6/12/2026

272. Fredag! Er vi fanget i catchup-vennskap?

Podcasten diskuterer «catch-up-vennskap» og hvordan opplevelser styrker relasjoner. Vertene deler helgens museumsturer, med ros til Asta Nørregård, kritikk av en dødsutstilling, og inspirasjon fra Venke Selmer. Tone har tatt permanent makeup, og filmklubben har sett den kontroversielle 90-tallsfilmen "Basic Instinct", med fokus på Sharon Stone og mote.

00:03

I denne episoden diskuterer de viktigheten av å feire fredager og deler personlige oppdateringer om familie og kunstopplevelser.

04:39

Podcasten diskuterer vennskapets dynamikk, betydningen av felles opplevelser samt utfordringer med "catch-up-vennskap".

18:19

Vennskap kan gjenoppstartes etter lengre tid, og skjønnhet er en viktig del av vårt selvbilde og velvære.

24:16

Podcasten diskuterer inntrykk av filmen "Basic Instinct" fra 90-tallet, med fokus på kontroversielle scener og Sharon Stones stil.

Transkript

.

Det er fredag, Tone. Det er fredagsepisode. Jeg har lært datteren min, Henny, å sette fredagen høyt også. Ja, er ikke det viktig? Det å lage fest ut av livet, liksom. Jeg føler at det er enhver anledning som kan være en festdag. Det er viktig å implementere for resten av familien også. Er det ikke det? Men jeg ser jo at jeg burde liksom, strategisk så burde jeg jo heller lært en sånn stordalende entusiasme for mandager og sånn. Det er

Det har jeg ikke klart. Nei, der er vi ikke. Jeg tror ikke helt på det heller. Altså, den virker litt, jeg er mye med Stordalen som jeg tenker sånn, ja, du skal få for det og det og det, men at han liksom, at mandagen kommer og liksom, da får han ultimatlos, det tror jeg ikke helt på. Haha.

Nei, jeg er veldig glad og lykkelig for mandagen fordi jeg starter en ny uke, men det er ikke sånn at jeg freser. Ikke det samme som fredag? Nei, jeg er mye unna fredagsfølelsen. Men du, formaten på denne episoden, det endrer seg litt fra gang til gang. Nå må jeg nesten bare beklage. Men jeg kjenner at vi begge to gleder oss litt til å ha en sånn fredagstund sammen.

Det er naturlig å starte sånn liten siden sist, eller? Ja, jeg er så glad ikke en fiat besøk av Emma i helgen. Ja, da er du alltid fornøyd. Jeg er så fornøyd. Det at hun bor i Bergen, det er litt trist, for jeg skulle gjerne vært sammen med henne mye oftere, og vi har det så hyggelig sammen.

Vi gjør så mye gøy alle ting sammen, så vi har jo vært sammen nesten hele tiden. Så hyggelig. Hun rakk innom bryllupet til pappaen sin. Ja, herregud, siden sist så må vi jo innom det. Ja, og er det noen update på, jeg husker du fortalte at Emil skulle holde en tale, hvor du var litt usikker på en sånn story han skulle dele? Han hadde ikke delt det. Han droppa det? Han droppa det. Men han var toastmaster, og Emma var så stolt av broren sin, fordi han var verdens bestest toastmaster. Jeg er ikke overrasket av det.

Han hadde gjort det så gøy, så de hadde ledd så masse, og han hadde vært helt superbra. Det er godt å høre. Så jeg behøvde ikke å bekymre meg. Nei, selvfølgelig hadde du ikke det. Og så likte jeg at han på en måte, for det skal sies at det var hans far som hadde et ønske om den litt spesielle historien. Men da hadde han tatt en liten avgjørelse på egenhånd om at det blir ikke i dag. Tidligvis. Jeg har ikke spurt, for han skjønte veldig godt at jeg ikke likte det. Hahaha!

Det er så bra Emil skjønner liksom de ansene, vet du. Så toastmaster og besøk, ok, og Emma på Oslobesøk, hadde dere noen greier dere skulle gjøre, eller var det bare heng og kos? Bare heng og kos. Altså, og så...

søndagen, jeg må fortelle om den, for da startet det med at vi skulle gå en veldig lang tur, og så skulle vi gå inn om Astrup Fernli-museet, men så gikk vi bare videre, for det var ikke den utstillingen vi trodde som var der. Og så havna vi på Nasjonalmuseet.

Ja. Og det var en glede, så jeg må nesten komme med det første fredagstips allerede. Ja, men det elsker jeg. Vi går ut hardt, og vi går rett inn i liksom selveste nasjonalmuseet, Tone. Ja. Asta Nørregård, en kunstner som levde for cirka 100 år siden. Ja.

Helt fantastisk maler. Hun bodde, jeg lurer liksom på om hun er dansk, men det har jeg ikke helt funnet ut av, men hun bodde i hvert fall i Handstensgata etter at hun var ferdig å studere i København og Paris og hurra meg rundt. Hun var i Munk-gjengen og sånn. Så flyttet hun inn i Handstensgata i et kollektiv hvor det bodde flere andre kvinnelige kunstnere, blant annet Kitty, er det kjellene hun heter? Ja.

Ja, og hun har et bakker. Og har et bakker. Hun kan jeg huske noen som jeg synes er helt nydelig. Ja. Åh, så kult. Men altså, Astas innebilder, jeg begynte nesten å gråte, for det var så vakkert. Vet du hva, jeg ble helt, og det var sånn, jeg følte at nå fikk jeg gleden, kunstgleden tilbake når jeg så de bildene. Er det sant? Altså, jeg går inn og taster litt på, mens du snakker da, for å bare se selv, og her ser jeg jo at hun blir kalt Øyvind,

motemallerinnen i norsk kunst. Å, det er så gøy, for hun var så opptatt av mote, sånn at hva klærne, hva modellene hadde på seg. Hun var jo opprinnelig en portrettmalerinne, men det tok litt av, fordi hun var så veldig opptatt av mote og interiør, så hun inkluderte det i portrettbildene og var veldig opptatt av detaljer og hva de modellene eller de som skulle bli portrettert hadde på seg.

Det ser jeg bare med de små bildene jeg sitter og ser på mobilen her nå, så ser jeg sånn for noen antrekk, også om de popper, og de detaljene. Nei, men jeg har rett og slett kommet om og ser selv, ja. Jeg kan anbefale...

å gå og se den utstillingen. Jeg tok til tårene. Jeg var så lykkelig. Det var så mange vakre malerier der som Åsta hadde laget for over 100 år siden. Og så så jeg jo også, hun var veldig opptatt av, eller jeg var veldig opptatt av interiøret, og jeg så at hun allerede den gangen for 100 år siden så brukte hun noen av mine stylingknep. Hun har blant annet på det ene portrettet en kjempestor vase med eksklusiv

ekstra store blomster i. Selvfølgelig har hun det. Det er liksom det der wow-følelsen når du ser det portrettet. Hvis du er inne med utstillingen, så tror jeg du kommer til å skjønne hva jeg mener med en gang. Å, så gøy, Tone! Dette ble inspireret selv, ja. Ja, det var veldig gøy. Men, når vi først var på Nasjonalmuseet, da måtte vi jo gå videre.

så hadde de en utstilling om døden, og så tenkte jeg meg og jeg, vi fyker opp i øverste etasje. Ja, dere hadde litt sånn los på en måte. Ja, vi ble så giretter den utstillingen. Så vi gikk videre da, opp i tredje etasje, løp ved.

Og kom inn og skulle se på denne utstillingen om døden. Og vi tenkte, det var jo et veldig spennende tema. Vi hadde store forhåpninger. Tenkte at dette kunne være noe veldig vakkert. Men den er den kjedeligste, dårligste utstillingen jeg har sett. Unnskyld meg, assadikken. Den likte du ikke? Der får de totalstryk av både Emma og meg. Så spennende. Jeg liker at du er... Dårlig kuratert. Ikke noe ordentlig. Ikke noen plan. Ingen god idé. Plutselig så var det en Vigeland-skulptur der.

Og så var det det vakre som de hadde samlet sammen masse greier bare og puttet det inn i et rom. Nei, ikke sant? Det trenger vi ikke å bruke tid på, synes du. Å løpe opp i trettetasje, det tror jeg bare du skal glemme, bortsett fra. Ok. Venke Selmer sin utstilling av Hitta, som du har snakket om tidligere. Var det...

vært en tur. Det har vært en tur. Helt nydelig, og det var sånn, både Emma, Emma er jo arkitekt, og Emma og jeg ble jo så fascinert av hvor lite man trenger å ha på hytta. Jeg ble litt inspirert. Sånn som Venke Selmer har gjort det, så vi ble sånn, der er hytta vår. Ble du, Tone, bittelitt grann inspirert av å bli en slags sånn minimalist i eget liv? Ja!

Jeg sa til Emma, kan ikke vi lage en sånn hytte? Men jeg ville det eneste jeg ville ha tatt som ikke Venke hadde, det var sånn masse hvitt saureskinn, pels og sånn. Det må man ha, men man må ha litt komfort. Jeg tror kanskje at jeg ikke er helt Venke Selmer, jeg tror jeg gjerne vil ha. På hytta kunne jeg vært det. Ok.

Ok, bare for å få roen. Det er deilig. For å få roen, jeg ble skikkelig gira, og jeg tenkte, hun ble jo utdannet arkitekt under krigen, så hun er jo en sånn arkitekt som lærte at man trenger omtrent ingenting, bare gode materialer. Og det er jo veldig sånn typisk arkitekt å tenke det litt, ikke noe sters og pynt og add-ons, men liksom tro mot det man har av faste ting, rett og slett.

Det var veldig gøy. Nasjonalmuseet har noen fantastiske utstillinger, så jeg anbefaler dere alle å løpe og se. Og så må jeg si en annen ting også. Når jeg har med Emma, fordi jeg har kjøpt klippekort der, går du der mer enn tre ganger i løpet av et år, så har du tjent inn. Jeg tror man må ha sånn kort.

Gjør det, for det går på færenlig, og det går flere andre steder også, det kortet. Ja, for jeg synes det er litt dyrt, hvis jeg skal være helt ærlig. Det er det. Så tenker jeg sånn, åh, hvorfor er det ikke flere? Det er litt sånn, når det koster en familie liksom 600 kroner å gå og se en utstilling, da skal du være interessert, for å si det sånn. Det er veldig dyrt også. Så det å kjøpe klippekort, da får du med deg en ekstra inn gratis. Ja, jeg har også,

årskort på Munch, det har jeg klart å ha. Ja, men da tror jeg kanskje dette kan brukes her også. For jeg tror jeg kan gå på Munch også. Da har du kanskje noen sånne klippgreier. Jeg har årskort på et sted, for det er nærmest meg, og så føler jeg at jeg har så mange forskjellige utstilling. Men nå blir jeg kanskje sånn, kanskje det er det jeg også må ha på Nasjonalmuseet. Jeg trenger å komme litt

i gang med å bruke det museet litt. Så når du ble så gira nå, så er jeg... Nå er jeg helt i hundre, men det var jeg forrige gang jeg var på en utstilling på Nasjonal. De er flinke til å kurietere borti fra døden. I tredje etasje kan dere bare hoppe over. Tone, du startet veldig sterkt denne fredagsepisoden med klare, gode råd. Jeg hadde en ting på plakaten som jeg tenkte jeg skulle høre med deg om, som er noe litt annet, men sånn

Hva har du lest? Eller om det er noe jeg har snappet opp i tiden og sånn. Og da var det en ting som kalles, et fenomen som kalles catch-up-vennskap. Det har jeg da brukt litt av tiden min på forrige uke, fordi det var en artikkel i Aftenposten som igjen liksom refererte til et amerikansk begrep som handlet liksom om dette med

en sånn siden sist kultur i vennskapet, altså at det på en måte, hvis det blir for mye sånn ja, Tone, hva har du gjort siden sist, og så er det alt for lenge siden vi har snakket, så på en måte vennskapsmøtene går med på en sånn kjedelig oppdatering som hverken blir full eller frisk. Skjønner du begrepet? Jeg lurer på om jeg har sendt deg linken på... Jeg elsker at jeg fikk linken av deg, jeg elsker temaet, jeg synes det er så gøy, og det er et så viktig tema å snakke om, fordi

Fordi det er så lett å havne i den mølla, og så er det så fort å komme ut av den også. For jeg vil jo, det er greit å ha catch-up-venner, altså sånn hei og ha det, og takk for sist. Men man har jo liksom på en måte ikke tid til det i lengden, eller jeg føler livet er så rikt, så jeg vil jo være nær vennene mine. Det er nettopp det. Og det som skjedde var at, ikke overraskende, så ringte KK, mitt tidligere venn,

tidligere arbeidsplass, og lurte på om jeg faktisk for en gang skyld kunne være en kilde inn i en sak hvor de skulle ta for seg noe av det samme. Fordi jeg har jo skrevet en bok om vennskap, Tone. Ja, det har du! Jeg hadde glemt det helt siden jeg ringte. Men som handler om på en måte hvordan man kan drifte

et moderne, nært vennskap hos kvinner imellom, når livet dundrer og går av. For dette er jo en problemstilling som mange står i. Ikke at man undervis har 200 veninner som man skal prøve å holde kontakten med, men at livet i seg selv er så hektisk, og man er så utakt ofte, fordi noen får barn tidlig, noen får barn sent. Det er ikke alltid man er i den takknemlige syklusen som det er for eksempel i ...

tidlig i 20-årene, hvor man på en måte er sånn, de fleste er i et studieløp, eller litt sånn i etablering, og man har mye tid til hverandre, og man har mye sånn konkrete ting man driver med. Man er ute på byen, man møtes ofte, man ligger hjemme og ser på TV sammen. Du vet sånn, husker du den tiden der? Den kommer jo på en måte ikke helt tilbake. Og da er jo denne problematikken dukker opp, at når man mangler det der lime, som er sånn vi ses hele tiden fordi vi er på fylla tre ganger i uka, da begynner

begynner noen, eller man kan kjenne på at nå blir det liksom bare sånn hva har skjedd, fortell meg om alt aktet. Som har skjedd siden forrige gang. Yes, og da er jo spørsmålet er det noen måte å unngå det her på? Fordi det er ikke vond vilje, det er ikke folk som, det er ikke venner i utgangspunktet, det er veninner som har lyst å være nære, men som på en måte hvor de kjenner at det glipper litt.

Altså mitt beste tips da, eller idé, det er rett og slett å gjøre ting sammen. Gå på en kino, investere litt mer tid, gjør noe sammen, gå en tur sammen,

Eller oppleve noe sammen, fordi da bygger man videre på vennskapet, da gjør man det nære, da gjør man, opplever man, ser man ting sammen. Og det skaper en ny dynamikk i vennskapet. Jeg er helt enig. Og så er det et råd jeg ga inn i Sveiva, var at jeg synes man skal ikke glemme effekten, for det har jeg med de venninneuniversene jeg er veldig glad i, som både er sånn

Nordstrand-veninne-gjengen min, hvor vi ble venner på ungdomsskole. Det er jo fantastisk. Og har holdt det veldig varmt. Og så er det selvfølgelig som alle gjenger, koblinger. Ja, noen er mer sammen, og internt, og andre ikke. Og det er helt naturlig, man har sine connections, men man har også et fellesskap. Og det vi har, som jeg setter kjempebrist på, og som jeg mener er litt undervurdert, det er en jente-chat.

med alle sammen. Og der føler jeg at der blir det kastet, hvis man setter et visst nivå på den chatten, hvis du skjønner, at det er et sted hvor man kan skrive sånn «Sorry, jeg må bare løfte en ting. Nå har det skjedd.» Ikke sant? Det er en måte å holde det litt sånn

som gjør at når jeg møter jentene mine, så har jeg ofte sånn, fy fader, hva skjer med de greiene der? Det du fortalte der, liksom. Det bruker jeg ikke så mye tid på. Alt rundt. Mitt beste råd er at glem den totale oversikten over alle, men gå til kjernen. Vit litt hva som er viktig for dem akkurat nå, og bruk tiden på det. Du kan ikke sitte to timer på kafé og få en sånn

oversikt over alle venninnene, det går ikke, tenker jeg. Er du litt enig? Jeg er veldig så enig. Da blir det mye kulere samtaler, og du kommer raskere inn til det som betyr noe for dere begge, og det synes jeg egentlig, om jeg skal si det selv, var en ganske godt råd. Jeg synes det var en veldig godt råd. Samme med deg, for jeg sa det du også sa, og det å

bruk vennskapet til å gjøre ting sånn som det er jo datteren din da, men det du sa i sted med deg og Emma på den museumesrunden og sånn, herregud det er så verdifullt og så går det tur og så liksom ene tar det andre. Og vi snakker om så mye vi ser og opplever så mye sammen bare sånn, selv om vi da bare var sammen lørdag og søndag, så fikk vi så mange opplevelser sammen

Og det er jo så viktig for oss to som ikke ser hverandre hele tiden. Så hadde vi bare sittet hjemme i sofaen og skrøvlet, så føler jeg liksom vi hadde mistet det der. Det er hyggelig det også, men det er også viktig at vi opplever nye ting sammen og får ny energi inn i vennskapet vårt. Det er kjempeviktig. Jeg tenker nesten på det som et

forhold også, ja. Det er jo litt sånn, ok, et kjæresteforhold har også noen utfordringer hvis det bare går i en tralt hele tiden. Altså, alle trenger noen brudd og noen følelsen av å være nær, som er jo en uventet samtale, en opplevelse som skaper noe som er noe annet enn alt du gjorde i går. Og med utgangspunkt i den catch-up-saken, så var det jo veldig sånn, det lå jo en sånn liten sorg i det fra...

casen som på en måte delte og hun var i 30-årene og 30-årene tror jeg er en litt krevende tid for mange kvinner, for det er da mange endrer livene sine altså da blir det mye som er i utakt

Og så får man barn, og så får man nye venner i barnehagen, foreldrene til barna. Altså, man får helt nye venner, og så skal man ta vare på de fra studiene og fra ungdomsskolen. Altså, det blir mange lag, da. Og da er det så viktig å ta vare på opplevelsene man har sammen, og ikke bare prate på telefon. Enig. Gjøre noe hyggelig sammen. Helt enig. Og så synes jeg kvinner også skal være litt forsiktige med å...

Gå i litt sånn anklagende modus. For det dreper, vil jeg si, veldig mye vennskap. Hvis den ene kjenner sånn, jeg får ikke nok av deg, eller jeg kjenner at du glipper, ikke gå inn med klaging da, fordi det er ofte

ikke vondt ment, tenker jeg. Jeg er så glad du sier det, for jeg har en venninne som er litt sånn, og hun er fra, vi har kjent hverandre siden vi var 20, og hun er sånn som anklager meg, hvis jeg ikke kan når hun kan møte meg, så blir hun veldig furten og sur, og da har ikke jeg lyst til å møte henne, da gir jeg kanskje ikke så mye rom til henne, og så blir det sånn at vi, da fortsetter vi å være catch-up-venner, fordi vi

Jeg prioriterer ikke fordi hun blir så sur på meg, men så vet jeg at hver gang vi møter så har vi det likevel så hyggelig. Da er hun veldig blid, men hun blir så fornærmet. Hvis jeg må flytte på en avtale, da er det helt krise for eksempel. Hvis den dynamikken får etablert seg, da tenker jeg at det tåler ikke så mange relasjoner. Jeg merker det, ja. Vi ser hverandre sjeldnere og sjeldnere. Det skjønner jeg kjempegodt. Og så er det jo da...

både du og jeg, Tone, er jo litt sånn som setter veldig sånn vi er nok i kategorien ekstroverte, glad i nye folk. Og så er det jo mange som er litt motsatt, at man trenger ikke så mange venner, eller man trenger kanskje en eller to nære. Altså, man er ulike der. Men jeg tror prinsippen er litt det samme, at

Men vennskap kommer jo egentlig uten noen forpliktelser. Satt på spissen. Det er ikke som et kjæresteforhold, hvor du har forventet, altså hvis du slår opp, så må man på en måte si det, eller skille seg på partiet. Sånn sett så er jo vennskapet litt,

vanskelig å håndtere også, fordi man skal på en måte holde det ved like, men det mangler på en måte formelle roller, ikke sant? Man har ikke barn sammen, man har ikke noen som binder, det er ikke familie, det er liksom det andre som skal være det gøye og kule i livet. Men jeg opplever jo at vennskap må nesten basere seg på litt sånn gjensidighet. At det kan ikke være bare den ene som tar initiativet, fordi da vil det bli catch-up, eller det vil dø ut etter hvert.

Så jeg tenker at et vennskap som er varig, det er jo det hvor begge er interesserte i hverandre og glad i hverandre og gjerne vil møtes og gjøre ting. Det er nok en god forutsetning for et godt vennskap, tenker jeg. Det tror jeg også. Jeg mener jo på en måte at livet endrer seg og vennskapene må på en måte tåle de skiftningene. Og jeg mener også at et vennskap kan tåle å være litt sånn «Oi, nå har jeg ikke sett eller snakket så mye. Vi har ikke vært så nære liksom».

over tid, og plutselig så kan man være tilbake har du opplevd det litt? Ja, det har jeg opplevd. Ikke sant? Og det er jo egentlig en bonus og litt fint. Det er så hyggelig fordi man har den, man har vennskap i bunnen, det er der, sånn at når vi møtes igjen, selv om det har gått et år eller to uten nesten noe kontakt, så er det sånn når vi møtes igjen, så er det bare sånn, ja, vi må se hverandre mye mer, og jeg mener det virkelig og så er vi kanskje kjempeflinke da til å

bruke tid på hverandre, men da har det vært noen år hvor det bare ikke har gått fordi sånn og sånn at livet har skjedd. Og hvis begge to er litt sånn som du viste der, altså tar det med litt sånn, herregud, nå må vi ta tak her, da er det jo bare å sette det på igjen, fordi det er som du sier, det ligger noe der, og det er noe der, og det er liksom det er alle muligheter for å begynne på nytt, hvis man har lyst. Ja, enig. Musikk

Fra vennskap til skjønnhet, som også tross alt er sabla viktig for oss begge. Du sa til meg at du har gjort et eller annet nå. Jeg har nemlig tatt permanent make-up over øynene. Du har det? Og jeg var så redd. Det er skummelt, for det skal virkelig være der. Men jeg synes det ser veldig bra ut. Jeg sitter og nystyrer på deg, as we speak.

Du ser på en måte nysminket ut, men jeg føler at jeg er veldig god på å spotte permanente saker, men den så jeg ikke, Tone. Men er det kanskje også fordi veldig mange tar på brina som er veldig synlige? Ja, er det? Nå må jeg bare spørre. Fordi nå har du lagt en tynn fransk liner, som ikke ser så hard ut heller for den saks skyld, så den er nesten pudret ut. Veldig myk og fin, ser veldig ånaturell ut.

Permanent make-up, hva har vi på det holdt jeg på å si? Hva tenker du om det fra før? Nei, altså jeg har vært så redd da, fordi jeg har sett de som har de permanente brynene, som jeg har tenkt at, å nei, guri liksom. Og så går det, skjærer det litt i rødt og litt forskjellige farger og sånn. Når du sier det, det har jeg også tenkt. Men da er vi kanskje tilbake i tid og en annen måte. Det kan være, ikke sant? Og litt for hard eile. Nei, lipliner har jeg også sett noe.

sett noe ikke så bra greier på. Noen som hele tiden må ha på seg lebeskift, hvis ikke så er eyelineren bare helt alene, og det blir liksom klovn. Vi skal ikke dit. Vi skal ikke dit, så jeg har gått til en som jeg har gjort en annen venninne av meg, så jeg visste at hun var veldig flink. Hun heter Elisabeth. Man må vite at det blir rødder. Jeg tørte ikke, og jeg var liksom nervøs. Jeg var ordentlig sånn nervøs når jeg kom til henne, men hun var bare sånn

Det der var det mest selvfølgelige i hele verden. Men hun er nok veldig estetiker, og hun vil ha det pudrete som du sier. Hun vil ha det pudrete uttrykket som gjør at det ser så veldig naturlig ut. Jeg må si at jeg synes det var fint. Jeg er veldig fornøyd. Er det rett og slett sånn at man ikke skal ta bryn? Eller kan man ta bryn? Nei, nå har jeg spurt henne, og nå ble jeg så gira, så nå skal jeg til henne i morgen også, og egentlig har tenkt å ta bryn. Mitt beste tips til alle som hører på, og til deg,

med en gang man blir veldig giret på noe, betyr det ikke noe annet enn at man skal gå og gjøre fem ting til gleden. Men jeg tar ikke munnen da. Men jeg har også sett sånne bryn, så det har vi diskutert da, mens hun holdt på med øynene. Nå at...

brynene, for jeg vil jo ikke ha sånn rød farge og sånn. Og da sier hun at jeg må bare være flink med etterpåfyl, så det har jeg tenkt å være. Jeg var såpass fornøyd, og så tenker jeg det er så deilig å ikke bruke sminke. Selvfølgelig så har man jo litt foundation og sånne ting, men øynene der sånn våkner fresh om morgenen, når jeg drar ut og svømmer om sommeren, så

Jeg skjønner det kjempegodt. Og jeg blir jo på en måte sånn selvfølgelig hardt influert av deg umiddelbart, for jeg tenker det samme. Altså, den drømmen liksom, om noe som sitter og ikke er sånn, som du ikke trenger å tenke på, ja, det er veldig fristende.

Og jeg er sånn at jeg ikke er god med eyeliner. Jeg har det med å ta litt for mye på. Ja, jeg vet. Du har et veldig skapelig forhold til den wetlineren din. Derfor så tenker jeg at dette her er fint. Når jeg har sett hun, venninna mi, blåse i veldig fint, så tenkte jeg at hvis hun kan gjøre det så fint, og det er fast, da skal jeg gjemme en invester. Det koster litt penger, altså. Jeg må være lindre med det. Noen tusinger, men jeg føler at det er det verdt, altså.

Jeg synes du var fin, men jeg synes du alltid er fin. Det er gøy, nå skal jeg si det, mannen min og henne, altså Jankato og henne, og vi sier veldig ofte sånn, hvis jeg sier henne for eksempel nå, og så fin du er, så tar jeg meg litt i akt, og så sier jeg, men du er alltid fin da. Ja.

Skjønner du? Det ligger litt i bakhodet at man... Man er jo alltid fin. Vi kvinner gir ofte mye oppmerksomhet rundt pynt, finhet og skjønnhet. Det skammer jeg meg faktisk ikke over. Vi kan jo det også, men det er viktig å gjøre det. For deg, Tone, føler jeg meg fri nok til å si sånn, faen, nå var du fin, du var hot.

i den greia der, altså der har jeg null filter, men jeg har lagt merke til at ikke alle er så pro at man skal være sånn utseende eller klærorientert når man gir komplimenter, at man på en måte også skal kunne si sånn

For en herlig personlighet du har, Thomas. Ja, det er viktig det, altså. Men det har du da. Ja, men jeg er veldig opptatt av det i forhold til barna mine også. Når jeg gir komplimenter til de, så tenker jeg veldig over det. At det skal være fordi... At jeg også gir komplimenter fordi de er den de er. Ja, jeg vet det. Det er viktig å tenke på det, fordi...

Ja, spesielt sånn Emil, sønnen min liksom. Jeg er veldig opptatt av å fortelle hvor fantastisk, fordi vi er så utseendefikserte Emma. Eller sånn jeg kan si til Emma, herregud så pen du er. Men Emil, jeg kan jo ikke si det til han hele tiden liksom. Jeg sier jo herregud for en nydelig personlighet og så nydelig du er Emil. Kanskje Emil også trenger å få høre at han er en hønk?

Ja, han gjør jo det, vet du. Men det kan han nesten ikke få fra moren sin. Nei, det er kanskje det som blir feil. Jeg føler at det blir feil, så til han er det mer sånn, herregud, for en ydelig personlighet du har, Emil. Tenk at du sa det til meg, og sånn. Jeg blir veldig glad når jeg hører hvordan du er med ungene dine, som ligger noen år foran min egen, liksom. Men da tenker jeg sånn, jeg skal ha mange morsomme greier med henne i året som kommer. Ja, gitt da.

Og man får jo mange muligheter til å reparere hvis jeg skulle gi litt for mye komplimenter for sommerkjoler, så skal jeg hente det inn i andre ting. Gjør det, det er jeg sikker på at du klarer å balansere kjent. Ja, jeg må klare det. Men, vet du hva, et lite tips på slutten, Tone. Jeg kan jo si at jeg har jo glemt å skyte inn innledningsvis, men jeg har jo hatt en ny runde med filmklubben ditt i. Åh, det er alltid like gøy. Hva så dere denne gangen? Til den lytte.

som eventuelt følger veldig nøye med, så har jeg en filmklubb gående med Ann-Katho og Julie hen ved dina meg, hvor tema er 90-tallsfilmer. Og for å være helt ærlig, nå har vi hatt

Et år med Filmklubb 90 Vi er på langt nær Ferdig med 90-tallet Så denne gangen var det noe jeg gledet meg til Det skulle være filmer som har lagd kontrovers Som satt, og da er vi på sånn Natural Born Killers Kids er fortsatt på 90-tallet Vi hadde mange på listene Og så endte vi opp med Tone Basic Instinct

Åh, og den filmen, den husker jeg langt inni meg. Jeg husker den, og jeg skjønner det du sier med kontroverser, for den var det mye prat om. Ja, og det det var mest snakk om, var jo seksscenene. Ja. Et avhørssituasjon, hvor Sharon Stone liksom flytter på bena, liksom crossing legs, og så er det ikke noe trusen der. Og det skal være en film fylt av liksom dampende begjær, og en...

Og en gærne morder samtidig. Så det er liksom sterke følelser. Det er Michael Douglas som jeg føler nå på en måte blir liksom symbolet på sånn mann som møter gærne damer. Skjønner du hva jeg mener? Ja, ja, ja.

Han hadde noen av de. Han hadde jo liksom med Glenn Close og Farligby her. Fantastisk film. Og så er det da 90-tallets store basic instinct. Alle vi hadde sett den før, det var lenge siden sist, så vi hadde noen sånne formeninger om hva var dette liksom. Jeg satt igjennom bare sånn følelsen av filmen. Det var det jeg husket. Jeg husket ikke liksom selve plotta og hvem som var og i det hele tatt. Jeg husket liksom scener og ting og tang.

vært et gjensyn, vil jeg si. Og nå skal jeg si hva det beste med Bessie Gensink var. Ja, fortell! Ja, for der ble jeg faktisk litt slått i bakken. Altså, Sharon Stonetone. Ja, fantastisk. Fy flate! Hvor er dama, altså? For det første, altså, hun har en sånn kulhet ved seg, og hun spiller jo, jeg skjønner kontroversen, hun var en veldig sånn fri

ganske sånn rå dame med et tydelig begjær snakket om sex på en ganske sånn det tror jeg ikke var gjort før at hun kunne si sånn hva er forholdet til han og han nei vi ligger sammen vi er ikke kjærester men jeg liker å ligge med han altså det var der lå det noe Tone som var nytt

på 90-tallet. Det var veldig nytt på 90-tallet, for vi skulle jo heller være litt forsiktige videre med å uttrykke oss, ikke sant? Så hun var jo så tydelig på det at jeg elsker det, jeg elsker sex på en måte. Det var jo det implicit hun sa. Og det må jo sies at i dag da, hvor det ligger sånn reklame på VG-fronten for sugemaskiner liksom, hele dagen lang, så er man jo, man glemmer hvor liksom gjennomseksualisert og til viss grad sånn pornofisert

Samfunnet vårt er nå. Sånn sett var det en sånn, det snakket vi litt om etterpå, å ha sett den filmen. Ja, det er dampende sex. Jeg må si at de scenene fortsatt er litt 90-tallssaktige. Det er bedre sexscener i dag. Men de var på en måte eksplositte. Det er levende pupper og han går ned på henne. Det er litt sånne ting som jeg skjønner sånn, dette har vi ikke sett før. Og det sjokkerte et ganske puritansk Hollywood.

Kult! Men mitt siste... Vi skal legge ut noen bilder fra den filmen, faktisk. Fordi det jeg ble mest inspirert av, Tone, det var Sharon Stones garderobe.

Hun ser så kul ut Altså jeg har ikke sett en 90-tallfilm Siden Pretty Woman Hvor jeg har blitt mer inspirert Hun ser ut som en million dollars Hun har sånn som du digger, sånn ton i ton Bersh set Og liksom bare legger Går i barbeint uten trusse Hun er så foxy Men så klasse Hun ser rik ut Hun nailer kåt og rik stilen Så jeg ble veldig inspirert på en måte

Men hvilken anmeldelse ga du denne filmen da? Vi gir mellom 1 og 10. Jeg ga 7,9. Den skal jeg forte meg, hive meg rundt og se. Om ikke for noe annet enn å bare se litt sånn hvordan kleser. Estetikken, du mener at den var helt fantastisk. Ja, det var den faktisk. Smashing var den.

Tone, verdens beste helg ønsker jeg deg. Jeg er på farten til Tromsø. Jeg skal til Tromsø i helgen. Jeg skal til en butikk og signere bøker etterpå i dag. Så gøy! Lykke til! Så det håper jeg møter noen av dere der. Da må man jo ta turen. Ja, håper det. God helg til alle! God helg, ha det!

Nevnt i episoden

Tone

Den ene av podcastens to verter, deler personlige opplevelser fra helgen, inkludert permanent makeup og museumstur med datteren.

Henny

Datteren til en av vertene, læres å sette pris på fredager.

Petter Stordalen

Norsk hotellkonge, nevnt som eksempel på ekstrem mandagsentusiasme.

Emma

Tones datter, besøkte Oslo og dro på museumstur, arkitekt.

Emil

Tones sønn, var toastmaster i farens bryllup og ble hyllet av Emma.

Asta Nørregård

Norsk portrettmaler (ca. 100 år siden), utstilling på Nasjonalmuseet, priset for mote- og interiørfokus.

Harriet Backer

Norsk maler, nevnt som kollektivbeboer med Asta Nørregård.

Venke Selmer

Arkitekt som lærte minimalisme under krigen, utstilling av hytte på Nasjonalmuseet.

Elisabeth

Person Tone anbefaler for permanent makeup, dyktig estetiker.

Ann-Katho

Medlem av filmklubben som diskuterer 90-tallsfilmer.

Julie

Medlem av filmklubben som diskuterer 90-tallsfilmer.

Sharon Stone

Skuespiller i "Basic Instinct", hyllet for kulhet, frihet, begjær og garderobe.

Michael Douglas

Skuespiller i "Basic Instinct" og "Farlig begjær", assosiert med "gale damer"-roller.

Bergen

Byen hvor Tones datter Emma bor, nevnt som litt trist for avstanden.

Handstensgata

Gate i Oslo hvor Asta Nørregård bodde i et kunstnerkollektiv.

København

By hvor Asta Nørregård studerte kunst.

Paris

By hvor Asta Nørregård studerte kunst.

Hollywood

Amerikansk filmsenter, sjokkert over "Basic Instinct"s eksplisitte scener.

Nordstrand

Område i Oslo, nevnt i forbindelse med en venninnegjeng fra ungdomsskolen.

Tromsø

Byen en av vertene skal reise til for boksignering.

Nasjonalmuseet

Museum i Oslo, besøkt for utstillinger om Asta Nørregård, døden og Venke Selmer. Blandede anmeldelser.

Tidligere arbeidsplass for en av vertene, kontaktet for en artikkel om vennskap.

Aftenposten

Avis som publiserte en artikkel om "catch-up-vennskap".

Avis/nettsted, nevnt i kontekst av seksualiserte reklamer på forsiden.

Munchmuseet

Museum i Oslo, en av vertene har årskort der.

Catch-up-vennskap

Fenomen der vennskap reduseres til overfladiske oppdateringer, hovedtema i samtalen.

Permanent make-up

Kosmetisk behandling, Tone har tatt det på øynene og vurderer bryn. Anbefales for naturlig uttrykk.

Filmklubb 90

Filmklubb med fokus på 90-tallsfilmer, diskuterte "Basic Instinct".

Basic Instinct

Kontroversiell 90-tallsfilm, diskutert i filmklubben, spesielt for Sharon Stone og garderoben.

Farlig begjær

Film fra 1987 med Michael Douglas, nevnt i sammenheng med hans roller.

Deltakere

Vert

Tone

Vert

Benedicte

Poeng

Det å lage fest ut av livet, liksom. Jeg føler at det er enhver anledning som kan være en festdag.

En positiv livsinnstilling om å feire hverdagen.

Mitt beste råd er at glem den totale oversikten over alle, men gå til kjernen. Vit litt hva som er viktig for dem akkurat nå, og bruk tiden på det.

Et praktisk råd for å opprettholde dype vennskap i stedet for overfladisk oppdatering.

Hvis den dynamikken får etablert seg [anklagende modus i vennskap], da tenker jeg at det tåler ikke så mange relasjoner.

Et innsiktsfullt poeng om hvorfor anklager kan skade vennskap.

Man er jo alltid fin.

Et utsagn som understreker viktigheten av å se verdien utover ytre skjønnhet, selv om komplimenter til utseende også er lov.

Påstander

Den [utstillingen om døden på Nasjonalmuseet] er den kjedeligste, dårligste utstillingen jeg har sett.

En sterk og negativ vurdering av en spesifikk utstilling på Nasjonalmuseet.

Hvis den ene kjenner sånn, jeg får ikke nok av deg, eller jeg kjenner at du glipper, ikke gå inn med klaging da, fordi det er ofte ikke vondt ment, tenker jeg. Jeg er så glad du sier det, for jeg har en venninne som er litt sånn, og hun er sånn som anklager meg, hvis jeg ikke kan når hun kan møte meg, så blir hun veldig furten og sur, og da har ikke jeg lyst til å møte henne, da gir jeg kanskje ikke så mye rom til henne, og så blir det sånn at vi, da fortsetter vi å være catch-up-venner, fordi vi Jeg prioriterer ikke fordi hun blir så sur på meg, men så vet jeg at hver gang vi møter så har vi det likevel så hyggelig.

En påstand om hvordan anklagende oppførsel i vennskap kan skape avstand og forhindre dypere relasjoner, illustrert med et personlig eksempel.

Sharon Stone snakket om sex på en ganske sånn det tror jeg ikke var gjort før at hun kunne si sånn hva er forholdet til han og han nei vi ligger sammen vi er ikke kjærester men jeg liker å ligge med han altså det var der lå det noe Tone som var nytt på 90-tallet.

En påstand om at Sharon Stones karakter i 'Basic Instinct' representerte en ny og mer åpen måte å snakke om kvinnelig seksualitet på film på 90-tallet.

De [sexscenene i Basic Instinct] var på en måte eksplositte. Det er levende pupper og han går ned på henne. Det er litt sånne ting som jeg skjønner sånn, dette har vi ikke sett før. Og det sjokkerte et ganske puritansk Hollywood.

Benedicte mener hennes erotiske kapital forsvinner med sykkelhjelmen, og Tone har tips til deg som kjøper blomster på tilbud! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

Laster