Wolfgang Wee Gjester ANGER Podcast | Radio vs Podcast, Filmmusikk, Tenet, VFX og CGI, Birger Vestmo

Wolfgang W. er gjest i Anger i dag. Wolfgang er musiker og programleder i radio og podcasten Wolfgang W. Uncut. Wolfgang mener at anger er nyttig, men at den blir mer og mer skadelig jo lengre tilbake den går, og har trua på en kronologisk og kortsiktig anger der man faktisk kan ta litt lærdom av ting. Vi snakkes selvfølgelig masse om podcast i dag, om oppstarten og at han ikke brydde seg om lyttetall og statistikk og startet bare for å ha det artig. Om hvor viktig lidenskap og nysgjerrighet er, og at du har et stort ansvar som programleder for at praten skal gå bra. Om film og lyttervennlig filmmusikk som han presenterer på NRK Klassisk. At når han faktisk er på et bra sted i livet, så er det ikke så interessant å snakke om det. Og en god del om struktur i hverdagen for å få tid til alt, og at ting han liker godt nå, har han jobbet for å like. Nå starter vi! Da starter jeg med å si hjertelig velkommen til Wolfgang W. Hallo, hei. Takk, takk. Var det rart å bare gå inn på plutselig? Nå var det velkommen. Ja, nå merker jeg at jeg hever stemmen der. Hørte du, jeg sa hei, og vi har sett og snakket i en halvtime nå. Kjempebroft. Later som vi ikke har sagt hei enda. Jeg tenkte på forhånd at dette kommer til å gå ganske greit, fordi vi er poddere begge to. Ja. Ja, hvordan går det med deg? Sånn i livet generelt, eller akkurat i dag? Nei, hva faen svarer man når folk på jobben spør da? Da er det liksom å... Det er jo å si at det går jævlig bra da. Ja, jævlig bra, ja. Ja, for da er det liksom ikke så mye å prate om. For folk er ikke interessert i å høre om livet til folk som går veldig, veldig bra. Nei. Så da er det bare sånn, nei, det er ingenting å klage på. Ta pilatesen på morgenen og glede meg til kaffekoppen og jobb og podcasting og snart fotball igjen når du åpner opp. Ja, exakt. Men det er jo litt rart det der at når ting går bra i livet, så føles det ikke ut som det var så veldig mye å fortelle. Komme med deg. Nei. Nei, jeg er alltid mer spent på hva enn andre driver med, så jeg prøver ofte å skifte samtalen over til andre fort som faen. Ja, men er det sånn, men sier du da, men når du ikke har det bra da, sier du det? Nei, det har jeg aldri sagt. Det tror jeg aldri har sagt. Nei, det tror jeg, men det er det ikke i meg til å si. Akkurat nå er det litt tungt, det tror jeg aldri har sagt. Nei. Så da tror jeg det er opp til noen andre å lese det og grave seg inn i det hvis de vil det. Ja. Ja, for ofte er jo det spørsmålet i en sånn forbi-passering, litt sånn høflighetsfrase, egentlig. Så da er det jo veldig merkelig å begynne å Nei, nå skal du høre. Det går så dårlig. Men det er vel litt sånn at jeg tenker at hvis jeg begynner å legge ut med hva jeg faktisk synes er kjipt akkurat nå, at det siste jeg liker både å få, spesielt når man går på tur eller skal ha det hyggelig, så er det klaging og suttring. Hvis den skal komme frem, så må det komme at noen andre graver seg såpass at de vil vil touch innom det og vil liksom prate om det eller være psykologen din for en halvtime eller time, men jeg går sjelten ut på å bry andre med mine små, små problemer som er små, små problemer oppleve det da men det er jo ganske interessant det der at når man har det bra så er det sånn, da spør man ikke så mye Der har jeg hørt masse, hvis stand-up-komikere har det veldig bra, så er det utrolig vanskelig å lage humor av det, eller vitse. De har det jo aldri bra. Nei, de har det ikke bra. Hvis de har det bra, så er det ferdig. Men de søker vel etter å ha det fælt, føler jeg. Jeg tror det. De vil jo ikke ha for mye penger. Noen liker å være glad i penger og sånt, men de går gjerne over og gjør noe annet enn humor etter hvert. Men det er jo litt den der å være for pen eller for rik, det er gjør jo noe med humoren din da. Du kan liksom ikke være en rik, kjekk stand-upper som mann. Nei. Det er sånn der, hvis du er for kjekk, så er det sånn, ja, hva er det du klager på da? Eller da er det mange vitser som faller litt ned at du bor på hybern din, eller... Ja, ikke sant? Ja, det har du veldig... Du, når du er en kjekk mann, så har du det veldig greit i forhold til veldig andre venn da. Prøv deg å komme på noen veldig kjekke stand-up-komikere i Norge. Det er jo mange rike, og Dagfinn Lyngbø har det jo veldig bra. Ja, de er blitt rike da. Det er ikke så mange som har vært rike fra dag en. De har kanskje begynt å lage kunst og musikk og sånne steder. Ja, det er sant det. Ja, de startet jo på bunn med de andre. De fleste rike komikere har vel egentlig gjort det. Ja, Thomas Gjertsen også. Ja, det er vanskelig å si hvem av de som har arbeidet underveis da. Ja, det vet man jo ikke. Det kommer jo ikke fram. De fleste av dem føles jo ganske self-made. Ja, veldig. Og du føler jo også sånn, jeg er jo 82, og føler jo at de komikerne du har vokst opp med, at du har fulgt reisen hennes litt, blitt litt gjennom kanskje halvtimes program på NRK, til å være på TV2, få eget show der, så opp på scene. Du føler at du har vært med på reisen og sett at de har... steget i rang da. Hvem har du fulgt da? Otto Espersen er vel den jeg har fått til å være min favoritt da. Men det var KLM det begynte med? Ja. Som barn liksom? Ja, det var jo det morsomste på NRK også. Og pappa likte det godt, og det lyste han mye av den kassetter og sånt. Bedre sent enn alvor. Ja, det var jævlig mye bra der. Så er det sånn humor man får med faren sin og så videre. Men så var det Otto Espen, som var den by far mest edgy fyren du fant på 90-tallet. Ja, men nesten fremdeles faktisk, hvis du ser de gamle tingene. Ja, de gamle tingene vil jeg merke, ja. Ja. det er det harde ting. Ja, det er det. De lager ikke sånn humorlengre følelse da. Nei. Det gjør mer vondt og mye skarpere da. Veldig. Og mye drøyere. Men det er jo sånn der romantisering av humor nå da. Jeg vet ikke, jeg synes jo alle bare er veldig barnslig nå. Ja. Det er veldig mye barnslig humor, og ingen har det liksom ordentlig vondt nok til å være det ordentlig morsomt. Det er veldig få norske komikere som er høre på da. Jeg skjønner ikke, jeg har ikke blitt med på den der YouTube-humoren som har blitt, for det føler jeg har blitt. Da har de gått tilbake til sånn 90-tallet med Nå skal vi, altså en Excel-ting, de har gått tilbake til det. Nå skal vi ha kullsyre i ting, og vi skal sprenge ting. Ja, helt vilt. Det er så ufarlig og tøyset og ekstremt barnslig, og bare så du kan, du kan heldigvis da, nå er jo sånn thumbnails i YouTube er ganske avslørende for innholdsavt, så det er vel lett å styre unna det. Veldig. Men det er jo nesten blitt sånn at de thumbnails som funker i YouTube er jo de der... akkurat de du har i hodet nå og som du selv voksen mann 39 greier å rote seg inn i de klippene der for å se liksom kolasserer og bli spruta ut gjennom nesa liksom som er gjort det er ikke drøyt eller? nei nei det er ikke drøyt det er jo ikke i nærheten av noe men youtube det er jo noe jeg er ganske dårlig på men du er jo youtuber også Hva er det som er viktig der med de søvnhøyelsene og sånn? Er det nøye planlagt? Ja, jeg har jo lært at man ikke kan gi faen i det da. Da kan man egentlig bare gi faen i det. Hvis man gir faen i det, så er det bare å gi faen i hele YouTube egentlig. Fordi jeg var jo sånn, som jeg sa til deg, at det er jo sånn, hvorfor ikke bare legge podcasten ut på YouTube også? Jeg tenkte, ok, da kan jeg filme det også, så må jeg finne en teknisk løsning som gjør at det blir bra på YouTube også. For det er ingen andre podcaster som gjør det, og da tenker jeg sånn, ok, nå skal jeg tro noe på... Spotify, han filmer hele veien, han har blitt veldig kjent med filmingen, da har jeg en ledsj hvis det er en videoformat jeg skal ta. Men så er det jo, jeg føler ikke at en youtuber, hva er en youtuber? Det er blitt noe annet. Det er mer en underholder, føler jeg, som ser i kamera og kryssklipper jævlig fort, eller hva det for noe heter. Det kutter mellom alle. Og zooming, masse zooming. Og masse innklipp fra filmer og sånn humor. Mange av disse er dritdyktige på det, men jeg føler meg ikke som en youtuber når jeg versjonerer podcastene til video. Ja, du er podcaster. Så det er jo en fem-nev for episoden. Den er ganske streit og kjedelig, som alle podcast-logoer egentlig. Men så er det jo klippene, så tar jeg, som jo logen også gjør, bare adaptert hele dritten. Tatt liksom... Sivert og Wolfgang snakker om psykisk helse, eller noe kanskje litt mer juicy da, altså du har en bra titel, og så da lager jeg en thumbnail som på en måte kan være litt vass, og så lagde jeg så jævlig mye klipp i starten, så da har jeg gått ned til sånn 4-5 per episode, men i starten var det jo sånn 15 klipp på det ingen ble sett på, for du greier ikke å lage 15 thumbnails titler, og det tar så lang tid i alt, og så greier du ikke å å lage det på de målene som det bør være liksom sånn instant klikkvennlig. Det krever mye øvelse da. Men med Magnus Mittbø, da han var der, da gikk det jo en sånn aha-opplevelse i meg. Han fortalte jo mer eller mindre hvordan hvordan det skal gjøres da, hvordan han gjør da. Ja, så der lærte du av han? Ja, han og en sted Andreas Hem, også en jævlig fin fyr, ekstremt dyktig på YouTube og hele den biten der, det var bare sånn her, de sa det veldig pent da, de bare sånn, jeg vil fått den prosenten der litt høyere, for den er litt lav, og som du jobber litt med med søvnhelsen dine, så liksom veldig snilt da. For jeg bare sånn, kjørte nesten bare sånn klipp i video og greier, og det funker jo ikke sånn. Nei. Så det er, nei, jeg føler meg ikke som youtuber. Det er jo mer som podcaster som også er på video da. Ja, men du har ikke vært redd for å prøve nye ting med podcasten heller, for jeg har hørt når du snakket om TikTok også, at du bare la ut de klippene der, og at det bare er eksplodert. i views og sånn? Ja, i starten i hvert fall. Jeg tror det eksploderer nesten for alle i starten, for jeg tror det var bare for å bli suggd inn i TikTok-universet, så var det 100 000 på noen klipp og sånt. Det var ikke absurd. Det var ikke bra klipp engang. Så var det 100 000. Det var veldig rart. Da må vi fortsette da. Men det var jo bare klipp jeg hadde fra, jeg også lagt det på Instagram, tenkte at jeg versionerer ut dit, og så må det ha lå i de klippene klare. Så jeg kunne bare kaste det rett inn i TikTok. Så det var en veldig enkel operasjon bare for å teste ut. Det kostet meg en time i uka, det som å bare få det ut der. Så du vil jo bare eksponere og hore deg mest mulig i starten for å bare vokse da, som podcast. Ja, det har du jo klart da. Ja, kanskje. Men hva var liksom planen din når du startet det opp? 2019. Så det var jo bare å se hvor det gikk igjen. Jeg hadde bare lyst til å gjøre det. Faktisk, det har jeg aldri sagt til selseren før, men jeg har vel sagt i podcasten mange ganger før, at jeg tenkte for fire-fem år siden trygdekontoret gikk, at man forlager ikke den mannen der Norges... Han er jo Norges Joe Rogan på et vis. Ikke så langt unna, bare at han ikke har kampsport bakgrunnen. Han er den samme... morsom, litt fryktunnytene, har liksom en høy stjerne, masse venner i alle leire. Punklegende. Altså har masse å spille på, ja. Musikken og kulturevenner og alt mulig da. Han kunne jo eid det der i Norge. Ja, det kunne han faktisk. Hvis han hadde begynt med det i morgen, så tror jeg faktisk han hadde blitt en av de som toppte i meg en gang da. Ja, det er merkelig at han ikke har gjort. Ja, men jeg tror han bare har kanskje andre interesser da. Det er jo mye jobb med det også. Det er jo sånn, han har liksom... lager bra tv-serier også. Man kan gjøre alt, og har vel liksom glede i musikken også fortsatt da, må lage den og turnere og gjøre pakka der, så jeg regner med at han gjør de tingene han har lyst til å gjøre kombinert med familieliv da. Men sa du det til han, eller var det bare det du tenkte? Nei, jeg har ikke sagt det til han, jeg har jo lyst til å gjøre en episode med han snart da, så jeg håper jeg får landet det, men jeg må jo si det til han da. Ja. Så kommer han på det, så plutselig blir han det nye store. Ja. Men kanskje du får en takk? Ja, kanskje jeg får en liten takk. Jeg kan bli 10% researcher i programmet. Jeg kan bli Jamie i hans, kanskje. Ja, Jamie i hans. Joe Rogan har vært viktig første året. Altså, for deg. Jeg vet ikke om det er viktig, men det er også viktig at jeg ble giret på noe som på en fyr som jeg ikke ville hatt noe som helst forhold til, eller sjekket ut, eller bare Men de tingene jeg liker best i livet liker jeg egentlig litt dårlig i starten. Både fra de beste venner jeg har, tror jeg aldri likte de første. De har blitt mine beste venner. Dataspill liker jeg ikke, det har blitt min favorittdataspill, tv-ser, alt start med et litt negativt, skeptisk fortegn. Så interessant. Ja, og så blir det ofte det som det blir en stor elsking, mens det er der som er den sånn... plompe, umiddelbare førsteforelskelse, for å si det, forelsket ved første blikk, eller første møte, de tingene der tenderer å ebbe litt ut, at du blir litt fort lei deg, og det er sånn her med musikk også. Ja, for det blir alt oppslukkende når du elsker det fra starten, kanskje? Jeg vet ikke, jeg tror det bare blir fortere, det du elsker med en gang blir du litt fortere lei, og jeg vet ikke om man skal finansiere det til motsatte kjønn og dating og alt mulig sånt, men for musikk så er det påfallet for min del at det musikken jeg hører mest på, som jeg har hørt lengst på, favoritt blitt venn og sånt, det er jo det jeg ikke synes var så veldig stas i starten. De tingene jeg elsket umiddelbart blir jeg veldig fort lei av da. Bli mett på en måte. Jeg tror bare det der at ting som vokser Jeg har en mye bedre utvikling enn ting som bare starter i en kokainskjott. Alle bra ting tar kanskje litt tid, for å si det litt pompøst. Mat også, ikke sant? Ja, for det var mat jeg hadde tenkt på først. Langtidssteking og noe. Hvis man er kjempeglad i pizza og bare spiser pizza, kan jo bli lei pizza. Nei, det var et dårlig eksempel Pizza er jo Det har du spist siden du var liten Så den er kanskje litt vrien Men har man noen gang hatt Men det lurer jeg på om noen gang har Tenkt at de har Noen spiser pizza Og så var det vondt i starten Er det noen som har lært seg å like pizza? Ja, kanskje. Jeg prøvde å lære en nabo fra Litauen å spise norsk taco. Det likte ikke han da. Det smaker ikke bare sånn vete-dei og kjøtt-dei. Jeg tenkte, hvor absurd den norske tacoen er. Det er kjemperar. Og så bare sånn, kommer med det der vete-tortillene, og så smører det noe kremfræs i bunnen, og noe jælstekt kjøtt-dei med noen krydder over. Ja, bare kjøtt-deien er jo veldig merkelig. Grønnsaker og sånn der. Ja, så dette her eter dere hver fredag. Så han synes det var veldig høflig, og sånn. Men kanskje han kom til likhet hvert Men jeg tenkte mer på sånn Øl, all form for alkohol, konjakk, vin Det er ikke sånn du liker første gangen Nei, det er noe rart hvis du liker det Ja Øl likte jeg faktisk første gang Gjorde det? Ja Yes Da jeg var liten så fikk jeg ofte smak litt øl i et melkeross Og det er fordi at jeg synes det var så godt Gjorde det da? Ja Da var jeg som babybarn. Jeg er også babybarn. Så jeg har bilder av det, men fortsatt vel ikke. Nei, det likte jeg smaken av, og så fikk jeg beskjed om at du kan ikke få et eget glass, for det er alkohol. Det er en fin barndom. Men da begynte jeg å drikke... Kulpappa, da, høres det ut som. Ja, kulpappa. Da begynte jeg å drikke vørterøl. Så det drakk jeg hele barndommen, fordi det var tilnærmet øl. Det var jo på de små bjørnungerflaskene. Det er ramsalt å sitte ved kantina og bare gjekke seg en vørterøl. Jeg hadde med på skolen, og det fikk jeg beskjed av læreren at det ser rart ut når du har med. Men det skjønner jeg jo ikke til dags dato, for det er jo bare... Det er jo ingen alkohol i det Nei, ikke sant, hva er problemet? Og det er jo bildet av en muskel også, du skal jo bli veldig sterk Ja, ja, masse karbohydrater og god stemning Masse, bare børter Ja, ja, men jeg føler at vi skulle bare stå tatt på den der da Men vinen og kogni, altså sånn brennevin og sånt, det er jo ikke spesielt godt i første gangen heller da Nei, det skal læres Ja, det må liksom læres, og det er jo sånn Oliven og kaffe Kaffe er jo det fælteste du synes er godt første gangen Ja, det synes jeg også Jeg drakk kaffe da, det var litt Du har fått alt det veldig tidlig og naturlig da Det er jo en fordel da Hadde du mer kaffe på skolen også? Det hadde jeg, det er jo helt vilt Var du koffeinavhengig i en alder av 7-8 år? Helt sikkert, jeg var veldig våken Så jævlig grumpy når du ikke fikk mer kaffe? Ja, det første jeg gjorde da jeg kom hjem fra skolen Det var å sette på kaffen, for nå må jeg ha kaffe Så jeg drakk vel kaffe hele tiden Men jeg tror koffein har gått over da, for min del Nå er jo kaffe bare, det smaker godt, men jeg må ikke ha det for å våkne om morgenen litt sånn lenger. Jeg tror fordi alle fleste, så kommer kaffe ganske sent inn i livet. Jeg hadde nattevakt en uke på skjelene, jeg var 18 år. Da tenkte jeg, nå skal jeg lære meg å drikke kaffe. Da så jeg tvang i meg kopp etter kopp gjennom natta der og sånt. Smakte helt jævlig. Men kaffe kommer jo sagt men sikkert da. Den tror jeg for de fleste at det er noe, det er sånn... Jo eldre blir jeg, tenker sånn, hvis det er noe hele verden driver med, og jeg ikke liker det, da er det jo noe gærent med meg da. Det er noe jeg ikke har skjønt her. Det er noe jeg ikke har oppdaget enda. Så da må jeg sette meg inn i det her, og skjønne hvorfor folk synes dette er spennende da. Eller hvorfor de liker dette, og disse tingene som virker veldig rart. Hvorfor liker folk sild liksom, eller tørrfisk. Så det er jo sånn, man må jo bare... Selv om det smaker dritt første gang, så... Må prøve, ja. Ja, må prøve. For det er en grunn til at ting har overlevd i årtusener. Matradisjoner og pusteteknikker og alt mulig meditasjon, religion, får jeg mer og mer helt nytt forhold til med tanke på ting som har vært veldig lenge og har overlevd for en grunn. Så det er jo... Det er noen ting jeg på en måte ser som alt som en styrketegn, spesielt bøker. Jeg oppdaget nå at hvis bøker har overlevd, som det blir skrevet på... Altså i hvert fall til 1800-tallet, et bøk som skrevet på bare 70-80-90-tallet. Hvis vi får høre om de bøkene nå, og har overlevd helt til nå, så må det være et eller annet veldig spesielt med de bøkene som har gjort at de faktisk snakkes om det dag i dag. Ja, det er sant. Og filmer og alt mulig sånt. Så det er sånn, tid gjør jo ting veldig mye mer robuste og solide. Ja. Det er fint å bruke tid på å prøve å lære seg noe. Det er jo mestring i det også, hvis du klarer å like det. Ja, og det er podcaster også. Det er jo forholdsvis ny ting, men podcaster har vært ute en god stund. Du har jo holdt på, hva du sa, i fire år. Det blir fire år til høsten. Ja, ikke sant? Da har du jo ganske mange mer år på baken enn nyere podcaster, som kanskje er spennende å sjekke ut hva det er, men det er jo sånn simpelthen de som har holdt på mye lengre som lager bra ting, som fortsatt er der. Ja, ikke sant? Ja. Jeg har jo tenkt på det at hvis jeg ikke startet så hadde det vært ganske vanskelig å starte nå. Fordi det er jo liksom, man ser jo ofte at da man startet opp at det var så lite. Men det var det jo faktisk, for det har jo bare eksplodert de siste to-tre årene liksom. Men i sånn 2016-2017 var det ganske lite. Det var jo ikke snakk om noe podd-topp eller noen ting, det var jo bare... Det var jo ikke på Spotify heller. Det var ganske lite marked. Det var det jeg tenkte da jeg begynte i februar 2019. Da begynner jeg alt for sent. Jeg begynner alt for sent. Og så tenkte jeg på de som begynte i 2020 og 2021. Å, fy faen, jeg er glad jeg ikke begynte så sent. Men jeg tenkte at jeg begynte alt for sent. Så rundt da du begynte ville det vært et sånt måte. Da hadde du hatt god tid til å prøve å feile og fjerne alt fuck-upset. Når folk begynte å komme inn i podcastverdenen. Ja. Starten er jo helt jævlig. Starten hører jeg aldri på. Det gjør jeg ikke, men jeg vet at jeg skulle, når det var jubileum, så måtte jeg høre gjennom litt i starten, bare for å høre hvordan jeg var. Så Det var faktisk vondt. Det hadde jeg ikke trodd skulle være vondt å høre på, men det var det. Det var sånn, det her, du vet jo ikke hva du driver med i det hele tatt, men det skulle jo egentlig bare mangle. Vestgjort, hva er det du driver med? Det er jo sunt å ha det bedrager-syndromet der da. På sett og vis, kanskje ikke når du blir helt nær over akkurat det, men det er jo sånn, De aller fleste synes jo det er jævlig å høre på seg selv, og oppsøker jo ikke seg selv forhåpentligvis for mye. Men det er jo, du har alle disse greiene til å høre på seg selv og analysere hva du gjør feil og gjør bedre. Det orker ikke jeg. Nei, jeg gjorde det litt fordi jeg skjønte at jeg måtte bare høre hvordan jeg var i starten. Og det som gikk igjennom var at jeg prøver jo veldig hardt å være andre. i måten jeg prater på, det er ikke naturlig. Å være idol i ditt, liksom? Ja, for mitt store podcastidol er jo Mark Maron, som har What the Fuck, og jeg prøvde veldig å være han, og det er jo helt usakelig at jeg skal være han. Hvordan snakker du han da? Nei, altså ikke måten han prater på, men mer sånn der setningene hans, og akkurat introene hans, at jeg skal gjøre det samme, snakke om hvordan jeg har det nå, det gjør jeg jo for så vidt, men med hans stemme i hodet og approach. Og han er jo en 50 år gammel komiker fra USA, og har hatt et veldig tungt liv. Det er ikke noe vits i at jeg skal... Og så skulle jeg være morsom, da skulle jeg gjenta ting sånn som Tore Sagen gjør det. Du hører at du har hørt masse radere spesjoner. Du er ikke et eget menneske i starten. Det er litt vondt det når du hører hvor påtatt det blir når du skal være hverandre enn deg selv. Det er nettopp det som er så fint med tidspunkter du sikkert startet på. Det tar jo jævlig lang tid før man... Jeg hadde jo nesten ikke noen lyttre i første året eller noe. Og jeg sjekket helvete ikke statistikk. Da er det jo... Da har jeg sånn synes ringt alle distributørene og lurt på hva faen er det som skjer med serverene deres. Det er jo ikke en aksjon her. Men gjorde du det av prinsipp at du ikke sjekket det? Ja, for jeg bare skulle slappe å kose meg med det. Ja, for jeg sa sånn her. Kjempe lurt det da. Litt sånn som folk gjør når de putter, de som sier at de skal putte penger inn i en aksje eller bitcoin, så nå skal jeg sitte i det her i 3-4 år og drite hvordan det går, men så får de panikk hos seg likevel da. Så det er sånn der, det ser jo dårlig ut, men så var det sånn, jeg skal ikke sjekke stats første året, og så sa jeg sånn, nå prøver jeg det her ute i tre år, fordi alle sånne der, de eneste gode tipsene og rådene jeg fant rundt å starte en ny podcast, var bare sånn, det var så jævlig mye drit og mye forskjellige sånn generisk, men det eneste som jeg likte var en som sa bare du kommer til å gjøre vondt og la det gå to år, hvertfall det kommer til å komme seg du kommer, lytter det, bare vent bare ta det med ro og gjør det her i to år det var et interessant råd som kom fra han selv og det tenkte jeg da det er ikke noe som sjekkes det er ikke så stresset med YouTube så får du ærligheten rett i trynet hvor mange som har sett på, så det er vanskelig å unngå der men jeg prøvde ikke å følge med så mye på tall da Og da har du mye mer gøy å kjøre på med noe visk i studio og sundre på og brite i på mange som hører på og bare har det gøy. Og sykt lange episoder. Jeg føler jo at du kanskje var den første som gjorde det. Sånn tre timers. Det er fordelen å ha sitt eget studio. Og gjøre det når du er fri fra familie og jobb og det er ikke noe takstameter som tikker her. Så du kan bare holde på så lenge du vil og så lenge gjesten vil. Det er jo, det er så veldig befriende da. Så går det nesten sånn sportlig at det skal bli litt for langt, men det er jo litt gøy når det blir så langt at det er absurd da. Ja, det er det. Men er det, altså hører folk på hele? Ja, ganske mange. Du kan jo se på sånne retention-grafer da, at det er jo, de dårlige episodene så er det jo gjerne 10% som hører helt til slutt, 8-10%, mens på de beste så er det jo alt fra 25-40% som hører helt til slutt. To, tre, fire timer. Alt sammen igjen. Men de aller lengste der får du melder, får jo gjestene meldinger og sånt at nå har jeg hørt på hele. Og han der Pimple Årsne hadde fem og en halv time første gangen. Send meg en melding hvis du har hørt hele episoden. Jeg fikk masse meldinger av folk som bare på trass da hører gjennom alt. Fem og en halv time. Men det er det rekordet, eller? Ja, nå har jeg jo spilt inn litt lengre episoder nå da, som kommer, men det er ikke sammenhengende. Det er den lengste sammenhengen til nå, 5,5. Så har jeg spilt inn en på 12 timer. Halløy! Men den er delt opp i fire timersøkter, altså det blir jo en 12 timers... Men med en gjest? Med en gjest, ja. Og så har jeg spilt inn en 24 timers podcast, der skal vi egentlig gjøre alt i 24 timer i strekk, på vannfaste, uten å spise liksom. Ja, ja. Men så delte vi det opp i tolv. Og jeg er egentlig ganske glad for første tolv timer vi gjorde sammen. Vi spiste ikke noe hele dagen. Vi møttes klokka åtte om morgenen. Det var jævlig tungt. I hvert fall for gjesten. Jeg snakket jo ikke så mye, men jeg synes det var tungt etter ti timer å begynne å snakke. Da var jeg tom for spørsmål. Ja, fy faen. Det blir så jævlig tungt å hente mot, og klokka går så sakte. Men å gjøre 24 timer podcast, det tror jeg er ganske intenst, ass. Ja, det er helt vilt. Jeg synes jo bare at en samtale, jeg begynner å bli mett av samtalen etter halvannen time, da er det sånn, takk for i dag. Jeg synes bare å sette i fem, det høres helt vilt ut. Men hva er greia med det? Hvorfor synes du det? Det var to... skal vi si konseptuelle ting da. Den ene er en gjennomgang av en bok, hvor vi bruker en time per kapittel. Så det er ikke skravling i 12 timer da. Det hadde vært vidt. Så det så jeg også at Lahlum, når han satt verdensrekord sammen med han der som aldri husker navnet på Mats. VG Mats, som nå gjør et eller annet. Det er rart at jeg husker det navnet. Det er jo et veldig... Det er et vanlig navn. Mats Andersen. Ja, det er et veldig norsk navn. De gjorde... Var det 30 timer da? 32 timer? Ja, jeg tror det. Det så jeg en del på da det gikk. Men jeg vet ikke om de søkte på Guinness Record på det. For de satt jo record ved Guinness Record, men jeg tror ikke de søkte på det, så det står ikke i Guinness sin arkiv da. Waste. Ja, waste, ja. Så jeg har vært inne og kikket og vurdert å søke. Det er faen meg tungt, altså. Så det var respekt til dem, men de tok jo en del pause, så jeg, sånn underveis og... Det er vist lov til å ta seg noen kvarters pauser og sånt. Det gjorde vi ikke, men det er imponerende å holde på så lenge. Så da vi kjørte den tolv timeren der, var vi helt kjørt. Det var ganske sliten dagen etterpå. Men det var første så kjørte jeg en bok med en time per kapittel, så da vet du hele tiden, da har du det å forholde deg til og det å snakke om. Så du går aldri tom da, mener du er ferdig med hele boka selvfølgelig. Og så var det jo den andre, så tok vi 24 bøker på 24 timer. Så ja, en bok i timen da. Han har jo skrevet jævlig mye bøker, han som... Nå skal jeg egentlig holde det hemmelig, men folk skjønner jo hvem det er da. Men lest du mye på forhånd da, når du går inn i den praten? Ja, den ene ura er det, den andre ura er ikke det. Den ene ura er veldig mye notater, for det er liksom tung politikk, og det handler om Europa, både alt fra 1800-tallet, 1900-tallet, krigen, mellomkrigstid og hva faen da. Tunge ting. Ja, tunge temaer, men også alt fra rus til Ukraina til London til innvandring til, altså det er masse hevige greier. Det er jo svært da. Så bare å ha spørsmålene og bare ha nok nysgjerrighet til liksom at det blir fornuftig da. Det var det sånn at du snakker med så skarpe, intelligente mennesker, så vil du også være litt på ballen der. Mens med den andre så var det jo, snakker man jo om skibygder og diskoskastere på 50-tallet. Det er masse ting man kan. Thor Gotthard? Ja, selvfølgelig. Så Det kunne ikke vært noe annet. Så det er ikke noe vits å gjøre så mye research. Hvor mye research skal du gjøre på utedor? Der får du jo liksom... Det er pyrrhynderskjærelse underveis. Ja, han gjorde vel en utedorepisode i Rekommendert? Jo, han har gjort masse bra på Rekommendert. Skreiv gjorde masse bra med ham for de har gjort det de siste tre-fire årene. For en mann. De har gjort masse på scenen og sånt. Ja. Så der tror jeg jeg har fått masse drahjelp og masse boksalg da. Jeg føler det var Chris som liksom dro fram han. Jeg hadde ikke bestitt hvem han var før jeg så han på postkontoret. Ja. Jeg tror Skjau skal ha mye æren for det. Selvfølgelig hans eget forfatterskap og sånt, men jeg kjente han via moren min som jobbet sammen på skolen han snakker om at han jobbet på før. Så det er bare masse bøker han har hjemme i mammas bokhylle. Så det var tenkte jeg, han er sikkert morsom til å prate med. Jeg har faktisk ikke hørt så mange av de Skjau sine med Torgotas, bare brukte litt i research og sånt. Så jeg visste at han hadde bra podcast-erfaring til masse scenerfaring. Men det gikk jo av alle forventningene om du har han i studio, hvis noen gang skal ha han her. Jeg vil jo det. Han er ikke personlig privat. Nei, det er akkurat det. Men det er like så godt man, men derfor kommer han jo sikkert ikke hit. Men jeg synes det er så kult at han bare, han kan jo alt om så utrolig mye rare ting, og så er det det han snakker om. Du kan jo ta en spansken og så invitere han, for han er jo opptatt av norsk folkeminner og norsk historie, norsk kultur. Så du kan jo, hva er det nordmenn bør angre på? Hva er det norsk kultur, hva er det vi bør angre på? At vi gikk inn i union med Sverige, for eksempel? Eller burde vi... burde vi slåss lenger med tyskerne, eller burde vi kanskje gjort mer motstånd? Er det noe nordmenn angrer på? Det der har han sikkert masse. Kjempetips, og så kan han jo mye om syken til de folkene han snakker om, det snakker han jo mye om. Og bygger noe, ikke minst, og har så sykt mye historier også. Kjempetips, du gir bare masse tips til andre folk, så gjør du det ikke selv. Man må jo bare innse hva man er flink til. Jeg er flink på musikk, og høyt... Men nei, du vet jo de tingene man er god på. Nøkkel er jo bare det man er nysgjerrig på. Hvem som helst greier å snakke med andre mennesker hvis man er oppriktig nysgjerrig på enten en person som sitter der, eller det de driver med å være jævlig flink på, eller har utrettet. Og da er det ikke vanskelig å holde en samtale i gang. Nei, det er ikke det. Nysgjerrighet må ligge i bunnen uansett. Og det kan jeg få veldig vondt. av hvis jeg hører nye podcaster som er samtalebasert, for du hører det så fort hvis programlederen ikke er interessert. Det skinner gjennom. Du kan ikke fake det nysgjerrighet. Det er mye kjendispodcaster som bare er så ekstremt, de hører så mye på også, så det skjønner jeg at det er et volym der ute også, men de inviterer på hverandres podcaster hele tiden, og hvis det ikke er gode venner å ha noe skravle om, så må jo det greiene være jævlig vondt å bare sitte og snakke med en annen C-kjendis som du egentlig gir lange faner i. Ja, og så virker det som en kjip motivasjon til å gjøre en samtale hvis det er bare «Her har jeg en kjendis, jeg vet at den blir delt masse og hørt på, og så er det nødvendigvis ikke bra». Men jeg tror de fleste, veldig mange podcaster er mye mer pragmatiske og sånn, dette her er en sånn, dette skal jeg gjøre det halve året her, bare gjøre podcast for de, for de pengene, for å ha noe å gjøre. Sånn tror jeg veldig mange også lager podcasten sin. Jeg må si at det er jo meg som er mye mer sånn, legge mye inn hva hver enkelt gjest man ønsker å ha, hva man skal snakke om, at det er mye mer et slags lidenskapsprosjekt, at man gjør det, man slutter den dagen man synes det er dritt, eller tar en pause da, den dagen du synes det er dritt, så du gjør det ikke for at det er et levebrød, eller at du gjør det av de rette årsakene. Ja, og det var jo helt utenkelig å tenke at det skulle være noe man kjente penger på da jeg startet også. Da hørte man jo fortsatt som man egentlig hører folk si enda, at Sverige ligger så langt fremme. Sverige, de kjenner masse penger. Bedrifter i Norge tør ikke å satse på det. Men nå gjør man det jo mer og mer, men å gå inn for å lage en podcast for å kjenne penger, med den motivasjonen det virker ganske utenkelig. Da skal du være jævla god for å få en av de beste for du hører på, selv de podcast man ikke liker helt i toppen der alle de som er helt i toppen i podcast-Norge liker jo veldig godt det de driver med, så hvis de ikke liker seg på podcast, så er de i hvert fall jævlig glad i seg selv Ja, og greier å skinne gjennom seg selv, gjennom podcasteren og hva det skal være. Jeg hører at de liker enten seg selv eller podcasterne, eller begge deler, veldig, veldig godt. Og da blir det ofte gode produkter. Og det er verdt å høre på at du drar med deg når du er så engasjert. Ja, sant. Hva enn det skulle være om det er kjendersladder eller... turer til Mount Everest, det er liksom den passionen i bunnen der, du merker det med en gang på samtalen, eller monologen har det da. Ja, men husker du da, når vi snakket om Joe Rogan i sted, du likte det ikke i starten? Jeg tror jeg har så veldig mange andre, er sånn skeptisk til det, for du hører om Joe Rogan som alle, altså jeg var på et tidspunkt som alle snakker om, du kommer opp i feeden hele tiden, og så kommer det liksom bare mer og mer, og enda en sånn større og større navn, og så Jeg tok meg selv i børsen, jeg ser jo veldig mye på det her. Jeg hører jo veldig mye på noe. Jeg hører på gjester som jeg aldri ville hørt på. Det er masse interessante politiske samtaler. Så tok jeg fra fordommen at det er en kampsportfyr som nesten fikk at han lo litt irritert. Du henger opp i masse ting som skal være sånn at du ikke liker det. Men så er det sånn, ok, men så bare... tar det deg på et eller annet vis du ikke er vanskelig å beskrive du hører bare mer og mer på det liker du mer og mer og tar det for det det er da og så blir det så pusset at du sitter og hører på en fyr du egentlig ikke har noe til felles med føler du men som bare er genuint opptatt av å bare lage den podcasten driter i ganske mye rundt det alle annonsene han hadde oppå der han tjener penger på det selvfølgelig, men han har jo gjester og bare gjester han vil ha, og selger ikke podcasten til noen, han liksom bare driver det av ren passion da Og det er det som er sånn inspirerende at det kan bli verdens største podcast uten at det er sånn. Og det er ikke verdens største kjendiser, det er jo jævlig mye rart der inne også. Ja, for det er veldig sjelden det er verdens største kjendiser. Ja, liksom Kanye og sånn, men det er jo sjelden det. Ja, og det er jo det kalibret der som folk har interessert i. Han har jo ikke Taylor Swift der inne. Nei, det vil jeg ikke tro. Det kan jeg ikke se for meg. De to i samtalen? Nei, altså det er sånn, og masse som, han har jo ikke så mye politikere heller, for politikere, de fleste er jo ganske kjedelige. Ja, ikke sant? Så du får jo veldig lite ut av det, for å si det litt mer korrekt, men han har jo hatt en del der, og det er jo fascinerende at det går, at du også blir interessert i en fyr som du da har den bakgrunnen og kan snakke om kampsport som du snakket om her i fotballestil, at du har blitt litt fotballist, fordi de fotballguttene er så god til å formidle fotballstoffet. Og sånn var det også på NRK da FK-fotball gikk på 90-tallet og 2000-tallet. Så var det jo sånn kjent som fotballprogrammen som fikk selv folk som ikke var interessert i fotball til å høre på, for de snakket om så veldig mye gøy rundt fotball. Ja, det er helt vilt, men det er den lidenskapen. Men det synes jeg uansett hva folk er lidenskapelig opptatt av, så er det interessant å høre om hvis du merker at det her bryr dem seg om, liksom. Så derfor har jo fotball bare blitt sånn, fordi jeg har aldri vært interessert, men måten bare fotballspillere har snakket om det på. For det kan jeg koble til andre ting i mitt liv, det kan jeg koble til podcast eller musikk som jeg driver også med. bare lidenskap det er jo det smitte liksom så det som er så tungt når man hører programmer hvor det ikke er lidenskap det er sånn, da skruer jeg jo av men du er flinkere til meg å sjekke ut podcaster som er nye og som rører seg der ute ja, jeg gjør det litt sånn bare for å høre hva jeg står av og så er jeg nok litt hvis folk snakker om ting Hvis folk snakker masse om det, så vil jeg vel egentlig ikke sjekke ut innerst inne, men så må jeg jo bare høre hva det er. Jeg bruker jo ekstremt mye, jeg synes det er mye gøyere å research gjennom å høre på podcaster, for det er jo, som du også har mange gjester her, hvor nesten alle gjestene har vært i en podcast tidligere, så du kan høre på en podcast de har vært i før, og det synes jeg er veldig nyttig med tanke på hva som funker og ikke funker da. Samt å finne gode temaer, hva skal man styre unna, hva har de snakket om før? kalibrere seg litt etter hva de har gjort andre steder og sånt, det liker jeg veldig godt og da hører jeg gjennom podcaster du aldri hadde funnet for eksempel en klatrepodcast eller en sukkerpodcast, altså det er så mye rart her ute da, mye gøy, som er veldig nisje men du ville aldri satt på det så du får jo gjennom den måten her så får jeg hørt veldig mye alternative små nisjepodcaster som har kanskje et par hundre lytter i uka eller sånn, så det er Det er jo veldig kult da. Jeg prøver å gjøre det motsatte. Hvis jeg skal ha en gjest, og så ser jeg at den gjesten har vært i en podd, da vil jeg ikke høre det. Ja, du gjør ikke det da? Nei, for da blir jeg farget av det. Da kan jeg fort tenke at det skal jeg ikke spørre om, for det har han svart på. Det er vanskelig å tenke på det, for da blir samtalen litt styrt av at det her har du svart på i krisemøter eller sånne ting. Ja, jeg skjønner hva du mener. For det er jo veldig sjelden at det blir det samme. Jeg har prøvd å gjøre det. Ofte når jeg hører på noen podcaster, så synes jeg det er så bra. Spesielt nisjepodcaster, hvor gjesten og tydeligvis de som sitter her har et sånt forhold back in the days, at de har vært idrettsutøvere sammen, og de har liksom lingon og stemning og sånt. Og så prøver jeg sånn, åh faen, den historien, eller den tingen han sa der, det har jeg lyst til å ha, skal jeg ønske han kan si det hos meg også. Så jeg prøver liksom å komme inn på en spor, så blir det aldri like bra, men så tenker jeg sånn, for jeg likte så godt den andre podcasten, men så virker det som om lytterne ikke tenker noe over at det er påklistret spørsmål. Jeg tror liksom det er Jeg synes det er helt ok å låne og la seg inspirere andre podcaster på at din egen lytter får høre de svare på samme spørsmål. Men det jeg synes er redelig å gjøre da, er jo selvfølgelig å nevne den podcasten du har hørt på, hvor du hentet spørsmålet fra. Så jeg hørte at du var der og der, og sikkert mange av dere har glemt å nevne underveis og sånt, men jeg synes vi har fått prøve så godt jeg kan å nevne de podcastene hvor jeg hørte de var i før, for der hadde de samtale som var interessant, og så setter jeg i gang Den der, så jeg bruker det litt. Du kristierer det, eller man hører at det her er en kilde, og du oppgir kilden. Ja, jeg har bare hørt, for eksempel du hadde en interessant samtale hos Else Koss, var med i det med det, ikke sant? Og så kan vi snakke litt om den praten igjen, og så er det, det baler på seg mye sånt. Jeg bruker jo litt, det eneste som jeg var en gang hørt på krismøter, var elden hadde vært der, hos Kyrie, Og da merkte jeg at han svarte så kort, og Kyrre var sånn, vi måtte jo lete etter nye spørsmål hele tiden. Ja, den episoden husker jeg. Den var jævlig intens. Den var tung å høre på. Ja, den var jævlig tung å høre på, så jeg tenkte sånn, shit, dette blir vanskelig, så kommer jo han til meg da, og så ble det jo egentlig litt av det samme, da var jeg ganske forberedt på at han kom til å bare sette snarlig punktum, og så bare sånn der, han bare sier en setning, og så er han ferdig med det, og så stirrer han bare etterpå på deg. Og så er det sånn, å faen, ok, det er min tur. Og så tar du to sekunder og ser ned i notatene, hvor faen var jeg? Hva var det han sa nå? Og så prøver du å nøle i gang en nytt spørsmål, for du får ikke i gang smalltalking med han med mindre som jeg tror du er veldig nær han, eller at du har gjort mye ting med han tidligere, for han er en profesjonell gjest. Ja, det er en profesjonell fyr. Så det var kanskje mest vanskelig pratende jeg hatt av alle sammen. Ja, men det var jævla lur research det da, at du liksom... fikk høre hvordan han fungerte i samtalen. Han er jo veldig erfaren podcast-estilling. Han har jo holdt på mange, mange år, flere enn meg, både i radio og podcast. Da jeg hørte at det ble en sånn sykkelse, så var det veldig... greit å vite det da for de fleste andre gjester så har du kanskje hørt i andre settinger men jeg synes det er greit å bare kjenne på hvordan rytme de har i svarene sine og om du kan sette et punktum selv og at den andre tar over ordet for eksempel det er det beste jeg vet om at du bare slipper å stille spørsmål at du bare kan si noe og så tar de bare over ordet på en sånn nyrlig dynamisk måte ja, det er veldig gøy men hvordan er det, men fant du da ut hva er det som får han til å prate mye? Må du aldri på justen? Det var tid, egentlig. Bare sånn komme inn i praten, følte jeg. Så det var ikke en spesiell, du kjente det spørsmålet funket her? Det var kanskje de mer overraskende tingene du kommer på underveis, som du grad bygger på det forrige han sa. Fordi ellers så blir det veldig sånn dette spørsmålet, dette spørsmålet. Det blir veldig sånn... Intervju? Ja, det blir stolper da. Og da er det start, stopp, start, stopp, start, stopp. I stedet for når du plutselig har begynt å snakke om bestefaren som jo var med og om han ikke henrettet Kvistelig med å være med i avgjørelsen og i vurderingene rundt hvem han skulle straffeforfølge og hvem som skulle få dødsdom, om det var riktig å gi norske nazister og tillinger og og følger av kvislinger hva slags dom de skulle få. Da kom vi inn på en spennende tråd der. Og så er det jo artig med, jeg liker jo å holde på lenge med podcaster, og jeg føler ofte at det løsner etter en time med mange. Og der er det noen som begynner å kikke på klokka etter en og en halv time. For dette her var en lang podcast. Det ser jeg på noen folk som bare sånn, jeg tror det bare skulle være en time. Det er ikke podcaster, det var ikke de 45 minutter egentlig. Så ser jeg at de begynner å runde, og da tenker jeg at det er greit å runde hvis jeg ser at de begynner å kikke på klokka. Men noen blir bare varme trøy og holder på til tre timer, og så glemmer de klokka fullstendig. Oi, har vi opp til tre timer? Det er gøy. Det er gøy å miste tida. Ja, jeg synes også det. Og det er jo underlig hvor fort det går. Når du først bare... Tiden flyr, mens med noen gjester så går det så sakte. Det skal jeg ikke si navnet på, men det er de gjestene du, som vi snakket om i sted, de gjestene hvor du merker at faen, dette var ikke en bra booking. Eller dette her er det ikke god kjemi. Men det er så vondt. Da går klokka så sakte. Ja, og sitte og jobbe. Nå har vi sikkert snakket i 40 minutter, og så har du snakket i 22 minutter. Ja, det er helt fint. Det er jo fristen å dra frem noen navn og sånt, men det er jo veldig hyggelig med gjester som kommer og tar tid og setter seg og er gjest, rett og slett. Så det er jo veldig dårlig stil, men det er jo ikke kommet ut noe med at alt er jo ikke like omert, så det er jo den finne mykken med podcast, at noe funker og noe funker ikke. Ja, men sånn er det jo. Du snakker jo med så mange forskjellige mennesker, så det er jo veldig rart hvis alt funker hver gang. Men det er de spørsmålene jeg får oftest, som jeg synes er litt sånn at folk lurer mest på hvem er vanskeligst å snakke med, i stedet for å spørre hvem er best å snakke med. Man er jo interessert i det. Når ting går dårlig, da er jeg tilbake til det. Når ting går dårlig, da er det jo interessant å stille spørsmål. Ja, folk er litt nysgjerrig på det greiene der. Jeg pleier jo å svare, men ikke alltid at jeg sier navn, for det føles veldig dårlig stil. Ja, hva er poenget også? Var det da... Ja, da setter du på andre gjester som kommer opp, hvis de har en dårlig dag, så blir de nevnt med navn. Som en dårlig gjest. Det er dårlig stil, så må jeg ha veldig respekt for at de setter av tida. Jeg føler et behov for å forsvare folk jeg har hatt på besøk i podcasten i andre settinger, hvis navnet deres blir nevnt, og det er en dårlig stemning. Da har jeg lyst til å si, du snakket med... velkommen med. Til syvende og sist så er det jo ens egen feil. Vi skal kalle det feil eller ikke da. Som podcast host og bukker selv at du har bukket kanskje feil person, og at du ikke greide å få gjesten til å slappe av mer, eller til å føle seg mer inne i samtalen og gi mer av seg selv enn du gjorde. Det er også en feil man selv også kunne gjort bedre. Kanskje noen personer er helt uøntrengelige, men hvis du hadde vært god nok med den personen som ikke funket i en annen grunn, så hadde du kanskje blitt en bra episode. Så det ligger jo, man må til syneses bare på en selv også. Så man kan jo si at gjesten var kjedelig og sånt, men det var jo bare, du kunne jo. Ja, for hvis gjesten var kjedelig, så var du sikkert ikke så kul selv heller. Nei, så du gjorde kanskje ikke ditt aller aller beste. Nei. Nei, for jeg mister jo litt livsknist av det også. Jeg orker ikke å sitte og jobbe, på en måte. Ja, du får jo litt sånn der, fordi jeg tror man går sånn utrolig når man får gjester, og de fleste gjester er jo veldig giret og fine og enkle å snakke med, for de har ofte erfaring med å prate om det. Ja, for det er jo veldig sjelden, i hvert fall, de der dårlige tilfellene. Ja. Heldigvis, liksom. Ja, og det er sånn, da blir kanskje litt tatt på senga av det, og så blir man litt sånn, i stedet for å gå i arbeidsmodus og bare sånn, skitt nå skal jeg få gjesten til å funke her, så blir du litt sånn, åh, kunne ikke dette vært som alle de andre podcastene, kunne ikke det vært litt enkelt da, litt hyggelig, sånn som, kan ikke du bare prate litt da, skravle litt, sånn som alle de andre gjør. Kan vi ikke bare ha det litt fint da? Ja. Så blir du kanskje litt tatt på senga av det. Ja. Så er det... Kanskje det går på erfaring, kanskje det kommer etter hvert. Ja, det gjør det nok. Men 2019, du har jo holdt på i stunden. Hvor mye spiller du inn? Jeg lagde ikke så mange i 2019, da var det en ganske lang pause. Ja. Av forskjellige grunner. Så det var vel noen sånn 30 episoder første året. Og så var det vel... 60-70 år etter så det blir kanskje to uker nå i år tror jeg, så det har vært ganske bra kok hvor mange er det totalt nå? 130 nå så er det noen spesialer innimellom jeg vet ikke hvor mange det er Så jeg vet ikke om man lager en 24-timers podcast, jeg vet ikke om det er til og med episode 24. Det er kanskje opp til deg. Ja, det er kanskje opp til meg. Så det er jo blitt, det synes jo to i uka, jeg lurer på om folk rekker å høre med alt, men det gjør sånn at folk kan heller velge den gjesten de synes virker mest interessant i. Men to i uka, det er jo, jeg har hatt lyst til å gjøre det selv, men det er jo så mye jobb. To uker. Det virker lett for folk som ikke har gjestepodd, men det å ha to gjester i uka, det er jo vanskelig. Ja, men video-biten tar livet av meg. Det er den som tar så jævlig mye tid, både fordi jeg har så dårlig gammel Mac fra 2013 hjemme, som bruker så lang tid på å eksportere ut videoene. Det er jo snakk om 400 GB filer som skal stå over natta og eksportere og - Og så skal det lastes opp på YouTube og sånt også, så skal det klippes ut klipp og bla bla bla. - Hvor klipper du? - I Premiere bare. - Ja, det bruker jeg altså. - Ja, så det er jo veldig kjapt og enkelt da, sånn teknisk sett. Så det gjelder jo bare å finne metoder på som tar når du er ferdig med, i hvert fall min filosofi er at når du er ferdig med å spille en episode, så skal det være så... noe nærme ferdigprodukt som det kommer da. Det skal være minst mulig etterarbeid, sånn at jeg kan begynne å tenke på neste episode igjen. Så det, og det har jeg satt opp hele den riggen med TV-kameraen, det skal være minst mulig hassle i etterkant, sånn at produktet er nesten ferdig. Ja, så det skal være basically live på en måte, altså live følelse. Ja, ikke sant? Og det at liksom da slipper jeg klippet etterpå, da sparer jeg masse tid, og da kan jeg holde litt høyere tempo på episoder da, i stedet for å sitte og si noe rart der, eller klippe ut det, og Så da slipper du å sitte og flikke på ting. Ja, det er sjeldent jeg gjør. I starten gjorde jeg det, for da var det en sånn oppfatning av at podcastepisoder skulle være så korte overalt, at det skulle være helst en halvtime eller 40 minutter, og da prøvde jeg å legge meg på det. Men da gjorde jeg jo det... at nå setter jeg på timeren på en halvtime, og det å tenke på hvor kort tid det er nå, du får jo ikke startet engang. Så de episoderne kan jo ikke ha vært så særlig bra, hvis man ser opp til de nyere episoderne. Jeg ser ikke poenget med å holde seg på en sånn cap der, det henger fra radioverden, Ja, det er veldig. Det har jeg snakket med flere om, at det er jo det. Fordi da folk skulle begynne å lage podcast i Norge, så skulle det være liksom jingla, og det skulle være spalta og stolpa. Det skulle egentlig være du har lyst til å lage radioresursjonen. Det er det som jeg kaller det RR-syken, da. Fordi det er sånn alle humor på det. Du vil jo lage RR med stolper og start og stopp og humor og sånt. Og hver tre gutta, helst. Ja, ikke sant? Tre gutter, et panel og morsomme ting og sånt, og da blir det sånn der, og nyhetsprogrammer akkurat det samme, de har lyst til å være sine favorittnyhetsprogrammer, om det er amerikanske podcaster eller start, start, start, stopp, lignende melder på radio, kan ikke snakke for lenge, for da faller folk av og så videre, ikke sant? Veldig produsert. Livrett for at folk skal skru av en podcast, som jeg og folk skru av radio-prater hele tiden, for de går inn og ut av biler og kjøkkener og rom og sånt. Men podcast har du startet fra begynnelsen av. Du trenger ikke å si midt i at du hører på NRK. Du sitter og hører på Wolfgang Uncut. Til dere som har skru på podcasten 45 minutter inn her. Det er jo helt kokolailet. Samboelen min visste meg det gøyeste eksempelet jeg har hørt noen gang. Det var i en aften podcast som var, jeg tror det var en treningspodd eller noe. Midt i en samtale der, så sier ho programlederen ja, nå må jeg bare avbryte der, for jeg skal si at hvis du har lyst til å høre på den podcasten der, så finner du den i iTunes. Hahaha I podcasten. Ikke sant? Ja. Da var det en podcast, det var ikke noe annet. Det var en podcast. Som du har gått inn i iTunes og lest av det. Det er jo yrkesskade deluks da. Det er helt sjukt. Det er veldig rart fra gjort radio til podcast, fordi radiofolk er jo så livredde, de er drillet på å ikke snakke for mye. Så når jeg har hatt mine gamle radiokolleger inn i podcast, så får vi de helt fnatt etter å ha kjørt det de kaller et stikk. Ja. og da blir det skravling, og de er allergisk mot skravlingen går i dybden, og så snakker de sånn til det her, og sånn er det med den saken. Og så runder de av alle ting, og så skal det være litt sånn, også er yrkeskade fra radio sikkert mye på grunn av Petre, at det skal si noe dumt eller ironisk på slutten av setningen, så det ikke er for alvorlig. Når det har gått i noe dypt som kanskje er fint og inderlig. Ja, ja. Og så kødder du bare bort på sletten. Bare for at det ikke skal være for alvorlig, eller at du er en sånn grå fyr eller noe. Det er jo sånn yrkeskade der å... Jeg gjorde det samme selv når du startet podcasten. Hei! Det er så radiogreie, ikke sant? Plutselig bare sånn, hva har jeg gjort nå? Det er vel det meste radioet jeg har, for du startet vel bare podcastene dine? Jeg beundrer at du greier å lese en intro til podcasten din, for det gjorde jeg i ti episoder også. Ja. gikk vel inn i en mild depresjon skjelde. Jeg bare hatet meg selv, bare hva er det å få bruke to timer på å lage en podcast og en time på å spille en intro? Ja, for da satt du og bare ikke var fornøyd, eller? Du tar det om igjen, om igjen, om igjen, om igjen, til det blir bra, og så sitter jeg og snakker med meg selv, og så prøver jeg sånn her låt omtrent da. Og da er det også litt sånn, akkurat som du sa litt tidligere i sted, det er en litt snev av at jeg har lyst til å bli, at det skal bli like gøy og morsomt som Joe Rogan, så det er sånn, hei, ja, hvordan går det her ute? Ok, i dag så er det en bra samtale med en gjest, og vi skal selvfølgelig innom psykologi, og den gjesten har også, og så begynner jeg å svelge, og så må jeg også nevne da at gjesten har det, og jeg synes jo det ble en veldig bra prat, og så går det over, og jeg blir sånn, hva er det jeg prater om? Faen! Så sier jeg, faen, fikk, og så blir det sånn, trykker på stopp, og så prøver jeg det bedre neste gang, og så bare floker det seg, så blir det bare mer revva og revva, og påtatt og påtatt, så sitter jeg der og er det holdt på med, hva, får greie jeg ikke å lese en intro til en podcast liksom, og så spurte jeg en venn bare sånn, hører folk på podcast intro, skal jeg bare kutte det, så håpet han skulle si ja, så sa han, ja, drit i det, så det er sikkert veldig bra å ha, men så tenkte jeg, hvis han sier det, da driter jeg bare i det. Og så så jeg meg ikke tilbake, og så droppet jeg det bare, fordi livet ble så mye enklere, og så mye mindre jobb, for jeg hatet det. Jeg fikk det ikke til, og jeg synes det bare, jeg vet ikke hva det var, men jeg bare mistet totalt selvtilliten på å sitte og snakke frem innholdet i min egen podcast, og så tenkte jeg sånn, ok, hvis man ser hvem gjesten er, når man setter på episoden, man ser litt av innholdet, jeg satser på at det er nok. Og det er nok. Jeg håper det. Jeg tror det, altså. Jeg håper det. Jeg gjør jo, altså... Jeg tror jeg bare har fortsatt med det for å selvpine meg selv, fordi at... tenkte at det var en god idé for det stjerta jo bare fra Mark Maron og What the Fuck og en svensk podcast som heter Vervet hvor de også har en veldig god intro og jeg liker å høre på det at de oppsummerer litt men det er jo veldig radioaktig men da har jeg gjort det igjen med mange nok ganger, så ble det naturlig til slutt. Og da også spurte jeg også, for jeg var dritlede, så jeg spurte folk, hører folk, er det interessant? Og så var det, de fleste likte det veldig godt. Ja, Ja, men du trenger det jo ikke. Alle trenger jo ikke det. Nei, forhåpentligvis, det hadde vært tungt å gå tilbake til det her nå. Det er jo det over kunsten å gi faen, da. Ikke gjøre flere takes er jo egentlig det beste for det. På radio, hvis du ikke greier å teipe mye radio og stikk, mellom låter og sånt, hvis du ikke får det til første gangen og gjør det flere ganger, så kan du banne på at du gjør det 8-9-10 ganger før det sitter da for du blir så jævlig sånn flisepikket på da og det er jo ingen bryr seg og du sitter der og bare sånn å faen det sa en tjukk eld der tok litt pause der og et svelg der og ja Og så bare sitter du og kaster vekk masse tid. Det er morsomt på radio. Folk hører jo ikke etter hva du sier. I hvert fall ikke i musikkprogrammer. Det går jo bare rett forbi. Summing. Ja, vi prater i radioprogrammer, så hører man jo etter en sånn musikkpratere. Legger jo alt for mye tid i hva de sier. Jeg bare kom til neste låt. Hold kjeft, jeg kom til neste låt. Det er jo den beste... for meg som regel. Det jeg har lært er at i introen min så ser jeg, vi snakker blant annet om det og det og det og det og det, sånn stikk fra samtalen. Hvis jeg ikke gjør det umiddelbart etter at du har gått ut av det rommet her, så glemmer jeg det. For da setter jeg meg ned, da skriver jeg meg ned. Vi snakker blant annet om, nede nede, podcasting, nede nede. Fordi hvis det går et kvarter, da må jeg sette meg ned og høre i det vi har tatt opp og skriver det, og da bruker man jo helt utrolig lang tid på det. Ikke sant? Jeg beundrer at du gjør det, virkelig. Jeg er glad at jeg slutta med det, for det tok så jævlig mye tid. Men så har jeg merket at Joe Våge gjorde det egentlig bare fordi han hadde reklamer, han hadde radioreklamer, nei, podcastannonsører. Og da tok han også bare introen til gjestene i samme slengen, og Så da han vekte på YouTube, så gjør han jo ikke det. Så jeg tenkte, ah, ok, men hvis han ikke gjør det på YouTube, da må jeg jo kunne bare starte praten jeg også, rett fra vignett inn i prat. Så det var jo litt sånn der, jeg tenkte sånn, hvorfor har man introer? Og det må jo være A, fordi at man er vant med det fra radio, radio-programmer, og B, fordi at man kanskje har noen annen, man skal si i sammenheng med annonsører, at det er kanskje derfor man har introen på podcast-forslaget, med annonsører og sånn, med historier. Eller samarbeidspartner også, at det er blitt en sånn vane at alle gjør det. Så jeg trøster meg litt med det da. Men ser du velkommen til gjesten? Eller starter du midt i samtalen? Jeg kommer litt sånn på gjesten. Det beste er å prate seg inn i det. De fleste sier jo sånn, har vi begynt? Så sier jeg, ja, hvis du vil. For det er ofte sånn der ... man begynner å snakke om noe som er veldig bra, om trening eller forhåndsbehov, eller noe som er morsomt, så kan jeg bare begynne der, begynne podcasten der. Så jeg prøver ikke å si velkommen. Jeg har gjort det et par ganger, men da føler jeg ofte at for min egen del at da stopper jeg litt opp, og så blir gjesten sjuk. Ja, sånn som skjedde her i sted. Ja, det er akkurat det samme. Og så Svein-Erik Edvardsen, første gang jeg hadde han inne, så var det jo, han var jo så jovial og pratet sjuk i det han kom inn der. Og så sa jeg bare, hei Svein-Erik, velkommen da. Jo, takk for det. Ja, takk. Og da gikk han rett til sportsintervjuet og bare kikket ned i bordet og bare nikket mens han snakket. Og det ble veldig bra, og jeg er veldig glad for å være her, og det tror jeg blir kjempebra. Ja, for da blir det modus. Fordi vi satt jo og snakket med Mikken på en stund, og da kjente jeg jo at jeg trunger ut å si velkommen nå. Men det er jo bare at man har gjort det alltid. Men man merker jo når jeg sier det. Ja, hjertelig velkommen, det er man jo. Ja! Det blir formelt. Hvis du hadde bare satt på mikken og startet praten i sted, så hadde jeg vært helt komf med det. Jeg så jo det. Jeg tok høyde for at du kanskje var startet, og da er vi bare i gang, tenkte jeg. Du har lagt på velkommen etterpå, kanskje? Ja. kanskje hvis man skal få sakser vekk så blir det sånn en utrolig smud overgang eller velkommen, det er jo merkelig å drive med ja, det er jo det det er jo overfor lytteren man gjør det for at man føler at man skal starte alle tre samtidig på samme utgangspunkt at ikke de har gått klipp om det er jo gøy når du kommer inn i en samtale det er litt sånn som du har å spille GTA og sånt Når du setter deg inn i en bil, så kommer du midt inn i en sang, eller midt inn i et radiostikk eller noe. Du føler at du er så plutselig, oi, nå er jeg inne i noe som pågår akkurat nå. Eller at du setter deg ned, liksom Joe Rogans favorittanalogi med podcast, det er jo at det er den gode gamle leierbålssamtalen, hvor du som lytter er tolvåringen, og så er det to voksne mennesker som snakker om noe veldig alvorlig. Du sitter bare sånn, åh, fy faen, spennende. Står det våpen? Drap? Ikke sant? Og du sitter bare sånn, å shit, du sitter i spenning for det er så, du får være del av en samtale du ikke ville vært en en del av naturligvis da og da og da får du den der når du blir kastet inn i samtalen sånn oi hva er det vi prater om nå? oi nettopp har de snakket om noe gøy da det må jeg prøve å finne ut det blir litt sånn sånn som mange tv-serier også eller dramaer gjør at du blir kastet inn i handlingen og sånn må du bruke mye hjernekapasitet til å finne ut hva er det som har skjedd her hvorfor er de sånn så der og hvor du hele tiden jobber på høyger for å komme deg inn i universet. Det synes jeg er litt kult med det. Jeg lurer på om det har en bra funksjon sånn sett. Ja, det er sant. Men podcast er jo det at du føler at du er en del av noe, uten å på en måte være med i samtalen. Det er en fin ting. Jeg tror veldig mye gutter spesielt har savnet podcast hvor de kan lære ting. Den lærebål-analogien liker jeg veldig godt, fordi Jeg tror begge kjønn liker å høre på smartere mennesker enn seg selv snakke om ting de er interessert i. Og de fleste blir jo ydmyk med året, at når du er 19 så vet du alt, men når du er 29 så er det sånn, jævlig mye jeg kan da, og når du er 39 så er det sånn, ok, jeg har kjørt helt alas, jeg må lære alt på ditt. Så er det sånn da, og da er det... Det er det deilige, og det er ganske spesielt at du har tilgang på de klokeste hodene og de beste programlederne som greier å dra interessante ting ut av de beste forskerne og tenkerne og politikerne, så du bare kan sitte og lytte til det. Det er jo helt vilt. Jeg blir lykkelig av det når jeg bare kjenner at her lærer jeg masse. Og det hadde vi ikke i 90-årene og 2000-tallet. Da hadde vi talkshows. Vi hadde fem minutter på nyhetene og bøker. var for tunge, eller de nådde liksom aldri fram, og det var kanskje for tungt materie og sånt, så det var veldig få steder hvor du hadde ordentlig input. Det var kanskje en dokumentarserie eller noe sånt, eller en film basert på sanne hendelser var vel kanskje det beste du kunne lære noe nytt. Det er sant, ja. Ja, det er fint med det. Men er du i radio fortsatt? Ja. Ja? Ja. Hvor ofte? Nei, nå er jeg bare, nå sitter jeg med på å plukke ut musikken på Peter og MP3. Ja, musikkredaksjon. Og så sitter jeg og plunker ut litt filmmusikk på NRK Klassisk. Ja. Det er jo artig program da Så der er jo radio-djene fortsatt Er det nytt eller? Nei, det har jeg holdt på med faktisk siden 2016 tror jeg Jeg har holdt på med det nesten i fem år Tydeligvis ikke en fast lytter av NRK Klassisk Tydeligvis ikke en filmmusikk-fan Jo, jeg er jo egentlig det Det visste jeg ikke at du drev med Det høres jo kjempegøy ut Ja, det er jo dritgøy Hvor lenge sitter du da? Det er to timers programmer To timer? Ja Men det er jo min også fansak at det er siden dagen har jeg vært veldig lite glad i å snakke om musikk. Hvis man skal snakke musikk, så må man bare snakke, ikke putte inn musikk mellom. Da må man bare prate om musikken og alt mulig sånt. Eller så må man gjøre enten eller, spille bare musikk, eller bare prate om musikk. Jeg liker ikke å blande det. Så jeg prater veldig lite, og så forteller jeg litt med filmen, trivia, og hva jeg selv tenker om musikken, og stil til komponisten og sånn, og hva andre tingene jeg har gjort tidligere. Og så setter jeg i gang med 20 minutter av det jeg alltid kaller for lyttevennelig filmmusikk. Det er veldig forskjell fra det. Det er filmmusikk som står på egne ben, som du kan høre på når du jogger, eller skriver bøker, eller kontemplerer, sånn igjen. Så du får noe ut av som du ikke trenger filmen til, og så er det noen ting som er bare helt meningsløst å høre på, for du må ha et bilde til det, for det er en annen story til det da og da, den musikken tar jeg aldri med så det er den musikken som du kan sitte og bare få egne bilder i hua og som stimulerer litt sånn kreativt og du kan følge en tåre av det til og med og sånne ting, de sporene der pleier liksom å mikse sammen da, så får du knippet av forskjellige filmer på en slags stemning jeg setter da. Så kult, men hvor lenge snakker du? Hvor lenge er de stikkene du snakker der da? Nei, to-tre minutter kanskje. Det er en monolog, og da har jeg jo forsøkt litt forskjellige både notater og bare fritenking og helt ordgått oss til verkslisten. Det er vanskelig da, men det er jo Det er jo best når du har det i hodet, og bare ramser opp og kanskje har to-tre notater foran deg, enn å sitte med manus og sånt. Manus blir aldri bra. Nei. Det er jo litt mer radio enn podcast da. Det går litt mer i karakter. For du snakker med deg selv, og så lever du til og med deg selv noen ganger inni mellom, som jeg gjorde nå. At du... Når du snakker fritt, så snakker du egentlig til en annen person, og da blir det ofte at du sier ting du nesten må fordyre litt, for det høres jo dumt ut, eller du overrasker deg, sier at du kom på det, eller noe sånt. Så det er de tingene der, sånn som du snakker om Hans Simmer, det blir som en gammel bestefar, at du sier de samme tingene om og om igjen. Gammel historie. Det er jo, musikken er veldig givende. Det er jo, tror jeg, en inngang til klassisk musikk for mange. Og så er det en sånn musikk, som ikke så mange har hørt før og som veldig mange bare sånn, oi dette her var jo veldig fint jeg ble veldig rørt av det her, og dette var jo hvor har dette her vært hele tiden, og jeg visste ikke at det fantes og unge mennesker, ser du virkelig elsker filmmusikk, for du følger ikke noen spilleregler. Nei, det er veldig tydelig det har blitt veldig svært hos unge, ser jeg. Ja, og det merker jeg også, og det får veldig mye brev fra folk som sliter da. Ja. med depresjoner, er ensomme, til et par som også har vurdert å ta selvmord, hvor filmmusikken har reddet dem. Jeg er ganske der, så jeg har fått to-tre, ikke nødvendigvis av programmet mitt, men filmmusikken og hele pakken der har vært med på og få dem ut av den tanken på at de hadde tenkt å gjøre det slutt. Men så bare sånn, musikken ga meg et eller annet sånn som gjorde at jeg keep it going da. Så sender jeg jo det, og de mailene der, de tar jeg vare på da. Det er ganske spesielt. Hva er lyttevennlig filmmusikk? Det er jo, det er den som kan stå, hvis du setter på, liksom bare setter deg i stolen eller går tur og hører på musikken igjen, så trenger du ikke filmen, eller du trenger ikke noe kontekst. Du kan bare lytte på det, og så får du en eller annen sånn, noen bilder i hodet av det, eller du får en god følelse, eller du blir giret, du blir sint. Du trenger ikke noen forklaring på hva det er, eller hvor det er fra. Mens noen ting er sånn der, typisk er det sånn actionmusikk, hvor det er masse pauker og horn, og det er pauser og start og stopp som skal passe til actionscenene med et slag. Tennismusikk. Tenet kan til tider være sånn, men Tenet er igjen også veldig lyttevennlig, for det er så jævlig unikt. Ja, det er det kuleste soundtracket jeg har hittet. Jeg vil si det er ganske lyttevennlig, fordi det er så interessant. Men hvis du hører på veldig mye filmmusikk fra, ta en actionfilm, hvilket som helst actionfilm som er litt generisk, som er en typisk Hollywood sånn... Die Hard. Kanskje, faktisk. Så er det veldig mye actionmusikk hvor det er bare orkestrale ting og så bare sånn... Ja, vi føler handlingen, ja. Du kommer aldri inn i en rytme, du får aldri en melodi, du får aldri grep på musikken, for det er laget for det som foregår på bildet. Hvis noen låter eller filmmusikkstykker trenger ikke bildet for å gi mening. Nei, du trenger ikke konteksten. Og på Tenet så kan du få med Inception og sånt, så får du et sånt der du føler at verden er bare et sånt vilt sted i det du hører på du er bare sånn, er de veggene ekte? du får sånn matrix-følelse og alt du begynner å stille spørsmålstegn med ting du begynner å gå inn i en helteroll du går rundt og ser på verden med helt så den musikken her ser jeg ganske lyttevennlig til sitt bruk jeg kom bare på den tennet-scenen den med ditt traileren. Det er akkurat den låta. Den er så svær og tung. Og kanskje ikke den mest lyttevennlige der. Den vil jeg ikke si er så lyttevennlig. Nei, for den føler veldig handling av følge. Da må du ha sett filmen og kjenne actionsuget. Men den er ganske intens, ja. Hvis du skal trene til filmmusikk, så er den helt genial. Ja. Da får du adrenalin så inn i satan av de greiene der. Ja, det gjør det. Så Tenet er jo noe av det mer banebrytende, originale og noe av det kuleste. Og den likte ikke Tenet i starten. Nei, ikke sant. Hørte på det fem, kanskje ti ganger. Jeg overgår ikke. Fem-ti ganger, så bare sånn, faen, dette her er bra. Men filmen da, likte du? Ja. Jeg har sett den... to eller tre ganger. Og det er jo skapt for å se flere ganger i filmen. Jeg elsker deg. Ja, første gang. Fordi den merket jeg var veldig elskat hos folk. Men den synes jeg var noe av det kuleste. Jeg falt ut hvertfall tre ganger første gang jeg så den, og så kom jeg inn igjen og tenkte nå har jeg blitt hentet inn, faen nå har jeg mistet det satan. Men så For de aller fleste håper jeg at den siste kampscenen i, er det i Russland, i Ukraina de er, eller Kazakhstan? Ja, ja. Der Må du virkelig følge meg? Der går det jo helt i sur første gangen. Det er en jævlig utfordrende og krevende film, men at han greier å lande den der, jeg er imponert av at han greier å lande Inception, som er en gal idé. Han sa jo det på setet til skuespilleren, det er en ganske corny film vi skal spille igjen nå, jeg vet ikke om dette kommer til å funke, men jo, han satser på det. Men at henne er jo enda liksom sånn. Ja, det er jo villere. At han får det til å lamme, det er så det er sånn at du bare, og at du ser den andre gang, tredje gang, og de som har sett den enda flere ganger enn det, skriver i forum at de er sånn, de får en ny opplevelse av det hver gang, fordi det er så mange uavklarte ting med de her tidslinjene og hvem som, og relasjonen og sånn da. Jeg skjønner ikke hvordan det ser ut på papir. Altså, hvordan er manuset? Det vil jeg lese. Ja, det er jo... Memento er jo den enkleste filmen han har laget. Det tegner han på YouTube. Det tegner han som en slags U-sving. Hvis du tar en U, en veldig lang U, og tegner det på kript, men bare har den sidelengst da, så er det som filmen starter, nå ser jo ikke folk hva det er i fingeren, du peker oppover, du starter på et punkt og drar mot høyre, og så gjør den en usving og fortsetter til venstre bakover igjen, og slutter liksom rett under det punktet hvor den startet. Ja. Vi følger filmen fra starten og helt fra slutten, og slutten av filmen er midten i usvingen. Så forklarer han at her er sluttens film, og her er begynnelsen. Vi ser starten og helt til slutten, bortover til vi møtes på midten. Det er slutten. Det var ideen hans. Ja, det liker jeg. Kronologien da. Når du ser på tennis, så må det jo være y'er og x'er og y'er, og jeg vet ikke hva det er. Det veikartet der må jo være helt... En trafikkmaskin. Ja, fy faen. Det er imponerende. Det er... Men du er en av de få som virkelig digget den på første visning faktisk. Ja, det er jeg kanskje det. Folk er litt avmålt, og de Nolan-fansene jeg kjenner var litt skuffet. Jeg tror veldig mange ikke forstod den. Og jeg tror veldig mange er redde for at de føler seg litt dumme når de ser den. Jeg følte meg superdomm. Jeg skjønte, falt ut tre ganger og bare satt sånn, hvorfor følger jeg ikke med? Så var jeg så intens. Jeg så traileren for mange ganger, og da skjønte jeg at det her gjelder å følge med på tid, for her går det bakover og forover. Så jeg tenkte at her skal jeg, Nå skal jeg være en av de som virkelig skjønner filmen fra første øyeblikk. Så jeg satt intenst og følte meg om det var noen som gikk bakover eller forover i bakgrunnen. Jeg prøvde å få med alle taler. Jeg ble utslitt etter 20 minutter. Og operascenen er jo helt ekstrem. Ja, du blir utslitt av den filmen. Så det var ganske utmattende sagt. Det var jævlig gul å se om igjen. Men så syk god skuespiller. Bare alle. Robert Pattinson var helt fantastisk i den filmen. Jeg ble optimistisk med tanke på den bøtten av filmen som kom. Den ser jo helt... Helt kong ut den traileren da Når det plutselig er helt stille i den traileren Når han bare banker en fyr Det er så hardt Det synes jeg blir ganske brutalt nå Hva synes du om den Zack Snyder-gaten da? Jeg likte jo den køtten En av de som synes det var Irriterende at det var 4-3 Det var irriterende å se på bare. Men det var jo... Det er litt jordete. Det er jordete, rett og slett. Det er litt jordete. Ja, men jeg skjønner at det er kult å gjøre. For jeg liker musikkvideoer i 4-3, men det var jo ikke i 4 timer. Nei, nei, nei. Men jeg likte det, altså. Jeg ble overrasket... Og meg selv, for jeg var superskating, så bare sånn, hvor mange endringer kan man gjøre på den drittfilmen? Fordi det er jo nok av det verste som er laget. Det er det verste som er laget, av superhelting? Det må være helt i toppskikt. Jeg tror faktisk jeg fikk en snill firer av Birgit Vestmoe, Det er for mye det. Det var det snill treet, jeg husker ikke hva Byrge Vestmo er. For Byrge Vestmo er jo en jævlig rå filmavmelder. Når han kommer ut og triller en snill i fyren sin, da vet jeg at det er en treer. Det er dårlig. Med norske filmer også, så er han jo alltid veldig snill med norske filmer. Så hvis det er en fyrer der, da vet jeg at det er en norsk film. Ja, snill fyrer, det er sant. Snill fyrer, det tror jeg er det verste en film kan få. Fyrer, ja. Snill fyrer. Det tror jeg er ganske misslykket. Ja, for da vet du at tre og tre er det verste. av tre ganske ille. Det blir bra at anmelderen hater slaktet. Det har du da, bare gå og se det med. Det er det beste tegnet. Men jeg var overrasket hvor mye som var nytt i filmen. Jeg kjente ikke igjen den forrige delen av det. Jeg måtte skanne gjennom den Weedon, eller Weedon, hvordan sier man navnet? Usikker. Jeg skriver til Vedon. Vedon. Fedon. Vedon. Fedon er ditt. Jeg måtte bare skanne gjennom den første filmen, for den lå rett under. Det var så mange forskjellige ting der, og måten det var klippt på... Det var bare... Det er utrolig kult å se hvordan man faktisk kan fuck opp en film, og hvordan man kan lande opp en film i klipperommet. Og så var det en del nyinnspilte scener også, det skal jeg si. Slutten var jo helt annerledes. Det var helt annerledes. Det må ha vært, jeg kan ikke skjønne. Det der Justice League, da tenker jeg noen profesjonelle skuespillere som har spilt i bra filmer, og har Oscarer, og står på setet og spiller inn de der scenene på sluttfilmen av den første Justice League-innspillingen, tenker jeg. Ja. Syns ikke dette her er flaut? Syns ikke dette her er litt vondt? Syns ikke dette her er gøy? Skjønner du at dette her må jo bli flasko? Eller er det vanskelig å se det på sett? Fordi settene ser så like ut. Ser sikkert så likt ut, og så ser det jo sikkert så bra ut. Og kanskje alt er greenscreen, så det er vanskelig å vite. Men du må kjenne på dialogen, når du leverer dialogen, at Her er det noe som ikke stemmer helt Ja, at ikke Jerry Lerow skjønte at det her Det her er vel ikke det beste jeg har gjort Men han var jo ikke med i den Nei, det var han ikke med i Han var jo med i den nye nå da Han var med i den nye bare på helt på slutten Ja, han var med i Suicide Squad Det har jeg ikke sett Ganske dårlig, ja Men Justice League, den første er verre Ja, det er det. Jeg mistenker det. Men det kjipe med Suicide Squad er at den traileren visste jo så utrolig mye Joker. Og det er nesten ikke Joker med i filmen. Men det er så jævlig bra intervju med en fyr som skrev det at det nå... Det har jeg aldri hørt noen sagt før, men at studiene har i 20-30 år nå hatt de beste produsentene, beste mannsforfatterne, beste teknikere, de beste grafikerne, de beste historiefortellere, de har det beste av alt. De har det beste på marketing. Så hvorfor greier studiene å feile på Justice League før Zack Snyder kommer og rydder opp i filmen? Hvordan greier de å feile når de har de beste, mens traileren til Justice League? Dripp bra! Og trailere til Hollywoodfilmer er... De er så bra, det er noe. Altså, de er på et nivå som på en måte kanskje ikke... Det er kanskje en gullalder for trailer i Hollywood. Altså, det klipper så bra, de trailere. Det er helt fantastisk. Selv Reva Filmer ser jo bare sånn, jøs, dette her var jo... Du får gås ut av... Og filmmusikken er jo... skreddersydd ofte av de beste komponistene og sånn, så marketingnivået på Hollywood har aldri vært bedre da, og de jobber jo som inn mot Asia selvfølgelig, men marketingen er blitt for god for filmene, mente han da, at produkter greier ikke å følge opp til lovendaden i marketingen. Så det synes jeg var litt interessant, at de er blitt så gode på marketing, men at filmprodukter er blitt så dårlige på grunn av politikk, at de ikke greier, at det kanskje er folk i de store studiene, de har mistet sine dyktigste folk. Det er jo unge mennesker som ikke vet hva de driver med, og som tror at de vet å ta løsninger på ting, og greier å velge feil folk til feil. Det er så mye tabber da. Det var veldig interessant. Jeg synes det var litt sånn øyeåpner. Ja, det er litt sånn Justice, nei Jurassic World. Ja, styrte du da de filmene der? Ja, det synes jeg du skal. For jeg så igjen den originale trilogien for ikke så lenge siden. Det er jo noe av det gøyeste jeg vet av, de gamle Jurassic Park-filmerne. Lost World var så dårlig den kom, men den er ganske artig. Den er ikke så dårlig altså. Nei, ingen av dem er dårlig faktisk. Treene er kjempebra. Ja. For da er jo han gammelen tilbake, han med hatten. Det funker kjempebra. Toren er jo kanskje den kuleste actionfilmen når det skipet kommer inn med Crash i handen der. Og den dinosauren kommer. Og dinosauren ser så bra ut. Speed møter Jurassic Park. I Jurassic Park 2. Ja, og så har du Jeffrey Goldblum. Du har jo liksom alt. Men Jurassic World er nok av det verste som er laget. Men jeg har lest at det er de mest innbringende filmene som er laget. Jeg går inn på Wikipedia når jeg lager det filmmusikkprogrammet, så går jeg alltid på Wikipedia for å se hvor mye filmen har tjent inn. Og jeg bare tilfelligvis gikk inn på Jurassic World 1 og 2. Og var det 1,5 eller 2 milliarder av det spilt inn på et budsjett på 400-500 millioner? Altså det er helt avsynlig de oppfølgerne, de franchise-filmene, drar så inn mye penger. Og der er det snille fire ruter går i hånd. For det er jo imponerende effektbruk og storslaget om, men det er Filmen og historien er jo revva. Men det er ikke imponerende effektbruk heller. Det er ikke det, nei? Nei, for det er det jeg ikke skjønner. Fordi Jurassic Park kom i 1993, da jeg ble født. Og de dinosaurene ser helt fantastiske ut. Men i Jurassic World så ser det, jeg tror ikke noe på at det er dinosaurer. Det er oversegi, er det ikke det? Ja, helt forferdelig. Det er sånn glins, sølv og glins. Det funker ikke med landskapet. kamera-vinkler, jeg bare teit det ser ikke ekte ut og det vil jeg at en dinosaur skal se ut jeg vil at den skal se ekte ut Ja, det er interessant, og likevel så er det bare det drar seg jeg mistenker ikke at AC har kommet inn i ligningen da, at det drar opp inntjeningen så ekstremt og at det er veldig mye barn og ungdom som ikke sitter i det med det seg i blikket som vi gjør, og er det drit det her for noe? Ja, for jeg skjønner det ikke. Eller jeg skjønner jo Jurassic Park, for da brukte jo egne dinosaurer alt av på seg. Da fantes det her dinosaurer. Da brukte de jo liksom svære modeller, og det synes jeg jo selv at det er best. Akkurat samme med Rignes her og Hobbiten også. Å, ja. Ja. Hobbiten, ass. Den er vond å se på. Det er noe som er fryktelig vondt med tyngdekraften og oversegin, og det som er rart er at Peter Jackson gjorde jo alle seks, og at det ser så forskjellig ut, og det er tydelig at det er det samme persene og det samme Jeg vet ikke hvorfor han ikke gjorde det på samme måte som han gjorde med Ringen Sære. Jeg tror han ble lat. Jeg tror ikke. Jeg tror han la sjela seg i Ringen Sære-filmene, åpenbart. Han er jo miniatyrelsker, så han lagde jo miniatyrfigurer av alt, av byer og små miniatyrkameraer som fløy gjennom helt fantastiske... Du fikk de der perspektivene, og det ble så... ekstremt svært da mens det føles det fikk ikke CGI-følelsen i det helt tatt med det green screen helvete og sånn Ja, og alle orkene var CGI og det er de jo ikke i Ringens Herre Nei, ikke sant? Ja, statistere Ja, det er ganske vilt altså så du kunne se det for flere sånne steder i hobbiten at tyngdekraften fungerer ikke her det er så vanskelig å animere tyngdekraft at det er De får det ikke til, og da sitter vi sånn, det føles litt billig. Selv om det sikkert er helt forferdelig dyrt. Fordi CGI burde jo ha blitt, det er jo sikkert bedre, men jeg skjønner ikke hva det er som krasjer for at det ser dårligere ut. Avatar får det til så ekstremt godt, og så er det, men jeg tror det er liksom... hvor nøye de er på det hele. Med Hobbiten også var det jo det at alle fansene visste jo at det bare skulle være to filmer. Det er vel en bok? En bok, ja. Ganske liten bok. Ganske liten bok. Og så var det snakk om to filmer. Det var det som var liksom pitchen. For det var en naturlig skillepunkt der, midt i, som var at dette er to filmer. Men så studio ville jo ha tre, da. Og da blagget det jo da at Jackson ville ha to filmer, og så er det så mye penger og press? Hva skal han trekke seg fra prosjektet? Men så kommer det noen andre. Nei, ikke sant? Så gjør han den tredje filmen da. Eller presser inn den i midten som ikke skulle være der. Og da skjer det også noe med historien. Og sikkert, kanskje det gikk på bekostning av at det er hurtigere og raskere og lettere å lage film med CGI enn det var med det første prosjektet. At hvis du skal lage tre, så må jeg gjøre CGI. Hvis det er to først, så kanskje hadde han gått mer old school tilverk. Så kanskje det var... innspillende faktor også. Ja, og storyen er jo bare helt annerledes. De har jo bare lagt inn masse folk som ikke skal være der. Ja, ja, ja. Og kjærlighetshistorier som ikke skal være der. Ja, Legolas er tilbake, han skal jo ikke være der. Nei, han er ikke med. Han er ikke med. Men han er en viktig karakter i, hva heter det, det blir sånn der Rignes herre cinematic universe. Ja, ikke sant? Ja, men det blir det vel? Det blir jo ikke sånn da. Men det blir jo en serie, de holder på å lage serie. Jeg lurer veldig på, de går vel ikke i fot, de gjør vel ikke den filmen på nytt igjen? Nei. Nei, det er vel sånn tusen år før Hobbiten igjen, eller en sånn story. Det kan jeg like. Så det er en ny story da. Jeg kan like det, jeg håper de får til det. Ja, jeg har selvfølgelig håpet det. Og det samme med Game of Thrones pre-callen som kommer nå. Ja. Hva heter den for noe? Husker ikke. Ikke heller. Sikkert noen Firewater-aktiviteter. Det er fett at han har ikke skrevet ferdig den siste boka enda Herregud Eller kanskje to bøker igjen Men sånn var det vel da de lagde Gamefront Ja, de tok jo igjen bøkene Og så gikk det om til helvete Ja Det er vilt. Hvor gammel er han? Han må være en gammel mann. Han er ikke så gammel, han er bare jævlig feit. Og så har han dårlig helse. Men han får jo så, altså fansen er jo så jævlig frekk og igjen. Det er ikke snakk om å hylle fyren liksom, og bare sånn, og store forfatter og filmskaper og tv-skrivere. Når skal du liksom være så snill i øreferden? De siste to bøkene er så spent. De sa jo basically det jeg sa nå, bare sånn direkte sånn, hei, din feite faen, når skal du gjøre ferdig de siste to bøkene? Vi venter her, ikke sant? Og det er så mange som har sagt sånn, skriv ferdig de siste bøkene før du dør av fedd med, liksom. Det er en fan som sier det, liksom. De frykter at han skal dø før han blir ferdig med bøkene. Ja, det hørte jeg masse om. Det er skammeløst. Ja, det er skammeløst, og veldig kjipt å si. Han tar jo det sikkert bedre enn Alle andre vet det. Han leser ikke kommentarer. Han har ikke internett når han skriver bøker. Nei, men han tror jeg er ganske lett distrahert av nye ideer og mye annet, siden han kuler så jævlig med det. Ja, han virker veldig chill. Jeg har sett masse YouTube-intervjuer hvor han snakker om karakterene og sånt. Han ville jo lage noe som sto helt oppe i toppen her med tolken. Det var ambisjonen hans. Han ville lage noe som var tolkenverdig. Mhm. Og skulle han også lage noe som aldri skulle filmatiseres? Åja. Det skulle være umulig å filmatisere det, for det var så mange karakterer. Ja, men det klarte de. Ja, de greide å dra med det. Men det var før TV-serieformatet ble stort da. Ja. Så var jo ikke det... det var jo filmer da som gjaldt da han begynte på de første bøkene tror jeg så de tv-serierne var jo ikke han testet jo så de tv-serieskaperne har du hørt om det? han testet jo hvem er faren til Jon Snow de fikk bare lese de hadde bare første boka å gå på så hvis de hadde skjønt så hadde de greid å tenke seg frem til hvem det var så hvis de greide det så skulle de visst nok få lage serien og det greide de visst nok da det er jo en sånn trivia-rødbør-historie ja Nå kommer jeg på at det kommer en ny Jurassic Park-film med de gamle. Altså de gamle folkene skal tilbake til Jeff Goldblum. En tredje trilogi? En tredje. Hva skal den hete da? Jeg tror faktisk det var bare siste i Jurassic World, så Chris Pine og de er med. Men så skal de være tilbake, de gamle. Men hvis det ser fortsatt like dårlig ut, så er det jo bare kjedelig. Men jeg kommer jo til å se det, for å se Ref Goldblum igjen. Ja, ikke sant? Jeg har jo holdt meg under Jurassic World. Som sagt, kanskje jeg skal bare holde meg godt unna. Jeg kan si fra den siste. Du må begynne med litt filmanmeldelser. Det skal jeg gjøre. Her har du din YouTube-ingang. Her er min YouTube-ingang. Sånn part-time film-ranter. Ja, film-ranter. Men det finnes vel heller. Det skal det være. Det skal jeg love deg, du. Men finnes det noen på din dialekt i Norge som gjør det? Nei, det finnes ingen fra Nordsjøndberg som gjør det. Hvor er Birgit Vestmoe fra? Han tror jeg er ganske tronnhjemmer. Ja, ja. Så da har du rivaliseringen klar, så kan du starte en krig med Birgit Vestmoe. Det fortjener han. Jeg tror han hadde likt også. Starte en krig med en svak fyrer. Hva er det Birgve Vestfold holdt på med? Gå fullstendig i næringen på ham. Hvis jeg hadde vært han, så hadde jeg tatuert en svak fyrer. Tergas fyrer, og så var den veldig svak. Det burde han gjort. Ja, jeg tror... Jeg burde kanskje gått inn og byrket Vestmoe-historien, for at han har nok svake fyrer, at jeg kan backe det jeg sa her nå. Jeg ble litt usikker på det. Jeg tror det høres riktig ut. Han er jo en veldig snill fyr. Han er kjempesnill. Men det er veldig tydelig noen ikke liker det, men han skriver det jo så fint og koselig. Det er viktig, men du er en snill fyrer. Jeg tror det er alltid en fyrer. Men han er jo god på å gi en femmer, hvis han virkelig liker ting. Ja, og sekser også. Han har vært lengst i NRK etter Tommy Tino. Ja, ikke sant? Jeg tror han har vært der siden 1994. Lenge. Jeg tror han har fått gulklokka her nå. Hvor mange år er det? 25? 25-30. Han har ikke vært noe annet. Han har vært fast i NRK. Jeg tror han har fått en gulklokka her. Så da blir han fast. Han sa senere at han må finne på hva han er til å ha satt. Men han burde snart få en diamantklokka. Ja, diamantklokka burde han fått. Vi snakker jo lenge vi. Du er litt spent på hvor lenge vi har snakket. Jeg synes det klerer at det er du som er på besøk når vi sitter lenge. Var det lengste vi må i Sloan? Du har kanskje ikke studietid? Nei, jeg har ikke det. Den lengste er tre timer. Hvem var det da? Dag Sørås. Da drakk vi masse. Gjorde du det? Ja, fordi han var min første gjest da jeg startet, og så hadde jeg han tilbake en gang til, og så fant vi ut at vi bare skal gjøre det en gang i året. Du var Du var det i dag Søro sliter å drikke? Han hadde med seg noe gin og noe vodka, han hadde med seg is også faktisk. Gin og vodka og is? Ja. Da er han forberedt. Ja, ja, så hadde vi noe å satt i tre timer. Det høres ut som et ordentlig fyrslag da. Men problemet er at når jeg drikker øl som tisseheld, så jeg gikk på do hele tiden. Jeg kjenner til det der. Han gikk på do på slutten. Ja, ja, ja. Jeg har jo litt problemer med noen alkoholpodder, at det er morsomt at Ikke den første uka, ikke de første dagene, men gjerne etter ni-ti dager så kommer det en melding fra gjesten sånn, du, jeg er litt usikker på dette her jeg snakket med om kjendisene. Hva sa jeg der? Kan du ta vekk det? Jeg er bare sånn på versikkel, liksom. Det var veldig kleint, jeg fikk litt fylle. Så etter at episoden har vært ute også? Nei, nei, nei. Av og til så nøler jeg faktisk to-tre uker med å gi ut episoden. Ja, så gjør det. Ja, det kan ta så lang tid, fordi videoarbeidet tar så lang tid. Ja, det er jo lurt da. Ja, så da... faen, hvorfor fikk jeg ikke ut den episoden her en gang? For det kommer sånn, det er rart at den der greia bygger seg opp litt over et par dager. Det kommer aldri dagen etterpå å ta bort den delen der. Det er sånn, faen, hvorfor det er sånn? Her går det jo å tenke litt. Ja, de går jo å kverne på det, og så får de panikk til slutt, bare så faen, nei, det må bort. Nå ryker hele sosialnetverket mitt. Folk er litt redde for å stå for det de har sagt og at de skal komme i kleine situasjoner senere. Men det er jo skummelt med alkohol, for da er det jo så lett å bare slappe av, og så tenker man kanskje ikke at det skal høres av folk. Men hvis du har dag på besøk, så slapp du å tenke på de tingene der. Jeg synes det er en bra huskeregel her. Hvem er det som ofte har det beste ryktet det er folk som gir faen i ryktet sitt. Ja, sant. Den går ofte igjen da, som slapper av, de driter i hva folk måtte mene om de sier, og så er det sånn der, perfekt eksempelet, Øde Nærdrum, gir fullstendig faen i ryktet sitt, ikke sant? Og er best likt, altså på en måte, jeg kan ikke tenke meg det som er bedre likt av en kontroversiell fyr som kan si veldig konservative meninger, og er helt klartenkt, og veldig klar på hva han mener og står for, man vet ikke om folk liker han eller elsker han fordi han er så tørr å si hva han mener og forfriskende han har kanskje litt røyt med de homo-greiene men han er i hvert fall seg selv det er så beundringsverdig at det bare noe så enkelt burde vært naturlig at man bare faktisk har tenkt om et par ting og at man tør å si det Det er sånn, det er nå faktisk en big deal da, som er jo i positiv forstand for hans del da. Ja, det er det faktisk. Det var jo litt med chartersveien, kanskje ikke akkurat nå. Men da... Jeg mener, i det lange arkset må det jo faktisk stå respekt at han faktisk står i det der, og at han faktisk stilte på debatten da, burde han kanskje tenkt seg, man har kanskje gitt plass i bort til noe andre, men det er jo også likevel sånn... Ja. Han lever av å være eksponert. Man skal ikke liksom uten å gå inn i det faglige og hele greiene der. Han må jo ha skjønt å aute seg selv i det der at han kommer til å få Mye motstand på det. Ja, det tror jeg nok han skjønner også. Han var jo så lei på det. Han var jo så lei. Det var jo veldig tydelig. Han er jo et tydelig eksempel på at pandemien har vært lenge. Det er jo fortid å hylle. Man blir for ærlig, og folk som er psykopater, som bare sier det rett ut. Det er jo psykopat-trekk faktisk, å bare si ting rett ut uten å drivne. ikke være redd for konsekvensen og så, for de har ikke noe anger. Apropos anger. Vi skal snart gå inn på anger, men jeg lurer bare litt på tid, apropos, fordi at du gjør jo så mye med podcast og med jobbing, jeg skjønner ikke, og så har du familie også. Hvordan i all verden får du tid til ting? Nei, det er jo... Logistikken er fintunet. Ja, for du slår meg som du må... Strukturert? Ja, det er forholdsvis det. Jeg har bare en kalender som alle andre og plotter inn avtaler på kveldstid. Jeg vet ikke om du har barn? Nei. Det er jo... Vanlig på målingen er at du står opp halv sju, seks halv sju, begynner å få jentene eller barna dine i klær, skal enten i barnehag eller på skole. Der har vi, vi bor på et sted hvor barnehagen er 50 meter unna ytterdøra vår, og skolen er 200 meter unna ytterdøra vår. Så skolebarnet går selv til skolen, og barnehagebarnet kan nesten levere seg selv, så jeg bruker ikke noe tid på målingen der. Og så har det jo vært... ganske mye nå, eller så er det vanlig arbeidsdag til ut på ettermiddagen, så er det da å hente disse barna, og så er det da å fikse en middag. Eventuelt gjøre treningen da, eller gjøre det på morgenen, det flekser jeg litt rundt der det måtte passe, og så er det podcastavtalen fra Ja, fem-seks på ettermiddagen. Og de kan dukke opp når det passer for gjesten. Så de fleste podder har jeg på ettermiddagen eller kveld. Og helger værner jeg om etter bestemmene. Så det er veldig mye mindre sosialt. Det er mye mindre tid med venner. Jeg bruker aldri tid på jobb etter jobbtid. Sånn jobb sosialt. Det kommer i helt laveste... Og trening kommer veldig høyt, fotball kommer veldig høyt, og så er det helger er det å være med familien. Og så er det veldig mye tid med partner, at du ofte ser en tv-serie eller noe sånt. Så det er en hverdagskreie at du kanskje skal se den på tv-serien. Nå ser vi nesten ikke tv-serier lenger. Det er da vi har funnet andre ting vi bruker kveldene på. Så da er det gjerne at helgen er der hvor vi virkelig bare boltrer oss. Og så er det jo sånn, i hvert fall mange menn da, har kjæresten som, det var jo kjæresten som sovner på sofaen da, veldig tidlig. Da er det bare å smyge seg ut i studio og så redigere litt video og lage litt musikk og da får man litt sånn studiotid kveldstid i helgen og sånt. Så det er jo bare et lappeteppe som man kommer inn i gode rutiner der. Så er det jo, og at man har en partner som som er liksom, ok, da tar du er borte da, da fikser jeg det, og så er du borte da, så fikser du det, og så er det Veldig lite krangling og veldig smude dager på at du får gjort alle de tingene du skal gjøre. Det er masse ting jeg har lyst til å gjøre som jeg ikke har fått gjort. Som jo kommer i rekke to-tre. Hva er det som er det da? Det er musikk for eksempel. Som er sånn, når jeg får tid til det så er det bare gøy, lysbetont, gir ut noen låter i året. Ikke noe big deal, det er mer sånn hobby. Og så er det at jeg har lyst til å ta opp skrivingen, så skriver jeg manus og skriver bøker og... gå inn i dramaverden og enda mer da, men det er jo sånn der pri 3 og den er det vondeste da må jeg kanskje ut av et fast arbeidsforhold, eller så da må jeg virkelig bare gå all in da skal den skal den, skal vi si, visjonen eller drømmen der gå opp, og da det er sånn 100% greie podcasting kan du gjøre på kveldstid, kan redigere litt her og der også. Lettere materie å jobbe med da. Men altså det er jo, folk skriver jo bøker før de drar på jobb for eksempel, skriver man også. Det er sånn, folk har helt, så det er jo bare en unnskyldning oppi hodet mitt at ikke jeg gjør de tingene jeg ikke sier jeg skal gjøre, men jeg synes jeg får gjort ordentlig med ting da. Jeg synes du får gjort mye, mye. Det har jeg tenkt på lenge, og hvordan du får tid til ting, men jeg ble jo inspirert av det, med tanke på familieliv en gang, at man bare Det handler jo om bare en rytme. Ja, så er det sånn der, bare vite at du har mest lyst til å være med familien også. Ja. Det synes jeg er jo deilig at det ikke er sånn at familien blir sånn der hemsikt, å faen, å familie og barn, å. Jeg vil jo heller være med familien min enn å spille en podcast. Ikke sant. Hvis i helger for eksempel, så er det helt unntaksvis hvis det er en gjest som er veldig spesiell og ikke kan, så bruker jeg en helg på det, eller hva. Så det er bare at man føler at man er nok med familie og unger, så da har man egentlig det man trenger. Det er det fundamentet, for det er personlig trenger, og så er det at vi gir tid til prosjektene, at du får gjort ferdige ting. Så er treninga på toppen av det, det er også jævla viktig. Hvis du ikke trener, for min del, da hadde jeg ikke orket å gjøre sitte og ta en fire timers podcast på kvelden, eller sitte og redigere thumbnails halv elve på kvelden liksom, det er og trening personlig, jeg liker å gjøre det på morgenen, for da er jeg ferdig med det så ligger det ikke å gnager i hodet, så det er sånn en annen hver dag med joggetur eller en annen hver dag med styrke og plate og sånn da Så da holder kroppen seg fin, det er det altså. Fint å høre. Nå må vi snakke litt om anger, Volfgang. Ja, vi må det. Nå gikk vi rett over i radio og spaltemål, så her. Der, ja. Har du jingle? Når jeg kommer dit. Hvor er jinglen? Kjenner jingle av Markus Neby her. Og det hadde vært noe. Det hadde vært noe. Funker jingle. Nei, da stiller jeg det spørsmålet som kommer nå. Hva er det for et forhold til anger? Hva er anger, da? Er det... Er det det samme som å angre på noe man har gjort? Eller med sånn filosofisk forstand at jeg ble usikker på hvilken inngang jeg skulle velge her. Det er veldig åpent fortolkning ved angringen. Ja, det er rent med å si. Jeg hadde jo tidlig psykologbesøk av Peder Kjøs da jeg startet podcasten for å finne ut hva det var. Ble jo ikke klokere. Psykologer vet jo heller ikke helt. Det er ikke en definert greie. Men jeg juger litt hvis jeg sier at jeg kommer helt uforberedt. Fordi det er jo, gjennom at du har så tydelig programnavn, så er det jo klisjeen som sikkert, jeg vet ikke hvor mange av disse som har sagt at man aldri skal angre på noe. Er det veldig mange som sier det? Ja, det er mange som sier det. Men etter hvert så kommer det jo fram. Jeg er jo akkurat nå på et godt sted i livet. Det tenker jeg også, hvis man angrer på noe man har gjort, veldig langt tilbake i tid, så vil da gå mitt sånn logiske ho da at hvis jeg endrer på noe i, vet du hva, vi er rett inn på 10-et igjen da, hvis jeg endrer på noe tidslinjen bak det, eller vi har gjort noe annerledes, så ville jeg vært på et helt annet sted i livet nå. Jeg ville ikke hatt døttere i min, og jeg har ikke så på at det, så det at jeg da ville angre på at jeg gjorde, eller ikke gjorde, de tingene da jeg var i 10-åring, eller 20-årene, ville da resultere til at jeg ikke er her nå, som er en veldig absurd tanke for meg, for jeg kan jo, det er sikkert veldig mange andre verdener ute, hvor jeg har hatt en fin reise, men jeg ville jo ikke erstatte noen av de andre reisene med den jeg faktisk kjenner til, som er denne her. Så for meg blir det absolutt å tenke på å angre på ting. Men jeg er jo samtidig også enig at man skal kunne angre på noe. Det ligger jo, det er et ord som er der for en grunn at man sannsynligvis som har overlevd da, at det er ting vi angrer på. Så jeg tenkte litt over før jeg kom hit at Å angre på noe som har skjedd for lenge siden er meningsløst, men jo kortere tid siden det har skjedd, jo bedre er angeren. Så hvis det hadde skjedd noe for et minutt siden, at hvis du kunne gjort det om igjen, og det ikke ville forandret din livshistorie, så... så kunne det vært fint å angre på det. Ja, ikke sant? Så hvis du sa noe dritt til en annen person, så hoer etter kona di da. Det vil jeg angre på. For det skjedde for 30 sekunder siden, og hvis jeg gikk tilbake og gjorde det om igjen, så ville ikke livet mitt forandret seg på noe annet enn at det ville vært bedre. Og at ting som ikke har skjedd for alt for lenge siden, må det, tenker jeg, er mer fornuftig å kunne leke med tanke på, eller kan selvpiske seg selv litt med at der burde jeg kanskje ha gjort dette. dette angret på at ikke jeg gjorde bedre, at jeg tok i mer. Men altså, hvis du angrer for langt tilbake i tid, så tror jeg du går over på et visst terskel på at du begynner å skade deg selv i din egen vurderingsevne og integritet. At du sånn... du begynner å tenke sånn, faen, begynner å angre på masse ting, så kommer du bare inn i en loop hvor det faktisk bare litt sånn selvhatende på hva du hele tiden ikke får til da. Og hva du hele tiden liksom stepper ned i sånn der, at det blir sånn usunn, en litt usunn greie. Så jeg tror sånn, skal vi liksom definere sånn, Lagde en terminologi på det, eller sånn der kronologisk angrikk. Kronologisk angrikk? Ja, sånn at angre bør være ferskt. Angre bør være ferskevare. Det bør ikke være... Som byff? Det bør være kort datastempling. Så det å angre på ting du for eksempel gjorde hva barn, er sånn totalt meningsløst. Angre på... Men mitt utgangspunkt igjen da, jeg har jo ikke drept noen mennesker, så hvis jeg hadde drept noen mennesker, som jeg vet om da, så hvis jeg hadde drept noen mennesker i 10 årene, og sitte inne for det, så er det sånn, vil du angre på det? Hvis det ville gitt meg et bedre liv, så ville jeg kanskje tenkt sånn, ok, det er utgangspunkter og kanskje et annerledes, for jeg gikk jo med en inngang nå at jeg er på et bra sted i livet, så det har gitt at hvis man er på et dårlig sted i livet, så vil kanskje ikke den filosofien eller den tankerekken jeg hadde nå være like gjeldende. Da tror jeg man har veldig mye mer potensielt med at man ... er villig til å tenke seg tilbake akkurat i hva man burde ha gjort annerledes for å komme på bedre steder i livet. Men det er jo også igjen kanskje en felle, for det eneste du kan gjøre er jo bare å se fremover og forbedre den situasjonen du er i nå, som er jo en typisk Jordan Peterson-tanke. Ja, ikke sant? Du får ikke gjort med all den ritten du har gjort før. Det eneste du bare kan gjøre nå er hva du skal gjøre i morgen. Re opp senga di. Det er jo det, tror jeg nok, er grunnen til at jeg har satt der i tre år. At anger bare... Det er ofte ting man ikke får gjort noe med, men som gneg mye hos folk. Det er første gang jeg har hørt den der innfallsvinkel. Kult. Ja, at man liksom... Kortsiktig anger. Da kan du få gjort noe mer, kanskje? Ja. Med deg selv, liksom? Ja. Så det vil ikke forandre noe som helst i livet ditt. Ja, som jeg sa i sted, da. Men det er jo å angre på en podcast-gjest. Ja. Kan du jo gjøre der og da, men det er jo også noe i angret som ligger i at du har gjort en feil, som også gjør at du lærer av det. Alle de dårlige podcast-gjestene hvor vi enten selv vet det er dårlig, eller hvor gjesten var dårlig, så har vi lært noe av at kanskje ikke jeg skal ta og bukke folk som jobber som kommunikasjonsrådgiver, som er i 60-årene og og stemmer det og det på partiet, de menneskene funker ikke bra med, så du får jo en lærdom uti av... Så da blir det kanskje ikke at du angrer på det noe ting. Det er jo et spennende aspekt, men det er jo den der kronologisk angring. Synes du det er... Det var gøy å leke med i hodet. Ja, men anger er jo finest når man kan lære. Da har du en funksjon. Fordi å drive og angre på gamle ting, som jeg gjør masse, bruker mye hjernekapasitet på, det er jo helt meningsløst. Ja, det er det. Og så har man jo lyst til å bare si, det er meningsløst, men sånn funker ikke hjernen. Har jeg lyst til å bare, nei, da slutter jeg å tenke på det. Hvis du ikke er på et godt sted i livet, I nå tid er det veldig lett å gå tilbake og angre på ting. Fordi det er vel en slags trøst at hvis jeg bare hadde sluttet på å be og satsa alt på det den gangen, eller om jeg hadde bare sluttet å satse på det og begynt på å be i stedet, så hadde jeg fått et mye bedre liv, og så blir det en selvmedliden etter rundt hele greia. Ja, ikke sant. Så det er vel kanskje, jeg vet ikke hva psykologer har sagt innom meg, så jeg kan jo neppe tro at det å angre i seg selv er en veldig sunn øvelse og gjøre det konstant. Jeg tror det kanskje er litt sånn sunt å angre et øyeblikk eller to, og så ja, da lærte jeg det, og så går vi det. Det er nok riktig, ja. Det er sunt det jeg driver med. Men er det derfor du begynte med det her? Ja. Det er derfor jeg begynte med det, for at jeg angret mye. Og så tenkte jeg også at anger var noe man snakket ganske lite om. Det synes jeg jo fortsatt at man gjør. Det er jo ikke mye prating om anger. Det kan bli litt sånn, det er sjelden, det var litt sånn tanken på at jeg kan sitte her en gang i uka og spørre folk om anger. Det var en ganske forlokkende ting, for det er jo ikke noe man gjør i en samtale. Det er ganske sjelden, for det er så tungt ofte. Men så er det jo ikke alltid så tungt heller som jeg har funnet ut bare det svaret ditt. Det er en sånn her utrolig konstruktiv greie da. Så jeg lærer jo av det. Men så er hjernen vil noe annet. I hvert fall den mørke siden. Ja, det er interessant det der. Det er jo... Jeg kan sikkert tenke på tilbake i livet hvor flere ganger at det kanskje, og det ofte går igjen hos mange som jeg har pratet med, at de angrer på at de ikke grep sjansen på ting. Mer at de angrer på ting de ikke gjorde enn at de angrer på ting de har gjort. For det er liksom alle angrer kanskje på at de kom i bråk eller dro på fylle eller var utro eller alt det greiene der. Men det der at han angret på at man ikke grep sjansen på det og det, det virker som det gnager på folk. Husker du David Eriksen? Det første casen jeg tenker på er sånn, han nevnte at han angret som faen på at han ikke grep sjansen og satt seg alt i USA da han hadde muligheten. Ja. Så det angrer han på den dag i dag, at han ikke grep noen sjansen, så ser på livet hans nå. Så jeg vil tenke at vi har spurt David, følgt opp neste spørsmål, er du ikke på et bra sted i livet nå, med dine barn, din partner, enorm sjappe, TV-serie, han er... Han har podcast-stall, han har artist-stall, han eier studio, han har en business som går rundt. Det går greit. Og Thomas Eriksen er breaka i USA som produsent for kjendisene. Det har jo gått svært bra. Det har gått bra med Eriksens. Det er Eriksens, så det er jo sånn hvor mye verdi er det. Det er ikke sikkert han angrer noe på det helt tatt, men at nå, jeg vet ikke. Men jeg bare husker det var en sånn case på at Det stedet han er i livet nå, ville han jo ikke hatt hvis han angrer på ting som går utrolig langt tilbake. Så er det jo den der med at du heller angrer på at du ikke tok med paraply ut i regn, eller at du ga ut den podcasten før den, eller angrer på at du bukket feil gjest. Så går det over. Det er en kortsiktig anger. Kanskje det er sunnere å tenke på at det er Du skal tilate deg selv å angre, men det skal være bare innenfor en uke, et par dager. Kanskje jeg skal ha noen bonusepisoder som heter Kortsiktig anger. Du må ha kanskje to spørsmål. Hva er ditt mest langsiktige anger og hva er kortsiktig anger? Det er jo fint. Tusen hjertelig takk for en utrolig lang og fin prat om alt. Ja, det må jeg si. Fra T-net til dyp angre-filosofi. Alt henger sammen. Jeg har et siste spørsmål, faktisk. Her kommer radiospørsmålet. Hvem synes du jeg skal snakke med i anger? Tor Gotest, selvfølgelig. Ja, Tor Gotest. innlysende etter en god pitch min i sted. Han er veldig på tilbudssiden. Hvis du greier å komme deg inn på personlig ting, du er den første personen som greier å touche innpå det. Du greier å lure deg innpå det. Fordi han liker ikke å snakke seg selv, men med en gang du skrur av mikrofonen, da kommer han. Han kommer til å være... Jeg skal ikke legge noe i... i dine handlinger og ord her, men jeg tror det er det du kommer til å kose deg gløgg. Ja, det tror jeg også. Det anbefaler jeg på en måte. Så det var jo veldig lett da. Veldig lett. Tusen takk for praten. I like måte.