‹ Tilbake til podkaster ‹ Wolfgang Wee Uncut

Asle Toje | Filmåret 2025, Ukraina vs Russland, Fredsnasjonen Norge, Fredrik Solvang, Glenn Diesen

Podkasten diskuterer Hollywoods krise i 2025, preget av “woke”-krav, streiker og dårlige filmer, samt fremveksten av politisk ukorrekt humor på nett. Den kritiserer også norsk politikk og medier for manglende realitetssans, spesielt i Ukraina-krigen, og frykter vestlig kulturell fragmentering og tap av verdier som fredsnasjon.

00:00

Podcastsegmentet diskuterer Nobel-dagen, utfordringer i Hollywood, og hvordan streaming-tjenester påvirker filmindustrien.

07:51

Podcasten diskuterer nedgang i Hollywood, samt endringer i film- og TV-kvalitet og folks konsumvaner over tid.

18:50

Humor fungerer som en ventil mot undertrykkende systemer og kan utfordre makten, selv under strenge forhold.

27:38

Hollywood har gått tom for nye ideer, og rebootene skaper frykt for å ødelegge klassiske filmer.

30:56

Filmen utforsker komplekse menneskelige nyanser gjennom en historisk duell mellom to riddere, med sterke skuespillerprestasjoner.

Transkript

Nevnt i episoden

Asle Toje

Gjesten, en statsviter, diskuterer internasjonal politikk, film og kultur.

Wolfgang Wee

Programlederen/verten for podkasten.

Hollywood

Hovedfokus for diskusjonen, beskrevet som i krise og kreativt bankerott i 2025.

Netflix

Kritisert for oppkjøp av Warner-gruppen/HBO, og for å produsere filmer med dårlig kvalitet og 'woke'-agenda.

HBO

Nevnt i forbindelse med Netflix' oppkjøp, og bekymringer for færre filmer og TV-serier.

Oscars

Kritisert for 'woke'-krav som skrenker inn kreativitet og favoriserer 'marginaliserte' filmer.

Woke-krav

Konsept som kritiseres for å skade kreativitet i Hollywood og forårsake motreaksjoner.

Tom Cruise

Filmstjerne hvis nyeste film floppet, brukt som eksempel på fallende stjernekraft.

Clint Eastwood

Filmstjerne hvis siste film 'Macho' var en dårlig idé grunnet hans høye alder.

The Last Duel

Film av Ridley Scott, hyllet for skuespill og nyansert fortelling.

Ridley Scott

Regissør av 'The Last Duel', hans film blir hyllet som fantastisk.

Adam Driver

Skuespiller i 'The Last Duel', roses for sin rolleprestasjon.

Game of Thrones

Hyllet som en av de beste TV-seriene, spesielt for politikk og historie i tidlige sesonger.

Breaking Bad

Hyllet som en av de beste TV-seriene, spesielt for lavt budsjett i starten.

NRK

Kritisert for fokus på representasjon fremfor kvalitet, tap av seere og for mange mellomledere.

Fredrik Solvang

Programleder for 'Debatten', hyllet som en dyktig og fair journalist, men kritisert for NRKs manglende beskyttelse.

Debatten (NRK)

TV-programmet Fredrik Solvang ledet, som førte til personlig kritikk mot ham.

Donald Trump

Nevnt som et eksempel på en figur som ikke lar seg 'kansellere', og hans administrasjons syn på Europa.

Glenn Diesen

Statsviter, ansett som Norges viktigste kommentator internasjonalt, men 'kansellert' i Norge.

Ine Marie Eriksen Søreide

Høyre-politiker, kritisert for manglende tapperhet og politisk klokskap, spesielt i debatt med Glenn Diesen.

Høyre

Partiet kritiseres for å ikke fornye seg, velge ledere fra venstresiden og miste troverdighet.

Jens Stoltenberg

NATO-sjef, kritisert for bokutgivelse og manipulasjon av Trump, samt å være 'falsk'.

Russland

Diskutert i kontekst av Ukraina-krigen, deres krigføringsevne og uvilje mot fred.

Ukraina

Landet i krig, diskusjon om manglende militær seier og Vestens støtte.

Norge

Kritisert for å miste sin rolle som fredsnasjon og for dårlig politisk ledelse.

EU

Kritisert for overvåkning, manglende tillit og forsøk på å diktere meninger.

Oswald Spengler

Filosof som skrev 'Aftenlandets undergang', brukt til å analysere vestlig sivilisasjonsforfall.

The Economist

Nevnt for sitt 'årets ord', 'Slapp', som beskriver dårlig kultur.

Financial Times

Hyllet for sin journalistiske integritet og dyktige journalister.

YouTube

Beskrevet som den største TV-kanalen målt i seertid, og en plattform for kommentarer og humor.

Deltakere

Host

Wolfgang Wee

Guest

Asle Toje

Sponsorer

Folio

Comfy Balls

Poeng

Påstander

Lignende

Laster

Har du ingen dates? Juledates? Juledates? Det er ingen dates på torgen, men det er Nobel-dagen, vet du. Er det Nobel-dagen i dag? Nei, nei, nei. Nå er vi på... Om to dager? To dager. Vi er på natten i dag.

Hva er det som skjer? Hva er det som skjer den selve Nobelprisfysiske utdelingen? Hva slags type arrangement og elitistisk opplegg er det som foregår på Rådhuset da? Det er jo hele Oslo Rådhus, fullt av prismennes gjester og

Norske lederskapet og hans majestet kongen og dronningen, eller i år så kommer ikke kongen, han har blitt for gammel. Så kronprinsen og kronprinsessen kommer, så det gleder vi oss til. Og så er det jo en fantastisk prisvinner i år.

Er ikke det hvert år da? Jo, det er hvert år, men sånn som Marie Machado, det er jo enkelte fredspriser som smelter mer av enn andre. Og i en kaotisk internasjonal politikk, hvor vi blir snøblindene alle sammen, ting går så fort nå, så

Det er en inspirerende skikkelse som har kjempet for demokratiet på et tidspunkt der demokratiet virkelig kunne trenges verdragere. Nå kjenner vi deg så godt igjennom. Vi må jo nærme oss 100 timer med Asle Toy og vi gjør det her. Jeg møter på folk som har sett det alle sammen. Folk tror de kjenner meg.

Full binge før binder seg om en tv-serie, nå er det toje-bingen. Men det er jo klart at YouTube er den største tv-kanalen nå. Det er ingen som kan konkurrere med YouTube i antall timer sett per capita. Interessant, for du fikk jo også med at Netflix kjøpte opp HBO nå. Ja, eller de kjøper Warner-gruppen som velger å være HBO. Ja, Warner-gruppen.

Ja, det er jo den store snakkesen. Jeg tror at den nyheten ikke kommer til å stå seg så veldig bra, men det er jo naturligvis som alle nyheter, så er det jo total panikk og Screen Actors Guild, og alle mener at dette kommer til å bli en trepen for Hollywood, og det kan de kanskje ha rett i. Det kommer til å lages færre filmer når HBO og Netflix har samme eier. Det kommer til å lages mindre, tror jeg. Ja, tror du. Men er det noe du tror...

hva er det som er vanskelig med den Hollywood-filmen da, annet enn alle de ting vi har pratet om tidligere. Det virker som man evner oss å lage, at man skjønner hvor vanskelig det er å lage en ordentlig, ordentlig god film, og at de beste menneskene er kanskje ikke gamer lenger, og at det er kostbart, at det er veldig stor risiko for å lage noe som skal stikke litt dypere enn en Netflix-serie. Ja, men jeg tror at Hollywood og de som arbeider, det er fullstendig feil-timet

hvor vi var. Så man fikk etter covid så fikk man en svær streik

Og den var nok sannsynligvis en del av grunnen til at det har gått tapt 45 000 jobber i Hollywood-systemet. Under covid ventet folk seg av med å gå på kino, avpennbar grunnøy. Og i det øyeblikket de skulle begynne å lage store kinofilmer igjen, så tok de seg en god lang streik. Og forlenget av den perioden hvor det ikke var noe å se på kino, så viser det seg at folk ikke vender tilbake til kinoene.

Og selv om ikke kino er kanskje en gang det viktigste stedet hvor man tjener penger på moderne kultur, så var det veldig viktig. Altså hvor box-office er fremdeles viktig. Og så viser det seg at Hollywood, og samtidig så kom man inn med disse idiotiske woke-kravene til Oscars for at man skulle kunne få Oscar-filmer som måtte være såkalt marginaliserte.

En klipp som var representert i Huarava, det var nok sannsynligvis ikke klokt å skrenke inn kreativiteten, for det var ikke brysomt mye av den.

Så man får filmer som er formulariske og franchise-drevende, og så kommer man til et punkt der folk går lei av superhelter, og de går lei av den endtende Indiana Jones eller Star Wars. Reboots. Reboots-greiene. Og så ser de det på at folk møter ikke opp på kinoen, og det er det som har vært det store tegnet i 2025. 2025 har vært slagordet før, var jo Survive to 25, altså tanken var at

Ja, vi har hatt covid, og det har vært mye kaos, men i 2025 er vi tilbake. Det er Hollywoods store comeback. Og så viser det at 2025 blir det verste året når du gjør alt bilettinntekter siden 1997, og det er ikke justert for inflasjon, så det er mye verre enn 1997. Kamon, det er på en sånn høy tanke kanskje du også slått deg sammen at det som driver mye av de store Hollywood-suksessene er menn,

som da både er filmstjerne, de få filmstjerne som er igjen, og det er jo et par kvinnelige filmstjerne også som har holdt på verdigheten. Men de fleste i uavhengig kjønn er fra 60 år til 90. Det som faktisk produserer kvalitet, som kanskje filmer på god gammel 35 millimeter, gjør håndverket sånn som de gjorde i gamle dager, tar ingen shortcuts og lager, om det er politiske filmer eller om det er

historiske dramaer så er det et eller annet substans i bunn der, men det er bare mye færre av de filmene, og de Tom Cruise er for eksempel en sånn facilitør da. Det er der du tar feil, for jeg ville vært enig med deg inntil relativt nylig, men det vi har sett i år er at Tom Cruise kommer ut med Mission Impossible Final Reckoning som går rett i veggen, de tappte masse penger på den

Den gikk en bomba. Den bomba, ja. Det skal jo nesten ikke være mulig. Det skulle klart være mulig. Leonardo DiCaprio kommer med One Battle After Another, og igjen så går den rett i veggen. Så han klarer ikke å trekke... Og så så jeg en veldig sånn undelig film, som kanskje blir den aller siste filmen som Clint Eastwood har hovedrollen i, som heter Macho, som jeg så på flyene. Jeg kom tilbake fra Brasilien i går.

Og liksom, han er nå hundgammel. Hvor gammel er han? Jeg tipper han faktisk er i slutten av 80-årene. Og han skal da være den romantiske, ja, jeg sa det, den romantiske ledestjernen i et

et alderende romantisk drama. Problemet er at hun dama han som skal forelske seg, hun er liksom en sånn ferm, flott meksikansk dame på kanskje rundt 60. Se for meg Salma Hayek. Ja, litt sånn Salma Hayek og litt eldre. Mens han kan jo knapt sette en fot foran en annen, og skal liksom det er helt åpenbart at han har blitt bært under begge armer av produksjonen. Han er regissør. Ja.

Så han klarer ikke å fylle rollen i det helt tatt. Og jeg liker Clint Eastwood like godt som deg, men dette her var en forferdelig dårlig idé, og det var akkurat som du så i The Irishman, at du forsøker å hive opp...

gamle stjerner som er blitt for gamle til å spille rollen. De ser rare ut når de går. De klarer ikke å si ting riktig. Ansiktsuttrykkene, mimikken er der ikke lenger. Så det er rett og slett en... Man skviser sitronen for nostalgi. Fordi disse gamlingene, som vi snakker om nå, på skuespillerskjøret, har jo prestert helt opp til 2020, kan vi si. Ja, men dette er jo et tegn på at Hollywood er blitt...

kreativt bankrott. De vet ikke hva de skal gjøre, så det eneste de klarer å gjøre er å forsøke å gå tilbake til noe som funket før, og så gjør vi det igjen, og så tror jeg at det verste som kunne skjedd var Top Gun, for dette viste at det kan gå. Du trenger bare å lage den samme filmen en gang til, med akkurat den samme plotta, akkurat de samme menneskene, og så vil folk vende tilbake og se det en gang til. Men det var nok et unntak med Top Gun. Ja.

Det er spennende tider da. Det er jo TV-serien nå har jo

Jeg vet ikke, det finnes, jeg kommer jo over på nettet hele tiden, sånn gode, visst nok, fra mennesker jeg stoler på som er tastemakere, som tipser om gode tv-serier og gode filmer, men det sitter veldig langt inne å investere i noe helt ukjent. Jeg merker jo også med Hollywoods nedgang at jeg blir feigere

og mer klassisk søkende i hva jeg velger å konsumere til barna mine. Vi skal kanskje snakke litt om hva vi har sett over her. Jeg tror jeg har hentet opp masse gamle klassikere og sett med ungene mine. Back to the future, blant annet. Og den type ting. Og det er en helt annen verden, rett og slett.

Ja, på alle måter. Vi snakker både sånn pacing, man snakker jo om at ting som er laget for barna klippes utrolig fort, for det er attention span. Hvis du ser på Paw Patrol, det er vel et skrekke eksempel hvor de bytter bilder og klipper scenene hvert andre sekund. Hvis du ser på barnteve da vi vokste opp, så kunne scenene være med klipping, det kunne være 10, 20, 30 sekunder. Ja.

Og de filmes mye mer platt. Du kan gå på YouTube og se hvordan det skjer på Wikid, og masse nye filmer nå ser nesten ut som en slags TV-serie. Alt er bare litt dårlig kvalitet, alt er litt dårlig håndverk. Så det er et eller annet som har skjedd. Jeg har et skrekke eksempel av det. Nobody 2, som er han Odenkirk, Bob Odenkirk,

Better Call Saul-mannen. Ja, Better Call Saul-mannen. Som er egentlig en ganske basic action-hevne-greie. De visste ikke hvem de kødda med, og nå skal dere alle dø. Jolvik-franchisen. Ja, ikke sant? Men også med sine egne moderne klisjer, som at han tenner på en milliard dollar som står på en pall, og så har du Sharon Stone i den

rollefortolkning noensinne. Jeg har ikke sett noen overspille så mye noensinne. Og det funker jo ikke i det hele tatt. Hun skal være da bad guy. Hun skal være den store stygge ulven.

Hun gjør jo så godt hun kan, Gaia Fra. Så det skal liksom være en sånn her jeg-kling-greien-psykopat-greie som liksom skjærer strypenåbe på folk med ringen sin og har ingen respekt for menneskelivet og sånne ting. Men hun fremstår jo som mer i retning av psykotisk enn noe annet. Jeg lurer på hva hun hadde tatt før hun spilte den filmen, og hvorfor ingen sa ifra om at kan vi ta denne scenen her igjen, og så

forsøk å ikke være den du nettopp er. Du vet hva skuespillere går på nå? Nå er det Osempix-sprøyte og kokain. Det er det som er drivstoffet nå. Er det kokain og Osempix? Det er nok en bra ting for både kreativitet og autentisitet. Det er visst nok så populært blant artister og folk som turnerer, filmer, skuespillere, fordi det du holder, det er så utrolig effektivt å holde vekten nede. RIP junkies.

RIP junkies, og så kommer bivirkningen en sånn sigeninsakt med sikkert. Ja, jeg tror nok at en del av grunnen til at Hollywood sliter nå, er nok også den moderne Hollywoodstjernen. Nå er det sånn at folk på internett har en tendens til å overdrive

deres politiske engasjement og hvor skadelig det var, det er selvfølgelig så inngår det i at disse tullingene fikk det for seg at de ikke hadde rett til å belære menigmannsen om hva de skulle mene politisk. Disse menneskene, hva var det? Ricky Gervais sa at de hadde tilbake mindre tid på skolen enn Greta Thunberg. De var ikke i en posisjon til å belære noen om noe som helst, og det hadde han jo helt rett til. Men jeg tror også at disse stjernene på en eller annen måte

mistet attraktivitet på en sett og vis for vanlige folk kanskje det var fordi at de begynte å dele for mye av fra privatlivet sitt gjennom sosiale medier, kanskje det var politisk engasjement kanskje det er det faktum at de fleste av dem ikke er gode skuespillere de er bare ikke gode på det de er lønnet for å være og de er lønnet for å være tynne og vakre

og nå kombinerer de det med overleven bruk av CGI, der de egentlig skal spille foran en greenscreen, som går ut for at du må være en skuespiller av et rimelig høyt nivå hvis du må bare forestille deg dinosauren som jager deg inn i hodet ditt, og nesten allting som skjer rundt deg, så må du bare innbilde deg, for du ser det ikke, for det blir lagt på etterpå.

Og derfor de ofte ser litt sånn forvirrede ut, mens de liksom løper for livet med et litt ansikt uttrykk som om de løper til toalettet. Men filmstjerner også var jo den der, de var jo mulig å nå de, på sett og vis. Og det var den der nettopp, de stilte aldri opp i intervjuer, veldig litt eksponert, og

den mystikken som var over skuespillerne før, var nok filmen i større grad også at vi ville se de. Det er lenge siden vi har sett, vi har ikke sett de siden forrige filmen. Og det er et eller annet med den perfekte illusionen av en favorittartisten din, eller komponisten, eller skuespilleren, eller sessjøren, jo mindre du vet om de, for eksempel, jo mer du vet om de, jo kjedeligere og trøttere og mindre spesielle blir de jo. Det er jo aldri møtt helten din, det er jo et klassisk utsang, og det er jo

Jo mer du får vite om den personen du beundrer, jo mer skjønner du at dette her er dessverre et helt vanlig menneske med kanskje et helt spesielt talent som de kanskje har maksimalisert på alle måter, men så er det ikke så veldig mye mer å hente der. Det er ingen dypere filosofiske tanker eller ideer, og de har ikke noe

for mening og politikk, selv om de ytrer seg om det. Den skuffelsen av at vi ser at dette her er mennesker av kjøtt og blod, når vi da gjennomspiller filmene. De er ikke laget av stjernestøv, ikke sant? Nei, og det er det, som Kortino synes jeg sier bra, er digital film versus klassisk film. Før, når du tok med 35 mm film, da er det litt nær dette, men da tar du 24 bilder i sekundene, som er 24 stillbilder. Det er 24 fotografier etter hverandre i et sekund.

Det er ingen bevegelse der. Det er statiske bilder satt etter hverandre. Så det du blir presentert for er en illusion av bevegelse og hendelser, men det er bare en serie av fotografier. Når du tar vekk alle illusionene om at skuespillerne er noe helt eget med noe helt ekstraordinære menneske, men de bare sitter i joggebukse på et eller annet podcast eller et eller annet intervju, så er det sånn ...

dette her føles ikke så spesielt lenger, og filmene ser ikke spesielt fet ut lenger. Du kan skru på en 80-90-tallsfilm, så er det sånn, wow! Og den trenger ikke være bra engang. Du kommer på sånn,

gå på liksom, altså Terminator er jo bra da, men så alle disse her action-filmene fra 80-tallet, de har en helt sinnssykt kul look, og en badass-faktor med seg, mens på de nye filmene også er det sånn, det er noe som ikke stemmer helt, sånn at illusionen er brutt da, både på skuespiller, filmlærerte, kvaliteten, alt da. Det er min tenk. Men der tror jeg du også skraper bort noen ting som enda ikke har blitt drøftet til noe særlig grad, og det er at

USA, har det blitt hjulpet av at USA var så kulturelt ledende? Det var såvisst ingen som ønsket å, bortsett fra kanskje enkelte klassekampenlesere, som ønsket å være kulturelt som Sovjetunionen. Det var ingen som ønsket å kle seg sånn som i Sovjetunionen.

Alle ønsket Levis jeans og Mac-ern. Mens USA har mistet mye av sin kulturelle attraktivitet. Jeg ser bare på mine kids. Det er Japan, det er anime, det er hele den kulturen. Det appellerer som tusen. Til og med japanske Ola-bukser er bedre. Mens alt som er fra USA, det er normen. Du svømmer i det, hvor enn du er i verden. Ja.

mens det er ikke eksklusivt på noen som helst måte, det er ikke vågalt eller pirrende. Og der tror jeg også at dette våkeriet, spesielt i forhold til demografien unge menn, at de brant mange bruer der på grunn av at de glemte at de er i fantasien og eskapismens business. Altså det er ingen som går på kino som ønsker å bli konfrontert med hvem de selv er.

De færreste i alle fall. Du ønsker bare å bli underholdt og ta en pause fra ditt eget liv. Mens når man begynte å dra inn på dette med at disse skuespillerne skal belære deg om din... For det er jo det som er problemet med interseksualitet. Denne her giften som er kommet ut av universitetene.

om at alt er undertrykkelse, og selv om ikke du er rasist, så er du del av en rasistisk struktur som du må ta ansvar for, og aller helst gå rundt og be om unnskyldning. Hvem er det som går på kino for å bli belært om sånne ting, om at du ikke er god nok, og at du må ta ansvar for ting som du ikke kan gjøre noe med? Skal jeg si noe morsomt nå? Dette avslører litt min algoritme, men dette tror jeg mange gutter kan kjenne seg igjen i, er at

Instagram nå er blitt en hub for ekstremt politisk ukorrekt humor. Og spesielt Hitler-humor. Du aner ikke hvor mye videoer, og dette er sånne ting som går viralt, og jeg vet ikke hva som skjer med meta og alt mulig sånt, men jo mer rasistisk, jo mer Hitler-aktig, altså sånn typ av alt som har en assosiasjon til nazismet Hitler på en eller annen sånn farlig humor-nivå,

og dette her er sånn spredd utover hele Instagram, og dette her er blitt så stort at man begynner å lure på hva er det, og jeg mistenker at det her er sånn, Instagram spesielt, ikke TikTok, men Instagram, har blitt et sted hvor gutter seg imellom, ikke i fiden, ikke sånn at du scroller og kommer over det, men det er videoer som man sender til hverandre som er litt sånn, litt sånn som på ungdomsskolen videregående, dette her kan vi ikke vise noe om, dette er jævlig morsomt, og det er sånn,

Det er den her klassiske humoren som du bare kan sende til kompisen din, og så kan du sitte og le av det, men hvis du hadde delt i fienden din, så hadde du mistet jobben din. Det er alt sånn typ shaming, rasisme, alt med nazisme, altså grus, altså fæle ting, men som bare er sånn der lettende, farlig humor som er lukket i en chat, og den debiten der er sånn, det er en slags ventilfunksjon med dette her, i og med at det er blitt så utbredt. Det er jo det som

Humoren er alltid undergravene. Det er på en eller annen måte på sett og vis Guds gave til menneskene i møte med umulige og undertrykkende systemer. Fordi det å leve i grupper med sine regler vil alltid oppleves som undertrykkende på noen som er på en eller annen måte. Og jo mer sterke disse påtrykkene er, så som man fikk med woke, jo sterkere blir behovet for en sikkerhetsventil. Og

Det var jo ikke noe sted hvor det var mer antikommunistisk humor enn i Sovjetunionen. Det var også humor som ville få sendt deg til gulag, men likevel disse vitsene gikk. Så det fantes et sted hvor du kunne få utløsning for dette trykket. Det er overraskende at man får, jeg er ikke på Instagram, men at man får antiboke humor

som korresponderer med hvor selvhøytidlig bok har blitt. Ja, en av de mest virale videoene som jeg har fått, og jeg har snakket jo flere mer, jeg har snakket om det, jo mer kommer, så får man tilsendt, så nå er jeg bare en sånn mottakssentral, tydeligvis, for Hitler-rasisme-memes, men det er jo en som bare sånn, det er en dame som går i en butikk i Tyskland,

så prøver hun å åpne en automatisk skap, hvor de har meieriprodukter på dagligvaren. Så prøver hun å sette hånden sin foran. Dette er en sensor, så den døren skal åpne seg automatisk. Det er ikke før hun gjør en Hitler-hilsen med hånda si, da åpner døra seg, og så har de en Hitler-låt i bakgrunnen. Og de tingene der florerer, og en annen som jeg får helt til er en bommerang, som et eller annet sted ...

lager en slags hakekors i lufta, og da kommer det en slags Hitler-subtil låt inn i bakgrunnen, noe sånn nazistisk marsj, og det er bare sånn, folk mister det, fordi det er litt forbudt humor. Men det var det Sidney Sweeney has great genes. Men det er akkurat et hint om dette, og det var derfor også vokokratiet klikket fullstendig over den reklamen, og de gjorde det med vilje, fordi de hadde

plausible deniability, så de kunne si vi vet ikke hva du snakker om, men alle forstod hva du snakket om. Hun er blond og vakker som en sommerdag. Hun har bra gener. Men det er jo det verste man kan si, at et hvitt menneske har bra gener. Hadde hun vært svart, så hadde det vært noe å juble over. Og det er den der, hvordan humoren hele tiden

er farlig for makten. Og det tror jeg nok at vokokratiet ikke forsto, fordi de anser seg selv for å være underdogs, på tross av at de forsøkte å komme til et punkt der man kunne fengsle folk for meningene sine, hvor de kunne gjennomføre sine små Moskva-prosesser hver dag, og peke ut hvem som er den skyldige, og deretter summerisk avrette dem i kjelleren. Ja.

så forstod de ikke at det ville føre til en motreaksjon, og at den motreaksjonens første spidspiss ville være humoren. For det er alltid folk som tar seg selv for alvorlig vil bli utsatt for humor. Det er et jævlig godt poeng, for nå kommer vi på flere eksempler. Det er ingen virale trende, for eksempel kødding med folk som har alvorlig handicap, eller at for eksempel downs og den type ting blir ikke kødda med.

fordi det er en sånn felles forståelse at det der skal ha en veldig god vits hvis du får det til morsomt, kanskje Ricky Gervais får til det eller så blir det bare veldig fort usmaklig man skjønner ikke helt poeng, hvem er det du egentlig prøver å

og le på bekostning av her, men med en gang du tar en beskyttet gruppe, for eksempel en overvektig kvinne som føler seg vakker fordi hun er seg selv overvektig, som på en måte har blitt beskyttet i fem år nå av reklamekampanjer at vekt og BMI har ikke noe å si, og her skal vi ha alle typer representasjoner med alle typer kroppsfasonger, så kommer det da en meme som nettopp blir narr av

denne kvinnen som er overvektig, så har det en helt sinnssykt mye mer utløsende effekt. Har du sett Fader Ted? Nei. Fader Ted er en av de seriene som du bare må se. Dette er helt på nivå med Monty Python eller Blackadder, av det beste av britisk humor. Dette er isk. Han finnes som har skrevet Fader Ted, som er en av de mest innovative, og jeg synes alle

aller morsomste komiserende som handler om en katolsk prest på Irland svar på utsida, Craggy Island og liksom den er objektivt morsom, da han så skrev den skrev hva han hevde var en vits på internett, jeg har gått på alt fra Twitter der han sa liksom hvis du møter på en transkvinne i garderoben punch him in the nuts

Som jo var en sånn hvis man skal alle forklare vitsen, men som går tilbake til det råd kvinner fikk på 70-tallet om hva de skulle gjøre når de møtte blottere da. Sparkte miskrittet. Ikke sant?

Mens da ble han da, da han landet i London, så stod det fem vepnede politifolk i gaten og arresterte han og gjennomførte sånn her, forsøkte å presse ham til tilståelse og paretull, ikke sant? Mm.

og så plutselig så står staten til ansvar, for folk, hva er det dere driver på med nå? Britene liker humoren sin, var det ikke dette som Rowan Atkinson og John Cleese advarte mot? Var det ikke det de sa, at vi skulle være forsiktige med hatlovene på grunn av akkurat dette? Og

Og plutselig så er det dommerne som får sykelyset på seg. Har du tenkt å gjøre det? Og plutselig så står og dette er veldig uvant for staten i demokratiet, for det er staten som har stor legitimitet. Plutselig så våkner en slags opinion som følger med

Og jeg tror at dette er positivt på grunn av at jeg, som du vet, er ikke noen tilhenger av hatlover i det hele tatt, og jeg som visste ikke noen tilhenger av woke, så er jeg veldig glad for at dette undergraves og at man tar lufta ut av skjelene på dem.

Men alt dette er liksom 2025. 2025 har vært et kulturelt signifikant år, en katastrofe for Hollywood, en katastrofe for en agenda som allerede nok kollapset i 2023 eller noe sånt. Men på grunn av at det tar lengre tid å produsere ting, så har man jo fortsatt å pøse ut en del content-

som jeg vil ikke knappt kalle det filmen, som ikke passet for 2025, og der blant så finner vi den største tapsprosjektet filmmessig i menneskehetens historie. Vet du hvilken film det var? Største tapsprosjektet? Gi meg et lite hint her nå, og lytter den. Du kan ta seg og vende tilbake til kokainsporet ditt. Du er helt rett snøhvit.

For nå var du god, Asle. Ja, ja, ja, jeg er med. Den kom i år. Den tappte 4 milliarder kroner. Hæ? Å fy faen. Det er ikke såpass under... Det var en film som hvis den hadde kommet i 2022, så ville den ikke tapt så mye penger. I 2022 tror jeg at Rachel Ziegler, som hadde hovedrollen,

ikke ville ha ødelagt karrieren sin på det. Hun ødela karrieren, hun kommer ikke tilbake. Hun er ferdig. Hennes tid i rampelyset, det ble 15 minutter. Jeg tror ikke at vi kommer til å se henne komme tilbake som bærer av noe filmprosjekt. Hun kommer til å spille biroll resten av karrieren sin hvis noen vil ha henne mer lenge. På grunn av at hennes politiske kommentarer, det at hun tok å først

den opprinnelige filmen som utdatert. Deretter tror jeg går på en feministisk, fintlig, hatefull rant av den typen som menn virkelig ikke liker.

Det var en lattelureprinsen, og han var en stalker, og han kunne godt klippes ut av hele filmene. Ikke sant? Og når hun enda hadde blitt satt under administrasjon, så tok hun friheten til å vasse inn i pallesiden av spørsmålet, og ble åpenbart ganske fintlig i relasjon til en Gal Gadot som spilte den onde stemoren.

Og det gjorde jo ikke noe bedre at en betydelig andel av menn i verden nok finner Gal Gadot mer tiltrekkende enn Rachel Ziegler.

Så det gikk ikke bra for den filmen, det er helt totalt katastrofe for det. Enda verre, det skulle jo være en sånn live-action greie, men de hadde jo ikke skuespillere for dvergene på grunn av, ja, ikke sant, du husker hele gangen. Men hva er det med disse rebootene? For eksempel, man må jo ikke huske på at det er stort sett alt av, det er jo det andre aspektet her også, at det er jo de store...

klassikerne i bokform, altså romaner, altså det bakgrunnsmateriale som Hollywood har hatt lene seg på i 40-50 år, det er jo tomt. Det er nesten ingen flere klassiker og bøker og serier som man kan hente inspirasjon for å få en ferdig smash av en tv-serie eller film lenger, for alt er blitt gjort. Så er det jo, men alle disse adaptjonene som det heter...

begynte på 70-tallet, ikke sant? De har gjort det siden 70-tallet, 80-tallet, 90-tallet, og man har rebootet Batman, man har gjort det med Westworld, altså utallige prosjekter med hell. Men opp til nå så virker det som at disse rebootene, det er akkurat som har man også brukt opp alle de nye ideene av mulige tolkninger av det gamle materialet, for eksempel Ringenes Herre,

Er det ikke mulig å reboote ting av det gamle klassikerne med et moderne preg for at vi har sett det? Det er ikke noe nytt å hente der. Har vi slitt ut? Er rebooten brukt opp? Jeg tror at rebooten blir langt på vei. Jeg tror det er på grunn av at nyhetene kommer at de har tenkt å lage en ny Highlander-film. En av de beste filmene noensinne. Highlander oppfyller alle de tingene du sa om film på 80-tallet.

Fordi det er en sånn nerve i den filmen. Det er en grunn til at gutter og menn i en hel generasjon siterte denne filmen «There can only be one» til hverandre, i hvert fall nerder som meg. Men nå er det nyheten kommer at de skal lage en ny Highlander. Nå er de flathogget, du har helt rett til å flathogge sin egen historie. Det finnes ikke noe mer å suge livet ut av.

og da vender de tilbake til, de har tatt alle franchises, så nå går det tilbake til enkelfilmer. Big Trouble in Little China skal vist også lages om igjen, som forbereder med Kurt Russell. Utrolig. Nei, Kurt Russell. En utrolig film. Men da nyheten kom at de skulle lage New Highlander, så ble det jo mottatt med skrekk på internett. Skal dere ødelegge enda et av minnet mine? Det har ikke vært bra, men det ser ut som

Jeg tror at vi også står i fare for å gjøre det vi ofte gjør nå for tiden, at vi trekker den konklusjonen som passer med våre egne fordomme, og at konklusjonen er at go woke, go broke. Altså at Hollywood fucker opp på grunn av at de var for woke. Jeg er ikke så sikker på det. På grunn av at jeg så en film som jeg synes er en fantastisk film. Har du sett The Last Jewel? Nei. Av Ridley Scott? Nei.

En fantastisk film. Og hvilke skuespilleprestasjoner. Du har Matt Damon som spiller en ridder.

En av hans beste rollefortolkninger, synes jeg er veldig tappert av, å spille en så usympatisk mann. Han spiller det fantastisk. Og der snakker vi ikke overspilling, alt sammen. Dette er nyanse. For filmen er laget slik, den handler om en historisk hendelse, den siste, Trial by Combat, altså en holmgang mellom to riddere, dette er på 1300-tallet,

Det er Gud som skal avgjøre. Den som vinner har Gud valgt som vinner. Og taperen kommer til å bli hengt opp etter beina i galgen og rottene. En ridder anklages for å ha voldtatt en annen ridders kone mens han var på feltog. Og så er filmen styktelt i tre. Først er det fortellingen i følge med ridderen som Matt Damon spiller.

Og så nummer to, så har du... Hva heter han? Det må vi nesten ta oss og lete opp. Hva heter han som... Han som spilte Kylo Ren. Som spilte hvem? Kylo Ren i Star Wars. Utrolig skuespiller. Jeg er jo ikke en Star Wars-menneske, vet du. Han hadde jo fortjent en Oscar for den filmen. Men det kan han selvfølgelig ikke få, på grunn av at dette er en middelalderfilm, så man kunne ikke ha representasjon av... Adam Driver? Adam Driver, ja. Ja.

Adam Dreimer kunne naturligvis ikke få Oscar for den filmen, på grunn av at filmen utspiller seg i middelalderen i Frankrike, kunne man ikke stappet den full av minoriteter.

Og det må du gjøre hvis du skal kunne forske. Nå lyver jeg litt igjen på den filmen ble laget i 22 og de kriteriene kom ikke før i 24 men filmen ble liksom ikke tatt noe særlig imot. Jeg vil bare ta og fortsette å gnåle om hvor bra den filmen her er. Adam Driver han har en relasjon med Ben Affleck som skal være hans patron, hans ledestjerne.

som er helt fantastisk, og han finnes som faktisk er Benneflags venn i virkelige livet. Altså, Matt Damon, de spiller med en kule overfor hverandre som er svært troverdig. Altså at lederen ikke har noe til å oversfor han, han skjuler det ikke. Og Matt Damon misliker patroen lederen, eller sin lensherre, men trenger han

Og så får du den tredje versjonen, eller så er det Edmund Drivers versjon. Alt sammen er med nyanser. Dette er svært, svært menneskelig. Det er ingen spørsmål om hva som faktisk hente. Det vet vi. Men hva med nyansene? Var det slik at Matt Damon reddet livet til Driver? Eller var det kanskje sånn at Driver reddet livet til Matt Damon på grunn av sin egen stupiditet? Var det slik at

at hun ble voldtatt, eller hadde hun flørtet å komme akkurat i strek til innsigelse slik at hennes erbarhet var holdt i hevd, men at hun ønsket dette også. Alt sammen handler om hvordan det filmes, og hvordan perspektivene fremstilles, og hvordan vi lyver for oss selv. For det er hvordan vi mennesker er, at selv innenfor et sted hvor man kan være enige om fakta,

så er det ansiktsuttrykk, hvordan man leser stemningen som varierer fra menneske til menneske, og så blir satt på spissen, og til slutt så kommer da Jodie Comer, som spiller kjempebra hun også, hennes versjon av sannheten, og så avsluttes det hele med en heidundrende, ekstremt voldelig og svært historisk ridderkamp. Dette er jo en historisk berømt duell,

som jeg skal ikke si hvem som vinner den, men du har ingen anelse om hvem som kommer til å vinne, for det er veldig godt matchet mot hverandre, og dette er kamp til døden, med veldig høy utgangshastighet, og det er ingen som har tenkt å ta noen fanger her, det er for at en kommer til å ligge død igjen på merket her. Det er jo en litt dyp versjon av Troy, med den siste duellen, Troy er jo veldig en slags...

ekstremt maskulin, krigsdrevet film. Vi har den gode krigshelten, den tomme, hare mannen mot mannen. Et retteferdighetsoppgjør, men det høres ut som denne spiller på et enda mer psykologisk plan. Det spiller på et mer psykologisk plan, men det er også at Matt Damon's ridder er en...

stor, litt dum og veldig envis mann. Han er ekstremt målrettet og veldig farlig. Men han er emosjonelt utilgjengelig. Han klarer ikke å lese situasjoner. Han driter seg ut hele tiden med en ekstremt æreskjær. Men i en voldelig tid er han en voldelig mann og blir verdsatt for det.

Mens Adam Driver er en mye mer belesvav type, som klarer å holde menneskefølelsen sin i sjakk, men ikke når det gjelder kvinner. Han voldtar damer. Dette er jo middelalderen, og han er aristokrat. Det er ikke et problem, før han gir seg løs på kona til en annen ridder, og plutselig så kommer det gamle lovverket i spill. Og han er også en nevneverdig sløsvav,

slåsskjempe, men det er jo først liksom, når du kommer så får du se den dyriske siden av han også. Det er derfor jeg liker filmen, for han er mer sånn svav, en sånn mer Jens Stoltenberg-aktig type som kan snakke seg ut av det meste, men nå er vi ferdige med å snakke, og plutselig blir han også nødt til å hente fram liksom vilddyrige

som vil kraftse ut øynene på deg, for det handler om liv og død, da er ingen annen alternativ her. Fantastisk film. Også historisk veldig bra. Par innledninger i filmen er litt for lang. Jeg synes de gjør for lite ut av de fantastiske franske middelalderslottene.

Fordi er det mange av. Jeg synes alle slottene ser ganske like ut. Jeg synes det var at Willys Gott ikke gjorde bra nok der. Men han er gammel også. Han er god, men han har vel mistet den der...

Top 10-edgen. Ja, kanskje. Men da ser du hva erfarne skuespillere kan gjøre. Og den som imponerte meg faktisk mest var Ben Affleck. Så spiller han en fantastisk nyansert fransk prins. Altså han er fetteren til kongen. Ekstremt mektig. Ja.

og liksom litt overveldet over hvor mye byråkrati dette her er, samtidig som at han så visst har tenkt å nyte alle fordeler ved rollen sin, og synes at Adam Driver er noen ting han godt kan like, men Adam Driver kan skrive, det kan ikke Matt Damon, han må sette kryss der navnet skulle stått, og heller bruke signetringen sin med seil, mens

mens Adam Driver er liksom en meretyp, han kan latin, han kan telle, han kan matematikk som nesten ingen kan. Så han er liksom, der er det en nærhet, han kan han bruke til noen ting, mens Matt Damon er bare en hamme på hylla, han er ingen verdi i det hele tatt, han er bare noen som du kan bruke til å slå andre i hjelmet. Ja.

Spennende da. Det var høres ut som om det var en Game of Thrones-karakter. Ja, så må vi huske det at det er så mange fortellinger. Tenk om de skulle filmatisert Gunn-Lag Ormstunge saga, for eksempel, som er en av mine favorittsagar. Eller lage en film om den norske borgerkrigstiden som Game of Thrones.

som faktisk ville fungert helt utmerket på grunn av at dette handler om kraftsenterene i Norge. Rogaland, Nidaros. Du kan se reisverkene bygge seg opp, og hvordan disse maktbastionene står imot hverandre, og landet fylker seg gang på gang på gang. Det er helt utrolig, bare sånn

Det de fikk til med Game of Thrones TV-serien var jo det umulige, for det var jo at George R. R. Martin sa jo at han skulle skrive noe, eller ideen var at han skulle skrive noe så intrikat, svært og komplisert at det er mulig å filmatisere det. Og så greide de der to serieskaperne å overvise han, han hadde et visst nok sånt testspørsmål. Hvem er foreldren til Jon Snow, hvis dere kan svare på det?

ut av det lille dere vet, så skal dere få lage serien. Og de greide det da. Visst nok da etter ryktene, men så det er jo Game of Thrones, hvis man husker, dette er interessant, et annet ting jeg har fanget opp er, hvis du ser på de første sesongene med Game of Thrones, og de første sesongene med Breaking Bad, utvilsom kanskje de to beste seriene laget de siste 15 årene,

så er det opp til et visst tidspunkt, er det ikke så veldig store budsjetter, og det er ikke veldig populære serier. Breaking Bad, husker jeg det, var noe jeg hadde litt for meg selv de første årene det kom, til serien ble lagt på Netflix. Sesong 4, så kan du se seertalene, og budsjettene øker tilsvarende med seertalene opp mot sesongene, og får den her legendestatusen. Men det var veldig lave ratings på AMC. Det samme med Game of Thrones, var det liksom...

Du ser i starten, og det er det som jeg synes var den beste delen av det, er all den politikken, disse familiene, og alt det her spillet frem og tilbake om troende og makt. Det er ikke noe slag, det er en del blod, men det er ikke noen store kostbare scener, eller alt det kommer senere med faktisk budsjettene. Men det er også så basert på, jeg fulgte rådet til å se Blykifilmen,

Som jeg også er helt enig i, den er bra. Og der ser du at det går an å lage en film på lite budsjett. Nesten hele filmen er filmet innenfor ulike rom, og mennesker som snakker med hverandre. Og så tok de hele seg i budsjettet der det hørte hjemme. Altså i det øyeblikket en relativt stor granat treffer pagoden til Blykjørk.

og når et par whitehead-torpedoer tar og smeller inn i siden på den, så det har de brukt litt penger på. Men ellers så er det bare skuespilleprestasjoner. Igjen, så hun datter av til Oberst Eriksen, noen burde jo sagt ifra at det du gjorde nå, ikke gjør det.

For det var liksom, hva heter det, anachronistisk? Ja, fullstendig anachronistisk. Jeg tror at en datter i 1940 ville oppført seg sånn overfor sin far, Obersten, og liksom den der...

For meg virker det som at hun forsøker å gjøre rollen sin større. Forsøker å stjele scenene ved sitt emosjonelle register. Vi må kanskje ta høyde for at det var noen bokser hos NFI som ble tikka av. Du kan jo ikke ha en story uten stelt.

ikke kvinner. Representasjon heter det, Asle. Representasjon. Du har ikke levert noe søknad til NFI, du tydeligvis. Har du vært litt sånn hold på det? Har du gitt opp søknadsveldet, er det du sier? Jeg tror ikke at den type filmer som jeg ville skrevet, ville blitt laget. Hvis du skulle skrevet en film, det er spennende territorie. Hvis du hadde hatt Aaron Sorkin-pedden

Hvis jeg skulle skrevet filmer, for det første så ville jeg ikke skrevet filmer for meg selv. Jeg ville skrevet filmer for... Norsk historie? Nei, jeg tror at jeg ville gått tilbake til...

det som var min oppvåkning med film, så er de fantastiske eventyrfilmene fra 80-tallet, om det er Star Wars, eller om det er Raiders of the Lost Ark, eller The Goonies. Back to the Future. Noen ting som appellerer til eventyrlyst og questhistorier. Det er nok det jeg ville søkt meg hen imot. Men

Når du ser hvor ofte godt materiale nå ødelegges av produsenter og mennesker som har ekspertise jeg ikke respekterer, og ser på hva de gjorde med The Witcher, der du har en ganske basic story som funker.

I det vi brukte å kjøpe konseptet, at det finnes witchere i en slags europeisk middelalderkontekst, så har du det hele. Og så resten er en bare tegneserie, det er bare quests. Men det var ikke godt nok for de som lagde den, så de gjorde det om til en interseksjonell feministisk fantasi, der det egentlig ikke var noe særlig plass til The Witcher, som var hovedpersonen. Hovedpersonen blir skjøvet tilbake i bakgrunnen for en eller annen kvinnelig psykodrama.

som blir mer og mer uttalt til han Colwell forlater hovedrollen, og det gjør også alle seerne til slutt også. Så til slutt kan de interseksjonelle feministene sitte og kose seg, for de får sitte helt alene i kinosalen og se dette. Hvorfor det? Det var vel Netflix, var det ikke det? Ja.

Det var en tv-serie. Det var et spill. Det var en ganske svær franchise, faktisk. Det var en ganske stor fan. Men så må man tenke på at 2025 var også det året for første gang jeg kan huske at en utenlandske film hadde trakk inn mest penger. Ikke flest serier, men mest penger. Det var en eller annen kinesisk film som var verdens største film i 2025. Jeg tror at det kommer til å fortsette på grunn av at

I Asia har man opparbeidet seg en enorm kanon, ikke minst innenfor manga, av kjempehistoriekspansive universer som millioner av mennesker allerede er familiære med, for de har allerede lest manga-tegneseriene.

når de begynner å filme dette, hvis de klarer å filme det på en sånn måte at de ikke blir for etnisk,

Og det har vel sett at de kan lykkes med, det sa vi med Squid Game, at det handler ikke så mye om hudfarge, representasjon er bullshit. Vi mennesker er ikke så opptatt av representasjon som noen sånn forsoffende akademikere som har sittet og lest litt for mye Marx og har kommet fram til en eller annen sånn her fucking teori. Men tror ikke det bare er en forsikringspremie som man har bare satt opp gjennom statlige ordninger og vegger at...

Vi vil bare forsikre oss om, for eksempel hvis det dukker opp et landslag uten representasjon, det er ikke nok forskjellige typer spredning av nasjonalitet eller hudfarge og den type ting, så har det vært så mye omdømme problemer som dukker opp i etterkant som kan ødelegge produktet, så la oss heller bare tilfredsstille alle representasjonsforventninger og krav.

så har vi i hvert fall ryggen fri der. Jeg tror det er mye av det som er på med til igjen. Det er logikken, men det stemmer ikke lenger på grunn av at... Det er i hvert fall ikke for publikum. Det som har skjedd siden 2023 er at kansleringskulturen har mistet kraft. Altså gang på gang så forsøker man å reise seg opp og forsøker å kanslere noen, og så lykkes man ikke. Det meste eksempelet er naturligvis Donald Trump.

som ble forsøkt kanslert på alle mulige måter det går an å kanslere Aftenposten forsøker fremdeles men ser egentlig bare mest forrette ut

når de forsøker å forvalte en moralskapital som de ikke anses å ha. Det der med journalisten som samfunnets ypperste prest som skal si at det går ikke, men det går. Det går ikke. De snakker jo alltid vi. Vi har fått nok av. Men nobody fucking cares. De bryr seg lenger om hva noen som er forsoffende journalister hos Tanta måtte mene om kulturen.

Det er det som er sånn at man ikke lærer, eller er det da, hvis du har Norge, så er man jo veldig avhengig av disse støtteordningene og spiller på lag med det moderne, de moderne forventningene og representasjonen og ting og tang skal være på plass, men

Det er jo ingen bevis i filmhistorien på at folk bryr seg om noe annet enn nettopp det du sa, det her er pure fortalte eventyrer, som vi gjerne så på 70-80-90-tallet for å romantisere det litt. Og dette er altså satt på spissen, dette er kanskje en filmserie som flere folk har tilit, nei, har erinneringer til og husker veldig godt, det er jo Harry Potter-serien. Og dette her gjelder Star Wars, det gjelder

Alle mulige slags Hunger Games. Du kan ta bilder til nesten en filmserie, stor franchise, hvor det gjerne er noe supernatural i bildet. Superman, Batman. Superhero-filmer spesielt. Det er alltid...

kontinuitetsproblemer, logikkproblemer. Som for eksempel i Harry Potter så virker det som disse her formlene og disse tryllestavene brukes akkurat når det trengs. Du kunne løst hele filmen, du kunne tatt Voldemort ut i første og andre film. Med Star Wars er det også nok av teori på at du kunne løst hele greia på film 1. Sånn er det Rignes herre også, de kunne løst dette her, fått den ølene til å fly det ringe til. Men det hele poenget her er jo

At folk don't give a fuck. Og på en måte om denne boksen her står der i denne klippescenen, og på neste scene så står den der, vi driter i det. Og vi driter i representasjon, vi driter i alt. Så fort vi har kjøpt universet, vi har kjøpt historien, og hvor det skal den, og karakterene, så tilgir vi alt av sånne inkonsekvente, ikke-logiske brister, fordi vi er så investert i illusionen og eventyr og fortellingen. Det er det som er magien med det, om en gang

Du begynner å rippe opp i dette, bare sånn, var ikke det feil person til feil tid, litt for høy, litt for lav feil hudfarge, et eller annet sånn, her er det noe som ikke stemmer, og hvorfor prøver de, hvorfor er det så veldig viktig for dem å vise frem akkurat dette? Så misso river du ned denne reisen du har invitert meg inn i. Ja, men jeg tror det er også noe grunn til NRKs fall.

For det er jo ikke bare Hollywood, det er også NRK som er inne, mens de var opptatt av å sette Chris i de riktige kolonnene for å ha nok representasjon blant, og naturligvis nok representasjon er jo synssykt overrepresentasjon av Løbte-grupperingen og av ulike hudfarger og sånne ting.

Og så skredde folk av. Ikke på grunn av at de ikke tålte å selge HPT-mennesker eller folk av ulike hudfarger, men på grunn av at fokuset var ikke på rett sted. De sluttet å lage ting som folk ønsket å se. Og det er jo problemet til Hollywood også. Det ble de konfrontert med over 2025. Dette var det store ... Det var det motsatte av en «blockbuster».

Men i alle fall, det var mange av de motsatte av Blockbuster, så den største av dem alle sammen var Tron Ares, så du enn. Tron Ares? Ja. Altså Tron-serien? Tron, ja. For den floppa? Ja, de tappte 1,5 milliarder kroner. Det er Disney. Det var en Disney. Lagde de Daft Punk-musikk den gangen her? Var det en norsk regissør som skulle lage den? Det vet jeg ikke om jeg har lest om.

Jeg må jo bare fortsette å prate. Jeg var litt redd for at du skulle be meg om plottet, for jeg så den på en flyttur, og jeg husker ingenting av den, bortsett fra at det var en motorsykkel og noe... Ja, det var noen monster og noe greier. Totalt forglemlig. Ja, det er jo Joachim Rønning, mannen bak Max Manus Kontiki, som har laget...

Trond Ares. Ja, det var synd for han, for da kommer sannsynligvis ikke til å lage noe mer film, men at den filmen funker jo ikke i det hele tatt. Så en anmeldelse sa «This movie will leave you braindead and colorblind». For det er bare for mye CGI. Det er som å

Det er nesten som å se på et strobolys og se den filmen. Det er bare enormt sansintrykk hele tiden. Så det virker som at de bare skrudde den opp til 11, se på de fine fargene og ikke bry deg for mye om storyen som jeg ikke klarer å huske for livet mitt.

jeg synes den hadde en kul åpningsscene, og så etter hvert så jeg husker ikke noen ting av det. Det var bare en film som ikke gjorde inntrykk i det helt. Tror du lærdommen er liksom av disse siste tida, og alle franchisene som har gått dukke nå, hvor man prøver å ta egentlig for gitt, at det bare sprit opp en Disney-klassiker med ny animasjon eller ekte mennesker, så er det at rammeverket er så sterkt at det her kan vi bare cashe inn. Jurassic World har tjent så mye penger at kanskje man tenker

at folk er ikke så interessert i kvaliteten. De drar jo så mye penger at det her fungerer uansett. Men nå ser man jo at Tron er jo, så vidt jeg har skjønt, jeg kan ingenting om det universet her, men det er jo et enormt svært historieunivers med enormt mange fans som da ikke har en ... Dette her ble aldri deres Dune, og dette ble ikke deres Batman. Og det med som den beste Batman-filmene som man kan diskutere, så er det jo gjerne det at resesjøren

som kommer inn i disse store fortellingene, franchisene eller klassikerne, så har de ofte vokst opp med bøkene, serien. De har levd og ånda og ventet på sin tur. Christopher Nolan, Dennis Villeneuve med Dune. De kan alt, og Peter Jackson. De kan ånde dette universet fra dag 1 og har en helt annen tilnærming og eierskap til det, og lager det ikke på forhånd hver pris, med mindre de får lage det de vil lage selv.

som gjør det veldig interessant med Kristoffer Nolan og James Bond, ikke sant? Vi tror at han har vokst opp med James Bond-filmer, garantert. Så det er jo der kanskje fremtiden ligger at resesjørene må være forankret emosjonelt og kanskje ha det som en... De må være fans av universet selv.

Ja, det verste som kan skje i Hollywood nå er jo det at man begynner å lage sånne filmer i Asia, altså at de bare filmer seriene, så tro som overhodet til det opprinnelige materialet. Så tror jeg at Hollywood er et kjempeproblem. Jeg mener at det er litt sånn parallelt til hva du så med den amerikanske bilindustrien, at Hollywood

amerikanerne begynte sluttet å lage bra biler på et eller annet tidspunkt på grunn av at de hadde sånn sterk markedsdominans at den driten vi lager kommer folk til å kjøpe

Og så tjente de masse penger, og det fikk de til å konkludere at vi er best i verden. Og da de begynte å få hint om at kanskje dårlige, lite drivstoff, veldige suver ikke er frelsen, så dro de på å kjøpe fest og begynte å kjøpe opp alle mulige bedritende bilmerker fra Opel til Morris til Saab og Volvo. Så de bare kjøpte alt mulig, og andre merkevarer som de ikke klarte å forvalte på noen bra måte i det hele tatt.

til de da måtte lue av hånda tigget om redningspakker for at de var ferdige med å gå konkurs. Og det er det som er ferdig med å skje med Hollywood. Denne konsolideringen vi ser nå, der Netflix kjøper HBO, er ikke et tegn på styrke. Jeg tror at de står litt annerledes i samme sted som den amerikanske bilindustrien, der de kommer til å kjøpe opp franchises som de ikke vet hva de skal gjøre med. Og det så du på for eksempel når Disney kjøper Star Wars-universet.

med Indiana Jones og sånn, så har de ikke noen god idé for hvordan de skal forvalte den merkevaren, og de klarer å gjøre ting som har vært pengetrykkingsmaskiner, som også Saab og Volvo og Opel i sin tid var, og gjøre dem til store tapsprosjekter. Og Pixar, kan vi si, det er jo broreparten av de beste Pixar-filmene, kom vel før eller i begynnelsen av Disney-oppkjøpet?

vil jeg påstå. Men i 2025 så kom speakerernes kiste for Stavårds universet, The Acolyte.

som var et forsøk på å, det er vel en prequel på en sett og vis, der man forsøker å ta tak i en del av universet, kanskje den mest populære delen av universet, altså sitt jediene, kontra jediene. Det har alltid vært en interessant spenning på grunn av at de frykter hverandre, og det er liksom, det er lyset mot mørket,

som da blir utsatt for en studie av interseksualitet. Du har måttet ganske mange år på universitetet for å helt forstå hva de forsøker å få til deg. Det er veldig clever. Og har gjort det til the gayest Star Wars ever.

med den intenst vanskelig å like Amandla Stenberg, ikke Amanda, Amandla, dansken, som også oppdaget at det var mer å hente på å være svart enn hvit, så hun hevdet at hun var svart, en dansk far, som kaller seg selv interseksjonell feminist og lesbisk.

kommenterte ivrig, mens mot de hatefulle og gjorde da Star Wars-fansene til den store fienden, for nesten allting som har å gjøre med

og heroisme og space. Der vil sannsynligvis en hovedvekt av publikum være menn. Mens det var Amandla synes at menn ikke var noe særlig i det hele tatt. Og filmen var, det var vel første gang på ganske lenge at noen ting faktisk ble kanselert. Vanligvis er det sånn at...

Vi skal se nøye på mulighetene fremover. Vi er i planleggingsfasen. Men nå, denne gangen, etter siste episode, så var det fem dager senere som bare, nei, dette kommer vi ikke til å gjøre igjen. Allerede da var det klart at vi har tatt for mye penger. Jeg tenkte at det var mange bølger det har vært av denne her produsentens mareritt, som du skisserer her nå. Den militante feministen er jo nå, hvis den...

militante feministen dukker opp på set og begynner å intervjue og uttale seg, og produsentene ser bare sånn, å fy faen, penger, dette her kommer til å gå til helvete. Det samme med, hvis vi hopper ti år før det, eller fem år, hva det blir, Me Too-bølgen, ikke sant? Hvis en av skuespillerne har en eller annen sånn

groms i sine arbeidsforhold eller ledeforhold. Da krasjer det også. Jeg vet ikke hva som har vært de store produsentene som har vært før det, om det var narkotika eller den type ting, men det har alltid vært det virker som sånn det går perioder hvor

det er visse type skuespillere-segmenter som potensielt kan ødelegge hele det her enorme samspillet av hvor komplisert det er å lage en film. Hvor mye som kan gå gærent, og så kommer liksom da main-leaden din og fucker opp med å være militant-feminist når du er midt i innspillingen. Ja, men så som Aklar ble også en perfekte storm i så måte på grunn av at produsenten for den heter Leslie Hedlund. Det er Leslie Hedland.

som var personlig assistent for en viss Weinstein. Harvey Weinstein. I saw nothing. Nei, ikke sant? Som hadde voldtatt kvinner, eller favorisert kvinner som var villige til å ligge med. Han var vel egentlig med tilfelle.

og ble dømt for det, mens hun klarte å klatre opp på lesbekraken for å gjøre seg uangripelig. Og det ble man enig med seg selv i Hollywood om at hun var noe lesbisk, eller hun har sikkert vært lesbisk hele tiden, who cares. Men i alle fall skulle hun da ikke konfronteres ved at hun hadde vært personlig assistent for en seksualforbryter. Mhm.

Mens det hadde jo ikke internett glemt i det hele tatt. Så hun ble jo da utsatt for, når du ser på Neurotic eller Critical Drinker eller noe sånt, så nevner de aldri hennes navn uten å si former personal assistant to Harvey Beinstead. Så de liksom pushet på det hele tiden. Mens hun hadde et sånt øyeblikk av selvrefleksjon, som jeg synes var ganske imponerende. For da hun snakket om

hvordan hennes første og sannsynligvis siste store prosjekt hadde gått, så påpekte hun at kommentarene om The Acklight var sannsynligvis kulturelt viktigere enn showet selv. Og det er noe vi ser nå at kommentariatet på YouTube har blitt så kulturelt signifikante

og deres memes, deres takes, har langt større ringvirkninger enn filmen selv, og så hva de velger å klippe ut av filmen er ofte det eneste som sitter igjen, om det er en tåpelig scene eller et ansiktsuttrykk. Så den kulturelle definisjonsmakten har forlatt

mediene, mainstream-mediene har forlatt Hollywood, og tilbake så sitter sånne stakkare og forsøker å slå på trumma, forstår ikke hvorfor ikke folk klikker med helene når de truer med å kanselere eller, ikke sant, mest dovende formen for journalistikk som den ene gang seriøse avisen Aftenposten står for,

Hun har blitt kalt også et eller annet helt forferdelig, liksom den styggeste jævla røtte kvinnen. Dette er liksom det hun har blitt kalt. De forteller ikke hvem som har sagt det, for dette er bare journalistens fordommer. Dette er hva journalistene egentlig mener.

Nå kommer hun med ny film. Å skrive sånne saker kan ikke ta lang tid, for det er egentlig bare at journalisten selv grafser i sitt eget gromsa fordomme og spyr det ut. Og det kaller de da kommentarverksomhet. Og så er de overrasket over at de ikke får et brøl tilbake fra folketypet om at noen må rives i filler og konsoleres på deres bud.

de har blitt irrelevante som norske biskoper de må jo bare mene men engelskene bryr seg

Det må være ganske... Det må være fælt. Det må være fælt. Og så er det veldig interessant, det burde bli du og jeg, hvis du sier opp i Nobelkomiteen, og jeg legger ned podcasten, så foreslår jeg at du og jeg blir litt sånn nerdotic og critical drinker. Vi går bare sånn filmmann-melder fulltid. Det virker i hvert fall sånn at det går rundt for de gutta. Jeg ser til og med på Friday Night Heights og sånn. Hva er det for noe?

Det er hele det er hele avlaget av høyrevridde filmkommentatorer som bare sitter og preiker i en sånn kjempesoomcall om det nyeste de har hørt og hva som er i pipeline og hvilke filmer og hva er det som har skjedd så er det bare massevis av insiderinformasjon som blir pøst ut

akkompanert av veldig upolistisk korrekt humor. Så de jobber i filmbransjen og har litt insights? Nei, jeg tror ikke det. Det er helt klart. Bare kontakter i filmbransjen. Jeg tror også at det er ganske mange whistleblowers som gir dem informasjonen nå. På grunn av at når kribbene er tomme så bites hestene. Hollywood, som jeg sa, har mistet 45 000 jobber. Og du må tenke på at de aller fleste som jobber der var ikke der for det at de ønsket å

å fremme sin politisk agenda. De ønsket bare å ha en jobb, altså en jobb som de gjorde bra, og så fikk de penger og så betalte de leia si. Og så plutselig så er ikke det mulig lenger. Jeg tror det er ganske mange som er sure over det, for at de hadde en bra ting. Hollywood var det only game in town når det gjaldt det å lage filmer. Det var veldig vanskelig for noen andre i Europa å lage en film som ble en global hit.

Mens det kunne Hollywood gjøre, så venter det seg til at du kjære ser, du ser det jeg mener du skal se. Det jeg gir deg er det du kommer til å få. Og så plutselig i 2025 så ser du at folk er ikke interessert i superhelter lenge. De er ikke interessert i franchisene deres lenge. De er ikke interessert i den formulariske fortellingen deres. Og de orker ikke å dra på kino for å bli blindet av CGI og bare lys.

Det er filmstjerne greid å trekke oss til lærerheter. Vi kunne nesten være sånn, hvis Brad Pitt var ute med noe, så er det sånn, vi drar. Fikk du noen gang sett denne Formel 1-filmen med Brad Pitt? Jeg har fortsatt ikke somlet meg til å se den, selv om den har fått sånn tommel opp. Det virker som en god firer. Trygg firer. Jeg tror jeg så en sånn movie recap av den. Det ser helt greit ut, men jeg er ikke tilstrekkelig...

interessert i... Sånn Rush? Nei, den er fra 2015. Den går jo på rivaliseringen på 70-80-tallet. To Formel 1-førere. Så det er en Formel 1-film som har blitt gjort noen ganger. Den er jævlig bra. Når jeg var på Brasil, så traff jeg på en Formel 1-fører for en venn av meg som var min minder for Formel 1 i Brasil.

Og det, ja, inside take. Du vet, enkelte sporter er associert med veldig intelligente utøvere. Rugby for eksempel, eller rowing. Sjakk. Sjakk, ja. Og så enkelte sporter er ikke associert med, som for eksempel fotball. Og i den kategorien kan du også legge for Formel 1. Altså, Gud gir ikke med begge hender. Ja.

Hvis vår Herre har gitt deg en hånd til øyekoordinasjon som er så på millisekundene, så har han sannsynligvis ikke gitt deg et søkende sinn.

Sånn som alpinister også, det er ikke så ofte du hører på livsråd fra alpinister. Nei, nei. Men det er jo sånn... 100 meter løpere sammen. Jeg satt inn middag, og så... Jeg er ikke særlig interessert i bilsport, og jeg er litt mindre interessert i Formel 1 enn det jeg er i bilsport generelt.

Og så innser jeg at det kommer til å være det eneste temaet som det går an å snakke ved. Og det var syv retter. Og jeg hadde gått tomt for mitt Formel 1-stoff i løpet av forretten. Ja.

Det ble en lang middag. Og da var det ikke Premier League å lene deg på heller. Jeg vet ikke om folk er opptatt av Premier League fortsatt. Det er kanskje den siste store sportsmerken. Nei, de synes det var brasilianer. Og jeg vet jo ikke hvordan Corinthians, hvordan det har gått med dem i det siste. Og jeg har ikke den der norske ML-greia om at i Brasilien utenfor Velland kommer livsgleden som bare får trit i det greia der. De spiller fotball.

Så jeg har ikke noe sånn kjempefasinasjon for brasiliansk fotball, ikke engelsk fotball. Jeg har alltid vært søker for brasilianerne, men jeg har jo aldri vært i Sør-Amerika, men jeg har jo mer lyst til å dra til Argentina og Buenos Aires enn jeg har lyst til å dra til Brasil. Det er selvfølgelig, men du skal jo ha dratt litt med meg. Det skal vi. Stemmer det? Når drar vi? Det må være på et eller annet tidspunkt hvor jeg ikke jobber så mye, så det er jo nålig. For nå er det en skamvare i Brasil, og så ingenting i det helt. Hvorfor jobber du så mye?

Hva er det du jobber med, Asle? Du er så jævlig til å holde kortene tett i brystet. Ja. Hva har du jobbet med? Jeg lever i en verden full av non-disclosure agreements. Jeg kan ikke si noen ting. Der jeg jobber, så er det man skal signere kontrakter på at man ikke skal si noen ting om noen ting. Det kan vi respektere, men gi oss en film som...

ligner litt på noe du gjør når du da ikke jobber innlands. Dette er jo det... Det eneste jeg kan si er at jeg løser spesifikke problemer for spesifikke klienter. Oi! Det står enda bedre på engelsk. I solve problems for specific clients.

Ja, det høres ut som at man er leiemor eller noe sånt, men det er ikke det. Jeg har min kompetanse som... Er det noe Tenet over det der, synes jeg? Noe litt sånn der protagonisten... Husker du Tenet? Har du sett den? Kristoffer Nolan-filmen? Det er jo den beste moderne James Bond-filmen lagd

er jo tennet, ikke sant? Det er hvor Stefan Åhlen synes fuck you til hele liksom hvor distansert James Bond er. Jeg synes de siste James Bond-filmene er skikkelig dårlige. Det blir for du vet den følelsen av at når du ser en biljakt-sene, eller en skytesene, eller en sånn chase-jakt-type ting, så er det sånn du får lyst til å bare

spole tre minutter fram for sånn, ja, ok, jeg skjønner det er en duell nå, protagonisten kommer ikke til å dø, hun finne dame kommer ikke til å dø, og skurken kommer ikke til å dø. Så la oss bare hoppe tre minutter fram i tid, for det er en bilscene, jeg vet. Men Tenet var på sånn, det var så intrikat og komplisert at jeg ble jo helt, jeg er fortsatt forelsket av den filmen, men folk synes det er den dårligste Kristoffer Nollen-filmen, da det skal sies. Ja, men da er det jo sånne ting som jeg kan ta og som jeg kan se fremmerlig noe med, at sånn,

Jeg ser ikke så mye film lenger. Jeg ser veldig lite linjerteva.

Jeg har sett debatten med Fredrik Solvagn så langt før, og jeg synes at Fredrik er en veldig, veldig god programleder. I norsk målstokk er han... Skal vi snakke litt om Fredrik Solvagn? Fordi det er et par ting der apropos summerer opp året 2025. Fredrik kommer til å sette pris på at vi kom til dette segmentet her. Fredrik kommer til å elske det. Han elsker at andre snakker om han.

nettopp, ikke sant, Fredrik? Vi vet du liker det, så nå skal du få det. Og så må vi jo si at dette var vel i fjor, men du er vel den eneste per nå som har hatt Fredrik Solvang som gjest, tror jeg, i et ordentlig intervju. Var han litt nervøs og litt på bortebane da han var hos deg? Kan du si noe om det? Han var litt hudløs. Ja.

Jeg tror at for Solvang, det han ikke var klar over da han tok et teater og ta debatten, var hvor personlig det kom til å bli. At nesten hver eneste uke så var det ekstrem personlig kritikk av han, og krav om at han må be om beklage et eller annet. Og så siden han jobber for NRK, så er det jo ikke noe annet. Jeg tror også hans interaksjon ville vært, jeg drar til helvete. Du kan ta...

skriv din egen beklagelse og les den høyt for deg selv. Kan ikke det være en bra løsning? Men siden han jobbet for NRK så måtte han jo fly rundt og be om unnskyldning. Og så etter hvert så forstod han at han ikke kunne være på sosiale medier, han kunne ikke ha noen humor. Han er en veldig vittig type. Det går fort rundt opp i hodet på han.

Så hvis Fredrik Solvang i fri dressur på sosiale medier ville være en gave til landet, men så var det sånn at alle skulle være krenket hele tiden. Så jeg tror at han var litt kjørt. Ja, det tror jeg også. Jeg visste at han kom til å gi seg, eller jeg skjønte det, kan jeg si, at i 2025 så var det overbrudt, for han hadde egentlig gjort det han skulle gjøre, så vidt jeg skjønte på det.

Men det som må man glemme litt, dette her går jo opp i en større NRK-debatt, at den personlige kostnaden han både har stått, jeg synes det er mer nok sør i huet mitt å bare ha en podcast med en annen person i dette studio her. Tenk at du har de mest dyktigste toppolitikerne stående i studio, som da står og kapper som ordet, som manipulerer hverandre og programleder og pakker inn ting. Det er jo umulig å ta på, de smyger seg unna alt. Du skal stå og håndtere en

politisk diskusjon direkte på NRK1

Huske alt av notater, og det merkte jeg at han får beskjed på øret mens han skal lytte til hva de politikerne sier. Tenke på rekkefølgen. Ikke for lenge er det på tema. Alle disse tingene her er seriøst en fotballmanageroppgave, real time, som jeg bare tror ikke folk skjønner hvor komplisert det er. Og så er det jo også det nedsiddende at hvis han ikke følger opp, eller gir noen for mye pratetid, og ikke kritiserer, så må han si unnskyld

sosiale medier, og det gjør han hvis han gikk over streken eller ikke gjorde jobben sin, så gikk han til sosiale medier og tok den kostnaden selv. Det var ikke noen andre som tok den der... Men det var poenget mitt at i stedet for...

Er du klar over hvor mange mellomledere det er i NRK? Eller at du vet hvor mange mellomledere det er? Det var et lønnspoeng mitt. Han fikk en lønn på litt over en million, tror jeg. Det er en haug med NRK-ledere som har over to mil. Jeg mener, du kan erstatte disse to mil-lederne og

alle enmiljølederne jeg vet om i NRK kan du erstatte i overmål. Det mener jeg 100%, det er ikke noe jeg kaster ut her, men alle de er erstattelige. Det minst erstattelige er Fredrik Solberg, og han får en halve lønna til en eller annen løk som har bare jobbet seg litt oppover i systemet i NRK.

Og så skjermet de han ikke. Noen grunn til at både du og jeg har sjelfred, er at vi gir jo ikke intervjuer, eller bortsett fra når du ønsker å ligge og skreve i underbuksa di for Aftenposten, mens du gir jo ikke... Det går ikke an å ringe deg og si...

Hei, det er fra nettavisen her. Det har skjedd et eller annet. Hva synes du om det? Du gidder ikke å svare på det. Nei, jeg er svak på Pilates, vet du. Hvis noen kommer der, kan vi lære litt av Pilates-treningen deres? Ja, selvfølgelig. Jeg trodde det var en av de jævla kinky greiene der du ønsket å vise fram kaffeebåsene dine. Jeg har jo litt drøm om å vise fram de store ballene mine, ikke sant? Ja.

Jeg venter jo på at vi skal få det store stjerneintervjuet der du gjør Pilates naken. Når vi får se deg liksom i reverse dog og kan se hele veien hjem. Jeg har tenkt på det, skjønner du. Så det kommer. Jeg må lage min egen plattform og ha litt kontroll på det. Men med Fredrik Solvang? De verner han ikke, så han ble spist opp. Det er greiene med at de burde jo ha fortifisert rundt han og sagt at

Fredrik ber ikke om unnskyldning. Her er Tina Tryse, som er mellomleder og tjener dobbelt så mye som han. Du kan ta den. Mens det gjorde de ikke. Nei, nei, nei. Fy faen for feil. Du og jeg lever jo til samme regel, og det synes jeg er, hvis du skal overleve i mediebransjen, så synes jeg det er superenkelt å forholde deg til denne regelen her, og det går deg vel. Du blir ikke slitt ut, og det er...

Never complain, never explain. Helt riktig. Never complain, never explain. Hvis du praktiserer den, så blir livet ditt så uendelig mye bedre, men jeg opplever jo sånn Fredrik Solvang som er ekstremt samvittighetsfull, han eier, han bærer hele debatten alene, og når han fucker opp, eller det er diskusjoner ute, så går han ut med hud og hår,

og tar seg selv inn i debatten, ikke sant? Og på den der emosjonelle påkjenningen mellom debattene, når du skal ha fri og lade opp til neste sending, så bruker han liksom hele sitt batteri på å tømme seg i den her offentlige debatten i hermetegn, på Facebook og alt mulig, hvor det kommer 14 000 kjøttdurer og skal...

Ja. Men et eller annet. Og den der, liksom det jeg glemmer også, å gå ut og kreve en beklagelse, gi meg en pause. Hva slags snørrunger er det som har det som sitt modus operandi, og går ut og krever at andre skal be om unnskyldning for at de fikk vondt i følelsene sine på grunn av noe sånn litt søkt poeng som de forsøker å gjøre på grunn av at dette er saken deres.

hvorfor skulle han trenge å spille ball med de folkene der i det hele tatt? Du har helt rett. Never complain, never explain. Så jeg gir ikke intervjuer i det hele tatt lenger.

funker skikkelig bra. Ja, det bekker jeg også. Da blir det jo mye gøyere når du først går på noen rants i podcastene her, vet du. Ja, jeg vet. Jeg knakk meg på under Ukraina-debatten da jeg forsto at det er ikke noe rom for fakta her. Det var et sånt mettningspunkt for deg? Ja.

Ja, på grunn av at det ble så utrolig personlig. Jeg er gammel, og jeg har tjukk hud. Det er ikke sånn at jeg tar med ting hjem. Men jeg ble overrasket over hvor raskt det gikk fra... 22? Ja, det er vel... Februar 2022. Februar 2022.

fra at folk krevde at jeg miste jobben, det var ikke etter at man hadde hatt en debatt, det var hva første bud, å oppleve at journalistene, i stedet for å forsøke å skape klarhet, bare øste opp stemningen til full lynsj, så du kan ikke stole på journalistene i det hele tatt. Når du har innsett det, en journalist ringer deg og sier

Ja, der skjedde et eller annet i Ungudungu, et eller annet fiktivt land. Og så sier du hva du synes om det, og så sier du hva du synes om det, men det var ikke riktig mening. Ja, takk så mye. Vi ringer tilbake hvis det blir aktuelt. Så ringer de rundt i det finne, liksom tror du at, hva heter han der, han der Sivita Løken, som er den store USA-eksperten. Hvem av de holdt du på å si? Sivita? Ja.

Det er ikke så viktig, men det er en fyr som var en av NRKs USA-eksperter under oppløpet til valget, og som har helhandskompetanse til å fortelle at Trump er en fascist. Det er en grunn til at de alltid ender opp hos de samme løkene, for de sier det journalistene vil oppleve.

at de skal si, altså så later man som at dette er den frie debatten, altså journalistene har en haug med fordommer, og de ekspertene som er villige til å bekrefte deres fordommer kommer i media, og de som ikke gjør det, gjør det ikke, samtidig som at man har alt for lav terskel for å skape lydsystemning mot avvikende meninger, så det som Glenn Diesen opplevde med Ine Marie var sjokkerende, men det var det på debatten.

Det var på debatten, ja. Han snakket om det her når han var sist, faktisk. Det er lederen for partiet Høyre. Det var så fælt, og det var så vondt å se. Glenn Diesen har sin analyse av Ukraina-krigen. Den står fritt til å diskutere. Den står seg bedre enn analysen til de fleste av hans kritikere, i alle fall hvis man ser på fakta på slagmarken.

Han har åpenbart betalt en stor personlig pris gjennom forsøk på kanslering. Han stiller opp velvitende om at han står for et minoritetsstandpunkt, og så tar lederne, etterpåtroppene lederne i Høyre, rennafart og er så himla ufin. Ja.

påtroppende leder i et avtroppende parti. Ja, jeg synes det var, og det synes også, det sa noen ting veldig ubehagelige om Ine Marie Eriksen Sørheide, så tapper hun var, da var hun tapper da, når hun visste at hun ikke hadde noen fallhøyde, når hun visste at hun stod med de mange mot den ene, at da var hun tapper da. Jeg skal love deg at hun ikke kommer til å være like tapper hvis hun har noen sjanse for å miste noen ting selv. Mhm.

Det var ikke et sympatisk strekk vi hadde som kom frem i den debatten. Hvis folk blir støttet eller sjokkert over at jeg sier det, så gå tilbake og se debatten mellom Ine-Marie og Glenn Disen. Det er flere i Høyre der, bare sånn at det virker av samme kaliber der, som jo bare er trist, synes jeg, for alle som har stemt Høyre, og som kanskje hadde et håp om at Høyre skulle gå inn mer konservativ, mer...

et gammelt spor og se at mye da, alle eksklusive Svenneby, som nå ser ut til å bli nestleder i partiet, men er av den samme skolen og det samme... Ja, og så tror jeg at ikke sant, hva var det H.P. Taylor sa at at de kom til et vendepunkt og undret å vende. Og det tror jeg er det problemet med Høyre, at i ledevalget nå,

så hadde de fått en ganske sterk indikator fra velgerne om at det de solgte og måten de solgte på ikke funket. Folk var ikke villige til å stemme på det.

De var ikke villige til å kjenne at dette var manglende troverdighet som lå i bunn. Altså det er ingen som tror på Høyre når de sier at de skal stramme inn i innvandringspolitikken. Men det er ingen som tror at Høyre kommer til å stanse statsløsning. Fordi at de er et venstreliberalt parti, og så velger de en leder fra venstre siden. En slags norsk Kamala Harris-parti.

som, du husker Kamala Harris, når hun blir spurt, vil du gjort noe annerledes? Og så sier hun, I can't think of anything. Og det tror jeg også ville være Ine-Maries svar på, hva vil du gjort annerledes enn Erna Solberg? Jeg kan ikke komme på noe. Og jeg tror at det er litt av synd for Høyre, det er et flott parti, og veldig mange flotte folk i Høyre. Tradisjonsrikt parti, som hadde jo kanskje... Men la oss si at vi tar feil, at dette her blir en suksess i oppskrift, så får vi heller bare...

Da får vi si at vi tok feil. Dette var tydeligvis det helt riktige trekket for Høyre og Høyres. Jeg er ikke så sikker på det, slik jeg ser det. For dette er ikke et politisk poeng. Dette er enda mer makro enn det. Det har vært et stemningsskifte med en veldig rask og bra kursjustering bort fra Våk.

mye mer i retning av nasjonalisme, mye mer i retning av harde verdier, tøffe valg. Det er det vi ser der ute, at en hardere høyreside har framgang. Om det er Nigel Farage, eller Donald Trump, eller en dam som tok over Japan, så ser man alle sammen at det er blitt en, liksom det å være stålkonservativ, det funker nå. Mens

Problemet for mange er at de trodde at de var bedre enn andre. Altså at politikken ikke var en interessemotsetning, men at det var kondensert moral.

og at deres standpunkter var mer moralsk riktige enn andres standpunkter. Og det er veldig vanskelig å komme seg ut av den kista når du har lagt deg opp i den moralske kista på grunn av at hvordan kan du endre mening når du sa at det var et uttrykk for en høyere moral? Har moralen din blitt dårligere, Ine?

Du ser jo også at hun er jo ikke åpenbart veldig politisk klok. En hver idiot vet jo at det blir ikke noen EU-kamp i Norge, så hvorfor fronter hun det som det eneste stengene å løfte frem er at Norge skal inn i EU? Det er bare ett parti som ønsker en EU-debatt i Norge, og det er Senterpartiet. Og de kommer sannsynligvis ikke til å vinne en EU-kamp en gang. Det sier jeg som paresen til Ola Borten Moe, da. Hahaha.

Jeg har en snikende følelse at Partiet Høyre kanskje ikke eksisterer om 15-20 år, eller i hvert fall er et marginalt parti. Jeg tror at du kan ha rett i det. Jeg tror at

Ine-Marie er nok ikke klok nok til å lede det partiet, for dreieboka er som følger. Hvis du tilhører høyrefløyen av et parti som er i konflikt med seg selv, slik høyre er, så er nummer en at du må da, hvis du tilhører høyrefløyen, så må du snakke som om du representerer venstrefløyen. For alle vet at du tilhører høyrefløyen, så du må da komme venstrefløyen i møte. Mens Ine-Marie har ikke kommet høyrefløyen i møte i det hele tatt.

Hun gjorde klart at hun kommer til å stå på trygg sosial-liberal grunn, med et dypt mistro mot konservative meninger som hun vil ha vondt for å kunne fronte. Og det som skjedde med den danske venstre, som vel er Høyres fornuftridige søsterparti, de splittet jo i tre. Altså at du fikk Lars Løkke Rasmussen, tidligere statsminister for Venstre, som brøt ut med sitt eget Lars Løkke-parti,

og partiet konservativt, som spiste opp den konservative fløyen av Venstre, og Venstre falt tilbake til å bli et ganske lite parti. Og det tror jeg kan skje med Høyre også, at Høyrefløyen til slutt får nok å bryte ut. Det skjedde med Venstre på et tidspunkt, det skjedde med Arbeiderpartiet på et tidspunkt, da SF brøt ut av Arbeiderpartiet,

Den politiske energien i Høyre ligger blant de konservative. Ungdommen ligger blant de konservative. Når da først Erna nektet å komme de konservative møter på noe annet enn å si at ja, ja, hvis vi får igjen flertall så kanskje dere kan få litt. Og så får det en person som er enda mindre mottakelig for dette som leder. Det tror jeg kan føre til at

Dårlige meningsmålinger kan avløses av åpen indre strid, og du ser jo allerede at venstrefløyen i partiet har veldig lav terskel for å gå i opposisjon mot sitt eget parti i Dagbladet og andre steder, så du ser allerede at det er mye kiving inne av partiet. Spørsmålet er, hvem kan samle rekkenet og gi prosjektet retning? Vi får se. Jeg tror ikke det er Ine-Marie, men

Jeg har tatt feil før også. Jeg er jo ikke et sannhetsvittne for hva som vil skje i fremtiden. Jeg bare tror at utenfor hva jeg vet, så ser dette her ut til å kunne bli veldig vanskelig for Ine-Marie. Det er jo det ordet jeg bruker ofte, reaktivt, at du reagerer veldig på eksterne hendelser, eksterne uttalelser. Litt sånn som vi så Ine-Marie med

Den opptreden under debatten, man må bare hoppe bok over det der med å ta det faglige argumentet som vi har snakket om hundre ganger, at man hopper bok over det.

faglig diskusjon, de faglige poengene. Jeg tror hun vet at Dysen er sannsynligvis Norges viktigste kommentator i global forstand. Jeg tror hun vet hvor viktig han er internasjonalt. Vet hun at han sitter ukendelig med John Mearsheimer og kommenterer på Ukraina-krigen på et sted hvor hundrevis av millioner av mennesker ser det. At han er kjempesvær i Russland, Kina, India, Brasil,

Jeg tror de færreste politikere og norske kommentarer vet hvor stor følgemasse og hvor stort nettverk og hvor mange seere og følgere Glendisen har, som går mange, mange, mange ganger med VG Aftenposten, altså norske medier. Oi! Beklager!

Også på fiendressen. Også på funktressen min også. Heldigvis var det ikke cola. Nei, det var... Godt nyttår, altså. Ja, dette her var... Vi tar en liten... Tar en liten tørkepause. Ok, da har vi litt fått kastet jakka, ja. Det der kunne svømt igjen.

Skal du tørre å åpne denne flaska? Du har fått å åpne den nå, ja? Jeg har fått å åpne den. Fy faen, jeg har fått meg en hard selsers her, og da er vi back on track. La meg, jeg skulle egentlig ha et briljant, selvfølgelig, som alltid siste poeng med Fredrik Solvang, men la oss gjøre ferdig høyre biten først, da. Det er veldig tynt i rekken når du ser dette her trekløveret med...

Med Astrup, Ine og han Asheim går langs gata og tenker sånn, oi, det er ikke Norges lederskap. Vi ser fotografert her, du får en sånn ugge følelse at det er greit, jeg kan kjøre Støre, Stoltenberg og en til den gata der, greit, den pakka kan jeg leve med. Men dette her, da vil jeg jo heller... Jeg snakket med noen på toppen av Arbeiderpartiet som hadde en sånn skikkelig infam der, de sa at, ja, men du forstår ikke tøyet.

Høyre er aftenpostens politiske fløy. Ja, riktig. Så meningen de der lederskapene har, man har aftenposten-meninger og uttrykker seg på aftenposten-måter, og aftenposten-måten er å si nå er det faen meg nok. Det er da faen meg nok for alt, hele tiden. Hver gang man blir konfrontert med noe som ikke samsvarer med dine fordommer, så må du skrive caps lock. Ok, fint.

Når vi først sitter og rantler her, så kan du jo si at det er to høyre folk jeg liker veldig godt. Det er jo Mahmoud Farahmann, synes jeg er en fantastisk mann. Fenomenal straight talker, og ikke enig med han i alle politiske ting, men synes bare personen og karakteren og hans måte å

opererer på, og jeg har veldig respekt for, og Svendeby helt åpenbart. Svendeby er et av de største politiske talentene i nyere historie for Høyre, og det er egentlig litt sånn talende

at de ikke klarte å svelge tungt å gjøre han til partiets leder. Jeg tror at det ville vært veldig klokt å få en reell fornyelse nå. Og han ville vært smart nok til å gjøre nettopp det. Altså siden han tilhørte høyresiden, så ville sannsynligvis mestparten han ville sagt, ville kommet venstresiden i parti i møte samlet. Men de var ikke modne for det. Og nå blir han kanskje nestleder.

Vi får se hvordan dette kommer til å gå. Nå er vi nesten ferdig med tuttifrutte forhandlinger, og det er mer enn nok å være bekymret over

Jeg skrev en spalt i E24 hvor landmennes stat og største problemet er jo det at man bare forebeister. Staten bare vokser og vokser og vokser, og tilbake så sitter det en befolkning som ikke helt forstår hvordan det kan være at statsministeren ikke kan gjøre mellomlanding i noe land uten å dumpe et par millioner kroner på en eller annen bullshit-sak. Men det er helt nødvendig å ha et så drakonisk skatteregime at folk må flytte fra landet. Det

Det er ikke et bra tegn da. Så hvorfor er det nødvendig, hvorfor er det maktpåliggende å ha en så utbyttende skattepolitikk når det åpenbart ikke er noe mangel på penger? Liksom de dumper 4 milliarder kroner på en regnskogssatsing som etterfølges skal følge opp en misslykka regnskogssatsing som følte opp en tidligere misslykka regnskogssatsing så det er vel mulig å se fortsatt en tredje satsing når det kommer til å være misslykka.

Og nå skal hele oljefondet brukes til å utkjempe en tapt krig i Ukraina, mer eller mindre alene, på grunn av at amerikanerne har trukket seg. EU finner det vanskelig å ekspropriere den russiske sentralbankens aktiver. Ingen har penger på bok.

Så tydeligvis skal Norge bære denne krigen alene i det øyeblikket. Det er åpenbart at det ikke finnes noen militær seier for Ukraina i enden av dette. Og det har alle innsett nå. Til og med Høyre tror jeg man har begynt å innse det, eller de kommer til å innse det om et par års tid. Det er litt sånn som Afghanistan-krigen, at det var åpenbart alt i 2006, at hva enn vi forsøkte å oppnå, så hadde vi oppnått det vi kunne oppnå der, og vi ble strånet i 2020.

Det blir spennende å følge med. Ja, vi skal si at det holder med høyre. Det er et siste poeng. Dette er bare en observasjon. Vi kan høre om du er enig i dette. Jeg synes jo det siste året nå som Solvang har sagt at han skal avlyfte, så har det kommet gjennom dette her lue på om han er den største

fordekte politiske slagestiden som har skjedd i NRK noen gang, at ingen har helt visst hvor de har Fredrik Solvang, fordi han har behandlet alle fer. Men jeg synes jo det skinner gjennom av den siste halve året med Fredrik Solvang på debatten, at han er erkekonservativ i sitt politiske standpunkt. Jeg tror han er

om ikke en FRP velger. Jeg vet ikke, hvis han er konservativ, så er han konservativ med liten kå. Tror han at da har han konservativ? Slik jeg opplever Fredrik, så er han en nyhetshund av første rang. Han er kjempeinteressert. Han ønsker å komme til bunns i ting. Han er alltid på jakt etter inkonsistens i argumentasjon. Han...

Han behandler nyhetene som et mysterium der han skal avdekke. En god journalist er en verdifull ting. Journalistene er verdifulle. Når de ikke er dovne, så er de virkelig verdifulle. Men journalister har ikke venner, fordi de kommer til å følge saken der den leder uansett hvem de må trå på tærne for å komme frem til sannheten. Mens hvor mange journalister er det som gjør det nå?

Det var kanskje derfor han ble et fenomen som det han ble. Det er kanskje en av de siste manifestasjonene av den norske enhetskulturen, at man hadde et TV-program som alle så på, og som alle syntes var greit også. Han hadde trådt den der at han var tverrpolitisk respektert, alle syntes han var fair, men det er jo en...

Det er kanskje en av veldig få journalister som har greid å komme under huden og ta støret og drite han ut litt, faktisk. Han kommer også under huden på ærna, faktisk.

Men ikke på en sånn kjip aftenposten-greie, der man klatrer opp i flaggsanger og skriker rasist. Men det å la dem felle seg av sine egne selvmotsigelser. Jeg vet at norske politikere forberedte seg før de dro på Solvang, og det gjør de ikke med mange andre journalister. For de vet at de ikke er...

Lilla Søhusvik eller noe sånt. Hvis du er fra venstre siden, så kommer dette til å være en cakewalk. Og hvis du kommer fra høyre siden, så kommer dette til å gå til helvete uansett hvor mye du har forberedt deg. Mens med Fredriks visste du ikke helt. Og det gjorde at mange satte av en halv arbeidsdag til å tenke inn, grunne igjennom hva vil han si når jeg sier og sånne ting. Ja.

Men du, apropos høyere film, vi har snakket en del om sånn, har det ikke vært en sånn høyere film som har vært oppe i år om Erna Solberg-greiene? Ingen kommentar. Ja, den ble jo sluppet på et sånt inoppertent tidspunkt, så jeg fikk ikke sett den. Nei, ikke det. Det er bare sånn, men av alle ting, vi først skal lage litt politisk film her i landet, kan vi ikke lage noe som faktisk folk er litt opptatt av? Om Erna Solberg går av eller ikke, det...

«Er det så? Men skal vi ikke dømme filmen vi ikke har sett?» Det er typisk meg, men jeg fikk noen gode kommentarer, anmeldelser av pressen. «Filmpolitiet 4 av 6, det er jo altid gøy noe med filmpolitiet», Birgit Vestmo, min gamle kollega, suveren filmbiter og anmelder.

hvis du har lyst å vite hva Birger, eller bruker Birger Vestmoz i terningkastet noe fornuftig, så tar alt du trekker fra en. Det er min regel. Så da har du perfekt. Så hvis han gir en sekser, da har du en femmer, kanskje en sekser. Hvis det er en norsk firer, er det en tre eller to. Så det var jo sånn, kan vi ikke lage noe sånn litt politisk film med et eller annet som er litt viktig da? Skal vi ikke ta pandemien snart, eller...

ta et eller annet sånt politisk skandale? Jeg snakker med Valfa at det tog allerede godt. Når troverdiskapital allerede er forspilt, sånn som mainstream-mediene i stor grad har gjort i Norge,

og av deres innflytelse, deres evne til å skape sitt eget vær, og være de som definerer hva vi snakker om og hvordan vi snakker det om, så er det ekstremt vanskelig å gjenvinne. Og det vi ser i Norge, i likhet med mange vestlige land, er at

enhetskulturen fragmenterer. Det var en ekstrem naivitet blant de som ønsket å lage minoritetenes majoritet, altså at samfunnets oppgave var å komme selvsentrerte minoriteter i møte i krav for ulike privilegier.

Prisen man betalte var det at den Donald Duck-kulturen, det Norge er vokst opp i, så leste nesten alle barn i hele Norge Donald Duck hver uke. Og det er kanskje et banalt, men også et viktig eksempel på noen ting som gjorde at vi var på det samme stedet på samme tid. Mens nå så tror jeg at stadig færre tyner inn til å sitte og se på NRK.

Og hvis jeg kjenner NRK rett, så kommer de til å for det første finne en kvinne til å erstatte Fredrik Solvang, for det er «put a chicken and make it lame and gay». Og de kommer så sykt lyst til å finne en kvinne med fordomme på venstre siden, og så kommer de til å bli veldig overrasket over at særtallene ikke er der. Jeg håper det skjer, så da kan vi bruke dette klippet her for det det har vært. Men det jeg etterlyser, det er jo sånn, ja...

For meg som helt utenforstående tenker jeg sånn, er det ikke nok da å lage nok materiale her til å lage

skarpe, spennende dokumentarer eller spillefilmer, også om det der Erna Sindre greiene greit. De prøvde på det. Alt dette med innvandring, med pandemien, synes jeg er en helt sinnsykt sekt med pandemihåndteringen, helsemyndighetene og forskningene og masker og politikere og alt det piskere som foregikk der. Så har vi terrorørelasjen Epstein, det New York-kjøret. Hva er det vi holder på med?

Mellom kortene der og så kongehuset. Jeg kan være med på at kongehuset, der holder vi helt kjeft til Harald er ikke blant oss lenger, så kanskje man sparer den...

oppgjøret med kongehuset sparer vi til Harald godt bort, men så har det Marius blitt inngangsbiletten for å pirke litt i kongehuset, i kronprinsparret og alt det der greiene som er der. Det er så mye eksplosivt, så mye spennende, viktig, store pengesumme politikk som ligger der, men som vi bare ikke rører, og så blir det sånn der...

ting som handler om historien til Arbeiderpartiet eller et eller annet sånt, litt sånn trygge ting, men vi pirker jo ikke inn på noen av disse tingene her som er, hva faen, hva skjedde? Og hva er det som skjer? Ja, men det er jo en kjempestor underskog av folk som kommenterer på det, Søndre Norvik for eksempel, Sjøsriombudsmannen,

Og folk ser det. Så jeg tror at du blir for opptatt av plattformer, at her, hvorfor er ikke dette på film, hvorfor er det ikke på linjært TV? Mens analysen er der, og seerne er der, det er bare det at det skjer på plattformer som ikke er like synlige og ikke er like lett å måle på sett og vis. Du har levd lengre med, og så var NRK mye mer

med brennpunkt og med tyngre skyts, god å kritisere makten på 80-90-tallet, for eksempel? Nei, men de hadde større definisjonsmakt på 80-90-tallet. På 80-90-tallet mente NRK at det var FRP som var fasister, og at de ikke skulle slippe unna med noe. Og spesielt på 90-tallet var det ingen uke var komplett uten å ha avdekket en eller annen skandale i FRP.

Det gjorde egentlig ikke noe galt for Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet bare vokste, og det var kanskje et tegn på hva som skulle komme. Folk begynte gradvis å gå lei av politisk korrekthet, og de begynte å gå lei av journalister. Nå er vi i en situasjon der journalistene er de siste som har forstått hvor lite respektert deres yrkesgruppe er nå for tiden, og enda verre hvor selvforskilt nettopp dette er. Det er hvordan de forvaltet sitt mandat.

Og når du vet hva en kommentator vil mene om et verdt spørsmål bare på basis av at de er så utrolig svartvitt i tenkegangen sin og så forutsigbare,

så holder du å lese overskriftene i spalten, og så blar du videre. Tenk å lese spalten, du vet hvor dette kommer til å ende uansett. Og det er også sånn med NRK, det ble forutsigbare, ikke debatten, ikke Thomas Heltse, men veldig mye av det de pøste ut var lav kvalitet. Vet du hva som er årets ord ifølge The Economist? Årets ord? Nei. Slapp. Hva betyr det? Slapp er tynn suppe, vanligvis grisefôr. Ja.

som er en kulturell betegnelse for den type kulturer vil bli servert bare drit. Det er bare lett konsumert, smakløst, pregløst. Spinner ut av å være sloppy på en måte? Sloppy ligger i forlengelsen av ordet, men sloppy er ifølge The Economist dukket vel opp på...

1600- eller 1700-tallet, som jeg hadde da sammen med meningsinnhold som swill, som er også svinefor, altså at allting av potetskall og kyllingbein og allting som er marginalt spiselig blir bare pøst sammen i en røre og matet til grisene. Og det er vel der en del opplever at kulturen også har gått. For

For saken er at det er ikke lett å være god journalist. Det finnes gode journalister i Norge. Det finnes gravetimer i Dagens Næringsliv og i VG som står tilbake for de færreste.

Men journalister er dovne de også, og den dovneste formen for journalistikk som man driver både i VG og Aftenposten er den der at journalisten har lest en overskrift eller en halv artikkel i The New York Times og reproduserer meningsinnholdet, men uten alle nyanser, og seg selv sine egne følelser som referanseobjekt. Hva følte jeg da jeg hørte? Og det er ikke så veldig interessant da.

Jeg tror folk bare går lei av det. Men saken er at vi er inne i en teknologisk endring. Nye plattformer vokser frem. Troverdighet migrerer til nye plasser. Jeg tror noen grunn til at du blir skyteskive for politikere er at du kanskje ikke innser hvor innflytelsesrik du er, og at politikerne støter på dine standpunkter i møte med andre mennesker.

Og det tror jeg mange journalister i NRK ikke gjør. Altså, folk har ikke fått med seg hva de mener, uansett hvor mye de skriker. Mens Wolfgang W. med sinne i innestemme i langformat har på en eller annen måte flere øyebler som ser på han, og flere ører som lytter til han. Fikk du lyst til å barbere deg nå? Irriterer skjegget deg? Nei, de der pistrette greiene du har oppe her,

Kunne vært litt nøyre med barbering en gang i dag. Kunne sattes og hvertfall fått litt av meg rett i linjen. Ja, det var kanskje litt, jeg kom rett fra hyttetur, så det har vært litt, men glatt barbert. Da tror jeg jeg mistet litt alderspoeng også. Ja, så du ønsker for en del også å se litt eldre ut i nedvei? Jeg tror det. Det er litt boyish-

Det er litt DJ-utgaven av meg å glatt på å bære meg. Jeg tror ikke du vil se det. Nei, jeg møtte jo aldri DJ-utgaven av deg. Er det sant at DJ-er får masse damer i?

Før var vel det liksom hele årsaken til at alle menn ble artister og DJs, så du dro alltid hjem. Du hadde veldig mye makt da, på utstedet, og tok imot requests, og stod alltid noen og ventet på. Jeg har aldri vært utelivs-DJ, men visst nok så var jo det, det var nummer en måten, ja. Hvis du var god til å danse, eller være DJ, så var du sikker. Så, nei...

DJ-versjonen av meg. Jeg likte han, altså. Gjorde du det?

Jeg kan forestille deg. Da er du sånn, er alle klar? Nei, det som faktisk knakk min DJ-karriere var jo mikrofonen, for jeg var jo old school-typen. Jeg elsket å mikse vinyler og CD-er i takt uten de teknologiske hjelpemidlene. Det var et håndverk å kunne få to, en låt fra 70-tallet og 90-tallet til å gå i takt i to minutter uten at du trengte å justere stiften.

Det var jo kunsten, og så kom jo seden, og så kom USB-stiks, og så begynte det store klubbhistorie oppsummert, veldig lang historie oppsummert på to setninger.

Før så tog DJ-en det der nede og jobba, og håndverk og lage dansegulv, og menneskene så på hverandre, til at alle begynte å se opp på DJ-en, og DJ-en begynte å se ned på publikum, og stå med mikrofon, og gjorde egentlig ikke noe av det håndverket lenger, for det begynte maskinen å gjøre. Så man ble mer en slags klovn, en artist, som stod og skreik og lagde stemning. Så det var det store endringen, og det som er sånn bare ...

Korni og Harry med hele DJ-kulturen er jo den mikrofonen og den gaulingen. Før var det jo classy. Jeg var på en norsk klubb i Sao Paulo på en favela på brasiliansk jazz. Og der var jeg bare, så vidt jeg så, i en annen utlending der.

Og det var skikkelig fint egentlig, for dette var et jazzband som spilte improv. Jeg er ikke noen stor jazzfan, men det var nydelig å høre på. Så jazzfansene sto foran og bare nødt håndverket. Og alle musikerne var introverte. De var inne i musikken.

Og alle andre hadde det bare gilt. Alle andre preiket med hverandre, noen flørta, noen smådansa, og noen satt i grupper og pratet sammen. Det var å være på jazzklubb. Som egentlig ikke noen stor fan av jazz, så var det forbløffende hyggelig.

Dette blir ikke jazz, men det er kanskje elementer av jazz. Nå gjør jeg som en DJ, nå får jeg bare tingene i hodet, setter på neste låt, og det er to filmer som springer til minnet, som jeg har sett i år, som er et par år gamle. Det ene er jo den her Viplash. Har du sett den? Viplash, å fy, det gjør det bare sånn, øker respekten for håndverket og musikeren og dirigenten. Sinssykt intens drama med

som de fleste er ute. Jeg tror den ligger på 8,5 på IMDB. Kjempehøyt fra 2000 og 10,000 et eller annet. 2010-tallet. Så det er apropos jass da, hvis du ikke har noe slags det til, så er det vanskelig å... Men en annen film jeg har sett i år,

i musikk-sjangeren, om man kan si det sånn, det er jo Amadeus fra 1984. Den er fantastisk. Directors Cut. Den har jeg ikke sett. Og jeg vet ikke helt hva som er med i Directors Cut. Jeg husker jeg så den vanlige kinoversjonen først, for mange, mange, mange, mange år siden. Men fy faen, det er for en film, og for noen skuespillere, og bare sette på gammel film, tilbake til det vi snakket om innledningsvis. Du kan freeze-frame hvilken som helst sekund i filmen, og så kan du se bare sånn det ser ut som en fotografi. Lysetting,

bygning, scenografien kostymer, alt det er bare fotografi uansett hvor du stopper filmen og med Mozart hvordan han der som spiller Salieri hvordan han bærer den filmen det er så bra, det er så vakkert og det er bare sånn, fy faen for en filmkvalitet som er en film som er 40 år gammel

Så det er mulig. Jeg tror ikke at underholdningen av filmen i seg selv er død, men jeg tror at kinoen er i ferd med å dø. Jeg tror at kinoopplevelsen for at det skulle bære seg, så måtte Hollywood lage en film i uka som var verdt å se for å kunne holde det bærende. Det gjør det ikke. Ja.

Jeg tror at Kino Nuren kjempetabbe ved å forsøke å kompensere for manglende solgte billetter med å bare dumpe på enda mer reklame. Reklamen er ikke god nok til å vises på et så stort format. Det er noe som åpenbart er laget stort sett veldig billig og uten ettertanke i det hele tatt.

Og det er slitsomt å måtte sitte igjennom 15-20 minutter med reklame, før du må sitte i 15-20 minutter med trailere, for filmer du ikke har lyst til å se. Før du får lov til å se filmen som du har alt betalt mye mer enn det du hadde tenkt å betale. Ta med tre unger på kino, så blåser du 700 000 kroner bare bilett på det. Da bør det være en film som du faktisk...

mener at det er kineverdig, og det er egentlig bare IMAX som er et formidlende trikk. Så jeg tror at kinodøden kommer til å gå samme vei som raveklubber og sånne ting, eller videoutleie, at kinoene kommer til å dø. De fleste er i stand til å kunne kjøpe en ordentlig kinoaktig opplevelse hjemme med storskild med skjerm og bra yttalere. Når du kan sette på pausen når du må gå på do, og det er ingen som snakker foran deg, og det lukter ikke rart og sånne ting.

Det eneste grunnen til at jeg har dratt på kino i år, er med barna, 90 prosent av filmene tror jeg, og det er filmer som enda ikke er tilgjengelig privat. Så det eneste grunnen til at vi drar, er fordi vi ser det nå, den aktuelle, vi har lyst til å se den med en gang, og da er kinoen stalt her til, og så blir det sånn, da har vi noe å gjøre på den søndagen. Men bare ta et annet eksempel fra 2025, så har du den nye Frankenstein-filmen. Ja, til...

som er fantastisk. Ja, det har jeg hørt.

For den er veldig old school. Den er bare en filmatisering av Shelley's roman, som er en kort roman. Men der var det vist en så stor strid, for Netflix ikke hadde lyst til å la den gå lenge på kino, så den var bare på kino en uke eller to. Og problemet da blir at når du vet at det tar så langt kort tid, hvorfor skal det blåse tusen spenn på å se noen ting som du kan se på Netflix om en ukes tid? Mhm.

eller to uker, er du så investert i det? For sånn som spol tilbake til tidlig middelalder, 1980-tallet, folk kjørte fra Kongsvinger for å komme seg til Kolosseum for å se Star Wars. Vi dro, familien min, vi dro fra Audnedal for å se E.T.,

Selvfølgelig for å besøke familien også, men det var for å se E.T. En kjempeopplevelse. Som barn ble jeg smugglet inn, for jeg var for liten til aldersgrensen, så jeg ble smugglet inn. Jeg husker at jeg satt bare med åpen munn og tok dette inn et øyeblikk. Mens

ungene mine har ikke den reaksjonen på filmene. Det er ikke så stor forskjell på dem om vi sitter hjemme og spiser popcorn, eller om vi sitter på kolosseum og spiser popcorn. Vi skal ikke så mange år tilbake for å finne de største kinosuksessene som virkelig gjorde at folk dro fra Kongsvinger og inn til byen. Avatar, første filmen for eksempel, den lå på toppen i nesten et år, tror jeg. Og folk gikk jo så... Jeg tror alle...

Den hadde jo så enorme kinotal. Det samme hadde også, vi har jo snakket mye dritt om superhelt-filmene, men gud bedre, jeg følte jo disse her Marvel-filmene ganske langt opp til et visst nivå. Altså de Avengers-filmene så jeg jo alle sammen, og det var jo en filmserie og en film i epoken som virkelig landet

til 20 nedslag da, altså de siste avslutningsfilmene var virkelig verdige i den investeringen du hadde vært med på gjennom 1-2-3 faser med superhelfilmer hvor mye dritt innimellom, men som totalpakka var bare en super payoff for de som var fans da de beste skuespillere var jo med helt til til den endgame-biten og så var det liksom morsomt at DC Comics med liksom Superman og Batman de fikk jo ikke til, de lagde jo bare dritt, så det var den krigen der

Og da jeg fylte jo kinosalen også, men jeg tror det er liv laget med å beholde den eksklusiviteten lenge nok på lærretet, men det er... Jeg har jo ikke noe svar på dette her, men man ser jo bare at det går jo en sakte død. Ja, og så min gamle far sa til meg at de skulle huske det at

Intelligens kommer ikke til å være et knappt gode i fremtiden. Dette var før AI og sånne ting, men vi outsourcer intelligens til AI. Men det knappeste gode til alle tider er kreativitet. Kreativitet er det som er gulla. Og det som dreper kreativitet er kvoteringstenkning. Altså at kreativitet kan bare anerkjennes dersom det kommer fra denne bitte lille demografien forhåndsdefinert.

Ikke sant? Og så blir man skuffet når kulturen svarer på Kamala Harris ikke leverer i Acklight eller noe annet. Tenker du da at man skruer produkter for å treffe visse demografier, eller at det

produkter dikteres av demografi. Sist nevnte. At med de famøse Oscar-kravene til at det må være så mange marginaliserte communities, og hvem er det som definerer hvem som er marginalisert, det er venstre siden. Jeg tror det er drepen for film. Det er drepen for historiske filmer, slik som Ridley Scott.

Det blir drepen også når man snurrer til andre siden med The Witcher, der alle landsbyer The Witcher kommer innom ser ut som gata i New York City. Hvordan? Hæ? Dette skal være en middelalderkontekst. Man må nesten forklare hvordan du kan få så mange ulike raser som lever sammen. Du så det samme også på Rings of Power.

Det funker når det er Game of Thrones. Når du var i sør, så var det folk som så mer latinamerikanske, skråsøk arabiske ut. Når du var enda lengre sør, så var folk mørkere i huden. Og når du kom mot nord, så var folk blåne og blåøyde. Det gikk av mening. Alle var representert. Mens i The Witcher og Rings of Power, så har man bare kokt alt sammen sammen.

Og så kommer det den fantastiske South Park-episoden om Kathleen Kennedy. Put a chicken in it and make her lame and gay. Altså at det var ikke gøy før noen var homo. Og det var liksom den største seieren deres var det når de klarte å gjøre professor Homlesnur homo i Fantastic Beasts. Som floppa

Og naturligvis på grunn av at man er innskrenket og selvvisk, så er konklusjonen at det er noe galt med publikum. Men saken er at det finnes ikke demografier i publikum, det finnes bare publikum. Og kluet er å lage noen ting som publikum

Ønsker å se, helt uavhengig av hudfarge, seksuell orientering. Og da må du fortelle deg besnærende historier, menneskelige historier. Og det har ingenting å si at Kurasawas ran

er befolket kun av japanere. For Rana er en oppføring av et Shakespeare-drama. Den er Shakespeareansk. Og stakesene er intenst menneskelige. Og du sitter på randen av setet fordi du vet hva som kommer til å skje, men du skulle ønske det ikke kommer til å skje, og du kan ikke forstå hvordan dette kan komme til å skje. Mhm.

Men du forstår det også på grunn av at skuespilleren er så sterk at du forstår deres motivasjon. De lever ut sin skjebne foran dine øyne. Ikke en filmstjerne blant dem. Det var en god analyse, synes jeg. Hvis vi skal etter hvert begynne å snakke litt om... Jeg har en punkt til. Det er jo med tanke på... Hvis du tenker at det skulle være en overgang til politikk...

Min overgang var til hva dette betyr. Når vi har konkludert at 2025 var en katastrofe for Hollywood, hva betyr egentlig det? Kan jeg komme fra toppen av meg? Hvis du er med på leken her, alle store filmer, hvem er det vi heier på i de store sagene, de store seriene, de store...

På Game of Thrones så hever vi på de som er The Resistance, jeg vet ikke hva det blir på norske, motstandsbevegelsen. Star Wars, Matrix, V for Vendetta. Fantastisk film. Veldig. Du som hører på nå kommer sikkert på, jeg får jeg litt sånn kattepina, ikke kom på flere eksempler, men bare tenk deg hvor mange Hunger Games

motstandsbevegelsen, det er de du heier på. Automatisk. Og det kan være motstandsbevegelsen er til og med korrupt og umoralsk, men likevel du ender opp med å heie

motstandsbevegelsen. Breaking Bad er jo også på en sett og vis motstandsbevegelsen. En mann som gjorde allting riktig, så spilte etter reglene, og nå har han fått kreft, og han sitter igjen med en kone som ikke respekterer han, en jobb som tar han for gitt, og et system som ikke bryr seg om han, og så bestemmer han seg for å si greit. Avatar. Ja. Så la det være sånn, så la oss spille spillet da. Ja, altså det er bare...

Og så bare Braveheart, nå kommer det bare filmene bare inn i den. Poenget er at vi har null problem, og vi forstår det, og vi unisont tar side med motstandsbevegelsen i det det skjer. Hvorfor skjer det så sjeldent, og nesten aldri i det virkelige liv, at vi tar side med motstandsbevegelsen? Det er fordi kulturen har blitt maktens forsvarer. Så enkelt er det. Kulturen gjorde en kjempetabbe.

da kulturen definerte seg som et rødt rom, og så fikk venstresiden kulturell dominans, og derfor så sluttet man å se etter hvem er det som er motstandsbevegelsen nå? Hvor er magafilmen? Mens de, og spesielt den nye høyresiden, ble utkåret til å være unisont jævlige.

Av alle fra journalister til hvem er fienden? Den hvite konservative mannen er fienden. La oss bemanne skansene, you shall not pass. Og så vinner de. Og det er det som skjedde med Hollywood i 2025. Men jeg da var jo at Trump kom til makten. Og da så du hvor prinsippfaste de var. Vet du hvilken film som vant for beste Oscar i 2025?

Beste Oscar? Ja, jeg tipper det var den der betongfilm holdt jeg på å si. Det var en norskmannsforfatter med på. Aurora. Hæ? Aurora. Nei, det var ikke det jeg tenkte på. Beste film var en gjennomføring av Pretty Woman, men uten happy ending. Aurora? Ja, en russisk kore som forelsker seg i sin klient-

og som ender opp med ikke å få prinsen å holde kongeriket. Ok, den var ikke det jeg tenkte jeg poengte på den der, å herregud den der ikke konkret det er sånn det var en norsk fortsett å prate husker jeg, anora ja

Den var 7,4 på IMDB, hvis noen lurte. Så den vant den beste filmen, altså den som egentlig skulle vinne, liksom for det plottet fra, det var helt åpenbart at de hadde tenkt å gi den største Oscaren til Emilia Perez, en transefilm, der Carla Gascón skulle være da for

og her kommer da den, det skulle være den første mannen som fikk for beste kvinnelige skuespiller. Det er liksom så progressivt. Oi, oi, oi, det sier New York Times, du kan allerede lese artiklen for ditt indre øye, hvor progressivt og fint det vil være. Men så vant Trump, så derfor ble man stått og grav opp noen tweets som da denne transiserte kvinnelige skuespilleren, som tidligere var man, hadde skrevet.

som egentlig ikke var noe, liksom hun hadde sagt noen ting om katalonske nasjonalister eller noe sånt, noen ting som var relativt mildt, i alle fall hvis man har vært på et familieselskap med en kultur. Men det ble da tatt som grunn til at Emilia Perez, som har film om en eller annen sånn macho

kriminelle gangster som må flykte og begynne å klese opp som kvinner. Mrs. Stop Fire, Still. Filmen sugde visst, men den var politisk korrekt, så den skulle få Oscar, men så vant Trump, og så fikk den ikke Oscar. Og så trynner man ned på denne Pretty Woman, hva var det, Anora? Anora? Jeg tenkte på The Brutalist. Har du sett den? Ja.

Du har sett den? Den ser jo veldig erverdig storslagen bra ut. Dette her er Adrian Brody, og det er...

Du har sett den? Det er det som er så penelig, så som jeg så den på et fly og... Sovna? Ja, jeg sovna sikkert, men om det står om livet, så kunne jeg ikke klart å huske noe fra den i det hele tatt. Så den gjorde ikke inntrykk i det hele tatt. Så det er en sånn journalistenes film? Jeg vet ikke om det kan gi journalistenes skylden for alt, men i alle fall så...

Den rørte meg ikke noe særlig. Gudboi, skrekkfilmen, den likte jeg. Ok, skrekkfilm. Nei, så Lille Frankenstein synes jeg var bra. Affeksjonsverdien, har du sett den? Nei. Ikke jævlig? Jeg så på flyet, jeg flet ganske mange timer, så jeg så den nye filmen Warfare, som jeg synes var tåpelig.

som var et sånn militaristisk, nasjonalistisk, patriotisk drama om nordmerikanske silsoldater som blir låst i en eller annen konflikt, en eller annen treffning i Irak. Og som da journalistene sier at det var så realistisk, virkelig.

Du mener realistisk i forhold til hva? For du har åpenbart ikke vært i krig, mens realisme har vi jo hundrevis av timer her fra krigen i Ukraina. Og det er ikke sånn krig her. Realisme er at du hører en summende lyd, og så blir du truffet av en eller annen drone som springer deg i fillebiter, eller at du

sitter i en eller annen kjeller som det var 1943 utenfor Stalingrad og koker sålene på skoene dine for ingen har sendt deg mat på sju dager og det finnes ikke rent vann å drikke men hvis du stikker hodet opp blir du drept

moderne krigføring er helt forferdelig. Og jeg synes det er warfare ble støttet. Det støtende, hvordan man fremstiller moderne krig som ikke noe som er umenneskelig og unngåelig. Og jeg er en fredsmann. Mens det å selge til unge krig som heroisk, det toget gikk i 1914, gutten min. Mhm.

Og siden det så har det blitt mye verre. Det finnes ikke noe rom for heroisme og offervilje og pauker og basuner og en takknemlig nasjon og flagger på kista. Tenker du på moderne krigsfilmer da? Altså sånn der at man prøver å lage for eksempel den her Tom Cruise-filmen med

Eller en av disse skal være fra... Hva er fyre, mener du da? Nei, det her er at man lager disse middelalderkriksfilmene hvor man har krigshelten som snur, og så kan en alene... Så krigsheurisme viser jo alt fra vikingfilmer til opp mot middelalderen til 1900-tallet. Og slik var det jo på en eller annen måte helt frem til man får mekanisert krigføring. Og så for svenske krig så betyr det ingenting om hvor heroisk du er, for du kommer til å bli drept av artilleri.

så du kommer til å bli sprengt i Fjellepitrot og han fyren som drepte deg vet ikke engang at han tok liv av deg, så det blir ikke en veldig stor film ut av det.

Mens det moderne slagmarken er ikke et sted der sånn «Go, go, go! Yeah, man! Oh, no! Oh, get in here!» Det amerikanske militæret har tydeligvis tenkt å vinne enhver krig gjennom å rope veldig mye. Det er jævlig mye roping. Mens det er ikke så mye roping i moderne krigføring. Det er bare...

umenneskelig på alle mulige måter der du ender opp med å bli der mennesker som utsyltede dyr blir jaget over markene mens de sprinter for å finne vann og drikke for de har ikke blitt fora av sin egen armé for det er umulig å komme frem

og vennen din som ble såret, ikke har blitt avakueret fem dager etter at han ble truffet, og ligger der og hulker i hjørnet med kolberen, og du vet ikke hva du skal gjøre. Og det er jo sånn som, jeg vet ikke, vi har jo alle vært sånne ting. En av de ting som jeg begynte å høre på, tyske krigsdagbøker fra 2. verdenskrig, der ligger en del av det ute på YouTube,

Og dette er bare vanlige tyske soldater som førte dagbok under 2. verdenskrig. Og du får da hele den fra, hæ? Er krig så gøy? Dette her har ingenting å komme med. Vi er ved Moskva før du vet ordet av det. Det er ingenting som kan stå oss imot.

til du får den der «Vi er så sultne, vi har spist beltene våre, vi har kokt lime ut, vi har spist bøkene våre, det finnes ingen vei ut, vi fryser, og nå dør vi».

Og det er det som er moderne krigføringer. Jeg må si at det er kjipt å se den warfare, jeg synes også det er veldig kjipt å se at anmelderne hiver seg på den der at dette er autentisk, det er nesten så du kan lukte karditten i lufta.

Nei, for det er ikke sånn. Moderne krigføring er mer umenneskelig enn noen ting vi har sett siden Første verdenskrig. Vi er tilbake på et ekstremt mørkt sted, og det bør folk fortelles før de velger å gå til helt unødvendige kriger. For det er noen som skal utkjempe dem også. Det er et veldig godt poeng, og det minner meg om en fabelaktig tv-serie som egentlig tar det du sier på kornet der, tar bort all heroismen og all den her

man prøver å lage. Filmen jeg tenkte på sted var Last Samurai med Tom Cruise. Den type teorisme, den helten, historiske helten som kan være med å snu slaget, og som personlig lider, og så hele pakka med en

Som du sier, i moderne krigføringer som fungerer, så er det ikke... Det er ikke noe rom for helten. Nei, nettopp. Og det er det Generation Kill gjør, denne her miniserien på fire eller fem episoder med Alexander Skarsgård, hvor det skjer nesten ingenting i fire eller fem episoder. De sitter egentlig i bilen, det er helt sinnssykt nervepillende, fordi de bare har våpnet, sitter i bilen, kjører og kjører og kjører, kanskje det er noe, nå skjer det noe ubehagelig, det skjer ikke.

Og så er det bare denne her utrolige dialogen mellom offiserne og de faktisk gutta som gjør jobben. Hvor inkompetente, hvor mange befale offiserne er, og hva slags beslutninger de tar bare med å bombe i stykker en liten landsby de har sittet og kjekket på i et par timer, og så bare bomber de masse sivile helt på måfå. Du får følelsen av det meningsløse,

at det er ikke plass til noe heroisme eller en helt inn etter her. Dette er den brutale virkeligheten av moderne krig. Jeg føler Ukraina-krigen kanskje nærmere enn mange, på grunn av at det er en endring på slagmarken som gjør at jeg har egentlig ikke så veldig stor tro på at Russland

er villige til å gå til fred. Og jeg tror at de som tror at man kan liksom gjøre krav til Russland for at Ukraina skal få en bedre fred enn det den faktiske tilstanden i krigen skulle tilsi, de tror på julenissen. For Russland trenger ikke å gå til fred. Men så som det som jeg synes er mest forstemmende er det menneskelige da. For det som går igjen, bare til å fortelle to klipp, men det finnes

tusenvis av versjoner av de to klippene. En av klippene er en russisk offiser som snakker til en tropp. Og så skriker han til dem at dere kommer til å rykke 300 meter frem

Hvis noen av dere snur dere, hvis noen av dere forsøker å stikke av, så kommer han til å skyte dere. Hver eneste mann i dette rommet kommer til å bli henrettet, hvis ikke dere, akkurat som jeg har sagt, jeg er den eneste i dette rommet her som garantert kommer til å overleve dette. Jeg og han fyren som kommer til å skyte dere. Takk, var det det? Har dere forstått? Ja, ikke sant? Det er hvordan man børedrer. Eller den andre ukrainske soldater som forsøker å rykke frem,

Det ligger et dokumentar nå som heter 2000 meter til Avdifka, som ligger ute nå, som jeg sendte den til. Jeg fikk ikke mulighet til å se på den. Den var jo på plan å se, men den står øverst på lista nå.

For den er så utrolig nedstømmende, for den er i motsetning til i en film. For det er et team som blir satt sammen med noen journalister, dette er ekte krig. Det er ikke byen Avdivka, de skal til en landsby som heter Avdivka, de skal rykke frem for å avskjære russiske linjer.

Og hovedpersonen er liksom, alle sammen har sine callsigns og sånne ting, og du blir glad i dem da. Hovedpersonen i begynnelsen er en ung offiser som hadde hoppet av studiene for å kjempe for Ukraina. Alle mennene han kommanderer er langt opp i 40-årene. Han har vel så vidtfylt 20 eller liksom. Smilende, velmenende, tapper, og han dør. Og det gjør alle sammen. Alle sammen går tapt.

Den gir et inntrykk av hvor panisk og forferdelig den moderne slagmarken er. Bak står offiserer og brøller i mikrofoner og sier at dere skal rykke frem, dere skal rykke frem, mens kamerater faller og folk blir skutt i magen, og det finnes ingen til å evakuere. Det er åpent lende, og kulene flyr, og dronene er over deg. Det er et helt forferdelig sted å være for et menneske. Du ser det gjentatt.

Tusenvis av ganger så ser du ukrainske soldater som piler som rotter bortover i en eller annen landsby, smetter inn i et hus i et forsøk å komme seg ned i en kjeller, og det neste du ser er at en drone flyr inn i huset og detonerer hele huset over hodet på dem. Igjen og igjen og igjen. En million mann minimum har gått tapt på begge sider tilsammen, på begge sider, kanskje det er dobbelt da. Ja.

Hva sa jeg nå? Hvor ble det av fredsnasjonen? Hvor ble det av det Norge som forstod at freden har en verdi i seg selv? Hvor ble det av menneskeligheten? Hvordan endte vi opp med å bli som alle andre i den forstand om at freden kommer til å inntreffe når vi har vunnet evig krig, for evig fred er vårt slagord?

Hvordan endte vi opp der? Jo, det var en serie med små trinn fra Kosovo, via Afghanistan, Libya, Irak. Gradvis, gradvis så endte vi opp med å bli etterhåndsom alle andre som tror at den beste veien til fred er gjennom å ryste opp så mye som overhodet mulig, og ikke vike en tomme freden vil inntreffe når seieren er sikret.

Og det er hvordan vi har kommet til det punkt nå at Russland er i ferd med å vinne i Ukraina. Freden vil sannsynligvis reflektere det. Det kommer til å være intenst utilsrekkelig for et Europa som har offret mye for Ukraina. Det kommer til å være enda mer utilsrekkelig for Ukraina som har offret så mange av sine egne kampene for fredre landet.

Og en utildstrekkelig fred vil sette den ukrainske nasjonen på prøve på grunn av at de vil sannsynligvis hverken få noen NATO-medlemskap eller noen EU-medlemskap. De vil sannsynligvis oppleve som så mange land før dem, Kosovo.

Bosnia, Afghanistan, Libya, at når Vesten sier at vår støtte er uten grenser, vi skal få bli her til jobben er gjort, så betyr det at du har seks måneder på deg til å komme i havn, og så kommer Vestens oppmerksomhet til å vende seg til den neste saken.

Og så henger likestanken over landet, pengegavene tøkker inn, og man sitter igjen med et relativt korrupt og dysfunksjonelt stat med liten evne til reform, og hvor veldig mange av de som ville skulle gjenoppbygge landet allerede har funnet seg nye land og nye yrker i Oslo, Frankfurt og London. Og der har ingeniørene og legene deres allerede dratt.

Og det er utrolig trist å se denne voldsomme norske krigsentusiasmen der omtrent alle som hadde lyst til å være på sosiale medier skulle kjøre til Ukraina med lastbiler, med lastbiler, med våpen eller utstyr for å vinne krigen. Men det var aldri sannsynlig at Ukraina kunne vinne og beseire Russland.

i sine nærområder. Det er nesten ingen som har klart det noensinne å besøke russerne i sine nærområder. Russerne har en betydelig kapasitet for krigføring, og det er også en betydelig kapasitet for å lide. Og det var aldri noen tegn til at Russland ville gi seg. Og her står vi. Og det... Jeg...

Jeg bruker ikke så mye tid på underholdning som kanskje det jeg burde, men jeg bruker veldig mye tid på å greie meg, for jeg frykter, vi vet fra statsvidenskapene, at de aller farligste øyeblikkene i en konflikt inntreffer omtrent nå. Akkurat i det øyeblikket at den ene parten må begynne å erkjenne at dette slaget er tapt, og den andre parten begynner å fylle seg av hybris og overmot på grunn av at det går bra.

Og det er da feilkalkylene, de katastrofale feilkalkylene, kan komme i spill. Feilkalkyler som for eksempel at Russland skyter ned et amerikansk fly over Svarte Havet, og sier at dere får ikke lov til å drive med targeting information for dere er innernere. Dere får ikke lov til å delta i denne krigen i en eller annen skyggefase. Vi er forsterket i det nå. Vi kommer ikke til å akseptere det.

Og hva vil USA da gjøre? Vel, med Trump-administrasjonen så kommer de sannsynligvis til å double down. Hvis det var to store makter som begge to er rede til å gå hele veien, vel, hele veien atomkrig da?

Hvordan kunne vi bli så stupide, og hvordan kunne Norge gi opp den merkevaren vi hadde som en fredsnasjon, altså det landet du venner deg til når du vil ha fred, ikke når du vil ha krig? Hvordan endte vi opp med å bli hovedsponsor av en stedfortredet krig mot et naboland som ikke kommer til å komme i havn? Det er ingen debatt om det i det hele tatt, på grunn av at i krigens første fase, først mot meg, siden mot mange, og til sist mot Glenn Diesen,

så gjorde vår antatte elite det så umulig å komme med informasjon som ikke passet med narrativet, at folk sluttet å snakke. Og det er liksom Glenn Deason, gidder ikke kommentere det i norske medier i det hele tatt. Han er kjempeinnflytelsesrik overalt i verden, men ikke i Norge.

Og det var det som var sånn synd. Og jeg håper at fredstanken vil komme tilbake i norsk utenrikspolitikk og diplomati. Men du sa jo sånn, hvordan endte vi opp? Eller hvordan mistet vi det? Du sa vel egentlig det litt sånn tidligere i monologen også, med du ramsa opp Libya, Afghanistan,

Gradvis, gradvis så ble det også Norge oppbevist om at den beste måten å skape fred i verden på var gjennom å bruke våpen makt mot ting vi fant usmaklige.

Og nå har vi da oppdaget at vi er ikke de eneste som kan finne på å bryte reglene. Vi er ikke de eneste som er flinke til å bruke våpenmakt. Og til vårt store sjokk så står vi nå overfor et Russland som sannsynligvis har verdens sterkeste landmakt og som kan bruke det de har. Det kan ikke vi. Samtidig som at vi har ledere som snakker i krig uten å ha soldatene.

De har ikke informert de unge mennene i europeiske land om at hundre tusener vil måtte, spesifikt deg Einar, vil måtte offre livet ditt for en nasjon som du knapt har deltatt i, som du har lært på skolen at det er dypt problematisk. Så man antar, disse liberalerne antar at det finnes et reservoir av

konservativ patriotisme i befolkningen som de selv har gjort alt for å bekjempe, men nå skal det krasje det inn da. Nå er det bare nå er jeg nå enere av alle andre, så er det bare å komme deg til moren, så skal du få støvler og riffler, og så er det å gjøre deg klar. Nå skjer det. Det er deprimerende på mange måter. Mye av dette kunne vært forløst diplomatisk på et helt annet tidspunkt.

Hva er foranene for at krigen flytter seg fra Ukraina til andre steder i Europa, inkludert Norge? Muligheten for eskalasjon er definitivt til stede på grunn av at når stormakter truer hverandre,

Så stormakter er ikke sånn som Norge at man bare, det er ikke noen SP-partei der man just saying shit liksom. Vi kan ikke akseptere alt Russland, han mener jo ikke det. Han mener jo ikke at Norge vil fullmobilisere og gå til krig dersom Ukraina taper. Han bare sier greier. Men stormakter er ikke sånn. Stormakter tenker nøye igjennom hva konsekvensene vil være hvis du gjør A, hva skal mitt B være?

Og hvis man har erfarne maktpolitikere, så kan det nesten være som musikk, makten og språk. Men når du ikke har erfarne politikere, som det Europa i liten grad har, man har liberale sommerbarn som var med magen full av interseksualitet og MR-tenkning, og nå skal de gjøre seg til krigsherrer. Livsfarlig. Og det...

Jeg tror ikke at julene kommer til å falle. Jeg tror at vi kommer til å få en fred i Ukraina til neste år. Men at den freden nok ikke vil minne om hva vi mente var akseptabelt, det tror jeg er hevd over tvil, og det ser vi allerede på de utkastene har vært. Og det er jo også sånn at en dag så vil selv norske journalister forstå at det tar to parter for å skape en fred, så det at du sitter og finner på ting som du vil kreve fra Russland uten å ha noen evne til å tvinge dem til å skrive under på det,

Da er det bare vås man driver på med. Man må komme frem til en fredslutning som begge parter kan tenke seg å skrive under på, og Ukraina er den svake part i dette. I sånn måte har Trump-administrasjonen forstått, mens de har ikke europeerne forstått enda. Jeg blir jo helt sjokkert og bekymret når tyskerne går ut med og sier...

at det er godt mulig at det blir en krig med Russland i kanskje 2029, kanskje 2028 til og med. Hva er det for en uttalelse, hva slags kalkyle er dette her? Det er jo helt vanvittig. Ja, spesielt er det vanvittig å si det når du ikke har en her til å utkjempe den krigen med i det hele tatt. Hvorfor ville man si noe sånt?

Men det er også sånn som Espen Barth Eideg, som ikke klarer å la være å være sin egen utenrikspolitiske kommentator, at Trump-administrasjonen ikke kan ytre noen ting uten at Espen kommer med sine små perfide stikk. Som om enten så vet han ikke at amerikanerne legger merke til sånt, at det påvirker vårt forhold til amerikanerne. Så når han da rutinemessig sammenligner Trump med Putin,

så er det en ting som amerikanerne ikke liker. Hvorfor gjør han det? Hvis du vil være kommentator, ikke være utenriksminister. Saken at du må ha bedre kontroll over hva som kommer ut av munnen din hvis du skal være utenriksminister. Og nå er det farlig. Nå må man gripe mulighetene til å holde kjeft. Du trenger ikke kommentere på hver provokasjon. Hva sier amerikanerne om, og hvorfor er det skrevet så utrolig lite om Stoltenberg-

sin bok, hvor han da snakker om Trump, og måten han håndterte Trump, og liksom bretter ut... Det var veldig uklokt, og det var også underlig at han reiser rundt på bokpromoveringer, samtidig som at han er finansminister og tidligvis utenriksminister for Norge, så av og til uttaler han seg på vegne av Norge, av og til uttaler han seg på vegne av Jens...

og det at han refererer til den amerikanske presidenten som et barn som skal manipuleres, og han lurte han godt.

Var det lurt? Var det i samsvar med våre nasjonale interesse? Du hjelper jo kommelsen min litt. Veldig kort, hva er det Stoltberg skriver om Trump i boka sin? Nå blir jeg også svarskyldig. Men i alle fall, de passasjerne jeg har lest, så er det at hele tiden at Trump har feil tanker og feil inklusjoner, og så må man få han opp på riktig spor, og det gjør du gjennom å skammeløst smigre han. Ja.

Og det er mulig at det er riktig, jeg tror det er en litt naiv lesning. Men en avtroppende NATO-sjef skriver dette ut med karakteristikker av en alliert, som da, om ikke orett, men vi må håndtere USAs president som et barn og bare...

løftet han inn i dette her og forvandt å føle seg altså det virker jo helt hinsides uansvarlig å putte i en kommersiell bok hva slags hvilken oppsider er det det skal tjene? det er verre enn det for det hadde bare vært bilaterrelasjonen mellom Norge og USA som er god det skal mye til for å avspore den og det finnes mye godvilje for Norge i Amerika i Washington

Men dette handler jo også om at Stoltenberg var en av få europeiske ledere som Trump opplevde at han hadde et godt forhold til, og som han kunne snakke med. Og så viser det seg at han fyren var falsk. Nettopp. Det er ikke bra for Europa på grunn av at Trump-administrasjonen har lite til overs for europeiske ledere. Teddy Vance sa det rett ut og sa at «Jeg elsker Europa, jeg bare liker ikke lederen deres. Dere har feil ledere, de tjener ikke deres interesse».

Münchentalen nå i sikkerhetsstrategien, der de sier rett ut at deres ledere har forått Europa, innvandringen er i ferd med å ta knekken på dere, dere har skattkjørt økonomiene deres, og dere står i fare for et sivilisatorisk sammenbryd. Vi kommer til å forsøke å backe de kreftene som står imot dette, som er oppsiktsvekkende i historien av amerikanske sikkerhetsstrategier, hvor

Europa nå behandles som et uoppdraget barn, en brysom slekting, et arvet problem, mens de rutinemessige gjentagelsene av viktigheten av det transatlantiske partnerskapet og vår felles evne og sånne ting, det glemmer vi sitt fravær.

Og det er det Europa må ta tur med, og Norge også, at vi lever i en region som er dramatisk svekket. Vår ære og vår makt var direkte knyttet til vår økonomi og vår evne til å mobilisere. Og vi har ikke evne til å mobilisere militært, og vi har ikke en økonomi som er stor lenger. Vi falt ut for et stup.

Nå har vi blitt verdensprigelknabe der våre ledere reiser rundt og blir plutselig dressert av ledere som Xi Jinping eller Narendra Modi, som ikke gidder å høre på europeerne. Den tiden da halvgode norske politikere kunne dra på seg skinnjakka og dra rundt og belære ledere i verden rundt om menneskerettigheter og kvinnerskår, den tiden er forbi. Den har vært forbi i over ti år.

Men vi sitter med den samme politiske eliten som tror at hvis de bare holder pusten så vil the good old days komme tilbake og deres kapital vil bli verdifull igjen. Det vil den ikke. Og det er noe urovekkende i det norske politiske liv at man

prioritere fortsatt Ine-Marie Eriksen Søreide og folk som har sine beste år bak seg som fremtiden. Og jeg tror at Høyre kommer til å slite med det, men jeg tror at enda viktigere Norge kommer til å slite med det, at vi har ikke politikere, tenkere,

som forstår den globale, kjempesterke høyredregningen på grunn av at man hadde oppvist seg selv om at allting som er verdifullt er fra et lite, lite snevert skjær av den norske befolkningen, altså høyskolerte, venstreliberale mennesker fra borgerskapet som kan si ting på akkurat den måten som journalistene liker det godt.

Mens jeg tror at det norske politiske livet har blitt for snevert. Jeg synes det norske ordskiftet ikke ofte nok reflekterer realitetene. Jeg mener at journalisten, mediene har skutt seg selv i foten gjennom å behandle folk som har med ikke populære standpunkter så dårlig at folk ikke gidder å kommentere til mediene lenger. Det er for stor personlig pris. Hvorfor skal man gå inn i en interaksjon der du har

der omdømme, destruksjon er en reell mulighet, og at journalisten vil hjelpe det fram hvis han eller hun har mulighet til å gjøre det, for dette er ondsynende jævler.

Og det er et problem for ordskiftet, for det er mange som har sunne, interessante perspektiver, men folk sitter i sine egne siloer og diskuterer med folk som alltid var enige med dem, mens disse siloene ikke møter hverandre i det hele tatt. Og tilbake sitter mainstream-mediene og NRK og lurer på hvor ble det av seerne og leserne.

Tilbake til Stoltenberg, Støre kan jo, både Erna og Støre har fått kjørt seg av norsk presse med jevne mellområder, men er det den her rokkestjernestatusen til Stoltenberg og hans fartstimer som NATO, Arbeiderpartiet, statsminister, er han blitt litt untouchable av den norske pressen? Du ser jo på oppslutningen med Arbeiderpartiet om at den glorien er i ferd med å falle med. Jeg tror ikke at Jens kommer til å sitte i regjering så fryktelig lenge. Jeg tror at han kommer til å

takket for seg i 2026 på et eller annet tidspunkt. Og det kommer til å skade Arbeiderpartiet. Statsministeren er ikke det store problemet i dette. Statsministeren er veldig sentrum i norsk politikk. Han er omtrent i midten. Jeg tror ikke at han har noe

ideologiske motiver i det hele tatt. Men han presiderer nå over den nest svakeste regjeringen i norsk historie, prisgitt til de frittige partier som ikke har noen forståelse av hva vi trenger altså som nasjon.

De er kun forsvarere av ekstremt snevere sektorinteresser, og de måler suksess i hvor mange milliarder de klarer å søle bort på flyvende havvinn, ting som ikke er økonomisk klokt i det hele tatt, men det er deres seiere.

Og det er et problem for demokratiet vårt. Jeg mener at den åpenbare første greia er at vi må heve sperregrenser til 5 prosentpoeng. Det vil jo være matematisk riktig fra 4 til 5. 5 er lettere å regne på. Og jeg tror at når så mange partier klinger seg rundt sperregrensen, hvorfor ikke slå sammen SV og Rødt? Ikke?

Hvorfor ikke tvinge frem en slags konsolidering av disse småpartiene slik at de blir større og blir tvunget til å prioritere på en litt mer voksen måte? Hvorfor ikke? Jeg vil tenke sånn, hvis vi skal slå sammen, så er vel SV og MPG sikkert, og partiet Venstre og Høyre, kan du slå sammen? Venstre og Høyre kanskje er en arbeiderparti å arbeide med.

Jeg tenkte bare sånn, hvis Stoltenberg forlater Skuta i 2026, og det her bare er et synkende ski på Arbeiderpartiet i takt med Høyre, som er vår spådom her. Vi står igjen da med tutt og frutt i gjengen der nede, men bare se på regjeringsforhandlingene, og det er jo, man kan jo mislike mye av makropolitikken til Rødt, men hvor mye

hvor viktig grep og hvor viktig brikke de ble i mange sånne spørsmål, ansvarlige nasjonale spørsmål. Så står vi igjen med at hvis Arbeiderpartiet og Høyre bare fortsetter denne nedturen med å være i så tokepartiene som skal styre anbegang, så plutselig står vi igjen med

to voksne partier i Norge, og det er Rødt og FRP på helt motsatt side av aksen, samtidig som de ikke er helt på motsatt side av aksen i denne berømte hestesko-teorien. Nei, det er jo ikke det. Jeg tror at Rødt og FRP kan være enige om mange nasjonale spørsmål. Jeg tror at det er de to partiene som er såpass voksne at det går an å forhandle med dem. Mens

utfordringen vil jo være at i Høyre så er det alltid større vilje til å komme et venstre med 4% oppslutning i møte mer enn et parti som FRP med 25% oppslutning. Og det er litt sånn vanskelig, fordi jeg tror at Max Weber hadde rett til å anskrive på 1880-tall, 1886 tror jeg, og dette er begynnelsen av den demokratiske bølgen, tenk på at

at demokratiet som et massefenomen i verden er knapt 100 år gammelt. Og han påpekte at hvis vi er uforsiktige, så vil vi ende opp i et slags demokratiets jernbur, altså at forvaltningen vil ta over makten, og at til slutt vil borgeren stå fremmedgjort overfor et system som er sikkert logisk og rasjonelt, men som er intenst fremmedgjørende.

Den veien er vi på vei nå. Maktens maktesløshet. Politikerne som uttaler seg om ting som de egentlig vet at de ikke påvirker lenger. Og svaret hans var at demokratiet må frembringe karismatiske skikkelser som folk kjenner seg igjen i, som løser hele problemet. Altså at man må ha karisma

Og det er jo det som norsk politikk lider veldig under nå, er en lammende mangel på karismatiske politikere. Ja, det er et veldig godt poeng. Og hvorfor har det blitt sånn? Er det fordi at de karismatiske skikkelsene, de er jo ikke...

en andel av befolkningen kan jo ikke være noe lavere nå enn tidligere, men har det forskjellig nok? Saken er at hvis du skal være vanilje på alt mulig, og liksom leve et svært renhårig liv som er så renhårig at din verste fiende ikke kan finne noe å protestere mot,

så får du en viss type mennesker som søker seg til det, og så ender det opp med det barneskirene som sitter i regjeringen nå. Vil det de folkene som er minister og statsråder i denne regjeringen, vil det de blitt valgt til å lede Pølsebya til det lokale idrettslaget hvis det var 50 mann i rommet, og man tenkte sånn, hvem er flinkest i dette rommet til å lede Pølsebya? Og disse ministerne var blant dem. Vil det de blitt valgt av sine sambygdiger til å lede Pølsebya?

Veldig mange av dem tviler jeg det på, egentlig. De karismatiske lederne finner andre ting å drive med enn å ikke nødvendigvis jage en politisk karriere eller bli partileder. Det koster for mye. Jeg tror det koster for mye privat. Jeg tror også det koster for mye i form av maktens maktesløshet. Det må være utmattende å late som man er mektig når du vet at man ikke er det. Det må være fryktelig utmattende.

Så blir det rødt FRP da i 29. Det er jeg ikke så sikker på. Saken er at, til å gå tilbake til det store spørsmålet, hva er det som er feil med å skje med vestlige kulturer? Du ser det innenfor musikken, du ser det innenfor filmen, du ser det innenfor kulturen bredt, at vi synes vi har gått tom for kreativitet. Vi synes vi har gått tom for historier og fortelle hverandre.

Og da er vi oppe i Oswald Spengler-territoriet. Aftenlandets undergang, de undergang des abendlandes. En bok som skrives i inngang til 1912, som er omtrent sånn makro som det går an å være. Oswald Spengler mener at

Det er en misforståelse at historien er linjær. Det er ikke slik at vi bygger en progressivt større sivilisasjon som vokser fremover, som er et stafettløp der romerike gir pinne over til Frankrike. Det er ikke sånn. De fleste sivilisasjoner vokser og faller og kollapser uten egentlig å påvirke neste sivilisasjon i nevneverdig grad, hevder Spengler. Han mener at...

at kulturer går gjennom tusenårsfaser, der rase blir til kultur, blir til sivilisasjon. De vokser i tusen år, og de faller i tusen år. Og at det vi ser med Hollywood er på mange måter et frampeik over at vi har spist oss til bunns i vår egen kanon. Vi har ikke mer å gi kreativiteten

som vi nå forsøker å støvsuge opp, er alt arvegods. Det er ikke engang samme generasjon som skrev Dune eller de andre filmene vi har skrevet. De fleste av disse her er ting som ble skrevet på 70-tallet, 50 år siden. Og Spengler mener også at den hangen i retning av militært overmot er et karakteristikk av en fallende sivilisasjon, altså at man ikke forstår

hva som kommer til å skje nå. Man bare antar at vi taper aldri i det øyeblikket våre gutter tar på seg feltutrustning, så løper finnen andre veien. Sånn er det ikke. Er det noen romerikkesfall-paralleller? Ja, det er det. Spengler tyfter mye av analysen sin på romerikket, men han forespeiler vestlig sivilisasjonsfall. Det er derfor den er relevant, og den boken

Hadde den blitt skrevet i dag, så hadde den ikke fått en god anmeldelse av Aftenposten. De hadde nok brukt ord som har ist på slutten av seg. Kulturalister, rasister. Det er mulig det kan være, mens det å spå vestens undergang har vært noe som har drevet med siden 1700-tallet. Vesten er endelig selvrefleksjon, men det vi ser nå er slutten på enhetskulturen.

Altså at vi med viten og vilje tok råtta på enhetskulturen gjennom skammeløs minoritetsdyrking der man skulle gjøre da

Det store i vi var skyldig overfor en endeløs parade av minoriteter som visst nok hadde lett overgrep på et eller annet tidspunkt av historien, og som nå må få oppreisning. Vi så sist i dag at vi fikk en ny biskop i Haagaland som tok muligheten til å gnåle om kvener og lese fadervåret på kvensk, som for øvrig er finsk.

Men da hadde han funnet den lille minoriteten som han kommer til å bruke sin tid på. Men hva med de folkene han skulle være hyrde for? Normennene. Folket. Det falt han ikke inn en gang. Og det er problemet er at ganske raskt så kollapser enhetskulturen. Vi ser det innenfor kirkene at mitt lille kirkesamfunn får stadig flere medlemmer. Vil ikke være med lenger på den galeien.

Vi ser det med NRKs svekkelse, mainstreammediene og avisenes svekkelse, oppveksten av YouTube-fenomener og andre ting

Og prisen vi betaler er at vi aldri er på samme sted, vi har aldri samme informasjon. Og det å forsøke å håndheve, vi har hånd stadig nye regler for politisk korrekthet, der noen må miste jobben hele tiden, det funker ikke lenger. Folk er ikke imponert lenger, og enda verre, de hører ikke etter lenge. Og

En av prisene som vi har betalt, og som det er mulig at vi kommer til å finne ut til vår smerte, er nasjonalt samhold. Nasjonalt samhold var i større grad enn det akademikerne var villige til å erkjenne, tøftet på etnisk homogenitet. At Norges ekstremt sterke nasjonale samhold hadde å gjøre med at vi hadde delt et land i 10 000 år. At det var en gammel nasjon, en liten nasjon,

men veldig familiær. Da kunne man ha mange små regler som vi kunne bli enige om.

Men i takt med at Norge fikk i skrivende stund, så er det vel omtrent en tredjedel av befolkningen som er innvandrer, eller har direkte innvandrerbakgrunn. Så man har importert ekstremt mange mennesker som ikke går inn i den nasjonale fortellingen, har gjort veldig lite for å integrere dem. En del partier gjorde det til sin æresak å ikke integrere innvandrere, og hvis det skulle integreres, så måtte det integreres inn i en slags pride-ideologi, som de hadde oppbevist om var den nye nasjonale kulturen, men det var ikke det.

og nasjonalkultur tar lang tid å bygge opp, kort tid å dekonstruere, så får vi se om det er mulig å kunne gjenreise det. Det er jo det vi ser i europeiske land nå, liksom, så som når

Blant tyske regjeringen først forsøker å si at vi skal ha allmenn verneplikt igjen, og så sier Venstre at vi skal ikke ha allmenn verneplikt, og så sier vi at vi trenger 80 000 mann ekstra for å kunne fylle opp det vi trenger til å bruke det utstyr vi har og kunne forsvare oss innenfor gjeldende krigsplaner. Ja, da må det være frivillig.

Men spoiler alert, viljen til å dø for fedrelandet er svært begrenset blant tysk ungdom, og det er ikke vanskelig å forstå på grunn av at det aldri har blitt fortalt hvorfor dette de skulle offre livet for er verdt å offre for. Da ender vi opp i den globaliserte, identitetspolitiske, techdominerte, fragmenterte virkeligheten som vi nå lever i.

der enkelte fremdeles desperat forsøker å kreve ting fra en kompakt majoritet som ikke er kompakt eller majoritet lenger. Det er et interessant øyeblikk. Trump-administrasjonen mener at den nye høyresiden er løsningen på dette.

Hvis du ser til USA, så er det nok et element av sannhet i det. Se hvor raskt de har reist kjæringa, hvor raskt de har dreid om, hvor raskt lufta gikk ut av walkerbølgen, etter at noen begynte å konfrontere dem, og siste, nei, du får ikke alt det du vil ha. Du får ikke lov til å stjele. Det er liksom en sak med somalier i Minnesota.

Det er allerede helt klart at de visste at dette forekom, men alle var for redde til å anklage noen med feil hudfarge for noe som helst. Som den grooming-greien i Birmingham. Men det er de folkene som fortsatt styrer oss i Europa. Inkeryggene.

Men de er villige til å gå til krig, i alle fall retorisk, for de har ikke tenkt engang muligheten for at de skal sitte og skrive tusen brev til tusen norske familier om at tusen unge gutter har blitt slaktet ned på slagmarken. Gå med omtrent 2000 liv på ukrainsk side om dagen nå. Slakteregningen er dyr.

Så hvorfor snakker de slik? Mens fred, fredstenkning, er liksom, de er liksom fredsintolerante, de får liksom elveblest og IBS hvis noen sier ordet fred. Ikke imponert. Hva er det neste da? For kulturen, mener du? For vestens nedtur, hva kommer etterpå? Ja,

Det var Samuel Huntington som sa at Vesten kom til å dominere verden ikke i kraft av sin overleggende kultur eller sin overleggende religion. Det var på grunn av vår egen overleggende kapasitet i organisert vold. Det var slik vi beseiret og gjorde oss på toppen. I Vesten glemte vi dette. Det gjorde ikke resten av verden, skriver Samuel Huntington.

Sammenhandlingen hadde nok rett i det på grunn av at utfordrerne vil utfordre oss nå. De autoritære statene er ikke våre venner. Jeg blir veldig skuffet når jeg ser folk som ser med beundring på Russland og Kina, deres mobiliseringspotensial, deres evne til å

å få ting gjort i kontrast til demokratiene. Demokrati er verdt å forsvare, men vi må være bedre enn det vi er nå. Og problemet er at man tok og la så mange skranker på hvem er meningsberettigede, hvem får lov til å representere landet, til vi igjen sitter igjen med et barneskiren av noksakter som ikke er imponerende på noen som helst måte. De bare fyller en rolle på grunn av at det er noen som må gjøre det.

Mens på et eller annet tidspunkt må vi få lederskikkelser tilbake. Da er det liksom Margaret Thatcher som sa at hvis folk misliker deg, så er det bra, for det betyr at du har stått for noen ting. Mens vi har ikke politikere som vil stå for noen ting som helst, som har noen som helst pris. De er ikke tøffe nok til det. Hva skjer hvis de utvikler og fortsetter nå? Jeg følger litt mer på hva som skjer i Irland, Storbritannia,

Det samme kan du si som Nederland, Belgia, Tyskland, til deres Frankrike, Spania, Italia. Hva skjer hvis den samme utviklingen, den kulturendringen med migranter og befolkningen med innvandrerbakgrunn, blir majoriteter i regioner, byer? Vi ser jo allerede forstader rundt byene, så er det jo helt åpenbart. Hva skjer til et vitt byppepunkt når da

en majoritet med innvandrerbakgrunn vil da ta over demokrati og stemme politisk på det som... Da er det jo sånn konspiratorisk, da er løpet kjørt for Europa å kunne ha en start av kultur? Nei, jeg tror ikke helt på det, på grunn av at man husker at de fleste som har emigrert til Vesten gjorde det fordi de ikke ønsket å leve der de levde før. Ja.

Så det er noe som er tiltrekkende ved Vesten, og det lever i fri, liberale, åpne samfunn, det er sin egen belønning på mange måter. Men det som uror meg er at i takt med at reformviljen ikke finnes i Europa, vi har bare vært gradvis, gradvis liksom, den store premien er at våre ledere etter hvert er villige til å erkjenne virkeligheten, men ikke gjøre noe med den. Mens

Jeg tror at jo lengre dette går, jo sterkere vil tilbakeslaget være. Og jeg frykter at det kan bli svært illiberalt, og at det vil kunne gå ut over de samme minoritetene som nå kan, hva var det, de har en sånn fantastisk ishalsmarked, du har sikkert sett den, det er en gammel da. Men det er en bartender som sitter i baren med telefonen, og så sier bartenderen, hey, you can't surf porn here in the barn.

oh, that's okay, I'm trans. Oh, are you trans? Then you can do whatever you want, whenever you want. Og så går han videre. Det overmote som en del minoriteter hadde,

spesielt innenfor Pride-greiene, der de påbrukte seg retten til ekstremt seksualisert adferd, aller helst foran dine barn, og du kunne ikke si noe på det, for dette var det intolerant, og da blir du konsulert.

Jeg tror at det kan føre til et tilbakeslag mot de samme grupperne som kommer til å være inntålende til det som jeg ikke vil ønske. Jeg ønsker at alle skal få lov til å leve på sin måte, og så fritt som overhodet mulig i den grad det ikke går ut til hverandre, men å forsøke å gjøre dette til vår enhetskultur var stupid. Og de samme minoritetene viste seg kanskje ikke overraskende ikke å være særlig modne når kjeppen satt i deres hånd. Hva tror du med religion da? Tror du både...

Kristendom i sine varianter og islam kommer både til å vokse i hver sine ender. Jeg har ingen peiling på, såsom islam er på sin egen tidsregning, men når det gjelder kristendommen, så er kristendommen en motgangsreligion. Den har mye å si til de som sliter, de som har opplevd nød og trang.

Og derfor så har Kristendommen til en til den neste styrke seg i motgangstider, og motgangstider er på vei, kjære venner. En stund så kan vi sitte her på Berge med oljefondet vårt, men saken er at de samme småpartiene, så se på SV, oljefondet brenner i lomma på dem, det gjør de Arbeiderpartiet også. De føler en skam over at disse pengene finnes, og de ønsker å gi dem bort så fort som mulig, samtidig som de synes de har glemt at det ikke er deres penger.

Det er våre penger. Det er statens pensjonsfond. Det er den eneste måten Norge kan finansiere denne overdimensjonerte velferdsstaten på lang sikt, er gjennom det oljefondet. Men det tenker jo ikke et parti på 4%. For dem er det milliardene, ny million. Kast en milliard her, en milliard der. På et eller annet tidspunkt vil bruddet komme.

Og da tror jeg at det som nå skjer i USA vil fremstå som et relativt håpefullt scenario i Europa. Og det så jeg med Nigel Farage og UK Reform Party, at det er en radikalisme, spesielt blant de unge, som uroer meg. Og det må folk ta på alvor, for det er folk som kjenner meg, vi vet at jeg ikke har noe særlig berøringsangst for konservative, i det hele tatt, jeg er konservativ selv.

Men det fine med demokrati er at det finnes spillregler, og disse spillreglene blir gjort alt for mange av dem. Og det blir for mange tommeler på vektskålen, og selvfølgelig bør vi torpedere menneskerettighetskonvensjonen, der dommerne tok på seg å være våre politikere. Selvfølgelig så har EU gått alt for langt. Men hovedtanken om at det må være regler som gjelder for alle, er god.

og det å begynne å rive ned systemet og gå etter dine fiender med bruk av statens makt, det er problematisk. Og jeg tror at vi settes en del presidenser nå, for eksempel når Marine Le Pen nektes å stille til valg over en bullshit-sak, så vil det skape en harme og en hevndrang som vil manifestere seg i det øyeblikket hennes parti tar makten.

Og det er litt sånn flisen i den andre søya og bilken i den ens eget, at det ser vi ingen tilløp til av analys i menneskemediene. At, hei, er dette klokt? Burde vi gjøre dette?

Er det lurt å forby AFD? Er det lovlig? Rigger vi systemet her nå? Hva med presidensen? Hva hvis det er noen andre som gjør det vi gjør nå? Og det er det demokraterne får nå oppleve fra Trump-administrasjonen, som gjør veldig mange ting som demokraterne alt forsøkte å gjøre mot Trump, eller har gjort mot Trump, og som de hyler.

Når kjeppen sitter i den andre hånda. Jeg har en sånn gryende følelse av at det som skjer i Storbritannia nå på mediesiden, det har du snakket om før, med GB News og Reform Party som også bare har avsindige andeler av hvis det hadde vært valg i morgen så hadde de tatt helt avsindige deler av huset. Ja.

Og jeg bare sånn, hvorfor skulle ikke det samme skje i andre land, men også Norge, hvor vi snakker om det, så Arbeiderpartiet Høyre blir så svekka, og at NRK etter hvert også mister troverdighet, mainstream media mister troverdighet. Noe sier meg at det finnes

at det kommer nye unge aktører der ute, yngre enn dette, og yngre enn alt det som finnes der ute nå, at det kanskje kommer til å dukke opp medier i en form vi ikke kanskje ser akkurat nå, og kommer til å dukke opp et eller to nye partier som bare feier alt annet av banen de neste ti årene. Jeg tror du har helt rett. Jeg bare går og venter på at det skal skje i Norge. Det skjedde i Japan, det hører vi i det Sanseito-partiet,

som så visst ikke fikk dra hjelp fra etablerte medier, men det bredde seg fint litt om, for de kjørte all sin politisk kommunikasjon gjennom sosiale medier. I kort format, vi så det med...

Thierry Baudet i Nederland som plutselig ledet Nederlands største parti på tross av at det var en enmannsbevegelse høyre vridd igjen kjempegod på sosiale medier og egentlig bare en spoiler av debatt til en sånn her hva heter den, oddekalv litt sånn oddekalv innfallsvinkel til mainstream-medien, bare lage fyrrore tanke hele grav hver gang du er der, få dem til å se tåpelig ut

Og det tror jeg vil, på et eller annet tidspunkt, så vil INP og konservativt og Norgesdemokraterne og hva vet jeg liksom, jeg vet ikke mye om disse partiene. På et eller annet tidspunkt så vil de innse at det å forsøke å komme seg på NRK er bare bortkastet av tid. Du må lage din egen manesje, du må bygge den selv. Og du må kommunisere politikk på en måte som folk ønsker å høre og snakke om ting som folk faktisk er interessert i.

Og det er litt sånn at vi har kommet til et punkt der norske statsråder reiser land og strand rundt, og så leser de manuskripter som er skrevet av profesjonelle taleskrivere, som er deretter vettet av og vasket av deres politiske rådgivere for allting som kan gi noen som helst motstand. Og så er det overrasket over at folk sitter og glipper med øynene etter to setninger,

Det er ingen som er interessert i å høre hva de har å si. De har ikke skrevet det selv heller, så de bryr seg ikke så mye. Så evnen for å bli statsråd i Norge er å kunne lese en tale uten å gjøre alt for mange feil. Jeg tror ikke det er lurt for demokratiet. Demokratiet trenger å ta opp i seg tidsstrømninger. Det trenger å tiltrekke seg talenter. Det trenger brytning.

I så måte er for eksempel hatloven utrolig skadelig for demokratiet. Vi burde ikke gjort det. Disse lovene bør fjernes. Demokratiet skal være kaotisk. Det er en kaotisk måte å styre seg selv på. Det kan ikke være på noen annen måte.

og det er krenkokratiet. Krenkelse er også en del av det, at du kommer til å høre i et demokrati, kommer til å høre ting som du er veldig uenig, og det må du tåle. Ellers må du leve i en autoritær stat, men den der drømmen om en sånn bok, autoritær, liberal, EU-drevet, sanksjonerte meninger, ellers så kommer vi å ta deg,

Samtidig som at man så visst ikke ville erkjenne det. Nei, sånn var det absolutt ikke. Alt jeg mener er jo på innsiden. Ja, tenk det, Turi. Mens meninger som andre har, det kan vi ikke tåle å høre. Den der EU-drevne både overvåkningen av at de skal kunne gå inn i private chatter, på sosiale medier og fange opp

pedofile og mafia og den type ting. Som vi allerede har lovhverd som tar hånden, så hvorfor trenger man disse utvidete fullmarktene? Det blir veldig spennende hvordan de skal både argumentere og håndtere denne type ting som bare kommer til å garantert gjøre en fremvekst av nye type medier som da

finne en eller annen måte å orientere seg i dette regimet av nye spilleregler for hva man kan si og ikke si. Ja, men så har jo også et poeng, og det er noe som jeg legger merke til, er hvor mye av det som ligger på YouTube, som kommer fra ulike retningsorganisasjoner, altså statsaktører som pøser ut disinformasjon, og for disinformasjon, god disinformasjon har alltid en kjerne av sannhet.

Men man bygger ikke, man konstruerer narrativer. Møsk løste jo, det er ikke en endelig løsning, men du så jo hva han gjorde med X, ved å rett og slett geolokalisere avsenders posisjon. Da ser du bare sånn, hvor er disse bottene her enn? Så kan man så sannsynligvis i neste ledd begynne å feike disse posisjonene og så videre, men det var jo ganske interessant å se

at aktivismen er jo ekstremt sentralisert i områder som er langt bortenfor, og det er der aktivismen skal gjelde. Ja, og jeg tror at vi er alle skadd av algoritmen, på grunn av at den prioriterer ting som gjør oss opprørte.

Eller ting som for oss å flire som en idiot av kattevideoer og sånne ting. AI-genererte kattevideoer er jo en av de store, liksom at det er ikke engang ekte katter som gjør de rareste tingene.

Og liksom når folk begynner å forstå at en del av disse herre lille hårede damene som sier tåpelige ting ikke er ekte mennesker engang. Det er bare ting som er pøstet ut med mål å splitte oss opp. Så jeg vil ha et poeng i det at når

Så mye informasjon går gjennom disse plattformene, og den som har mest penger får kjøpt seg høyest opp i algoritmen, og mest opp er mest penger av alle her hos staten, og velfinansierte etretningsorganisasjoner som pøser dette ut. Til slutt så blir det så forvirrende at du ikke vet hva du skal tro om noen ting som helst.

Det er ingen som har patent på sannheten i dette, men saken er at jeg tror at EU nok overvurderer hvor mye tillit vi har til at EU vil forvalte den makten på en god måte. Jeg tror at de færreste tror det. Det er litt det som tyder på at EU vil skape en fair manesje der alle spillere kan få lov til å bruke sine talenter, og det er ikke sikkert hvem som kommer til å vinne. Nei, de kommer sannsynligvis til å konstruere en manesje der kun

eller i overveien av deres perspektiver blir for mikrofon og alle andre blir satt på mute og derfor så kommer folk til å søke seg til andre plattformer igjen og det ser du liksom at i det Twitter ble jo reddet på tross av at Elon Musk er en kontroversiell fyr av at det er der festen er det er der debatten føres bare som et lite tegn det var altså sånt øyeblikk 2025 øyeblikk så du Rowe, nei var det Jaguars reklame

Jaguar skal rebrande seg selv som elbile, lager en veldig transeter, veldig postmoderne, veldig woke, for mine øyne, reklame, og så skriver Elon Musk i en setning «You're selling cars, right?» For det var ikke bildet av en eneste bil der. Og den one-lineren gikk langt på vei til å ta knekken på Jaguar. De kommer sannsynligvis ikke til å selge noen flere biler, for det er et erfaring med å gå konkurs.

Det var et veldig godt øyeblikk der. Var det du nevnte før det? Jeg hadde noe på tunga her, men det forsvant litt i din magiske monolog her. Jo, dette med kunstig intelligens, og dette helt sinnssyke strømmen av KI-generert innhold. Så for min egen del, hvis jeg skal tenke...

Hva jeg gjør og hva folk kommer til å etter hvert få, ikke bare et bullshit-filter, og en følelse av hva som er ekte og hva som er k-generert. Selvfølgelig er det masse hvis du setter en video foran noen neste år, men hva er jeg i stand til å få til av fake video og fake bilder og fake lyd? Så rettsvesenet, der blir det en kjempe stor utfordring, men folk kommer til å oppsøke kilder hvor de er helt 100% sikre

at her er det menneskeskapt innhold. Og de kildene kommer til å bruke veldig lang tid på å få den tilliten til at man vet, for eksempel i denne podcasten, så er det jo ikke noe, er det jo helt gitt at her vil det aldri være en AI-stemme. Her er det dialog i tre timer, og det er det du får, men

Vi vet jo at NRK og VEG og A-media bruker jo kunstig intelligens til å lage nettsaken sin. De summerer opp, de gidder ikke å gjøre arbeid selv, de bare mater det inn der og får punkter inn, smelter det inn. Og vi kan aldri være helt sikre på, med mindre det er noen medier som tar ære i og sier alt du ser og får av oss er 100% journalister.

Det er menneskeskap, det er håndverk, og det kommer til å bli det store skille. Men det er derfor jeg betaler for å holde abonnement i Financial Times, som ikke er rimelig, på grunn av at deres journalistiske integritet er ubetvillig. De har de aller beste journalistene, det de skriver stemmer, de har flinke redaktører,

Og de skiller seg fra alle de andre avisene der journalisten er lite mer enn aktivister med visittkort der det står journalist på. De pusher narrativer og sine egne fordommer, og de fleste av dem er ikke så veldig smarte heller. De er ikke mennesker som er bedre informert enn noen andre. Og gjennomsyret av lobby-saker også, som jo er...

Det kan være en nyttig greie med KI da, hva er det som er faktisk lobbyjournalistikk? Altså hvor journalister bare får ferdig saker fra lobbyister og bare smeller ut der. Alle mediene gjør det. Men, for å være litt mer sånn lys da, for vi må begynne å gå inn for landing her, vi må komme videre til andre ting. Jeg tror ikke at Hollywoods død er, eller at Hollywoods krise er et enormt problem for de av oss som liker film, for jeg tror at

Det kommer til å komme fantastisk mye bra film fra Sør-Korea, Japan, Kina, India, som kommer til å være bra, og som kommer til å være på et språk som vi forstår. Man kommer til å bruke teknologi, og vi kommer til å kunne få del i nye narrativer. Vi kommer til å bli kjent med de store epossene, fra Mahabharata til manga. Og det kommer til å være fridefullt, fordi vi er mennesker. Og på tross av allting som skiller oss,

så er det ikke i mange fall en styrke i den forstanden at alle sammen skal sitte i sin egen silo og jeg gidder ikke å se filmen hvis det ikke er en person som er akkurat som meg og har lyst til å ha sex på akkurat den måten jeg gjør og akkurat den samme hudfargen som meg for det var aldri sånn

Vi mennesker trekkes til andre mennesker. Vi forstår hverandre fordi vi er mennesker. Og det er så mye mer som forener oss som mennesker enn det som skiller oss av. Og de som klarer å finne løsning på det, og fortelle fantastiske historier, noe som trekker i hjerterota, de kommer til å vinne dette spillet. Og

med akkurat nå så går Hollywood har gått seg vilde i skogen men som Geir Lundes alltid sa den som vedder mot amerikanerne kommer til å tape pengene sine, alle som har veddet mot USA de siste hundre årene har tapt det veddemålet USA har en fantastisk evne til å gjenoppfinne seg selv, og kanskje det var slik at Hollywood måtte brannskattes kanskje det woke Hollywood måtte brannskattes, kanskje det måtte brennes ned til grunnen for å kunne bygges opp igjen på nytt

At de måtte bare bli kvitt en hel generasjon for å la nye talenter, nye stemmer, folk som faktisk er flinke til å lage film, som andre mennesker har lyst til å se, gi dem en sjanse. For jeg tror at med en industri med så mye talent og så mye penger, kan de jo ikke fortsette å ha Groundhog Day på 2025. For 2025 var det verste året for Hollywood noensinne.

Neste år får vi vite hvem som blir neste James Bond, tenkte jeg. Da må det jo skje. Den bryr seg liksom. Jeg bryr meg. Tror du virkelig at det er noe mer kraftig enn det? Som fan. Nei, jeg har jo gitt opp den franchiseen for lenge siden, men likevel så tar jeg meg i å være en sucker på å få...

Se om de greier, det blir litt sånn hatewatchende bivåning, skal de fucke det enda mer til for seg selv, eller skal de få inn Sean Connerys barnebarn og bare kjøre på? Jeg tror at en trend for 2026 kommer til å være politisk ukorrekt film, der man nesten med vilje lager film som kommer til å støte, og hva var det, hun hadde en sånn her fantastisk one-liner, hun hadde skrevet ned et eller annet sett

Guardian reading tofu eating walkerati. Suela Braverman. Jeg vet ikke hvorfor hun hater tofu så mye, men jeg likte det spesielt godt, for jeg synes at tofu er verdens mest misslykkede mat. Jeg kan ikke forstå hva poenget med tofu er. Hva er det for noe? Det er en sånn soya pudding som de spiser i Japan. Og den beste tofuen, den virkelig dyre tofuen, det er den som ikke smaker noen ting som helst. Ja.

Det handler bare om munnfølelse. Smaker som litt sånn fløtepudding, litt sånn styrkende av slim. Men som da, spesielt veganere er veldig glad i. Så Svella Brave Woman ble aldri statsminister i Storbritannia. Jeg liker dame. Hun er fritallen, altså. Hun er liksom mer fritallen enn meg. Men...

Jeg tror at filmer som med vilje støter upopulære minoriteter, som har kommet for langt fra skispissene, tror jeg det kommer til å være det som kommer til neste år. At vi kommer til å få sannsynligvis etter hver så kommer den bombastiske actionhelten tilbake. Jeg så det med

Nå husker jeg ikke navnet på han, han som spilte Reacher, den gigantiske blonde fyren. Han har alt for glemlig navn, typisk engelsk navn. Han har en sånn stefar-komedie som ligger ut på Netflix nå, som er veldig politisk ukorrekt, og med veldig drøy humor.

Og ingenting som liksom minner, det er liksom den Voke-gjengen kommer ikke til å like den filmen, for de får ingenting fra dem, da. Og det er bare en krass, drøy, bombastisk, hypervoldelig barnefilm. Ok, ok.

Og så får vi jo ny bok fra deg neste år. Går det rykte om? Ja, jeg hadde jo planer om å sitte og skrive på kvelden i Brasil, men disse brasilianerne er så forbannet sosiale, mye mer sosiale enn tøyene, og siden jeg var på andre klokk så måtte jeg jo stille opp på sosialiseringen. Kan ikke du skrive romaner i stedet for faglitteratur? Ingen leser romaner lenger. Romaner er en jentefag, det er en grunn til at det skrives ikke romaner for menn lenger. Det skrives bare...

om mennesker som forsøker å drive selvterapi og skrive om følelsene sine og hva de følte da de tenkte. Men leser ikke sånne bøker, i liten grad gjør de det. Så det er også et tegn på en bred svekkelse av kultur. Men ting går til de ikke kan gå lenger, og så finner vi på noe nytt, sånn er menneskene. Vi bestiller fortsatt en roman fra Asle Tøye, så får vi håpe at

finner en eller annen finne ånden. Jeg finner tiden, min venn. Ok, men det her var jo en ramsalt tre timers reise gjennom 2025. Skal vi si oss fornøyde med resultatet? Ja, jeg også. Hvis jeg får et løfte ut av deg om at vi tar en tur til Argentina i 2026,

Det er likewise. Jeg har veldig stort rett til Argentina. La meg øke innsatsen litt. Hvis jeg finner billige billetter til Barnasvære, så er det å si at jeg finner billetter til under 10 000 kroner. Jeg er jo mer på at hvis du får tak i den argentinske personen jeg tenker på akkurat nå, så trenger ikke de flybillettene å koste 10 000. Det springer rolle for min del. Ja.

Ja, Millai er jo i Oslo nå, men er det han du har lyst til å treffe? Åja, nå er jo fiffen i, kanskje jeg skal prate litt med han på rådhuset. Ja, du er jo invitert til rådhuset, så Millai kommer til å være der. Ja, spennende. Men da må du brushe opp spansken din, for han snakker ikke engelsk. Åja, men snakker du spanska? Nokt.

til å kunne lese menyen og ha en enkel samtale med sidemannen. Ok, men du kjenner han litt, litt? Litt av det jeg har truffet han, ja. Veldig, veldig borsom type. Det ondeste som har blitt sagt om han er at han ser ut som Bilbo ville gjort hvis han hadde beholdt ringen. Hahaha!

Ok, men Argentina 2026, jeg synes det er et nyttårsforskjett verdt å få følge. Jeg synes det, men ikke noe sånn kødding med sånn fjantete fluefisking eller noe sånt. Har jeg noen gang drevet med fjantete fluefisking?

Og andre soyboy-aktiviteter? Nei, jeg tror ikke det. Da må det være ordentlig biff hver dag. Jeg skal ete og drikke deg under bordet i Argentina. Jeg kommer til å være lett med mindre der, hvis du klarer å drikke mest vann. Men jeg blir med på den, altså. Jeg har veldig lyst til å ta Argentina. Aldri vært der. Dere? Aldri vært i Argentina. Ok, det her ble for mye deilig tister på en gang, men da har vi en date for 2026. Biff-tider.

vin og hverandre. Vi er ikke noen som driver og styrer rundt med damer, så vi får finne på noen annen køy. Skyting, kanskje? Skyting? Skyting Argentina. Jeg har noen kontakter hvis vi skal skyte. Ja, spennende. Da runder vi av denne 2025-kavalkaden for i år. Takk for et fantastisk poddår med deg og Borten, deg og en...

Viss prest, som vi bekjente med tidligere i år, kommer, vi har jo brukt hele høsten og innspurtene fra mot julen til å spille en ny serie som kommer neste år, det kan vi jo avsløre her og nå. Hvordan være luthersk, det er en kristenpodd, snakke litt i rand om Bibelens budskap og Jesus Kristus og Martin Luther og alt som er bra. Det gleder meg veldig til å slippe, og vi har jo hatt rikelig med episoder også, så jeg må bare si takk for et fantastisk poddår, og at vi får lov til å henge med deg så mange timer i

igjen. Ja, jeg er jo innsett av det eneste måten jeg får være sammen med deg på er hvis mikken er skrudd på, så jeg kommer til å fortsette å stille opp. Jeg er så glad i deg, vet du, Wolf. Mikken er skrudd på, pikken er skrudd på, vi er klar for 2026, og da sier vi

goodbye and good luck. Og så må vi selvfølgelig ta sponsoren på tampen her, det er jo som alltid Folio, banktjenesten, som for deg som driver en liten bedrift, kanskje bruker du fiken, kan koble de opp mot hverandre, jeg bruker Folio selv, elsker det, superenkelt og veldig bra, så sjekk ut Folio nettbank, og så selvfølgelig Comfy Balls, verdens stikeste bokseshorts, bruker Wolfgang15, promokode, ny på ComfyBalls.no, masse kule høstting der inne nå. Takk for nå!