Asle Toje: Vi Ba Om En Multipolar Verden, Og Nå Har Vi Fått Den
Asle Toje gjester Wolfgang Wee Uncut og analyserer overgangen fra den amerikansk-dominerte liberale verdensordenen til en kaotisk multipolar verden. Han diskuterer USA-svekkelse, Ukraina-krigen, Iran/Hormuz-krisen, Kinas fremvekst, EUs problemer, Norges sikkerhetsvalg, dronekrig, klimapolitikk og mediene, og avslutter med filmtips.
00:20
USA har historisk dominert det internasjonale systemet, men møter nå økende motkrefter og utfordringer på verdensscenen.
08:10
USA under Trump har skapt en multipolar verden, noe som overrasker Europa og fører til økt usikkerhet og kaos.
11:42
Europa har økonomiske problemer og ber USA om støtte uten å ta ansvar for kostnadene, noe som skaper konflikt mellom små nasjoner.
15:58
Tyskland står overfor politiske utfordringer og økonomiske krav som kan svekke støtten til Ukraina og øke motstanden mot EU-budsjettet.
22:41
Medier kritiserer Trump, men EU står avhengig av USA, spesielt mens Ukraina kjemper for overlevelse i en vanskelig krig.
Transkript
Nevnt i episoden
USA
Fremstilles som svekket stormakt som river ned sin egen orden under Trump.
Russland
Krigførende makt med sterk forhandlingsposisjon; trussel mot Europa og nordområdene.
Kina
Beskrives som USAs hovedrival og vinner av konfliktene, sterkere økonomisk og teknologisk.
Europa/EU
Svekket, skattkjørt og splittet; mangler penger til forsvar og grønt skifte.
Ukraina
Hardt presset i krigen, sultforet på våpen, Zelensky ønsker forhandlinger.
Iran
Blokkerer Hormuzstredet; krigen mot USA skaper global økonomisk krise.
Israel
Omdiskutert i amerikansk politikk; angrep Iran sammen med USA; Gaza omtales som folkemord av noen.
NATO
Mektigst allianse historisk, men Europa må bygge egen forsvarsevne.
FN
Sikkerhetsrådet har opphørt å fungere; FN beskrives som døende organisasjon.
Donald Trump
USAs president; markerer slutten på den unipolare verden.
Asle Toje
Gjest, forskningssjef ved Nobelinstituttet, forfatter av episodeanalysen.
Wolfgang Wee
Podkastvert og programleder.
Odd Arne Vestad
Tidligere forskningssjef, boken om paralleller til Første verdenskrig refereres.
Netanyahu
Israels statsminister; kritisert for å ha lurt USA inn i Iran-krigen.
Zelensky
Ukrainas president; signaliserer forhandlingsvilje.
Ursula von der Leyen
EU-kommisjonsleder; forslag om 60% budsjettøkning møter motstand.
Kaja Kallas
EUs høye representant; kritisert for uforsiktig diplomati, risikerer å bli vingeklippet.
Friedrich Merz
Tysk kansler, mest upopulære i historien, presset av AfD.
AfD
Tysk parti med fremgang i delstatsvalg; motstander av store Ukraina- og EU-bidrag.
Greta Thunberg
Symbol på grønn elite-idealisme som Toje mener har havarert.
Henry Kissinger
Boken 'World Restored' om Wienerkongressen anbefales som modell for stabilitet.
Bretton Woods-systemet
Den amerikansk-ledede etterkrigsordenen som nå er i forfall.
BRICS
Beskrives som ikke-vestlig interesseorganisasjon, ikke anti-vestlig konspirasjon.
India
Navigerer etter egne interesser, rammes av Hormuz-krisen og gassmangel.
Norway/Norge
Diskuteres som utsatt land; valgt asymmetrisk binding til USA, økt forsvarsbruk.
Nylig sett film begge koste seg med; brukes som metafor for tidsepoke.
Aftenposten
Kritisert for ensretting og venstreliberal bias.
Afghanistan
Nevnt som eksempel på amerikansk prestisjetap og glemsel etter kriger.
Deltakere
host
Wolfgang Wee
guest
Asle Toje
Sponsorer
Fiken
Comfiboss
Wolfgang V
Poeng
«Ingen til noe tid i historien vet hvilken tidsepoke de befinner seg i.»
Brukt som inngang til diskusjonen om hvorvidt vi allerede lever i en multipolar verden uten å ha forstått overgangen.
«Vi ønsket oss en multipolar verden – vær forsiktig med hva du ønsker deg.»
Om hvordan Europa fikk den multipolare verdenen det ba for, og nå opplever den som langt mer kaotisk og farlig.
«I en multipolar verden er det den mektigste som har rett.»
Europa har et feilaktig syn på utenrikspolitikk som et moralspill, arvet fra sin tid som stormakt.
«Vi kan vel kanskje si at de aldri vunnet en krig etter andre verdenskrig.»
Korea uavgjort, tapt i Vietnam, mislykkede intervensjoner som en lang liste – unntatt Grenada.
«For Norge er NATO mer blitt innpakningspapiret som denne bilaterale bindingen til USA finner sted i.»
Om Norges egentlige sikkerhetspolitiske strategi i den nye verden.
«Vi er villige til å se bort fra en del aspekter av amerikansk geopolitikk som vi finner usmaklige, ikke minst Grønlands-posisjonen.»
Om norsk realpolitikk overfor USA.
«Dere må bare sette dere ned og holde kjeft – hilsen Belgia til Latvia, Estland og Litauen.»
Om den nye brytningen mellom småstatene i Europa om beslagleggelse av russiske frosne aktiver.
«Jeg tror at vi kommer til å se en emigrasjonsbølge av den utdannede middelklassen ut av Europa.»
Sammenlignet med utvandringen fra Norge på slutten av 1800-tallet.
«Historien gjentar seg ikke selv, den bare rimer av og til.»
Om bruken av historiske analogier i stormaktspolitisk analyse.
«De rike gjør hva de kan, og de svake lider hva de må.»
Sitert fra den meliske dialogen hos Thukydid, som oppsummering av realistisk maktpolitikk.
«Vi kjøpte en ønskeboks og ønsket oss en multipolar verden – og så skjedde det: 'Åh, shit!'»
Ironisk beskrivelse av Europas situasjon etter den amerikanske orienteringen bort fra Europa.
«Det finnes ingen spesiell kategori for humanitære stormakter.»
Norge som utsatt land må navigere etter makt og interesser, ikke globale fellesverdier.
Påstander
I 1952 stod USA alene for over 50 % av verdens samlede industriproduksjon.
Kan sjekkes mot historisk økonomisk statistikk.
USA bygger opp et globalt internasjonalt system ofte referert til som Bretton Woods-systemet, med USA i sentrum av Vesten.
Etablert historisk faktum om etterkrigstidens økonomiske orden.
NATO-alliansen omtales som den mektigste alliansen i menneskehetens historie.
En karakterisering som kan vurderes, men framstilt som faktum.
Konfliktene i Ukraina og Iran har vist yttergrensene for amerikansk makt.
Analytisk påstand om amerikanske maktgrenser.
Korea-krigen endte uavgjort, og USA tapte i Vietnam.
Velkjent historisk faktum.
Det ble til slutt inngått en fredsavtale i Jugoslavia som ikke ville skjedd uten amerikanerne, og som fremdeles holder.
Viser til Dayton-avtalen og dens varighet.
Odd Arne Westad, tidligere forskningssjef ved Nobelinstituttet og professor ved Harvard, har skrevet en bok som viser parallellene mellom opptakten til Første verdenskrig og samtiden.
Sjekkbart mot boken hans; i transkripsjonen omtalt som «Dane Vesta»/«Oddvarne Vest».
Frankrike under president Chirac etterspurte en multipolar verden etter den kalde krigen, og Hubert Védrine kalte USA en «hyperpower».
Kan verifiseres mot fransk utenrikspolitisk historie på 1990-tallet.
Ved inngangen til finanskrisen var Europas og USAs økonomi tilnærmet like store, og siden da har Europas økonomi tilnærmet halvert seg relativt til den amerikanske.
Kan sjekkes mot BNP-statistikk for EU og USA.
USA krever at europeiske NATO-land skal opp på 5 % av BNI til forsvarsutgifter innen 2035.
Viser til Trump-administrasjonens krav; de fleste land har nå passert 2 %.
Tyskland bidrar med rundt 13 milliarder euro til EUs felleskasse, mer enn Frankrike og Italia.
Kan sjekkes mot EUs budsjettregnskap.
Ursula von der Leyen har lagt frem et forslag til EU-budsjett for 2028–2034 som innebærer en økning på 60 prosent.
Kan sjekkes mot EUs budsjettforslag; Tyskland, Frankrike og Danmark har sagt nei.
CIA-sjefen John Ratcliffe fløy til Moskva i august i et C-17 Globemaster III for å møte sin russiske motpart.
Kan sjekkes mot rapportering om toppmøtet.
Amerikanerne har ifølge åpne kilder brukt omtrent 65 prosent av hele sitt missilarsenal i konflikten (Hormuz-krisen).
Fremstilt som rapportering fra «åpne kilder», usikkerhet ved tallene.
Fedorov-strategien innebar en 40-dagers pressperiode mot Russland sommeren, med angrep på infrastruktur og spesielt oljenæringen og raffinerier.
Viser til ukrainske angrep på russisk oljeinfrastruktur; navnet «Fedorov-strategien» kan kontrolleres.
Russere har sprengt over 300 bensinstasjoner i Ukraina, og det er nød på drivstoff i Ukraina.
Kan sjekkes mot rapportering om russiske angrep på ukrainsk infrastruktur.
Handelen mellom Kina og Russland i 2025 har vokst til rundt 228 milliarder dollar.
Kan sjekkes mot handelsstatistikk; kinesisk og russisk statistikk.
India er den eneste store økonomien der høye energipriser har ført til demand destruction, med stengte fabrikker og industri.
Fremstilt som observasjon; kan undersøkes mot rapportering om indisk økonomi.
Norge nådde 2 % av BNI i forsvarsutgifter i 2024 og skal opp på 3,5 % innen 2035, med en langtidsplan på rundt 1600–1620 milliarder kroner.
Kan sjekkes mot norske forsvarsbudsjett og langtidsplanen for forsvar.
Sverige og Finland har sluttet seg til NATO.
Bekreftet faktum (Finland 2023, Sverige 2024).
Droner uten antenner og menneskelige operatører – autonome droner – er funnet i bruk i krigen.
Fremstilt som observasjon fra krigsføringen; usikkerhet om detaljer.
Ukraina og Russland er verdensledende på dronekrigføring, men kjøper delene fra Kina og andre steder.
Påstand om slagmarksteknologi.
57 prosent av alle verdens valutareserver er fremdeles i amerikanske dollar.
Kan sjekkes mot IMF/COFER-statistikk.
USA har fått rett til å kjøpe 20 % av Venezuelas oljeproduksjon til produksjonskostnad, mot at amerikanske selskaper får oljeindustrien opp å gå igjen, med forskjønsrett på de resterende 80 %.
Fremstilt som avtale med Venezuela; kan kontrolleres mot nyhetsdekning.
Storbritannias budsjett har fått et hull på rundt 18 milliarder pund, og rentene på britiske statsobligasjoner har gått opp.
Kan sjekkes mot britisk finansrapportering og gilthistorikk.
Japan eier rundt 25 % av amerikanske statsobligasjoner og truer med å repatriere dem.
Andelen kan kontrolleres mot statistikk over utenlandske holdings av amerikanske statsobligasjoner.
Tysklands kansler Friedrich Merz er den mest upopulære kansleren i tysk historie.
Fremstilt som faktum, kan vurderes mot meningsmålinger.
AfD legger an til å gjøre et sterkt valg i delstatsvalget i Sachsen-Anhalt og kan vinne en delstat for første gang.
Fremstilt som prognose for et delstatsvalg.
Kaja Kallas møter press fra Tyskland og Frankrike, som ønsker å legge ned EUs External Action Service, og relasjonen til von der Leyen er havarert.
Fremstilt som rapportering om indre EU-strid.
EU har ikke gjennomført reformer for å styrke konkurransekraft og reindustrialisering, bare levert white papers og holdt taler.
Basert på en samtale med Claude om Draghi-rapporten og oppfølgingen av den.
Norge er etter Tyskland det mest anti-Trump-landet i opinionen, samtidig som vi er sterkt avhengige av amerikanerne for vår sikkerhet.
Basert på meningsmålinger i Europa.
Russlands president Putin har sagt at Russland fremover ikke vil ha permanente venner, og at relasjonen til Vesten blir fullstendig transaksjonspreget.
Viser til Putins offentlige tale; kan sjekkes mot transkripsjoner.
Stephen Walt og John Mearsheimer skrevet boken «The Israel Lobby» om israelsk innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk.
Boken er reell; i transkripsjonen omtalt som «Stephen Bolt».
Flere amerikanske jødiske finansierere av det demokratiske partiet er mer urolige for partiets venstreside enn for MAGA-bevegelsen.
Basert på observasjoner fra Aspen Ideas Festival; subjektivt inntrykk, men fremstilt som observasjon.
Iran og USA utveksler ild daglig, iranerne bomber blant annet Jordan, og Iran har fortsatt å blokkere Hormuzstredet.
Viser til Hormuz-krisen; kan sjekkes mot nyhetsdekning.
Israel er ferdig med å utføre et folkemord på Gaza, mener mange.
Fremstilt som en utbredt oppfatning, ikke som etablert faktum.
Netanyahu var i Washington, i Situation Center, da beslutningen om å gå til krig med Iran ble fattet.
Fremstilt som faktum om hvordan krigen mot Iran ble besluttet.
Amerikanske jøder er overrepresentert i topposisjoner i amerikanske institusjoner og selskaper.
Kan sammenlignes med statistikk om jødisk befolkningsandel og lederskap i USA.
Erasmus av Rotterdam skrev «Sokrates' forsvarstale»-etterord i gjenutgitt form.
Viser til en bokgjenutgivelse med etterord av Einar Duenger; kan sjekkes.
Laster
La oss begynne med hva menes med den gamle verdensordenen? Den gamle verdensordenen er uløs og knyttet til et land, USA. USA går ut av 2. verdenskrig som verdens mektigste stat. I 1952 står USA alene for over 50% av verdens samlede industriproduksjon.
USA bygger opp et globalt internasjonalt system, ofte referert til som Bretton Woods-systemet, som plasserer USA i sentrum av Vesten, som er økonomisk mye bedre drevet enn alle andre kommunistblokker og den type ting.
Og når da kommunistblokken endelig kollapser med en takk av Kina, så går USA ut i verden, og nå er det Paks-Amerikaner, nå er USA den mektigste staten i verden. Hvis verden gikk i krig mot USA, så ville verden tape ganske enkelt etterpå den 1990-tallet. USA har bukta og alle endene. De har kontroll over IMF, verdensbanken, dollaren, de har en allianse, NATO-alliansen, den mektigste alliansen i menneskehetens historie.
Men i løpet av forbløffende få år, så blir motkreftene mot denne orden sterkere, og konfliktene i Ukraina og Iran har vist yttergrensene for amerikansk makt. Det viser seg at det å være verdens mektigste stat er ikke nok til å ta knekken på en skikkelig sur mellommakt i Midtøsten.
Det å være verdens mektigste stat kan ikke forhindre Russland fra en angrepskrig mot et naboland. Og dette passer jo inn i en ganske lang og forsmedelig liste av misslykkede amerikanske intervensjoner. Vi kan vel kanskje si at de aldri vunnet en krig etter en verdenskrig. Korea ble uavgjort, tapt i Vietnam.
Det sparket ut av Libanon. Naturligvis var det jo enkelte steder hvor ting gikk bra for USA. Grenada-intervensjonen, men... Jugoslavia da? Jugoslavia var jo også et tegn på amerikansk mangel på makt, i den forstand at denne krigen pågikk jo veldig mye lenger enn det den hadde trengt å gjøre, og amerikanerne vaklet frem og tilbake om hva de skulle gjøre. Skal de gripe inn? Skal de ikke gripe inn?
Litt sånn som de har stått i forhold til Ukraina, der de ikke blir helt enige med seg selv. Hva er vår rolle i dette? Er vi villige til å investere? Til slutt så får man en fredsavtale i Jugoslavia, hadde ikke skjedd uten amerikanerne, som fremdeles holder. Ingen liten sak. Veldig grapsett og vanskelig, men man kom frem til fred. Mens nå så sliter USA...
Og Dane Vesta, min forgjenger som forskningschef ved Nobelinstituttet, professor ved Harvard, har skrevet en bok der han viser parallellene mellom opptakten til Første verdenskrig og den tiden vi lever i i dag. Han gjør det poenget at før Første verdenskrig, du må faktisk helt frem til vår egen tid for å finne et mer sammenvevd internasjonalt økonomisk system. Så det var ekstremt mye handel mellom land på tars av grenser før Første verdenskrig.
og man har en del aktører som har lignende, og hvis man da skal trekke ut Ordarnas resonemanget, så sammenligner han at Russland får rollen som Tyskland hadde forut for Første verdenskrig, et land som ikke er fornøyd med hva de sitter igjennom med, vil ha sin plass i solen, ønsker respekt. I dette bildet blir USA som Storbritannia,
verdens mektigste stat, men svekket og føler presset fra rivalene som noe som er intenst utilbørlig. Hvem tror de at de er? Tror dere at dere kan sammenligne dere med det britiske imperiet? Tror dere det liksom?
Og så har du land som desperat forsøker å være venn med alle. Og der mener Oddvarne Vest, han var på en podcast, han sa at Frankrike er som India i denne sammenhengen. Og saken er i alle fall den at den verden vi hadde, som var spørsmålet ditt, som syntes å være betryggende, stabil,
der Vesten ledet an, alt internasjonalt samarbeid var kretset rundt Vesten og Vestens interesser. Vi hadde alle pengene, vi hadde de beste våpenene, vi hadde best av alt, og ingen våget å gå imot oss, har blitt avløst av en fase av intens brytning innad i Vesten, samtidig som at USA har blitt relativt svakere og fått det illustrert for seg, som er fryktelig ubehagelig for amerikanerne.
klarer ikke å komme seg ut av den konflikten med Iran. Verdensøkonomien står og sveier vårtids Tyskland, ifølge Vestas-analyset. Russland har vist seg å ha evne til å føre krig lengre enn de fleste kommentatorer ville trodd. Man trodde at man kunne sanksjonere det med gjeld.
Og så har du et Kina som USA anser for å være the real enemy, sin egentlige rival, som nok må si seg å ha vært vinneren av begge disse konfliktene. At mens både USA og Russland har uttømt seg selv, har utarmet seg selv i lange og veldig kostbare konflikter,
så har kineserne sittet og lese tilbake og raka inn gjennom å selge utstyr og våpen og greier til absolutt alle, samtidig som at de rammes jo energipriser og sånne ting. Men dette her har vært egentlig ganske oppbyggelig for kineserne, og det er et problem for amerikanerne å se at sin hovedrival blir relativt sterkere på grunn av den politikken som USA fører. Og vi er nok på et punkt nå at den gamle verden,
som kanskje mest av alt symboliseres i et enkelt organ, FNs sikkerhetsråd, den verden der man ga permanente plasser til to avdankede stormarktøyer, Storbritannia og Frankrike, under antakelse om at de må jo komme tilbake etter andre verdenskrig. Det gjorde de ikke. Og til Kina, Russland og USA.
uten å innplaste i India eller noe sånt. I dag så er det ingenting egentlig som løser CFNs sikkerhetsråd. Det har opphørt å fungere. Hører rapporter om at rulletrappene står stille, det er total økonomisk krise, FN har blitt mye mindre relevant, og det er nok også en sånn parallell til noe vi ser i
opptakten til 2. verdenskrig. Der blir svekkelsen av folkeforbundet, blir en slags hemmelig dagbok for svekkelsen av det internasjonale systemet. Jeg tror vi kan se noe parallelt med FN i dag. Og det er noe som plager Norge veldig, og plager meg også. Jeg vil gjerne at et mye sterkere FN
Men når du ser nå den debatten om hvem som skal overta etter Guterres som generalsekretær, skal få ny generalsekretær i FN fra januar, så ser du at kandidatene, det er ingen av dem som våger å legge frem en ambisjøs plattform for hva generalsekretæren kan lede FN til.
Alle sammen forsøker å definere seg som stormaktenes sekretær. Altså vi er villige til å gjøre det stormaktene er villige til å gjøre. For det at kuttene i finansieringen, spesielt fra stormaktene, spesielt fra USA, har kuttet ikke akilleselene på FN, som har blitt en ganske treg organisasjon. De trenger å få støtte fra stormaktene. Og det er villige til å selge seg til høysbydene, er inntrykket mitt.
Og det er veldig forskjellig med fra tidligere tider, der fremtidig generalsekretær var mye mer opptatt av å manifestere globale fellesinteresser, som også tar mindre staters interesse med i bildet. Så denne verden som USA bygget opp,
er i stert forfall, og til Europas sjokk og til Norges sjokk, så har USA under Trump i stedet for å kjempe for denne orden som gjorde USA så mektig, som gjorde USA så rikt,
og som ga USA så mye legitimitet gjennom institusjoner til å fremme sine interesser, plutselig er det USA som står fremst for å rive ned sin egen orden. Og det har overrasket veldig mange, men det har noe å gjøre med geopolitikk og den stormarkspolitikken vi skal snakke om nå.
Du nevnte 1990-tallet her, at da var USA, og verden var på det optimistiske, og vi har snakket om det mange ganger på den tidligere, og på det mektigste, og de så uovervinnelige ut. Jeg må bare ta en liten avstikker, som kanskje er relevant her. Du har jo sett Odyssey, og jeg har sett noe nettopp. Det er faen for en bra film, helvete jeg koste meg. Og der er det jo noe som kulturkrigerne, Critical Drinker og den gjengen der, de rager seg fullstendig på noe som skjer i slutten av filmen. Det er en veldig kort setning.
hvor Matt Damon sin karakter da, som Odyssey, sier jo at nå kollapser bronsalderen. Og da er det jo hele dette her med at ingen til hvert tid i historien vet hvilken tidsepoke de befinner seg i. God inngang, jeg liker det. Ja, ikke sant? Og det er litt sånn der, vet vi egentlig hva slags tidsepoke vi befinner oss i nå, gitt at man egentlig aldri vet helt overgang. Nå er overgangen fra bronsalderen til jernalderen, man vet jo ikke det når man lever i den tiden, men
Er vi i en multipolar verden nå? Er vi klare ved hva slags... Er vi flate ved en tidsepoke? Er vi inne i en ny? Hva tenker du med den analogien der? Mitt budskap er at verden nå er multipolar. Og at for europeerne, spesielt franskmennene, som...
Da den kalde krigen endte, så var jo president Scheirach ute og etterspurte en multipolar verden. For å begrense var min venn Hubert Vedrin, den franske utenriksministeren, kalte det amerikansk hypermakt. Hyperpower.
Så vi europæerne, vi synes at amerikaner er litt mektige, vi bør kanskje ha en multipolar verden. Vær forsiktig med hva du ønsker deg, for det du nå ser er en multipolar verden. Og en multipolar verden er mye mer kaotisk, mindre forutsigbar, og la oss være langt farligere enn en unipolar verden, som var
Det her mellomspillet vi opplevde etter slutten på den kalle krigen, og som sannsynligvis avsluttet, la oss sette et sluttpunkt på med valget av Donald Trump for andre gang, var slutten på den unnepolare verden. Og etter det så har USA bestemt seg for å være en stor makt blant stormakter.
og holder seg ikke til noen høyere standard enn de andre store maktene, ofte til en lavere standard. Men vi skal komme inn på en del av de tingene amerikanerne har gjort i det siste. Så Europa har egentlig vært som han fyren i Obsession. De har kjøpt en ønskeboks i butikken og bare ønsket seg en multipolar verden. Og så skjer det på øyeblikket, og så plutselig bare sånn «Åh, shit!»
USA ble jo en fucking jævla freak. Ble freak i Nikki. Vi ønsker det tilbake igjen. Ja, ikke sant? Og plutselig så innså vi at i en multitop på hver verden så har amerikanerne mye mindre interesse i den endeløse dialogen, dette uenighetsfellesskapet med europeerne. Amerikanerne nå anser europeerne for å være trøblete.
De kommer aldri med løsninger, de kommer bare med problemer. De kommer bare for å gnåle om hva USA burde gjøre uten å forstå USAs interesser. Dette er bortkastet tid. USA og Europas dramatiske svekkelse er med i bevegrunnlaget for det USA nå gjør på grunn av at deres allierte
er mindre verdifulle for dem enn før. Man tenker på, som jeg sier, på innpust og på utpust ved inngang til finanskrisen, så er Europas økonomi og USAs økonomi tilnærmet 1 til 1, omtrent like store, og siden det så har Europas økonomi tilnærmet halvhet
halvert seg relativt til den amerikanske økonomien, så vi bare falt ut for et stup. Vi har ikke penger. No hay plata, som Emilie sier i Argentina. Vi har ikke penger til alle de, den løfterike politikk, men likevel så velger vi visionære politikere som har kjempedyre forslag hele tiden, men alltid på vegne av noen andre forslag.
Og dette fikk vi bare et bittelite bilde av dette. Det fikk en skikkelig slappdann fra Belgia til de baltiske statene for to dager siden. De baltiske statene begynte å gnåle om at man skulle begynne å beslaglegge Russlands frosne aktiver igjen. Og det er ikke Belgia villig til å være med på, for det ville være sannsynligvis på grunn av at det er ulovlig, og på grunn av at Belgia ville måtte betale tilbake disse pengene hvis de stjeler dem.
finnes. Og Belgien har ikke tenkt å ta hele den regningen selv, så de har sagt at vi er bare med hvis alle sammen er villige til å stå kollektivt som kausjonister. Det snakker ikke de baltiske statene om, de bare gnåler om at de vil ha penger. Og da kommer Belgien, dette er en krangel mellom småstater, der Belgien forteller disse baltiske statene at de kan egentlig sette seg ned og holde kjeft hilsen Belgien til Latvia, Estland og Litauen.
Dette er ganske nytt. Tidligere har vi ikke sett oftevart brytning mellom de store landene og de små landene. Her har vi brytning mellom de små landene, som er egentlig en oppføring av problemet med
Europa og USA at europæerne ber amerikanerne hele tiden å gjøre ting som er svindyrt for amerikanerne de har ikke så mye penger som før men europæerne hadde egentlig ikke tenkt å betale for det selv og amerikanerne har da gjort noe veldig slemt med europæerne der de sier ok dere som har så gode forslag dere kan betale for å ikke egne kriget selv siden dere har så masse gode forslag
Og det må jo europæerne gjøre. Mens nå røyner det på på slagmarken, og det er dels på grunn av at Ukraina ikke får tilgang til de ressursene de trenger for å forsvare seg ikke noe lenger. Men hva er egentlig problemet her med at Europa, har ikke Europa med alle sine demokratier og sine
demokratiske historie og valg er ikke dette her bare akkurat det befolkningen har stemt på og ønsket seg, eller er det politikere og eliter som har dratt dette her i en annen retning enn med å velge altså løftebrud overfor velgere Det er litt sånn vanskelig det, jeg tror at for europeerne så har vi et grunnleggende feilaktig syn på internasjonal politikk som også er veldig karakteriserte for falerte stormakter vi var engang mektige, og nå blir vi oppvist oss selv om at
internasjonalpolitikk er et slags moralspill. Altså at den som er mest moralsk og har de beste intensjonene, er den som har rett. Men der vi er nå, i en multipolar verden, er det den mektigste som har rett. Som er et fryktelig sted å være, noe som hele FN-systemet var bygget opp for å forhindre at en makt av rår internasjonalpolitikk, men det er der vi nå er. Makt av rår. Europa har mindre makt.
og den multipolare verden som vi ønsket oss, forestilte vi oss nok at vi på en eller annen måte kom enten til å være Aten for Amerikas Roma, altså at disse dumme romerne skulle liksom få råd av europeerne, amerikanerne er ganske uinteresserte i de rådene, eller at vi var en del av Vesten, og at Vesten skulle være en blokk, som de kaller det i krigen,
Ja, det er multipolart. Dere må jo bare holde på indier og kineser og russere og japanere. Men vi er Vesten. Det er ingen som kan nå oss.
Men amerikanerne har hatt en del taflav mot europeerne, samtidig som at de har overført hele regningen for Ukraina-kringen, så det koster rundt 120 milliarder dollar i året, så det er mye penger. I tillegg har amerikanerne krevet at europeerne skal opp på 5% av BNI skal brukes på forsvarsutlegg innen 2035.
De fleste land har nå kravlet seg over 2%, det tok lang tid. Problemet er at det er ingen som har råd til å ruste opp og støtte Ukraina samtidig. Det er ingen som har ramme for det. Tenk på det at den største striden som foregår uten hinsideste norske ordskifter, som jeg tror at de som ser på dette vil ha interesse av, er
I Tyskland er det et delstatsvalg, saksen er anholdt. I dette delstatsvalget ligger det mye foraktede og nedvurderte alternativet for Deutschland an til å gjøre et kjempevalg.
Ulrich Sigmund på sin Simpson-moped. Han kjører ut på en sånn østtysk moped. Han er ung, han er dynamisk, han er det nye AFD. AFD kjører dette valget som det skulle være et nasjonalt valg, så det legger frem egentlig mer et nasjonalt program for hva får dere. For de ligger an til å vinne en delstat for første gang.
Det er to elementer som kommer inn som gjør livet jævlig surt for Friedrich Metz, den tyske kansleren, den mest upopulære kansleren i tysk historie. Det første er at de har begynt å rokke ved støtten til Ukraina. De begynner å spørre hvorfor skal Tyskland være den største fundraiseren, eller den som gir mest penger til Ukraina?
Vi trenger penger til barnehage, vi trenger penger til vår egen infrastruktur som er i ferd med å forfalle, det kan alle se. Vi trenger penger til å omstille vår egen økonomi, bilindustrien er i ferd med å knele, vi må bygge vårt eget land. Og det er det enkelte tyskere som er enige, men enda viktigere, AFD er også motstander av Tysklands overdrevne bidrag til EU-budsjettet, fordi av de landene som bidrar mest, så er Tyskland på topp.
bidrar, så vidt jeg husker, nettopp rundt 13 milliarder euro til felleskassa. Frankrike er nummer to, Italia er nummer tre, men langt lavere. Tyskland er den som gir mest penger til å få minst tilbake fra EU. Også det har AFD begynt å rokke ved. De synes at dette er urettferdig.
Og for å gjøre livet skikkelig surt, så har da Ursula von der Leyen, leder av EU-kommisjonen, lagt frem en ny plan for EU-budsjettet, som skal løpe fra 2028 til 2034, der hun legger an til å øke budsjettet med 60 prosent. Altså hun sier, EU har masse utfordringer, vi trenger mye mer penger, vi trenger å øke budsjettet med 60 prosent. Ja, hvem skal betale det? Det er jo penger som må tas fra delstatene. Og for første gang så ser du at
Det er jo ikke første gang, men for første gang ser du at Tyskland sier nei. Frankrike sier nei. Danmark sier nei. Ursula von der Leyen plutselig møter sterk motvind når hun ønsker å dramatisk ekspandere EUs muskler og pengesekk. Alle andre er blakke. Det er ingen som har lyst til å betale noe mer til EU. Men dette har blitt plutselig en del av tysk politikk på en sånn måte som ikke var tidligere.
Plutselig så har du et parti som våger å si noen ting som mange tyskere kanskje har tenkt i sitt stille sinn, men som det har vært uhørt å si, og det har blitt en del av det tyske ordskiftet. Dette er ikke gode nyheter for Ukraina, det er ikke gode nyheter for EU, på grunn av at Mertz er så svak, og AFD har så mye vind i seilen, at det er veldig vanskelig for Mertz å ikke ta hensyn til dette, på grunn av at
Hvis de skulle forbyde AFD, så måtte de følge AFDs politikk. Det er den eneste måten det kunne funke på. Jeg tror ikke at de kan forby AFD lenger.
På en eller annen måte så må man komme velgerne i møte på dette, og hvis AFDs budskap viser seg å ha mye velgere bak seg, så vil det være vanskelig for Mets å kneppe opp høyestehandlepungen og gi enda mer tyske skattepenger til EU. Nå er det sånn at EU, som de alltid driver på med, har ulike forslag til
Så de har sagt at vi trenger ikke å ta pengene fra budsjettene, så de kan bare gi oss rett til beskattning. Dette er litt sånn som vi har snakket om tidligere under Europatriologien. Dette er litt sånn som investitustriden med den katolske kirken i middelalderen. Det er en reell strid mellom hvem som skal beskatte. Skal kirken beskatte, eller skal kronen beskatte? Skal begge to, eller bare den ene? Dette er jo, kongen viser selvfølgelig ikke at kirken skal kunne beskatte, på grunn av at de pengene trenger han.
Og sånn er det nå. Så EU har fortsatt at de vil at vi kan ta en skatt på kvotekjøp, altså enda mer grønne skatter. Det blir kanskje ikke så populært. Eller enda en ny karbonskatt. Lykke til med å selge det til folk av deg hjemme. Eller så har de fortsatt en EU-selskapsskatt.
Her forsøker EU å si at vi kan ta penger fra Amazon og Google uten at noen merker noen ting. Det eneste som kommer til å merke det er jo Amazon og Google. Vi får se om det kan funke. Det er vel det mest sannsynlige. Eller så vil det en skatt på e-handel. Når det handler om TMU, så skal EU komme inn med en ny skatt på dette. Det er det EU har foreslått som alternativ for å kunne øke sine egne budsjetter uten at det går utover de nasjonale. Men det går utover de nasjonale likevel på grunn av at
Disse skattene vil jo betales av borgerne, som i sum vil ha mindre penger igjen i portemonneen, og vil gjøre andre skatter mer upopulære igjen. Europæerne er skattet ut. Det er ikke så veldig mulig å kunne dramatisk heve skattene i Europa, på grunn av at borgerne er skattet ihjel allerede. Opplever mange av seg i alle fall. Så det at både staten og EU trenger mer penger samtidig, samtidig som at fordringene er potensielt større,
uoverstigelige hvis vi skal gjennomføre det grønne spranget og vinne krigene i Ukraina og samtidig reindustrialisere og samtidig forberede oss på invasjon, altså bygge opp forsvarene våre dramatisk fort. Det er ikke nok penger, ganske enkelt. Og det er Europas problem, og det er altså noe av grunnen til at amerikanerne synes å trekke seg tilbake fra Europa. Vi ser amerikanske strategiske dokumenter
At Trump-administrasjonen har gjort det ganske klart at Europas sikkerhet bør være Europas problem, ikke ringe oss. NATO, ja, jo, ja. Men nå må det være rask å bygge opp et europeisk NATO som kan gjøre jobben selv, for det er ikke sikkert at vi kommer til å være der. Våre utfordringer ligger i Asia, det vet dere utmerket godt. Og det skaper også vonde stemning i Europa, og det er veldig vanskelig for Europa å være i politisk kompromissløs strid med Trump-administrasjonen.
der våre medier anklager den amerikanske presidenten for å være alt mellom himmel og jord, men allermest Hitler, som gjør det litt vanskelig å ha gode relasjoner til Trump-administrasjonen, og Norge er vel etter Tyskland det mest amerikanske, antitrumpske landet i opinionen, samtidig som vi er synssykt avhengige av amerikanerne for vår sikkerhet,
som har skapt et veldig vanskelig samarbeidsklima mellom europæerne og amerikanerne. Bare gi deg et eksempel, ikke sant? Det var, hva heter han da? John Ratcliffe, han gode gutten.
CIA-sjefen, ikke sant, flyr inn til Moskva i august på en Globemaster 3, som er vel det største fly amerikanerne har. Så de forstår maktspråk da. Han kunne kommet på en jetstream eller på et privatfly, men han kommer bare i et forsyningsfly i en gigantisk lander i Moskva for å snakke med sin motpart. Mye omdiskutert hvorfor. Det interessante med dette er jo det at europæerne ikke synes å være helt sikre på hva amerikanerne diskuterte med russerne.
Og det springende punkt var at amerikanerne tok dette møtet delvis for å se etter om vi kan få fram en forhandlingsløsning i Ukraina. Zelensky har signalisert veldig tydelig at han ønsker å forhandle nå. Det er ikke så bra på slagmarken. Russerne sier nei, nei, nei, vi vil ikke forhandle før dere har fortalt hva dere er villige til å gå med på. Vi har ikke tenkt noen våpen videre eller noe slikt.
Men samtidig, vi begynner å gå inn i sluttfasen av krigene. Det tror jeg de fleste ser, den kommer ikke til å pågå i 20 år til. De fleste som jeg snakker med tror at den kommer til å avsluttes i løpet av neste år.
Men i sin nød så har ukrainerne blitt mer avhengig av våpentyper som har vært omdiskutert, blant annet stormshadow-missiler som britene gir til dem for å slå til dypt inn på russisk territorium. Russerne har blitt hardere og hardere i
De har alltid vært sure når europæerne ga våpentuker av innerne. Vi startet med å gi hjelmer og varme tepper, og nå gir vi slømpansvogner og F-16. Det har vært en glidning der. Og droner også vel? Ja, men det som har endret seg er at krigen i Hormuz har gjort at russerne nok har fått kutt konklusjonen at det er høyst usannsynlig at USA kommer til å gå inn med bakkestyrker i denne konflikten. Det vil de unngå i det lengste av.
Det som kom fra medie- og europeiske medier var at amerikanerne skulle vært urolig for et russisk militært inngripen mot de baltiske statene. Det jeg hører var at russerne signaliserte at de stod ganske nære å angripe Storbritannia, selv å bombe England, bombe fabrikkene hvor disse missilene lages, fordi at de regnet med at de kanskje begynte å anvende at europeerne ville ikke våge å starte en krig over dette. Hvor nærme da?
Hvor nærme var det å angripe Storbritannia? Tydeligvis er det nærmere, så som i den fortellingen, og dette er ikke Guds hånd, dette er bare hva jeg hører fra innsiden, var at det var viktig nok til at de sendte seg i A-sjefen i en Globmaster for å fortelle russerne at det finnes grenser, min venn.
Hvis dere gjør dette, så åpner dere Pandoras eske. Det er ikke slik at vi er den eneste variabelen i dette regnestykket. Hvis dere angriper Storbritannia, eller hvis dere gjør noe slikt,
så vil kreftet komme i spill som også dere vil finne det vanskelig å håndtere. Godt råd, ikke gjør det. Var det jeg hørte at amerikanerne hadde sagt. Men det er sikkert andre temaer de ville sikkert håndtert også snakke om. Hei, dere har gode relasjoner til Teheran. Et av veldig få land som har god relasjon til Teheran er Moskva. Ja.
kan det hjelpe oss med å komme oss ut av dette? Vil jeg tippe at amerikanerne snakket om, på grunn av at de klarer ikke bilateralt å forhandle seg fram til en avslutning på konflikten med Iran.
kanskje russene kunne hjelpe dem. Veldig naivt fra min side, slik jeg ser det, på grunn av at krigen i Hormuz-krisen har jo vært en, hva kineserne kaller en, «bressing in disguise». Det har vært en velsignelse for russerne, på grunn av at USA har blitt langt mindre interessert i Ukraina. Ukraina har blitt sulteforet på pakket remisiler til Patriot-systemet. Amerikanerne har sannsynligvis, ifølge åpne kildeslukk, brukt omtrent 65 prosent av hele arsenalet sitt.
i denne konflikten og begynner å bli urolig for hva skjer dersom noe annet skjer i verden, så de vil ikke gi bort mer. Og resultatet er at Ukraina hamres hver eneste dag og hver eneste natt av kryssemissiler. Og dette merkes på en... Krigen har vært forferdelig for den ukrainske sivilbefolkningen hele veien. Russland har brutt folkeretten ukentlig siden krigen startet.
Det er ikke det som er poenget. Poenget er at den såkalte Fedorov-strategien som Zelensky la seg på, der man i løpet av sommeren startet en 40-dagers pressperiode mot Russland, der man angrep infrastruktur og spesielt oljenæringen i Russland, sprengte veldig mange raffinerier og den type ting.
fikk et tilsvar fra Russland etter at de angrep Wildberry, som er det russiske Amazons lageranlegg.
Så sa russerne greit, er det på den måten? Og så begynte de å spenge handelssenterne i Ukraina. Dette er det de kaller mall wars, altså at ukrainerne spenger russiske handelssenter, russerne spenger ukrainske handelssenter. Men dette har ført til at det er nød på drivstoff, russerne spenger massevis av bensinstasjoner, spengt over 300.
Så folk sliter med å få bensin til bilene sine, de sliter med å få varer, markeder, sånne her gatemarkeder gjennomstår fordi at handelssenterne har brent ned. Så livet har blitt hardere i Ukraina, samtidig som at de ikke klarer å forsvare seg mot luftangrep sånn før, noe som gjør naturligvis at skaden blir større.
Og Ukraina gjør alt de kan for å gjøre seg selv relevant og få seg tilbake på dagsorden. Amerikanerne er bare opptatt av Iran nå. De må få slutt på det. Og Russland opplever nok at de har en sterkere forhandlingsposisjon enn før, og har mindre grunn til å inngå kompromisser enn før. Hva er problemet med Hormuz? Bare for å ta det veldig fort. Det er jo litt nåtid, men hvorfor kan ikke USA bare trekke seg ut? Er det rett og slett...
Ser det for dårlig ut? På grunn av Israel? USA og Israel startet denne krigen sammen, og så uten å ha tenkt dette grunnet gjennom, så presterer de å gi Iran egentlig et surrugalt for dette atomvåpenprogrammet som amerikanerne hevder var grunnen til at de angrep Iran.
som programmet ble å grunde i bomba og har blitt grunde i bomba, men russerne, nei, iranerne fant ut at de kunne blokkere Hormuz ganske enkelt egentlig. Og det har de fortsatt å gjøre. Amerikanernes forslag på løsning som var egentlig en kapitulasjon som de krevde fra iranerne, har iranerne svart med de ønskene avtaler som egentlig medfører en amerikansk kapitulasjon. Så det er veldig langt mellom partene.
Stengningen av Hormuz får veldig negative konsekvenser på den globale økonomien, også på den amerikanske renta som er viktig for mellomvalgene. Så det er virkelig hostre harker overalt i verdensøkonomien. Amerikanerne vil ha slutt på det, men iranerne vil ikke gå med på det. De har tenkt å skvise dem ordentlig nå. Hvis amerikanerne gjorde som du foreslo, da. La oss si at amerikanerne sier, ok, vi...
Trump sier, hør her, vi forsøkte å hjelpe verden med å forhindre at Iran får atomvåpen. Vi har gjort det vi kan. Den humanitære konsekvensen av å gå inn militært er større enn det jeg er villig til å bære. Derfor kommer jeg ikke til å gjøre det. Disse folk er klingerne, det er godt mulig at vi må tilbake igjen, men jeg antar at de har lært leksa sin også, derfor strar vi hjem.
Og så tar, la oss tenke videre, så fortsetter Iran å kreve bompenger i Hormuz, og så sier amerikanerne, vet dere hva, det kan de bare gjøre, alle som betaler bompenger kommer til oss, og så skal vi betale dere tilbake hver eneste dollar som dere betalte, og så kommer vi til å hente det tilbake fra Irans utenrikshandel, for vi er det mektigste aktørene i internasjonal handel, de penger finner vi et eller annet sted, vi har makt til det.
Så de kommer ikke til å tjene de pengene uansett. Det er tenkelig. Problemet er at Iran fremdeles har veldig mange mellomdistansraketter. De har vist seg i stand til å gjøre mye mer skade på USA og på Israel enn det som har kommet fram i mediene. De har truffet mange ting, de har ødelagt mange ting. Og hvis USA trekker seg tilbake, så er det ikke usannsynlig at Iran vil vende sin oppmerksomhet mot den relativt lille staten Israel.
og at det kan gå utover sjansene for Israels overlevelse, ganske enkelt. Iran er et veldig farlig land, og at amerikanerne da sannsynligvis må gå inn og hjelpe Israel igjen. Og det er derfor de leter etter alle mulige
avtale løsninger som kan få satt dette her i bero snarere enn å ende opp med en sånn semifrossen konflikt over Hormuz med sånn der patchwork av løsninger som på en eller annen måte funker. Men jeg lurer på om de kommer til å bli tvunget dit uansett på grunn av at iranerne har vist seg helt uvilje til å leke leken med amerikanerne etter at man i løpet av sommerferien nesten ikke angrep hverandre i det hele tatt i august.
er man nå tilbake der USA og Iran utveksler ild daglig. Amerikanerne går etter iranske installasjoner, Iranerne bomber deres allierte, sist Jordan. Og Iran er i stand til å gjøre stor skade på sivilinfrastruktur i Gulf-statene og i landet i regionen.
Og hvis USA trekker seg ut, så vil det gjøre, ikke ubotlig, men det vil gjøre stor skade på amerikansk prestisje, for dette er land som, i likhet med Norge, valgte å alliere seg med amerikanerne, som valgte å satse på USA som sikkerhetslevanter, og hvis de gjør dette, så vil det vise seg at USA er en papirtiger, eller et land som ikke kan leve opp til disse forpliktelsene, ikke når det gjelder
Og det er noe som stormakter sitter langt innenfor stormakter og lider den type prestisjenedelag. Men nå er det sagt at amerikanerne, vi trakk oss ut fra Afghanistan med folk hengende på utsiden av flyet. Prestisjenedelag har vi jo overlevd før. Og jeg tror at på et eller annet tidspunkt så må amerikanerne ta og tenke igjennom er
finnes det færre ting enn prestisjenedelag, og det er ferdig med å utkristallisere seg i verdensøkonomien, er noe som er verre enn et prestisjenedelag. Og det er noe som vi historisk sett vet at Trump rir seg om, er hvordan det går på Wall Street. Så hvis den amerikanske økonomien får ordentlig motvind, som vi nå ser, det er allerede snakk om at man skal få rentehevinger i USA, det er ikke allerede mye høyere enn i Norge, så vil det få en påvirkning på realøkonomien, og det vil jo påvirke sinstemningen blant velgerne, som allerede synes å være ganske lei av president Trump.
Hvor dypt stikker Israels innflytelse på Israel
på USA, på politikerne, på techbransjen, på økonomien, og hvordan passer dette her inn i den nye verdensorden? Dette er veldig interessant, for det er en debatt man aldri har sett på samme måte tidligere i USA, der et segment innenfor det demokratiske partiet, Gaza-segmentet, er veldig anti-israelske. Jeg mener at Israel er ferdig med å utføre et folkemord på Gaza, det er mange som mener det.
Samtidig som at det er de ikke alene med å mene, for det er det også deler av MAGA-bevegelsen som mener, Tucker Carlson delen av Telegreen-delen av bevegelsen. Se hvordan mye av Trumps intellektuelle bakkemannskaper på internett har vendt seg mot Trump over dette ene kastet seg, Israel.
Og det de viser til er at da beslutningen ble fattet om å gå til krig med Iran, så var den israelske statsministeren Netanyahu i Washington, at han var i Situation Center. Han satt ved enda bordet som irriterer amerikanerne, er den grenseløs? Hvorfor er det en statsleder fra et annet land enn USA i rommet når vi fattest ikke bør beslutninger?
De som spesielt på høyresiden mener at USA er mer opptatt av Israels interesser enn av amerikanske interesser. Stephen Bolt og John Mearsheimer har skrevet en fagbok som heter The Israel Lobby som har lagt frem dette argumentet og tegnet og forklart hva som er problemet med israelsk innflytelse på amerikansk utenrikspolitikk. Den boken var svært omdiskutert da den kom ut for mange år siden, men ikke så omdiskutert at de to professorene ble kanslert.
og det var kanskje også et tegn, det tror jeg at det ville blitt tidligere, men på et eller annet tidspunkt ble det lov opp å diskutere israelsk påvirkning på amerikansk politikk, men akademisk og sånn mest. Mens nå er det et punkt på den amerikanske politiske dagsorden, og Israel er mindre populært enn det det har vært før.
og det har en politisk pris å støtte Israel nå, men for å gjøre ting enda mer komplisert, så er det slik at for det demokratiske partiet, en av deres store styrker kontra det republikanske partiet er at de har mye mer penger. Og de pengene kommer i nevneverdig grad fra oligarker og fra folk som rike mennesker, og la oss være ærlige, en betydelig andel av de er av jødisk opphav.
demokratiske partiet. For meg så var det fryktelig interessant. Jeg var i Aspen på Ideas Festival. Jeg var vel den eneste konservative i hele byen. Hele det demokratiske partiet var det.
Og demokraterne er jo ikke sprø, ikke sant? Det er liksom høyresiden av partiet, mennesker som jeg kan diskutere i timesvis uten å bli fintlig, for det er ikke den gærne venstresiden. Det er ikke det at de hater sine motstandere. Det går an å ha en voksen diskusjon der man vektlegger ulike variabler på en ulik måte uten at det er noen som er dumme eller gale. Og det var den type ting vi diskuterte, men det som fascinerte meg var at
siden av det demokratiske partiet, de folka som kommer til å gi deg 100 millioner dollar til å drive valgkamp for når du blir amerikansk presidentkandidat, de folka er mer, i alle fall slik jeg leser det, mer urolig for venstresiden i sitt eget parti enn det de er for magabevegelsen.
Og det var veldig interessant å se at for Høyresiden Demokratisk Parti så er det første valget, skal vi forsøke å reversere Trumps politikk? Svaret er nei, det skal vi ikke gjøre. La oss være ærlige, han har gjort mange ting som ikke vi hadde gødst til å gjøre, spesielt når det gjelder ICE og deportering av ulovlige innvandrere, strukturelle grep på økonomien, reindustrialiseringen. Vi må gjøre alle disse tingene, vi kan ikke ta omkamper.
Mens det er det mange på venstresiden av partiet som ønsker å kalke graver til Trump og gjøre om alt han gjorde på dag 1. Litt sånn som Trump gjorde da han vant over Biden, så skulle han gjøre om på alt Biden gjorde i løpet av dag 1. Og det andre er at disse pengefolka kommer ikke til å sponsre en venstre radikal kandidat,
Men problemet for demokraterne er at det er kanskje en Alexander, Octavia og Cortez eller noe sånt som kanskje er den mest populære skikkelsen, den mest karismatiske skikkelsen som man kan tenke som en presidentkandidat for demokraterne, men pengefolkene liker en ikke. Det er for usikkert. En del av dette handler nettopp om
Case i Israel er ikke så forstått at amerikanske jøder er alle sammen «yuhu» for allting som finnes sted i Israel. Snarere tvert imot var mitt inntrykk at man er sjokkert over hva Netanyahu har funnet på. Men nesten alle jøder i USA har familieerfaringer med holocaust.
Og det skal ikke undervurderes hvor dypt det sitter, denne forståelsen av hva som skjedde med det jødiske folk, hvorfor vi har et Israel som et sted for dette utbynte folket. Og
selv om det er veldig vanskelig å føre en debatt mot Israel uten å trekke jødene inn i det, delvis på grunn av såretær og dog whistle og den type ting, men også på grunn av at det er en del antisemitisme både på venstre siden av Demokratske Partiet og på høyre siden av det republikanske partiet, der man ser en del sånne
hint i retning av gamle konspirasjoner rundt jødene, denne ideen om at jødene kontrollerer været i konspirasjoner. Det er jo de facto ekstremt mange jøder som sitter på toppen av de mektigste institusjonene og selskapene. Mange flinke folk, ja. Veldig mange flinke folk. Ja, de er sikkert flinke, men det er jo i vår representasjon og statistisk sett veldig overrepresentert
i toppposisjoner i hele USA på kanskje de viktigste stedene? Ja, også blant økonomiske liter så er det overrepresentert flinke folk. Jeg skal være på sterkeste mot å spesielt i Norge det å trekke et likestegn mellom det å være jøde og det å være en støttespiller for Netanyahu eller en tilhenger av alt Israel har funnet på noensinne.
som er grovt urettferdig. Men spørsmålet har nok en litt annen valør i USA, på grunn av at USA er Israels eneste allierte, egentlig. Israel har egentlig ingen andre reelle allierte enn USA.
Derfor har de lagt alle egene sine akkurat den korgen. Det at Israel har blitt omdiskutert i amerikansk politikk er ikke til Israels fordel. Det er nok også en del irritasjon i Trump-administrasjonen rettet mot Israel, der det bildet som Netanyahu la fram før krigen startet om at
It's gonna be super easy, barely an inconvenience. Sånn ble det ikke. Så amerikanerne ble nok litt lurt når det gjaldt hva som kom til å skje etter at du angriper Iran.
Men hva er din, til alle som trekker tråd mellom Mossad, Israel, Netanyahu, at de er i lomma og kontrollerer politikere og maktfolk i USA, er det en liten sannhet i disse tingene her, eller er det rett og slett bare klassisk konspirprat? Jeg tror det er mer klassisk konspirprat, på grunn av at det er ingenting jeg har sett
at en etnisk gruppe i USA beveger seg så forutsigbart og kritikkeløst for å støtte Israel i enhver sammenheng. Mitt inntrykk er at
de fleste amerikanske jøder er amerikanske først, det er der de har sine liv, det er der de har sin inntekt og sitt verv. Men Israels overlevelse er noe som man ikke vil gi ved dørene. Men jeg tror ikke at det er en denne Israel lobby er så mektig som det var den var. Jeg tror at den hadde kanskje sitt største suksess med krigen mot Iran.
mens at deres stjerner har fallet med et ganske kraftig i takt med at denne krigen ikke gikk slik man hadde håpet. Vi må snakke litt om Østen da. Er det et bra tidspunkt å gå til Asien? Vi har vært innom Kina, vi må jo ta India. Jeg er jo alltid nysgjerrig på, skal ikke Japan og Sør-Korea, er ikke de noen maktfaktorer i stormaktspolitikken? Det er veldig sjelden, det høres ut som de drer hold på for seg selv, de og...
og sitt eget folk og lite innvandring og veldig lite av det jeg får med meg fra mitt legemannsperspektiv at de er innplanet i noe som er stormaktspolitikk? Ja, eller det som preger stormaktspolitikken er at makt og interesser trumfer normer og verdier og at stater navigerer etter sine nasjonale interesser mer enn etter globale fellesskoder.
Det ser vi i tilfelle med Kina, der vi ser at relasjonen til Russland har blitt langt sterkere. Handelen i 2025 mellom Kina og Russland hadde vokst til rundt 228 milliarder dollar. Så en handelsbinding mellom disse to landene komplementerer de mange samarbeidsavtalene de har inngått. Så man ser konturene av en akse mellom Beijing og Moskva som blir stadig sterkere.
samtidig som at India har kommet litt annerledes vanskelig med dette, for India har ikke tenkt å alliere seg med noen. De har tenkt å forsøke å være et land som har gode relasjoner til alle, gode relasjoner gjennom briks til land som Brasil, eller Etiopia, eller Iran. Gode relasjoner til Vesten, til Storbritannia, Ukraina og USA, men også gode relasjoner til Russland og Kina.
Problemet for inderne er jo at krisen i Hormuz, det er en ganske tørst økonomi i rask vekst, og krisen i Hormuz har skapt en knapphet på bensin, ja, men mest av alt gass.
Og India er den eneste store økonomien jeg har sett, der man har sett at driftsopprisene fører til det man kaller demand destruction. Altså at man må stenge fabrikker og tørstindustri må stenges, for vi har ikke råd til å drifte det lenger. Og dette har skapt en del, det har aktivert det indiske ordskiftet, der Modi nok nå opplever å bli kritisert mer på mennesker
mange ulike måter enn det han har gjort tidligere. Og det har noe å gjøre med at denne her økonomiske seiersgangen, det har ikke ganske ålreit i den indiske økonomien. Men var det noe spesielt du tenkte på, sånn som kineserne importerer stadig mer russisk olje, mer russisk gass, 20 samarbeidsavtaler skrev de under i 2025. Men
Jeg tror at det beste måten å se dette på er at BRICS, altså Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og en del andre mellomland som har knyttet seg til dette, er ikke primært anti-vestlige. De er ikke vestlige.
Ikke-vestlige land har andre interesser enn de vestlige landene, og BRICS ivaretar disse interessene. Men jeg vil vokte imot å anta at BRICS nødvendigvis er en anti-vestlig konspirasjon. Vi ser bare en kaleidoskopisk dreining der ulike stater vurderer å date hverandre, men dette kommer ikke til å resultere i ekteskap. Hva er det ungdommen kaller det? Er det situationship? Riktig.
at alle er litt på jakt etter situationships. Og det er jo også at man får veldig sånn undelige
som alle har blitt seg merke i, er hvordan USA behandler andre i stormarkedet, spesielt Russland og Kina, med mye større respekt enn de behandler sine egne allierte. Og det er fordi at disse landene er mektige, og fordi at Europa ikke er det. Dette er den nye optikken. De mektige har privilegier som de som ikke er mektige ikke lenger har, og det handler ikke om verdier.
Til finte bilder, hvis vi ser både fra Norge og Norge for øvrig sier, i stor grad til resten av Europa eller EU, får si det sånn, det er
Du veksler mellom enten så hører du at Kina er den store fienden, eller så er Russland og har alltid vært den store fienden på Vesten. Det er en av de to fortellingene som alltid går igjen, at dette her er rake motsetningen av Vesten, er Russland og Kina. Er det og har alltid vært og kommer det alltid til å være Vestens fiender, eller er dette fortellinger?
Jeg tror nok at vi er på vei inn i en fase som ble veldig godt beskrevet av Orwell i 1984, der på grunn av at vi er så moralistiske, så er det veldig opptatt å skape et narrativ om hvem som er våre venner, at vi alltid har vært venner og den type ting.
Og i 1984 så dreier jo dette seg om at plutselig så endrer man alliansene, så må man skrive om alle historiebøker, der din gamle venn alltid har vært din fiende, og din gamle fiende nå, må man skrive om historien, la det som at man alltid har vært venn. Jeg tror nok at vi er mer der, der du kommer til å se overraskende interesseallianser, som ikke handler om ideologi eller historie, bare regnspikket interesser.
Og i så måte så tror jeg at India kan være et eksempel på dette, som er et demokrati, men som ikke har valgt å trekke flokk med demokratiene over Ukraina. Snarere tvert imot så har de gjort sitt beste for å ha et godt forhold til Russland, også til Ukraina, men viktigere et godt forhold til Russland, på grunn av at Russland kontrollerer mer energiresurser som India faktisk trenger. Det største oljeafferneriet i USA,
i India, ligger i Gujarat, og prosesserer nesten utelukkende russisk olje og gass. Skal vi vende snuten igjen mot Norge? Ja, det kan vi godt gjøre. Vi har jo snakket om det før, men hva innebærer alt dette her med en ny multipolar verden for Norge? Hvordan skal vi, bitte lille Norge, med vår oljeformue og gasseksport, hvordan skal vi orientere oss i dette samfunnet?
denne verden her? Eller er det en idé å kanskje bli som Schweiz? Bare stille seg litt på sidelinjen som en ryddig, tillitsfull, mektig nasjon? Nå er det slik at Schweiz har en helt annen posisjon enn Norge på grunn av at Schweiz' neutralitet har alltid vært et produkt av en visshet i Schweiz om at de omkringliggende stormaktene, Italia, Frankrike og Tyskland,
Alle har en større interesse av at Schweiz er ingenmannsland enn at noen okkuperer det. Og det har vært det at deres suverenitet ivaretas av jalousien mellom andre stater. Norge er ikke i samme situasjon på en måte. Norge ligger på en strategisk bruddlinje der vi deler nordområdene med Russland som vi ikke er alliert med, som vi sannsynligvis ikke kommer til å ha et vennskapelig forhold til på lang sikt.
Men den strategiske betydningen øker, samtidig som at norske forsvarsutgifter død øker. Vi nådde 2% på BNI i 2024. Vi skal opp på 3,5 minutter i 2035. Langtidsplanen er vel på noe sånn som 1620 milliarder kroner, så Norge bruker mye penger på forsvar nå. Samtidig har Sverige og Finland sluttet seg til NATO, så vi har sterke allierter i våre nærområder.
Utfordringen for Norge er at vi er i ferd med å bygge en sterkere bilateral relasjon til USA. Dette er noe man ikke kommer til å kommunisere åpent, men saken er at Norge kan velge tre ting. Vi kan prøve å være nøytrale, det forsøkte vi før 2. verdenskrig, det kommer vi ikke til å gjøre igjen. Vi blir blokkuperte av.
Nummer to, vi kan velge den nordiske løsningen, min favorittløsning, det jeg tror kommer til å tvinge seg fram. Altså at vi kjøper inn sammen, vi trener sammen, og at vi poler suverenitet over forsvar for å få en nordisk forsvarsmakt sammen med danskene og svenskene, kanskje finnene, til å forsvare Nordeuropa. Den tredje er den europeiske løsningen, at vi hiver alt inn med europeerne,
og så alle sammen hiver sine skjerver og sammen får man en europeisk stormark, kanskje koordinert gjennom EU, siden amerikanerne er mindre interessert i det. Og så kommer det siste alternativet, det vi faktisk har valgt, og det er en tett og asymmetrisk binding til USA.
For Norge er vår overlevelse så viktig at det har en større verdi å være alliert med en 500 kilos gorilla enn å forsøke å klistre en løvehånd på en chihuahua som ville være EU-alternativet. Så den alliansen er så viktig for oss at vi er villige til å se borti fra en del aspekter av amerikansk geopolitikk som vi finner usmaklig, ikke minst grønnlandsposisjonen, som er uakseptabel for Norge, og det har blitt kommunisert med stor tydelighet.
Samtidig er det slik at norske myndigheter fordyper samarbeidet med amerikanerne. Hvis man setter på spissen er det slik at drit i NATO lever den bilaterale bindingen. For Norge er NATO mer med blitt innpakningspapiret som denne bilaterale bindingen finner. Den bilaterale bindingen satser på at våre områder er så viktige for amerikanerne. De kan ikke akseptere NATO.
at Russland dominerer i nord, kan ikke akseptere at russerne tar Svalbard, kan ikke akseptere at Norge mister Finnmark. Worst case scenario, det går ikke å akseptere for amerikanerne. Og derfor vil de ønske å være alliert med oss. Ikke på grunn av at de liker oss, men på grunn av at vi sitter på et presspunkt som er viktig for dem. Hormuz i nord. Tenk på det at når de tok kineserne for første gang,
og startet en ferieservice langs nordøstpassasjen, assistert av russerne med isbrytere. Vi kommer til å få veldig mye mer trafikk som går norduta nå, og det gjør nordområdene enda viktigere.
Og Norges valg har alt blitt tatt. Dette er noe som hele Stortinget står innenfor. Selvfølgelig ikke hvis du skiver en mikrofon i ansiktet på dem. Men i praksis forstår alle partiene på Stortinget at det er i Norges interesser å få bli alliert med USA så lenge det er mulig. Men er det utover å ha amerikanske baser og amerikanske stedværelser, som jo er i store grad i Norge allerede,
Men er det blitt et enda tykkere samarbeid under overflaten som vi ikke ser, som foregår på et mye høyere militært nivå, er det det du sier? Samarbeidet handler noe mer om at Norge setter seg selv i stand til å holde territorium. Vi vender tilbake til ikke i teorien, men i praksis til vår forsvarslinje som var under veldig mye av den kalde krigen, altså at
Norge må være i stand til å holde deler av Norge fritt i noen uker etter en russisk invasjon for å muliggjøre i landsettelse av allierte stropper for å drive dem ut av landet.
Det ble vi ganske dovne på etter den kalde krigen. Plutselig så hadde vi ikke havnefasiliteter, og vi hadde ikke det som skulle til for amerikanerne. De kommer ikke til å gå til USA, vi kommer ikke på hjemmebesøk hvis de kommer til å bli torpedert ved huset av Ica av russiske ubåter. Så vi må være i stand til å ha kontroll nok til å få landsatt stykker. Det handler om flyplasser, det handler om havnefasiliteter, det handler om å få lingen linje oppi og gå igjen, som vi er ferdige med å få til.
sånn at vi kan stoppe dem i lyngen hvis de kommer alt dette er jo et forsøk på å avskrekke russerne og si ikke engang vurder det dette kommer ikke til å gå bra det kommer ikke til å gå bra for dere dere kommer til å angre den dagen dere satte en fot på norsk territorium
Og det handler nå mer om norsk avskrekking. Og den norske avskrekkingen er en kommunikasjon både til Russland og til USA. Til USA at vi er en alliert som er verdt å ha. Vi har orden. Vi kan levere sikkerhet i våre nærområder. Og til Russland, vi er en fiende som det er mulig at dere kommer til å... Vi er et glasskår som dere ikke kommer til å ønske å svelge. Vi kommer til å putte dere opp.
Men er dette her signaler både vestover og østover, eller er dette her håndfaste ting som bygges og utbedres i disse dager? Dette bygges og utbedres. Norske forsvarsdepartementer har langt tettere relasjon til Sverige enn det vi noen gang har hatt siden vi ble uavhengige av Sverige. Og det samarbeidet går etter alle solmerker veldig bra. Det som mangler, og det er
er kanskje et produkt av det vi snakket om tidligere, at jeg tror måten norsk politikk fungerer på gjør at vi ikke får folk som har både vilje til å lese kartet og til å gjøre grep. Man må bare videreføre den linja som du har arvet litt hans hos bistandspolitikken, at du kan annonsere endring, men du kan ikke gjøre det.
Mens for Norge, jeg mener at Norge burde ta initiativ til forhandlinger med Sverige og Danmark først, eventuelt også med Finland, men Sverige og Danmark først.
for å slå sammen forsvarene våre. Altså noen ting som er veldig vanskelig for et stat å gjøre. Det betyr at vi må avstå for suverenitet, det betyr at vi må dele alle hemmelighetene våre med svenske og danske. Det betyr at sannsynligvis vil den norske landstyrke bli kommandert av svenske generaler. Det er bare en høyere kvalitet på offiserkorpset i Sverige av historiske grunner.
Det betyr at vi må sannsynligvis investere i ulike våpengrener, altså kanskje Norge blir mer et marineland, og svenskene blir mer et herland, kanskje danskene blir mer luftvåpen, hva vet jeg.
Jeg vil gjerne sett at vi beveget oss i retning av en nordisk forsvarsunion, uavhengig av EU, uavhengig av NATO, naturligvis i samarbeid med EU og med NATO, men at det tas som trilateralt samarbeid mellom de skandinaviske landene. Det tror jeg vil tvinge seg fram, for jeg tror at amerikanerne kommer til å vende Europa ryggen. Alle signaler fra Trump-administrasjonen peker i den retningen,
Og dessverre, hva jeg hører fra demokraterne, i alle fall fra innsiden, er at Europa ikke er en prioritet for demokraterne. De har langt større utfordringer på hjemmebane i sitt eget land, og geopolitisk så er vi ikke topp 10 over ting de urover seg over. Deres holdning er litt sånn som amerikanerne, at dere er demokratier, dere har penger, dere må bare ordne opp i dette selv, i deres egen sikkerhet. Vi har ikke tid, vi har ikke penger til å levere sikkerhet til land som burde levere sin egen sikkerhet, så får dere bare se og skjerpe
dere, og det mener demokratene også. Og derfor så tror jeg at i stedet for å klamre seg til denne settebindingen til USA, noe vi skal gjøre, men vi burde bruke det som et mulighetsvindu til å bygge opp vår neste sikkerhetspolitiske grunnvoll, som jeg tror må være nordisk. Men det er min mening.
Er det noen som mener at det er bare spørsmål om tid før russerne begynner å se vestover? Vi snakket om Storbritannia tidligere her. Nei, nei, nei. Jeg har ikke noe tro på det igjen. Ikke komme til å bombe strategiske militæremål, ikke i Tyskland, ikke i Estland, ikke i Norge. Det kan jo være mulig dersom kranglingen innad i Europa tiltar.
Jeg skal gi deg et eksempel til på krangling innen Europa som er veldig lekkert, som er tilstøtende. Men hvis jeg trenger til at støtten til Ukraina begynner å fragmentere, samtidig som at enkelte land utviser stor risikovilje i det å
komme snublende nær og være krigførende part på Ukrainas side, gjennom å gi våpensystemer som Ukrainerne ikke kan produsere eller egentlig bruke uten direkte involvering av de landene som donerte det, så er det tenkelig at du vil få russiske punktmarkeringer i et håp om å rive NATO i filler, som er naturligvis deres
alle drømmemål for Ukraina-krigen, som ikke har vært en oppbyggelig opplevelse for russerne, men kanskje de kan få en stor strategisk vinst på det. Jeg tror at amerikanernes signal til russerne var nok til å få dem til å tenke seg om på nytt. For jeg tror at amerikanerne kan vise seg å være svært utrivelige hvis det skulle være på den måten. Så jeg tror at amerikanerne kan være villige til å angripe Russland. Altså, Russland sender et missil til Storbritannia, så får de et missil tilbake fra USA, og så sier amerikanerne
Har du lyst til å gå utenfor? Skal vi ta en tur utenfor lokalet og gjøre opp dette? Ikke det, nei. Så kanskje vi skal bare slutte med dette. Så tror du responsen kommer til å være det? At amerikanerne svarer hvis de går etter Tyskland og Storbritannia? Ja, det tror jeg faktisk. Så som
amerikanerne er jo ikke sånn at de er så forelsket i Russland. De finner russerne intenst frustrerende. De snakker dårlig sammen. Alaska-toppmøtet følte ikke til stort. Det er en ekstrem mistillit mellom Russland og USA. Putin sa jo på sin siste offentlige tale at
Fremover vil ikke Russland ha permanente venner. Vår relasjon til Vesten kommer ikke til å være preget av vennskap. Det kommer til å være fullstendig transaksjonspreget. Vi kommer til å samarbeide når det lønner seg for oss, og ellers så kommer vi ikke til å samarbeide. Så den der ideen om at vi er sammen om noe, det kan man bare glemme. Og det er jo det Europa har sagt på innpust og på utpust siden de invaderte Ukraina, men nå kommer det også fra russerne at det er ingen ny normalitet etter dette.
Og det kan nok bli vanskelig for Europa dersom amerikanerne tog sine hender med Ukraina. Og det kommer de sannsynligvis til å gjøre, tipper jeg. Ganske kort tid etter at en fredsavtale har inngått så kommer amerikanerne til å glemme at Ukraina fantes. På samme måte måtte de glemme at Bosnia fantes, eller Irak fantes, eller Afghanistan. Amerikanerne er veldig lite interessert i å besøke tidligere nederlag eller ting som ikke ble sånn som det var håpet på.
En ting som er veldig forskjellig fra 2022, det var jo aldri snakket om det, det var hjelmer og utstyr, og så ble det et våpen etter hvert, og så er det som vi skal ikke gi med tropper. Og så har jo dette her utviklet seg til å bli en enorm utvikling på dronefrontene, dronekrig, hvor det er katt og mus-spill, man finner opp nett, man begynner å kable opp droner, man finner antijammingssystemer og sånt. Så det er en liten tidsreise tilbake til 80-tallet,
Hvilke actionfilmer var det som dominerte på 80-tallet? Det var ikke psykopatene og det var ikke de mest gærne av mennesker. Det var robotter som gikk vigilante, som gikk solo, som gikk off-program. Vi har jo Terminator, Robocop, alle disse her, hvor disse syborgene...
når er det vi ikke kan stole på robottene lenger, at de bare tar sakene i egne hender og bare gjør, følger sin egen programmering. Og det er jo litt interessant også med når jeg har sett nå at visse droner, om det gjelder for begge sider eller hva, at det er funnet droner nå uten antenner, altså uten
til en joystick, til et menneske, til en operatør. Killer robots, altså autonome droner som velger seg ut mål i henhold til en nedlastet algoritme, men uten et menneske som tar en avgjørelse før noen må dø. Ja, og det er jo veldig interessant, både det at det er ikke...
Det er ikke ut av måleoppnåelse eller hat, eller at den skal oppnå noe som helst. Det er bare en ren og stær iskald programmering. Så kan spørsmålet, i det øyeblikket du ser en soldat over grensen, så krysser du en linje, men nå sender du en haug med Optimus-robotter som opererer på egen hånd.
er også på sett og vis nesten en substitutt for soldaten på sett og vis, selv om det ikke er kjøtt og blod, så er det fortsatt en involvering i krigen som er vanskelig å gjemme seg bak, at man ikke er inne i en direkte konfrontasjon med motparten. En veldig interessant spørsmål, jeg hadde ikke tenkt på det på akkurat den måten. For det vi nå ser er for det første fremveksten av autonome droner,
Federov i Ukraina, tidligere forsvarsministeren, tilbød USA, det er veldig undelig, veldig mange ting som skjer, Federov sitter jo ikke i den ukrainske regjeringen, og gjennom Twitter eller noe sånt, eller ekstra, skulle forhandle med amerikanerne. Vi kan bygge et dronevåpen for amerikanerne, mot at de gir oss interceptor-missiler, PAK-3-missiler,
Det skal jeg gjøre for dere. Men problemet er at amerikanerne er langt foran Ukraina når det gjelder droneteknologi. Det du ser fra Kina og fra USA nå når det gjelder autonome droner, er sånne ting som selv ikke filmene på 90-tallet kunne forestille seg.
Hvor undelig det hele er. Samtidig så ser vi på slagmarken at både Ukraina og Øresund nå utvikler såkalt interceptor-droner, altså droner som ikke er ment å treffe noe på bakken, men som skal ta ut andre droner som er på vei et eller annet sted, som også kommer til å være autonome, som er bare ute og flyr og jakter på andre droner. Og vi kan se konturerne av for det første, som du påpeker, er et angrep med autonome droner egentlig et angrep?
Eller har man plausible deniability å si at det var bare en algoritmen hallucinerte? Ja, nettopp. Men samtidig så er det også sånn at kommer det spørsmålet til å være presserende lenge før vi kommer til det punktet at kriger er kriger mellom droner. Altså at vi kan føre hele kriger uten at et eneste menneske er involvert, at mine droner må trine droner, og man kan sprenge ordene og ta ut hverandres droner og skyte dem ned. Ja.
Men hvor lang tid er det før mennesket i det hele tatt blir mindre relevant i krigføring, at allting som er viktig kommer til å bli avgjort på dronefronten? For det er jo ikke bare flyvende droner, det er underskjøyske droner. Ukrainerne har utviklet, eller egentlig så er det, de underskjøyske dronene til Ukraina er litt sånn som tidligere ubåter, som er egentlig et nedsenkbart fartøy, altså et overflatte fartøy, som kan senkes.
men som egentlig ikke skal være under helt inn. Det er først når du får de store ubåtene, at de kan være under vann i fire måneder og sånne ting, men det kunne man ikke med de første. Mens ukrainerne har ligget langt frem på det, man har også landdroner, som man ser veldig mye på slagmarken nå, altså at man leverer forsyninger og evakuerer sårede med droner som går på belter langs fronten.
Alt dette petker hen imot en ny type krig, og i så måte så kan kanskje, hvis man skulle være som Odarne Vestad, opptatt av historiske parallelle, jeg mener vel at historien ikke gjentar seg selv, den bare rimer av og til. Men la oss se på Spania, krigene i Spania, som blir på mange måter en prøveklut for andre verdenskrig, for vi ser veldig mange av teknologiene og partene i fridressur. Mm.
Og derfor har man forstått luftmakt, hvor viktig det kommer til å være. Italienerne og tyskerne som er aktive parter i denne krigen, eller de kaller seg frivillige, men de øver seg i den spanske borgerkrigen, lærer å mestre denne teknologien i denne krigen og slipper den deretter løs på verden. Russland og Ukraina er verdensledende på dronekrigføring. Det er ingen som kan måle seg med dem. Ikke Kina, ikke USA. Det er ingen som kan, ikke faktisk, bruke. Men teknologien, hverken Ukraina eller Russland, mestrer teknologien på ingen tvil. Kjøper det fra Kina. Ja.
Så begge to kjøper bestanddelen og kobler sammen sine angrepsdroner, om de er med jetmotorer eller tuk-tuk-motorer.
Alt sammen er kjøpt fra andre steder. Dette er ikke som det sugde av eget brust. Dette er mer MacGyver-kringføring, mens amerikanerne og kineserne er langt lengre fremme når det gjelder bruk av dronesvermer og den type ting. Det er bare å se på dronefyrverkeri, eller hva man skal kalle det, til droneshowen, og bare se hvor synkronisert og hvor mange tiotusenvis av droner som er i samspill. Det gir meg frystninger. Ja, men sånn som
Jeg tror at i den store nye stormaktskampen så kommer det til å være sånn at makt er mer enn militær makt. Det er ikke bare den tradde hvor mange striksvogner du har som avgjør. For stormaktsmakt handler om det militære, økonomi handler om dollaren, handler om energi, handler om teknologi, handler om industri og det handler om data.
Og så bak rivningene mellom stormaktene, så er det også en kjempekoppløp om hvem som skal bli den dominerende kunstig intelligensstormakten. Den der samarbeidsklima som var at vi alle sammen, vi kjøper alle sammen klippene våre fra Taiwan, og det er veldig mye open source, og vi samarbeider, amerikanerne samarbeider, det er over nå.
Nå ser du at alle forsøker å bygge opp sine egne monolytter som andre ikke har tilgang til. Det er konkurrerende AI.
Og så må det være klart at USA er fremdeles ekstremt mektige. De er mindre mektige enn før, men tenk på at 57 prosent av alle verdens valutareserver er fremdeles i amerikanske dollar, som er den viktigste makt og ressursen amerikanerne har. Og amerikanerne har jo nå også ordnet seg med lubbent med venezuelansk olje. Hva var det de tok å...
Jeg har det et eller annet sted skrevet ned. De får rett til å kjøpe 20% av oljeproduksjonen til Venezuela til produksjonskostnad, altså gratis mer eller mindre, mot at de får Venezuelas oljeindustri opp å gå igjen, som er viktig for Venezuela.
Det er mange som kritiserer dette, men jeg kan forstå hvorfor Venezuela er villige til å gjøre det, på grunn av at de trenger en forskjert utbygging av sin egen oljeindustri. Det er bare de amerikanske selskapene som har muskler til å gjøre det. Og den eneste måten du får amerikanerne inn så fort er gjennom å kaste et bein til dem. Men amerikanerne har også sagt at de vil ha forskjøpsrett på de resterende 80 prosentene i tilfelle krise. Altså at de skal være preferential buyer.
Så de har fått en betydelig kontroll over Venezuelas oljeproduksjon og har sikret seg, egentlig, litt av det. Altså, de sier at dette er deres innflytelsesfære. Olje på den amerikanske kontinent tilhører USA før den tilhører noen andre. Det er jo hyggelig for amerikanerne, for europeerne. Vi sitter jo fast i det forrige orden de bygde, Bretton Woods-systemet, verdenshandelsorganisasjonssystemet, der vi ble lovet at det
Dette blir jo håndtert gjennom det globale markedet. Johnny, gutten min, det er ikke så viktig hvor olje jeg pompes, for det er i det globale markedet. Hvem bryr seg vel om den er iransk eller fra Venezuela? Mens nå blir dette viktig igjen.
Og igjen så stilles Europa i en tapsposisjon på grunn av at vi har ikke oljetilgang, vi har ikke gastilgang. Og så ser du hvor skattkjørt og vannstyrt Europa er, at i denne situasjonen kommer britene til å hente ut restene av sine olje- og gassreserver. Nei da, på grunn av det grønne spranget. Takk Burnham, ikke sant? Og du ser nå at Burnham i løpet av i dag,
så ser du at rentene på britiske statsobligasjoner går rett opp, som betyr at de må betale mer rente på sine egne statsobligasjoner, har fått et hull på hver 18 milliarder pund i årsbudsjettet, som de ikke har anet hvor de skal kutte, fyren har blitt voldt på å bruke enda mer penger, og i den situasjonen så hører han på Ed Miliband, nyutenriksministeren, han er litt sånn Grete Thunberg i mannshamn,
nei, de skal ha en lov som skal gjøre det ulovlig å drille etter olje, samtidig som at EU ikke presset Norge til å forsøke å bare, dere må vinne ut mer oljeressurser, liksom at EU trenger et Venezuela, og det burde være Norge, som er en stabil leverandør, på grunn av at russerne kan vi ikke stole på, amerikanerne kan vi ikke stole på, dette her går ikke, økonomien vår kommer til å knekke. Men på en push-comster-show så viser det seg at EU er mer villig til å ødelegge seg selv over det grønne spranget, på grunn av at det opplever man å være moralsk riktig,
enn å hegne om sin egen økonomi. Og det er dette som kommer bli satt på spissen i dette merkelige tyske delstatsvalget i saks en anhalt spørsmål som du aldri kommer til å se diskutert på NRK på grunn av at det er umoralsk, og NRK og norske medier tror fremdeles at dette er et salongspill, et moralspill, at utenrikspolitikk handler om hvem som er den godeste av dem alle, men det handler ikke om det lenger.
Det finnes ingen spesiell kategori for humanitære stormakter. Norge er plutselig et utsatt land, omgitt av et dramatisk svekket Europa i sør, et livsfarlig Russland i øst, som har erfaring med å bruke den nyeste krigsteknologien, som gjør dem sannsynligvis noe i retning av det beste i verden på krigføring akkurat nå, i alle fall på landmakt, og et USA som i beste fall er uforutsigbart.
Det er mange ting å holde i orden på på en gang her. Til det grønne skiftet, bare en liten forlengelse av det. Hvem er det de egentlig representerer de største forkjemperne for et grønt skifte, om det er alt fra lobbyorganisasjoner, er jo kanskje bindingene litt mer synlige og forståelige, og lønningene er deretter. Men politikere, bare norske politikere også, som jobber på spreng,
og, skal vi si sånn, trenerer kjernekraft og jobber på spreng for at vi skal få vindkraft på rekordtid i Norge. Hvilke krefter er det disse menneskene representerer? Det er ikke greier for å helt stemme.
Jeg vet ikke hvem de representerer, men jeg tror at de representerer et konsensus i Europa som ble veldig hastig inngått, et sånt ferdig snakket greie, der en del premisser som ganske enkelt ikke viste å stemme var vedrørende klimaendringer, FNs klimapanel og den type ting.
Der en del av scenariene de la frem har de nå erkjent at var helt på jorda og veldig usannsynlige. Men i alle fall så ble denne saken, idealisme, en kjerne til elite-idealisme. Og med Greta Thunberg og druknende isbjørner og et ganske stort mediekompleks knyttet til å skremme vett av folk med klimaendringene,
så ble klima kanskje noe i retning av det det var å gå i kirken for foregående generasjoner, et tegn på at du er et avstendig menneske. Nummer en, du tror på det. Nummer to, du er villig til å gjøre hva som helst for å forhindre det.
Problemet er at velgerne i Europa er ikke så opptatt av det. Avdegrenene spranger lenge. Folk har større bekymringer. Så klimavelgerne har blitt færre, og du ser nok også at politikerne, om det er Mets eller om det er Macron, så hører de stadig sjeldnere «stopp og stopp, jeg skal si», og gnåler om globale klimaendringer og hva vi må gjøre for å forhindre dette.
Det har nok også noe å gjøre med at Europa står for stadig mindre del av verdens samlede klimautslipp, og de landene som står for mye større utslipp, India, Kina, USA, de er ikke på den baggen i det hele tatt. De bryr seg ikke om det grønne spranget. De er ikke med på denne reisen i det hele tatt. Så nå er Europa og RFM kommet til det punktet at vi river av oss klærne i tørgeanvendingen,
Og ingen andre gjør det. Det moralske sporet virker å være greit å spore, enig tilbake til Europa og EU, men det økonomiske sporet synes jeg at alt for sjelden trekkes frem. Hvem er det som bygger disse vindmøllene? Hvem er det som har økonomisk vinning av å få opp vindmøller fort? Og hvem er det som sitter med alle oppsidene der? Danmark tjener masse på vindmøllene, så de har tjent kjempegod penger på det. Lykke til til danskene. Ja, men i Norge da?
For Norge har ikke dette i det hele satt. Nå er det jo sånn at Hydro er ute og omtrent skriver og kjøper seg plass i Norsk Aviser for å si at vi må bygge mer vindmøller.
Og det de da sier at Stortinget må overkjøre lokalopposisjon for vi må ha mer vindmøller. Jeg er lykket til med det, for det er politisk upopulært det. Du kan ikke overkjøre, du kan ikke rasere all norsk natur etter at vi har bygd utenlandskablene for at vindmøllene skal snurre og generere strøm
for Storbritannia og Tyskland, mens profitten av dette ender opp i lommene på private aktører, det kommer ikke nordmenn til å gå med på lenger, og folk er ikke dummere enn at de forstår det heller. Så jeg tror at, og det mener vel Ola også, at det grønne spranget er i ferd med å havarere. Altså man begynner å erkjenne at dette ikke kan gå sammen. Men for å gi deg et eksempel på rivninger innad i Europa,
En av de tingene, det har vært jævlig mye irritation over Kaja Callas, og jeg vet det er enkeltere regjert over at jeg har så negativt syn på henne, men at hun er uforsiktig som leder av, som høyrepresentant for EUs
uten å sikre seg politikk, og som nestleder av EU-kommisjonen. Hun har skutt fra hofta igjen og igjen og igjen, og forsøkt å skape europeisk politikk vis av vis Russland og andre land, også USA, uten å få så mye pickup fra det. Og nå har Tyskland og Frankrike, og Venstre har sagt at vi må legge ned hele dette EU-diplomatiet, external action service. Det funker ikke, jeg bruker alt for mye penger på det.
og vår utenrikspolitikk føres gjennom våre egne ambassader og vårt eget utenriksvesen. Vi trenger det ikke, og dessuten hun dame her er jo bare irriterende.
Og Kaya Callas har da hevet seg rundt, selv inkompetente mennesker kan kjempe som et dyr trunget opp i et hjørne, og det gjør hun nå. Nå skal hun gjennomføre sine egne reformer av External Action Service, men relasjonen mellom Østafan Alain som leder i EU-kommisjonen og hennes neste leder, Kaya Callas fra Estland, synes hun har fullstendig havarert, og det virker som at de har tenkt å vingeklippe Kaya Callas.
Dette var Ursula von der Leyen's kongstanke da hun ble gjenvalgt, at hun skulle være en geopolitisk union. Når man da prøvde å være geopolitisk, så var det så usmaklig at man bestemmer seg for å legge ned hele skiten. Så det er nok en vilje til endring i EU også, om det handler om øking av budsjetter eller endring på strukturerne.
Spørsmålet er om man er i stand til å gjennomføre reformer, eller bare snakke om det. Jeg hadde en liten diskusjon med Claude, der jeg spurte, Claude, har EU gjennomført reformer for å styrke konkurransekraft og reindustrialisere? Ja, svarte Claude. Her er masse talles indikerer det. Så sier jeg, det var ikke det jeg spurte om de holdt taler, det jeg spurte var, har de gjort?
Og så får du den der, good catch, jeg var litt rask. Og da viser det seg at EU egentlig bare har levert en masse white papers og holdt en del taler, men de har ikke gjennomført stort enda. Og spørsmålet er hvor lenge det vil gå. Og jeg tror at dette var også noe av grunnen til at islendingen takket nei, ifølge
så var det at islendingen takket nei på grunn av fisk, og det var sikkert et element i det. Men jeg tror nok også at å melde flytting til et hus der det kommer røyk ut av vinduene, kanskje ikke var så smakelig for islendingene, at de forstod at det går ikke så bra med EU.
Nei, og det kjøler vel ned også en EU-debatt i Norge, vil jeg tro. Ja, jeg tror nok at Aftenpostens famøse lederartikkel, der de forsøkte å slå en slags olvedum i hardt korn med høyrradikale ledere, og lederen ikke har noe til felles med, bare for å skade Senterpartiet, er nok et tegn på hvor vondt dette gjorde for Aftenpostens redaksjon. Ja, for når de blir lei seg, så blir de stygge. Ja.
Det må jo være mye ensretting i Aftenposten-lokaler da, hvis det er så mye forutsigbare. Jeg tenkte på at det var en gang en konservativ avi som ikke har en eneste konservativ kommentator, og det er vel kanskje ikke et styrketegn at de har egentlig bare stjålet klærne til en avi, det er bare kuppa en avi og gjort den om til et venstreliberalt organ som nå ligger langt til venstre for The Guardian. Så jeg leser jo mange ulike typer aviser, jeg tror jo at
Du bør lese hva folk du er uenig med mener, og hvorfor de mener det. Og sånn som The Guardian er en fantastisk avis, så får et sosialdemokratisk eller det kan du mest, kjempebra liberale perspektiver, eller framfor alt all det gemeinne sajtung som er der høyre burde være, et senter, liberal-konservativt. Og så lese konservativt, sånn som Wall Street Journal og andre. Mens jeg tror at norske medier, så er det så sterke...
lojalitet til hverandre at det er svært sjelden at du ser at de har andre meninger og da blir det et problem når medien bruker så mye tid på å bekrefte narrativer
og ganske enkelt ikke rapporterer nyheter som ikke stemmer med narrativene. Og disse narrativene er jo det at det grønne spranget kommer til å skje, og alle som sier det motsatte er gærne. Ukraina kommer til å vinne krigen, bare vi investerer nok i den. USA er bare sprø, så lenge Trump sitter ved makten. Det gode gamle USA kommer tilbake, bare blir vi bekvett til denne gærningen. Det er grunn til å stille spørsmålstegn ved om noen av disse tingene faktisk stemmer.
Og da er det problemet med det å kommentere nyheter og det å rapportere nyheter. Og jeg skulle gjerne sett mer nyhetsrapportering, for det begynner å bli nesten litt noe sånn
krever mye tid og måtte lese 7-8 ulike aviser for å kunne få med seg sånne nyheter som det at bondgills i Storbritannia øker. Dette kommer til å bli et kjempeproblem for den nye statsministeren. Kommer han til å bli en ny listruss? Kommer han til å bli en statsminister som bare sitter i noen uker på grunn av at hans eget parti er ikke forberedt på de kuttene som må komme nå?
Eller det som skjer sammen med bondials i Japan, der Japan nå truer med å repatriere omtrent 25 prosent. Japan eier rundt 25 prosent av amerikanske statsobligasjoner, og de vil ha de pengene inne i japanske statsobligasjoner for å kunne bruke mer penger og få orden på økonomien sin. Men det finnes ingen der ute som kan kjøpe så mye av amerikanske statsobligasjoner.
Så hvis de vil dumpe det i markedet, så kommer prisen på obligasjonene til å gå ned, samtidig som at rentene går opp. Oi, oi, oi. Dette er stort nok at det kan bli et skikkelig problem for amerikansk økonomi. Alle disse trendene der taler og krigshandlinger griper sammen med økonomiske makrotrender, de gjør kartet vanskeligere å lese. Vi er i en veldig, stormaktspolitikken er et veldig kaotisk sted.
Norge er et av de siste landene som ikke navigerer etter nasjonale interesser, men etter antatte globale fellesverdier. Det er en norsk tradisjon som går helt tilbake til 1905. Det er hvordan Norge alltid har likt å svøpe sin utenrikspolitikk i
at vi er ikke ute etter norsk interesse primært, men at vi er ute etter en bedre styrt verden. Og det er derfor Norge har vært tilhengig av den liberale verdensordenen, på grunn av at det er den best styrte verdensordenen vi noen gang har sett. Vi må også kritisere den liberale verdensordenen, og jeg har også vært med å kritisere det, men jeg vil også gi det poenget at jeg aldri har sett en verdensorden som har levert
for de som bebor den. Hvis du lever i den liberale verdensorden, så er du sannsynligvis rikere, bedre utdannet, friere enn det du ville vært under noen annen tilsvarende verdensorden. Men den verdensorden har nå alt kollapset, og vi er allerede i en multipolar verden hvor ideologi og normer og verdier har langt lavere valør enn den verdensorden vi nettopp har forlatt.
Så det blir siste spørsmål, hvor leder den nye multipolare verden oss? For ting åpenbart blir mer ustabilt, det er mange stormakter med betydelig innsats i potten, det er ingen som dominerer hverandre i særlig grad lenger som vi har sett før. Er det unngåelig at en sånn multipolar verden med utstyr
med nye spilleregler og nye maktregler og nye konstellasjoner alltid ender med at makt konsentreres på et sted til slutt uansett? Nei. Jeg tror en sånn best case scenario ville være en stormaktskonsert. På et eller annet tidspunkt så må stormaktene sette seg ned og bli enige om kjørereglene sånn at de ikke vikler seg inn i et sånn der skudden i Sarajevo øyeblikk. Det er noe som Aldar Nevesa snakker mye om, er at
Uforutsigbarheten, der man er omgitt av stater hvis intensjoner du ikke fullt ut kjenner, men du er mistroisk og til delt fintlig mot stater i systemet, kan veldig lett føre til en situasjon der en handling som egentlig ingen hadde forutsett får helt uforutsigbare konsekvenser. Hvis vi går tilbake til...
som jeg sikkert så noe tilsvarende. Det var etter en kaotisk fase i Napoleonskrigene, så får man en konservativ, skråsøk reaksjonær svar. Det er disse revolusjonskrigene og demokrati og menneskerettigheter. Nei, vi vil ikke ha noe av det.
Når Polen er beseiret, vi vender tilbake til den dynastiske politikken, og det var at bygningskongressen handlet om legitimitet. Altså, man ønsket å gjenopprette en legitim europeisk orden, så alle som fikk lov til å dra til Vien, først metteren ikke, var liksom den som holdt fest, og man danset, slik at til alle små krangler mellom alle store og små stater ble bilagt, men spesielt mellom store maktene.
Og så var i dette systemet maktbalanse som var kjelten til orden. Og maktbalanse i en global system må være basert på at ingen enkel stor makt kan dominere hele orden. Altså USA må svelge tungt og kjenne at andre stater har rett til innflytelse i sine nærområder.
Og så må man få en slags stormaktskonsert der stormaktene på samme måte som etter vi igjen samarbeider for å løse konflikter gjennom diplomati at man må få et diplomatisk spor igjen. Jeg vil foretrekke at FN gjenoppstod som ansted for den type diskusjoner. Jeg tror bare at det er svært usannsynlig. Jeg tror at det er en døende organisasjon.
men at vi får en stormarkskonsert som prioriterer stabilitet fremfor idealisme. At alle disse idealene som vi skulle påføre verden kommer til å bli sorteret langt lavere, mens at stabilitet blir det viktigste. At man har velgt til å tåle en del usmakligheter og en del uretter bare for å unngå krig, for å bevare stabiliteten.
Og det er en ting som Henry Kissinger har beskrevet i sin doktoravhandling som heter World Restored, som er en av de bøkene som jeg virkelig anbefaler folk å lese, for han beskriver denne vienordenen. Det var en ting som Kissinger var veldig inspirert av, som han også brukte til å skape stabilitet i den kalle krigens siste fase.
Jeg tror at det er krefter, i hvert fall i Moskva og Washington, som tenker i disse banene. Så spørs det om det finnes noen meternikere der ute. Finnes det en Bismarck? Finnes det en Kissinger som har nok kraft og intellekt til å tvinge frem en slik orden til å få folk til å samarbeide på en ordentlig måte?
Kanskje. Jeg ser ingen i den vekkklassen nå. Kanskje Lavrov, men han er mest sur. Han er den mest erfarne utenrikspolitiske lederen i verden i dag. Kanskje Jay Shankar, utenriksministeren i India. Fantastisk, men førstklassisk intellektuell
Eller så kan det kanskje være Marco Rubio, som er en knallhard realist, men svært tilregnelig. Alle i Norge snakker pent om at han er ordentlig forholdelse til han gjør, sånn som han sier. Men hvis vi vender litt tilbake til statsvidenskapen,
Når det gjelder utenrikspolitikk, starter vi på mange måter med en bok, Politics Amongst Nations, skrevet av en amerikaner som heter Morgenthau Hans. Der har han legget frem realismens seks prinsipper, og jeg skal ikke ta så kjede dere med alle disse seks prinsippene, men det femte prinsippet er at staten må erkjenne at deres nasjonale målsetninger er ikke et uttrykk for universell moral.
«Stater bør ikke fremstille sine egne interesser som om de automatisk representerer universelle moralske sannheter.» Dette advarer han mot dette her i 49. «Ikke gjør det», sier han. Det var det vi gjorde. Det var det Vesten gjorde. Altså at vi presenterte vårt prosjekt som globale sannheter i den liberale ham, og verden sparket akter ut mot det. Om det er russer eller kineser eller indiret, de kjøper ikke det greien der i det hele tatt.»
Og Magenthal sier i sin siste lov, nummer 6, politikken har sin egen logikk. Utenrikspolitikk må vurderes ut fra makt og sikkerhet, ikke primært ut fra juridiske, moralske eller økonomiske kriterier. Så man må erkjenne at utenrikspolitikken er sitt eget domene. Det er ikke et direkte uttrykk for inrikspolitikk. Det er heller ikke et direkte uttrykk for handelsinteresser eller internasjonal lov.
Men det som legger rammene for internasjonalpolitikk er makt og interesser. Du kan bare oppnå det du er mektig nok til å kunne kreve. Det finnes ikke noen andre regler enn dette. Og så bærer man tilbake, som Atenerne fortalte borgerne på Melus og i det meliske dialog i folket Tykedid,
At de rike gjør hva de kan, og de svake lider hva de må, sa Athen til borgerne på Melos, før de solgte hele befolkningen på øya i slaveri, fordi at Melos hadde nektet å alliere seg med Athen. Ja.
Er det neste Kristoffer Nolle-filmen, eller? Jeg vet ikke det. Jeg vil jo gjerne se mer historiske dramaer. Jeg gleder meg veldig til Dune 3, som jo kommer. Ja, den kommer jo frem til julen. Den kommer ganske fort. Har du sett noen bra greier siste, eller? Jeg så jo Odyssea nå siste. Det er ikke mange filmer som har holdt meg våken, som jeg ligger til å tenke på i det jeg sovner og det jeg våkner opp. Det er ganske kult også, hvordan den satte seg...
på helt annet nivå enn andre filmer. Altså mye mer enn Dune også. Dune er sikkert fantastisk i det original-universet med... Vi har forbi computer-tiden og AI. Vi har forlatt det elektroniske universet. Nesten for post-matrix. Men det gjorde mer inntrykk på meg med Nolan sin film enn Villeneuve sin Dune-filmer. Så for meg ble det litt mer underholdning. Jeg synes det var veldig...
Veldig stilfullt, men det er jo helt tomme skall av karakterer og skuespillere, synes jeg, i Dune-universet da.
Jeg har også overskudd over hvor lite som festes over dyrfilmene, men jeg velger å tro at toerne var litt mer hvileskjær, og så at det kommer et crescendo i treet, det er en fantastisk roman. Så jeg håper at det kommer til å lande, men vet du hva jeg så i går? Fortell. Jeg så Independence Day med guttungen. Oi! Ja, han hadde startet på gymnasiet nå, og tenkte med litt av en oppmuntring, det er jo så fint å ha en sånn, så vi stekte oss biffet.
og jeg stekte oss noen ordentlige biffer og så viste jeg at han ikke hadde sett Independence Day så det var så gøy jeg ble nesten barn igjen så vi satt og flirte og kødda og kommenterte på filmen mens vi så og vi lo veldig mye
Will Smiths beste rolle noensinne, en del kommentarer fra min sønn om at han burde egentlig få blitt gift med hennes stripperne i filmen i stedet for hun suret litt av Pinkett Smith, men hva vet jeg? Kjempegøy for en film, altså. Jeg ble godt med. Jeg husker det var en dramaturg som trakk frem Independence Day som en veldig spesiell type film, fordi det er jo ofte antagonister er jo gjerne
i kraft av å være en person eller et ensemble som du skal slåss mot. Det er en veldig tydelig fiende. Men det som står på spill i Independence Day er, om ikke menneskeverdier, i hvert fall amerikanske verdier. Og det er den større mørk, det er det som er mye av innsatsen av antagonisten, er noen som setter hele det vestlige levesett og vår fremtid på spill. Det er et veldig mørkt antagonisme.
som er kult å tenke på i en Hollywood-film, hvor det sannsynligvis ofte er Godzilla som skal knebles og drepes, og så er filmen ferdig. Men her går dette enda mørkere, faktisk. Ja, veldig bra. Dette var det vi diskuterte. Jeg forsøkte å forklare sønnen min hvor vanskelig det er med intergalaktisk reise. Det nærmeste galakset vi gikk til er noe sånn fire lysår unna.
Og han, Neil deGrasse Tyson, har en fantastikk greie på YouTube der han forklarer hvor vanskelig det er å få til, ikke sant? Og det at rommet er ikke tomt. Det er partikler i rommet, og det blir et kjempeproblem når du reiser med lyset. Hvis du skal finne opp å reise med lysets hastighet, det å kollidere i lysets hastighet, selv med et støvkorn, det blir alvorlig, liksom. Men
Det er ikke mulig i praksis, det vet vi, men det er heller ikke mulig i teorien. Det er nesten som en gudomlig plan over at galaksene ligger så langt fra hverandre at det ikke er teoretisk mulig at de noen gang kommer i kontakt med hverandre.
Og det så sier sånn, ja, ja, men hvis du hadde tatt hva vi visste, i 1901 så trodde de også at de hadde forstått universet, da var det Newtons fysikk, og så kommer Einstein, og så plutselig så endrer hele spillet seg, og så sier jeg det, men det har du helt rett i. Det er godt mulig at vi oppdager nye ting,
og ting som er utenkelige. Bare tenk på, i min barndom ville kunstig intelligens vært trolldom. Det ville vært utenkelig. Mens vi beveger oss ganske raskt nå, så er det godt mulig. Men The Glass Tyson påpeker at ja, jeg tar høyde for det også. Fremdeles umulig. Poenget er at
Det er mye snakking om Area 51 og sånne ting i denne filmen, og så er det jo det at disse aliens har vært på planeten. Folk som har kjørt, tror du virkelig at en sivilisasjon på en annen galakse ville gjøre noe som er så vanskelig som det å reise til jorda? Dette må være en investering av en annen verden for en annen sivilisasjon. Det er dritvanskelig.
Tror du virkelig at de ville dra til griskrente støk for å kidnappe kjommier for å utføre seksuelle eksperimenter på dem? Det virker som at det er en viss diskrepans mellom innsats og verdi her. Mens Independence Day har de jo kommet for å ta planeten vår. Det betyr at de tenker, for det eneste vi tenker på er å kolonisere verdensrommet. Vi ønsker å komme oss til en planet vi kan leve på. Det er det eneste vi tenker på. Vi er ikke så interessert i forskningen.
Og det vil vi antatt andre også. Det som ville motivere en sånn reise, ville være for det at man tror at det er en planet som man kan kolonisere. Og det er jo utgangspunktet for Independence Day. Will Smith i kjempeform. Var så godt å se han i god form. Er det
Jeg fikk sånn retroaktiv respekt for Will Smith, og sympati med hvor ille det har gått for han, for nå ser du skallen av en mann i dag, og så ser du han i en pennesteg, så tenker du, stakkars Will Smith. Ja, han har virkelig fått svide moderne samboerskap, holdt jeg på å si. Men du gir den sjansen på Men in Black 1-3, den har jeg sett med datteren min også,
utrolig morsomt å se om igjen. Og den er mye grovere og morsommere enn man husker den faktisk. Men vi ble ikke en, og jeg tror faktisk toeren er den beste av dem. Og Michael Jackson er med inn i en cameo der. Er han det? Det er masse morsomme ting vi har glemt derfra, og humoren og 90-tallsting, så det kan jeg anbefale for varmeste. Ja, altså det jeg liker med 90-tallet er jo det at på det tidspunktet hadde jo Vesten selvtillit og trodde at Vesten var bra.
Mens all kultur i nyere tid handler om at Vestene er bedriten.
og på en eller annen måte må gjøre et eller annet for å slutte seg til menneskeheten igjen, om det er bare å ta et valg for å våke agendaen over ting som «you need to do better». Men det der «fuck yeah»-greia som er i Independence Day, når i dag den amerikanske presidenten hopper opp i en F-15 og selv senker og er med i angrepet på fienden,
Nei, det må ha vært hjertet av sten for ikke like det. Og så er det to filmer til, når du pratet om det så kom jeg på to filmer til. En har jeg sett med barna faktisk, Truman Show. Utrolig seriverdig og interessant for barna å se fra en tid, både fra 90-tallet, hvor reality-tv var noe helt nytt. Det er jo helt koblet opp mot EdTV og Big Brother og den type ting.
Men det å se at vi bruker et menneske for pur underholdning, og at hele verden var med på hans reise, og at Ed Harris, som er skaperen av hele Truman Show, han gjør jo dette for menneskeheten. Han skal se på en måte hva et godt menneske er, for resten, alle andre er ute, er bare ferdige, lever et jævlig liv. Men vi har greid å skape godhet og håp i Truman Show da.
med å holde en fyr fanget i et TV-studio i 30 år. Dritserverdig og interessant å se om igjen. Men det er jo det vi kommer til å se i Europa nå. Europa har hatt skyhøy innvandring over lang tid.
i de fleste tilfeller mot befolkningens ønsker. Man har ikke lyttet så mye. Og så får vi se hvordan disse samfunnene henger sammen når de blir satt under press, for det er det som er ferdig med å se at det er en heidtundran økonomisk krise som kommer til å blåse inn over oss i vinter, for vi bare håper at det ikke blir en kald vinter, for da kommer det til å være skikkelig ille. Men både Storbritannia og Frankrike må sannsynligvis gå til IMF for å låne penger og bli satt under administrasjon, altså de må på den internasjonale Robeklista, liksom.
Hvor godt vil ulike samfunn tåle kuttpolitikk og armod og smalhands og striskjort og havrelefse, kontra hvor godt tålte man det da man var mer homogene? Det var for øvrige en. Jeg husker at jeg skrev en kronikk om det rett før jul. Kan jeg komme med en dokumentartips? Det er mulig du har sett den. Verner Herzog, sin Grizzly Man. Et tips fra Einar Duengebøen.
Er ikke han bra? Einar? Ja. Einar, ja, helt rå. Ja, ja. Jeg støtter bare på han på bakrommet. Vi skulle gjøre en gig sammen, eller vi skulle på scenen begge to, liksom, altså...
Jeg kjenner han ikke det helt tråd, aldri møtt han. Men bare de ti minutter vi pratet sammen, det var som long lost brothers. Det var ikke det at vi diskuterte politikk eller den type ting, det var bare livsførsel og hvor han bor og barn. Vi visste at vi ser ting ganske på like måter, så det var gøy å snakke med filosofen. Han har jo skrevet et etterord og gjenutgitt denne Sokrates forsvars tale, som vi lagde en spesial på.
Vi kommer liksom ikke fram til hvem er dagens Sokrates. Har du noen forslag der? En irriterende kontrær. Peter Hitchens, kanskje? Peter Hitchens? Den brittiske konservative journalisten. Det var Roger Scruton, vil jeg si.
For det er på venstre siden, du kan si hva du vil uten noe fare for å bli kanselert. Du kan true med Hells Angels, du kan stjæle på flyplassen. Det er ingen fare for å bli kanselert. Det er bare høyre siden som blir kanselert. Ok. Giftbegre. Ja, det metaforiske giftbegre. Så det må være noe på høyre siden, og så blant intellektuelle på høyre siden, man kan jo forestille seg at det kunne være en Tucker Carlson, selv om jeg ikke ser noe Socrates i han. Det er kanskje Peter Hitchens.
Jeg har sett noen TV-opptredende der han sier ting som gir folk forslag om vi får virkelig hjelp av BBC-greier. Det er noen år tilbake. BBC er litt ansatt som NRK, så det er sånn at vi skal være uenige her. Det er Labour og det konservative og egentlig og journalistene alle sammen har tenkt å si det er ikke så gærlig, det går fint. Hvorfor er det så... Innvandring er fint, og økonomien går bra,
kom nå igjen liksom ikke snakk Storbritannia ned og så forklarer han hvorfor Storbritannia er fucka og så Tyskland sier ja men har du men hvilket råd vil du gi da til ungdommen vet du en sånn merkanalyse emigrer
Jeg forderper ikke ungdommen, det. Flytt, flytt. Jeg hadde samme råd til en god tysk venn av meg som har en skokk med unger som er ganske uvanlig til å være tysker. Så har vi en lang prat før jeg kjenner familien hans godt, og så spurte han hva skal jeg anbefale døtterne mine som er de eldste til å studere? For det er så vanskelig å lese fremtiden hva er det som kommer til å være et godt yrke fremover? Og så sa han at jeg har ikke noen meninger om det, men jeg vil anbefale dine døttere å emigrere.
Finn dere et sted hvor du går an å være lykkelig og tysk. Det landet er ikke Tyskland. Australia, kanskje? Eller Argentina, eller Kanada, men ikke Tyskland. Jeg har ikke noe tro på det tyske prosjektet lenger. Jeg tror ikke at dette kommer til å gå bra. Jeg tror at resten av den tyske middelklasset kommer til å bli...
kommer til å bli skattet ihjel for å finansiere en velferdsstat de ikke har råd til lenger. Og det ser allerede at tusener av etniske tyskere emigrerer hvert år nå. Altså de tar med seg sin forbilledelige gode tyske utdannelse og flytter til et land der de kan inngå i middelklassen
men samtidig får muligheten til å danne seg familie, til å kjøpe seg et hjem. Dette er ikke ondskap, men saken er at det er den kontrakten som Tyskland nå nekter sine unge, er det at de unge ikke får fast jobber, de får ikke nok penger til å kunne kjøpe seg en bolig, de får ikke nok penger til å kunne starte familie,
Og da må de emigrere. Dette er grunnen til at folk emigrerte fra Norge på slutten av 1800-tallet, og dette er grunnen til at jeg tror vi kommer til å se en emigrasjonsbølge av den utdannede middelklassen ut av Europa. Tror du en kutt funker best i Kanada, eller Argentina, eller Australia, eller New Zealand, hvis jeg må velge en av de fire?
De fire landene vil kanskje være mulig å være velkommen. Ja, jeg tror at Kanada vil være... Kanada virker ganske kult. Det virker som at... Det ligner mest på norske klima. Det er norske klima, og så er det... Kanadene er av instinkt sosialdemokrater, så vi snakker samme språk og forstår verden litt på samme måte, samtidig som at
Kanada har veldig bra stand-up-komikere, og så er det mye bra med god mat, bra folk. Jeg tror at Kanada, for å plonke ned Wolfgang V. i en av Kanadas dype skoger, kunne ikke det vært noe? Det kunne absolutt ikke vært noe. Vi skal jo ikke dra for Norge, var det det du foreslått? Vi drar jo aldri. Nei, men skal jeg intervjue norske gjester fra Kanada? Det er et spennende prosjekt.
Vi må nok bli her, og jeg vil ikke anbefale noen å emigrere fra Norge. Det må være mest fordi man er vondbråten, fordi det går bra i Norge. Men vi er ganske forskjellige fra andre land i så måte, fordi vi fremdeles har penger på bok. Ja, enn så lenge. Enn så lenge. Ok, det får bli siste ord i denne den nye verdensorden spesial. Ja, la oss kalle det det. Ja, og så må vi jo minne om da at Asle Tøyes er
YouTube-prosjekt er i gang, as we speak. Gå inn på YouTube og trykk på følge-knappen der. Det er nødvendig for at han skal få tusen følgere, og da begynner vi å snakke litt business. Og det er AsleTorjø Official i ett ord, så hvis du skriver AsleTorjø Official i ett ord på YouTube i søkeri-boksen her, så kommer du opp langt til min side. Der er det veldig lite innhold, men hvis du
klikker for å abonnere så hjelper du meg skikkelig. Det skal vi gjøre alle mann gjør det i det du er ferdig med å høre denne podden her vi må jo takke også sponsorene her selvfølgelig vi har jo holdt på i snart 2-3 timer her med begge episodene samtidig vi har en ny regel i studio her det er en bokseshorts per time med Comfiboss så du har gjort en god kvalifisering her synes jeg
Så du får ta med de depte gutta, noen independsteibokser borte her og litt snacks. Har du noen av de som det står Wolfgang V på, eller? Ja, ja, ja. Det er limited edition, så det må du ta med. Det er hundre i en av de faktisk bare. Det går så varme ved etterpå. Vi må få med en av Wolfgang V-undviklene. Ja, det må vi. Og så må vi ta folie på tampen her, og nettbanken for deg som driver en bedrift, koblet opp sammen med fiken, så er du good to go.
Så jeg skal hjem og gjøre regnskap nå, og redigere denne episoden her. Hva skal du? Jeg skal til stedet der jeg ble døpt. Jeg skal til Åsural, der jeg startet protestfestivalen i dag. Så jeg skal være med på prologen. Så skal vi diskutere norske medier. Så der kommer vel enda mer mediekritikk. Ja, det blir bra da, når du skal slame NRK for å melke kongens død. Det er jo du som velger det. Det gleder meg til å høre mer om. Kjempebra, Volf. Vi snakkes. Hei.