‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

3/5/2025

Wolfgang Wee Uncut #592 - Lars Dehli | Lykke: Tenke Mindre Negativt vs Tenke Mer Positivt

I denne episoden av Wolfgang Wee Uncut snakker Wolfgang Wee og Lars Dehli om lykke, positiv og negativ psykologi. De diskuterer ulike metoder for å øke lykkefølelsen, som takknemlighetsøvelser og å fokusere på positive opplevelser. De berører også utfordringer som negativ tenkning og bekymring, og hvordan man kan håndtere disse. Samtalen inneholder anekdoter fra deres liv og erfaringer.

00:00

Podcasten utforsker lokal kulturhistorie, livserfaringer og anbefalinger fra Rolør og nærområdet, med flere personlige anekdoter.

07:49

Taleren diskuterer barnefødsler og lykke, og fremhever studier som antyder at barnløse mennesker ofte er lykkeligere enn de med barn.

13:37

Lykken i livet følger en kurve, med høydepunkt i barndommen og ungdommen, før den stiger igjen i 40-årene og oppover.

22:50

Diskusjonen handler om kunstig befruktning og frykt for en fremtid med lavere intelligens på grunn av reproduksjonsmønstre.

26:14

Foredraget diskuterer positiv psykologi som et komplement til tradisjonell terapi, med fokus på å dyrke livskvalitet og positive erfaringer.

Transkript

Nevnt i episoden

Lars Dehli

Klinisk psykolog og spesialist i kognitiv terapi, gjest i podcasten.

Wolfgang Wee

Programleder for podcasten.

Martin Seligman

Amerikansk psykolog, viktig innen positiv psykologi.

Tree blessings

Øvelse i positiv psykologi, hvor man tenker på tre gode ting hver dag.

Karolinska sykehuset

Svensk sykehus hvor studier på positiv psykologi er utført.

Daniel Kahneman

Nobelprisvinner, viktig innen positiv psykologi.

Blue zones

Områder i verden hvor folk lever lengst og har høy livskvalitet.

Okinawa, Sardinia, Nikoya, Halaya, Linda Loma

Eksempler på blue zones.

Olav Thun

Nevnt i sammenheng med blue zones og lang levetid.

Geir Stølsvik

Massør på Olympiatoppen, nevnt som en dyktig massør.

Armand

Norsk film nevnt mot slutten av episoden.

Renate Reinsve

Skuespiller, nevnt i sammenheng med filmen Armand.

Hedonistic treadmill

Begrepet beskriver hvordan lykkefølelsen avtar etter å ha oppnådd et mål.

Søvnparalyse

Nevnt som en ubehagelig opplevelse, men også en medisinsk tilstand.

Bekymringstid

Teknikk i metakognitiv terapi for å håndtere bekymringer.

Metakognitiv terapi

En type terapi for å endre tenkemåter.

Tigerfobi

Eksempel på en irrelevant frykt, da det er rasjonelt å frykte tigere.

Amygdala

Hjerneregion som styrer frykt.

Pasient SM

Nevnt som en pasient med skade i amygdala.

Fordommer

Nevnt som en ofte rasjonell frykt, som kan være nyttig for å unngå risiko.

Priming

Sosialpsykologisk fenomen, bevisst eller ubevisst påvirkning av handlinger.

Anchor and adjustment

Teknikk i forhandlinger, hvor man setter et høyt anker.

Jesper Juhl

Forfatter av boka «Kunsten å si nei», nevnt i diskusjonen om å si ja eller nei.

Rolør

En bar/restaurant nevnt flere ganger i samtalen, mulig sponsor.

Sandseiven

Et sted hvor en av deltakerne bodde tidligere.

Alassio

Et sted nevnt i samtalen.

Sainte-Marie Moustier

Et sted nevnt i samtalen.

Provence

Region i Frankrike, nevnt i samtalen.

Smalhans

Restaurant nevnt i samtalen.

Merkur

En vinbar nevnt i samtalen.

Bjørvik

Område i Oslo, nevnt i samtalen.

Løren

Område i Oslo, nevnt i samtalen.

Rodeo arkitekter

Arkitektfirma nevnt i samtalen.

Adamstuen

Område i Oslo, nevnt i samtalen.

Lysakfjorden

Fjord nevnt i samtalen.

Fornebu

Område i Bærum, nevnt i samtalen.

Planet Surf

En surferpodcast som Lars Dehli er involvert i.

Marokko

Land nevnt i samtalen.

Portugal

Land nevnt i samtalen.

Thomas Hansen

Forsker nevnt i samtalen.

Nova

Institusjon hvor Thomas Hansen jobber.

Ibiza

Sted nevnt i samtalen.

Øya-festivalen

Festival nevnt i samtalen.

Ryan Adams

Musiker nevnt i samtalen.

Peppekris

Nevnt i samtalen.

Dr. Ruth

Nevnt i samtalen.

Jordan Peterson

Nevnt i samtalen.

Michael Jackson

Nevnt i samtalen.

Jurassic Park

Film nevnt i samtalen.

Idiocracy

Film nevnt i samtalen.

Mark Sturge

Nevnt i samtalen.

Alexander den Store

Historisk skikkelse nevnt i samtalen.

Harald Hårfagre

Historisk skikkelse nevnt i samtalen.

Bill Gates

Nevnt i samtalen.

Mark Zuckerberg

Nevnt i samtalen.

Tore Troll

Figur nevnt i samtalen.

Adi Jacobsen

Nevnt i samtalen.

Fofo Pikaka

Figur nevnt i samtalen.

Roger Ev

Figur nevnt i samtalen.

Ronny Brede Aase

Nevnt i samtalen.

Haugesund

By nevnt i samtalen.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Lars Dehli

Sponsorer

Rolør

Poeng

Det er en myte at du må ha barn for å være lykkelig i livet.

Forskning viser at barnløse mennesker ikke er mindre lykkelige enn de som har barn.

Jo flere barn du får, jo mer ulykkelig blir du.

Basert på forskning, særlig for menn.

50% av lykkenivået er genetisk.

Dette understreker at genetikk spiller en betydelig rolle i vår lykke.

40% av lykkenivået er handling.

Dette understreker viktigheten av å ta aktive valg for å påvirke vår lykke.

Kunsten å ikke ta et bilde.

Å være tilstede i øyeblikket og nyte opplevelsen uten å fokusere på å dokumentere den.

Påstander

Rolør er en dyrt sted.

Basert på personlige erfaringer.

Planet Surf er mer populært internasjonalt enn i Norge.

Basert på lyttertall og personlige anekdoter.

Å få barn i 20-årene har flere oppsider enn i 30-årene.

Dette argumenteres ut fra en balanse mellom karriere, familieliv og besteforeldre-støtte.

Metakognitiv terapi er en effektiv metode for å håndtere negative tanker.

Basert på forskning og terapeutiske erfaringer.

Det er viktigere å si ja enn nei i livet.

Dette argumenteres ut fra en balanse mellom muligheter og begrensninger, og avhenger av livsstil.

Lignende

Laster

Få noen kulturhistorie fra Rolør. Henger du nå der, eller? Hvilke utsteder er du på? Jeg bodde på Sandseiven før, ja. Gjorde du det? Ja. I... Hvor mange år var det, da? Vi savner deg på Sandseiven. Jeg skal hilse deg fra flere felles bekjente. To år. Bekjente som... Eller ikke bare bekjente. Ja. Som spør, hvor ble det av Wolfgang? Fra Sandseiven? Kristian Finskog? Ja.

Han bor ikke på Sandstad. Janne Sandstad. Janne Sandstad er bra. Ja, det var noe med hilsebåkang, jeg glemmer ikke. Kristian Finskog var han som tipset meg om Alassio. Var det det? Han har gitt meg han har pelling. Han er typen du må høre på. Ja, ja, ja. Han la hele Riveraplanen min. Ja, ja, ja. Og Moustier, vet du hva? Sainte-Marie Moustier. Ja, ja, han har pelling. Oppi det der i Provence der. Det er jævla fint.

Janne Sandstad, det er kona til Knud Steiner som er nett i sted. Litt lokal informasjon. De er Sankt Anselven beboere. Hæ? De er Sankt Anselven beboere. Yes. Jeg bodde i Bjærgårdskatte. Åja. Ja da. Fann deg kort vei til Rolør da. Hæ? Tenk så kort vei du da til Rolør. Jeg tror ikke Rolør fantes i 2011. Nei.

Det var bare den der jævla opera-pubben borte i gata, under water. Jeg husker at Smalhans kom på Santans, da vi bodde der. Den har vært der ganske lenge, men det var sånn, det var helt ok. Jeg synes Smalhans er sånn tankesfire. Ja. Det begynner som en hype, og så blir det en vanlig restaurant etter hvert.

Jeg synes det var mye bedre før. Så fikk du den der Bib Gourmandi Michelin-guiden, og så synes jeg det ble litt trått. Men jeg har vært på Rolør to ganger. Fy faen i helvete, så dyrt er det her. Altså, det er jo 20 år med priser, jo. Det er dyrt, ja. Ja, fy til helvete. Ja, men det er det. Det er en vinbar eller champagnebar, eller hva er det for noe? Det er begge deler. Før så hadde vi Østersjø. Har vi begynt å tappe? Ok, kan jeg bli sponset av Rolør, eller? Jeg tror ikke de trenger det. Alex Klost Jensen.

Are you listening? Er sjefen? Det er han som eier det. Hva skal vi sponsa med? Bonger da, eller? Ja, hva skal vi sponsa med? Åja, skal vi gi deg... Jeg kan få personalpris på ølen. Det er egentlig bare nedsider å bli sponset av sin favorittbar, fordi da fyller det seg opp med masse folk som du ikke vil ha der. Og så får du bare... Jeg tror ikke det er noen god deal. Pelleri til deg. Ja. Fader, jeg har vært i Marokko nå, vet du. Ja. Og så...

Så jeg har vært der mange ganger før, på samme stedet, samme rom. Og så har jeg sånn, fy faen, det er så jævlig mye folk her nå. Jeg prøvde å bestille rom i vanlig tid, det har blitt så veldig populært. Og så møtte jeg en fyr, og så spørte han, ja, jeg er jo her på grunn av podcasten din. Jeg bare, what the fuck? Planet Surf? Den surferpodcasten jeg har? Jeg tror den podcasten jeg har som er flest lytter, er det egentlig den podcasten.

Jeg vet ikke om det er like mange lytter som deg, men vi har topp 100 lifestylepodcast i England nå, og topp lifestylepodcast i Sør-Afrika. Så folk hører på Planet Surf da, og folk som jeg møtte er sånn, er du Lars fra Planet Surf og sånn? For det er jo ingen i Norge som hører på. Jeg blir aldri gjensent for det i Norge, Planet Surf. Og så har du hørt på Planet Surf-episoden vår om Marokko, og nå er du her på det hotellet jeg anbefalte, og jeg er her.

Det er lettest, vi må ta en pils liksom. Jeg tror ikke det er derfor det har blitt så jævlig populært. Det er bare sørfingelse selv har blitt så jævlig populært. Men noen av estene har tydeligvis kommet fordi de hadde hørt det. Det synes jeg var litt funnig. Apropos rollør. Det var målapropos.

Nei, det er at du gjør favorittstedet ditt for populært, så du har kunnet henge der lenger. Ja, riktig. Du har ødelagt det selv. Nå kommer det til å, bare vi snakker med Rollør her nå, så har vi egentlig blæst av den der ad-muligheten. Nå blir det ikke noe annet. Nå ser vi, nå har vi jo sagt at det er der ting foregår nå, er på Rollør, Santas her, det er der Lars sitter. Merker. Det er liksom der Jon Espe satt på kaffebrenneriet. Hvor var det da? Var det på Santas her? Ja.

Han satt alt på kaffebrenner, ja. På Santan-seimen, eller var det en annen? Jeg har sett han mye på Grønland, da. Åja, og du henger på Rolø. Men jeg fikk jo... Dette er jo bare en litt sånn meta-historie om podcasting, da. Men jeg snakket...

Jeg husker ikke at jeg hadde snakket med deg om det. Men jeg snakket om at jeg hadde vært på date på Merkur, som er den vindebarn i Bjerregårdskottet. Det er samme eierne som roler. Så sa jeg at jeg hadde vært på date. Og så pleide jeg å møte... For jeg pleide å gå ut på mandager. For jeg synes det er en digg dag å gå ut på. Og så sa jeg at jeg møter en kirurg, en veldig høy kirurg, som alltid er på date på mandager, på Merkur. Og så sier han til meg...

Det er noen som hadde hørt på og skjønte hvem han var. Så jeg har blowet dating-game hans. En høy kirurg som klatter, som ber ut dame på date på Merkur på mandager. Det er litt for mange parametre som stemmer. Så han sa, jeg har blåa dating-game mitt. Jeg kan ikke gjøre det lenger. Så Merkur, Rolør, det er der det skjer på satsene også. Ja, det er ikke så mange andre steder. Merkur,

Rolør, grotto, det er en slags Bermuda-triangel på Stadshavn. Det er mørketriangel. Det er en mørketriangel, altså. Nei, det er det ikke. Men Stadshavn er en fin sted å bo, da. Der er det jo, jeg vet ikke om vi greier å dra noe inn. Det er viktig å bo et sted i byen som gir deg...

God energi, i mangel av et bedre uttrykk. God energi for meg er å bo på et sted i byen hvor arkitekturen er fin. Sandshas-haven, frangner, sentrum. Ikke det moderne helvete nede i Bjørvik. Løren og sånt. Løren, det er enda verre.

Jeg var på paneldebatt på Rodeo arkitekter nå, og så ble jeg gjort oppmerksom på noen at der jeg bor, de mente det er det boligfellesskapet som er høyest andel av arkitekter i Oslo. Og så mente jeg, hvor bor du? Jeg fant han arkitekt, naboen også er arkitekt, han som bor over der er arkitekt, og den som bor rett over gata, de er faen arkitekter.

Jeg bor i der funkisgården ved Idioten, den parken. Vet du hva det er? På toppen av Adamstuen. Jo, ok, Adamstuen vet jeg hva det er. Det er et par scener i Skam og Reprise som er på toppen av Idioten. Det er de funkisblokkene som ligger på siden av der. Og jeg elsker Bodar, så jeg skal ha fint. Der skal jeg bo forever. Så det er en bra lykke for å pitche inn på episoden i dag. Lykkebryngende ting for meg. Bo et fint sted.

For meg er det viktig. Jeg blir så glad i havet. Det høres ut som om jeg bor ved kysten. Men fjorden, saltvann. Bostud, saltvann, litt park, litt grønt, og litt utenfor byen. Det synes jeg er vanskelig å flytte fra. Det er

Så det gir meg positivt. Det skjønner jeg. Jeg tenkte også på Kalifornien, for jeg er på Lysakfjorden på windsurfklubben. Jeg ser det veldig populært ut på tuppen der på... Hvor er det du gjør da? Ut ved sjøflyhavena der? Det er der vi legger ut, ja. Fra Rolfsbukta, rett omfor sjøflyhaven. Det er fint å bygge jævlig mye folk her da.

Det blir litt for mye folk. Kanskje. Vi må se litt på fremtiden vi ringer her. Et sted hvor man må bli ulykkelig er disse obosørkene. Det er litt av det på Fornebu her, men løven, økeren. Man må ikke finne på det. Det er jo snakk om å lure folk i fellene. Blir det revet av alt og bare vigd opp igjen? Det kommer til å skje. Når storhetstiden kommer tilbake igjen.

Nå har alle etter slutt. Men skal du flytte? Nei, ikke nå. Det kan bli flere etter da. Kanskje vi må ha større... Og du skal ha et kult til, da. En familie til. Jeg har lyst på... Jeg kunne hatt... Jeg tenkte alltid sånn, da jeg var i 30-årene, så var det sånn to barn.

Ja, klassisk. Jeg skal selvrealisere meg selv, jeg skal ha tid til musikk, meg selv, alt mulig sånt, to barn holder, og ferdig med det. Så tikker årene opp mot 40, jeg blir 39, 40, 41. Det største gleden over din liv er å ha jævlig mange barn. Det er fett å ha mange barn. Jeg vil ha fire, fem. Jeg er gammel nå da. Men nå er jo livet snudd, så det er kanskje...

Kanskje det blir flere? Dette blir spennende å følge med på. Jeg skal ikke ha flere. Jeg er veldig fornøyd. Det vet jeg at du er. Jeg digger å ha to. Jeg digger å ha barn. Kunne du møtte verdens vakreste kvinne? Verdens mest perfekte kvinne for Lars Delius, så ville du fortsatt ikke laget noen flere barn. Ja, kanskje. Kanskje. Du er 50 neste år, så da flytter du ut når du er 70. Det er jo litt sent da. Nei. Hvis jeg møtte verdens beste dame for meg, da vet jeg ikke.

Det er natur. Det er vanskelig å kjempe mot det. Ja. Ja. Nei, men barn er gøy da. Det er jævla mye jobb. Det er kjempegøy. Men det er jo også gøy når de er i en alder som våre er da. At de begynner å... Allerede i dag så har jeg fått sånne kjempegode klemmer. Ha det pappa. Går sånn som vinker i vinduet. Ha det. Så allerede før klokka åtte så har jeg vært skikkelig glad liksom. Fy faen, det beste tida før puberteten. Ja. Det er bare å nyte det. Ja. Ja, det gjør jeg i hvert fall.

Det er flere barn. Nei, det er kudos til alle som hever fødselsdrag. Vi har et par dårlig nyheter til deg. Før, ja. En dårlig nyhet og en dårlig nyhet. Ok, da vil jeg ha en dårlig først. Det er forskning på det at det er en myte at du må ha barn for å være lykkelig i livet.

Folk sier det, særlig folk som har fått barn, er så jævlig ambassadører for å få barn. Og du må få barn, du må få barn, du aner ikke før du har sett inn i de tindrende øynene til en nyfødt barn, hva kjærlighet er, du må få barn, du må få barn. Og så undergiver folk sånn søvndeprivasjon, arvestrid, det er jævlig mye fuck up med å ha barn nå. Så viser det seg når du følger folk longitudinelt gjennom hele livet, så viser det seg, nei, folk som ikke får barn, de er ikke noe mindre lykkelig enn folk som har barn. Faktisk er de litt lykkeligere

Folk som er barnløse, i snitt. Og så viser det seg at hvis du har ett barn, så blir du litt mindre lykkelig. Hvis du får ett barn til, så blir du enda mindre lykkelig. Særlig menn. Mindre lykkelig? Særlig. Mindre lykkelig, mer ulykkelig. Jo flere barn du får, jo mer ulykkelig jeg er folk. Er det det? Ja. Dette er et studie på. Det burde du ikke invitere igjen. Thomas Hansen.

På Nova. Har han barn? Han driver litt hjørnmenn noen ganger. Har han barn? Det kommer nå. Han er en nydelig fyr. Og surfer. Nå utleverer jeg han litt. Jeg skal prøve å gjøre det på en ikke-utleverende måte. Det gjør jeg jo hvis jeg forteller det her. Han hadde ikke barn. Forsker på det, finner ut. Folk som ikke har barn er like happy.

Jeg møter han. Han har alltid vært på surfetur på en eller annen konferanse. Jeg møter han som brun sånn. Jeg har vært i Portugal på en konferanse, så ble jeg en uke og surfet. Sånn, jeg bare, faen, du har rigget livet ditt bra, liksom. Og så finner jeg ut, kanskje vi skal adoptere et barn. Og så husker jeg ikke helt gang i det, men jeg tror de adopterte et barn. Barn, han går i papirene sine. Et barn, ja, det blir litt mye mer lykkelig. Ja, det fikser jeg. Har et barn, og så finner jeg ut, er litt hyggelig med en søsken. Adopterer en til. Går i papirene sine. Ja, faen, det får det ganske bra, sånn dumt med lykke. Nei, nei, nei.

Det går bra. For å adopte et par til. Pluss han to barn. Jeg møter han på gata. Ja, jeg må stikke. Jeg skal hjem til barnehagen. Så jeg bare, ja, skal du ikke på surfetur? Nei, neste høst. Ja, neste høst. Det er jo jævlig lenge. For han hadde alltid vært på surfetur og skulle på surfetur. Og så får de to som er adoptert, som ikke kan, de kunne ikke få barn. Hun blir gravid. Med tvillinger. Hahaha.

siden jeg har ikke sett han jeg så han på gata for eksempel han var forflatt han som alltid hadde god tid men han virker jævlig happy det var vakkert da det var en veldig fin turning point han burde invitere hit han er jævla morsom og smart og har sinnssykt mye kunnskap på almen på viktige ting men jeg kan ikke råde deg til å få flere barn det var dårligheten

Ja. Og så har du en dårlig nye til? Ja, før. Hvis du ser på lykke, livskvalitet gjennom livet, så går grafen, folk er ganske happy når de er barn, og så går den litt ned når de er tenåring. For eksempel hvis du måler livskvalitet, eller du måler big five, du har sett en testing, ikke sant? Mhm.

Hva faen har du vært på halal-eia nå? Jeg har vært på halal-eia, ja. Ligger det ute? Ja, du må høre. Er det bak en betalingsmur eller noe? Vi burde lage en episode hvor du dekoder resultatene. Det kan jeg gjøre. Da må jeg høre på episoden deres først. Det var litt næstensistisk sagt til meg. Du skal høre på den, så du kan dekode meg, så vi kan snakke om meg. Det er jobben min, jeg kan gjøre det. Men ligger det ute? Ja. Men jeg må betale et eller annet. Det er podden med, ja. Jeg er mot betalingsmur. Hvor faen skal vi få tak i den? Kan du spørre...

halal eier om å få at jeg skal dekommet du vet jo, sign opp abonnement så peier jeg abonnementet og så anmelder du det etterpå men jeg har også personlighetsanalys av halal eier men det kan vi ta en annen gang agreeableness, hvor grei du er det synker det på bunnpunktet i livet når du er 15 da er det ikke grei da er det tass i 10-åring så stiger det igjen sammen med livskvaliteten når du er 20 ja

Når du er 20, så er du like happy som når du var 10. Det vil si ganske happy. Og så stiger det, og så går det ned igjen, og så synker det, og så synker det, og så er bundpunktet for menn 46,2 år. Da er det på det mest ulykkelig i løpet av livet. Også veldig forhøyet selvmordsfare menn i 40-årene.

Du har veldig mange beskyttende faktorer da. Særlig enskilde menn, ufrivillige barnløse. Når du er over 47, så stiger det og stiger det, så stiger det helt til du er 75. Så folk blir greiere og greiere, mindre nevrotiskere, mer lykkelige, rester litt til du blir 75, og så blir du demente veganer og sur utverd og arvestidig, og så går det til alt det. Så jeg er på vei, men du er på vei.

Rett ned avgrunnen da. Men tror du ikke at du håndterer barn mye bedre i voksen-voksen alder? Jeg tror jeg gjør det mye bedre nå enn hvis jeg hadde vært 25. Hvis jeg ser på meg i 25, så skulle jeg ha hatt barn liksom. Samtidig hadde jeg gjort alt om igjen, skulle jeg begynt i 20-årene. Men var ikke du proppfull av ekstra sinne på Ibiza bare... Skulle du ha hatt barn oppi det? Med barn på armen liksom?

Barn med sånne øreklokker på festival. I sånn helt hvite klær på Ibiza. Skulle det gått ut som en barn? Barneverden hadde kommet en gang. Selv barna på Ibiza hadde kikket på det. Jeg skulle vært ekvivalent av de her foreldrene som tar med ungene sine på Øya-festivalen med sånne øreklokker. Jeg prøvde etter å ha barnet på Øya-festivalen. Det var ikke så veldig bra. Hva er poenget? Hva faen er poenget?

Ryan Adams, de ligger ikke, de har litt på seg... Spiller Peppekris, eller? Kanskje de er alt for små. Men det å få barnet når du er 25, da får barna glede av bestforeldrene, du får masse hjelp av bestforeldrene som er unge, og du får ungene ut av huset når du er 45, tenkte jeg. Da kan du få et nytt kull. Det er det du driver med? Ja. Men det som er ekstra fucka,

Jeg tror kanskje vi noen ganger nevner ting vi har nevnt i tidligere episoder. Kjør. Dette er litt viktig nå. Helt riktig som du sa, neurobiologisk, reproduktivt, evolusjonært. I alle tider har folk fått barn når de blir kjønnsmodne. Da er man mest kjønnsmoden av en god grunn. Ok, så folk får barn når de er 17, 19, 21, 24. Du får fire barn da. Når du senere i livet er 40...

45, så flytter barna ut, de får barn selv. Du er 45. Du har vært en veldig ressurssterk besteforelder nå, ikke sant? Kjempebra løsning. Sånn har det vært i alle tider. Utenom akkurat i vår verden, akkurat i dag. Hele greia er veldig forsøvet. Men hva skjer da? Jo, folk får barn i 30-årene, men hva annet skal skje i 30-årene? Jo, sånn livsfaseutvikling er at folk...

hvis de da for eksempel er middelklasser eller noe, at man skal toppe ut akademisk, eller karrieremessig, eller podcast, i 30-årene. Du skal bli redaktør, eller du skal bli direktør, eller du skal bli lege, eller du er tannlege, eller

på Kiv. Du skulle topp ut karrieren i 30-årene. I gamle dager så hadde du da barn som var 15 år, for du fikk jo barn når du var 20. Så de er veldig selvdrevne. Mens i dag så skjer alt i 30-årene. Du har veldig små barn med babyer og sånn. Så skal du samtidig jobbe 12 timer om dagen og toppe ut i karrieren. Samtidig begynner foreldrene dine å bli gamle, så du må ta deg litt av de. Så alt er klamet inn i 30-årene. Så 30-årene har blitt ganske jævlig i våre dager for folk. Så...

Jeg vil oppfordre, hvis det er noen konservative unge hodere som har lyst til å tenke sånn, jeg har lyst på barn, familie, og tenke den retningen der, før selvrealisering. Ja, det er

veldig mange oppsider av å få barn mellom 24 og 28. Så det vil jeg anbefale på det varmeste. Det er foreldreaspektet. Det er din egen alderdomsaspektet. Du kan kanskje til og med oppleve å få olde barn. Men det er samtidig også, man håndterer jo

Dette er jo litt selvmotsigende også. Du blir ikke som Dr. Ruth eller noe. Hvis jeg skulle fått to barn til i 40 år nå, så er jeg 100% sikker på at jeg vil takle det mye mer rolig og easy denne gangen enn første gangen jeg gjorde det. Ja, helt sikkert. Fordi nå er det sånn, du vet alt av ting som dukker opp, stresset du har forberedt på deg, den der mølgen å være ...

en litt sånn kjedelig jobb i 20-årene, 30-årene. Og så skal du på jobben, og du får dårlig betalt, du liker ikke jobben helt, og så skal du...

drasse denne barnevogna gjennom snøen på morgenen, inn i barnehagen. Kanskje du til og med må kjøre bil, ikke sant? De fleste må kjøre bil til barnehagen. Så skal du inn med den, så skal du soveposen skal på, alle klærne, ungen gråter, det er kanskje litt gult her. Er det her det du går inn i nå? Det er det som er tøft å oppleve, sånn 20-30-åring. Og overgangen også, er for veldig mange sånn litt tøff, at det veldig mange kjører partybylivet og frikarslivet. Boom! Så er det rett inn i familielivet, og så er det sånn,

Shit, hva skjedde? Begynner å lengte litt etter det gøy. Men faen, nå kan jeg ha en god nyhet. Kanskje både for meg og deg. Vi jobber jo ikke 8-4. Så vi kunne jo eventuelt nesten både de fleste dager både levert og hentet børnene dine i.

Det er nettopp det. Når du er i 40-årene så er du jo... Jeg kunne gjort det. Du har jo kommet litt lengre i yrkeslivet sannsynligvis. Jeg skal til der klokka 11. Jeg kunne jo levert til barnehagen Nolstress i dag. Og så er vi ferdige. Kan jeg hente deg barnehagen nå? Kan en dame skille den? Vent da, kanskje jeg blir litt omvendt? Nei, faen. Dagens tema. Nå må ikke jeg gå og grunne på det her. Jo, ikke sant. Men det var en sitat her jeg så som kom opp at Gud er veldig...

snill med de som ikke får barn, for han lar dem aldri få vite hva de går glipp av. Du må være forsiktig, jeg har sagt det før, du må ikke høre for mye på Jordan Peterson, det blir skadet. Det er fint. Det blir noe kåte gud og sånn. Den er fin. Er du enig at den er litt fin? Jeg er enig. For de som ikke får barn, de vet jo ikke helt hva de går glipp av. Nei, tenker du så hadde visst det der? Forferdelig. Sånn som når folk mister barn da, de kan miste et barn da. Ja, fy faen. Men er det ikke litt sånn der du ser...

Når den her biologiske klokka, eller den her få barn klokka, begynner å tikke hos kvinner i slutten av 30-årene, de vet jo ikke helt hva de skal få, eller hva de går glipp av, men det er et eller annet i dem som bare sånn, å shit, i 38 år skal jeg aldri ha barn. Så plutselig bare sånn, shit, jeg skal ha barn. Jeg må ha barn. Jeg må ha barn nå, om to år, før jeg tørker ut. Så rører det mark, og så får de noe sted der, og så er det ordentlig å si det.

Så det er jo et eller annet der da. Jeg vet ikke om jeg er outdannet, for du vet helst hvordan det er, men jeg er 38. Og så spør jeg, det er litt sånn, kjærlig flott, det er sånn. Og så spør jeg, hva tenker du om barn også nå? Nei, jeg vet ikke, jeg tror jeg vil ha lyst på barn i fremtiden. Og så sier jeg, du er 38, du har lyst på barn i fremtiden? Det er jo nå. Ja.

Ok, det her går ikke. Men de fryser jo ned egg og styrer på nå. Ja, Michael Jackson er frysende, men hvordan går det? Michael Jackson. Kronisert. Og hva er det? Han ligger frysende et eller annet sted. Han ligger frysende? Ja. Oi. Han er kvinneist. Jeg tenkte mer på sånne der egg, sånn der du kan frysende eggene dine. Ja. Som kvinne. Du kan liksom vente til du er 45 eller 50. Ja. Ja.

Det er sjukt nå, de har jo greid å lage kunstige egg, kunstige sædceller. Er dette fra Jurassic Park? Nei. Kunstige sædceller, kunstig egg, kunstig livmor, kunstig befruktning, alt.

Så i teorien at vi kan kopiere sædselene dine helt identisk med de du har, som fortsatt lever i beste velgående, og så kan du i teorien, og det er en dystopisk tanke, er at

Men hierarkiene, nei, familietre går alltid oppover, ikke sant? Eller nedover, hvordan ser du da? Du har liksom generasjoner. Men kanskje i evigheten så går det bare horisontalt. At dine egg, nei, dine sædceller, eller hennes egg, kommer til å bare bli kopiert og kopiert og kopiert. Altså du får søsk, du får barn som bare har en enorm rekke med søsken da. Så i stedet for å få barn nedover, så får du bare horisontalt. Har du sett filmen Idiocracy? Nei.

Bra. Mark Sturge, du må se den. Det er den mest profetiske filmen som finnes. Jeg tror du har sagt det før. Jeg sier det hele tiden. Jeg får studentene mine til å se den. Det handler om fremtiden. Jeg er ikke så 500 år fremme i tiden, men det er mye... Det burde vært 15 år fremme i tiden. At folk blir så dumme. Fordi...

Folk som har sykkehue, de får masse barn. Folk som er akademikere, de venter litt, og så får de aldri barn. Så de reproduserer ikke seg selv. Det er bare dumme folk som reproduserer seg. Så i fremtiden er folk så jævlig dumme. Og så har du en president som er sånn Donald Trump-aktig. Det er liksom den fiktive fremtiden.

Folk som bor i Alabama De får 7-8-9 barn Folk som går på Princeton Maybe gonna have one kid Maybe next year Og så ser de 45 Å nei, det var for sent Idiokkelse, fantastisk film Det er jo med et alvorspreg i bunda Evolusjonen funker ikke lenger Nei? Eller, evolusjonen bryr seg ikke om genene er smarte eller lomme

Det skal bare reprodusere. Men det er ikke den sterkeste som reproduserer seg selv, egentlig. Det er den største feiltrene med norsk forståelse av Darwins lære, er den sterkeste siserett, sier man på norsk. På engelsk sier man survival of the fittest. Det betyr ikke det sterkeste siserett, det betyr det er den mest tilpassningsdyktige som vinner. Det er ikke nødvendigvis den sterkeste. Hvis du ser på

For eksempel for tusen år siden, to tusen år siden, alle store mannskikkels som var ledere, var sånn Alexander den Store, Harald Hårfagre, var svære, maskuline, sterke menn som rulet verden liksom. Mhm.

Så det var den sterkeste rett. Men det er ikke nødvendigvis at den sterkeste som er den mest tilpassende syndet, de som ruller verden i dag, Bill Gates, Mark Zuckerberg, det er jo ikke svære muskeløse menn, men de er den mest tilpassende syndet for vår tid. Så det er ikke den sterkeste rett, det er den mest tilpassende syndet.

Du, tema her. Sånn fikk jeg den emisjonen. Tema, ja. Tema. Vi skal snakke om positiv psykologi, og så skal vi ta negativ psykologi etterpå. Skal vi begynne med positiv psykologi? La oss gjøre det. Hva menes med dette her? Er det for eksempel å tenke positivt, vi snakker om nå, eller er det psykologi som er i seg selv, altså faget som er positivt for mennesket?

Jeg tror det har fått kanskje litt bad rep, positiv psykologi. For folk tenker at det er sånn flyplassaktig litteratur, at det er sånn, tenk positivt, så går alt bra. Det er det ikke. Det skriver seg fra en veldig viktig tonalivende amerikansk psykolog, Martin Seligman, som blir president i den amerikanske psykologforeningen, altså veldig mektig verv. Og så kan han gjøre hva han vil av fokus fremover i fremtiden. Og så tenker han,

tradisjonell psykoterapi har hatt et veldig sånn sykdomsfokus. Det vil si folk kommer med angst, panikkangst, sjalossi, paranoia,

De kommer noe negativt, så skal vi fjerne det negative fra livet deres. Det har vært terapi. Men han tenker, det er også like viktig å dyrke livskvalitet og positive ting. Vi må også ha et fokus på det. Vi må ikke bare ta bort alle minusene ved livet til folk. Sånn matematisk sett da, selv om du tok bort alle minusene i livet til et menneske, så vil du aldri komme lenger enn null. Så han sier vi må være på plussiden.

hva er det som gir livsklede, hva er det som gir vigør, hva er det som gir folk lidenskap, hva er det som gir livskvalitet. Vi må også ha med det i terapi. Det er positiv psykologi. Så det er metoder som er forskningsbaserte, forsket på tusen og tusen folk, så man vet at alt funker.

For eksempel, og det kan være noen av teknikkene som er veldig, veldig enkle. For eksempel er det noe som heter tree blessings. Tenke på tre bra ting hver dag. Tre bra ting som har skjedd i løpet av dagen. Biff. Egg. Og en annen ting. Ikke hver dag er det det? Jo, en annen ting, sa jeg. Biff. Barn. Pervers. Shit. Ja. Hva er de gode tankene jeg burde ha tenkt? Takknemlighet.

Sol. Skal jeg si hva jeg tok i går, eller? Lønn. Jeg får høre. Hadde du tre ting? Jeg tar tre ting hver kveld. For man vet, man har gjort studier på Karolinska sykehuset i Sverige. Forsker på deprimerte. Og så er det tre grupper. En gruppe er kontrollgruppe, det vil si de får ikke noe behandling. En gruppe for antidepressiva, som jeg vet funker bra på depresjon. På det fleste da. En gruppe for den tre bra ting-øvelsen, positiv psykologi-øvelser.

å gjøre hver kveld. Og så følger man opp de etter en måned. Og så ser du at de som har kontrollgruppe, de har ikke blitt noe bedre. De som har fått an til depressiva, de er klart mindre deprimerte. Jeg tror de skårene på BDI var fra 34 til 17, det vil si de har fått halvert depressjonen sitt. Det er veldig bra. Og så ser man, hvis vi fikk positiv psykologiøvelser, noe med depressjon som er problemet er at hjernen fungerer veldig associativt. Hvis du tenker på en ting, så tenker du veldig ofte på en beslektet ting.

Men ofte er det bra da. Jeg tenker på det, og så skal jeg klatre, og så tenker jeg på en annen, og så tenker jeg på en mann som spiser på en million, og så funker hjertet mitt associativt. Hvis du er deprimert, så er det veldig dumt, for du tenker på noe kjipt, og da tenker du på noe annet kjipt.

Og så tenker du på en annen skip igjen. Så vi gjør den øvelsen til å tenke på tre bra ting. Så tenker du ikke på bare tre bra ting. Jeg tenker på, tenk hva er sånn lønnsforfremmelse eller gifter eller noe. Det er sånn, jeg spilte idiot med barna mine i går. Hadde du vel jeg skal koselig og morsomt? Det tar vi på kvelden. Det var en bra ting som skjedde i dag. Ja.

satt i bilen og sang med barna, det var en bra ting. I går var det mer som barnedag da. I dag hadde jeg sikkert hatt andre ting. Vi spilte noen veldig bra episoder med Wolfgang. Det tar vi med i kveld, for eksempel. Og så skal jeg sikkert klatte etterpå. Kanskje det blir en bra ting. Who knows?

Og så viser det seg at når du tenker på tre bra ting på kvelden, så gjør du det, men du begynner å smitte over på resten av dagen. Så du kommer inn i et positivt, associativt nettverk. Så de folkene som gjorde positive psykologiøvelser, fikk like stor reduksjon i depresjon som de som gikk på antidepressiva. Og det er ikke noen bivirkninger. Med mange antidepressiva er det litt kjipe bivirkninger. Det kan være for mange ting da. Med positive psykologiøvelsene, som tre blessings, tenker på tre bra ting. Det er ikke noen bivirkninger med det. Ja.

Det er forskningsposert, det er ikke sånn tenk positivt, tenk på en blomster, det er ikke sånn bullshit. Kan du ikke ta oss gjennom det praktiske, hvis du har tre ting da? Biff, barn og kjæreste. Den hele tredje. Hvordan gjør man dette praktisk før man legger seg? Jo, jeg tenker på hva jeg klatrer av.

Og så går jeg inn i det visuelt, og så dreier vi med en rute, jeg og folk møtte, og så gærer vi alle å gå den ruta, vi dreier å heie på hverandre, det var kjempegøy. Og så husker jeg at jeg var hos deg, og så var det vi spilte inn i dag, og så går jeg litt inn i det. Vi spilte om ensomhet, nei, det var på fredag. Vi spilte en daddy-issues, og så går jeg inn i det, og så tenker jeg på det, og så kanskje jeg har opplevd noe bra i dag. Kanskje jeg har en veldig fint samtale med en venn på telefon, eller noe sånt. Jeg dyrker det. Jeg reagerer.

Jeg re-entrer liksom på kvelden. Du post-manifesterer, på sett og vis. Post. Det er ikke manifestasjon, det er ting som faktisk har skjedd. Ja, ikke sant? Du har re-manifestering. Ja. Eller post-manifestering. Ja, samme faen. Post-reprise-manifestering. Prøv å koine noe her. Så det funker, og det gjør folk hver kveld. Ok. Så det er effektivt. Så er det en annen øvelse. Ja. At folk skal skrive ned hver dag. Dette får jeg studentene mine til å gjøre i begynnelsesemestret. Ok.

20 minutter hver dag. Hva vil være den beste fremtidige versjonen av deg selv? For eksempel om fem år. Hva har du lyst til å få til? Har du lyst til å ha kjæreste? Har du lyst til å begynne å synge et kor? Om jeg har nevnt deg ting studenten min sier da, så skriver du ned det. Og så viser det seg at folk som har gjort det, skrevet den øvelsen, blir det beste fremtidige versjonen av seg selv.

De har bedre somatisk helse etter en måned. De føler seg bedre. Folk som er plaget av kroniske ting, ryggting, eller du burde sjekke ut. Føler seg bedre. Og ikke minst, så har de gjort studier på det på universitetet i USA. De studentene, så er det noen studenter, la oss si halvparten av studentene gjør det på begynnelsessemestre. Det er helt tilfeldig hvem som gjør det. Halvparten gjør det ikke. De som har gjort den øvelsen får bedre karakter. Men hva skriver de ned sånn helt? Hva har lyst til å få til i livet? Hva skal til for at jeg skal oppnå det? Ja.

Jeg skal gå trollveggen innen fem år. Hva må til for at jeg skal gjøre det? Eller jeg skal løpe maraton. Driver du der? Jeg driver å strekke litt. Det er en liten nakkestrekk. Det er litt digg å strekke, da. Får du ta til at jeg knekker sånn? Var det en reell kjeveknekk? Oi.

Så dette høres jo ut som både bekreftende manifestering og manifestering og helt på hva. Ja, for manifestering er kun å tenke på det. Jeg lager den versjonen, den øvelsen som heter «Den beste fremtidige versjonen av deg selv» og så lager jeg en plan for hvordan du skal nå det. Hvis jeg skal løpe i maraton, ok, kanskje jeg må stikke ut og...

Kjøper meg en joggesko, og så kjenner jeg at jeg er en god løper. Jeg får han til å lage et opplegg for meg, og så lager jeg faktisk en plan, en strategi i forhold til målene mine. Da, obviously, heves jo sannsynligheten for at jeg kommer til å nå målet. Så det er en øvelse. Det er masse øvelser i positiv psykologi. Vi har det som er det eget emnet på Kristiania. Det er det mest populære emnet. Faktisk, de universitetene i verden som tilbyr positiv psykologi,

alle universitetene der det tilbyr så tror jeg det er det største emnet det er det mest populære emnet for studenter vil ha det og de blir mer happy, og det viser seg studenter som jeg screener studentene mine på begynnelsesemestret jeg fyller ut en livskvalitets lykketest og så tar de samme testen på sluttet av semestret, så er de blitt mer happy for jeg har lært dem masse øvelser de har satt ut i livet de er blitt mer happy og jeg vet jo, jeg blir også mer happy bare jeg har det faget så det er ikke jeg for en jævlig bra del

Så det er masse forskjellige øvelser. En annen øvelse er gratitude, takknemlighetsøvelsen. Og det viser seg, det funker best å gjøre en gang i uka. Sett av skrivende fem ting du er takknemlig for i livet. Moren min lever, er frisk. Beef. Hva folk skriver da? Kjæresten min, Netflix er annet. Netflix? Det er faen meg.

Kan skrive det hva du vil Det funker best hvis du gjør det en gang i uka Og da viser det også at folk får økt livskvalitet Bare å gjøre det en eneste gang i uka Mens hvis folk gjør takknemlighetssøvelsen Hver dag Så funker det mot sin hensikt Så hvis du klarer å overtakknemlig Da blir det litt avstumpa Som å spise sushi fem ganger om dagen Det blir ikke så veldig digg Spiser sushi en gang i uka, digg Har du tenkt noen gang hvis du går tur Eller klatrer og så bare sånn Fy faen, jeg er glad i armer ass

- Hvordan skal vi opp det da? Ikke til forklarelse for Katte og Salpelsen. Har armer pluss bein. - Det er sånn der, for du kan jo banne på den dagen armene dine er borte, så kan du si: "Fy faen, jeg skulle satt pris på en klatring da. Helvete." - Eller kan sette pris på at jeg er... - Snøbåking? - ... ung vital, eller ikke ung, middelalder vital. Jeg kan gjøre ting. Jeg kan sikre å sømme, jeg kan sikre å løpe, jeg kan gjøre de tingene.

Obvisuelt i 50'erne så kan man ikke gjøre det. Nei. Du kan få flere barn hvis du vil. Du kan det. Kanskje. Når du er 42. Når du er 92. Ikke så aktuelt. Takknemlighet. Takknemlighet. Det er en annen øvelse. Ja, men den er viktig. Så skal du gifte deg eller ikke? Eller har du tenkt på det? Er det noen øvelser? Jeg kan få se litt ut fra noe som jeg har tips til andre ute. Du dodget det spørsmålet. Jeg har beholdt på det. Jeg har ikke dodget det, jeg har beholdt på det. Nei.

Når du tar den første kaffekoppen, ikke gjør noe annet. Gjør det samme med personen du er glad i, eller se ut vinduet, hver natur, hver, ikke noen distrasjoner, så nyter du den fucking kaffekoppen. Du kan lese papiravis. Nei, det kan du gjøre på kopp 2-3. For da gjør du to ting på en gang.

Så da er øynene dine og hodet ditt i avisen, hvor du er forbannet på et eller annet opplegg, og så går den kaffen ned bare som en biopplevelse. Åja, jeg nyter det. Bare mitt råd da, stopp opp, og ta den tingen, ta kaffen, og så, dette var Svend Biske og Sunne sitt tips, tror jeg, fra denne boka hvor de har vært avlogget et år. Ja, ja, ja.

og jeg liker, dette er navnet på et kapittel i det boka som heter kunsten å ikke ta et bilde det er fint, skjønner du? skjønner du at det er et sted så er det sånn, å faen, jeg skal bare knipse liksom så kunsten ikke tar et bilde, bare sånn ta det inn der da

Vær til stede i den tingen du gjør, fordi kaffe tror de fleste bare belmer i seg. Det smaker godt, liksom. Den første ølen etter trening, bare fy faen, eller på kaféen. Ikke gjør noe annet. Glem mobilen. Du må bare nyte, du må være til stede i nytelsen. For det var å klatre en dag sikkert på bar med en gang etterpå. Ja. Så kan du holde litt, og så bare bæle i bein. Nøyte deg, eller? Ja.

men et annet trikk så del opp sjokoladen din i ekstremt små biter altså mener vi så små biter at det er sånn at du kan ha den på like stor som halvparten av lillefingernælen din og så snorter du det snorter du dritten og så snorter du det snakka takk for at du kom eventuelt røyk såkkar i det

Det er også en effekt. Men hvor kommer det fra? Røyke sokkene sine? Har du røyket sokkene dine? Har du fått lappen i posten, eller? Røyke sokkene sine, det må jo bare komme fra et sted. Noen må ha prøvd. Jeg synes det er en jævlig fed uttrykk. Jeg var i Marokko forrige kveld, så skal jeg forklare røyke sokkene dine på engelsk. Jeg skjønte ikke det. Men jeg vet også at det var en bra tur i Marokko. Vet du hvorfor? Jeg tok nesten ingen melder. Yes.

Jeg tok et sånn obligatorisk bilde som jeg la ut til deg, med rommet. Ellers så tok jeg ikke den stekte bilder. Ja, jeg er stolt av det. Stolt av det. Så det er et godt tegn, kanskje, at vi i hvert fall legger ut bilder. Det tenker jeg med en gang. Nå er det noen som trenger oppmerksomhet der. Jeg skal bare til forklaring for noen folk nå. Når jeg ser på Facebook, og så skriver jeg sånn,

og håper du får en fin dag elsker deg jenta min, så bilder jeg kjæresten sin så legger du det på facebook faen, forlegger du det på facebook, nå kan man si det til henne da ja, dette går ordentlig, gratulerer med dagen nå er det to, maks tre måneders skilsmisse, dette går til helvete legger det på facebook, jeg er så glad i det hva faen si vi to som sitter der skilt ja, det gjorde hvertfall ikke det to skilte kare kommer med skråsikre spådommer fy faen så jævla dårlig, det går til helvete

Du må ikke ta parreråd fra meg. Ikke gjør det. Ingen må gjøre det. Hvis dere har OCD eller skissgeni eller whatever, ta kontakt, men ikke med parr. Det går ikke. Men det er altså sånn den der hyllesten av partneren i sosiale medier. Ja, det er et dårlig tegn. Det skulle jeg ha gjort i året siste, og det er deres greie da.

Jeg kjenner et par som gjør det, jeg vet at de er happy. Jeg synes at de er søte, men det er det også. Jeg tror det er en ønsketenkning fra to sånne bittere typer som deg og meg. Vi skulle ønske at vi hadde det. Vi skulle ønske at vi hadde et par som skrør hemmingsløst opp, sånn flaut på Facebook, og så er det sånn, ja, ja, men det er bare sånn vi hører det som er litt flaut. Kanskje det. Bare teori det.

Kanskje det, ja. Men positiv psykologi da, hva... Jo, det skal jeg si litt om det forskningsbaserte da. Hvor mye av lykkenivået kan vi gjøre noe med? Det er interessant. Og hva tror folk at vi kan gjøre noe med? Og det stemmer ikke overens, det synes jeg er helt fascinerende. For eksempel, 50% av lykkenivået er genetisk. Nei!

Genetisk? Kan man skylle på det? Det er sånn, når du sier at det fedde meg genetisk og sånn, så er det sånn. Vent da, skal jeg si noe mer? Øyefarge er genetisk, er det mot det også? Jord er flat. Jord er flat er genetisk. Takk for at du kom. Kjempelykkelig påskast. Pratis, ha det. Men det er 50% genetisk.

Øyefarge, det er vel mye som sitter på det genetiske. Akkurat som skistefreni, bipolaritet, det er ganske mye som er psykologisk som er genetisk. Men lykke... Lykkenivå. Lykkenivå er jo... 50% er genetisk. Men øye er jo en del, en fysisk del av hjernen. Hjernen er en fysisk del av kroppen. Lykkenivå er ganske mye med serotonin, hormonnivå. Lykke er jo ikke noe...

Har jo ikke et organ. Gjernen, følelsesystemet. Det er ganske mye annet som foregår da. Nei, hjernen er veldig neurologisk, og lykke er også neurologisk fundert. Har alle kulturer lykke? Snakker de om lykke på sånn måte? Nei, de kaller det agape, de kaller det enhet med Gud, de kaller det

Enhet med naturen, indianske religioner, naturreligioner. De kaller det ulike ting, men jeg tror tingene de føler inni seg er ganske like. Selv om de bruker ulike ting for å... Ulike ting for å... Trenger en god massør, eller? Nei, jeg har aldri blitt massert hele mitt liv. Fy faen! Har en skjæra ut? Før jeg.

Den beste masseuren i Norge. Og han har funnet en annen. Han er masseur på Olympiatoppen. Geir Stølsvik. Jeg prøvde å masse på en bale, og så gnir det bare litt frem og tilbake. Jeg kjenner jo ingenting. Og så fikk jeg tips med han. Første timen jeg var der, så skal jeg gi skjærla til Geir. Stikk jeg på Olympiatoppen? Du går inn på Olympiatoppen, så ser du...

Og der har han noen "What's his face" langlev... Jeg vet ikke hva det heter. - Er du drop-in på Olympia-etappen? - Ja. Du bestiller time på nett. Gerd Størsik. Og så sitter jeg på venterommet, og så hører jeg: "Tusen takk skal du ha, tusen takk skal du ha!" Kommer det noen ut fra Romance? - Ja. - Teresio Ev. - Ok. - Og bare: "Hei, er du neste?" Jeg bare: "Ja." Og så bare: "Det er level!"

Og en annen gang jeg var der, for jeg hadde noe problem med nakken, da kom Akselund Svindal ut, og så var jeg neste. Og så sa jeg, kan jeg gå til... Men du vet at jeg er bare psykolog. Ja, men jeg tar imot alle pasienter, ja. Og det er ikke dyrt heller. Nei, ikke det. Nå blir det dyrt, for nå vet jo alle om det. Ja!

Fy faen han er sterk Han er tidlig nordiskmester i vektløfting Han bare Jeg ligger alltid en time og bare skriker nesten Å fy faen Og etterpå så er jeg så mo og løs og

Du er i heaven liksom. Jeg får vondt i ryggen av 11-åringen som masserer meg. Ja, det bør gå til han. Han fikser det. Skjekt ut. Men i hvert fall, 50% DNA enten du liker det eller ikke. Og så er det 10% situasjon. 40% er handling. Og der tar folk feil. Situasjon, det vil si inntekt, ting rundt deg, hvor du bor. Det har ikke så veldig mye å si.

Folk tror det. Hvis jeg kjøper meg en stor villa i Holmkollåsen og får meg en trophy wife og tjener to millioner og har en e-tron, så kommer jeg til å bli happy. Nei, situasjonen har veldig lite å si. Ja, litt å si da. 10%. Men det er ikke så mye å si. Handling har 40% å si. Det vil si...

Både du og jeg vet, og alle folk vet, fysisk trening er veldig viktig for humør og mental helse. Derfor stikker jeg og trener etterpå. Selv om jeg kanskje kommer hjem, og så er det mørkt og kaldt, så vet jeg at det er veldig smart. Og så stikker jeg og sønner i morgen. Handling, hva man handler, hva man faktisk gjør, det har mye, mye, mye større effekt enn for eksempel. Folk tror materielle gode kontroller lykkelig, og så viser det seg

studier gjennom hele livet, mål av materialisme, hvor opptatt er det av penger og jordsløy gods når det er 20 år, predikerer, det forutsier hvor happy de er når det er 40. De som er veldig materialistiske når det er 20, er mindre lykkelig når det er 40 enn andre folk. De har lagt eggene sine inn i feil kurv.

For situasjonen er kun 10%. Handling er 40%. Så folk tror situasjonen er mye viktigere. Bare jeg får med meg den jobben, bare jeg får med meg den bilen, bare jeg får med meg den villan, så kommer jeg til å bli lykkelig. Nopp! Du kan like godt bo på Grønland, være barneskolelærer i musikk, og ha kjempegode venner, drive med yoga, gjøre ting som er bra for deg, og være mye mer happy. Så der tar folk feil. Materialisme er ikke vei til å gå. Det er ikke helt sant. Og nå prøvde jeg å finne ut

Lykkenivå henger sammen med inntekt til en viss grad. Men så flater det ut. Og så prøvde jeg å finne ut, jeg tror i Norge i dag at det er ca. 800 000. Det var ikke noen halvdeler. Du bor på Forneby da. Folk som hører på bor jo ikke på Forneby. Men det er det. Gjennomhjemme.

Jeg tenker på generelt i samfunnet, Wolfgang. Men jeg har en tanke til, fordi jeg lever ekstremt etter det som forrige du sa der. Fordi jeg merker jo, og det der handler ikke bare om... Hva tjener du nå egentlig? Lurer folk på deg? Kan du søke opp? Kan man søke på noe nyttig? Det er jo AS, så kjør på. Hvis du gir deg hard-on, så kjør på. Ok, og Wolfgang vil ikke si det, så han oppfordrer folk til å søke om det. Nå vil jeg alle...

Vi søkte i start på hva er det folk søker på på Google. Tidligere søker vi på Wolfgang kone, Wolfgang skilt, Wolfgang single. Nå kommer vi til å søke på Wolfgang lønn. Subjektet har skrevet om det. Jeg tror ikke det er så veldig spennende. Det er ikke så jævlig. Da gjetter jeg at det er ganske mye som ikke vil si det. Det jeg skulle si da. Ok, bare kjapt da. Hvis du hadde trent 800 000, så hadde du sagt det. Hvis du hadde trent noe mer enn 800 000, så hadde du sagt det.

Det betyr det er et godt stykke nord for det vi taler om nå, så det blir litt til forkleinelse hvis du sier det. Riktig? Ja, ok. Fortsett. Det er bare å søke det opp, som sagt. Det er ikke noe hyggelig ut der. Man greier ikke å lure etaten lenger. Så det er... Jo, hvor var jeg? Jo...

Du snakket om det å få den bilen, det huset. Ja, ja, ja, riktig, riktig, riktig. Det er altså sånne ting som jeg har bytt meg merke i, for den er helt åpenbar. Og det alle vet jo, og det har Kahneman også vist. Kahneman er en veldig viktig fyr i positiv psykologi. Folk tror...

Jeg driver med positiv psykologi, underviser og det sånn, er ikke det bare sånn, tenk positiv sånn, det er bare, har du hørt om Daniel Kahneman? Har du hørt om Nobelprisen? Det er forskning, det er jo hard science liksom, positiv psykologi. Folk tror det er sånn jalla greie, irriterer meg. Men i alle fall, du skulle si, Kahneman? Han viser jo, kjøpte en ny Mercedes da, så ser du lykkefølelsen av den kurven, den er lik hver gang. Det er lykkefølelsen av den nye bilen, for den nye bilen,

Nye bil, fete bilen, blir en vanlig bil veldig, veldig fort. Hvis du kjøper en ny Mercedes, så var det tre måneder, så er du tilbake på det riktige du var på. Tre måneder. Max tre måneder. Men dette her gjelder andre ting også, for det er den følelsen av at bare jeg får det huset, eller jeg får...

Den bilen. Så tar det litt lengre ut, bare sånn, bare jeg får den forfremmelsen, får den nye jobben, får den lønna, hvis jeg har 100 000, hvis jeg bare får de oppsjonene eller aksjene, eller får den dama, hvis jeg bare får den, da blir jeg lykkelig. Og så går det enda lengre ut, bare jeg får

at man setter seg hele tiden et kortsiktig mål, eller et langsiktig mål, at bare jeg kommer dit, så skal jeg slite og svette, og jeg skal være jævlig ulykkelig. Når jeg kommer dit, da vet jeg at jeg kommer til å bli lykkelig. Og her tror jeg på en ting, som jeg tror veldig mange gjør en stor feil på, og jeg skal ikke si at dette er årsaken bak fødselsdepresjoner. Jeg tror veldig mange gjør,

har veldig store vyer og tanker og ideer om det å få barn. Og hvordan livet blir. For det er bare sånn, bare vi får dette barnet nå, så er det bare sånn, da blir vi en hel familie, vi blir komplett. Og da blir det sånn, da kan jeg endelig bare kjenne meg trygg i meg selv, og vite at han stikker ikke noen steder, og økonomien må være bra, endelig skal alt bli bra, hus, og det blir sånn,

Sånn er det ikke. Så alle de her illusionene man har at ting blir bra når du kommer til det stedet, skaper bare ting enda verre enn egentlig. For det er noe dypere. Som kan man si, the hedonistic treadmill, hedonic treadmill, den hedonistiske tredjebølle. Bare treng litt mer. Det er bare litt sånn...

Så skal det bli bra. Men situasjonen har jeg vel lite å si. Men det har 10% å si. 10% er ikke null. Det har noe å si. Hvis du tjener mindre enn 800 000, det vil si...

Du kan kanskje ikke dra på ferie med barna dine. Du får ikke fiksa bilen, du kunne trengt nye vinterlekk. Du kan ikke ha en så stor bursdaffering for barna som du skal ønske. Det går utover livskvaliteten. Hvis du tjener over et visst nivå, sånn at du kan dra på ferie, du har buffert og repareret bilen, etter det har du ikke så mye å si. Så om du tjener to eller tre millioner, veldig lite forskjell på lykknivå.

Men om man tjener 0 millioner eller 1 million, veldig stor forskjell. Ja, veldig. Mange forvirrer seg. Lykken av å få barn, for eksempel. Ulykken av å få barn, heter det. I følge forskning. Jeg elsker å få barn. Det lureste jeg har gjort er å få barn. I livet mitt. Men man må huske at det er et lykkelig øyeblikk. Ja.

Men lykken med barn, det er på gitt oppover hele den lange, lange reisen med barn, er gleden av å legge dem hver kveld. Å stryke på dem, synge nattasang eller lese for dem. Det er jo den daglige gleden som er lykken. Hvilke låter skjønner du? Jeg har ikke sunget for barna mine. Jeg har bare lest. Jeg kjører improteatere for ungene på sengkanten.

Impel og teater? Ja, altså jeg dikter opp et eventyr on the fly. Ja, det gjør jeg jo. Så jeg må lage karakterene. Hva heter karakterene da? Det kan være... Kjære, du finner ikke så samme som meg. Vet du at du har ikke tatt Tore Troll? Jeg har to ekor. Ok, greit. Som heter Fofo Pikaka. Roger Ev? Nei. Nei, ok.

Det er to ekord som bare går rundt og gjør mye faen. Det er en endeløs eventyr, ikke? Det er vanskelig, for du må få karakteren til at de vil ha noe. Det er akkurat som dramaturgi. Du må få de skal ha noe, og bestemme deg litt for mens du forteller. Skal de få det eller ikke få det? Det må være en endelig konklusjon. Og så må du bare legge opp masse absurde ting underveis som skjer. Jeg har litt stormannskall i det. Et forelag kontaktet meg

Det synes jeg er hyggelig da. Å må skrive noen psykologi greier. Og så driver jeg allerede og skriver noe. Så jeg tenkte, jeg skal fortsette med det jeg har gjort enda. Så tenkte jeg, jeg har hundre eventyr om en som heter Tore Troll. Klare. Var med i en barnebok. Det tror jeg er mange fredelser når du dykter eventyr selv. Jeg kjenner også folk som gjør det. Veldig morsomt da. Dette her burde vært en barnebok. Nei, det tenker jeg ikke. Tore Troll? Jeg kan pitche Tore Troll til deg neste gang. Jeg skal se om det er noe.

Han er vampyr, han sover om dagen. Og så gjør han pøbelstreker om natta. Herlig. For eksempel, han går ut med hageslange og iser bilene skliret av veien. Så det er hverdagstrollet av... Sprenger postkasse og sånn. Rampetrollet de 11 andre månedene, måneder? Rampenissen. Rampenissen. Rampenissen, ja. Nei, jeg synger Trollmor og de der traddlåttene av Adi Jacobsen.

Jeg tror hvis jeg hadde begynt å synge for de nå, så hadde de vært sånn, nei, pappa ikke gjør det. Hvordan kommer vi inn på det her? I øyeblikk, jeg har barn. Jeg kjører vitenskapsspørsmål, gangetabell og vitenskapsspørsmål. Slag på sikten, da. Fort. Ja, 6,7. Hovedstaden i Italia. Japan. Alassio. Burde vært det. Bare vannets tre former. Gass, is, flyttene. Jeg fatter av med en jokering.

Skal vi snakke om negativ psykologi snart? Er vi ferdige med positiv? Ikke helt. Det er sånn positiv psykologi er litt sånn som prinser i Disney-episoden. Det er mye gøyere med de slemme. Ja. Men vi får ta å rappe opp positiv psykologi da. Og rappe opp med en fanesak i disse tider. Såkalte blue zones. Kjenner du til det? Nei.

Det er hvor de lever lengst? Riktig! Okinawa, Sardinia, Nikoya, Halaya, Linda Loma. Fem steder i verden. Helt forskjellige steder. Japan, Costa Rica. Og så er det psykolog som har fant ut. Er det noe felles med de stedene? Han er ditt undersøker. Ja. De er ganske aktive nesten hele dagen. Men de er aldri intenst aktive.

eller helt i inaktivitet. Det er sånn moderate aktivitet. Gå rundt, driv på jordbruket, fisker, det er moderat aktivitet. Og så er det veldig sosiale. Det er ute på pjatsene, spiller sjakk, prater med folk, veldig sosiale. Spiser, ikke vegetarisk, men semi-vegetarisk. Mestebarten er bønnersalat, middelhavsdiett. Råvarebasert. Råvarebasert. Så det er noen fellestrekk, og så ser man disse stedene,

Ikke bare leve folk lenger enn resten av verden, det er også høyere livskvalitet. Og så skriver han i boka, ok, du buker kanskje i Okonava eller Sardinia, eller du bor i Kentucky eller Norge nå, men du kan lage ditt eget blusovnliv i ditt liv. Mhm.

Olav Thun, shoutout, rest in peace. - Blueshånda-handen? - Ja. - Hvordan da? - Olav Thun? - Ja. - Når du blir 102 år. - Ja, ja, ja. Han bare ølte meg riktig. - Jeg tenker at hvis du blir 100 år og er kvikk i toppen og... - Han hadde yngre dame. - Og god fysikk. Ikke sant? Nuff said. - Det er for at du kom i påsikkerheten. - Hæ? - Nei, det var ikke det da. Ja, men det med yngre dame, da lever du lengre. Ja, det ser du, da kommer vi tilbake til det. Det er nøkkelen.

Og så det folk driver med i Norge i dag er litt dumt. Man enten trener jævlig hardt. Det er på spinning, løper intervallene og sånt nå. Det er veldig hard aktivitet. Intenst. Ellers er det ikke aktivitet. Jeg ligger på sofaen og spiller Netflix. Det er det motsatte av Bluesons. Topp-industri-tøver.

Topper det stuttet over. Sitte hjemme, binge TV-serier alene, eventuelt med kjæresten. Nei, det burde vært lurt det. Burde prate med folk. Ja, burde prate med kjæresten. Eller prate med kjæresten, ikke sitte på telefonen. Så i våre dager så tror jeg vi lever litt for lite blusåns også. Så jeg tror folk har litt å hente der. Gå ut og så... Er vi ikke på en sånn kryssningstid nå hvor TV-en kanskje er på vei ut av hjemmet?

Tror du det? Ja, jeg ser på visninger. Unge mennesker har ikke TV hjemme. Jeg tror gamer har kanskje en del TV og sånt. Kabel-TV er jo borte fra samme egnet rundt omkring i Oslo og Bærum. TV-en er på vei bort. Folk sitter på bærum med telefon. Det er jo litt trist at det er linjære TV. Jeg likte jo sports-

lørdag og søndag på NRK og sånt jeg synes det er litt koselig å sende vekstrivelene og sånt nå ser jeg på dagstrivelen hver dag da det er koselig men det var det positive over til det negative det vi liker å trasse i jeg lurte på om vi skulle lage en episode i fremtiden som heter metakognitiv terapi

Det er det mest spennende feltet i innsynspsykologi nå, og det er det jeg driver mest med. Metakognitiv terapi, som betyr hvordan man tenker om hvordan man tenker. Være på metanivå. Og så vise seg, her kan jeg snakke om i fem timer i strekka, jeg har forelag om det, men veldig forenkla destillert da, så er det sånn, prøv å ikke tenke på en isbjørn, prøv å ikke bekymre deg, det funker dårlig. Nå tenkte jeg på rosa elefant. Eller rosa elefant, ja.

Rosel Fons synes det er et kjedelig eksempel. Det opprinnelige er isbjørn. Det er Dostoyevsky som hadde opprinnelig, ikke tenkt på en isbjørn, den paradoxale effekten. Så det funker ikke. Du lærer skills i metakognitiv terapi. Det som funker er det som man kaller worry time. Grubletid eller bekymringstid. Det virker i teorien veldig enkelt, og det er det. I praksis litt mer slitsomt. Du setter av fast tid. La oss si klokka fem på ettermiddagen.

Da kan du bekymre deg så mye du vil. Kan sette ned. Jeg går konkurs, jeg har fått ALS og så videre. Et kvarter, og så er jeg ferdig. Mange synes det er fint å skrive ned, mange prosentere har skrivet ned i en bok. Da får de litt sånn svart på hvitt. Og så kommer den egentlige øvelsen resten av døgnet, de resterende 23 timer 45 minutter. La oss si klokka er tre nå, så begynner jeg å bekymre meg for noe annet. Hva faen er det med det her?

Fly, lykke, eller... Nei, nå er det noe dere bekymrer meg. Ok, det er greit. Jeg prøver ikke å tenke på det, men jeg utsetter det til klokka fem. Det aksepterer hjernen totalt. Prøver for å trenge ting. Ikke tenk på det spørren, ikke bekymre meg. Det aksepterer han ikke. Jeg aksepterer at dere bekymrer meg. Jeg utsetter det. Det gjør vi jo hele tiden, utsetter ting. Det skal jeg tenke på i morgen, det skal jeg tenke på når jeg møter en person. Vi utsetter ting hele tiden. Det aksepterer hjernen. Ja.

Så det betyr at du får 23 timer og 45 minutter fri fra negativ tenkning. Og jeg lærer det til pasienter, så i begynnelsen, særlig folk som er veldig, veldig bekymret, nå er det en som har veldig helsetangst, han har kreft, han har ALS, han har HIV, han har hele tiden. Så du må lære deg å kjenne en bekymring på metanivå, ikke nødvendigvis gå inn i, nå er det kreft, nå er det ALS, du bekjenner det, nå er det bekymring, utsette til klokka fem.

Nå kommer det bekymring igjen. For hver gang du utsetter det, så lærer du opp hjernen din litt til at du ikke er så interessert i bekymringen. For per nå tror hjernen din, hjernen fungerer litt sånn markedsøkonomisk. Tilbud etter spørsel. Hvis man etterspør noen tanker veldig mye, så blir det veldig mye av dem.

Jeg tenker for eksempel veldig mye på klatring, barna mine, ting og ting som er gøy da. Da dukker det opp. Andre folk tenker på meg som student, eller jeg tar faen av det. Det er bra. Mens folk som er mye bekymret, de etterspør jo veldig mye bekymringer. Da tror jeg gjerne at du er interessert i det da, så det lager stort tilbud. Bekymringstid funker liksom på to nivåer, det funker her og nå. Og da er du veldig bekymret, nei, jeg tar klokka fem. Det var digg. Du merker det i kroppen. Det var digg å la det slippe.

Så funker det her og nå. Og så funker det på lang sikt at du lærer opp hjernen din til å ikke være så interessert i negativ tenkning. Så folk blir, det funker som faen da. Bekymringen sin. Og så er det så enkel øvelse. Og alle læreren og pasienter går tilbake og de bare «Fan Lars, jeg har kanskje litt bekymring på tiåret». Jeg bare «Hæ? Fucking great». Det er som om jeg har trukket en rotfyllt tann eller noe sånt da. Så definitivt, første bud er

I negativ psykologi, kutt ned på bekymring og grubling. Og så kan du heller dyrke positive ting utifra det. De 40 prosentene som vi snakket om. Men negativ psykologi, skal heller ikke kjimse av det. For eksempel, hvis noen tråkker over grensene dine, og du bare, tøm seg opp, jeg tar det positivt. Det er ikke bra. Noen av seg mener at du skal bli forbanna, sint, sjalu, gråte, som du har med oss andre.

at det har en signaleffekt for omverdenen det er viktige signaler også er det sånn at det er veldig mye negativitet du kan ta har du ført drømmedagbokene dine?

Nei, jeg vurderte, men det gir jo faen ikke mening. Nei, det gjør det ikke. Men det gir litt mening. Jeg gjorde et halvtårsfake på et drømmetyningskurs når jeg studerte i USA. Det er jeg ikke inn på å gjøre. Jeg hadde en bok, og så fikk jeg en instruksjon, en notatbok, det man ligger ved siden av senga. Men en gang du vakner, enten du er på do eller vakner ved klokka, du husker det, skriver ned tegn, og så gjør du det hver dag. Og så skjer det noen ting da.

Du kommer til å finne ut at du har en gjentakende drømmer, men det husker du ikke. Det feiler så fort når du vakner. Og det fant jeg ut. Jeg drømmer den samme drømmen veldig ofte, hvis det ikke kommer det. En annen ting man finner ut er at 80% av innholdet i drømmer er negative. Det meste er marit. Jeg har veldig lite marit, men jeg har en kompis som sa at han har det samme marit om og om igjen.

Han ligger i et telt, og så ser han som det kommer noen, siluetten utenfor, som går glidløsende sakte opp, som en skrekfilist om. Og så er det, jeg lurer på om det er en barn jente med et kniv, som bare kommer og spjærer han opp. Han tar om igjen og om igjen, og han skriker. Det er sjukt. Jeg har jo søvnparalys noen ganger. Hvordan er det?

Hva er det enn sånn at du ikke våkner? Jo, du våkner med kroppen neutralisert. Ja, du greier ikke å bevege kroppen. Du kan ikke bevege kroppen. Fy faen, det er jævlig. Og så halusinerer du ofte litt. Vent da. Hvor faen har jeg lenge siden jeg har hatt det? Magnesium, vet du. Jeg tror det har alltid vært rilt. Er det sant? Jeg vet ikke, det avkliminerer jeg. Det går ofte over med alderen. Søvnparalyse. Det går ofte over med alderen. Jeg våkna, og så er kroppen min paralysert, og så står det en skikkelse over meg.

Det er jævlig scary. Og så lærte jeg på studiet, det heter søvnparalyse, det er ikke noe farlig. Da vaknet jeg, så tenkte jeg, det er søvnparalyse. Da synes jeg ikke det er skummelt. Så det er litt metakognitivt da. Tenke om hvordan man tenker.

Men det er mange som bare, det er jo egentlig ikke bare det der negative tanker om sitt eget liv, ting man har gjort, man går og gnager på, enten sånn negative tanker om noe man som ligger i fortiden, eller negative tanker angst fremover. Så er det sånn der, de er på en måte rasjonelle, tenker jeg. Det er liksom det selvbeskyttende, liksom, ok, jeg har gjort dette, jeg skal dette. Men så er det her enormt, og dette er veldig vanlig, for jeg ser blant annet på folk som er interessert i politikk. Ja, ja.

Folk som er helt oppslukt i konflikter i andre kontinenter, andre deler av verdens nyhetsbildet. Og vi er ikke skrudd sammen til å ta inn over oss andre katastrofer, andre steder i verden, se på nyhetene

se på noen på andre siden av landet, noen i Europa, noen i andre siden av jordfloden, som var det vondt, som sliter, og som på en måte også investerer så mye tid på å ta Israel-Palestina-biten geografisk sett så langt unna oss, og vi har ikke på en måte noe felles historie, noe felles kultur der stort sett. Og mennesker som bruker så enormt mye tid og ressurser på negative tanker rundt det. At det finnes folk som gjør det, ja. Ja, definitivt. Som er på en måte en utrolig waste av glukose, da.

Det er jo noen folk som driver, bare ikke konflikter langt unna, men de driver med konflikter i nærmere miljø. De driver med konflikter. Det er konflikter med naboen, konflikter med ekskona, konflikter med folk på jobben, konflikter på eksjobben. Det er stort sett konflikter.

De fleste folk har jo ikke det. Det er veldig draining med å tenke på konflikter og krangler. Noen får kanskje litt energi av det, men det er vel kanskje det fleste. My life is what I tend my focus to, sier Savile M. Gremsen, kjent psykolog. Livet, det du fokuserer på, det blir livet ditt handen om. Og det er ganske random hva du fokuserer på. Med noen negative følelser som jeg sa...

Sinne, bli forbanna, sette grenser, si fra til folk, er bra. Andre negative følelser, skyld, skam for eksempel, også bra. Korrigerende. Jeg sa noe veldig dumt. Jeg dro en jødevits på Wolfgang W. Så føler jeg meg skammet. Det er selvkorrigerende for meg. Da gjør ikke jeg det i fremtiden. Jeg liker det. Men hvor går balansegangen her på å være selvflaggelerende? For eksempel hvis du...

altså havner i en sånn kjip situasjon da. Og så går du, kanskje du kjørte på rødt lys, og så kjørte du over en bikkje. Og så går du og pisker deg selv for dette her, i månedsvis, i flere år, bare fy faen jeg drepte den bikkja, og det var liksom unger som eide den bikkja, og de ble ulykkelig. Ja, men da er det ikke så mye grei. Da er det grubling. Ja, ikke sant, og det er jo sånn selvflaggelerende, er jo et uttrykk som er på en måte at det går over i selvpisking, at du liksom,

du straffer deg selv i ettertid for det du har gjort. Ja, men da er det ikke skyld og skammel være jeg kjører på rødt lys, kjører på en bikke, og så føler jeg meg dårlig den dagen, kanskje forteller noen at jeg føler meg litt dårlig dagen etter og sånn. Og så tenker jeg, nå må jeg skjerpe meg, må jeg slutte å kjøre på rødt lys. Det er selvkorrigerende for meg. Det var noen læring i det. Hvis jeg går og grubler på det to år etterpå, så har jeg ikke noen nytteverdier. Nei.

Så det har ikke noe nytte i det. Det har ikke noen nyttefunksjon. Selve følelsen har en nyttefunksjon. Hva er fordelen på å kjenne på ubehagelige følelser da? Har du hørt om tigerfobi? Hva for noe? Tigerfobi. Hva er det? Ikke jeg heller. Ikke hørt om. Slangerfobi, etikoppfobi? Ja, tigerfobi, det kan du tenke deg.

Hvis jeg har en pasient som har tigerfobi, og er så veldig redd av tigere, og sier, jeg har opplevd for deg eksponeringsterapi. Stikker jeg til Kristiansand, dyreparken, vi jumper over gjerde der tigere er der, for at jeg skal drive eksponeringsterapi for den pasienten. Veldig dårlig det. Vi vil jo bli spist opp. Tigerfobi, det er det ikke noe som heter, for det er lurt å være redd av tigere. Mange redde ting er det lurt å være redd

Vi har jo det hjernområdet som styrer frykt, amygdala. Det er et veldig viktig hjernområde for hvordan vi navigerer oss i omverdenen. Jeg er i en fremmed by. Jeg kommer til to gater. En gate er belyst. Der ser jeg at det er noen hotell og folk og sånn. En gate er veldig mørk. Det står noen litt shady folk der. Jeg går så klart. Det er den gaten. For jeg føler frykt. En pasienter som har skader i amygdala, som ikke føler frykt. Det finnes noen sånne mennesker da. Blant annet en pasient...

av en kjent neurolog som heter Demasius, som er en pasient som heter pasient SM. Hun er anonymisert for hun lever fortsatt. Hennes amygdala funker ikke. Hun føler aldri frykt. Hva skjer med henne? Hun hamner ofte i veldig farlige situasjoner. Hun kommer ned i gategrysset, mørk bakgat til noen skjedige folk, lys gate. Jeg går ned her, ja. Det er veldig lurt å ha negative følelser. Ha frykt.

beskytte oss fra hoppet over bur til tigerne gå for langt ut på prekestolen falle ned de som gikk ut på prekestolen falle og hørt hva er her falle og dabba vi er ikke etterkommere av de vi er dabba folk som var det man kaller hypofobiske det vil si hypofobisk du er for lite redd de er dabba de fikk ikke reproduksert seg

Så vi som har overlevd er egentlig litt for hyperfobiske, vårt DNA. Det lurer meg litt for redd, en litt for lite redd. Det er veldig tabu å ha fordommer i det moderne samfunnet, for det skal du ikke ha fordommer mot spesielt andre typer mennesker. Fordommer er jo ikke noe mer enn en frykt, som er ofte en rasjonell frykt, som kanskje stemmer langt tilbake i tid, eller noe annet som

som ligger der, som er der for en grunn. At vi har fordommer, har vi det for å spare oss trøbbel og risiko. Folk har fordommer om ting som er annerledes. For eksempel, et studie som jeg har gjort, jeg er jo litt fagnørd, så jeg underviser hele tiden i nye emner, så kommer det nye bøker, så har jeg gjort nye studier. Og så er det på eleverne, for det er så mye skam.

eksperimentelle design som er som ville da nytt støy har jeg lest om da du kommer inn på et venterom det kan være at folk skal til legen, tannlegen, whatever i det eksemplet her er det at de skal være med i et psykologieksperiment møte opp på det venterommet ok, og så vet de ikke folk de blir testet lenge før eksperimentet begynner du kommer inn på venterommet, der sitter det en person ok, og så sjekker de hvor lik er den personen deg?

Hvis du kommer inn, og så er det en film med brunt hår og skjegg og grønnlig skjorte som sitter der, som er like høy som deg, for eksempel. Eller er det en liten dame av en annen etnisitet? Eller hvor lik er personen som sitter der deg? Og så måler de med lignal etterpå hvor du har satt deg, hvor langt unna du har satt deg personen. Og så viser det seg at

Jo mer personen er annerledes til deg, jo lenger unna setter du deg. Hvis det er en person som er lik deg, da setter du deg nærmere. Og så blir det spurt etterpå. Da har jo egentlig eksperimentet funnet sted. Folk trodde vi skulle være med på et eksperiment. Nei, det skjedde før vi ble med på det. Så blir det spurt alle sammen. Når du kommer inn på venterommet, og du tok den stolen du satte deg på, tror du at det var noe, hadde det noen bevegrunn, hadde det noen grunn til å sette deg på den stolen? Så sier absolutt alle, nei.

Nei, jeg bare satt meg på en random stol. Ingen sier. Jeg så litt an den personen som satt der, sonderte hvor lik den personen var av meg, og så bestemte jeg meg på hvilken stol jeg skulle sette meg på og hvilken distanse jeg skulle ha utifra det. Ingen sier det. Så det er ubevisst.

Så det er en slags fordom da. Jo likere folk er oss, jo tryggere synes vi det er. Er det ikke sånn speilingsteknikker? Det er jo sånn typisk det. Hvis du kan speile den andre, så føler den andre at du er jo lik meg. Ja, riktig. Du er lik meg. Sitter vi liksom likt kroppsspråk? Ja. Gjenta det siste man sier? Gjenta det siste man sier, ja. Nettopp? Nettopp akkurat, ja. Helt til det ikke går lenger? Helt til det ikke går lenger, ja. Du snakket for at du kom i podcasten, Lars. Det var kjempelykkelig. Kjempelykkelig, ja.

Men har du gjort sånn speileteknikke på folk, altså bevisst? Ja, på date. På date, gjør du det? Hva gjenter det siste du sier? Jeg bruker alle manipulative triksene. For topp tre manipulative triks? Jeg gjør ikke det. Jeg gjør ikke det. Du hadde fælt hvis jeg hadde gjort det. Da hadde jeg ikke sagt det. Nei. Hva er de tre vanligste psykolog-dating-triksene da, som ikke du gjør? Eh...

Nei, det er studier på det man kaller priming, har jeg hørt om det. At du sitter i et rom, og så snakker du med en person om et tema, og så går du videre til et rom, og så skal du snakke med en ny person om et tema, ti minutter, sport, nyheter, her og nå. Og så skal du etterpå arrangere hvor bra syns du samtalen gikk, hvor bra likte du den andre personen, og så videre. Og så vet ikke du det, men halvparten av folkene du kommer inn til, matcher deg. Så hvis du sitter sånn, så setter den andre personen seg akkurat sånn som du sitter, uten at du lenger merker det. Og så snakker han

I samme toneleie som deg Omtrent samme emosjonalitet Halvpart av folk har gjort det Halvpart av folk har gjort ikke det Så de sitter med annet toneleie Og annet kroppsspråk enn deg Jeg er fan av Men jo da Og hvis vi skulle prate om sport Så vil jeg si Ferguson Gotta come home man Alex Ferguson you gotta come home man He's gotta go on retirement Jeg vet ikke hvorfor jeg sier engelske Spiller det ikke Ja

Og så blir man etterpå spurt, hvor bra synes du samtalen gikk? Alle som ble primet, de ble speilet, synes at samtalen gikk bedre. Men ingen av dem var opps på at de ble speilet. Det skjer ubevisst. Og speiling skjer på to måter. Hvis du sitter sånn her, og jeg sitter sånn, så speiler jeg deg. Men hvis jeg setter meg sånn her, så sannsynligvis innen to minutter vil du også sitte sånn her. Ja. Ubevisst. Det skjer veldig mye ubevisst. Hvis jeg liker det. Hvis du liker det. Ja. Ubevisste prosesser. Ja.

Så, obviously, når jeg har om det her i sosialpsykologi, for eksempel et studie jeg sa akkurat nå, når jeg har det studiet, så pleier jeg å hente frem folk, og så speiler jeg dem, eller speiler jeg dem ikke. Så det er alt det som virker oppå nå. Lars, hva tror du om dette på data? Eller jobbintervjuer eller noe? Jeg var i hvert fall nok til å si alt sant. Hvis du går på psykologi, så må det være lov å bruke det. Men det er priming, er ikke det også sånn at hvis jeg sier til deg...

Tror du gir deg et sånt intervall du skal gjette på da Tror du verdens høyeste tre er 200 meter eller 250 meter Så sier du 250 meter eller noe sånt da Og så er det 500 nå

Men så bruker, i neste spørsmål så har du lagt det opp på en måte, du ser for deg 250, du er primet på 250 meter. Så sier jeg sånn, hvor langt kommer det vikepliktskilt før du kommer dit, det vi krysser? Så blir du primet på sånn sett også da. Så du kan altså snakke om verdier, prime verdier i huet på mennesker.

Om det er verdi, størrelser, alt mulig sånn, til en person. Det er en type priming som heter anchor and adjustment, som han kan man fant ut. Du holder fast på et anker som egentlig ikke hører hjemme der. For eksempel, en bekjent av oss hadde vært i lønnsforhandling, og så sa hun, nå får jeg bare finne på noen tall da, jeg tror hun ish skulle gå for 650 000 i lønn da. Ja.

Og så kastet jeg ut ankeret, dette var NRK, 850.000. Og da forholder hun seg til 850.000. Og så forhandler hun ut for 850.000. Hun vil egentlig ha noe mye lavere. Men hun vet at hvis hun begynner nede fra forhandlingene seg opp, så vil hun sannsynligvis få lavere lønn. For folk forholder seg til arbitrære tilfellige tall, selv om de ikke gir noen mening.

Det er nøkkelen her, ikke sant? Det blir problemet. Nøkkelen i forhandlingen er at hvor høyt opp kan du legge ankere uten at den andre forlater enten rommet. Og hvis den andre avviser da ankere ditt, da er det fucked. Da er det gått for høyt. Så du må finne den sweet spoten som er litt for høyt oppe, sånn at du kan forhandle ned. Ja.

Og da treffer du alltid et eller annet sted etter hvert. Jeg skal ikke si hva jeg gjorde når jeg forhandlet lønn, men det gikk bra. Kjære, hvis du møter en som kan alle teknikkene for deg, for kunsten er jo sånn... At sjefen min kan det bedre enn meg? Hvis jeg hadde vært arbeidsgiver, så er det sånn at jeg har fastheten for meg. Jeg vet nøyaktig hva du skal få i lønn. Hva er det du gjør? Nå kanskje sjefen min hører på deg. Kanskje ikke jeg vil røpe det her. Da må dere kunne kane meg bedre enn meg. Ja.

Det er mye gøy man kan gjøre utenfor handlinger der. Du hadde lest den kalvmann-boka, Thinking Fast and Slow, som mye av dette er fra, ikke sant? Fy faen for en bok. Men ja, er det en god oppskrift å gi faen av, fører det til mindre negative følelser? Det er veldig store terapeutiske effekter å gi faen. Som Dr. Dre sier i en musikkvinnemann, fuck stress. Nå vet jeg ikke om han er Dr. Dre, men han er ekte lege, det har jeg ikke undersøkt. Tror ikke det.

Tror du han er det? Han er doktorgrad i Beats. Dr. Dre? Om han er ektelege eller ikke. Godt råd! Fuck stress! Eller som de sier i US Navy Seals, embrace the suck. Livet sucks som faen av ganger da. Det gjør det. Eller som de sier i buddhismen, life is suffering. Jeg tror mange folk i dag

tenker at livet skal være så veldig bra, og så aksepterer de ikke nedsiden i livet. Det er mye bedre å akseptere... Alle mennesker har gode og dårlige dager innimellom. Du kan velge det. Alle folk har det. Men du må deale med det. Ikke være i krig med det, eller hvorfor er det dårlig dag? Hadde du det bra i går? Inimellom er livet drittordelig. Men det går over. Alt går over. Ikke alt, hvis du får ALS, men...

Dårlige dager tenderer til å gå over. Det er ikke noe å henge seg så veldig oppi. Men du kan gjøre noen grep da. Jeg kan gjøre det bekymringstidig. Jeg kan ikke sitte og bekymre meg hele dagen. Jeg føler meg med jævlig dårlig humør. Jeg setter på Dr. J. Da føler jeg meg alltid veldig bedre. 40% er handlinger. Jeg jogger meg litt tur. Jeg ringer en god kompis. 40% av liknivået vårt er handlinger. Så vi kan styre det mye mer enn man tror. Situasjonen er bare 10%.

Jeg ønsker jeg kunne trene fram effekten av å både være ruset på promille, altså med alkohol, og være fyllesjukk. Jeg ønsker jeg kunne trene fram... At du kan gjøre det? Ja, at jeg kan trene fram for mitt mest ifante...

tilstand er når jeg er fullsjuk. Jeg har fullstendig fan i alt, alle. Det er deilig. Det er deilig. Det er kanskje en foretrukne skjønnelittermodus som skriver at jeg er fullsjuk. Jeg har lyst til å lokke fram den tilstanden, men er det mulig å trene på det? Man kan ikke be det drikke av.

Bare drikke? Ja, men det er så mye fysiske, søvnmessige nedsider. Er det det? Du får søvngjeld, og du får dårligere treningsøkt i to-tre dager etterpå. Ja, drikke lite igjen? En flaske vin eller noe? Ja. Ja, ja, ja. Den gjelden er helt vild. Åja. Ja. Det var sånn, så det hadde kanskje vært det, men...

Skal du skrive, skal du gjøre over flere uker og måneder. Det kan ikke være så mye fullsjukk. Mange forfatter har vært det, men du ser hvordan det gjener opp da. Knausker, har jeg hatt han her, eller? Nei. Vet ikke om han er podcast-typen, jeg. Apropos negativ psykologi. Så har jeg en høne å plukke med deg. Vi skal begynne å gå inn for landing her. En høne å plukke? Du har skrevet til meg her, det er viktigere å si nei enn ja. Jeg er ikke helt enig i det da.

Nei, kunsten å si nei er en veldig bra bok av Jesper Juhl. Han mener jo at å si ja er veldig lett. Å si nei er vanskelig til noe. Så det er viktigere å kunne si nei enn å si ja. Å si nei på en ordentlig og civilisert måte. Jeg har for eksempel brent meg på å si ja til oppdrag som er litt langt framme med tid. Det virker som en god idé. Og så kommer dagen, og så virker det som en dårlig idé. Dra til Haugesund for å holde et innlegg i ti minutter.

for så jævla skitsomt i morgen. Det der du sier nå understreker mitt poeng her litt. At de menneskene som går ut og sier det er viktigere å si nei enn ja, er mennesker som lever

litt andre type liv enn folk flest som bare drar på jobben, henter i barnehagen, lager grandiosa, ser på en tv-serie. Du mener det er sånn elitistisk? Yes, det er mennesker som kanskje lever ganske friliv, som har ganske sånn anywhere jobs, og sånn type, og sånn, faen, jeg burde sagt nei til det foredraget i Haugesund, ti minutter liksom, jeg har ikke tid til det liksom. Men jeg tror det er sånn den der, folk flest kan ikke kjenne seg igjen i, for det handler stort sett om

om å si, du sier egentlig nei til nesten alt, at du heller burde si ja. Jeg tror alle folk bare sier nei, nei, nei, jeg har ikke, jeg skal hente, de har tidsstress,

Og alt ender opp i nei. Men samtidig er det sånn at du er så fanget i jobben, og så sier alle at du sier nei til å stikke og ta en øl med gutta, du sier nei til nye utfordringer på jobben. Du bare sånn, ah, fy faen, jeg vet jo at du, jeg skal ikke si ja til det prosjektet der. Det sier jeg jo lett nei til, det kan noen andre ta, eller jeg gir ikke å hjelpe til her borte med det arrangementet, det blir jo bare mass. Men er det så klassedelt da?

Jeg tror bare jo mer rutinepreget fanger du her i hverdagslivet, i veldig strikte rammer som lønnsbåtaker og familieforhold og sånn, så tror jeg at det er omvendt. Så mitt poeng er jo for travle og suksessfulle mennesker med liv på stell, så må man lære seg å si nei.

Hvis du driver ditt eget firma, og tiden din er knapp, da må man faktisk lære seg å si nei. Det er sånn at Ronny Brede Åsa ble kjendis. Han sleit med å si nei til alt som kom inn. Det er ikke situasjonen for folk flest, tror jeg da. Så det er mer sånn at andre folk behøver bare lære seg å si ja når de små mulighetene i livet ditt dukker opp, hvor det er en potensielt kjempestor oppside. For eksempel, konkurrenten kommer på en sånn

Sier du, skal vi ta en kaffe en dag? Oi, wow. Eller en eller annen avnatt deling, har du lyst til å ta et møte? Ja, ta det møtet. Åpne opp alle muligheter for at det kan skje tilfeldigheter og potensielle oppsider. Det får du ikke.

i en sånn stressende hverdag hvor du lever i en boble og sier nei til alt, for du bare vil ikke ha noen overraskelser, du vil ha den samme dagen i morgen. Så det er litt av poenget med at du øver seg på å si ja, for at det kan hende at det skjer en endring som ikke du ser komme, men som down the road gavner deg. Jo, det er jeg helt enig i. Og så tror jeg, det trenger ikke være å si nei til et foredrag i Haugstund over når jeg kom på det da, men det sier mer om meg da, men

For eksempel hadde jeg en pasienten, og jeg må bare anonymisere litt kjapt, men jeg tror det er veldig skjelt. Tidsklemme, små barn, veldig lite tid til seg selv. På søndag skal jeg møte noen venninner som har barn som varslergruppe. Det synes jeg er dritkjedelig. De sitter bare og snakker om opppussing. Det tar to-tre timer. Sitter og tørker med en kafé. Og så sier jeg, hva var det egentlig du størde de to-tre timene på søndag? Jo, stikk jeg til yoga med en kollega.

Og så sier jeg, hvordan kunne du sagt nei til de bachelor-griper? Det er veldig vanskelig å si nei, jeg prøver å være deg sønn og sånn. Hvis du sier nei til det, så sier du ja til noe helt annet da, som du sier. Ja.

Da sier jeg ja til å dra og trene yoga med hun venninna, og så gleder jeg meg til det. Og når vi trener yoga så er det bra, og jeg kommer til å få mer årskutt etterpå. Skal jeg på den der kafedaten grue meg, grimme meg på forhånd, sitter jeg og erger meg underveis, så skal jeg flytte taket 10 centimeter, jeg har fått materiale jeg har på, sitter jeg og har lyst til å skytte meg selv på kafedaten, og får meg litt deppa etterpå. Så jeg sier nei til det. Så det trenger ikke være sånn veldig...

Jeg skjønner hvor du vil, det er nok etter at man kanskje kommer over de, det er hvor livet kan endre seg, og du bør si ja, de kommer ikke så ofte, som kanskje de tilfellene vi snakker om her. Kompisen min har en veldig bra regel, når du kommer ut av alle disse greiene, det er bare å si, kjenn på det i nøyaktig tre sekunder, så må du bare si nei. Skal vi ha parmiddag? Nei, det skal vi ikke. Hvorfor ikke? Nei, jeg har bare bestemt det. Det er for klonen.

Er det for klown? Han hadde lenge før vi ble klown. Ja, men han har ikke sett på klown, så det er ikke derfra. Er det en vi kjenner felles? Nei, det er bare sånn det. Ikke klown når du sier nei. Det er en jævlig fell episode. Skal vi ta se på klown? Ja, selvfølgelig. Men si nei, jeg er enig. Det er...

Det er spesielt enda oppi ting hvor du sitter der og kaster vekk mye tid. Sånn der, fy faen, men det er jo sånn lærdom da. Da gjør du ikke det neste gang, forhåpentligvis. Jeg lærte et triks. Hvis jeg får tilbyde om noe, for eksempel fikk jeg tilbyde om noe som er i mars. Ting som er i mars og virker til lenge, så har jeg sagt, ja, jeg blir på det.

Men så er øvelsen som jeg lærte, se for deg at oppdraget, den tingen, er i morgen. Og så tenker jeg, nei for faen, det er jo sånn med reise, det er som å kjøre et ski. Nei, det er jeg ikke i på, så det er senere. For det blir jo en morgendag i realiteten en eller annen gang. Fordi at ting virker lenge til, så gjør ikke at man nødvendigvis burde si ja.

Så det er viktig å si ja. Nei, det er viktig å si nei. Det er viktig å si nei enn ja. Og så må man vite å lære seg når man skal si ja. Sånn at man ikke passer på de gode mulighetene. Nettopp. Det angrer man alltid mest på hva man ikke har gjort. Helt omsikkert. Så for å summere opp da. Positive tanker er fint, men kutt de negative tankene.

Det er viktig. Det meste av det man sier, tenk positivt og sånn, det har ikke så veldig stor effekt. Handlinger har mye større effekt. Så la oss si, jeg føler meg litt funky, jeg har vært på fylla, føler meg litt dårlig. Hvis jeg bare sitter hjemme og strider i veggen, kommer jeg ikke til å følge meg noe bedre. Jeg stikker opp på domus og står veldig light, sømmøkt. Basti, jeg kommer til å følge meg mye bedre etterpå.

Det er ikke så lett å styre hvordan man føler seg, men vi kan styre hvilke handlinger vi gjør, for vi vet hvilke handlinger som fører til hvilke følelser. Spørs, hvilke følelser har du lyst til å si til dem etterpå? Jeg føler syk. Skal jeg spise noe feit, dårlig drittmat? Jeg gjør det. Det gjør jeg også, noen ganger. Jeg stikker ned, kjøper meg en kebab. Bekvarm.

Nei. Jeg skal ikke kjøpe kebab på den nye kebab-shoppen på Søndersøven. Digg, tar en øl på ruller, går hjem, legger meg på sofaen resten av dagen. Det har jeg lyst til. Da gjør jeg det.

Jeg har aldri blitt massert Geir Størsik, I'm telling you Kan jeg bli sponset already av Ja, ja, men Geir er jo fullblokka utover Nå? Ja, det tror jeg Nei, jeg har aldri blitt profesjonelt massert Jeg har aldri Jeg sponset en time, Geir Størsik Jeg kan bygge litt på Jeg har aldri spist en kebab Har du ikke det? Nei, så profesjonelle massasjer av kebab har jeg aldri gjort

Ok, da skal jeg legge opp drømmedag. Vi stikker opp på Olympiatoppen. Kokain. Ja, det har jeg aldri prøvd. Bordell. Det har jeg faktisk ikke prøvd. Jeg har vært på skripeklubb, men jeg kan anta at jeg har vært på bordell.

Jeg har aldri sett forskjellen. Jeg tror jeg har vært... Bordell, er det Horehus? Jeg var på en sted på Mexico som vi snakket ganske fort fra, så jeg trodde det var... Vi spørte en bartender. Do you know a place to meet girls? Ja. Vi møtte en bar da. Horehus. Så havnet vi på et sted det var ikke bra sted, så vi bare... Ok, vi er sikre. Jeg har vært på Horehus. Det er ikke noe... Det er ikke stemmehåndalist. Nei, fy faen, det er... Det er vondt, altså. Det er ikke koselig. Men... Ja.

Skal du oppsummere negativt? Ja. Hvor var vi? Vi forsvant inn i noe horehus i midt-Europa her. Skal jeg ikke drømme deg for deg? Ja. Jeg skal designe litt neste gang. Så har jeg forskjell. Så ok. Kutt i negativt tankene. Og så dyrk til positive. Det er ikke så viktig, men omsette i handlinger. Trening. Bryt mønstre. Gjør noen endringer. Stikk på kino. Gjør noe som er bra for deg. Som du vet er bra for deg.

Yes, kino. Ok, skal vi dra på kino i dag? Vi skal på kino? Har du sett Armand eller noen der? Nei, jeg har ikke sett noen norske filmer på årsdags. Jeg ser den, på ny med... Til han... Afstandshundel, Armand. Mer enn Renate Reinsfjell. Er det hans film? Ja, debutfilm. Viss nok veldig bra. Ok, da skal vi se til Vista. Men da er positive og negative tanker unnagjort.

Vi har snakket om lykke, vi har snakket om manifestering, vi har snakket om horehus. Tre bra ting jeg skal tenke på i kveld. Og massage. Ja, tre-ti ting vi... Kanskje jeg skal bygge massage hos Geir Sølsik, da føler jeg meg alltid veldig bra etterpå. Hjelp meg å legge det inn i løpet av uka igjen, da. Ja, gjør det. Nå vet jeg faktisk ikke hva neste episode er, men det blir spennende å se hva det blir. Det vet jeg. Og det er... Oi! Juicy. Løgn. Løgn, ja. Ok, takk for nå. Oi!