Wolfgang Wee Uncut #796 - Sturla Ellingvåg | Graham Hancock, Göbekli Tepe, Tapte Sivilisasjoner
Podkasten utforsker menneskehetens alder, istidenes påvirkning, og avanserte tapte sivilisasjoner som Göbekli Tepe. Graham Hancocks teorier om globale katastrofer og oversvømte riker diskuteres, sammen med språkutvikling og fremveksten av en «nordisk sivilisasjon», basert på genetisk forskning og arkeologiske funn som utfordrer etablerte tidslinjer.
00:00
Menneskehetens tidlige utvikling utforskes, inkludert gamle sivilisasjoner, evolusjon, klimaforandringer og deres påvirkning på kultur og samfunn.
22:25
Språket har utviklet seg over tid, fra rikere former til enklere uttrykk, spesielt etter store samfunnskrisers påvirkning.
27:33
Myter og historier utvikles gjennom kriser og reflekterer menneskehetens kamper for overlevelse og orden i kaos.
32:45
Diskusjonen om mulige tidlige sivilisasjoner og undervannsruiner under havnivået belyser nyanser i menneskelig utvikling og arkeologi.
41:39
Diskusjonen om havets historiske endringer og tidlig menneskelig tilstedeværelse i Amerika utfordrer eksisterende oppfatninger om forhistorie.
Transkript
Nevnt i episoden
Graham Hancock
Forfatter og programskaper kjent for teorier om tapte avanserte sivilisasjoner og katastrofale hendelser, ofte kontroversiell.
Göbekli Tepe
Et fascinerende arkeologisk funnsted i Tyrkia fra før jordbruket, bevis på avanserte jegersankere.
Younger Dryas
En alvorlig og langvarig kuldeperiode for ca. 12 000 år siden, koblet til teorier om sivilisasjonskollaps.
Thor Heyerdahl
Oppdagelsesreisende som testet mulighetene for eldgammel sjøfart, inspirerer til spørsmålsstilling.
Wolfgang Wee Uncut
Tittelen på podcasten der samtalen finner sted.
Svartehavet
Nevnt i forbindelse med oversvømte landområder og mulige undervannsfunn i dagens Ukraina/Moldova.
Svartedauen
Pestpandemi brukt som eksempel på hvordan store kriser endrer språk og samfunn.
Indusdalen
Foreslått som opprinnelsessted for haplogruppe P, en forløper til R og Q.
Doggerland
En tidligere landbro i Nordsjøen, nå under vann, relevant for studier av lavt havnivå og bosetninger.
White Sands
Arkeologisk funnsted i New Mexico med fotspor datert til ca. 21-23 000 år siden, bevis på tidlig menneskelig tilstedeværelse i Amerika.
Kordebåndkeramikk (Stridsøkskulturen)
En svært mobil eldgammel kultur, foreslått omdøpt til 'Nordisk sivilisasjon' grunnet geografisk utbredelse.
Neandertalere
Menneskeart som moderne mennesker blandet seg med for titusenvis av år siden.
Denisovianere
En utdødd menneskeart hvis gener bidrar til høydetilpasning hos enkelte folkegrupper i dag.
Gravettian-menneskene
Høye og avanserte mennesker som levde i Europa for ca. 30 000 år siden.
Yamnaya-krigerne
Forhistorisk kultur viktig for spredningen av indoeuropeiske språk, deres røtter og genetikk diskuteres.
Heinrich-hendelser
Klimafenomen der store isflak løsner og forårsaker langvarige og ekstreme kuldeperioder.
Bond-hendelser
Periodiske klimakriser hvert 1500 år som utløser innovasjon og samfunnsendring.
Mount Everest
Fjell brukt som eksempel på høydetilpasning fra Denisovian-gener.
Tyrkia
Nasjon som huser det viktige arkeologiske funnstedet Göbekli Tepe.
Egypt
Nevnt i forbindelse med avanserte sivilisasjoner og mottak av kunnskap fra overlevende etter katastrofer.
Ukraina
Nasjon der gamle bysamfunn med 8000 år gamle strukturer er funnet nord for Svartehavet.
Georgia
Land i Kaukasus med dype huler som inneholder spor etter kvinner som blandet seg med Yamnaya-menn.
Netflix
Strømmetjeneste som potensielt kan vise Sturla Ellingvågs kommende TV-serie om nordiske sivilisasjoner.
Donau
Elv hvis utløp i Svartehavet er relevant for undervannssøk etter gamle bosetninger.
Trøndelag
Region i Norge med den største konsentrasjonen av RNA-gener fra tidlig bosetning i Skandinavia.
Island
Land hvis historiske vulkanutbrudd kan ha farget Snorre Sturlasons beskrivelser av Ragnarok.
Fred Olsen
Nevnt som en tidligere sponsor for Sturla Ellingvågs egne prosjekter.
Krom magnum
Gammel tankegods om tidlige mennesker, sannsynligvis en feilskriving av Cro-Magnon.
Deltakere
Vert
Wolfgang Wee
Gjest
Sturla Ellingvåg
Poeng
Påstander
Lignende
Laster
Hvor gammel er menneskeheten? La oss ta det enkle spørsmålet først. Skal vi starte der? Det er gøy. Ja, det er jo så mye som man har. Når du sier det, så får jeg sånn en gammel tankegods i hodet. Krom magnum og sånn er sånn som har vært bygd om tidlige mennesker.
de snakket om denne Adam og Eva i genetisk forstand, som vi trodde var 78.000 år siden en gang, og Eva var 200.000 år, og så går det lenger tilbake. Og så er det andre arter, ja, innenfor menneskerasen så er det forskjellige, der du har jo nødvendige taler og
denisovian, og det har vært blandinger der også, så vi vet at folk som er i Malaya, men også uralisk tallende mennesker, samer også,
kan ha høydetilpassninger, så de greier seg bedre når de skal opp på Mount Everest eller andre fjell. Det er jo fordi de har noe fra en annen rase. De har litt denne sovjene i seg. For det er tilpassninger gjennom 100 000 år oppe. Det der er et spørsmål som er veldig levende.
og svaret er ikke gitt fra tid til tid. Jeg pleier å være veldig sånn, to-tre hundre tusen år siden så har det vel noe som er som mennesker i dag, bortsett fra en ting. Det har vært noen evolusjoner oppe i hjernen, som gjør at vi kan vel si at når vi ser kunst og sånt på hullmalerier, og det stemmer litt genetisk med noen ting som har foregått i hjernen, som gjør at
Du kan snakke om smarte mennesker som i dag, det kan du snakke om også for 50 000 år siden. Men det jeg også sier er jo at vi vet jo ikke helt hva som har vært før. Og nå skal jeg stille et spørsmål tilbake til deg, fordi istiden. Når jeg sier istiden til deg, hva tenker du om hvor lenge den varte for eksempel, og når den var? Hvor lenge den varte? Det er kanskje det viktigste spørsmålet tilbake, hvilken av dem? Ja, ikke sant? Nei, det er det siste jeg tenker på da.
Nei, hvis vi begynte å komme oss inn i dette på det skarve kontinentet her for 12 000 år siden, så kanskje den varte 40-50 000 år da. Jeg tror mange ikke vet, det har vært varmeperioder, og vi har snakket om sånne bondhendelser i boka vår,
Og så er det noen som heter Heinrich-hendelser, som er som bondhendelser, bare de er litt større. Og de har gitt ekstreme kulleperioder. Og den siste hadde vi i, ja, for cirka 12 000 år siden. En kort periode på litt over 1000 år, hvor alt ble bare helt jævlig. Men så har det vært ganske jævlig gjennom hele histiden, fra over 100 000 år tilbake. Og først de siste, og så var det sånn, det blir kalt for laste,
Ice, the last Ice Age Maximum altså når det var på sitt verste at det var sånn 18-20.000 år siden da var det veldig, veldig kaldt da var det is veldig mange steder da hadde vi sånne Ice Age Refuge har vi snakket om, men det er også oppe for ny lansering nå altså med hele planeten? nei, nei, nei, men sånn Nordeuropa, ja absolutt og
Og så må man overleve her og der, ikke sant? Og det er ikke mange mennesker vi snakker om heller. Så når du lever sånn at du har kanskje 100 år eller 1000 år med varme, hvor ting gror og dyr gror og mennesker kan gro og samles, da har du vekst. Men så stopper det. Og det var istiden, og det varte i over 100 000 år.
Og det er en sånn stor, sånn vanskelig ting å komme rundt da, når vi skal snakke om gamle sivilisasjoner og gamle ting tilbake. Men vi har en veldig kul greie i dagens Tyrkia. Fordi når vi ser jordbruk begynne å komme, da skjer det ting ganske fort. Men det er ikke det i Tyrkia. Der har vi i Göbekli Tepe,
Og det er mange som har vært der, der kan man reise og se. Det er helt fascinerende å se det store byggverket. Et fantastisk sted. Og der vet vi at det ikke var jordbrukere. Dette var før jordbruk. Så de var jegersankere da. Og da kan man begynne å si, hva var det de skulle gjøre der? Hvorfor skulle de lage byggverk og samles da i mange tusen der?
og hva som skjedde, og hvordan, og hvorfor, og var det noe religiøst, eller var det noe utenom jord, altså, hvor kommer det fra? Og dette er det han Graham Hancock i Ancient Apocalypse har hengt seg veldig opp i. Ikke sant? Det her var, det må jo skyldes noe. Og er det et tegn på noe som har vært før?
Hvor sikker er du på at det har vært noen ekstremt avanserte, eller hvor usikker er du på at vi har hatt ganske avanserte sivilisasjoner langt tilbake i tid? Nei, det har vi hatt. Hvor avanserte da? Det er jo hva er en sivilisasjon? Har du krav om keramikk? Har du krav om skriftspråk som vi vet om? Nei.
må vi vite noe om språket og mytologien og ikke minst byggverk i stein. Er det en sivilisasjon hvis de lager, hvis de bare ser på gravsteder og de har sånne dolmer eller stonehenge da, for eksempel, er det et tegn på sivilisasjon? Og der har det vært, der har arkeologene bestemt ganske mye, og jeg søker legge meg opp til hvordan de har styrt sånne definisjoner ganske lenge. Men
Hvis vi tar utgangspunkt i det vi vet genetisk, for det er sånn jeg kan mer om, da ser vi at det har vært utrolig mange smarte mennesker som har jaktet på utrolig store dyr. Det har vi jo snakket om i boken vår. Og at det skjer ting for rundt 40 000 år siden, og mellom 25 og 40 000 år siden, da er det en sånn 15 000 års periode, hvor det også er en del sånn varmeperiode, men også noen hundre år, eller kanskje tusen år med kulle. Sånn «winter is coming».
Men i varmeperiodene, da har det skjedd ting, da ser vi at jegersankerne har sanket enorme mengder med villgress og villkorn. Men så er det en greie da, og det er gubekli tepe i Tyrkia. De hadde ikke keramikk. Dette var før keramikk. Keramikk ble brukt til å oppvare mat, ikke sant? De hadde ikke det, og det er jo forklaringen på det stedet der.
Det ble såpass avansert, for de måtte ha den type byggverk for å samle enorme mengder mat, som de skulle ha hvis det kom kulleperioder. For de kom rett ut av en sånn ferdperiode. Og så er de da, for å tenke på det geografisk der, dette stedet, det var flere andre steder rundt, ligger i øvre del av denne halvmånen, som heter den fruktbare halvmånen, eller Furtal Crescent,
som er en slags fjellskjede, hvor du har Iranen i dag på toppen, og så har du Irak under, og Midtøsten, og det går helt ned til Egypt. Men der skinner solen inn hele tiden, og det var der jordbruket ble oppstå. Men først har du disse jegesankerne som sanker vilkåren, og så må de lagredes til. Og det er svaret på hvorfor det ble sånn. Mitt poeng er at det viser litt om
Vi har undervurdert hva folk var i stand til for 10-12 tusen år siden, og det gjelder også her i nord. Du og jeg har kanskje gjort det, for det har vi snakket om i en tidligere serie her, som har blitt boka. Vi viser blant annet de enorme dyrene som fantes overalt i verden for 40.000 år siden, helt sinnssykt størrelse, og det jakta de på. De var ganske avanserte. Hvorfor var dyrene så store da? Ja, det er jo det gamle. En rest, en arv av det gamle.
Ja, det er det. Og kanskje før menneskene, vi ser store utrydelser av de store dyrene som startet for rundt 40 000 år siden. Noe henger sammen med klima, og noe henger sammen med at mennesker vokste i mengde, og mange steder også. Er vi sikre på at dinosauriteten er så langt unna som vi mener at den er nå? Ja, også at det ikke er millioner av år siden. Ja, jeg har ikke noen tanker om noe annet der.
Det har jeg ikke tenkt på, egentlig. Så kan det hende at vi bommer som et halvt mye, at det kanskje er mye nærmere? Jeg liker jo å lese forskningsrapporter og publikasjoner og lese om forskning, og skulle stole på alt som er på Wikipedia eller Gropedia eller et eller annet, men akkurat dette med avtrykk etter dyr som har levd for millioner av år siden, og
skeletter etter dinosaurer og sånn, det virker jo ganske godt etablert, vil jeg si da. Fordi de kan måle alder på dem. Så det er jo bra, på en sett og vis. Men jeg synes
Det som han Hancock gjorde i sin serie, det var jo litt artig, det er sikkert. Men for meg var det litt sånn, jeg orker ikke å se på alt her for å være ærlig. Kjøper du ikke helt hans ideer? Jo, han har jo rett på noen områder, at de var organiserte, ja. Men at disse store byggverkene, kan det ha vært flere av dem? Ja, det kan jo ha vært det. Men jeg synes det er mye bedre å snu på det og si at
Vi kan følge gener, og se på høye gener for eksempel, langt tilbake i tid, hvor mennesket var like høye eller høyere enn i dag. Og de var ganske avanserte, for det ser vi. Der har vi en del både kunst fra dem, og vi vet litt om religionen deres, vi vet om kvinnefigurer, og vi vet om hvordan de jaktet, og vi vet at de brukte...
gevir fra regn til mye til å lage våpen i tidlig tid. Det var ikke bare steinalder på en måte. Det var ganske avanserte, og de utkonkurrerte ganske lett nødvendig talere for rundt 40 000 år siden. Og det er da denne masseutrydelsen av veldig mange store dyr skjer også i disse varmetidene. Men jeg nevner Gubbekli Tepe fordi det er kanskje det siste eksempelet
som viser hvordan mennesker har levd antageligvis da i mange ti tusen år.
Så jeg tror det har vært flere sånne steder. Vi vet jo også flere, men det er på samme tid. Men antageligvis har det vært flere sånne steder hvor de må samle på maten. Fordi det som du og jeg har snakket om med disse bondehendelsene, hvert 1500 år er det en ny krise, ikke sant? Og det er naturlige variasjoner, kan man si, som er målbart. Og det var en krise for 1500 år siden, det var en for cirka 3000 år siden, så går det bakover i tiden. Men det betilser også at vi skal ha en sånn krise nå i dag, ikke sant? Ja.
Men så er det disse Heinrich-hendelsene da, som er litt sånn som bandhendelser, det skjer litt jentlig det også. Men det er faktisk enorme isflakk
som slår seg løs fra forskjellige steder hvor det er is, men som oftest i Kanada, området over der, dagens Kanada, hvor det er et enormt mengde is gjennom istiden. Helt vilt, ufattbart nærmest, hvor mye som kan komme ut av et isflak, hvor mye det påvirker ting som gulvstrømmen, og skaper en kulleperiode som kan vare noen hundre år eller mer, hvor alt bare endrer seg.
Og det var den siste for Gubbekli-tepet. For 12.000 år siden var det en sånn kort periode på 1.000 år cirka, som jeg blant flere har lurt på, hva var det egentlig som skjedde da? Jo, det var Heinrich-hendelse. Og vi ser igjen for 45.000 år siden, vi ser flere for frem og nok 30.000 år siden og 25.000 år siden, og så blir det kaldere og kaldere til denne maksimumperioden, hvor knapt ingenting skjer. Men...
I mellom der er det plausibelt å høvde at det har vært svære byggverk. Selvfølgelig har det nok vært det. Sånn sett har han hatt rett. Og så er det noe genetisk der. Volkang, vi har snakket om høye gener. Vi har snakket om gravettianmenneskene som levde i samfunnet rundt om Europa for 30 000 år siden. De var høye. De var så annonserte. Vi stiller litt spørsmålstegn i boka vår. Hva var det med de? Nå har det kommet mer forskning på dem. Men!
Når det gjelder RNA og Yamnaya, disse krigerne som etter hvert blandet seg og ble til dette inda-europeiske, det er jo veldig mange som fokuserer på, og nå vet vi litt om dem også. De var ikke så høye. De blandet seg etter hvert med gravett igjen, og ble da Ancient North Eurasian Ane, for det kaller vi dem bare for, og så er det det som ble Yamnaya. Men før det, så har da, vi kan følge RNA og RNB,
som er sånne haplogrupper, rette farslinjer, det kan vi følge bakover, og det kan vi følge geografisk. Og da begynner vi å snakke. Det viser seg, det er litt spesielt for å ta det, denne haplogruppen R har stått for veldig mye i verden i de siste 5000 årene. Enorme overveldninger og spredninger av språk og teknologi og masse.
R, N, A, R, N, D. Rette haplogrupper som man kan følge. Som man. Eller som, hvis du er en dame, hvis du har en far eller bror eller onkel eller et eller annet sånt. Og veldig mange kobler dem til hjemme og ja, og det er fint det. For det vet vi mye om for 5000 år siden, mer og mer nå. Men hvor var disse for 8000 eller 10.000 år siden? Og da var det lenger øst. Og hvor var de før, eller i istiden? De var jo ikke en del av dette gubekkelig tepet.
Det viser seg at før de var R, så er det en annen bokstav, P. Den dukket opp i dagens India. Så Arnestedet for dem er da Industalen eller et eller annet sted i India i en varmeperiode. Og der skjedde flere ting. Og til og med noen som ble til haplogruppet I, som jeg har, og jodd som førte jordbruk fra Gobekli Ketepe. Det var joddfolk inne i Europa, tok senere med seg jordbruk, eller det som ble til jordbruk da.
og spredte seg ekstremt, ble western hunter-gatherers. Så nå kan vi begynne å se at her har det vært ting, og hvis du kan se for deg et verdenskart med masse is, så er det totalt ufremkommelige steder.
i hele Nordeuropa og det er ikke sånn som vi tenker og i dag stepper landskapet var jo helt men så har du varmeperiodene og da har folk liksom vandret hit og dit og da ser vi da at noen av disse P eller som ble til R har vandret opp til nord for dagens Mongolia har vi noen sletter fra dem og der har de blandet seg med noen som kom fra Gravetian og så ble de høye og der har denne lyse huden kommet frem for det er lite sol her oppe langt til nord så det har med D-vitaminen å gjøre
Det er overlevelse. Så nå kan vi si så mye mer, og det tror jeg kan nå brukes til å finne flere sånne steder. Fordi etter hver krisetid så må man bruke innovasjon, og det skjer alltid, for å finne først og fremst unngå å dø igjen. Finne flere måter å overleve på. Ikke sant?
Og det er en stor greie. Så der tror jeg vi finner masse i neste årene som kommer. Spørsmålet er hvor lett det er å finne ting for 40 000 år siden i India. Det er vel nettopp det som er det spennende her. Hva er det som står igjen gjennom 10 000 visse år? Det er jo konstruksjoner, bygninger, pyramider. Ja, det er jo det. Jeg har jobbet mye i Thor Herdals fotspår, og han har jo da sett på to ting. Pyramider på forskjellige kontinenter.
som henger sammen, påstod han i stor grad, at er det tilfeldig at alle har ventet samme vei? Ja, sa mange av hans kritikere, og han var til dels enig også på grunn av solen, fordi de har ventet mot solen. Ja, men er det noen stjernetegn? Er det noe der som er inne? Det mener jo han, Graham Hancock, ikke sant? Og så på forskjellige kontekster, det som liker, og der Tor pekte jo på likheten over påskeøya som du finner i Sør-Amerika, med konstruksjonen og hvordan de kiler steiner inn i hverandre,
Absolutt spennende. Det andre tingene han så på var havkrystninger for mer enn 5000 år siden. Han mente at det var mulig. Når man vet hvordan poloneserne seilte i middelalderen, over store avstander på stillhavet, så er det absolutt mulig. Det var det han var flink på, å vise at det var mulig. Bygge en sivbåt for eksempel, seile over et hav, eller til noen øyer og si at det går fint å gjøre det, og da er det plausibelt.
Det er mulig. Hva betyr det at det har skjedd? Påskehuset en del har jeg vært med på forskning som viser med DNA at det stemte. Det kom folk fra både Polonesia til påskehavet, men også fra Sør-Amerika. Så ja, vi finner ut mer og mer ting da. Og vet du hva? Jeg var veldig fascinert for flere år siden om disse enorme strukturerne du finner nord for Svartavet.
Som er kjempegamle. Hvor ligger det? I Ukraina? Ja, i dagens Ukraina. Og ned mot Moldova. Enorme gamle strukturer som antageligvis er 8000 år gamle. Og det vitter om store bysamfunn med tiotusenvis av mennesker. Helt ekstremt. Det er det som har skjedd. Hva med disse her som mener at polene på kloden skifter plass med jevne mellomrom? Er det noe som bare kan snu opp ned på alt av
Også tidevann og alt på å si strømmer, varme, værforhold, vinner og hav. Er det en plausibel sak, disse polskiftene? Ja, jeg har...
Noen ville ha det til at det er bare 6000 år det skjer sånne polskift, men det som jeg har lest er at det er noen av 40 000 år, var den for 43 000 år siden og sånt. Er det konsensus at det skjer?
At det skjer, ja. Men så er spørsmålet hvor dårlig tid har vi på å se på det? For det at det er verdt 60 000 år, det stemmer jo ikke. Men da ser vi på magnetiske felt, Nordpol, hvordan det beveger seg. Og det beveger seg ganske mye disse dager, men var mye når vi snakker om tid her. Men hvorfor gjør det det?
Hvor skifter de plass? Ja, det er skal vi se, det heter et eller annet det der tror jeg. Selvfølgelig heter det et eller annet, men jeg prøver å finne ut hva det heter. Det er noe med hvordan jorden roterer
i denne 26 års syklusen, som gjør at hele tiden så tar det 26 år før akkurat samme mønster gjentas. Jeg tror det har noe med det å gjøre, men her er jeg på tynn hus, for det vet jeg ikke, rett og slett. Det er jo kjernepunktet til Hancock, at han mener at det finnes et avansert...
Det har vært en avansert sjøfarende sivilisasjon i istiden, som ikke nødvendigvis var modern industriell, men avansert nok til astronomi i
geometri, navigasjon, svære bygg, religiøs kunnskap. Men at det har vært mange store katastrofer rundt Yonger Dryas. Og han mener jo da at det er overlevende, sånne sages eller magicians, som spretter kunnskapen videre til Egypt og Sumer og Tyrkia, Amerika, Stillehavet. Så Hancock selv formulerer det her som en global...
katastrofe så gjorde at menneskeheten ble en art med amnesia vi fikk jo kommelsestapp
Og vet du hva, skal vi følge det sporet litt? Det kan vi gjøre. Det er greit, fordi... Hvor er vi da på sånn... Younger Dryas, det er sånn 12 000 år siden. 13, blant annet 11 000 sju. Varte litt over tusen år. Og det er en krise som er helt... Altså det var en sånn Heinrich-hendelse. Som betyr at det her er noe isfjell som har vært ute og fucka litt opp, rett og slett. Og det er enorme dimensjoner. Ja.
påvirker gulvstrøm og alt mulig. Nå vet ikke jeg nøyaktig hvor den kom fra, om det var den som kom fra Kanada, for jeg har sett et sånt kart, husker jeg. Det er noen som er fra Sydpolen og andre steder hvor det er. Men det unøktelige faktum er at ting gikk ganske bra etter ristiden i et par tusen år. Folk i varmetider, det har vi sett på disse bondhandelser i boka vår,
Før disse krisetidene er det alltid en varmetid hvor du har overproduksjon av mat og du har befolkningseksplosjon, og så kommer krasje. Det vi ser etter hver av disse bondhendelsene, altså hvert 1500 år, er ny teknologi, myter, mytologier, språk blandes, folk blandes på nytt, nye migrasjonsrutter, og samfunnet bygges opp på nytt.
Hva huskes? Og det er veldig interessant, ikke sant? Og det som jeg synes er veldig spennende, er at vi kan se på vårt eget språk og engelsk etter Svartedauen, som var en enorm krise som varte ganske lenge. Så døde jo så mange mennesker at språket ble endret og vi fikk nye handelsrutter.
og ny teknologi. Og religion tok kanskje en ny retning også, selv om Martin Luther og Jan Hus også egentlig, eller i hele den tiden da, 13-, 14-, 1500-tallet. Da endret jo språket seg på norsk også. Vi slutter å prate sånn som det er på færøyene i dag, eller på Island.
Vi får mye mer forenklet språk. Så det norske språket vi har nå er jo litt sånn kleint, sånn som du og jeg prater. Men hvis vi drar til der hvor det er fjellmål, disse fjellfolkene som står så støtt, om det er i Valdres eller i Setestalen eller i Indresongen, så prater de gammelt. Og når de er på Færøyne, og jeg har vært mye på Færøyne, jeg skal dit nå snart igjen, der synes jeg det er veldig morsomt når de ser deg i Norge og reiser til Voss eller rundt om i Lom eller Valdres.
for der kan de nesten prate færøysk og bli forstått, enkelt stedet på Sundmør også, hvor de snakker, de sitter jo igjen, til sjøss og sånn, på skyen, dativ og genitiv, vi har jo det, til sengs, vi har det fortsatt, men vi har ikke det rike språket som vi hadde før. Så det har blitt endret, og det samme gjelder engelsk, hus og båt,
ble til house og boat. De fikk de tonger etter svarte. Det er et konkret eksempel på hvordan språk kan endre seg. Den for 1500 år siden, den kryssa der, da går vi fra eldre futtak til yngre futtak, og vi får språkskifter. Og vi ser på språkskifter i tysk språk også, hvor konsonanter endres, og da blir fater...
med V fra F eller far og fader som vi har på norsk, ikke sant? Eller pater på latin. Så det er disse endringene i språket som vi kan spore linguistisk bakover. Det er litt interessant å se. Her skal jeg moste hjernen litt her nå, for
All den tid, for meg virker det som alle typer språk, de få jeg kan, virker som å bli enklere og enklere, spesielt med teknologi, bare se hvordan vi prater, se hvordan bøkene skrev på 1900-tallet, hvordan man snakket i Norge, eksemplifisert nå, så er det sånn, ok, språkene blir enklere og enklere. Spansk, for eksempel. Mer nedstipet, ja. Men det må jo bety at det er et knekkpunkt, altså, vi må jo
På et eller annet tidspunkt må språk ha blitt utviklet rikere og rikere til å bli en slags toppunkt. Mens nå virker det som det er helt unngåelig bare med å se på alle ordene med da, når, men, da. Nei, hva er det jeg sier for noe? Da og når.
og alle disse tingene som vi gjør feil veldig ofte, lenger og lenger. Er og har. Bilen har kjørt, eller er bilen kjørt. Det er hele tiden forenkling. Jeg er helt enig. Så språk må jo på noen vis vokse og bli rikere og rikere, men er det et knekkpunkt her hvor ting bare blir fattere og fattere og simplere og simplere?
Jeg tror kanskje det kommer det er en sånn vittig spørsmål du kommer med der, Wolfgang, for du har jo rett på mange måter, og det er noe nytt som kommer helt inn, det er en kontinuerlig utvikling det er ikke sånn at til slutt så er vi sånn som i Idiocracy-filmen vi tror ikke vann er noe som er i do og vi må drikke Gatorade og ingen vet hvordan vi skal oppleve det
Jeg har jo, jeg må jo si at i sånn nordrønn poesi i vikingtiden, det er så mye rikere, og måten, det var ikke bare ennå der, måten de diktet på er fantastisk.
Og det samme gjelder jo gresk, gammel gresk, koine gresk og sånn. Den grammatikken var jo så utrolig mye komplisert, og for meg er det en vitten om hvor smart den måtte være. Talene til Sisero i gamle Roma, som han holdt i senatet i Rom, vi har jo talene hans
Men å lese på originalspråket, det var så mye mer organisert. Så man kan lure på, blir vi dummere og dummere? Eller kan vi prosessere mer og mer info når det er enklere info? Det synes jeg er fascinerende. Jeg skulle nesten tro det var omvendt. Jo større menneskeheten blir, jo mer komplisert og mer jernkapasitet. Men det er jo kanskje tydeligvis motsatt. At vi simplifiserer
jo flere vi blir. Det vi ser da, i hvert fall etter kriser, så endrer ting seg ganske radikalt, men så går vi jo videre. Samfunnet, sånn som Ragnarok, ikke sant, verden gikk ikke unna, men den bygges opp igjen etterpå. Og sånn er det jo veldig, veldig naturlig å anta har gjeldt lenger tilbake i tid.
Så da når vi er på denne Younger Dryas-perioden som du nevnte, en enorm kriststid som har vært til lenge, ikke bare 300 år som disse kristne vi har snakket om nå med bondhendelser, men over tusen år. Det er en slags klimaflipp. Det bare flipper. Massive endringer. Og det er ikke utenkelig at mange myter
kommer derfra. Jeg har en kamerat som har en ganske bra YouTube-kanal, og han snakker om myter og mytologier, og han er statistiker. Så han har samlet sammen en database, en enorm database med myter, sånn som det er gjort på folkeventyr, og også folkemusikk for så vidt. Hva henger sammen? Og hvis den er Australia, den myten der er den samme myten som er overlevd i Europa. Ja.
For det er sånn tusen natt og sånne eventyr, vi kan spore dem bakover i tid, vi kan følge migrasjoner, men enda lenger bakover med sånne flommytene for eksempel. For mange av disse krisene innoverer at det er mye flom, og noen kriser er det motsatte med tørke, så dragemyter, vittra hos svedisk India og sånn, dragen holder en vannet, og guder kommer opp,
Tyr, tirsdag, vi har tirsdag fra guden Tyr, er den samme som Mars, altså Merkoles på spansk, er jo den guden som for 3700 år siden greide å ha orden i kaos. For da hadde det vært en 300-400 år lang kristetid.
Og den var helt enorm. Alle de store neolithiske, altså jordbrukssivilisasjonene, gikk under. Gamle rik i Egypt og til og med i Kina. Enorm tørketid noen steder, og så var det andre steder en annen type krysse. Men
Etterpå skal man huske dette her, og vi bruker i dag daglig tirsdag til minne om guden Tyr, som romerne kalte Tyr for Marsus Tingus, fordi vår gud Ty i Skandinavia var tinguden. Han hadde orden. Dype, dype røtter fra
for 2000 år siden, som på det tidspunktet gikk av 1700 år antagelig tilbake i tid, for det hadde en Gud som de trengte, for de måtte ha en Gud som fikk orden i kaos. Det er eksempel på hvordan myter kan da endres gjennom kriser, men de fortsetter. Og så er det nye språk, altså da, ny utvikling og folk blandes. Så det er ikke utenkelig da at
Noen av disse eldste mytene går mye lenger tilbake i tid, og vi ser da på mange av mytene i Bibelen, også flommyten, eller menneskene som bygger byggverk som bare blir større og større, og hybris, og Sodom og Gomorra og sånne ting, som handler om i bunn og grunn hvordan vi skal overleve kriser, og finne en grunn til å
At de krisene ikke skal skje igjen. Og noen av disse krisene, som så du med Godmorgen, og det med hybris, handler også om dekadensen som er før hver krise. Så nå har vi hatt en periode med dekadense, ikke sant? Det er et tegn på at kanskje den krisen virkelig kommer, og hvor hardt vil den slå? Når vi har trukket strikken så langt før vi slipper den, eller den sprekker. Det er mye å lære her. Jeg tror at...
Han, vennen min, John, har rett i at mange av de mytene som han har kartlagt på forskjellige kontinenter, at de henger sammen. Noen kan jo være tilfeldig utviklet her og der, ikke sant? Tvillingmytene til Jamna-krigerne, Mannes og Kain og Abel i Bibelen. Men vi ser veldig mye i Bibelen som vi finner igjen hos Zaratustra, Zoroastrianismen, og veldig mye av himmel og helvete, engler og dæmoner,
dualiteten. Helt klart, vi kan si hvordan det har påvirket tidlig jødedom, som gjenblettet da, kristendom og islam. Så vi ser det gå bakover i tid, og så er spørsmålet da, ok, hva hvis det går virkelig langt tilbake i tid da? For hvis vi tar den der i Tyrkia for 11.000 år siden, etter den Younger Rise-krisen, det de bygget opp der, kan det, altså kan Hancock ha noe rett i at de ville huske
hvordan de skulle overleve. De ville huske at de hadde hatt noe før. Med enklere språk blir mer og mer ting glemt. Sånn at jeg skal tolke ting i nordmøtologi, det er kanskje umulig å sette på de øynene som de hadde da, eller for tusen år siden i hvilken tid. Kanskje AE-hengere er det? Ja, absolutt.
Men da må man også bruke noen nyanser. Men AI har jo veldig god oversikt over alt det her. AI har jo alle disse studiene i hodet. Men det har jo AI også. Og enda flere. Men hvis vi håper enda lengre tilbake i tida, det er jo, Hancock mener jo at allerede for 120 000 år siden, så kan det ha vært noe i mien mellom istiden. Ja.
Han sier at det ikke er noen beviser der, men at han foreslår at klima var varmere og mer stabilt under store deler av den senere i stiden, og dermed mennesker kunne hatt et langt utviklingsvindu, men som kanskje arkeologien ikke har fanget opp. Ja, jeg er enig i det. Vi ser at noen av de menneskene, nå var det en ekstremt stor masseødeleggelsesevent for cirka 80-80, 1-82 tusen år siden, ødela kjempe mye.
Og så ser vi at noen av de menneskene som levde som det som du snakker om der, de blandet seg med neandertalere. For vi har noen homo sapiens y-linjer der, som har fortsatt hos neandertalere, ned til menneskene neandertalere møttes og blandet seg igjen for 40-50 000 år siden.
Så det er noen menneskelige greier som er rettefarslinner med Y-kromosom. Det er litt enkelt å se. Så det er jo åpenbart at det har vært varmere tidligere og tidligere, at det har vært en vind ut for menneskelig utvikling som har vært lengre enn bare noen tusen år eller noen hundre år før det blir kaldt igjen. Det vi vet er at de bevisene vi har for at de sanker
Enorme mengder med mat, som da var sanking av gress og korn, av villkorn og villgress. Det pågikk veldig mye for 11 000 år siden og skapte en del store byggverk før jordbruk. De hadde ikke keramikk, ikke sant? Det er nok det siste eksempelet på at dette har blitt gjort tidligere i varmeperioder.
For vi ser bevis for, jeg husker ikke om det var 30, 35 eller 40.000, det er flere ganger i den perioden mellom 30 og 40.000 år siden, at de har også sanket store mengder vildriste, men de finner ikke noen bygninger. Men det betyr jo ikke at det ikke var sivilisasjoner. Og så er spørsmålet, kan det ha gjort det for 120 eller 150.000 år siden? Absolutt. Kan det være det, og hans teori nummer to, for cirka 20.000 år siden så var det veldig lavt havnivå.
Og så har han dette Drown world argumentet
så han mener jo da at under siste istids maksimum var havnivå omtrent 125 meter lavere enn i dag, ifølge USGS, jeg vet ikke hva det er. Hancock bruker dette som hovedpoeng. Hvis en sjøfarende kystbasert sivilisasjon fantes før istidens slutt, ligger mange av sporene i dag under vann. Dette er en av hans sterkeste argumenter. Arkeologien leter jo mest på
på land, men menneskeraktivitet har historisk sett vært tett knyttet til kyster, elvemunninger og kontinentalsokler. Så kan det være det at denne ideen her om oversvømte riker og mulige undervannsruiner ligger der under vann nå? Vet du hva jeg vil gjøre da? Vi skal følge den litt, bare for å ikke feire bort. For det er jo et poeng, og det ser vi også her i Norge, når havnivået har vært høyere eller lavere.
Så er det mye som er under vann, og er det mulig å finne byggverk da, ikke sant? Og de gjør det nede i Hellas og i Egypt nå, og finner ting som er under vann. I Svarthavet er det en explorersklubb, Bob, og nå husker jeg ikke hva han heter en gang, Atwater, kanskje, som har, nei det var ikke han, det var en annen, brukt undervannsdroner og
og undersøkt veldig mye på den tyrkiske siden av Svarte Havet, for å se etter nettopp det du snakker om der, etter sporet til mennesker. Vet du hvor jeg ville gått? Jeg ville sett der hvor du har store landområder, hvor det antageligvis er veldig fryktbart, under havet. 30-40 meter kanskje under havet. Og vi har et sånt sted, og det er mellom Krim og Moldova, eller Bulgaria og Ungarn nesten. Det er hvor...
Donau har sitt utlopp. Der går det en skrent utlopp.
som stuper rett ned hele veien fra Krim og tvers over den delen av Svartav. For Svartav går litt opp akkurat her. Og der har du et enormt stort område som virker til synlatt og flott. Jeg har sett på kart sammen med redderen Fred Olsen som har sponset meg en periode. Og da så vi på dette her med bunnen på kartene. Det vi tenkte da, for på landet der i dag så finner vi store byggverk. Det nevnte jeg at jeg hadde med jordbruk å gjøre. Men
Og det er noen som hevder at de byggverkene er liksom 20 000 år gamle. Så det starter der. Men der nede, der må det ha vært frodig.
Og så kan vi se på elvene, som Dona vi nevnte, og så er det andre elver, det er ganske klare, typiske elver, som åpenbart har kommet gjennom det landskapet. Så vi kan nærmest simulere hvor elvene har kommet ned, og hvor det har hatt sitt utløp. Der var den skrenten under 30 meter lavt. På et eller annet tidspunkt, så er det sannsynlig, tenker jeg, at der har det vært sammenheng av folk.
der har de hatt der er det kanskje mulig da at hvis det er sånne enorme dolmer som veier mange ti tusen tonn kan de finnes fremdeles i dag på havbunnen der eller er det blitt skylt ut av for stup liksom det er hvor sannsynlig de så elevene
har gått da, enten her eller der, hvor solen har skint mest hele tiden, hvor disse villgressene har vokst, fordi vi må forestille oss at de har sanket. De har ikke hatt jordbruk, de har sanket. Dette er før jordbruk. Der
Vil jeg lett. Det hadde vært køy. Og nå, hvis det er noen som hører på, som har tilgang til, ja nå er det ganske mange undervannsdroner i Ukraina akkurat nå, men de bruker seg til noe annet. Men det er et sted som er kjempespennende, og vi har jo flere sånne steder rundt om, men det er spennende fordi etter den siste store krisen for 8200 år siden, da sluttet Svartavet å være en innsjø.
For da kom det så mye, da var det en ny sånn, jeg vet ikke om det var en Heinrich-event, men da var det en ny, nei det var bondhendelse, men det var i hvert fall mye vann som kom ut, og havnivået steg såpass at vann begynte å komme fra Middelhavet inn i Svarthavet.
Så det er noen forskere som har gitt ut bok og greier og har hatt en teori om det. De har blitt litt tilbakevis, det var nok tidligere. Men på et eller annet tidspunkt så har vann begynt å rende inn, og svartav har blitt et hav. Og da har dette blitt oversvømmet på ganske kort tid. Og da er det naturlig å tenke at flodbølgemyter har kommet ut. Man kan se spredningen av flodbølgemyter ned til Tyrkia, inn i Europa og forskjellige retninger.
Så det er spennende. Jeg vil sette snudd litt på det, og sette at kanskje vi kunne gitt Hancock rett da. For nå bruker han Thor Heyerdahl metoden, og det er å bare stille spørsmål, og så får han andre forskere til å jobbe for seg. Ja, men kan vi ikke bruke noe undervannsteknologi da, til å lete langs gamle steder, hvor det kan ha bodd folk? Hmm.
Og det var god. Jeg fikk i røde teppene litt snacks på seg, så... Å, såpass, ja. Ja, det var en klasse. Men, ok, så da har vi bare finansiert Sturlaas ubåteventyr. Det var synd at han ubåt Madsen spilte på feil lag, ellers kunne han også vært en ressurs der, for jeg tenkte det der... Å, han i Danmark, ja. Ja, det hadde vært morsomt. Nei, altså... Danmark, det er så målig skjeld. Der er det jo ikke djupt.
Nei, nei. Det er en del som har bommet litt når vi ser på gamle kart, eller lagekart også faktisk. For Østersjøen rant jo ikke ut gjennom Sunde der, hvor København er i dag, og Malmø den veien. Det rant jo tvers gjennom Venern, og ut i havet den veien. Ut i Nordsjøen? Ja, Skagrakk den veien. Så hvis du ser, hele Sør-Sverige var en øy.
Ja, så Stockholm og ned til historien i Innsjøen i dag, det var der det rant. Så det var nok havet inntil Østersjøen på et tidspunkt, ja. For der har det vært enorm landheving, ekstremt, inni øvre Norrbotten og sånn i Østersjøen. Men havet har da kommet mer rett inn, da. Ja.
Og så på et eller annet tidspunkt så har det blitt stengt, og så har havet kommet ned og rundt og inn den veien, da. Samtidig som Doggeland har sakte med sikkert forsvunnet, da. Så Doggeland er jo et klart sånt... Men hvor... Hvis man er 100 meter ned, hvor mye kan man finne...
Vi har jo fortalt om i boka vår om tusenvis på tusenvis av enorme steinmonument. Jeg har forklart litt at det var jordbrukstid, og de måtte rydde jord, og hvor skal de med stein? Økonomisk er det jo smart å putte stein opp på hverandre, og så ha gravmonumenter, eller båtgraver og sånn, og det kan forklare mye. Det trener jeg fortsatt, og det har jo skjedd helt sikkert under dagens havoverflate. Ja.
Og det bør være mulig å finne. Drogenbank er et stort område, men steinformasjoner er ikke det mest...
sannsynlig å finne noe som ser du litt sånn som man ser på Mars og Månen her ser det ut som dette her så jeg ikke helt det har vært en enorm jobb de siste årene med lidar satellittbilder og masse frivillige over hele verden som bruker satellittbilder til å finne spor etter jernproduksjon i fjellene og alt mulig og det der må vi bare fortsette med under altså på havbunnen når det blir mulig å gjøre
Jeg vet ikke hva slags teknologi det kan gjøre, men jeg vet jo at de har jo droner på, nei de har jo ikke LiDAR, men de har georadar på droner, som etter hvert nå begynner å bli såpass bra at du kan komme langt nok ned med nok kvalitet, så du får isolater. Det er vel litt fram, men det hadde vært veldig, veldig morsomt. Det jeg ser er jo at for 30-40 tusen år siden, så er det absolutt presibelt at han ikke har hatt rett, men hvordan skal han bevise det? Ja.
Hva med Amerika da? Det snakker han også mye om for litt over 20 000 år siden. At det var mennesker i Amerika tidligere enn man lenge trodde. White Sands-fotsporene i New Mexico er datert til cirka 21-23 000 år siden. Og en oppfølgingsstudie støttet dateringen med flere uavhengige metoder. Og Hancock bruker da slike funn til å
som støtte for den etablerte tidslinjen, at den stadig må skyves bakover. Så beviser dette tidlig menneskelig tilstedeværelse, ikke nødvendigvis en sivilisasjon, men kan det være at vi har tatt mye feil der, hva gjelder Amerika?
Jeg synes ikke Henk Akar er noe særlig kontroversielt der. Nei. For det er litt sånn vedtatt at vi skyver den bakover hele tiden, og vi finner ut flere ting, og den er jo blitt skjøvet ganske mye bakover. Det vi nå vet er at jeg nevnte den haplogruppe P som ble til R, men P delte seg i to, ble til både R og Q. Begge de vandret oppover i dagens Mongolia,
nord for dagens Mongolia, altså i dagens Russland, nordøst, ganske langt nordøst i Sibir, og det er jo denne Malta-personen da, som har en lys hud, hvor som finner spor etter da, med hapløygruppe Q, og den har blitt dominerende tidlig inn i Amerika. Også for jo mer forskning man jobber med, og jo bedre teknologien blir, jo lenger tilbake skyves dette. Så absolutt mulig, helt klart.
ikke noe sånn, jeg synes det er interessant, ja. Men så er spørsmålet om å være så langt tilbake i tid, så er det jo litt vanskelig å finne det hvis ikke de har bygd noen svære monumenter, eller ting er under havet, da, så er det mulig å finne det. Det er jo den store greia, da, rett og slett. Komethypotesen, da, hvis vi hopper tilbake igjen til etter Jonger Dryas,
At det da fragmenter av en oppløst komet skal ha truffet jorden for 12.800 år siden, som trafta den særlige nordamerikanske iskappen, smeltet enorme ismasser, skapte flommer og branner og utslettet den tapte sivilisasjonen. Det er vel der hans store argument er, at der skjer det en reset, begynnelsen på en reset. Ja, når sa du det?
12.800 år siden. Man kobler dette til Jongi Dryas impact hypothesis. Ja, det er jo litt interessant da. Akkurat den er jeg litt usikker på. Klima er det mer konsensus over, mens kometsfermen er mer omstritt da. Ja, ja. Jeg synes det er så enkelt å forholde oss til det vi vet om at klima ble forverret, men kan det ha vært en...
eller kan det ha vært en meteor, eller kan det ha vært noe utenomjordisk. Det er vanskelig å si hvorfor, men vi vet jo hva konsekvensen ble, for det har åpenbart vært en enorm krise for de menneskene som var der. Så han mener jo da at 11.600 år siden, slutten på Jongedryas, og da reset av sivilisasjonen, slutter brått for 11.600 år siden.
at det er den første wipe-outen og det er noen få som overlever og at sivilisasjonen starter på mange måter på helt fra skrets jeg synes det er litt svimmelt å tenke på at hvis det er sant at det bare har levd noen tusen mennesker på jordkloden
På et tidspunkt tenkte jeg bare sånn, hvis det er sant, hvor mange mannslinjer, eller hvor mange slekslinjer er det som egentlig har overlevd? Kommer vi alle fra kanskje fire-fem stykker? Det er jo litt, vi sier jo denne hapelgruppen i, at det kan ha bare vært noen tittals folk på et tidspunkt, og så har det vært en enorm eksplosjon siden bronsålderen til i dag. Altså at...
Tror du det at vi kommer kanskje bare fra 10 mennesker? Nei, det der er litt vanskelig å få grep på. Det jeg har sett er at før Younger Dryas, når folk vandret litt rundt om Europa, før det ble isolert i 1000 år, så var det kanskje 1500 mennesker som vandret rundt om Europa. Men var det det for 30.000 år siden? Eller var det 10.000? Det som oppstod i Tyrkia
etter den krisen, det var jo ganske mange tusen mennesker. Så hvis vi kan si det sånn at det har jo vært en god del mennesker i varmetider, og så har jo mange blitt vipet ut, og så skal man huske dette her. Det er minner som skal leveres videre. Jeg vil ikke nødvendigvis, altså Hancock bruker ordet «wipe out»,
og det er jo legitimt det, men hva er det svarte der? Den var jo wipeout, når 40% i enkelte regioner, sånn som er i Norge, døde. Det er jo wipeout det, er det ikke det? Ja, soft wipeout. Ja, ja, ja. Så det er jo, men altså, vi er, kan vi snu litt på det og si det litt sånn genetisk og epigenetisk da? Vi er rigget for å,
tåle og håndtere, men også være engstelig for til enhver tid for kriser og katastrofer. Og en måte vi her oppe i Nord gjør det, er å rett og slett samarbeide, ha samarbeids- og delingskultur, og være utholdende og fleksible, men også ha fokus på teknologi. Det hjelper oss veldig, veldig. Og vi er rigget for det, ikke sant? Og vi kan ta det frem når vi trenger det. I late tider så er det ikke sikkert vi trenger det.
Men så kommer de andre tidene. Da må vi rett og slett, da er det noe i oss som blir trigget, tenker jeg. For det er sånn jeg kjenner på det selv, ikke sant? Vi har nye tider her nå, så du kjenner jo at det er andre ting som virker. Det er ikke så interessant med sånn dekadente, overfladiske ting lenger, som det var for noen år siden, kanskje. Jeg tror ikke mange generasjoner tilfølger å glemme ting som har skjedd, og sannheter, og historier, og jo... Altså...
Kunnskapsoverføring, hvor vanskelig det er. Også i en krissituasjon, du har ting å dokumentere an, gjennom sang og myter og skrekthistorier og den type ting. Det er litt interessant, for i
Og så vet du jo gataen, og dette er både persisk eller iransk, tidlig iransk, og vedisk india. De har jo husket et dikt, som antageligvis har vært sunget, i ordet i 3000 år. Det er noe med hvordan, og mye handler om kriser, og hvordan forholdet seg til guder, og guder kan straffe deg, og
Vi har kongespeil og gammel visdom som er overlevert gjennom mange sånne store kristetider. Og noen er jo da blandet inn, ikke sant? Så jeg tror veldig mye av det Snorreskrened på 1200-tallet, det er nok en god blanding fra forskjellige minner i forskjellige kristetider.
Og den eldste er da, det blir en, to, tre enorme kristtider som du wipe outer. Så det eldste kan være så langt at det er før det antageligvis, da æsen og vanene skal ha møttes og blandet seg med jottene. Og han skrev på 1220-1240-tallet på Island, var det enormt mange vulkanutbrudd.
Så det er klart, kanskje det var farget noe av, for de husket hvordan de hadde sånne mine wipeout på Island. Jeg skal se på likheten at de kom og slo seg ned, og på 900-tallet var det, og på 1000-tallet var det, og på 12, ja, i hvert århundre, men så ble det bare hyppere og hyppere. Så ikke se bort ifra at en del av de beskrivelsene som han har i Volus på, for eksempel, om hva som skjer,
når verden går under. At det er farget av hans samtid på Island med vulkanet rødt. Så det er også, vi må jo tolke da konteksten og settingen som mye av dette her er skrevet inn i. Og mens vi er inne på det, jeg tenker, vi har snakket mye om denne Cold War-sivilisasjonen, for det er jo disse æsende vanene som blander seg og med juttene, og nå vet vi at denne situasjonen var ekstremt mobil. De tok med seg en kjerne av minner,
videre gjennom kristetider etter kristetider som vandret til da østover så kom det nye kristetider så vi ser det er sånn reflekser da når du kommer og slår seg ned og blander seg med nye folk da etter hvert så var det i India, i Indusdalen og der var det jo en annen det var guden Shiva blant annet i den jordbruksstilvøsasjonen som var der så ser vi da at Rudra etter hvert blir til Shiva de hadde med seg Rudra så blir det blandet da for det er såpass likt utgangspunktet draget var negativt men så blir det positivt der nede men
Arkeologene har kalt dette for «corded ware», og nå vet vi at det keltiske kommer derfra også, og belbikers da, men så ble det til det keltiske. Og så vet vi at området var mye større. Vi har tenkt på Skandinavia, og kanskje Skandinavia med Finland, men nå er det begge sider av Østersjøen, og så er det egentlig ganske langt inn i Russland, og så ganske langt vest også. Ja,
Dette området har vært så stort at jeg tror vi kan snakke om en nordisk sivilisasjon. Vi må ha en bedre navn enn «corded ware». Stridsøkskulturen, står det i den store norske leksikon. Det er ikke riktig, det er utdatert. For denne kulturen var ekstremt mobil. Det vi vet er at veldig mange av disse har etablert seg til underlag på et veldig tidlig tidspunkt. 4.500-4.600 år siden. Det er tidlig. Og i trøndelaget i dag finner vi fortsatt den største konstruksjonen av disse RNA-genene i hele Skandinavia.
Så de har kommet der på et veldig tidlig tidspunkt, og så fortsatt dominerer det, og det kan du se geografisk med hvordan det er med Trøndelag, hvor alle vastdragene går inn mot Namsos og Trondingsfjorden, mens motsatt vei så går det i motsatt retning, selvfølgelig. Sånn som overgangen mellom Trøndelag og Majavattene, Trøndelag og Nordland. Poenget mitt er bare at
Vi trenger et bedre navn. Hancock kan snakke om disse som kanskje har skjedd for 120 000 år siden, eller 40 000 år siden. Veldig spennende med gravettiene av disse høyemenneskene. Veldig spennende med hva som var Jan Neukriger før de var det, og før de var anet. Men høyemennesker, tenker du på de kjempet nå? Ja, men kjemper...
Fordi de andre er lave. Sånn som i dag, men kanskje også høyre. Gravettian for 30... Nei, det tror jeg ikke. Det var sikkert noen over to meter. Men...
Vi har jo en kjempe sivilisasjon som er nordisk, og ikke nordisk som i Skandinavia, men det er fordi oppe i nord må du ha en annen form for overlevelse, og huske å komme deg gjennom kriser, du har en fleksibilitet, og du er dynamisk, og husker minner på en annen måte kanskje. Derfor er jåttene med dette her, ikke sant?
Og vi kan følge, jeg har jo vært med noen TV-innspillinger, hvor vi følger Odin og hans jakt på visdom. Hvorfor var han så besatt av visdom? Jo, fordi det handler om kriser og overleve kriser. Og så tar det det med seg når de vandrer videre. Og der får vi navnet på esene. De vandrer videre og blir Asura, Ahura, til og med Ashura i Japan. Sånn en svær tatuering hvis du har sett dem med tre hoder. Det er en fantastisk historie som kan fortelles her.
Det forteller jeg litt i disse opptakene som kanskje kommer på Netflix. Det er gøy. Hva skjer? Har du en serie som skal på Netflix? Hvor nærme er du i så fall? Jeg vet ikke helt om det blir tatt. Det kommer et eller annet sted, og vi har tatt på ganske mye. Vi har vært på Island, Amerika, i Kaukosusfjellene og filmet i Norge. Så du blir Skandinavias Graham Hancock, du, eller?
Ancient Civilizations Nordic Edition. Ja, kanskje. Jeg føler jo at jeg har litt mer på hold, for jeg bruker ikke Thor Herdal-metoden å bare stille spørsmål. Jeg viser til ganske bra genetisk forskning. Jeg nevnte røttene til Jamnøya, hos disse nordøst, ancient North Eurasians, men det er jo noen andre røtter her også, og det er i Karkassus. Så vi kan reise til Georgia, gå ned i de dype huler, og det har vi gjort.
Og så kan vi finne spor etter kvinnene som disse Yamna-RNA-mennene fant seg. Og de finner spor etter i dagens Kerkossus, blant annet i Georgi. Og det er en kjempespennende historie. Og er det noe der i mytologien til hva vi vet Yamna-krigerne kommer til Skandavia, som er overlevd og videreført til den nordiske sivilisasjonen,
med æsen og vanene og jottenene og besettelsen etter visdom det er en spennende historie så den gleder jeg meg til å fortsette å fortelle på det er jo mer interessant hvorfor folk er så interessert i dette her da hvorfor er folk interessert i Hancock og hans serie litt var jo fordi han provoserte så mange og folk ble så sinnet på han det genererte jo ganske mye støy ikke sant? ja
Og så tror jeg nok mange har mistro til akademia og skole, sin egen skole og opplæring, til media, og kanskje offside sammenetter, fordi det kommer flere ting frem. Sånn sett er kanskje Hancock bare en sånn
en til av det da og det er jo en krise i vitenskap og politisering av kunnskap når Biden gikk på sin inauguration speech og skulle bli president, så snakker han om truth nå skal vi snakke om truth men jeg som historiker vet jo sannhet, det kan jo være det er noen som skal si sannheten og noen som skal lytte til den det er en kontekst og
Ja, jeg vet ikke helt det. Det skurrer litt for meg. Hva er det så vanskelig å si at vi bare skal prøve å falsifisere ting i stedet? Er det for kjedelig det? Alle skal besitte sannheten. Alle skal vite hva som er riktig. Du skal ha jævlig gode grunner for å gå imot det. Jeg tror kanskje sosiale medier har mye å si her også, ja. For jeg ser og jeg får opp i feeden min av og til, jeg er ikke mye mindre og mindre på sosiale medier, men av og til så kommer det opp noen venner av meg sender til meg sånne
helt syke ting, ikke sant? Og så bare ser du der hundre eller million likes og så mange kommentarer, ikke sant? Folk vil kanskje vi har en hang som mennesker til å tro på noe overnaturlig eller i kjedsomlighet i hamsterhjulet eller kanskje det er opprørsk
Vi vil gjerne at noe skal være spennende. Og jeg har jo noe til deg da, som har med aliens å gjøre faktisk. Ja? Ja, i neste episode. Oi, wow! Så det gleder jeg meg til da, fordi jeg vet at du er interessert i aliens. Cliffhanger. Ja, jeg er jo interessert i det. Men samtidig, jeg kan jo vel litt om det. Det er ikke sånn at...
Jeg kunne ikke holdt et foredrag om aliens, for eksempel, på 20 minutter? Nei, men det tror jeg du kan om en time. Ok. Så det var en cue da, at vi stenger gamle sivilisasjoner. Ja, la oss gjøre det.