‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

7/27/2025

Wolfgang Wee Uncut #662 - Tor Mikkel Wara | Statlige Aktører, Offentlig Sløsing, FRP vs Høyre

Wolfgang Wee intervjuer politiker Tor Mikkel Wara (Frp) om offentlig sløsing, medienes rolle og klimapolitikk. De diskuterer behovet for kutt i offentlige utgifter, utfordringene med klimapolitikken og innvandringsdebatten. Wara kritiserer statlig innblanding og forfekter et mer liberalt samfunn.

00:00

Podcasten diskuterer bekymringer rundt desinformasjon, mediefunksjoner og offentlig sløsing, samt hvordan det påvirker politisk debatt.

15:17

Podkasten diskuterer Norges klimamål, kritisk holdning til ekstreme utgiftsøkninger, og behovet for realistiske internasjonale samarbeid for effektive klimareduseringer.

29:55

Talen diskuterer statlig påvirkning på kosthold og medieinnhold, samt behovet for åpenhet og mangfold i samfunnet.

36:20

Podcasten diskuterer statlig kontroll over kulturfinansiering, kritikk av smaksdommere og behovet for skattelettelser for innovasjon.

42:24

Norge må endre sin kultur for å støtte entreprenørskap og innovasjon, inkludert skatteforhold, for å hindre talentflukt.

Transkript

Nevnt i episoden

Offentlig sløsing

Et gjennomgående tema, kritisert for ineffektivitet og manglende kontroll

Digital Service Act (DSA)

En EU-lov som potensielt kan føre til sensur og bøter for uavhengige medier

Sannhetsministerium

Et foreslått tiltak som vekker bekymring for sensur og kontroll av ytringsfrihet

Meta og Google

Store teknologiselskaper som kan bli bøtelagt for desinformasjon

John Stuart Mill

Filosofisk referanse, nevnt i kontekst av ytringsfrihet

Ytringsfrihetskommisjonen

En kommisjon som har utredet grenser for ytringsfrihet

Kamp mellom redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier

En påpekt konflikt om medienes rolle og troverdighet

Sløseriombudsmannen

En aktør som dokumenterer offentlig sløsing, nevnt positivt

Ola Spjørnes

Podcast-vert, nevnt i kontekst av uavhengig journalistikk

Nettavisen og Finansavisen

To redaktørstyrte medier nevnt som unntak

Rødt

Politisk parti, nevnt i kontekst av fokus på offentlig sløsing

Venstre

Politisk parti, nevnt i kontekst av medienes politiske tilbøyeligheter

Fremskrittspartiet (FRP)

Waras parti, nevnt gjennomgående

Høyre

Politisk parti, nevnt i kontekst av klimapolitikk og regjeringssamarbeid

Arbeiderpartiet

Politisk parti, nevnt i kontekst av klimapolitikk og regjeringssamarbeid

Senterpartiet (SP)

Politisk parti, nevnt i kontekst av klimapolitikk

Sylvi Listhaug

Politiker i Frp, nevnt i kontekst av klimapolitikk

Martin Gjertholdt

Forfatter av boken "Landet som blir for rikt", nevnt i kontekst av offentlig sløsing

Grønt skifte

Nevnt i kontekst av subsidier og ineffektiv ressursbruk

Statlige industrisubsidier

Kritikk av ineffektivitet og manglende resultater

Havvind

Nevnt som eksempel på statlig subsidiering

Klimamål

Diskutert i kontekst av realisme, kostnader og effektivitet

Parisavtalen

Nevnt i kontekst av internasjonale klimaforpliktelser

EU

Nevnt i kontekst av klimapolitikk og reguleringer

Kina

Nevnt i kontekst av klimautslipp og subsidier

USA

Nevnt i kontekst av klimapolitikk

Formueskatt

Diskutert som et hinder for innovasjon og næringsutvikling

Eksitskatt

Diskutert som et hinder for innovasjon og næringsutvikling

Innovasjon Norge

Statlig etat for næringsutvikling, diskutert i kontekst av effektivitet og rolle

Sveits

Nevnt som et eksempel på et land med et gunstigere skattesystem for næringsliv

Parallellsamfunn

Nevnt i kontekst av innvandringsdebatten og integrering

Jens Bjørnebo

Nevnt i kontekst av formynderstat

NRK

Nevnt i kontekst av medienes rolle og finansiering

Kulturrådet

Nevnt i kontekst av statlig finansiering av kultur

NFI

Nevnt i kontekst av statlig finansiering av film

Erna Solberg

Tidligere statsminister, nevnt i kontekst av offentlig sektor

Hans-Jørgen Blomstedt

Nevnt som en ekspert på forenkling av byråkrati

EØS-avtalen

Diskutert i kontekst av fordeler og ulemper for Norge

Wolfgang Wee

Podcast-vert

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Tor Mikkel Wara

Sponsorer

MAT. Spis riktig - tenk selv. (Wolfgang Wee og professor Birger Svihus)

Poeng

I et liberalt, åpent samfunn skal du ikke forby alt du ikke liker, og du skal ikke subsidiere alt du liker heller.

Et viktig prinsipp for et fritt samfunn.

Det er en holdningsendring på gang, hvor det blir mer populært å snakke om sløsing i offentlig sektor.

En observasjon om endrede holdninger i samfunnet.

Det grønne skiftet har skapt et subsidiemonster.

En sterk påstand om konsekvensene av klimapolitikken.

Klimapolitikken er preget av sinnelagsetikk, ikke konsekvensetikk.

En kritikk av klimapolitikkens fokus på intensjoner fremfor resultater.

Profit er belønningen for innovasjon.

En påstand om sammenhengen mellom profitt og innovasjon.

Vi må akseptere profit som noe bra, noe godt, noe som er et tegn på at noen har lykkes.

En oppfordring til å endre holdninger til profitt.

Det er en kulturell, politisk holdningsendring til det.

En påpekning av behovet for en holdningsendring.

Påstander

Redaktørstyrte medier har definitive blindsoner som de ikke dekker.

En påstand om medienes dekning.

Det er store huller i medienes dekning av sløseri i offentlig sektor.

En observasjon om manglende dekning i media.

Det er en kamp mellom redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier.

En beskrivelse av medielandskapet.

Offentlig sektor har vokst seg ekstremt stor.

En påstand om størrelsen på offentlig sektor.

Innovasjon Norge lykkes ikke med å plukke næringsvinnere.

En kritikk av Innovasjon Norges rolle.

Det er en generell avmakt i samfunnet, og folk føler seg maktesløse overfor politikere.

En beskrivelse av stemningen i samfunnet.

EU har regulert seg ihjel.

En kritikk av EUs reguleringer.

Innvandringspolitikken er en av Europas og Norges største verkebyller.

En sterk påstand om innvandringens konsekvenser.

Vi har et problem med at vi ikke får innvandrere til å jobbe.

En påstand om innvandringens påvirkning på arbeidsmarkedet.

Asylsystemet har brutt sammen.

En sterk påstand om asylsystemets tilstand.

Det er et problem med islams og muslimers kompatibilitet til vesten og vestlige verdier.

En påstand om kulturelle utfordringer.

Organsiert kriminalitet infiltrerer rettssystemet, politiet, institusjoner, skole, og politikken.

En alvorlig påstand om organisert kriminalitet.

Lignende

Laster

Jeg har bare satt på rekke, så vi kjører i gang her. Så det er ikke noen formelle introduksjoner her. Du kjører ikke noe i introduksjoner? Nei, det har vi aldri gjort. Vi bare knekker skauspilsen, og så setter vi det rett i nebbla og kjører på. Men jo, nei, det var... Jeg er jo litt sånn personlig investert og litt interessert i det her desinformasjon-kjøret, som kulturministeren bare kastet ut der rett før ferien.

Jeg vet ikke hvor mye du har satt deg inn i det. Nei, jeg har bare lest den ene artikkel i subjekt. Ja? Ja. Så du vet ikke noe mer om det? Nei, jeg har ikke gått inn i originaltilden for å si det sånn. Selve stortings... Nei, planen, det er vel en handlingsplan eller noe sånt. Men jeg er jo litt veldig forsiktig. Jeg er jo forsiktig for et sånt sannhedsministerium som skal begynne å dele ut karakterer.

Også fordi vi vet at redaktørslitter medier tar feil. Og ikke bare det, men også ha blindsoner. Definitive blindsoner. Det bygder ikke at det de skriver er feil, men definitive blindsoner som de ikke dekker. De må gjerne dele ut karakterer, men det er jo bøter da. Nei, det går ikke. Så det går ikke.

Nei, altså det begynner jo med, man regner kanskje med at de store big tech sosiale medier, altså Meta og Google, skal liksom tvinges til å betale enorme bøter hvis man tar inn dette her, hva heter det, DSA? Nei.

Digital Service Act, tror jeg det heter. Jeg tror veien derfra, hvis du først begynner å sensere de store, hvor jo egentlig mange uavhengig bruker disse publiseringsplattformene deres, så er veien ganske kort, liksom, begynne å bøtelegge en fyr som meg, eller gutta, eller noen som driver litt på siden, og ikke har pressestøtte. Det er en alvorlig bekymring. Det er to ting. På den ene siden er det ikke noe tvil om at etter krigen i Ukraina så er det påvirkningskampanjer. Det tror jeg må liksom

slå fast at det er. Men så må vi samtidig passe på at vi ikke tuller det til. Fordi at i et liberalt, åpent samfunn som vi egentlig skal være, så er det sånn at du skal ikke forby alt du ikke liker.

Og du skal ikke subsidiere alt du liker heller. Og det er liksom noe med å la debatter gå og samfunnet gå og media få styre seg selv. Så jeg mener at det skal være ekstremt, jeg klarer nesten ikke å se for meg en situasjon hvor man skal begynne å bøtelegge for eksempel uavhengige medier sånn som denne podcasten er eller andre podcaster.

da tror jeg de nesten må tilbake og lese John Sturt Mill igjen, og kanskje til og med den gamle ytringsfrihetskommisjonen, som setter noen grenser for hva vi skal gjøre. Vi må ikke like alt vi hører, og vi skal ikke forby alt vi ikke liker, og vi skal ikke påby alt vi liker heller. Dette er utgangspunktet for et samfunn. Hvis du drar deg litt i feil retning her, med sannhetsministeriet og faktisk 200...

Vi får se. Jeg har ikke satt meg inn i det forslaget som du kom med, men jeg har sett en del av kritikken og denne bekymringsfølelsen at vi må på mange måter være varsom og være på vakt. Det er ikke et poeng å... Skal vi si...

jeg tror man skal være forsiktig også med å sette stempel på medier. Det som nok skjer, det er jo på mange måter en slags kamp mellom redaktørstyrte medier og ikke-redaktørstyrte medier. Det tror jeg vi må bare innse at den er der. Hva med kamp da? Særlig de redaktørstyrte mediene er jo veldig opptatt av at de er bedre og flinkere og mer etiske og fornuftige enn de ikke-redaktørstyrte. Og de ikke-redaktørstyrte, det er sånn som denne podcasten her,

Podcasten gutta på Ola Spjørnes, og en god del av de andre podcastene, og for den større skyld, sløseriombudsmannen og mange av disse her. Og det som er et problem, det er jo at selv om de redaktørene slutter med at de gjør en jobb, så er det sånn at det er mange jobber de ikke gjør. Rett og slett ikke gjør. For eksempel? Nei, altså, de er jo helt, bortsett fra kanskje nettavisen og finansavisen, så er det jo ingen av disse som er i stand til å dekke sløseri i offentlig sektor. Mhm.

Sløseriombudsmann Facebook har vel 120 000 følgere. Det ville vært et mediehus. Og ingen andre dekker sløsing i offentlig sektor. Sånn at det er store huller her for media, og media er jo samtidig delvis avhengig av subsidier selv. Så det kan jo være en måte å se det på. En annen måte å se det på er jo selvfølgelig at vi vet jo at mediasjonalistene har en politisk

politisk vri som er knyttet til Venstre. Det er nesten ingen journalister som stemmer Fremskrittspartiet. Men det er jo ikke noe å hindre i seg hvorfor ikke belyse offentlig sløsing. Alle partiene har jo litt sånn opptatt spesielt. Rødt også er jo veldig på ballen og kommer til offentlig sløsing. Så jeg vet ikke om den slagsinn til Venstre har så mye å si egentlig, men er det mer den der...

Kanskje anerkjenner alle i mainstream media også, i og med at du som trekker fra Finansavisen og Nettavisen og disse subjektene, så er det jo anerkjennende at offentlig sløseri egentlig er et problem i utgangspunktet. Dette er en av de store holdningsendringene som jeg tror bare har skjedd fra forrige stortingsvalgkampen.

For en stortingsvalgkamp så drev jo alle sammen og skulle over mer penger til alt. Da var det hele tiden, ja, vi foreslår 5 millioner ekstra, vi foreslår 10 millioner ekstra, vi foreslår 15 millioner ekstra. Og det som kom med det høyeste budet har liksom vunnet. I denne valgkampen her så har det skjedd noe veldig interessant. Nemlig at...

Det blir populært å snakke om sløsing. Det er noe nytt. Sånn har det ikke vært før. Og det er ikke kommet fra mainstream media. Det er nok kommet mer med at man har drevet frem gjennom noen politikere, og kanskje i veldig stor grad også gjennom ikke-redaktørslytter medier. Jeg gjør et lite unntak for Nettavisen og Finansavisen. Og ikke minst sløseriombudsmannen. Det er en total holdningsendring fra en situasjon hvor man

Og om å gjøre å bruke mest mulig penger, uansett, så prøver alle nå å si at vi må være litt forsiktige med sløsning. Det sier jo Rødt, men jeg tror at de andre partiene kommer etter. Men jeg tror også, for å ikke være i alt for beskjeden, jeg tror også at Fremskrittspartiet har vært med å gjøre det. Og ikke minst Sylvie Lister, ved å bruke det hele tiden som et bevis på at staten er for stor. Sånn at hun har skapt rom for å snakke om det,

Når Fremskrittspartiet kom inn i regjeringen i 2013, så var det ingen temaer rundt offentlig sløsning. Da kan vi bevilge mer penger til alle mulige formål og gi skattelettelser.

Det var kanskje en type, det eneste som ble belyst var kanskje sånne enorme samferdselprosjekter, eller disse store gigaprosjektene som gikk milliardsprekket, men det sløser, jeg vet ikke hva som har bidratt til det, om det er nok skandaler, eller at vi har liksom bare syst opp, at det begynner å, journalisten har også blitt betrent opp, alt fra lokalpresse til andre type ting, at det kommer flere og flere saker som belyser dette, og så baler det på seg at folk skjønner

at det er et enormt byråkrati der ute, det er mange milliarder som bare forsvinner i sprekker, og at vi er ganske skjødesløse med skattbetalerspenger da? Ja, det er en holdningsendring, og jeg sier at dette forplanter seg også inn til redaktørsløyte medier, men jeg tror at dette startet et annet sted. Det startet utenfor de redaktørsløyte mediene, med noen få unntak.

og har spredt seg til de redaktørstykkermediene. Så i debatten om det, så tror jeg det er viktig å vise at da kan man være innovativ i det her. Og det er klart at din podcast, Olav Spjørnes sin podcast, og sløseriombudsmannen og han der begynner det. Fremskrittspartiet gjør det også, og jenter og jenter fra Fremskrittspartiet har jo avgang til media på en litt sånn annen måte. At det har vært en holdingsendring, ikke tvil. Nå er

Alle journalister er litt mer opptatt av det, og kanskje man finner ut at det er en mulig god sak. Og det er jo gode saker det her. Det er jo til og med kommersielle saker, det å dekke sløsing i offentlig sektor. Og så er det sånn, selvfølgelig er det sløsing i offentlig sektor. Altså det er noe med Martin Gjertholdt sin bok,

landet som blir forrikt, er jo en sånn fortelling. Det er jo en akademisk fortelling om akkurat det samme. Nemlig at vi har fått en så stor offentlig sektor at vi nå sløser, eller vi får i hvert fall ikke nok igjen for pengene. Jeg synes det er et apolitisk dette med offentlig sløsing i og med at FAP hadde finansministeren i alle år i sine to perioder sist. Og det er jo litt det her...

diskutere litt med folk som er opptatt av dette her, at det er jo virksomt at partiene nå er litt sånn, vi er opptatt av offentlig løsning fordi man ser at dette her er veldig populært, det er viktig å prate om og så videre, men jeg mistenker litt at partiene er opptatt av det fordi det nettopp er oppe i dagslyset

Og kommer partiene til å gjøre noe med offentlig kjøsing? Fordi det er smart å belyse noe og ta disse posisjonene, men er det noen partier som er villige å gjøre det? Jeg tror det er en politisk avmakt i at Høyre og FAP gjør ingenting med det, og Arbeiderpartiet og SP har ikke gjort noe med det. Det bare edder på seg uansett hvem som styrer. Jeg skjønner hva du mener. Det blir litt sånn politikeren som stiller seg på en

Toppa sier at der går mitt folk, jeg må skynde meg så jeg kan lede dem. Og her er det nok sånn at her har kanskje folket kommet tidligere, men jeg vil si at det er også en, ja, når Solberg-regeringen hvor Fremskrittspartiet satt, der vokste offentlig sektor for mye. Og det var alt for lite fokus på det. Og dette er på mange måter

en viktig del av lærdommen til Fremskrittspartiet, det tror jeg man må si, og det ser jeg jo når jeg er i Fremskrittspartiet nå og snakker med Sylvie Lister. Det vi presterte under Solberg-regjeringen når det gjaldt sløsing og skattelettelser, var ikke godt nok. Altså, det var rett og slett ikke godt nok

Og vi kan ikke gå inn i en ny regjering og ikke levere. Og så er det en kritikk mot den forrige FRP-regjeringen, for det var et annet mål for FRP da. Det var nemlig å bevise at man kunne sitte i regjeringen. For det var noen som trodde at FRP-regjeringen kan ikke spise med kniv og gaff, eller at man skal oppføre seg. Så vi måtte bryte et glattak, og det fikk vi til. Men denne gangen er det om å gjøre å levere. Og vi må levere på kutt, og vi må levere på skattelettelser. Og jeg synes det er et godt poeng å si at

Hver gang Fremskrittspartiet snakker om skattelettelser, så snakker vi også om hvor vi skal ta pengene. Det blir litt sånn, det er grønt skifte og subsidier og det å kutte uhjelpen og det å ta imot færre flyktninger. Men det er ganske mange milliarder bare der. Vi velger å legge frem kuttelista samtidig, og nesten alltid samtidig som vi snakker om skattelettelser.

Men det virker som at ingen har greid å gjøre noe med dette nå. Hvor vanskelig er det egentlig å få bokt med disse prosjektene som stadig går over og sprekker, og offentlige tjenester som vokser og vokser, og offentlige ansatte, offentlige penger som kommer gjennom offentlige sektorer, og så videre. Hvor vanskelig er det å gjøre noe med denne sløsingen?

Ja, nei, det er... Er det bare å flytte pengene mellom budsjettene, som du sier, kan vi kutte litt på bistand? Er det så enkelt? Ja, altså, i utgangspunktet så burde dette være enklere, for å snu det. Det å la være å gjøre noe, det er jo det vi egentlig skal gjøre. Vi skal la være å bruke penger.

Det burde være lettere enn å bruke penger. For med en gang du bruker penger, så kan det gå galt. Da kan du få overskridelse på et budsjett. Det å treffe en riktig statlig industrisubsidie, sånn at den skal være løsnet, det er nesten helt umulig. Men det å la være å gi penger til Havinn, det burde være lett. Ikke sant? Det er mye mindre komplisert det. Men det er det politiske...

som gjør det komplisert. Vi har jo alltid gjort sånn, og da må vi gjøre det. Men jeg mener jo som sagt at det er en holdningsendring i det. Men så må vi huske på at det er noen ting som, det med flyktninger og bistand har jo Fremskrittspartiet alltid snakket om. Men der hvor det har vært et vekst, ligger an til en voldsom vekst, det er jo det grønne skiftet. Det er jo næringssubsidier. Jeg prøver å si at det grønne skiftet har skaffet et subsidiemonster

Og det er jo en av drivkreften for den store offentlige sektoren, men det er ikke den eneste drivkreften for den store offentlige sektoren. Det er også mange små ineffektiviteter i tillegg til de store overskridnelsene. Problemet med det grønne skiftet da, det er jo hvis man skal få bokt med det grønne skiftet, altså sløsing med det grønne skiftet, så hjelper det ikke bare å flytte rundt på penger. Da må man kanskje gå til kjerneproblemet som er klimamålene, eller? Ja, altså hvis du tenker det...

Det er egentlig fire måter å kutte offentlig sektor på. Det ene er å kutte prosenttall, 0,5 prosent av alle driftsutgifter. Det var det vi drev med i Solberg-regjeringen. Det gir noen milliarder over tid, men det har jo ikke noe politisk styring. Men det egner seg godt for en regjering som ikke har alt for høye politiske ambisjoner. Så den andre måten å kutte offentlig sektor på, det er å benchmark. Altså, hvor mye bruker vi på NRK sammenlignet med svensk TV?

Hvor mye bruker et norsk sykehus, et norsk universitet? Det er en måte å gjøre det på. Det tar litt tid og er komplisert, men det er i hvert fall en måte å gjøre det på. Den tredje måten, det er konkurranseutsetting. Alt som kan konkurrere om, bør konkurreres om. Privatisering. Altså, det offentlige kan fortsatt stå for betalingen av både sykehus og skoler og barn, men vi kunne på tillatt også utfordre offentlig sektor. Dersom det er noen som er villige til å levere samme tjenesten like bra, men billigere, så skal de få lov å gjøre det.

Den siste måten å kutte på offentlig sektor er, det er jo det som virkelig er den tøffe og den kule, det er at staten lar være å gjøre en del ting. Altså, rett og slett sier, det har vi ikke tenkt å gjøre. Det krever politisk mot, men det burde være fullt mulig å få til. Vi skal ikke subsidiere havvinn, vi skal ikke bygge batterifabrikker, og så videre, og så videre. For det er liksom noe med forståelsen her er at

De pengene kommer fra et sted, og det er ingen andre steder å hente dem fra enn hos folket. Det som legitimerer det grønne skiftet er jo klimamålene. Jeg kan ikke si at hvis vi skal komme det grønne skiftet, enten gjøre det smartere og mer effektivt, og virkelig la pengene lande på rett sted, så må vi jo strengt gjøre med klimamålene, for hvis det er der det er nå, så ...

så er det jo veldig mange gode argumenter og mye riktig økonomi og øremerkende midler som kan gå til havvinn og vindprosjekter og batterifabrikker fordi det krysser av på de nødvendige boksene. Ja, men det er to måter å se på det. Det ene er målet realistisk. Det er det jo slett ikke. De klimamålene som vi nå har skrudd opp, det er helt urealistisk. Vi kommer ikke til å nå dem. Kan vi forandre det da? Ja.

Kan vi ikke forandre det til? Ja, nå har vi akkurat vedtatt nye. Vi har jo økt dem fra 55 prosent til 70 prosent. Vi kan jo dra det ned igjen da. Ja, klart vi kan gjøre det. Hvorfor det betyr det? Vi stemte jo mot den økningen som er nød. Det gjør vi. Så kan man si, nå vil vi ta den ned, for vi kommer ikke til å nå det vi har sett. Det er et mål som ikke kommer til å bli nådd. Problemet med målet likevel, det at det legitimerer ekstreme milliardutbetalinger,

også når de ikke gir effekt. Også når de ikke gir effekt. For da blir det sånn at hvis noen skal bevilge 5 milliarder til det, og en annen skal bevilge 10, så er den som bevilger 10 milliarder, det er da dobbelt så mye for klima eller miljø. Men vi når ikke målet den ene biten å gjøre. Det andre er, hva om vi hadde nådd målet?

Vel, vi er under en promille av verdensbefolkning. EU slipper ut 7-7,5 prosent av verdens klimagodser. Så selv om vi hadde utslett av EU og Norge, så hadde vi ikke nådd det internasjonale klimamålet om 1,5 grad. Så lenge Kina, Russland og USA holder på.

Og det er den andre måten vi må realitetsorientere oss på. Det ene er at vi klarer ikke det, men det er, beklager om å si det, men hvis ikke vi har med alle de store landene, så nytter ikke det. Vi er i en situasjon hvor Kina subsidierer kullkraftverk, som slipper ut mer enn hele Norge. Så det er to kritikker mot klimamålet. Det ene er at vi holder på her og tror at vi

kan gå foran og være et slags foregangsland. Det er bare tull, det er vi ikke. Det er ikke noen som sitter og stirrer på Norge og bestemmer seg for å gjøre like. Nå er det under 10 prosent av klimagassutslippene som faktisk prøver å leve opp til Parisavtalen. Hvis vi tenker også at amerikanerne har takket meg, og kineserne i Blaffen, og russene i Blaffen, og Afrika er nesten unntatt. Så disse vestlige landene som holder på med det, holder på litt for seg selv, og det de gjør,

Og vi gjør, det er jo dessverre å ødelegge vår egen økonomi. Men jeg er jo for at man skulle ha et klimamål, men vi kan ikke ha et klimamål hvis ikke de andre er med. Dette kjenner man også fra økonomisk teori. Fangens dilemma, eller allmenningens tragedi, eller spillteorier i det her. Eller for den saks skyld, nedrustningsavtalen. Du kan ikke bare si at nå ruster vi ned og håper at du gjør det samme. Man har åtte forpliktende avtaler. For det er selvfølgelig ille hvis vi ikke når

2-gradersmål eller 1,5-gradersmål, det avhenger hvor ambisjøs du er. Men det finnes noe som er verre, og det er at vi ikke når de målene, og Norge har utslettet sin egen økonomi samtidig. Det er det verre, og det er det vi må passe på. Det er ikke noe, men det kan vi ikke... Det er mange spørsmål her, men FRP kan ikke gå i bresjen og si at vi skal få ned klimamålene, skal langt ned på 30-20-tallet. Så er ikke det veldig klart tale rundt klimapolitikken?

Vi slutter oss ikke til det klimamålet som nå ble vedtatt. Det ble vedtatt av Arbeiderpartiet og Høyre. Spennende! Vi, Fremskrittspartiet og Senterpartiet stemte imot. Kanskje også noen andre partier. For det er et skifte på gang her nå. Det tror jeg det er. Selv om man økte klimamålene, så har man også samtidig åpnet opp for at flere av kuttene kan tas ut av Norge. Altså,

Altså, vi må ikke drive med selvpisking. Vi må se hva som er pragmatisk. Jeg mener at man i forhold til klimapolitikken bør ha en pragmatisk og realistisk holdning. Og man skal alltid ha med kalkulatoren. For vi må presentere regningen til folk. Og så må folk få se om det er verdt det. For det er klart at det har en kostnad, og det er en kostnad å la være. Men

Nå er klimapolitikken preget av sinnelagsetikk, ikke konsekvensetikk. Det er ikke konsekvensen av det vi gjør som teller. Det er hvor god og snill vi er. Det er mer en posøraktig rundt i det, og det lar seg ikke gå. Det kommer til å endre seg, er jeg nesten helt sikker på.

At på samme måte som Fremskrittspartiet fikk rett på innvandringspolitikken, så kommer vi til å få rett på dette miljøpolitikken også. Men kanskje dessverre om 10-15 år så er spørsmålet hvor mye skade er skjedd før de andre snur, på samme måte som det skjedde mye skade på innvandringspolitikken også før de andre snur. Jeg synes ikke noen argumentasjon på, det burde være så veldig vanskelig hva jeg har skjønt av YMP og Kjell Erik Eilertsen, så er det sånn, skal vi straffe oss selv for at vi ikke hadde

sinnssykt mange kullkraftverk på 90-tallet som ville gjort dette her utrolig mye enklere. Det at vi har en så spinnvild bra energimiks, at vi leverer så mye gass og sparer klimaurslipp i Europa ved å selge så mye gass til Europa,

Og så skal vi ha verdens mest ambisjøse klimamål på en allerede ganske ren energimiks, er jo helt utrolig. Den argumentasjonen der må jo være nok i seg selv til bare sånn, og bare en kommunikasjon overfor EU, vi skal senke ambisjonene våre, for vi er mye bedre enn dere, og har mye bedre utgangspunkt. Sånn er det ferdig snakket. Men det er jo enig med deg i det, men det er

Du må forstå det historiske utgangspunktet. Det hadde vært om å gjøre det mest for klima. Og det har aldri vært noe som har spurt etter om man har kalkulatoren med.

Det er det jeg tror kommer til å ende seg. Men det tar litt tid, altså. For husk godt hvilken mistenkeliggjøring Fremskrittspartiet har vært utsatt for, bare ved å stille helt enkle spørsmål. Her som ikke er en klimafornektelse i seg selv, men spørsmål om, er det realistisk det vi gjør? Hva er kostnadene med det vi gjør? Og spiller det egentlig noen rolle i en global sammenheng? For det du sier her er jo riktig. Grunnen til at Europa...

eller Norge slipper ut lite og Europa slipper ut lite i en verdensanlegg, det er jo fordi at man driver effektivt. Et kapitalistisk samfunn eller en markedsøkonomi, så sløser du ikke med energi.

Det er jo hele greia. Sløsing med energi har vi normalt hatt i planøkonomier. Det er jo fordi at hver enkelt bedrift prøver å minimere kostnadene sine. Vi har tatt veldig mye omstillinger, ikke fordi man nødvendigvis gjorde av hensyn til klima, men fordi vi er et moderne samfunn som er god på å spare energi. Da er det helt meningsløst å tro at vi skal kutte enda litt mer. Så er jo Norge i en annen situasjon, og det er

at vi er jo produsent av olje, og vi er produsent av gass. Og vi produserer omregnet i TVH, altså i energi, så er det nesten ti ganger så mye gass som strøm i Norge. Og bare den ene linja, gasslinja, Baltic Pipe til Polen,

redusere Polens utslipp, men mer enn det vi slipper ut i Norge. Da blir det veldig rart når vi ikke tar med gassen i klimaregtskapet. Da er vi igjen på disse urealistiske måtene hvor det gjør å posere. Vi vil jo avvikle olje og gass, men den gassen som vi produserer, det er den som har bidratt mest til.

til klimareduksjoner i Europa, mer enn alle andre ting vi har gjort i Norge. Så det er gassproduksjon som har redusert klimaslipp. Men med den flotte argumentasjonen der, så kan vi jo gå og si at klima skal ikke på 70, det skal på 22. Ja, jeg vil ikke si... Nei, jeg aner ikke hva som er riktig prosentsats en gang heller. Men ikke sant, hør nå, disse klimamålene er jo tenkt på at

Når EU endte på 55 prosent sist gang, så var det ikke fordi det var et rasjonelt talsnånd, og det regna seg frem til. Det var fordi at...

skulle ha støttet oss til grunn i parlamentet, eller så kunne hun ikke bli kommissær, og da var det det hun fikk. Det var en hestehandel, så ble det 55 prosent. Og så fikk hun støtte. Sånn at vi må ikke tro at det er fordi det er i EU, så sitter det noen der og har liksom regnet kjølig ut hva det her er. Oslo, og så internt i Norge. Oslo er et av de fylkene som slipper ut minst per innbygger.

Hvis Norge mot formodning skulle nå 55% reduksjon som den forrige, så vil Norge fortsatt slippe ut mer enn Oslo. Ikke sant?

Men Oslo, de har vetat å redusere utslippet med 95% i samme periode. 95%! Høyre og Arbeiderpartiet blir det ene om at det skal være 95% reduksjon i Oslo. Oslo slipper i dag ut mindre enn det som ville være klimamålene i Norge, dersom vi mot formodning skulle nå dem. Men likevel skal vi plage oss selv på den måten. Dette er problemet at

De som slipper ut lite skal liksom da slippe ut ekstremt mye mindre. Det går ikke, ikke sant? Det er ikke der gevinsten ligger. Gevinsten ligger i kullkraftverken i Polen. Ikke på at byrådet i Oslo skal ha kampanjer for at folk ikke skal kjøpe mer klær. Vi må hjelpe forhunds i nærområdene. Dette blir jo egentlig det samme som innvandringsdebattene.

Vi må hjelpe til i nærområdene, hvor det skjer. Ja, eller ennå egentlig. Vi reduserer utslippene, der var det billigst å redusere dem. Utslippene?

Uansett hvorpå kloden er med. Fordi vi har ikke en egen atmosfære. Kloden har felles atmosfære, og da bør vi ta de kuttene der noen er med. Men som sagt igjen... Men 95 prosent i Oslo? Er det Arbeiderpartiet og Høyre? Selv MDG Oslo må jo heve et øyeblikk rundt dette her, det er jo galskap. Nei, men det er jo derfor du bruker 10 milliarder på klemmelser du anlegger. Det er for å prøve å komme seg mot det.

Du har en klimaetat inn i Oslo som gjør masse symbolske ting. Bedriftene får sponset sykkel med kasse foran for å sykle rundt

Vi har Oslo-sponsorende reklamekampanje for at folk ikke skal kjøpe varer av Oslos egne butikker. Fordi vi skal drive med ombruk i stedet for. Vi har en egen budsjettpost på by-urban-landbruk. Det er masse sånne ting som man holder på med her. I tillegg til at man selvfølgelig har...

gått løs på bilen. Når du har vært i politikken i mange tider, hva er det som har skjedd med Høyre som nå, altså her hadde jo Erna Solberg også, som spurte er Høyre et næringslivsparti eller et klimaparti? Så sa hun begge deler. Klimaparti og næringslivsparti. Hva er det som har skjedd med Høyre som nå er mer offensiv i klimapolitikken enn MDG?

Virker det sånn? Ja, altså, i Oslo var MDG med på det, men av og til så dukker disse tingene litt sånn snodig opp, og jeg vil ikke liksom henge ut Høyre, men jeg så jo at i forbindelse med klimamålene som nå ble siste klimamelding, og for det som skilte også siste landbruksmelding, så la jeg merke til at Høyre hadde noen forslag som gikk

Langt utover Beidepartiet. Men blant annet skal de ha oss til å spise mer plantebasert mat og sånne ting. CO2-merking i butikken er jo høyere. Gjør det ikke så lett for seg selv? Nei, jeg vil ikke bruke så mye tid på å hakke på høyere, men jeg vil si at dette er en generell. Så av og til går Høyre lengre, av og til går Beidepartiet lengre, av og til går MDG lengre, men

Men det er noe posøraktig over det hele. Det omgjør å si at vi vil være for klima i stedet for på mange måter å være realistisk. Jeg kan ikke komme og si at dette her kommer til å bli særlig interessant hvis vi får en borgerlig regjering til høsten. Du vil jo ikke snakke så mye om høyre. Vanligvis ville man gjerne brukt tid på andres partipolitikk og den type ting, men her har vi en

Særdeles delikat, pikant situasjon med to partier. Et parti som er vant til å være i styringsposisjon. Dere er for øyeblikket større. Høyre er nå i sinnssykt offensivt. Vi er jo blitt et klimaparti, og her sitter vi og snakker om at vi skal få ned klimamålene. Dette er jo verkebyll Høyre og FRP mellom. Jeg tror vi i Frøskepartiet kommer til å være mest opptatt av at vi ikke bruker pengene. For nemt trenger vi ikke skatteletters.

så får de ha de klimamålene de vil. Skjønner du det? Bare ikke bruke pengene våre. Så blir det en del byråkrati ut av det her, og det er jo det som er

Nå skal vi ta en liten avsporing på det her. Som egentlig går tilbake til det som skjedde nå, jeg tror det var Høyre og Venstre som var med på det. De mente at man kanskje skulle ha et nytt opplysningskontor i Norge for plantebasert mat. Vi har i dag i Norge, som er regulert og med egne avgifter til, vi har et opplysningskontor for kjøtt.

og skal få folk til å spise mer kjøtt. Og så har vi et for fisk, så skal folk til å spise mer fisk. Så har vi et for kylling, så skal folk til å spise mer kylling, og spise mer egg. Og så har vi et for kornprodukter, så skal folk til å spise mer brød. Og så har vi et for melk, og så skal vi ha et for ost. Og det er klart at etter at folk har fått i seg alle de her matene, så må jo myndigheten kjøre en kampanje for å få oss til å holde oss i form.

Og så sier da man at nå skal vi et opplysningskontor for plantebasert sunnmat. Jeg tenker at kan vi ikke bare la være å ha disse opplysningskontorene? Fordi du setter i gang det ene, så må du gjøre det andre, og det tredje, og det fjerde, og det femte. Og hvis noen lurer på hvorfor vi får en stor offentlig sektor, og mange reklamebyråer, så svarer jeg her. Men du...

Fortell meg, det er et domstolsmål her, men disse opplysningskontorene, er det drevet av industrien? Er det statlig tilskudd her? Neida, de er drevet av industrien, men staten har latt dem få lov å innkreve en egen avgift. Så de er avgiftsfinansiert.

gjennom egne bidrager som alle er nødt til å betale på. Så jeg har ikke noe mot at man konkurrerer om at det er bare flott at Tine og sin øve konkurrerer om den vestosten, så jeg synes at dette skal vi tillate. Men jeg skjønner ikke at vi trenger å ha alle de opplysningskontorene som på mange måter slår hverandre ihjel.

og hvor folk da etter å ha fått disse alle maten må begynne å trimme. Det er jo derfor kjører helsedirektøret til sånne kampanjer. Kunne vi ikke hatt et opplysningskontor for råvarer? For jeg mener jo at det er to ting bare forbrukerne trenger å forholde seg til. Det er produkter og mat.

Mat og produkter, her har vi råvarer, og her har vi produkter og ultraprosesserte ting. Ja, men da er vi litt tilbake der hvor det begynte i sted. Staten vil gjerne ha en hånd om informasjonen, hva folk får, og vi er jo veldig nøye på disse kostholdsrådene og slike ting, som da på mange måter kan diskuteres, men

Men jeg er jo da tillenger av et fritt, åpent samfunn hvor meningen brytes, folk kritiserer hverandre, og så må vi på mange måter lære oss å manøvrere i det der landskapet. Men dette er jo egentlig bunn og grunn det norske formyndertankegangen, at vi skal oppdra befolkningen.

Det har vi drevet med hele tiden. Det er bare å lese Jens Bjørnebo om for myndermennesker fra 60-tallet, hvor man ønsker, og dette ønske om å oppdra befolkningen, det er jo ikke så mye

Det er en gammel kamp. På 60-tallet var det kulturradikalerne som var mot det. Nå er det jo vi. Nå er det jo FRP og Høyresiden som er mot dem, og kulturradikalerne er jo ekstremt formyndersk og ekstremt opptatt av å rette en pekefinger og fortelle hvordan livet til folk skal være. Det er veldig interessant, fordi dette var noe av det første jeg lærte da jeg begynte i NRK. Dette husker jeg veldig godt. Jeg begynte i NRK i 2004, og jeg fikk beskjed om at vi skal lære opp

Jeg jobbet i radioen, så TV vet jeg ikke, men sikkert ikke så forskjellig der, men i radioen skulle vi lære opp lytterne, både på det redaksjonelle innholdet og musikken på hva de skulle like. Det husker jeg enda. Det var rett og slett bare sånn, skal vi ikke...

overholde forpliktelsen i allmenkringkastingeroppdraget, men også gi publikum det de ønsker. Nei, det var en oppdragende effekt. Og du gjør dette oppdragende mange nok ganger, så kommer folk til å like det. Ja, jeg synes det er beskrevet godt i den tv-serien vår i beste år, hvor NRK holder på å miste monopolet, og hvordan jeg fortvilt prøver å oppdrage folk. Men på mange måter...

Vi klarer ikke å lage en perfekt radiokringkastning, selv om den har 7,5 milliarder kroner nå. Det er viktig her å bare sørge for at det er konkurranse og åpenhet rundt det. Og det er jo en stor forskjell fra når jeg begynte i Fremskrittspartiets ungdom på 80-tallet. Jeg husker at de første kampene vi tok var jo mot NRK-monopolet.

Jeg foreslo å fremme et forslag, og jeg fikk beskjed hos Kalli Hagen om å skrive et forslag om hvorfor NRK-monopolet skulle oppheves, og gjorde det. Det forslaget fikk bare to stemmer i Stortinget. Det var bare to som ville oppheve, det var de to fra FRP. Og sammen med telemonopolet foreslo oppheve, og sammen med mulighetene for folk til å kjøpe melk og brød til klokka 17, for det var det ikke lov til. Så på en måte så har vi bevegt dette her. Det betyr ikke at NRK er blitt sånn

Men vi har mange andre ting å velge mellom. Andre kanaler, utenlandskanaler, norske kanaler, og ikke minst ikke redaktørsdelt i medier. Sånn at jeg jo får mangfoldet mer enn på mange måter å bruke alt for mye tid på hva NRK beskier eller ikke si. Jeg bare ser at det er store...

som huller av og til i det som er medias dekning, om det skyldes at journalistene er venstrevidd, eller om det skyldes at store deler av media er avhengig av offentlig støtte. Det skal jeg ikke si noe om, eller det vet jeg ikke. Men det viktige er at vi har nok alternativer å velge mellom. Ja, det er det jo. Men det er jo helt åpenbart at for meg virker det som at alt fra

Filmbransje, dokumentarister, radio, podcast. Podcast er jo billig ting, så der er det masse bra privattilbud. Men det er jo veldig mye som skal gjennom. Kulturrådet, NFI og NRK har jo enda mer penger enn disse. Det er jo en kvern hvor pengene er å hente, og da blir det jo også...

Veldig mye offentlig regi da? Ja, eller offentlig finansiert. Og det gjelder ikke bare innenfor kultur og media. Det gjelder egentlig nesten hvilken som helst sektor. For den opprinnelige tankegangen bak en sånn stat eller offentlig sektor, når man rir ut på prærien og i sin tid har laget en nybyggersamfunn, det første de gjorde var å ansette en sheriff, ikke sant?

Det er liksom der det begynner. Statens oppgave er lov og orden, og så har vi også utvidet den til skolegang, som er fornuftig, helse, eldreomsorg, og så ta hånd om de svake og funksjonshemmede. Men så har jo dette blitt at det alle definerer seg på en eller annen måte som en

Svakgruppe. Det filmmedarbeiderne gjør, siden de trenger penger for å overleve, det er det vi egentlig sier at kvinner, halvparten av befolkningen er en svakgruppe, nemlig kvinner, som har hjelp og støtte på en eller annen måte, eller kvoteringer. Ungdom er en svakgruppe. Eldre er en svakgruppe. Fisker er en svakgruppe. Landbønder er en svakgruppe. Journalister er en svakgruppe på grunn av pressestøtten. Og

samer, innvandrere. Altså, jeg er sikker på at hvis du ramler på alle de her som på en eller annen måte har en tilskuddsordning og sånn, så er det 90-95 prosent av befolkningen. Det er stort sett som jeg pleier å si, bare middelalderne, fraskiltemenn som meg som ikke får noen penger her. Og hvordan er det blitt sånn? Og det er jo fordi at jeg skjønner jo også at alle disse gruppene opplever at de faktisk trenger de pengene.

Du trenger jo de pengene. Det er jo fordi vi har tatt fra dem først alle pengene. Først skattelegger vi dem slik at de blir i hermeteng fattige, og så deler man ut penger og sier at du klarer deg ikke uten støtte. Og de har jo rett i det. De fleste klarer seg ikke uten støtte. Men vi må på mange måter stille spørsmål om hvor startet det her. Hvis vi har opplaget en befolkning som ikke er standt til å leve av egen inntekt,

Fordi vi har tatt fra dem inntekten, så må du dele den ut igjen også. Og det gjelder også media, som da blir avhengig av støtte og subsidier. Så kan man si, ja, en rundas vel. Det er to problemer med den rundasen. Det ene er at de høye skattene ødelegger for initiativ og næringsliv. Den andre tingen er at utdelingen av disse pengene blir da statskontrollert.

Da blir det hva vi liker og ikke liker. Kultursloktøy er et godt eksempel på det. Det gis støtte til nonfigurativ kunst, og det gis ikke støtte til klassisk kunst. Så det er jo fordi at du får smaksdommere overalt. Så det er den andre problemet som er med det. Både at vi tar pengene, så folk ikke klarer å... Det blir noe uverdig over folk som ikke kan leve av egen inntekt, og

Og så får vi en statskontrollert bruk av pengene i forhold til masse smaksdommere som sier hva de liker og ikke liker. Men jeg tenker at det er så enkelt at... Men er det at staten vil ha en aktiv rolle i næringspolitikk, kulturpolitikk? Er det det som er den store tanken, eller har det bare blitt sånn? Det har bare blitt sånn, tror jeg. Fordi det som har skjedd er jo at...

det er hele tiden noen som sitter og sitter oppe og sier på Dagsnyttatten og sier at vi trenger mer penger.

Og det er alltid pristende for politikere å si, ja, men da skal vi hjelpe deg med de pengene. Og hver gang du sier ja, så får du en kostnad i andre enden, nemlig en skatt som ikke blir kvitt, og kanskje til og med må øke. Og du skal ha skatten økt under Stoltenberg-regjeringen med 30 milliarder. Og det er jo fordi at det var ikke en plan å øke med 30 milliarder, men fordi man trenger penger, fordi man har delt dem ut. Menter du større nå, eller Stoltenberg? Det er større regjeringen. Ja, riktig.

Så det blir sånn, derfor må man begynne med å trykke med å være klar og si nei til disse pengebrukene som er der. Og det er ikke lett. Og det jeg tenker, det er nesten det jeg tror er den viktigste oppgaven til Fremskrittspartiet. Det er hvor mange tør å stå der og si at vi kan ikke sløse på alle de områdene, vi kan ikke gi alle de pengene. Men igjen, jeg skjønner at en stakkars...

Filmedarbeider ikke skjønner hvordan han skal ha finansiert filmen sin i dag. Jeg skjønner også på mange måter at man må løpe til Innovasjon Norge for å få penger. Men da må vi huske på at vi har tatt ganske mye penger fra næringslivet allerede. Så det blir en runddans av penger her. Konstanten for kontroll. Dette har vært delvis min kritikk også av næringslivet de siste årene enn nå. Hvis du ber om skattelettelser,

og subsidier, så får du subsidier. Du får ikke skattelettelser. Forrige gang jeg var i politikken, så ba næringslivet om skattelettelse og deregulering. Nå har de begynt å skattelettelse subsidier, og da får de subsidier.

Fordi det er alltid lettere å gi subsidier, for da beholder du kontrollen over hva pengene skal brukes til. Da kan du si om dette er et grønt formål du liker, eller en batterifabrikk du vil ha, eller en havvinn. Men med en gang du gir skatteletters i stedet for, så vet du ikke om det blir en batterifabrikk eller en hydrogenfabrikk.

eller noe helt annet. Det er nesten så mye lønnsforhold at det er mye lettere å gi et lønnstillegg, eller en bonus, eller noe sånt, enn å heve fastlønna. Fastlønna, den tuller vi ikke med. Men det er alltid et tillegg på toppen av det her, som du da kan fjerne ganske enkelt, som føles mye mer midlertidig og dynamisk. Så det er jo det. Men kunne vi...

For eksempel, man har jo en statisk inntektsskatten, skatten varierer jo litt sånn, og det er jo litt til hvor du bor, men næringsskatten, kunne vi ikke sagt at alle medieaktører fikk mye lavere næringsskatt? Så dropper vi alle pressstøtte. Ja, men de har jo allerede det, de betaler jo ikke moms.

Så det var jo allerede en lavere næringsskatte enn alle andre. Men altså at vi senker næringsskatten litt, og da sånn at vi gir pressen litt mer rå, og så tar vi vekk pressstøtten. Ja, helt enig. Og i utgangspunktet så er jo det som er hele ideen med skatt versus statlige utgifter, det er jo at det skal være en skatteletter som gjør at du kan leve. Det gjelder personer, hvor det på mange måter snakker om kanskje en slags...

til å kunne klare seg selv, men det gjelder ikke minst for næringslivet. For det er ikke noe tvil om at hvis du, for å bruke det helt mer enkle eksempelet, hvis du tar 35 milliarder kroner fra norske eiermiljøer, og det er jo det vi gjør hvert eneste år i form av form og skatt, tar vi det fra eiermiljøet, så blir det lite penger igjen til å finansiere nyskapning og innovasjon fra det samme eiermiljøet.

Da sier folk, hvordan skal vi ellers kunne, hvem skal ellers få de pengene? Da må vi huske på at vi har først tatt penger. Men også innenfor media tror jeg det er muligheter for innovasjon, nytenkning. Men er det sånn at vi tror at det er statens medietilsyn som

sitt innovasjonstilskudd til norske medier som skal skape innovasjon. Også mediene har et innovasjonstilskudd de kan søke om. Alle har et innovasjonstilskudd.

Men vi får ikke til innovasjon for det. Eller hele Europa får ikke til innovasjon. Amerikanerne får til innovasjon, men europeerne får ikke det til. Svenskene får vel til en viss grad til. Svenskene får til en viss grad til, det er riktig. Så svenskene har vært veldig, veldig flinke på det, og de fjernet jo formudskatten for veldig mange år siden, og har jo en helt annen holdning til næringsliv og kapitalskatt i seg selv. Mens vi i Norge har...

Til tross for at vi ikke er medlemmer av EU, så har vi begynt å bli like EU. Vi har liksom regulert oss i gjeld, og dermed blitt hengende etter. Jeg har jo et par ganske durkedrevne unge og ganske flinke grunner i inboxen, som både er basert her i Norge og i Schweiz, som jeg har blitt kjent med de siste årene.

Og når de er på konferanser, grunndetreff rundt omkring i Europa, nå sist i London, så var det rapportert at det var to norske aktører, og det vrimlet med svenske startups grunnere. Og de kom nettopp fra en middag med regjeringen, eller var det med eliten der borte, som resultatet. Der borte å være en gründer og en startup i Sverige, det var en helt annen

ikke bare drivkraft, men også en helt annen inngang, en helt annen type status, og noe som faktisk beønsker velkommen. Og det var sånn noe jeg opplevde, du har jo vært i Sveits, og bare sånn måten folk som vil ta risiko, og bygge opp ting, og sette opp firmaer, og ta den risikoen som folk flest ikke vil gjøre,

de blir også møtt med både skattesystem og en kommune eller kanton eller fylke som i stor grad bare sånn, ok, hva er det dere trenger? Kontorer, hva kan vi hjelpe til med? Mens i Norge så er det jo sånn typen da skal du bare nesten bare ha noen ekstremt godt kontaktnøytverk i et av investeringsselskapene, statlige investeringsselskapene, eller Innovation Norge, eller den type ting. Ja, og

Så i tillegg til det rent formelle med skattesystem, formue skatt, exit skatt, opsjonsskatt og disse tingene som er veldig mye dårligere i Norge enn i Sverige. Veldig mye dårligere. Så jeg er enig at vi skal ikke se bort for at det har noe med kultur å gjøre også. Og den kulturen er ikke medført, det er ikke genetisk, den er skapt politisk. Når jeg besøkte den norske flyktningekolonien i Sveit, så besøkte jeg også sveitsere, tenkte

Jeg tenkte jeg må snakke med sveitsere og ikke bare nordmenn. Og hadde en interessant samtale med, det var en som var en tidligere McKinsey-sjef i Sveits, og så litt om disse tingene, så sier han, men du må høre her sånn, vi har ikke olje, vi har ikke fisk, vi har ingen naturressurser. Så vi må ha en konkurransedyktig offentlig sektor.

Det er på mange måter et interessant innfall. Vår offentlig sektor er konkurransutsatt. Vi må alltid være flink, best, raskest, smartest og legge til rette bedre enn noen andre i Europa. Genmentalitet, den kunne vi selvfølgelig ha overført i Norge også, men den politiske hengemyra vi er i nå gjør at vi ikke får det til. Den andre siden av den samme mynten, det er jo hvordan vi ser på gründerne. For dette er klart at gründere ...

Vi må akseptere profit for å begynne å være litt sånn brutal. Profit er belønningen for innovasjon. Og hvis vi ikke liker profit, så får du ikke innovasjon heller. Jeg vil si også at det er belønning for risiko. Ja, risiko. Men vi må begynne å akseptere profit som noe bra, noe godt, noe som er et tegn på at noen har lykkes.

Og så ble jeg plassert til disse grunnerne i Norge, der jeg snakket, der måtte dere alle bli milliardærer. Det hadde jo vært supert, det hadde vært fantastisk det. Men vi må liksom anerkjenne at det er en del av det. Du kan ikke ha det ene uten det andre. Du kan ikke få til risiko-innovasjon uten å samtidig ha profit. Det er en kulturell, politisk holdningsendring til det.

Vi må heie på dem som gjør det bra, på samme måte som vi heier på fotballspillere, eller Åland, eller Øregål og disse ene, og de gjør det bra. Jeg tror også på det, det er både politisk og kulturelt, for jeg vet ikke om nordmenn også har det samme syne på

på milliardære, vellyktige entreprenører, gründere som har tresifra millioner oppe i milliardeklassen, så er det et eller annet, jeg vet ikke hvor mye heying det er, kanskje kontra hva det er som er Sverige, det er bare sånn litt spekulasjon. Nei, altså i Sverige er det en annen businesskultur, og derfor er det jo det tragiske som jeg pleier å si, en ting er jo disse her som har skapt sine millioner og milliardformuler som du flytter til Schweiz, det er synden,

Fordi vi trenger ikke bare... Minst av alt trenger vi pengene deres. Mest av alt trenger vi ideene deres. Men det som betyr meg det aller mest, det er nettopp disse unge grunnerne som du har snakket med, og som jeg også har snakket med, forskjellige sammenhenger, som sier at de lurer på om vi bare skal flytte over grensen og starte opp der, før det er for sent. For da kommer vi unna exitskatt og formørskatt. Og da blir det alvorlig. Hvis dem som ikke er rik, men som drømmer om å bli rik...

flytter ut. Og dette er folk som er villige til å jobbe hardt. Så får vi en alvorlig problem fremover. Det har jeg også hørt, og det er jo... Hva er ditt take på det? Vil du løse... Bare tar vi ikke eksistens av formudskatten, er det stegen? De sier jo hva det er. De sier ta bort formudskatten, så reverser eksistensskatten, helt sånn som vi hadde. Eksistensskatten er jo egentlig bare noe du trenger hvis du har tenkt å jage folk ut av landet.

Og så vil de ha en bedre opsjonsskatteordning, som er det tredje. Og så kommer det en del andre ting som går på visum, talentvisa, utdanning nok innenfor IT og sånne ting. Det er jo bare å spørre dem. De er veldig tydelige på hva de trenger. Men hva kan vi forvente da? Høyre FRP?

Du skal ikke snakke for Høyres vegne, men hva kan vi forvente? Kan vi forvente formudskatten bort og eksitskatten bort med FRP og Høyre? Reversering av eksitskatten for å begynne med den. Høyre og FRP er enige om å reversere eksitskatten. Også er Høyre og FRP enige om å ta bort skatten på såkalt arbeidende kapital. Men vi er uenige derfor vi vil ta bort hele formudskatten og Høyre bare på arbeidende kapital.

Men da har vi i hvert fall kommet et stykke på vei.

Men problemet er når vi skal finne inndekning. Da begynner vi lett å snakke. Klarer vi å finne inndekningen? For den er ikke hørt fra høyre enda. Jeg får liksom ikke ordentlig med meg hvor inndekningen skal være. Og det er det som bekymrer meg aller mest. Hvis du skal ha en inndekning samtidig som du tenker å øke en del andre offentlige utgifter. Så det blir en tøff runde å komme i mål på det. Og så er det jo litt som bekymret for dette begrepet arbeidende kapital. Fordi at...

Det er ulent. Selv fagfolket, økonomene, mener at dette er et bullshit-begrep. Ja, de sier det. De bruker en faglig undersøkelse i at allkapital er arbeid. Hvis du setter penger i den lokale banken på Trøndelagskysen, og de låner du til næringslivet, så jobber den kapitalen like mye. Men det er noen andre ting med dette som også er et dilemma. Det ene er...

at hvis du tar den bort på arbeidende kapital eller i prinsippe aksjer, så betyr det at pensjonister er de eneste som betaler formueskatt i Norge. Og det blir litt sånn, det blir noe umusikalsk over det. Det blir en sånn bestemorskatt. Men den tredje tingen er stabiliteten. For la oss si det eneste vi sveis. For det var det spørsmålet

kan vi stole på at dere kommer tilbake og så blir dere satt under form i skatten sist. Første høsten tok Arbeiderpartiet og skrudde alt tilbake. Da må vi tenke på den måten at det vi gjorde var å øke bundfradraget litt, og så justerte vi satsen litt, og så økte verdisettelsesrabatten. Vi skrudde på 3-4 knapper, så det skulle bli litt lettelse, men vi lot hele tresskverket stå igjen.

Til Arbeiderpartiet. Og da skrudde de bare opp alle knappene igjen. Så vi trenger å fjerne hele apparatet, kaste det, ta bort det kapitlet i formudskatteloven. Det er det eneste som jeg tror kan skape trygghet og forutsigbarhet. Og det tror jeg er nesten den viktigste grunnen til at vi må ta bort formudskatten. For det var det svenskene måtte gjøre for å skape tillit.

Men da må dere kanskje lage et skatteforlik også for medarbeiderpartiet? Jeg tror at jeg får aldri Arbeiderpartiet med på et skatteforlik på det, men jeg tror at Arbeiderpartiet hvis formudskatten først er fjernet helt,

Ikke bare skrudd på noen knapper. Så tror jeg Arbeiderpartiet ikke kommer til å gjeninnføre den. Det er erfaringen også fra Sverige. Sosialdemokraterne der går ikke til vold på å gjeninnføre en formue-skatt. De har skjønt at det går ikke. Men å få dem til å ville fjerne den, det tror jeg er helt urealistisk. Så her tror jeg man må være litt sånn hard og brutal og kirurgisk. Bli kvitten, og så kommer de andre til å rope i ett eller to år, og så kommer det til å være over. Men hva tenker du om denne

Skatteflørten til Høyre nå, som har trykket på den røde panikknappen med dårlige målinger. Nå skal det massive skatteleiter til. For her er det jo en liten interessekonflikt. Hvis jeg skjønner det riktig, så FRP vil jo helt åpenbart gå det grønne skiftet og bistandene og hente mye av kuttene der, mens Høyre

vil sannsynligvis da bare hente pengene fra andre, skal vi si, operative nivåer, fra så vidt jeg har skjønt, fra sykelønn, fra velferd, at det blir bare en slags mix, en liten roteringsmix for at inntektsskatten skal kunne senkes litt? Har jeg forsøkt riktig? Først og fremst må vi få lov å skryte av Høyre. Jeg synes det er bra at de vil ta grep på skatten. Vi skal ikke være sure i Fremskrittspartiet for det at Høyre blir enige med oss.

så synes jeg jo det er litt puslete. 1000 kroner i 12 000 kroner i året for dem som er på bunn. Men det mest bekymringsfulle igjen, det er dette med inndekningen, som du sier. Hvor er inndekningen? Vi får bare håpe at det kommer en ordentlig måte å svare utover. Jeg ønsker at

Høyre skal komme med en inndekning, for da øker sjansen for at vi får gjennomslag for ordentlige skattelettelser. For vi vet jo alle at grønne skifter kommer ikke til Høyre til å vike en tomme på. Sånn som det ser ut nå, så lenge det er det partiet det er nå. Jeg vet heller ikke hvor de har tenkt å ta de pengene fra. Jeg får ikke helt taket på det, og det bekymrer meg. Men det er i hvert fall en villig til å gi ordentlige skattelettelser, og de er glad for det. De tenker at vi skal...

De skal ikke bare kjefte på å høre vi skal skryte av dem også når de gjør gode ting. Så det har jeg lyst til å gjøre. En advokat som viska meg i øret for et par dager siden sa sånn, de mektigste folka i Norge, det er embedsfolka i finansdepartementet. De er så lure, og de er så slue, at når de senker skatt på det ene området, så bare justerer de litt opp der, og litt opp der, og så triks og mikser de med litt noen fradag her, og litt sykepenger, og litt velferd, og så er det egentlig bare et

det finansdepartementet i stor grad driver med er et nullsumspill at det ser ut sånn at politikerne får gjennom en endring, så justerer de opp noen andre veldig rolig, progressivt uten at vi merker det, og så er det egentlig ikke så veldig store endringer i det store delet. Nei, det tror jeg er

litt jobben der mest. Det er jo jobben der som sørger for at budsjettet er i balanse. Men jeg tror, og forhåpentligvis, så vil ikke de protestere på kutt i utgiftene. Tenk om det var Finansdepartementet som fikk sånn, jobben deres i år er at det skal ikke gå i balanse, det skal faktisk stå igjen en del penger. Jeg tror Finansdepartementet har mange gode kutteforslag.

mange flere enn vi får høre om. Men fordi kutteforslagene ikke blir vedtatt, så forsvarer de det høye skattenivået. Det er egentlig det som skjer. De må forsvare det høye skattenivået fordi de ikke har noe som helst tro på at politikene kutter. Så det begynner nesten der. Vi må tørre å kutte

Ellers så får vi ikke tillit til denne store skattereformen, og derfor vi trenger politikere som er villige til å helt konkret si, nei, vi gir ikke en milliard til moro. Nei, vi bruker ikke 35 milliarder til havvinn. Nei, vi kan ikke ta imot så mange flyktninger, og vi kan i hvert fall ikke ha støna satser som er mye høyere enn det man har i Danmark og Sverige. Og så videre, og så videre. Sånn at

Vi må begynne der, eller vi må høre etter om politikerne sier det, og ikke bare om politikerne kommer med smørsida, altså at vi vil øke pengene til det, og vi vil helse litt med mer skattelettelser. Du må utfordre dem på hvor kuttene kommer, for vi er nødt til å gjøre det i fremtiden.

Ta meg da som en megerpotensiell velger for borgerlig regjering, men som ikke har partiet for øyeblikket. Jeg hører ikke sånn FRP og Høyre kommer til å strande på nettopp. Du sitter batterifabrikker, havvinn, alle disse grønne prosjektene, nå må vi strupe inn okkult.

Men jeg trenger en forsikring hvis jeg skal stemme på Høyre eller FRP. Så trenger jeg en forsikring med at Høyre og FRP står sammen. Nå har vi funnet en plan på at vi skal ikke ha noe mer batterifabrikker. Vi har kommet på et forlik når det kommer på Havind. En viss klarhet til at hvis det blir dere to pluss noen støttepartier, så trenger jeg vite hvorfor dette skiller Høyre og FRP seg.

at jeg trenger å vite at det ikke blir noen revva hestehandler derimellom. Men det blir jo et kompromiss for det det er nødt til å bli, fordi hvilken vil jeg høre for flertallet alene? Det er bare noen skisser og estimater å forholde meg til. Men så er det jo sånn at...

forhandlingene, du får ikke det svaret før valget, og grunnen er litt at det er kjøttvekta som teller. Hvis Fremskrittspartiet er større enn Høyre, så har vi mer gjennomslag enn hvis vi er mindre enn Høyre. Sånn er det.

Så derfor er det vel alene at de må gjøre unna det valgeførsel, får vi se. Blir Høyre større, så tror jeg du må regne med at det blir brygd både havvinn og batterifabrikker, og blir det mindre, så skal vi i hvert fall få avviklet noe av det. Så det er litt kjøttvekt, og så skjønner jeg behovet for å ha det svaret på forhånd. Men vi vet ikke hva valgresultatet er på forhånd, og dette blir en del av forhandlingene.

Hva tenker du om fremtiden til innovasjonen Norge og deres rolle i å plukke næringsvinnere? Disse grunnerne vi snakker om i sted, ingen av dem ber om mer penger til innovasjonen Norge. Det er noe naivt i troen på at de skal gjøre det. Å ta et veldig kort resonemanget, hvis

Hvis dette systemet i seg selv skal være lønnsomt, altså systemet, ikke en tilfeldig investering, så må innovasjonen i Norge ikke investere i bedrifter som kommer til å gå kunkelig som burde lønnsomt. Men fordi det koster å drive inn penger, effekten på, og da tenker jeg ikke administrative kost, man snakker om samfunnsøkonomiske kostnader på skatte, 20%.

Så bør man heller ikke gi støtte til bedrifter som uansett kom til å klare seg. Ikke til dem som går med underskudd, ikke dem som uansett ville klare seg i markedet. Så det man da skal leve av, det er å treffe akkurat den bedriften som ikke klarer seg i markedet, men som er lønnsom. Sjansen for at de treffer den bedriften er egentlig helt usannsynlig liten. Og så er det sånn at hvis de treffer den bedriften, kanskje på slump,

så må den lønnsomheten i den bedriften være så stor at den dekker tape på alle andre feilinvesteringer du har hatt. Altså både dem som ikke lønner seg og dem som ikke skulle ha det. Så sjansen for at det som system skal være lønnsomt, det har jeg ingen tro på. Så det er en del ting som Innovation Norge driver med som på mange måter er greit nok. Jeg skal få lov å drive det med. Jeg tror det er fornuftig at man har noen felles eksportkontorer og driver en turistmarkedsføring i Norge enn litt senere for at

hver ordbu skal gjøre det på seg selv. Men i forhold til det å treffe vinnere i næringslivet, så tror jeg ikke noe på det.

Hører jeg da at vi skal legge ned Innovasjon Norge? Vi har sagt at i den form som det er i dag, så kan det ikke fortsette. Og det har også fått et eget liv her. Jeg synes det var veldig spesielt at Innovasjon Norge-direktøren går på NRK og på TV og går til angrep på ett politisk parti i en valgkamp, nemlig Fremskrittspartiet.

Det er etter min mening går langt ut av det som egentlig er en mandat for en statlig bedrift å drive med. Det de gjorde var å sammenligne oss med Amerika sine kutt på universitetene, akkurat som Innovation Norge er et universitet. Eller akkurat som det med Harvard. Det var spesielt, og det gjør at organisasjonene blir politiske.

Den har et egen selvoppholdelsesdrift som slåss for sin egen overlevelse, som angriper eierne sine der som den blir kritisert. På en statlig plass, da. Ja, jo, jo, men ikke sant. På en statlig kanal. Et statlig foretak som da går inn i politisk debatt om sin egen eksistens. Ja, og navngir enkeltpartier og stempler dem. Det var Fremskrittspartiet.

Så optimalt skulle Innovasjon Norge holdt helt kjeft, og så tar de på imot de politiske instruksene de får til enhver tid? Ja, så kan de godt legge frem resultatmålinger og slike ting, og det er greit å delta i en opplysdebatt, men det var ikke det de gjorde. De kom ut med en karakteristikk og en stempling

av Fremskrittspartiet. Det er å gå langt over streken i forhold til det. Som at dere var næringsfientlige? Nei, et rop fra USA. Det var en direkte sammenligning til Trump-administrasjonen. At vår kritikk av innovasjon Norge var det samme som Trump drev med. Det er en sånn stempling som egentlig ikke handler om å fortelle hva innovasjon Norge driver med, men

men som har kastet seg ut i den politiske debatten. Den retorikken kjenner jeg igjen, for det er den retorikken som Arbeiderpartiet bruker. Men det er jo greit, det er jo bare politikk. Arbeiderpartiet kaller oss for amerikanisering av norsk politikk når vi skal liberalisere arbeidsmarkedet. Uansett hva vi gjør, så sier Arbeiderpartiet at det er amerikanisering. Det er på mange måter politikk, men at en statlig bedrift gjør det,

Det er veldig spesielt. Det er jo flere selskaper her, men det er kanskje ikke i samme størrelsesorden. Investi Nord, Nysnø, alle disse investeringsfondene. Jeg synes det er helt komisk å se finansfolk og å se sløseriombudsmannen. De påpekker ting og forklarer ting på to-tre avsnitt som forklarer for meg som legmann at disse tingene her, de sitter med oppgaver og visjoner som selv de utgjør

absolutt, absolutt beste investorerne og pengesterke folkene i Norge, prøver

prøver å få kanskje 2-3% avkasting på i året, så skal det statlige fondet greie å toppe dette her med sine miljøinvesteringer. Det virker jo så dødfødt, og egentlig bare at det nesten er meningen med det hele at det skal være dødfødt, for at det skal greie å putte penger inn i nok prosjekter som er ønskelig. Ja, så dem lykkes jo ikke. Men ideen bak de her er jo, som jeg ventet litt på det jeg sa, det er liksom en slags

posørpolitikk, se hvor mye vi har bevilget til nyskapning og innovasjon, ikke sant? Det er jo det jeg sier. Så om vi gjør å stå på talestolen og si at vi har bevilget penger til nyskapning og innovasjon, og da har de bare det verktøyet, det er subsidieverktøyet, ikke sant? Det er det eneste verktøyet de finner i verktøykassa sin, og da blir det subsidier til alt mulig annet. Sånn at, jeg er ikke sikker på om de har noen gang tenkt på at dette skulle lykkes, for det at den politiske målingen skjer jo ikke om du lykkes, den politiske målingen skjer om hvor mye foreslår du i bevilgning, så

Så det er ingen som bryr seg om resultatene etterpå. Man bryr seg bare om hvor mye du bevilger til det. Og det er det som er posørpolitikken i hele dette systemet. Og det gir ikke resultater. Det ligger noe iboende i det at det ikke kan gi resultater. Nobelprisvinneren i økonomi, Milton Friedman, sier at det er fire måter å bruke penger på.

Du kan bruke dine egne penger på deg selv. Da sparer du, du er kostnadsbevisst, du vet godt hva du vil ha, så du prøver å få høy kvalitet igjen for det. Så kan du bruke dine egne penger på andre, det er når du gjør en gave. Du prøver å ikke bruke for mye penger, og du prøver å kanskje ikke bestekvaliteten, men dessuten er litt usikker egentlig på hva den andre vil ha. Den tredje måten å bruke andres penger på seg selv, det er

Det er regjeringskvartalet. Da er det ingen grunn til å holde igjen på pengebruken, men det blir god kvalitet. Jeg typer det blir knall kvalitet på alt sammen i det regjeringskvartalet, siden hvert kontor koster like mye som en villa.

Det siste er å bruke andres penger på andre. Det er det vi driver med i stor grad i Norge. Det er det innovasjonen Norge gjør. De bruker andres penger på andre. Da er det ingen grunn til å holde igjen unngårsløsing. Du har ingen kvalitetsmåling heller til andre. De er kanskje ikke opptatt av det. Hele bistandspolitikken lever av å bruke andres penger på andre.

Så måling av suksess er hvor mye penger du genererer gjennom systemet. Ikke hva du får ut i andre enda, og ikke hvordan du var flink å spare. Men jo større budsjett, jo mer vellykka er fordelingssystemet. For det er jo fordelingssystemet det her. Men ...

Jo, nå viste jeg litt tråden her. Hva var det vi snakket om? Vi snakket om innovasjon i Norge og hvorfor de ikke lykkes. Jo, da kommer jeg på det. Hva med 20% oppslutning da? Hva slags handlekraft har dere egentlig til å få igjennom disse tingene her? Hvis man synes dette er gode ideer, men hvor...

hvor mye handlekraft og bare realistisk på å få tukta subsidier, offentlig sløsing vi var kanskje litt inne med spørsmålet her, men så bare helt straight talk på hvor mye er det realistisk å tro at man greier å endre alene, gitt at Høyre ligger mye nærmere, Arbeiderpartiet virker det som, men de ligger nærmere dere på mange ting da.

Ja, nei, det blir forhandlinger. Og jeg tenker at denne gangen, og det har vært min mer subjektiv oppfatning, denne gangen så er vi bedre forberedt, Fremskrittspartiet. Siste gangen, som jeg sa, så var det første gang vi satt i regjeringen.

Nå har vi gjort det. Vi vet hvordan det er, vi vet hvordan det fungerer, og vi har forhandlet før. Og jeg er helt sikker på at Sylvie Liste har ikke tenkt til å gå i en regjering vi synes ikke får gjennomslag for det som er vesentlig. Da får det være. Da får vi sitte fire år til opposisjonen.

Så denne gangen så tror jeg Fremskrittspartiet får mer gjennomslag enn noen gang før. Det tror jeg. Og det er et mer selvbevisst Fremskrittsparti, og det er et Fremskrittsparti som kanskje til og med også er størst på borgerlig side. Men det er en

og det er litt tøtt vekt, men dette er jo demokrati. Demokrati er jo sånn at da må man jo forhandle for å finne en eller annen løsning på det. Så du får ikke det svaret på forhånd. Jeg skjønner at du skulle ønske du hadde det svaret, som kanskje jeg også ønsker, men på en annen side så har jeg lyst til å vinne valget først. Ja, men det er ikke sånn at det er et sånn gjennomgående tema hvert de siste månedene her i podden. Det er jo den litt avdemokratiske avmakten. Og jeg, dette er litt sånn...

i mange lavet klokere og bedre ord, men et politisk, filosofisk spennende spørsmål. Hvis denne avmakten tiltar og øker ytterligere, hvis man ser det sånn, Høyre FRP, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Høyre, borgerlig regjering, Venstre, Grønne regjering og så videre. Det skjer veldig lite, veldig få endringer, og at det er alle disse tingene som også skjer som er

Ting som ikke blir opplyst eller debattert rundt valgkampene, som man umulig kan forutse, for eksempel et regjeringskvartal, penger i forskjellige typer bistandsprosjekter, eller at strømmen vår blir stått på børs, eller at vi går på acer, alle disse tingene her, dette er jo ikke ting man stemmer på, men som bare dukker opp som sånne enorme, store politiske debatter og spørsmål mellom valgene, og den politiske avmakten der at det er sånn,

Jeg har jo egentlig ikke så mye jeg skulle sagt, for jeg stemte jo for tre år siden på Arbeiderpartiet, men nå har de jo fucka strømmen min, og de har økt skatten. Det var ikke dette her jeg stemte på. Nå skal de begynne å bøtelegge meta av Wolfgang W. Gøtt også. Dette var ikke noe gøy. Så det er litt denne folkelige avmakten. Noen kaller det politikerforakt. Jeg tror det er bare en sånn generell avmakt at jeg gidder ikke å stemme. Det har jeg ikke noe å si. Den tror jeg...

Interessant. Jo, jo, men jeg skjønner det. Men jeg vil kanskje skjønne den bedre for noen år tilbake. Fordi at denne gangen så har vi en, jeg vil jo si at vi har en, til tross for mulig sannhedskommisjon, så vil jeg si at vi har en bedre og mer opplyst debatt denne gangen.

ikke minst takket være dere. Fordi at nå er det jo en annen debatt rundt regjeringskvartalet som ikke ville vært der før. Ikke sant? Og bistand. Disse tingene diskuteres nå på en helt annen måte enn de gjorde før. Og igjen, det er lett å samle støtte for skattelettelse, men vi må samle støtte for kuttene også. Og

Måten å gjøre det på er at disse politikerne skjønner jo at det skjer noe der ute hos folk. De følger med. Så hvis de tror at det er grunnlag folk, eller grunnlag, opinionsmessig grunnlag, for å ta noen av de kuttene, så tror jeg de kommer. Så det verste du kan gjøre er at folk ikke bryr seg. For da gjør politikerne i hvert fall det de vil. Da skjer disse tingene, så man trenger protester

i valget, men man trenger også protester mellom valgene. Og her synes jeg jo det er en holdningsendring. Altså jeg må jo virkelig si det, jeg har jo vært politiker for mange år tilbake, og da var det litt sånn andre debatter vi snakket om, det var det med deregulering av markedet, NRK og TL og sånt. Og alle de kampene vant vi. Altså, vi kan ikke gjenopprette NRK-monopolet, vi kan ikke gjenopprette telemonopolet, vi kan ikke begynne å stenge butikkene klokka 17.00.

Men det, nå er det et annet problem som har skjedd i løpet av de årene, og det er at staten har vokst seg ekstremt stor. Og det er ikke bare et sånt folkelig bekymring og en sløseri ombudsmann, det er jo nå godt dokumentert også gjennom ulike bøker, ikke sant? Martin Mekholte sin bok, og

for det som skil, oljeboka. Her er kommet et stykke litteratur også som underbygger det. Regjeringens eget finanspolitiske råd, som ekspertene sier at du kan ikke holde på å gi disse grønne subsidiene, og staten bør slutte å plukke vinnere. Det går ikke. Så jeg mener jo at det er en holdningssending som er på gang, men hvis folk melder seg ut og ikke deltar...

så skjer det jo ingenting. Da skjer det i hvert fall ingenting. Det eneste måten å få ting til å skje på, det er å stemme ved valg, og gjerne protestere og delta aktivt i samfunnsdebatten mellom valgene. Hva tror du om, før jeg glemmer deg, direkte demokrati er jo egentlig et motsvar på dette her. Jeg tror jeg har ikke møtt en eneste eks-politiker-politiker som virker giret på tanke på direkte demokrati. Du har jo vært i Sveit, så jeg ser at det fungerer jo svart og godt der nede. Ja.

Jeg er veldig for det. Jeg er veldig for det. Og så må jeg bare huske på det som det sveitsende gjør, og det er viktig å huske på, det er at du presenterer regningen i samme folkeavstemning.

Det er bare så vi ikke glemmer det. Helt konkret der, så var det kanskje, som jeg har fortalt om i den kontoren, det var en ny skole og et nytt svømmebasseng. I Norge ville jo alle i folkeavstanden sagt ja både til svømmebasseng og skole.

Men det man blir presentert for, det er en regning, helt konkret. Det vil si at, ja, svømmebasseng, men da må alle innbyggende kommuner betale 600 kroner mer i mån i tre år fremover. Og så tar vi stilling til det. Og som ofte så sier de nei til offentlige utgifter. Det vanlige resultatet i folkeavstemninger er nei. Det er fordi at du presenterer regningen. Men samtidig så har man også tillit til at hvis de da bygger det svømmebassenget,

så forsvinner 600 kroner i månen når svømmebassinet er bygd. Ikke sant? Så det...

Jeg er veldig for direkte demokrati. Stor bruk av det, men vi må bare ha med regningen hele tiden, for da tror jeg faktisk folk vil være mer ansvarlig enn politikerne. Men det høres ut som en enormt dyp politisk prosess, må man inn i grunnloven og styre og høre på. Hvis man skal få med demokrati i Norge, så virker det som en helt evig lang politisk prosess. Ja, hvis du skal gjøre det med såkalt

men vi har jo i Norge ikke bindende folkeavstemning. EU var heller ikke bindende. Det er så ofte rådgiverne. Men du trenger jo ikke å lage dette til et komplisert lovverk. Du får gjøre det bindende hvis det skal være noen poeng. Jo, men politikerne følger den rådgivende folkeavstemningen. Det kan vi gjøre i dag, men det er ingen som trenger det. De trenger jo ikke forholde seg til resultatet. Vi hadde jo en rådgivende folkeavstemning om EU-medlemskap. Når folket sa nei, så var svaret nei.

Ikke sant? Altså, den er ikke bindende. Nei, for den står ikke i loven noen steder. Dette er jo det du sier. Vi har ikke lovverket for folkeavstemning, men vi arrangerer folkeavstemningen likevel, og så lytter vi til folket. Ikke sant? Men jo, man kunne godt ha det lovverket på det, det tror jeg er riktig, men jeg tror at man, i hvert fall på lokaldemokrati, godt kunne begynne å ta dette i bruk mye større grad, men få regningen ned, så ser vi hva folk vil gjøre. Det som problemet

Nå er det at politikerne sitter i Dagsnytt 18 og lover penger uten å presentere regningen. Det øker utgiftene hele tiden. Jeg er opptatt av at utgifter og skattelettelser skal henge sammen. Det bør skje også gjennom en folkeavstemning.

Så vi får ansvarliggjort inntekt og utgiftssiden hele tiden. Eller så er folk like uansvarlig som politikere. En ting jeg så vidt skjønte av skattepolitikken i Schweiz, at nå blir det vanskelig å sammenligne kantoner og kommuner, kanskje fylke, kanskje vi rikter i Norge, men det virker som skattemodellen var snudd litt på hodet, at staten var sekundær, og fylkekantonen, kommunen, var primær ansvarsforskjell.

at skattesystemet må snu litt på hodet, at de meste pengene som du og jeg skatter går til den kommunen eller fylkebyen hvor vi er, og en mindre porsjon til staten som forhindrer at staten blir for stor, og at man da har en mye mer selvråderett, og det gir jo ekstrem mening på at det er fordi jeg jo...

får jo da full kontroll på både kommunevalget blir jo ekstremt viktig, og man får så en stemmerett på hva som foregår i kommunen, og da slipper jeg alle de moderne kunstverkene ute i Fornebu, rundkjøringen her og så videre. Ja, men det er riktig. Det er jo et desentralisert system, kantonssystem, men det er jo mange land som har hatt det. Altså amerikanerne har jo også egentlig hatt det i større grad enn de har nå. Delstatsselvstendighet.

Så det er riktig, det er en del av det, for det er stor forskjell i skatt i de ulike kantonene, og

Og så er det jo sånn at der får du en annen effekt som er litt morsom, og det er jo at kantonene konkurrerer med hverandre om å være flinkest og best, både til egne innbyggere, men til å tiltrekke seg bedrifter, ikke sant? Sånn at det er jo noen av disse steder som er faktisk mulig å forhandle om skatten, så inngår du en skatteavtale de neste fem årene. Brilliant. Så lokalt selvstyr har to fordeler i seg. Det ene er...

er at du nærmer deg den som tar avgjørelsen. Men andre ting er at det bare er synd med konkurranse, også mellom kommuner og fylker, om å være mest næringsvennlig. Ulemper da?

Ulempen er jo selvfølgelig at det er noen som da taper i konkurransen, sånn er det alltid. Men i sum så tror jeg det vil gjøre at alle skjerper seg. For det er klart at du vil få en sånn... Når man opp i Lofoten prøvde å sette ned formudskatten kommunalt, så grep jo staten inn og ødela den konkurransefordelen de kunne ha. Og da blir det ikke meningsfylt. Men jeg tror helst det hadde vært morsomt

Og hadde en konkurranse om lavest mulig skatt også mellom fylker eller kommuner i Norge. For jeg tror det ville tjent samfunnet. All konkurranse tjener samfunnet. Og så vil det være noen som blir sur. Fordi at de ikke har lyst til å sette ned skatten. Men sånn er det. Er det noen elementer av direkte demokrati eksplisitt eller vagt i FRP sitt partiprogram? Ja, vi ønsker mer bruk av folkeavstemninger. Altså helt generelt mer bruk av folkeavstemninger.

Det ligger i prinsipprogrammet. Det tror vi er en naturlig ting å gjøre og bruke mer av. Både på nasjonalt plan og på kommunalt. En ting som påtter tilbake til avmakthypotesen, i mange bedre ord, så er det også to ting som dukker opp, som er veldig kompliserte juridiske problemstillinger som for folk flest er helt umulig av å skjønne av, få med seg og sette seg inn i, tror jeg.

To eksempler på det er jo smittevernloven og så er det sivilbeskyttelsesloven. Hvor bunnklangen i begge disse tingene her er at styringspartiene, Arbeiderpartiet Høyre med støttspillere

tilkarrer seg mandat og muligheter, altså gjemler for å kunne styre nasjonen mye hardere og overgå Stortinget i unntakssituasjoner, altså krig, pandemi, den type ting, og kunne ta raske beslutninger for å beskytte rikesikkerhet eller beskytte befolkningen. Og den type ting virker å være...

I veldig lite, altså det er ikke offentlige debatter, virker det som. Det er de to partiene som råttner seg sammen, virker på nesten alle disse spørsmålene her. Og dette er veldig komplisert, både for journalister og mediene, å skrive om, både for at det skal være interessant, spennende, men også opplysende, og hva er det egentlig som står på spill her? Og disse tingene glir ofte mellom fingrene i de offentlige debattene, for det skjer rett for ferie og den type ting. Det...

er veldig bekymringsverdig, og det er sånne ting som også bare plutselig blir vedtatt, uten at man får noe med seg. Det er også en element av avmakt, tror jeg. Ja, og dette som du sier, det er kompliserte ting, for det er komplisert just om når en regjering skal kunne utnytte fullmaktene. Det var så vidt en debatt man hadde i Norge tidligere, debatten om fullmaktslover, har vi hatt også på 50- og 60-tallet. Men

Jeg tenker at man kan lite etter samfunnet. Jeg tror at man kan ha en situasjon både med krig, krise, eller for nesten skille plutselig utbrud av ekstrem smitte, som gjør at det er nødvendig å handle raskt. Men det vi alltid må ha satt på spissen,

det er at vi kan ikke koble ut Stortinget. Så selv om vi handler raskt, må du komme raskest mulig til Stortinget, og skal Stortinget oppheve ordningen. Jeg ser behovet for å handle raskt, men det må være sikkerhetsventiler. Så det som er skummelt, det er hvis du ser at du har en fullmakt som varer inntil videre. Da skal du passe på. Men en fullmakt til å gjøre noe midlertidig, men da med en helt klar rundom, at du må til Stortinget,

så fort som overhodet mulig, og eventuelt innkallet til ekstraordinære stortingsmøter, så man får tatt den parlamentariske debatten. Så er det en ventil, som jeg tenker, og det her, jeg tror, justen må være mer forpliktende, den må være forpliktende til den nødvendige sittende myndighet, og hele tiden komme seg tilbake til Stortinget, og det er ikke så komplisert som man av og til skal ha det til. Og så må man passe på at vi har jo så langt egentlig ikke hatt...

Når vi evaluerte pandemien, så var ikke det noen steder i den evalueringen det sto at man hadde vært for sent. Det var ikke at regjeringen manglet fullmakter. Regjeringen gikk til Stortinget og fikk alle fullmaktene den skulle ha, og kanskje vel så mye. Kanskje man burde heller ha stilt flere spørsmål med dem. Sånn at

Evalueringen tilsier jo ikke at man må koble ut Stortinget i større grad. For noen må jo bestemme i dette. Det er parlamentet, og Stortinget er det øverste organet. Og så har vi noen rettssikkerhetsting som domstolene kan overprøve også. Og så skal regjeringen tilpasse seg det. Så regjeringen skal ha noe fullmakt, men skal alltid være ekstremt tidsbegrenset.

Nei, det er jo det, men det er liksom, man vet aldri helt hvor neste korsvei, hva faen er det så fullmakter er det denne regjeringen har, og hva er det som egentlig har blitt vedtatt i mørke? Nei, det er flere ting. Også dette her, så metanhemmer styrer også, det er bare nok i tilfell på at hvorfor noe, det er ja, det er sånn sett fra sidelinjen, det blir innført ting i klimatallenes navn, i et klimaregnskapsnavn, og så

blir innført ting som på en måte er helt mot folkevilja, og da igjen mer av makt. Ja, jeg vet jo ikke hvor mye folk bryr seg om alle disse tingene her, men for å være helt ærlig, og passe på at man ikke overdriver hva som... For alt dette er ikke konspirasjoner, det er noe av dette ting de snubler inn i og ramler inn og gjør. Og klima er jo et sånt sted hvor du alltid hekter av et

poeng til og et poeng til, og som nok er gjort i beste mening. Jeg vil ikke si at de er slem, men de gjør det i beste mening. De tror de redder verden. Men det er alltid skummelt med mennesker som skal redde verden. Vi vet at utifra

Det kan mye galt skje i navnet til det å skulle redde verden. Men det er jo ikke sånn at de er der. Jeg tror ikke de driver for å plage folk, men resultatet blir ofte at de plager folk. Ja, men så det resultatet er at vi kan ta på oss denne strategien

stressfaktoren eller kostnaden. Vi kan kompromittere storfemår bittelitt, fordi det viser seg at det er ikke så farlig opp til et visst nivå. Hvis du ødelegger fordøyelsesystemet til kua, hvis du bare bruker 15-20% av dette midlet her, så får vi litt mindre metanutslipp, og så bare hele

for, ikke sant, in the name of klima igjen da, og dette her jeg vet ikke, kanskje du er mindre bekymret for å få det med tanene med meg da dette bekymrer meg ikke, dette er det minste problemet med det grønne skiftet, og jeg har ikke brukt så mye tid på å sette meg inn i det heller er du ikke stressa ved at du koser deg med hårmelken din, at du skal få det masse det er jo lenge siden kua var et naturlig dyr

Den er jo avla frem og genetisk frem, og den har ingenting med natur å gjøre. Det å snakke om at den skal være naturlig, det er jo ikke det. Det er et kulturdyr som er lagd, norsk rødt fe, lagd på landbruksøkskolen på Ås,

Men det er jo lang vei mellom avlinger og til Bill Gates for noe patentert Bois Vert inn i storfjene våre. Det vet ikke jeg noe om. Jeg bruker ikke mye tid på den delen av klimaskiftet. Jeg bruker mer tid på den andre siden av klimaskiftet, nemlig de pengene. Og så får folk ta de velgene. Det er

Det er jo veldig noe annet melk da. Ja, så lenge det er mulig, hvis det fortsatt er mulig. Ja, jeg vet ikke hvordan det er. Og hvis det ikke er mulig, så er det jo fordi det er ikke stor nok etterspørsel etter det. Alle kan ikke få tilfellet sine sære oppgaver. Man må ikke si at alle mener noe, og som ofte så mener folk flest ikke alt. Jeg tenker at

Det er mye her i verden som jeg er for, som jeg ikke vil påby eller subsidiere, og det er mye jeg er mot som jeg ikke vil forby.

Sånn må vi leve dette livet her. Jeg synes det er for mye politikere som vil forby og påby å subsidiere og skattelegge. Og at vi på mange måter må la folk ta disse valgene i mye større grad selv. En ting vi kan være enige om, selv om du banker ned noe biff og melk med metanhemmer og nå. Jeg elsker biff og... Metanhemmer? Ja, det er sånn.

Men generelt det vi kan være enige om er vel at reduksjonisme i seg selv, å ta vekk ting, om det er metanhemmere eller en forskrift eller en lov, jo mer vi kan simplifisere og ikke legge til ting for å tilfredsstille et klimaregnskap eller for å regulere et eller annet som vi elsker å gjøre i Vesten, det er vel bra. Ja, det er jeg helt enig i. Og det er jo...

Målsettingen bør helt generelt være å gjøre livet enklere både for folk og næringsliv, for det er lettere å ta de opplyste valgene. Så det er klart at når det blir veldig mye reguleringer, så mister folk oversikten, og de vet egentlig ikke hva som skjer, og de vet ikke hvordan de skal forholde seg til det. Og til slutt så mister vi også, skal vi si, konkurransekraften i forhold til næringsliv også, for det blir...

Det er ofte sånn at den ene lille tingen du gjør, den høres så veldig fornuftig ut, CO2-merkning av mat, men summen av det her gjør at du knæler. Så mye av dette skjer i Norge, og mye av dette skjer i EU-regjeringen,

mens ideen sånn som jeg den gangen jeg var begeistret for EU så var det de indre markedet og de fire friheter og tenkte at blir det konkurranse og gøy og moro så blir det bedre vekst på næringslivet og det ble det i begynnelsen men siden da så har vi implementert over 15 000 rettsakter i Norge fra EU og EU har kanskje det dobbelte selv

Det er jo derfor man i denne rapporten fra EU selv sier at dette går ikke. Vi har mistet kontrollen, vi har mistet oversikten, vi har mistet konkurransekraft her. Vi lager jo ikke en eneste ny bedrift i Europa lenger. De amerikanerne stikker jo av med alle. Vi har en...

For 20 år siden så hadde Europa var syv av verdens største bedrifter, i dag er Europa ingen. Amerikanerne hadde 12, og de har 17 nå. Og 16 av dem fantes ikke for 20 år siden. Så amerikanerne har laget Google og Netflix og Apple, og vi har fått den bruskorken vi ikke får av fra EU, som vi sliter med. Så det blir sånn...

EU har regulert seg ihjel på en måte som vi må ha med, og det gjelder også på norsk politikk. Når det blir så mye, så hver enkelt regulering tenker man kanskje var fornuft, summen er ikke til å bære med for næringslivet og for folk flest.

så blir det så mye at de har mistet den politiske oversikten. Og når det blir så komplisert, så blir det også vanskeligere å være opplyst i en markedsøkonomi hvor du skal ta valg. Hvor du skal velge bort noen ting, og du skal til en del av markedsøkonomien og velge bort ting. Vi kan ikke ha det der. Vi kan ikke ha det varet. Vi kan ikke kjøpe den. Men vi stoler kanskje på at myndighetene har fikset alt før den kommer frem, så vi liksom slutter å ta valg i varedisken. Vi bør ta valg. Ja.

Vi snakket om reguleringer. Jeg hadde bare spørsmål på tunga der. Skal vi se...

På EU? Jeg hadde tenkt å spørre om EOS, men jeg hadde et spørsmål før det. Hva var det vi snakket om før det? Det var disse metahemmerne og kua og grønne skifte og reguleringer. Jo, nå kommer jeg på det. Det er gitt alle, det er en sånn antireduksjonisme som foregår nå, at det kommer flere og flere lover, flere og flere forskrifter. Kan vi da trygt si at systemet her

evner ikke, og da må jeg si systemet da, som er politikere og byråkrater, evner ikke å fjerne forskrifter, å fjerne lov å gjøre ting enklere selv. Er det da

Som forenklingsgeneralen Hans-Jørgen Blomstedt går i bresjene for, her trenger vi en ekstern erfaren aktør til å gå inn og bistå og hjelpe, eller ganske være harde klypende og forenkle byråkratiet, forenkle lover og forskrifter. Trenger vi en ekstern motorsag for å gå inn i det norske stat for å fikse dette? Ja, men altså det...

Norsk demokrati er sånn at det er parlamentet og regjeringen som bestemmer, så selv om du har en ekstern motorslag, så er det jo ansett parlamentet som bestemmer. Da er vi tilbake på at du får ikke gjort noe av dette hvis ikke du har politikere som er opplyst og som skjønner det. Så er jeg helt opplagt for å også ha eksterne som ser på hvordan vi driver det i Norge. Det er ulike måter å kutte offentlig sektor på.

Men vi har jo hatt en del utvalg i Norge som har sagt hva vi skal gjøre og hvordan vi kan gjøre det her. Sånn at jeg er jo nok mer opptatt av at vi bare bretter opp armen og kommer i gang. Men at det er parlament og regjeringen som må gjøre jobben, så er jeg ikke noe mot at vi får noen eksterne konsulenter inn og nedsetter

spesialkommisjoner eller slikt. Men til syvende og siste så er det liksom, grunnlagene er sånn at det er Stortinget som vet av inntekter og utgifter. Så det er ingen, vi kan ikke sette bort den jobben til en kommisjon. Og da må vi ha politikere som vil kutte. Sånn at det er litt sånn

Det er litt nøy ut å si at vi orker ikke å kutte så mye i politikere, så kan ikke noen andre gjøre det for oss. Nei, det er jobben din som politiker. Det er å gjøre også den ubehagelige jobben, og ikke bare delegere den bort til noen andre. Sånn det er lagt ned nå, så kunne vi da, altså det som ville skjedd i praksis, er at man setter opp en kommisjon eller et utvalg, eller gir noen et mandat, som de kan ikke trykke på den røde knappen, men de kan...

kartlegge så mye som de mener er mulig å spare inn, at man setter inn Are Søberg og Blomstedt og en gjeng derinne som går gjennom alt og kommer med sine

helt klare innspill på hva man burde gjøre. Det er nærmest man kommer. Ja, det er nok det nærmeste man kommer. Jeg tror ikke vi skal la politikene slippe unna heller. Det vil si, sette det bort. Kan ikke du bare fikse det kuttet for oss? Du finner sikkert noe. Nei, dette må du stå og forvente, for hvis ikke så setter de de pengene tilbake igjen i aktivitet rett etter at de er fjernet. Sånn at de må skjønne

grunnlaget for hvorfor kuttet er nødvendig, og akseptere det grunnlaget som en beslutning. Og en god del utvalg har vi hatt gjennom tidene som påpeker hvordan man kan gjøre det, og hva som er naturlig å kutte. Og regjerings eget finanspolitisk råd sier hvor du skal kutte. De sier at det bare går løs på næringsoverføringer. Det er det første de sier. Det helt konkret ligger jo der.

Det er jo liksom innovasjon Norge og aktiv næringspolitikk. Det er jo ekspertene

helt tydelig. Det bør kuttes. Og det er jo derfor, som Jens Stoltenberg sier, at vi kan ikke ha det sånn over tid. Vi må liksom... Og det er jo fordi at der ligger det noen anbefalinger på bordet, så jeg tenker at for oss som politikere, så bare begynne der. Altså, vi har noen tydelige anbefalinger. Vi kan begynne der på dem først. Og så må vi ta dem som er litt vanskeligere etterpå. Da er vi nødt til å gjøre det, for vi er nødt til å ha en slankere offentlig sektor enn det vi har i dag. EU? Nei.

Ja. Men EØS? Ja. Ja. Sånn som det står i dag, skal vi bare fortsette med EØS? Skal vi melde oss ut og referandere? Nei, altså vi sier at vi fortsetter med EØS. Altså det...

Hva er det vi trenger det å gjøre? Fribevegelser av varer, tjenester, markedsalger for norske bedrifter. Det er veldig mye snakk om næringslivet her, og det er det jo. Fordi at mesteparten av næringslivets sport går til Europa. Og det er sikret i EØS-avtalen. Jeg tror nemlig 70 prosent. Men det er også mye annet som er sikret her. For alle som sitter og tenker på det. Det betyr at vi kan reise til Spania og kjøpe oss et hus.

å ta med fribevegelseskapital. Kjøpe et hus og få en eiendom satt opp der, uten å måtte gå gjennom byråkrati. Hvilken norske myndighet eller spanske myndigheter kan nekte oss det? Det betyr at jeg kan sende min datter på å jobbe på en fortøyskafe i Paris, hvis hun har lyst til å tjene noen penger. Og du kan studere i Tyskland og sånn at

Det ligger mange fordeler her som man glemmer er en del av EØS-avtalen som gjør at det forenkler livet. Alt fra det til den polske stekken. Så det er fordelen, og fordelen er et stabilt næringsliv på det. Så jeg vil ikke sette den i spill, men jeg er jo også blant deg som mener at det jo ikke er...

EU var bedre før og er dårlig nå. Jeg er litt skuffet. Jeg var mer entusiast før. Jeg er skuffet. De har gått seg vild. De har regulert seg gjeld. De har gjort tre store feil siden de undertegnet i ØS-avtalen.

Det ene er at de har nærmest tatt bort energipolitikken sin. De har avviklet kjernekraft og avviklet kull, og de har skapt en energipolitisk situasjon som er ustabil for seg selv. Det gjør de avhengig av russisk gass.

og som da får gjøre prismyttet til Norge. Den andre tingen de har gjort, det er å ha en så sterk innvandring at det sosiale systemet i Europa knæler, og det tredje er at de har regulert seg gjerd. Og da må vi jo tørre oss til å oppføre det. Nå tror jeg ikke at Norge hadde vært så veldig mye bedre på disse områdene, men...

Vi må kunne si til EU at dette finner vi oss ikke i. Hvis dere har dummet dere så mye ut som dere har gjort på energipolitikken, så kan ikke vi ta ansvaret for å rydde det inn igjen.

Og det betyr ikke at vi skal melde oss ut av ØS, men det betyr at vi må kunne stå opp og kritisere. Og det er jo ikke umulig. Det er jo et paradoks at den eneste gangen vi har liksom ville bruke vetoreten i ØS, det er jo for å sørge for at postverket i Norge ikke fikk konkurranse. Da var det faktisk et fornuftig EU-forslag. EU-S-forslag. Men disse fordelene du sa med ØS, at senere datter kan jobbe på en fortauskant på Paris, og du kan kjøpe hus i Spania, og

Tengd i forsikring i Schweiz. Syrisk forsikring er den mest vanlige forsikringen for disse her. Og du kan låne penger i Luxemburg. Det er masse sånne ting du kan gjøre. Men disse fordelene, tromfer det...

Nedsidene med reguleringene som kommer og disse handelsavtalene, det vi selger til Europa, dette er jo argumentet mot at det vi allerede selger til Europa, kommer vi til å fortsette å selge til Europa, det er gass, det er aluminium, det er olje og det er fisk.

Disse tingene her vil vi uansett kunne selge til Europa, selv om vi ikke er i ØS. Jo, men det er jo en fordel at du får solgt disse tingene til Europa. Og det er en fordel at det er ukomplisert å ha et hus i Spania. Jeg vil jo beholde mest mulig av disse fordelene. Men ulempen da, med vårt eget landbruk og alle reguleringene som vi stort sett bare autokopierer rett inn i...

inn i systemet vårt, om du kommer fra verdens helseorganisasjon eller handelsorganisasjon og den type ting, og der er det jo en del auto-implementering og overstyring virker det som, da, på det sett. Ja, men altså, det er jo det, og det er jo så tror jeg det må være litt sånn realistisk i forhold til Norge har jo liksom

Vi reiser jo som oftest i EU og ber om enda mer reguleringer. Vi er jo liksom ikke den som prøver å stoppe det. Vi burde stoppe oss selv da. Ja, vi burde stoppe oss selv. Det var det EØS-avtalen egentlig, det indre markedet skulle gjøre. Suttang på oss. Ja, fordelen at vi ikke ... Det skulle hindre oss å gjøre dumme ting. Det skulle hindre at ... Fordi jeg husker at den ultimative selvråderetten, det er jo ikke land, det er jo individet.

Det individuelle selvråderettet som er det viktigste. Så din rett til å reise til Spania, eller til å tegne en forsikring i utlandet, eller til å ha penger i en tysk bank, eller til å ha en polsnekker. Det er jo den selvråderetten, mener jeg, den aller viktigste selvråderetten. Og den ble egentlig siklet gjennom det indre markedet. Så er jo jeg enig i at EU-

Det gikk galt i EU. Et eller annet sted gikk det galt, og det gikk galt gjennom å lage et reguleringshelvete og gjennom en energipolitikk som var motivert av det grønne skiftet, som er dysfunksjonell for alle praktiske formål. Det så vi ikke når vi undertegnet USA-avtalen. Men EU har jo sett det nå. Dragerapporten sier jo at dette er

gått over alle støvleskafter, og den franske presidenten Macron sier jo da at han vil ha et reguleringsstopp, pause, og så skal man begynne å ta for seg de siste reguleringene og se om vi kan gjøre dem om igjen.

Sånn at kjennelsen er kommet, og det er jo fordi at Europa taper konkurransen, ikke bare mot USA, men også mot Kina. Så spørsmålet, ville vi i Norge oppført oss veldig mye bedre hvis vi hadde kunnet vært utenfor? Det tror jeg ikke. Jeg tror vi til og med kunne ha funnet på å gjort en mye del dummere ting enn det EU har gjort.

Men disse her energimarkedspakkene som nå innføres, og det er jo veldig mange ting som bare innføres i lys av ØS-avtalen, som virker å ha mye større konsekvenser, nedsider, og er som ekstremt lite tilpasset norske forhold, i forhold til alle disse fordelene som du ramser opp. Enig, men da må vi protestere på det som er ulempen. Altså, vi må ta diskusjon der hvor ulempen kommer. Nå har jo

Arbeiderpartiet har sagt at de implementerer ikke flere EU-energiforordninger. Fordi det er valgkurs. Ja, de har freda dem i fire år til. De har sagt at de skal ikke gjøre det i neste periode heller. Så det er jo mulig. Det ligger noen handlingsrom her. Og jeg tenker at EU er nødt til å gjøre om en del av sin politikk. Det vet vi jo skjer. Man i Tyskland tar og...

river vindmøllene fordi de har bygd opp en gammel kullgruve så du får åpne kullgruven igjen. Så det er jo... De har jo rommet seg ut, så jeg tror det blir bedre. Og det handler igjen om at man må... Ulempen med Dragereporten sin analyse var god, nemlig at EU er overregulert, men den hadde også noen sånne

svaret var liksom å subsidiere. Det minner meg om Ronald Reagan som sier hvordan offentlig økonomi er. If it's move, tax it. If it still moves, regulate it. And if it's stop moving, subsidize it. Og det er litt sånn som EU, så jeg er litt bekymret om EU kommer til å klare det med en gang. Men

Vi kan ikke bare ha en situasjon hvor verdensordelingen er at amerikanerne innoverer og kineserne kopierer og europeerne regulerer. Det går ikke. Europeerne må finne ut av det selv.

Dette er litt sånn der, dette kan jeg jo ta på min egen kappe også, jeg får jo så hele tiden, og jeg tar den kritikken også, fordi at det er et spørsmål som, jeg vet ikke ofte, det er kanskje min sånn personlig, at jeg synes et eller annet, det er offentlig sløsing, det grønne skiftet, det er så mye absurditet, og det er så mye store summer, og det er så mye idioti i det.

som det går noen årene opp i der, men en ting som på en måte kanskje alltid faller utenom som flere politikere har vært, jeg trodde vi skulle snakke om innvandring. Jeg sa, ja faen, jeg glemte det helt. Jeg føler at innvandring er ikke en sånn ti-minuters-bolk heller, hvor du bare skal pløye igjennom. Ja, innvandring, da skal jeg prøve å begrense litt, så skal vi gjøre dette, så skal vi integrere brede, og så ferdig med det. Det er sånn, innvandring er jo på et kostnadsspørsmål, politisk spørsmål, kulturelt, etniskt. Altså det er...

Et av Europas og Norges, og det finnes Sveriges absolutt største verkebygler. Jeg frykter potensielt borgerkrig i flere europeiske land kommende neste ti årene. Det ser farlig ut, og det er noe veldig dysfunksjonelt over hele

og innvandringspolitikken og sånn som det fungerer nå. Se på England, se på ting i Frankrike, se på i Tyskland, og i Sverige ikke minst, hvor destabiliserende den enorme innvandringen av FR må bli. Ja, men det er jeg enig i. Jeg tenker at vi i Norge holder på å oppnå et slags konsensus rundt dette, men kanskje litt sent.

Så innvandringspolitikk er ikke så kontroversielt i Norge lenger. Og hvorfor det? For å være litt sånn i all beskedenhet, det er jo fordi at alle på mange måter innser at Fremskrittspartiet hadde rett for å være helt... Det tror jeg. Og da blir det ikke så veldig kontroversielt lenger, og da blir det ikke så stort tema. Men det er klart at problemene er jo der. Altså,

Den er knyttet til tre ting. Den er knyttet til kriminalitet, overrepresentasjon, unge innvandrergutter på kriminaliteten, og gjenkriminalitet som følger med. Den er knyttet til det vi kaller for æresvold og kontroll av spesielt kvinner. Og så er den knyttet til arbeidskraft. Og det betyr

Da legger du økonomi inn i den siste? Ja, hvis du tar det store bildet. Norsk problem til 2060 er arbeidskraften. Vi trenger 180 000 flere sysselsatte i helse- og omsorgssektoren for å være like god i omsorgssektoren som vi er i dag. 180 000. Samtidig skal arbeidskraften vokse med 75 000.

Hvordan vi trenger 180, vokser vi oss til. Hvordan får vi det til? Vi kan jobbe smartere og lurere og bedre. Da trenger vi at folk ikke flytter til Sveits, men at de smartere blir her. Vi må slanke en offentlig sektor. Lik stor som dansk, så hadde vi frigjort 60-70 000 sykselsatte. Og det nesten største, det er hvis innvandrergruppe 3, som altså er Afrika og Asia, hadde jobbet like mye som nordmenn,

så hadde vi hatt 95 000 flere sysselsatte i Norge og spart 50 milliarder kroner. Like mye, men er ikke deltid også en veldig god løsning for å få enda flere i arbeid?

Jo, der ligger det også et potensiale. Men største potensiale ligger faktisk i å få innvandrere til å jobbe like mye som nordmenn. Men Asia, hvilke land er det i Asia du tenker på da? Nei, det er jo Midtøsten i all hovedsak. Det er altså Syria, så er det Midtøsten, og så er det Afrika. Så det er innvandrergruppen. Altså vi deler dem inn...

Vi har Vest-Europa som en gruppe, og så har vi Øst-Europa som en annen gruppe, altså nye land. Men bare hadde fått disse innvandrene, som er det vi kaller for ... Ikke-vestlige innvandrere. Ikke-vestlige innvandrere til å jobbe like mye som Øst-Europa er det, så hadde vi spart mye penger. Det er jo det som er dilemmaen. Hvorfor gjør de ikke det da?

Nei, det er i hvert fall den siste hodepiden som vi ikke klarer å løse. Men det er klart at ytelsen er for god, og skatten er for høy. Og så er det en dilemma, det er at kvinner ikke jobber. Og den norske modellen er bygd opp på to inntektsfamilier. Og hos dem så jobber ikke kvinner, og blir dermed også mindre integrert i samfunnet.

Og da er det jo den andre problematikken som er knyttet til mange andre ting. Men det er jo det nasjonaløkonomiske problemet på der. Så har vi da dette med æresvold som et kulturelt problem, og så har vi det som er knyttet til kriminalitet. Men alle er enige om disse problemene. Og bare for noen få år tilbake så var det umulig å si det, nesten som jeg sier nå, nemlig at vi har et problem med at vi ikke får innvandrere til å jobbe.

Disse tallene som jeg nå refererer til, det står i regjeringens perspektivmelding fra Finansdepartementet. De har regnet ut hvor mye innvandring det koster i Norge. Og når vi spør nøyaktig, så får vi svar. Så debatten er mye mer åpen. Nå går det an å stille de spørsmålene, og det er ikke så kontroversielt å gjøre det heller. Og derfor er kanskje innvandringen blitt litt mindre høyt, fordi man kjenner problemet på en annen måte. Det er

ytterst få på venstre siden som plutselig fortsatt driver å benekte disse problemene. Alle andre sier at dette er problemer vi må mye tilbake. La oss bare ned i ytelsene for høye.

Hva bunner det ned i? Det er to ytelser. Det ene vi vet er at vi har noen av de høyeste ytelsene for flyktninger som kommer til Norge. Det påvirker hvor flyktningene kommer. Hvor de bosetter seg første gangen. Den andre tingen som er knyttet til det her, det er at vi stiller ikke tøffende krav til at de må være i jobb. Det er altså fullt mulig for en innvåner å si opp en jobb og flytte til Oslo og bli arbeidsledig. Ikke sant?

Og vi har jo hatt noen eksempler hvor vi får dem inn i jobb, og så kommer de ut igjen nå. Altså, vi klarer å få dem inn, og så ramler de ut av arbeidsmarkedet. Så da må vi være ærlige og si at da er det ytels... Og det er klart, hvis du tenker deg om, hvis du kommer fra et forsluttet lutfattig land i Midtøsten, så vil norske ytelser være veldig gode.

Altså, den vil være veldig god. Og da må vi på mange måter ta fatt i det, og vi må tvinge gjennom en mye sterkere krav til at du faktisk skal jobbe.

Et varig liv på ytelser er ikke det du skal gjøre. Og du kan ikke flytte hvor du vil i Norge. Du må være der hvor du får jobb. Og disse kravene er helt nødvendige for oss. Ellers klarer vi ikke å løse det store problemet til 2060. Et nasjonaløkonomisk problem knyttet til demografi. Og demografi

gjelder jo uansett regjering. Altså, dem som skal bli gamle i 2060, de er fødde, du har personnummeret på dem, vi vet hvem de er. Så dette er ikke noe vi kan bytte ved å bytte regjering. Det samme problemet ligger foran enhver regjering, uansett.

Derfor er det kanskje den viktigste tingen som Finansdepartementet prøver å lære politikere. Det er de demografiske utfordringene. Det er at det blir flere eldre som er bra, og da er det viktig at de som er igjen jobber. Vi kan ikke løse det problemet med flere innvandrere, fordi vi får ikke innvandrere til å jobbe. Da øker vi problemet.

Men flyktninger, hvorfor sender vi ikke tilbake flyktninger i større grad? For det er jo hele ideen med flyktningepolitikken, ikke at man skal bosette i Norge i de statsborgerskapene. Vi har snakket med Ukraina, så det er ikke sånn at ukrainere kan ikke sendes fort nok tilbake til landet sitt

eller når det blir fred. Det er jo snakk om om vi får slepphente med flyktningepolitikken med det som er medtatt. Vi skal sende tilbake på et tidspunkt. Hvem sitt ansvar er det? Det har vært et politisk ansvar. Det har vært det man sier tilknytning til Norge. Når det har vært en stund så sier man tilknytning til Norge og da skal det få lov å bli. Øh...

Og normalt så ville man ikke ha brytt seg om dette, hadde ikke vært for at vi lykkes så dårlig med integreringen. Jeg sier at dette kan jo vi politikere ta til oss, at dette er vårt problem. Vi får ikke til integreringspolitikken. Og hvis ikke vi får til integreringspolitikken, så kan vi ikke fortsette sånn som vi gjør nå. Men det må skille litt to delter her. Det ene er at vi bruker jo nesten ti ganger så mye på flyktninger som Danmark gjør. Og da snakker vi...

vi bruker vel 3-4 milliarder, og danskene bruker 3-4, og vi bruker 30.

Men det er jo den andre biten som ligger i det at omgivet helt skulle kommet hit. Og der er det en erkjennelse i Europa noen steder, og det ligger jo også i denne boka som kom fra tidligere UDI-lederen, at asylsystemer har brutt sammen. Og det kan ikke være en rettighet å reise Europa rundt og havne i Norge. Ja.

Og da er vi på dette med asylmottak i andre land. Opptak der, behandlinger der, samlinger der. Og det kommer nok frem. Og det er jo liksom før den kommer til Norge. Så vi må gjøre to ting. Vi må sørge for at færre kommer til Norge, og så må vi lykkes med integreringen for dem som kommer, dersom det skal bli permanent. Men de fleste skal jo ikke bli her permanent hvis det er med flyktninger. Det skal jo ikke det. Og så har vi hatt en sterk vekst i, altså,

Vi vet ikke helt hvem som kommer, for det er jo sånne familiegjenforeninger som ikke klarer å kontrollere helt. Og vi har jo noen verktøy som man ikke har villet ta i bruk, for eksempel DNA-testing, som nok også kommer. Så jeg tror at alle disse tingene kommer i Europa. For vi må bruke intensjon med asylsystemet. Det var jo...

var jo å sørge for at folk som var på flykt ikke ble drept. Det er en etterlemning fra 2. verdenskrigen, og så den kalle krigen. Det var jo meningen at en KGB-avhopper, en russisk disident, skulle få hoppet av i Norge og ikke bli sendt tilbake. Det var ideen. Og dette her har tatt helt av. Det vi har nå, det var ikke ideen.

Så tenker jeg at Ukraina er et litt spesielt spørsmål, fordi det er et europeisk land, de andre er noe helt annet, men også på Ukraina må vi jo være ærlige og si at kostnadene er formidable i Norge, sammenlignet med Danmark.

Men et spørsmål også, eller en ting som man kan si at det er flyktning, innvandringspolitikk og problematikken er det tørre mann å i større grad debattere medier og i politikken og den type ting, men en ting som fortsatt er problematisk å blande inn dette her, hvor stort er problemet med islams og muslimers kompabilitet til vesten og vestlige verdier? Ja, det er den ene biten som er knyttet til sosial kontroll.

der ser vi den konkrete utslaget, for det er tradisjonelle utfordringer knyttet til, og det kan nok også være knyttet til det med at kvinner ikke jobber. På en annen side så kan ikke skjønne noen at vi må klare å lykkes med det. Så hvis du så tenker mer i den store runden rundt islam, så tenker jeg at denne

Jeg ser ikke noe sånn islamsk trussel om at vi skal falle, men jeg ser et problem med at vi lykkes ikke med integrering, kriminalitet, særlig dette og arbeidsmarkedet.

Ikke noe problem med syn på, hvor mange kvinnelige muslimer gifter seg med ikke-muslimer, og disse moskeene med finansiering. Men den kompromisset med Vesten og hvordan de ser på vestlig kultur er jo også en sånn... Ja, det er riktig. Det er jo et åpenbart problem, og hvordan de også ser på Vesten og...

at det er en såpass segregering, er jo et enormt problem. Ja, men da skjønner jeg hva du mener, og det er riktig. Det er to ting her. Vi skal ikke og bør ikke tillate det vi kaller for parallellsamfunn. Altså at det utvikler seg

samfunnet med egne lover og egne skikker å bruke, som bryter norsk på tvers av norsk lov. Så det er den ene biten som er det, og så har vi jo selvfølgelig en bit som er knyttet til kriminalitet. Altså, terror og trusler. Og så er det jo sånn at vi i Norge og egentlig hele Vesteuropa har en historisk og kulturell tradisjon som er liksom den vestlige. Det er liksom...

arven fra Aten, Roma og Jerusalem. Og det skal vi stå knallert på. Det er ingen grunn for oss å tilpasse oss. Det er ingen grunn til oss å gjøre noe annet enn det som er vårt. De må tilpasse seg oss. Øh...

Vi trenger ikke å fire med det, det mener jeg også. Vi lever nu våre liv, og så skal vi la dem i størst mulig grad leve sine liv, men vi betyr ikke at Norge skal til en verdtid tilpasse seg de kravene som kommer. Så skal vi stille krav til dem. Både i helden til at sånn er norsk skikk å bruke, det er sånn vi gjør det i Norge. Hva blir kravene verdt i byen? Det er ganske...

Det bør være ganske spesifikt hvis man reiser til alle andre steder som er ekstremt beskyttende over sin egen kultur og etnisitet. Ekstremt med Japan og Korea og sånt. Det er ikke noe kjære mor der på... Føler deg bitte, bitte litt inkludert uten du får knapt noen rettigheter der. Så det er ikke noe...

Du får ikke noe statsborgerskap slengt etter deg der? Nei, så det normale er jo å stille kravene i forbindelse med statsborgerskap. Det er jo det som er det viktige. Det er jo det de fleste landene gjør. Men dette er jo et allementproblem som er helt inn i skolen. Slik gjør vi det i Norge. Slik er vi her. Dette er norsk skikk og bruk.

Og så må vi liksom tørre å... Det er jo ikke en generell regel som bryter seg. Det er jo mange små regler i utkanten i et parallelt samfunn.

Og du er jo helt nede på skolen, du er helt nede på barnevernet noen ganger, hvis du blir så tidlig på hvordan de melder seg ut. Men i utgangspunktet så er jo også det at folk kan få leve sine liv, og tro på hva de vil. Og det mener jeg de må få lov å gjøre. Det er en privatsak. Ja, det er en privatsak, så vi kan ikke bruke noe tid på islam. Med mindre islam er noe som brukes som en unnskyldning for å ikke følge norsk.

lov. Da må vi reagere. Men det er norsk lov som gjelder, og alle skal følge den, og islam er ingen unnskyldning for å ikke følge norsk lov. Men hvis du følger norsk lov og lever god liv, så vær så god. Vær muslim, vær hva du vil. Det er jo det som er den vestlige ideen, egentlig. Du gjør comeback som justitsminister. Hva skal vi gjøre for å knuse gjenkriminaliteten som siver over fra Sverige? Og det er jo helt sånn rystende rapporter om at det

gjenger, mafia, gjenkriminalitet infiltrerer rettssystemet, politiet, institusjoner, skole, politikken. I Sverige har det kommet fryktelangt, og i Norge er vi ikke noe skånet der heller. Hvordan skal vi knuse dette her? Kan man bli hardere klypende på å frata statsborgerskap? Skal man skippe rettsprosesser? Og så får dette her

bare verre og verre, og hvis disse som blir rekruttert nå inn i unge alder kanskje går opp i gradene og blir politikere og politisjefer etter retning, who knows da, så hvordan skal vi stoppe dette her? Jo, men jeg

Jeg lager ikke sånne bilder hvor jeg tror de tar... Organisert kriminalitet er et problem som er større i andre land enn i Norge. Og så er spørsmålet selvfølgelig å si at det er for sent i Norge. Og det tror jeg ikke det er. Vi er noen år bak. Ja, vi er noen år bak, og jeg tror ikke det er for sent. Men...

Det er knyttet til gjenger, og det er både et ressursspørsmål for politiet, altså rett og slett har vi nok folk, og det er knyttet til en del av lovverket, og har vi de virkemidlene vi har. Og vi vet at det er en del lovverk som er vedtatt i Danmark, som vi egentlig ikke har kommet i gang med i Norge også, forbud mot medlemskap i organiserte gjenger, typisk som danskene hadde lang tid, og hvor vi i Norge nå prøver å få det til.

Og så har vi rekrutteringsproblematikken, fordi alle disse som driver gjenger i Norge har egentlig begynt i kriminaliteten ganske tidlig. Det er ikke sånn at du blir 30 år og da bestemte deg for å bli gjengkriminell. Dette begynte sannsynligvis da du var 13-14 år.

Så det å både være forebyggende overfor de yngste, men også være tydelig for de yngste, og da er vi nødt til å se på lovverket. Den kriminelle lovalderen er sannsynligvis for høy. Barnevernet har sannsynligvis for lite fullmakt til å låse inne

verslingene, fordi at de skal jo ikke drive et fengsel, og de har egentlig en teoretisk mulighet, men den brukes ikke. Når jeg var justisminister, så var det jo sånn i Oslo som de sa, det var ikke veldig mange, det var en, det var ti stikker, men det var hyperkriminell, de yngste. Altså, det lå rundt 14-15 år, begår alvorlig kriminalitet, voldtekt,

henter seg barnevernet og går ut igjen og begår en ny voldtekt. Fordi at han var underkriminell. Og voldtekten ble begått mot andre 14-åringer, det må vi huske på. Og gjerne innenfor samme miljø. Sånn at

Dette er jo barnevernsspørsmål. Disse vet vi blir gjengledere om 10-15-20 år. Så vi kan nesten vite det. Og så blir det alltid møtes du av en slik der, vi må drive forebyggende, men på en annen side er det at vi har noen av disse ti kriminelle, jeg hadde det den gangen, og da burde vi kunne ta dem helt fysisk ut av systemet, låse dem inn og bare ha dem ut av sirkulasjon. De brukte enormt mye ressurser av politiet.

Fordi at du ikke fikk egentlig fengsel av dem. Så vi senker kriminelle avvalgene, gir større fullmaktighet til barnevernet for å gripe inn, og har flere plasser på ungdomsfengsel. Hva skal vi senke avvalget til da? Et år tenker jeg holder, og så er det barnevernet sitt. Vi ønsker heller ikke at 13-14-åringer skal havne i fengsel.

Vi har jo i dag egne ungdomsfengsel, og det tror jeg er fornuftig, og det fungerer faktisk veldig bra. Kan man ikke senke kriminelle avdelinger ned til 13 år, og så ha ungdomsfengsel på 13 år, 14 år, 15 år? Vi tenker nå at vi kan begynne med å la barnevernet få lov å ha den institusjonen med lås på døra, for det er jo det vi snakker om. Det er jo ulike grader av institusjoner med lås på døra.

Og jeg tenker at i utgangspunktet tenker jeg at barnevernet kan ha de, altså institusjoner med lås på døra, også fordi at da trenger du egentlig ikke lov og dom. Da kan du bare sette dem inn, og så blir det da en faglig vurdering om når du kan slippe dem ut. Det betyr at du kan holde dem ganske lenge. Ikke sant? En dom betyr også en dom, og da skal du utgjennet på det. Så du må huske på at du har noen rettigheter også hvis du er fengsel, blant annet så skal du settes fri.

Det høres ut som en juridisk bypassing med barnevernet. Ja, men sånn er jo barnevernet i dag. Barnevernet har et lovverk, og de må jo tilfredsstille det. Men fordi du ikke myndig

Så har ikke du krav på... Så softforvaring det her da? Ja, softforvaring. Fordi du ikke er myndig, så har du ikke krav på en dom. Da er det barnefaglig vurdering om du er farlig for deg selv eller dine omgivelser. Og det tenker jeg er en del. Disse som er gjenkriminelle i dag, de har vært unge en gang.

Og det betyr også at vi kan drive forebyggende, en del av det forebyggende er barnevern. Men politiet vet jo, noen av disse SIVO som rykker ofte ut til bråk på familier, og det kan være familier hvor far slår mor og døtrene, for det er som oftest det som skjer i disse situasjonene, så vet de jo at den gutten i den blokka kommer til å slå.

på et eller annet tidspunkt. Så man kan nesten vite hvem de kriminelle blir, og litt hjelpesløs over at de ikke kan gripe inn. Og at man ikke griper inn i forhold til det som er litt lukka miljøer, og knyttet til disse æresbegrepene, som er også et annet holdning til vold, også mot barn og mot kvinner.

Det som jeg synes, så skal ikke jeg komme med mine fantastiske forslag til en eksjustisminister, men på det avmaksbiten, så er det igjen da, hvis man pøser penger inn i politi og påtalemyndighet, så er det jo den risikoen, og så tenker jeg også sånn der med, folket vil...

bli passet på og beskyttet. Vi finansierer et politi, et forsvar, og staten får passe på grensene våre, passe på helsa våre, passe på sikkerheten vår. Men det er så ofte, den litt avmakten, som kanskje, for å ta et litt søkt eksempel på å si her, er jo

at skatteetaten går etter moms, liten momsfeil til en liten mellomstor bedrift på Vestlandet som selger noe bakst eller et eller annet til strikke, Sjappøy, Møre og Romsdal, mens det pågår enormt med milliardens svindel av moms, svindel, avmeldinger, alt gjennom dette systemet vårt. Det føles utrolig urettferdig, tror jeg mange synes, og det samme med politiet, ikke sant? At

at det kan loses mange ressurser inn i ting som virker bare som skal man bruke ressurser på dette som private arrangementer skal de brukes til UP, skal de ta noen som kjører 70 km i timen i 60-sonen, og vi har liksom

store problemer med høy kriminell aktivitet i Sør-regionen. Det er sånne ting som folk mister litt tro på systemet, som jeg skjønner skal være vektig, at man kanskje skal ha noen som passer på vartens grenser og noen som tar målsevindel, men den er vektig at det...

Man forventer kanskje at et større grad av ressursene dras mot der hvor de virkelige problemene er, mens det kan kanskje være fristende i et tallspill for myndigheter å kunne løse maks antall saker, kanskje da det er litt ufarlig slaget da. Ja, jeg skjønner det, og jeg tror ikke det skjer, men

Men jeg skjønner at folk kan oppleve det som urettferdig når man blir tatt i fartsgrensa og du ser en annen stor kriminalitet som ikke blir avdekket. Eller de ikke kommer hjem og etterforsker innbrudet i huset ditt. For det er jo det folk kan oppleve. Så det er to ting. Det er en at også på de små...

så skal det være en viss risiko for å bli tatt. Så du kan liksom ikke slutte med det. Men det gjør ingenting om risikoen for å bli tatt er mindre enn risikoen for å bli tatt på de store tingene. Så det er det som er poenget. Poenget er at det skal være litt risiko på det, og så skal det være stor risiko tatt når du driver med de store, alvorlige forbrytelsene.

Og det mener jeg at, og det håper jeg i hvert fall at man gjør, og det er jo det som er retningslinjen også fra Riksantikaten, som da lager retningslinjer til politimesterene. Og så har politireformen hatt som jobb å gi større fullmakt i politimesteren til å løse kriminaliteten i sitt distrikt,

så er jeg veldig litt tilbakeholden med at vi politikere skal detaljstyre det politiet gjør. Men de må ha ressurser til å gjøre den jobben som er, og det er blitt vanskeligere, og det skyldes det skyldes digitaliseringen også. Altså,

det er mye vanskeligere å spane på kriminelle når de egentlig kan snakke på sms'er på telefon, ikke sant? Så du vet jo egentlig hvem de, hvis du tenker deg de gamle kriminelle og liksom følte at du kunne skygge dem og se hvem de snakket med, og så planla de å sprenge et skap også, men ikke sant? Så det er mer ressurskrevende å være i politi. Det tror jeg at folk har full forståelse for, men det er...

Nå mistet jeg tråden. Bare fortsett. Når det er sagt, så tenker jeg det skal være en risiko for å bli talt på småting også. Og en del av de småtingene som man skal ta, de er også viktige for folk. Hvis det er innbrudd i kjellerboden din og sykkelen blir talt, så føler folk seg utrygge.

Og det er vel så stort problem at man i dag ikke etterforsker den der sykkelinnbruddet. Det er jo kartblansj i Oslo. Selv om du har bilder av det. Ja, selv om du har bilder, folk har fått stjerte Apple-utstyr, du har til og med track av hvor gjenstand står, så er det sånn belagt. Det er derfor jeg sier at det er viktig at politiet også tar små saker og store, både smått og stort, og det er jo en helhetsbild i det her. Men de store truslene

er jo da som vi snakker om er knyttet til gjeng. Og så er det den andre, hverdagskriminaliteten, og det handler om at folk skal føle trygghet. Og da er det, til hovedpoeng, nesten hovedpoeng her, som vi begynte med litt i sted, når vi snakket om alt det, den staten som vokser og vokser og vokser og vokser,

Og hvor vi til slutt hjelper alle mulige grupper, når alle grupper er svake. Og så glemmer staten å gjøre det som var den egentlige ideen ved staten. Nemlig å sørge for lovorden og yttre grenser og innre lovorden. Sånn at vi mister litt perspektivet på hva som egentlig skaper en sivilisasjon. Og det er jo at vi har orden og at folk føler seg trygge.

Og derfor tror jeg det er nødvendig å si at vi må ha ressurser til politiet og forsvaret. For det er tilbake til kjerneoppgavene, men igjen, vi får ikke mer politifolk eller militære hvis vi ikke vil til å kutte noen andre steder. Vi kommer aldri utenom det at noen må tørre å kutte

Det er lett å sitte og si at vi skal styrke politiet, men du må si hvor du skal hente pengene fra. Og alle trenger å styrke politiet, så. Ja, ja, ikke sant? Det er det ene er

Politiker kan vel sette ganske hare krav og forventninger til oppklaringsprosent, for eksempel at det skal opp på denne type vinning eller kriminalitet, bla bla bla. Det andre er hvorfor det virker som er veldig binært at politifolk må være liksom, du bruker en politi man kan brukes til alt, men finnes det ikke en type hjelpepleier innenfor politiet som kan ta vinningskriminalitet som ikke er farlig, som ikke gjør det farlige oppdragene, som løser sykkeltyverier og som tar...

tar de her små, ufarlige oppdragene som kanskje bare krever et eller to års utdannelse, så har du et, skal vi si, hierarki for politiet, så du kan ta litt mindre saker. Jo, det kan man si, men det er fortsatt ikke et problem med at vi mangler politifolk. Vi har faktisk utdannet nok politifolk, de får bare ikke jobb. Så der har vi noe av den ressursen liggende. Ja.

Men det er jo mer komplisert å styre politiprosjonen før, og det er for forhold til ressurser. Det er rett og slett for lite ressurser, og så er det klart at noen ganger er lovverket unødvendig komplisert for politiet.

Og det betyr at det blir ressurskrevende å være politi, for det blir veldig, veldig, veldig mange ledd, og veldig komplisert å få inndratt, ikke minst inndragning av utbytte, og få fengslet av folk. Og det skal være godt å være høyt på fengsling, men det er en del virkemiddelbruk som har blitt veldig vanskelig for politiet, og det er jo et stort problem med...

delvis er personvern et stort problem fortsatt i forhold til barnevern, politiskole, og da blir det plutselig unødig mye politifolk for å gjøre noe som egentlig er relativt enkelt.

Det er jo det jeg liker å si, politifolk ser jo ikke så veldig i offentligheten eller offentlige debatter, så det er sånn der, hvis det er noen eks-politifolk som har lyst til å prate med meg anonymt, eller i podcastene her, for jeg er jo oppriktig nysgjerrig på de indre livet og justisen og pengebruken i politiet, for det er en sånn ting som er veldig hermetisk lukket, føler jeg, og hvis det er noen som vil prate som er enten i tjeneste eller som har vært

og som har noe mellom, skal vi si strukturelt systematisk, så er vi kjempeinteresserte til å høre det. Det har vært veldig interessant, egentlig. Ja, det som var ideen bak politireformen i sin tid, når man slo sammen politidistrikter for større politidistrikter, det var jo at man skulle få et politi som var mer kunnskapsbasert. Og hva betyr det? Det betyr at du skulle ha etterretning

for å kartlegge hvor kriminaliteten er og hvordan det beveger seg og hva som skjer, og så du bruker ressursene etter den retterretningen, ikke sant? Det skulle ikke være sånn amerikansk film hvor du liksom setter deg i patrullerbilen og så kjører du og sier, ja, vi tar til venstre opp gata her og ser hva som skjer. Altså det skal være kunnskapsbasert, patrullene skal være kunnskapsbasert, man skal vite hva man gjør og man skal ha en ting i bånd. Og det tror jeg nok har gjort til en stor grad, men samtidig så må jeg også passe på at det er mulighet og du byråkratiserer det også, ikke sant?

i forhold til hvor mange ledd det er før du kommer til den politimann som tross alt skal være på gata.

Men utgangspunktet er mer kunnskapsorientert, nettopp fordi at kriminaliteten er så komplisert, og som jeg sa, dette med digitale grenseoverspringende kriminalitet gjør at du trenger en helt annen type politifolk, og en del folk som ikke er politi, du trenger altså data og IT-eksperter, og du skal jo... Det er jo mye kriminalitet som skjer over nett. Forsøk på å lure oss og svindler og bedragerier, og...

Ikke minst overgrep mot barn skjer på nett. Så en del av de politifolkene som du kanskje skulle ønske dårlig på gata, sitter jo på nett. Fordi at mye av kriminaliteten er der, og da må politiet være der også. Uter opp til alle politiet, det vil jeg bare si med en gang, det er å gjøre en suveren jobb. Stå på. Og jeg hører gjerne fra dere hvis det er noen som har lyst til å lette litt på sløver og alt det. Nå har jeg hettet det, slippe ut litt trykk fra trykkkokeren. Det er lov det. Det er

Nei, men du, vi har bikket av to timers merke for lengst, vi. Så kan vi ikke kalle det en... Vi sitter jo her på en lørdag, til dere som måtte høre på hva den skjer på. Her er det valgård, så her er varene på plass på en lørdag ettermiddag. Jeg skal på fest. Du skal på fest, ja, men det er jo fordi at nå er det snart sommerferie, så jeg tenker at vi må liksom prøve å gjøre unna mye før sommerferien. Men jeg skal ikke ha ordentlig sommerferie, jeg skal ha de valgkampene. Ja, det er det.

lykke til med det, det var veldig hyggelig at du tok første opptreden her. Ja, første gang. Første av mange fremtidige opptredene. Så blir det spennende å se, vi snakker sikkert etter valget neste gang da, eller hvis vi krasjer en gang i nærheten av Løvebakken, hvem vet. Tusen takk for at jeg fikk komme.