er morsommere å lage enn å se på på DVD-

I etterkant, det må man ikke finne på. Da skal du ha veldig gode minner. Fordi det er jo alltid helt ødeleggende. Selv om det er kjempeproduksjon rundt torsdag kveld og underholdningsavdelingen, så er det... Jeg synes selv da jeg var forholdsvis ung da torsdag kveld startet, at det var et helt rart format som jeg bare...

Det er vanskelig å få det til å bli ordentlig gøy. Selv om Saturday Night Live har gått dritlenge og på en måte har fungert, så likte jeg på en måte den utover haget der du fikk filmatisert de sketsjene og bygget opp et univers rundt det. Det var bare et helt annet nivå. Ja, det var det. Det er jo det som er avgjørende. De fleste er vel enige at det utover haget er mye tidligere å skrive. Det verste er at utover haget kommer det ikke så mye.

Kan vi ikke gjøre det samtidig med Tim Antonsen og tre brødre som ikke er brødre, og litt mer sånn absurde...

Kontorhumor. Tim Antonsen kom vel før Tre Brødre, og så kom... Kom Tre Brødre etterpå? Jeg tror det, for jeg tror Tre Brødre var litt sånn svar på det. Da var Kristoffer skrevelau. Ja, og det var litt sånn, og alle sammen at de hadde, i hvert fall Tastepriv, da det radioprogrammet til Bård Harald, det kom etter Tim Antonsen.

Da hadde de fylt Oslo Spektrum to ganger med Tim Atthonsen, og det ble så svært. Da var det sånn, hva er motreaksjonen på dette? Det er å bare lage noe kjempelite. Men heter ikke liveshowet Team Ekpo?

Det var et annet show, som bare var et sceneshow. Da husker jeg at Thomas Gjertsen var regissør. Da fikk jeg en helt nytt syn på Thomas Gjertsen. Han er en knallhard, beina regissør. Han satt og regisserte Espen Ekbo. For meg var Harald Eia Espen Ekbo, etter Otto Esbjørnsen, Espen Ekbo min store humorfavoritt. At Thomas Gjertsen instruerte og var...

eller sånn der pappaen i Chappa liksom i hele Ekpo og Team Ekpo greiene var sånn at jøss, han har den posisjonen blant norske toppkomikere det var det som overrasket meg det var veldig gøy å se den dokumentaren ja, han har et regi på alle de showene og alt det på seg det der med kartefir og sånt til Bård og alt det, det er jo Thomas Gjertsen det også ja, riktig ja

Men Utevar Hage, det kan være spennende. Det er jo sikkert ikke så lenge siden jeg så det, men det hadde vært spennende å se. For det er der jeg lurer på om jeg blir en fyr i kommentarfeltet til NRK-underholdning når jeg er 60. Nå tror jeg uansett at det ikke er noe fare for det, for jeg prøver å følge med på hva som skjer. Men at Utevar Hage er en ting som jeg tenker på, det var jævlig bra. Ja.

og sikkert kommer til å tenke, kanskje jeg viser sønnen min det, min sønn som ikke finnes enda, om x antall år,

og liksom jeg blir litt han faren som viser Benny Hill nå da og det her er, se på det her liksom alt var bedre før jeg setter på Benny Hill og dette her er god humor dette her er ordentlig men tenk på de aller første sånn mandagsklubb klippene til Espen Ekbo, alle gjør det karakter

Alle karakter, altså alle de første karakterklippene og sånn som er de beste tingene han gjorde, er jo sånn jeg tenker det er noe med tidløse og noe av det beste liksom innenfor norsk humor synes jeg som også jeg tror kan leve mye lenger enn bare den tiden da. For som jeg er jo enig når du sa det at humor går jo ekstremt fort ut på dato. Sånn

og tenker tilbake. Men det er jo veldig ofte det samme, det er igjen det med tempo og klipping, og det kompetansen der har liksom bare blitt, og selvfølgelig at vi konsumerer underholdning på en helt annen måte nå, med YouTube og alt det, Facebook og alt det er så kort og formatert, og vi bare går rett i poenget. Ja.

Så derfor er det liksom sånn, uansett hvor god karakterskuespiller Espen Ekbo var i 2001, så kan det ennå at det vil lide litt av en helt annen måte å tenke TV på, hvor det er sånn, vi gir han syv minutter på å være Valdemar Hoff.

som har et poeng mens han sitter med keyboardet sitt, liksom. Som er morsomt, men som i dag, man ville tatt det samme råmaterialet og bare skvist det ned. Og

Det er ikke bare bra det sikkert, men det føles, for de aller fleste vil det føles, det her var bare destillert det morsomste, mens det her føltes litt kjedeligere ut ofte. Men boys voice også, er vel noe som kan trekkes frem som noe som også har overlevd mange år og fått litt sånn kult status. Ja, og den husker jeg også. Det kan man se om igjen nå, tror jeg, uten at den føles sånn veldig forringet av tid. Ja.

Ja, jeg tror det. Det er en stund siden jeg har sett den, ja. Jeg har ikke gjort det siste, men jeg hører jo sånne timmer til dala. Kjenner du den Benne Hill-alarmen? Går jeg alltid redd for den? Det er nye sånn, jeg kjenner Benne Hill-alarmen går her, så jeg tror vi dropper den. Men det var et av de første sånne, det å nisne på loven er... Nisne på loven også, men holder det seg også...

Det var så jævlig bra når du kom til å huske. Jeg tror uansett karakter, skuespillet til Espen Ekbo og de fleste i Nisten på loven, det var jævlig bra. Det var jo sånn helt nytt. Som jeg har skjønt av produksjonen, at det var helt spinneville tilstander rundt den produksjonen og den første sesongen der. At det var snakk om at de hadde episodene klare rett før...

Fra dag til dag. Det var ikke klar en time før den gikk på luft. Jeg skjønner ikke praktisk mulig. Det hadde jo ikke skjedd da, for da hadde du kikket inn arbeids... Hva heter det? Manager hadde kommet inn, og det hadde kommet...

HMS og hele pakka der. De brøt med alle kjerneverdiene. Det var en kjerneverdig fri produksjon. Jeg har også hørt at Espen Ekbo ikke hadde sovet på to døgn da de gjorde ferdig den første episoden. Da var det ikke klart med noen av de andre heller. Det var ikke ferdig der heller.

Og så essensen må jo være helt sinnssykt når de faktisk på en måte ikke føler seg helt ferdig med noen episoder, kanskje, og bare giver det ut. Og så er det bare sånn, det er velkommen her. Ja, det var... Men det er altså sånn fare med å være sånn nostalgisk og snakke om gullalder, men det føles som da er det sånn Espen Eckbo og...

Ute i vår hage og det greiene der at det skjedde noe som jeg følte seg litt frisk og smart ut. Det var mye morsomt. Hvor lenge er det siden? 12 år?

Ja, Utvær Hage var vel 2003 eller noe sånt, tror jeg. Er det så lenge siden? Er det 17 år siden? Ja, det er kjempelenge siden. Det må kanskje sjekkes opp. Det er for da før jeg begynte i NRK, ja. Stemmer det? For de gjorde Tastepi. Jeg husker at de, Bård og Harald, var fastansatte i NRK ganske lenge. Ja.

og visst nok så slutta de, og Thomas Gjertsen spurte om de skulle gjøre midtnytte, de var 60 år gamle nå. Så han var sånn, hva skal dere gjøre? Skal dere gjøre midtnytte? De er 60 år gamle. Så det er en sånn sarkastisk dokumentar, nei, kommentar. Ja, men jeg tror de hadde, jeg vet ikke om de har sagt det selv, eller hvor jeg husker det fra, men det var som da, tenkte sånn, kanskje vi skal lage vårt eget prosessmessig skap, og kanskje,

forsikre oss litt mer enn å bare jobbe i NRK og gjøre midtnytt, for det var jo midtnytt var svært da. Det var jo liksom deres kjernejoke og jokkenord og kommer kanskje senere av det. Det er gøy at en sånn stikke fra Thomas Gjertsen bare leder til en sånn domino-effekt av at da starter vi eget produksjonsselskap og så blir Harald Eia sociolog igjen. Hele kottelsefallet liksom. Jeg mener å huske å ha hørt en

Et eller annet sted, da. Men hva jeg skulle si om... Jo, fordi jeg husker jeg nettopp begynte i NRK. I 2004 begynte jeg i NRK, og så i 2005, tror jeg, Tastepriv var et sånt overskuddsprosjekt, for de var fast ansatte, og de måtte gjøre noe den perioden der. Og det var jo faktisk så pre-pre-pre podcast som du får det til, da. De bare tok opp noen greier, og inviterte folk som egentlig ikke hadde lyst til å være der, fant ut når de var der, sånn der, hun som var tannlege, eller lege, og Bård spurte...

spurte henne om kan man få hull i tennene og drikke tiss. Da ble hun helt satt ut, og så begynte de å tøyse seg mellom mens hun satt der. Det var helt absurd. Det var det som, jeg husker i mange, mange år, kanskje 10-15 år, så var det det mest populære innholdet til P3. Hvis man satt på det reprise, lykte det som bare pjuh.

Av tastepriv? Nei, av tastepriv. Ikke i episoden. For det jeg skulle si nå, det kan jeg ikke huske. Du husker ikke tastepriv? Jo, tastepriv husker jeg veldig godt. Og jeg husker ikke episoden. Nei, det var veldig detalj da. Kan du få hullet tjenen? Det var første jeg husker. Men hele tastepriv-greiene var jo en kjempe radiosuksess. Og det var jo laget til radio, funnulig nok også.

Ja, og det var jo, altså jeg hadde podcast aktivt på en måte, men de hadde jo ikke, eller de begynte jo å skrive manus til alle sketsjene det hadde vært. Det er jo en sånn...

formule de fant ut av. De skrev jo i hvert fall Skrev de tastepriv? Ja, så skrev de veldig mye av det som egentlig høres veldig sånn improvisert ut er manusbasert. Tastepriv? Er det det? Veldig mye av sketchnet. Hva?

Og det er egentlig på en måte ganske hørbart når du hører bare det presisjonen og formuleringsnivået de sketsjene er på, for det er veldig, selv om det bare sklir helt totalt ut, så er det bare utrolig sånn villeformulert og sånn overskudd. Ja.

Harald Eier arrangerer fotballbaner, ikke det? Sånn der gress, grus, myr. Nå tar du to tasteprive-referanser som jeg ikke har. Her er det to. Her er det... Jeg trodde jeg hadde... Er jeg på riktig serie nå? Hva er det jeg tenker på med her? Da snakker du om Max Mahanes-filmer. Det er jo helt annet. Du blander Harald Eier og Aksel Henne. Ja, faen. De er jo døden like da. De er jo skilt med fødsel, liksom.

Det er jævlig mange testepriv, og det var vel egentlig bare sånn 13-14 episoder, men der er det helt synssykt mange. Vi ble kokt sammen til en CD som lå i Spotify veldig lenge. Det var den CD-en der, og da Atle Antonsen og Johan Golden gjorde, hva var det det het først da? Kommisjonen? Ja, kommisjonen. Komisjonen, det het noe før det også. De jobbet på Kanal 24, og så...

Så, ja, nå snakker jeg ut av det jeg var, men ja. Jeg tror det heter kanskje kommisjon og sommisjon. Ja, det kan være. Og de to hadde liksom hver sin CD, det husker jeg bare gikk sånn på repeat. Det var liksom humorreferanser ganske langt periode. Det var da man kjøpte radioprogrammer på CD. En tid jeg ikke... Ja, fy faen, det stemmer da. Men humor på CD var ganske svært. Hvilken årgang er du? 1921.

Det var 1991, jeg er 1982. Og da jeg var 9-10-11 år gammel, så var det veldig vanlig med sånne årlige...

Posten hadde for eksempel sin egen CD, sånn humor-CD hvert år, med hits og humor. Det var formatert av humor og popmusikk som andre verdtspor, som du skulle ha på bilen og alt mulig. Det var superbestseller hvert eneste år. Så Posten hadde, Otto Jespersen hadde sin egen CD, Espen Ekpo hadde, det Espen Ekpo faktisk slo igjennom med, jeg lurer på om han jobbet for en radiosasjon med noe sånt som telefonterror, som da er jo på en måte...

Bare sånn der, hva heter det nå? Kjulkøddering. Ja, køddering, selvfølgelig. Telefonterror, det er en sånn side. Ja, det er noe annet. Litt annet enn å... Det var det han slo gjennom, husker jeg, i 1995-96. Da hørte vi på det sånn CD-et der, når vi satt i foreldrene våre sine biler, og så hørte på de tingene der. Det var han skikkelig...

Store ting da. Norway Cup hadde en årlig CD med sånn humor og musikk. Det var svære greier. Sågt som faen. Men det er sånn, jeg savner jo ikke det CD-formatet da, fordi jeg ikke kjenner så godt til det, men jeg savner litt DVD-ene fra de seriene, fordi det hadde ofte kommentatorspor som jeg digger. Hvilke serier da? Utvård Hage for eksempel da. Kommentatorsporet på Utvård Hage, det har jeg hørt veldig mye på. Ja.

Også fordi jeg liksom da syntes det var spennende å jobbe i TV og lage noe og sånt og sånn. Så de snakker jo litt sånn om valgene de har tatt. Det syntes jeg var jævlig gøy. Mhm.

Så det så jeg Jeg har sett de kommentatorsporene mange ganger Og da snakker de bare, er det sånn voice over Oppå episoden? Ja, det er litt lyd fra Det er en kjemperart format Egentlig, det kommentatorsporet Det forsvinner litt Fordi DVD-ene er borte og ingen gidder å lage det lenger Det er vel ikke noe grunn til å lage det Nå lager man podcast i stedet Faktisk, ja, men det kommentatorsporet er litt borte Og det er synd Fordi det synes jeg var gøy Altid nå

Det var gøy å se de scenene og høre deres respons på de scenene. Og veldig gøy med Uto Hårhage er jo at for eksempel Harald Eia, som jeg husker i hvert fall, lenge siden jeg har sett de kommentatorsporene nå, han er veldig ofte misfornøyd med hvordan scenene har blitt. Det er sånn, ah, der gjør jeg den lille tingen, så er det en sånn detalj, en sånn selvbevisst detalj, sånn at han...

Skjære en sånn grimase som er litt sånn ut av karakter, eller at det er et eller annet sånn, at det er en styme ting de ikke har fått tak i, eller noe sånt, som er sånn irriterende at vi ikke, at han ikke har på seg dress, eller noe sånt. Det er sånne type detaljer da, som de henger seg opp i, og det synes jeg er gøy. Sånn humorlse Daft Punk, de er sånne de henger seg opp i, hvor ikke mikrofoner man bruker og sånt.

Det er ingen som liker merktere, men det er kanskje artisten selv. Det er ekvevalenten til mikrofonen i humorsammenheng. Det er hvilke kostymer har karakteren på seg. Jeg husker jo...

Jeg lurer på om dette var noe som ble en greie at hvis du tenker over det selv et tidspunkt hvor komikere som er i karakter begynner å le faller ett-to sekunder ut av karakter og begynner å le av at de er i karakter og sier noe morsomt og så går tilbake inn i karakter da tenkte jeg sånn da merker jeg at jeg alltid lo seg veldig godt og så gjorde jeg sånn jeg var prosjektleder for Radio Resursjonen

som gjorde sin egen jingli på Rockefeller back in the days, det er sikkert ti år siden nå. Og da var Harald Eia, han var Oslo-losen, kom inn som en gjest der da. Og da sa han det bare sånn, det er så jævlig funny når du faller ut av karakter og ler av deg selv, og ikke greier å holde latteren din tilbake igjen. Og da

Hva sa han faktisk? Det er sånn jeg legger inn innimellom. Det var det jeg skulle si. Det er en triks. Det er ikke alltid jeg ler. Jeg faller ut. Det er et grep jeg gjør. Det knuste på illusionen og hele komplementet gikk jo bare i bøtta. Ja, for da knuste du komplementet ditt. Jeg prøver å gjøre det morsomt. Det er bare sånn.

Det er et grep og triks det er. Det er det at ikke jeg catchet det da. Det er som å gå over til Daft Punk og kommentere hjelmene deres. Sånn jævlig kule de hjelmene. Ja, det er bare sånn vi har på oss. Jeg må hente noe mat her. Det er noe grei som halter deg. Men det er jo et utrolig verdifullt komiker triks. Ja, det er det. Nå stemmer du og gjør noe. Jeg har hørt Harald Eia snakke om det.

snakke om det enn en kanskje det er i de kommentatorsporene da det er et eller annet som jeg har blitt bevisst på at de gjør jeg kan liksom se særlig Harald Eier kanskje kan man se litt av når den latteren er egentlig bare litt sånn spill for galleriet for å liksom skape illusionen om at nå har de det gøy ja

Ja, og så er det så bra kontrast i forhold til hvis det er en superstreng, alvorlig karakter. Å falle litt ut av det, så er det en liten humor-effekt i det. Ja, fra publikum, det er sånn han anerkjenner selv at dette er litt absurd, eller teit, eller hvis du leverer en litt rar vits, så kan man redde deg litt med å le litt av det selv. Men kun live? Ja. For du kan ikke gjøre det i noen redigert setting. Du kan ikke gjøre det i Ute over Hage, i hvert fall, når det er spilte karakterer. Jeg kan ikke huske at Robert Stoltenberg har gjort det

noen gang heller. Nei, og han er jo... Ja, ikke sant? Men han ser man jo på en måte aldri helt som seg selv heller, så man vet jo... Du føler ikke det? At du... Han er jo mest karakter, da. Men det er sånn jeg har tenkt på... Nå igjen er det en avstand, da, mellom kjøleskapet og mikrofonen. Nei, men det er sånn... Takk, ja.

Det er sånn jeg har tenkt på med de gamle komikerne der, at det var... Og dette har jeg snakket om med Magnus Deyvold en gang, tror jeg. For jeg føler han har... Jeg tror ikke vi har snakket om det, jeg føler bare jeg har sagt det til han, og så har han absorbert den informasjonen på en eller annen måte, og nikket eventuelt. Mens han stod med mobilen og gjorde et eller annet. Men det med... I dag er det veldig mange komikere som...

viser i veldig stor grad hvem de er på sosiale medier, eller gjennom kronikker kanskje i enda større grad. De mener mye, og vi får vite hva de mener. Et typisk eksempel er Sigrid Bonde Tusvik, og så har du noen andre som er veldig...

Jeg har sikkert mange flere eksempler, men det var den første jeg kom på som mener mye, og det er jo helt greit. Men da forsvinner noe av den stikken rundt hvem vedkommende er, som jeg tror er en sånn... I hvert fall for en viss type komiker som driver litt sånn karakterspill som Harald Eia og Espen Ekbo og...

Lene Kongsvik og de folka der som liksom er karakterer, de tror jeg er litt sånn tjent med å kamuflere sitt virkelige jeg. Og jeg husker selv at da jeg så Åpenpost og sånn, da jeg var 11 år sikkert, noe sånt,

Og så har jeg alleier i rollen i Gåsøyne som seg selv i studio ved siden av Bård, hvor han sier masse rare ting. Det er jo helt åpenbart ikke sånn han er hjemme med familien. Han er jo en karakter, men han er samtidig seg selv.

Men da man har brøt den rollen på noe tidspunkt ordentlig, man fikk aldri se hvem det er bak der. Før kanskje med Hjernevask i 2009-10, hvor det er sånn, nå begynner jeg å skjønne litt hvem han egentlig er. Men før det var det en megakraft han hadde, og mange av de komikerne hadde det der. Er de folka? Hvem er Otto Jespersen egentlig? Er han så iskald og...

Hvordan er de på privat? Ja, og det gjorde dem enda morsommere på en eller annen måte. Det var en mystikk i hvert fall som var litt appellerende. Jeg vil se den personen her, for den er litt som en rokkestjerne. Ja, jeg skjønner det. Litt som Liam Gallagher i Oasis, for eksempel, som har en utrolig mytisk rokkestjerne til stedeværelse.

Det kan godt hende han er sånn hele døgnet, men om han ikke var det, så vil jeg fortsatt se egentlig bare det. Fordi det gjør han bare til en mer komplett scenepersonlighet.

Det hadde vært ødeleggende for han om han skulle skrevet kronikker som viste at det er veldig engasjert i et parkeringshus som skal bygges i Manchester. Det hadde vært døft. Nå er det en ny... Jeg mener ikke å kritisere det, for mange kan det være en styrke. Jørnis Josef, for eksempel, og Lars Berrum nå, er veldig sånn... Han snakker jo...

dette er livet mitt, sånn er det. Og det er bare supergøy. Det kan brukes dritbra. Men for mange av de karakterfolka, så er det en styrke i det å være et musikk. Jeg tror det var et veldig godt poeng. Jeg tenker på alle de der tilbake som jeg synes var morsomme. Thomas Gjertsen, man visste jo ikke helt hvordan var Thomas Gjertsen egentlig før han egentlig gjorde litt nær av seg selv helt perfekt og skjønte at dette her er litt sånn

litt sånn på en måte hans en ekstrem utgave av han da, i sånn hypokonder paranoide Thomas Gjertsen, så er han på en måte han er jo mer sinnlig kanskje intelligent enn karakteren i den serien der og så videre, men Harald Eier og Bård var kanskje sånn, de balanserte jo der på en utrolig sånn, de var mye mer private enn noen komikere hadde vært før dem, uten at de var så veldig private også, jeg husker veldig godt noen sånn sketch når du snakket om det, så tenkte jeg på den der med

Den hytteturen med Bertine Settlitz, som er så jævlig bra når de har kjøpt inn ting, og så Harald irriterer seg over at Bård setter ting feil i kjøleskapet, og at Bård sier sånn, ja, nå er vi på Haralds nytte, nå slipper Harald ølbrikken. Det er et snev av privatliv, det er tatt ting de vet om hverandre på korene i privatlivet, og bare gjort det fortsatt innenfor den

uten å være totalt private. Det var en hårfin, lekker balansegang. Ja, det skapet en ekstra dimensjon. Hvem er det her egentlig? Som jeg tror ville punktert litt om jeg visste...

at egentlig er han en siende jævlig ålreit fyr som er kjempesosial. For da forsvinner det, da tror jeg jo ikke på det jeg ser på i det hele tatt. Selv om jeg skjønner at den partien sittelitsgreia er en sketch, så hjelper det der jeg

litt da. Men ta med Thomas Gjertsen og kanskje faktisk også Morten Ram, begge de to er veldig suksessfulle og flinke folk på business og penger, men på en måte det er ingenting av det de gjør eller den personen de har som komiker eller offentligheten som skinner veldig gjennom at de er

Veldig opptatt av de tingene og veldig flinke på det. Kanskje mer Thomas Gjertsen enn Martin Ramm i så fall. Eller Thomas Gjertsen har i hvert fall en litt sånn... Det er jo noe litt sånn borglig over hans klesstil og helt perfekt hvordan han fremstiller miljøet sitt. Men han er jo mye mer business mann enn den serien gjenspeiler i det hele tatt. Ja, ja.

Men ja, det er jo en styrke. Og det er jo kanskje litt sånn... Og så måtte man begynne å oute sine egne komikere på. Lars Bærum sa på den der streamen på Humanure, vi har dratt inn noen 30 000 på noen episoder. Det er ikke mye Morten Rampeng, men det er bra for Humanure å gi seg selv. Morten er ganske så fornøyd, men vi synes det er bra. Det er sånn.

Det er ikke sånn at det er en hemmelighet, men det er ikke sånn på en måte at de to som eksempel har kanskje bevart den mystikken. Robert Stoltenberg også, du har sett kanskje noe av hans, og har oppdraget seg selv i noen talkshows og vært gjest kanskje mer de siste årene. Men

Jeg husker et eksempel jeg tenkte på også når du snakket, med Knut Lystad. Tilbake til Kålheim nå. Tilbake til Benny Hill. Jeg husker et eksempel om Benny Hill, han viste seg. Jeg tenker jo sånn at Knut Lystad var jo, skal vi si kjernen av Kålheim? Det var jo først Lars Mjøn og Lystad, og så tok det jo inn Trond Kierkevog etter hvert. Ja.

Og jeg husker jo bare sånn at han var sånn briljant, skarp og ekstremt rask med liksom replikker, vitser og ord. Og så var det et eller annet med det der, ikke at han ble aldri privat på et tidspunkt, jeg vet ikke så veldig mye om han, men jeg følte på et eller annet sånt nivå at han ble veldig sånn, er det, er du, når han var med i Karl og Ko,

Så fikk jeg sånn, ok, men du er komfortabel med å gå inn i en sånn rolle også. Trist som har vært så skarp og min favorittkomiker i mange, mange år. Så går du inn i Karl og Ko som var så mye enklere. Og jeg likte jo Mot i brøstet veldig godt. Vokste jo opp mot i brøstet. Det var fast innslag. Nå så jeg alle sesongene. Jeg var kanskje mer barn enn unge tom da. Men jeg vokste jo opp mot i brøstet, og det var jo veldig morsomt. Men Karl og Ko er sånn

var jo noe annet igjen. Selveste Knut Lystad ble med der. Jeg tenkte sånn, shit, dette er sitcom-verden. Knut Lystad var på KLM mye lengre over. Hvorfor er han med her? Er ikke det liksom...

litt for litt, tenkte jeg da. Da ble han en helt ny person. Ikke at jeg fikk se noe privatliv, men at han spilte en litt dum, naiv nabo i hans. Det var litt turn-off. Det var som Otto Jespersen skulle gjort noe sånt. Det er litt turn-off at du går inn i en sånn naiv rolle. Jeg kunne ikke lyst til å ha turn-off. Det er to ord som ikke brukes i sammensetning i mange norske podkasser. Det er...

Det er jo også sikkert noe av det som Bård og Harald kanskje egentlig har gjort litt riktig også, selv om de stoppet litt opp med det runnet de hadde på 90- og 2000-tallet, som sluttet med så storbyen. Det var sikkert litt riktig, for de kunne jo fort bare endt opp med å gjenta seg selv, og det er vel en grense for hvor stort reportoaret er.

Så det å bare bruke litt andre sider av seg selv og gå inn nytt på nytt og heller tweake litt på den programlederrollen som Bård har gjort og sånn er sikkert lure avgjørelser for å bare holde på integriteten. Jeg tror Harald, jeg sa det vel også i The Big Five eller hva det heter for noe, at vi var inn på Storby Nått og Kjetil Roldenes var gjest. Vi hadde slengt litt dritt hverandre om Storby Nått eller noe sånt da.

Da var jeg litt enig at Storbritannia gikk på en halvmaskin. Det var prøvd å hente opp åpenpostmagien, og så var det kanskje ikke sånn motivasjon, kanskje ikke 100%, men tidligvis var Storbritannia ganske bra. Men overall var det ikke den samme spruten som en gang der. Det oppsummerer mye av det vi har snakket om der, at

Med hjernevask, da var på en måte Harald og jeg plutselig blitt litt mer sånn, ok, man skjønte litt mer av hvem man var da.

og litt mer av hva han var interessert i, og til en viss grad kanskje mente om ting også, selv om det var mer nysgjerrig enn meningsdrevet, kanskje. Men det farger jo litt sånn, ok, så begynner Sorby Natt igjen etter det, og da er...

da ser man på han på en litt sånn annen måte. Man har litt andre forventninger, man kjøper ikke de rollene man kanskje kjøpte seks år tidligere. Og de har blitt eldre, de også. Det er sånn der, står voksne menn og fjoller seg til nå, og hvis de ikke nailer det, jo eldre du blir, og du står og fjoller deg til, jo vondere er det da. Det vondere er når de gamle heltene faller igjennom og ikke får det til

når de prøver å gjøre det samme på nytt. Det er sikkert en graf på det, at i komisk sammenheng kan du bruke en par rykk frem til 45, etter det er det bare til praktisk bruk. Jeg er alltid lurt på, helt etter torsdagsklubben med Otto Esbjerg, som han holdt på en slags prime helt opp til, så torsdagsklubben var han på hugger, han var stjerna.

Men etter det så var det en rolig resignasjon med rikets tilstand og et fornøyde. Men han gjorde ikke de her ut i karaktergreiene så... Han var mer en slags litt halverantende programleder som kjørte på halvt gear. Han hadde med seg morsomme sidekicks og nye komikere og

stagnerte litt på uten å gå i den der nå skal jeg gjøre alle gamle kriteriene mine på nytt igjen følge da. Jeg husker egentlig det gikk ikke så godt som en sånn grei, men igjen... Det var helt greit, liksom. Jeg tror jeg var sånn 13-14 år når det begynte, så det er jo helt umulig å... Dømmekraften var ikke... Ja, ikke peilig. Men...

Jeg husker i hvert fall han som en ledestjerne. En mann han kunne stole på at det ble gøy. Og med gøy så vet jeg ikke om jeg egentlig mener sånn at hysterisk at jeg lo så mye, men jeg på en eller annen måte fornemmer

Det er som å filme en stjerne da. Jeg fornemmer bare at her er det bare et eller annet sånn, jeg merker at mamma og pappa, som er sikkert så mye av det her med, responderte kanskje litt med at det ble for drøyt, eller noe gikk an for langt, og det var bare en liten kick i seg selv. Så det er vel kanskje bare like mye det som at jeg faktisk lo av det.

Men faen, nå har vi gått inn i humor, mimring og 2000-tall og sånt, og en gjest som jeg har tenkt det har vært veldig gøy å få inn her er Christian Valen. Ja. Som har vært liksom sånn skikkelig, jeg vet ikke, jeg er jo ikke inn i det miljøet her, men det er jo ganske opplest kanskje, at han har vært på utsiden av humormiljøet i alle år, liksom aldri blitt tatt inn i den her

lille sirker, hva faen skal jeg kalle det da med komikere som backer hverandre, stiller opp hos hverandre mens han har alltid vært på siden som den rare bygdeturtingen Ja, men det er jo sikkert flere sånne indelinger der hvor de som har vært på TV

Frem til kanskje nå da egentlig, hvor TV er selvfølgelig kanskje fortsatt det jeveste, men nå er det så mange plattformer. Nå kan du gjøre en humorkarriere på Instagram.

å kombinere det med stand-up-jobber og sånn, og egentlig det i seg selv kan gjøre deg ganske svær. Mens før så var de som var på TV, de var det som var øverste i hierarkiet, ser jeg for meg. Mens så hadde du den latter-scenen og den stand-up-greia der, og så hadde du de mer distrikts

omikkerne, kanskje. Han var jo på TVNorge ganske mange år. Og så var det sikkert en hierarki mellom kanalene igjen. For TVNorge var ikke noe humorkanal på det tidspunktet. Nei, men han bodde jo, eller har jo bodd masse i USA, så han har vel kanskje aldri blitt en sånn der, helt sånn der, han er som en sånn der...

Uten sammenligning, kanskje. En aha-aktig skikkelse oppi det humormiljøet som ikke henger med de andre helt på en måte. Eller ja.

Adam Sandler? Nei, det var kanskje vi feilgjorde. Aha, eller Adam Sandler. Du står ved et veiskiller nå når du kommer til sammenlignet. Men jeg husker han drev også, det var så rart på en måte, du visste ikke, det var en periode jeg ikke visste om han kødda eller ikke. Jeg husker, jeg likte jo han veldig godt da jeg var i slutten av 10-årene. Jeg tror han var veldig populær på begynnelsen av 2000-tallet. Og var jo en fenomenal karakterforskjell.

og var jo helt sinnssyk på å etterligne på en måte artister, kjendiser, og er jo en ekstremt god... Hva heter det? Parodør? Nei, vi... Det er godt å parodere folk, men...

Det var jo det at, hvor skulle jeg nå da? Jeg husker at han drev, når jeg begynte i Petra i 2004-2005, så drev han og promoterte masse låter inn til Petra og Norsk Radio, og han slapp jo CD-singler, jeg tror han var på vegelist og sånt. Men det var på en måte sånn, det var dønn seriøse singler,

Så vidt jeg kan huske, så var det på en måte at han sang seriøst, og var popstjerne, og så i kamera, sånn som han gjorde på 2000-tallet, før man begynte å ironisere noe som helst, på en måte musikkvideo og musikk. Og det var seriøse, klissete poplåter, som han hadde skrevet og gjort, og hele grunnarbeidet selv. Og det husker jeg bare forkludret, hva er egentlig den her...

Det burde være mulig å kunne være seriøs musiker og komiker og bare blande kortene sånn som man egentlig kan nå, tror jeg i større grad. Men da var det sånn. Det er vanskelig å vite hvor man hadde han. Det er vanskelig med den komikerrollen

Frestrik har kanskje nedledet veldig godt nå. Ja, men han har ganske tullet av musikkvideoer. Han er ikke seriøs på noen ting. Kristian Wallen hadde jo en musikkvideo hvor han hadde lagd en veldig seriøs låt som også hadde et veldig seriøst budskap, og en musikkvideo hvor han var på en kirkegård. Det var selvmord og kjærester. Det var veldig alvorlig i hvert fall. Så det er jo ikke noe forenlig. Det går liksom ikke sammen med det humor-

greiene, og da blir du forvirrende på å ta øynene neste gang han dukker opp og imiterer Nils Gunnar Lee, så har du med deg sånn, oi det er sånn

Det er noe mer her på en måte, enn det vi får servert. Og det er vel igjen tilbake til... Det er faktisk en bra parodi, det er den der. Jeg likte det veldig godt. Det er tilbake til det med Espen Ekbo og Harald Eia. Man visste såpass lite av dem, at når man så dem i karakter, så tar man ikke med hele personene deres. Man bare kjøper Asbjørn Brekke. Ja.

Eller kjøper Rino-karakteren til Espen Ekbo fordi man har liksom ikke noe tydelig bilde av Espen Ekbo som farger de karakterene, da.

Når du tenker over det så på en måte, det ga meg veldig lite på at når det kom frem at han var veldig beskjeden, jeg tenkte hvordan er han egentlig? Det er hele takket på hvordan er min favoritt. Ja, for det har jeg ikke hørt. Det har jeg ikke hørt lenge for. Det var ikke sånn at på en måte at hvordan er Espen? Når du spør folk som kjenner via via, er han veldig beskjeden og sånn.

så er det det er jo full kontroll på set og den typen som Thomas Hjertstipen, nei han ville beskjeden og han gikk vel ut med at han hadde litt sånn angst eller sånn, ja jeg vet da faen ja og det er sånn

Jeg vet ikke om man skal bare sånn være, men når man får vite for mye om helten sin, om det er musikk også, så på en måte forringer det, man får litt en slags...

av, på en måte, av, jeg kan ikke kalle det fantasi, men det bildet man har av komikeren og artisten, på en måte, som man vil gjerne stemme. Jeg sier ikke forhøyde at noen artister går ut, eller komikere går ut og viser hvem de faktisk er, men på en måte, det bryter litt med hele det jeg hadde forestilt meg, og så er det annerledes. Det er ikke så gøy lenger. Ja, men det handler om hvem de...

har liksom hvilke bilder har de skapt i det de lager da? De som har liksom lagd hele humoren sin eller tøftet humoren sin på karakterhumor. Så du låste deg i det? Ja, så er det liksom da er det da tror jeg det er liksom da tror jeg det er en

tjener humoren at vi ikke vet så mye om dem. Og så har du sånne igjen som byr så mye på seg selv at humoren ligger i deres egen ærlighet og hvor sårbare de kan være på en måte. Mange stand-up-komikere. Og det har en verdi i seg selv igjen. Så da vil jeg vite mest mulig. Men jeg tror om noe så tror jeg ofte at meninger for

meninger, enten den ene eller den andre veien, og selv om du liksom er enig kanskje også som

publikhumor, er en vanskelig ting i humor. Du kan mene mye om ting som ikke er så... Du kan mene noe stert om en type folk, eller den type, ikke sant? Mye humor er basert på det. Men med en gang du begynner å mene noe politisk, og man begynner å skjønne hvem du er, hvor du kommer fra, hva slags miljø du henger i, man begynner å kunne kategorisere den, da er det ofte noe som...

kan bli litt sånn gjennomskuelig eller kjedelig. Ikke så spennende lenger, utenfor det. Men jeg tror, den humoren jeg har vokst opp med å foretrekke som personlig, det er jo at komikere og humor som

i bunn og grunn kritisere noe. Eller så som Robert McKee, han har manusfyren, han sier, han kaller det liksom, comedy is the angry art. At du er sint på noe, men pakker det inn i en humoristisk setting. Og så på en måte, så alle komikere som på en måte er ordentlig, ordentlig gode og flinke komikere,

Sist jo er jo veldig mørke mennesker. Det er ikke folk du inviterer i middag. Du tror det er de morsomste folkene å henge med, men det er mørket det sinns. Men det de i bunn og grunn driver med er jo samfunnskritikk. De kritiserer jo enten om det er bloggere, samfunnet sånn som det fungerer, mekanismer, politikk. Men de gjør det gjennom humor. Men med en gang de bryter med

måten de kritiserer omgivelsene, personer og samfunnet på, fra humor til faktisk bare en clean kronikk, dette er det jeg mener, så da bryter de noen kontrakter kanskje da. Ja, og jeg merker at det mangler i resonemanget mitt nå, men meninger er jo ofte hele premisse for stand-up humor, og står egentlig bare...

meneting, men det bare blir noe sånn klinisk, og humoren er litt borte fra det. Så står det igjen en fyr som vi kjenner igjen, for vi alle kjenner igjen meningsbærerne. Man vet liksom...

hvem som mener det. Man vet hva slags folk mener dette, hva slags folk mener dette og dette. Og plutselig så faller den stand-up-komikeren, som man kanskje synes er litt spennende, mystisk og dritmorsom, inn i en av de typiske kategoriene. Og ja, du er egentlig bare en typisk...

hipsteraktig mediefeministisk fyr som bare ikke har hatt du plutselig kategoriserer deg der, eller sånn, åja, du er egentlig med en veldig høyre typ plutselig så bare blir de litt kjedere og mer kategoriserebare enn de var da ja

Men jeg må si at jeg liker på en måte hjernevask Harald, og på en måte sosialoge Harald eier godt, men det er liksom den der skal vi si den hang-upen på en måte det nye han gjorde for NRK nå, den der sånn er Norge, og

Brille er jo litt annen type greie da, på en måte. Men når man først... Jeg føler litt sånn at komikeren har valgt å gå over i det intellektuelle landskapet, eller skal bli sånn seriøs som snakker samfunnsdebatt, og gå over på mer samfunnsdebatt og mindre humor. Så med en gang de prøver å gjøre litt sånn humor i det alvorlige de gjør, så blir det sånn at det faller så platt ned, bare sånn der...

Plutselig skriket Harald Eier, som er morsomt når han hever stemmen og blir forbannet. Hvorfor er det sånn? Det er morsomt, men bare når han er i...

En humorsetting på en måte. Hvis han gjør det i en ny tv-serie hvor han snakker om innvandring eller økonomi eller noen sånne store temaer, og skal gjøre det med en slags humorpakking, så er det sånn at ja, men det blir litt tunghet. Ikke ta samfunnspakka med litt humor. Det er bedre å kjøre alt på en måte kjør stand-up-komikerpakka og gjør samfunnskritikken gjennom satire og den veien, synes jeg da.

Ja, det blir fort noe litt sånn tunget, og det er litt sånn det er sånn det er Norge-formatet. Jeg likte jo for så godt den serien, for jeg synes det er interessant, og selv om estetikken der er litt dull, så er det interessant, men mye av den humor-greia, det føles litt tunget, fordi det er... Fordi han er halvøy, så må han legge noen morsomme ting, men...

det er litt som en sånn TED-talk hvor du egentlig skjønner at det er noen som har sagt her kan du være morsom her kan du være morsom her må du være litt alvor her kan du være morsom igjen her kan du få folk til å gå ut ja det er litt klinisk på en måte ja den fordelingen den rolleblandingen der litt da ja ja

Jeg synes det der... Kan jeg tisse? Jeg håper du skal si det før meg. Hvis du har lyst til å pisse, så må vi... Ja, vi gjør det. Det er bra timing. Veldig gøy. Jeg tenkte jeg ville bare sånn... For jeg glemmer alltid ting etterpå som det er at jeg skal si... Jo, han tenkte det var kjære å kjale ham. Men jeg glemte det. Jeg har ikke nevnt niske i denne. Jeg har ikke nevnt. Nei, altså jeg har observert...

Observert. Observert, ja. Det er bare å rope ut. Men det møste for meg. Jeg blir så jævlig fyllessjuk av brun sprit. Spesielt sånn whisky her. Jeg hadde noen gjester der hvor det er godt nå. Jeg hadde en gjester der hvor jeg tok en hel konja på flasken nesten. Hva er det? Helvete. Nei, det var helt i starten. Det var vel CLMD Martin, tror jeg. Ja, det var drøst. Jeg dro faktisk på en... Etter jeg hadde hatt Martin Daniel her, så dro jeg på en fest...

en middag faktisk med gutta og det var klokka jeg skulle være der klokka åtte så tror jeg jeg var der klokka ni og jeg var jo i kanonform igjen og sånn ja det fikk noen kommentarer så nei det er bra å få å spille her altså hvis man skal noe etter hvert der senere den her er fra Emil UFC Emil ja hans egen styrkedrikk knock off focus no carbs company

Blast! Jeg tenkte å spare den, det er sikkert Red Bull gang 4 nå. Det er ikke Karmen. Det visste jeg fra treneren hans, faktisk. Det ser ut som hele designet på den energidrykken ser ut som en gaming-drykk.

Ser ut som det går ut med gaming i miljøet. Kanskje også ligner det litt på sånne Marvel Thor-filmene. Ja, men det ser ikke ut som hans energidrykk. Det gjør det ikke. Nei, jeg tror kanskje jeg er sponset eller ikke. Sitter her og snakker om Emil Valholde sin styrkedrykk. Snakker om å gå i PR-fella, holdt på å si. Promo-intervju igjen. Hyggelig å høre på, Emil. Hvor langt ut er jeg nå?

en og en halv time. Jeg er på nærtus da når jeg har følt meg så lenge. Det er mange som sier sånn der det kan ikke være mange som sitter og hører på her nå. Når det kommer til podkasten i 3-4 timer så sjekker jeg på YouTube og jeg har ikke sjekket hvor mange som hører på den podkasten her siden

i mai i fjor. Så jeg vet ikke hvor mange lytter det er fra den podcasten der. Jeg har aldri sjekket. Men på YouTube så ser du da, det er ikke så mange som er på YouTube, men du ser at 10% av de som starter å se på YouTube-streamen, de er med hele veien til slutten. Ja. Altså 10%. Det er ganske mye når de... Hvor lenge synes du... Er det Ronny? For det var lenge. Nei, Thomas Eriksen tror jeg. Det var fem timer. Ok.

Ronny var fire. Det var grei, det. Jeg tror jeg har hatt den lengre, men den måtte jeg klippe ned, fordi han jeg hadde, jeg skal ikke si noe annet. Han begynte å rante så ekstremt om det miljøet han var inne i. Han ba meg ta vekk cirka en time av podcasten. Det er ikke så vanskelig å finne ut hvis du ser på episodeversøkene, men den endte på fire timer. Var det Martin Hortvedt som rantet om filmmusikk-miljøet? Det er fett.

Det tror jeg endte på akkurat sånn en og en halv. De filmmusikkomponisterne, de er veldig hyggelige og briljante folk, men det er ikke de du drar på med fire timer med. Nei. De må skjenke seg for. Men jeg personlig digger fire timer med Martin Hortvedt da.

Martin Holtferdte er helt råfyr vi kjente hverandre vi kjente hverandre noe særlig i det hele tatt de fleste møtene og podcastene jeg har her er jo med mennesker jeg aldri har møtt før jeg møter dem i døra her ute og hilser på dem og så snakker vi sammen i to minutter i heisen på vei i korridoren her og så var det bare sånn ned i stolen og så bare sånn ok skal vi prate litt jeg skal bare smelle på Rek med en gang og det pleier å gjøre det siste og så

så ser jeg han når jeg skal liksom, hei, velkommen til podcasten. Eller skal jeg bare sånn gå inn i samtalen når vi er inne i noe? Det er veldig sånn...

Men det første møtet er jo veldig ofte når de kommer hit, og mange kommer jo bil, og da kan jeg ikke servere de alkohol, og da er det sånn at jeg tar alltid en øl eller to før gjestene kommer, bare for å slappe av litt. Så det er sånn der...

Ja, du ser hvilke podcaster som varer en time, og hvilke som varer tre. Ja, ja. Du skulle tatt opp allerede fra da vi gikk inn i heisen. Vi hadde jo en veldig... Eller jeg fikk i hvert fall spennende informasjon på vei inn i heisen der, som jeg trodde vi kanskje skulle følge opp igjen når vi gikk inn i podcaststudio her. Men det er jo...

Vi sitter på Telenor Arena, for det første. Som jeg ikke var klar over egentlig, for jeg kom at det faktisk var Telenor Arena. Absolutt det å ha et podcast. Ja, fordi når du skrev Telenor Arena, så tenkte jeg at det er nærmere Telenor Arena. Men så kom jeg, og det er faktisk på Telenor Arena. Det er andre ting her også. Og så er det We Love the 90's og We Love the 2000's.

Samtidig? Samtidig? Jeg lurer meg. Jeg lurer meg. Var artisterne opp til over Skype eller Microsoft Teams eller noe sånt? Hadde det ikke vært koronakrise her nå, så hadde det jo vært, men da hadde vi jo hatt den podcasten her tidligere, sannsynligvis. Men hvis det ikke hadde vært noen eventforhindringer, så hadde det jo vært da We Love The Nighties, tror jeg. Jeg vet ikke om de har blandet det ved siste liten, men nå foregår det et show parallelt med som vi snakker her nå,

Og det er helt seriøst, på Telenora, Telenora, sa jeg det? Ja, du sa det. Det høres ut som du er utrolig kjent med dette stedet. 1, 2, 3, 4, er på femte, eller noe. På Telenor Arena her, rett ved siden, vi sitter nå i femte etasje på Telenor Arena, det er seks etasjer i den kontoreseksjonen her. Rett ved siden av, på andre siden av murveggene her, så er det da VIP-båsene, så du kan liksom

betaler en i hvis du har lyst til å bli på plevelsen på det låret dine. Og nede rett nedfor her da, så er jo da en full We Love The 90's-sene, jeg er helt seriøst, med konfetti, lyskastere og hele pakka med Niklas Båli og han Niklas Kali, nei. Niklas Kali, han som vant Veglista topp 20 som var programleder der for mange år.

Men det er bare de som er programledere, og så er det artister over Skype, eller noe sånt. Livestream, da. Det er fullt event med et livestream som foregår på nettet nå. Jeg lurer på om det er confetti og Skype kombinert. Det er hele pakka. De kjører fullt med lysgaster og det. Tenk at dette foregår på

20-30 meter unna oss og vi er liksom vi er helt uviten om det det er jo veldig fristende å gå inn og titte ja, men vi fikk jo tilbud for det er morsomt at sikkerhetssjefen på til Nordalene her er jo bestekompisen til Ronny Brede også så han jeg satt ut trappen og ventet på deg før du skulle komme her nå så sa han sånn hei, ja, hvem har du ventet på? ja, sånn, er han snakket igjen nå? nei, greit det høres precis ut, sånn ser jeg

Så spurte jeg hvem som skulle ha semesterdagen. Nei, jeg sette Anders Lørland. Bare, ja, ja, ja, ja, ja, ja, ja. Du vet jo om det der. Ja! Jeg møtte han en del. Så jeg tenkte at det er liksom møtt via Markus, med Ronny og så videre og sånt da. Ja, nei, han sa det...

Vi måtte bare komme og se hvis vi ville. Dette her er jo da fredag, hvor Will Abduinaitis skulle vært. Nå er jo alle artisten på linje og sånt. Jeg hadde egentlig på det tidspunktet tenkt å invitere Howard inn på nytt for å gjøre og invitere Maxi Jazz fra Fateless og alle artisten som skulle være her. Men det...

Det er som jeg kommer til å si. Heller deg, Anders, enn Maxi Jazz og det her. Jeg synes det er et herlig spekter i denne podcasten, når man kan gå fra Kjell Erik Eilertsen, som er en meningssterk, konservativ journalist, til vokalisten i Fateless i neste episode. Det er vitne i håndene tyrolige bredde i podcasten.

Takk for det. Det er kjerneverdien faktisk i den podcasten her, det er jo bredde. Men Niklas Bårli leder faktisk der nå, for han har jo skadet ryggen og hele den. Han har friskmeldt, leste jeg på VG i går, og så var han hos Linmo nå, han og Ronny. Det er veldig hyggelig booking det, og de er jo, jeg har jobbet med Niklas og Ronny fra de var kvisete tenoringer

å jobbe med å teipe P3 Natt, at de satt på natt og lagde sånn der, du hørte på Callplay klokka halv to på natten her på P3 Natt. Til liksom å blomstre og bli stjerner i sånn radiostjerner, TV-stjerner og liksom bli sånn A-kjendiser nå, så er det sånn der, hvor skal vi med det her da? Nei, jeg tipper at det skal hende. Jo, det er hos Lindmo, så sitter vi hos Lindmo, det er jo...

Det er artig at vi endte opp der, men det er jo litt sånn gjestetørk også, når du liksom har to typer som har vært på Etterestjerner og har vært i Thailand. Det er liksom bakgrunnen for at de har vært. Det er jo gjerne at Niklas brakk ryggen på en båttur, og så er det gjester hos Lindmo fordi han nå er frisk. Jeg mistenker at det her blir en bra historie.

Det er veldig historiebasert. Det er liksom... Det er en god historie. Niklas...

brakk ryggen, som jo er en helt synssyk ting å gjøre. Og Ronny var der nede. Ronny merket ikke noe. Ja, og så var det det. Så kom korona-bølgen. Og det er sånn at folk ikke kan. Det er jo ikke et gunstig tidspunkt å være utlandet på i utgangspunktet. Men å være på et sykehus i utlandet med bruket rygg, med muligheter

eller sånn i hvert fall... Hvis det går sånn for en pyr-virus der ute, det er ikke... Men prognosene tror jeg liksom var til stede for at han kunne faktisk bli lam. Ja.

Så det lå et sånt heftig drama over der. Dette er Linmo og kanskje til og med en liten film. Altså Løvland, du snakker som en dramaturg her nå. Det som er jo manglet vår gjerne i en norsk film, er jo på en måte konfliktnivå. Og gjerne også norske tv-serier kanskje mest. Hvor høyt kan du få konfliktnivå opp? Det er sånn andre verdenskrig, selvfølgelig. Høyeste konfliktnivå du kanskje finner i store fortellinger.

Men at det er sånn der som Walking Dead-virus der ute, ligger på et sykehus med brokketrygg, kan ikke bevege deg noen steder. Jeg må tenke på å få en Nikolai Klevebrok og Aksel Henny inn i rollene som Ronny og Niklas der. Det ligger et enormt filmpotensial der på den turen der.

Jeg hører at du har skrevet noe, en slags treatment til dette allerede. Du mener at du har forberedt dette materialet? Er det en synopsis i det minste? Det er kult at jeg gjør det. Morsomt at du nevner det, Wolfgang, for den synopsisen her er sendt til filmfond akkurat nå. Det er kult at jeg gjør det resonemanget som er sånn, ok, Niklas Borle skal på Wheel of the 90s, jeg peiler samtalen inn på det, sånn at jeg kan dra inn den filmideen jeg har,

og nå er det deadline for Kulturrådet og Filmstøtte hvert øyeblikk, så det er gode muligheter. Nå må vi for en gang skyld fremme litt norsk kultur, nå er det viktig å få på penger i norsk drama.

Det er en kult, sand historie å komme med da. Hva heter serien? Snakker vi en slags dokumentar her? Netflix-dokumentar? En sånn Tiger King-aktig? Da vil jeg jo ikke, da er det bare å glemme Nikolai Klevebrok og Aksel Enhed. Da kjører vi jo med Ronny og Niklas. Vi snakker drama, ja. Ja, med sånne synk intervjuer hvor Ronny sitter og sier sånn... Da vil vi bare ut på en vanlig tur, den paradinen skal jeg aldri bli med på igjen. Jeg bare...

Da må vi ha hun Agnes Kittelsen som Tuva. Hun har jo alltid det hjemmeværende... Hvis det skal være fiksjon, så må vi ha... Hun må ha kona. Det er jo det samme gamle laget. Bare få inn Pia Celta i en eller annen biro, og så inn med Andal Torp igjen. Vi finner noen rolle til det. Det er ikke noe...

Ja, det skjer parallelt der nå. Det var der det begynte. Jeg er hyppig å gå og se hva som foregår der. Jeg har faktisk ikke satt mobilen i flymodus i dag, tilfelligvis til det blir ferdig. Men de er jo kanskje på... Kan vi ikke gå inn og sjekke stream på noe? De kan ikke gjøre noen pay-per-view greier på Wheel of the Nighties. Kan vi ikke gå inn og se på noe? Er det en livestream? Ja, det er en livestream. Det er Wheel of the Nighties sofa-party.

Det er jo ingen i salen. Nei, det er ingen her. Når du sa sofa-party, så tenkte jeg at de hadde satt ut soffaer i salen. Det må jeg bare beklage hvis det kom dårlig frem. Det er ingen publikum her på Trondheim Arena. Her er det korona... Det er en tom scene. Det er en tom scene? Det var kanskje det som manglet min punchline. Det hadde vært virkelig spennende å se. Da må jeg søke her. Sofa-party, we love...

Telenor, nei kanskje ikke Telenor We love the Men er det helt obriktig sånn at Fateless og andre Nyttedals artister nå Spiller over livestream?

Nei, nå er det ikke godt å si hvem som gjør hva. Nå er jo alle... Gjør de det over livestream i Telenor Arena nå? Er det sånn det fungerer i? Jeg lurer på. Når du sier det, så kanskje faktisk alle gjør en eller annen form for konsert fra der de er. Kanskje de får penger for det til og med. Jeg lurer på. Skal de snakke med alle artistene

Som er Sofaparty, men jeg lurer på faktisk om artisten gjør konserten sin der de er akkurat nå, når du sier det. Så det er potensielt en hjemme i stua konsert, hjemme hos liksom Peter Andrej og... Jeg fant det nå. Livestream, jeg kunne også se på Facebook.

Å, det er spennende. Og streamen er nede. Streamen er nede. Det er der Maxi Jazz er på, det er pågangen i Max. Alle skal høre inn som den, ja. Det er en gyllen podcastgrense. Når intervjuet har vært i over halvannen time, der lov å finne frem streams på mobiltelefonen og diske opp med sånne

Ikke podcast-vennlige formater. Gikk ikke Vidar Villa forbi deg når du gikk av bussen i sted? Jo, det er helt riktig. Var det Vidar Villa? Han så jævlig mye bader ut når han ikke var i... Han så ganske bad ut. Han så ut som en sliten Baxter Boys medlem. Han var med siggen i kjeften og det er midtskillen i den måten.

Jeg brukte litt tid på å finne ut hvem er de her. De ga faen i den enmeters avstandsregelen. Det gikk utrolig tett. Det var akkurat det jeg tenkte på. De var ungdommene som gikk forbi på skateparken her i sted. De bare kjørte på. Det var...

Det så ut som det var innspillingen av en film hvor det skulle komme en band mot kamera i slow motion. De gikk i en slow motion-aktig gange, en kulere gange enn de egentlig har. Men jeg må bare si props til Vidavilla i Sivilt, uten at noen andre enn meg er til stede. Props til Vidavilla. Han så ut som en sånn...

stresset, sur, ikke sur, liksom bestemt litt kul, gifane artist. Gikk han å synge, altså? Ja, han var så litt sånn, så mye som han var noe mer til overgang til litt røffere musikk, da. Ikke at han er på en måte sånn, det var ikke One Night Stand vi der ville ha det her. Dette her var litt mer type

Hva i helvete skal vi gjøre nå? Kjengete gjeng. Vi spiller på John D. Kvill. John D. Villa. Det var litt mer John D. Vidar Villa faktisk. Det var som om de nådde ut i færre publikum. Han så litt mørker ut, rett og slett.

Jeg tenkte de bandmedlemmene hans, de så jævlig like ut. Alle hadde litt sånn vikingskjegg, men ikke sånn frisert vikingskjegg. Han kjørte selvfølgelig helt klint, med en god gammel Mitchell. Hadde det ikke vært for at de gikk med gitarkasker og sånn, så så det egentlig bare ut som statistene fra den vikingernas-serien. Jeg er faktisk helt enig. Mye mer rocka enn man kanskje forbinder med musikkene, så var det.

Skal jeg spørre her, hvor finner jeg streamen? Jeg mister kanskje faktisk ikke så hva jeg begynte med. Ja, klokka er kanskje ikke så mye. Klokka er bak hvert på åtte. Så de klokker seg inn nå mot streamingmarkedet, hvor alle driver og nå... Hva tenker du om det, da? Du har jo vært litt ut... Hva er det du fikk av det? Nå fikk jeg melding fra... Dette er sikkerhetssjefen til...

Hvor ligger streamen da? Hahaha

Det er en utrolig prioritering. Der ja, direkte. Rett ved siden av en sånn hareidesak. Du leser opp en overskrift som egentlig bare sier at nå er vi i en unntakstillstand som vi i Norge aldri har vært i siden 2. verdenskrig. Samtidig som du leter til We Love the 90's-streamen.

Skal vi snakke om vitser? Jeg husker vi var på halva vei av Bård Tufte og den der talkshow-settingen var det som gjorde at vi skjeet utover en veldig bra digresjon med norsk humor og gikk jo faen meg gjennom hele norsk TV-humor-historie her. Hva med...

Jeg har en liten anekdote her. Jeg husker jeg satt i en NRK-garderobe i 2001, og der lå det et manus fra nytt på nytt. Og for meg da, så var det på en måte TV-underholdning. Det var ikke skript da. Altså nytt på nytt av alle mine forrige programmer var jo da et program hvor alle sa bare ting sammen.

impulsivt, at det var på en måte et program som ble til der og da, og da leste jeg gjennom hele manuset nytt på nytt, og alt var forhåndsskrevet, alle vitsene var ferdig, hvem skulle si det, og jeg tenkte sånn, fy faen, der rakna min illusion over norsk TV-nåholdning, at nytt på nytt, kan det være skript der liksom, og det tenker jeg sånn, det er ikke noe godt bevart hemmelighet på en måte, det er ikke noe hemmelighet, men jeg tror ikke folk flest tenker over at dette her er skriptet.

At folk tenker liksom... Dette bare finner alle på her og nå. Ja, til en viss grad så gjør vel folk... Altså folk reflekterer. Jeg tror folk flest reflekterer kanskje ikke så veldig mye over hvorvidt ting er skriptet. Hvis de virkelig skal tenke over det, så tenker de ok, noe må jo selvfølgelig være planlagt. Men...

Det ville jo sikkert vært avslørende å sette et manus til et TV-program for mange som ikke har reflektert så mye over det. Det er klart. Fordi det er jo ikke sånn at alle, og naturligvis også, man har en uke på å forberede en sending, og det er ikke sånn at man overlater

Det ville jo vært dumt å nytt på nytt og overlate på en måte akkurat til den halvannen timen det tar å spille inn nytt på nytt. At her får du bare kjøre på med vitser og se om noe fungerer når de har på en måte en hel uke på å forberede materialet. Det er jo på en måte en sånn selvfølgelighet også. Det er jo bestridelig at den modellen som er nå fungerer jo veldig bra, men det er sånn jeg har vanskelig for å tro at hvis den helt jevne ser tenker eller vet at alle gjestene som er der

har jo et sett med på en måte forslag av vitser de kan fyre løs på. Du ser jo at de alle kikker ned i et ark og leter etter vitser, mens kanskje alle dyktigste de finner på noe skjærlærer og da, men at all norsk TV-unholdning er mer eller mindre skripta, er vel på en måte veldig sånn, det er ikke litt

å tenke over det selv. Hvis du bare setter deg ned i en sofa og ser på nytt og nytt en helg, eller en fredag, så tenker du sånn, å, den vitsen der var det sikkert, det må ha ferdigskrevet. Ja, eller blitt forbit, liksom. Ja, ja, du kjøper bare på en måte at, altså alle de programmene her fremstår som at det skjer der og da. Det er jo på en måte, skal vi si, konseptet. Er det ikke det? Jo, jo, men ja, og det er jo det som gjør på en måte TV-

Det hadde jo vært forferdelig å se på beat for beat dersom pianistene og bandene ikke visste noe om hvilke låter som skulle spilles. Det hadde jo blitt et program hvor gjesten foreslo en Ariana Grande-låt og pianistene er sånn «Hvilken låt er det enn?» «Er det noen som kan finne den på Spotify og bare vise?» «Ok, den går i det og det.»

Bannene, har dere hørt det dere nå? Hvordan bassen går, kan du prøve å legge trommene? Det hadde jo tatt veldig lang tid å arrangere den låta, hvis ingen var forberedt på hva de skulle gjøre. Men det vi tenker når vi ser det, er at pianistene kan jo alle låtene. Man tenker jo at stillingsbeskrivelsen til Beat for Beat-pianistene er sånn, du må kunne alle låter i hele verden, og så kan du få jobbe her.

Nei, men det er klart, det må jo være det må jo være effektivisert sånn, hvis ikke blir det på en måte litt sånn bare å et spark i lufta. Men det gir jo et slags industrielt preg over også, fordi skal vi si nytt på nytt med Almos og Bård Tøfte, så føler du at når de sier det de sier, så er det på en måte det kommer fra dem alt, og så Tim og sidekicken er nytt på nytt også, så føler du sånn, dette er noe de har kokt opp

om ikke her og nå, så er det i hvert fall at dette er deres vits. Du føler jo det, mens alt av vitser, det er jo interessant å høre på med Kostekvelds, hvor mye er det mye vitser som skrives, som på en måte introduksjon og sånt, er det mye sånn, hvor mye er skrevet, og hvor mye er opp til impuls? Nei, altså igjen, det er liksom mye som kan oppstå,

Og vi har på en måte, til motsetning fra kanskje mange andre talkshows, så har vi en litt sånn egen del i starten, når gjestene kommer inn og setter seg i sofaen, som er forholdsvis åpen, kan du si det. Som er litt sånn, ok, vi bare småsnakker litt, litt sånn typisk podcast-aktig. Vi varmer opp litt før vi tar det første spørsmålet, som egentlig kjører oss inn på et spor. Som er jo litt sånn,

som vi kan tenke på litt som råmateriale. Vi snakker oss litt rundt det her, man har kanskje noe som er litt gøy å kommentere, som man vet om på forhånd, men ser litt hva som skjer. Av og til kan det være en stund å skli litt ut, og bare bli noe som ingen kan forutse. Og så har man liksom et sånt, ok, men den gjesten, hva mener du? Du har jo i det siste bla bla bla, eller hva som helst. Så kommer han inn på spor igjen. Så det er liksom...

Ja, og der er det sånn, der igjen da, vi er litt sånn blest med to morsomme programledertyper som kan

til at seg arrestere Sven Nordin på sittestillingen sin, eller si «hva greier med det du har tatt på deg i dag, Morten Hegset?» Eller bare kommentere at det er en rar sammensetning av folk. Det er helt naturlig at de kan bare adressere sånne ting som vi som serer, sitter hjemme og kanskje tenker på. Ja.

Og det kan ikke nødvendigvis Linmo og Skavlan i samme grad. Det er kanskje rarere om Anne Linmo skulle sagt så rart du sitter nå. Det er ikke hennes rolle å si det. Nei, det blir litt stilbrudd. Hun skal på en måte...

Hun har en annen oppgave da Ja Mens Markus og Else kan på en måte gjøre det De kan kommentere omgivelsene Og det gir et sånt levende spillerom da Som er ikke noe manusbasert Her kan ting skje liksom Og i hver eneste episode så er det noe som Som er bare noe som skjer Så sånn sett så er det jo mye som ikke er skript av også da Mhm

Men selvfølgelig TV er jo liksom, man går jo inn i studiet med en plan. Skavlene har fått så utrolig mye kritikk for måten han intervjuer enkelte gjester på. Jeg kjøper ikke alltid den kritikken, jeg er på en måte sånn der...

Jeg tenker på at det showet er det det er. Det har alltid vært det det er, på en måte. Jeg ser liksom ikke helt at han skal, han kan kanskje fylle i liste noen gjester mer, på grunn av liksom, sånn som han der Åkesson og sånt var litt spesielt, og at Sara Larsson kanskje kunne fått litt mer sånn kritisk, men det er ikke sted og tid noe som tar liksom gjestene som møter opp der og skal skinne og så videre og så videre, men det som jeg synes er egentlig mer interessant med Senkveld, nei, Senkveld med Skavlan, er jo

fra NRK til TV2 det synes jeg er veldig interessant fordi Skavlan i det han forlot NRK å sende flaten gikk over til TV2 så var produktet ganske det samme ikke sant han bare bytta og sa opp det var ferdig NRK og begynte å sende samme program samme formatet samme virkelse med interiør og hele pakka på TV2 og så falt svertalene

der etter veldig, veldig mye. Men ikke i Sverige. For der var det på det samme kanalen som man har vært hele tiden. Der har sertalen vært knallgod hele tiden. Og det får meg til å reflektere med det tallegrundlaget der. Er det sånn at folk som sitter og ser på talkshows og TV-underholdning på NRK eller Norsk Fjernsyn linært, er det ikke så viktig for dem hvem som egentlig er på skjermen? Er de mer lojal til

når de ser på TV, enn de er til programmet som faktisk sendes. For hvis de hadde vært ordentlige fans av Skavlan, så hadde de blitt med over TV 2. Og droppet det nye programmet som kommer i skyggen av det. Men det var jo nesten ingen som følte med på Skavlan på TV 2. Så hvor viktig var egentlig Skavlan på NRK? De hadde jo veldig god serthav. Men jeg får følelsen av at linær TV-tidning er mer vanepasert. Det er ikke så viktig med...

Hvis Elsa hadde såkt dette til For Norge eller TV3, jeg tror ikke serna hadde blitt med over. Nei, og det er jo sånn identiteten til programmet igjen, at Skavlan, da det gikk på NRK, så var det en del av en tradisjon, det var liksom gullrekka, litt sånn bit for bit, og så Skavlan. Og det er en del av en vane. Ja.

som en gang skavlanen blir tatt ut av den vanen, så er folk fortsatt den vanen, og da er det ikke så farlig om skavlanen blir tatt ut og erstatt av noe nytt inn der, det er den vanen i seg selv. Så det er flere sånne, det er en sånn kontekst inni det der, som kanskje er noe av den

Greia som gjør at folk har en tradisjon knyttet til å se på skavlene forsvant da, når han gikk over til TV2 sikkert. Da hadde de sikkert tid til å gjøre alt det der. Så er på en måte det tidspunktet er nesten en del av konseptet nærmest. Det er sånn vi ser på det til det tidspunktet på den kanalen etter det programmet.

Så det betyr jo ikke nødvendigvis at det hadde noe med skavlene å gjøre. Fordi de merkevarene der har jo vært kjempesterke. Vi ser på det etter det tidspunktet. Vi ser på NRK da og da. Men åpenbart sterkere kanskje da enn skavlanprogrammet i seg selv. Jeg tror ikke det er det. Det kan være fristende å si at det er noen lojalitet til disse programmene her i det hele tatt da.

På samme måte som hvis du hadde hatt Bård og Harald back in the days, åpen post, de klokka halv elve drit sent på kvelden, husker jeg det var. Det programmet der hadde jo en veldig sterk lojalitet. Otto Jespersen sikkert også. De tror jeg var større enn kanalene sine. Jeg tror ikke Senkveld har noe sånn på en måte samme lojalitet, tror du det?

Nei... Jeg føler det er sånn at hvis NRK feiler, så går det over på scenkveld. Nå vet jeg ikke sertalen og sånt, men hvordan scenkveld går på TV 2 i det hele tatt, det er... Jeg tror det er litt sånn med hvor...

sterk mange av de programmene her og kanskje man kan si det litt om Skavlam selv om han har brukt mange år på å bli den intervjupersonligheten som han er så er han fortsatt programmet handler jo ikke om han

Det handler jo om gjestene, og det handler faktisk litt om det tidspunktet på fredagskvelden også, at det er en sånn vane, litt sånn kvelden for kvelden, som jo er et av de mest sett programmene til NRK, tror jeg, på 17. mai-sendingen og sånn. Det er veldig få som ser på kvelden for kvelden og 17. mai-sendingen til NRK

og snakker veldig mye om innholdet, tror jeg. Det er noe ribbe som lages på Lillejøren aften, og så er det Grevinne Håmesteren, og så er det noen gjester der, og det er koselig stemning. Og så er det mai, og så snakker de med noen folk i Bunad. Man drøfter ikke innholdet, det er en tradisjon, og om det hadde vært flyttet til en annen kanal, så hadde vi kanskje bare flyttet med

eller da hadde tradisjonen vært sterkere da, enn på en måte programlederne, som kan byttes ut som bare det. Fordi det er liksom tradisjonen som er det sterke der, og derfor blir tradisjonen kanskje sterkere enn skavlene da.

Jeg tror jo NRK og hele sendeflaten er jo nesten faktisk merkevaren. Jeg vet ikke om det var det du mente eller sa nå, men hvis vi hadde flyttet NRK sin 17. mai-sending til TVNorge og laget noe nytt nå på NRK, så jeg tror alle hadde sett på det på NRK uansett.

Hvis du flytter alle profilene og hele dette her ved det vi har tenkt å lage på NRK på 17. mai i år, så flytter vi bare dette til Norge, og så lager vi noe nytt med noen andre nye programledere, med petrefolk eller hva faen da, så tror jeg fortsatt at man sogner til, og det er sånn hele Corona-tiden også viste at alle sognet til NRK når det er unntakstillstander da.

Spesielt. Ja, og det er jo helt... Det er tradisjoner sikkert, rett og slett. Men av og til er jo merkevarene... Bård og Harald og mange andre komikere og sånn er jo gode eksempler på det sikkert, hvor man liksom ikke forbinder dem nødvendigvis så mye med NRK, at man forbinder dem med sin... De fleste som så på Bård og Harald og oppdaget dem på 90-tallet og 2000-tallet ga kanskje...

en beng i alt annet NRK presentert liksom hadde bare blitt med den videre uansett ja så det er noe med format og tradisjoner og sånn å gjøre helt sikkert men der er jo talkshow fordi talkshow er jo ofte det er jo en tydelig programleder og alt mulig sånn men

Til forskjell fra et humorprogram, hvor det er sånn, jeg synes disse folk er morsomme, så er på en måte programlederen er selvfølgelig viktig, men... Du ser både bit for bit og nytt for nytt, har du byttet programleder? Ja, du har jo ikke det personlig. Konseptet er jo viktigere enn programlederen i bit for bit, for eksempel. Man kunne sikkert, uansett hvor flinke programlederne er, så kan man sikkert bytte det ut flere ganger. Ja.

Selv Idol med Stian Blipp hadde du overlevet selv om ikke Stian Blipp var med Idol er jo et kjempe eksempel sikkert Det var jo helt sjukt den timingen hvor Stian Blipp kom inn i Idol hvor Idol var på vei ned og han var på vei opp og så ble han jo og så Tore Sagens da det som vant Idol i år var jo Stian Blipp de første eller andre årene han var der man følte at Idol var sånn ok, dette har vi sett før

Det ruller og går, men Stian lagde så jævla mye show det første eller andre året han var inne. Ja, han var nesten som en idol-deltakerskjell også. Han stod og beatboksa og hadde en egen performance som gikk på høyden av de fleste finalistene. Ja, det var det som var så jævlig komisk og bra for han. Han eide jo idol så ekstremt. Og idol har vel liksom...

hadde du puttet en annen programleder så hadde du blitt noe helt annet og jeg vet ikke om Idol er livlaget for mange år til eller hvor det står nå det foregår jo nå det er på TV fortsatt tror jeg med Sjave og Silje Borgen og noen folk jeg var helt ærlig med at til å jobbe med musikk og radio og sånn musikkkonkurranser som Idol alt det greiene der, det har ikke jeg følt med på på mange, mange år altså

Nei, jeg har ikke sett på Idol heller. Det er lenge siden. Men en ting jeg har lurt på, er Senkveld da. Sikkert litt bias på det, men jeg har alltid tenkt på sånn, er mer liksom talentet til Stian Blipp. Jeg mener, han er for god for å være støkk i Senkveld. Ja, men hva burde han ha da? Det er det han skal ha gjort på. Men han er...

Jeg vet ikke, altså hva ansikter man gjort? Jeg har ikke peiling, men på en måte det er han har, han er på en måte kanskje den beste norske etetereren vi har akkurat nå. Du er jo på en måte en bra flate der og får gjort sikkert mye gøy og alt mulig sånt, men sånn der, jeg vet ikke det er et eller annet sånn der, det er tilbake til den to-programmede konstellasjonen som vi snakket om i sted og sånt også. Jeg ville jo tenkt at Stian Blipp, i det Thomas og Harald ga seg, at Stian Blipp ble hovedprogramleder for Senkveld

Det sa jeg til han også, bare sånn at hvis Thomas Harald gir seg nå, så kommer du sikkert å rykke opp til å ta den her, for han hadde jo sitt eget talkshow før det, som var torsdag kvelden med Stian Blipp, hva faen heter det for noe, fra Bergen. Stian Blipp-show, var det ikke det? Og det er ikke forklaring for, jeg synes Helene Olafsson er en veldig bra programleder, og har en god lang tv-karriere foran seg, men jeg synes det er en corny, igjen corny talkshow med en

to programledere ved siden av hverandre. Jeg ser liksom ikke helt hva poenget med det er. Men nå, fordi til måte for nå ler du fordi at du sitter kanskje i programselsen på å ta to programledere, men Markus og Else har jo ikke den, er ikke så sidestilt her, altså Else er jo programleder, mens Markus er en slags, er en psychic, mens jeg føler at Senkevel har på en måte to programledere, og har alltid hatt det siden Thomas Harald.

Markus og Else har to forskjellige roller, og det er veldig tydelig. Markus bidrar med musikknummeret, og litt sånn vitsinnspill, og noen sånne små nysgjerrigheter fra siden, men det er jo Else som er programleder og leder. Det er Else som er show. Markus kunne blitt byttet med Calle hvis Markus ikke gikk i gadmer.

Det vil jo forandre veldig mye, men det er jo Else som i hvert fall stiller spørsmålene til gjestene og har den klassiske spørsmålsintervjuerollen. Men jeg tipper at senkveld, den modellen der,

er jo praktisk fordi til motsetning fra Costi Guells og mange andre talkshow så har de basert veldig mye av formeren sin litt på en sånn VB videoinnhold de bryter jo av sendingene sine Thomas Harald hadde liksom Camp Senkveld og Harald gjør ting han ikke kan og liksom

Og det å ha to programledere, da gir jo et ekstra spillerom. Det er sånn, ok, vi kan bruke den programlederen til det, vi kan bruke den til det, vi kan sette dem opp mot hverandre, vi kan lage et helt univers. Og plutselig så er det 8-10 minutter sendetid hver uke, som er sånn kjempetydelig. Fyll inn

Og det er jo egentlig litt sporet sikkert da, med Skian og Helena, at det er liksom at vi har to programledere, hvordan kan vi liksom bruke dem, det er to konkurransemennesker, vi kan sette dem opp mot hverandre, og det er de tingene de gjør liksom. Mens vi bruker

Else og Markus mer for sine kvaliteter eller hvor Markus er musikkgreie. Markus har litt rom til å si litt drøye ting som eventuelt kan klippes bort. Ja, og det klippes bort også. Hahaha

Ja, eksempler? Nei, han dro det eksempelet selv da han var med i P3-målen, men da Knut Ariel Harald var gjest i første episode, så hadde han en vits på om Knut Ariel etter en valgkampseier til KrF, om han hadde motorbootet.

Hun Olaug Bollestad Altså i betydningen Og det skjønte jo selvfølgelig ikke Knut Ørl Harreide Altså motorbåte Det er jo ikke et Allement kjent begrep Men det Det måtte da Markus forklare Altså det betyr ok At han hadde hodet inn i Og publikum skjønte det heller ikke Det var litt sånn stille Det ble klippet bort da Ja ja altså det er jo Hvor du hadde jo sånn borulteksten

Ja, så det hadde vært fantastisk. Er det noe å forklare hva måte båten er? Jo, det er noe sånn... Men det er jo igjen... Det er jo kult å kunne spille inn to timer med sending og tenke på innspillingen litt som en sånn råmateriale vi bare kjører på. Og det er jo super...

Super velkommen for Else Markus, som kan på en måte bare bruke arsenalet sitt, og så er det ikke så farlig om de bommer på noe. Så kan man heller bare ta det i klippen. Så Markus har vært så konsistent på det der. Jeg har jo alltid sendt det sånn tommel opp, tommel ned. Jeg vet ikke hvorfor jeg har gjort det, men vi har jo laget litt låter sammen når vi har hatt litt kontakt. Hvis det hadde vært ekstremt flau over, så hadde jeg jo bare sagt det. Men han, heldigvis, han driter jo i det. Det er på en måte sånn der...

han har jo vært veldig sånn persistent med stilen sin da, det er jo veldig bra at han ikke forandrer kursen etter hva folk rundt sier og hva prosjektet er, nå må du roe ned eller nå må du kjøre liksom på med sin stil da ja, ja men det synes jeg er veldig kult da jeg har jobbet med Markus i Petremorna, vi kjenner jo hverandre fra langt tilbake og

Det er jo bare en evig foredling av hva han kan gjøre. I stedet for å skifte ham. Han bare fortsetter å finne, eller perfeksjonere på en måte sin ting. Lage de musikk-nummerene på sin måte. Så det er jo bare kult at det nå er en TV-ting, og ikke bare en radio-ting. Ja.

Hva tenker du selv da? Er du så fremt denne talkshow her fortsetter videre? Er du liksom en del av crewet for så lenge det show fortsetter så fortsetter du der? Eller er det noe fremtidsspørsmål som skal komme? Hva gjør Anders om to år? Nei, jeg tror jeg kommer til å være med videre på vi skal jo lage en ny sesong og jeg kommer

kommer nok til å være med videre. Er det kosteøst nå? Ja, vi får en sesong til. Med NRK, det er alltid folk, i og med at jeg jobber i NRK selv, og alle som jobber der, som er i gang med nye serier og prosjekter, det høres nesten ut som det er ikke som Netflix, hvis du ikke leverer i en slags

i en streamingverden eller på en måte i et ordentlig kommersielt selskap, så er du jo bare rett på hudet. Mens i NRK er du gjerne en sesong og to til, selv når det går dårlig. Så det er på en måte det er jo... Ja, men samtidig så er det av og til at det bare er noen ting som bare går en sesong som kanskje hadde hatt godt av. Ja. Et eksempel er... Takorshow? Nei, men Hit for Hit for eksempel da. Ja.

Men det var jo ikke opp til gutta, var det da? Nei, nei, nei. Det er det jeg mener. Det var jo veldig konseptuelt

Ja, det er sikkert mange ting, men det er litt sånn fra det første jeg kommer på. Jeg tror av og til kan det være godt å bare la ting... Jeg skjønner det er mange økonomiske aspekter her, men å få ting til å vare lenge nok til at folk kan få en relasjon til det. Ofte så krever det to sesonger. Men hit for hit, jobber du på det? Nei.

Men var det noen gang temaet at de skulle lage en sesong til? For jeg følte ikke at det var sånn det var litt sånn utover haget bare med musikkbransjen da. Nei, jeg vet ikke. Jeg tenker mer fornuftig som takoshowet med Linn Skåber og Ronne Bredåse. Det er egentlig et bedre eksempel. Altså sånn

Og altså programmer som helt åpenbart kan produseres mer av da. At de burde faktisk få gå lenge nok til å... Altså det skal jo mye til å sette et program i program 1, liksom. Eller episode 1. Det krever jo flere episoder. NRK er jo det der high stake deluxe. Og så for TV så er jo fredag og lørdag kveld liksom...

radio er som morgenshow er da. Altså morgenshowet for en radiostasjon er jo alfa og mega. Hvis morgenshowet på en radiostasjon går dårlig, så går resten av radiokanalen også elendig. Det er ikke sånn på TV. Hvis fredagsunderholdning ikke funker, så

Er det ikke så sårbart, men på radio da, så er det i hvert fall, hvis Månshow ikke leverer, så leverer jo kanalen faktisk, det er rett og dårlig. Men fredag og lørdag har jo blitt prestisje for NRK de siste 20-30 årene, for de har jo eid i stor grad. Ja, det føles ut som en del av norsk kultur, nærmest. Det er sånn lørdagsunderholdningen på NRK, det er en...

Det er jo norske krimserier og sånn, men igjen da? Det er noe man mimrer om, kanskje generasjoner fremover. Nå skifter jo på en måte litt sånn, nå har vi Netflix og HBO og vi har også mange ting, men i hvert fall frem til nå så har det vært noe man mimrer om. Det er litt sånn fredags-lørdags-kvelden på NRK. Alle har liksom sine...

Og ofte helt uavhengig av kvalitet, tror jeg også. Det er bare sånn, ja, Tandep, man har gode mynner av han, men man vet jo faen ikke om det var så veldig bra. Jeg vokste opp med Tandep, og vi så på det, og vi koset oss med det, og det var liksom... Han leverte underholdning som var han, og...

Han og Dan Brygge var jo liksom top of the pops, men var det da, det var Ronny som fortalte meg her, det var en lansering, en medielansering hvor av presset fra alle avisene kommer til NRK for å få en høstlansering, hvor NRK viser frem alle produktene sine. Da hadde det kommet til sånn

munnhuggeri mellom enten Tandep og Dan Børge, eller Tandep og Tore på sporet. En av de to strømmene. En av de to, jeg husker ikke, det var Romnid som fortalte om det. For det var jo litt sånn,

Året er jo at Tandep har alltid vært litt vrine å jobbe sammen med, men har jo vært den største TV-stjerne i Norge på et tidspunkt, mens Dan Børge har jo vært den største TV-stjerne over veldig lang tid. Han har vært TV-favoritt over veldig, veldig, veldig mange år, og sies jo sånn internt at han er jo en veldig, veldig flott fyr å jobbe med. Ja, det er en grunn til at han kanskje har vært i NRK så lenge. Mens Tore Strømøy har jo også vært

Nå gikk det bare sånn, nå snakker jeg om mine kolleger. Jeg følte det var utlevende. Hvem er det som jobber eksternt, og hvem som jobber i NRK? Nei, men Tore Strømme, jeg tror han jobber fast i NRK enda faktisk. Jeg tenker, han kunne jo jobba. Han kunne jo så seg ut for NRK tidlig og tjent loads med cash. Altså, man kan si hva faen man vil om Tore Strømme sin innholdsproduksjon, i form av Tore på sporet. Men jeg har...

I voksen alder, og det er ikke mange år tilbake, med full skepsis, bare sånn, ok, nå begynner det å bli en del år siden jeg har sett Tore Strømme i sitt innhold. Før jeg kan begynne å plappre om det her, og begynne å diskutere, bare sånn, for det er mye av det, det er veldig lett å realiere over Tore Strømme, på en måte det er jo han

Han i NRK går rundt i Crocs og lager ting på NRK Tyhjolt og får lov til å holde på og styre litt på og dra litt serier og sånt. Så skal jeg faktisk gå gjennom og se hva han faktisk produserer. Den første besånden hadde den nye sesongen sin for et par år tilbake. Altså, det er...

Ikke min type TV, whatsoever, og satt og grein. Og jeg grein. Jeg var helt sønderbråten TV-håndverk fra kjempeutsøkt TV-håndverk. Bra damers logi, kjørte den beste episoden i sesongen først, og en sluttscene hvor hun var en datter som fant faren sin, og de satt jo opp en endeløs

Veldig god. Datteren begynte på den ene siden av bryggen, og faren begynte på den andre siden av bryggen, og de kjørte på med både helikoptershots og dronershots. De brukte evighet på å løpe og endelig omfavne hverandre, og da gikk tårlsprytten fullstendig. Det var sånn, dette her er bare...

Tidløst bra TV-åndverk, liksom, som han har skjønt. Han har skaffet seg de internasjonale kontaktene til å faktisk løse de casene her. Det glemmer han litt når han ser på sporet. Han har et sinnssykt nettverk innenfor hvertfall, som på en måte staten og politiet, men kanskje sikkert også halvkriminelle folk også, som på en måte får bolds and favors, og finner ut informasjon som er mulig å finne ellers. Og løser saker, og lager bare på toppen av det hele. Har en eller annen sånn

ekstremt god sans på hva TV er. Jeg tipper at han har en veldig uskålert, ærlig tilnærming til TV. Hva er det jeg ville likt å se på? Jo, dette her ville jeg likt å se på. Og det funker ekstremt godt. Det er min guess på hans...

Det er et godt Tore på sporet-røsnevang, som jo kan bli en TED-talk, hvis du bare pakker det sammen og legger inn et par emosjonelle punkter underveis der. TEDx Oslo, det jeg skal bruke tiden min på, er ikke min egen podcast, men Tore på sporet, det er greien. Det er jo en grunn til at de NRK-legendene er

er legender. Men Tadde P, han gikk jo, jeg vet ikke hvordan det går med han, men jeg leste en stakk om han hadde gjort et intervju eller to, hvor han hadde barrikert seg i syden og hadde veldig sånn, han døde ikke. Corona-orientert, ja.

Lenge før det, Anders. Eller blander du med P. Stål og Lønning, for det har vært et par sånne saks. Han også? Ja, han har jo vært i syden og berikert seg på... Men ta det P. først da. Jeg mente at han hadde sagt det selv, eller han var skrevet om det. Han var jo hele Norges planleder. Når du ser ut sånn som han, han er umistgjenkjennelig, han er liksom...

lørdagshosten og A-kjendis, så på en måte han fikk en slags paranoia kjendistilværelse, for han gjemte seg syden og at folk ville ha en bit av det hele tiden, at han fikk aldri ro, det var sånn konstant angst, så vidt jeg skjønte uten at jeg må bli tål på det. Jeg tror han gjorde comeback på et radiosammenheng på en måte, en sånn morgen i radio P1-ish Han hadde vært flett å få en her Det må du ha fått til da Tandep

Det er et notat, nødvendigvis. Eneste notat er...

Det kommer du ikke til å huske i morgen, når du ser det. Ta bilder av det også, for fikk. Og Dan Børge hadde jo også vært en spennende person. Han mailet meg. Har du gjort det? Han var i travel nå i vårtida. Var før Corona da. Jeg vet ikke hva han driver med. Om han driver med Venter, eller koser seg med Porschen sin. Kanskje han er på Wheel of the 90's. Kanskje han er her og kjører close talk med Niklas og Niklas nede ved scenen her. Det hadde vært rått da.

snakker om kjerneverdier ja ja, Dan Børge han svarte han er jo en av få som faktisk svarte veldig fort ja han er aktiv på mail ja, men det var veldig hyggelig og var sånn jeg har ikke tid nå men spør meg gjerne i høst ja det har vært en kjempesvært spennende podcast det har vært kjempegøy ja

Jeg har ikke hørt han i noen podcast, men jeg tror han har gjort faen, altså nå er det typisk sånn. Det som skjer nå, at mannegruppa 8 tar Dan Børge for meg. Det er typisk. At han blir gjest der først. Ja, det er sånn typisk at mannegruppa er en eller annen som også hører på den podcasten her, og som hører på mannegruppa 8, eller det er en av gutta som sitter og gjør den podcasten her. Ja, Dan Børge, det var jo kjempe...

Han har kuppe vi De har jo hundre ganger flere lytter enn det jeg har sikkert Det er en spennende sånn Nemesis Du mot mannegruppa åtter i den booking-kampen om Dan Børge Det rese der Det er jo sånn fiksjonsfilm-aktig Det er ikke film, det er mer sånn hørespill Det er litt første måned-typpe setting Gjestebookingskampene

Det hadde vært spennende. Jeg kunne tenkt meg å ha hørt mye om den store klassekampen. Det var sikkert et program som jeg hadde lyst til å jobbe med TV. Det programmet elsker jeg. Det var lørdags. Det var for deg? Jeg tenkte at det var sånn. Dan Børge hadde ikke noe å gjøre. Jeg var eldre og kynisk og kald og

i fylla og damer. Nei, men det var litt ferdig med kveldsunnerholdningen på NRK, så var det store klasse. Ja, det var helt svamt i tortilla chips og familie i sofaen. Men det var det jeg også var sånn... Ti år før det, tenkte jeg at det er så langt forskjell med ni år forskjell. Så jeg stod så på X-Files og...

Men jeg var alltid hjemme med mamma og pappa, fredagsunderholdning og morud, paprika, potetgul, urge. Hadde morud et sterkere brand den gangen? Jeg vet ikke om det er en ny halvtime. Ja, morud var noe ganske mye sterkere på sluttet av 90-tallet. Jeg tror ikke Kims hadde kommet ordentlig i gang. Pringles var liksom... Det er jo helt sant at morud versus Kims føles ut som en 15 år gammel fight. Ja.

Ja, så hvem er det som herjer nå? Morud er fortsatt ganske vass, eller? Jeg er ikke helt inne i potetkul-verden, men... Jeg tror Morud fortsatt har... Altså, Morud er på en måte potetkulets NRK. Så er Kims for alltid vil være en slags TV2. Og så har du kanskje Lace der ute som en slags TV3. Hva sa du nå? Det siste? Lace, eller Pringles. Pringles er kanskje TV3, da. Du har glemt en viktig aktør her, da.

Hvordan skriver man potet gullmarkedet? Hvordan finner man ut av det der? Søker du på Google potet gullmarkedet da? Ja, hva skal man søke på da? Nei, det bare hørtes ut som en veldig skjultent Google-søk. Det hørtes ut som noe som blir googlet spesielt ofte. Fetere vekst enn markedet. Du har glemt Sørland Kips da. Det er jo min favoritt, og jeg synes de lager den beste kipsen. Men dette er en sak fra 2015. Snacks-produsenten Mårød la på seg langt mer enn konkurrenten i fjor.

Selskapet kontrollerer nå halvparten av potetskipsmarkedet. Google leverer her. Det er vi 2015, det er fem år siden. Dette er en av de tingene som faktisk går bra. Du hadde rett. De er pen innenfor potetgulv. Nå under korona, så dette er jo faktisk noe av de bedriftene som faktisk tjener kanskje mer enn vanlig. Fordi folk kjøper mer. Jeg leste en sak i dag, med sølandskipsen kjørte ut

dusinvis, snesevis med paller. Det er den beste tiden de har hatt noen gang før påske. Men avbrøt deg nå? Nei, nei, nei. Herregud. Det var... Jeg skulle ikke begynne på en sånn TED-talk-resten av meg. Er det en liten indre drøm å være TED-talk? Er det...

Har du lyst til å gjøre det? Nei, jeg vet ikke hva... Det ser jo ekstremt ubehagelig ut. Ja, men hva skulle det vært om da? Altså, ja, nei, det er jo... Jeg liker jo det formatet da. Har Norge egentlig noe å bidra med på TED Talk fronten? Olje da? Ja, jo da. Oljeteknologiproduksjoner? Det har jo vært noen norske TED Talk-produksjoner da. Ja, det er...

Vi går inn for å se på en måte at den norske aktøren ikke driter seg fullstendig ut, og så er det sånn, ja, det var jo greit å se at det gikk bra. Det er jo det det gjør når man går på norsk TED-tak. Man går egentlig bare for å forsikre seg om at normen bare leverer helt ok. Har har, jeg kom seg helt sånn. Jeg kom seg helt sånn gjennom det. Det var godt å se. Jeg får snakke på engelska. Han kjørte jo fullgebrokken norsk. Men det er jo ganske charmerende utlandet, sier de.

Ja, ja, men det er som Lars Barem var gjest hos oss for litt siden. Han har gjort shows i Edinburgh og de har gjort shows i USA og veldig mye internasjonalt. Og da må de jo gjøre showet på engelsk. Og han blir jo gjort litt sånn der. Du er ikke så god i engelsk. Men de, altså i San Francisco så gir du jo helt penger i det. De synes jo bare det er imponerende at vi kommer dit og kan språke deres. Så det er jo...

det bør vi jo bare være glad for

Jeg hadde en finanskompis som jobber på New York. Han sa ganske godt opp i det. Han snakket engelsk som du og jeg. Amerikansk, skoleengelsk. Det vi har sett på tv-serier, akkumulert med det vi har lært på skolen. Sånn all right engelsk. Vi prøver å høres litt som autentisk ut. På et tidspunkt la han fullstendig om. Nei, fuck it.

Så la han sånn, «How are you? You are going to the shop now? Are you satisfied with the product? What are you going to do this weekend?» Han kjørte fullstendig norsk-engelsk på det. Og han sa at det

Det første jeg merket var at damer ble så charmert av den norske engelsken hans. På en måte fordi det hadde så karakter da. Han var sånn, det var helt vilt, sa han, hos damene. Men også at det ga han på en måte en slags, det var ingen som reagerte på at han hadde en, folk syntes det var fint at han hadde en norsk aksent på da, i stedet for å prøve å late som at han kunne, prøve å late som at han var fra New York. Ja, ja. Det er interessant, det er litt sånn, jeg vet ikke, med norsk og så østlandsk kanskje.

Ja, at det er en menn skjermet, liksom. Jeg må innrømme at jeg blir litt irritert på virkende briter og folk fra Australia snakker veldig dårlig norsk. Ja, og da blir du litt irritert. Men de har jo på en måte, det er greit å vite at du vet med en gang hvor de er fra. Ja, ja. Jo, jo, men ja, det er jo... Mens noen catcher norsk.

noen nasjonaliteter kretser ekstremt fort. Det er jo forståelig at det har en skjerm med at man har en liten norsk aksang der, egentlig. Det blir jo mye mer eksotisk. Du vil jo skille deg ut. Hvis du kjører full Thor Heyerdahl. Det er bedre å være Thor Heyerdahl enn å være en sånn forsøksvis marketaktig skikkelse. Men her må du vekte da. Skal du være Thor Heyerdahl og bli lattergjort her hjemme? Ja.

Det er en tap-tap-situasjon, det er det. Ja, for en måte du blir lakkeliggjort på Facebook og Twitter hjemme, eller skal du på en måte, men folk liker det på andre siden, eller skal du prøve å høres bare sånn, snakke veldig godt engelsk og amerikansk, og så bare sånn at alle hjemme får sånn, wow, det der var bra handlet.

Han snakker bra engelsk til å være politiker. De som kommer over og sier at dette høres kunstig og upolitelig ut. Jeg spiller i et band hvor jeg synger på engelsk. Det er kun engelsk vokal? Du synger? Du er alltid vokalist? Vi hadde noen skotske folk på besøk en gang i det kollektivet jeg bodde i før. Da var en av de låtene på

Det var ikke jeg som hadde satt på, men vi hadde det bandet jeg spilte i som heter Post Boys.

Gikk på anlegg i bakgrunnen av en av de andre kollektivet vi hadde satt det på. Da måtte jeg bare spørre hvordan det høres ut. Høres det ut som et norsk band? Jeg prøvde å spørre mer subtilt da, for jeg var genuint nysgjerrig. Jeg tenker at jeg ikke har sånn spesielt god utdannelse. Det er en sånn klassisk kritikk mot norske artister og sånn. Jeg vet så godt at jeg faller så godt i den gruppa der nå.

Så spørte jeg dem, og teksten er jo også banal. Jeg flotter meg ikke med noen engelske ord heller. Det er jo mye best friends I am-aktige fraser for det. Så jeg tenkte, faen, det er kanskje for banalt for de gjennomskulle her. Så jeg spørte dem, og da var det liksom bare helt de...

De syntes ikke det var noe rart med det. Det er jo et rart spørsmål å få, da. Man må ta med det i beregning nå. Men da tenkte jeg sånn, det er jo kanskje sant. De tenker kanskje ikke så mye over det. De er vant til å høre ikke-britiske eller ikke-amerikanske artister synge på engelsk, fordi

Popmusikken er full av folk fra Europa og alt mulig som synger på engelsk. Take on me, det er jo god engelsk på mange av de store hitsene, men det er veldig mange hits fra ikke engelskspråklige nasjoner. Så da tenkte jeg, det går bra. Men tilleggsfaktor også, at selv om du faktisk snakker rabba engelsk,

Her er det beste eksempelet jeg kan komme på i farta, er franske Phoenix. Ja, Phoenix var faktisk det bandet jeg tenkte på. De kan jo ikke snakke. Det er helt kriste. Det er helt ute. Det er 90% fransk og 10% engelsk. Men det er jo nesten en kvalitet i musikken deres. Men de synger jo fin engelsk. Med fransk nødvendig fransk aksang. Du skjønner at...

engelsken er sofistikerende og fin, men hvis du hører intervjuene der så er det helt utenfor ja, men den franske aksangen den tilfører bare et særpregg den er bare bra at de har de synger veldig mye bedre engelsk enn de snakker, det var jo poenget mitt men måten de snakker engelsk på er helt krise

Mens måten du synger engelsk på er jo kjempebra med den fine franske aksanen som du skjønner at dette her er fransk disco. Ja, ja, ja. Det er kanskje årsaken til at Daft Punk har kjørt denne vocoder-vokalen. Vi har ikke sjans på det engelskspråklige markedet her. Vi bare kjører ned robotstemmer og bare kamuflerer det. De har aldri sunget på uten effekter, tror jeg.

Nei, ikke som jeg vet om, i hvert fall. Nei, ikke som jeg vet om, ja. Men det hadde vært spennende å ha hørt, da. Bare hørt, liksom, til avtalen. Råopptaket? Ja, eller råopptaket av, liksom, den get lucky vocoder-vokalen, for å si det sånn. Ja, ja, ja, ja, ja, ja. Bare hørt. Som sikkert hadde hørt litt sånn absurd ut, da. Men jeg har gjort en... Min første låt som jeg sang på selv ga jeg ut nå i fjor, som heter The End, og som på en måte er...

Først startet med en veldig vocoder, veldig Daft Punk da. Du hører ikke at det er meg på en måte. Og jeg tenkte nå skal jeg bare lage, jeg tok den der The Game of Love. Husker du den fra Random Access Memories? Det er skor nummer to fra skiva. Ja, og hvis vi skal nørde litt Daft Punk da. Så synes jeg at et så gjennomført album som Random Access Memories har alltid forvirret meg.

Fordi jeg tipper de har brukt veldig mye tid på å låte Røykenfølgen og sånn da. Men altfor forvirrer jeg meg at Game of Love var plassert som låten nummer to. Ja, ja. Også kommer det en roligere låt etter. Musikk, Go Life Back to Music. Som jo er en utrolig funk-åpningsboy som liksom introduserer Nile Rodgers som bidragsyterne på platen. Det er et...

Her er vi liksom, vi skal inn i funk-landskapet, vi skal tilbake i tid, blandet med den futuristiske Daft Punk-greina. Det er liksom en utrolig sånn lovnad i den låta, da. Og så bare går de rett over i Game of Love, som er en utrolig sånn energiløs... Altså, det forstår vi et fint låt. Ja.

Men som bare liksom punkterer den energien Som jeg har etablert med første lappa Så rart at de liksom ikke bare gønner på Inn i en sånn ny Hvordan skulle du satt opp de to Fordi de to nesten Det er litt sånn som en konsert da Sånn der Du kjører jo ikke på med

Hvis du kjører på med for mye Trøkk i starten Så hvor skal du gjøre de rolige låtene? Det legger du gjerne til, ja Jeg synes det er for mange låter På den skiva Det er en av de låtene som høres ut som Super Mario undervannsverden låt Hvor mange låter er det igjen? Det er sånn 10? 13? Ja, det er akkurat 13 Ja

Siste sporene, connecter jeg aldri med. Jeg connecter denne ordentlig, men det er en andre før det igjen. Men jeg må jo huske det, for det skal han overdi det jeg sier nå. Skal jeg prøve å memorisere? Jeg vet at det er give life back to music. Kan du finne tracklist da, så kan vi se hvilke låter som skal bort? Jeg blir ikke så kulturadministrator på det her. Jeg forholder meg til på en måte...

det de vil få fram der. Altså på en måte sånn, jeg er ikke så på endrings... Nå gikk du inn i sånn veldig sånn, i min jobb du egentlig, altså på en sånn der meningsbærende sånn, dette her burde de gjort. Nei, jeg skal ikke si at de burde gjort det, men jeg vil ha opplevd skiva Troa da, litt mer sånn energisk, hvis man gikk rett over i den der George Mordor-låten, eller noe sånt som nummer to, inn i en eller annen sånn spenning. Ja,

Fordi det er noen utrolig gode låter der, og så er det noen litt sånn der som kenterer det litt. Husker du rekkefølgen? Jeg tror jeg husker rekkefølgen på alle låtene. Jeg husker ikke titlene på alle, men Game of Love var nummer to, og så er George Mordoy nummer tre. Nei. Det understreker litt poenget ditt, at Game of Love er låt nummer to, som er den der...

ganske chill, lounge-aktig sak, som var det låten som jeg skulle foranpasse. Ja, som jeg kopierte vokalen litt til. Og der er det sånn at der gjør de den klassiske Daft Punk-era, så den studerte jeg veldig nøye, og så prøvde jeg å kjøpe en vokalsyn 2, som er dritbra, fra iZotope, som anbefales til alle dere lydnerder som faktisk henger med nå. Etter?

- Oi, har vi rundet oss tre timer da? - Hvis vi kutter vekk DAS-pausen, så er vi sikkert over tre timer. Hyggelig at dere henger med, folkens. Ja, og så... Vi kan snakke om den låten senere. - Det var såpass forvidende at vi hadde rundet oss tre timer. - Tre timer? Gikk det så fort, tenkte jeg. Og så tenkte jeg at neste spørsmål: Skal jeg fortsette på Daft Punk? Jeg tror vi fortsetter på Daft Punk. Ikke bli for opptatt av egne små bragder.

Da er det, ok, her er det sånn som jeg husker Random Acts & Memories. Det burde vært en quiz der. Give your life back to music, og så The Game of Love. Og så går da albumet ned i, er det da den rolige låten Within? Jeg mente at det var George & Mordor som er nummer tre. Ja, George & Mordor er nummer tre, og så kommer Within, som er den der ekstra, den er enda roligere. Den er kjemperolig. Og så er det Instant Crush, og så er det Lose Yourself to Dance. Og så er det Get Lucky. Ja.

Nr. 7. Og så er det touch, kanskje? Ja. Og nr. 9 er... Ja, for den er her rundt... Er den her den der skilig damn-aktige låta? Do it. Den er 8 eller 9. Ja.

Ta og hente om da. Du må finne det frem, for dette er et smalt podcast i noen måter. Vi prøver å finne ut av hva som er tracklistet til en Daft Punk-plate. Får jeg citere alle gjester som er inne her? Det er jo ingen som hører på noen til tre timer. Jo, faktisk! 10% av de som har påbegynt denne lyttingen her, hei til deg som hører på.

Det er du som er lytteren. Det er du som er... Men med fare for ny digresjon nå, er det ofte sånn at høydepunktene kommer etter en time? Ja, det er det helt sikkert. Jeg vil si at høydepunktene pleier å komme faktisk en time fra herfra ut, mellom tre og en halv til fire timer. Der er det overskriftene kommer da. Så for deg som hører på nå, bare henge med videre her. Vi...

Vi er så vidt begynt, er vi? Ja, vi er på do igjen i hvert fall. Oi, det er ikke jeg ennå. Ok, er du klar? Skal vi ta tracklist til Death Punk, og så tar vi dagspause? Ja, det kan vi gjøre. Ok, første låt er Give Life Back to Music. Nå ser jeg på helt feil, nå ser jeg på en EP her. Da må jeg se på singler. Nei, skal vi se. Inn på skiva. Skal vi se?

Get lucky first Det er jo ikke riktig Nå, ok, nå er vi i gang Skal vi se Skal vi snakke om Random Access Memories 2013 Ja Vi har riktig frem til Nummer 6 Ja, så nummer 1 er Give life back to music Så er det nummer 2 Igjen, nå er det sånn Hvem hører på?

Dette går ut på Instagram. Der er det ganske mange millioner norske Daft Punk-fans. Game of Love, nummer to. Helt riktig. George og Morridor, nummer tre. Ja. Så er det da nummer fire, Within. Ja, den er veldig, veldig, veldig rolig. Så er det nummer fem, som er... Er det Instant Crush? Ja, det er Instant Crush. Så er det nummer seks...

Da er det her du mente vi sa feil. Nei, der var Lucy Seffertudens, den hadde vi spatt an. Og så er det Gettløkki som er nummer syv. Nei. Her er det ikke det. Der er Touch kommer som syv. Ja, det stemmer jeg. Og så kommer Gettløkki. Ja, ja, irriterende for de som visste det hele tiden. De ti prosentene som var sånn, faen, det er Touch først. Ja, det er sant. Det gir jo mening, det hører jeg nå. Og så etter Gettløkki så er det... Gettløkki er seks minutter lang.

Det er som en slags erotisk. Det er ikke sett på en... Litt av ronkefilm på Pornhub er kanskje maks 2-4 minutter. Mens du skal ha en ordentlig full feature pornofilm, så er det kanskje 15-30 minutter. Men Get Looker befinner seg midt mellom? Ja, den er helt oppi toppen. 6 minutter, 8 sekunder.

Du har hørt fullversjonen av Get The Key, ikke sant? Som er lengre enn det. Seks minutter? Nei, altså seks minutter. Jeg har hørt plateversjonen. Ja, ja. Plateversjonen. Ja, altså platealbumversjonen. Hva skal jeg kalle det? Men den er en lang låt til å være. Nummer ni? Ja. Beyond? Ja. Jeg husker den sånn vagt. Ti, Motherboard. Altså ganske syke greier.

Fragments of Time, den husker jeg. Det er en stilig Dan-aktig låte. Jeg vet ikke om det er en så god referanse, men den er litt sånn dad-rock. Den er litt sånn, den er litt corny. Fragments of Time. Det er en sånn country-aktig vib. Det er litt sånn teatralsk, litt sånn musical. Du er på en sånn flinkes måte, sånn visstgjuste rock. Jeg likte den, men likte den ikke helt. Også Doin' It Right, det var liksom den kule klubben. Det var fett.

klubbe, og så var det Contact som er en sånn syk avslutning jeg synes den er sånn da lurer jeg på om det er Modboard eller, du var en av de to sitjene der ja, for der er det sånn pausemusikk oi, helvete, Anders hold deg fast her, Japanese Edition Bonus Tracks Deluxe Box Set Edition Bonus Tracks altså her er det bonusbord som jeg ikke har kommet med det er Horizon den har jeg ikke hørt, ikke jeg heller

Og i Deluxe Box Set Edition Bonus Tracks, før du stikk på DAS, så er det 10 minutter Get Lucky Remix gjort av Daft Punk. Kult. Ja, noe god sammen. Ok, da går jeg på dom. Gjør det. Vel fortjent. Skal vi fortsette litt, eller? Altså, jeg skal ikke noen steder. Jeg har karantene med deg nå. Skal du noen steder? Nei, jeg skal ikke noen steder. Skal ikke på noen Teams-møter eller noe?

Det er ikke mye bråk fra Telenor og denne her da. Jeg lurer på om de holder på ennå. Ser du på skrinen din? Nei, jeg hopper ikke inn der altså. Det er litt av en eventjobb altså. Litt av en eventjobb. Hva synes du om KulturNorges respons på covid-19?

Det er så fett å komme tre og en halv time ut i podcasten, eller hvor langt vi er nå. Så kommer det ene spørsmålet du har forberedt. Hva synes du om Kulturnorges respons på COVID-19? Hvorfor dø jeg da? Jeg skal bare, det siste det siste vi har Det er jo mye morsomt om det er Daft Punks siste album fra 2013.

Nei, ja, det er jo... Er det mye skyting? Ja, men det er jo liksom... Hva skal man si? Det er liksom tvega det der, fordi det går jo faktisk skikkelig dårlig med masse steder. Det er jo steder som...

potensielt, altså utsteder i konsertlokaler og sånn, som sliter veldig, platebutikker, freelancer, ikke minst, stand-up-komikere som skulle gjøre shows, eller artister som skal, eller musikere, sessionmusikere og sånn, som har liksom

Ja, som baserer hele økonomien sin på å dra ut på turné og så videre, og så blir alt avlyst. Det er jo selvfølgelig kjempekjipt. Og det blir jo på en måte bare sånn... Det er jo synd at når noe sånn skjer, så blir det på en måte alltid litt sånn...

skal musikerne eller komikerne det blir en sånn uabsurd gjeng oppi den av heltene pandemitida, verden er i krise og så er det sånn jeg skulle egentlig hatt stand-up i skjeen og det har blitt avlyst

Den podcasten vi skulle lage om B-filmer, den får vi dessverre ikke gjennomført nå. Den må vi gjennomføre over Teams, og det blir to uker for skinka, dessverre. Så det er liksom de tingene der blir jo i lyset av krisetilstand i verden litt sånn... Det føles jo litt sånn sekundære, da. Men det er jo samtidig...

Jeg i hvert fall er en stor konsument av underholdning og musikk og alt mulig. Jeg skal ikke ralliere over det jeg, for det er det jeg bruker mest tiden på. Det er mange interessante ting her. Har man livnært seg på å gjøre konserter på live-markedet, og det er det eneste sikkerhetsnettet du har, og det ryker seg sånn, men har du ikke tatt høyde for at

at er dette en evig inntektsbølge, du bare kan ri i det uendelige? Jo, men alle norske artister kan jo på en måte ikke ha en legeutdannelse som backup, eller en annen, kortere utdanning. Det er mange måter å gjøre det her på, og forsikre seg på en måte om

Det hele poenget som et poeng som jeg backer veldig, veldig høyt og hardt er jo at du må jo ta høyde for at faktisk det du gjør nå ikke fungerer i to-tre måneder. En klassisk buffer. At i dårlige tider så må du kunne liksom

Alle oppfordres til å ha en slags bufferkonto og ha noen penger til en «raidy day». Nå ser du hvor mange sjapper, enkeltutøvere, bedriftseiere, som faktisk bare av en måned til shutdown ikke greier å opprettholde driften. De er ikke rustet for å holde ut en måned engang. De er så drevet.

til grenser kontinuerlig at de faktisk trenger hjelp for å kunne overleve litt til så det er sånn det at man faktisk ikke har for eksempel man oppfører alle at man skal ha en jeg synes det er litt lavt da en bufferkonto på en månedslønn for eksempel som just in case det skulle skje noe man skal spare tre måneder for å kunne kjøpe en forlovelsesring til en kjære så kan man ha tre månedslønner

Skal man det? Per den tradisjonelle regelen. Tre månedslønner for å kjøpe en forholdsring. Men bare det at det er bedrifter eller folk som ikke har opparbeidet en slags buffer som de faktisk kan hvile på i en vanskelig periode, er jo en ting. Og så er det andre tingen, en lærdom tror jeg, at personen

Ok, hvorfor er det ikke, som mange har påpekt, hvorfor er det ikke flere som driver Shappa som et aksjeselskap, at de lønner seg selv gjennom aksjeselskapet og sykemeld seg eller får dagpenger gjennom den ordningen noen som nå da. Så kunne de faktisk fått dagpenger i stedet for å

Måtte du søke krisehjelp? Men jeg tror særlig mange kulturinstitusjoner eller konsertsteder og sånne ting er jo kanskje for sårbare for en sånn økonomisk krisesituasjon. Om de er, ja. Det er bare å se på det til nå. Det er en gang som kunne opparbeidet en sånn type buffer som er en sånn utopi kanskje for noen av de stedene da.

Det er jo ikke det. Det er jo det at man blir enig med alle eierne på at nå tar vi ikke ut noe utbytte. Nå bygger vi faktisk tre måneder med sikkerhet før vi begynner å ta utbytte. Det er jo ikke vanskelig. Men alle vil jo ha utbytte. Alle vil jo heller putte det inn på sin private sparekonto enn at... Det kan godt være. Men det blir jo veldig tydelig nå da når i hvert fall så mange steder må gå uten...

nesten noe inntektsgrunnlag over tid. Jeg tror resultatet der kan bli ganske kjipt for Oslo som kulturby. Så kommer det sikkert til å kreve litt tid på å få de stedene opp og gå igjen. Helt klart. Men skal jeg være ekstremt kynisk på det her, så er det sånn at det er

Hvis man ser helt 100% objektivt og kynisk på det, så er det jo en opprenskningsprosess. At man med mindre får inn statlige midler som hjelper noen til å holde hodet over vannet litt til. Som egentlig har drevet kritikkverdig på grenser hele veien. Med å spekulere at dette går bra fra måte til måte og leve fra hånd til munn.

Og i det krisen oppstår, så er det sånn, oi, men nå har vi faktisk ikke det. Det var det lille, lille utslaget. La oss si at hvis rentene hadde gått mye opp, kanskje det også hadde vært nok til å vippe de og de aktørene over på den feile siden. Det er en lærdom i det her, tror jeg. Det er det første. Og det andre er at jeg tror det er en god skjerping og en utredskelseprosess på hvem som faktisk er, hvem som er livlaget til å være i de forskjellige

Ja, men det er sikkert en læring for både de som organiserer de stedene her, og jeg vil ikke uttale meg så mye om det, fordi jeg bare kjenner ikke til de økonomiske eventualitetene alle de konsertstedene befinner seg i. Jeg tipper det er sikkert veldig mange forhold å ta, men

Det er en læring for alle som går på det stedet nå. Og det blir tydelig. Jeg har jo masse konsertbilletter nå. Det har blitt avlyst masse konserter. Masse greier jeg egentlig skulle på. Og så får man den refusjonsgreier. Så skal man...

om refundering, eller skal man faktisk betale de pengene og støtte opp? Hva synes du på begge sider? Jeg synes egentlig uavhengig av hvilket valg man ender opp med å ta, så tror jeg bare det at folk må ta stilling til det i det hele tatt. Skaper en sånn bevissthet rundt at det er

De pengene her er liksom ikke bare for å se det bandet, eller den artisten, eller liksom det er et sånt apparat rundt det å dra på en konsert for eksempel, eller å dra på et eller annet DJ-set, eller hva det måtte være. For det er liksom bare sånn, det kreves litt penger for at det her skal gå rundt, for at det skal være faktisk noe som skjer. Mhm.

Og om noe da, da er det bare sånn, kultur er bare en liten del av det her, fordi er det noe vi har blitt oppmerksomme på nå, så er det at butikk, medarbeider og helse, folk, sykepleier og sånn, er livstødvendige liksom. Men om noe da, i kultursegmentet, så er det sånn, ok, ja, man må faktisk betale for at det skal...

Fra det jeg skal være her, liksom. Og jeg tror den bevisstheten der, den tror jeg man kommer til å føle litt nytt om, da. Og refusjoner, ikke refusjoner. Jeg har ikke spurt om noen refunderinger, i hvert fall på noe av det

Ikke at det er så jævlig mye, men det er bare sånn, ok, jeg kan godt støtte med deg, og de konsertene blir antageligvis bare utsatt forhåpentligvis. Jeg må helt ærlig si at man fort blir biased på en måte hvis man har en sterk side, at hvis man kan

at folk ikke tar refusjon og tenker sånn, støtt kulturen, ikke og det gjelder treningssenter også så jeg har sett sånn type, vær så snill ikke kanselere eller frys medlemskapet vi trenger liksom for å gå rundt ellers sånn, og jeg tenker sånn jo mer jeg tenker på det, tenker jeg sånn er det, ikke for å si fy faen men man spiller da ressurs på samvittigheten til folk og sier sånn dette her er, vi har kniven på strøpen og

la de da. Vi ber deg om, på en måte, hvis dette skal gå rundt, så må du fortsette å ta det personlige tapet ditt for at vi skal holde ting i gang. Og det samvittige spillet der liker jeg ikke i det hele tatt. Det bunner litt til det jeg sa i stedet, hvis du ikke har rustet deg selv for en

For et scenario, ikke sånn at noen skal ruste seg seg om hva skjer hvis et virus eller terror skjer, eller på en måte at samfunnet skjøtter ned. Man kan ikke forsikre seg om man spesifikk utryssler, man kan forsikre seg om, hva skjer hvis faktisk inntekten vår forsvinner i tre måneder, hva gjør vi da? Og at man da spiller på samvittigheten til de som kanskje har betalt billetter, og det er sånne her...

Uavhengig om det er en 60-åring med masse egenkapital, nedbetalt hus og masse penger på bok, eller om det er russen som faktisk har betalt 2500 for å være på et arrangement. For en 19-åring er 2500 kroner ganske mange timer på en besistasjon hvor du står og kuker og kaster vekk annen gøy tid for en arbeidsgiver. At noen som faktisk ikke har forsikret seg om dårlige tider faktisk bare skal

skal få det, for de kan greie å drifte russeparken sin til neste år. Det er bare sånn, å spille på den samvittigheten der, det liker jeg ikke i det hele tatt. Men det er jo en vurdering, og de fleste av de konsertene jeg hadde billett til har blitt utsatt nå, så får man se hva som skjer med det da. Men da har det på en måte ikke vært, ok, da bare beholde de billettene. Det synes jeg er fair. Det har ikke vært noe stort etisk spørsmål for meg i

Men utover det så er det sånn, ok, det kan jo gå til ennå at... Jeg synes det er en bra etisk, eller moralsk opsjon da, at hvis du har lyst på en måte å beholde billettene til neste år, og hjelpe til sånn sett at chatta kan overleve, og at du støtter kulturen, eller hva faen liksom måtte vi bringe at dette her overlever et år til, så synes jeg bare at det er en bra opsjon, men hvis du faktisk trenger pengene dine,

Hvis du faktisk trenger den 1000-lappen, altså 2000 kroner, så virker det absurd for deg og meg, og kanskje for de aller fleste, men hvis du faktisk trenger 1000-2000 kroner til et eller annet, hvem vet, så burde du få det tilbake igjen. Og spille på sånn vittigheten at det liker jeg ikke. Men hvis man skal zoome lenger ut, og bare se...

fra et enda større perspektiv da sånn, vi begge har jo jobbet, du mye lengre enn meg men begge to har jobbet i NRK en stund jeg har jobbet litt utenfor NRK i produksjonsselskaper og litt sånn og det gjelder helt uavhengig av TV og mediebransjen eller hva som helst så tror jeg alle som har jobbet i en jobb som innebærer kanskje å reise til forskjellige steder eller

noen sånne type ekstra kostnader. Spise ut en lunsj i forbindelse med et seminar, eller ha en kanalsamling i Trondheim, for eksempel. Snakker vi i form av NRK, eller i offentlig? Nå snakker jeg bare om NRK og sånt offentlig. I det store perspektivet nå, så føles det som at de

tingene, hva man prioriterer å bruke penger på nå som det blir så viktig da, å liksom ha de pengene til overs så føles det ut som jeg kan liksom bare tenke på min fartstid med å jobbe med TV og podcast og radio og sånne ting, og tenke på hvor mye sånne unødvendige utgifter jeg har vært en del av og det tror jeg gjelder for så mange arbeidsplasser nå da

Og der føler jeg liksom, den innsikten der, kommer noe som er sånn, ja, man trenger ikke dra opp til Trondheim tur et tur på en dag, i en bedrift som kanskje fronter seg seg klimavennlig, att på til. Og liksom der ligger det potensialet som er bare helt enormt da. Men er det hvor vanskelig, man kan ikke sammenligne det med, for det er jo et helt annet

helt annet aspekt, men jeg mener de som altså kommersielle bedrifter som flotter seg i gode tider og leier steder, har store fester julebordsting, reiser mellom byer det er helt opplagt at man kanskje må gå i seg selv på hva er det man faktisk bruker penger på her og at man faktisk, hvorfor har man ikke i alle disse gode tiderne nå la oss si i mediebransjen

stor grad uten at jeg liksom sitter på tallene her nå og så er det jo flere aktører som har gått kjempe i pluss men som da sender ut mye av pengene i utbytte til aksjonærer og så videre i stedet for å faktisk bygge seg opp solide buffer og det er jo så enkelt som det på en måte faktisk er man i stand til å motstå en vanskelig periode og det er bare så utrolig interessant dette har bare vært i to-tre uker nå

to, tre, fire uker. Og se hvor mange som på en måte med en gang sier at dette her, vi har knivet til strupen allerede nå. Har vi snakket 12-20 uker, så er det sånn at nå skjønner jeg at nå begynner det å skrape i kassa på eggkapitalen. Men etter to, tre, fire uker hvor det ikke er noen hotellgjester, eller hvor det ikke er noen bookingjobber eller eventjobber, så var det sånn at nå har ikke jeg penger til husleie. Det er ikke sånn, i helvete slags på en måte...

slags forsikringer du har lagt opp til på en måte for at for dårlige tider da. Der er du ikke rustet for noe som helst på en måte overraskende overraskende nye tilstander når du kommer til økonomien at man beregner at man lever ja, som jeg sa i sted da, fra hånd til munn. Her snakker vi alt fra personnivå til liksom store bedrifter til

Og det som er et vesentlig poeng her er jo at de som faktisk blir nå cashet ut av staten i form av krisepakker gjør jo da at faktisk de aktørene og personene og de bedriftene som faktisk nå gjennom alle år har sørget for at de har penger på bok

De har forsikret seg for denne uforutsette krisen. De har sørget for at de har ikke brukt for mye, de har ikke satt seg for mye, de har tatt vare. De har en kapital her, tilfelle noe skulle skje, kriskapital. De begynner å straffe for at de faktisk har kjørt en konservativ linje hele veien, mens de som har kjørt på linje hele veien og får nå en krisepakke for å redde seg selv inn at de faktisk har kjørt så knallhardt eller så ansvarsløst da.

får jo da en fordel kanskje i forhold til sin konkurrent som har vært konservativ hele veien og spart opp den rainy day så får de andre på en måte løse seg ut på en krisepakk i en eller annen form så det er jo urettferdig sånn sett også

Det jeg synes er vanskelig å... Også åpenbart fordi dette er så langt ut av mitt kompetanseområde, men det er jo også at noen steder tror jeg spiller med mye høyere odds. De holder på med en... De fronter en type kultur, eller en type musikk, gjerne et konsertsted som spiller mer alternativ musikk og sånn, som ikke...

ikke egentlig har muligheten til å opparbeide seg en buffer på samme måte, som egentlig alltid går rundt og er litt avhengig av at det ikke blir en pandemi i verden. Og derfor er det utrolig sårbare da, når noe først skulle skje. Og det er litt sånn... Ja, det kan gå til at de også kunne vært bedre forberedt på et sånt scenario, men der tror jeg liksom...

Det er kjedelig hvis resultatet der skal bli at man blir stående igjen med de som har på en måte kjørt den mest konservative linjen. Ikke konservativ linje nødvendigvis, men bare en sånn pengesterk profil. At det er de som har vært drevet på et mer risikabelt nivå, men et bærekraftig nivå.

under normale tider skal gå dunken av det her, det er jo synd, synes jeg da. Fordi jeg kan jo skjønne at det er mange som ikke kanskje har hatt muligheten til å opparbeide seg i den bøfferen da. Ja, og det er jo liksom, tenker jeg, litt sånn faresignal i seg selv. Hvis du faktisk ikke greier, er i stand til å sette av noe fra måned til måned, så er det på en måte, det burde gå en liten alarm der, liksom bare sånn

Her snakker vi helt nøye om privatøkonomi, spør du meg da. Hvis det faktisk er sånn at du hele tiden må greie å fylle måned fra måned og bare sånn. Du er avhengig av at det er business as usual neste måned som for forrige måned for at husleie og alt skal gå rundt, og at jobben faktisk er der, så er det sånn ok, men... Men det er jo folk, ja, og det er dessverre for sent kanskje da for mange, men folk blir mer oppmerksomme på bøffer

Noen gang da. Jeg vet ikke, er du...

Du har stilt godt på bufferframkring. Du hører jo på meg til jeg. Jeg er ganske viss til å gå inn i økonomi. Det er jo sikkert en annen podcast. Nå er vi jo fire timer inn i nesten. Men det er sånn der, også helt inn i sånn type aksjefond og sånn også. Når folk har penger, så skal man tyne ut det meste av pengene sine. Dette er egentlig en morsom sidepoeng. Hvis man har mye sparepenger da,

så synes du at du har 100 000 på sparekonto så kommer noen til deg bare sånn, men hva skal du gjøre med de 100 000 da? bare sånn, nei jeg tenkte på å ha det på sparekonto min for en krisesituasjon kanskje jeg blir syk, eller kanskje bandene blir oppløste eller et eller annet, eller ingen vil ha manusen min lenger så er det greit å ha 100 000 liksom og leve på da til jeg finner ut hva jeg skal gjøre hvorfor skal du ha det i banken? det akkumulerer seg veldig dårlig i banken det er jo 1% rente og sånt du burde heller putte det inn i en aksjefond, så får du mye mer penger igjen for det det høres bra ut liksom

For de som har hatt pengene sine i aksjefond, og som trenger pengene nå, har jo tapt penger på å spare penger i aksjefond. Det er jo det som er så sjukt. Hvor populært er det ikke å spare i aksjefond? Som over tid skal avkaste seg. Det er nesten sånn sannhet. Hvis du sparer penger i bolig eller aksjefond,

så kommer du til å tjene masse penger på det i forhold til å ha det i banken. Men nå er det sånn at hvis du har hatt penger i aksjefond nå og trenger pengene nå, så sitter du igjen mindre. Av de sparepengene du faktisk bare har i stedet for å ha det i banken, få en prosent rente på det, at det bare ligger der.

Men hvor godt forberedt har du vært på krisetider? Personlig? Ja, nå lurer jeg. Ikke økonomisk, men har du liksom... Jeg har mye gjeld, altså. Har du vært på hermetikk i kjelleren? Nei, altså jeg eier en ting, og det er to ting. Det er en veldig billig bil.

Veldig, veldig billig bil. Og det er sånn et morsomt poeng, bare gnien her nå, at nå sitter jeg på en billig bil som bare står i garasjen som alle andre biler, men den taper seg ikke verdi, for den er så billig og gammel, at det kan jeg ikke ta poeng på, mens alle andre biler som står i garasjen nå, de taper poeng for at det bare står der. Så det er det ene jeg gjør, og det andre jeg gjør er boligen min. Dette lokalet er leie, så det er ikke noe utover det, men

For meg er det bare sånn, jeg putter ikke penger inn i høy risiko, eller medium risiko, eller lav risiko. Jeg putter pengene mine inn i ingen risiko. Det er der pengene mine står. Så har jeg kanskje 5-10% som jeg driver og leker meg med i, som kunne vært langodsen, eller aksjer, bitcoin, liksom. Altså det er sånn, men det

Overall så setter jeg av penger i et sted hvor det bare står. Jeg har mye boligjelm, men jeg har samtidig også en bolig som har vært dobbelt så mye som gjelda. Så jeg er ikke helt ute å kjøre der, men jeg skulle heller vært gjelsfri. Hvis jeg skal sikte meg nå, så er det jo å bli gjelsfri. Det er jo det jeg har lyst til å bli. Ja.

Men har du tenkt på en sånn situasjon som dette? Nei, jeg har ikke det. Jeg har tenkt mange ganger på at hvis Walking Dead skulle skje, så stiller jeg veldig, veldig, veldig dårlig. Jeg har to små barn, og jeg har ikke en bra bil til å komme seg langt av gårdet veldig fort. Jeg har ikke noen helikopter, jeg har ikke noen fly, jeg har ikke noen båt.

Så på en måte sånn der, jeg har ikke noe hytte jeg kan stikke av på, jeg er ikke selvforsynt med noe som helst. I en krise eller sånn, så vil jeg overleve kanskje et par uker. That's it. Så uansett, alle som hamstrer nå, og bor urbant på Østelag, som ikke bor... Du skal hamstre ganske mye før vi har en sånn reell funksjon over tid. Jeg har kjøpt masse mat. Når folk hamstrer, når de

overskriften var det, så handlet det jo ofte om at folk bare kjøpte en dorull pakke mer enn vanlig, og så kjøpte de fem-seks her med tickbokser, kanskje. Altså fylte handlevogner, rett og slett. Men det er ikke så mye. To dager før lockdown så gjorde jeg jo, jeg vet ikke om vi kan kalle det hamstring, men jeg fylte opp en handlevogn da, med

med type sånn, ok, nå skal jeg bare kjøpe inn for to uker, eller skal jeg kjøpe inn for en periode, skal jeg se hvor lenge det varer. Alt det jeg kjøpte inn i det den lockdown begynte, det var to dager før lockdownen, jeg skjønte i hermetegn at liksom

at nå kommer alt til å bli låst ned. Men jeg visste ikke hvor låst ned det kommer til å bli, så jeg tenkte at nå kjøper jeg sånn at jeg slipper å forholde meg til butikk og innkjøp. Og jeg har to barn, så jeg bare sånn, ok, nå må jeg forsikre meg og forholde meg til det. Nå kjøper jeg sånn at jeg slipper å forholde meg til noe som helst innkjøp i en lang periode frem. Så da kjøpte jeg veldig mye kjøtt her, veldig mye biff. Jeg kjøpte 10-12 biff, masse bacon, kjøpte en del egg, veldig mye mel,

Glemte gjer. Og alt det jeg kjøpte der, og det var en sånn handelsrutte 3000 kroner, det er borte nå. Kjøleskapet mitt er tomt nå, og det har gått to og en halv, tre uker. Så alt det, og det jeg har funnet ut nå, er sånn at det innkjøpet jeg gjorde der, er mye mindre penger enn jeg ville brukt på Kiwi sånn... Mindre? Mindre, ja. Hvis jeg ville dra på Kiwi tre ganger i uka, og kjøpt middag, melk, brød, de type tingene, ikke sant? Ja.

Så har jeg funnet ut at for fellesøkonomien i familien bruker vi mindre penger på at jeg gjør de her megakjøpene. Så det er jo en bra og interessant analyse av familieøkonomien. Det er veldig mye som er sånn der ...

at man kjøper mindre dritt når man kjøper store innkjøp da mens man går i butikken flere ganger i uka så kjøper man jo kanskje litt sånn ekstra ting ekstra jeg synes det var kjempespennende å gå på butikken rett etter liksom lockdown her av flere årsaker selvfølgelig men da var det sånn ok, hva er det jeg det var da før hamstring ble en sånn shaming ting jeg hadde ikke plan om å liksom

Sett opp masse hermetikk i kjellerne Men jeg kjøper en liten ting nå Fordi jeg hører folk sier at Det går tomt for dopapir Da skal jeg hvertfall kjøpe dopapir Jeg var jo en del Av de som tenkte Ok det går tomt for dopapir Da må jeg også kjøpe dopapir Og så er det den dominoffekten Som er med på å tømme dopapirhyllene Ja

Men da var det tomt for hermetikk og alt, så plutselig så står jeg og vurderer spaghetti ala capri, som jeg aldri har spist noen gang i hele mitt liv. Plutselig står det en ny matsituasjon, hvor jeg kanskje må ha det, fordi kanskje jeg skal sitte... Ja, men det er nektopp det, så det er sånn der...

Jeg la merke til, for jeg var ute og handlet av store innkjøp to dager før lockdown, og da så jeg at hermetikkhylla var ganske ribba. Det var mye mindre sortiment enn det pleier å være. Alt av tørrvarer, alt av mel. Jeg så havregryene var sånn at det var bare et par pakker igjen allerede da. Da var de...

De som er forut da, de har vært der allerede og sørget for. Og i det jeg kommer inn på butikken, så kommer det en dame med, jeg kødder ikke, syv kaffeposer med hendene sånn. Med sånn kokekaffe, evergood. Det er det eneste du skal ha, syv pakker kaffe. Bare sørge for at det er i boks da. Ja.

Og da sjekket jeg, da kjøper jeg det hermetikk. Så har jeg det stående. Ingen er helt sikker på hva som skjer fremover nå. Hermetikk er det som holder seg i 5-10 år, hvem vet. Jeg vet da faen hvor lenge det holder. Men hvis dette hadde vært for 10-15 år siden, så ville jeg tenkt mye mer flyktig.

Dette får jeg til. Jeg er en ung, smart mann som vet å snu seg rundt i samfunnet. Men jeg er så låst. Ja, men nå har du en familie. Jeg har en familie. Jeg kan ikke flytte på meg. Jeg kan ikke stikke til fots. Det hadde vært en ung...

single... Da kunne jeg flyttet på meg, jeg kunne stukket og gått til skjebben og jaktet og kjørt på. Men jeg har to små jenter og en dame, og alle skal fores. Det er så sjukt. Tenk på den edde eventyret der. Hahaha.

og bare legge ut sånn inn i skjeven der. Into the wild family. Det er jo ikke noe jakt med du, da blir du å pelge med en av de spagettiale kaper i boksene så hardt du kan mot de rådyrene. Prøv å bruke det som våpen eller noe sånt. Dunker med ting i boksen. Men det er jo viktig å klare med sånn at hvis man driver med sånn urban hamstring, så overlever man jakt i det. Man skal handle inn så ekstremt.

ekstremt mye for å overleve mer enn en måned. Folk har gått og hamstret, og det jeg har tenkt er at folk handler egentlig, du skal hamstre helt synssykt mye for å ha nok til bare en uke. To uker da, to uker, det er ganske mye mat. Du kan kjøpe to kilos pasta, men du spiser det veldig fort hvis det er bare det du har å lage mat på. Ja.

Og grønnsaker og sånn, det blir dårlig, og liksom, det krever utrolig mye mat, da. Og da, ja, og jeg kjente på det da jeg drev av hamstera der, eller ja, jeg var en bit av hamstera selv der, så var det bare sånn, faen, hva er det hamster for, liksom, går vi inn?

Hvis vannforsyningen bryter ned nå, så er det jo mer en gang en har sett, jeg har ikke noe vann. Så da er det det de pikker, men jeg har en sånn vestrollen fiskballboks. Man forsikrer seg for to uker frem i tid. De fleste greier ikke å hamstre noe særlig mer enn det, men det som er pusse også, at man hamstreskjemer gjerne det som på en måte myndighetene anbefaler at du har stående, som er da

Intet mindre enn 12 eller 15 liter rent vann. Det skal du ha stående. Du skal ha middag eller mat for hva er det for noe? 3-4-5...

Fem dager, om det er knekkebrød eller hermetikk. Hvordan er knekkebrød? Jeg vet ikke hva faen var det som man skal ha. Eller tørre poser med... Jeg hadde tørre potetmos. De posene er bare... Så får du noe hele vann på, ikke sant? Du kan bare nesten hele sjøvann på, så har du litt salt på det. Men de tingene der skal man jo ha stående. Altså rent vann. Ja.

Har du det? Ja, det har jeg. Jeg kunne overlevet kanskje en uke eller to i fullstendig unntaktig stand, det blir ikke det mulig å få tak i, men det er sånn det er, som jeg snakket med kompisene om, det er sånn det er, jeg har ikke noen sted å stikke avgårde på noen hytter, eller isolere meg, jeg kan ikke gå under bakken, jeg har ikke noe lagre med ditt og datt.

Selv de som har sånne lagre vil jo slite etter et par måneder med å få tak i nok jern, protein. De må jakte en del. Hvis strømmen går, så vil det ta, må man jo søke for noen nok bensin og sånt, solceller til aggregater og sånt. Men det beste jeg har tenkt på er sånne der

Jeg kan ikke fiske, men jeg er veldig glad i fisk. Og fisk er det jo i hele Oslofjorden. Så hvis man lærer seg å fiske og får tak i fisk, så er jo på en måte hele matspørsmålet løst. For fisk er jo helt sinnssykt matkilde. Ja, hvis du har lært å fiske. Ja.

Det er heller å få tak i fisken og ta liv av noen steken, det skal greie med det. Fy faen, jeg bare ser at alt dette går mot det sånn der, det begynner å ligne mer og mer på sånn TV-spill, sånn der... Game Theory? Ja, det er noe sånt der. Red Dead Redemption? Ja, sånn der open world-spill, hvor du bare går rundt og liksom bare fisker noe fisk og spiser noen blader ute i skjeven. Og det der er jo et eventyr for The Single Woman and Man, men...

for en familieform med to barn. Det er ganske slitsomt, faktisk. Du ser aldri et spill som Red Dead Redemption eller Skyrim, hvor hovedkarakteren også har følget resten av familien. Men det kommer jo sikkert, da. Det er sikkert neste nivå, for du har gjort det samme nå i GTA og Red Dead Redemption i årevis. Er det et GTA-spill, hvor man må kone dra rundt og liksom

å løfte biler og kjøre. Det er et jævlig godt poeng. Hvis du skal løfte GTA og overleve redemption til nytt nivå, så er det på en måte ingen... Løfte det inn i 2020 og den nye tidsånden. Alt handler om å overleve, men i det du får barn, så er det ingenting som er viktigere enn barna. Du vil alltid offre deg et liv for barna, hvis du er glad i barna dine. Hvis nok, så er det jo...

så vil du jo gjerne ta ditt eget liv før barna, forhåpentligvis. Hvis ikke, så er du jo ikke så investert i barna dine. Ja.

Så et GTA-spill, det ville jo vært en etisk vinning for GTA da, hvis det faktisk var et spill hvor mann og kone bøffet biler sammen med barna sine. Jeg vet ikke, jeg ser problematikken her også. De har jo litt... Jeg tror de har det i GTA 4, hvor han russeren er litt

avhengig av å sende penger til testen. Jeg tror han har noen litt sånn familie-connection. Det føles unikt ut enn så lenge. Men GTA 5, der er det jo bare rassal. Jeg vet ikke om du husker det, men der er det jo bare kukksugere. Jeg husker den ene fyren. Han ene har jo familie. Han har jo kone og dame, men bor i en jævlig korsetøy. Han som har badebasseng og garasje. For som Upper Side i et eller annet sted. Ja.

Jeg vet ikke hva det heter på nordskiden av Manhattan der. Et eller annet sted der. Han har jo karakter i GTA 5, men han gir jo fullstendig faen i kona og barna, for barna er drittunger. Kona er en sånn utrommet yoga-treneren sin. Så det er bare en helt sånn dysfunksjonell familie, så han driter jo i familien sin. Han skal bare overleve selv. Det er ikke helt gitt. Skyrim med en sånn familie. Skyrim vet jeg ikke hva det er. Nei,

Jeg vet ikke det. Det er sånn World of Warcraft-aktig. Jeg er ikke inn i World of Warcraft selv, så jeg vet ikke om det er en god referanse engang. Det er bra da. Du er jo veldig primet til å være i World of Warcraft, for du har alt det her. Jo, men jeg har bare tatt noen sluttninger i løpet av livet som er sånn, ok, det her kan jeg holde på med. Smart. Jo, men World of Warcraft for eksempel, det er gaming egentlig. En sånn større greie. Det er sånn, ok, dette kan jeg drive med, men det kommer til å ta så mye tid.

Jeg kommer til å digge det. Jeg kommer til å digge det. Men det er sånn... Prematursmart voksemann. Da er det sånn, jeg velger det her i stedet. Ja.

Og det tror jeg virkelig, gaming, det som driver med gaming, det driver med gaming hele døgnet. Ja, men det er jo en perfekt analyse, fordi jeg følte at jeg slapp unna World of Warcraft, fordi jeg var primet til å gå rett inn i det, jeg var veldig sånn Counter-Strike, Half-Life, Command & Conquer, altså hele den, jeg var veldig data-interessert, og World of Warcraft begynte i det jeg

tappa litt ut og da hadde jeg bare FIFA igjen og så kutta jeg FIFA da jeg fikk barn for da skjønte jeg at FIFA det var bare det tok for mye tid da så da kutta jeg gaming totalt da da ungene kom og sånt og så sluttet du gaming? nei, det siste siste spillet jeg spilte og det husker jeg jeg koste meg og hadde det så fantastisk fordi jeg elsker den type spill

Det var Call of Duty 4 i 2006 eller 2007. Det er jævlig lyst. Holy shit, det var bra. Nå lyver jeg, for jeg har jo spilt GTA 5 og Red Dead Redemption på konsol. Men på PC har jeg bare laget musikk på PC. Ikke spilt spill. Det er den beslutningen jeg tok da. At jeg vil heller sitte og lage musikk og gjøre noen sånne ting.

Som er på en måte en god erstatning. Det ligner litt på egentlig. Så ligner det... Du lager noe, liksom. Du produserer jo noe. Jeg synes det er mer konstruktivt og mer givende og sånn, men det ligner litt sånn... Men mer smertefullt også. Altså, nå gikk du fort i noe. Det ligner litt sånn å bare sitte på en PC, sånn mye musikk foregår jo. Det er litt sånn der du sitter på en stol og enten spiller gitar eller hva du gjør. Det er noe sånn statisk på samme måte som man sitter og gamer.

Jeg vet ikke, det er en sånn tangeringspunkt der. Ja. Jeg er enig. Spillgreiene er sånn, det er for gøy. Jeg tror det er jævlig giftig med unge mennesker som er inne i for mye Fortnite, for mye Counter-Strike, for mye

Fordi jeg oppdaget på et tidspunkt at spill er litt som nettpoker. Du bruker ekstremt mye tid på det, og utbyttet er liksom zero. Ja, jeg vet det. Det er veldig gøy med dataspill, men du kan ikke forsvare det hvis du hadde brukt tiden din på å lære noe vetuk da.

Ja, men jeg kjenner mange som er jævlig interessert i smil. Møt Stig! Sønnen hans spilte Counter-Strike. Fikk ikke lov til det, men ble millionær. Nå lever de på Holmøy. Vi skal møte noen. Men da... Det er en rød grunt reportasje i 2028. En fyr som har en sånn spennende forhold til Counter-Strike.

Men gaming-veien er jo ikke bra. Sånn som spillene utvikler seg, det er jo bare sånn achievements. Det handler om abonnementer. Det er ikke sånn spillene var da du og jeg var unge. Men det er utfordret å sammenligne litt med å lage musikk eller en sånn annen type kreativ utfoldelse. Jeg tror det er bedre å sammenligne det med tv-serier og film og sånn. Fordi å spille spill er jo tross alt en mer aktiv måte å oppleve en sånn

fiksjonshistorie på, da. Og det tror jeg er skikkelig på når jeg sitter og ser en film som var i to timer, eller en tv-serie som er en time per episode i en sesong på ti episoder. Det går jævlig mye tid, da. Hvor ofte er det å bruke et spill på et singleplay-narrativ? Det er jo...

Jo, jo, men mange av de... Nå sammenligner du for deltid. Det er jo singleplay-narrativ, hvor du spiller gjennom historien. Det tar maks 3-4 timer. Hvis det er Red Dead Redemption og sånt, så er det direkte. Det meste er jo sånn multiplayer-greier, hvor du bare... Fortnite-style, da. La oss ta det som det var det mest volym. Og det er jo... Du sitter ikke igjen med noe som helst. Du har ikke lært noe nytt.

I en tv-serie så lærer du, altså alle tv-serier som fungerer, all drama som fungerer, så er du jo en livs... Du sitter igjen med et utbytte der av enten moral, historier... Du har lært den der dansen. At drama skal fungere, så er det jo en livslekse der. Ja.

Uansett hvor ræva det er, så er det en... Det kan være at jeg misgrader spillet. Men hvis du spiller dataspill, eller gaming, har ingenting. Jo, men jeg tror... Og jeg vet ikke hvorfor jeg forsvarer den gangen, for jeg spiller ikke noe særlig selv.

Men jeg tror det å faktisk helt aktivt gjøre valg, er en kul greie. Du er jo passiv når man sitter og ser tv-serier og film. Det er litt som å konkurrere i nettboker. I nettboker kan du det minste gjøre en kjempepott og tjene penger på det, men du kan også bli blakk. Mens i gaming blir du hverken rik eller blakk, mye mindre du er...

ekstremt dum eller gjerne flink, liksom. Men med gaming så er det på en måte du kaster vekk tiden din. Du kunne bruke på helt andre ting, og du innser det gjerne når du har gjort det samme ting om og om og om. Jeg er veldig god på det her, men det gir jo meg fint lite da. Når du er ferdig med det, så er det sånn, det er jo ikke noe der. Nei, ja. Jeg tror...

TV-serietitting, med film... Alle sånne underholdning, sånne konsumeringsting, er på en måte litt sånn ukonstruktive i seg selv. At en sitter og hører på musikk, eller at en sitter og ser på en TV-serie. Man kan plukke opp noen referanser og sånne ting, men...

Vi er jo enige med at noen tv-serier har kanskje en historisk relevans, eller det er noe å hente der, det er kanskje noe litterært, en litterær kvalitet som er god. Og på samme måte tror jeg at hvis du spiller et spill som er bra, eller er aktiv der, så kan du være kjempe mye å hente der, og kanskje...

Og det er jo en grunn til at det er litt større enn TV-serier og film for den yngste generasjonen nå. Ja, men det meste av volymen av TV-spill arresterer mest av feil, men det er jo multiplayer, bare sånn repetitiv, går rundt og bare gjør fjas. Mario-kart? Ja, på en måte, men hvis man skal sammenligne film og spill, så må det være på at man gjør

dramaturgisk gjennomgang av spillet, sånn som en single player modus, at man gjør gjennom en historie som programskaperne har laget, sånn at du skal reise gjennom disse karakterene, den historien, skal løse disse oppdragen på din måte. Mens multiplayer er jo bare 16 tullinger på 12 år, som sitter der med noe kreditkort og bare dundrer på, liksom. Ja, det er sikkert masse...

greie generalisering det ja, men jeg vet ikke hva som er jeg vet egentlig ikke hva jeg vet faktisk ikke hva det er når de spiller så jeg har ikke peiling egentlig det kan jeg ikke si noe om

Men det er for en måte, når du lager musikk da, så er det på en måte, du lager noe, og så bruker du alt for mye tid på det, og så blir det ferdig en låt, og så sender du den ut der, og så er den der. Det er en tilfredsstillelse å få ut noe som faktisk du har skapt, du har skrevet, som du eier. Ja.

og det er jo noe annet til på en måte at du har levert en god runde i Fortnite du kan ikke kapitalisere på den runden der og så uansett hvor rev av musikk du har lagd hvem faen vet da hvem som synker den drittlåten din til en eller annen sånn drittserie som gir deg 15 000 kroner bare sånn oi, hei, det var en hyggelig synk ja, men det er jo

Kan jo West plutselig sample denne dumme datalyten du har laget inn der? Han har samplet en norsk

kristen pastor han har samplet en norsk kristen funk pastor hvorfor kan han ikke sample den dumme datalottet av de fra 2004? Hvis det kan skje han da og han brydde seg ikke om det en gang så er det på en måte fremtidens artist kommer til å sample ting som vi gjør nå alle vil oss nærvarende

Ja, nei, jeg skulle si at det er like ubrukelig, da. Rett og slett. Å lage musikk som ingen hører på, og spille et spill som ingen bryr seg om. Tenk deg volymet du har laget av låter med musikk som ligger der ute, som ikke streamer mye akkurat nå, men kanskje en eller annen dag så er det på en eller annen tulling som bare vikler seg inn i en eller annen algoritme, hører på en låt hos deg som minner om den, som minner om den, og så plutselig

Gå videre til en annen person, og sånne synker og sånne her samplinger skjer jo gjerne over kanskje to-ti år senere da. Mhm.

Så kanskje dine barn er litt fitter på at du faktisk har gjort musikk da? Men det blir spennende å se da, hva er det som får den der retro... Hva er noe som er retro? Ikke bare hva som er retro, men hva er det som får en helt ny valuta? Han kan jo samle norsk kristenfunk fra 70-tallet.

Og det er mange ting som plutselig får en hel ny valuta. Hva er det? Plutselig er det en sånn World of Warcraft. Nei, jeg vet ikke. Men det blir spennende å se. Hvis man skal gå den veien, så tror jeg det er godt for de som lager unike, spesielle ting. Hvis man prøver å ligne på alle mulige andre som

Det er et godt eksempel, for jeg får jo inn all musikk som kommer ut her til oss. Og egentlig all internasjonal som er verdt å få med seg også. Og det er jo alle vil jo samme stedet. Alle vil jo på den samme viben, sjangeren. Kanskje det er forskjellige beats og forskjellige sjangere, men alle har liksom den samme tankegangen på hvor ting ligger ennå. Og det er

Det er mange som våger å prøve seg på å gjøre noe nytt. Det er veldig sjeldent at man finner noe som treffer, som får til noe nytt. Men de som faktisk har fått til noe nytt som ikke noen har gjort, det tromfer jo alt.

Hvem tenker du på da? Skrillex Skrillex er den Det er jo det beste eksempelet som jeg har nevnt 100 000 ganger i podcasten her Det er sånn Hva faen er dette for noe type ting?

Mens det andre som har, som alle andre eksempler jeg kan komme på i farten, har bygget på en eller annen tradisjon, gjort noe nytt innenfor den tradisjonen, at de har skrudd litt den veien, eller gått den veien kyg og bygget videre på det. Det er ingen som skaper noe nytt, men det eneste som skaper noe helt nytt, føler jeg, er jo Skrillex. Det er greiene han holder på med dubstep og sånt, jeg har aldri hørt det før.

Det var så drøyt Og så vilt Og folk bare sendte meg mail og meldinger Og bare sånn, hva faen er det du holder på med å spille nå Så det var det beste eksempelet På noe helt drøyt Nytt Bare slo hardt igjennom plutselig Og Kygo gjorde jo noe Også veldig nytt Som gjorde at han på en måte Traff timing veldig godt med streaming Men det var jo andre folk som hadde gjort samme sounder Før han, men han var jo flinkere enn det

Så skriver liksom melodier på toppen av det soundet som andre hadde gjort. Og ingen andre hadde gjort. Sånn i stor skala da. Men det er jeg tenkelig på, at jeg tror, hadde Kygo gjort det han gjør nå, på 90-tallet, så hadde han hatt en eller to låter. En eller to låter? Altså på hvilken måte da? Nei, altså for det er litt sånn på 80-90-tallet, så på en måte hvis du hadde en stor første hit, hadde han gjerne hitt på låt nummer to, så gjentok du liksom det samme tingene du har gjort før.

Men på en måte i streamingverden så lever du mye mer på dine gamle låter. Dine nye låter kapitaliserer på de gamle låtene. Så hvis han hadde gjort det samme på, hvis Kygo hadde vært en 80- eller 90-tallsartist, så hadde han på en måte aldri greid å kapitalisere på den Firestone hvis det var første låten hans. Men bare til hele historien hans, han er jo kommet gjennom Soundcloud-universet med å remix andre artister, sample dem, for...

Han kom på toppen av det hele i det SoundCloud faktisk var attraktivt og spennende og hadde sinnssykt volym. Så skapte han seg en hype der, møtte folk som hadde lyst til å jobbe med han. Han fikk forskudd, kom inn i en popverden hvor han fikk tilgang på nye artister som hadde lyst til å jobbe med ting. The Sounder ble brakt videre. Spotify ble brakt fra Europa til USA på samme tidspunkt.

Så i en måte alt klaffet 100%. La oss si at hans første låt var Firestone, eller noen i andre før det en på 90-tallet, så han hadde kanskje greid å lage en låt til, men det hadde ikke vært. Fordi han har jo, hvis du hører på låtmateriale til Kygo, som jo er bunnsolid fra en til annen, og med alle låtene er jo vel like konstruerte. Så sannsynligvis ville ikke det greide å...

akkumulere seg på samme måte som jeg har gjort nå da tror jeg da så det er på en måte du er jo priset til en tid av du det er mye lettere på en måte hvis du først breaker nå så er det mye lettere å fortsette å vareta karrieren nå enn det var før men samtidig så er jo liksom albumformatet det er liksom sånn den samlingen har liksom flere låter den har en helt annen sånn det er jo ikke den har jo ikke den samme verdien nå

Selv i den sjangeren der da. Hvor den kanskje aldri har hatt noen megaverdi egentlig. Men det gjør det jo på en måte litt sånn den samlingen av låter eller kvantiteten til en artist. Den er jo ikke så...

Og så er den så interessant nå lenger i det pop-segmentet vi snakker om nå. For fansene er det kanskje det. Fordi jeg interesserte spor 17 på en eventuell Kygo-skive med 19 låter. Sånne artister som Kygo og elektroniske artister, det er ikke sånn at rockband hadde kanskje 20 innspilt låter med forskjellige studier og overalt. Du brukte veldig mye lengre tid på en låt da. Du skulle spille inn, du skulle mikse det for å få det produsert og det er som logistikk

alle måtte være på samme sted men nå sitter jo elektroniske artister sitter jo på ekstremt mye flere låter så de må sortere det ned til singler hva er den beste singelen jeg kan gi og så må du gi en liten hvileperiode til neste single så er det ikke en god idé å bare gi ut et album og så runder vi av denne epoken her med alle de låtene jeg har så diskarder jeg 50 av de låtene så tar jeg 20 av de inn på albumet eller 15 eller 10 av dem

Og så står det som et album. Mens inngangen til et album i gamle dager var kanskje litt mer sånn at man ville gjøre noe spesifikt. Det var litt mer opphøyd da. Ja, man gjør det fortsatt at man bygger opp til et album. Men før var det mye mer kanskje at album var liksom

The high mark, eller hva du skal si. Her er det selvfølgelig et kjempeskille mellom hvilke artister vi snakker om da. De mest, eller sånn Kygo, eller de veldig single artistene, eller de som har gjort seg veldig bemerket med singler, de er kanskje mindre avhengig av albumet i dag. Men

Det er veldig lett å selge et album, veldig greit å selge, jeg tror i forhold til en turné og sånne ting også. Hvis du skal dra på en turné, så er det som om du selger dette albumet skal jeg ut og presentere nå, dette er de nye låtene, og sammen de gamle låtene, klassikerne. Så det er sånn på en måte at du skal dra på en turné, så på en måte er det greit, da kan albumet være liksom

selling pointet da at dette er de nye tingene men det er jo ingen som møter deg på konsert for å høre de nye tingene så tidligere men det er jo på en måte det er en veldig bra måte å selge liksom det nye albumet og det er jo sånn der når Justin Timberlake jeg så han på Telenor her jeg tenkte sånn er han ute med nytt album nå det var helt totalt uinteressant alle ville bare se klassikerne og hitsene men så brukte han så utrolig mye tid på en ny materiale som var dørgene kjedelig liksom så tenkte jeg sånn

Dette her er påskuddet for at han gjør den turneren her. Han gidder ikke å dra på turner bare for å tjene på en måte bare gjøre de gamle låtene og tjene penger på det. Men han vil selge det nye albumet i tillegg. Så... Nei, det albumet sånn... Det er klart det miste jo... Vi kjøpte jo album før. Men det er interessant for å selge... Vi betalte jo penger for album som var det største formatet du kunne kjøpe med mest mulig låte på. Som passet i CD-spilleren der på vinylen.

Ja, og jeg var mega interessert i album og CD-er. Ja.

I mye mindre popifiserte artister enn det her. Albumet hadde nesten en enda høyere status. Indie-rock og... - Jeg har alltid hatt det siden. - Ja, og sånne ting hvor det fortsatt har litt status. Selv nå merker jeg, som er litt vannet med Spotify, at jeg ofte kommer til spor 6. Hvor jeg er på vei inn døra til leiligheten min.

Der stopper jeg da. Og neste gang jeg skal utdøre så begynner jeg ikke på spor 7, jeg bare setter på en annen plate. Den relasjonen til albumet har fått en helt annen virkning. Jeg bare tenker sånn at kanskje alle hadde vært helt med å tenke litt om det. Også mindre singleorienterte artister på en eller annen måte finner en annen måte å

presentere musikken på, kanskje mer sånn kompakt måte. Før kjøpte jeg albumet, jeg betalte 170 kroner for en CD, og så hørte jeg på den CD-en fra start til slutt, og så var det en verdi i seg selv. Så jeg setter på Spotify nå, og setter på et album, skal jeg høre på ti låter fra samme artist, etter hverandre, så er det sånn, ok, men dette blir jo veldig veldig likt da. Da skal jeg være veldig interessert i sånn, fordi det er veldig nytt,

Nå skal jeg greie å høre på... Men vi snakker om Daft Punk-album her i stedet, da har vi åpenbart en sånn kjempeverdi, for det er jo et sånt album man... Ja, men jeg hører jo ikke på det fra start til slutt. Jeg hører på utvalgte spor, men jeg sier jo at albumet er helt sint. Altså, det er noe av det beste Daft Punk har gjort, men hvor ofte har du hørt på albumet fra første låt til siste låt? Nei, men det bekrefter en sånn...

Jeg gjør jo ikke det. Det bekrefter en sånn der verdi ved det albumet i seg selv, at det er litt sånn... Jeg synes i hvert fall det er litt sånn spennende å diskutere hva er rekkefølgen på de låtene, fordi det er åpenbart et valg Daft Punk har gjort, som er morsomt og liksom... Jeg tror det er sånn... Albumet har blitt sånn punkt hvor bare sånn, ok, det er...

lettere å sortere, dette var de låtene vi gjorde den perioden her, de er på det albumet fra det årstallet og så ventet vi noen år og så ga vi ut nytt album, og det er fra den perioden her nå blir det sånn sorterings mekanisme blir det sånn arkiv liksom ok, nærmer vi oss slutten av podcasten? å, tror du nå altså? ja, vi har snakket jævlig lenge av det ikke da?

litt lei litt lei nå kjører vi totalo samlet opp covid-19 det er kjempebra da nå har vi holdt på i fire timer og fem minutter men jeg mistenker at mye forsvinner med dasspauser og sånt ja ja så vi har hamnet nok på 345 tipper jeg ja det er stor respekt av det ja

Er det omgjør av det som holder lenge? Nei, litt innre motivasjon da. Nei, men du må si fra. Vi har jo favnet bredt og mye bredere enn vi har snakket om økonomi for eksempel. Det er ikke mitt kompetansefelt i det helt tatt. Det var tre timer inn i podcasten. Bare 10% gitt ut. Nei, men bra da. Det var en bra runde det her da. Håper du som hører på har blitt godt kjent med Anders Øresund.

Korsmo? Korsmo Løland Korsmo Løland

Artist, først og fremst. Posterboys, sjekkt ut i Spotify. Litt sen promo fire timer ut i podcasten. Er den seneste promonen? Hvis det er ti prosent som henger med på podcastet på slutten her, så betyr det at det vil jo komme i hvert fall ti tusen lyttere som hører her nå. Ja, er det så? 500.000 lyttere. Fy faen, vi er der? Ja, mye internasjonale lyttere som ikke...

Så prøver du å overskjøte det? Ja, spilte norsk. Mye russer og mye sånn. Men det som er spennende nå er, vi har snakket såpass mye om norsk humor på starten av 2000-tallet, og det var jeg ikke forberedt på at det skulle være på en måte... Men det var bare første timen. Åja, ok. Så du må hjelpe meg til å finne noen gode Instagram-klipp til det her. Jeg har ikke peiling. Jeg har ikke...

Tusen takk for praten, Anders. Husk da, dere som hører på, sjekk ut Postboys, Spotify, YouTube, Tidal, Deezer, MySpace, Napster, Pirate Bay, Dropbox, Soundcloud, Mixcloud. Det er kult. Hei!

Hei, jeg heter Sigurd. Jeg er ute med en ny låt på Dropbox. Skikkelig sjov. Men det hadde vært kult om han bare gitt ut en låt på Dropbox. Hvorfor ikke? Hvorfor ikke bare ikke gi ut en link? Her er en link, det er en Dropbox-link. Den siste artisten innfor Dropbox-kulturen.

Jeg heter Sigurd, jeg er dropbox-artist, for du har jo sangklat artister og sånt. Ja, det er helt rått. Hvis du er mer nysgjerrig, så bare gå inn i denne mappa her. Jeg har vokst opp med DOS, så dropbox føles veldig naturlig for meg. Gi ut en låte DOS, det hadde også vært...

kjekke låtene i Windows 3.0 bra prat Anders vi gjør vel det her en gang til i fremtiden på følelsen av ja, men gjør vi ikke da? hvor langt unna er vi i rekorden? da må vi over på viske vi har drukket fem øl hver nå

Jeg kunne klart lenger, men da må du introdusere noen temaer for meg. Vi kan få ti oss. Det er litt demotiverende når vi ser at vi er en og en halv time unna rekorden her. Er det ikke det? Så det får bli vårt neste mål. Nå har vi tømt oss. Vi må ned i bånd og hente inspirasjon. Det er ikke noe mer nå. Noe du vil si til det norske podcastet? Før vi hundrer av?

jeg håper, altså hvis du helt oppriktig har hørt sånn noenlunde fokusert frem til nå, så er jeg oppriktig imponert. Jeg er imponert over fokusnivået. Jeg håper du kan bruke det på noe konstruktivt også i fremtiden. For eksempel lagemusikk eller spille World of Warcraft. Plante noen trær. Plante noen trær? Ok, ja.

Ja, for eksempel. Men husk at alle helter nå, de holder seg hjemme. Ja. Her skal vi gå ut på en sånn moralsk... Hvis du noen gang drømte å bli en superhelt, så har kravene for å bli en superhelt i dagens samfunn, med dagens klima og dagens trusler mot menneskeheten, så er det på en måte aldri lettere å være en superhelt. Det er på å holde seg hjemme. Se på TV. Se på TV og være en helt. Ja, ja, ja.

Det skal være mulig. Jeg må jo bare si at heltebegrepet har blitt vannet bittelitt ut av koronakrisen, og det er litt synd å si det, men jeg tror på en måte at erketypen heltehero var kanskje med for litt andre ting enn å ikke smitte andre med influensa. Fordi nå er det en helte, dersom du sitter hjemme og ser på Linmo-

Å spise baking crisp, liksom. Ja, det er ikke sant at man nødvendigvis skal føle seg... Ja, men appelsen har sittet løst. Den har sittet kanskje hakket for løst. Fordi nå er det jo ekte folk som er applauderende. Det er jo helse og sykepleiere og folk som jobber i helsevesenet og sånn. Men selv sykepleiere vet jo at de møter opp på jobb til en avtalt lønn, så man blir ikke helt av det heller. Man blir heller ikke helt av å sitte hjemme. Hvem er det som kan påbruke seg? Og det er jo ingen som redder noen fra...

Corona. Jeg redder et korona. Du redder ingen ved å sitte og se på Johan Golden servere koronavitser nytt på nytt. Det gjør du ikke. Hvem er heltene nå? Heltene... De på HIV liksom. Heltene er jo helsearbeiderne og butikkmedarbeiderne. Jeg klarer ikke å formulere det en gang. Butikkmedarbeiderne. Hvem er heltene da?

får problemer. Du vil ikke gi dem da? Du vil ikke gi dem da, helt til begrepet. Det blir for lett. Ja, det er det.

Det er veldig bra Lars Bærum nå finner tilbake til sykepleierdrakten sin og gjør et sånt stykke arbeid som sykepleier. Men vi må kunne reservere heltebegrepet til faktisk noen som... Men hva med de som har jobbet i ti år før han kom inn? Han kommer jo inn fra siden av. Den ser jeg der som har pladeret en innbytter som blir byttet en 93. minutt i en fotballkamp hvor stillingen er 3-1. Bra fakkel. Her kommer de kineserne som da

enten døde eller ble rundhjult av kinesiske myndigheter for å ha varslet om koronakrisen veldig tidlig der har du helter der har du faen meg helter

Det var ikke spesielt populært. Du forbeholder applausen til de som har død. Det er ikke noen levende her som fortjener noe applaus. Hvis man slenger noe som helst dritt om Kina disse tider, så er man enten rasist eller kinehater. Så hvis man kaller det her kina-virus, da har jeg kinesiske myndigheter på nok.

Skal du kalle det Kina-viruset nå? Fordi jeg orker ikke å være del av en podcast der hvor Mac-en min og Facebook-en min blir hacket ettertidende. Ja, men det går jo nå, for nå er du del av et stort internasjonalt nettverk som heter Acast, som er et podcast-nettverk, hvor det nå ligger straks en episode ute som heter

nå skal vi unnkøtt episode 41, for det står Anders Korsmål-Ørland om Kina-viruset, og kinesiske myndigheter om varsling og om kommunisme gone wrong. Ok. Fuck. Så...

vi bra er til kjæreble å bukke. Skit jeg overrasker meg selv når jeg tar 28-bussen en 36-minuters strekk for å snakke om kommunisme gone wrong på Valmø til Nordarena? Jeg snakker ikke av erfaring, Anders, men jeg ville kikket meg litt ekstra over skolelæren kanskje en uke tid tok i fremtiden. Er det alltid konsekvensene av denne podcasten? Hvis du har lyst til å være bittelitt helt

Størst å være litt sånn sykepleier helt, så er det her en liten pris å betale for i disse koronatider. Jeg kan godt skrive ut sånn type...

Jeg kjenner mange helter, de som har varslet om Kina-viruset tidlig i uha. Hvilke helter kjenner du? Jeg kjenner bare Anders Lørland, mann som faktisk bare konfronterte kinesiske myndigheter og kjørte på med liksom... Jeg ble faktisk imponert hvis kinesiske myndigheter har vært fire og en halv time med podcast med meg på Wolfgang Wiesch. Da er jeg imponert over liksom

research jeg er mer imponert over translate tool, det vil jeg ha for da har jeg et asiatisk publikum der ute som tørstrer et innhold det er jo knall da, en milliard kanskje ikke så mange lenger, for det er jo ganske mye mørketal på covid-19 dødsfall i Kina vi snakket det er ikke så mye dødsfall at det er bikket under jeg har hørt at det er 300-400 millioner som er strøkket med

Nei, i Kina. Det er disse fake news tallene her. Det er det der. Det kunne vært et marked for den podcasten her, at den blir en slags meditasjons eller ASMR-aktig greie i Kina. Ja.

Så det er at de hører på det og ikke forstår noen ting. Litt sånn konferanse. Du, det er kjempeide. At de bare hører på det og tenker sånn, faen, dette er utrolig behagelig å høre på. Jeg tenkte du mente sånn, de har på sånne FN og sånne G7-konferanser. Det er ikke ASMR på G7, vet du. Jeg tenkte sånne live translators. Du hører foredragsholderen si noe, og så er det live translators som snakker til...

Sånn, ja. At du dubber hele podcasten. Ja, at vi ligger som tepp i bakgrunnen, så blir vi dubba. Det er den første stillingen som vil kuttes når det er pandemi i verden. Det er den kinesiske norske... Det er løsningen som alt mulig annet her i verden. Han som oversetter Vålskam-Vi-podcasten og dubber dem

fire og en halv time fra norsk til kinesisk. Den stillingen, den blir kuttet. Den blir kuttet fort? Ja, den blir kuttet fort. Og når sånne kriser inntreffer, hva er det man gjør da? Hva er det som løser alle problemer du måtte ha i livet? Fiverr.com Fiverr.com Fem dollar for alt fra en blowjob til vaffeloppskrifter. Er du sponset?

Fiverr? Jeg snakker om Fiverr på en sånn... Fiverr.com. Hvis du har lyst på platecover, eller... Har du brukt det noe, Fiverr? Ja, jeg har det. Ja, det var ikke noen spesielt heldige situasjoner. Jeg fant ut at jeg var flinkere enn de som var i andre enden. Ok. Var det platecover? Ja, hva var det jeg brukte på da? Det var vel...

Jeg skulle ønske at Fiverr var litt mer sånn type at du kunne sende ting ut der og få forslag. Nå er det sånn at jeg trenger platecover til denne låta, noe som låter macho og funky. Så kommer det sånn, ja, jeg kan gjøre noe med denne for 10 dollar leveringstid på 2D, men jeg driter jo hva du, jeg vil bare se et forslag, jeg vil se en pitch, jeg vil se et testcover eller noe sånt.

jeg vil ikke se hva slags pris de tilbyr og tjenesten og referansene jeg vil se at de har gjort en slags skisse så jeg kan velge å frake skisser det er det jeg vil, men det får jeg ikke til gjennom Fiverr det er et bra fakultet det er et bra fakultet, Fiverr jeg har aldri brukt det nå er det kina-viruset og hele Fiverr jeg liker konseptet

Hva synes du om Kina? Det er et helt generelt spørsmål. Du som har malet på og kjørt så hardt på kinesiske myndigheter. Jeg ser du har på notateplokka. Du har tre spørsmål på notateplokka. Det ene er, hva synes du om kulturfolket og COVID-19?

Det andre her, hva synes du om Kina generelt? Når min arbeidsgiver og mine foreldre og myndighetene spør meg, var det nødvendig å publisere en episode med Anders Lørland og all Kina-kritikken, så sier jeg at dette er et fritt land. Men hva mer skal jeg si? Fordi den Kina-kritikken, har du noen kilde på det? Har du noe mer å utføre? Jeg...

Nei, oppriktig talt, jeg kan ikke si noe om Kina. Jeg har lyst til å lese en biografi om Xi Jinping. Ja. Han er presidenten.

Ja, riktig. Ikke sant? Det er et veldig godt svar. Det er et supersvar. Jeg gir meg der. Ja. Vi er veldig glad i Kina. Det er ikke det. Er vi skuls nå i Kina? Er vi bra? Takk for podcasten. Med denne lille kinesiske avrundingen her så tror jeg faktisk vi runder kanskje fire timer, hvis vi er heldige. Med litt kreativ klipping. Herregud, så er ikke det alt for lenge. Nøkkel for det.

ikke sånn covid-19 nøkkel. Førte jeg meg plutselig 73 år gammel her. Men virkelig, hvis du har hørt gjennom hele det, så gi meg en

DM? Er det det heter nå? Jeg gir meg en DM på Instagram. Instagram, er det der det skjer? Hva heter det på Instagram? Det er jo ikke der det skjer, men hvis du, for de som har hørt gjennom hele den podcasten, så er det der det skjer. Send meg en DM på Instagram. Anders understreker Joland. Hvis du har lyst til å snakke om det. Jeg blir ikke litt sånn, hvorfor kom du? Det er så sjukt, man ser ikke sånn,

Det er ganske sjukt at folk har brukt fire timer av livet sitt på å høre på det her. Det er ikke sjukt å bruke fire timer av livet sitt på å spille FIFA-turnering, eller spille fire timer nettboker, eller se fire timer av den siste Ringens Herre-filmen, Ønkjøtt. Ja, hva var den så lenge? Ja, altså jeg vil si... Det er fire og en halv faktisk. Ja, ok. Hvis du har hørt gjennom hele det her, så... Håper du har fått svaret. Synd, for du burde heller sett Ringens Herre. Ja, ja.

til deg som har blitt meget opplyst litt smartere og føler at du har fått en ny livslyst livsgnist vil komme tilbake neste uke da skal vi snakke med Anders Lørdal Anders Lørdal, jeg kommer tilbake da setter vi rekord skal vi snakke om Kina da får vi prate nå yes, hyggelig
Lignende

5/1/2023
Wolfgang Wee Uncut
Erlend Mørch | Radio Mørch, Politikk, NRK, Transdebatten, Trygdekontoret, Norske Komikere, Trump

Wolfgang Wee Uncut #376: Erlend Mørch er skuespiller, tekstforfatter og podcaster, og står bak den populære podcasten "Radio Mørch". 0:00 Hår 1:13 Grunderideer 2:28 Wolfgang hadde ikke...
Sjå mer
5/4/2021
Wolfgang Wee Uncut
Eivind Landsverk | TVNorge, TV-bransjen, Thomas Giertsen, Espen Eckbo, Helt Perfekt, Bigbrother +++

#TVNorge #Discovery #Heltperfekt #wolfgangweeuncut #humor Wolfgang Wee Uncut #124: Eivind Landsverk har vært programdirektør i TVNorge gjennom 21 år, etter å ha begynt karrieren i NRK...
Sjå mer
1/15/2023
Wolfgang Wee Uncut
Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Wolfgang Wee Uncut #338: Lars Berrum og Martin Beyer-Olsen er komikere og står bak podcasten "Berrum & Beyer". ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang Wee...
Sjå mer
4/8/2024
Wolfgang Wee Uncut
Bård Tufte Johansen | Oppsynsmannen, Nytt på Nytt, Politisk Humor, Oppdrettsnæringen, NRKs Fremtid

Lastar
Anders Løland | Talkshow i koronatider, arbeidet bak "Kåss til kvelds", norsk TV-humor før vs nå +++

Transkript

Lignende

Erlend Mørch | Radio Mørch, Politikk, NRK, Transdebatten, Trygdekontoret, Norske Komikere, Trump

Eivind Landsverk | TVNorge, TV-bransjen, Thomas Giertsen, Espen Eckbo, Helt Perfekt, Bigbrother +++

Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Bård Tufte Johansen | Oppsynsmannen, Nytt på Nytt, Politisk Humor, Oppdrettsnæringen, NRKs Fremtid

Erlend Mørch | Radio Mørch, Politikk, NRK, Transdebatten, Trygdekontoret, Norske Komikere, Trump

Eivind Landsverk | TVNorge, TV-bransjen, Thomas Giertsen, Espen Eckbo, Helt Perfekt, Bigbrother +++

Berrum & Beyer | Spektrum, NRK, P3, Lydkrigen, Kredibilitet og Penger; Standup, Image og Reklame

Bård Tufte Johansen | Oppsynsmannen, Nytt på Nytt, Politisk Humor, Oppdrettsnæringen, NRKs Fremtid

Lemaitre | USA-livet, Sopp, Kygo-tur, Daft Punk, Justice, Markus Neby, AI, Reklame

Anders Danielsen Lie | Den Dype Samtalen, Legeyrket, ABB og 22.juli, Depressiv, Federer, ME-debatten

Anders Danielsen Lie | Den Dype Samtalen, Legeyrket, ABB og 22.juli, Depressiv, Federer, ME-debatten

Anders McAuley | Rasisten Churchill, ny generasjon drittunger, standupvitser med (for) høy terskel
