‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

6/13/2026

141. Kom deg ut i solen for bedre helse. Del 1. Gjest: Torkil Færø

Denne episoden med Torkil Færø, forfatter av boken «Solkuren», utfordrer oppfatningen av solen som farlig. Han hevder sollys er en undervurdert helsefaktor som forbedrer humør, energi, immunforsvar og reduserer risiko for kreft og hjertesykdom, basert på forskning. Solen påvirker døgnrytme, hormoner, og cellenes energiproduksjon positivt.

00:00

I denne episoden diskuteres solens helsefordeler og viktigheten av naturlig sollys for kroppens funksjoner.

03:05

Forfatteren diskuterer sin nyvunne interesse for solens helsefordeler og kritiserer samfunnets negative syn på solstråling.

16:05

Sola har stor innvirkning på vår helse gjennom energiproduksjon og regulering av kroppens prosesser.

25:41

UV-lys forbedrer helse ved å redusere smerte, regulere hormoner, senke blodtrykk og øke energiproduksjonen i cellene.

30:33

Forskning viser at økt solkontakt reduserer sykdom og forlenger liv, samtidig som hudfarge påvirker vitamin D-opptak.

Transkript

Nevnt i episoden

Torkil Færø

Lege, forfatter og foredragsholder, gjest som presenterer sin nye bok «Solkuren» og argumenterer for solens helsefordeler.

Anette Løno

Vert for Helsetipspodden, nysgjerrig på kropp og helse.

Edregan Helse

Sponsor av episoden.

Edregard

Norskutviklet kosttilskudd for tarmfloraen, nevnt som sponsorprodukt.

Solkuren

Torkil Færøs bok som utforsker solens positive innvirkning på helsen.

Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft

Bok medforfattet av Torkil Færø og Anette Løno.

Pulskuren

Torkil Færøs tidligere bok om hjerterytmevariabilitet og helse, som viste sesongvariasjoner.

Hvilekuren

Torkil Færøs bok om viktigheten av hvile.

Kamerakuren

Torkil Færøs bok om terapeutisk fotografi.

Lysrevolusjonen

Bok av Fredrik Paulun, som inspirerte Torkil Færø til å studere solens virkning.

Fredrik Paulun

Forfatter av boken «Lysrevolusjonen».

Helsetipspodden

Podcasten hvor samtalen finner sted.

Kreftforeningen

Organisasjon kritisert for å spre feilinformasjon om solkrem og solens kreftreduserende effekter.

FDA (amerikanske FDA)

Amerikansk mattrygghetsorganisasjon som har fjernet kjemiske solkremer fra listen over trygge og effektive stoffer.

Flexbeam

Bærbart apparat som bruker rødt og nærinfrarødt lys for restitusjon og energiproduksjon.

Sunlight Matters

Podcast anbefalt av Torkil Færø for mer informasjon om sol.

Melanom

En type hudkreft, diskutert i sammenheng med overdiagnostisering og solariumsbruk.

D-vitamin

Et viktig vitamin produsert i huden ved soleksponering, relatert til hudfarge og geografisk breddegrad.

UVB (ultrafiolett B-stråling)

Del av sollyset som gir brunfarge, frigjør endorfiner og påvirker hormoner.

UVA (ultrafiolett A-stråling)

Del av sollyset som frigjør nitrogenoksid og senker blodtrykket.

Infrarødt lys

Usynlig del av sollyset som trenger dypt inn i kroppen og forbedrer energiproduksjonen i mitokondriene.

Melanin

Molekyl som beskytter DNA mot solskade og fungerer som immunregulator og antioksidant.

Mitokondrier

Cellens 'kraftverk' hvor energiproduksjonen forbedres av sollys.

Døgnrytme

Kroppens naturlige rytme som reguleres av lys, påvirker genuttrykk og energiproduksjon.

HRV (Hjerterytmevariabilitet)

Mål på nervesystemets balanse, som viser sesongvariasjoner og bedring ved soleksponering.

Pelle Lindqvist

Svensk forsker bak MISS-studien som viser solens helsefordeler, og medforfatter av «Sol, David, Min og Helse».

MISS-studien

Svensk studie over 35 år som viser at mer sol fører til lengre liv og redusert sykdom.

Solarium

Kunstig kilde til UV-lys, studier antyder det kan være livsforlengende ved moderat bruk.

Solkrem

Produkt kritisert for manglende dokumentert effekt mot hudkreft og for å blokkere solens positive virkninger.

Angola

Land hvor Torkil Færø jobbet som lege i krigssone, erfarte livskraftig befolkning.

Deltakere

Vert

Anette Løno

Gjest

Torkil Færø

Sponsorer

Edregan Helse

Poeng

Vi mennesker har gjennom mesteparten av vår historie levd i tett kontakt med naturen, jorden og det mangfoldige mikrolivet som finnes der. I vårt moderne liv har mye av denne kontakten gått tapt.

Understreker viktigheten av naturlig eksponering.

Vi må se solen i et nytt lys, faktisk.

Torkel Færøs hovedbudskap om å endre synet på solen.

Det du ikke ser etter, det finner du ikke.

Forklarer hvorfor forskning på solens fordeler har vært begrenset.

Jeg er en som ikke visste noen ting, mer eller mindre om noen ting i boka for tre år siden. Og har måttet lære meg alt dette her, parallelt med å skrive boka.

Torkel Færøs beskrivelse av sin tilnærming til emnet 'Solkuren'.

Solarium er livsforlengende stråleterapi.

En provoserende påstand basert på forskning som utfordrer gjeldende syn på solarium.

Jeg er vant til å bruke motvind til å komme meg fremover, og krysse bruker vinden selv om den går imot meg, så stiller du seile riktig, så går det fremover.

Torkel Færøs metafor for hvordan han håndterer kritikk og motstand.

Påstander

Edregard er et norskutviklet kosttilskudd som tilbakefører noen av de naturlige jordstoffene som i mindre grad eksponeres for i dag, som huminsyre og beta-glukan.

Påstand fra sponsor om produktets innhold og virkning.

Generelt sett har vi høyere hjerterytmevariabilitet (HRV) i de lyse månedene.

Et forskningsfunn som indikerer en positiv effekt av sollys på nervesystemet.

Mange studier fra mange land viser at det ikke er noen effekt av solkrem mot hudkreft.

En kontroversiell påstand som utfordrer den utbredte troen på solkremens beskyttende egenskaper mot hudkreft.

Helsemyndigheter og kreftforeninger har ikke frontet at sol senker faren for en rekke kreftformer på tvers av organer, i størrelsesorden 30-40 prosent.

En alvorlig kritikk mot etablerte helseorganisasjoner for å holde tilbake viktig informasjon om solens kreftforebyggende effekt.

Sola sender ut fotoner som er både partikler og bølger, og er en slags kvant, en enhet med energi, som treffer oss og molekylene våre og gjør endringer.

En vitenskapelig forklaring på hvordan solenergi interagerer med kroppen på molekylært nivå.

Elektrontransportskjeden i mitokondriene, som lager energivalutaen ATP, fungerer bedre og med mindre skadevirkninger med sol.

En sentral påstand om solens rolle i å optimalisere kroppens energiproduksjon.

Våre molekyler er laget for å ta opp ulike bølgelengder og bruke det konstruktivt.

Påstand om at menneskekroppen er evolusjonært tilpasset til å dra nytte av sollys.

En tredjedel omtrent av genene våre er styrt av døgnrytme, som reguleres av lys.

Understreker lysets fundamentale rolle for kroppens fysiologi og genuttrykk.

UVB frigjør endorfiner, noe som gir godfølelse og smertelindring, og påvirker appetittregulering og immunforsvar.

Forklarer spesifikke positive effekter av UVB-stråling utover D-vitaminproduksjon.

UVA frigjør nitrogenoksid lagret i underhuden, som senker blodtrykket og bedrer blodsirkulasjonen.

Beskriver en viktig kardiovaskulær fordel med UVA-stråling.

Infrarødt lys kan nå 75 prosent av cellene til voksne og 100 prosent av cellene til barn, og forbedrer energiproduksjonen i mitokondriene.

Fremhever den dype penetrasjonen og cellulære fordelene med infrarødt lys, spesielt viktig for barn.

Den svenske MISS-studien viser at jo mer sol, jo mindre kreft, jo mindre hjertesykdom, jo lengre liv.

En omfattende og sterk påstand om solens langvarige, positive effekt på helse og overlevelse.

Pelle Lindqvist sin studie viser at de som tar solarium, lever nesten ett år lenger enn andre over en 34-årsperiode.

Et kontroversielt forskningsfunn som direkte utfordrer det negative synet på solarium.

Diagnostiseringen av melanom har økt med 15 ganger i Norge, mens dødeligheten har ligget flatt, noe som er et typisk skoleeksempel på overdiagnostisering.

Kritiserer den økte forekomsten av melanomdiagnoser som et problem med overdiagnostisering, ikke nødvendigvis økt sykdom.

Testosteron kan øke med 120 prosent ved bestråling av overkroppen og 200 prosent ved bestråling mot genitalia med en lampe som simulerer sollys.

Et spesifikt og potent forskningsfunn fra en eldre studie, som indikerer sollys' innvirkning på hormonnivåer.

Over 60% av pasienter på et legekontor lider av slitenhet og mangel på energi, og noe av dette kan ha sammenheng med solmangel.

Kobler et utbredt helseproblem i befolkningen til mangel på sollys.

Lignende

Laster

Denne episoden er sponset av Edregan Helse. Vi mennesker har gjennom mesteparten av vår historie levd i tett kontakt med naturen, jorden og det mangfoldige mikrolivet som finnes der. I vårt moderne liv har mye av denne kontakten gått tapt. Og jeg er opptatt av å styrke tarmfloren som en viktig del av en helhetlig tilnærming. Edregan er et produkt som jeg ble oppmerksom på etter at jeg hadde professor Jan Rå som gjest i helsehivspodden i episode 116.

Edragard er et norskutviklet kosttilskudd som tilbakefører noen av de naturlige jordstoffene som i mindre grad eksponeres for i dag. Produktet inneholder huminsyre og beta-glukan, fiberstoffer som finnes naturlig i gammel skogsjord, og som kan bidra til gode vekstvilkår for det mangfoldige økosystemet av mikrober i termen. En balansert termflora med stor artsrikdom er viktig for god helse.

Edregard er et kosttilskudd jeg selv bruker som en del av min daglige rutine. Ønsker du å prøve Edregard får du nå hele 25% rabatt med koden helsetipsjuni. Koden kan brukes en gang per kunde og gjelder ved kjøp av minimum to pakker. Link finner du i episodeteksten.

Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løno og dette er podcasten for deg som er nysgjerrig på kropp og helse og som ønsker å lære mer om hva du selv kan gjøre for å styrke helsen din. Du har kanskje kjent det selv. Det nærmer seg i meg, vi går mot lysere tider, solen står høyere på himmelen og det kjennes bare så godt å vite at vi har noen måneder med mer lys og varme foran oss.

Mange opplever at humør blir bedre, energien øker, og at livet føles litt lettere enn det gjør i de mørke vintermålene. Men hva er det egentlig med solen som påverker oss på denne måten? Det er et spørsmål dagens gjest virkelig har fordypet seg i. Han er aktuell med boken Solkuren, hvor han utforsker hvordan sollys påverker kroppen vår, helsen og kanskje også hvordan vi ser på solen. For denne boken forestiller seg solen i et nytt lys, bokstavlig talt.

Og for deg som ikke kjenner ham fra før, Torkel Færø er lege, bestsellende forfatter, populær foredragsholder og en mann med en imponerende evne til å gjøre komplisert forskning både forståelig og inspirerende. Han er opptatt av hva som bidrar til god helse og hvordan vi kan ta i bruk denne kunnskapen i hverdagen.

Jeg hadde jo også gleden av å være med meg i dagens gjest som medforfatter på boken Vagusnerven, kroppens skjulte superkraft, som snart har solgt 45 000 eksemplarer. Men i dag skal det ikke handle om Vagusnerven. I dag skal det handle om hvordan solen lyser opp livene våre. Hjertelig velkommen tilbake til helstipspåten, Torkel. Takk for det, Anette. Det var en veldig fin intro. Vi må se solen i et nytt lys, faktisk.

Ja, og det gjør meg, og du ser ikke på, først og fremst, hva er det som gjør at du har fått så interesse og dypdykket i dette? Hvor startet det med? Ja, det startet jo for ikke så lenge siden da. Det startet jo for kanskje under tre år siden. Jeg har jo ingenting om sola i pulskulen for eksempel. Jeg har litt av det i hvilekulen da.

Og så leste jeg boka Lysrevolusjonen av Fredrik Paulun, litt sånn tilfeldig, et tips fra noen andre. Og så skjønte jeg at her er jo et enormt område, som vi rett og slett har gått glipp av og ikke vært oppmerksom på. Og så ville Kappelen ha en bok om det, og i forhold til boka til Paulun, at det skulle være mer om sola.

Og så tenkte jeg at dette kan jo være en overkommelig oppgave, det. Så lite visste jeg liksom. Altså jeg visste ikke noe mer. Og det tror jeg kanskje har vært en fordel også. Når jeg skriver og gir ut denne boka, så er det ikke jeg en som har holdt på med dette i 20-30 år. Jeg er en som ikke visste noen ting, mer eller mindre om noen ting i boka for tre år siden. Og har måttet måttet lære meg alt dette her, parallelt med å skrive boka.

Og det tenker jeg også kan være en fordel, for da er det ikke så lenge siden jeg ikke kunne noe om det. For det er mange eksperter på området, men de har jo ikke skrevet bøker. Sånn at alt jeg refererer til i boka er jo forskning som er funnet ut av, ikke sant, og presentert, men det har ikke nådd igjennom. Så jeg tror kanskje det er min fordel at jeg har startet å bare ligge litt foran der de fleste andre er da. Og så vet jeg jo i forbindelse med pulskuren at

Når vi begynte å se på HRV, så så han jo, husker du, at vi har sesongvariasjoner når det gjelder HRV, at generelt sett så har vi høyere hjerterytmabilitet i de lyse månene. Så allerede der var det jo noe som du delte, som jeg tenkte at, ja, men det er jo en mening, for jeg føler meg jo bedre de månene. Samtidig også florerer det jo mye mer av forskjølelsesvirus og all slags sykdom i vintermånene her i Norge.

Så der var det jo noe som fikk meg til å undre, for her er Torkel inne på noe viktig. Ikke sant? Og så ble det mye tydeligere også, fordi jeg har fått masse kurver etter pulskuren. Jeg var jo ikke engang på Instagram, jeg er jo før pulskuren. Det var noe som forlaget mente at jeg burde være et sted.

Og etter det så har jeg fått mengder med kurver fra folk som har dratt fra Norge på vinteren ned til Thailand, Gran Canaria, Karibien. Og så ser jeg at pulskurven over pulsvariasjonen stiger noe voldsomt akkurat den perioden, og så går det ned igjen litt etterpå da. Og det tyder på at det er en ganske stor effekt, for det er ingen andre ting jeg ser den samme effekten av.

Det eneste andre jeg ser den samme effekten av, det er hvis du slutter å snuse, eller slutter å drikke alkohol, eller sånne ting, at du slutter med noe som virkelig sliter på deg, og da går kurven opp på samme måte. Sånn at det var også noe av det som gjorde at jeg med en gang skjønte, når jeg leste Lysrevolusjonen, at her ligger det noe faktisk, dette er målbart, dette er tydelig. Men det var mye, mye mer da, enn det jeg hadde trodd. Så det har vært ganske intense to år nå, så det må jeg si. Det...

Å gjøre noe sånt som dette, det kommer jeg nok ikke til å gjøre igjen på denne dimensjonen her. Men så jeg visste at nå har jeg sjansen til å skrive en bok som kommer til å ha ekstrem betydning. Altså ikke bare i Norge, men som har potensial til å gjøre det også internasjonalt da. Så jeg visste at denne sjansen her, det er ikke sikkert jeg får igjen. Og denne her må jeg bare ta og gripe med begge hender og føtter og det som er. Så...

og kunnskapen har utviklet seg på en måte mens jeg skriver så at i det jeg har skrevet meg litt videre så kommer jeg over enda mye ny kunnskap senest i dag så kommer jeg over en podcasten siste av Sunlight Matters forresten hvis noen vil vite mer om sol så har podcasten Sunlight Matters jeg tror ikke det er mer enn 30 litt over det episoder men den har A-laget altså sånn at ikke bare stol på meg gå til de beste

og hente informasjon derfra. Og da er det liksom, åh, dette skal jeg ha med, ikke sant? Hele veien, at dette skal jeg ha fått med. Men jeg har i hvert fall fått til da å få den senest oppdaterte kunnskapen på området her,

sammen med hele bredden i solspektret, bokstavlig talt, helt fra hva sola er, hva er energi, på hvilken måte kommer energien til jorda, hvordan går den inn i kroppen vår og har masse ulike funksjoner, hvilke sykdommer påvirkes, hvordan skal vi som individer og samfunn håndtere dette her, at vi nå egentlig må oppdre helt annerledes i forhold til sola enn det vi gjør frem til nå.

Ikke det litt rart da at for solo at den har blitt på mange måter så undervurdert for det at det er litt så du skriver i boken også altså vi skal langt tilbake til tid der vi bare instinktivt, intuitivt har vi skjønt at syke mennesker blir lagt ut i sola for raskere tilfriskning og så plutselig med 2026 og så er det nødvendig med en bok som forklarer oss helsefordelen av solo.

Hva er det som har skjedd? Hva tenker du? Ja, det er en lang rekke ting som har skjedd som har gjort det. Og jeg skjønner at det er absurd for mange. Her har vi blitt fortalt at sola er farlig, noe du først og fremst skal beskyttes mot.

fra autoriteter som burde kunne bedre, altså helsemyndigheter, kreftforeninger. Vi har blitt fortalt at dette er en formensvis enkel greie, dette er farlig, du må beskytte deg. Ja, litt sol er fint det, men først og fremst, dette her må du passe på å håndtere. Hold deg skyggen, og hvis du ikke kan det, så må du i hvert fall bruke solkrem.

Sånn at det budskapet er noe som tydeligvis, og ifølge kreftforeningens egne undersøkelser, viser at 9 av 10 tenker at dette her stemmer. Og så kommer jeg og sier at nei, alt er egentlig helt motsatt. Så jeg kan ikke skjønne at folk er veldig skeptiske til det. De synes at dette er rart, men alt bygger altså på forskning.

Men det som skjedde da, hvis vi skal gå inn i det, så er det som du sier, helt frem til rundt krigen, så var jo sola kjent som noe som var helsebringende. Noe som gjorde de med tuberkulose friskere, ikke sant? Sanatoriene ble lagt opp i høyden, for der er det mindre UV, sterkere sol. Sånn at det var jo kjent, og så kom 2. verdenskrig, da kom antibiotika, penselin ble masseprodusert, penselin ble funnet før, men var først gjennom

2. verdenskrig og noen ting som gjorde at amerikanerne fikk da ikke masseprodusert penselin som gjorde at det bredde om seg og da forsvant egentlig det som man tenkte var behovet for sola da, det var liksom mer målbart det var mulig å kapitalisere på det og tjene penger på det dermed så forsvant litt dette fokuset på sola som helsebringende

Og så i løpet av 70-årene så var det noen forsøk på mus, som viste at hvis du bestråler mus, barberer huden deres, mus er et nattdyr, de har ikke det samme forsvaret, eller har behov for å utvikle det samme forsvaret, og hvis du bestråler dem med svære mengder UV-

Ja, og uten infrarødt lys og disse andre som også virker inflammasjonstempende, ja, så får de hudkreft da. Og dermed var det på en måte etablert og litt sensasjonelt. Det at de senere hadde forskning som viste at, ok, hvis vi stråler med litt mer normale doser, så skjer det ikke, det var ikke like sensasjonelt. Det er litt sånn som i dag, disse korrigeringene, de får ikke den samme plassen da, som sensasjonene.

Etter hvert kom dette med ozonlaget, det husker jeg, det var den liten ozonlagstrusselen. Da gikk det på at hvis ikke vi gjør noe nå, så kommer hudkreft til å firedoble seg. Så det var litt av skremselsproppagandene for å få til en løsning på ozonlaget. Dermed spredde det seg en allmenn kunnskap i befolkningen om at sola skaper kreft. Så var det en undersøkelse som tydde på at det hadde sammenheng med solbrenthet.

Dermed kom solkremprodusentene på banen, eller solskremprodusentene, som man kanskje liker å kalle det, og som brukte denne frykten for å få solt solkrem, med den tanken at dette beskytter mot hudkreft. Noe det kommer kanskje inn på senere, men noe det ikke er vist å gjøre. Det finnes forskning på det her,

Mange studier fra mange land viser at det ikke er noe effekt av solkrem mot hudkrefter. Og i hvert fall ikke i den grad som man kan få inntrykk av gjennom kampanjene at dette her er noe som virkelig virker å ha god effekt. Det er det i hvert fall ikke. Det er det ingenting å lure på.

Sånn at den tyngden som blir satt inn for å fronte solkrem mot hudkreft, det er det ikke noe grunnlag for overhovedet. Og det tror da, ifølge kreftforeningens egne undersøkelser, så tror 94% det at solkrem hjelper mot hudkreft. Men nå så jeg senest denne uka her at det endelig var en kampanje som dreide seg om melanom, og solkrem var ikke nevnt i det hele tatt.

Så det kan nok være tegn til at de nok også har skjønt at dette her kan vi faktisk ikke drive med. Vi er en seriøs organisasjon basert på forskning, og vi kan ikke komme med slike usannheter rett og slett. Og det får meg ut å tenke, nå har jeg ikke sett om de har gjort det tidligere, men hvis det nå er det tidspunktet de kommer nå, at de skjønner at her blir vi utfordret såpass mye,

at her må vi bare snu oss rest om og være med og dele den kunnskapen som du så tydelig nå kommer med, sånn at vi får et bredere bilde på det, og de risikerer jo også å miste tillit, og det er jo ikke bra. Ja, vi har jo sett mange eksempler på at det å

å bruke lang tid på å innrømme feil, og hele tiden bli trukket bakover og bakover og bakover, det er ikke noe smart det. Sånn at hvis de skal beholde troverdigheten, for dette er ikke jeg, altså det er ikke jeg som doktor Torkel Fære som kommer med dette her, jeg bare formidler det forskningen viser, sånn at dette er ikke noe nytt, eller mitt eget private prosjekt, liksom, sånn at det er

Og dette har vært fortalt dem før, sånn at hvis de fortsetter, så vil de jo som du sier miste den troverdigheten. Og det som kanskje er verre da, altså en ting er det at solkremen ikke virker, det er jo for så vidt noe, det var viktig. Men det som er enda mye viktigere enn det, er jo at de ikke har frontet at sol senker faren for en rekke kreftformer.

på tvers av organer, og da snakker vi størrelsesorden 30-40 prosent, og det er svære tall, det er mange folk, det inkluderer faren min for eksempel, det inkluderer mange med brystkreft, med prostatakreft, med tarmkreft, som studier viser igjen og igjen, at sol og solexponering i doseresponskurve, altså jo mer sol du får, jo mindre av det,

Sånn at det at, og dette har blitt fortalt i 20 år av Johan Moan, av Pelle Lindqvist, av eksperter, og så har de avvist det. Og jeg tenker at det er enda verre. For da er det informasjon som de har fått, som de ikke bare ikke har bringet videre, men faktisk tvertimot avvist. Og det tenker jeg egentlig er mer alvorlig da.

Men nå kommer det frem og ut, og den vær som er oppdatert og er villig til å oppsøke de kildene jeg har og komme med de, så er det ikke noe tvil om dette her lenger. Det er ikke noe

Altså det som jeg har i boka er fagfellevurderte studier. Altså noen kan være svakere enn noen andre og sånne ting, som det alltid er i forskning. Altså man har jo aldri hørt noen presentere et forskningsfunn, og så sier alle ja, ja, der traf vi sannelig hodet på spikeren. Der er det ingen som er uenig. Nå trenger vi ikke mer forskning. En hver forskningsartikkel og diskusjoner rundt det vil jo som regel ende med at vi trenger mer forskning.

Men nå har vi veldig mye forskning på dette området her, så akkurat det bildet med at sola reduserer kreft av alle årsaker, det er solid dokumentasjon på. Og det er så viktig at det kommer frem, og det skal vi snakke mer om også, men la oss starte med hva er sola? Ja, sola er jo en energikule av dimensjoner da.

Selv om vi en liten kule som sirkler rundt i en bane som tar et år, mottar bare en bitte liten dråpe av alt sola sender ut, så er det likevel nok til å holde liv i alt liv på jorda. Så kraftig er de solstrålene med små pakker av energi.

Sånn at sola sender ut fotoner som er både partikler og bølger, og er en slags kvant, en enhet med energi, som treffer oss og molekylene våre og gjør endringer. Først og fremst kan man si at det skaper fotosyntese, det skaper alt biologisk materiale via fotosyntesen i plantene, som vi da spiser, og er en slags parasitter på plantene, vi spiser dem,

Nå får en type energi som mitokondrien vår bruker. Mitokondrien vår omdanner maten til sluttproduktet som er elektroner i elektrontransportskjeden inni mitokondrien. Denne elektrontransportskjeden er den som lager energivalutaen i kroppen, ATP-valutaen.

som alle ting som trenger energi i kroppen brukes. Det er på en måte strømmen, det er liksom batteriet, bitte, bitte små batterier i milliarder, i trilliarder inni kroppen, som lager energi, som cellene bruker til alt det de trenger å gjøre. Og det holder de på med hele tiden. Og det som er greia er at denne elektrontransportskjeden fungerer bedre og med mindre skadevirkninger med sol.

Så sol går inn i denne prosessen og gjør den smudere, akkurat som den oljer det, kan man si. Det er ikke sånn at du får mer energi, du får ikke flere kalorier på en måte, men energiproduksjonen skjer på en bedre måte. Og mengden energi fra sola...

kan du egentlig se på på en måte. Si at et molekyl i en celle skulle motta et foton, det er jo sånn det gjør. Hvis du skulle gi det molekylet like mye energi tilført i form av varme, så måtte du tilført 50 000 graders varme for å tilsvare for eksempel et UV-foton.

UV er det mest energirike, og det måtte du da altså ha kompensert med 20 000 grader. Et synlig lys måtte du ha kompensert med 20 000 grader, for synlig lys har en litt mindre energi. Og den energimengden som er enda litt lavere enn det, som er infrarødt, da ligger du kanskje på 7 000 grader på en måte. Men det viser at...

Og dette er precis energi, så den går direkte til molekylet, gjør en konkret spesifikk endring. Det dytter på en måte på elektroner, det endrer kjemisk balanse, og da i positiv retning. Sånn at våre molekyler, helt fra de enkleste molekylene, nitrogen, oksid, hydrogen, vann,

opp til ringformede polyfenoler og aromatiske ringer og slikt. Molekylene våre er laget for å ta opp ulike bølgelengder og bruke det konstruktivt. Så vi er formet

I samarbeid med sola på så mange måter at vi kan ikke bruke hele podcasten på å snakke om det på en måte. Det viktigste er vissheten om at sola går inn i kroppen vår og gjør ulike ting som gjør at vi blir bedre. Vi føler oss bedre, vi har bedre energiproduksjon, immunforsvaret fungerer bedre, hjernen fungerer bedre.

Sånn at det at vi føler oss bedre på sommeren, det er ikke bare en følelse, det er en komplett omstilling av en rekke prosesser i kroppen vår. Ja, for hva skjer da når vi er ute i solen? Hva signaler er det via øynene, huden? Hvordan funker det? Alt sammen. Da kan vi starte litt med døgnrytmen.

For noe av det som skjer når du går ut tidlig om morgenen, uten solbryller, for det vil jo lure øynene våre. Det er så viktig å få fram, ja. Ja, øynene våre er ikke bare noe som gjør at vi ser Akerselva når jeg går langs her, det er også noe som tar imot signaler, som forteller kroppen hvilken lysmengde det er i dag. For det første at det er dag, så nå skal noen prosesser opp og andre ned.

og regulere det, og en tredjedel omtrent av genene våre, som da er produsenten av proteiner og som styrer det som skjer i kroppen vår, er styrt av døgnrytme. Sånn at vi setter på en måte døgnrytmen via lys. Det er jo noe som vår fysiologi har brukt gjennom hele evolusjonen, og det har liksom enten vært natt eller dag, ikke sant? Altså det har jo ikke vært disse mellomtingene som vi opplever inndørs på kontorer og så videre.

Og dermed er det et ganske grovt system som på en måte setter i gang dagen på morgenen når det kommer til strekkelig med lys, og så avslutter den dagen på kvelden når det er mørkt nok. Og når vi klusser med den døgnrytmen, slik som vi gjør med å være mer inne og vi har mer sterkt lys på kvelden enn det som dette systemet er laget for, så vil ikke funksjonene i kroppen vår fungere like presist.

Og energiproduksjonen i kroppen vår, den er nødt til å være superprecis for å ikke kaste bort energi på ting som ikke trengs. Alt som skjer i kroppen, om vi skal bygge melanin, om vi skal lage noen nye mitokondrier, om det skal lages noen nye proteiner, koster energi. Det er ikke gratis. Og kroppen er nødt til å oppjustere og nedjustere ulike prosesser, og da spesielt avhengig av døgnet.

Aktivitet skal på en måte fasiliteres på dagen, så det er lett å være aktiv og få til det du vil. Og så skal dette nedjusteres på natta, og reparasjonsprosesser skal opp, slik at det kan restituere kroppen, slik at den er klar neste dag for å skru på de andre prosessene igjen. Det er ikke energi til alt, hele tiden. Så derfor er styring av døgnrytmen en ganske stor del av det, faktisk.

Og i tillegg til det så kan vi gå litt gjennom bølgelengdene nedover, si litt om hva som skjer med de ulike bølgelengdene. Og UVB da, som vi da spesielt i Norge har mer eller mindre bare på sommeren, altså fra begynnelsen av oktober og ut til mars, så er det jo knapt nok noe UVB fra sola. Fordi sola ligger såpass lavt at det blir spredt og bremset før det kommer helt frem til oss.

UVB gir oss farge, brunnfarge, som er hudens forsvarsverk mot UVB, som beskytter oss mot det. Et 500 millioner år gammelt molekyl, spesialutviklet og testet gjennom den perioden fordi det fungerer.

Og så vil også UVB frigjøre endorfiner, det er et gen som heter POMC, pro-opiomelanokortin, som splittes opp i ulike deler med ulike funksjoner.

Blant annet at det frier endorfiner, som gjør at vi føler oss bedre, gir godfølelse, smertelindring. Sannsynligvis noe av årsaken til at når jeg var nede på Gran Canaria og skrev voka, så kunne folk plaget av smerter, daglige smerter, kunne fortelle at når de kommer ned dit,

I sola så forsvinner smertene De kan sette Pilleboksen på hylla De har ikke lenger disse invalidiserende smertene Som har gjort at de har måttet Flykte solflyktninger Fra Norge da I tillegg så justerer det Både appetittregulering Altså dette genet Appetittregulering Og de justerer immunforsvar Og en rekke andre ting da

I tillegg vil UVB også frigjøre endokannabinoider, som er litt av det samme hormonen som også gir deg denne

runners high når de er ute og løper. Så vi får masse godfølelse av det. Du vil også få mer serotonin, mer testosteron, og mer av en rekke andre hormoner. Så det påvirker oss mye, og det er fordi at UV, som sagt, er det mest energirike lyset som vi har et system på huden vår, først og fremst,

som fanger opp det og bruker det. Og det er på huden vår fordi at UVB går ikke så langt inn. Det er energirikt, men stoppes fort, absorberes fort, og gjøres om til varme for så vidt. Og så har du UVA, som er litt mindre energirikt, og som også sprer seg litt mindre i atmosfæren. Så UVA får vi hele året. Vi får ikke mye på vinteren. Jeg tror når vi hadde noen foredrag i Bergen i februar,

så var det vel kanskje 300 av den mengden som det kanskje er 3-4 tusen av nå. Altså kanskje det er en tiddel på vinteren, men det er noe som kommer gjennom.

UVA har en annen superviktig oppgave, fordi det ligger da nitrogenoksid lagret i underhuden, og når UVA skinner på det, så frigjøres de lagrene, og så senker blodtrykket og bedre blodstrikulasjonen på grunn av det.

Og høyt blodtrykk er jo en av de store, eller den største risikofaktoren for sykdom faktisk. Og spesielt hjertesykdom, som da, ja, det er vel en fjerdedel av befolkningen som dør av det. Så det er viktig. Og så syres noe av grunnen til at det er mye mindre hjertesykdom i den sesongen hvor det er sol da.

Og så er det da nedi i synlig lys, som gjerne har mest påvirkning på døgnrytmen, og en masse andre virkninger også, men det er nok døgnrytmen som er viktigst å få med i denne sammenhengen. Men det har vi snakket om. Og så kommer det over til det kanskje mest spennende, som er det infrarøde lyset. Det lyset som vi ikke klarer å se. Det lyset er ikke sterkt nok energimessig til å trigge molekyler på netthina vår. Det er rett og slett for lite energi til at det trigger dem.

Så vi kan ikke se dem. Det finnes noen dyr som ser det, men vi kan ikke se dem. Men det som de gjør i stedet er å trenge dypt inn i kroppen vår. De kan nå, regner en med, 75 prosent av cellene til voksne og 100 prosent av cellene til barn. Og det sier jo noe om hvor viktig det kan være i barndommen i en tid hvor vi først og fremst prøver å beskytte barna fra sola.

Og at disse cellene når 100% av barnas celler, det er ikke noe som evolusjonen og biologien ikke har benyttet seg av i den perioden hvor barn er mest avhengig av å utvikle immunforsvar og hjerneforbindelser på best mulig måte.

De når sannsynligvis også alle cellene i hodet, ikke sant? Det går gjennom hodeskallen og inn i, det vet vi, for det kan vi måle med innført lyseksperimenter, ikke sant?

Og det lyset går altså inn i kroppen vår, og det som er hovedsaken den gjør, det er å forbedre den energiproduksjonen i mitokondrene. Så det kan vi se at når de går inn i mitokondrene, påvirker elektrontransportskjeden og påvirker hvordan vann fungerer og oppfører seg inni celler, så bedrer det da produksjonen. Og disse her...

spres inn i kroppen. Så det er vist i forsøk at kanskje en prosent av det, hvis du tar det foran brystkassa, så vil en prosent av sollyset komme ut på andre siden, mens resten da blir brukt inn i kroppen. Det vil spres seg litt sånn som pingpongballer, billardballer mener jeg, inn i kroppen på kryss og tvers, i den retningen det kommer inn.

Det vil ikke gå tilbake, men det vil spre seg litt utover, som hagleskudd nærmest, inn i kroppen. Og utføre disse prosessene der. Så det er på en måte en totalpakke som hele vår fysiologi er laget for å håndtere. Og det skriver jeg selvfølgelig mye om i boka, mye mer enn det vi klarer å fortelle på en sånn podd, men

Det sier noe om viktigheten av å få hele solspektret. Før vi går videre vil jeg dele et tilbud med deg, Solutte. I hele juni får du nemlig 20% rabatt på Flexbeam med koden helsehjelpspodden. Jeg er fascinert av hvordan teknologi kan gjøre det enklere å støtte kroppens egne prosesser, og Flexbeam er et eksempel på det. Det er et bærbart apparat som bruker rødt og nærinforrødt lys for å støtte kroppens naturlige restitusjon og energiproduksjon.

Det jeg spesielt liker med Flexbeam er hvor enkelt den er å bruke. Du kan feste den direkte på det område du ønsker å behandle, enten du sitter og jobber, tar en liten pause, gjør husarbeid, mediterer, eller ønsker litt ekstra støtte inn mot søvnen. Det er alltid rabatt med koden helseipspodden, men ut juni får du altså hele 20% avslag. Du finner lenke i episodeteksten. Og med det, la oss gå tilbake til samtalen med Torkel. Ja, og da ble jeg sånn nysgjerrig på...

Litt som vi tenker på, som har strukturert samfunnet vårt, så trenger vi egentlig ikke være ute gjennom hele året. Jeg har nevnt det før også, men mange bor gjerne i blokk og tar heisen ned, setter seg i bilen, kjører til jobb, inn i garasje, heisen opp, inn på kontoret, kommer hjem og ligger på sofaen, og så har de ikke vært ute hele dagen. Det jeg blant annet kjerker på er jo,

Hvor mye bør vi være ute i sol, og hvor stor flat av huden? For det er, som du sier, at vi er blitt oppfordret til å dekke oss til, og hvis ikke, så skal vi ha på solkrem, så også blokkere. Hva er et minimum som vi bør oppfordre folk til? Går det an til å si? Ja, altså ifølge John La Puma, som har skrevet boka Indoor Epidemic, så skal det ikke så mye til. Han mener at det er 17 minutter om dagen,

Det er sannsynligvis for å nedre grensen da. Sachin Panda, som har skrevet Circadian Code, mener at det bør være en time. Jeg tenker nok at minimum bør være en time utendørs, og av de så bør nok i hvert fall 20-30 minutter være tidlig, og så litt mer spredt utover dagen som et slags minimum da.

Kanskje et par timer er nok. Det er jo sånn at samme som med trening, at det aller meste får du ut med ganske lite. Så om du blir flink til å gå litt raskt i bakker og trene litt styrke og sånt, så har du hentet ut ganske mye av helsefordelen på det.

Men du har nok ikke optimalisert det, så hvis du vil optimalisere det, så snakker du nok enda mer. Og den svenske MISS-studien, som er utført over 35 år, av Pelle Lindqvist, som også har skrevet forårige boka, Fedon Lindberg og Pelle Lindqvist, to, Lindberg og Lindqvist, har skrevet forårige.

Som viser at jo mer sol, jo mindre kreft, jo mindre hjertesykdom, jo lengre liv. Altså i doseøkning. Og de som får mest sol, de får ganske mye sol der i den studien. Altså de drar til syden vinterstid, de tar solarium, de oppsøker sola i Sverige sommertid, og de drar også på ferie sommertid til syden da.

Sånn at det er ganske mye sol de får når de legger de delene sammen. Og da viser det at for hver ting du legger til, så lever du lenger, mindre hjertesykdom, mindre kreft og mindre. Og det er enda større endringer i den sekken som er utenfor hjertesykdom og kreft. Så det blir av de som får mest sol her,

så er det 60% reduksjon av hjertesykdom, og så er det rett opp under 40% reduksjon av kreft, men det er 65% reduksjon av sykdommer du dør av som ikke er av de to. Det er faktisk enda større effekt der. Jo mer, jo bedre på en måte. Men det endelige svaret er nok ikke helt ferdig med to strekker under, men vi er altså et dyr som er utviklet midt under Afrikasolen.

som inntil for 50 000 år siden, når vi emigrerte delvis fra Afrika. Frem til det så var vi jo selvfølgelig utendørs hele tiden. Altså det var jo jegersamlere, de hadde jo ikke hus engang. Det er først med jordbruksrevolusjonen rundt 10 000 år siden at vi begynte å flytte inn i større grad. Og samtidig med at vi begynte å flytte inn faktisk og spise annen mat,

så begynte vi å få blekere hud. Så det at vi har begynt å få blekere hud, det er kommet etter, altså i løpet av de siste 10-12 000 årene. Og jo lenger fra ekvator, jo blekere har vi blitt for å fange sola bedre. Så det er jo enda et hint om viktigheten av det da. Ja, fortell, hva mener du med å fange solen bedre i forhold til hudfarge? Hvordan funker det?

Nei, når vi da er blekere, så trenger vi mye mindre tid i solen for å få den samme D-vitaminmengden, og sannsynligvis også flere ting enn bare D-vitamin. De andre effektene fra UVB da, som jeg nevnte. Sånn at jo lenger unna, ikke sant, og det er jo en gradsforskjell, altså hvis jeg drar fra England da, som er den bleikeste øya, ikke sant, for det ligger jo nærmest under et sånn konstant regndryss, ikke sant,

Der er det jo rødhåret med veldig lys hud, og jo gradvis du kommer ned til midten på ekvator, jo gradvis mørker det. Det er ikke noe at det plutselig er en veldig lys befolkning i Hellas, og så er det en mørk befolkning plutselig i Finland. Altså det er fra breddegraden og nedover, rundt hele kloden, så blir det mørkere og mørkere jo nærmere ekvator du kommer da, og motsatt da.

Og det skaper jo det problemet selvfølgelig da, i forhold til innvandring. Innvandringsproblemet er at de ikke klarer å fange det lyset i samme grad da. Og dermed så har de mye mer av de sykdommene som er relatert til D-vitamin og sol enn andre. Og det ser jeg jo egentlig også som klinisk beselsyn hver dag senest i går på legevakt. Sånn at det er

Det er en undervurdert del også, og når vi tar prøver av innvandrere, så ser vi at de har superlav D-vitamin i forhold til oss, og det viser jo forskningen også. Det er også en undervurdert del, for de får også de samme rådene som andre, de samme solrådene, sånn at de, dette har jo Eiserald og Snut på det, som da skiller mellom de mørkhudede og de lyshudede, og gir dem andre solråd.

Fordi at en som virkelig er mørk kan trenge mer enn fem-seks ganger så lang tid i sola for å få de samme effektene. Og i tillegg så vet vi at de har jo ikke noen tradisjon for å oppsøke sola, de har jo tradisjon for å oppsøke skygger, ikke sant? Som ville vært naturlig hvis du er på Filippinene eller er i Afrika, ikke sant?

Dermed så er det ikke det heller inni tradisjonene, sånn at de drar ikke på strandene, de reiser ikke til syden, til ganarieøyene, sånne ting, og de har ofte en kleskode og en tradisjon i forhold til påkledning, som også er et problem. Det er noe som også gjør at selv i Marokko, ikke sant, i Afrika, så er det, så jeg nylig, over 80 prosent D-vitaminmangel, spesielt blant kvinner da.

Og mer blant kvinner enn menn, for de har mer påkledd der også. Så dette med hudfarge og hvilken breddegrad du befinner deg på, det er jo selvfølgelig også et tema i solkulen. Ja, og du nevnte jo så vidt tidligere det med melanin. Hva er det for noe? Melanin er jo et molekyl som legger seg rundt DNA for å beskytte det mot skaden.

Fordi at den kraftige energien, som tilsvarer 50 000 graders oppvarming, det er jo voldsomt med energi, den kan ødelegge DNA. Og dermed har kroppen også uttrykket mange forsvarsstrategier mot denne ødeleggelsen gjennom alle de milliardene av år som liv har befunnet seg under sola.

Men siden den kambriske eksplosjonen av liv for rundt 550, cirka millioner år siden, så ble jo veldig mange av de dyreartgrenene som vi har i dag, de kom akkurat da. Jeg tror det er liksom 37 grener eller noe sånt nå som kom i løpet av 10 millioner år, som bare er et øyeblikk i evolusjonshistorien.

Fra da har melanin vært på tvers av arter den molekylet som har vært brukt for å beskytte mot disse skadene. Melanin deler vi med omtrent alt som er, til og med med sopp og ulike ting. I tillegg til å beskytte DNA, legge seg rundt DNA som en slags paraply,

så vil det også være immunregulerende og være en antioxidant. Så dette er en nyttig molekyl som har bestått prøven.

Og det at vi, hvis vi bare skal kjappe deg fra til litt med solkrem, det at vi tenker at nei, vi skal klare å finne på en enda bedre løsning ved å tappe den på flasker og med masse ulike stoffer som vi har litt, i hvert fall ikke helt avklart. Og FDA, amerikanske FDA, har de kjemiske solkremerne tatt bort fra lista over trygge og effektive da.

Sånn at den arrogansen, at det naturen har utviklet, vi prøver å finne på noe bedre enn dette. Og i tillegg til og med så klarer hudlegger, kanskje mer i USA enn Norge, å si at all brunnfarge er et tegn på skade. Og da viser det en total mangel på forståelse for revolusjon og biologi. Som, ja...

Man trenger nesten ikke å si noe på en måte. Er det sånn at vi bygger opp et melaninlager som vi kan gjenspeile med at vi ser at vi får en brunere hudfarge? Ja, så melanin vil skapes både av UVB og UVA.

Så det vi bare får av UVB, det gjør oss ikke så veldig synlig brunere, men det vi får av UVA, det gjør oss synlig brune da. Men de vil jo, altså jo mer UVB det er, jo mer UVA får du også da. Så i samarbeid da, så skaper UVB melanin, og så i større grad så oksiderer UVA melaninet, og det gjør oss brunere da. Så det er de kombinasjonene der da.

Som gjør at du blir brunere om sommeren og har solarium og slike ting da. Ja, nå nevner du jo noe, for det med solarium er jo hvert en sånn ettenårsaltersgrense. Egentlig ut ifra det som blir sagt, så er det jo egentlig rart at det er lov med solarium, for det skal jo være så himla farlig for oss. Og så kommer du nå og egentlig sier det motsatte. Hva gir solarium oss da?

Ja, det er jo ikke jeg som sier det motsatte, men Pelle Lindqvist sin studie som heldigvis kom og er ferdig fagfølgervurdert før boka kommer ut, den viser at de som tar solarium, de lever nesten ett år lengre enn andre over en 34-årsperiode.

Og sånne resultater, ja, det finner du sannelig ikke mye av i medisinen, altså. Det er ikke mye vi driver med og kan råde folk til som har så god effekt på overlevelse som det faktisk. Sånn at, og dette er jo da på svenske kvinner i Sydsverige, så dette er på en måte vår befolkning da, med resultater som vi kan relatere oss til å bruke da.

Og det burde ikke være overraskende, fordi at hudlegene bruker jo UVA og UVB i behandling av psoriasis, av eksem, av vitiligo og en rekke andre hudtilstander.

Og det er over tid vist å ikke gi noe økning av dødelighet av melanoma da. Mange av disse her har fått massevis av behandlinger i langt større grad enn det solariumsbrukere, som ifølge kreftforeningens egen undersøkelse, så bruker de fleste solariumsbrukerne, bruker det kanskje ti, i snitt kanskje ti ganger i år eller noe sånt. Så det er ikke noen voldsomme mengder folk bruker.

gidder ikke å bruke penger på å bli brunere enn det de trenger. Jeg vil nok tippe at mange av de som tar solarium ikke bare bruker det for å bli brun, men fordi de merker at de har det bedre. Det gjorde i hvert fall jeg når jeg var turnuslege. For de som har sett den visse serien, så skjønner jeg at det var en ganske hardt arbeid og en bratt læringskurve.

Da tenkte du på alle krefter disponibelt, og en av de tingene som jeg fikk tips av en sydsvensk kollega faktisk, det var å ta solarium. Det var ikke så uvanlig på den tiden, for bare rundt 2008 brukte 35 prosent av befolkningen solarium, så det var ikke noe undelig, eller noe vi tenkte så mye på den gangen.

Men absolutt så kjente jeg en effekt, som selvfølgelig ikke er rart når jeg da kunne fortelle om de tingene som UVA og UVB gjør. Og da har jo da disse studiene som tyder på at solarium ikke er bra for melanom. Det går jo mye på diagnostisering av melanom i forhold til dødelighet.

Og det er et problem, sånn at det er en stor forskjell på å si at noe fører til en diagnose på melanom og dødelighet av melanom. Fordi at diagnostiseringen av melanom har økt med 15 ganger i Norge, mens dødeligheten har ligget flatt. Som er et typisk skoleksempel på overdiagnostisering. Det vil si at du finner melanomer som er såpass tynne,

At de ikke ville utvikle seg til noe om de ikke hadde tatt den bort. Og den sammenhengen mellom diagnoser og melanom, eller hva folk gjør, viser seg ha størst sammenheng med tilgjengelighet av hudlege, tilgjengelighet av lege.

som da tar bort, ikke sant? Jeg fjerner jo masse føflekker, så du tenker hvorfor føflekken fjernet av hudlegget, hvis det er en litt mistenkelig føflekk som vi ønsker å fjerne, så har jeg fjernet masse, masse, som da, ikke i mitt tilfelle, jeg har ikke merket at, eller fått noe tilbakemelding på at noe av det har vært mellom noen. Hvis jeg synes at de er litt ekstra suspekte, så sender jeg de rett til hudlegget da, kan du si.

Men sammenhengen ifølge amerikanske studier utført av hudlege, Adamsson, så har den største sammenhengen med melanomdiagnoser, ikke sammenheng med UV, men med nærhet til hudlege og økonomisk status, slik at du har råd og tilgjengelighet til hudlege. Og det kan nok godt være at mye av den økte tendensen til melanomdiagnoser av solarium henger sammen med det.

Men nå viser i hvert fall da studien til Lindqvist at det er betydelig mange lang tid, altså et år lenger levetid på 34 års studie, som ligger i potten om du tar solarium vinterstid. Så man kan jo si da, som jeg kan si litt satt på spissen, at solarium er livsforlengende stråleterapi.

Og det har blitt fortalt at ikke gå inn i solariumet for at du kan få kreft, så kan det være at man skal nesten si motsatt, du øker sjansen for å få kreft hvis du ikke går inn i solariumet. Det kan det være, det vil denne grunnige svenske studien tyde på gjennom de resultatene, og så får man prøve å se mer etter det, for at

Det generelle problemet med sol, og det sier Pelle Lindqvist også, han sa til meg, han skrev forrige, han sa, jeg håper du får mer medvind, for jeg har hatt mye motvind. Og han sier at det er nesten umulig å få forskningsmidler til prosjekter som ser etter fordeler av sol. Og det har vært noe av problemet, at man har bare lett etter

skadevirkninger av sol, og ikke sett etter positive virkninger. Og det du ikke ser etter, det finner du ikke. Altså du finner bare ting du ser etter, og hvis du da bare ser i mikroskoper etter ting som er skadet, så klarer du ikke på en måte å snu ryggen rundt og heve blikket, og se hele bildet da. Så...

Vi får se. Før vi kom på her så sa du at jeg er i vinden. Ja, du er i vinden, og det er jo litt sånn, for jeg har tenkt noen ganger på det der med den der robustheten din til å stå i det når folk kritiserer og til og med blir rasende for det at du utfordrer innetablerte sannheter og

Og jeg er nok ikke så robust som deg, og du inspirerer jo som tidlig sånn, hva skal til for å bli så robust og tåle å stå i dette her? For du gjør det jo veldig uredd. Jeg hadde nok gått mer inn i frykt i det, skal jeg ærlig innrømme. For jeg hadde nok blitt en eller annen sensitivitet, kanskje medfødt, og vi kan sikkert gjøre ting, altså jeg vet jo at vi kan gjøre ting for å bli mer robuste også, men

Det fascinerer meg hvor modig du er, fordi at jeg skjønner det kommer en sånn drivkraft inn når du oppdager dette her, at dette her må jo ut. Dette her er for viktig til å bare sitte på selv. Samtidig da så vet du at, ok, her går han inn ut mot og utfordrer veldig tyngde foreninger som har høy anerkjennelse i Norge, og

det koster en del å stå i den stormen, og sen til og med en tornado liksom, som blir kastet på deg i å prøve å

Ja, altså mange metoder med latterliggjøring og nedgradering og ja, kaller deg for influencer og ja, dette her, dette kommer jo, så kom du denne torkel allerede, så skjer mye. Ja, ja, og jeg har absolutt vært med på å skape den tornadoen selv med vilje. Fordi at det må, altså det nytter ikke å ta det på en sånn pen og pyntelig måte, liksom. Og

Ja, om du har medfødt, altså jeg kom på her om dagen at det jeg egentlig ville bli som lege, som egentlig var planen min da, gjennom medisinstudiet, og grunnen til at jeg så dro til Angola for å legge uten grenser i 96, og jobbet der i krigszonen, så ville jo jeg helst jobbe i krigszonen, ja. Sånn at jeg ville helst der hvor temperaturen er høyest, der hvor livet står mest på spill. Men at jeg skulle hamne opp i denne krigszonen, liksom, hvis det er det, det vet jeg ikke, men det kan være som du sier at den

Den viljen til å oppsøke der det virkelig står på spill, at det er kanskje en robusthet. Jeg trivdes godt i Angola. Jeg på et vis trivdes godt med at det er skuddskader, mineskader, og det er ikke at jeg likte at folk døde rundt meg, men det var noe med at det var der det føltes meningsfylt å være i Angola med folk.

Det døde tre barn hver dag, eller gjerne på natta, for eksempel, på delingen. Men de ville jo død uansett om jeg var der eller ikke, på en måte. Og det at jeg kunne være der og gjøre en forskjell og gjøre en jobb, og ikke minst lære av hva dette er, ja, hvordan er det i en krikksone? Det er jo bare en mental forestilling du har før du kommer, som viser seg å være helt annerledes.

For eksempel så tenkte jeg at nå kommer jeg ned her til Angola og vil se et utmattet, slitent, livstrett folk som da hadde vært gjennom en knallhard borgerkrig. Altså freden hadde kommet, jeg tror et år før eller noe, det var der prinsesse Diana var i forbindelse med minneskaderstingene, hvis man husker tilbake til den gangen.

Men det jeg så var en utrolig livskraftig gjeng da. Mye, mye mer livskraftig enn de som var hjemme. Og da skjønte jeg på et vis da, jeg tror det er noe av det som har brakt meg videre på denne reisen her, at vi har sannelig minst like store problemer. Fordi vi, til tross for alle muligheter, så er vi slitne og trøtte og litt smålei og bryr oss om bagateller, som ikke de gjorde der da.

Men noe av forskjellen var at da jeg var i Angola, var jeg på 2000 meters høyde, midt under, mer eller mindre midt under ekvator. Jeg var der på sommeren, og nå ettertid så ser jeg at kanskje en del av den mattheten vår, slitenheten, altså mangel på energi, er noe sånt som i undersøkelser så har jeg sett at over 60% for eksempel av pasienter på et legekontor har den slitenheten.

Det er en problemstilling. Det er nok sykdommer også, men det lider av en mangel på energi. Og noe av det, sånn som jeg leser forskningen, det kan ha sammenheng med sol blant annet. Så disse tingene er viktige, og da blir det en krig. Det blir motvind og medvind, men jeg er også seiler.

Jeg er vant til å bruke motvind til å komme meg fremover, og krysse bruker vinden selv om den går imot meg, så stiller du seile riktig, så går det fremover. Ok, du må kanskje ta på deg seilejakka og ta på deg en sydvest, ikke sant? Men det går fint.

Sånn at det er hvor du kan ikke vente medvind. Jeg vet at jeg kan ikke forvente når jeg, det er jo ikke meg, altså det er tusen referanser i boka. Det er et svært forskningsfelt med superdyktige folk. Sånn at jeg vet at når jeg da går imot disse etablerte sannhetene, så kan jeg ikke vente medvind, for å si det sånn. Da blir det motvind. Men det kommer til oss nå.

Det kan ikke noe annet enn oss nå, basert på biologi, evolusjon, forskning. Og det gjør også at jeg ikke er redd. Du sier at jeg er modig, men jeg er egentlig ikke modig, fordi jeg ikke er redd. Hva skal du gjøre, liksom? Si at jeg er teit? Ja vel? Det bryr meg ingenting. Hva folk syns om meg, at folk syns at jeg er en komplett idiot. Det var en sånn morsom greie med...

Selvfølgelig, Wolfgang vet veldig godt hvilke klikk, hvilke 20 sekunder han skal legge ut. Det visste han med en gang før episoden var ferdig, nærmest. Så han velger selvfølgelig 20 sekunder hvor jeg sier noe om testosteron.

Og da forteller jeg om litt nok en gammel studie, men de var ganske flinke for 100 år siden. Relativitetstyring til Einstein er fra starten på 1900-tallet. De var flinke, dyktige biologer og kjemikere da også. Og en studie viste at hvis du brukte en lampe som var ganske nært sola, med tanke på infrarødt, synlig og UV-lys,

bestrålt mot overkropp, økte testosteron da, målt i urin, med 120 prosent, og når du strålte mot genitalia, som Wolfgang har et annet ord på, så økte den med 200 prosent.

Det er superinteressant. Det er superinteressant i en verden hvor testosteronnivået synker og fertiliteten synker, at disse effektene kan spores. Og så kommer det da en masse sånne selverte folk da. Det er litt morsomt, fordi at jo mindre du kan, jo mer skråsikre og jo mer arrogante er de liksom. Så jeg flyr jo egentlig bare av dem jeg da, for så vidt. Men

som bare sier at dette er en studie på ti stykker, det er 19-39, dette er bare sludder og vås, ikke sant? Ser ikke det interessant i deg? Det er annen forskning også som viser dette her i andre grader, men her har de gått inn med en ganske kraftig virkemiddel, sånn at hvis du gjør en annen studie, viser det at det er litt forskjell på om du bor i København eller Oslo, så kommer du ikke opp i de store virkemidlene.

gradsforskjellene da av stråling som han her fant i denne studien her da og dermed så blir det liksom latterlig gjort på rekke og rad da, men det er jo bare til min fordel, for det det er

gjør jo meg ingenting. Om jeg kunne sagt det, hvis du skal nyansere hele tiden, så blir det veldig kjedelig. Hvis jeg skulle sagt at noen studier kan muligens tyde på, og det er ting ved denne studien som kanskje ikke er... Det hadde jo blitt dritkjedelig å høre på meg. Jeg hadde jo kjedet meg. Og først og fremst hadde jo jeg kjedet meg. Så det gidder jeg jo ikke. Sånn at det er helt klart at det er ulike styrker på forskning.

Men det jeg ser, ikke sant, er jo, og igjen til dette med at folk, det virker som de som kan minst, er liksom fremst på banen, og ofte så er det disse her som er selvlært, på en måte. Det er ikke de som, hvis jeg sier, ja, men hør til på denne personen på den podcasten, nei, nei, det gidder jeg ikke. Hvorfor skal jeg det, liksom? Kom med resultatet, ikke sant? Fordi de,

tar bare hensyn til de resultatene de selv klarer å plukke opp. Og de tar hensyn mest til sin evne til å vurdere dem. Men der er jeg mye, mye raskere. Fordi at jeg...

Jeg vil heller aggressivt oppsøke kunnskap, akkurat som jeg gjorde da jeg var aktiv fotograf, lære av de aller beste, kjøpe bøkene til de beste folka, høre de beste foredragene av dem på YouTube, høre de beste podcastene med dem, få kunnskapen fra de aller største ekspertene. Men det ser jeg at denne gruppen her er helt immun mot. Det er de liksom ikke interessert i.

Nei, det virker som om du er provosert når du sier, jeg har oppe den podcasten, og da snakker han, og jeg viser deg til en podcast. Ja, ikke sant? Det er liksom ingenting. Og det er litt som, hvis jeg skal litt tilbake, for jeg har holdt på med fotografi i 20 år. Min plan var jo på en måte å bli en veldig, veldig god fotograf da, ikke sant?

Jeg hadde utstillinger og lagde fotobøker og det hele, og hadde masse fotokurs, hadde 60 fotokurs, og noe av det som jeg kom bort til var en litt sånn tilsvarende type som var selvlerte fotografer, som de var litt sånn sånn, ja, jeg er selvlert liksom, men det var ikke jeg.

Jeg var veldig flink på å oppsøke verdens beste fotografer, dra på fotokurs med dem, om det var langt ute i Meksiko, eller på Kuba, eller Frankrike, eller hvor de nå var. Så dro jeg dit og sørget for å lære så mye jeg kunne av dem. Og huset her, til min kones fortvilelse, har vel noe sånt som 600-700 fotobøker, som jeg nå ikke lenger har så mye tid til å bla i, ikke sant?

Og som koster svine mye penger for å se bildene til verdens beste fotografer, sånn at jeg kan lære av dem. Og mange av disse andre fotografer som kom på fotokurser eller fotofestivaler, tenkte at ja, de er selvlært, ja, men da står du bare på samme punktet som de andre. Du er nødt til å stå på andre skuldre, du er nødt til å lære av de beste, og så gå derfra på en måte.

Og noen av disse tendensene ser jeg jo blant de kritikerne som ofte er de som kan minst. Ja, men vi lever jo i en tid der noen bare kritiserer for å kritisere, eller lettelig og for lettelig å gjøre, for det skaper en oppmerksomhet og et engasjement, unødt til de nødvendigvis faktisk er opptatt av tema eller helse.

Ja, de er jo også, det er de som bare slenger med leppa, ja da, de ser også, altså de bryr meg i hvert fall ikke noe. Men det er også en fordel å få kritikk hvis det da av og til er riktig. Så jeg tenker at kritikk på en måte alltid er nyttig, ja.

Hvis den ikke er riktig, så skaper den oppmerksomhet, og hvis den er riktig, så gjør det at, oi, ja, her tok jeg faktisk litt feil, og her burde jeg kanskje sagt det i stedet for. Så totalt sett, å tenke at det ikke er noe problem, og jeg tenker nok litt som en fotballspiller. Hvis du skulle spilt fotball,

Også vært lei deg for at det står en motstander på andre siden som ønsker å score mål på deg. Ja, da burde du kanskje slutte med fotball da. Sånn at det at det står folk på andre siden, motstandere, som gjør det de kan innenfor sin makt til å

diskutere mot meg, eller være imot det jeg sier. Det tenker jeg er like uproblematisk som at det står at Senegal og Frankrike og Irak står på andre banedelen i VM. Så det er helt greit for meg. Ja, og så tenker jeg at dette her er jo et tema som er så viktig å få snakke om, sånn at

Det er jo sånn at vi lever i en tid der en får jo ikke pressomtale hvis det ikke er to motstridende krefter. Sånn er det jo lagt opp i nesten de fleste artikler i nyheten i dag. Hvis denne her kunnskapen virkelig skal nå ut, ikke bare til de som allerede er veldig opptatt av helse og lytter til podcast og sånn som helstips på den,

Å lese boka, så skal du nå utbrett, så trengs det også dessverre motkrefter for at det skal få oppmerksomhet og at det skal nå ut. Sånn er det jo bare. Ja, sånn er det, og det var nok mye av drivkraften bak suksessen til pulskuren, ikke sant? Det at det var motstandere, det var folk som sa at nei, det er bare tull, og det blir bare stress, og...

Det var alltid lett å finne noen som var imot det da. Og hvis det havna en diskusjon rundt lunsjbordet, kan jeg forestille meg et eller annet sted, så var det noen som sa «Wow, dette er jo kjempenyttig», og så er det noen andre som sier «Nei, nei, dette er jo bare tull». Og så blir det en diskusjon ut av det. For jeg så jo også med hvilekuren, ikke sant, som, ja, det var faktisk eneste gang jeg skrev til en bok som på en måte var i et marked som var, det var noe fra før, men

Det var jo lite debatt rundt det. Hvem skulle diskutere mot at det var smart å hvile litt? Og dermed så var den en mye mindre bok, selv om den er også oversatt i dansk, og så er det en bestseller, dobbelt bestseller, hva man skal kalle det.

Men ellers så liker jeg da å skrive bøker om temaer som ikke er dekket. Altså hvilekuren dekket jo et område som egentlig var der fra før. Det var mange bøker om hvile, men det som var nytt med hvilekuren var at du kunne måle det. Men det kunne du med pulskuren også. Men det at den debatten om motstanden manglet, og dermed så ble det ikke noe særlig oppmerksomhet rundt det, det var jo merkbart.

Men ellers så foretrekker jeg å skrive bøker som ikke er skrevet før. Kamerakuren er Norges, så vidt jeg vet, eneste bok om terapeutisk fotografi. Pulskuren er i hvert fall den første, og det er vel bare en til som er en bok om hvordan du bruker pulsklokker og wearables og heart rate variability for helse.

Og solkuren, bortsett fra, altså nå har Johan Moan skrevet en bok, Sol, David, Min og Helse, men den er ganske liten og nesten mer som et slags hefte. Sånn at solkuren er den første norske boken som tar hele bredden og hele alt rundt sol, døgnrytme og helse opp da.

Og hadde det vært en bok, så hadde jeg ikke skrevet den, enkelt og greit. Og vagusnerven da, åpenbart, ikke sant? Det er selvfølgelig du hovedsakelig har skrevet da. Så det jeg liker med den, er at det er den første boka. Det kan godt være at hvis det var en annen bok om vagusnerven,

Og du hadde foreslått å skrive den, eller å skrive en bok om Vageselven, så hadde jeg nok sagt nei. Det må jeg si. Det hadde jeg nok da ikke giddet i da, da jeg hadde sagt det. Men da hadde ikke jeg heller skrevet. Nei, ikke sant? Rett og slett, for da var det jo allerede noe der. Og så får det meg til å tenke om jeg skal tilbake til Solhalsen, men nå blir jeg jo sånn, hmm, lurer på hva neste bok Torkel skal skrive om for det at det er

Det er jo den du er på jakt etter den nye kunnskapen og formidler den. Så det gleder jeg meg til å høre om. Eller har du en plan allerede? Jeg har litt løse planer alltid. Sånn at jeg tenker på en bok litt om longevity. Og jeg tenker også på at jeg bør lage en enda enklere bok om solforskning.

Særlig under graviditet og småbarnsperiode. Altså barn, kanskje helt i ungdom for så vidt. For det er kanskje den viktigste perioden. Og det er den perioden det er viktigst å få inn. Og da gjelder det så mange. Og fokuset på barn og sol er så feil. Og det er det området jeg tenker blir aller mest skadet av. Og der tenker jeg det er viktig å lage en bok som...

er veldig forståelig, lett forståelig. Det er mye av bakgrunnskunnskapen og de komplekse mekanismene og biologien. Solkuren er en ganske avansert bok, altså. Ja, ja, jeg har jo lest meg gjennom, men det er en tyngde bok, så den er på mange måter for meg så digge og nær der inne i, og vant til å lese forskning og sånn, så

den gir meg jo enormt mye, men den er ganske tung, men det er derfor jeg liker måneden det er delt opp til, sånn at det er tydelig å komme frem at hvis du vil virkelig gå i døvdun, så se etter en ugle, og der står det det inn, og så hvis du vil heller lese highlighten og få med det viktigste med et lettere språk, så er det også tilgjengelig. Sånn at du har skrevet en bok for

for alle som også trenger å gå mer i dubben på det og det har jo vært nødvendig siden vi ikke har en sånn type bok for før av så det jeg er glad for, og den ser jo helt tydelig det enormt svære arbeidet du har gjort i dette her ja

Og så synes jeg det er gøy da at jo mer du lærer om sol, så skjønner du jo bare at du kanskje sitter hjemme her i Norge i mørketid og skriver bok om sol. Så du blir jo solflyktning selv underveis i prosessen. Og nå er jeg nesten redd for at du har lest så mye om sol at vi ikke kommer til å se deg i Norge her. Musikk

Hei, Anette her. Takk for at du lyttet til helsetidspodden. Jeg håper denne episoden har inspirert deg til å komme deg litt mer ut i solen og se lyset med nye øyne. Siden samtalen mellom Torkel og meg ble så innholdsrik, har jeg valgt å dele den opp i to episoder. I neste episode fortsetter vi samtalen, og Torkel deler enda flere spennende perspektiver og praktiske råd. Den vil du ikke gå glipp av.

Abonner gjerne på helsetipspodden i din podcast-app, så får du beskjed med en gang neste episode er ute. Og husk at det er gode rabatter både på Edregard og Flexbeam ut i juni. Og helt til slutt, ukens helsetips, kom deg ut i lyset. Gjerne så tidlig på dagen som mulig. Så høres vi igjen om en uke. Ta vare på deg selv.