‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

4/26/2026

Toje & Borten #12 | "Norge Har Solgt Seg Selv i Energikrisen"

Podkasten diskuterer Norges utenrikspolitikk, spesielt bistand og Midtøsten-rollen, som kritiseres for ineffektivitet og manglende nasjonale interesser. Videre kritiseres Aftenpostens journalistikk og Høyres manglende retning under ny ledelse. Samtalen dekker også amerikansk politikk, Trumps strategi overfor Iran, og Kinas geopolitiske vurderinger i regionen.

00:29

Asle Tøye deler sine tanker om klær, 17. mai-taler og medienes granskning av hans liv i podcasten.

03:44

Aftenpostens kritikk av norsk utenrikspolitikk illustrerer medienes mangel på granskning og den politiske empatien ved offentlig støtte.

Transkript

Borde det være søndag? Ja, ja. Men Ola, vi er kommet til 24. april 2026, og i dag så møtes EUs ledere i Bryssel for nok et energikrisemøte. Det er riktig, men jeg har to spørsmål egentlig til deg før vi kommer så langt. Fordi du er jo en... Altså, vår forrige podd da, der vi ikke møttes...

Og det fikk ikke jeg sagt til deg, men jeg la jo merke til det. Og så fikk jeg jo hendelse fra en av våre lyttere. Og han sa det, det var en veldig interessant podd, men jeg klarte ikke å konsentrere meg. Fordi at jeg ble bare sittende og kikk på Asle Tøye. Det er første gang jeg ikke har sett denne karen i skjorte, slips og vest. Du satt i en sånn rokka t-skjorte og så ut som en...

Sånn som noe helt ennå? Ja, jeg skjønnes. Jeg skulle ut og fly, jeg hadde ikke tenkt å fly i Dresdø.

Jeg beklager så mye, men du så bra ut. Jeg hadde jo hatt med kutsjorta. Ja, jeg så det. Men nå er du jo på nett igjen. Ja, selvfølgelig. Jeg lever jo i dress, så det er bare når jeg skal fly langt, så foretrekker jeg. Du har ikke hengt å dresse ned? Nei, det ville ødelegge hele selvbildet. Ja, så det var omstendighetsbestemt convenience. Ja, og så er det jo sånn at jeg må begynne å kle meg ned, for jeg får så utrolig mange forspørsmål om å holde 17. mai-tallet.

Så jeg har blitt hele Norges favoritt 17. mai-taler. Dessverre er det sånn at jeg takker nei til alle for at jeg må gå opp i barntog sammen med barna mine her i Oslo, så jeg kan ikke reise til noe annet sted, men det er veldig hyggelig. Det er veldig hyggelig, men du skal holde 17. mai-taler til Subjekt, skal vi vite? Skal jeg gjøre det 7. mai, så skal Subjekt ha et sånt... 17. mai-taler 7. mai? Ja, fordi...

Eller 10. mai. De skal ha det i Margareta-kirken. De skal ha et sånt arrangement med NRK og greier. Og siden jeg nå har skrevet den tallen, så tenkte jeg at jeg skulle få lov til å holde appell. Så jeg får snakke litt om krigsseilerne da. Men litt av et sånt synd-

At jeg ikke kan si ja til alle de kommunene som har tatt kontakt for å be om at jeg kan holde 17. mai-tallet, det synes jeg er utrolig hyggelig. Og liksom, det er masse kommuner rundt omkring i landet der jeg har fått forårsspørsel fra kommunestyre og politikere som spør, kan du komme? Så det hadde vært hyggelig. Ja, det som 17. mai-tallet er, det ville ha vært et lydhørt publikum. Ja, jeg tror det altså. Så det blir ikke noe 17. mai-tall i Oslo denne gangen. Kanskje jeg kan holde noe for familien.

Spørsmål to. Og det er jo bare en observasjon. Redaksjonen i Aftenposten må jo legge enorm energi i å ettergå alle krinka og kroka av livet ditt. Og presentere ikke funn som funn. Ja, jeg tror ikke Aftenposten ble skuffet for det. Jeg måtte jo legge frem alle mine inntektsspringende aktiviteter som går tilbake i de åtte årene jeg sitter i Nobelkomiteen.

Så jeg var den som sittet lengst, jeg måtte legge ut alt, og så fant de en tur til Etiopia, da forestilte de seg nok at de skulle ta meg på noen ting, og så viste det seg at jeg hadde fullt spilleregelen og det etiske rammeverket jeg hadde orientert, og jeg hadde klart grenseoppgang, så det var litt skuffende. Så det endte opp med en sak som de

i normal tilstand så tror jeg ikke at en avis ville trykket den saken, men litt sånn forsoffent så kom det ut med at en person jeg hadde vært i kontakt med hadde tatt kontakt med andre der han skrev at jeg var nestleder i Nobelkomiteen og jeg ikke hadde bedt han om å gjøre det.

Og de mente at jeg burde grepet inn overfor disse e-postene, men jeg var jo ikke en del av disse e-postene, så det var så vanskelig å gjøre. Men uansett, liksom, veldig, ingenting egentlig. Jeg har stått og tenkt litt på hvor kommer dette enorme engasjementet fra? Så, åpent spørsmål, har du, altså, flørt og sjekket opp alle mødrene deres, alle søstrene deres, alle koneene deres og alle barna deres på ufint og uhøvelig vis?

Ja, jeg er glad for at du stiller meg det spørsmålet, Ola, og det er nok noen ting i dette at det har vært litt rønnere fest. Nei, det var jo ikke det, men sånn at Aftenposten er... Altså, det er ikke god gammeldags blodheven vi snakker om? Nei, nei, Aftenposten er i en...

I en vanskelig fase, for du vet Aftenposten pleide å være en konservativ avis, så det er ingen som hater konservative mer enn Aftenposten. Det er ingen konservative igjen i Aftenposten. Samtidig som at avisen har lagt seg på en sånn... Journalistikk handler jo primært om formidling, mens Aftenposten har slått seg på kommentarsjonalistikk, altså der de egentlig i liten grad formidler hva som har skjedd, men er veldig opptatt av å fortelle deg hva du skal mene om hva som har skjedd.

Og det er jo som, liksom å lese Aftenposten, det er jo som noen som skriker til deg hele tiden. Og så har de blitt mer og mer radikale, og liksom den såkalte Asle-Torje-debatten, som jo har kommet til veldig mange inkarnasjoner, som egentlig jeg vel opplever at ikke har hatt så mye å fare med, liksom om det er kritikk av kronikker, eller min ikke-kontakt med Epstein, eller en e-post jeg sendte for 20 år siden som hadde glemt

eller tur til Etiopia der en annen person har sendt en e-post der som påpeker at det er neste leder i Nobelkomiteen. Liksom alt dette her blir ganske forbannet lite, og det som jeg synes er litt sånn undelig da,

Hvis man skulle være litt kritisk, det er ikke noen av vi som har kølet mer for norsk utenrikspolitikk enn Aftenposten, som ikke har vist særlig tilløp til kritisk ettergang av norsk utenrikspolitikk i 20 år. Og når vi da får denne store granskingen i norsk utenrikspolitikk, så går det etter Astrid Torje som ikke har vært en del av dette i det hele tatt. Var det ikke Aftenposten som skrev en leder i sakens anledning? Nå snakker vi i Eppsjøen om at dette beviser verdien av kritisk gravesjournalistikk. Ja, ja.

Men det var jo ikke kritisk avhersjon av det sikt. Det var amerikanske myndigheter som dumpet masse files. Ja, det er noe av det ene, og det andre er jo at mye av dette her er jo offentlige hemmeligheter. Altså, vi har jo visst da, og vet for så vidt enda, at norske bistandspenger går til veldig mye rart. Og det er jo ingen som egentlig tror at dette går til det vi håper at det skal gå til, eller at det er value for money, eller verdier for pengene på godt norsk.

eller at det ikke skjer merkelige ting, men det grever jo ikke norske medier i, og heller ikke Aftenposten har utgrevet det der i det helt alt. Og så plutselig når du får hele kalkunen servert på bordet av amerikanske myndigheter, så slår man seg på brystet og sier at

Dette beviser hvor viktig kvalitetsgravejournalistikk i norsk kontekst er. Ja, altså utfordringen når det gjelder norsk utenrikspolitikk er for det første at utenrikspolitikken har begunstiget operatørene, altså at folk har tjent seg rike på det, og der er det mye å si og mye å ettergå.

og det har mediene i liten grad gjort også. Det andre er, i hvilken grad tjener norsk utenrikspolitikk norske nasjonale interesser? Og der er det jo mye rart. Og igjen, du har journalister som ikke anser seg for å være sløseriombudsmannen, som burde være en journalistisk impuls, at man liker ikke å misbruke offentlige midler, på grunn av at man på en eller annen måte representerer offentligheten i møte med systemet, bruker dere pengene våre på en fornuftig måte.

Men det har man aldri vært noe særlig interessert i, for det er et interessefellesskap mellom journalistene og utenrikspolitisk ledelse, der de reiser sammen og er beste venner, og hvor det vel er en opplevelse av at tilgang er betinget av ukritisk journalistikk.

Nå sa jeg, Barton har vært på tur igjen, så han leder jo, eller Norge, leder jo denne givelandsgruppa for Palestina. Ja, vi gjør jo fremdeles det, liksom. Vi skal bli opp i kvittevervet en gang på 90-tallet, og vi har hatt det siden 90-tallet, og helt frem til i dag, når vi har ingen rolle lenger i

Israel-Palestina-konflikten. Der har vi spilt oss utover sidelinjen, så hvorfor vi sitter med ivelånsgruppen, det forstår jeg ikke. Nei, det skjønner jeg ikke heller. Men glasaken var jo da at nå hadde vi 109 millioner å banke i bordet til palestinske myndigheter og til gjenoppbygging av Gaza. Og det var jo veldig viktig, sa utenriksministeren. Men jeg bare spør deg om følgende. Det er jo fullt mulig, og det gjør jo Norge også,

Vi argumenterer jo for at Israel de facto okkuperer palestinske områder. Ja, det har de gjort siden 67. Og det har de gjort siden 67. Og det som følger folkeretten, det er at hvis du er okkupant, så følger det ansvar med det. Da må du betale for de menneskene som er der, og du må sørge for at de har tjenester og vatten og det som hører med. Ja.

Hvorfor skal det være annerledes her? Går ikke an å argumentere for at alle de her milliardene vi skyter inn i dette systemet, egentlig indirekte finansierer israelsk okkupasjon? Ja, selvfølgelig. Vi muliggjør jo okkupasjonen gjennom å betale for okkupasjonen. Altså vi gjør okkupasjonen økonomisk bærekraftig for israelerne.

Og enda verre er det jo sånn at Norge gang på gang betaler for veldig dyr infrastruktur, sånn som desalineringsplants, som israelerne da bomber og ødelegger som punktmarkeringer i sine endeløse konflikter med balsinerne. Og så bygger vi det opp igjen. Og så bygger vi det opp igjen. Så det er en slags fornybar verdikjede. Ja, ikke sant? Vi betaler oppbygging, den bombe, vi bygger opp. Igjen nettopp. Og det er dem vi har sjanser i utgangspunktet.

Og det kunne man kanskje rettferdiggjøre så lenge Oslo-prosessen var en greie, men Oslo-prosessen er fullstendig død nå, det er det alle er enige om. Så hvorfor Norge skal sitte med dette vervet? Vi klarte jo nesten å bli kvitt det vervet, og UD hadde besluttet det, Stortinget stod bak det, det var under Børge Brende, og da hadde Børge Brende tydeligvis blitt overvist av John Kerry, den amerikanske utenriksministeren, på det tidspunktet, om «Åh, du må ta det, vær så snill», og så sa han «Åh ja, ok da».

Men det burde vi så synligvis ikke gjort. Problemet med norsk utdanningspolitikk er at det er alt for mye av den. Vi bruker penger for alle mulige grunner på alle mulige arener, uten at det synes å være en samlende tanke, rent bortsett fra et ønske om å forsvare en FN-ledet verdensorden som alt har variert. Det er jo fristende å spørre om... Sånn som bildet ser ut akkurat nå, det er jo ingen tvil om at det er et enormt behov for gjennombygging, spesielt på Gaza. Men det er jo...

Veldig lite som tyder på at pengene kommer fra Vesten i gangen her. Vi får se da, det er jo denne Trump-initiativet med hans fredsråd. Tanken var jo det at man skal gjøre om Gaza til en sånn Riviera. Men du må jo mobilisere regional kapital og regionale aktører. Folk som kommer fra det noglunde samme kulturelle baklandet. Jep.

Og det handler jo både om tillit, og det handler om måten å tenke på, og det handler om økt grad av suksess. Og det her har man jo ikke prøvd før. Vi har jo prøvd den gamle måten mange ganger. Det har jo åpenbart ikke virket. Nettopp. Så kanskje burde det ha vært et spesifikt mål i norsk utenrikspolitikk å komme seg ut av denne rollen som leder av jivlangsgruppa for Palestina? Det burde vært et mål. Det var et mål. Men problemet med Norge er at...

Vi er fryktelig, fryktelig trege, og så blir vi sittende igjen med en haug med engasjementer som blir inngått på et helt annet grunnlag på en helt annen tid. Og så kommer vi også ikke ut av det, så norsk utenrikspolitikk er jo ekstremt kostbar. Vi bruker dobbelt så mye kroner på utenrikspolitikk som danskene. Så hvorfor er norsk utenrikspolitikk dobbelt så dyr som Danmarks utenrikspolitikk, et land med større befolkning enn Norge, og liknende interesser?

Det er på grunn av at det tyter ut i alle retninger. Det har vært alt for mye penger i systemet. En del av de pengene har ikke blitt brukt på en bra måte. Her må nok en del av mediene ta selvkritikk om at de har vært for mye på lag med norske utenrikspolitiske eliter og vært lite interessert i å lete etter snusk.

Danskene har jo 17, tror jeg, 15 eller 17 generalkonsulat i USA. Et generalkonsulat, det er jo hakket under en ambassade, så det er jo en utnemt diplomat, og den har offisielle funksjoner. Mhm.

Norge har, nå har vi lagt ned, altså forrige gang Jonas bestemt, så la vi ned Minneapolis, altså Norsk Amerika. Nå la vi akkurat ned Houston, Texas. Ladet ned Edinburgh også i den prosessen. Så det vi nå sitter igjen med i USA, som er et kontinent, det er jo et generalkonsulat i San Francisco. Vi sitter igjen med ambassaden i Washington. Vi sitter igjen med FN-konsulatet.

som egentlig ikke kan regnes som en del av den... Ikke egentlig, nei. Det er ikke en amerikansk stedværelse, det er en FN-greie. Og så har vi vel et generalkonsulat i New York, har du det? Ja, hvertfall en sjømannskirke. Jeg har aldri vært på konsulatet i New York. Og det er jo vår viktigste allierte. Og det bor flere som definerer seg som nordmenn i USA enn det bor nordmenn i Norge. Semmel.

Og en ekstremt kjøpesterk gruppe. Vi tenker ikke sånn som andre land. Er du klar over hvor mange norsk-amerikanske milliardærer det er? Vi avvikler da. Vårt offisielle engasjement i USA, det har vi gjort over lang tid. Vi bygger masse ambassader i land vi ikke har hørt om. Verken det eller du. Vi har sikkert hørt om dem, men det er... Nei, vi har nok hørt om dem. Jeg hadde en morsom opplevelse en gang da jeg var med i forsvarshøyskole. Det er lenge siden da. Da var vi i ambassaden vår i Beirut. Mhm.

Der var jeg veldig stolt over at det var både Norge som hadde ambassadet i Beirut, og som også var til stede i Jordan, og i Syria, og i Egypt, og i Israel. Det var ingen andre som hadde i Libanon da. Fantastisk vakker by. Nå er det jo bomba igjen da. Og så kom jeg jo i skade for å spørre ambassadøren vår hvilke norske interesser vi hadde her. Nei, det var ingen. Ingen norske interesser i Libanon.

Ja, altså for fire måneder siden den gangen vi var der, så hadde jeg sett en båt det sto Fred Olsen på. Det var det nærmeste det hadde vært en norsk interesse. Men klart, når du driver butikken på det viset der, og så avvikler det, der man åpenbart har tunge norske interesser, både politisk, handelspolitisk og kulturelt, og bygger opp systematisk i land over bestandsbudsjettet, der vi egentlig ikke har noe å gjøre.

så blir jo resten, tenker jeg, en slags følgefeil.

Ja, det gjør jo det, og saken er at vi har et alt for lavt tilstedeværelse i våre nærområder. Jeg mener jo at Norge burde bygge seg opp på Skjøttland, Færøyene, i det gamle Norgesveldet, Skottland, Island. Ja, men også London, Berlin, Paris. Selvfølgelig, men dette er våre nærområder, og saken er at man burde jo også bygge opp spesifikk kompetanse på disse landene, for sånn som norsk diplomati fungerer, så er det jo sånn at i det ene øyeblikket er det Berlin, og neste øyeblikk er det Kinshasa, liksom. Men

Mens du ser jo mer effektive operatører, sånn som USA, Storbritannia, der har man jo folk som faktisk kan språket og kulturen og investerer et helt liv i å bli ekspert på Russland eller Tyskland og utvikle nettverk for en dypere tilstedeværelse. Men det å ha noen utskremte ansatte i en tomannspost i Afrika, jeg forstår ikke hvorfor vi driver med dette fremdeles. Det er for å bli kvitt bistandspengene våre.

Ja, men bistand synes å være i ferd med å gå av moten. Du ser USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, selv om Sverige begynner å redusere i bistandsbudsjettene, og det ser ut som at det er en måte å drive økonomisk utvikling på som tiden har løpt ifra, ganske enkelt. Ja, det er vel for mye emperie på at det ikke virker. Snarere tvert imot. Men

Jeg tror ikke vi kommer til å redusere bistandsbudsjettene våre, eller få orden på bistandspolitikken vår. Fordi at de andre landene gjør det, det er ikke grunn å gå nok. I Norge blir jo det argumentet brukt motsatt, det blir bare enda viktigere. Det jeg tror er den store bomba under norsk bistandspolitikk, det er Epstein.

Tror du virkelig det? Ja, altså, jeg tror jo allerede så tror jeg at, altså på gata når folk sitter og snakker over kjøkkenbordene, jeg tror norsk bestands- og engasjementspolitikk har allerede mistet all legitimitet.

Ingen som tror på det greiene der. Ja, men jeg vil ta det lengre. Jeg tror at oppslutningen omkring norsk bistandspolitikk i lengre tid har vært et kunstkretsprosjekt. Staten bruker penger på å betale bistandsorganisasjoner for å lobbe for bistand. Totalt ukritisk mediedekning.

som skaper en forventning om at du må være for bistand uansett, selv om jeg aldri har opplevd at den sterke bistandsgreia til støtten har vært der i lang tid. Nei, men hvor er liksom situasjonen her og nå, er jo at tappet fullstendig er trekt unna, så legitimiteten mangler fullstendig. Vi har blitt gjort oppmerksom på at vi har sponset amerikanske tenketanker med hundrevis av millioner, milliardbeløp over tid. Pengene går til dem som trenger det minst,

og etterlatt inntrykk er jo at dette er et virkemiddel for at vi nordmenn skal få sol oss i glansen, og så tar man etterpå personlig vinst på toppen av det hele, og det gjør jo hele fortellingen

veldig stygg. Ja, du har helt rett, ikke sant? For det er sol og seg glansen, altså den ideen om norsk engasjementspolitikk og bistand som en identitetsgreie, altså noe som nordmenn er stolt over. Det var en greie på 90-tallet, slik har det ikke vært på lang tid. Jeg opplever ikke at nordmenn er veldig, liksom at vi anser seg selv for å være bedre enn noen andre på grunn av at vi har et høyere bistandsbudgett.

Men sånn har det blitt, at vi har blitt låst inne i et system som er i rask endring, og verden endrer seg mens Norge står på stede vil, og du får den samme argumenten at siden alle andre slutter å gjøre det, så må vi fordoble innsatsen. Og så tror jeg jo faktisk at den granskingen som Stortinget nå har satt ned, altså det er jo en... Tror du noen ting kommer ut av den, altså? Ja, altså, jeg er jo av og til... Altså, den er jo helt uavhengig. Jeg har fått via fullmakten. Ja, altså...

Man vet jo ikke. Man vet jo hverken fra eller til, nå må jo den bare gå. Men at vi i andre enden av det der faktisk kan få en fruktbar refleksjon i det norske samfunnet, som handler om at vi har nødt til å kutte, altså bare la oss legge oss på FNs nivå, 0,7 prosent av BNP. Det betyr en tredjedel bort med en gang. Jeg kan si det med en gang at det kommer du ikke til å konkludere. Nei, men det politiske systemet kan finne på å konkludere med det.

Ok. Ja, og både Høyre og FRP har vel mindre sagt at det er dit de ønsker å gå. Og jeg tror jo at, la oss si at Arbeiderpartiet bare hadde skjert det ennå, sånn som de av og til gjør når de er på sitt beste, og så sier de at, hør her folkens, det her er jo nødt til å legge om. Vi kjører 0,7 prosent. Det hadde jo blitt litt bråk i kirkens nødhjelp og i norsk folkehjelp og i bistandsindustrien, men de hadde jo kommet til å få 4 prosent ekstra på mensomliggjøringen.

Det tror jeg kanskje, men du må også huske at dette her er baklandet deres. Dette er en demografi som kritikk av Arbeiderpartiet fra bistandslobbyen, det smerter dem. Det er veldig mange koner, veldig mange ekte menn som er gift med politikere som jobber i denne sektoren. Så dette er jo et sted... Men Arbeiderpartiet er på sitt beste da. De har jo også visst en emne til å ta smerte, ikke sant?

Ja, men sånn at nå er vi... Og egentlig mer enn type Høyre og FRP. Ja, selvfølgelig. Dette er ikke en kritikk av Beilpartiet. Jeg mener ikke at Beilpartiet er bedre eller verre enn noen andre. Ofte har det vært bedre, faktisk. Men jeg kan ikke se at en regjering som nå... Du har jo vært i game lenge. Det virker jo som at vi har tilløp til stortingsregereri, der regjeringen blir påført nedlag ukentlig nå av flertallet på Stortinget. Ja, den eneste måten du kan...

Tror jeg da, som regjering kom på offensiven. Det er parlamentarisk en veldig svak regjering. Og så er de i tillegg flere som mange representanter for Arbeiderpartiet. Og i tillegg så var de uheldige med matematikken. Så de trenger jo fire partier til for å skaffe seg flertall. Veldig krevende. Det er jo i sluttet Arbeiderpartiets skyld. Det er jo bare matematikk etter valget. Det må vi håndtere. Men

Da ville jeg tenkt at du har to måter å tjene inn av det på som regjering. Det ene er den linja som jeg opplever regjeringen har lagt seg på, så vi må akseptere at vi går på den smidige linja ned, har ikke så mye å si, det ligger ikke i statsministerens natur å stille hardt mot hardt, som han sa. Men da gjør du deg egentlig litt svakere enn det du egentlig er, tenker jeg.

For skal du da holde Stortinget i tømme, så må du jo klare å kommunisere en plan og en ambisjon for Norge. En retning. Du skal ikke bare administrere. Du skal faktisk gjøre ting som er veldig viktige, og selv om det betyr kutt eller forandring eller strukturelle endringer, så er formålet at vi skal være på et bedre sted om to år, tre år, syv år, ti år. Det her er nødvendig.

Og nordmenn flest vet jo at vi er nødt til å gjøre ting annerledes. Vi kan jo bare fortsette som nå. Men det rommet har ikke de tatt. Så det er klart at enda da, nå hører jeg jo, altså nå har Vester begynt å snakke om at vi bruker for mye oljepenger, det blir ikke noe større helsebudsjett og blant annet. Men det er jo for at Jens åpenbarer tydeligvis skal gå av bordet snart og at Vester skal bli finansminister. Det kan godt være.

Men la oss nå, det er jo egentlig scenariotenking vi driver med her nå, men la oss si at regjeringen da hadde klart å vinne på en måte da, og det kan de jo, selv om de har et slikt parlamentarisk grunnlag, vinne fortellingen om hva Norge er og hva Norge skal bli. AG er deretter å utfordre Stortinget til å fatte de nødvendige vedtakene. Da har du plutselig snudd spillet litt, ikke sant? Og det er jo det Karni har gjort i Kanada, vel?

Med stor suksess. Han hadde jo heller ikke hatt flertall. Men braser jo bare igjen nå. Men utfordringen er at i andre land før man har fått den type omdypgripende reform som man for eksempel ser i Storbritannia og i Frankrike, så har det kommet en NOI-forkant der man har hatt utenriksstjenesten i 2050-type rapport.

der man har tatt en vurdering av hva er våre behov, hva er våre midler, hvordan kan vi bruke de midlene på mest mulig effektiv måte, og så kunne vi gjøre noe annet. I en sånn setting ville det vært helt uproblematisk å ha gjort dette her på bystaden utenriksjenesten.

Nå skal vi slutte med tullet, og nå skal vi forfølge norske interesser. Det ville blitt applaudert i norsk offentlighet. Problemet er at Espen Bartheide står ikke sterkt nok i utenrikstjenesten til å kunne lede utenrikstjenesten inn i en sånn. Jeg tror ikke han mener det heller. Det tror jeg ikke heller, men han ville garantert få problemer med fagforeningene og få trøbbel i baklandet. Det er grunnen til at Torvald Soltenberg, Jens sin far, sa at livet er for kort å reformere UD.

samtidig som at de ikke kan troverdig forvente seg å få støtte fra sine støttespedlere i mediene. Jeg tipper at Aftenposten kommer til å mene at dette er slutten på allting som er gått, og at Arbeiderpartiet sviker norsk utenrikspolitikk, og at du får hele den graden der.

Samtidig som du sa, du må fire partier, og hvis de skal gjennomføre en dypekripende reform av utenrikstjenesten, så må de gjøre det sannsynligvis med Høyre og FRP. Kanskje Senterpartiet også, men Senterpartiet har jo ofte vært litt på regjeringsjakt og ikke vært så greie.

Og da vil de overlate veldig mye spilleflott til MDG-venns SV og Rødt, som kan stå på sopperboksen sin og hyle om barn som blir sultet ihjel på grunn av norske bistandsskutt.

Ja, så den lille strime av lysoptimisme som er prøvd å hive inn i samtalen, den ble da effektivt slått ned av det du kaller politiske realiteter i Norge. Altså, ingen endring er mulig. Jeg tror det er vanskelig på grunn av at det som har drevet fram den type reform som du etterspør i andre land har vært budsjett.

Og hvis ikke Stortinget... Vi har jo penger. Ja, men saken er at det Stortinget kan gjøre er å strupe utenriksgjenesten. Det er alt for mye penger der. Hvis man begynte å kutte og tvinge UD til å leve innenfor innskrenkte rammer, så er det det Stortinget kan gjøre for å tvinge frem en sånn prosess. Og det var helt rett at...

Det er bare Arbeiderpartiet som har et overblikk som kan fortelle hvorfor vi gjør det, hvor skal vi, hvem er vi. Det kan Arbeiderpartiet gjøre. Jonas gjorde det med refleksprosessen og den type ting. Men la meg spørre, hva synes du om Høyre med ny partileder? For nå ligger FRP og snuset på 30%.

Høyre ligger under 20, har enda ikke fått noen sug fra den nye ledelsen. Hva er det som skjer? Jeg tror det er tidlig å si. Kom igjen, er det kineser? Høyre kommer fra et sted der de har hatt Erna Solberg som partileder i 20 år.

noe sånn som den lengst sittende partilederen i norsk politisk historie, ikke jeg? Ja. Med unntak av Karli Hagen, kanskje? Ja, og hun hadde et prosjekt som partiet kjente, men hva er Enes prosjekt? Akkurat. Og så det er jo ikke... På den ene siden så kan du si at noe har av muligheten sammen med de andre til å... Nå er det vinduet for å definere det prosjektet kjør på.

Det har de åpenbart ikke planlagt for, for da hadde det kommet til å vistes bedre. I en normal situasjon så vil du jo tenke at siden Høyre er det Høyre er, så vil det være, og siden Stortinget nå overkjører regjeringen rutinemessig, så burde jo Høyre være ansiktet til opposisjonen. Det burde jo være det. Det er jo de som har erfaring med å samarbeide med både Senterpartiet og FRP. Men de klarer det ikke. Nei, det rommet har de ikke tatt.

Er det personligheter, eller er det mangel på tankegodsel? Hvorfor har du ikke tatt det? Nei, jeg tror at det er så enkelt som at det har vært veldig lenge med Erna Solberg. Det er et prosjekt som er kjent, innarbeidet kulturelt i hele organisasjonen. Nå er det en ny partileder. Hun har jobbet

Allermest mytningspolitikk i veldig, veldig mange år. Det er en svakhet for en norsk politiker. Norsk politikk handler ikke så mye om mytningspolitikk. Nå er jeg nødt til å inn på nye gruten i innrikspolitikken. Jeg tror de prøver seg frem. Hva funker, hva funker ikke? Men blir ikke det utplasseringsuka, den politiske utplasseringsuka, at man liksom, burde man ikke vite hva man skal gjøre før man blir leder av et parti? Vi tar dieselsaken. Godt eksempel.

Det er Stortinget å overkjøre regjeringen, og det var en mulighet som bidde seg, for det som egentlig skjedde var at Høyre fremma forslag om å sette ned disse løgene, det var muligbart. Og så var det jo åpenbart for Senterpartiet at da er det jo jammen flertall for det hvis vi blir med på det. Og så bryter jo Senterpartiet beskjedt avtalen og ble med på det. Jeg er ikke overbevist om at Høyre faktisk var forberedt på at de forslagene kunne få flertall. Jeg tror de...

halvves hvertfall tenkt at det her kan jo kjøres med i markering, det blir ikke vedtatt, fordi det finnes jo en budsjettavtale. Så de tok høyde for at dette var bare symbolpolitikk? Ja, og så skal jeg argumentere for hvorfor jeg tror det, fordi at i uka her så var jeg jo innut og sa det at

Dette ikke var Høyres primære standpunkt. De ville ha skatteletter. Og når disse avgiftskuttene skal fornyes til høsten, for de gjelder jo bare til 1. september eller 1. oktober, så varslet at det var uaktuelt for Høyre å forlenge dem. De ville ha skatteletter i stedet for. Altså med andre ord, det virker som de trekker seg på det som var deres egne forslag, og som fikk flertall i Stortinget, og mener at det ikke skal videreføres, for at de vil ha en annen løsning i stedet for.

Hva er min lesing av det? Jo, en, litt oppretthusmett å binde med, så viser det seg at på grunn av Senterpartiet blir vedtatt, og plutselig så har du flertall for noen ting som du egentlig ikke mente. Og så vil det ikke være det her uansvarlig populistiske partiet som du da plutselig blir. Det mener jeg, da er vi i dårlig selskap, tror jeg, hører jeg tenke. Da er vi i selskap med Senterpartiet og Fransk Kristianspartiet. Ja.

Og så kommuniserer jeg dem at det er høsten, da blir det annerledes, da skal man virkelig få se hva Høyre har tenkt å drippe om. Så jeg tror Høyre er i en sånn formativ fase med ny partiledelse, der de tester ulike ting for å se hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Så kan man jo men... Men det funker jo ikke, vi får jo ikke oppslutning i meningsmålingene på dette. Nei, men her er det jo egentlig deskriptivt, det er ikke normativt. Jeg sitter ikke og sier at det er en jævlig god plan, men du spurte meg hva jeg tror det skjer. Ja, ja. Ja.

Men alvorlig talt, hva er det jeg har tenkt å gjøre med skatt? Er det et selskapsskatt og inntektsskatt? Hva er det jeg har tenkt å redusere? Det jeg må varsle av er at formesskatten skal ha helt bort. Alvorlig talt, er vi der igjen? Tappte de ikke et valg på den saken? Det var ingen som forstod hva de hadde tenkt å gjøre med den skatten. Og så virker det som at det er relativt bred enighet i det norske politiske systemet om at du skal redusere skatten betydelig for lavere og mildere arbeidsinntekter. Mhm.

Og så er det jo også mange som etter hvert mener at du bør ha et jobbskattefradrag i Norge, akkurat som i Sverige. Et jobbskattefradrag, det er et skattefradrag som du kun får på arbeidsinntekt. Ja, ja. Altså ikke på pensjon og ikke på trygd. Ja, men det høres veldig rimelig ut. Oppmuntrer folk til å stå i arbeidslivet. Du forsterker arbeidslinja. Ja. Jeg har ment at det er veldig fornuftig veldig lenge. Høyre, Arne Solberg, mente jo ikke det.

Så de innførte jo allerede når de hadde sjansen, så fikk de et landsmøtevedtak på at de likevel mente at det der var en god idé. Så Erna Solberg foreslo jo et skattefradrag, arbeidsskattefradrag, jobbskattefradrag, etter at hun hadde tapt valget, og i trygg forvisning kunne legge inn det i statsbudsjettet, og visste at Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over, og at det kom til å bli reversert.

Men forklar for meg som menig velger, slik du beskriver det, så er det at man hiver ut forslag som man kanskje ikke har tenkt helt igjennom, og er ikke helt sikker på om man får det selv en gang. Hvordan kan velgerne vite hva Høyre faktisk mener, hvis det er slik at det er frie og fredige forslag som blir bare hevet ut? Ja, så kan man jo utvide nærmere, for hvis du tar summen av alle...

forslagene som landets største parti da, fremme, ikke sant? Altså, Fremskrittspartiet. Så har jo Kåre Villok åpenbart et poeng når han sa de bevingede ord vi er mot summen av alt vi er for. Jeg ser poenget på grunn av at det er jo alltid lettere å forklare hva man skal bruke penger på enn hva man ikke skal bruke penger på. Ja.

Og identiteten til Høyre, tror jeg, er enda veldig knyttet opp mot det å være et ansvarlig styringsparti. At skjefsekonomene i bankene av SSB og Norges Bank kan kikke på Høyre og tenke at dette er ansvarlig og skikkelig. Det er jo ting som FRP og Sanktpartiet bryr seg litt mindre om. Ja, det tror jeg nok.

Men for Arbeiderpartiet og Høyre så er jo dette der superviktig. Og da får du den type effekten. Ikke sant? Jo ikke? Jo, men bare for som en ekstern observatør så virker det som at hva en Høyre gjør så virker det ikke. Under 20 er ikke godt nok for Høyre. Det er lengt til valget. Det er tre og et halvt år til valget. Ja...

Mye kanskje. Men er det ikke litt sånn at når du tar over som partileder, at det liksom er ikke det hele tatt som å ta over som fotballtrener, at du må vinne matcher, og du må vinne garderoben, og det virker som at Høyre liksom ikke har fått den løftet av å få ny ledelse. Nei, men jeg tror det er jo rimelig å gi av tid. Hvor mye? Det er jo ikke min jobb å si noen ting om, men jeg tror, sånn generelt, så tror jeg det at

Når noen tar over som partileder, så er det veldig vanskelig å vite hvordan vedkommende vil fylle rollen. For det kan være ganske anonyme skikkelser som tar over og som lykkes veldig godt. Dørum i venstre. Ja, og tryggvei egentlig i Senterpartiet. Ja.

Han ble jo sett på som en overgangsfigur, men lyktes jo overmåtelig godt i perioden fra han tok over i 2014 og frem til stortingsvalget i 2021. Men han klarte å skape entusiasme omkring Senterpartiet, og han klarte på en eller annen måte å binde partiet sammen slik at... Men hadde du spurt ekspertene i 2013-2014 hvordan det ville ha utdatt seg, så ville det ikke vært spådommen. Når Jonas, dere som partileder i Arbeiderpartiet, så var det jo på en måte super Jonas. Mhm.

Da var det jo rent Arbeiderpartiet flertall som var... Ja, og mediene var jo så entusiastiske at de ikke visste hvor de skulle sette seg. Riktig. Og så gikk det jo ikke riktig sånn. Nei. Men han klarte jo å vinne valget. På tross av at det var et år før valget, så lå de jo i stabilt sidelære på beendingsmålingen, men så kom Jens tilbake, Senterpartiet gikk ut, Norges pris, og så klarer de å kreke seg inn til et ålreit valg. Uansett hva som nå skjer med...

Jonas, Arvind sa at han riktig nok etter å ha vært partileder lenge og tapt stortingsvalget i 2017, som det også lå an til at Arbeiderpartiet skulle vinne. Jeg husker jo i nærmere Arndalsjuka i 2017 der Jonas sa til Erna at nå må den utgående statsministeren høre på den inngående statsministeren. Ja, jeg husker det.

Det ble jo ikke sånn. Nei, det gjorde vi ikke det. For det rakna jo den, det rakna jo fullstendig for Ørbypartiet de siste ukene. Ja, det var, hadde vi tatt rykk på trollpikken og alle de greiene der, det var ikke bra. 2021 så gikk det jo inn. Men det Jonas uansett klarte var jo å dra i land seieren i 2025. Så Jonas har vunnet to valg etter hverandre.

Og det er jo ikke alle for rundt. Ja, men la oss vende tilbake til Høyre da, for den store valgtaperen for Høyre var jo Høyre. De fikk et mye dårligere resultat. Alle ventet jo at de kom til å eksplodere ut. Men da hadde jo Jonas vært partileder fra 14, vel? Han ble vel valgt til 14? Ja. Til 21, det er syv år det. Syv år i yrkevandring før han slått det. Så lenge får ikke inn Marie, det tror jeg. Jeg tror ikke at hun får syv år. Nei, jeg bare sitter og argumenterer for at la gå litt tid. Så tror jeg vel tar ikke inn det. Nei, jeg bare ser at

Partier som fyller Høyres rolle i Europa, altså liberal-konservative folkepartier som har vært en del av styrings... I Tyskland, Frankrike, Storbritannia, så beveger de seg mot Høyre. Det gjør ikke Høyre. Høyre synes å stå fast i den type politikk som kostet en valg i forrige gang, altså at man skal file på ting som ikke velgerne blir helt kloke på.

har ikke sterke, tydelige, fremtidsrettede policies. Og Ine-Marie burde skjedd før i forhold til det meste. For å ta et annet parti, jeg tror vi får ta FRP. Jeg tror FRP's store forslag nå, det er at norske velgere vil ha forandring. Og hvem er det som tilbyr det i det politiske borskiftet og det politiske markedet nå?

Det er FRP. Jeg tror at du har rett i det, og så tror jeg at FRP er veldig god på å håndtere kriser, slik at de ikke affekterer partiet så mye. Og du ser liksom Morten Voldsaken, som var kjempetrist. Jeg må bare si at jeg har jo jobbet med Morten i veldig mange år, og setter utrolig pris på han. Utrolig dyktig, nøye, flink fyr. Så det var utrolig smertfullt å høre om den fyldekjøringssaken.

Men bare legg merke til hvordan det ble håndtert i mediene. Den var til en dag på grunn av at FRP håndterte den. De presenterte hele pakka, løp en nyhetssyklus, og så var det ferdig. Det finnes etterhvert ganske mye emperi på såkalte kriser. Veldig liten påvirkning på hvordan folk stemmer over tid.

Ja, og så er det en ting som jeg tror mange undervurderer, og det er at vi er... Nei, vi har ikke forventet at det har fått noen utslag på meningsmålingene. Nei, men sånn som FRP har sin egen medieoppland, det hadde man ikke tidligere, så du har liksom, du har Reset, Dokument.no, du har I Nyheter, du har Wolfgang W. Du har veldig mange nyhetssteder som... Eller...

diskusjonssteder hvor FRP-synspunktet blir behandlet på en helt annen måte enn det de blir i mainstream-mediene. Og jeg tror at mainstream-mediene er et godt eksempel på det, som ikke ser hvor mye mindre relevante de har blitt. Og derfor så øker de volymet, og fremstår så mer useriøse, samtidig som at det er mange nå som ikke egentlig svømmer i mainstream-medielandskapet lenger, og henter ikke meningene sine derfra lenger. Ingen bryr seg. Ikke sant?

Men hvordan ser du dette fremover? Tror du at dette kommer til å bli et mareritt scenario for en svak menretals regjering, og at dette stortingsregjereriet kommer til å fortsette? Ja, det tror jeg er hovedscenarioet. Det kommer til å bli veldig strevsomt for regjeringen, for Arbeiderpartiet og for Jonas. Og den eneste sjansen han har, det er på en måte å vinne fortellingen om hva Norge skal være for noen ting, og hva som er nødvendig for å komme dit.

Men ser du noen partier som er i ferd med å komme til et punkt at de har en slik fortelling om hva gjør vi nå? Nei. Det er det jeg synes er litt sånn underlig, for vi ser endring på alle bauer og kanter, kulturelt, geopolitisk, økonomisk, veldig stor endring i premissene for hvordan vi lever våre liv.

Og vi ser overalt, så ser vi at ulike land som vi liker å sammenligne oss med agerer. Sverige er et kjempegodt eksempel, hvordan de rigger om utenrikspolitikken sin. Svenskene har ikke meninger om ting som ikke angår Sverige lenger. Det er helt tatt nesten. De har sluttet å være liksom «we are the world» og at svenske meninger om allting fra elveforvaltning i Burundi til elektrisitetforsyning i Chennai, det har de sluttet med. Nå driver de bare med svensk utenrikspolitikk igjen.

til løpet av det samme i Danmark. De er mye sterkere vis-à-vis EU, og Grønlandsaken har virkelig liksom omorganisert hvordan de driver utenrikspolitikk, mens Norge synes å trå vannene i veldig mange sammenhenger og inntrykk. Også inrikspolitisk, som tross alt er det viktigste. Ja, for vi må jo få

Vi må jo få fornyet vekst i den norske økonomien. Vi er på vei inn i stagflasjon, er det sant? Vi har en alt for stor stat. Vi har en alt for stor stat. Vi har et alt for stort statsbudsjett. Vi har alt for mye byråkrati. Vi har alt for mye innlåsningseffekter i økonomien vår. Vi har for lite investeringer og for lite innovasjon. Vi har ikke kontroll med inflasjon. Og vi har en energipolitikk som ingen mener virker. Mhm.

Så vi er jo, altså hadde jo ikke vært for det her oljefondet vårt,

For nå kan vi jo bare pøse oljepenger inn i økonomien, og så er alle sammen sånn medium fornøyd. Men det er jo ti år uten reallønnsvekst. Vet du hva, jeg så den der, det var et sånt kult spørsmål. Altså, Norge blir ikke et bedre sted å bo. Nei, nei, ikke det. Fordi at vi ikke klarer å vokse samfunnet og gjøre kaka større. Og så er svaret vår hele tiden mer skatt, mer stat. Mer internasjonalt samarbeid. Mer internasjonalt samarbeid og et større statsprosjekt. Ja.

Og så gikk jeg til det som jeg svarer. Vi trenger gjennomgripende strukturelle reformer. Ja, for det var et spørsmål som jeg stolt meg og stilte til sentralbanksjef Tangen, der han spurte... Oljefondssjef Tangen, tenker jeg. Nei, unnskyld. Her er det jeg sier. Oljefondssjef Tangen. Og spørsmålet er, kan noen finne på stjerne oljefondene? Og da begynner vi å tenke riktig nå, ikke sant? For de gamle spillreglene funker ikke lenger. Det kan jo selvsagt skje det.

Ja, altså det har blitt en egen paradidisciplin i europeiske medier om å bruke norske penger. Altså i The Guardian og Le Monde og andre, så er det sånn at Norge har tjent penger på denne krisen. Hva skal vi bruke disse pengene på som om de tilhørte kommentatorer, venstre-orienterte kommentatorer, liksom som man... Og det artigste av alt er at det skriver norske medier om.

Nå har Hans Hansen Hans Hansen, ja Har skrevet ordet fritt innlegg I et dansk lokalavis Nå må vi gi bort oljefondet Det blir en kjempesak Det er ikke en sak Er det survivors guilt? At man skjemmes over Å ha rigget seg sånn at vi faktisk tjener penger? Ja Jeg tror det Jeg også

Det er ikke verre enn det. Det er den norske avlatskulturen som blomstrer fremdeles. Jeg tror det var litt uheldig at vi begynte å snakke i de baner når de alt støttet ukraina som kompensasjon for å øke gasspriset. Den ideen om at Norge ikke er... Jan P. Sysse var jo statsminister under golf den første. Ja. 1991. Samme ordskifte. Vi kjenner massevis av penger. Da tror jeg vi ga penger til andre og andre andre.

for å støtte opp under deres forsvar, utenfor? Jo, selvfølgelig. Golfkrigen gikk jo amerikanerne i pluss, for de klarte å suge så mye penger ut av land som Tyskland og Norge, som vi betalte for deres krigføring, fordi vi ikke hadde lyst til å delta i den. Det var jo en veldig positiv opplevelse for amerikanerne. Og da var jo argumentet at her gikk jo oljeprisene opp, så vi kjenner massevis av penger, og dem gir vi til amerikanerne.

Men er det noe tilsvarende at når oljeprisen går ned at vi mener at verden skal betale oss? Jeg har ikke hørt argumentet. Det er ikke jævlig. Kanskje vi kan be FN om å kompensere oss hvis oljeprisen faller under 60? Kanskje det? Det heter jo kompensasjon for bortfall av ulempe. Ja, men da har du jo allerede navnet på forslaget. Den neste innpannsfallet solidaritetsmekanismen. Ja.

Solidaritet med oljeeksportører. Ja. Ja, men det er bra. Du, vi må sveipe, det skal vi ikke bruke lang tid på, vi har snakket så mye om det, men vår venn Donald Trump, nå virker det på meg som at han, kort observasjon, før han startet i denne krigen sin, veldig lite sympati for det iranske presteregime generelt.

Det er jo et ekstremt menneskerettighetsbrytende regime, og det har det alltid vært. Altid vært, og kommer alltid til å bli.

Men at de relativt sett har nødsa litt opp på popularitetsskalaen etter hvert som han går bananas på truth, social og trømme sivilisasjonsutslettelse og den ene krigsforbrytelse etter den andre. Du må huske det at hippiebruket av Trussel er en del av hans modus operandi. Ja, men så er det likevel observasjonen min at det virker jo som han... Det virket jo på Fondeléen. Mhm.

Hun gikk jo ned i knestående. Ja, europæerne er jo lett å presse. Ja, så vi biter i puta. Ja, ja. Og tar det som kommer, og ber jo mer. For et fantastisk bilde på fredag. Tusen takk, Ola. Jævlig giften. Jævlig giften.

Og spesielt når du tenker på hva som står bak. Ja, ja. Det ble kanskje litt for mye. Det ble litt for mye, men ok, greit. Men det skal jo Iran-Iran ha. Det er ikke han interessert i. Nei, men de bøyer seg ikke for press, det har de aldri gjort. Så nå har jo åpenbart den beskjeden gått inn også i Washington. Han har jo dratt ned et hangarskip til...

Drev å tro om at han skal sprenge dem som legger ut mine og sånn der. Men etterlatt inntrykk da, det er jo at han på ingen måte har kontroll, og at dette kommer til å ta lang, lang tid.

Ja, jeg tror du leser det rett, og det ser ut som at i alle fall kapitalmarkedene antar at Hormuz ikke kommer til å være åpent på mellomlang sikt, at dette kommer til å dra ut, og det er jo også hvordan Iran ofte opererer, er at de ikke gjør grand bargains, at de forsøker å hente ut mer på marginene i små forståelser,

Og det er ingen tillit mellom partene, men la det være klart at det er jo USA som forhandler ut fra en posisjon av styrke på grunn av at mellomvalgene er jo en utfordring, men det er i november. For Iran, når amerikanerne stanser iransk oljeeksport, så er det bortfall av deres primære inntektskilde i et land som ikke har tilgang til internasjonale kapitalmarkeder. Men la meg bare, hvis vi skal være litt konspiratorisk da. Ja.

Si at du sitter i Beijing, og så ser du at hovedutfordreren din, motstanderen din, i hvert fall ikke bestevennen din, men den andre aktøren på den geopolitiske scenen som virkelig betyr noe, altså USA, er i ferd med å kjøre seg skikkelig fast. Ja.

Greit at du ikke får olje fra Iran, men i mellomtiden så har du jo, altså, Kina har jo bygd opp enorme lager, og de produserer ganske mye olje selv. Og så har de køl. Det er relativt gevinst. Selv om dette vil smerte Kina, så vil kineserne tenke, vil det smerte våre motstandere mer? Og relativt sett, så gjør dette mer vondt for andre land enn Kina. Riktig. Så ville det vært...

Det er naturlig å tenke at, ja, hvorfor kan ikke Beijing finansiere et slags minste multiplum som skal til for å holde det iranske regimen og det iranske samfunnet i gang uten hungersnød og sosial undergang? Men du tenker riktig, for Russland kan ikke gjøre det. Russland kan ikke være karsjonist nå. Nei, de har mer enn dere holder på med. Og det finnes det jo masse som sier, nå tar jeg en nyhør på dem, kan jeg jo si at...

Vi kjøper noen iranske statsobligasjoner, vi låner dem penger, whatever på en måte. Ja, det er den åpenbare måten at de åpner en credit line i Beijing og sier at her står det 30 milliarder dollar som Iran kan bruke. Varet blir tilført til Iran i overkastbehave, fordi Kina og Russland kommer godt overens, så det kommer ikke til å være et veldig stort problem. Nei.

Og så kan kineserne si at, nei, nei, nei, vi har ikke lånt noen penger til Iran i det hele tatt. Det er stasobligasjoner, og det er ikke noe som regnskapsføres. Og så over tid, da. Jeg ville tenkt på det som en slags kinesnokk, da. Eller en gratis plett. Ok, du holder gjengene der i gærningene i gang, da. Altså, presteregime. Du påfører egentlig USA og Vesten enorme kostnader, da.

Dette er jo veldig splittende for Vesten også, ikke sant? De så jo brann i rosene slære her. Og så vil det ikke være i kinesisk interesse at det er hormostredet stengt over veldig lang tid. Nei. Men at de tåler nok til at de er i hvert fall helt sikre på at Donald Trump taper mellomvalget, det er jo en rasjonell tanke. Hva vil konsekvensen av det være? Jo, det er jo at Donald Trump har, sa han kjempet av mer enn nok med å holde hodet over vannet

innrikspolitisk, for å få en fientlig kongress, fientlig senat. De kommer til å begynne med riksrettssaker og ikke få dem noe budsjett. Ja, så har han jo mistet litt av garderoben i løpet av denne fasen her. Du ser Tucker Carlson og andre som plutselig går ut imot Trump-administrasjonen og setter spillene. Trekk inn krigsfullmaktene hans og det hele tatt. Ikke en kjempedeal for Beijing, egentlig.

Jeg tror du tenker riktig der, for sett fra Beijing-siden så er det sånn at, la oss si da at iranerne, dette er nesten utenkelig da, at iranerne får gehør for en bompengeordning i Hormuz. Dette går jo mot freedom of navigation og er helt uakseptabelt for de fleste land i verden, men et eller annet som kanskje kunne leve med det er Kina, på grunn av at de er jo kategorien vennlig sine til Iran.

Så de vil jo kunne unngå alle disse 12 gates, og de vil da bare påføre en merverdig utgift for sine konkurrenter, samtidig som at de vil kunne eksportere uten en slik avgift. Pluss at etter de har inkorporert Taiwan, som de åpenbart har et mål om, så er jo plutselig Taiwan-stredet demmers.

De har jo allerede tatt og innført en sånn identifikasjonszone som amerikanerne ikke aksepterer, eller egentlig ingen aksepterer. Så de har lagt ting på plass for å gjøre nettopp noe lignende. Men da ser vi en verden der frihandel kommer til å være lidende hvis alle land som har tilgang til et stred kan stenge det stredet og kreve penger. Da er vi tilbake til...

Ja, hvordan det var i Tyskland før samlingen av Tyskland, der jeg vet ikke hvor mange tollsoner du måtte gjennom hvis du skulle reise ned Rine, men det var flere dusin steder du måtte betale toller, for alle som hadde tilgang til elva krevde toll. Danskene gjorde det her i Kattegat. Ikke sant, ja. Øresundstollen var jo den viktigste inntektskilden for middelalderkongedømme i Danmark, så det var helt rett.

Men dette vil jo ikke være bra for frihandelen. Spørsmålet er jo, hva tror du at... Men han har jo kjørt seg fast, det var det som var poenget mitt.

Ja, og nå er det sånn at J.D. Vance ble ikke sendt til Islamabad på grunn av at iranerne ville ikke si hvem de hadde tenkt å sende. Eller han hadde ikke tenkt å sende noen. Det er jo det som er hva er det som går og går og aldri kommer til døra. Det er klokka og det er iranerne i forhandlinger. Det er mange land som har forhandlet med Iran i ti år uten å komme noe sted, og den lengste av alle er Irans atomvåpenprogram som nå igjen er på bordet. Og der kommer man frem til en avtale som er kjent som JCPOA, som blir skrevet under Obama.

som var det amerikanerne klarte å få vridd ut av iranerne. Trump sier det er ikke godt nok på grunn av at dette er egentlig bare en temporær nedfrysning av programmet. Vi trenger å få avsluttet det, og vi trenger å gjøre noe med Irans destabilisering av nærområdene. Men til og med ikke Donald Trump klarer å spinne en historie der utenfor,

Ok, startet den her krigen for å ta, altså litt uklart hvorfor den startet krigen, for hun har jo endret forklaring selv ganske mange ganger underveis. Ja, hva tror du, hva i ditt hjertes hjerte tror du var grunnen til at de gjorde dette? For dette er jo en ulovlig krig i brudd med FN-pakten, som de kunne ha startet når som helst i linden av 1979 på det grunnlaget de har nå. Jeg tror at etter at det gikk så himla bra i Venezuela, så var det verdens største ereksjon i Washington, og nå gjør vi det. Nå gjør vi det vi

Vi har snakket om på bakrommet. Drit i resten. Vi kommer til å lykkes. Vi har verdens kuleste forsvar. Det er litt sånn Top Gun-krigen. For den siste Top Gun-filmen er det ganske åpenbart at det er iranerne som får smake steken når Tom Cruise skal opp i en F-35. Er det F-18? Er det F-18? F-18?

Eller F-15. F-15 var det kanskje. Nei, det er ikke F-15, for de tar av fra en carrier, og F-15 er ikke carrier. Ja, den to-motors... Jeg tror at det er den nye hangarsversjonen av F-35 de flyr i dag. Nei, det er gamle fly. Og det var et bevisst... Det er ikke så lenge siden så... Ja, det er bare film, ikke sant? Veldig kult film. Og til og med laget en skredderskid rolle for Ace. Ja. Det var litt vakkert.

Og det var jo siste rollen han fikk spille før han gikk bort. Og han hadde jo den sykdommen. Helt åpenbart at de har skrevet inn i manus for å tepaste. Så det var jo litt sånn... Det var flott gjort av henne. De har grønnlyset enda en Top Gun som skal spilles inn nå. Det kommer en ny Top Gun-film. Hvis Hollywood lukter penger etter, så kommer de til å melke dette til det ikke er noe igjen.

Men hvor var vi? Jo, det jeg skulle si var at hvis enden på visa er at Hormos-stredet er helt eller delvis stengt,

De har lettet på sanksjonene for å få til et minimum av passasje og forutsigbarhet. Ja, for det er det amerikanerne kan gi er sanksjonslette. Det er det iranerne gjerne vil ha. Og så har du ikke fått noen løsning på anriktningsproblematikken til Iran. Nei, for det er en rød linje for iranerne, for de mener at alle land har rett til å anrikke i Iran, og det har de også. Men du klarer ikke å selge inn det

ikke internasjonalt, og ikke, tror jeg da, til den amerikanske befolkningen, at det her gikk faktisk kjempebra. Nå er vi på et bedre sted enn vi var før vi startet. Det er et blankt tap.

Og det er ikke fyren villig til å akseptere. Jeg vet ikke, sånn som han har tatt blanke tap før, du husker når han forhandlet om Nordkorea, så at hun var på en program forrige gang hun var president. Dette er mye viktigere. Ja, klart det er viktigere. Dette er definerende. Og så har han jo bykja seg i Tel Aviv, Jerusalem i tillegg, som kan komme til å krølle til dette her.

Nå har jo relasjonen mellom USA og Israel synes å ha blitt litt mer frossen etter at Israel feiret våpenhvile med å teppebombe Libanon. Det virket som at amerikanerne ble ganske sure for det. Trump har jo vært ute på Trussel og sagt at de får ikke lov til å angripe Libanon noe mer.

Så jeg vet ikke om den relasjonen er like sterk som det den var, men jeg ser ditt poeng, for jeg tror at israelerne har gjort et par ting i løpet av denne krigen som amerikanerne enten ikke visste, eller ikke ble informert om, da spesielt under de opp til Larijani, som er, la oss være ærlige, han fyren som amerikanerne burde forstått var han fyren de skulle gjøre en fred med. Han var en av de få som hadde oppslutning i Iran og troverdighet til å gjøre en avtale. Så for amerikanerne så...

Den bompingen av gassfeltene, South Pars, det var ikke hjelpsomt. Det fikk prisen til å gå for høyt, og da måtte amerikanerne si at det var omtrent i vannvare. Så israelerne har nok hatt litt av en halen som vaggerhunden. Men de kan jo komme til å dra på med noe.

i en eller annen aksjon som fyrer opp temperaturen igjen, hvis de er livredde for at det blir gått en avtale de ikke liker. Og det har det jo vist mange ganger at de er villige til å gjøre, men da er det problemet med for israelerne at de må se til høyde for at Trump har jo ikke permanente venner.

Så han kan snu seg på en femåring og bli veldig hard i klippet overfor Israel. Så spørsmålet er for en Netanyahu som har lagt alle egene sine i akkurat den kurven der, har ingen god relasjon til demokraterne, ingen god relasjon til europeerne. Kan Israel stå i et vanskelig forhold til USA når de har et dårlig forhold til omtrent alle andre også? Nei, det er et godt spørsmål. Og så er det jo et enda bedre spørsmål, det er jo hvis man ser på det som er i ferd med å skje

Den amerikanske populasjonen, altså befolkningen, har jo tradisjonelt vært veldig glad i Israel, helt frem til nå. Men det har endret seg, altså. Ja, det var det jeg skulle til å si. Amerikanerne har jo helt frem til nå vært der Norge var på 70-tallet. I Norge på 70-tallet var alle på Stortinget medlemmer av Israel. Alle var med der. Nå er det en 10-15 syker. Ja.

Og amerikanerne har jo startet på denne resa nå, så nå er det jo sånn at demokraterne distanserer seg. Det er en generasjonsgreie. Ikke bare unge, men også han som var stabsjef til Obama, Rahm Emanuel. Han er jo visst nok i løpet for å bli presidentkandidat. Ja, og så er han jo jødisk oppholdsel. Ja, og mellomnavnet hans er jo Israel. Åpen konflikt med Netanyahu og Israel.

Men også i det republikanske partiet. Ikke ubetinget støtte lenger. Så de skal jo tenke over hvordan de posisjonerer seg inn mot amerikansk offentlighet. For før eller siden så slår jo på en måte det folkmennet

inn i politikken. Jeg har en sånn morsom historie om Rahm Emanuel, for han var amerikansk ambassadør i Tokyo, og så snakket jeg med noen som hadde møtt han i Tokyo, og så på vei til kontoret hans, så hadde han liksom en vegg da, med bilder av seg selv med berømte mennesker. Og det var han det, sikkert. Ja, ja, med alle historier, ikke sant? Og da hadde han liksom sagt til denne mannen at du vet at en person som har behov for å ha bilder av seg selv med andre berømte mennesker,

Hva vil du si om et sånt menneske? Og så blir jo normalt veldig perpleks. Hvor ærlig skal jeg være? Så vil de ikke svare, og så sier de at «people like that have very fragile egos».

Det var en sånn self-burn Han er vist veldig morsom og vittig Og smart som tusan Kissinger har jo et lignende sitat Han har jo en tapetserti også av veggen Og kontorpulten sin Ja, ikke sant? Og sa akkurat det samme Problemet er jo at Ram Emanuel og Kissinger Har en lignende svakhet Og det er at de ikke er karismatiske Eller Kissinger var karismatisk, men det var for at vi ble vant til han Med aksangen og sånne ting Problemet er at Kissinger har jeg møtt

Ja, jeg også. Jeg var en god venn av han. Det var ikke jeg. Jeg hadde en samtale med han på en bussholdeplass. Hadde du det? Ja. For jeg var hans minder da han var her for å holde tal til Nobels fredsprisforum. Så jeg kjenner han og sønnen og treffet han en del ganger i New York. For det å diskutere utenrikspolitikk på et visst nivå, da Kissinger var den beste på det geostrategiske nivået til å lese kartet, så var han uforlingelig.

kunne lære så utrolig mye av han. Problemet for Robram Emanuel er at kan du se for deg han i Pontiac Silverdome med 50 000 demokratiske velgere som skaper rukkestemning

Han er ikke den typen. Han blir jo ordfører i Chicago. Ja, men det å bli valgt ordfører i Chicago for en demokrat, hvis du blir valgt i nummer en, så kommer du til å bli valgt. Fordi det er en demokrat city, men det er ikke et demokrat country. Og der tror jeg at jeg tror han er en veldig sterk kandidat, men spørsmålet er, er han karismatisk nok i forhold til det republikanerne kommer til å give opp? For republikanerne har jo gått fra å være de

De sindige nøyeregnene til å bli mye mer populistisk og frilynte. Og det er republikanerne som eier mye av ordskiftet i USA. Altså det er de som skaper debattene. Nei, altså hvem vet? Nå starter vel egentlig oppkjøringen til hvem det er som skal stille for de ulike partiene. Hva tror du om Gavin Newsom? Jeg tror at han er en liberal demokrat fra verdens mest liberale sted, altså Kalifornien. Ja.

Altså, Ronald Reagan kunne bli... Han var også guvernør i Kalifornien, da. Men han var i Republikaner. Ja, nettopp. Så det er litt... Jeg tror han har oddsann mot seg. Jeg tror også det. Jeg tror at han har for mye bagasje, og så er det et eller annet som er bare dypt urovekkende. Tennene er for hvite, nøttebrynet huden er for... Og det er et eller annet med øynene hans. Men jeg synes det er litt kult at han... Altså, han er den ene demokraten som liksom svarer ut Trump-påsjonen.

Med samme mynt da. Han bare kjører full greie med tweets og med AI-greier der han gjør nær av Trump. Det er jo litt sånn forfriskende. For Trump-eren har jo vært alene på de nære litt unkligente greiene. Der er han jo mer intelligent, mer morsom, synes jeg. Men ikke så platt.

Så det gir, altså, det vil jeg tro gir energi inn i det demokratiske partiet, da. Men jeg tror det siste, det som liksom gjør det tilnærmet utenkelig at han kommer til å vinne dette, er at det demokratiske partiet i Kalifornien har nettopp gjennomgått en kjempesvær korrupsjonsskandale, der de liksom hovedkvarterets steder ble raidet av FBI og Skatteetaten.

der de i stor skala synes har omgått valgfinansieringslover gjennom oppretting av tilstøtende tenketanker og den type ting som man har fått masse penger og som man ikke har rapportert, som man har brukt på partieaktiviteter og med vitende vilje har omgått disse. Og dette har skjedd med hans vakt, ikke sant?

Så selv om amerikanerne har ganske gode nerver når det gjelder snusk fra politikerne sine, så tror jeg at dette kommer ikke til å gå for Gavin Newsom. Men de har jo mange andre sterke kandidater. Kamala Harris driver vi å snakke om oss til igjen? Ja, det er utenkelig. Det tror jeg bare er Kamala Harris som tror at Kamala Harris får en sjanse til å opphøye. Men hun er jo ikke valgbar, tenker jeg. Nei, hun er ikke det. Hun viste det i forrige runde. Altså, jeg fulgte jo den presidentvalgkampen. Hun ment ingenting, jo.

Nei, og enda verre så klarte hun jo ikke å ta avstand fra de mest upopulære aspektene ved Bidens politikk heller, så hun fremstod jo ikke som en fornyelse på noen som helst måte. Og det er et eller annet ved henne som ikke er tillitsvekkende som leder, og jeg vet ikke om det er den kaklende latteren eller hennes totale manglende evne til å snakke om politikk, men et eller annet er det da. Når jeg ser på hun, og hvis hun kan bli amerikansk president, så kan jeg og du bli amerikanske presidenter.

Ja, jeg ville jo gjerne vært inn vicepresident. Det ville jo vært fantastisk. Jeg kunne vært inn J.D. Vance. Naval Observatory er jo, jeg synes at det er et bedre sted å bo enn det hvite huset. Du kan få det hvite huset. For dem som er lokalkjente, så ligger jo vår ambassadebolig. Det er jo nærmest en avbo til rett over veien. Rett over veien.

Men jeg har jo... Du kunne ha invitert Anniken på kaffe på ettermål. Ja, men det hadde vært veldig hyggelig. Siden du forsøkte å være litt annerledes, så kan jeg forsøke å være litt annerledes. Man kan kritisere norske utenriksstjenester for mange ting, men sånn som

Slik jeg ser norsk utdanningspolitikk, så er det liksom som en slette med skyskrapere på. Enkelte ting er vi faktisk veldig, veldig gode på. EU-delegasjonen vår er veldig god. DC, Washington-ambassaden vår er veldig god. Og vi har de flinkeste diplomatene våre, og vi gjør veldig mye bra og riktig der. Mye bra folk. Så er vi i USA-biten av norsk utdanningspolitikk veldig,

Vi har unngått å komme i skvis med amerikanerne, på tross av at det er veldig mange ting vi kunne kommet over skvis, ikke minst Grønland. Der tror jeg det ble kommunisert ganske tydelig til amerikanerne at vi kommer til å stå med Danmark uansett nesten.

og vi klarte å gjøre det på en måte som amerikanerne ikke ble sure for, bra jobba. Det er bra. Det må jo stå på våre verdier og på vår politikk, men vi trenger ikke nødvendigvis å legge oss ut med alle andre mens vi gjør det, og det er noe som utenriksminister Bartheidig burde tenke litt an over.

La den oppfordringen til Bart Ede være siste ord før vi går inn på det vi egentlig skal snakke om. Ja, men spørsmålet er, skal vi ikke ta oss og kutte nå? Og så lager vi en del to om det store temaet. Hvordan går det med EU? Og energi. Og energi.

Nevnt i episoden

Asle Toje

En av podkastens deltakere, diskuteres for sin klesstil og Aftenpostens dekning av hans aktiviteter.

Ola Borten Moe

En av podkastens deltakere, stiller spørsmål og deltar i diskusjonen.

Den europeiske union, nevnes i forbindelse med energikrisemøter i Brussel.

Aftenposten

Norsk avis, kritisert for sin ensidige dekning av Asle Toje og norsk utenrikspolitikk.

Nobelkomiteen

Den Norske Nobelkomité, Asle Toje var medlem og måtte legge frem inntekter.

Oslo

Hovedstaden i Norge, nevnes i forbindelse med 17. mai-feiring.

Subjekt

Nettavis/kulturorganisasjon, skal holde 17. mai-arrangement med appell fra Toje.

NRK

Norsk rikskringkasting, nevnes i forbindelse med Subjekts arrangement.

Etiopia

Land i Afrika, Asle Tojes reise dit ble ettergått av Aftenposten.

Stortinget

Norges nasjonalforsamling, diskuteres i forbindelse med regjeringssamarbeid og gransking av bistand.

Israel

Land i Midtøsten, diskuteres i kontekst av okkupasjon og konflikt med Palestina.

Palestina

Område i Midtøsten, Norge leder giverlandsgruppen for Palestina.

Gaza

Palestinsk territorium, gjenstand for gjenoppbygging og konflikt.

Oslo-prosessen

Fredsprosess i Midtøsten, anses som fullstendig død.

Børge Brende

Tidligere norsk utenriksminister, overbevist av John Kerry om å beholde giverlandsgruppevervet.

John Kerry

Tidligere amerikansk utenriksminister, overbeviste Børge Brende omgiverslandsgruppen.

USA

Amerikas forente stater, diskuteres i kontekst av utenrikspolitikk, Trump og Midtøsten.

Danmark

Naboland, sammenlignes med Norge i utenriksbudsjett og -politikk.

Houston, Texas

By i USA, norsk generalkonsulat der ble nylig lagt ned.

San Francisco

By i USA, har et av Norges få gjenværende generalkonsulater i USA.

Washington

Hovedstad i USA, sete for Norges ambassade.

New York

By i USA, nevnes i forbindelse med FN-konsulat og sjømannskirke.

Beirut

Hovedstad i Libanon, Toje besøkte Norges ambassade der, men uten norske interesser.

Libanon

Land i Midtøsten, nevnes i forbindelse med Israels bombing.

Epstein

Refererer til Jeffrey Epstein-skandalen, som knyttes til norsk bistandspolitikk.

Arbeiderpartiet

Norsk politisk parti, kritiseres for parlamentarisk svakhet og bistandslobbyens innflytelse.

Høyre

Norsk politisk parti, kritiseres for manglende klarhet og oppslutning under ny ledelse.

Fremskrittspartiet (FRP)

Norsk politisk parti, oppfattes som å tilby forandring og håndtere kriser godt.

Jonas Gahr Støre

Norges statsminister og leder for Arbeiderpartiet, utfordres av en svak regjering.

Erna Solberg

Tidligere statsminister og Høyre-leder, hennes lange ledertid sammenlignes med dagens situasjon.

Trygve Slagsvold Vedum

Leder for Senterpartiet, nevnes som eksempel på vellykket partileder fra overgangsfigur.

Ine Eriksen Søreide

Ny Høyre-leder, kritiseres for manglende definert prosjekt og svak oppslutning.

Morten Wold

FRP-politiker, hans fyllekjøringssak nevnes som eksempel på FRPs krisehåndtering.

Donald Trump

Tidligere amerikansk president, hans Midtøsten-politikk, retorikk og presidentkandidatur diskuteres.

Iran

Land i Midtøsten, diskuteres i forbindelse med atomvåpenprogram, USA-konflikt og Hormuz-stredet.

Kina

Land i Asia, diskuteres i en geopolitisk kontekst som en potensiell støttespiller for Iran.

Hormuz-stredet

Viktig skipsled i Midtøsten, diskusjon om potensiell stenging og konsekvenser for frihandel.

Henry Kissinger

Tidligere amerikansk diplomat, nevnes for sin karisma og geostrategiske innsikt.

Rahm Emanuel

Amerikansk politiker, diskuteres som potensiell presidentkandidat og hans personlighet.

Gavin Newsom

Guvernør i California, diskuteres som potensiell demokratisk presidentkandidat med for mye bagasje.

Deltakere

Debattant

Asle Toje

Debattant

Ola Borten Moe

Poeng

Det er ingen som hater konservative mer enn Aftenposten. Det er ingen konservative igjen i Aftenposten.

Påstand om Aftenpostens redaksjonelle linje og mangel på konservative stemmer i avisen.

Aftenposten har slått seg på kommentarsjournalistikk, altså der de egentlig i liten grad formidler hva som har skjedd, men er veldig opptatt av å fortelle deg hva du skal mene om hva som har skjedd. Og det er jo som, liksom å lese Aftenposten, det er jo som noen som skriker til deg hele tiden.

Kritikk av Aftenpostens journalistiske tilnærming.

Vi muliggjør jo okkupasjonen [av Palestina] gjennom å betale for okkupasjonen. Altså vi gjør okkupasjonen økonomisk bærekraftig for israelerne.

En kritisk analyse av Norges rolle som bidragsyter i Palestina-konflikten.

Det er en slags fornybar verdikjede. Vi betaler oppbygging, de bomber, vi bygger opp. Igjen nettopp.

Beskrivelse av syklusen for gjenoppbygging av infrastruktur i Gaza finansiert av Norge, som israelerne deretter bomber.

Problemet med norsk utenrikspolitikk er at det er alt for mye av den. Vi bruker penger for alle mulige grunner på alle mulige arener, uten at det synes å være en samlende tanke, rent bortsett fra et ønske om å forsvare en FN-ledet verdensorden som alt har variert.

Diagnostisering av et grunnleggende problem i norsk utenrikspolitikk.

Den ideen om norsk engasjementspolitikk og bistand som en identitetsgreie, altså noe som nordmenn er stolt over. Det var en greie på 90-tallet, slik har det ikke vært på lang tid.

En påstand om endringen i nordmenns holdning til bistand som nasjonal stolthet.

I Norge blir jo det argumentet brukt motsatt, det blir bare enda viktigere.

Om tendensen til å doble innsatsen i bistand når andre land reduserer.

Livet er for kort å reformere UD.

Et sitat fra Thorvald Stoltenberg som reflekterer vanskeligheten med å reformere Utenriksdepartementet.

Vi er mot summen av alt vi er for.

Kåre Willochs bevingede ord, her brukt for å illustrere utfordringen med Høyres mange forslag uten en klar helhetlig retning.

Problemet er at Kissinger har jeg møtt... Jeg hadde en samtale med han på en bussholdeplass.

En anekdote om et møte med Henry Kissinger.

Det er den norske avlatskulturen som blomstrer fremdeles.

Om Norges holdning til å gi bort penger når oljeprisen er høy, som en form for 'syndsforlatelse'.

Påstander

Aftenposten er i en vanskelig fase, for du vet Aftenposten pleide å være en konservativ avis, så det er ingen som hater konservative mer enn Aftenposten. Det er ingen konservative igjen i Aftenposten.

Påstand om Aftenpostens redaksjonelle forvandling og holdning til konservatisme.

Mye av dette her er jo offentlige hemmeligheter. Altså, vi har jo visst da, og vet for så vidt enda, at norske bistandspenger går til veldig mye rart.

Påstand om manglende transparens og effektivitet i norsk bistand.

Det er et interessefellesskap mellom journalistene og utenrikspolitisk ledelse, der de reiser sammen og er beste venner, og hvor det vel er en opplevelse av at tilgang er betinget av ukritisk journalistikk.

Påstand om manglende kritisk journalistikk på grunn av nære bånd mellom medier og utenrikspolitisk elite.

Vi bruker dobbelt så mye kroner på utenrikspolitikk som danskene. Så hvorfor er norsk utenrikspolitikk dobbelt så dyr som Danmarks utenrikspolitikk, et land med større befolkning enn Norge, og liknende interesser?

Kritisk spørsmål om kostnadseffektiviteten i norsk utenrikspolitikk.

Det jeg tror er den store bomba under norsk bistandspolitikk, det er Epstein.

Påstand om Epstein-saken som en katalysator for endring i bistandspolitikken.

Jeg tror norsk bistands- og engasjementspolitikk har allerede mistet all legitimitet. Ingen som tror på det greiene der.

Påstand om at tilliten til norsk bistandspolitikk er tapt i befolkningen.

Staten bruker penger på å betale bistandsorganisasjoner for å lobbe for bistand. Totalt ukritisk mediedekning.

Påstand om hvordan bistandsindustrien opprettholdes og promoteres.

Høyre synes å stå fast i den type politikk som kostet en valg i forrige gang, altså at man skal file på ting som ikke velgerne blir helt kloke på, har ikke sterke, tydelige, fremtidsrettede policies.

Påstand om Høyres politiske retning og dens ineffektivitet under ny ledelse.

Vi er på vei inn i stagflasjon... Vi har en alt for stor stat. Vi har et alt for stort statsbudsjett. Vi har alt for mye byråkrati. Vi har alt for mye innlåsningseffekter i økonomien vår. Vi har for lite investeringer og for lite innovasjon. Vi har ikke kontroll med inflasjon. Og vi har en energipolitikk som ingen mener virker.

Påstander om den norske økonomiens tilstand.

Golfkrigen gikk jo amerikanerne i pluss, for de klarte å suge så mye penger ut av land som Tyskland og Norge, som vi betalte for deres krigføring, fordi vi ikke hadde lyst til å delta i den.

Påstand om Norges historiske rolle i å finansiere amerikansk krigføring under Golfkrigen.

Iranske presteregime generelt. Det er jo et ekstremt menneskerettighetsbrytende regime, og det har det alltid vært. Alltid vært, og kommer alltid til å bli.

Påstand om det iranske regimets natur.

For Iran, når amerikanerne stanser iransk oljeeksport, så er det bortfall av deres primære inntektskilde i et land som ikke har tilgang til internasjonale kapitalmarkeder. Dette er jo USA som forhandler ut fra en posisjon av styrke.

Analyse av USAs forhandlingsposisjon overfor Iran.

Kina har jo bygd opp enorme lager, og de produserer ganske mye olje selv. Og så har de kull. Det er relativ gevinst. Selv om dette vil smerte Kina, så vil kineserne tenke, vil det smerte våre motstandere mer?

Spekulasjon om Kinas strategiske fordel i en konflikt om oljeforsyning.

Amerikanerne har jo helt frem til nå vært der Norge var på 70-tallet. I Norge på 70-tallet var alle på Stortinget medlemmer av Israel. Nå er det en 10-15 stykker. Og amerikanerne har jo startet på denne reisen nå, så nå er det jo sånn at demokratene distanserer seg. Det er en generasjonsgreie.

Wolfgang Wee Uncut #543: Ole Asbjørn Ness er forfatter, komiker, podcaster og strategisk rådgiver. Nyhet! Bestselgeren "12000 år med norsk historie", podcastserien med Sturla Ellingvaag...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Wolfgang Wee Uncut #618 - Sløserådet (Hans-Jørgen Blomseth, Are Søberg, Sindre Wiig Nordby)

Wolfgang Wee Uncut #618 - Sløserådet Hans-Jørgen Blomseth er tidligere prosjektleder av regjeringens forenklingsarbeid for næringslivet (2012-2021), og er fortiden aktuell med boken "Forenkli...

Se mer

Laster