"Har du noen gang klikka på barnet ditt?" - Med Nora alene i studio

00:00

Podkasten diskuterer julens utfordringer, familiedynamikk, mattradisjoner og humoristiske opplevelser på hytta.

04:34

Podcast-episoden handler om mødres følelser om sønnens utvikling og refleksjoner rundt livet som småbarnsmor.

Transkript

Du hører på en podcast produsert av Simpel. Er det noe liv? Ja, det er liv. God jul, folkens. Veldig hyggelig til alle dere som sjekker innom jula også. Håper dere har det fint. Noen kanskje kjeder seg litt. Andre trenger kanskje en liten luftepause fra familiemas.

Noen synes kanskje julet er litt vanskelig, eller noen koser seg med bare Kim på Høyre Podcast. Uansett så er det veldig hyggelig at dere titter innom. Vi tar en soleepisod i dag også, meg helt mutter seg alene. Og så kommer vi sterkere tilbake med gjester neste år, den 6. januar. Men i dag har jeg noen tanker, litt lyttespørsmål jeg skal svare på. Ok, kjør da! Er det liv her? Ja, her er det liv, vet du.

Nå befinner jeg meg på hytta blant veganere og vegetarianere og peskitarianere, gluten- og laktosterianere, og en sånn typen min som er sånn carnivore, som bare spiser kjøtt.

Så dette her blir en interessant julaften. Da må vi bare lage veldig mange småretter, så det blir litt i alle, så blir det bare en sånn buffet, hvor det bare blir sånn mølje med masse forskjellige smaker på ett sted, på en tallerken. Men jeg synes jo det er litt spennende med at man ikke vet helt det. Og tradisjonen vår på denne siden av familien her, det er egentlig å være lat, spise mye, eller veldig mye fokus hvertfall på det, og diskutere hva man skal spise, hvem som skal gjøre hva, det er

Jeg føler at vi bruker en hel dag på å diskutere måltidet, og lage det måltidet for å spise i syv minutter. Det er ganske lite fysiske aktiviteter. Det er ikke noe spillfamilie. Jeg elsker å spille, men det er ikke noe spill på denne hytta her. Vi diskuterer mye, prater om følelser, hvordan vi har det, hvordan er året verdt.

Hva føler du? Hva tenker du om det? Mye politikkprat. Det kan fort bli mye krangling. Spesielt på julaften med litt alkohol innblandet også. Og å diskutere politikk. Åh, fy faen. Man vet aldri hvilken retning det tar. Og så pleier vi å gå rundt et juletre som står ute.

i snøen, og der synger vi sanger som ingen kan. Det er vel kun mormor som kan noen av sangene, men hun er passert 90 år, så det er mye nynning. Dette har vi gjort lenge før Matteo sin tid, før han kom, hvor vi var gjerne 6-7-8 voksne mennesker som går og tråkker ut i snøen rundt et juletræ og nynner på sanger vi ikke kan. Så det er

Og så i morgen, selvfølgelig alltid askepott og julestrømpe. Jeg er egentlig veldig spennet på om jeg får julestrømpe i år, fordi jeg er ikke en yngste lenger. Jeg tror jeg må gi tydelig beskjed, ellers blir det glemt. Fikk det ikke i fjor heller, første jula som mor? Da var vi med kjæresten min i sin familie, da var det der, de har ikke strømpe og askepott. De

De går på ski, de. Ja, makka på den julestrømpa, den er viktig. Hilsen Nora, 35 år. Jeg må i hvert fall tvinge Matteo til å se Askepott. Den er jo... Herregud, stakkars. Den er dritkjent, den filmen der. Askepott!

Åh, jeg gleder meg. Jeg prøver jo å holde humøret oppe, men jeg er trøtt i dag, så jeg vet ikke om dere hører det. Jeg har sovet tre-fire timer, og i juleferien må jeg jo sove med samboeren min. Stakkars meg. Når jeg er hjemme, så har jeg alltid et rom å rømme til. Matteo har jo en egen barnseng, men han skal sove i senga, så nå har vi tre stykker i en seng. Og det er så stress. Jeg våkner opp,

av hver minste bevegelse fra han, og hvert eneste pust og snork fra kjæresten min. Og så er det selvfølgelig litt ekstra sånn futt med juleakevitten. Da blir snorken sånn ekstra dyp, sånn høy bass, som bare vibrerer i hele rommet. Så det er faktisk det verste med hele juleferien, at jeg må sove på samme rom som kjæresten min.

Men jeg skjønner ikke det, det har vi gjort i ti år, og det har gått helt fint, men jeg er sikkert noe med at nå er søvn så heldig. Null tålmodighet på de greiene der. Og det er veldig trist, for jeg og kjæresten min tok hverandre i hendene og sa at før vi fikk barn, at vi aldri skulle bli et samme par som så på hvert vårt rom når man får barn. Hvem er det som gjør det? Nå skjønner jeg ikke at noen klarer å sove på samme rom. Men så hørte jeg en podcastepisode med, jeg tror det var Vanessa Rudfjord,

Hun har sagt at hun og mannen har sovet på hvert sitt rom i mange, mange år. Men sånn som jeg er i livet akkurat nå, så synes jeg det høres sykt kjell ut. Så lenge man ligger sammen i ny og ned, og kliner litt og holder hender og er kjærester, så er det ikke så farlig om akkurat søvn må være ved siden av hverandre. For man blir jo jævlig dårlig kjæreste av å sove dårlig.

Men, finnes det noe kjedeligere å snakke om enn hvor trøtt man er? Nei, eller jo, kanskje. Hva man drømte i natt, det er kanskje noe av det kjedeligste jeg vet om når folk sier sånn, herregud, vet du hva jeg drømte i natt, eller? Nei, fortell meg alle detaljene. Men skal jeg si til dere hva jeg drømte i natt? Ok, jeg må faktisk si det. Jeg drømte at jeg skråla. Skjønner dere? Da.

Da er det ikke mye hjerneceller igjen i det hun er. Jeg drømmer enten sånn super innviklet skrekkfilmscenarier hvor jeg dreper folk og er helt gæren, eller så drømmer jeg at jeg bare sitter og scroller. Nei, men drømmer, som sagt, vi skal ikke snakke om det. Eneste gangen drømmer faktisk er gøy å høre om, det er hvis jeg selv har vært med i drømmen. Da kan jeg godt høre om det. Da er det sånn, åja, jeg var med? Hva gjorde jeg da?

Nei, du spiste mango. Hæ? Spiste jeg mango? Jeg pleier aldri å spise mango. Det er helt sjukt at jeg drømte det da. Uansett, nå går vi også inn i perioden der alle skal vise hvor fantastiske året har vært på Instagram. Noen har jo sånn her fra hver måned til måned. Januar gjorde jeg det, februar gjorde jeg det, se så mye jeg har gjort.

Jeg kommer sikkert til å gå på den smelten selv. Se alt det gøy jeg har gjort. Det er kun dere som hører på podcast som vet hvor miserabel jeg egentlig er. Men jeg får opp alle de postene. Noen lager video, noen lager bildegreier med alt de har gjort. Og det vises jo selvfølgelig kun det beste fra året. Men da fikk jeg jo sånn, men hva faen, hva mye folk har gjort da? Hva er det jeg har gjort i år egentlig? Og da måtte jeg stille meg spørsmål. Hva har, hvis vi ikke kommer på med en gang hva som har vært skikkelig bra i år, hva har vært skikkelig dritt i år?

Og det har jo ikke vært noen helt sinnssyke nedturer for meg. Men jeg tror det også har vært at det ikke har vært noen helt sinnssyke oppturer, kanskje. Jeg husker veldig godt på nyttårsaften, før jeg fikk barn, så skulle man alltid, i hvert fall den gjengen vi var, så skulle man si den største oppturen og den største nedturen fra året. Og da hadde jeg alltid en lang liste begge veier.

med et eller annet sånn stort som har skjedd. Enten at man ble gravid eller fikk barn, men nå har jeg jo en toåring. Så det i seg selv er jo helt sinnssykt og helt nydelig. Men det var ikke de der...

andre oppturene. Fordi man på en måte har vært veldig mye hjemme og levde veldig et rutineliv som har kanskje vært litt uvant for meg. Men det beste i år er jo da å være mamma. Det er veldig gøy å se på bilder fra sønnen min tidligere år. Da ser du jo hvor mye som har skjedd, hvor lenge siden ting er. Sånn jeg så på bilder i fjor, så kunne jo ikke Matteo engang snakke. Jeg kunne ikke ha en samtale med han.

Nå kan vi ha lange samtaler. Han kan si hva han vil spise, hva han vil leke med, hvor han har vondt på kroppen. Jeg skjønner ikke hvordan livet var for et år siden, hvor jeg ikke kunne kommunisere med sønnen min. Da måtte jeg bare gjette.

Gjette alt da. Måtte kjenne bak i nakken om han var varm. Måtte gjette meg til hvorfor han gråter. Nå føler jeg at det er liksom ti kilo av skuldrene mine fordi at han hvertfall kan si hva som plager han. Jeg tror at jeg kler denne alderen her veldig godt. To år. Jeg tror ikke jeg kledde så mye den der baby-baby-tiden. Hvor man ble liksom sittende og amme åtte ganger for dagen. Sykt trøtt. Jeg er trøtt nå også selvfølgelig. Men før var jeg et vrak. Jeg følte meg som en skitten vrengt klut som bare lukta vondt hele tiden.

Og alle er sånn, du må bare nyte, nyte, nyte, nyte. Å, du kommer til å savne det så mye. Så jeg er sånn, jeg savner det ikke så mye, altså. Jeg ser på babybilder av Matteo og er sånn, herregud. Men jeg savner det ikke heller. Jeg er veldig glad for at han er den alderen han er nå, fordi jeg synes det er skikkelig, nå er det på ekte, skikkelig, skikkelig gøy. Fordi denne perioden her, kjenner jeg jo at jeg kommer til å savne veldig, veldig mye. Hver dag så er det noe nytt, og det er bare veldig, veldig gøy. Nå skjønner jeg hva folk mener at det er skikkelig gøy.

Det var gøy før også, men på en annen måte. Da var det mer å leve og komme seg gjennom dagen, og være bekymret for at han har det fint, og har han det bra. Det er glad at jeg har kommet dit som en bedre mamma, og mer avslappet, og kommet saktere, men sikkert tilbake til livet, og fått mulighet til å jobbe mer, og gjort noe nytt.

Ja, dette eskalerte, nå snudde det helt. Jeg er veldig fornøyd med at du var her. Ja, det er det det handler om. Man må bare si det negative først, og så det positive, så skjønner man at det positive alltid veier over.

Dette får jeg fortelle rundt middagsbord på Nydelsraften. Eller i år blir det jo ikke det. Det blir å sitte i ullundertøy på en hytte uten vann, som jeg faktisk gjør i år. Vi har en liten gjeng med andre par som også har barn på samme alder. Da sto det mellom en superluksushytte som vi måtte betale en del for, eller få låne en hytte gratis, men som var veldig mer primitiv. Der tapte divan selv, der tapte influenseren, å må på en farmenhytte.

Så den er bare å stå i, altså. Det blir bra. Ok, jeg har notert meg selv et spørsmål til meg selv. Er det noe plan for neste år? Blir det mer podcast? Svaret er ja. Men jeg vet ikke hvor lenge. Hva tenker dere? Gjerne svar meg, da. Ja.

er det fortsatt mer man kan snakke om? Vil dere ha mer? Det begynner jo også å gå litt tomt for kjente profiler med barn. Eller det gjør det ikke, men det begynner å gå tomt for kjente profiler med barn som jeg har lyst til å snakke med. Men forløpig så fortsetter vi som sagt fra 6. januar. Og jeg har allerede...

Jeg har tre-fire gjester til neste år, og de tror jeg kommer til å levere knallsterkt, så det er bare å stay tuned. Jeg tror vi går videre nå, jeg har med noen spørsmål fra Instagram. Ok, først, jeg hadde egentlig ikke tenkt å svare på denne, fordi jeg føler at jeg snakker om dette i hver eneste episode. Men nå har jeg fått ti spørsmål om det, og det er, tenker du har flere barn? Jeg vet ikke om dette er folk som hører på podcastene jeg.

Men det er kanskje at de ikke er fornøyd med svaret mitt. Akkurat nå i livet så vil jeg ikke ha flere barn. Fordi jeg vil ikke gå gravid. Jeg vil ikke føde igjen. Det tenker jeg var helt greit å ha gjort en gang i livet. Trenger ikke gjøre det igjen. Amme, jeg må ikke gjøre det igjen heller. Akkurat nå er livet helt perfekt med ett barn. Jeg er så glad jeg tok den avgjørelsen å få et barn på akkurat det tidspunktet og akkurat den alderen jeg er i.

Selvfølgelig er det litt kjipt nå at jeg føler at jeg må gjøre det nå. Det er nå eller aldri. Innen hvertfall to år, så må jeg virkelig bestemme meg. Og det suger hardt. For jeg, som sagt tidligere, jeg skulle gjerne ha ventet fem år. Jeg føler at jeg ikke vil ta vekk tid fra Matteo. Jeg føler jeg hadde savnet han så mye hvis jeg skulle tilbrakt tid med noen andre nå. Han er jo sikkert med begge, men jeg hadde mistet ekstremt mye tid med han, og bare tanken på det. Nei, jeg synes det er den største gaven du kan gi til han, det er å få et søsken.

Men du tar jo også vekk veldig mye tid med meg, da. Så jeg er litt sånn del på det der. Jeg tror hadde vi hatt masse familie som bodde rundt oss, og visste at vi kunne få masse hjelp, så kanskje. Og så er det ikke noe å legge skjul på at det var en skikkelig hard start, med at man vet ikke om man får et helt friskt barn. Og hvis det skulle skjedd igjen, at vi fikk et barn som ikke var 100% fra starten av, og som fortsatt er utfordringer med, så... Nei, sykeminn hadde ikke taklet det, altså.

Ja, så det var mitt tydelige svar da. Det var vel egentlig nei da, som var svaret. Har du klikket skikkelig på ungen din noen gang?

Er det spørsmålet her? Ja, men ikke på ungen min. Jeg har klikket, men da har jeg gått ut av rommet og skreket i en pute eller slått litt i veggen. Hvis det er sånn klikking man mener. Og klikket at jeg har begynt å gråte. Men da har jeg ofte forlatt han, hvis du skjønner. Da går jeg ut av rommet, og så gråter jeg. Jeg har også gråt ut foran han et par ganger, men han blir veldig, veldig lei seg når han ser meg gråte. Det var litt flaut for de her om dagen, så da skulle jeg ha premiere på juleshowet mitt. Ja.

om to dager, og Mathias skulle på sykehuset, og jeg var litt sånn nervøs for veldig mye ting. Ja, og i hvert fall da så var han veldig mye mer krevende, og gråt og suttret, og ville ikke ha på seg noen klær, ville ikke spise noen ting, ville ikke barnehagen, ville ikke sitte i vagnet, ville ikke kjøre, altså han ville ingenting, og

Og til slutt så bare satt jeg meg ned en gang og gråt. Men da gikk jo han i barnehagen og fortalte til alle barna og alle som jobbet i barnehagen at mamma lei seg, mamma gråter. Så de barnehagetanten jeg skulle komme og hente han var sånn, du

Du, hvordan går det egentlig med deg? TikTok Science sier at toåringer ikke føler empati, men han ble skikkelig lei seg når han så at jeg var lei meg. Og jeg vet ikke om det er dumt at jeg viste følelse foran han, eller ikke, men akkurat den dagen klarte jeg i hvert fall ikke å kontrollere det. Hvorfor begynte jeg å fortelle det her igjen? Jo, for det er jo å klikke litt på ungen, eller miste kontroll, er det vel da. Men sånn hadde jeg det jo nesten helt frem til nå.

At jeg var redd for at jeg skulle klikke, eller bli sinnet, eller få en reaksjon hvor jeg bare tar tak i han, for at følelsene bare renner over. Men det har jo heldigvis aldri skjedd. Men det er samme som at jeg går rundt og er redd for å miste han i bakken, eller falle ned trappa, eller jeg blir redd når kjæresten min kaster han i lufta, så tror jeg at han bare skal ikke klare å ta han imot. Jeg håper det er flere som har det sånn, i hvert fall det tror jeg. Det er sikkert derfor spørsmålet kommer opp, og har du noen gang klikket? Kanskje det er noen der ute som har...

klikket skikkelig, og det forstår jeg veldig godt, fordi de kan fade meg være irriterende, og de kan treffe en eller annen nerve som du bare ikke trodde at man hadde i seg. Ok, nytt spørsmål her. Fikk du ny personlighet etter du ble mamma? Ja, det gjorde jeg vel. Men så kom jeg tilbake igjen da. Det er jo nesten tre år siden jeg ikke var gravid.

Og man forandrer seg jo i løpet av årene også. Nå føler jeg meg fortsatt som meg. Så ja, det forandrer seg en liten periode med prioriteringer. Men jeg har fortsatt lyst til å gjøre akkurat det samme, jeg bare prioriterer det ikke. Men skal jeg prøve å si det kort svar, så vil jeg si nei. Jeg er samme menneske som jeg var før jeg fikk barn. Så er det et litt sånn spørsmål her om hvordan har du og kjæresten din det sånn egentlig? Jeg synes ikke det er vanskelig å svare på, fordi at...

Jeg har jo snakket ganske mye om han her, litt for mye. Jeg har nok kanskje delt litt mye enn det jeg trenger, fordi jeg har lyst til å heller være ærlig på det. Jeg føler at så mange kjente mennesker jeg snakker med, som er bare sånn, vi er så forelsket, og vi har det så bra. Og så kan de kanskje si når vi er ferdige å spille inn podcasten, at vi har jo ganske mye utfordringer da.

Men det vil man liksom ikke si. Men sånn, nå spørsmålet er hvordan har dere sånn egentlig? Så tror jeg kanskje egentlig at vi ikke har det så ille som jeg skal ha det til. Det er bare at vi har blitt det parre sånn klisjé

at vi forandret oss veldig når vi fikk barn. Altså ikke vi forandret oss, men hele forholdet ble bare en helt annen dynamikk. Så det er rart å ha en kjæreste som bare alt har gått på skinner i ti år, og så får man et barn sammen, som gjør at man blir enda tettere og har vært gjennom det sykeste i livet. Og vi begge to elsker sønnen vår så høyt, og det er så fint å se at han er like glad i sønnen min som jeg er, og han er en så bra pappa. Men så...

Har det også gjort at vi...

Ikke er der hvor vi skal være da. Og så må man bare stole på det som alle sier, at det er bare en periode. Jeg krever at ting skal være bra. Det skal være på topp. Og når det ikke er det, så blir jeg veldig lei meg. Hvis det er dårlig stemning, dårlig kommunikasjon, vi prioriterer ikke hverandre, den fritiden vi har prioriterer vi på vennene våre og noen andre. Ellers så prioriterer vi det på Matteo. Så vi velger hverandre sist da. Men det er jo begge to som bare må...

skjerpe seg kraftig da. Og så handler det jo veldig mye om, som dere kanskje skjønner, jeg er en person som samlinger meg veldig. Samlinger meg med veninner som er i sånn datingfaser nå, som er nyforelsket, hvor alt er perfekt. Og hvis jeg forteller noe som plager meg med kjæresten min, så sier de «Åh, han ville aldri gjort det!» Og så er det sånn

Ja, men dere har dejta et halvt år. Det skjer ting. Man glemmer den at vi har også vært helt sinnssykt nyforelsket og hatt det dødsbra i ti år. Så vi kan ikke bare få et fantastisk barn, og så skal vi slutte å være glad i hverandre. Ja, i og med at jeg svarer så lenge på hvert spørsmål, så tror jeg kanskje bare vi rekker et spørsmål til. Er det noe du vil gjort annerledes i basjeltiden nå? Jeg vil nok mest sannsynlig ikke vært så redd. Jeg...

Men hva gjorde jeg i barseltiden da? Det var jo det. Det var jo 20 minus ute, husker jeg. Og jeg var jo mest hjemme. Jeg hadde heldigvis gode venner som kom på besøk. Jeg ville kanskje satt enda mer pris på de.

Fordi når jeg ser tilbake på det, så var ikke jeg en sånn kjempegod venninne til de som fikk barn før meg. Det var ikke sånn at jeg dro inn med godteri og passet ungene deres mens de fikk tatt seg en dusj. Og det er litt sånn viktig at man tenker litt sånn, what goes around comes around. Men ja, nå svarte jeg vel egentlig ikke på spørsmålet. Er det noe jeg vil ut annerledes? Ja, hvis jeg skulle gjort det igjen, så ville jeg bare vært mye flinkere på å gjort ting. Jeg var ganske redd. Jeg var mye hjemme, som sagt.

og forventet at folk skulle komme til meg. Jeg tror det hadde vært kjempebra for meg å komme meg mer ut av døra, melte meg på ting som egentlig kanskje kan være kleint. Jeg er veldig dårlig på å gjøre ting alene. Men jeg ser jo at det finnes masse tilbud for sånne varselgreier. Folk tipset meg om sånne der, ja, men det er sånne der kor i kirke med sånne babykor. Jeg bare sånn, skal jeg dra alene på babykor? Nei. Og så tenker jeg sånn, jo,

Skal du sitte hjemme da, og se på reality? Eller skal du gå ut og kanskje se noen folk? Jeg husker jeg syntes det var veldig ubehagelig å amme på kafé for eksempel. Følte at alle så på meg. Så jeg hadde hatt mye mindre sperrer for sånne ting. Bare vært mye chillere. Og det tror jeg man hadde vært med barn nummer to.

Så det hadde jo sikkert vært et pluss da, med å få fått et barn igjen. Og helt til slutt så vil jeg bare ta en liten recap dette podcaståret. Den fineste episoden, det synes jeg er, åh, den står mellom Vinny og fingeren. Jeg tror jeg går for Vinny der. Det var mye smart som kom ut av en 50 år gammel tidligere harsrøyker-rapper.

Alle har vært veldig fan av Barcelona-sangen, selvfølgelig. Jeg og Chave, når vi skrev den, så hadde vi aldri vært i Barcelona. Nei, det er det syngeste jeg har hørt. Første gang vi var i Barcelona var når vi var og filmet musikkvideoen til Barcelona. Nei. Rareste episoden, det er nok med Lars Deli, som er psykolog, som jeg hadde i sommer. Den var faen meg rar, og jeg bare lo meg gjennom hele episoden.

Jeg anbefaler veldig stert skilsmisse på folk. Gjør du det? Ja. Og så du er en psykolog som kan sitte og ha to mennesker i parterapi, og så kan du si sånn, jeg vet ikke hva, jeg tror dere bare skal skille dere. Jeg pleier å tenke det. Så jeg har faktisk skyttet med en parterapi. Mestas, det vil jeg si kanskje var Dorte Skapel, levende legende. Hun også leverte bra, altså. Hun var sånn jeg kanskje kunne tro var sånn veldig diva, men så var hun ikke det.

Og så skulle Maria ha en annen event eller happening som hun skulle gjøre, og hadde fått spons. Kom ned da hun bodde i kjellerleilighet, så vi hadde kjelleren, og den sponsen lå liksom utover bordet. Så så jeg på og tenkte, hva er dette for noe? Så jeg løftet opp en sånn greie, og så sier jeg til henne, hva er dette for noe? Mamma, det er en dildo, du kan godt få en. Da tenkte jeg, herregud!

Morsomste episoden, der står jeg mellom Terje Sporskjem og Kristian Mikkelsen. Tror jeg går for Terje Sporskjem. Jeg lo bare så trinene hans, og det var så mye rart som kom ut av den skjeften der. Jeg føler du kunne blitt en veldig pen kvinne. Jeg tror jeg har vært ganske digg som dame. Har du en søster? Jeg har en søster, ja. Er hun digg? Ok, vi går til neste spørsmål. Du fridde på direkten på P4. Ja, ja, ja. Står du inne for det ene og det andre? Neida.

Og så hvem som jeg har kommet best overens med, det er kanskje Aftur Nærdrum, som også synes er litt overraskende. Jeg synes at den var litt sånn annerledes. Hun var bare så fin, og hun var så nysgjerrig på meg. Det er jo veldig hyggelig når det går begge veier, når begge to er veldig nysgjerrig på hverandre, enn at det bare sitter en person og svarer på spørsmålene mine.

Før jeg fikk barn, da var jeg litt sånn lei av feminisme. Jeg tenkte litt sånn, nå må dere gi dere da. Ja, dere er så sinne, slapp av litt. Det er ikke så ille å være kvinne. Men så fødte jeg, og da endret alt seg. Rett etter jeg presset ut myte, så sa jeg til Daniel, nå skjønner jeg at kvinnen er alt. Kvinnen bærer hele verden. Dere bare er bruksverktøy.

Jeg føler jo at jeg har lært generelt veldig mye av gjestene mine. Jeg synes de sier mye fint, leverer mye bra. Og hvis dere har noen ønskegjester, så må dere veldig gjerne sende meg en melding, for jeg er litt nysgjerrig på hvem er det dere vil høre. Vil dere høre bilder av folk dere hater, eller folk dere elsker? Det lurer jeg litt på. Nå er det på tide å nyte jula litt. Da tar jeg også meg en liten uke juleferie.

Jeg vil gjerne takke dere som har vært med dette året her og hørt på podcasten. Det settes utrolig stor pris på. God jul, godt nyttår. Vi høres til neste år. Takk for meg. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simpel. Takk.

Lignende

7/14/2025

Er det noe liv?

"Mistet mange venner etter jeg ble mor" med Nora alene i studio

Nora er på ferie, men rekker innom studio for en liten sommerprat! Ferie med en ettåring er ikke ferie - det er bare å være et annet sted med barn. Jeg forteller om et nytt traume: hvordan en svær edderkopp bodde inni sokken min altfor lenge, og hvordan face recognition på iPhonen ikke kjenner meg igjen når jeg har mensen. Jeg svarer også på noen lytterspørsmål igjen: Har jeg planer om å bruke GPS-klokke på sønnen min? Hva er grunnen til at jeg har mistet flere venner etter at jeg fikk barn? Og hva er mine konkrete mål for høsten?Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/20/2026

Er det noe liv?

Jonas Kinge Bergland: “Det virker dritkjedelig å få barn”

Jonas Bergland er på besøk, og vi har en gøy og ærlig samtale om det å ikke egentlig ha lyst på barn. Han forteller om hvorfor foreldrelivet virker mer kjedelig enn fristende, frykten for å miste frihet – og hvorfor han mener det kanskje ikke er så vanskelig å være far likevel. Samtidig er vi innom alt fra hypokondri og kosttilskudd (som han mener er “fullstendig meningsløst”), til hva som faktisk gir livet mening. Vi snakker også om forhold, abort, det å stå i valget om barn – og tanken på om man går glipp av noe hvis man lar være.Spørsmål kan sendes til @noraangeltveit på InstagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.asDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

3/4/2025

Laster

"Har du noen gang klikka på barnet ditt?" - Med Nora alene i studio

Transkript

Lignende

"Mistet mange venner etter jeg ble mor" med Nora alene i studio

Jonas Kinge Bergland: “Det virker dritkjedelig å få barn”

"Mistet mange venner etter jeg ble mor" med Nora alene i studio

Jonas Kinge Bergland: “Det virker dritkjedelig å få barn”

Iselin Guttormsen - "Du er litt pick me girl, Nora!"

Fødsel, ambulanse & tiden etter - Med Bahare Viken

Siri Kristiansen - "Skrek; redd meg og ikke babyen!"

"Influensere som tjener penger på snap-fødsel er jo gærne" med Nora alene i studio

Helene Olafsen - "Barn er som alkohol; forsterker det verste i deg"

Pilot: "Trodde jeg ikke kunne få barn.. nå har jeg en podcast om barn!" Med Kelly Bricen