4/14/2023
Gunnar Greve | Alan Walker, Oppveksten, Familien, Narkodommen, Julie Bergan, Hans Zimmer, Vinni, AI
Gunnar Greve diskuterer musikkbransjen, kreativitet, innovasjon i industrien og personlige erfaringer.
Transkript
Lignende
Laster
4/14/2023
Gunnar Greve diskuterer musikkbransjen, kreativitet, innovasjon i industrien og personlige erfaringer.
Speechen fra podcastsegmentet diskuterte forhandlingskulturer rundt om i verden, spesielt i Asia og Kina.
Forhandlinger med kinesere involverte hersketeknikker og skriking, men til slutt ble en avtale oppnådd med et smil.
Mange internasjonale artister blir populære på Spotify på grunn av økende lytting fra Sør-Amerika og India.
Amerikanerne har hatt dominansen i 100 år, men nå er barna våre de viktigste musikkpublikummerne, ifølge podkast.
Algoritmen på digitale plattformer påvirker musikklytting og community-skaping, fra Lars Vøvler til Jesse Jones og mer.
Jeg lurer på hvorfor alle sånne podcast-studier er, skal være så ekstremt og sterne og nedstrippet. Det skal nesten føles som et avhørsrom. Når du setter Lex Freedman sine podcast, det er nesten sånn han går inn for at det skal se tess ut. Hva synes du om dette da? Jeg synes dette er jo på høyde med det beste. Jeg har hatt det. Det er jo knapt nok verdt med en podcast. Jeg kanselerer jo stort sett. Jeg er i valget. Du sier ja, og så kanselerer du. Sier du aldri nei tredje gangen? Aldri. Jeg utsetter aldri. Jeg kanselerer ikke utsetter. Det var veldig hyggelig at du kom hit. Jeg prøvde å finne noen podcaster der på Spotify. Det var vel en sånn internasjonal du har gjort? En internasjonal? Jeg har ikke gjort så mye av dette. Jeg har ikke gjort så mye av dette. Har du spurt mye, eller? Ja, det spørsmålet var mye. Jeg får ganske mange forspørsler om å prate i en eller annen kontekst og sammenheng. Det er mye nå da, fordi at folk er blitt så interessert i det som skal skje fremover. Jeg tror kanskje en del folk tror at vi har mer peiling på det enn vi kanskje har. Det er jo et eller annet å si nei også. Det er utrolig sexy. Da beveger jeg jævlig gjerne. Det er jo alltid vært sånn da. Det drar tilbake til antikken. Nei er jo verdt mer enn hundre år. Og fungerer jo, har jo en effekt som er bedre enn hundre år. Men i forhandlinger og sånt, du har jo vært i utalle forhandlinger. Sånn er det nei må jo også være ganske juicy. Bare slå i bordet med det. Jeg er jo et ja-menneske da. Så slik sliter jeg hver gang jeg skal si nei. I alle fall til noe jeg føler er muligheter. Men akkurat i forhandlinger så tror jeg at bare nå sist vi forhandlet... Kjør litt nærmere bare. Du har closeness. Ja, jeg skal ha basen inn. Ikke mye av den igjen. Nei, men altså forhandlinger er alltid et nei det mest mektigste du har. Men har du sagt nei, så har du sagt nei, sant? Det er en dør du ikke helt kan rykke ut igjen av. Da mister du... Spesielt i Asia og Kina, hvor jeg har vært og jobbet mye, så er det ganske sånn... Det er mye kultur i forhandling. Mye forhandlingskultur. Veldig forskjellige forhandlingskulturer rundt omkring i verden. Og hvordan da? Nei, hvordan? Altså, det er jo på det samme måttet som at det er mat og måten vi snakker på og ser oss på, musikken vi hører på er forskjellig. Så er jo måten folk forhandler på totalt forskjellig. Jeg vil si kanskje de to likeste er amerikanere og kinesere. De er mye likere enn det de tror selv. Kineserne har blitt veldig som amerikanerne da, eller? Nei, kinesere er vel ikke det. Men de har jo noen liksom en litt over og ifra ned tilnærming til resten av verden. Både kinesere og amerikanere. Det er sånn japanere, koreanere, alle har jo den der overfor hverandre og resten av verden. Ja, og der er det mye interessantere, for det er jo en annen ting når du forhandler og jobber med Asia på tvers av landet. I USA så kan du oppleve å møte en amerikaner som sier in the land of Asia og tro at det er et land. Mens realiteten er liksom, altså kinesere og indere for eksempel, det er ikke noen enkel match nødvendigvis. Og kinesere og japanere er jo enda verre. I form av at det er mye kulturelle og historiske motsetninger og motsetningsforhold og konflikter og ting som påvirker liksom på alle... sterkest og ytterste vis når vi skal forhandle en sko-deal for alle land i Kina. Men hvordan tar de imot en nordmann da som driver og har en populær EDM-artist, hvordan funker det? Det spørs hvor i landet, nei hvor på kartet du kommer. Men i Asia så blir man jo på mange måter alltid godt motatt og med åpne armer. Men samtidig så prøver jeg alltid utnytte litt at de har ofte en forutinntatt oppfatning og tro eller overbevisning av hvordan vi er. Og hva vi vil da, hvordan vi oppfører oss. Og da synes jeg ofte at det er gøy å spille, helst spille litt på kontraster. Og så ofte, i Kina så bodde jeg jo i, altså jeg var jo i den femårsperiode veldig mye i Kina og i Asia. Og jeg bodde jo i Hong Kong i to og et halvt år, halvparten av tiden. Men mange der borte trodde nok at jeg var bare en sånn bergenser som kom sklin inn på et bananskal for første gang. Men på år tre så begynner du å få litt mer koll. Du vet hvordan ting er, du vet at hvis de skriker til deg i en forhandling og står og liksom så er det ikke for det at det bare, det er bare en taktikk for å sette deg ut. Og hvis de bruker liksom sånne hersketeknikker med tolkene, dette er ikke, dette er ment for å sette deg ut av spill. Det er ment, det er en del av spillet og de synes nesten det er gøy. Så da liksom det å tørre å gå inn der og være litt mer kinesisk enn bergenser. Men har du vært aspråk? Nei. Nei, du kjører det eneste? Jeg kjørte, prøvde og skulle ha liksom høy... Det er bare å glemme det, Volkan. Til tider altså, 24 timer i døgnet. Hvis jeg hadde sett nylest mandarin på flyet frem og tilbake, frem og tilbake, så hadde jeg aldri kommet meg... dit man trenger. Men jeg var jo privilegiert med en kollega og en ansatt som hadde bodd der borte i Nederland da, som bodde der borte fra han var 20. Som alle da tok utgangspunktet og trodde at han her kjønner jo ingenting han heller. Men han kunne da nok til at vi kunne, for det de gjør da er at de begynner å snakke foran det. Tror at du ikke kjenner noe, så holder de egentlig full intern dialog rett foran ansiktet ditt. Jeg satt en gang i seks timer i Beijing og forhandlet med et klesmerke om en avtale med han. Da var det åtte kinesere og så meg og så en tolk. Og da er de liksom de bruker skremselstaktikk, hersketeknikker. Så han skrek han en i siden av han liksom i sikkert en time. Og jeg skrek tilbake. Og så skriker jeg tilbake på bergensk eller på engelsk til en tolk som oversette på kinesisk, og så skriker han tilbake på kinesisk til en tolk som var veldig opptatt av det. Hva skriker han da? Kan han huske noe? Det var ganske mange det var noen millioner dollar det var snakk om, og det var en ganske stor avtale. Og dette var Kinas det er vel kanskje litt sånn Reebok i Kina eller Nike i Kina. Med 6000 butikker. Enormt klesmerke. Vi var i deres by, som er en sånn Nike-town, men i Beijing. Og han følte jo bare at det var en arrogant bergensk jævel som kom inn her og mente at det skulle ha blitt bedre betalt enn det han syntes var riktig. Det vil han ha sittet helvete fra, vet du. Men da var det liksom, da sto vi, det var seks timer før jeg liksom skrev meg inn til jeg skrev meg ut av det det komplekse. Og etter da har jeg stått og skreket via tolk og innsett at jeg ikke ga meg og ikke sagt ett ord på engelsk. Jeg har snakket utelukkende men jeg sa ikke heit til meg på engelsk engang. Jeg har snakket kun via tolk. Så helt på slutten så sier han da ok, så gana, you give me one smile and we have a deal. Du synes det er så kointent sånn tarantino-manus? Nei, det har vært et par. I Kina har jeg hatt et par sånne nesten tarantino-opplevelser. Så jævlig fett. Hva er sånn forskjellen på, det er jo mange andre nordmenn, jeg kjenner også musikkbransjen som har gjort gode deals i Korea, Japan, Kina. Det er jo fort gjort å liksom gå i den amerikanske fella der bare sånn the land of Asia, men altså hva er forskjellen mellom disse markedene her? Er det som Alan Walker er spesielt populær i Kina? Ja. Ja, altså, det er den nokale kan jeg sitte i et par timer altså, Wolf? Det skal vi unngå. Asia er ekstremt sammensatt. Sør-Øst-Asia har noen sovende kjemper som jeg kaller de. Bare tenk deg at i Indonesia, Vietnam og Filippiner da, så er det en kvart milliard mennesker. Så det bor hundre millioner mennesker i det bitte lille landet Vietnam. Større enn Tyskland, det. Og så har du India, og så har du Kina, som er liksom over milliard begge to og tre til sammen. Det er det er proporsjoner som ikke vi tar inn over oss og forstår. Nå skal jeg gjøre en liten spårdom og skal si at jeg tror alle føler at Global Top 50 eller Global Top 200 på Spotify har gått litt fra å være en veldig internasjonalt homogen toppliste til å bli en litt sånn Latin Top 50 25 i alle fall. Ekstremt mye sør-amerikanske, latinske artister. Som en enkel konsekvens av at alle mennesker ikke alle, men veldig mange mennesker i Sør-Amerika har begynt å høre på Spotify. Jeg tipper, nesten tør være det penger på, at innen et år og halvannen så er det Global Top 50 mer Bollywood Top 50 og India enn noe. Altså i dag, skal ikke bli helt lost i tall, men førsteplassen som er på nummer en i India i dag, den streamer en og en halv million ganger på Spotify bare i Kina. Nei, bare i India. Når On My Way lå på førsteplass i India med Alan Walker og Sabrina Carpenter fra Rooko for jeg tror vi hadde seks uker på førsteplass, det er vel fire år siden da hadde den 250 000. Så på fire år da så har førsteplassen i India gått fra 250 000 daglige til en og en halv million. Og de tallene der har vel egentlig eksistert på YouTube ganske lenge, men nå kommer det også åpenbart Spotify som en sånn... Nå må vel jeg ikke flytte kontorene sine til Asia snart, tror jeg. Ja, men da må iallfall vektes chartsene sine kanskje litt annerledes fordi at det har funket med Latin. Latin har en close relation til USA. Latin er, du vet Miami, flere portugisisk og spansktalende deler av Florida og i sørstaten enn mange steder i resten av verden. Sånn at det har funket. Og bryggen musikalsk da mellom Latin, urban og pop, den funker. Det er ganske mye vanskeligere å bygge, bygge en brygge eller en bro mellom mellom Bollywood soundtracks og det vi ser funker mellom Taylor Swift, Nick Jonas og Marshmello. Men sånn, er det det sånn... Jeg har vært sluttet i NRK Musikkverden i juni i fjor, og jeg begynte å sette pris på musikken. Det er helt sjukt. Endelig begynte jeg å høre på musikken og kose meg med det, men jeg er helt ute av listetallbransjerne pakka der. Min tanke er at Asia vil ha litt av vestens sound med sine egne mennesker, sine egne artister, sine egne ansikter, men vil ha soundet fra USA, Europa, og den type ting. Det vil vi alle egentlig. Vi har alle forsøkt det veldig lenge, å prøve å emulere og versjonere det amerikanerne kanskje gjør best, i hvert fall historisk. Det funker jo med mer eller mindre vekselene heller, men jeg tror det er mer interessant å snu litt på og si at amerikanerne har hatt den dominansen i 100 år. Grunnen til det handler jo veldig mye om at de var først, det var presset, aviser, media var først der borte, underholdning fikk på en måte støpeskjen på nytt der borte med de tekniske, teknologiske mediene i radio og TV etter hvert, og ikke minst plateformatet. Så det er klart at jeg tror vi ser en endring nå, fordi at nå er ikke gatekeepers, på en måte en gatekeeper i familien, en mor 40 pluss som kjøper musikk eller CD, eller åpner familien for underholdning. Nå er gatekeeper-familien, det er 9-10-11-åringen. Det er kiddene våre, kidsene våre som forteller oss hvorfor det kan være så kult. Det er de som viser oss. Jeg blir introdusert for nye konsepter, trender og innhold fra min datter på 11. Det er så fett. Som hobbymusiker også, den beste testen du kan gjøre hvis du har laget en skiss i studio og kostet deg litt, er å spille den på barna dine. Så får du en umiddelbar respons. Og det er så kult at hvis det faktisk funker, så går du i nynne på låta, et par dager, og det er så kult med barn at de hører på musikk. Den gangen vi hører på en låt en gang, så har de hørt på den ti ganger. Som gjør at utslaget på listene blir helt sinnssykt. Obsessivt, sant? Obsessivt, sånn er barn med alt. Jeg er litt sånn med musikk, og det irriterer alle rundt meg, men jeg er litt sånn som et barn, at når jeg får en låt som klikker eller funker for meg, så må jeg høre den i stykker, helt i stykker. Jeg har en regel med barna mine, jeg gjør akkurat samme. Du sa det er det beste som finner, det er jo også det verste. For hvis du spiller noe, og barna dine ikke liker, så får du bare drit i det. Martin Bør og Thomas Talseth og Stein Østbø, any day, slakt meg ihjel. Men når mine to døtre eller fire barn sitter bak i bilen og sier, pappa, dette var tass. Har du spilt noe av din egen musikk og testet det på deg, eller? Dette gjør jeg, det bør jeg sikkert ikke si høyt, men det er det første jeg gjør. Alle de vi ut og reiser, Fredrik og meg sitter mye i studio her, vi har jo et team, vi jobber jo mye. Fredrik er? Fredrik Bork Olsen, som er min partner på Publish, og Big Fred, og min bedre kreative hjernehalvdel. Så vi sitter mye og jobber, og referansemixer, og hører alle han hører ting på veien. Vi møtes og hører ting i forskjellige settinger her, men det er alltid en tur i bilen med barna. Og det er nådeløst. Og hvis ikke de, det er dealen her, Fredrik og meg har blitt inne, hvis ikke de synger refrengene vi har kommet forbi, Gaustad, fra Almerkoldene, hvis ikke refrenget sitter, til vi er på Gaustad, da har vi, det er et problem. Det er ofte liksom sånn at, hvis ikke barna, barna er de ærligste og intuitive, og dønn direkte. Ja. Og realiteten er sånn at de er det viktigste publikummet der ute. For jeg tror ikke liksom, det finnes ikke så gode tall på det, for de er for unge til å måles egentlig. Men jeg tror at den største og viktigste gruppen i musikkpublikum i dag, det er 8-12 år gamle barna. Hvis du da skal tenke, er det altså da, at å få fansene allerede da, å bli med de liksom, liksom vokse opp med de? Er det også litt sånn, er det litt sånn Harry Potter-reise? Det er jo målet. Men jeg tror det er vanskeligere og vanskeligere for en artist å klare det i dag. Altså når jeg var oppe og pitchet låter til deg for første gang, med Lars Vaular og andre herlige bergenske og østlundske navn. For noen tider. Ja, det er 12 år siden min da. Da kom det cirka tusen, er det vel mellom tusen og femtenhundre ordentlige skiveslipp liksom, sånn if vi registrerte skiveslipp globalt, i løpet av en uke, sant? Og så var det masse musikk som ble sluppet inn i og lokalt og sånn, men liksom som var liksom organisert til slipp, det var som ble hadd en eller annen form for global distribusjon. I dag slippes det 80.000 låter hver 24. time. Det er helt vilt. Og det tallet der, mener jeg husker var 25.000. For ett og et halvt år. Det er helt vilt. Og det er liksom en ting, nå skal jeg ikke bli helt nerd altså, men det at det gjør sånn, det gjør at det skaper, det er som at du har en, hvis du har en restaurant, eller du har en fornøyd spark, bare det tyter over med kunder og folk, så må jo de som driver den parken gjøre noe for å få kontroll, verdt slett. Og der er algoritmen, dessverre. Vår venn og vår fine, for algoritmen hjelper deg å velge, eller i hvert fall hjelper deg å tro at den velger for deg. Men Spotify og andre digitale plattformer er jo nødt til å skape en algoritme og lage algoritmer som egentlig lager litt sånne gjærer og siloer på plattformen. Som at meg og deg sitter og hører på gamle Lars Vøvler-låter, så vil vi bare gå i sirkel og bli sendt fra Lars Vøvler til Jesse Jones og så videre til Ken Ring og så tilbake til Tommy T. Fordi det er den måten Spotify-algoritmen best kontrollerer, ikke bare det enorme antallet av låter som lastes opp, men også økningen i konsum. Så det gjør jo at det blir vanskeligere og vanskeligere å krysse over fra en sjanger til en annen, fra et kløster til et annet. Jeg har laget ikke et kløsterkart, det skal jeg vise deg en gang. Sammen med mine kollegaer. Det er skremmende og inspirerende. Men det har ikke gjort det enkelt for noen og vår største visjon med alle andre har alltid vært å bygge community, å bygge tilhørighet og fellesskap. Og gjennom det forhåpentligvis skaper noe folk kan føle at de kan være med på lenge. Det husker jeg er veldig konsistent. For vi hadde en sånn der, når du var oppe og spilte på noen låter, spilte opp noen pitchene og greier for meg, det var jo 10-12 år siden faktisk. Eller det kan være så lenge da. Ja, faen, det må være noe sånt. Så var jeg så på vei ut, så snakket vi på en måte om hva var Alan Walker? Ventyret da, og da var det egentlig så vidt i gang. Og da var det altså det community-greiene som var basis. Så det har vært konsistent hele veien. Det er liksom, for meg var det en logisk sluttning og ikke konklusjon, men i alle fall en hypotese for 8-10 år tilbake. Når vi egentlig rundet 2012 og inn i en verden hvor vi skjønte at dette blir hel streaming og det kommer til å bli god butikk og viktigst av alt, vi har et publikum som er bare mye mer til stede, engasjerte og inn i det vi driver med. Det er nyttig da. Jo, jo, men logikken er jo der at man må klare å skape det som Wu-Tang var for meg da. Eller Beatles var for pappa. Wu-Tang var veldig mye mer enn Enter the 36 Chambers, liksom. Så med det, med litt Beatles og litt Wu-Tang, så hvordan kan vi skape en opplevelse, en fellesskap, og egentlig da, hvis man skal bruke en analogi, Wolfgang, så tror jeg liksom helt fra musikk for første gang ble plassert på et fysisk format, ok, det er 130 år siden eller noe sånt, den første skivene vinyl-30-platen der kom, da var det for øvrig en dirigent i Wien som skrev et ildsint leserinnlegg i en avis som skrev at dette er døden på musikk. For nå skal ikke musikk lenger utelukkende, det må formidles live. Sånn at du kan tenke deg perspektivet, han for han, som var dirigent av et orkester, så var det utenkelig at død musikk på et format skulle kunne. Sier litt om hvor langt det har kommet da, men i løpet av de, i løpet av de 130 år, handlet det egentlig bare om publikums ønske om å komme nærmere og nærmere og nærmere scenen. Så jeg får det til å komme inn bak oss i lokalet og stå på tørkelofta. Og i løpet av konserten så blir du fan, og du har lyst til å ende opp på første rad. Men i dag har den digitale revolusjonen og evolusjonen gjort at du skal ikke bare fremst på scenen, du skal opp på scenen, du skal være med backstage. Optimalt sett så skal du skape en opplevelse av at du får lov til å skape låten, sammen med artisten. Ja, ikke sant? Det er dit vi er på vei. Der er vi kommet. Så vi kom fra tørkelofta, liksom, når han skrev den illesinte greien i Wien for 130 år siden. Da var det ok, og da liksom, folk reiste og hopet rundt for å komme og se en konsert og sa en og en halv minutt, og det var det. I dag så skal folk med instant gratifikasjon og digitale hjelpemidler aller helst føle at de kan stå som co-writer på låten din. Klarer du det? Og det er TikTok da. Det er ikke egentlig det at at shorts-formatet er så, det er følelsen av deltakelse og co-kreasjon. Jeg vil komme dit til at TikTok -brukere er med å lage musikken til artister via sånne collabs på TikTok. Ja, og ikke minst føle eierskapet. Ok, når David Guetta genialt legger ut en TikTok for bluer, ja, denne låten jeg sitter på, hva synes dere? Den bluer låten, sånn, og låt topp 10-verden. Åh, skal jeg slippe dette? Ja, slipp dette. Og hvilken var sånn, så inngående dialog, det var nok litt planlagt på forhånd at de skulle gjøre det, å slippe, det var ikke bare å ringe Bibi Rexa og si vi slipper denne her stykken. Men, sånn, det er sånn det skjer da, og det skaper en genuin opplevelse, og en helt korrekt genuin opplevelse av at David tar fansen sin med inn i å ta beslutninger og påvirke hans karriere, og hans kreasjoner. Og det er liksom, jeg var en stund liksom bekymret for at det ble så enkelt lagmusikk, og det kom 80 000 låter om dagen, og jeg tenkte, skal jeg klare å konkurrere her? Men samtidig så har jeg kommet til en, heller en motsatt konklusjon, at vi må omfavne det faktum at i dag da, så er alle mennesker egentlig potensielt kreatører. Absolutt alle. Jeg tenkte på det Devigetta-move, som kan minne litt om MrBeast, som jo på en måte har revolusjonert veldig mye på YouTube ved å liksom døbbe og tekste i alle tingene sin på veldig mange forskjellige språk, så prøvde jo Devigetta også å lage en låt med lokale artister, eller nasjonale artister, altså hva vil... Julie Bergan i Norge og en egen i Sverige, en egen i Tyskland, en egen over hele verden. Og jeg tenkte at dette var litt lurt. Men jeg vet ikke helt om det spilte, om det ble en oversaturering, altså en overeksponering av låta, at det ble litt kaotisk. Du må gjøre det. Du må treffe det. Det er vel det Mr. Beast gjør. Mer enn oversettelsen, det tror jeg, så er han genuin. Han er en fyr som... Vi har jo da med Alan brukt veldig mye tid og energi på YouTube. Det har vært vår main outlet alltid. I dag er vi vel den 11. største YouTube-kanalen. Vi har 43 millioner abonnenter, og vi har nesten en kvart million visninger, en milliard visninger i måneden. Den 11. største på hele YouTube? På hele YouTube. Så det er 10 foran Mr. Beast og noen? Nei, Mr. Beast er jo en kreatørkanal. Så hvis du har musikkkanaler, så er det Justin Bieber, Marshmello, Allah, Eminem. Jeg tror vi er nummer 11 i verden. Og av alle YouTube-kanaler, så er det om 30 eller 50. Men du kan si det, og så forstå, hva er det som fungerer på YouTube? Hvordan fungerer det? For først, hvis vi skal snakke litt dagsrelevant, så synes jeg det er veldig... Vi snakket om TikTok nettopp. Jeg jobbet jo tidlig med ByteDance i Kina, som drev Douyin, som var foregjengeren til TikTok, og som eksisterte i Kina lenge før TikTok oppstod her. Så kjøpte de Musical.ly, og så lanserte de TikTok. Men det jeg synes på en måte de ikke helt lykkes med, det var å forstå at kortformat... Shorts-formatet er egentlig ikke liksom bærekraftig over tid, da. Det er som å føle selv for ungdom, så alle bare, ja, men alle vil ha det. Ja, de vil ha det, men ikke utelukkende. Hvis du bare blir sendt inn en sånn ukritisk tørketrommel av en reklamepause som aldri slutter, som det litt føles som, så tror jeg det har en sluttdator og en utgangsdator, rett og slett. Og hvis du ser også perspektivet over 15 år, så begynte vi med MySpace. Det var til så lenge. Så gikk vi til Facebook. Det var til så lenge. Så gikk vi til Instagram. Det var til så lenge. Altså, det blir bare kortere og kortere og kortere og kortere og kortere og kortere levetid på hver av disse plattformene. Det YouTube gjør veldig smart nå, de ser at TikTok klarte ikke å få menneskene over på et nytt format eller en ny plattform, så de bruker egentlig shorts-formatet på TikTok til å traile eget langformat. Så hvis du ser, bruken av shorts på YouTube har eksplodert de siste seks månedene, spesielt i India og en del sånne nøkkelmarker, da. Og du ser at det YouTube gjør nå mest vellykket er at de bruker de shortsene som trailerprodukter og som reklameprodukter for å dra deg inn i et 15, 20, 30 minutter slankt produkt. Det synes jeg er gøy, da. Og det går kanskje inn i litt av disse kjernene med hva som er gøy og spennende med YouTube, og hvorfor MrBeast er så vellykket. Fordi at hvis ikke du evner å synes det er gøy å utvikle deg og tilpasse deg, og for å bruke et døvt uttrykk, «constantly kill your daughter», i form av at du må liksom «ok, men dette funker ikke lenger, vekk med det». «Ok, nå må vi gjøre noe nytt». Det er noe i oss mennesker som strider imot, sant? Vi liker ikke forandring, vi liker ikke å rive av plaster, vi liker ikke å snu bunkene og måtte gjøre noe på en annen måte enn vi gjorde det forrige år. Men det synes jeg er noe av det gøyeste med YouTube, og det synes jeg også karakteriserer de kreatørene som har blitt beste. Og den der oversettelse-biten er jo en morsom greie, men det er også et godt eksempel på hvordan han klarer å finne ting ved det han skaper som gir det en eller annen ny appell eller ny twist, da. Det jeg synes er så kult med YouTube er jo at når det ble grunnlaget, eller funnet opp i 2006 og sånn, og det er 17 år, og produktene har egentlig bare blitt bedre og bedre med årene. Alle YouTube-skapere skryter av det, liker det, elsker det. Og jeg ser også på en måte at det er bare farlig pengene, det er hvor mest penger kommer inn for min egen del, og jeg ser at YouTube også av en eller annen grunn er blitt større enn selve podcasten, da. Og det er så rart at podcaster ikke gjør noe på YouTube, fordi de er så låst i podcast-lyd-biten at YouTube er noe annet, men YouTube er en levende organisme som er sinnssykt avansert, mens podcasten er jo en utdatert greie som bare er clean lyd. Det som er det spennende med YouTube er at episoder kan leve for alltid, mens en podcast dør jo sakte ut. Og det er liksom den store forskjellen, og YouTube-versjonen av podcasten er jo blitt større enn lydpodcast nå, jeg tror det er sånn. Og det er jo bare sånn et lite varsko til hele podcast-formatet, tenker jeg. For det første podcast-formatet, liten fun fact der, visste du at halvparten av tiden til De over 25, halvparten av tiden de bruker på Spotify, den har gått fra Allan og Vinnie og de jeg jobber med til sånn som deg. Så halvparten av lyttingen til De over 25 er gått fra musikk til podcast. Det er ganske dramatisk. Det er ganske vilt. Halvparten, altså. Og hva vil det si for deg? Det vil jo si at jeg tjener mye mindre penger enn du begynner å betjene med. Men du tjener jo ikke noe penger på podcast. Jeg vet, jeg vet. Og det her er jo neste spørsmål, for jeg ville utfordret å si at jeg er enig med YouTube er en fantastisk plattform. Jeg er enig at YouTube har by far den beste algoritmen i verden. Jeg er enig at YouTube har skapt en plattform og et økosystem som er rigget og skrudd sammen over en lester som gjør at det kan utvikle seg sammen med brukermassen. Fordi at det er brukergenerert. Og så er det en nydelig kryssning mellom brukergenerert og presentert. men samtidig så er liksom min største fane sak, nå er det bra jeg snakker på norsk og hopper ingen i, hverken hos Daniel Eke eller andre steder hører om meg altså, største problemet til alle der ute som har et produkt, et ønske om å formidle noe, enten det er musikk, dikt musikk, altså audio, video det hører jeg hjemme på YouTube eller på en DSP digital salgsplattform så er det det at vi er på en måte i et algoritmefengsel 100% låst i et algoritmefengsel så når jeg sitter med 43 millioner abonnenter som vi har jobbet og investert kanskje 150 millioner kroner og syv år av livene våre på bygget så når jeg alle mer enn 4% av de selv om jeg betaler masse penger for det og de 43 millionene er jo et verktøy og et, altså, selv om tingene blir større på YouTube, så er det bare fordi det er proporsjonalt så er YouTube eksponensielt i vekst til en hvertid men du mener at du bare når 4% av de 43? du når det ikke, de får ikke beskjed selv om de abonnerer så får de ikke opp i fiden sin at det er sånn? selv når du betaler penger så gjør du ikke det og dette endrer seg totalt på to år og folk sitter og, dette er så fortalt men i realiteten så sitter vi min, hvis jeg skulle fått gjøre lov å gjøre en ting i dag så hadde det vært å flytte 32 millioner for alle de mest fulgte DJ'ene på Spotify i verden, der er det 33 millioner følgere, og så er det 43 millioner abonnenter jeg ville hatt de 70.000 opp på min egen plattform for det er det er jo deres leverage og sånt for at hvis de gir meg fri tilgang til mitt publikum så er det jo egentlig ingenting som jeg trenger jo egentlig ikke Spotify eller YouTube ja, har du når du er tjukt inn i musikk bransje, salg, artister har du fått en feeling av for dette er jo litt fort at man går i mimrefella og nostalgifella men følelsen av ny musikk og verdien av et singleslipp, et albumslipp av en artist som gjør et eller annet føltes, det er veldig påfølgeri men føltes mye mer som en big deal bare for 20-15 år siden nå er det produkter som rulles ut favorittartistene gir ut låter jeg får det ikke med meg og jeg merker jo sånn skal jeg gi ut en låt eller noen andre gir ut en låt så er det sånn, ok, men dette her føles litt mindre viktig enn når Joe Rogan slipper en ny episode at det er en annen type innhold som er bare mer attraktivt da låtene er ikke så spennende lenger interessant interessant tilnærming ja det er jo litt farlig hvis du har rett da men samtidig så tror jeg jo, ok det første var jo det vi snakket om det er 80 000 låter versus noen hundre nettopp det sier jo seg selv da er jo liksom matematikken gjør at dette blir jo vanskelig å få det til å føles unikt hvis du da tenker og ser tilbake over de siste fem årene hvor få kulturelle, impactfulle øyeblikk vi egentlig har hatt hvordan altså jeg skal ikke skryte på meg men for meg da, et av de sånne jeg får gå og snakke om det viktigste øyeblikkene var når jeg kom opp i relasjon til deg og Mats og spilte opp rett opp og ned med Lars Wøhler i 2010 mm og den sklei rett inn på A-listen og Lars fikk en superhit og vi hadde sånn vi hadde jobbet masse med den det var en sånn det satte litt sånn når Lars slapp den platen når Lars slapp den singelen han gjorde det det ga en impact liksom ja, ja forhåpentligvis fordi at Lars lager fantastisk musikk helt åpenbart fordi at Lars lager fantastisk musikk og forhåpentligvis fordi at han og vi rundt han laget en bra pakke og satte det opp sånn at folk tok det til seg og ble oppmerksomme på det det er jo dritvanskelig i dag når du skal gjøre det er det linet opp med 80 000 andre så det er det første men det du sier er interessant da for jeg tror du har rett det holder ikke lenger med låten min far hadde en Beatles-fansine det var en Beatles-fansine som kom i posten en gang hver fjerde uke og når de slapp en LP så var det det som gjaldt mens du sitter med Rogan og du sitter med 35 andre egentlig plattformer kanaler, outlets og former for innhold hvis halvparten av tiden til de over 25 hadde gått fra musikk til podcast så sier det seg selv at det er jo egentlig helt få nytte å tro at vi konkurrerer med hverandre mellom artistene vi må egentlig se på at vi konkurrerer med alt annet og det var det var hele tankgangen og grunnvisjonen bak Allan og min reise og start med å bygge en community masken handler ikke om at Allan er en kjekk ung mann han ville gjennom masken symbolisere det han opplevde var det viktigste for han nemlig en community av creators online at alle kan være meg og jeg kan være alle og det var liksom tilnærmingen vår fra starten og jeg tror at det er å da skape noe rundt dette hvordan kan vi lage en historie en fiktiv verden, et univers og et narrativ, eller masse narrativer som kan fortelle historiene vi prøver å fortelle i låtene som kan underbygge verdisettet vi prøver å kommunisere gjennom artistens musikk og verden og som prøver å kanskje til og med finne historier og innpakning visuelt som kan være relevant og som kan peke tilbake på ting som skjer rundt både Allan og de menneskene han lager musikk for, og det tror jeg er litt nøkkel, for da er du hard, vi plutselig i en verden hvor vi driver med 3-4 mobilspill, vi har en plattform hvor folk skriver fanart, vi har 100.000 aktive medlemmer som gjør alt fra co-kreasjon i form av remixer og vi har en lore compendium om Alan Walker and the World of Walker sagaen som er snart på 100 sider bygget en verden rundt da og den verden har nok gjort at det er lettere for Alan og for meg å holde folk inn i verden, for den låten varer jo bare til den er ferdig og hvis ikke det er noe mer Dere har merket det her ganske brutalt også på alle, skal vi si, de siste låtene som har kommet de siste 2-3 årene hvor vanskelig, for det er en fordom man tenker man husker bare at hvis Kygo eller en av de veldig etablerte artister slapper en låt, så puff går det opp automatisk på topp man tenker sånn jeg husker sånn veldig mange sånn ja, men artisten kan slippe drit og det kommer ut, det kommer på topplisten uansett men det er ikke så lenge til det legger det ja, det kommer, og så finner du det og det er jo så veldig algoritmet, det skjedde en total endring i 2020 altså det er den algoritmen igjen jeg tror at det er langt å gå langt på vei men du vet 90% sikkert hvordan det går med låten din etter fire dager, ja ikke sant så min mening er at disse plattselskapene kan pakke samme saken og slutte å drive markedsføringen månedsvis og drive å blåse liv i glørene, for det er det er, du kan få en TikTok hit du kan få noe som snur, du kan få et eller annet magical moment for at du er på slutt scenen i Stranger Things og så bare BOOM blir Kate Bush, altså du kan ha de men du kan ikke sitte med tre stykker på jobb og drive markedsføring og håpe på at det skal skje så egentlig så får du vite brutalt av publikum, det er jo den beste måten å drite i anmeldelsen etter Thomas Talseth, du kan bare få beskjed av Spotify publikum i løpet av 72 timer er dette bra eller dårlig for det har jo du merket også på på den voksen låten ting, jeg vet ikke om det er andre artister som føler det samme, dere snakker jo med andre store artister, føler de det samme at det er den automatikken og den at det er at låten bare ikke går så bra det streamer mye lavere for det er faktisk, vi har jo ikke hatt store hits de siste to årene, det er jo vårt største problem og min største irritasjon, men det har vi tenkt oss nå, men sett borti fra det da, så har vi alltid på en måte leverer og på en måte performer, presterer låtene på et ganske høyt nivå, og så kommer de inn høyt det som er morsomt da, vi skal prøve å bruke en visuell, på en måte visuell fremstilling av det, at før 2020 så var algoritmen og plattformen rigget slik at hadde du en hit så kom den opp, og så datt den ned opp, og som om du hadde alle, om du ser på Allan eller Marshmello eller Kygo eller så går du i de syklussene, etter 2020 så går alle sånn så det er ingen som får, du får ikke den hver gang du slipper en låt du bare får, Kygo går inn topp 3 ut av topp 50 innen 2 dager Allan rett inn på topp 10, rett ut innen 2 dager enten så funker det, så funker det ikke og det får du besvar på, og det får du betalt liksom enten bekreftet eller avkreftet av algoritmen med en gang, og så er da liksom utfordringen, så når du ser dette på grunn av at vi bruker disse RFD-sitene vi sitter inne i diagrammer og skjemer og måler konsumsjon og setter det opp mot hverandre, så det er helt sånn påfallende at du ser masse bobling og små spikes hver gang man slipper en låt men aldri de der, bortsett fra når du får hit da. Hva er logikken i det, for jeg skulle tenke sånn som det var før at hvis du lenger greier å komme hvis du bryter skorpa og kommer deg først inn på listene, så kommer det en selvforsterkende effekt av ting, altså du får det snøbalt å rulle, men nå er det mer sånn brutalt at du kommer, selv om du bryter skorpa, så så gir det deg ingenting for at du trenger den kontinuiteten, du må overleve det er litt sånn Squid Games, du må overleve ikke bare dag 1 og 2 liksom, du må overleve. Dette er jo liksom egentlig bare denne leken som kan gi svaret for det er jo ikke liksom dette er jo gjetninger og kvalifiserte analyse av en algoritme som ikke sitter på innsiden men jeg vil snu det litt da jeg vil si at egentlig når det først funker så funker det bedre enn det noensinne har gjort. Hvis du går inn og ser på hitlistene nå, så får du en låt topp 10, så ligger den der i et år altså. Vinner glory er fortsatt topp 25 jeg ler meg helt, eller kanskje topp 30 nå. Det er jo hva er det, 8 måneder, jeg har ikke puttet en krone med Markus, men jeg har ikke gjort en ting siden den låten ble sluppet, eller liksom siden den ble bepiket og kom opp på topp 3 så når låtene først funker og dette tror jeg, hypotesen og analysen vår peker i retning av at dette handler om de gjærene jeg snakket om dette handler om å sende folk i sirkel for det første så handler det om at du bryter skorpen, men du får et brutalt svar med en gang, og det er jo kjipt men jeg tror egentlig bare publikum sier at dette funker eller ikke funker. Så hadde du flere sjanser på at det kanskje kunne kommet til å funke før men nå er det bare, enten funker det eller ikke funker det og så har du hvis det da funker, så Spotify og nøttelaget, de vil jo bare at hitsene skal fortsette å være hits. For hitsene, kids som hører 10 og 10 ganger, deres mål er jo at du ikke skal gå ut av Spotify. Det er det eneste målet de har. Ikke at du skal høre den musikken og lyst til, men at du aldri skal gå ut av Spotify. Jeg tipper at 60% av de som går inn på Spotify aldri scroller deg. Jeg tror de bare går inn igjen på hopp tilbake inn, hopp tilbake inn, fortsett der du slapp. Men Spotify skal vel ha her med tegn æren for at det låter og at det har blitt så kort som det har blitt. At det er på to minutter som er ikke stort sett alt nå. Jeg hadde en lunsj med en gammel held som heter Øsher. Det er helt sant. Daniel Ek hadde et symposium som han og Ash Pornori som er manager for Avici med Rest in Peace, for å dele återbake, ble invitert. Og da var det en lunsj. Øsher hadde et sånt foredrag, og han pit et eller annet som var med og laget iPhone. Det var for øvrig helt legendarisk. Jeg spurte han, når la du kidsene dine få lov å få smartphones? Never. Det er et dårligt tegn. De som lager det, ikke vil til kidsene sine, det er et dårligt tegn. Men Øsher sa det den gangen. Det er vel seks år siden nå. Innfra mål så er alle låter rundt to minutter. Og jeg lo. Er du helt sinnssyk? Bare den gangen så var det nesten utenkelig. Og i dag så er det jo ikke mange låter som det står tre et eller annet på. Det er så fett å høre på låter. Rett før den der to minutters revolusjon så er det sånn, er det enda et vers? Enda et refreng? Jeg var sånn, hva faen? Det var sånn der, det var sånn der, du får det sånn at det er en sånn extended mix når den er på nesten noen kilo på fire minutter. Da er vi liksom tilbake til det som jeg virkelig synes er gøy da. Som handler om låter. Som låtskriving og det å lage musikk. For det er jo to minutter. Det er jo ikke helt bærekraftig. Det er jo litt for det at TikTok har bedt og sånt. Det er for at det skal passe. Jeg tror ikke menneskeøret eller smaken eller lysten har blitt at vi vil ha alt i to minutter. Jeg tror det bare er fordi at formatene og verden rundt det er sånn. Du presser det inn. Det er liksom du skal passe i den boksen der for at det skal kunne Jeg tror ikke det er noe sånn, ikke filosofisk men psykologisk i det at hvis du får akkurat litt for lite så har du lyst på å høre den en gang til. Altså sånn at hvis du hvis du bare, hvis du hadde kuttet den i favoritt Michael Jackson låter 1,5 minutt 1,45. Så faen, det var ikke helt tilfredsstilt. Jo, men samtidig så Quincy Jones gjorde det stikke. Quincy kom inn og gjorde det stikke. Den mid-eighten som ga deg en akkordskift. Som ga deg en dimensjon og en dybde til låten. Som gjorde at du måtte, og der er forskjellen. Nå skal ikke, nå er det vanskelig å liksom, kanskje de kan spille tilbake dette om ti år da, og så hadde vi rett. Men det er vanskelig å sitte og mene noe om det vi er midt oppi nå da. Og prøve å se det i et historisk lys. Men jeg tror ikke det handler om jeg tror det handler om at det skal presses inn i et format, og jeg tror at Evergreensene de låtene du hører på i 10, 20, 30 år de er det blitt ekstremt mange færre av på det sine de siste årene. Fordi at de her låtene som er to minutter som bare, du vil at du skal sette på med en gang. Den låten du har lyst til å sette på med en gang, det er også den låten du alle setter på etter to år. Mens den låten som utfordret deg litt, pushet deg litt, og man kan nesten litt sånn, dette her skjønner jeg ikke helt, men det er et eller annet her. Husker du de skivene? De skivene når du liksom faktisk tok deg tid, og så bare, alle hører på den skivene, jeg skjønner ikke greien, men alle sier at den er så jævlig bra, jeg må bare høre litt på den. Og så hørte du på den tre ganger, og så fjerde gangen så bare what the fuck. Jeg husker når Mathias Rødahl skrev sin nydelige anmeldelse av Heartbreak, Say the Waits med Kanye, kom han liksom bare, og så bare, what the fuck, this is genius. Fy faen, det tok lang tid liksom å... Det tok lang tid, det albumet der. Ja, det er sånn, den albumen går i bilen min ennå. Nettopp sånn, og det er det jeg tror da, at sånn er det ofte i verden, at det som har litt motstand, det som gir deg litt utfordring, enten det er litteratur, eller det er kunst, eller det er til og med en naturopplevelse, det du må jobbe litt for å oppnå, det står seg mye bedre og lenger. Den analogien har jeg brukt på veldig mange ting, også på mange av de beste vennene mine. Har jeg misslikt? Misslikt er jeg fra dag 1. Nesten alle de jeg har som er veldig nære meg nå, du vet jo når du blir eldre så sier du jo vennene dine ned til et minimum da, men de jeg tror nesten, holdt på hjertet, ingen av de vennene som jeg har nå som er veldig close, likte jeg i starten. Og det er sånn, og det gjelder også for ytterartister, jeg hater Prodigy, du ser at Prodigy henger på veggene her, Daft Punk, ikke et spesielt godt forhold til, Hans Zimmer synes jeg var ganske cheesy, alle de tre har liksom blitt mine sånn go-to, altså mine favoritter, sånn tidløses ting da. Bra spekter i det da, Prodigy til Zimmer liksom. Jeg tror det er en part jeg kjemper meg med på. Ja, ikke sant? Du har jo møtt Zimmer, eller? Det har jeg flere ganger. Helvete. For meg er det liksom dritig. Vi var jo over igjen da, vi var jo over igjen da i turnéen første år, det var liksom det var Jay Brown. Hvem er det? Laget Rock Nation, beste kompiser Jay-Z, det er her liksom for meg som vokste opp med Rockefeller, så er jo det liksom legender. Men det var ingenting som holdt seg mot Hans Zimmer, altså. Ja, hva er tinget? For det er sånn filmmusikkens ferdigheten, det er akkurat sånn det er noe kommet som har blitt noe litt større, hever seg over popmusikken, det er noe ukonvensjonelt, og det er svært, og det er liksom film, den sexy filmverden som alle popartister drømmer bittelig ut om. Ja, men det er sånn musikalsk er jo det også, hvis du tenker på det da, det er musikalsk, det er liksom det lydlegger bilder. men det er kanskje det som er viktigst og det er jo det som med dagens digitale flater og outlets det er jo ikke akkurat alltid at musikken passer like bra med bildene men det er jo det filmmusikken kanskje har lært oss og jeg tror gir for at Allan var en til den og på en måte reåpnet dørene mine for filmmusikk og han har vært en helt sånn hans spilleliste var mer instrumental filmmusikk enn det var liksom droppdrevet EDM først jeg har truffet det, først kan jeg få høre opp spillelisten din, det forteller meg så mye om et menneske jeg tror det er noe med liksom jeg tror det er noe deilig at det står stille skjønner du hva jeg mener, det både skal lydlegge, det skal sette en stemning til en følelse og en opplevelse, så den skal følge opplevelsen på en måte, det er noe med som er liksom komplementært til det som skjer da, i stedet for at det bare skal være et soundtrack til det, skjønner du hva jeg mener? Ja, ja, ja, definitivt, det er jo to typer soundtrack det er jo de der som nesten føles litt meningsløst å høre på i seg selv isolert, men så er det så de som står på egne ben da, hvor kanskje komponisten har fått lov til å utfolde seg litt, sånn som han Simu har gjort senere i karrieren og de soundtrackene står jo uten filmen også men jeg husker jeg hadde jo et filmmusikkprogram på NRK Klassisk, og da merket jeg at folk ga meg en helt annen feedback, kjærlighet for et nisjeprogram enn for eksempel mye større program jeg hadde på P3 mye større publikum og mye popmusikk men det var, filmmusikkprogrammet ga en mening til folk da, og det var folk som hadde selvmordstanker, kjærlighetssorg og sånne store ting i livet som bare filmmusikken ga mening mens popmusikken er kanskje mer en slags lindrende, litt sånn lite koffeinkikk så var filmmusikken mye mer nesten som en slags soppreis, liksom for å sette litt store bilder på det men jeg tror jo liksom også at igjen når det handler om, nå er det viktigste når du prøver å bruke mye energi og tid på i The World of Walker og alle andre med å virkelig lagt lidenskap i, er jo dette, og så knytter det visuelle sammen med musikken sant? opplevelser og klare å budskap i musikk i tekst eller budskap i en følelse eller en opplevelse hvordan kan du knagge og gjøre med enkle visuelle grep så der har vi gått andre veien da med sin filmmusikkontekst så lager du egentlig musikken til bildet som en mye mer takknemlig oppgave alle andre har jo laget, og vi har jo laget masse filmmusikk og det er liksom peak for mange artister man ser på Daft Punk, de bare legger seg det er noe av det største de har gjort det er så mye gøyere og det er så annerledes, vi har gjort det til egen musikk først men det er først den hans Simmergang kom opp det var jo liksom tredje gang du banker på døren, bare gjør det en gang til for gøy vi har i hvert fall et par milliarder streams mer enn jeg hadde forrige gang jeg spurte så var han med altså det var liksom, og Time er jo kanskje Allands favorittlåt fra Inception var det pitchen, kan vi remixe Time? ja bare la oss få lov til å gjøre det vær så snill og så ble det jo en for da dro meg og Allan, vi var i hviten og han ble til å holde til noen sånn Spotify ja podcast faktisk og så holdt jeg en sånn keynote speech og Allan opptrådde, og så var vi der og så fløy vi til Barcelona og så traff vi han der, der skulle han spille og takk til Sony Music Masterworks, klassisk avdelingen der i Tyskland som bare satte opp dette og bare hevde seg rundt jeg skal aldri glemme det første øyeblikket når vi treffer han, you look like a German tourist sier han til Allan, for Allan hadde helt nye hvite sneaks, han ble så fornærmet det er sånn Allan er kanskje for det første er han en av de by far kjappeste og mest intelligente menneskene jeg kjenner, men han har også en ekstremt jordnære nepotype så sjelden blir vippet opp inn men da var han helt skjelig i knælen jeg har sett han, når han holdt takketale sin på spillemann og når han gjorde det han simmer, det er ikke mer enn en 5-6 øyeblikk jeg har sett den gutten jeg virkelig bare nesten blir vippet opp inn stort sett så er han liksom veldig, veldig down to earth jeg grein som faen jeg var på Hans Zimmer konsert første gang det var, ja fy til helvete, det var en kompis som jeg svar på dagen før, i stedet for å ta den i Norge så tok vi den ned i, vi så den i Paris nydelig sal der nede må ha vært et sånt opera sted tror jeg, og så sa han faen, du kom til å grine, så jeg ble bare sånn ok, jeg har vært på mye konserter du kan bli følelsen, men det kommer ikke til å skje og så kikker gladiatoren inn på tredje spå, jeg bare så og så har ikke vi så sittet og hylgrinet med kone og sine så jeg satt litt sånn, litt vent bort med to fingre oppi øyekrukken og bare gnei ut i tårene og så blir det bare verre og verre for det kommer så mange filmer og så mye forhold til og så hylgriner jeg på den filmen jeg har minst forhold til som er Pirates of the Caribbean og så går det rett ut i pausen, da sitter jeg bare helt mos der liksom, bare sånn, hva er det som skjedde nå? Den Pirates-sekvensen i den siden, for det er den inn i orchestra-konserten, den som gikk for et par år før, den europaturneren han hadde før covid, var det den? yes Pirates of the Caribbean, det er jo helt banalt men det er altså så emosjonelt han puttet det inn i den konserten på et punkt som vi hører at den bare punktueres, nei, det er en det er noe alle burde dra og oppleve hvis de har muligheten definitivt, filmmusikkonserter er noe helt eget, og det som er filmmusikk det er egentlig en større ting som jeg tenker på når du snakker om at låter blir kortere, alle kan det er 80 000 låter hver dag, så være med på den lille reisen her, altså Vi kommer fra klassisk musikk. Vi fester låta til et medium på midten av 1900-tallet. Vi får 60-tallsmusikken, vi får 70-tallsmusikken. Vi romantiserer tilbake det 60- og 70-tallsmusikken. Prøver å gjenskape det, får det ikke til. Vi får ikke til varmen, vi får ikke til støyen. Det er noe eget og det er noe autentisk av 60- og 70-tallet som vi ikke noen gang kom til å greie å gjenskape. 80-tallet, Sinskjerm, 90-tallet. Ting blir enklere og enklere. Ting blir kvantifisert. Instrumentene blir digitale. Skjoldet, varmen forsvinner mer og mer og mer. Låten blir kortere og kortere. Flere og flere kan lage musikk. Ting blir enklere. Musikken blir mer og mer simplifisert. Mer kvantifisert. Det vil si at det er mindre rom for menneskelig små skjønnhetsfeil som gjør at musikken blir veldig lik, entydig og den type ting. Filmmusikken bryter litt opp der som en slags moderne klassisk musikk tror jeg for mange ganger. For det minner om noe større. Noe vakrere. Mens alt mulig annet dras i en retning at ting skal bli enklere, mer effektivt og mer kalkulert. Det er bare sånn. Det er vold om at den demokratiseringen i musikken er. Det er voldsomme eksponeringen av at artister gir ut musikk hele tiden. Kan være at det både på makro og mikro nå, at vi har musikken som til mitt poeng er at låten har spilt litt ut sin rolle. For det er så mye av det. Det er ingen som greier å lage noe nytt. I og med at alt dras i retning at det skal simplifiseres. Det er enklere og mer effektivt da. Jeg tror du har et poeng. Samtidig så tror jeg historien forteller oss alt det eneste. For hvis vi ser på det historisk. Vi er jo sånn vi mennesker. Vi er self-indulgent. Når vi får noe, vi får muligheten til noe. Hvis du tar fem kids og holder dem helt sukkerfrie og godterifrie til de er åtte år. Og så tar du dem med inn i en godteributikk. Og så sier du, vær så god. Da går de bananas. Sånn er mennesker av natur. Når pamflet og trykkekunsten kom, så gikk det helt bananas New York City. Så var det ti tusenvis av forskjellige ensides pamflet. Alle skulle bare trykke, trykke, trykke. Alle som kunne trykke. Folk orket ikke mer til slutt. Så fikk du reboot og reset. Så kom de store aviser. Store mediehus. Så ble det presentert. Sånn er vi mennesker laget. Vi klarer ikke helt å styre oss. Den digitale revolusjonen og teknologisk revolusjon har gjort at alle mennesker har alt tilgjengelig til enhver tid. Når som helst, hvor som helst, hele livet. Det gjelder både musikk. Men det gjelder også all informasjon om hvor jeg er, hva jeg er, hva jeg koster den, hvor mye, er den gode maten her god? Eller hva skjedde her for 150 år siden? Altså, forventningene om instant kvalifikasjon har alltid ligget i mennesker, men teknologien har på en måte muliggjort det. Og da er vi nå nesten oppe på toppen, tror jeg. Hvor vi bare, aah, med godteri. De kidsene er nesten på at de har spist i tre timer, og alle holder på sånn at de må snart pumpes. Vi kommer til det punktet hvor, tror jeg. For det er det som viser historien vår. At vi selv, på et eller annet nivå, trykker på reset-knappen. Og dessverre for meg og deg, som er glad i sånne som Prodigy, eller 90-tallet, eller 60-70-tallet. Jeg tror ikke vi kommer dit igjen. Jeg tror reseten kommer, for dette her er ikke folk. Det er ikke interessant for en 10-åring å egentlig skulle ha all informasjon i verden tilgjengelig ved to tastetrykk. Det er jo sikkert convenient, men det er ikke nødvendigvis givende og bærekraftig. Så jeg tror vi får en reset. Det som jeg tror derimot skjer da, er at... Nå skal jeg be mye på å prøve å spå litt i fremtiden. Vi har snakket litt om det på siden, men dette med Web3 og Metaverse-verden. Hva er egentlig dette? Alle snakker om Web3, alle snakker om Metaverse. Så ingen vet egentlig hva dette er. For meg handler det egentlig om at det geografiske forsvinner litt. For 20 år siden kunne vi snakke om peruansk musikk, og så var det helt definert og tydelig ett sound. Om du var en popartist fra Peru, eller om du laget peruansk tradisjonell folkemusikk, så låter peruansk... It doesn't happen anymore. Det låter like regge på Askei som det gjør i Puerto Rico. Hvis du har det samme Nexus i pluginsene og samme program. Og det gjør at vi kommer til å få... Den reset-knappen er da nødt til å forholde seg til noe annet enn det som alltid har satt premisser for vår kultur og våre kulturelle uttrykk. Nemlig lokalitet, lokal tilhørighet. Menneskene vi omgir oss med, og spiser og drikker hvor vi er og hvordan vi er. Nå er vi midt i transition. Transition er da... Åh, alle har teknologi, alle kan få alt hele tiden. Alt kan bli så fort og så enkelt og så kort og så... Og så kommer reset-knappen. Og da tror jeg at... Låteopplevelsen kommer nok... Du hadde litt svaret på det selv de siste. Låteopplevelsen er ikke den treminutteren med den varme lyden som er gjort på et mix, på sånn som jeg det skulle ønske. Og gjort på den gamle måten. Og spilt og nytt på en vinyl med en god glass vin eller god kopp kaffe. Nei. Låteopplevelsen er nok da pakket inn i noe annet. En community-opplevelse. Jeg tror på at vi kommer til å få klaner. Det at alt skal være tilgjengelig for alle. Alt skal låte likt eller alle skal gjøre det samme eller kle seg i det samme. Altså det kommer til å få en... Og vi ser det allerede. Det snur. Og så vil du få subkulturelle motkrefter til det som trekker an. Og så vil du, tror jeg, oppleve en sånn tribal... Ikke bruker engelsk ord på dette. En stamme. En stamme. Digitalt så kommer vi til å oppleve at vi ser stammesamfunnet... Det høres litt teit ut. Men digitale stammesamfunnet er egentlig der den kreative originaliteten kommer til å oppstå. Og revolusjonen eller kontradiksjonen mot det vi nå står midt oppi, som er... alt for mye av alt, det kommer til å komme gjennom at du har en filmmusikktribe som lever nesten for etter hvert nå så kommer disse til å være selvstyrte selvforsynte lukkede digitale økosystemer, med egne økonomier og med egne styresetter og der ligger groben for å finne tilbake igjen til det meg og deg føler at vi tror i mange andre også egentlig savner litt akkurat nå men det betyr jo da at ikke låten er det som kommer ut på andre siden, det blir ikke Beach Boys om igjen eller Beatles eller Bo-Tang, det blir Fortnite med musikk, altså det blir noe annet det blir en opplevelse, men jeg tror liksom at vi kommer til å få en sånn stamme vi kommer til å få veldig nisje og spisse det subkulturelle uttrykk og bevegelser som handler om musikk, men mer om et helhetlig kulturelt uttrykk og mer om et verdisett og mer om en visuell rød tråd og samlepunkter og så tror jeg liksom at på ryggen av det så kommer vi til å oppleve en ny vår av originalitet og først hvis vi kommer dit da så vil vi kunne oppleve at noe oppstår og genuint skapes i en sfære og i et lukket økosystem for så å komme inn og smitte resten av verden Men hvis jeg forstår dette, altså tror du at det ikke endrer seg at låten, for min feeling er at låten har blitt en forbruksvare og et sideprodukt for at til eksempel selge konserter, det er mye viktigere å fylle konsert igjen når, og da blir låten måten til å liksom Låten kommer bare til å fortsette det er jo problemet, altså jeg skal fortelle en litt skremmende historie, når jeg var og jobbet i Kina dette har jeg ikke lov til å si, men det er på, de hører ikke på kinesisk Da var jeg i Tencent som er største internetselskapet i Kina men som også eier stort sett alle dataspill i verden, altså Fortnite Valorant, League of Legends et cetera, et cetera, et cetera Det er vel verdens største internetselskap holdselskap etter hvert, sammen med Google og Facebook og et par andre De eide dette plattselskapet sammen med Sony Jeg ble invitert til Shenzhen, som da var et sumplandskap på 20 år siden, og i dag er en skyskraperby, det var ingenting der for 20 år siden Du har aldri sett så mange skyskraper i ditt liv, dro til Tencent-tårnet ble tatt opp i etasje 100 der et eller annet måtte skrive under på tre NDA'er en på kinesisk, så jeg ikke visste hva jeg skrev under på men det tålte ikke å si nei, for det var et Ja, du har ikke lov å si noe av det som skjer her inne If you do, then we will Og så ble jeg satt i et rom i 4, nei nesten 5 timer for å sitte og gi mine tilbakemeldinger på låter Så vi bare spilte opp låter, og så fikk jeg ut og så måtte jeg sitte og skrive min kreative opplevelse av hvor bra var dette produktet Det var liksom A&R-vurderinger litt sånn idole møter idoldommeri møter Gunnar A&R med et sånt skole med et sånt lesebrett inne i et låst rom i Tencent-bygningen i Tencent-bygningen i Shenzhen Det var... Du bare, jeg skal ha det med barna mine Ja Det var det siste jeg tenkte Det var rett og slett for å teste AI-en til Tencent som laget musikk Ok, ja det er spennende kapittel Så jeg satt der og følte litt at dette må være liksom A&R-vurderinger for alt hørtes litt ut som en dårlig versjon av Faded, eller en litt dårlig versjon av Darkseid, eller litt Så det det var, bare rett og slett AI, altså den artificial intelligensen til Tencent som lager musikk Du visste det, ikke sant? Nei Før du hørte det, men du fikk vite det etterpå Ingenting Jeg visste det, jeg skrev under en år jeg bestandt inn i rommet visste ingen verdens ting kom ut etterpå Men jeg skjønte at det her er noe humbøgg for det her høres Jeg har jobbet en stund i Kina der borte jeg visste liksom det er noe som ikke det er noe rart med dette her så jeg forstod jo så jeg begynte å innse underveis at dette er antageligvis enten helt eller delvis generert av AI og så skal de ha med et mening om hvor bra det er Og i dag så er det et par av disse låtene her som har noen hundre millioner streams som ligger på listen i Kina Er det da? Det er en viss forskjell her for det som skuffet meg litt jeg følte sånn chat -GPT og så mye som AI-musikk produksjonsmessig høres det ut som bygger jo på eksisterende erfaringer og ting som finnes der ute fra før at det er en akkumulasjon av kunnskap og erfaringer og kunst som allerede eksisterer som de lærer seg mønsteren og skjønner hvordan det fungerer og lager nye ting rundt det men det er ikke det som jeg hadde kanskje håpet på eller trodde liksom at var at de var i stand til å tenke nytt og faktisk lage det Alan Walker hadde tenkt å lage om ti år allerede nå Det er der det stopper da Det er der du vil, eller? Ja, det er det Jeg vil ikke drit i det Det var der jeg så på en måte håpet eller tenkte at du kan utfordre for eksempel den chat-boten til å tenke nytt men den bruker bare et eksisterende Dette er algoritmer Dette er jo AI og det er jo min livslinje for at du kan jo av og til bli litt deprimert eller desilusjonert tenke at skal maskinen ta over? Hva skal vi gjøre? Men alt en AI gjør og alt en algoritme skaper er jo uansett bare summen av historikk. Utelukkende. Hvis vi peker på de der prodigyene som henger på veggen dine, det var faen ingenting i hele melkeveien oppå planeten Tellus som kunne laget en algoritme som sa at noe kom til å høres ut som prodigy. For det var ingenting som hørtes ut sånn som det. Alle var ikke der. Når vi slapp en 92 bpm progressiv house-låt med en norsk dame og en hoodie, det var ganske ofte, og det var ingenting på listen som hørtes ut sånn som det. Så skulle jeg vært en Tencent AI, eller du, så hadde vi. Og det er jo min trøst, eller vår trøst, og egentlig kanskje inspirasjoner. For mange jeg sitter og diskuterer AI med, forteller en historie, og så blir det, herregud, dette kommer til å ødelegge dem. Nei, ikke for at disse instrumentene og disse, mekanismene og denne teknologien kommer aldri til å kunne klare å lage noe nytt og spenn. Sånn at vi er fortsatt eksen i ligningen, og hvis vi heller ser på det som at dette er verktøy, og dette er muligheter til å hjelpe oss med alt det som ikke er nødvendig, at det er helt originalt og genialt, blir bedre, så kan AI være en, tror jeg, en amplifier for å lage god musikk. Jeg er 100% enig, og det har jeg tenkt på nøyaktig samme måte, at hvis jeg hadde vært en ska... en forfatter, bildekunstner, whatever, noe i den kreative verden, så ville jeg vært nesten sånn, dette her er helt fantastisk, for nå vil AI-en renske ut alle disse som på en måte er generiske copycats. Altså, der er det utrolig mange. Gå på YouTube, hvor du kan lære deg å tegne, animere, lage musikk, skrive bøker, manus, men alle kopierer hverandre, se hva de beste har gjort, og det er utrolig enkelt og effektivt, og det finnes guide på alt mulig sånt. Det vil renske seg bort, da. Altså, bildekunstnere som ikke har noe organitet, men de som er genuine, som har noe å fortelle, som har noe helt spesielt for seg, de vil få en rens... De kommer til å få... Stå enda mer ut, vet du. De kommer til å stå enda mer ut, for det skiller seg utrolig mye ut fra både den generiske hopen som bare kopierer, og at AI bare akkumulerer opp kopier av alt som finnes fra før. Så det er sånn det, jeg ville bare tenkt, ingen kommer til å kopiere... Hvis du er en genuin artist, ingen kommer til å greie å skrive den livserfaringen du har, og den lille kassegitarlåten din med stemme på. Ingen kommer til å greie å kopiere... Ingen artist kommer til å greie å lage og gjenskape den podcast-samtalen her. Det er ingenting som greier å kopiere det filmmanuset som er så gunnigint, for det er din opplevelse. Så de tingene der, jeg ser veldig lite mørkt på det. Jeg er 100% inn. Og en annen ting også, er liksom... Folk har aldri hatt... Teknologien har aldri gitt oss, for hvis vi snakker litt om bransjemeter, det har aldri vært mer og flere og bedre verktøy til å være kreative, annerledes og original når man snakker... Nå snakker vi om å lansere musikk, eller markedsføre podcaster, eller skape dataspill for ganske... Alle muligheter er det. Men når det ikke er det, du og meg vet inderlig godt, og det gjør forhåpentligvis de fleste som hører på dette, at vi har aldri vært mindre fantasifulle, og aldri vært mer... Vi er så generiske og homogene, og går i en sånn rekke etter hverandre, og gjør ting helt likt. Fordi at algoritmen, fordi at systemet, som rigger oss med disse gjærene, sånn at vi bare skal gå i en kø og gjøre det samme, det skaper jo egentlig muligheter for å gjøre ting annerledes originalt, som er mye mer virkning... Det høres jo absurd ut, men jeg tror det er mer enkelt å oppnå et virkningsfullt singleslipp på lanseringen av en artist i dag med 80 000 daglige konkurrenter enn det var for ti år siden. Men det det fordrer, er jo denne kneppen i hodet ditt, at du selv klarer å... Gå utenfor den køen til TikTok-agencyet som skal fortelle hvordan du skal få en TikTok-kit, eller gå ut... Prøver å faktisk... På samme måte som de digitale og tekniske virkemidlene gir oss mulighetene, så må du og vi som mennesker klare å stoppe og se og kjøle litt utenfra før vi gjør valgene våre. Hans Simmes sier jo det, den masterclass-traileren sin, vi må bare innse at det neste store filmmusikkomponisten eller popartisten kommer til å fortsette å lage, musikken sin i GarageBand, sammen med kompisen sin, og få et publikum som man ikke visste fantes der ute. Og som på at det kom til å snu opp. Og det er sånn at det var som om min egen fell i den reisen jeg har vært igjennom med podcasten her, at jeg prøvde å se hva alle de beste gjorde. Jeg prøvde å finne snarveier til suksess, for eksempel finne SEO-rytmer som gjorde at folk bare ramlet inn i podcasten, registrerte domener, prøvde å gjøre alle short cutsene, for å skjønne på hvordan ting fungerte, og bare kopiere hvordan suksessene var, i stedet for bare... Lage egne podcaster som ingen kan kopiere. Og bare tro på det. Tro på det, og det er jo digg å si det, ikke det at det er i en sånn verden hvor alt... Det er det samme jeg vil si med alle andre. Det er sånn veldig mange som spør, hva er det dere driver med? Hvorfor bruker dere så mye penger på denne plattformen og har egne walker som lager nummererte fan-identiteter, og bruker så mye tid på alle de her ekstra greiene? De bruker så mye penger. Jeg vet hvor mange ganger jeg sitter kring plattselskapet og bare, dette kan jeg ikke bruke penger på. Dette kan jeg ikke bruke penger på. Dette er ikke relatert til en single. Dette har ingenting med denne platen å gjøre. Nei, men det er dette som... Det er dette det handler om da. Tørre, tro, og så være sikker nok og trygg nok på seg selv til å fortsette å tørre å gjøre det over lang tid. Er det kvalitet? Har du troen på det? og du fremfører det og presterer det eller leverer det med den overbevisningen og tryggheten og troen på deg selv hvis det er et publikum for deg der ute så kommer det til å funke og da er det egentlig persistens det er det som Jay-Z sa til Dave Dash i Fade to Black i 2001 there's only two things that will get us to this persistence and patience det er jo det vi har minst av i dag det er det eneste og jeg har jo søvnført alt av sånne podcasteråd også for å finne liksom på det og det er det eneste jeg kan huske og det var liksom gøy å bare ha vært igjennom alt og konsumert alt men det eneste jeg kan huske som faktisk satt og stemte var ikke gi opp før det hadde gått to eller tre år han hadde ikke gjort det så flistig sånn det var ikke mange som hørte på en podcast der første året andre året tredje året begynte å komme seg men det var sånn der det var så lite at jeg begynte å lure på om statistikk altså det hadde gått var det noe feil? men du har gått litt inn i en interessant rute da for vi begynte vår kjennskap ble med at du var sånn høymørke musikkprodusent på P3 som var min gatekeeper for å få låtene til artisterne mine på radioen jeg var jo den personen jeg skyr nå jeg var jo en gate et statsansatt gatekeeper det er jo det verste en ting er jo å være gatekeeper liksom opinionated gatekeeper som er ansatt i VG eller i hvert fall på en eller annen måte har fått den men der er man jo på betalt i tillegg betalt av minneskattepenger for å vurdere om musikken artisterne mine slipper er god nok det er helt spennende og det her eksisterer i beste velgående ennå men nå har jo radioen utspilt sin rolle men det som er morsomt at når du er inne i disse boblene her i NRK så er jobben din ganske viktig allikevel fordi ting er fortsatt ganske sånn det er en yrkestolter som du faktisk kan nesten missunne litt men alle bobler er viktig da for bobler er jo selvforsterkende og vi er alle nødt til å oppholde oss i en boble på et eller annet tidspunkt i løpet av dagen antageligvis uansett for liksom det er viktig at den jobben i NRK fremstår som viktig da det er ikke kanskje like greit å få mitt perspektiv fra et legubelt podcaststudio på Forneby så jeg tror jo på men det jeg synes har vært interessant med din reise det var kanskje jo fordi at du begynte der på andre siden av bordet og så kom det liksom over litt så plutselig fikk jeg mer og mer Wolfgang sendte meg mail da var det sånn ok, er du fortsatt ansatt? nå kommer det noen låter fra Wolfgang her så han skal jeg vurdere disse? skal jeg sende tilbake igjen? nei, prøv en gang til sendte jeg deg musikk? ja, jeg fikk noen og jeg vet ikke om det var noen sånn generiske mail at du sendte ut til mange eller om jeg fikk de liksom spesifikt men jeg fikk liksom i Lutendui i begynnelsen så fikk og jeg synes jo også det var interessant å følge litt med bare fordi jeg kjenner det godt og fordi jeg synes du har laget dissen musikk men jeg synes også at det er morsomt å se en som tar den veien jeg har sett veldig mange sitte på min siden av bordet og så en oppå på kvinken i en sånn boble ja, ja, ja boblefrok veldig sjeldent setter motsatte og så da synes jeg jo det er tøft skritt å ta men så ble jeg enda mer sånn wow jeg har nesten tenkt å ringe deg og bare vet du hva du vil? for jeg vet litt om å holde ut lenge for å bygge et format spesielt hvis du skal starte med to tomme hender du skal bygge noe som skal være bærekraftig i den virkeligheten og realiteten og så sitter du også og bare setter den her det eneste som talte for deg var jo dette med at alle over 25 begynte å høre mer på podcast så jeg tenkte liksom det er jo virkelig å ta det et skritt lenger for at som sagt jeg følte at det nesten ringer vet du hva du bier det ut på hvor lang tid dette kommer til å ta så jeg synes jo det er litt sånn det er veldig sånn den motstrømme motstrømske klassereise oppover i content-hierarkiet det kan du like du begynte du begynte du begynte å liksom sitte jeg tror jo aldri sikkert du hadde vært her og gjort dette hvis ikke du hadde du er jo sånn men alle du har slakket opp på krenkene selvfølgelig selvfølgelig men det var jo på en måte det eneste i jeg følte av sånne gatekeeper og musikkfolk så var det nesten ingen praktikere der det var ingen som hadde erfaring av å sitte og lage en låt og hadde respekt for for håndverket og visste liksom hvor mange runder man går med seg selv og hvor mye ære og stolthet man legger i den tre minutteren til det syklige men samtidig er det litt bra da og så skjønner du hva jeg mener og hvis du sitter med alle jo det er frozen cons men hvis du har mennesker som skal sitte på den siden av bordet som for godt litt for godt vet hva dette betyr for deg det hadde det er en av mine største problemer som idoler om selv om jeg har blitt kalt både hammer og jo og gudene vet så liksom jeg tror jeg vet og forstår ganske godt hva alt hvor hvor hjertet i hånd disse unge menneskene har når de kommer inn i den så for meg er det vondt å skulle si men det er derfor jeg ikke har vært i det tida siden men det er liksom så viktig for meg å si det med konstruktivitet og at det er genuint og selv om det er brutalt for at man vet hvor mye det betyr jeg tror det er farlig av og til hvis liksom alle radioprodusenter skulle skjønt hvor mye meg og deg eller alle andre som legger musikk legger i det det er godt mulig det var to sider det var sånn der å si nei fordi det er sånn at vi vet at det ikke passer inn det var på en måte greit å si men det som jeg reagerte på var den arrogansen av den small talken man satt der altså man håndet det skal jeg løfte på sånne musikkmøter kanskje du bare sier ja eller nei det er en grunn til at sånne musikkmøter i jeg skal si i P1 P3 MP3 at sånne musikkmøter ikke blir kringkastet for det er så mye altså ikke galgenhumor men det er slik bare sånn hånding man ser ned man ser fryktelig ned på artister og og og sitter og tøyser med og jeg har vært der selv bare sånn type hører for en artisten om hva de skal få til noe og dette her var en det var en skiseretning og sitter og dømmer da sitter på sin høyhest og sitter der og dømmer og det den arrogansen der synes jeg var litt sånn hvem hvem er vi til å sitte og gjøre dette her og i tillegg også gå noen jeg skal ikke nevne noen hadde the nerve til å gå til produsenter plassselskaper og gud forbi artisten og be om å endre låten. Kan du kutte av litt på slutten der? Kan vi ta et vers mindre? Jeg skal ikke si det, men det er sikkert 10-20 ganger jeg har opplevd det i Norge. Det synes jeg på en måte, det der gikk det en strek for meg bare sånn, det der er noe av det jævligste. At man har the nerve, the audacity til å... Men dette er jo liksom, da er vi inne på, den er farlig å begynne på, men vi synes vi skal pirke litt i det ombullet, for dette handler jo for meg veldig enkelt og greit om at de som er veldig interessert i noe og jobber med noe, har en annen innstilling og en annen oppfatning av det enn de som ikke gjør det. En som er ekstremt litteraturinteressert, han leser store, tunge, vanskelige bøker, som de folkene som kjøper bøker på Narvesen knappest hadde gitt å åpne. De som lager musikk, og de som jobber med musikk, og de som elsker musikk på et sånt nivå at de hører mange, mange timer om dagen, de har ofte et litt mer sofistikert og kanskje avansert, litt mer krevende, får vi kalle det, sofistikerte, krevende forhold til musikk. Det er rett og slett, hvis du spiser, hvis du spiser is hver dag, så er du til slutt etter hvert litt keen på at den isen skal ha litt strøl, litt søys, du er litt mer opptatt av isen, det er ikke sandwich hver dag, det er good. Men folk flest spiser sandwich. Folk flest hører på Stian Steismann og Balenciaga. Men de som sitter på P3, og i det, nå er ingen i P3, bare den gjengen som er bak i dine sider kaster stein på noen av deg, men uansett P3 eller andre, det handler ikke om hvem det er, det er de som jobber i en avis, eller i et medium som på et eller annet vis er så inne i dette at deres oppfatning er veldig ofte annerledes enn det folk flest. De er ikke OK med en sandwich. De vil helst at det skal være en softis med tusen farger, og det må være laget hjemmelaget på Hadeland med noen egen korn som er bakt frem der. Det må være der, mens folk flest da, og da blir det ofte at de som lager gode sandwichiser, jeg ser på meg selv som en ismann meget glad i sandwich. Istefolket, da blir man ofte av de som er opptatt av denne softisen med tusen farger strø. De ser litt ned på de som lager sandwich, og hvis du i tillegg er en sånn fyr som egentlig skal kunne det å lage softis med strø, men fortsatt velger å lage sandwicher, da kan du i alle fall få høre det litt. Det var helt fantastisk. Det er veldig fine bilder der, jeg prøver. Men det var fantastisk når man på slutten av 2000-tallet, og mer og mer ut på 2010-tallet, begynte å gjøre markedsundersøkelser av palytterne, menneskelikte, og ville ha. Det ble for sterk kost, spesielt for den eldre garda musikkjournalister og gatekeeperne, som da det var gøy å se hva folk ville ha. På midten av 2000-tallet var det YouTube og veldig mye rock. På 2010-tallet var det mer og mer av type EDM-ting og alt mulig sånt, og Kygo og Alan Walker og sånt, skårte kjempebra. I starten her var det en sånn crash hvor virkeligheten, bare kom crashene inn, hvor faktisk alt man trodde var feil, at man hadde bygget artister. Man var i tro på at radioen alene kunne bygge artister, internasjonale artister, vi kunne breake ting, vi kunne etablere ting ut hos de norske folk, og så gjør man disse markedsundersøkelsene og viser seg, vi har aldri hørt om denne, vi har aldri hørt om denne artisten der, aldri hørt om denne låta der. Vi har spilt den på radio i, kanskje vi kunne spilt låter i fem-ti år på høy rotasjon. Ingen sier det. Nei, det har jo lått dårlig i tillegg. Så det ble ikke akseptert da. Så da kom det et nytt type intern visjon, eller en sånn stor tanke om at vi skal, vi er jo strålsatt NRK-staten, vi må lære opp mennesker til, vi må lære opp folket til god musikkmokk. Det er jo enda verre hvis vi ikke skal akseptere the people's opinion, men folk har en feil mening, så da blir jobben vår å endre folks mening. Så det skulle være et musikkutdannet folk, og jeg kødder ikke, dette her har ligget i ryggraden og i korridoren NRK i årets vis, utdannet det norske folk på god musikk. Og det er det musikken som da er veldig sammenfallende med journalistenes egen musikksmak, bakgrunn, og veldig mange kom fra det samme miljøene, typ, altså. Det er mye softies på hadelen. Yes. Jævelite sandwich. Veldig. Og det var så utrolig at man brukte altså så mye penger på musikkundersøkelser, og ikke brukte det. Men hør, dette er jo liksom, dette er jo grønt, eller at en del, ja, du sier radio har utspilt sin rolle, jeg tror ikke jeg er en til deg. Vi skal snakke litt om podcasten ditt, for jeg har lyst til å fuck med hodet etter et sekund. Jeg tror jo ikke helt det, men jeg tror jo på en måte at de radioene som har den tilnærmingen til publikumet sitt, de kan bare pakke sammen og legge inn årene, rett og slett. For det er det de sa til det, vi vet på fire dager om publikumet liker det eller ikke, sånn har det antageligvis hele tiden vært, sant? Det er bare at det er noen TV-reklame, call-outs på mandagen, barometer, hundre stykker sitter igjen, altså det har vært så amatørmessige måter å måle hvordan ting fungerer, hva folk liker, hva folk ser på, hva folk hører på, og så videre. I dag er det ikke nødvendig, i dag er det bare rett utslipp, enten det fungerer eller ikke. Hvis du da hadde hatt den muligheten som NRK hadde da på 2000-tallet, og så bare valgte, jeg har ikke det vi vil høre, så da dropper vi det, eller driter vi det. Hvorfor lykkes kinesiske spillselskaper og underholdningselskaper akkurat mer og bedre enn noen andre? Det er ikke helt greit på grunn av det jeg sa om kill your darlings. De tør, ja, men ok, dette funker ikke på publikum. Ok, greit, jeg vet at det har sittet 180 utviklere her i tre etasjer med bunk beds og jobbet natt og dag i to år, og vi slapp det i går, men vi kæmper det i dag. den sitter for dypt i ryggmagen vår vi klarer ikke helt det og det tror jeg er liksom hvis man skal hvis man skal overleve som radio for jeg tror radioen har ikke spilt ut siden jeg skal gå til det podcast det spørslet på podcastformatet men hvis radioen gjør det riktig så tror jeg radioen har en større rolle å spille litt som du snakket om, alle skal bort alle skal gjøre podcast, for gode radiostasjoner tror jeg det er bedre tid enn noensinne om det er på DAB eller FN, det blir en litt annen diskusjon digitalt og åpenbart, men å være med radio og audioformatet og da bringer det meg over til neste dette er noe av det som irriterer meg mest hvorfor har ikke du musikk på podcasten din, Wolfgang? rettigheter yes, og det er jævlig interessant for vi har brukt hundre år med radioformat på å finne ut at hva fungerer best er det NRK klassisk hele tiden er det NRK nyheter hele tiden eller er det det folk flest typer, det er litt musikk så litt treik innimellom, så litt musikk så litt treik innimellom, men så overvektet musikk dette har vi brukt dere oppåkring, eller ikke dere, men de oppåkringen og alle andre i denne verden her bruker ganske mange år og ganske mye penger på å finne ut hva er riktig og så kommer vi hit da må vi stoppe, for da er det rettigheter og musikk, så da må vi holde prat og musikk separat, det er jo totalt ulogisk og problemet er jo at Spotify er for publisjerne som da sitter og kontrollerer de låtene låtskriver og håndverkene og åndsverkene på vegne av artisterne og låtskriverne dette er radio, eller er det en salgskanal eller hva er dette egentlig det er jo helt feil, så det de gjør er at de murer seg inn og sier at dette går ikke, vi kan ikke ha musikk i podcast, det er en, da er de da er vi over på radio, da er det helt andre lisenser dette går ikke, så det er Berlinmøren så at i stedet for å løse dette her, og si at, ok folkens, 100 år, det er det samme som du saksøkte Pirate Bay eller saksøkte Napster, det funker dårlig, finn ut at heller Spotify er noe å bruke penger på og si at podcast ikke kan ha musikk for det at vi har ikke en lisensløsning og dette funker ikke fuck you, sånn at det kommer en eller annen sånn som meg eller noen andre, på et eller annet tidspunkt og gir det en katalog og sier, vet du hva vi har ikke noen rettigheter, eller noen society eller noen publisher som sitter og mener noen dette og dette er hits og populær musikk og det passer fint med det du lager kjør på og bruk det, that's your place det kommer til å skje altså, og jeg er bare irritert over at da snakker vi om radioens fremtid da men igjen, og hvordan liksom digitale revolusjoner gir muligheter som så gamle hegemonier jævla din veldig, veldig bra russmang synes jeg det er og til de som lurer på sånn hvorfor ikke det er musikk i podcaster, det er sånn da kommer plasselskapene og tar ned episodene dine, rett og slett fordi at det er rettighets ikke klarert musikk som du da må forhåndsklarere koster masse penger, tar mye tid ikke verdt det, samme med youtube også jeg driver og lager sånne små dokumentarer nå som jeg skal legge opp på youtube, er det en universal låt, en Sony låt inni der så blir den automatisk plukket opp og videoen kan ikke monetises med mindre du går en lang klareringsprosess og hvis du skal snu den her, hvorfor er det sånn jo det er fordi at på radio så er det jo sånn at alle radiostasjoner betaler til tono i Norge, alle bruker noe sånt så vet jo alle at da betaler de litt til tono så får låtskriverne litt for hver gang låten spilles på radio men på Spotify så er det annerledes fordi at Spotify for det første er skrudd feil, fordi at det var plateselskapene som gjorde avtalene først, plateselskapene eier en del av Spotify, i hvert fall noen av de fortsatt, de tre store Warner Universe og Sony og publisjene så vidt tid med å komme inn liksom skline på bananskall, litt sånn som jeg og klarte ikke å karreste til mer enn en liten brøkdel det er jo hele problemet slik at en streaming-avspilling er jo helt i låtskrivers favor mye mindre fordelagt i skrudd enn en låtspilling på radio for eksempel, eller en CD en CD hadde du en hundrelapp så fikk du en tider nå tar jeg veldig sånne størrelser men si du hadde en hundrelapp på en CD så fikk jeg en tider som låtskriver sant? har du en krone som som eller har du et har du en krone som streamer så får du, eller som på masteren så får du et øre, altså fra en tider til en hundre det er jo også litt sånn slik at noen bransje folk over meg som kommer til å arrestere meg på at det er litt håndrev fingeregning, tommelfingeregning, men det er jo omtrent der proporsjonalen er og da er altså løsningen til plattselskapene å si at for at ikke Spotify skal bli som en radio så må vi nekte alle som lager podcast å ha musikk uten at de for å si det sånn, hvis han simmer eller jeg har dårlig øye, men hvis NRK Super skal lage en ny serie nå og skal klære en Madcon-låt, så er jo det skal bruke en Madcon-låt som en hel video i bli med et eller annet stoler, det er like vanskelig for de å klære den låten som det er for deg det er jo en absurditet men det er noen som på T-programmer så kan de bruke noe det er veldig rart det er gjort til avtaler og da begynner det å bli katastrofisk en fortellvirksomhet for da bruker, ok nå har vi laget dette vi har bygget gjæret her sånn at Wolf kan få vise lov å bruke musikken min og jeg får vise lov å legge musikken min i podcasten hans nå har vi laget gjæren her og så må vi begynne å utnytte det at vi har segregeret her så lager vi egne ramavtaler sånn at dere der borte kan få lov å bruke all denne musikken her den kan dere få, den er bare vår så de tre store da, beholder makten og kontroll dette kommer til å velte hele greien velter for et problem er at Warner, Sony, Universal fortsatt sitter på 70% av pengene i et økosystem og en industri, hvor de står for maks 10% av verdiskapningen. Det er det som er så morsomt, for folk skal skjønne det, at forskjellen på å gi ut en låt, og spille inn en låt, kontra å skrive en låt. Hvis du synger, eller du rapper da, og legger en melodi på det, så har du skrevet en låte, så den finnes ikke som en fil, eller som en CD, eller som en utgivelse, men du har teksten og melodien. Så kanskje du gir ut den som en enkelt låt, et eller annet sted, så kan jeg da enkelt og greit ta teksten og melodien din, lage en coverlåt av det, du får den låtskrivepotten, men jeg som gir ut coverlåten, jeg har spilt den inn på nytt, jeg har rappet mye dårligere enn deg, men jeg har brukt samme melodi, og lagt på en ny bit, får en kjempehit. Og den potten av det var helt sånn absurd, da jeg oppdaget det i Spotify, og mange andre også, derfor det finnes så fantastisk mye covermusikk i Spotify, er at det er så lukrativt. Du får så mye mer penger igjen, som coverartisten enn den originale låtskriveren på. Det er absolutt fett. Da skal jeg fucke litt med hodet ditt da, for da går vi tilbake til 2015. Da slappte vi Faded, og så hadde jeg en policy, alle de kom fra noe som heter No Copyright Sounds, som er en sånn gamingkanal for YouTubere. Konseptet er å unngå nettopp dette, ikke registrere låtene med society, med toner, med de som forvalter alle åndsverkene, bare la den være det. Free piracy. No copyright sounds. Dette fant jeg fascinert og inspirert ut av at dette er jo det. Dette var jo foregjengelen til hva TikTok ble. Gamer som brukte musikk som de ikke trengte å betale for i sine gamingvideoer, i sine dansevideoer, i sine snowballvideoer, i sine... Så dette skal vi gjøre, og dette skal vi omfavne. Men da var jeg nødt til å ikke signere publishingavtale på Faded. For hvis jeg hadde signert en publishing... Jeg har quote on quote. Da sa Guy Mott, den gang president i Sony ATV Europa, per i dag Global CEO, Warner Chappell Gunner, you're deteriorating the value of a copyright. Og det med det mente han at ved at jeg ville at vi skulle gi vekk musikken gratis for hvem som helst å bruke, Faded og Fade, instrumental og vokalversjonen, så var det på en måte... Og da var det først og fremst YouTube UGC. Den gangen så fantes det ikke en veldig god fingerprinting modell, sånn som gjør at du får penger hver gang noen bruker låten din, men det var OK. Det er i dag slik at Faded har vel nærmere 8-9 milliarder av bespillinger, men vi er på over det dobbelte i UGC. Og vi har tjent mer penger på UGC enn vi har tjent på streaming. Og UGC-en, det at vi lot mennesker bruke den låten fritt til sine egne kreasjoner, lenge før TikTok kom, var antageligvis det aller viktigste markedsføringsverktøyet som gjorde at vi gikk topp 10 eller topp 5 i 20 land på så kort tid. Jeg mener også det var på en helt annen tid med Fatboy Slim, husker du det? Ja, ja. Han hadde også en sånn metodikk eller filosofi at bare bruk musikken, skulle ikke ha noe for det, han pøste inn reklamer, alt mulig, han sa ja til alt da. På den måten, altså på den tiden på 90-tallet, spredde musikken sin på en helt annen type måte enn de rigide inngjeringene som du snakker om da. Ja, det er jo løsningen. Og det er liksom, mulighetene er det tynnere og det vanskeligere, eller lengre mellom hver mulighet for å gjøre det der og få effekt ut av det i dag. Men jeg tror liksom folk må, må liksom, det det handler om i dag er jo ikke å sette seg ned og se hva folk gjør. Det handler om egentlig å sette seg ned og prøve å komme på hva det er folk ikke gjør. Og det høres ut som en vanskelig eksersis, det er jo det, men det er lettere i dag enn det har vært på lenge, for alle gjør faen meg det samme. Men jeg må jo moderere meg litt med det der med at radioen utspiller sin rolle, fordi da mener jeg jo da i veldig liten, fra min lille boble og lille verden jeg kommer fra, så mener jeg at radioen har utspilt sin rolle som gatekeepere, som premissleverandører, som på en måte kan skape hits, som har noe stor påvirkning. Nå er det bare en liten brikke i et veldig stort spill, men fortsatt er det den her, jeg sa det her på et sånt, på et stort sånt seminar på Christiana Hotel, jeg husker ikke hva det var, det var noen bylarmer eller et eller annet, som bare røkte jeg på hånden og bare sånn, for man snakket om et eller annet sånt fremtidsgreier, og så satte jeg panelet der og spurte, men hvorfor tror dere liksom at radioen kom, for jeg har aldri trodd at radioen kom til å dø ut, for jeg er sånn, hvorfor ser dere ikke den her, den friheten med å slippe noe, og på en måte velge, at den tromfer on demand nesten hver dag når du setter deg inn i bilen, bare setter på radioen, og så kommer liksom favorittlåten din, om det er på min ny favorittkanal, Radio Norge, eller Kiss FM, som jeg hører veldig mye på, altså alle som har spilt GTA kjenner seg inn i den, setter seg inn i en bil, og så kommer du midt inn i refrengen på favorittlåten din, får en fantastisk følelse, du har ikke gjort et eneste valg, du har bare fått en overraskelse, en gavepakke, rett inn i bilen din, en måte fikkler opp mobilen din, du skal vinne album, du skal høre på en spilliste, som du har hørt på 100 ganger før, så radioen er i hovedet ikke så utspilt en rolle, det er liksom den friheten mot å slippe å velge, og du kan gå til steder som faktisk bare kjenner musikksmakene dine ut, det tror jeg er... Vi har jo egentlig radio, altså det er også hvis man tør å si at vi har Algoradio, Algoritmen er jo en algoradio Det er jo den som egentlig da er blitt I stedet for at det er du og Mats Bygge Og Håkon Mosløtt og tre andre som skal bestemme Om dette funker eller ikke Så er det liksom denne brukerundersøkelsen Den er live hele tiden da Og det er algoritmen som da forteller om dette funker eller ikke Og Det er jo liksom Det som jeg tror også veldig mange platebarn Som ikke har lyst til å si høyt til seg selv eller hverandre Det er jo nummer en at vi har et publikum som er 8-10-12 Jeg tror det er det viktigste Det er de som hører mest Men å si høyt at vi lager barnemusikk Eller musikk primært for barn Er nok litt vanskelig å tegne for oss Og så får artisten også følelse av Som føler seg litt sånn forsmådd Og ikke får denne evinnelige kredden Av norske såkalt humor eller partyartister Altså det er noe sånn Jeg skjønner jo liksom Jeg må jo si at jeg synes Jeg er veldig glad i Stian Steismann Og jeg er kjempeglad i Buneisvåg Både som personlig og som kommunikatører Men jeg hører jo mye mye mye heller Og synes jo at det er et håndverksmessig På en annen planet Det Bjørn leverer kontra Stian Og det kan jeg si til Stian med åpne øyne Og stort smil om mønnen Men jeg kan forstå at det er frustrerende for Bjørn Men samtidig hvis vi snur på dette da Det har alltid vært sånn da Det har alltid vært sånn Forskjellen er at det gir seg utslag på en annen måte Fordi at kidden kjøpte en CD-single Med Håse Hvilken, hva er det den her Remaken Håse Andersen hadde Howard hadde Det var ikke min skyld De kjøpte den på seg Det er jo meg Meg blir det litt sånn vår oppvekst Eller det de gjør der sin ekvivalent av Stian Steisman eller en Balenciaga låter På et eller annet nivå Kanskje litt stygt mot Balenciaga, sorry Forskjellen da var Den kidden kjøpte den CD-en Og så la han i disk med den her foran på magen Og hadde den inne i bukslinjen Og hadde det 250 ganger Men det går ikke noe utslag I dag er forskjellen at de 250 gangene Den låten Hvilke var ikke min skyld Ble spilt Dra den inn på hit Og så ble den topp 5 låt I stedet for at Beneitsvåg ble det For pappa hørte bare på Beneitsvåg en gang Exakt Trist Ja, det er trist Men altså er det sånn Det er demokrati da Men er det sånn der med disse her Hva heter alle disse Ikke jodske Herregud, jeg er en god gammel ringrev Men hva jeg tenker på Alle disse som er i samme Skal vi si sjang med skikte Er det sånn gjennomgående Mange norske Artist som føler seg for smådd At de synes det er vanskelig At suksessene deres er basert på At nettopp 8-9-10 år yngre Har vært driveren for karrieren deres Så det gjør litt vondt Nei, det opplever jeg ikke Det synes jeg liksom at jo yngre artistene Jo mindre snobberi Jo mindre kredd Hegemoni, jo mindre Redd, jo mer trygghet er de i seg selv Og diversitet i form av hva de gjør Og hvordan de gjør og hvem de tør å være Så der synes jeg det befriner jo yngre mennesker Jo mer på en måte Løsrevende, åpne Liberale er de i forhold til Vi hadde jo vokst opp på 10 år Det var ikke å rappe og så hette greve Og være pappegutt for Bergen Det var ikke barbare det Tror folk skjønner Altså unge folk skjønner noe Om hva vi holdt på med før Men den her kreddverden Livredd for å bli Regler Jeg tror det er ganske vanskelig For i dag er nesten regelsettet At du ikke skal ha regler Jeg synes det er så fett Du hørte nesten disse balansjager David Mokel balansjager Jeg kjenner ikke gutta Det er så fett å se disse her Både unge impresarioner Og influenser Slash managerne De er bare uredd Har en selvtillit og en trygghet I å tørre å utfordre seg selv Det gjorde de ikke Det var jo sånn Ok, komfortzone Anyone stick a throw outside We're gonna shoot you Ingen skal pushe komfortzone her Og du hadde så mange mentorer Og mange du så opp til Og det var hierarkier Og du sneiket ikke i køene Du gjorde deg fortent Hvert eneste steg i karrieren ditt Det er ganske annerledes i dag Men jeg tror jo det som jeg synes er trist Jeg slo meg i går Da var jeg på begge lister Det er 20 år i år Når jeg var i år Så har jeg hvert år gått og surret bak den scenen Og holdt på enten A, B eller C Så er det noen ting som er statiske Å være der fra begynnelsen Kjetil Leira, innspillingsleder Han kjenner vi alle Han var der for 20 år siden Det er noen Det er noen som har vært der i 20 år Og så er det noen artister Kjave står der fortsatt Vi stod der for 20 år siden i Barcelona Vi var preshowet med spetaklet Vi fikk ikke lov til å være med på hovedshowet Vi var ikke cool nok for P3 Eller hvem som gjorde det Men det som slår meg Og det er litt trist Det er litt sånn varsko Det er at over de siste 10 årene Så kommer de ikke tilbake ennå Kjave er der og jeg har vært der Nesten hvert år i 20 år Det er noen sånne artister Som jeg har truffet der Som har vært det helt Som har vært store merkevarer Og institusjoner nærmest I norsk popmusikk Nå i 10-20 år Man skal ikke glemme at Kjave og Josef Ga vel egentlig litt opp Hvis historien er Som de fortalte meg en lang gang i tida At de hadde gitt opp Og så bare hørte de den der Begyn-låten Han hørte Begyn på en sluttende konsert Etter en konsert Var det en av de artister Han hadde vært og sett på Og så kom den der originale Begyn som en slags Gå ut av salen Exit-låt Og da hadde han en sånn kjærlighetssorg Det var låten med en eller annen Ex han hadde hatt Jeg vet ikke om den her Er en reell historie Men da tenkte han Hva faen skal jeg bare Kovre den låta der Som den siste Siste greia vi gjør Jeg bare mener at Det er en vakker historie Uansett da Men apropos det Fun fact Vet du hvor jeg traff Josef første gang i mitt liv? Husker du Scenic? Hva var det? Jeg var på turné med Boomfunk MC's og Scenic på en halvturné, en gymsalturné på Vestlandet. Vestlandshal, Erik Faber tror jeg dette var med. Erik Faber, ja. Og da var det Boomfunk MC's, jeg tror jeg var tidlig i ecstasy i bollen. Eller kjente alt dette og sånt. Men da var Scenic startspiller, en brite som kom til. Han hadde den der... Hvordan skriver du det? S-C-E-M-I-C, Scenic. Du finner garantert et eller annet vi jaller på nett. Så han var kommet til Norge for å prøve å spille for start. Var ikke så jævlig god fotball, men var jævlig hønk. Så da er det helt sikkert en eller annen pamp inne i hovedstaden, om det var Lage Forsheim eller David Eriksen, jeg vet ikke. Som har gjort han til sånn ungpik-idol i stedet for. Så han hadde noen sånne dårlige cover-dance-låter. Jeg tror det var en hel krise. Det var en hel krise. Da var Josef, det var to dansere som var med i hans... Vi gjorde sånn dans på hver sider av scenen. Der traff jeg Josef den første gangen. Med Boomfunk MC's. Han var ikke danser da? Jo, han var danser for Scenic. Så det var første gangen jeg traff Josef. Men tilbake til det jeg skulle si. Det som da er litt faresignalet, er kanskje at alt det vi har snakket om nå gjør at artistene ikke blir værende. Eller at artistene ikke klarer å etablere seg i bevisstheten til fansene sine. På en måte som gjør at de går og surrer der fortsatt om 20 år da. Sånn som skjedde i Leire og Chava. Men det var jo vakkert du touchet inn på det. Jeg har ikke glemt det, men det du sa nettopp her, at det var ikke bare bare å hete Greve. Å være rapper og inn i den kredd-tiden der. Vi må prøve... For de som er unge her og hører på, skal vi prøve å hoppe litt tilbake i tiden nå? Da skal jeg ta en teknisk pause og pisse først. Da tar vi en pisse først. Skal jeg ha en kopp kaffe? Vi skal tilbake til 2001. Herlig. Skikkelig tummen av Wolf. Oi, perkenstidene. Du kan ikke være vantro i egen by. Du må alltid ta tid til å bruke tid på lokalsjonalister. Selvfølgelig. Så det er B-T foran B-A? Nei, det er B-A og B-T kjønnforening. B-A har alltid lettere å få store oppslag. Men også de som smelter med hares til trinene og gjør noe dumt. Men har de vært det? Jeg har hatt det bare ganske kjipe i B-A. Har du det? Nei, mitt dam var ikke glad i din. Men det var jo min egen feil. Jeg hadde en sånn sjokkvideo med hele forsiden av en sånn sjokk. Det er noen ting jeg gjorde i min ungdom hver gang som jeg... Sier du det altså? Ja, jeg kunne gjort skånet min foreldre litt på en annen måte kanskje. Men det tenker man når man blir foreldre selv. Festet bort en viktig del av livet mitt, sa han til nettavisen en gang i tiden. Nei, vet du hva? Festet den ikke bort, jeg festet den på plass. Ok, vi må inn i klassereisen her. Vi må begynne på rett sted her da. Så kan vi prate oss bort i format B-T versus B-A her. Ja, sant. Ok, skal vi begynne med barndommen, eller? Scary, altså. Ja? Jeg er jo født utovermobilert. Pemt overmobilert igjen, det vet du. Ja. Så det er ikke så mye mer å si enn det. Jeg kommer fra et trygt, godt, fint hjem. Men det er stort sett utelukkende jurister og advokater. Så beste vestkant i Bergen. Ja, Kallfare, det er da Frogner egentlig i Bergen. Er Kallfare over Fana, eller? Nei, så Kallfare er liksom når du drar, det er derfor jeg kaller det Frogner. For det er liksom nærmest til liggende byen. Hansabryggerier ligger oppe på Kallfare. Så rett ved byen, du går 10-15 minutter spesielt. Ok. Så hierarki, altså Fana og folket er litt finere enn ... Fana blir ... Fana ... Hvis i Starefossen er Holmenkollen, Kallfare er Frogner, og Fana er liksom Asger Bærum. Ah, ok. Det er derfor jeg liker Fana så godt. Det er derfor du liker deg så godt der ute. Her er du blant likesinnene. Så jeg er oppvokst på Kallfare. Ok. Så familien din har en sånn lang tro bakover med å være dommer og advokater. Var det også forventning ... Hvor mange søsken har du? En bror og en søster. Ja. En bror og en søster og en hel bror. Gikk de i familiens fotspår og ble ... Nei, egentlig ikke. Vi har falt langt fra stammen, hele gjengen. Min søster er sasjant i marinen. Min bror har jobbet mest med shipping. Men det er en familie hvor ... Vi har alltid vært en juristfamilie fra Bergen. Liksom min oldefar var aktor under landsvikereoppgjøret. Min bestemor var dommer. Mamma var dommer. Pappa var advokat. Alle har vært jurister. Sånn har det alltid vært. Så jeg har liksom ... Det var jo på en måte opplyst å vite at det skulle bli det, på en måte. Mamma var jo politi da jeg var liten. Så jeg husker ... Vi bodde i USA et år. Litt mer enn det fra jeg var et par år gammel. Liksom Francisco. Og pappa er i utveksling på et Royal Caribbean Cruise Land. Og så kom vi hjem når jeg var fire, så da snakket vi ikke norsk. Vi snakket stort sett bare om brae. Med meg, ingen av barna kan snakke, de lager bare lyder. Da begynte mamma å jobbe som politi av lokal. Så da husker jeg veldig godt, for da ble jeg hentet ofte, to-tre ganger i uken kunne jeg bli hentet av politiet på barna igjen. Fordi at mutteren satt i retten, og så ble de ikke ferdige til fire. Det var ikke noen løsninger på den gangen. Men det var før SFO, og det var også før jeg begynte på skolen. Så da kom politiet uniformert og plukket meg opp i bil. Det var alltid jævlig gøy, sånn til å stå mellom gjengen i barnehagen, og så kommer politiet og henter deg, og så ble du kjørt ned. Så satt jeg utenfor politiet med etter hornet sitt kontor og lekte, mens jeg ventet på at mutteren skulle bli ferdig i retten. Litt visstrøm at den historien her skulle gjenta seg. Ja, bare satt jeg i kjelleren i stedet for. Så jeg har hatt verdens fineste, mest fantastiske foreldre og familie, jeg har vokst opp i en familie hvor alle snakker mye og høyt, men hvor det er veldig viktig å... En ting mamma sa til meg er at det er to ting du skal få så mye du vil. Og det er underholdning... Neida. Det er utdannelse, og det er opplevelser. Utdanningen har ikke tatt så mye for meg, men på opplevelser har jeg cashet inn. Men var det forventning å gå juristveien på en eller annen måte? Ja, det var egentlig oppløst og vedtatt. Min redning, jeg kan ikke lov å kalle det, det var bukorps. Fordi at du kan si vokser opp på kalfaret, homogent, mye skjerf i halsen og pent, der snakker man jo jeg, man prater ikke sånn som jeg prater. Jeg og deg og hittil. Jeg og deg, hvordan går det i dag? Det er jo veldig fint å prate, og det er ikke noe galt å snakke sånn. Men jeg ble når jeg var ti år, min bestefar Gunnar Greve, senior, som gikk dessverre bort i sommer, og som jeg vil påstå var en av mine aller aller beste venner. Jeg bodde hos han i stor del av ungdomstiden, og han har vært en enormt viktig støttspiller for meg. Han kjørte meg ned på Nordnes, så han måtte lære verden, livet og litt andre folk enn de med skjerf i halsen, og pappetter i halsen. Og så begynte jeg bukorps, og det var litt tøft. Ti år gammel, og ble kastet litt til Pidgin og Jonny til ulvene, den er det. Der får du kjørt deg hvis du har skjerf i halsen, og snakker hjertelig. Så jeg fikk kjørt meg, til de grader. Men jeg liker og tror iallfall at jeg er adaptiv på den måten at ok, da må jeg innrette meg, da må jeg klare å hevde meg her. Så da ble jeg 20, slo meg til ikke meg, deg og dere. Og så traff jeg alle de som ble spettaklet ti år siden. Og alle de er bukorpskutter. Men sakte med sikker, så må jo også foreldrene håpe å se en jurist i en eller annen form, et eller annet juristrelatert yrke, og så ser at sønnen din er en jurist. Og sønnen din sklir litt ut i en litt sånn rebelsk kultur. Og det er jo åpenbart noe løserivelse og opprør inni her også. Det er det. Litt for tidlig å begynne å ha selv innsikt på å analysere og plukke det fra hverandre. Man må bli 60 før ... Neida, men det er jo helt åpenbart. Det er jo å komme fra en familie hvor prestisje, fasade, utdanning og å være velket var viktig, som det er i mange familier og i mange deler av livet og verden og samfunnet. Jeg ble helt sånn fanget av det subkulturelle kollektivet i å kjempe mot noe bestående som hiphopgang. Det var vel farlig, var litt ulovlig, og det var på kontra, på tvers. Det var det punken var for de ti år tidligere. Det var jo det virkelig tydelige, sterke subkulturelle uttrykket som sto igjen etter 90-tallet. Det er vel litt stygt sagt for mange andre, men du forstår hva jeg mener. Det var det subkulturelle uttrykket og bevegelsen som ble den regjerende, den globale, kommersielle. Det er ofte den subkulturelle kraften og bevegelsen som har mest polder som blir stående igjen etterpå. Så det tok meg helt inn. Og så var det nok noe deilig å bare si fuck you til alt som man var blitt fortalt at var riktig. Det har jeg alltid likt. Jeg vet ikke hvorfor. Hva sa foreldrene dine når de så Sakt Musikk til at du ble mer interessert i musikk enn lovboka? Det var ikke noe mottatt med jubel på noe som helst måte. Og jeg var jo en trøblete ung mann. Jeg var en liten kjeltring i min ungdom. Jeg gjorde ugang og herverk og drikking og røykte hasj. Jeg følte vel at jeg var en skuffelse for mammaen min. Når begynte du å drikke og røyke hasje? 15-16 års alder, tror jeg. Det er tidlig, ja. Ja. Det var jo liksom en ... Man har jo ... De ti årene fra man er 15 til man er 25 så skal jo man egentlig langt på vei forme personligheten sin og definere det, legge litt premisse for hvem man vil være resten av livet. Det er vanskelig i samfunnet i dag. Jeg synes det var dritvanskelig den gangen, det. Og jeg føler vel ikke helt at jeg klarte helt å falle på plass og finne ut hvem jeg var før. Det tror jeg i hvert fall ikke den drikkingen, røykingen eller de ti årene, eller fem årene, eller hva det er med opprør. Jeg tror ikke det var det som hjalp meg til å finne meg selv. Men jeg tror nok det var nødvendig for å klare å ikke bli en person alle andre ville at jeg skulle bli. Men det er viktig i den løsrivelsesbiten at det er sånn der ... Hvis man gir barna sine en fri oppdragelse eller en fri ... fri svære av gjør det du vil, bli det du vil det er ingen hindre, det er ingen vegger, det er ingenting å løserive seg fra så blir ofte barna ungdommer etter hvert, men de blir også klistret til foreldrene og vil avhengig av foreldrene sine det er ingenting å løserive seg eller gjøre opprør mot og det er en interessant greie at man skal det ligger jo heller i ungdomskulturen at vi skal ut av reiret vårt, vi skal ut i verden der, da må vi løserive oss fra noe, eller så blir vi kanskje litt sånn klistret til foreldrene våre som er litt sånn det er litt farlig, og så er det jo en utfordring i det rent praktiske og økonomiske for barna i dag, i USA er de 25 tror jeg når de flytter ut, og det handler om økonomi, det er nesten ikke mulig å kjøpe et hus eller en leilighet og klare å stå på egen, så løseskrivelsesprosessen fordrer jo og betinger jo at samfunnet har lagt opp til at la seg gjøre mens det nesten blir lettere og lettere og bedre og bedre å utsette det og det tror jeg er et problem, jeg flyttet ut da jeg var 18 det var liksom ikke en dag lenger for hverken mutterne fant den eller meg tror jeg, og så igjen var det min bestefar som fastet på at jeg ikke havnet på gaten nei det hadde jeg jo ikke gjort måtte du ta den? nei jeg har ikke det jeg har vært røst da det er ganske krise jeg er strøk i naturfag jeg har stryk i standpunkt matematikk og jeg har seks i norsk nødvendig skolegangen min er en det er litt sånn jeg må tørre å stå og se mine barn i øynene for jeg er veldig opptatt av at de skal utdanne seg det er jo en jævla skjebensironi og et enormt hyklerisk paradoks for han fyren som ikke klarte å stå grunnskolen ut en gang hva er opplevelsen? løseskrivelsen er viktig, men at det trenger ikke å gå på bekostning av skolen da det er jeg enig i det er jeg enig i og løseskrivelsen min hadde ingenting med skolegangen det var en ladeskap at jeg ikke gadd å gjøre det verden fortalte meg at var lurt og det jeg prøver å si heller, Vinnie sier det så klokt they don't do what you do they don't do what you say, they do what you do det er veldig riktig med kids det jeg prøver å fortelle er at den utdannelsen jeg ikke tok på skolen, den tar jeg nå på en måte, ikke organisert men hvor mye jeg har lest og ønsket og måtte tilgjene meg av kunnskap og informasjon i voksne alder, på eget initiativ som jeg antageligvis hadde fått inn på mye langt mer enkelt vis for 20 år siden på skolemenken det er jo en motivasjon jeg fikk en liten feeling at du har hatt litt sånn samme type ikke knut i magen, men litt sånn liten sånn djevel bak i sinnet der som, for jeg var sånn jeg fullførte videregående, og så tenkte jeg sånn B blir min vei, hvis det er alt mulig at andre ting går telt, så er det bare å bli på B og så får man seg en jobb og så gikk jeg til filmskolen, så fikk jeg jobb i NRK 25, 27, og så bare sånn hva skal jeg gjøre det her resten av livet og sånn, og så jo eldre jeg ble jo verre ble tankene, tenk om jeg skal tilbake til skolemenken og gå på Bjørknes eller ta B, men alle andre har fått seg jobb og begynt å få ungeskap, fy faen skal jeg tilbake til skolemenken fikk liksom samme feeling av det i 20-årene sånn, faen jeg har ikke tatt videregående, den ligger jo gnagelig jo, men jeg fikk platekontrakt det var jo den gangen det fortsatt var sånn platekontrakt da, altså vi begynte å rappe når jeg var 14-15 vi kom så bare i utgangspunktet, vi liksom pushet til det ganske hardt og når vi fikk bil av Tuba husker du Tuba? Hoved og hals, hoved hvis du er der ute siste jeg snakket med ham, jobbet han i Siemens det var hele forskjell for meg inni platebransjen da var det, det var Karpe var nettopp, sa en de gjorde rett fra hjertet, hva heter den, Epo? Glasgow, Epo, det var Karpe det onkel P sier på første skiven kjøp Dirty Greatest Tits med nykk, noe annet fra Tuba det var da det var det du mente, tilsiktet det var det du mente Karpe diem og spetakel men jeg husker liksom når vi fikk den deal og den plate altså den første liksom runden med å skulle gjøre rapp på norsk nå husker jeg ikke hvorfor vi kom inn på dette en gang hva var avsporingen min? ikke stopp nå, det var jo det at vi satt der med liksom den der følelsen av ikke fullført skolen, ikke fallet tilbake altså det var liksom, når du da kommer vi hadde den, vi fikk platekontrakt det var som sagt litt hva skal jeg si, det var den tiden det fortsatt var stas og fant platekontrakt i dag har du ingenting å si, du fikk et budsjett du fikk, du hadde penger til å avleve du fikk betalt av plateselskapet og så gikk jo det liksom, vi fikk en hit og vi ble liksom venns, men når vi kom ned og landet litt etter å ha vært et sånt drept fenomen av one hit wonder og det ble 2006-7, og jeg måtte innse at all right, nå må du tilbake til din far og din mor og liksom, ja, det gikk ikke det det er ikke en selv i kroppen min som aksepterer sånne ting så da, det var kanskje liksom den frykten fra å måtte gå tilbake ikke nødvendigvis å gå på skolen men å måtte si til alle at jeg ikke fikk til det jeg hadde sagt det skulle du klare? Ja, for eksempel den der one hit wonder opplevelsen det er ikke så mange mennesker som får oppleve den rusen der, spesielt i 20-årene og alt som følger med seg av en veldig midlertidig heltestatus du får opp eksponering du får oppmerksomhet fra det motsatte kjønn og det er bare sånn, det bare ruller på en liten periode at du kan tenke at dette kommer aldri til å ta slutt Vet du hva, jeg pleier å si det til folk at jeg var så høy på suksess og og berømmelse i 2003 egentlig, når vi hadde en hit i Norge vi hadde den mest spilte låten den lett lengst listede låten på Peter Sinales det var første på bergensk på det tidspunktet det var litt sånn, jeg trodde når jeg hadde en verdenshit på topp 5 i 40 land, så var ikke jeg nærheten av å føle meg like konge, så da har jeg rullet rundt fra klubb til klubb i Bergen i 2003, og det er liksom kanskje den viktigste lærdommen å falle fra den pedestalen og liksom, all right Mikael Tellé, Per Myggeland Chris Waring, Jeppe Bratland I get it, det er ikke bak mikrofonen men det er bak en Mac og et skrivebord og, ok, jeg husker Mikael vi stiftet Maida, som eksisterer i dag og fortsatt det er et fantastisk plass, det er management og bare jeg må hente hjem 40 000 kroner i måneden, i provisjoner på han Lars Veular og disse her andre artistene, for at jeg skal i det hele tatt kunne ha penger til å betale husleierstrøm, og det var liksom det var den begynnelsen på den lange oppe bakken, sånn, ok, det her skal jeg faen meg få til, men veien fra den berusende berømmelses, jeg er midt i smørøya, alle elsker meg til å bare treffe faceplant på neste single Hva var andre singelen? Nei, det var ikke andre single, det gikk ikke så fort, men det gikk fort sånn, altså det var et sånt fenomen vi fikk jo være med på å introdusere norsk, den her morsmålsrapp-bølgen, sånn tungt vann, kredd, kul men ikke veldig kommers du hadde jo selvfølgelig bransjorda, funket jo drit på på radio, men det har ikke vært mange radio-hitsetterne Så hadde de den der Harald Eia-Bård Tufte relasjonen Ja, det var der de brukte den låten, sånn bransjorda, den gikk opp over mye, den var vignett der men det var liksom, og så var det Tommy, det var litt tynt mellom, så jeg følte jo litt at dere, det kom liksom en bergenser som laget sandwich i seg, så ville man ha sandwicher på krinken, det var litt Jeg jobber ikke der da, vet du, det gjorde jeg ikke Jeg tar null ansvar Jeg følte jo liksom at, ja, det var en tid for for vi laget jo ganske lettbeint ikke veldig dyp kommersiell rap og til tekstuelt og liksom message-wise, det som ofte musikk er for meg handler om viktigste funksjonen musikk har for meg er at folk skal like det Det er litt sånn, det er nesten blant barn i kirken, det viktigste med meg er at folk skal like å høre på musikken Ikke at de skal enten oppleve å bli frelst, eller at de skal bli knust, eller at de skal innse hvilket fantastisk menneske jeg er, eller noe annet Men det er jo den der å følge opp en suksess som, det er ikke en, hvor mange artister det er som ikke har fått en stor låt i fanget og ikke redd å forvalte det, det er på en måte bare å få panikk om å lage noe som ligner Det er for det at sånn andre singer ofte gjør det veldig bra Jeg har sett mange, mange One Hit Wonder spesielt på 90- og 2000-tallet, hvor andre singer også gjør det ganske bra, for de ligger ganske tett opp til den første, og så er det bare helt ferdig Men hvis du ser da, hvis du skal prøve Men jeg liker å tro da Hvis du ser på min karriere som manager, eller bakmann, eller bakperson så er det noe av det jeg har fokusert mest på Enten det har handlet om Sandra Lyng, eller Lars Wøhler eller Cave, eller Tommy T, eller Don Martin, eller Sandra Kolstad eller Alan Walker, eller K391, eller Vinnie, eller både Det har handlet om at Antakeligvis har det handlet om en organisk angst for at vi skal gjøre en smashe som forsvinner Så jeg har alltid hatt en sånn helt hinsides drive og frykt Sikkert drevet av en frykt for at vi må ha nr. 2, nr. 3, nr. 4, nr. 5 og vi må vite hva som skal skje etterpå Det kommer nok litt av min egen feil, ja Ja, det er rart hvordan de første artistordnene, de første oppmerksomhetene Det er bare sånn der noe av det jeg husker aller best for å være hobbymusiker er første gang DJ Friendly spilte med på radioen Jeg bare sånn, fy faen og tok det opp på PC'en og bare la det i mapper og bare katalyserte, bare sånn og det sitter enda, og jeg husker enda hva han sa ikke sant, det var 2000 og 2003 bare sånn, og det er altså gøy for å høre folk som unge lytter nå hvor viktig radioen var bare tilbake på 2000-tallet, hvor sinnssykt viktig og stort det var å bli spilt på radioen Tommy, Grand T 1999, Westland Defenders på engelsk, min aller første radiospil til demo med Verbally Vicious som senere ble spetakel DJ Friendly, sånn at det var Tommy T som spilte den jeg husker vi fikk før National kom så fikk vi kassetter fra Oslo, fra Rainbow Radio hvor de hadde Strictly Hiphop, og så måtte de spilte de over for da var det lokalradio her i Oslo så de første årene så fikk vi de på kassett to dager etter at de var spilt på lokalradio her kan du si dette, jeg forteller det til kidsene våre hva sa du pappa? nei, det var noen som tok opp på lokalradio, det Tommy hadde her på kassett, og så sendte de det i bobleplass på Koflutte meg over fjellet så fikk jeg det to dager etterpå samme liksom, sto hver fredag i to måneder og ventet på Routeng forever og så fikk vi beskjed om at den kom ikke i dag heller altså, hvem går ned til en platebutikk for å få vite om en plate kommer eller ikke altså, men ikke for å rippe opp i altså, veien videre fra spetakel fra det var 2003, og så kom oppfølgeren 2004, og så gikk ting litt skjeist med den der det er jo et sånt vendepunkt i livet, den her narkodommen din nå da, så har du fått det sånn der et sånt vendepunkt i mediekarrieren min, kanskje så har du fått det sånn der, det er morsomt det er bare, det er når man prøver det er litt sånn sånn, når sånne nakenbilder er på avveie, så vil man at det ikke skal dukke opp i Google søke i fremtiden, og så gjør man et stort nummer ut av det sånn at når jeg søkte opp det et sted, så var det sånn det kommer det opp vi har bakgrunnen til hvorfor den kom, for at den er egentlig det var ikke meg som, det var ikke min feil, jeg hadde jo følt at det var veldig kommunikativt med hva som ble sagt Og det var jo idoltiden som du snakket om. Ja, det var akkurat da jeg tok idoldommerjobben. 2010 da jeg på en måte har etablert meg, blitt ferdig med min egen karriere. Lars Beuler begynner å fly, og jeg begynner å jobbe med Tommy T. her borte. Fått med dame her, og innså at det er på tide å komme til Oslo. Men du kan si da, og da fikk jeg denne idoljobben. Og det sa ja til det med min gode venn og tidligvis gode mentor Trond Kjernstrøm i Mondstad. Trond er en helt unik person med han, og han tok den beslutningen antageligvis litt uten å ha informert alle helt, i hvert fall noen, så TV2 hadde ikke fått med seg dette. For dette var jo sånn, Google me, det lå jo der. Det hadde vært forsiden av visene i Bergen og B.A., og så var det oppløst å vite at jeg hadde blitt tatt med kokain. Men det var det ikke i hovedstadene og i hovedstadsmediene. Så jobben var tatt, kontrakten var signert, og så fikk TV2 vite dette. Og da ble jeg stresset, og Trond kom og hentet meg, og så kjørte vi ned på TV2. Trond hadde på seg dresset. Det hadde jeg aldri sett før. Men jeg tror i hvert fall at han skulle egentlig begravelse etterpå, men det var sånn, ok, er det så fuck up dette her, at Trond tar på seg dress når vi skal ned til TV2? Og så var vi nede til TV2, og det var jo for så vidt helt, jeg skjønner jo de, det har gått fort til svingende, folk har ikke fått med seg den delen av CV-en min, som heter en ubetinget dom. Og da var det deres både ønsk og nesten krav, og det forstår jeg, at du skal jobbe som dommer i et ungdoms- og barneprogram, og det vet jeg, og derfor sa jeg også veldig klart ifra henne at jeg før fikk jobben, før jeg tok et ja. Men da var vi enige om, og det synes jeg var en god løsning på, at da må du i så fall ikke være redd for å snakke om det, da vil vi heller at du tar bladet fra munnen og går ut og snakker ut. Så da ble det en snakker ut på grunn av grever. Hvordan var det da? Helt jævlig. Neida, det er ikke gøy å gå og grave i sine egne skjeletter og like lasten for å liksom... Som å ty til klisjéer og noe sånt? Ja, det var et vendepunkt. Men samtidig så er det definitivt et vendepunkt i livet mitt. Et av mange, og jeg tror liksom ikke... Det blir plassert i den konteksten, og det blir fjulet av det den type mediesaker er, så får det mistet av det alt det kunne og burde vært da, hvis du skjønner hva jeg mener. Men jeg tror ikke jeg har forandret noen andres liv enn mitt eget i alle fall med å gjøre det da. Men hvordan var det liksom å ta første middagen, eller kaffen, eller komme hjem til mamma og pappa etter at det var sånn medieeksponering der da? I 2005? Ja, det var et litt tungt... Mamma, altså... 2005, det skjedde i 2005. 2006, det heter det. Ja. Jeg hadde en ganske heftig år. Min mor ble syk. Jeg slapp vel soloskiven min 2006, den har jeg tatt vekk fra digitale medier. Nei, fra DSP, ja. Og så slapp jeg... Jeg har ikke snart tatt det, det har jeg tatt vekk fra. Det er denne borte, det er en lang historie, men det kan vi ta en annen dag. Men jeg kan få den på CD, hvis du vil. Men så ble min mor syk, og så døde hun ganske fort, og ganske sånn... Hun var bare par 50, og det var ganske sånn... Det var nok det som... Det var det virkelig vennepunktet i livet mitt, på mange måter. For da hadde jeg levd et litt bekymringsløst liv. Du kommer fra et pent og omblatt hjem, og har fått lov å leve guttedrømmen. Og så våkner du litt på norskbillet etterpå, og ser at da forsvant kanskje den viktigste personen i hele livet. Hun ble syk i mai 2008, og så døde hun i september. Og da hadde jeg også... Dagen etter hadde jeg premiere på Mitt, for da ble jeg lokal TV-programleder, sammen med Leo Eikic i BTV. Han gjorde Kåk, og jeg hadde Kulturmagasinet, det var veldig gøy. Sammen med Kristian Berger. Erik Heldal var oppe i miksen der også, selvfølgelig. Som er to gode bergensere, en del kjenner jeg til, som lager videoer og film. Og så flyttet jeg over fjellet, og la fra meg drømmen og ambisjonen om at jeg skulle få være... Du kan si at dette kommer til å handle om helt andre ting enn meg selv, og mitt ønske om å ytre meg som artist fremme. Og så flyttet jeg til Oslo i 2010. Og da var det et nytt mindset, eller? Jeg tror jeg vil si at det er et nytt mindset hver dag. Eller at man har et nytt mindset hver dag når man våkner. Hvordan da? Nei, du må på en måte, og i hvert fall i min verden, så må du møte hver dag med en litt sånn åpen innstilling. For det er sjelden en dag ligner på den andre, eller den neste. Men mindset endret det jo når jeg kom til Oslo. Det var i alle fall en litt sånn brutal oppvåkning på mange måter. Når mamma gikk bort, og flytte ut av byen var en god måte å gjøre den oppvåkningen kanskje litt lettere. Finne litt annet, skifte omgivelser rett og slett. Så når mamma døde så, det var 2008. Det er klart at i år eller frem til det så hadde jeg mye kjeft og hyling og skriking. Jeg var på forsider aviser og gjorde ting som ikke gutter flest gjorde, og fikk det til og med eksponert. Og hadde en mor som hadde vært statsadvokat og var dommer og var profilert. Og hadde en bestefar som var veldig profilert i Bergen, og en bestemor som var dommer og profilert. Det var ikke enkelt for noen rundt meg. og jeg har et navn som jeg ikke vil gjøre skam på jeg er den tredje og nå har jeg sikkert den fjerde gundagrevet det var ikke enkelt det mener jeg ikke for meg jeg har nok gjort det vanskelig for mange mennesker rundt meg, og det er nok det man sitter med etter ens egen reise eller underveis i ens egen reise så er jo det liksom, hva har min valg gjort med å forandre både altså sånn business wise og familie og venner og er det sånn, jeg har noe sånn dårlig samvittighet som alle av den har ikke fullført videregående, liksom sånn at det bare dukker opp men sånn, faen, jeg skulle ikke kanskje avslutte av den der for det første er jeg en person som velger å gå videre, men jeg er også sånn, for det er dyd og nødvendighet for meg, for det er det mindsetet hva er det som ligger foran oss du er alltid summen av det du har opplevd før men i stedet for at du skal dvele ved summen og hoppe ned i kaninhullene og fortiden din, så må du bruke summen og fortiden til å liksom definere fremtiden prøver jeg i hvert fall det, jeg tror mange prøver det men det er vanskelig å klare det men det er sånn du og jeg har jo alltid hatt et sånt veldig hyggelig forhold, og vi har aldri vært som gjort noe business og liksom bare hatt det hyggelige pratende pitching og litt sånn slarv du snakker masse om idoltiden og sånn, så vi har alltid veldig mye gøye møter og gøye prater men så er det jo sånn, med så lang tid i fartstil som du har i bransjen og sånt, og det er jo sånn det er så mye visking og tisking og rykter frem og tilbake, men alle har liksom noe på hverandre men det er jo sånn her, du er jo kjent der ute, som jeg har skjønt på andre uten at jeg har det forhold til deg, men at du er en sånn du er en knallhard rå kyniker, men også en som tar vare på liksom dine nærmeste da, så det er sånn der takk for den første, kyniker det er ikke noe elefant i rommet, men det er jo litt sånn, det er litt deilig å snakke om meg selv på den måten, hva sier folk om meg der ute, Wolfgang? Nei, men jeg har ansatt en helt eneste ung mann fra Nederland, og han fortalte meg, da ble det litt sånn sventing at Norge at det er liksom ryktet av Gunnar Kynisk kall, hard, kall, brutal og kjører rå folk for å få til det han vil det hadde jo nok langt på vei rett, altså, men jeg trodde liksom det begrenset til Norge, men når han kom og ble, ah, you know, people in the industry, they all feel that you're a very hard brute and a very but very, du blir litt sånn sjokket over det, har forplantet seg ut i den store verden allerede, men også er folk veldig redde for å snakke om det til meg folk er litt sånn stresset med å si det jeg er ikke noe stresset på det, jeg er bein her, altså jeg har null, jeg legger ingenting imellom for å fighte for mine klienter og for våre forretningsinteresser det er min jobb det er en jobb, ikke bare jeg har gitt en tillit og en kan du si en forvaltning men jeg har en jobb det er jobben min, og så er det sånn det kan man gjemme seg bak, jeg beskytter bare klientene, så sitter det mange der og hører podcasten bare, yeah, fucking right når du ga meg den hårføneren der innenfor søyrevinkel, så hadde det ingenting med dine klienter å gjøre, eller når du det er nok jeg er en strid stridbar mann, eller en stridsglad mann det tror jeg ikke, men jeg har en sånn for det første så har jeg ikke noe problem jeg trenger ikke legge noe imellom jeg kan snakke veldig åpent om hvem jeg er og hva jeg står for, og hvilke ønsker og hvilke interesser jeg har, med enhver situasjon vi er oppe i, og jeg ønsker egentlig at folk skal være like direkte tilbake og så har jeg heller ikke liksom jeg synes ikke det er dumt hvis folk sier at de opplever meg på en måte som er nå er du rett og slett intimidating, du er rett og slett skremmende eller noe synes jeg du du er en fyr jeg har hørt jeg vil egentlig høre det samme i verden som jeg prøver å prosjektere eller prosjessere tilbake eller til verden og det opplever jeg en viss miskorrelasjon og så tror jeg at du skulle nesten hatt sånn fem på gaten ti på gaten i norsk musikkbransje for det er jeg kan være urimelig altså jeg kan være sånn at jeg er så bestemt på å få gjennom noe for å få gjennomført noe at det kan bli helt dørg og urimelig og det er ofte når det går sånn da går det litt sånn hakk i platen og det innser jeg selv og mange håper jeg alle mine nærmeste rundt meg kan si at Gunnar i hvert fall er først til å komme tilbake med hatten i hånden og si hva er det nå innså jeg at det var urimelig men det starter liker jeg å tro fra et rettferdig og balansert ståsten for jeg er ekstremt opptatt av at hvis jeg gjør noe feil eller hvis noen av mine ansatte eller mine klienter eller noen på vår side av bordet har gjort noe feil så må vi ta ansvar for det og så må vi ta konsekvensen av det så må vi gjøre opp for det men på samme måten fikser jeg ikke hvis noen andre på andre siden av bordet ikke leverer gjør en feil eller på noen som helst måtte gjøre at mine klienter eller noen på min side av bordet må ta bekostningen på det Så er man kompromissløs? Jeg kan se for meg, jeg kan gjette meg til at du kan bli veldig kompromissløs, vil jeg tro. Hva er kompromissløs? Er det en sånn pent innpakning, en remix av fullstendig urin? Det er jo et undersøkelseskjøn om det er sånn kompromissløst at det ikke er noe forhandlingsrom her. Vi gjør det på min måte, ellers sier vi faen ikke. Det er nok min største svakhet. Det er det jeg må jobbe mest med. Til og med som sånn jobbintervjus, hva er din største svakhet? Dette er dritbra, dette er jo en personlighetsanalyse. Live, på direkte delt ut til verden. Jeg tror det å være kompromissløs er kanskje en av de viktigste driverne jeg har. For gjennomføringsevnet er kanskje noe av det folk undervurderer mest. Det er en ting, i hvert fall nå når alt er tilgjengelig og alle kan lære seg å vite og forstå og skjønne og komme på alt, så er egentlig det største som står mellom mennesker og det de vil, det er å gjøre. Det å gjøre noe, det høres jævlig enkelt ut, men det er kanskje min største. Den kompromissløsheten er nok en av de viktigste kriteriene for å klare å gjennomføre. For å bare si at, fuck it. Der er jeg også på et nivå. Noen ganger innser jeg at det blir nesten en besettelse, jeg blir helt obsesst på det jeg skal gjennomføre, og da gjør jeg det. Og om jeg må, om regningen på det, eller hva det er jeg krever av min energi, eller hva jeg må snu rundt, det bare går helt gøy. Det er sånn det jeg kan se for meg med menneske-artistforhold, at det er folk som er langvarige og som fungerer, sånn som vi har drøtt og diskutert uendelig med Kygo og Miles og helt en pakke der, at mennesker er villige til å trokke over lik for at artisten skal få det som de vil, eller i hvert fall at man skal skåne artisten for en vær uover en stemmelse, eller at de skal slippe å forholde seg til den virkelige verden nesten. Disse tingene her trenger ikke du å vite om, for du skal bare kose deg med den kreative musikken, og så skal jeg ta hånd om resten, og skal gjøre livet ditt så godt som overhodet mulig. Der kan man kanskje i et menneskeliv gå hardere. Har du hatt et verks for å bevare den helligheten, på en måte? Ja og nei. Men jeg tror kanskje en del av de mest ... Det er renheten i, nå. Men jeg tipper jo at det er like mange av de klientene jeg har hatt som har karakterisert meg som kynisk, brutal, kompromissløs og pushy. Så ja, det handler om å beskytte klientene mine. Jeg opplever å tro at det er min jobb like mye å pushe klientene mine. Så pusher du av den walker ... Ja, er du ganske enigst i går. Mm. Jeg har 112-14 reiser i døgnet i år, og det er liksom ok, men det er en Ibiza-geier med Fun Radio i Frankrike. Den er for stor, det er et radiokompetanse, for jeg skjønner den rutingen hans. Vi skal reise til Hanoi, Ibiza, og så skal vi til Sør-Amerika. Men da må jeg sette meg ned og kontekstualisere, og så bare sånn, hvorfor er dette viktig? Hvorfor skal vi gjøre dette? Og hvorfor skal det, selv om ikke pengene er der, selv om ikke, liksom, hvordan skal den ... Det, så jeg tror liksom min kompromissløse, kyniske, noen ganger, Vinnie sa det noen uker siden, liksom, han føler at jeg av og til har hatt mer ambisjon på hans vegne enn han selv. Ja. Og det blir helt skremt, det blir livredd, og litt sånn, men så blir jeg litt stolt inni meg også. Ja. For hvis jeg i hvert fall kan være med og bære hans ambisjoner sammen med han, så er jo det ikke bare å bare gjøre en tjeneste og yte en service som en veskeholder og manager som fikser dealer, men en som faktisk har en verdig, en eller annen reell funksjon i hans yrke og virke og utvikling som ... Jeg skjønner. Sånn, det er jo for meg, så jeg tror, men du har jo forhåpentligvis rett i det. Hva med vinnerinstinkt da? For noen ganger er det bare digg å vinne en diskusjon, argumentasjon, en deal, bare sånn, fuck it, ja. Ja, jeg er nok litt der også. Der blir man jo ikke plassert, men det blir litt farlig, for det at man ... Jo da, jeg er nok det, og det tror jeg man må lære seg, og det tror jeg nok de fleste egentlig er, på et eller annet nivå, hvis de kommer i et sted hvor de har mestring, og de vet også at du har mestringen for rekkevidde, så er det noen ganger vanskelig, bare, ja, men hva, den skal jeg bare gjøre, bare for jeg skal få gjort den. Det er en kjempeviktig eksersi, så tørre å klare å evne å se seg selv, i de situasjoner er det vanskeligst å se seg selv utenfra. Ikke når du skal liksom være den beste versjonen av deg selv for å få til noe du sliter med, men det er når du skal være den beste versjonen av deg selv, og ikke bare gjøre det som er enkelt for deg å få til. Hva har du tatt av deg selv i Bård som, faen, jeg vant deg til, men dette var ganske smålig. Dette var, her, her, her, her skulle jeg liksom, ja, ja, ja, ja. Det har jeg. Ja, mange ganger, faktisk. Og det, så ikke man tør å si det høyt, eller egentlig, man burde etter hvert lage en liste, så kan vi ta det på neste påskal-podcast. Gunnar snakker ut om sin dårlige samvittighet, det er norsk musikk de siste ti årene. Det er en sånn blanding av Big Five og Tone Stensland. Noen kanskje, en av de, ja, det tar ikke vi det denne gangen her, vi tar det til neste, ja. Men det er mange ting jeg angrer på, og de tingene jeg angrer på, og de tingene jeg har gjort, veldig ofte i affekt. Jeg pleier å si at jeg tenker med hodet, jobber med hjertet, men agerer på magen. akkurat det gjør at 9-10 ting som kommer ut av kjeften det kommer det er ikke helt ufiltrert men det er en vesentlig del av spontanitet og genuinitet som ikke er planlagt som kan bli plump eller kan bli rett og slett oppleves fornærmende er det et mål i seg selv å prøve å holde ting unna media sånn at du slipper da vi har hatt en ganske intens runde diskusjon her og sånne ting at begge parter ikke kobler veget på dette sånn at vi må bruke enda mer tid på det jeg har jo blitt de første 10 årene altså 2000-2010 så snakket jeg vel veldig mye mer i avisen enn jeg har gjort fra 2010-2020 og det er nok et bevisst valg fra min side, både fordi at jeg har lært at det er mange som har sagt ting som er helt jævla unødvendige, hvorfor sa du det og så var det litt ærlig å ikke være på direkte TV direkte sendt TV ved annen hver fredag i halvåret for du bare innser at det er jo litt digger å være privat og på en måte kunne gjøre mitt med mine uten at det speiles i en offentlig person men ja jeg tror nok at det er jo en slik balanse jeg kan se for meg i byen verden det er lett på utsiden å si hvorfor ikke bare myke opp litt og være grei med alle og må man være så prinsippfast det er veldig lett å si det for utsiden men det er sånn der når ting sklir ut i media og sånne ting som vi bare må chatte innom er jo den Julie Bergan grei som du venter på at vi kommer sikkert til å snakke om jeg visste at den kom det er jo sånn typisk eksempel på en sak som helt åpenbart ikke er plantet i media med men er jo plantet av noen på den siden for de leser jo ikke kommentarfeltene til alle walkover jeg kjenner Thomas Talseth så godt at det vet jeg at det ikke er tilfelle det synes jeg er litt trist den Julie-saken er egentlig en trist affære men det er jo sånn at fordi at vi har jobbet så lenge med Julie jeg tenkte akkurat det samme hvorfor ikke bare bli venner her den er det nok etterpå klokskapens de fleste kommer til å knage på meg jeg vil ikke gjort noen ting annerledes for de som ikke er individer kan du si noe om detaljerne jeg har ikke noen problemer med det nå har jo for så vidt hennes mennesker vært og snakket om dette i det videre breie på vg.no var det i papir dette er liksom for meg egentlig bare en veldig trist sak fordi at vi var ferdige med låten vi hadde spilt inn video til låten og alt var ferdig og gjort jeg var selv i studio med Julie når hun var med å skrive de tingene hun var med å skrive vi har liksom hatt en relasjon med Julie som strekkes tilbake til Ignite I don't wanna go hun har vært med på turnéer det jeg i hvert fall vet og står på en måte veldig rakryggende jeg sier at jeg føler og virkelig opplever at ikke bare har vi kompensert og honorert og betalt men også bidratt forhåpentligvis til å hjelpe å bygge hennes karriere på positivt vis håper jeg men så var det rett og slett det at to uker før låten kom så kom var det hennes publisher og eller management sammen som da krevde en høyere andel av låt av låtskriver altså av åndsverket enn Allan selv og da synes jeg at det både ble presentert og gjort på en måte som det virket som at man skulle ta det man kunne ved dørene og det var etter at man hadde fått den beste royalty-delen som både Julie Bergeren har fått men også noen annen featuring-artist fikk en bedre deal enn Eva Max og da ble jeg liksom så vidt forbannet på mine artisters og klienters der veiene og da representerer jeg denne sammenhengen av Allan jeg representerer også et kobbe med låtskriver som har vært med å gjøre denne låten og så opplevde jeg at hennes representanter som da både representerte noen andre låtskriver på dette verket som var inne i det lenge før henne og henne blandet dette og brukte det som presser for å oppnå en bedre deal og da sa jeg nei da kikket alle de tingene vi har snakket om inn da kikket de ned stikk kontakten ut det er veldig trist for for meg endte det med at vi gikk og gjorde låten låten var ferdig vi spilte inn låten på nytt måtte skrive om teksten slippe å gjøre mange som ville sagt bare gud noen får bare la det sånn låten ligger og så bare driter vi det og så finner vi en annen låt men da var det litt at alle som har jobbet for dette med dette altså i tillegg til Julie Julie har jobbet masse med denne men det var masse mennesker rundt som har skutt video som har jobbet med det til alle han og alle andre som har vært involvert i denne de måtte gjøre det de måtte slippe denne her og ikke få sluppet låten eller få den med på platen de måtte gå en runde og lage en ny låt for de at dette skjedde da var jeg 100% 100% komf og trygg på hva og hvor jeg sto i forhold til forhandlingen og mine klienter og våre klienters interesser og jeg var 100% sikker på at dette er det riktige å gjøre musikalsk det er jo sånn der og det er jo som du sa det er lett å sitte på utsiden her nå og si sånn kunne du ikke bare sånn gått med på den der og latt den låten seile og sånt da men det er jo jeg kan se for meg om det er litt ensomt å stå i avgjørelsen her og på en måte sånn for det er ikke sånn du skal ikke slippe å utlevere på en måte hva du eller en walker måtte ha diskutert inni deg det kan jo godt til og med være at du blir uenig med artisten bare sånn ja men er det så jævla viktig jo men dette er en prinsipsak for selskapet og på en måte vei videre og alt mulig for alt vi vet det er jo det er jo litt en kostnad for deg at du har en myk beslutning unna at Julie Berger blir fornøyd eller en walker blir fornøyd alle blir fornøyd alle blir happy og det er en tommel opp da og det er mange ganger altså hvorfor jeg er akkurat i den det er jo jobben min du skal jo ikke velge den enkle og jeg ser mange kollegaer og konkurrenter av meg jo som gjør det gang på gang velger enkleste for da blir alle happy det er ikke noe problem da blir det ikke dårlig stemning tenker du at du da vann man ut et slags prinsipiell grunn da, eller på en måte et sånn prinsipiell linje eller en sånn egen en egen etikk som man liksom bøyer litt på for å bare gjøre alle fornøyd det tror jeg folk gjør hele tiden jeg tror folk er generelt mer og mer redd for dårlig stemning folk er reddere og reddere jo mer alienated og desentraliserte og remotely vi jobber og befinner oss, jo mindre vi interagerer og har samverd med mennesker, jo vanskeligere synes vi det å ta opp vanskelige ting. Dette er jo bare ting som er vanskelig, det er ingenting her som jeg synes er feil, ingenting er sagt i denne dialogen her som jeg synes er, jeg kan stå og sende deg hele mail-dialogen, hele sms-dialogen med manageren til Julie Bergeren og publisjeren, det er ikke ett ord jeg har vært dødelig krass, jeg har vært kjempeforbannet men det sitter tre stykker som er veldig, du har helt rett, det var mange som sa denne uken etterpå, gud, hvordan i helvete latter den her gå? Er det her nødvendig? Og det er liksom fra min tante til bikinen min omtrent, for de merker på meg når pulsen går høyt om året men det var tre låtskriver som satt nede. Allan er du som jeg er uenig med, Allan er en artist i en veldig kvikk, og for han handler det også om de andre som er med han det satt tre-fire andre låtskriver her og så ble jeg led under dette, og hadde jeg tatt den myke beslutningen så hadde ikke det gått utover Allan Walker vi hadde en flott video, Allan hadde stått der, Julie kunne vært med jeg hadde dratt på et turné, Julie skulle være med jeg måtte trekke pluggen på ti datorer og sånn jeg hadde tatt den, Allan og meg hadde tatt den på sikkert en tre kvart million for at dette ble gjort sånn som det ble gjort og det er det verdt det handler om de tre låtskriverne sitter der og de føler at han fighter for meg min manager, min publisher han har min side og min ring og han har flere ganger fortalt meg hvorfor vi må si ja, og hvorfor vi må ta den myke beslutningen og valget, men nå sa han denne gangen er det fuck it, nå står vi for det, og så gjorde han det hele veien ut og da er det det er viktigere for meg at de tre sier det enn at alle på barnehagen når jeg henter kids sier, jeg håper ikke du bare lærte deg å gå, Gunnar nå er det Gunnar greier vi med Johan igjen men det er jo det perspektivet da, det er lett å sitte på utsiden og si det, og man rister på hodet og sikrer masse på bransjepartiet som sitter og visker og tisker ja, hva skjedde der, og endelig skjer det noe og sånn, at Bivs musikk det er det Norge trenger, eller Bivs det er sånn der, men så er det den der jeg hadde Erling Kage her som gjest før deg jeg vet ikke om denne episoden er ute nå når jeg kommer ut eller ikke men da snakker vi om en av hans livsfilosofier er jo at han aktivt går etter og tar de vanskelige avgjørelsene hver dag ikke minst i motstandsvei det er litt musikk i ørnene dine, er det ikke det? interessebetont rinderforskjivning interessebetont rinderforskjivning ok, er det liksom bare sky på det du ikke hypper å ta stilling til, eller det du egentlig hodet ditt ikke vil, altså prokrastinasjon det er å se tørre og deale med de vanskelige tingene først jeg tror alle blir bedre mennesker, uansett hva de dealer med og hvis du, jeg prøver å si noe for det at jeg er verst med det selv jeg prøver å si til alle som kommer og jobber med meg, eller for meg, eller rundt meg først, nå er det først jeg sier at ok, vi kommer inn på jobbet da, hvis du lager noen liste over de ti tingene du er nødt til å gjøre så er det første tre tingene, det er jo de som brenner mest på dass og der det er helvete på jord når du går hjem fra jobb, så kan det nesten være det hører under på at de tre tingene står, og så har du begynt ned ned for å gå til oppå og det er egentlig metodikken i alt i alt det er relasjoner, i alt det er jobb i alt vi foretar oss og dealer med og minste motstandsvei er liksom closest to failure ja, men det er det ja, det er det, og det er jo sånn spesielt, jeg tenker veldig mye på oppdragelse så er vi veldig prone til liksom å gjøre den minste motstandsvei da, men det er sikkert også i business-verden da, og egentlig ja, alle aspekter av livet, så er minste motstandsvei det er sånn, ok da kan jeg være hjemme og lage middag og se på tv så går det fint men det er jo sånn, i det lange løpet så er det et eller annet med den der og den evnen til å liksom ta de vanskeligste ikke den vanskelige avgjørelsen, men ta de vanskeligste avgjørelsene og den vanskeligste veien er gir ofte nye kurser og litt sånn, en annen type ryggrad og en annen type vei videre som man kanskje på litt lengre sikt får litt oppsider av da det er litt det vi snakket om med låten igjen, sånn setter du på en låt i to minutter, så varer i to minutter og har refreng hele tiden, så er du hyppig å høre den med en gang men du hører ikke den låten om tida nei det er en sånn røyksopp my heart beat, husker du den? du har aldri elsket en sånn låt på første lytt i hele mitt liv til det bare sånn, faen hva er dette her du blir lei etter en uke, tror jeg men jeg gleder meg litt til røyksopp revival for der er vi liksom på en del av norsk kollektiv kulturmusikk katalog som har betydd så mye mer så mye mer for snakk om liksom bare artistenes artist, eller låtskrivernes låtskriver eller produsentenes det tror jeg da det er en ting jeg har lyst til å gjøre jeg er jo oppfordret til å nominere Alan Walker og Kygo til St. Olav, men det burde jo røyksopp og hvis du ser egentlig, det er veldig få som egentlig tar inn over oss, det faktum at Norge har to av de hundre største artistene de siste ti årene i verden det har vi alle hatt for det har vi alle i nærheten hva er så låter? ikke misforståelig, men i et ti år hvis du går inn på chartmasters.org så er det noe av siktet hvem har streamet mest siden Spotify begynte og så går du gjennom den listen og så ser du at det er to gutter fra Bergen og da har vi hvis vi skal sammenligne med en by med 250.000 mennesker eller 400.000 mennesker med to mennesker på topp 100-listen det er vel fem navn som ikke er engelsk-amerikanske og det er ingen andre land som har to stykker som er utenfor Europa, altså som er utenfor UK og disse her, Tyskland, UK, USA og vi har liksom klart etableret, og det tror jeg liksom det er Røyksopp og det er Ralph Myers og det er hele den gjengen som jeg vokste opp med i Bergen på 90-tallet og tidlig 2000-tall stod for, de har vært de var gatekeepers og gate-openers på en måte, for å ha laget på en måte to ismenn iskremmen som lager sandwich i Kygo og Kygo-Alan Vi må ikke glemme Ugræs da, Gisle Ugræs ikke minst, Gisle snakker om filmmusikk Det er en fyr vi ikke har møtt alt for mange ganger, men det er morsomt det bringer oss egentlig i reisen til første gang du og jeg faktisk møter hverandre, tror jeg Rappskjeftet Røykerobot Remix, er det? Eeeeh Gisle Martensmeier Hansel Hansen, Rappskjeftet Røykerobot Remix Det var min første musikalske collaboration Var det det? Ja, kult Den finnes altså på en 7-tommers vinyl Den går i 148 bp Jeg har aldri rappet så fort og knapt nok måtte jeg må skifte bukserskjort Det er noe Det er noe av tingene at du synes er de kuleste norske artisterne var de som fikk gitt ut en vinyl for de som måtte lure på det litt mindre enn den store kjente vinylen altså du hadde en single vinyl 7-tommer 7-tommer-vinyl Da hadde du med i ditt, altså Det er 7-tommene Vi gjorde vel Lars gjorde jo 7-tommer Så vi gjorde rett opp og ned helt om natten, helt om dagen og så var det skiven etter når vi gjorde Jimen og Bass fikk du av meg på 7-tommer med en USB-stikk du og Mads Borg bygge Men dere fikk ikke lov å ta imot gaver for dere jobbet jo for staten Så det er gjerne med at alt ble makulert og brent Jeg legger til grunn det at alle gaver jeg kom opp på krinken med de ble makulert og brent tilbake før dere gikk hjem på dagen Det var bare en saying Alt ble tatt vare på Alt går igjen som skryteobjekter hjemme i en land Det er jo statlige penger altså Da sitter hykleriet løst Korrupsjon hele veien Første gang du, jeg vet ikke om du husker dette Første gang du har møtt hverandre Så da var jeg konstituert musikksjef 2009 Håkon Morslet hadde gått av stillingen sin Mads Borg bygge hadde blitt med kona si på New York-tur Han var jo liksom den naturlige oppfølgeren til Håkon Morslet Kronprinsen Kronprinsen Kronprinsen i systemet Du er litt sånn grevene sort og grev Jeg var jo FRP-eren i NRK som vandret rundt der i joggebokser og var på en måte helt Det beste øyeblikket som konstituerte musikksjef var at jeg nekta Petremoren å spille David Bowie Fordi han og David Bowie hadde bursdag Og da marsjerte, jeg husker det var Åge Wolf og en haug med en ordentlig sluggert som hadde jobbet der lenge Jeg var 27 år og konstituert musikksjef Fordi det var Håkon var borte og Mats var på en slags ferie Marsjerte helt ned bare sånn Vet du hvem David Bowie er, eller? Så sitter jeg der Så bare rød jeg stolen min bare sånn Ja, hva med det? Og så bare sånn Da nekta de å spille en De skulle spille en David Bowie for han hadde en sånn rund bursdag i tillegg Jeg husker ikke det Stay true to the format Og tenkte bare sånn Fy faen Det var sånn der Da var det sånn ungdomlig Fortsatt ungdomlig mot Før den her At du begynte å se deg selv utenifra Begynte å liksom sånn Tvile på deg selv Sånn den litt sånn Impulsor syndrome Hadde ikke kikket inn Da jeg var 27 Da var det som en Stannhaftigheten var det Ja, det var helt nydelig Da stod jeg som en tilsoldat Fy faen Så da var jeg konstituert musikksjef I et par måneder da Og da skulle jeg holde et foredrag I Bergen på Hva faen var det stedet het? Hva? Landmark Landmark Og da var det sånn Jeg tror vi får sammen med Bergens tid Jeg aner ikke hva det var Om jeg bare bablet noen greier Og da satt du Og Gisle Ugrets Gisle Hørte på Dere skulle gjøre noen musikkbransjegreier Og da kom du bort etterpå Og så snakket vi litt Og så sånn Ja, jeg vet jo hvem du er Og ugress Men jeg måtte liksom undersøke For jeg var jo en tidens ugressfan Jeg prøvde å kopiere alle låtene til Gisle Og lage ugressmusikk I et helt ti år Jeg hadde elsket Bigby Og bare sånn Hvordan er det han lager musikken liksom Så jeg var jo super ugress Så du ble litt starstruck Det ble fullstendig bleknet Det var sånn spektakel Det var gøy det Det var ikke Det er altså 2009 Er det sånn 2009 Det var første gang vi møtte Og da snakket vi mye Og da skulle du forsøke deg Og sånn Da var du Du hadde jævlig masse spørsmål Og du hadde liksom Jeg tror du nesten hadde notatblokk Og da gikk sånn Kjeften gikk i ett sett Og da spørsmål Du skulle grave på Hvordan fungerer spillesting Og du var sånn jævlig nysgjerrig Og ville ha masse informasjon Og blanding med Som en god gammeldags nettverking Så jeg bare sånn Ja, det her var jo veldig gøy da Og da skulle du starte opp noen greier Da skulle du starte liksom Jobbe med artist Og du skulle liksom begynne Å løfte frem andre artister Og du hadde ikke lagt Artistkarrieren helt på hylla Men det var ikke det som var primærmålet Det var virkelig Det er gøy Jeg hadde lite håp For bare å tviholde på mikrofonen Jeg hadde tviholdt på kjøret Men det er gøy at du sier det Det er liksom Det der og den transisjonen der, og så tørre å gå fra scenekant og scenevernt til nedi. Det er en ganske stor transisjon. Og så er det det med å være i en bransje hvor du tror du behersker alt. Jeg er artist, jeg kan jo dette. Og så bare innser du at du kan jo egentlig ingenting. Jeg blir glad når du sier at jeg hører notatblokk, og enda mer glad når du sier spørsmål. Og så er spørsmålet mitt, lyttet jeg til hva du svarte på de spørsmålene, eller bare maste jeg videre? Det var jo helt uskrevet hvordan alle dager fikk man en låt på radio. Det var det store spørsmålet. Det visste man jo ikke den gangen. Hvor sender man singelen? Skal man ringe? Skal man sende post? Og da var det et helt absurdt system. Nå er vi veldig inne på detaljene våre. Jeg sender 11 brente seder til NRK. Til NRK. Og jeg var en av de som potte den der copyboyen som skulle spre de sedene rundt i forskjellige sånn... Alle sånne sjefene som hadde en egen korg, så de skulle få seder og album, så de slapp å kjøpe dem i butikker. Men det som gleder meg mest med det da, Volkang, er at du sier at det er sport. Og det er noe jeg har slått meg i. Jeg har fått siden den gangen... Du var genuin nysgjerrig. Ja, siden den gangen så er det sånn, jeg har fått lov å møte noen av mine største idoler. Leroy Cowan, som startet Def Jam. Og som var liksom... Det her er en av mine, by far bestest mest, aller største forbilder. Til en rekke mennesker som man liksom har lest om og bare forgudet hele oppveksten. Og så treffer man dem. Og så har man en sånn... Og det som er tilbakevennende med absolutt alle, det er at de bare stiller masse spørsmål. Alle de folkene jeg har truffet, det er sånn... Og nå treffer jeg Leroy Cowan. Han som fucking startet Roadie for Run DMC. Han som startet Def Jam med Russell Simmons. Altså... Det eneste han gjør er å stille meg spørsmål. Ok, Norge... Hvorfor er det to for Bergen? Hvordan er det? Men hva er det der oppe da? Hvordan gjør du det? Hvorfor bygger du en community? Hvordan ser du på YouTube? Nå er han sjef for YouTube, så han har gjort det mye på YouTube. Og det er liksom gjennomgående og sammenfallende. For alle de, på en måte, menneskene jeg har sett opp til, som jeg har truffet i etterkant etter et langt liv i adoration and admiredness. Så er det liksom... Mennesker som stiller spørsmål. Ja. Ja, det er veldig sant altså. Og så behandler du folk i hvert fall så godt du kan. For du møter dem senere igjen i systemet da. Så du har jo sikkert fått ganske mange muligheter senere i og med at man kjører de rundene og blir kjent med folk da. Det er jo alt. Det er det som du sier, at du skal treffe de du treffer i heisen på vei opp, skal du møte i trappen på veiene. Men samtidig så er det liksom sånn... Ja, det er jo... Men det er jo mange som har på en måte vært med å fargelegge det ryktet du refererer til. Elefanten. Det er jo mange som er i relasjoner og som er mennesker. Partner, kollegaer, klienter og folk vi har jobbet med. Som jeg har ordentlig tråkket på tærne. Ikke i form og i egenskap av at man har følt at man har gjort det urettmessig. Men fordi at man av to deler ønsket å ta opp fighten eller å kjempe for noe man mente var riktig. Eller bare har det gjort på min måte, som du sa så beintligste. Så jeg tror liksom... Ja, du må være i den ydmykket. Du må vite... Jeg er aldri redd for... Jeg blir ikke redd for hvordan jeg er og de verdiene jeg står for. Men jeg er veldig opptatt av at jeg ikke skal undertrykke en del av meg for å tilpasse meg et format som funker for folk flest. Etter vi møtte hverandre der, hva var liksom de første tingene? Var det... Hvor hadde du begynt å være med å starte opp Made da? Det var Made... April 2009, da stiftet vi Made. Så da kom jeg fra Heroes for Hire med JP. Da jobbet Susanne Sund før en kort periode. Ida Maria var akkurat kommet fra Jay Leno og David Letterman og en ganske heftig runde her borte. Så JP som jeg jobbet med, som var min manager i spektakel. Det var han som på en måte rakk ut hånden og sa, jeg tror du skal fortsette med dette her etterpå. Så drev vi Heroes for Hire med Per Myggeland. Og så ble det da den runden der jeg har stedkommet når vi snakket. Det er jo liksom Tommy T begynte med da og Lars Wøhler. Det var et skyld på Lars Wøhler vårene da. Ja. Husker du solbriller på sommeren? Ja, ja, ja. Det var kanskje min gjennombrud som var som manager. Hvor vi hadde en, Leo og Lars bestilte 6000 par solbriller fra Kina. Vi klatret og var gjerne på HV og solgte 6 kroner per solbrillepar fra Kina. Og 150 kroner på HV. Jeg tror ikke de fikk kommisjon. Toppen, sorry, jeg skylder deg litt penger. Ja. Så der, så der på et eller annet tidspunkt så er det sånn da Gunnar må ut og ha kapteinsspinner på som du sa. Det var liksom, det ble for flat struktur. Det var ikke sånn at du ville pushe ting lenger og hardere og fortere og jobbe mer konkret. Du begynte for da, du begynte å lage dette selskapet mer. Ja, det var liksom, Made var først fra 2009 til 2012 et tradisjonelt management selskap. Men vi jobbet med Jon Olav Nilsen i regjeringen. Vi jobbet jo med Ugres i den perioden. en lang rekke av de her som du og dere ble pitchet og spilte på E3, som var på en måte dominante Bergens bender, Fjorden Baby eller Bølgen, en av de mange. Konstant høyvann fra Bergen, prøver jeg å si. Så det var det kapitt, og så kan du si at så hadde jeg flyttet til Oslo, så begynte jeg med Idol, og så fikk jeg jo egentlig utvidet et ganske betraktelig ut, jeg trodde jo verden kunne styres for Bergen, det skjønte jeg jo fort, bare å dra seks timer over fjellet med tog, at det stemte ikke, og så hvor viktig Oslo var for å få til de tingene. Jeg ville og skulle, og så hadde vi da sommeren med solbriller på, men da 2010 sommeren etter, rett opp og ned, og da Tommy Studio Time, og vi fikk Spellmannspris den jul, det er eneste gangen jeg har tatt imot en pris med lengre hår enn dette her. Det må vi ikke si til noen. Så det har vært mye priser opp igjen. Da hadde det vært meg og Kenny Bang som tok imot Tommy, jeg trodde ikke han skulle få, så vi var i Spektrum og Ingestrøm, han skulle få den, så var det meg, meg og Kenny Bang, og så måtte jeg opp og ta imot på vegne av Tommy T. Så den gangen han fikk Spellmann for albumet sitt, da var det faktisk meg som tok imot han. Det var ikke på TV selvfølgelig. Hiphop er ikke på TV. Nei, det er jo en av de kjellene til truslerommet. Så kom smellen, og det var Vinnie. Vi begynte å jobbe sammen i 2010, ble kjent i 2002 på Danskebåten på Radio 1 Klus, over 64 visker. Og så gjorde jeg, første skiven hans, med veldig veldig vekst. Nei, det var egentlig en flop. Husker du det? Vinnie and the Vagabonds. Ja. Ja, det var litt sånn Lonesome Traveller, da? Ja, det var siste Paperboys, så jeg var med og kom inn, og Lonesome Traveller var på vei ut, så hadde vi den lette manke jeg hadde med Timbuktu. Det går såpass glem i boka at det er sånn Det var en sånn semi-hit, opp og ned, ut og tilbake, og så begynte jobben med å overtale han til å gå på norsk. Og så var jeg i Sverige og jobbet med en sanderling-greie, og så eller noe annet i alle fall, og så kom jeg over så mye bedre. Og det var Petter. Og det var da før Norge hadde Vagabonds møtes. Og da ble jeg helt sånn, Petter fikk jo litt sånn vinnig greie, sant, med første sesongen der borte. Stockholm i mitt hjerte, bare dette her er... Og da var jeg jo liksom, jeg tror Thomas og Stein skrev på VG i VG på anmeldelsen, nå er Vinnie ferdig, sant. Vinnie and the Vagabonds, 10 år med Paperboys, this dude is drugged out og ferdig, og drikket for meg, og litt frynstet, og en gammel mann, let's go, snakkes. Og så gjorde vi det. Så kom jeg hjem, og så fant jeg ut at det var Pernille Torpolter hadde sendt en mail, og at det var Zodiac, Mastiff Zodiac-format, altså programmet så mye bedre. Og det betydde at Mastiff hadde det her, og så så jeg at det var gått ut en pitch-mail som det av og til gjør, fra Gudmor Pernille Torpolter, når det er et nytt TV-konsept det skal boke seg artister til i dette landet. Og så begynte vi å snakke sammen, og så fikk jeg inn Vinnie, men da hadde ikke han sagt ja. Så da var det ganske høyt spill, altså. Ikke høyt spill, men jeg pushet den mye lenger, for han var bare ikke kin på å gå på norsk, og i hvert fall ikke kin på å gå på jævla ronkering kovva-TV-program. Og da var det jo sånn at det gamle kredd kredd-muskelen. Det sitter jo veldig dypt i den generasjonen der, da. Gjøre sommerfuglevinteren var helt sånn, jeg husker vi skulle egentlig gjøre kanskje kommer kongen. Det var gære glad det ble god morgen, Norge. Det er første gang vi har hatt større plasser etter hverandre, og det var første gang en artist, vi fløy da inn med sommerfugle, og da har det hatt en helvetes debatt med TV2, for jeg sa vi må legge dette på YouTube, vi må legge dette på YouTube, og det bare, nei, det kanibaliserer på TV2, Play.no, TV2 Zoom, og så bare, men det er 25 000 visninger på det mest sette klippet på TV2, Zoom, og som det heter en gang igjen, og hvis du promoterer det her, så kan vi få en, kanskje en 100 000 i løpet av et døgn. Da er det ikke at det kanibaliserer på de 25 000, da er det fida, det er YouTube, dette var lenge før folk skjønte det, 2012 var det ingen som skjønte i TV2 at YouTube var en markedsføringskanal, det var ingenting av TV2 sitt innhold som var tillatt på YouTube. Og så fikk vi lov, men egentlig ikke lov, så dagen etter så var det hyling og skriking for helvete fordi det klippet var lagt ut. Og det var så oppvaskende, da var det litt sånn han er bergenser, han har kommet inn her og overtalt noen til at vi skal legge ut dette på YouTube, hvem faen er dette? 24 timer og en halv minutt omvisninger, og ingen som sa noen verdesting. Og siden alt som har vært gjort på hver gang vi møtes, blir fyrt rett ut på YouTube. Nei, vet du, en forenkling av historien, og mange som var med å gjøre at det der ble sånn, så det ble Mastiff og og Katrine Halldorsen som nå er en av sjefene i TV2 som satt og styrte programmet den gangen. Alle paneler som jobbet, de strål med, så jeg så at herregud for et team det der var. Men det å gå inn der og så først få dem, det er første han har fått en sånn over natten, hele Norge følger ved. Bang! Det var så sinnssykt mektig, og liksom det ble ydmykt da, når du skjønner ok greit, men da traff vi og så klarte vi å treffe på God Morgen Norge vi avløste oss selv på førsteplassen med neste singel han trengte å se at det faktisk funket han trengte å få den bekreftelsen at han funker på norsk at det ikke høres så idiotisk ut som det kanskje gjør i hans hold han sparket meg tre ganger i løpet av innspillingen på Valer han ringte meg, så var det så jævlig dårlig dekning der ute så hver gang han ringte så var han flygende forbannet og fyllesjuk og så var han midt i en samlivskrise og skilsmisse det var et helvete på jord jeg var best kompis og manager og han som hadde overtalt alt dette så han ringte meg og siste dagen da gikk det over for da hadde jeg selvfølgelig ikke jeg måtte jo selge inn litt og litt for jeg hadde ikke tort å si at siste dagen så skulle alle artistene det torde jeg ikke si hvis jeg hadde sagt dette før han satt seg på den bilen til Valer så hadde han bare sagt det her kan du bare faen trite i, jeg blir hjemme og det var at alle skulle synge hver gang vi møter som en sånn vignett til programmet så skulle alle stå litt sånn litt sånn we are the world og synge den helt sånn flawless effortless, genuint det klikket det på Søvik så da ringte han meg og da var han, nå løper han ut av det her gjerne Valer og Pernille ringte meg på andre og da skjønte jeg at nå har vi inn i løpet derfra for nå vet jeg ikke hvorfor Pernille var på posettet han ringer og jeg bare og så blir det kuttet så jeg bare hei hei, prøver å le hei hei, faen ler du eller det var sparken så klikket han på røret så ringte han opp igjen for å fortelle meg en gang til hvor sparken jeg hadde og så stakk han fra setet så det ble jo ikke noe hver gang vi møtes vignetter men han tilgav meg og tok meg tilbake igjen noen dager etter og så hadde vi liksom en måned senere, det var før det kom ut dette da var han så jævla hettet på hvordan det skulle gå for det sitter en ting at jeg skal sitte hjemme i tre dager og vente på at du legger ut dette men han skulle liksom han hadde gått og gjort det manageren mente var en god idé switchet til norsk stått og gjort jævla coverlåter og brett ut hjertet og grått på norsk det er bare fuck you skal du sitte i et halvt år hjemme og vente på at TV2 skal klippe det sammen så hadde vi en juleplate rett før jula kronprinspaarets juleplate ja, virkelig og da var det med masse det var nordstoga og jeg var vel skram og så var det Vinni oppe i hele sylamitten og da husker jeg, for da dro vi da hadde jeg rett og slett kommet hjem fra den og det var midt i samlivsbrud han hadde, det var så mye greier vi satt på en buss med alle disse artistene på vei ut til Skaugum for å spise middag med kronprinspaaren så sier vi går frem og sier han må stoppe jeg orker ikke mer, jeg orker ikke mer, jeg må gå av så sier han ok, nå står vi, vi er på vei ut til på vei opp liksom til kronprinsen og jeg hadde aldri vært der vi er alltid de to uglesette svarte fårene vi stopper ikke denne bussen her på et jorde utenfor Skaugum og så skal meg og deg spasere hjem no happening men da klarte han igjen ok, stoler på meg ok, vi gjør det her og det endte med at han og Mette Marit fikk å gå til buss, ble besteser og han hadde, jeg skal ikke si det the night of his life, men jeg tror Mette Marit gjorde at han fikk at en veldig vanskelig og vond kveld ble en ganske fantastisk opplevelse mens jeg derimot som satt på langsiden med sjefen i fondet til kronprinspaaren og kronprinsen på andre siden jeg gikk på smell for jeg skulle da selvfølgelig ha kronprinsen til bors og så kan man introdusere seg hva gjør du da Volkan, reiser du eller sitter du? du må jo reise deg da ja, må du det? ja, men man skal jo ikke reise seg uansett jeg skal, men jeg choker ok, jeg choker, jeg er rappduden jeg vet ikke, det er kortslutning så jeg blir sittende å introdusere meg selv hva fikk du høre da? da dunket det nedefra og det satt vind i kronprinsessen og kaklet og lo ned ved enden av bordet så da ble merket, bare kaklet kronprinsessen og sa at du må reise deg når du introduserer deg greve ah, død greve jeg vet ikke om hun sa det, men det var iallfall fryktelig pinlig ja, den er vond den er vond det så jeg senest på Instagram i en av mine farlige reelserunder at det aldri sitter å ta noen i hånda aldri, aldri sitter uansett hvem det er det var ikke ta i hånd, det var sånn alle skulle si Gunnar Greve, manager for Vinni skulle sette meg ned det var ikke sånn, nei nei jeg satte meg ikke ned for å introdusere kronprinsen men vi var rundt bordet kronprinsen sa velkommen nå skal vi introdusere, alle sier hvem de er sånn ja, sånn ja så nå sånn, hei her alle kommet, velkommen til oss jeg er kronprinsen av Norge hvem er du? ah faen Gunnar Greve jeg steng Gunnar Greve det er ingenting som kan få meg til å grue meg mer at du er den siste, eller rundt oss som bor skal presentere deg selv fordi jeg sliter med å være seriøs i sånne settinger da må jeg føle at jeg må si noe morsomt og da er det sånn da da våkner liksom han der lille hobbykomiker når det bare er sånn faen morsomske ting så går jeg og gruer meg til at jeg må ha en liten sånn greie som byter opp i meg det kan ikke sitte der og være seriøs du er redd for pinlig tøysette vet du ja ja ja, er du gæren det er noe av det verste jeg vet det er noe av det absolutt verste jeg vet og det er sånn der, det kan jeg se for meg sånn der det er sikkert en vanlig kotyp når de har sånn middager med med nye folk at alle må presentere seg hva skal du liksom jeg legger så mye, jeg føler at de ordene der er så tunge bare de få ordene der den setningen du velger hvilken preposisjon og pronomen velger jeg inn blikk, toneleie men du, vi overvurderer noe selv det er så overtenking at det ikke er gøy engang det er jo burde hatt en sånn det er sikkert å ha en diagnose til deg jeg tenker den greie diagnosen har med seg jeg i så fall du fikk båndet litt der altså jeg gjorde det, men det lærte meg jo altså de der årene der vi vinner det må jeg si at liksom han er jo den jeg har jobbet lengst med nå har vi sluttet å jobbe sammen, det er helt rart nå? for du skal flytte? ja, og det er litt vanskelig vinner jeg sa det rett ut elefanten i rommet, jeg har jo ikke tid på den måten jeg hadde før du skal være inne i det og være jeg er veldig inne i de artistene og de menneskene jeg jobber med i sine karrierer og jeg har ikke noe alternativ Morten Andreasen sa til meg en gang du vet ikke hvorfor jeg blandet jeg følte jeg blantet business og private at det var litt sånn det er litt sånn for meg jeg er business privat og privat er business jeg kan ikke forstå hvordan jeg noensinne kan skille det det er liksom hele meg på en eller annen måte så for meg, men Vinnie er jo den som jeg har på en måte jobbet lengst med og jeg tror nok også liksom at både han og Lars og Allan altså Lars Wøhler og alle mennesker som jeg har jobbet med i mange år, jeg liksom tror de de vet da, de er nevne nå, men jeg tror folk kanskje ikke vet hvor viktig de har vært for meg da, hvor mye av det Lars har gjort, sagt, vært og fått meg til å forstå som har gjort at jeg har fått til det jeg har fått til med Allan at folk liksom ikke hadde skjønt at uten den Sandra-setupen og den sommeren vi hadde med Play My Drum og Night After Night og bare sånn hvor vi egentlig hadde hittet i Østerrike og Polen men veldig få som vet at uten at jeg hadde gjort det og at den reisen som var en exhausting og krevende og helt utmattende reise både for Sandra og for meg uten den så hadde vi aldri klart feil Nei, aldri For det var setupen der, det var så mye av de erfaringene, menneskene feilene som man kunne gjøre riktig seks måneder senere med feilene Kanskje du skal ta en sånn ringerunde før du drar til USA nå, hvor du sier akkurat ting eller hvis ikke de hører på podcasten Hei Vinnie og Sandra, nå fikk dere De har fått kjærlighet, Sandra snakket med meg senest for et par dager siden Det er jo så litt som en Det er jo ikke alle klienter jeg har skilt lag med med like god stemning og kollegaer for den saks skynd Det er jo litt mer den kompromissløsheten min eller den my way or the highway som er kanskje min største kjepphest Når jeg bare 40, så har jeg noen år å jobbe med å slå den kjepphesten ned i bordet Men det som i alle fall er tilfredsstillende er jo å se at man har når tiden går da, og legger litt sår og til og med kan få min kompromissløse gardin til å lette litt så er det veldig hyggelig å se at man kan møte disse menneskene og snakke med disse menneskene og ikke minst være omforent både en opplevelse av det vi fikk til sammen men også hva det har betytt for både de og meg da Hva har vært din verste skilsmiss? Kom igjen da, kom igjen Verste skilsmissen, min egen Det var bra du svarte det da Men du, la oss ta skilsmiss Det blir som en negativ Det er sånn toppliste som VG vil ha Hva er det verste bruddene du har? Vi kan ha kleine ting her, og likevel føles det ikke klent Jeg tenker et godt utgangspunkt Det er veldig hyggelig å høre Du skal slippe å lage en bruddliste Det kan du få spare til et annet medie hvis du vil La oss ta hva i helse ikke er du skal drive med nå Nå skal du splitte opp det ene, firma familie Du teller det her først da kanskje Ja, hva er det som skjer i livet til Gunnar Greve og familie og hvor påkker er det skal i USA? For det første så er det sånn USA er vårt største marked selv om det er det eneste markedet vi ikke har breaket skikkelig Så vi har fire milliarder streams på alla walker i USA Men vi har en halv milliard i Norge Halv milliard i Norge er jo et absurdt tall i seg selv på en av norske artist Men det er bare for å gi litt proporsjoner Men så har vi åtte milliarder bare på feitet i Kina Da forstår du USA er jo Mekka USA er det som gjør forskjell natt og dag Og skal vi gjøre det så må vi gjøre det nå Allen er 26 og har tross alt Nei, han var 26 Vi begynte når han var 18 så jeg nevnte når han var 17 Sånn at for meg er det konklusjonen og vissheten om at hvis vi skal breaken amerikanske markedet hvilket vil være det vi trenger å gjøre for å ta Jeg er umåtelig stolt over å kunne si at Allen og at jeg har vært med på å bygge en artist som er en av de hundre største i 2010-årene Og vi har alle intensjoner om å gjøre han til en av de topp 50 største i 22 årene Og 20-20 årene Da er USA en del av ligningen du ikke kan overse eller ignorere Og jeg gjorde ikke det på noe som helst måte når jeg dro til Beijing eller til Shanghai eller til Singapore Men jeg valgte å heller gjøre det Fordi at vi bygget først vårt europeiske marked og konsoliderte med tre topp 5 latter i Tyskland Og Norden ikke minst Så da kan vi leve her selv om vi ikke treffer hitt hver gang For vi gjør det bra hver gang Og med det så bygget vi Asia Og nå er tiden inne Om noensinne så må det gjøres nå Så du skal til USA for å bare ta Walker til det neste nivået Det er nummer 1 Så nummer 2 i løpet av de siste 10 årene så har jeg bygget en Hva kaller jeg det? Musikkselskap Eller selskapsgruppe med musikkselskaper Jeg har et publishingselskap Jeg har et studio med kreative eiendommer Jeg har et bladselskap Jeg har et management Jeg har et merchselskap Jeg har et innholdsproduksjonsselskap Nå har jeg egentlig skåret helt ned til bein i bemanning Og så omstrukturerer jeg dette ganske mye Og det skal ikke gå i detaljen på hva Men vi får et helt nytt navn Og så lanserer vi ganske snart Og hvis jeg skal coine dette i en setning Hva er det vi gjør? Jeg er veldig stolt av å ha bygget et bærekraftig Selvforsynt 360 musikkselskapssystem Over de siste 10 årene Men det vi skal lage nå er et globalt nettverk av kreatører som serves av den selskapsgruppen. Hvis du skal søke statsstøtte, så må du bruke alle de ordene og de setningene du sa. Da kommer du til å kaste penger etter det. Jeg fikk 4 millioner i COVID-støtte og ga det tilbake til musikerne og rette det, så jeg har ikke fått en krone. Nei, klart. Men jeg har ikke søkt heller. Så det vi gjør nå, vi flytter delvis business til USA, fordi vi skal breake Allan og ta han opp og frem i et marked som er det største og viktigste markedet i verden. Men så er vi også i ferd med å etablere noen nye enheter. Vi snakket litt om fremtiden til musikk. Vi skal ikke tilbake til låten eller Beach Boys eller den Princey Jones-produserte Michael Jackson-låten, men jeg tror vi skal til en opplevelse av underholdning hvor musikk er den viktigste komponenten, men som handler om disse stammesamfunnene digitalt, som handler om flerkreasjon, som handler om kokreasjon og som handler om en kommunal eller community opplevelse i en underholdningssetting. Der har jeg veldig mange tro, tanker, planer og ambisjoner og har jobbet mye med det gjennom gaming allerede i mange år. Og det skal vi etablere og bygge der borte. Og så er det akkurat valget på Orlando og at det er Florida, og det har jo sammenheng med at vi er nå ferdig med alle avtaler. Så det vil si at Allan er vel ikke bare en ganske ung, han er verdens mest fulgte DJ på Spotify, men han er vel den eneste DJ, på Spotify på topp 50 som ikke er representert av et major plateselskap. Nå er vi ferdig med alle avtaler, så vår fremtid er nå hundre prosent «independance». Alright! Så det gjør jo også at det blir annerledes. Han er indiartist han også. Han er verdens største indiartist, akkurat. Så det vi skal gjøre er da å flytte deler av virksomheten og utvikle virksomheten her. Men det aller mest, kan du si, samle, er at vi skal gå fra å være en gruppe av musikere, til å bli et globalt nettverk av kreatører. Tverden. Så hvor mange advokatteamer har det gått med til å komme inn i USA? Jeg tipper det har blitt ti millioner allerede. Ti millioner? Ja, advokater, ja. For å få alt på stell, bare sånn alt fra... Ja, det er mye. For meg er det veldig viktig å beholde den kreative hubben her i Norge. Jeg har bygget åtte studioer her på Slottsgata 2B. Jeg har jo liksom... Hva skjer med det da? Det blir... Det driftes... Ja, og jeg har jo ikke... Altså, jeg drar med, for å ta det personlig, så tar min kommende kone og våre to barn, det vil si mine to yngste barn, Gunnar og Alba, blir med. Og de to hundene, Sia og Steffi. Men mine to eldste døtre og deres mor blir værende her. Og jeg og Allan og vi, forretningsmessig og profesjonelt og privat, har jo veldig mye av, ikke bare nettverket vårt, men identiteten vår, uttrykket vårt, det vi er, den og det og de vi er her i Norge. Så det kommer vi nok til å... Det viktige for oss i Varta, ønsket mitt, det er jo at vi skal klare å, gjennom det vi nå gjør i USA, gjøre Norge til en hot destination. En nasjon som kan eksportere kreative rettigheter og innhold og underholdning, som ikke er skrudd sammen rundt norske kreatører. Jeg mener vi egentlig sitter på en infrastruktur og en kreativ kompetanse etter hvert i dette landet, som gjør at vi kunne blitt... Jeg var med i regjeringens utvalg i fjor, som jeg ble merkelig ganske plukket ut til. Det og denne listen over folk som kinesiske myndigheter overvåker, det er de to tingene jeg ble valgt til i offentlige sammenhenger. Og da satt jeg med Kuno-sjefen og Veritas-sjefen og fiskefolket på, hva er Norges eksportfremtid? Du sitter og egentlig snakker med de som eksporterer fisk, og de som eksporterer olje, og så sitter jeg der med den lille myggen. Og da tror jeg jeg var eneste som representerte musikk, underholdning, media og TV og film. Men det er ikke så mange der som forstår at konsolidert, så er det noen milliarder kroner i omsetning og verdiskapning rundt bare Alan Walker og Kygo Berto. Vi er eksportmessig en av de største eksportnasjonene i Europa. Det er UK slitt. Dermed å ha to stykker som er like store som er plassert og signet. Og det at vi har, du kan si Ed Sheeran og du kan si Kevin Harris og du kan si Adele, men alle de er signet til USA og alle pengene dras gjennom USA, de ligger på amerikanske leveler. Så det har ikke noe. Det jeg er stolt av, det er ikke en av våre låtskrivere eller våre kreatører som ikke er signert til norske rettighetsorganisasjoner. Vi alle har vært ekstremt opptatt av å engasjere og involvere og bruke norske, enten det handler om turné crew eller det handler om produksjonskapasitet eller det handler om innholdsproduksjon eller det handler om å bygge realkompetanse i kreativ sektor. Så har jeg, og er stolt av det, puttet 150-200 millioner kroner tilbake igjen i næringskjeden i Norge de siste 7 årene. Det der er det som er fremtiden vår. jeg skjønner ikke hvorfor vi skal sitte i et sånt regjeringsutvalg og snakke om hvordan vi kan komme på en app som kan, vi trenger ikke å prøve å bli Meta eller TikTok eller Google eller prøve å lage Tencent eller Funcom en gang til. For dette er det innovasjonsevetyret vi leter etter, hvem kan komme opp med den nye sosiale medieappen. Føk det, hvorfor skal du gjøre det? Ingen klarer å omfavne og ta til seg at Norge har skapt to av de største kommersielle artistene de siste ti årene globalt, punktum, uavhengig sjanger. Og hvis ikke det er nok svenskene klarte å bygge en hel generasjon de på det, refabber. Men det er litt sånn at Uglisett sitter og ikke helt ser seg selv i sin egen boble. Allan og Kygo, det er nok først om 10-15 år at man innser at Allan 50 milliarder streams, hva er det for et tall når jeg sier det til deg? Tar ikke det innover deg. Vi har 20 milliarder avspillinger i de kinesiske markene, det er liksom ikke, det kommer nok til å gå 10-15 år før og det som er litt dumt da, det kommer ikke til å komme på grunn av det jeg snakket om med Meksiko og latinamerikanske vinduer, hvor det er noe lett en top 50, og det nå blir indien top, vi er ferdige, det er vinduet der. Uansett hvor god artisten er, uansett hvor god Girl in Red er, og hun er helt rå, det var en god gang utenpå sandwich-isene våre, men det er mye vanskeligere for det til å funke. Mye, mye, mye, mye vanskeligere. Sånn hundre tusen ganger vanskeligere, tipper jeg. I proportionalitet, kontra hva det var. Når Nico og Vin snapp Am I Wrong, så gikk de på topp i Norge, og så smittet det til Sverige, og så smittet det til Danmark, og da var de top 50 i verden. Fordi at de tre landene var så langt fremme på streaming. Har du en topp i Norge, Sverige og Danmark, så er du ikke på topp 500 engang. Nei, jeg husker det vinduet der var helt ekstremt. Det var sånn der norske artister var jo på Globalisten en liten periode der, når Spotify var... Og der er det forvaltning da, for Nico og Vin hadde en mye bedre forutsetning for å beholde det, de. Ja, ja. Det kunne blitt verdensstjerne. De var jo på det hvite hus. Så da er du der, og så er det alltid forvaltning å klare å fortsette å bygge. Hvorfor er det så vanskelig? La oss ta et kjempegodt eksempel på noen som var våre største, kanskje mest kjente artister da. I rett forstand å være faktisk artister også, vokalister. Hvorfor er det så vanskelig? Kan du forklare hvorfor det er så vanskelig at Nico og Vin kan komme tilbake igjen til der de var i den... Også bare en måte følelsen av at de har begynt på nytt igjen med norske artister og dosenter og prøver de får det ikke til. Hvorfor er det så fryktelig vanskelig å komme tilbake? For det første så tror jeg, jeg elsker å si at du er aldri mer enn tre minutter unna, Toppen. Kjave er det. Nico og Vin er det. Jeg og du er det. Vi er alle tre minutter unna. Det er bare den rette låten. Det er en befrielse å tenke på. Gjør du den låten så har det fuck all å si. Da er det jo, du kan være cancel, du kan være Kanye. Det har ingenting å si. Realiteten viser at da funker det. Men så er det sånn, du er damaged goods da. Det er realiteten du starter i mer i minus. Så liksom der du kanskje tror at det er verdenssukker gjør at du starter på pluss ti eller pluss hundre. Første uken, måneden og året etter at du har hatt den, helt riktig. Men etter det så er det nok noe som gjør at du starter på minus. For den hitten du hadde er jo bare en hitt helt til de tre neste har blitt flops. Da er det en one hit. One da. Så det der av min paniske frykt, det første jeg gjorde i mitt liv, det var et one. Men noe av det mest det som påvirket meg mest det var å ha en så bang, knallsukker med spetakel og hvem råkker og alt oppslukende og så rase ned i en menge. For det er den vissheten som gjør at jeg aldri tillater meg å slappe av når vi er på topp. Da er jeg i paniske jakt etter hva som skal ta over når denne her begynner å gå ned. Og det du ser ofte da er at mange det er jo også, ikke Nico Vinsen, men mange andre jeg kjenner og har truffet og vært borte og så mister litt personligheten seg selv og blir litt høy på seg selv og litt høy på hele suksessen. Og så speiles det både i musikken og i deres opptreden. Og når det da ikke suksessen fortsetter så ser det veldig, veldig, veldig, veldig usympatisk ut. Er det mye av den gleden som forsvinner? Det er jo mulig å lage en god single om et tre og fire hvis du ikke faktisk elsker arbeidet med å lage den en slite. Det er hvor du nyter suksessen. For hvis du nyter suksessen på et turné så er det veldig vanskelig å finne tilbake en til genuine iveren etter å lage den låten i studio. Derfor sendte jeg ikke alle på turné etter feilen. Det var liksom letteste vei det. Da gikk vi og murte oss inn et halvt år i studio og Drotus sa gikk på sesjon. Var ikke en jobb det før i juni? Og det er litt sånn, hvis du opplever noe som går rett på veien, da er det veldig vanskelig å komme frem og hjem og lande og få fokus igjen og finne tilbake en til det. Spesielt for en artist som ikke har gjort det før. Så det er noe jeg opplever at det kan gjøre noe vinnig, for han har vært til ruttet så mange ganger, og nå har vi en hit igjen, og så kommer vi ut på veien, og så kommer vi hjem og skjønner at vi må lage en til. Det er klart, han har gjort det i 20 år. Men hvis du er 17 og opplever det første gang, og det er en verden sitt, så skal det godt gjøres å klare å komme seg tilbake igjen i tidsnokk, inn for tidsnokk-rammet, og få fokuset til å lage god musikk igjen. For du sier jo det sånn, det er jo hungeren, det er jo struggle og hunger, jeg har jo dårlig engelsk, men det er jo sult og driv og passion som gjør de første skivene alltid. Og så når du slipper litt den struggle og strife fordi du får suksess, så forsvinner den. Da må du finne den igjen gjennom at struggleen din er at du ikke vil falle av. Ja, det gir mening. Jeg er helt enig. Man kan snakke om sånn one night wonder, motivasjon, glede, det kan man snakke om i tidsnokk. Alle burde ønske seg å ha vært et gigantisk one night wonder i løpet av sin ungdom. Det hadde vært bra for alles personlighet. Det hadde vært sånn kjærlighetssorg, burde du også oppleve ganske tidlig, sånn at du har fått unna den aller verste, så du vet hvordan du skal håndtere når du blir 20-30, eller når midtlivskrisen kikker inn. Sett et paradis. Ikke sant? Vi har snakket tre timer nå. Nå kan vi jo pente rundt av, tenker jeg. Nå begynner vi å nærme oss halvveis, tenker jeg. Ja, sant. Basically, skal du hente folk over til USA? Skal du hente influensere, folk som er gode til å klippe, dyktige podcaster, skal du hente de over til USA? Det første vi gjør nå er å gjøre en litt sånn ny rig. Jeg har solgt deler av rettighetene våre. Du nevnte elefanten ute av rommet og katten ute av sekken, så vi har solgt ganske mye musikkrettigheter. Gjennom det har vi fått en partner, og den partneren kommer vi til å jobbe med i fortsettelse nå. Han heter Joe Lewis, eier et fotballag som jeg er veldig glad i, som heter Tottenham. All right. Han har bygget noe som heter Lake Nona, som ligger ved... Det er Orlando. Han har også bygget noe som heter Albany, som er på Bahamas, og vi har også vært og spilt inn i Sanctuary, som er hans studio der. For oss så handler det om å etablere den kommersielle delen av managementvirksomheten, plattselskapsdelen, men også å etablere de nye delene og de nye vertikalene i det business-økosystemet vi har bygget da, rundt Allan og med Allan, men også det globale kreatørnettverket som vi nå setter sammen. Så, hva er visjonen? Visjonen er at vi skal ta med oss... Det skal være den største stjerna til Norge. Jeg holder på å ferdigstille en 800 kvadratmeters lekeplass på Frogner, med studioer, Allans leilighet, jeg tror vi er første som lager en hel etasje dedikert til kreatører, multidisciplinære kreatører, YouTube, om du er TikTok'er, om du er... Men dette er ikke et åpent, du kan leie det inn, det er jo en del av dette nettverket, men det er også da på alle måter et annet sted og en tomleplass for våre låtskrivere, våre kreatører og klienter. Og så... Det er ikke sånn at jeg har ambisjoner om å bli manager for all verdens kreatører, men alle andre og meg har sammen lyst til å bygge et nettverk, fordi at fremtiden ligger litt i det jeg snakket om, disse desentraliserte økosystemene som stammebaserte samfunn, om du vil, i en online-verden, hvor enheten og enigheten og alignmenten ligger i at man har et felles ønske om å skape underholdningsprodukter og innhold. Minner det litt om Hans Zimmer sitt, produksjonsuniverset, for de som lurer på, han har jo en haug med komponister under seg, det er Remote Productions jeg har valgert for nå, nesten 100 komponister, det er litt som samme... Det er samme greie med hvor som at du drar den, for det er egentlig en jævlig mye bedre, jeg har fått mange sammenligninger av paralleller, men den er mye bedre altså, og det her er litt sånn, fordi at noe av det som tok meg først i mai 2015, så kom jeg inn på alle sine gutter om, han spilte Fade for meg første gangen, vi satt hjemme i Kringleboten 271, mor og far satt oppe, og det liksom... Jeg ble tatt inn i en sånn verden, ok, hvordan lager du musikk? Nei, jeg lager den i som et taler, så legger jeg den ut på SoundCloud samme time, og så har jeg ti stykker som mener noe der, så har jeg Fruity Groups på Facebook, hvor jeg legger ut Fruity Group, det er alle som har Fruity Loop, selvfølgelig FL Studio og sånt, så bare ble kjent med en sånn måte, å sitte og fide gjennom de folkene han har laget musikk med, det er en chatgruppe, og så laget jeg gjerne fire versjoner på SoundCloud og YouTube, før låten ble slått opp på Spotify, og hele den måten de jobber sammen på, for det første, vi hadde det der kreddhegemoni, og vi hadde alle skulte, alle satt litt på 90-tallet og på 2000-tallet, på hver sin tur og skulte på hva gjør de andre, mens de kidsene her bare viste meg en verden, hvor det handlet om kokreasjon og kollektivitet, solidarisk kollektivitet, hva synes dere om denne? Er den ikke noe fet? Hei, jeg har en batch med noen jævlig kule sners, prøv den sneren, oi, kan ikke du sende meg stem, så kan jeg jo, og så er det null, null snobbethet på det, det er sånn, hvis han kan gjøre min sang bedre, og de kan mene noe som gjør at jeg blir litt trist, men skjønner at, altså, det var en sånn befrielse for meg, og akkurat det du snakker om med filmmusikkomponentene, komponistene har noe av det samme, og hans, sitt team har noe av, det var første gangen jeg liksom opplever at du fant musikalske stammer som, Ikke ha denne voldsomme skuling på hverandre, konkurranse, nesten sånn at du kommer inn i en sesjon og så sitter jeg sånn med Mac-en så ikke du skal se hvilke trommelydere jeg har, sant? Og så tenker jeg, hvorfor er det sånn? Og det kan jo være, det er mindre plass til egoet i fin musikk. Ja, men også på den kulturen, jeg husker jo noe som du har lagd. Kollektiviteten min. Du har lagd en låt på 2000-tallet, et vers kunne du si at den lekket ut, at du var redd for at noen skulle ta den eller stjele den fantastiske ideen din. Ja, det er så absurd at vi liksom har, eller bare plassselskapet så mye penger og tid de brukte på å holde på musikk. Men ja, det er nok, jeg likte sammenligningen. La oss si det vi prøver, vi bygger et EDM og house elektronisk musikk drevet, Hans Zimmer inspirert produksjonshus. Musikk i min øre da, fy faen. Skal vi runde av med en annen glassak eller? At du skal kjøre? Jeg skal kjøpe opp musikk i katalogen min, det første oppkjøpet skal gjøre i selskapet. Hvilken multipel er du på? Det lurer jeg jævlig på, hvilken multipel er du på? Jeg tror jeg må kjøre inn en av dine Nemesis forhandlere, så skal vi streame forhandlingene, så tenker jeg vi begynner der, så gjør vi litt underhold. Du får ringe Cecilie til oppholdt der, og så tar vi det, men da synes jeg vi skal gjøre det livestreamet altså, og med publikum på kveld da, jeg er med. Ja, ja, det er helt nydelig, så får du bli det det blir. Det er bra, det blir første oppkjøpet. Det høres bra ut. Men det er veldig, å selge katalogen sin, det er jo veldig vinnende å første gang gjøre det, eller sånn type, norske var det Stargate som solgte sin låtskrivet katalog. De solgte sin writershare. Lisse sierte den bort? Nei, solgte den. Her er det vanskelig, eller ikke vanskelig, men det er litt mer sammensatt enn det folk tror. Men musikkerettigheter er jo blitt en av de mest ettertraktede investeringsobjektene. Rett og slett fordi at man har sett at streaming, det er det jeg sa, det er ikke en CD. Det er fra Bjørn Eidsvåg, og så hører du den en gang eller hundre ganger og har ikke noe å si. Det er hver gang du trykker play, så er det en transaksjon. Og så har de sett at dette er et edderkoppnett som vokser geografisk og demografisk, sånn at det er ikke noen stopp her, det bare vokser. Og det har gjort at, ok, men da regner du penger på dette. Da er det bedre kanskje å putte inn 5 millioner dollar i en Alan Walker-låt enn å putte det inn i en statsobligasjon kjøpt på kinesisk, eller på amerikansk statshjelp. Mhm. Så begynner de å skjønne at, hmm, men det her er interessant, det begynner å skje litt nå da, men I could have told them a year ago. Men det interessante er sånn at når du treffer konjunkturen, treffer og du går ned og bare rentene går opp og inflasjonen stiger og alle investorene fryser, så går jo alle sånne obligasjoner ned da, stort sett. Med mindre du har låst den, i god tid har du låst den, så du har en god betingelse og god rammer. Men hva skjer med musikk når det går til helvete med verden? Det er to ting folk trenger mer av når det går til helvete, det er brød og sirkus. Mhm. Så historisk sett så går jo musikk og underholdningskonsumisjonen opp, hver gang det er nedgangstid og økonomisk. Og da fikk plutselig dette en enderkikker for corporate og private equity-verden. Sånn at, jeg har satt dette i en del år nå, og jeg begynte å jobbe med dette for, herregud, det var før pandemien. Så sommeren 2000, eller høsten 2019, da jeg kom hjem fra Kina, eller bestemte meg for at nå var det nok, pendling til Hong Kong. Og så har jo vi da bøndlet rettigheter. Så du har jo da masterrettigheter kan du selge, det er jo innspillingen din, du har laget coverlåten, kan du selge den. Og så har du åndsverket, det vil si låtskriverettighetene du kan selge. Og så kan jo du selge writer-share, som er din share som kommer rett fra Tono til deg. Og så kan du selge NR, neighboring rights, performance share, du kan selge alt egentlig. Nå er det blitt så hot dette, jeg har vært med å hjelpe og vært med i etableringen nå av et fond, det fondet som har kjøpt våre rettigheter. Mhm. Min konstruksjon var ganske annerledes enn jeg gjorde den, fordi at det jeg gjorde var i stedet for å si at Hei, jeg heter Bruce Springsteen, jeg selger katalogen min, her er alle låtene. Så sa jeg ok greit, hvis vi lager et SPV, som heter Special Purpose Vehicle, som er et finansinstrument, et selskapsstruktur utenlands. Så plukker vi rettigheter, ok jeg tar 5% av låtskriverettighetene til Anders Frøen, som har gjort masse med Marshmello og David Guetta og Zedd, men han har også gjort med Allan. Mhm. Og så tar vi alle Allan sine låtskriverettigheter og legger inn i dette selskapet, og så tar vi mine personlige låtskriverettigheter, men som er relatert til The Allan Walker Works. Bruker hele bordet etter. Ja, nytt det. Så det vi gjorde var da å lage en, i stedet for at man kjøper en katalog, så laget vi en bukett med rettigheter, så la vi det i et slikt selskap, og så fikk jo jeg da tidens oppgaver. Jeg har gjort mange dealer og forhandlet mye i mitt liv. Mhm. Men da skulle jeg ut og selge den katalogen og finne og forhandle og ja, det var det heftigste jeg har gjort i hele mitt liv, men det var jævlig gøy. Det tror jeg på, og det er sånn morsomt at dette slutter jo ringen på samtalen også, altså du ville jo ikke inn i på en måte juristverden sånn som familien din, men du har gitt jurister jævlig mye jobb. Jeg skulle si at du har skapt mye arbeidsplasser for jurister, det kan du jo se tilbake til. Det er det. Det er litt vakkert. Skal ønske Gunnar Senior kunne høre, altså det er om ikke annet så har jeg bidratt til fakturamaskinene bedre. Du har jo trakt litt den norske advokatstanden. Fy faen, det er mye papirarbeid rundt og grein her med transatlantiske samarbeider, men det er superspennende altså. Men bottom line, du har jo solgt, eller dere har solgt litt av katalogen deres nå? Vi har solgt halve katalogen pluss minus for ganske mye penger, og så kommer vel det i aviser og sånn etterhvert, så det klarer vi ikke å skjule. Men det som er viktig nå er jo at vi har satt sammen riggen og planen for de neste syv årene. Så meg og Allan har hatt nå en ganske sånn intensivt kvartal 1 hvor vi har egentlig stoppet det opp. Ok greit, hva har vi gjort? Hva har vi fått til? Hva gikk ikke de siste syv? så er vi enige om at vi har lyst til å gjøre dette i syv til. Og så har vi egentlig laget oss et sånt speil, hvor sladespeilet er å fortelle oss alt vi ville gjort mindre av, burde gjort mer av, og ikke burde gjort i det hele tatt. Og så har vi da laget en tretrinsraket for de neste fem årene. Det er jævlig spennende det her. Vi får se, det er jævlig spennende. Det er litt sånn, jeg tror når det kiler i hjernen, magen og ballene, da er det noe spennende på en gang. Jeg merker at det ikke kiler ut bare du snakker om det. Det synes jeg er veldig hyggelig. Men du er jo god på innlevelse-sempati da, Wolfgang. Og det er jo noe av det som håper og tror jeg gjør at du sitter i den stolen. Det er jo litt at du klarer å leve deg inn igjen. Og sette deg inn igjen. Du har hatt mye rarere mennesker sitte i den stolen. Det skal jeg love deg. Ja, det skal jeg love deg. Det er fra det ene til det andre. Men dette her har jo vært en av de absolutt mest interessante og gøye personene vi har spilt i Norge, tror jeg. Og så tre timer og 17 minutter. Vi viste jo ikke egentlig hvor lenge vi kom til å sitte her. Du vet, det står sikkert ti stykker utenfor nå. Nå har jeg blingsett på to avtaler. Jeg skulle bort og møte Johnny Hertz. Jeg har bort og sett på noen kunstnere. Folk ligger strød utenfor hylla og skriker. Parkeringsbøtene har liksom lagt seg på lag. Nei, det har ikke de løpt. Men det har vært veldig gøy å være her. Det er litt gøy når en som kjenner meg så godt kan. Og du er også på en måte ikke redd for å spørre meg om de tingene mange andre ikke tør. Det er litt gøy. Det er litt digg å tørre å sitte sånn. Kynismen og galningen og brutaliteten i meg. Det er veldig gøy. Det er veldig merkelig grunn. Vi har ikke møtt hverandre kanskje ti-tolv ganger opp i livet. Altid hatt hyggelige prater. Altid. Så det er en god kjemi der. Det lukter jo i nye tre timer når du kommer tilbake fra USA. Enten da med et enormt fulebryst eller et knokket rygg. Det kan vel begge det da. Det kan vel begge det da. I en jævla spørsmål, Sten. Men jeg lover i hvert fall å komme da. Også må du love meg å holde gjengen på jorden her hjemme. Holde det ekte. Holde det ekte. Keep it real. Fille i musikkbransjen litt. Går vi for et spektakler-comeback 2032? Ja, det er det mange som sikkert lurer på. Men så må vi også sende en liten ting til deg til USA. Du må få med deg en liten bokserskjort til USA. Fra podcasten Sponsor. Nå kommer det kutten av med det. Men du lurer på, for jeg snakker alltid om brandmatch. Når jeg sier ja eller nei til branddeals. Det må være en naturlig link. Når jeg sier all land musikk og gaming, så er det en naturlig link mellom de. Hvis jeg sier podcast, Wolfgang og... Og varme baller. Varm baller, ok. Da har du det. Da fikk du svaret på spørsmålet. Hold bollene varme, ikke sant? Enkelt og greit. Du skal ha bestatten. Så da fikk Comfy Balls en liten produktplassering her. Tre timer jeg som fikk plassert. Men du, takk på vegne av alle som har hørt på og sett på. Takk til dere som har sittet og følt med noen tre timer og 20 minutter. Beklager. Beklager. På vegne av alle sammen. Tusen takk for at du har tømt hodet. Følelser. Og virkelig bare fått plukket hjernen din her. Jeg tror det er veldig mange fra musikkbransjen som har hørt gjennom hele den podcasten her og sitter med notatblokken og tenker, faen, vi må tenke nytt! Vi må tenke nytt! Mye hat med deg på mandag. Nei, det tror jeg faktisk ikke. Jeg tror du kom til å si sånn, jeg har fått et nytt inntrykk av deg, Gunnar. Det er ikke så jævlig brutalt som de skal ha det til, vet du. Så kanskje Julie Bergan har litt lyst til å samarbeide igjen. Skal du få til noe? Det er det, reunion her neste gang. Nei, men før vi drar den for langt, tusen hjertelig takk for meg da. I like måte. Og god tur til Uniten. Takk skal du få med, ja.
5/5/2019
Wolfgang Wee Uncut
Se mer
2/5/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #342: Didrik Thulin og Sondre Alvestad er artister, musikere, produsenter og låtskrivere, og er kjent for bandet sitt Ka2. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser...
Se mer
4/8/2019
Wolfgang Wee Uncut
Alexander Rykkinnfella er en Spellemann-belønt musikkprodusent, artist i gruppen JCY, og A&R i Universal Music Norge. Spotify: https://spoti.fi/2FWLLHt Youtube: https://bit.ly/2CPktSg iTunes:...
Se mer
11/1/2023
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut #431: Thomas Gullestad er artist, skuespiller, entreprenør og DJ. 0:00 DJs 0:44 TikTok Djs 6:00 Alkohol 15:00 Klovner i kamp 30:30 Klovner i kamp-reunion 35:00 Musikk...
Se mer