Velkommen til Nordarena Fornebø. Et spesielt sted med tanke på det vi skal snakke om i dag, det er jo arkitektur. Er du kjent ut på Fornebø her? Ja, det er jeg faktisk. Jeg var jo her fra jeg var barn på flyplassen. Og da flyplassen ble neddagt, så var det et prosjekt for å utvikle stedet til et hyggelig nærmiljø. Ja.
Og det var faktisk den verdensledende arkitekten og nyurbanisten André Stouany fra USA, som sammen med en norsk arkitekt lagde en byplan for Fornebu. Og den var basert på tradisjonell bystruktur i småbykarakter, med kvartaler og moderate høyder og variert arkitektur.
Men dessverre så avviste Bærum kommune det forslaget, fordi de ønsket tydeligvis mer en næringspark eller en dravatby. Ikke sant? Ja, for jeg bor jo her ute, så jeg har jo virkelig gjort meg noen tanker rundt hvordan det ser ut her, og spesielt etter at arkitekturopprøret dukket på Facebook og sett alt praten og diskusjonen rundt det, så gjør jeg meg enda flere tanker rundt det. Hvorfor blir...
bygninger og arkitektur og bydeler som det blir. Og det er litt interessant der, for man tenker jo ikke på alle instansene og alle personene og
at det her er en blanding av stilarter, politikk, det er snakk om kapitalisme, det er veldig mange spennende aspekter her, og Fornebu er jo et slags vittnesbygd på hva som har vært veldig trenden og stilen blitt med arkitektur, spesielt her i Oslo og i Akershus. Og da er det kanskje det jeg lurer på, fra mitt ståsted som ikke er veldig inne i det, koker det her ned til en diskusjon om
Mange sier det er stygt versus pen arkitektur. Rett og slett modernisme mot klassisisme. Er det det dette dreier seg om? Jeg vil si at modernismen har tre aspekter. Det ene er byplanlegging. Det man så særlig etter krigstiden, var at man forkastet
Den tradisjonelle byen, fotgjengevennlig byen, som ble utviklet før bilismen. Så jeg vil si at den modernistiske byplanleggingen, der gikk de hånd i hånd med bilismen. Og man skulle...
bygge utflytende bydeler og segregere boliger, næring og handel med kjøpesenteret og bunne sammen med motorveier og T-baner. Og dette var jo en...
form for byplanlegging som førte til segregering, ikke bare av funksjoner, men også av sosiale grupper. Tidligere bodde jo ofte tjeneskapet rundt hjørnet fra borgerskapet i de sentrale bydelene. Og alle kunne bruke gatene.
Og en annen idé som kom, det var jo disse gated communities, altså avstengte villaområder med vakter og murer rundt, slik at kun beboerne og deres gjester kunne gå inn i området. Men det som har skjedd, det er jo at bilismen har gått av moten, og man ønsker igjen å ha de inkluderende, flerfunksjonelle og fotgjengevennlige byene.
Og det er jo nå veldig mange byplanleggere og arkitekter også tilhenger av. Men det som skjer, det er at man beholder den modernistiske arkitekturen, som er det andre elementet av modernismen. Og det tredje elementet er det jeg kaller modernistisk ideologi.
Det er ikke bare at man kan like modernisme. Jeg liker for eksempel tidlige funkisvillene, jeg synes de er stilige. Men at man mener at kun modernisme er gyldig arkitektur av vår tid. Det er ideologien at kun en stilart definerer vår tid. Det mener jeg er en uakseptabel holdning.
Men den holdningen gjør at veldig mange arkitekter som skal tegne nybygg i det som var ment å være nye urbane strøk, de tegner drabantbyblokker og næringsbygg utformet som om de lå ut på jordet i Grovedalen. Men nå skal de plasseres tett i tett langs gater, og da blir de bygningene
enda mer uattraktive enn de er i dravantbyene og næringsparkene. De er alt for store for ens form, og denne tette plasseringen er ofte ikke en sammenhengende kvartalsstruktur, men bare at de står med noen få meters mellomrom, og de skaper da ikke denne attraktive plasseringen
urbane karakteren som fortalene på Gryne Løkka og Frogner gir. Men så kan vi hoppe litt tilbake, hvordan
Er det startet dette her allerede i etterkrigstiden med at det er en boligmangel i Oslo, og at man da, spesielt på Østkanten, måtte sette opp ting effektivt billig og fort? Er det en startsted å begynne med for å se på hvordan Oslo har blitt som det har blitt? Ja, altså, den sosiale boligbyggingen i Oslo, den startet jo i...
mellomkrigstiden i kommunal regi og boligbyggelag. Man kan gå enda lengre tilbake og påpeke at Grynerløkka, den ble jo planlagt og oppført av private aktører, og hovedsakelig som en arbeidebydel. Men Grynerløkka er jo i dag et av Norges mest attraktive steder å bo. Mm.
Jeg deltok i rehabiliteringen der på 80-tallet og reddet det fra riving. For det var nære på at det skulle rive? Ja, det var ved å ha trevet. Men så i mellomkrigstiden så kom den sosiale boligbyggingen, og byrådsleder i Oslo, Raimond Johansen, han har jo fremhevet Torshov,
som et forbilde for ny boligbygging. Og Torshov, det var altså en arbeidebydel med små boliger, men utformet i kvartalsstruktur og med nyklassistisk arkitektur. Og når man kommer til Torshov og ser disse boligerne,
klassiske søylene, så er det jo omtrent som å være foran slottet eller universitetet i sentrum. Slik at det er ingen motsetning mellom å bygge sosialt for folk med litt dårlig råd, og å bygge vakkert. Og jeg vil si at særlig de som har dårlig råd,
fortjener å bo i vakre omgivelser, for de har ikke råd til å stikke av til hytter på fjellet eller landsted på Sørlandet, eller fly til Roma og Paris for å oppleve noe vakkert. De er avhengig av at deres eget nærmiljø i langt større grad oppleves som attraktivt. Og det er nå mange arkitekter og utbyggere
som sier at det er ikke dyrere å bygge med videreføring av den tradisjonelle arkitekturen, enn å bygge i den typisk modernistiske stil med stål og glass og betong. Så hva er problemet da? Hvorfor bygger vi ikke mer sånn som ...
som du har vært inne på, som flere har vist til at man har gjort undersøkelser og forsket på, er at folk foretrekker den gamle klassiske arkitekturen. Så hvorfor ender vi ikke opp med flere sånne bygder som vi synes er fine? Jeg tror nok en viktig grunn er at denne modernistiske ideologien overtok nesten hele arkitektfaget og byplanleggerfaget.
Og har også påvirket mange utbyggere og politikere. Det som mener du, det er en ny stil innenfor både arkitekturen og kunsten, hvor ...
hvor man ikke følger de gamle, altså tradisjonelle spillreglene, hvor ting skal være nytt og originalt, og man skal ha litt sånn distanse til det vakre? Eller hva legger du i modernismen selv? Ja, altså, en ting er jo den modernistiske byplanleggingen, som går på at bygningen skal ligge spredt, og med veier, ikke gater. Og det andre er jo den modernistiske
Arkitekturen
som avviser ornamenter og pynt og harmoni og symmetri. Det er jo mange varianter av modernisme. Du har jo den tidlige funkisen, som var veldig elegant ofte, fordi, mener jeg, arkitektene hadde en klassisk utdanning, og så hoppet de på den nye motorbølgen. Men
forståelsen for hva som var vakkert og harmonisk, det satt i ryggraden fra arkitektskolen. Senere ble opplæring i tradisjonell arkitektur fjernet fra arkitektskolen, det ble redusert til arkitekturhistorie. Og da ble modernismen ofte verre og verre. Og du har jo til med det som heter brutalismen fra etterkrigstiden,
Og arkitekturhistorikere har jo påpekt at brutalismen var inspirert fra Hitlers betongbunkere, altså disse funksjonalistiske og minimalistiske betonganleggene som ble bygget langs Atlaterhavets bygge.
Og det sies faktisk at arkitekter etter krigen ble inspirert av den estetikken til å bygge blokker og kontorbygg og garasjeanlegg og alt mulig. Erling Viksjø er han en sånn...
en person som går inn i denne tradisjonen her, det er for de som lurer på hvem det er, han har jo da tegnet regjeringskvartalet, han har tegnet Bergen Rådehus blant annet, og veldig sånn kompakte betongklosser, det er veldig grått, det er veldig hardt. Ja, han tilgjør jo hele denne modernistiske bevegelsen i etterkrigstiden,
Jeg kan godt nevne at jeg har vært for riving av Y-blokken, men mest fordi den ødelagde stedet. Y-blokken burde ha vært bygd i en eller annen måte til modernistisk byplanligging på et jord utenfor byen, omgitt av gress og trær. Da tror jeg den ville ha fremstått mye stiligere enn jordet,
presset inn i den historiske bykjernen i Oslo. Og jeg mener jo altså at Y-blokken ødela opplevelsen av det som er to av Oslos vakreste bygninger, Trefoldiesirken og Gamle Deitmann. Og mange ville jo bevare Y-blokken, men jeg mente at heinsen til stedet
burde den rives, men jeg er ikke noen for det nye som er fortsatt å bygge nå, altså det er jo enorme kasser. Når det derimot gjelder rådhuset i Bergen, så mener jeg at man burde ha vurdert å rive det også. Det er jo en konvensjonell høyhusboks,
og som bryter igjen med hele karakteren i området, med mye lavere bebyggelse. Det er jo noe unektelig litt sånn østblokk-aktig over det. Er det noen paralleller der, eller er det bare ...
noe synsing over det? Eller er det faktisk noe i det at det minner veldig om sånne tunge Østblokk bilder man har sett gjerne fra 80-90-tallet og sånt? Ja, altså man må differensiere litt når det gjelder Østeuropa. Fordi Josef Stalin som var diktator til ut på 50-tallet han likte klassisk arkitektur.
Så både offentlige bygninger og boligblokker i Moskva og så videre, de var bygget i et klassisk stil, også i Berlin. Og de fremstår i dag som ganske flotte, selv om de ofte er temmelig høye. Men hans etterfølger som diktator, Khrushchev, innførte den vestlige modernismen som
pålagt stilart i hele Østeuropa. Og da begynte de å bygge blokker. Men jeg vil ikke si at de blokkene i Østeuropa er egentlig så forskjellige fra hva du ser for eksempel i forstedene til Paris. Så man må jo heller ikke knytte stilartet til politiske regimer, fordi det er en måte å utdefinere det på.
Alle stilarter har blitt likt av drittsekker gjennom historien, så man kan alltid finne en eller annen som likte en stilart man ikke selv elsker, og utdefine stilarten. For eksempel Le Corbusier, som var en av oppfinnerne av modernismen, han var jo fascist, og støttet Mussolini og Hitler.
Men det betyr ikke at hans arkitektur skal avvises på grunn av hans politiske meninger. Det er hva folk opplever når de ser hans arkitektur som er det avgjørende. Og han fortsetter å rive store deler av det
sentrale Paris og erstattet det av høyblokker. Jeg tenkte det her med utdanningsinstitusjoner og sånt, og modernismens inntog der, er det hviler et ansvar for at ting har blitt som det har blitt, fordi vi har utdannet nå generasjoner med arkitekter som
egentlig bare har lov til å operere innenfor en modernistisk arkitektur? Er det derfor vi har kommet dit vi er nå, hvor ting blir som det blir? Ja, det er et problem at arkitektskolene stort sett kun aksepterer modernisme som relevant arkitektur av vår tid. Nå er det jo mange definisjoner av modernisme,
Du har jo den tidlige funkisen, og du har funksjonalismen, og du har postmodernismen, og du har nå den mer lekende, eksperimentelle arkitekturen. Men det som knytter alle disse variantene av modernisme sammen, det er at de avviser alle stilarter som ble utviklet før modernismen kom for 100 år siden. De er...
og tilhører fortiden. Og det samme har du jo sett innen kunsten. At det å male i klassisk stil, det er liksom irrelevant. Sånn at arkitektskolene er enda for mye preget av dette jeg vil kalle en mangel på...
og toleranse og inkludering og valgfrihet innen estetikk. Er det noe som arkitektstudenter sier selv innen de miljøer at det er litt tabu å begynne å snakke om tradisjonell arkitektur, at man skal holde fokuset på det nyåre?
Ja, det er jo mange som påstår at arkitekturopprøret hater arkitekter, men det er helt feil. Vi har mange venner som er arkitekter, og som er mer åpne for forskjellige stilarter. Og vi har i den senere tid fått mange henvendelser fra noen arkitekter som sier de støtter opprøret.
Og det er også arkitektsstudenter som nå sier at de ønsker mer mangfold innen estetikken og mer valgfrihet i undervisningen. Og jeg har lest at på arkitektsskole blant annet i Storbritannia så er det kommet en utfordring nå. Og det er fordi...
Mange arkitektstudenter som har en innvandrerbakgrunn, de er veldig opptatt av kulturtradisjoner i sine opprinnelsesland, for eksempel Afrika og Asia. Og de ønsker å utforske og videreutvikle disse tradisjonene. Fordi mange av dem opplever også
som en slags estetisk kolonialisme. Og de ønsker å forny og videreutvikle den tradisjonelle byggeskikken fra sin hjemland. Og det som er det positive, det er at mange av profesorene, de tør ikke å latteliggjøre innvandrerstudenter på grunn av dette. Det som...
Vi må få til at europeiske byggeskikketradisjoner blir anerkjent som levende tradisjoner og som kan videreføres og videreutvikles.
Hvordan tenker du ansvarsfordelingen ligger her? For jeg opplever det her som en både ansvarsmaktkamp og skyld på hverandre-kamp i en slags triangel hvor du har planmyndighetene, du har utbyggerne og du har arkitektene.
Og så har jeg sett Selvvåg har vært ute og snakket, som dere delte på Facebook-siden deres, og myndighetene har vært ute og sagt at de ønsker arkitekturopprøret velkommen. Det blir som om alle ønsker et opprør velkommen, men så er det...
Kan det fort i noen sammenhenger, så vidt jeg har skjønt av hva jeg har lest, at det blir veldig overfra ned ton i mye av det. At dere må skjønne dette at arkitektur er komplekst, det er avansert, det er mye her dere ikke forstår, det er folk som ikke kan fag og så videre. Og så blir det en veldig elitistisk motsvar til hva folket får ut av følelser og sine meninger. Det virker så mye som det. Hva
Hva tenker du om den ansvarsfordelingen mellom de tre, de tre, skal vi si, som er rett og slett ansvarlige for hvordan ting blir som det blir, av myndigheter, utbyggerne og arkitektene, som da skyller litt på hverandre, hvorfor ting blir senere litt kjedelig ut? Jeg vil jo si at alle de sentrale aktørene
i byutvikling har et medansvar. Man kan ikke bare skive det over på andre. Og det gjelder både utbyggerne, arkitektene, saksbehandlerne i kommunene og de folkevalgte. Og jeg mener vi må få en ny modell for planlegging. Og den må være basert på at kommunene tar ansvaret for byplanleggingen.
I dag er det alt for mye delegert til tomteierne og utbyggerne å fremme forslag for seg de egne tomter. Og da er jo motivasjonen å tjene mest mulig penger. I stedet bør byplanene lages for å skape attraktive steder for befolkningen. I en skala som er menneskelig og med en
og med god offentlig rom som samsvarer med befolkningens ønsker og behov. For de kravene som ligger der nå, det går mye mer på at det skal være en viss standard på det som bygges, med tanke på isolasjon, med tanke på at det skal være bærekraftig adgang for funksjonshemmene og så videre. Det er der kravene ligger, først og fremst hos utbyggerne, ikke at det skal passe inn i bybilder, at det skal være...
utsmykninger og så videre, det er sjelden en føring fra myndighetene helt tatt. Det stemmer. Også mye av den modernistiske tenkningen til arkitekter har vært basert på det tekniske, altså funksjonene. Mange har jo mettet at funksjonen skal bestemme fasaden.
Altså fasaden skal ikke utvikles for å skape et vakkert byrom, den skal være basert på det som foregår inni bygget. Det har vært en holdning blant mange arkitekter. Og når det gjelder de løsningene som utbyggerne velger, så må jo de følge lovens bestemmelser, og de går jo veldig ofte på det tekniske.
Og så har vi jo sett dessverre at utbyggere får raskt solgt omtrent alltid byggere av nye leiligheter i byer, uansett hvordan det ser ut. Og mitt håp er at arkitekturopprøret skal få folk til å bli mer opptatt, ikke bare av interiøret i leiligheten, og at det er en TV-anstasjon i nærheten og en dagligvarerbutikk,
men at de også skal prioritere at leilighetene deres ligger i et vakkert nærmiljø og i en bygning som har en vakker fasade. Så mitt håp er jo at noen av disse utbyggerne som bygger de verste masseproduserte kassene etter hvert skal gå konkurs når det blir mer konkurranse,
og at folk blir mer opptatt av nærmiljøet, ikke bare av interiøret. Og du har jo sett i mange land nå, for eksempel i Storbritannia og Berlin, at mange utbyggere vil nå bygge i en stil som er tilpasset de eldre nærmiljøene som folk verdsetter. Hvis du ser på ...
salgsprospekter for blokker i norske trebyer, så er det masse bilder av de gamle trehusene. Men blokken er jo egentlig bare ødeleggende. Så blokken snylter på den attraktive byen. Og til slutt så blir det så mange blokker at byen er ødelagt, og trehusene er redusert til underlige hundehus. Slik at
Utbyggerne bør ta mer ansvar for både brukernes preferanser og for at de bidrar til å forsterke, ikke snylte på de eksisterende kvalitetene.
Kan du kjenne meg inn i at hvordan fasaden ser ut, blir automatisk som en ung boligkjøper veldig, veldig underordnet. Det er jo igjen, det er alt det kommer fra lokalisering, det er hvor praktisk det blir, hvordan er det med en rekke faktorer på eget liv. Og da er det
De færreste kan ta seg råd til å lete etter et bygg som også har en fasade som står ens egen etikkverdier nærme, for å si det sånn. Ja, det er jo veldig mange som har behov for lettstilte leiligheter med heis og så videre, blant annet folk som selger villaen sin for å bo litt enklere.
Men jeg tror veldig mange har lenge tatt det for gitt at det kun bygges i modernistisk stil i dag. Det er ikke noen valgmulighet. Og da godtar man det som tilbys på markedet. Men du ser jo også at Frogner og Grunløkka er jo blant de mest attraktive bydelene i Oslo. Og der er det altså...
Ikke aftensol, det er ikke balkonger, det er ganske høyt energiforbruk, og du hører naboen mye mer enn du gjør i et nybygg. Men det er likevel kjøpefolk leiligheter der, og det betaler minst like mye som for en nybygd leilighet. Og hvorfor gjør det det?
Det er fordi de ønsker å bo i en attraktiv by. Veldig mange nordmenn har jo nå reist fra de var barn til Paris og London og Berlin og opplevd de attraktive byene, selv om de har vokst opp i et villamråde eller i en ravantby. Og de ønsker å leve der. Og vi har jo, som Frogner er jo en...
Gammel borgerskapets bydel, og Grunnerøkka er en gammel arbeiderklassens bydel. Men begge har attraktiviteter, og jeg tror nesten Grunnerøkka er mer populær enn Frogne blant mange unge mennesker nå. Og det er fordi det er et mangfold, også et sosialt mangfold,
og et fantastisk mangfold av tilbud innen både handel og serveringssteder og små parker og så videre. Så dette kravet bør nå også overføres til nybyggende. Og noen har jo sagt at det er ekstremt dyrt å bo på Grunneløkka, så det er diskriminerende for folk med dårlig råd å bygge sånn.
Men jo mer man bygger vakkert, desto billigere blir det. Og jeg mener at alt nytt bør oppleves av brukerne som vakkert. Og i dag ser man jo at arkitekturen i nybygg veldig ofte blir utviklet i et slags samspill mellom utbyggerne og arkitektene. Ofte sier arkitekter at de ...
eller deres kolleger blir presset til å tegne kjedelige masseproduserte fasader. Men samtidig ser man jo at arkitektkonkurranser for offentlige bygninger som blir utpekt av en jury som bestemmer hva som skal bygges, de oppleves også veldig ofte som stygge og ødeleggende for nærmiljøet.
På arkitekturopprøret er jo kulturbygg og skoler og så videre blitt hengt ut som ødeleggende for deres nærmiljø. Og der er det jo arkitekter på begge sider av bordet. Det er arkitekter i juryen, og det er arkitekter som deltar i konkurransen. Så
Selvsagt er det mange arkitekter som gjerne skulle brukt flere timer på å tegne mer detaljert og vakkert. Det hadde jo vært fint, men samtidig har du denne holdningsforskjellen mellom arkitektstanden og utbyggestanden på den ene siden, at de kun vil bruke modernisme, fordi det er en slags...
standard som de kjenner til, og det kan masseproduseres. Mens på den andre siden så har du jo befolkningens preferanser som er dramatisk forskjellige, og dette har vi sett i holdningsundersøkelser i mange land gjennom mange år. Og det er jo et demokratisk problem at arkitektsstanden og befolkningen har helt forskjellige meninger
om hva som er god og akseptabel og vakker og interessant eller spennende arkitektur. Har det vært mangel på en debattarena i og med at dette her har vært en pågående uenighet over lengre tid, at man ser det nå bare på en helt annen tyngde og kraft i at det er samlet på sosiale medier, og da tvinges både pressen og politikere til å diskutere og ta stilling til dette her?
Jeg kan jo nevne at det har vært en diskusjon både i Norge og internasjonalt om dette i mange ti år. Da jeg var ung student, så var det jo vedtatt å rive alle de gamle arbeiderbydelene i Oslo. Grunnløka, Bålringa, Kampen, Rotløka, alt skulle vekk og erstattes av OBOS-blokker og selvvogn-blokker.
Og da ble det et opprør, både blant kulturminnevernere og blant befolkningen. Og det var faktisk på grunnløkka okkupasjoner, demonstrasjoner og politiaksjoner mot folk som protesterte mot rivingen.
Og en av grunnene var at i disse gamle bygårdene med utedro, så kostet det bare et par hundre kroner om måneden å bo. Så der bodde det mange unge, kreative og radikale mennesker, som var venner med den gamle veidefamilien som også bodde der. Og da snudde bystyret Oslo vekk fra det jeg vil kalle en modernistisk byplanering, at de gamle byene skulle vekk og erstatte seg av blokker.
Jeg ble kjent med mange arkitekter som jobbet med å rehabilitere disse gårdene. Jeg jobbet for kommunen på 80-tallet. De var også opptatt av at den tradisjonelle arkitekturen kunne videreføres i nybygg. Slik at blant arkitekter har det vært en opposisjon i hvert fall 40 år.
Men det har vært en liten minoritet, og de har ofte blitt utdefinert og unnatt å delta i debatten av frykt for å bli latterliggjort av kolleger. Jeg kjenner en norsk arkitekt som tegnet tradisjonelt, og han leide ut en kontorplass til en arkitekt som tegnet i klassisk stil for en 20 år siden.
Da ble han advart av kolleger. Hvis du leier ut kontorplass til en klassisk arkitekt, så kan det ødelegge din posisjon i faget. Nettopp. Det var også på cirka 20 år siden en del arkitekter som ønsket å etablere en undergruppe i arkitektforeningen av kolleger.
som tegnet i tradisjonell stil for at kundene kunne velge den riktige arkitekten og unngå å krangle med arkitekten om utformingen av bygget. Men det ble avvist av ledelsen i arkitektforeningen. Og nå kommer det visst nok en ny gruppering som ønsker å etablere et fagmiljø for de som vil tegne tradisjonelt. Så det har vært et opprør
også internt blant byplanleggere og arkitekter i flere ti år, men de har vært en minoritet. De har vunnet frem innen byplanlegging ved at man nå vil bygge mer fotgjengevennlig og tette byer, men de har ikke vunnet frem innen arkitektur. Men det vi ser nå ved arkitekturopprøret, det er jo en eksplosjon i engasjementet.
for nærmiljøer. Og jeg lurer litt på om en grunn kan være at det siste året så har jo folk måttet holde seg mye mer hjemme enn før. Man kunne ikke stikke av til London og Paris. Og folk har kanskje blitt mer opptatt av sitt eget nærmiljø. Ja.
og innstille viktighetene av at det oppleves attraktivt. Det kan godt være en sammenheng med det, men arkitekturopprøret har vel også røtter lenger tilbake i tid på internett, at det begynte i Sverige, og der er det jo enda større og har pågått mye lengre. Ja, vi er jo nå omtrent like store som svenskene, i hvert fall på Instagram. Yes, det går fort. Men det er jo også en ...
Jeg vil si en ny bølge av fritenkning blant unge mennesker og mange samfunnsområder nå. Jeg vokste jo opp på 60-70-tallet, da det var hippebevegelsen og anarchistbevegelsen som stilte spørsmålstegn ved de fleste vedtatte sannheter. Og jeg synes jeg ser i dag en ny generasjon av...
unge mennesker som våger å tenke selvstendig både i livsstil og så videre
og nå også inn kunst og arkitektur og nærmiljøer. Akkurat de tingene du snakker om nå, det har vi hørt før i akademia og kunst og i diverse andre steder, at man må holde hodet nede for å ikke falle ut av miljøet, for å ikke miste viktige oppdrag, for å ikke miste funding til prosjekter og så videre. Det der er jo sånn,
jeg føler vi har hørt denne historien her flere ganger før, med en veldig intolerant part som er den dominerende og som trykker alle utfordrere, folk som tenker annerledes ned. Ja, altså nå er jo Norge og mange andre lande ferdig med å bli et samfunn hvor mangfold, toleranse, inkludering er slagordene for samfunnsutviklingen.
Og det gjelder jo veldig mye sosiale grupper og minoriteter og så videre. Men dette kravet kommer nå også inn estetikk. Og det har jo vært et lite arkitekturopperør på arkitektskolen i Oslo, hvor mange studenter følte at profesorene herjet for mye med dem. Og det ble også uttrykt et ønske om mer estetisk mangfold.
og større valgfrihet på studentene til å utforske ulike estetiske løsninger. Og dette er veldig positivt. For det er jo tilbake til det med at de som bor i området, det er jo litt ...
at ofte utbyggere og arkitekter har jo veldig lite eierskap eller noe forbindelse, relasjon til de områdene de skal lage ting til. Det er jo sjeldent at, det var vel sånn som i romertiden, tror jeg, så hvis du bygde et eller annet, så måtte du gjerne bo under den broa, eller du måtte bo i det huset i en viss periode for å forsikre om at det arbeidet du hadde gjort hadde vært av en kvalitetsmessig, eller av høy kvalitet, da.
Det er litt det her med det eierskapet, eller det å ha et ansvar
som også du står personlig til rette for, det eksisterer jo kanskje ikke helt i den utbygger-arkitekt-modellen som vi ser nå, hvor de som faktisk skal bo i området, og bor i området, og de som skal kjøpe, de har ingenting de skal ha sagt. De får gjerne kanskje det type, det som jeg har sett mer og mer av, at de kommer på sånne innspilserunder, og det er gjerne sånn du ser i store organisasjoner og sånt, alle skal være med på innspilserunder, men da er det gjerne ting at
prosessen er kommet så langt at du får ikke gjort noen som helst endringer annet enn du kan velge mellom det tre og det tre eller den fargen, den fargen. Det er den demokratiseringen av det problemet, men er det noe vi kommer til å se mer av og at vi allerede ser tegn til at for eksempel når man skal endre bydel i Oslo så skal lokalbefolkningen være med og kunne velge mellom hvordan ting skal bli?
Jeg er med på et initiativ for å endre paragrafer i plan- og bygningsloven. Målet er å etablere det vi kaller reell lokal medbestemmelse for befolkningen, både fra starten av i planleggingen, og da må det være kommunal regi eller i Oslo av bydelen helst,
Og også i beslutninger om hva slags bebyggelse og hva slags arkitektur som skal velges. Og inspirasjonen er kommet fra Storbritannia, og det er et prosjekt som jeg fremhører ofte for politikerne. Den britiske regjeringen har en sterk målsetting om å øke boligbygging. Det er skrikende boligmangel i hele området.
rundt London, en svær del av Storbritannia. Og det er masse protester mot byggeprosjekter. Og forskning i Storbritannia har vist at folk blir mer positive til fortetning hvis de verdsetter skalaen og arkitekturen. Og det betyr veldig ofte at den er godt tilpasset
eldre bebyggelser som folk liker. Det kan gjerne være litt høyere og litt tettere, men det skal være harmonisk videreføring. Mange påstår at hvis befolkningen får bestemme, så er de mot alt, men det er ikke riktig. Og derfor vil den britiske regjeringen innføre nye prosesser hvor kommunene lager byplanene og involverer befolkningen også i valg av arkitektur.
Og så skal de vedta det som på engelsk heter design codes, og det er reguleringsbestemmelser, som har i seg også retningslinjer for arkitekturen i nybyggene. Og først deretter kan utbyggerne og arkitektene begynne å planlegge og tegne sine nybyggforslag. Prosessen i dag er jo det motsatte.
at utbyggerne og deres arkitekter, de lager planer på bakrommet, og så blir de presset på politikerne. Det har allerede kostet masse penger å lage planene, og de har forventninger, og de er litt forelsket i sin egen farselag, og såkalt medvirkning eller politisk opposisjon, det skal bare knuses. I dag annonserte bransjebladet «Estate»
at de skal nå utpeke den mektigste aktøren i byggebransjen. Altså, hvem har størst makt i byggebransjen? Og det er nominert Olav Thun og Kristian Ringnes og så videre. Og her ser du den holdningen at alt for mange utbyggere har en macho-holdning, hvor de ønsker å knuse motstand.
De ønsker ikke dialog og konsensus, men de ønsker å triumfere. Og disse medvetningsprosessene blir da helt avgjørende for å unngå konflikter og for å kunne bygge mer. Og i Storbritannia så ser vi nå at mange utbyggere og arkitekter er villige til å følge disse reglene som snart kommer.
Og de har også sett at nybygg i tradisjonell stil, de blir solgt fortere og til høyere priser enn kassearkitektur. Det må jo være en viss fare for å tenke når de her største, mektigste milliardærene eller utbyggerne med enorm makt, med masse politiske forbindelser, relasjoner,
skal da legge trykk på, og det kan være en trengkje med Oslo kommune, det kan være en mindre kommune enn det, at det må jo bli et voldsomt press på kommunen i form av både lobbyisme og til og med kanskje også i ulike grader korrupsjon, at det må jo være mulighet for at det oppstår i denne her mektige parten med utbyggerne som da kommer til kommunen og trenger en god kjennelse for å lage dette bygget de vil da.
Det må jo være en svakhet med systemet der, at det kan oppstå. Ja, det er jo veldig mange politikere som gjerne vil bidra til at det blir bygd mest mulig. Jeg kan sette det på sin skryteliste, at de har støttet opp om byggeprosjekter. Og det er også mange saksbehandlere som jeg tror ...
føler en sterkere tilknytning til egnhåndsbransjen enn til befolkningen og de folkevalgte. Det er veldig mange fagfolk i offentlige etater som pendler mellom privat og offentlig sektor. Og min bekymring er at mange saksbehandlere ikke vil gå mot utbyggere i tilfelle de skulle søke en jobb der om et par år. Ikke sant?
- Så det er både pre- og postutfordring med tanke på habilitet? - Ja, og du har jo også sett noen rene korrupsjonssaker de siste årene, knyttet til bestikkelser og så videre, men det er få tilfeller. Men særlig i mindre norske kommuner så har utbyggerne en alt for stor makt,
Et viktig element er at de ofte truer kommunene med å flytte prosjektet til en annen kommune, hvis de ikke får gjøre akkurat sånn de vil. I Arndal er det bygget noen svære kontorbygg rett ved siden av den gamle trehusbydelen Barbu, og der var det enorme protester. Da sa det firma som ville bygge en av disse kassene at vi flytter til en annen by,
hvis vi ikke får gjøre akkurat som vi vil. Og da fikk de gjøre det. Så vi må få frem holdningsforskjellene, og vi må få utbyggerne til å lytte mer til kundene, og vi må også få arkitektene til å tenke nytt. Og her er det jo en interessant studie som er gjort av det svenske arkitekturopprøret. De registrerte hva slags nybygg
Mange arkitekter tegnet, og det var blokker og svære kasser. Og så dro de hjem til arkitektene og tok bilder av husene deres. Og de aller fleste bodde i elegante, klassiske viller, eller i murgårder, en sånn frogner-type. Og...
Jeg er litt på kanten å gjøre noe sånt, fordi man henger ut enkeltpersoner og deres familier på en måte. Men det man kan si er at arkitekter som begynner å studere, når de begynner å studere, så var det en holdningsundersøkelse i Storbritannia som viste at når de begynner å studere,
så deler stort sett arkitektstudentene befolkningens preferanser. Noter jeg som i Norge at folk foretrekker tradisjonell bebyggelse, men så klarte man å registrere at for hvert år studentene studerte, så forlo de befolkningens preferanser og gikk over til å støtte
modernismen som det eneste gyldige, og noen kaller det hjernevask. Det er en amerikansk forfatter som heter Nikos Alengarios som omtaler dette som initiering i en kultbevegelse. Men man ser jo samtidig at veldig mange arkitekter
De sitter på jobben og tegner det som er estetisk korrekt, enten masseproduserte blokker eller eksperimentelle lekende fasader, hvis de får lov til det.
Men så drar de hjem og bor veldig ofte i tradisjonelle bymiljøer. Og arkitekter som skal på ferie, de drar veldig sjeldent til Dubai for å beundre skyskrapere. De drar til Roma eller Paris for å oppleve vakre omgivelser. Så ...
Denne instinktene for trygge og vakre omgivelser, de sitter i alle mennesker. Og det er knyttet til vårt behov for nærhet til natur, nærhet til trygge omgivelser. Og forskere har også påpekt at en grunn til at folk liker tradisjonelle harmoniske fasader, det er at de har likhetstrekk til ansikter.
De vil si at døren er ofte munnen, og vinduene er øynene. Og det er også et menneskelig instinkt å ha nærhet til ansikten, både mennesker og dyr. Så vi ser altså at disse instinktene sitter i arkitektene i fritid. Og veldig mange arkitekter
De går jo også i veldig elegante klær. Enten sorte, stilfulle kjoler, eller elegante dresser. Og det er igjen, da er de nær seg selv. De er nær kroppen og følelsene. Og da kommer...
de klassiske verdiene tilbake. Tror du ikke det er mange arkitekter som liker det modernistiske og synes det er vakkert på sin måte? Jo, det er også mange som bor i minimalistiske leiligheter og høyes og sånt, selvfølgelig. Men det interessante er jo at veldig mange i fritiden velger en helt annen estetikk enn de tegner på jobben. Så det hviler en sånn...
estetisk korrekthet der, og en frykt for at hvis man ikke tegner, altså man bor i et klassisk bygg, men ikke tegner denne kassa til arbeidsgiver, så kan det hende at du mister flere oppdrag, og at du faller ut av det gode selskapet, at du rett og slett mister inntekt, og kanskje også kollegaer i ytterste konsekvens, og så er det
mye av dette som spiller ut, tror du? Ja, det er like mye holdningen i arkitektfaget som er dominerende. Ikke nødvendigvis styring fra utbyggerne. Det er en blanding. Noen arkitekter sier at de blir tvunget til å tegne en form av masseproduserte blokker. Andre er jo ganske stolte av å ha tegnet slike bygninger.
Det samme gjelder jo vinneprosjekter og arkitektkonkurranser. Det er mye lik der. Som ofte av befolkningen oppleves som fortferdelige, men av fagmiljøet hylles som nyskapende og grensesprengende. Ikke sant? Disse ordene som ikke har noe med følelse til å gjøre, men det har noe å gjøre med det å være på barrikaden. Ja.
Hva tenker du med OBOS? Burde vi kunne forvente mer av OBOS som den enorme aktøren de er med sin forhistorie, at de med de musklene de har og de ressursene og den rådigheten de har, de bør ha et stort ansvar for at ting er blitt som det er blitt? OBOS var nesten fra starten preget av drabantbytenkningen.
Og man kan jo forstå at folk var glad for å flytte til de første drabantbyene, fra leiligheter i sentrum med utedå, utenbad og iskall om vinteren og så videre. Landbergsfjellet var jo en av de aller første. Men det som er problemet er jo at disse drabantbyene de skaper jo ikke gode urbane miljøer.
Hverken i byform, eller i arkitektur, eller i mangfold av tilbud. Så jeg mener at OBOS er nå blitt alt for dominert av kommersiell tenkning. Det er jo et opprør internt i OBOS nå, blant medlemmene. Og jeg mener at OBOS burde begynne å bygge bydeler, ikke drabantbyer.
og involvere både sine egne medlemmer og befolkningen i nærmiljøet på en helt annen måte før de begynner å tegne nybyggene. Ja, og det er det Martin Meland som fortsatt, det er det arven hans i OBOS vi fortsatt ser i praksis nå, altså det er jo han Daniel Sirai er jo
i sånn litt store tidsperspektiver. Ganske fersk nesten i OBOS enda, og var han som ble lært opp av Martin Melland til å fortsette den linjen de holdt på. Men ja, jeg tenker jo at er det noen som kunne i hvert fall gått og spilt på lag med folk og medlemmer sine, så ville det jo vært OBOS som kunne tatt det initiativet, tenker jeg da. Men det er jo sånn, vi bor på Fornebu her og ser hva de har laget ut på Fornebu her, det er ikke veldig imponerende. Og mange av de prosjektene du ser i Oslo også, det er
svært lite oppfinnsomt, og det er altså veldig lite påkostet i all mulig grad, at man skulle tro at de i hvert fall kunne gjort noe mer for et hyggelig miljø, nærmiljø. Ja, og det å være nyskapende, det betyr jo i dag å utforske velfungerende løsninger fra fortiden som vi kan videreføre. Jeg ble jo ofte sammenlignet med jordbruk,
Da vi i Gateavisen lanserte ideen allerede på 70-tallet om økologisk mat, så ble vi jo fullstendig lattelgjort av jordbruks- og matvarerbransjen, som drev masseproduserte mat på fabrikker fulle av kjemikalier.
Nå er dette snudd fullstendig, og stadig flere mennesker vil bruke litt mer penger for å spise økologisk mat som er laget på gammellakse bondegård, på gammellaks måte, uten kjemikalier og ikke fabrikker. Og jeg mener også intern i OBOS-
bør man velge det jeg vil kalle nyskapende løsninger. Det er å gjennomtage det velfungerende fra fortiden, fra før industrialismen ødela veldig mye av våre kvaliteter. Når det gjelder Oboz er det to problemer. Det ene er at de masseproduserer blokker. Det andre er at Oboz har blitt ganske kommersialisert
slik at det bør komme endringer. Forhåpentligvis kan medlemmene enda styre det. Jeg har en morsom historie. Du nevnte Martin Melland. Da jeg jobbet i Oslo by for Nils på 80-tallet, så drev OBOS og ville rive deler av grunneløkka. De fikk revet en del.
helt nederst i grunnløka, oppført til blokker. Og da var jeg på en befaring med Martin Melland og ledelsen i firma, og da pekte Melland på en flott gammel gård fra 1800-tallet, og den skal vi få revet, sa han. Og da...
Et par dager etterpå så gikk jeg og banket på døren til de som var leitakere der og fortalte at OBOS ville rive bygget. Da var jeg ille og i halv mot mine arbeidsgiver. Og de satte i gang en aksjon
hvor de klarte å få redd etter byggene, står der ennå. Så det er veldig viktig at folk, også som jobber i offentlige og kommersielle etater, våger å gå mot de etablerte regimene. Men man kommer overfor sånne situasjoner, sånne ...
personligheter som har så mye makt at de kan gjøre enorme samfunnsendringer nesten. Du får jo en litt ekkelt bilde av at noen mennesker i institusjoner har litt lyst til å spille Gud, eller spille liksom være de som nesten kan bygge opp en bydel, eller definere hvordan en bydel skal se ut alene. Det er jo ikke så ... Er det så ...
så sårbart at utbyggere kan fortsatt være sånn at de kan få revet gamle ting og få bygget opp nye hvis de faktisk vil det og legger nok press på det? Ja, det ser man jo veldig mange steder. Det rives jo en og verneverdig bebyggelse i norske småbyer. Verneverdig også? Ja, det er mange varianter av verneverdighet, fra fredet til at
mer uformelt ansett som verneveide. Og jeg mener at kommunene må ta mer ansvar for byplanleggingen og ikke overlate det til de private aktørene, for de tenker ikke helhetlig. Hvis det står et aksjeselskap, så er det jo
Plikten for de som er i ledelsen for et AS, det er jo å maksimere fortjenesten for aksjeierne. Det er deres hovedoppgave som ansatte i et AS. Og da må det offentlige sette begrensninger slik at deres spekulative prosjekter er innen vedtatte, kristallklare rammer
slik at de bidrar til å skape gode bymiljøer,
ikke til å ødelegge bymiljøet. Er det ikke en interiørdiskusjon og en eksteriørdiskusjon, at alle er vel enige om at interiøret, at man liker at det er energieffektivt, at det er god isolasjon og så videre, at det er gode teknologiske løsninger og så videre, men det er jo det folk flest vil ha et oppgjør med her, er vel rett og slett eksteriøret, hvorfor kan vi ikke bygge det moderne på innsiden og gammeldags på utsiden? Er det der folk...
Er det folkemeningen? Jeg vil si at modernisme er like gammeldags som klassisk arkitektur. Modernismen er nå 100 år gammel. Og ordet moderne, det mener jeg skal brukes uansett stilart.
Et moderne nybygg er et nylig oppført bygg som fungerer godt for brukerne, uansett stilart. Og det man ser for eksempel nå i Berlin, det er at det oppføres en masse nye bygårder for å fylle ut de bombende kvartalene fra krigen. Og de har klassiske fasader.
I varierende grad. Og noen har litt sånn tidlig funkesfasader også. Men interiørene og de tekniske løsningene er jo selvsagt i samsvar med de høyeste kvalitetskravene. Snakker om Tyskland, de har strengere regler enn Norge, tror jeg. Men det er ikke noe problem å kombinere gode tekniske løsninger
med arkitektur inspirert av ulike stilarter. La oss gå tilbake til arkitekturopprøret på Facebook, og nå som jeg så det var 20 000 mennesker på Facebook som følger deg nå, det er 50 000 nå på Instagram.
veldig mange som er engasjert over det her, og dette her har jo blitt såpass stort at kommentatorer har skrevet mye om det, Kjetil Rollenes har vært mye inn i diskusjonen her, skrevet kronikker, som igjen da har fått politikerne ut på banen, det har vært Oslo, folk fra MDG har vært ute og uttalt seg, og alle, som jeg vel sa i sted, og alle ønsker dette opprøret velkommen,
men så kommer det noe etter det. Hvordan opplever du hvordan politikerne har blandet seg inn i dette etter at dette har eksplodert på internett? Ja, altså det vi håper er jo at dette skal prege valgkampen, slik at de reformene som vi etterlyser blir nødvendige for politikerne å respektere hvis de skal vinne neste valg.
Jeg var med i kampanjen mot røkkeskyskrapper her på Fornebu. Den skulle ligget 200 meter unna der vi sitter nå. Og jeg var med i en komitee, og der hadde vi noen medspillere med litt gode råd, og de donerte penger til en meningsmåling av et profesjonelt meningsmålingsbyrå.
om folk i Bærum var for eller mot det høyeste. Og det viste da to tredjedeler av befolkningen var mot. Og jeg tror den store tabben Røkke gjorde, det var å foreslå dette under et år før neste kommunevalg. Og da vi fikk frem denne meningsmålingen, så var det åpenbart at mange politikere fikk angst for å tape neste kommunevalg. Og
Det ble flertall i Bærum kommunestyre mot Høyhuset. Fra starten hadde mange...
hyllet prosjektet og følte at de kunne få lov til å gnisse seg litt inn til Røkke og kanskje bli invitert på middag. Ja, ja, Erna Solberg var vel her da de stilte ut modellen nede i disse Røkke-mansjonblokkene. På Fornebyporten her så var det jo flere høyre politikere som var til stede. Og jeg kan nevne at jeg var der. Ja, du var der også. Og Erna Solberg sto og beundret modellen. Mm.
et par meter fra meg og bli intervjuet, og så spurte jeg Erna Solberg, har du tid til å bruke en halv dag av din utfordring som statsminister til å komme her og hylle et privat utbyggingsprosjekt? Men det er jo tydelig at mange politikere gjerne vil identifisere seg med politikere
både i finans og kultur. Og det ser du jo i debatten. Så det jeg tror er veldig viktig, det er altså at arkitekturopprøret påvirker politikerne til å skjønne at dette blir en viktig kampsak. Og vi har jo sett, jeg har månedssortert responsen på arkitekturopprøret i tre kategorier. En kategori er de som bare
lattlegjør og angriper oss. Ta helt avstand. Og hvem er det som regel? Ja, det er jo noen arkitekter og noen andre som støtter modernismen. Og de påstår ofte at vi kun er opptatt av fasader, og at vi vil tilbake til 1800-tallet og er nostalgiker og så videre.
Det er jo helt feil. Vi er opptatt av helhet, av alle kvaliteter i nærmiljøene. Så er det en gruppe til, og det er de som sier at arkitekturoperiode er veldig spennende og positivt. Men, og da kommer igjen det at de mener det er helt feil av oss å gå inn for at nybygg skal ha
tradisjonsbaserte fasader, hvis de er befolkningens ønsker. Det er mange modernister som tror at vi er like ensidig som de er. De godtar kun modernisme, og da tror de at vi kun godtar klassiske fasader, og vil nærmest ha det påbudt. Det er helt feil. Det vi er for er at befolkningen skal være med å bestemme
ved valg mellom et mangfold og arkitekturforslag. Og det kan være også modernistiske forslag. Så disse tre kategoriene av respons, altså de negative, og så har du de som vil vri debatten over på kvalitet. Og da tenker de på inre kvalitet og så videre. Men
Blant modernistiske arkitekter, når de sier ordet kvalitet i arkitekturen, så mener de bedre modernisme. Og det kan man sikkert få til ved å bruke flere arkitekttimer og litt mer penger på fasadene. Men de godtar ikke valgfriheten mellom modernisme og andre stilarter. Så derfor vil de vri debatten over på
kvalitet, og de vil fortsatt at arkitektsstanden skal ha en sentral rolle i valget av arkitektur. Mm.
- Dette er en av tankene jeg har gjort meg, men av klassisk arkitektur, til og med den gamle måten å jobbe på med manuelle instrumenter og tegne for hånd. Det må da også kreve et ekstremt mye høyere ferdighetsnivå hos arkitekten enn, jeg kan se for meg hvordan du jobber i dag, hvor du har ekstremt mange hjelpemidler for å ha datamaskiner, programmer, modeller, copy-paste fra tidligere prosjekter og så videre.
Er arkitektet like kompetent som for 50 år siden, for 100 år siden, for 150 år siden? Vil en arkitekt i dag kunne tegne et klassisk arkitektur enkelt? Dette avhenger jo av undervisningen på arkitektskolene. Jeg kjenner jo godt til en arkitektskole i USA som heter Notre Dame.
et katolsk universitet, og der har de en arkitektskole som har hovedvekt på klassisk og tradisjonell arkitektur. Og de legger også vekt på håndtegninger, men også på dataløsninger som de vet er helt nødvendige i dag. Det beste fra to veiner. Men de mener også at man bør kunne tegne for hånd, fordi det er en slags...
organisk måte å utforme bygninger på. Så jeg tror at tradisjonell arkitektur ikke behøver å være dyrere å oppføre enn modernistisk arkitektur, og ikke mer komplisert. Fordi det som kalles kopiering av fortiden, det vil altså si å
tegne harmoniske fasader med symmetriske vinduer, ornamentikk og sånn. Det er selvfølgelig basert på at man bruker velprøvde og vellykte forbilder, men fornyer det og viderebringer det og løser behovene på stedet man er. Og det å kunne benytte gode erfaringer, det er jo besparen både for tid og penger. Og man risikerer
mindre misslykte prosjekter. Det er jo noen som har påpekt at arkitekter er fagfolk, og man kan sammenligne det med ingeniører eller leger. Men hadde ingeniører og leger hatt like stor prosent misslykte prosjekter som arkitekter, så hadde det jo blitt et opprør. Altså, det jeg vil påpeke her er at
arkitektfaget. Det er selvfølgelig et fag hvor man skal både kunne tekniske løsningene, byplanløsningene og fasadeløsningene. Men samtidig er arkitektfaget preget av en ideologi, altså modernismen, som jeg mener er ufaglig. Det blir omtrent som å koble ingeniørkunst til en religion. Og
Derfor må man innen arkitektfaget ha et hovedfokus på selvfølgelig at bygningene blir velfungerende og lovlige og oppleves vellyktet av brukerne. Men samtidig må vi altså innføre et estetisk mangfold slik at arkitekter enten kan velge om de vil tegne flere stilarter,
Vi vil velge en stille art, det må jo være helt tillatt, men da må det være valgfrihet, og arkitektskolene må tilby opplæring i ikke bare arkitekturhistorie, men også hvordan man tegner nybygg, inspirert av velprøvde og velfungerende eldre stille arter.
Tror du det kommer til å skje i utaltningsinstitusjonen at du får reformer der som skal fokusere mer på det gamle? Ja, vi diskuterer nå, jeg er med både i arkitekturopprøret og i det internasjonale nettverket for tradisjonell arkitektur som heter INPA. Da har vi jo prins Charles som arbeidskytter og hovedkontor i London.
og flertallet av de aktive der er arkitekter. Og INPA av Norge diskuterer nå å forespørre arkitektsskolene om de på basis av det som har kommet frem nå om folks preferanser innen arkitektur, vil åpne for undervisning i ulike stilarter, som samtidsarkitektur alle sammen. Og hvis de ikke er villige til å gjøre det,
Så burde etter min mening regjeringen kontaktes, fordi undervisning finansiert av offentlige midler skal jo møtekomme samfunnets behov. Og hvis ikke arkitektskolene vil i møte komme de ønskene fra befolkningen om nybygg i ulike stilarter,
så vil jeg kalle det et misbruk av offentlige midler. Hvis arkitektskolene er dominert av en stilart, så er det misbruk av offentlige midler. Da bør, akkurat som andre skoler pålegges, være inkluderende og mangfoldige innen ulike steder.
som bør også arkitektskolene pålegges. Det visste de ikke, vi gjør det selv. En ting som jo bare står ut av Oslo by når du er ute i fjorden, det er jo Barcode-prosjektet. Jeg var involvert i striden omkring Barcode, og jeg jobbet sammen med en arkitekt som lagde en alternativ byplan,
Og da er vi i hvilket årstall? Ja, da er vi kanskje cirka 15 år tilbake i tid. Og hans forslag gikk ut på å bygge en kvartalsbebyggelse, men at man også overbygde stasjonsområdet, alle skinnene til NSB, slik at man integrerte Gamlebyen og Bjørvika.
Og da foresjov han lavere bebyggelse og variert med bygårder. Han foresjov ikke noen konkrete stilarter, var byplanen han fremmet. Og det var jo en enorm debatt for og imot barcode. Og veldig mange mente at det var helt feil å bygge barcode, og vi var nær ved
og få flertall mot barcode, og i stedet bygge mer kvartalsbebyggelse. Det er jo en tettpakket rad med høyhus i praksis. Dessverre så var det SV som snudde, fordi de fikk et eller annet tilbud om et kjøttbein fra byrådet.
at de fikk en eller annen belønning. Og det var jo faktisk SV som også sikret et flertall for Lambda. Igjen fordi de fikk tilbud om et eller annet annet, belønning etter annet sted i byen. Så de stod egentlig på litt som, de var litt uvisere, de var ikke bastant på, eller stod de på den andre siden når de ble lokket over? De var egentlig på den andre siden når det kom til
til stemmegivningen? De stemte til slutt for både Barkhånd og Lambda. Men da hadde de stemt mot? Ja, de hadde vært vaklende, og hadde de lyttet til sine velgere, så hadde de sannsynligvis gått mot, men de fikk en eller annen tilbud om en belønning. Som politikken handler om. Ja, og det mener jeg igjen,
er en feil måte å forholde seg til byplanlegging. Byplanene skal lages for å utvikle menneskevennlige og attraktive bydeler, ikke for å få en eller annen gevinst, enten utbyggerens profit eller SVs belønning etter anstede i byen. Og Lambda-prosjektet, hvordan blir sånne ting? Det er egentlig det andre spørsmålet også at det er
Med Nasjonalmuseet også, nede ved Akke Brygge og Rådhuset. For alle fleste tror det fremstår som en ekstremt hard mørk glass, plassert, bang, nede ved Vestbane. Hva slags prosess ligger bak for at vi ender opp med noe sånt? Det er arkitektkonkurranser. Akkurat. Og alle offentlige bygninger må underlegges av arkitektkonkurranser.
Da utlyses det, og det legges inn betingelser om hvor mye areal og så videre. Når de alt munkmesset, så var det flere forslag som jeg vil oppfatte som ganske lave og elegante modernistiske bygninger i sjøkanten. I tråd med operan på en sett og vis? Ja, litt mer i dimensjonen som operan.
Den er jo også ganske diskret og med elegante elementer. Og det som er problemet med arkitektkonkurranser, det er jo at det er en jury som bestemmer. Og hvem er juryen? Ja, der vil det være en blanding av folk som tilhører den institusjonen som skal huses i bygget. Og de er jo ofte primært opptatt av
av å få gode arbeidsplasser og svære arealer og flotte kontorer og sånn. De tenker på seg selv, ikke på byens helhet. Men hvis norske arkitekters landsforening skal støtte en arkitektkonkurranse, så krever de at de får utnevnet to medlemmer av juryen. Og det er jo som oftest tilgjengelig av modernisme.
Og jeg tror, selv om de er i et mindre tall i juryen, så tror jeg ofte at fagfolk på andre felt, de vil ofte lytte til hva arkitektene foreslår av utforming, altså hvilken arkitektonisk løsning de foretrekker. Så juryen valgte altså Lambda,
Og det var en enorm debatt da også, svære protester, og det var så vidt det ble vedtatt. Men fordi vi har disse prosessene hvor en jury har bestemt seg, akkurat som en utbygger har sittet på bakgrunnen og bestemt seg, så er det en kjempehøyt herskel for å forandre resultatet. Så jeg mener at når det gjelder offentlige bygninger, så bør man få en helt ny prosess.
Det bør være en arkitektkonkurranse og en jury, men juryens oppgave skal være å være estetisk nøytral, men de skal velge ut de beste forslagene innen forskjellige stilarter som oppfyller kriteriene i konkurransen. Og deretter bør disse nominerte legges ut til en folkeavstemning.
Noen sier at folket kan ikke bestemme fordi de har ikke peiling på det tekniske og sånn. Men her vil altså kvalitetskranen være oppfylt, men juryen velger ikke ett bygg, de velger et utvalg som inne forskjellige stiler her til oppfyller alle lovens kriterier og funksjonen til bygget. Og så kan man ha en folkeavstemning.
Og da hadde ikke Lambda vunnet. Kanskje ikke heller Nasjonalmuseet. Hva synes byråkrater og sånn type ordninger?
Vi har jo folkeavstemninger på mange områder i Norge, i kommuner og alt mulig rart. Jeg føler det er ikke så mye av det. Kanskje i forhold til Schweiz da? Og så er det en del som sier at folk har forskjellige meninger, og de har ikke peiling og så videre. Men det vil jo være et argument også mot demokratisk valg. Ikke sant?
Er det noe som er komplisert, så er det jo det politiske kartet og partiene og forskjellen på å bare ta sentrumspartien. Hvis jeg skulle utrede forskjellen på det, så hadde jeg jo slitt selv. Det er jo bare det siste folkeavstemmingen jeg kan komme til å tenke på. Det var vel OL over stemmestederen. Kan jeg stemme det? Ja.
Det er jeg ikke sikker på. Hvor mange folkeavstemninger er det på kommunalt plan når det kommer til konkrete ting, prosjekter og sånt? Det er jo ytterst sjelden. Jeg vet ikke hvorfor det gikk for OL som at den skulle være... Hvorfor den gikk over som en folkeavstemning? For det var jo OL på Lillehammer, det var vel ikke det? Det kjenner jeg dessverre ikke til. Nei, jeg bare tenker høyt her. Men i Sverige har de nå i noen av kommunene innført
folkeavstemninger om valg av arkitektur i større byggeprosjekter. Akkurat, ja. Det er jo et fremskritt da. Ja da. Og det er resultatet av det svenske arkitekturopprørels enorme tilslutning. Hva tror du at arkitekturopprør i Norge kan få til å oppnå av endringer? Norge har jo i flere hundre år vært preget av
lokal demokrati, respekt for befolkningen, involvering av frivillige organisasjoner, bondelag, fagforeninger, kvinneforeninger og så videre. Så i Norge har vi ikke hatt denne elitære tenkningen hvor politikerne bare tenker overfra og nedover. Men vi har også en sterk tradisjon i Norge for å involvere befolkningen direkte
i beslutninger og planlegging. Men her er altså byutvikling et unntak. Og dessverre har det skjedd lovendringer som har gjort at de private aktørene har kunnet lage planer på bakrommet og presse dem igjennom. Så jeg mener det er gode norske tradisjoner at vi involverer befolkningen i
Ikke bare i stortingsvalg og kommunevalg, men også i prosesset mellom valgene. Det er jo interessant å se et opprøret på Facebook også, at vi har snakket veldig mye om Oslo i dag,
Men det er jo ekstremt mange innmeldte saker og eksempler fra lokale aviser og folk som bidrar inn av de kjutusene som er der med lokale ting ute i mindre byer, på tett steder, hvor det også er gjort helt horrible arkitektoniske valg som kanskje klø seg i hodet og tenker hva i alle dager er det som har foregått her? Så det er jo et land som spenner.
opprør også på mange måter, og det er ikke nødvendigvis bare Oslo-folk som snakker om det, men hvis man reiser litt rundt i Norge, så er det utrolig å se hvordan enkelte byer bare er, hvordan de ser det, og jeg har jo vært inn på Bode-byen et par ganger i podcasten her, altså hvordan Bode også er jo blitt en
en smørje av rask bebyggelse fra etterkrigstiden til veldig moderne, store høye blokker som tar mye skygg og til et enormt kultursenter midt i gryta. Så er det et eksempel på at der er det ekstremt mye forskjellig som lager en veldig uklar, lite koselig by, tror jeg. Du bare nevner at høye blokker i en...
velbevart norsk småby er ikke moderne. Jeg mener det er umoderne. Det er umoderne å ikke vise respekt for omgivelsene. Vi viser nå i Norge stor respekt for bevaring av naturen, av jordbruk, av skoger, strandlinjen og så videre. Men vi må også bevare
byenes karakter som er verdsatt av befolkningen og ikke vil bevare det, det er en høyst umoderne holdning. Og du ser nå over hele landet, som du nevnte, at det oppføres masseproduserte blokker overalt. Ofte får de lov til å bygge dem i strandzonen, for da får de mer penger når de selger leilighetene. Eller
Vi har jo sett 15-20 etasjes høyhus plassert på bondelandet og i småhusmiljøer rundt omkring i Norge.
Og her må politikerne ta seg sammen og gi klare direktiver. Og vi håper jo at arkitekturopprøret skal bidra til å både inspirere og skremme politikerne. Inspirere dem til å ta mer styring i samråd med befolkningen, og kanskje skremme dem
til å få litt angst for å tape neste valg hvis de ikke lytter til befolkningen. Det er spennende, og det er en ting jeg tenkte på vi kunne ta med før vi runder av her. Det var en, om det er Kjetil Rollenes sin kronikk, det er jeg tusen sikker på, men det var i hvert fall der jeg så det på Facebook. Her er planene som er lansert for Høyhus rundt Oslo S-møte.
Jeg tror ikke folk kan forestille seg hvor voldsomt dette blir, sier byantikvar Janne Willeberg. Hva er planene for Oslo S? Dette ser nesten litt science fiction ut, og ut som en storeby et eller annet sted i Asien nesten. Ja, det er jo en slags globalisert storebyarkitektur.
Hvor langt i løypa er dette her kommet? Det dere snakker om her? Høyhusene rundt Oslo S? Det er vel ikke vedtatt enda, men det er jo stor far for at politikerne vil godta det. Byrådet går jo inn for å øke muligheten for å bygge høyhus flere steder i Oslo. Det er jo knyttet til denne
Ideen om at jo høyere og tettere du stabler betong nær en trebanestasjon, desto grønnere blir Oslo. Og jeg mener at det er en ensidig holdning, og jeg vet jo at også i det grønne er det et grasrot opprør mot denne ekstreme fortetningspolitikken i Oslo. MDG?
Miljøpartiet i grunnen, ja. Det var det du mente, at det er interne stridigheter i partiet. Ja, og også i Arbeiderpartiet. Og jeg tror at da Raimond Johansen ble intervjuet til Aftenposten nylig, og sa at vi skal ha nyskapende arkitektur i Oslo, og det kan være inspirert av den klassiske arbeiderbydelen på Torshav. Så omdefinert av noen ord, nyskapende,
i tråd med befolkningen svenske, ikke arkitekten svenske. Og det tyder på at det også er et opprør i Arbeiderpartiet. Det har jo vært voldsomme protester i de gamle arbeidebydelene på Oslo Øst, som fortsatt har stert reg av Arbeiderpartiet i politisk støtte mot både Oboz og private aktørs blokkbygging.
Og i Miljøpartiet i det grønne så er det jo mange som nå er tilgjengelige av at man skal bygge mer menneskevennlige byer i tre og i en skala som er tilpasset nærmiljø.
Det vittner jo ikke om at det skal være noen store boligblokker her, for det er jo et sted i Oslo hvor det er forbindet med at det må bli veldig så mye business og arbeidsplasser og kontorer og næringer og den type ting. Det er vel ikke, altså de bilder jeg ser her på Aftenposten, så er det jo ikke akkurat sånn som vittner om at det er noen koselige boligblokker de skal hive opp her, og det er jo, det er ofte det jeg tenker med sånne høyhus i spesielt Oslo, at ok, så argumentet er å bygge høyt,
for at man skal få plass til flere mennesker til å bo i byen, enn at man må utvide ut i marka, at man heller fortetter med å bygge høyt. Men disse prosjektene her, det er jo ikke snakk om å huse flere mennesker. Det virker som Oslo Plaza på Skjerbygget. Huset er jo ikke noe innbyggere det. Ja, det er jo nå også noen i Høyhus som boliger
Så det er en blandingsmodell? Det er ofte ikke barnefamilier. Fordi det er påvist i forskning at barnefamilier som bor i Høyhus får mindre kontakt med andre barn og nærmiljø. Men det har jo også vært en holdning i byrådet i Oslo at jo flere arbeidsplasser du
bygger der Oslo S, desto grønnere blir Oslo, fordi at da kan du hindre bygging av garasjeanlegg, og så må folk ta tog eller T-banen til jobben. Men jeg mener at dette er en teknokratisk tenkning, og vi bør heller bygge nærmiljø som forener arbeidsplasser og boliger,
og vi bør fordele veksten på Østlandsområdet på flere byer. Det er ikke noe mål at Oslo skal få så mange innbyggere som mulig. Det fører til at bymiljøene blir dårligere. Mens mange småbyer mangler urbane kvaliteter, de mangler fotgjengevennlige sentre og så videre.
Så det jeg vil foreslå er at både arbeidsplasser og boliger fordeles i en helhetlig plan på Østlandet til forskjellige eksisterende byer. Man kan godt bygge noen helt nye byer også. Men da må det også være slik at man etablerer en småbykarakter. Hva innebærer det? En småbykarakter innebærer at man ikke bygger høyere enn
tre-fire fem etasjer. Det er litt sånn som jeg har vært på Formbø her, altså maks fem etasjer. Har du vært der? Ja, med visst unntak. Da Røkke fikk plutselig bygge ti-tretten etasjer ved siden av oss her og sånn, så det er
Og plutselig skulle det store blå komme opp her, og så er det Fornebu S har vel kanskje gått litt høyere. Men det har også vært fem etasjes begrensning her ute på Fornebu, og så har man snakket om at det er for lavt, at man må fortette mer og få inn flere folk og så videre. Jeg mener at det ikke er noen grunn til å bygge mer enn cirka fem etasjer. For da begynner det å gå på lysforholdene løs, ikke sant? Ja, og det man kan si her er at
Det sentrale Paris, som jo er en gigantisk utgave av frangder med kvartaler og bygårder. Og de er, jeg tror det er sånn cirka seks etasjer, de fleste av dem. Og det er en av verdens tettest utbygde byer. Jeg har lest at det er like tett utbygd som Hong Kong. Og Paris sentrum har bare et par tre høyhus.
Og grunnen til dette er at sammenhengende kvartalsbybyggelse i moderat høyde, og da kan du ha smale gater og små møtesteder, de gir meget høy utnyttelse. Men det krever en helhetlig byplan, og utbyggere og tomteiere, de fokuserer på sin egen tomt, og skal bygge mest mulig på den tomten, og da skapes det ikke...
gode bymiljøer. Så drømmescenariet er å få noe Oslo Plaza på Skjøri bygget, droppe de nye høyhusene og så gå for noen 5-6 etasjer rundt Oslo Vestland? Ja, jeg synes det. Man burde utrede muligheten for å bygge opp på det gigantiske stasjonsområdet, hvor det er vel mer enn 10 stasjoner
skinner ved siden av hverandre. Det må kunne gå an å bygge over der. Eller sette skinner under jorda eventuelt. Det må jo være billigere det å få jævla gode tomte verdier oppå det på toppen der da. Ja da. Det var det vi foreslo for mange år siden som et alternativ til Barkholt. Så
En av de fremste arkitektene og byplanleggerne som vi samarbeider med internasjonalt heter Leon Krier, og han mener at det er ingen grunn til å bygge høyere enn fem etasjer. Selv om du vil ha høy utnyttelse, så kan du få det med kvartaler i fem etasjer.
Hva tror du blir fasiten der? Tror du vi kommer til å gå i den retningen, eller er det forkjørt med at vi har tråkket opp stiene allerede, at vi er på vei i en annen retning? Nå er det jo holdningen at man skal rive minst mulig. For det er miljø, ja. Ja, det er miljøvennlig. Og det kan jo redde flere vakre gamle hus. Men...
Når det gjelder stedsfremmende blokker og kaster som står rundt omkring, så bør man vurdere, selv om de ikke skal rives, så bør man vurdere å bygge dem om, slik at de blir mer integrert i en urban bebyggelse. Da kan man bygge om fasadene, eller kanskje ta vekk et par etasjer eller noe sånt. Så ...
Det har skjedd forferdelig mye ødeleggende i både Oslo og mange andre byer, men man må ikke gi opp altså. - Det var rart å se at du har bodd i Oslo hele livet. - Ja, jeg bodde i Oslo det meste av mitt liv, ja. - Så du har sett byen utvikle seg fra 60-tallet oppover, og sett forandringer? - Ja da, det har jeg gjort.
Og det var jo en periode i 80-90-tallet, og da var blant arkitekter det som heter postmodernismen litt på mote. Og da var det lov å søke inspirasjon fra både gamle bygårder og kvartalsbybyggelsen. Så da ble det faktisk oppført en god del som
passer ganske godt inn i de historiske bydelene i Oslo. Men så senere virker det som om arkitekter har blitt enda mer opptatt av å markere seg selv, og utbyggere selvfølgelig, av å tjene mest mulighet på tomtene de eier. Så da har det blitt mer kontrasterende, både i utnyttelse, men også i arkitekturen.
Jeg mener det burde være krav om at for eksempel nybygg på Grunløkka bør være godt tilpåset og videreføre bydelens karakter. Det er jeg helt enig i, og det vil jo se veldig rart ut med de bruddene som måtte oppstå der, hvis noen utbyggere skulle finne på å gjøre det. Nå vet ikke jeg hvor...
Er Grynrykka helt gjennomført uten noe sånn modernistisk brudd i arkitekturen? Nei, det er oppført en del nye bygder som kunne ligget hvor som helst. Og det er helt oppart at hverken utbygger eller arkitekt har overhovedet tenkt på stede og tilpassning. De har bare tenkt på seg selv. Markere seg selv med...
Bygge høyest mulig, og mest mulig såkalt spektakulært. Og nyskapende. Det er alt dette slår meg på majorstua, det er absurdt høye bygge til KPMG, som er etter ved Kolosseum Kino der. Jeg synes det er så utrolig abnormt høyt i forhold til resten av hele
Hele Majorstallet? Ja, der lå det jo fra, det var fra 50-tallet, det som heter Philipsbygget, som var litt lavere. Og det ble revet. Det var vel kanskje cirka 15 år siden eller noe sånt. Og da lagde vi i det som heter...
Byens fornyelse, en stiftelse som jobbet for tradisjonsbasert arkitektur og byutvikling. Vi lagde et alternativt forslag, tegnet av en arkitekt, og da foreslo vi heller å bygge lavere kvartalsbebyggelse som dannet et sirkulær plass foran Kolosseum Kino.
bli en sentrum og ikke høyhuset. Men jeg var til stede da Philips bygget ble sprengt og delte ut løpesedler hvor vi gikk inn for at man heller burde bygge urbant med kvartalsbebyggelse i moderat høyde. Og det endte bare opp med et enda høyere bygg?
Det var et av våre uttallige nederlag. Nå håper jeg på litt flere seier. Nå har du sosiale medier med deg, men det er jo ikke til å kjimse av den kraften som ligger bak i at folk forenes i en sak via internett. Det er jo litt nytt og kult å se i din reise gjennom arkitekturen i Oslo og norske forhold at du ser hvordan...
enorm påvirkningskraft i internett for for sakene? I min ungdom eksisterte jo ikke datateknologien og mobiltelefonene og så videre. Men jeg har jo sett at internett og de sosiale medier har jo åpnet opp for en helt annen samfunnsdebatt. Du kan nå legge ut innlegg og få dem lest av tusenere mennesker uten at det blir...
vurdert av en debatteredaktør i en dagsavis. Og unge menneskers enorme tilgang til internett, og også dataspillene, tror jeg har påvirket til mer mangfold. Hvordan da? Jeg har jo sett mange av disse dataspillene som er knyttet til historien. Altså det kan være krig, eller noe enn det er. Men da har man jo
fantastiske 3D designede miljøer, bygningsmiljøer, byer, slott, borger og så videre, fra hele historien, fra antikken og gjennom hele middelalderen og fremover. Og jeg tror at mange unge mennesker som ser dette, og det finnes jo også noen spill nå hvor man kan bygge byer selv, at det har fått dem til å
tenker, ja, vi har valgmuligheter, og man kan tegne 3D, ikke bare for dataspill, men også for bygging i alle mulige stilarter. Så jeg tror dette kravet om mangfold og valgfrihet
og styrket respekt for barrierenes ønsker, er mye inspirert av datarevolusjonen. Det er veldig interessant å få fått noen statistikk på det, for det er jo et spilsett veldig populært byggespill, som er jo et utrolig banalt spill som er blitt ekstremt populært, som heter Minecraft, hvor alt er basert på bare firkanter, så du skal sette firkanter sammen
Da kan du jo lage ditt mest fantastiske bygg. Det er folk som skaper slott og Disney-ting, universer på nytten, inni disse universene i spillet. Da har det vært interessant å se hva de unge bygger når de får muligheten til. De kan bygge hva som helst inni det universet her. Er det fem etasjer med obos ut på Fornebu her, eller er det slottet de bygger? Jeg tipper det er det siste. Ja. Så ...
Det er jo flere som nå erklærer at de er amatører arkitekter. De er jo utdannet jurist. Og jeg mener at alle er eksperter på hvilken arkitektur de selv foretrekker. Og der bør befolkningen være med og bestemme hva slags arkitektur de skal leve med. Og deretter skal fagfolkene bestemme
Gå inn og tegne nybyggene med høy kvalitet, men i samsvar med befolkningens preferanser. Jeg synes det høres veldig fornøyd ut. Fordi valget av arkitektur og valget av byform, de er demokratiske utfordringer, og de bør ikke styres av fagfolkene. Og jeg er nå veldig bekymret for...
At mange norske kommuner tror løsningen ligger i å utnevne en byarkitekt. Men veldig ofte er arkitekter primært opptatt av sine egne smakspreferanser. Og en byarkitekt vil ikke styrke medbestemmelsen.
Og jeg kan nevne for eksempel at i Oslo kommune så har vi et arkitekturråd. Mange i det rådet er arkitekter, og lederen for det rådet er arkitekt. Og de ble intervjuet på Oslo kommunes nettside og spurt hva er deres favorittbygg i Oslo? Og lederen for arkitekturrådet i Oslo,
Hun uttalte at hennes favorittbygge i Oslo er laboratoriebygget på Ullevåls sykehus. Det er den svære kassen med noen vinger på toppen som ligger ut mot kirkeveien. Akkurat dette bygget her? Ja, det er hennes favorittbygning i Oslo. I alle dager?
Ja, du kan jo legge det ut. Og det viser disse enorme holdningsendringene mellom arkitekter og befolkningen. En enorm distanse. Og også mellom arkitekter er det sterke meninger. Da den britiske regjeringen oppnemte en kommisjon som skulle
utreder hvordan man skulle bygge i samsvar med befolkningens ønsker, og den kommisjonen heter Building Better, Building Beautiful, så ble det ikke utnemt en eneste arkitekt som medlem i den kommisjonen. Og begrunnelsen var at alt for mange arkitekter er mest opptatt av sine egne smakspreferanser, ikke av befolkningens behov.
sekundært at arkitekter er veldig opptatt av hva andre arkitekter mener. Det er jo litt sånn man ser inn for kanskje musikk og sånt også, og kultur er det jo veldig det at man er veldig opptatt av hva likesinde mennesker
Ja, og for eksempel folk som skriver for at andre, de sier jo at musikkjournalister for eksempel skriver for andre musikkjournalister, at de skriver veldig fremmedgjørende for vanlige mennesker, så det er jo mange steder det der går igjen. Men innenfor alle fag finnes det modige rebeller som går mot de vedtatte sannhetene. Noen ganger går de mot gode sannheter, andre ganger går de mot det ordentlige.
vedtatte regler og prinsipper. Men har de som har kjempet den modernistiske arkitekturens sak, har de noen gang vært i motsatt ende at de har vært minoriteten som har slåss for forandring og nye normer i storsamfunnet og byer og sånt? Har posisjonen vært snudd på et eller annet tidspunkt etter 2. verdenskrig eller rett før det nå?
Ja, altså, på 20-tallet så var jo trenden blant unge arkitekter nyklassisisme. Og de var veldig ofte ganske elegante med lite ornamentikk og sånn, men med klassisk symmetri. For eksempel Lars Bakker, han tegnet Frognekino, og senere gikk han over til å tegne Funkisblokker. Og
Den overgangen, den er veldig interessant for blant annet et av byggene på Blindern. Det er vel fysikkbygget, det som ligger ned mot Marosla. Det var tegnet i nyklassisk stil og vant en arkitektkonkurranse med kuppel og søyler. Og så ble arkitekten frelst på Funkis.
og fikk lov til å tegne om fasaden i punkestil. Men du ser, fortsatt er det et symmetrisk og harmonisk bygg. Han var tatt vekk av alpinten. Og omtrent på den tiden så ble jo gamle deikmann oppført i Oslo i klassisk stil. Og det er en del arkitekter som mener at det er et håpløst bygg, fordi
Det ble oppført i en tid da egentlig funkisen hadde vunnet frem. Noen har jo til og med gått inn for å rive gamle Deikmann. Det hørte jeg du sa i en annen podcast at det nye sett opp mot det gamle er en skandale. Det nye Deikmannsket har jo blitt fremhvert som et...
Et bygg som ikke bidrar til å skape et godt bymiljø. Det er jo en merkelig forvridd kasse. Jeg har ikke vært inne, men folk sier at interiørene fungerer veldig bra. Men det burde ha vært en fasade som bidro til å forsønne Bjørvika.
Så fra mitt amatør ståsted så virker det veldig storslagent interiørmessig, men fra utsida så er det, var vel egentlig i Øde nærdrum så sa det den første gangen han var her at det her ser, som regel med moderne arkitektur så er jeg redd for at det blir datert om 5, 10, 15 år, men allerede nå føler jeg at mange av disse byggene her som
I det området her som har kommet opp de siste 10-15 årene, at det føles datert ut allerede. Jeg kan nesten føle at allerede tenker jeg at dette her vil ikke ta veldig lang tid før det føles ut som noe som virker litt datert. Det er kanskje også faren med modernistiske bygg, at de kan fort bli et slags datastempel på
opplevelsen av det. For jeg tror veldig mange som når Barcode kom for eksempel, så tenkte jeg at folk tenkte at dette var veldig storslaget og så veldig bra ut. Det var veldig tøft for Oslos by, en sånn city linje, jeg husker ikke hva det heter. Og at man TV-serier og drama-serier og kommer kulturen omfavner at det ser kult ut på bilderene, men altså
Det tror jeg mange likte, men jeg er jo da redd for at de samme folkene som kommer til å oppdage sakte musikk, at det ser mer og mer datert ut noe. Moderne bygg gjør veldig fort. Det ligger vel litt i naturen til et moderne bygg også, at det er ikke noe tidløst med det. Ja, veldig mange modernistiske bygg, de er jo laget av arkitekter som prøver å være nyskapende. De vil si at det er liksom ikke tillatt å
videreføre vellyktig bygg som har oppført tidligere. Nå er det jo selvfølgelig et faktum at veldig mange arkitekter er inspirert av modernistiske arkitekter som er litt eldre enn dem, som har tegnet hus i mange år. Så der er det jo også det man kan kalle kopi, det negativ ordet kopi.
Men hvis man viderefører tradisjonell byggeskikk, så er det mindre fare for at det blir misslykket. Fordi jeg vil jo si at jeg har ikke sett et eneste bygg oppført før 1920, som jeg vil oppleve som stygt og mistilpasset. Da har du blitt revet i så fall. Fordi det var en videreføring av...
tradisjonell byggeskygg er veldig mye basert på håndverk og materialer. Man kunne ikke bygge gigantisk, fordi det gikk ikke teknisk med de tradisjonelle byggeteknikene. Og hvis man viderefører de tradisjonelle løsningene i dag, så er det mye større sjanse på at det blir vellykket bygget.
Jeg vil jo si at ordet eksperiment brukes mye i arkitekturen, og det betyr at arkitekten finner på et eller annet som ingen har funnet på før. Men dette er den motsatte betydningen av eksperiment i videnskapen. Skal du gjøre et videnskapelig eksperiment, så skal du først sette deg inn i all forskning som er gjort på det området tidligere, og så er formålet å
med eksperimentet, det er å utvikle en ny metode, en ny løsning, et nytt legemiddel eller hva det er, som er bedre enn de gamle, fungerer bedre enn de gamle. Og hvis de ikke gjør det, så blir det jo bare vraket. Og da er det fullt ut lovlig å bygge videre på tidligere generasjoner forskere, ta lærdom av dem og prøve å gjøre noe nytt og enda bedre.
Mens eksperimenter i arkitekturen, de er jo ofte bare basert på noen påfunn, og er ofte opplevd som misslykkede av brukerne. Til det du sa om kopi i sted, så kom jeg til å tenke på en interessant ting. Du har jo sett Røkke sitt opplegg her på Formbyporten, ikke sant? Det han har bygd rett ved siden av oss her.
Ja. Og så har vi jo da Equinor Statoil sitt bygg rett her nede litt lengre unna herfra på Fornebu. Det er jo to bygg som jeg ser igjen veldig mange andre steder, føler jeg nå. Hvor det skal være så mye originalitet med mye av denne moderne byggingen og sånne kolosser som Equinor og Røkke her da.
Men så ser jeg også Orkla for eksempel på Skøyen, er jo en direkte kopi, synes jeg, for mitt blotte øye av for eksempel Røkke og Equinor-bygget. Det er en slags hybrid av de to, og i Nydalen har jeg også sett en rekke andre bygg som også minner om det her, og for de som ikke vet hva det er, så man kan gjerne bare google Equinor eller Røkke sitt bygg her på Formeporten, så vil du se da ...
et slags system av mye glass og noen blanke overflater som, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, ser kanskje ut som noe som minner om aluminium, eller jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det, men det er sølv, hvitt og vinduer, og glass er vel det som det går igjen i mye av det her, og det er jo nesten som det jeg ser rundt i Plannøst, her var det en kopi av den der, og det er veldig sånn, det trendet det i Oslo, jeg har sett, av de type bygg.
Innen alle fag er det et mindretall som er reelt nyskapende, enten det er forskning eller kunst, eller ljus eller hva det er. Og de som ikke er de nyskapende og fritenkende menneskene, deres oppgave er å videreføre de velprøvde og velfungerende løsningene som tidligere generasjoner har utviklet.
Og vi ser jo også at mange modernistiske arkitekter tegner nybygg som man kunne kalle kopier av tidligere bygninger rundt omkring i verden. Men de ville da kalle det inspirasjon, ikke kopi. Men derimot, hvis man bygger i en stilart utviklet før modernismen,
så utdefineres det som kopi, selv om bygget er helt ulikt alle andre eldre bygninger. Og det de da mener er at man kopierer en død arkitektur. Og selv om man da er kreativ og en megedyktig klassisk arkitekt, så er det en falsk kopi og dermed dårlig arkitektur, fordi du benytter
enn eldre stilart enn modernismen. Utrolig subjektiv, og noe du umulig kan falsifisere, det med å si at dette er en kopi av det, eller umulig å motstride det, for det er jo basert på et følelsesargument, et sansargument, eller mindre. Ja, hva er en kopi? Vi har jo kopimaskiner. Ja, det er jo en reell kopi. Og så har det jo noen...
fredede bygninger som brenner ned, de blir jo rekonstruert slik de var. Særlig trebygninger kan det skje. Og ordet kopi, det er jo på mange samfunnsområder et positivt begrep, fordi man rett og slett tar lærdom av vellykket løsninger som andre har gjort. Så denne
Dette bruken av ordet kopi om all tradisjonsbasert arkitektur, det er altså fordi ideologer som tror på monarismen, de mener at alle eldre stilarter er døde, og dermed er alt du tegner kopi.
Selv om du er kjempekreativ, så er det en kopi av fortiden. Det er en sånn definisjonsmakt der, at det du gjør er å kopiere, du lar deg ikke inspirere eller lager noe nytt ut av noe gammelt, det du gjør er å kopiere. Å sitte på den definisjonsmakten der er litt spesielt å påberoppe seg. Det var interessant, det ble oppført en ny blokk på ...
Smeestad var det vel for en del år siden, og den er i tidlig funkestil, og da var det faktisk en arkitekturkritiker som mente at det var en kopi av fortiden som var feil. Men innen modernismen så er det lov å kopiere tidligere generasjoner. De bruker ikke ordet kopi, men de bruker hele ordet
Inspirasjon. Ikke sant? Ordet kopi har fått en veldig negativ klang gjennom kunsten og musikken. Kopiere er vel noe å lage nesten helt identisk, mens plagiere er å la seg inspirere for mye av et opphav. Det er ikke lov, men det er jo artig innenfor kunsten og kultur og musikk og alt mulig, så det er lov å stjele.
Men det er ikke lov å kopiere. Det er så morsomt at det sier de beste stjeler, men amatøren kopierer. Og det er jo en sånn definisjonssak, og det er jo en sånn sanseargument til hvem kan påbruke seg og si at dette her er en kopi, og dette her er stjeling, eller bare inspirert. Så det er jo ingen som sitter med fasiten. Det er jo ikke noe hard science på det der i det hele tatt. Nei, så det er jo synd at ...
Også gode modernistiske bygninger er det jo egentlig grov å kopiere, fordi de er kunstneriske uttrykk fra arkitekten. Så det er et problem at arkitektur er blitt for mye kunst. Snakker vi ikke om alle arkitektur, mye er masseprodusert.
Det er jo arkitektfirmaer som tegner blokk på blokk på blokk for svære utbyggere, og i hele landet de ser nesten like ut. Men andre arkitekter er jo kunstneriske, og tegner til arkitektkonkurranser og så videre. Og hvis det er vel lykkert, så er det jo ikke lov å bygge et nytt lignende hus et annet sted. For da stjeler du
arkitektens kunstverk. Men det burde jo være slik at vellykt bygninger og vellykt bebyggelse bør kunne videreføres på nye steder når man ser at de er velfungerende.
En ting jeg er helt sikker på, det er at ingen kommer til å kopiere denne podcasten her, som nå snart har vært over to timer, og to timer og et kvarter, det må jo være en ny rekord for din del også. Er det noen ting vi burde ha snakket om som vi ikke har fått tid til, eller som vi burde presse inn, som du kommer på i fart, noe vi burde ta for oss, eller tenker at vi har greid å komme oss gjennom det aller meste her?
Jeg vil påpeke at det er behov for mer forskning innen folks preferanser for arkitektur. Det var et prosjekt på universitetet på Ås i fjor, hvor det gjennom digitale holdningsundersøkelser ble påpekt at flertallet foretrekker tradisjonelle nærmiljøer og byrom
fremfor modernistiske. Og slike holdningsundersøkelser har vært i mange land. Neste skritt er hvorfor. Er det smak og behag? Men mye forskning tyder på at det er instinktive behov for vakre og trygge omgivelser. Dette sitter i menneskets ryggeran tilbake til steinhallen.
Selv om vi i dag er høyt skolerte og avanserte, så har vi disse instinktene fremdeles for trygge og vakre omgivelser. Det ser vi jo for eksempel i folks trang til å være ved vann. Det er et instinkt for ikke tørst jæl. Ikke sant? Og dette instinktet for ...
fasader som har like strekt til menneske- og dyreansikter. Det er også et instinkt for å være nærten av dyr. Så her bør det gjøres mer forskning som kan vise forskjellene mellom fagmiljøenes og befolkningens ønsker, og klargjøre hvor disse forskjellene kommer fra. Jeg tror veldig mye det er
holdninger som man har lært seg i eiendomsbransjen eller i arkitektfaget. Altså meninger og en mentalitet som både utbygger og arkitekter tilegner seg. Dette med at man skal stå for sine egne ønsker
og tvinge dem på beslutningstagerne. Selvfølgelig skal man stå for sine egne meninger, men man skal være veldig forsiktig med å tvinge dem på andre. Det synes jeg høres fornuftig ut. Det er også en ting til, det er jo med nordmenn, så er det utvilsomt at vi har en lang historie med fjell, skog og sjø. Det er noe der også som ...
Som sies at nordmenn når de er lenge borte savner naturen. Det kan også være bare nasjonale faktorer som skiller oss for hva andre folk og andre land ønsker av sin arkitektur. Det kan jo være nyanser som er forskjellige her i Norge også, og kanskje vi er et ganske langstrankt land også, at for eksempel hva
hva man ser for seg i Finnmark og i Nord-Norge er ikke nødvendigvis det som resonerer best med Sør-Norge og sånt også. Det er jo veldig interessant det der med hvordan arkitekturen kanskje ikke har villet eller hatt muligheten til å faktisk vite eller ettersøke hva folk
arkitektur og hva de faktisk ønsker. Det er kanskje ikke verdt noe tradisjon eller noe vilje for å dypdykke noe særlig ned i det med den makten som arkitektene har. Det er en forskningsgren som heter biofilia. Der har man forsket mye på menneskets behov for nære til natur. Det er et viktig instinkt. Blant annet ble det påvist at sykehuspasienter
som lå på hver sin side av en lang korridor. De ene hadde utsikt til naturen, og de andre hadde utsikt til en parkeringsplass. Og det var tilfeldig hvor de lå. Og det viste seg at de som hadde utsikt til naturen, de ble raskere friske. Og arkitektur er noe av det samme. Vakre bygninger som folk verdsetter, de er helsefremmende. Og
Men tradisjonell arkitektur har både i skala, symmetri og ornamentikk like strekk til naturen. Og det er en viktig grunn til at folk foretrekker den typen arkitektur. Vi burde ta noen psykologiske undersøkelser etter et par år, med å sette opp noen som har bodd på Frongener i ti år, noen på Sørenga i ti år, og se om ...
Se om vi får noen utslag der. Søringa er vel kanskje det mest monoarkitekturen konstruert i Oslo over et ganske stort areale, eller? Ja, det er vel det. Fordelen er at det er rett ved sjøen. Ja, det er det.
Jeg kjenner det på søringen at vi skal ikke gå ned på den greia der. Da blir det krig i inboxen her. Ja, og det er bare rike mennesker som har begynt det. Men da må jeg bare få si tusen takk for praten, og at du tok turen ditt hit. Ja, takk for samtalen. Lykke til i like måte, og lykke til videre med jobben på Facebook og alt annet. Takk.