Programmet er presentert av Nytelse.no Det er ikke kønn engang i TV og filmbransjen nå. Jeg lurer på om det var en sånn pris på Amanda-pris nå. Jeg husker ikke, men sånn årets grønne skift, eller årets bærekraftig pris. Du har hatt en bærekraftig produksjon. Det er fett. Du har jobbet med noe i to år som er liksom...
dypt dramaturgisk mesterverk som får du en pris så er det veldig grønn produksjon av det da. Brukte elbiler og viste vegetarmat og sånt. Kjempebra. Få en pris for det.
Dette skjer i hjertet av den franske riveraen, hvor Hollywoodstjerne blir flydd inn for å kaste glans over en filmbransje i fritt fall, omgitt av milliardærer. Jåter! Se på det faenskapen her!
Og ikke minst, fri flyt av kokain. Velkommen til Cannes! Nå står vi her som to kjerger og venter på å åpne godteposen.
Fy faen, patetisk. Der står vi. Er det Leo, eller? Er det Leo? Jeg må komme og fike meg nå. Hva er det du driver på, Skjerte? Ja, da er vi i gang. Det er vel den 76. filmfestivalen her nå. Det sies at det ikke er helt på høyde med pornofestivalen. Cannes pornofestival skjedde jo samtidig med filmfestivalen.
- på 80-90-tallet tok det greiene helt av. Nå er det litt roligere. Filmbransjen, filmstjerne, er kanskje ikke like hot lenger. Det er en sånn budsjett-B-stjerne-rødløper der. Og så er hovedrødløperen her borte.
De blir kjørt inn på baksiden eller i garasjen. De går på den røde løperen. De blir tatt bilder av, så de fleste stikker bare igjen. De er jo ikke her. De er betalt for å gå løperen et par runder. Jeg kjenner at det kribler ikke i ballene av tanken på filmstjerner lenger. Kanskje det er fordi jeg begynner å bli eldre eller er blassert.
Yes, vi sitter på franske riverene og koser oss med glass 2, glass rosevin her under filmfestivalen i Cannes. Det er en nydelig vær. Vi er så heldige å få med oss filmprodusent Tom-Erik Kjeseth her, som for anledningen er kledd i en singlet fra 2. verdenskrig siste. Jævlig jeve greier. Også en...
- Var det silkebukser fra Paris? - Ja, det var noen vintage balysko fra 1970 igjen, med litt ekstra høyhjeller. - Mofra skamle. - Jeg følte meg underdressed her nå.
sikkert derfor du rikker så fort. Ja, det er godt å ha glass rosé før vi kommer i gang her. Det er litt som å være hjemme på podcast i Norge. Alkoholen flyter der også, men det er litt finere omgivelser her, vil jeg si, hvor vi finner oss utenfor kam. Vi har jo gått litt rundt der, min produsent og jeg, og vi har jo både blitt lamslått, for min egen del har blitt lamslått veldig av hvor vakkert
fint. Også se på bygningene, kjenne på stemningen, kjenne at jeg skjønner litt av den energien som er her, forventningene, sittringen, mennesker som står ute på hotellene.
Jeg er litt forfallet og har gått glipp av at jeg kommer litt sent inn på festen. Men det er fortsatt en magi rundt her. De rikeste, mest mektigste menneskene finnes noen kilometer unna der jeg er nå. Det er en veldig underlig følelse å gå rundt der og vite at på disse to lille korte ukene er det
Alt fra de mest rikeste menneskene i verden, til kjente folk, til idrettsstjerner. Alt samles her. Alt samles her. Og spesielt da uke to, som vi er her nå, på slutten av den. Samtidig så er statisogatene
og barene og hotellene og strene med et sammensurium av karakterer fra hele verden. Så da har man fra arabiske kjeiker og prinser til diktatorer til supermodeller og igjen eliten av globalfilm. Og ikke minst da den crowden som skal på Monaco Formula One nå i helgen.
Også er det mennesker og turister fra hele verden selvfølgelig. Og alt fokuset er jo hovedrøreløpene på Finnpalasset. Det er der det skjer. For det er jo svært få av disse menneskene på gaten som en gang tenker tanken på å våge seg inn og gjør det. Så er det både sikkerhetspolitiet og antiterrorpolitiet.
Bodyguards og livvakter og alt som effektivt bare kutter det unna. Og siden jeg sier at det er presidenter og konger og dronninger og diktatorer og alt, så har jo alle de også med sine våpen skjult under adressen og alt sammen. Det er snikkyttere opp omtrent hvert tak døgnet rundt. Som man aldri ser.
Men så finnes det jo da for enkelte, og jeg må jo si at både du og din produsent har jo ikke kjempet ut Norge så langt. Tusen takk, tusen takk. Og har jo ikke vært langt unna de indre gemakker. Ja, hvor langt inn? Vi har vært på et sangdomshus-hotell som heter Carlton Ritz. Ritz Carlton. Ritz Carlton. Staffen der, betjeningen har jeg jo kjent mange lønner i snart 30 år. Jeg kom som første reiskutten jeg der.
Vi har fulgt hverandre gjennom årene. Nå er de sjefene for den hemmelige baren forbi det hemmelige bassenget. Som ikke har noen navn, og har knapt nok en dør. Det er bak et lite forring og bak en bar. Der er du. Hvor koser det?
Ja, som man sa i en av mine absolutte favorittfilmer, som var fra 1987, With Neil and I. Free for those who can afford it, very expensive for the rest. Nå skal vi på ridskartet, og der er det ikke helt urent å filme, for der henger Leonardo DiCaprio, Varg VV, og Scarlett Johansen. Vi skal finne Varg VV.
- Gjorde du det ved å ha dratt, eller? - Nei, det blir nok ikke filmet mer. Ta bildet med deg. - Nå må jeg gjemme kameraet. Du kan ikke stå og filme. Nå er vi på Hotel Ritz. Gjem kameraet. Jeg skal bare ta innenfor skjortene der. - Ja, sånn. - Jeg skal bare gå. Sånn ja, det er bedre. Nå er vi inne på Carlton Ritz.
Det er ikke stilt, man går og flasher kameraet. Ikke at det... Dette skal være sånn sangdomstust. Jeg har drukket da, så da snøvler jeg. Helt ålder. Det skal være masse sånn typisk kjendis... Hva drikker du egentlig? Bare sånn: "Hva drikker du?" Kosmopolten. Selvfølgelig drikker jeg en kosmopolten. Altså det er... Det er det man drikker. Ja, sorry. Hva sa du?
Jeg synes det er kanskje litt hypet... Altså arkitektonisk... Fantastisk sted. Altså det er ingenting her som bare sånn... Det er her Fiffen henger og koser seg. Fantastisk sted. Innmaten... Er en blanding av kryptogangstere, finansgangstere, orer... Og... Ost. Så... Det er ikke sted hvor sånn masse filmkjendiser henger her inne. Det er ikke sånn at det sitter masse...
Folk du har sett i tv-serier og filmer, de er ikke her med kamera. Og når du slipper inn i disse indre sirkelene, hva slags personer er du møter der inne? Da er det... Neimen da er det som Nevnare igjen. Verdens fremste skuespillere, regissører, modeller.
ekspolitikere, nordrende politikere, statsministere, konger, diktatorer. Men det er også mennesker som på godt og så varierende årsaker, som oftest på grunn av kvalitet og
Kreativitet og sånt. Klart for noen fordi man har arvet et land eller et halvt kontinent eller noe sånt. Og noen også selvfølgelig som driver med helt hestelige ting som eier diamantkruver i Kongo og den type ting. Hvor er de store stjernene? Er det bare vi som har truffet dårlig med timingen? Eller er det bare mye av sirkuset her av folk som henger seg med på moro? I gamle dager så kunne jo stjerne gå i fred.
Men etter smartphones inntak så er det sjanseløst. Da har jo de dessverre, for enkelte synes sikkert det er digg også, men jeg synes det er jævlig da. Så har møter ikke du de lenger på en normal bar eller restaurant eller på som sagt en transvestittkabaret lenger. Gamle dager, bare for 15-20 år siden så puttet jo man sånn Penn eller Leonardo DiCaprio eller Brad Pitt eller sånne på to uker i en bunga på Eden Rock.
Tre-fire dager med jobb, og sånn gjør du hva du vil ellers. Det skjer ikke lenger. Fordi at skuespillerne, altså disse personene, har ikke råd til... Jo, det er jo klart at det er ikke det at de personene ikke har råd, men filmselskapene har hverken råd eller lyst, eller behov for det, og det er heller ikke noe utrom for det lenger. Hva skal de gjøre disse dagene? Før kunne de faktisk bevege seg på krossetten og sånn. Men det er ikke mulig lenger. Hva er den store forskjellen mellom
både kan som sted på denne tiden og filmfestival før, la oss si 80-90-tallet versus nå da? Vel, så gammel er jeg jo ikke. 90-2000-tallet da? Neida, du hadde mer rett enn du var da. Jeg var heldig nok til å være der på de siste par årene hvor den legendariske pornofilmfestivalen
Det var parallell med filmfestivalen her i Cannes. Dette var jo også en tid uten mobilkameraer, hvor det faktisk var mulig å forene det beste og det verste av denne verden. Jeg har jo aldri fungert så veldig godt i de 90% i mellom, men alle randsoner av menneskeligeksistens der trives jeg jækla godt. Det er klart det var ting som skjedde der som var
Utenkelig i dag. Det må ha vært en sinnssyk symbiose. Det var det, og jeg møtte jo selv, senere i landsbyen, nede i gaten her, så er det jo to av de eldre servitørene. De var jo unge servitører i de glansdagene, so to speak.
Vi har jo historier som vi kan dele som er ut av denne verdenen. Men det var allikevel en renhet i det, det var en skjønnhet i det, og en vakker heslighet. Det høres på meg litt ut som at disse to tingene er nært litt på hverandre, sånn tiltrekningsmessig at en blanding av filmkjendiser, milliardærer, sexy damer og en pornofilmfestival, og mye sånn masse fellesinteresser som
nære på hverandre på en sett, og de som gjorde lagde en spesiell boble over det, som kanskje forsvant litt etterhvert, eller? Absolutt, og et helt konkret eksempel så er det en legendarisk liten transvestitt kabaretbar som heter, er het, får jeg si noe, Lusette. Fikk akkurat vite for to netter siden på Ridskarlton fra noen av, hva skal vi si, nattens dronninger, at den
Den var nedlagt i år. Det var der Keanu Reeves foretrakk å gå på 90-tallet. Den var på mange måter den siste rest av den kulturen som eksisterte i mange sier. Ok, men vi må jo rette ut jusestøft da.
Det er bare en fint privilegium.
Pretty British? Hva betyr det? Da går det til at du går på gaten og blir bare plukket ut. Så dere gikk på gata hvor alt skjer med hotellene, røde løpelandere, og så kom det noen til dere? Vi så gjennom Instagram og Raja. Hvorfor?
Er det som Tinder bare med suppositert? Ja. Kan vi snakke om noe? Vi må snakke om navet og snakke om mat.
Vi beveget oss fra Carlton til Bargata. En støgg shit-bargata. Det var der vi begynte i dag. Så da vi trakk oss tilbake der vi egentlig hører hjemme, i Møkka, i Jørma, i Klåken, koser oss ned i... med britiske, fulle, feite folk, og velter oss rundt i karbohydrater og drit. Det er her vi liker oss best. Her er vi spærre.
Teksting av Nicolai Winther
To dager siden var det Naomi's bursdag. Den feiret på huset vis-à-vis her. -Naomi. -Naomi Campbell. -Oi, så funn, Inger. -Alle er jo kande denne uka. -Alle? -Alle. -Nem et navn, så tror jeg de kanskje er det. -De er det. De er superholdetstjerne. De leier bare ... -De leier også, ja. Det var Boss som leide huset, og så hadde Boss og Naomi Campbell
Bursdag fest da. Nå har vi The Weeknd. Han er jo her. Ja, han er her nå. Rett rundt hjørnet, så kan vi se ham i dag eller i morgen, for han er interessert i å kjøpe noe. Vi står her med en av Kans heiteste eiendomsmenn, Fredrik Lillo. God dag, og takk. Vi er på et veldig fasjonabelt sted i Kana her.
Hvor er vi nå? Hvor i Cannes? Vi er i Cannes, California heter det. California er litt sånn ekko til Beverly Hills og California selvfølgelig, den høyden bak Beverly Hills. Akkurat. Beverly Heights. Og da ser vi ned mot Cannes by der nede. Vi er i det mest eksklusive området av Cannes.
Den delen her. Og mest oppbygd også, hvor det er vanskelig å få tomter finnes ikke, og vanskelig å finne nye hus og flotte hus, store hus, som dette huset her.
Så dette her er kremen av kremen? Ja, nå er vi på toppen, så den til venstre og høyre for oss, spesielt til venstre for oss, er de største egnene vi kan. Akkurat. Og her, hva er det vanligste? Å kjøpe koker her, eller å leie? Ja, vi gjør begge deler. Denne er også til leie og til salg. Men det jeg driver med er salg, og så har vi et annet selskap som driver med utleie. Der er vi litt mer... Folk kan jo leie mye enklere enn de kan kjøpe. Ja.
100 000 kroner for en uke og få en fin 4-5 soverom som vil ha med bassenge i Valbon så kan du bruke 10 millioner kroner i uka, og så kan du få et slott i kanten. Få et slott i kanten, ja. Jeg har de sånne økonomiske nedgangstiderne og sånn
Slår det ut på dette markedet her i helt tatt, er det fortsatt de rike driver med sine egne ting og kjøper sine egne greier og forholder seg ikke til resten av Europas nedgang på sett og vis da? De er nok litt heldigere enn de fleste av oss, at de ikke trenger å bekymre seg så veldig. Og så sitter liksom de shitrich jæverne på toppen og bare venter på at noen skal krepere under dem. De er de verste, vet du hva? Vi har de, en gang i uka så kommer det en sånn haj inn og bare, jeg kan kjøpe alt.
Ok, fint. Jeg vil ha sånn og sånn og sånn, men jeg vil ha en god deal. Og så går det seri på noe vi var med i i går. Engelsmann, bor i Monaco. Han har 20 millioner euro som han satt som budsjett. Han så til en tomte i Dubai med oss for 85 millioner euro for en måned siden, så han trenger ikke så mye penger, han har jo annen business enn det. Og han gikk og så på en egnom til 45 millioner euro, så det er en halv milliard norske kroner, ved siden av Monaco. Kjempeflott egnom selvfølgelig. Og ga et bud på 25 millioner euro.
Jeg er vel også 300 millioner kroner. Men det er det maks. Det er nesten halvprisbud, og det er jo klart at det er litt sånn som rike, unge amerikanere fra tech-businessen som da har gjort utrolig mye penger utrolig raskt, og vil bare kjøpe det som de kaller generational assets, altså de beste eiendommene som har vært i eierskap med fornemme familier i generasjoner, det er de som har tak på de.
Men de vil betale halvpris. Det er interessant når noen kommer med store budsjetter til deg, men når du skjønner ganske raskt at det aldri blir noe salg. Hvem er typisk kjøper av dette her da?
Det kan være nordmann. Det er mange nordmenn her oppe som har eiendommer som er litt mer moderne. Skal vi name droppe noen, eller? Skal vi name droppe noen? Skal vi oute noen, heter det kanskje? Jeg vet da, det er så farlig i min bransje. Nå har jeg sett. Nå mister jeg klientene en etter en her. Ja, nei, det her blir dyrt. Blir dyr i morgen. Se her ja, der har vi utelaunchen.
Fy faen for din utsikt. Er dette noe bedre du holder på å selge, eller? Som du har solgt? Dette er jo en flott eiendom. Det er jo ikke av de største og de beste, men jeg synes det er ganske fint. Men du sitter jo og ser hvor du er da. Så du har jo Gamlebyen i kan der, havna der nede, og så går det helt opp til Grass, parfymehovedstaden. Ja.
Så det er det store spørsmålet, hva koster det å leie en uke her, og hva koster det å kjøpe dette stedet? Ja, så det å kjøpe det, det er 21 millioner euro. 21 millioner euro, ja. 200, 40, 50 millioner kroner. Ja.
Og så har du utleiepotensial som er ganske stert. I Kant er det 26 uker av året fullpris utleie. Her må du nok betale ca. 500 000 kr.
- Kroner i uka. - Uka, ja. Det er dubel. Det er dubel. 500, kanskje 600, 700... 50 000 euro, så er det kanskje 600 000 norske. - En norsk årslønn for å leire en uke? - Ja, ikke sant? Det er dubel. Spleiselag, litt svigers, litt arv, litt BSU-penger. Så er du i mål. - Så her ja. En badekar. - Marmor. Ekstremt store marmorflyser.
- Ser du i dusjen der? - Ja. - Du vet når mønstre møtes. Så det er skjært av en blokk da, ikke sant? - Ja, sant. - Så alle delene er skjært av en blokk. - Ja, riktig. - Her også, ikke sant? - Ja, det er fryktelig talt. - Ja, og her på gulvet også. - Så det koster mer når du skal ha en blokk, for du må kjøpe hele blokken. - Yes. - Og så skal du skjære seg til badet, så skal du ha en annen farge på en annen bad, du må kjøpe en annen blokk. Alt du ikke bruker, ja, det bruker du ikke da. - Ikke sant.
Det er lekkert, her kan man bare sitte og bade og kose seg. Det er en grei utsikt i badekarret her. Ja. Litt av cappuccino her og... Det starter dagen, helt klart. Lese litt se og hør her, så har du noen takk på dagen. Det har jeg ikke lest på lenge. Det er ikke sånn at vi får ord med når det er heis i bygget. Da er det noe ekstra statslig. Ja, det må du jo være i disse villene da. Å, heisan.
-Hei. -En liten privatskino. Og så er det jo Cannes, så er det filmfestival. Kjøre premieren her, det er litt køkt. Her har vi en sånn liten... Det er litt frekt, da. Her kan man ta de alvorlige samtalene. Hvis man har politiet på nakken, eller skyller litt for mange penger, og ser opp på alle damene, så bader de i kulen og så sier de sånn: "Faen, jeg kommer til å miste alt her snart." "Faen, Antony, hva skal jeg gjøre?" Du kan lage film.
Nå skal jeg si til Balletta og alle de jeg elsker å bli sånn Åh! Dette her, dette her, dette her er bra! Dette er bastu, ikke sant? Ja, liker du? Åh, jeg elsker bastu! Er det damp på bastu, eller? Er det ordentlig elektrisk? Jeg har aldri prøvd den, så jeg har ikke feiling, men da er... En firetingang, eller? På time session her nå? Ja, time session nå, det er... Jeg har en liten fobi for... Jeg vet ikke, en dusj? Jeg tror kanskje noen steamroomdusj? Det er jo egentlig sånn sauna som du kanskje er vant med
Jævlig deilig. Men det var synd det ikke var sånn ordentlig VF-fyrt da. Sånn som filmen her, sånn som normen her. Alt er ikke bedre i Frankrike. Men greit nok. Plass til masse gjester her. Soverommet nummer fem. Oi! Femte soverommet! Og soverommet nummer seks etter. Det masterrommet som jeg snakket om var det samme som oppe. Ja, det er jo helt likt. Ja. Ja.
Så her blir man nødt til å ta inn svigers og sviger-svigers, holdt du på å si? Ja, nå har vi den leiligheten ved siden av her da. I tillegg, ja. Der kan du ha svigers. Men det i Frankrike er at du kjøper som egnommen står.
Så du har ikke noe angreflist, det er ikke noe kjøper og selger forsikring eller noe sånt dere har i Norge. Du kjøper sånn det står, dette er det i morgen, så det er det. Men på disse egnommene så må vi ha ordentlig garasje. De som kommer, de har bilsamlinger eller
Om de er kanskje i Norge da, og synes at det å kjøre rundt på Karl Johan i en Lamborghini Huracan ikke er helt på stemme med profilen deres eller firmaet og så videre. En, to, tre, fire, fem Huracans er sånn, og så bruker vi rivieren som lekeplass og kjører rundt og har det moro. - Hvor mye svindler og sånt er det som prøver seg da? - Det er ikke så mange. Altså, svindlere, det er...
Semisvinner, som potter kanskje ikke har åpne. Det er litt for sånn flott ord for de folk her. Det er faktisk en nordmann som driver og løper rundt. En nordmann. Kaller seg Andersen eller noe sånt. Ja vel. Han løper rundt, har gjort det i flere år, og legger bud og signerer kjøpskontrakt. Så må jo forsvinne den. Ja.
Disse stakkars eierne som får full pris og en kjekk nordmann. Normen er jo liksom... Vi er jo bestemt som fantastisk assets i Frankrike. Alt er jo norsk flagg. Hudkremer, pizzaer med laks og alt. Og sånn norsk er jo rent ordentlig og bra. Det er en kjøptrollerløs i Frankrike. Som heter Andersen og bare flyr rundt og bare lager fadskap. Lager kvalm.
Eklent. Jeg har aldri møtt den. Litt morsomt også. Jævlig kjedelig for de som selger før de. De sitter jo der og håper på pengene som kommer inn og tenker at... Mennesker generelt, de bruker pengene før de har fått dem. Beste kjøperne da? Hvilket land er de kommet fra? De pleide å være fra Irland. De stod i kø og kjøpte flere leiligheter om gangen. Og så hvis jeg sa til han, John, her kan du leie ut med avkastning på 7%. Ja, ok, ok. Da tar jeg tre til.
Irland kollapset jo selvfølgelig i ettertid. Så hvorfor? Så de var veldig bra. En tredjedel av markedet er engelsktallet, eller engelskfolk. Men det er en sånn tiltrekkelse som jeg mener vi har sett
du kan se overalt, liksom alt fra millionærer til kulturliv i Oslo til liksom helt her da, hvor det er et eller annet med de rikeste, søker utrolig kulturlivet og innpass i kultursektoren for å innnynde seg der, og kulturfolka elsker milliardærene som kan finansiere prosjekter, realisere andre ting som ikke de greier å oppnå selv. Ja, det blir, de milliardærene, trenger kanskje å bli kvalitetsstempene da, og det blir de gjennom
Kultur for eksempel. Donasjoner og... Og de blir kjent, ikke minst. Det er veldig mange miljardærer som ikke aner hvem de er. Og det er jo litt sånn "the last step". Ja, ja. De er jo her i Cannes alle sammen og finansierer nye filmer og gjør sånne prosjekter, selvfølgelig. Men er det den glamour-faktoren du tenkte det var, eller? Nei, svaret er nei. Det er litt sånn Hollywood-stjerner som fotballspiller i Litt-serien. Jeg kan nesten ikke navnet på noen av dem heller.
Hvis vi må ta en økonomisk perspektiv på dette, og et maktperspektiv, så kan vi si hvem er det som betaler for å gjelde. Jeg har nevnt til en viss grad Hollywood, blockbuster Hollywood, til en viss grad. Men det er jo LVMH, som er det suverenstørste, liksom, luksus...
brand selskapene i verden under sin part. Louvito, Moet, Shadow, Hennessy. De driver med alt mulig. De har omtrent 90% av alle luksusmerkene i verden. Chopard som er en av de største smykkeselskapene i verden. I stor grad både her men også resten av året så er det de som betaler for spesielt de kvinnelige skuespillerne. Hvordan funker det? De jobber som modeller for
Chanel i magasiner og på billboards og sitter på førstrandene mot dukker og alt sånn at
Filmbransjen har ikke den økonomien lenger. Og siden det er ingen skuespiller, bare superhelter på skidblokkpøsterne, så uten å kvantifisere det, så på hvert år som går, og som sagt vi lever i denne Anna Wintour kjendisverden, så er det enkelt og greit mot bransjen i vi forstand inkluderer oss og smykker.
- klokker, diamanter, klokker, alt dette her. Som betaler på moroen, og selvfølgelig dikterer storholdet sine krav. Det er utrolig mye fint å se på her. Både arkitektur og mennesker. Det er det vi kan konkludere med sånn.
Ikke sett noen stjerner. Det går bra. Vi koster oss. Nå må vi ha oss en iskrepe og litt påfyllt.