Silje Sandmel - "Sier heller vi har klamydia enn betalingsproblemer"

00:00
I denne podcasten diskuteres utbrenthet, økonomiske utfordringer og betydningen av å ta pauser for mental helse.
02:29
Taleren reflekterer over utbrenthetens symptomer og erfaringer, og viktigheten av å lære seg å slappe av.
10:12
Talen belyser den stigende økonomiske skammen i samfunnet og viktigheten av å hjelpe dem som sliter.
17:22
Unge som sliter med økonomisk usikkerhet opplever lavere livskvalitet, angst og depresjon, men økonomi er ikke et fokus i behandling.
21:29
Podcastsegmentet diskuterer hvordan man kan oppdra barn økonomisk bevisst og unngå unødvendige utgifter i barneoppdragelse.
Transkript

Du hører på en podcast produsert av Simple. Jack Daniels blir overalt i verden med stoltserviert. Fra fine lokaler til kleine kniper om døra. Uansett hvor du går, i hver bar kjenner du noen med navn. Jack. Jack og Coke. En skatt av Jack. Jack Daniels, takk. Litt til. Det gjør Jack til Jack. Nå bestiller du i dine favorittbarer.

Eller endelig den moment genisen.

I

Nå tester vi på monday.com

Er det noe liv her? Ja, her er det liv, vet du. Er det noe liv, Sille Sandberg? Nei, det er ikke noe liv igjen. Nei, vi har akkurat snakket om at det skjer mye for tiden. Ja. Du satt oppe til klokka to, og så stod du opp klokka halv seks igjen. Ja, det er ikke bra. Det er oppskriften til...

utbrenthet. Jeg har vært der to ganger, så jeg vet jo oppskriften. Men jeg synes tydeligvis det er veldig gøy å følge den da. Du elsker å gå på en smell. Hva gjør jeg ikke det? Jeg er litt sånn artig. I går glemte jeg hva barna het, så nei, jeg kan ikke skylle på Ametoket. Men du har mange barn, så det er ikke rart at du glemmer litt av dem. Ja da, jeg har tre barn. Men det er klart at når du går gjennom, du starter med mannen. Hahaha.

Og så går du gjennom hele reglene? Og så går jeg gjennom hele reglene. Og så er de sånn, mamma, takk, tusen takk for at du husker meg. Du ser veldig freshet da, for å være nærme reglene. Takk, ja, men det er sånn. Jeg går med det altså. Fordi at nå, jeg virkelig tenker at nå er jeg nødt til å bremse. Og så, akkurat som jeg har gjort de andre gangene, så tenker jeg sånn, men jeg skal bare. Ja.

Jeg skal bare. Så jeg vet nå at jeg nærmer meg det stupet. Jeg skal bare gjennomføre denne podcasten her, og et par andre til. Og så skal jeg slappe av litt. Så skal du ta til Maldiven i to uker? Nei, men det som er farlig, for rett før du går på NJML, altså blir utdrevet, så har du sykt mye adrenalin.

Ja. Sånn at du liksom, det er derfor det heter at du går på dekken. For at du tror at du er så langt unna, for du har masse energi. Mhm.

Og jeg har jo stort sett mye energi hele tiden, så jeg tenker ikke så mye over det. Men det er klart at... Du har tenkt bare, herregud så deilig at jeg har så mye overskudd for tiden og sånn. Ja, selv om jeg sover tre timer om natten og sånn. Ikke bra. Fordi jeg vet ikke om jeg har gått på veggen, eller det nærmeste jeg kan se for meg var at når jeg hadde et lite barn, og det var veldig mye som skjedde, og at jeg fikk et veldig panikk-anfall da.

og måtte bli hentet av ambulanse og sånne ting. Så det kaller vel kanskje å gå litt på veggen, at de sier at nå må du bare ligge i senga i to uker. Men er det forskjellige måter å gå på veggen, eller er det det at du ikke klarer mer å gjøre noen ting? Hva vil du si å gå på veggen? Det er et veldig godt spørsmål. Jeg har en podcastepisode hvor jeg har en genforsker som faktisk forklarer hva som skjer

helt ned på, altså, cellenivå, når du, når du blir utbrent, for det er jo at, så jeg kan ikke gjenfortelle alt dette, Nei, det skjønner jeg. Fordi hun kan det, ikke jeg, jeg bare har erfart det, men, men det er jo mange type, stadier, i utbrenthet, altså, de, de, den første gangen jeg ble utbrent, så var det jo, altså, da var det mørkt, altså,

Da lå jeg inne på et rom og orket ikke lys, lyder. Da hadde jeg latt det gå alt for langt. Andre gangen så fikk jeg en del signaler, spesielt hodepinne, og så merker du at du ...

Det ene er at du kan få angstanfall, så som du fikk, eller at du blir deprimert. Men det er en sånn monotom tilværelse. Litt som når du ser livsstreken din, eller livsknisten din, bare som en strek. Du føler ikke noe glede, og du føler ikke sånn dyp sorg, eller det er litt mer sånn apatisk, hvis du skjønner. Og så blir man tiltaksløs, og så orker man ingenting, og så ja...

Så andre gangen klarte jeg i hvert fall å stoppe. Da trengte jeg jo bare tre... Altså første gangen tok det jo halvandet år. Andre gangen tok det vel tre-fire måneder.

Men halvannet år med hva da? At du ikke kunne gjøre noen ting? I begynnelsen er det litt mer sånn at du, eller i hvert fall jeg da, du våkner om morgenen, og så føler du deg egentlig bare fyllesjukk. Du er kvalm, orker ikke. Så jeg trodde jeg var gravid, og skulle ha mitt fjerde barn. Og det var jo ikke, det var litt sånn, det aksepterte jeg, og det tenkte jeg, dette takler vi i.

Og etter utallige graviditetstester, jeg tok jo sånn ultralyd to ganger, for jeg trodde jo ikke noe på at det ikke var et barn der. Det var alle symptomene. Du tåler da heller ikke sånne parfymelukter, det gjorde i hvert fall ikke jeg da. Så det var litt sånn, jeg lette etter en årsak til hvorfor jeg hadde det som jeg hadde det. Så når jeg da ikke var gravid, så var jeg sånn, ja, men da har jeg hjernesvulst da.

Fordi noe gærent er det. Så jeg brukte nok alt for lang tid på å finne en årsak bare. Helt til noen sa til meg at «Men Silje, du er utbrent». Og jeg bare «Det er ikke noe årsak. Det er ikke noe sykdom. Jeg kan jo ikke legge meg ned. Det er ikke noe diagnose». Og de bare «Jo, det er jo det».

Så jeg tror den der å akseptere og bare, ok, dette kommer til å ta tid, det var utrolig vanskelig. Hvertfall for en sånn utålmodig person som meg. Og jeg likte jo ikke situasjonen jeg var i, jeg ville bare ut av det. Så jeg bare gi meg noe medisin, noen piller, en operasjon, sånn at jeg kom meg ut av, unnskyld uttrykket, et helvete.

Men hva må man gjøre da? Hva er medisinen på å fikse det? Er det å ta det helt med ro? Dette høres jo veldig sånn, og det er ikke så enkelt, men det er å gjøre ingenting. Jeg måtte skrive en stor lapp til meg selv,

gjøre ingenting, fordi jeg har aldri i mitt liv gjort ingenting. Jeg er en person som bare, jeg er jo høyt og lavt og legger meg selv ned, til og med hvis jeg skal se på TV som jeg er seppe. Og skrolle og høre på podcast samtidig. Så det var veldig sånn...

jeg hadde ikke lært meg det rett og slett og det beundrer jeg jo folk at de klarer å bare koble ut, for det er det med å dra ut kontakten, virkelig

Når du slapper av, mener likevel gjør alle disse tingene og tenker på hva er det barna skal neste uke, hva skal jeg lage til middag i dag? Du kobler jo aldri ut. Hvertfor kvinnegjern, tror jeg, ekstra når man har tre barn. Det er sånn eddikospinn, som bare spinner og spinner og spinner, helt til det nettopp blir større og større og større. Så det er jo en kunst å klare å slappe av.

i hodet, og jeg prøvde jo å meditere. Ja, hvordan gikk det da? Jeg ble ikke så dårlig. Og så ble jeg jo skikkelig lei da også, fordi alle rundt da, spesielt når jobben, altså HR skulle hjelpe meg, så var det sånn, jeg går deg en tur da. Få litt energi. Vær litt sosial. Og jeg bare, ok.

Ok, jeg klarer ikke å gå med en tur. Så da ble jeg jo kjempeleim av at jeg ikke klarte å mestre det. Og jeg hadde i hvert fall ikke lyst til å være sosial, fordi jeg liker jo å gi. Men at ikke du klarte det fysisk, eller at du synes det er så sjelig å gå en tur? Nei, det klarte du ikke. Jeg hadde jo ingen krefter. Nei. Altså, det var jo liksom... Det var så ille, ja. Ja, ja. Og jeg tror sånn, den reisen da, den var helt jævlig. Men fy fader, hva jeg lærte av den. Mm.

Altså det er jo sånn, jeg hjelper jo mennesker som har økonomiske problemer, og det er jo en av grunnene til at jeg nå har begynt for meg selv.

er jo fordi at når du har økonomiske problemer, så er det også stress. Og det fører til at du blir utbrent. Så når man ser på luksusfeilene, så kan mange tenke sånn, ja, hvorfor åpner de ikke regningene? Fordi du orker ikke. Altså, jeg orker ikke å dusje på en uke. Jeg orker ikke å gå opp av senga. Så skal du liksom åpne regninger? Nei, du skyver problemene bare langt fra deg.

Ja, så du har veldig forståelse for mange av de du har møtt, for eksempel på luksusfølgen og sånn da? Ja, det er noe med at jeg har nok alltid vist forståelse, men jeg har aldri forstått. Så det er to vitt forskjellige ting. Man kan alltid være empatisk og vil hjelpe,

men så lenge man ikke har vært der. Det er litt sånn som barneopptragelse, eller jeg kan ikke sammenligne, men du har jo barn selv, og så har du sikkert gitt masse gode råd om barneopptragelse til andre. Ja, ja. Jeg vet jo fasiten, jeg bare bruker den ikke selv. Og så får du barn, og så bare, ok, det var sånn det var, ja. Ikke sant? Så det er noe med at...

hjertet mitt brenner så utrolig for alle disse menneskene som har det helt jævlig, ikke sant? Det er jo mange som tar livet sitt. En av fem som har alvorlige betalingsproblemer har jo forsøkt å ta sitt eget liv. Altså det går, man føler at det er ingen vei ut. Og det er derfor jeg tenker at, vet du hva, dette her er mitt livsmisjon, er jo det der å hjelpe de som ikke klarer å komme seg ut av det. Fordi

Fordi det er så jævlig. Jeg vet jo jævlig det er. Ja, for nå har vi jo nevnt det allerede. Du var programleder for Luksusfølgen, og så har du jo, og så er du i lomma på Silje, og så har du også podcasten Sund økonomi. Ja. Legendariske program. Jeg husker Luksusfølgen. Jeg elsket det, altså. Ja, jeg er liksom, jeg synes det er et bra konsept at man kommer seg ut, altså de får virkelig god hjelp.

De programlederne er helt fantastiske mennesker. Men jeg synes samtidig litt sånn konseptet gjør at det blir litt mer tabu rundt økonomi. Og det liker jeg ikke. Fordi folk som ser på er litt sånn, er det mulig å være så tjukk i hodet? Og det hører jeg. Ikke si det til meg, for da får man en dam på toget. Nå er jeg bare den søteste damen, for hun bare sa det til meg. Er det mulig å være så tjukk i hodet? Og jeg bare...

ok, nå skal du høre her. Det er fint at du kjemper for det da, i stedet for at det blir nedlatende toner mot de som du skal hjelpe, og dette kan du. Så er det jo veldig fint at du er på dem sitt lag. Ja, og det handler liksom ikke om at selv om man ikke håndterer økonomien sin, så handler det ikke om at man er noe mindre smart enn andre. Det handler om at kanskje man ikke evner det. Man har kanskje ADHD.

veldig mange har ADHD. Og det er for en som har det utrolig vanskelig å styre økonomien sin. Det viser jo all forskning. Så det er så mange elementer

som man ikke vet om. Og jeg synes jo det å dømme mennesker, det er jo helt forkastelig. Og jeg skjønner at kanskje folk ikke mener noe vondt med det, men når du sier det høyt da, så kan det kanskje føre til at de andre på toget som hørte det, og hvis det er to stykker da, som sitter der og har betalingsproblemer,

så vil jo ikke de si det til noen, fordi at de er redde for å få den i fleisen. Og det er det folk sier til meg, at de er kjemperedde for reaksjonen til folk, fordi at det er blitt tabublagt. Og den tabun skaper vi jo selv, ved å si sånne ting. Er det mer skam nå å ha dårlig råd enn det var før?

Jeg tenker jo at nå er det flere enn noen gang før som faktisk sliter. Hvis man får en uføresett regning på 20 000 i posten, så er det over en million mennesker som ikke ville klart å betale den regningen. Halvparten av Norges befolkning bekymrer seg over økonomien. Og det er en tredobling av folk som er i økonomisk krise fra før korona. Så det er klart at det er mange i denne båten.

Men man snakker ikke om det, og da vil ikke de rundt deg heller si, oi, det føler jeg også på. Vi er jo mer villige til å si at vi har klamydia, enn at vi har betalingsproblemer, og det synes jeg er synd, fordi det er litt sånn som jeg sa at

Jeg synes også det var veldig vanskelig å si at jeg var utbrent, for det var litt sånn «Åh, dette har jeg forårsaket selv». Jeg sørte meg hvordan kunne jeg klare å la det gå så langt? Det med å minne meg selv på å si noe. Men hvordan klarte jeg det? Dette her er bare mitt eget kaos. Så jeg var kjempesatt skikkelig langt inne. Men det er klart, når jeg åpnet meg og sa det,

Til og med på vei til barnehagen, så har folk bare, «Å, jeg har ikke sett deg på en stund». «Ja, nei, nå har jeg liksom...» «Det er fordi nå har jeg begynt å klare å gå til barnehagen, jeg er utbrent». Og da har folk åpnet seg. «Ja, det har jeg vært. Å ja!» Ja, det er flere man tror, sikkert. «Å ja!» «Å ja!» Så mange. Og det er litt sånn nå, når jeg snakker høyt om økonomi og hva det gjør med oss på podcastene, så

Så jeg får jo så mange meldinger fra folk som bare takk for at noen ser og forstår og hjelper meg til å kanskje fortelle det til bestevenninnen min, eller bestekompisen min.

Men jeg har jo inntrykk, jeg har jo flere venner som sliter økonomisk, som synes alt er jo dyrere nå, renta har gått opp, og matprisene er høyere. Jeg føler at folk flest rundt meg sliter økonomisk nå. Det er på et nivå at de klarer seg, men det er veldig mye mer prat om at man ikke kan dra på de samme feriene man kunne før, eller at man kan ikke bare gå amok.

mokk på meny lenger. Så det er på en måte ilandsproblemer, men det er jo veldig nytt for folk dette her nå. Er det sånn at matprisene for eksempel har gått opp, så skal det vel veldig mye til for at de går ned igjen? Ja, det skjer jo ikke. Det gjør ikke det? Nei. Det

Det er på tilbud i så fall da. Så jeg synes det er veldig morsomt. Det er litt sånn der, mannen min da, han er sånn, ja ja, vi kjøper melksjokolade når det er på tilbud i 25 kroner. Jeg er sånn, vet du hva, jeg tror faktisk den aldri nå kommer til å komme ned i 25 kroner. Nei.

Jeg fikk helt sjokk. Nå har ikke jeg kjøpt melksjokolade på en stund, men plutselig tenkte jeg, nå skal jeg unne meg det. Jeg spar sånn 85 kroner. Ja, det var kanskje på Jokeren eller noe sånt. Ja, ja. Men det var den jeg ville ha, den beste av dem, holdt jeg på å si. Den kostet 85 kroner, ja. Ja, det er helt sinnssykt. Så det er blitt veldig dyrt, og det er klart at det der

der får vi jo litt hjelp av lønningene som går opp, sånn at vi i hvert fall ikke får dårligere råd. Men ikke sant, dette blir spennende nå, nå får vi se da, med denne regjeringen vår, om de gjør noe tak på skattesiden. Men det er klart at det er utrolig vanskelig for mange. Støtteordningene må de jo gjøre noe med. Og hvis ikke så kommer klasseskille i Norge til å bli kjempevanskelig.

stort gap. Så der tror jeg skatt er en ting, men støtteordninger er helt essensielt. Ja, for da er det sånn i Norge nå at de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Ja, det kan du jo godt si, men du har på en måte igjen halvparten av Norges befolkning nå som er bekymret. Og det betyr jo at man er nødt til å, for eksempel i hvert fall de med barn da,

så er de enda mer bekymret, og de unge er faktisk de som er mest bekymret. Og det er fordi at mange unge har bodd hjemme, og så har de hatt god økonomi. Vi har hatt god økonomi veldig, veldig, veldig mange år nå. Og så flytter man hjemmefra, og så prøver man kanskje å opprettholde

Det man hadde når man bor hjemme, og så bruker man da kredit og forbrukslån for de unge, det går jo bare opp. Og de sier at for unge som har usikkerhetsgjeld, altså kreditkort eller forbrukslån, livskvaliteten der blir ekstremt påvirket. Det fører til sømløse netter og depresjon og angst. Man ser jo at det er flere unge nå som blir uføre utenfor arbeidsmarkedet, som gjør at bestemmeringene blir enda høyere.

Og så er det liksom ingen tiltak da. Mental helse, det omhandler jo stort sett ikke økonomi. For eksempel tiltakene mot selvmord, vi har jo 61 tiltak i Norge. Ingen omhandler økonomi. Så politikerne, de sover jo i timen. De skjønner jo ingenting. Det høres jo sånn ut, for det er jo... Man kan jo være litt sånn, dette må staten fikse, men akkurat det her må jo faktisk... Ja, de må det, ja.

Regjeringen tar tak i det? De må ta tak i det. For jeg hjelper jo folk hver eneste dag, hvor det er ingen vei ut. Og så tenker jeg, men hvorfor har man ikke blå resept da, på økonomisk helsehjelp? Når man

Når man er hos legen, det er ingen i helsesektoren som spør om det. Du får psykolog, ja. Jeg fikk stressmestringkur som gjorde meg enda mer stresset. Altså, det var en hel krise. Jeg var der og bare, oi, jeg visste ikke at jeg hadde så mange problemer. Jeg visste ikke at. Så det var helt jævlig, jeg måtte bare slutte. Men det er en helt annen greie. Men det er ingen psykologer, leger, de snakker jo ikke om økonomi, takket det opp som et tema, fordi de har jo ikke noe tiltak. Mm.

De har jo tiltak til depresjon, her har du lykkepille, eller psykolog, man kan henvise videre. Økonomi? Ingenting. Nå ordner vi deg med det da. Det er det som er ditt mål i livet, heldigvis har vi deg som skal hjelpe den norske befolkningen. Ja, det er jo målet mitt, det er derfor jeg jobber dag og natt nå. Jeg må romme meg litt ned, jeg må.

Altså denne uken her har jeg fått et drømmesamarbeid, og det er Naked. Er det et sted jeg nettkjøper klær, så er det på Naked.com også, det er ikke tull engang. Jeg husker spesielt den tiden hvor jeg var oppe på netten og amma Matteo, da satt jeg sånn der og scrollet på Naked bare for å få litt sånn dopamin.

Jeg tror de andre slitne mødrene sikkert satt sånn og doomskålet på TikTok og sånn, men Naked, da visste jeg at nå kommer det noen nydelige plagg utenfor døren min om to dager cirka, og da skal jeg få den der ekle OnePiecen med sånne melkegulpe flekker og bare få på meg et nytt plagg.

Det er noe med sånn enkel lykke for meg. Man skal sikkert ikke si det i dagens samfunn, men det å bare få på seg et nytt plagg, lukten av et nytt plagg, det gir meg dessverre så mye glede. For en stund tilbake så var jeg på et event på Røde Løper. Jeg synes egentlig at sånne ting er litt flaut. Prøver å gå om vei, for det er ikke alltid de fotograferne kjenner meg igjen, og det er enda flauere, så da løper jeg alltid bak i stedet for. Men denne gangen var det i hvert fall en fotograf som kjente meg igjen og sa «Vi må ta et bildefly, det var så kul i dag».

Tenkte, ok, selv om jeg ikke tror dette bildet ser dagens lys, det gjorde det. Havna på se og hør, og fikk ternekast 1 av Jan Thomas. Drek han og gjette, det var fra Naked, ja. Kanskje ikke så veldig god reklame det jeg holder på med nå. Men poenget er, jeg har aldri fått så mange meldinger og folk som engasjerer seg i at den eneren burde vært en sekser.

Og så lurte jo alle på hvor jeg har kjøpt antrekket, hvor antrekket er fra, og det er fortsatt mitt all-time-favoritt-antrekk. Det er et miniskjørt med matchende kåpe, i litt sånn samme burgunder-slang-skinn-stoff. Ja, det er ikke for alle, men jeg elsker det. Og på Naked så har de jo litt sånne vågale outfits her og der, men de har også veldig mye basisfarger og klær. Jeg elsker for eksempel det store utvalget blesere. De har jo mye sånn oversized, noen som sitter mer sånn formfullt, hva sier man?

inntil kroppen, og så blir det alltid noen ekstra spesielle detaljer på dem. Jeg er også veldig glad i skjolene dem, strikkegenserne, jeg har både sko, vesker, jeans, ja, de har jo egentlig alt der. Og så liker jeg at det alltid er så oversiktlig inne på nettsiden, du får alltid se en sånn catwalk-video av plagget fra alle vinkler, så jeg har egentlig aldri opplevd at jeg måtte bytte et plagg derfra, tror jeg.

Jeg kan faktisk huske at jeg har vært sånn der, åja, den så litt annerledes ut enn på bildet, fordi det har skjedd på mange andre nettsteder. Så ja, hvis du også har lyst til å spice opp høskaleroen din litt med noen nye Naked Essentials, så kan du gå inn på naked.com, og nå er det jo november, og da er det selvfølgelig også Black Week, og jeg har også fikset en ekstra god deal til dere. Hvis du bruker koden ANGELTWEIT, så får du 10% ekstra rabatt i tillegg til alle Black Week-kampanjene. Så da får du 10% opp på en som for eksempel er 40%.

Så den koden kan brukes på alt, også salgsvarer, og er gyldig i en måned. Jeg tror det bare er bortsett fra den helt nyeste influenserkolleksjonen, der er det ikke noe ekstra rabatt oppå der igjen. Yes, merke at jeg ble litt influenset av meg selv der, jeg tror jeg må gå inn og kanskje få råd til den der vinterkåpa jeg siklet på en stund nå der inne. Ja da, takk til min annonsør Naked.com. Jack Daniels blir overalt i verden med stoltserviert, fra fine lokaler til...

Når du er i en bar, vet du hvem du er. Jack. Jack og Coke. En skatt av Jack. Jack Daniels, glede meg. Litt til.

Men tror du ikke også det er jo færre og færre som får barn også i Norge nå? Ja. Og mange av de jeg spør som ikke har barn da, er jo, hva er grunnen? Og det er mange som svarer også fordi at det er dyrt. Hva tenker du om det? Jeg gikk, jeg snakket med en jente, jeg husker ikke hvor gammel hun var, men nærmere 30, og

Og så snakket hun om barn. Og hun sa akkurat det samme. Og det jeg sa til henne da, er at det er... Nummer en, det passer aldri å få barn. Det er ikke sånn at jeg tenkte at nå passer det. Fordi man kanskje får det når man er ung, og så vil man gjerne jobbe seg opp, eller man vil få seg et sted å bo. For mange vil jo være sånn, når jeg er økonomisk stabil, da skal jeg få barn. Riktig. Det er liksom kongstanken. Men så er det jo sånn at...

For det første så tar du ni måneder å gå med dette barnet, og første ni måneder, eller gjennomsnitt, så drikker jo dette barnet bare pupp. Så det er jo ikke noe sånn, og de første leveårene, så er det jo ikke sånn at det er, det er ikke veldig dyrt. Det trenger i hvert fall ikke å være dyrt. Det er jo noe med at man må ikke kjøpe alt utstyr flunkende nytt. Det er mulig å arve, altså, jeg husker jo første barnet så var det sånn,

Hva skal han med sko når han ikke klarer å gå? Det er jo litt sånn rart hva man bare får i gaver, og hva man tenker at, åja, den var fin. Han trenger en body og en sparkebuksje. Det skal være komfortabelt. Ikke fint. Når man er meg selv som skulle bli mor, jeg vil gjøre det beste livet for sønnen min,

Så jeg var sånn, ok, jeg skal ha alt det beste utstyret, så jeg drar på barnas hus, det tror jeg jeg har fortalt før i den podcasten her da, men da drar jeg inn, og så får jeg en som bare har sånn stjerne i øynene, når hun ser oss, bare sånn, ok, nye ferske foreldre, ok! Og det var bare sånn, du må ha den, du må ha den, du må ha den beste av den, jeg bare sånn, men må jeg ha den? Ja, den må du ha. Og jeg gikk ut derfra, jeg brukte liksom 28

Altså kvitteringen var jo to meter lang. Og så går jeg rundt hjørnet, så ser jeg i vinduet, så ser jeg de highfiver hverandre. Fordi... Oh my god! Ja, ja, fordi der klarte de jo, altså sånn...

Jeg vet ikke om man føler seg lurt, men når jeg ser tilbake på det, så er det bare sånn, jeg trengte jo ikke det beste av det beste for at sønnen min skal ha det fint. Han trenger kjærlighet og pupp, som du sier. Eller flaske, da. Man er så redd for å gjøre feil, kanskje, når man får barn, at man bruker unødvendig mye penger. Jeg tror det. Det er jo det største i livet, og så får man jo veldig lite veiledning.

Mamma hjalp jo selvfølgelig meg og ga meg masse råd og tips. Men det er jo litt sånn der du hopper jo litt ut i noe. Man blir jo litt stresset av det. For du vil ikke gjøre noe feil. Men det er klart at de tingene er jo som du...

man trenger jo bare snakke om det til alle og si at det trenger man ikke så kanskje det andre du kan lære da men jeg kan jo se for meg du er sikkert på din nummer tre da så var det ikke like viktig med alt dette utstyret eller da går du jo i arv og sånne ting da det kanskje er ja, ja, ja hun er jeg har jo to gutter to voksen

voksne gutter nå. Oh my god. Hvor gamle er de? 18 og 20. Du fikk barn og skoene da? Til nå er du veldig søt. Du må ha gjort det hvis du er 18 år gamle. Første fikk jeg når jeg var 27. Så jeg var det bare skoene. Jeg var det.

Men i hvert fall nummer tre ble jo det en jente. Og hun hadde jo på seg blå sparkebukser, ikke sant? Så hun var jo uskled som en gutt. Så var det mange som bare, oi, så kjørt gutt jo her. Ja, ja. Så hun arvet jo av brødrene sine, null stress. Men nei, det er litt sånn, man lærer jo, ikke sant? Fra barn til barn. Sånn førstebarnet mitt, for eksempel, så vi jo ikke det helt. Altså det er...

rutinene hadde jeg ikke lært meg selv de kom etter hvert så nummer to

Vi sover jo som en drøm, og nummer tre, ja, sover vi også som en drøm. Så deilig, ja. Ja, det avgjør jo selvfølgelig at jeg har barn også, men det er jo noe med at man må liksom lære seg. Stakkars første barn er jo som prøvekanin. Det blir veldig prøvekanin. Men har du noen sånne konkrete råd til de som tenker at de ikke vil ha barn fordi det er for dyrt? Tenker du heller at det ordner seg, og vi bor i Norge, og det kommer til å løse seg uansett? Ja, det er akkurat det.

Jeg er jo selv vokst opp med en mamma som hadde veldig dårlig råd. Og det er jo ikke noe sånn at jeg forbinder min barndom med dårlig råd. Vi sov jo i begynnelsen på madrasser og

Hadde jo ikke kjøleskap, så det var på balkongen ute. Hvis det var tomatsuppe, fordi konten var dum, så var det tomatsuppefredag kjempe stort. For å bo alene med moren din? Ja, for jeg var fire da. Så skilte mamma og pappa seg.

Men det er jo litt som vi var på eventyr i skogen, ikke sant, i nærområdet. Vi var heldige som bodde på Romsås midt i skogen. Så det, i stedet for dyreferier og kino, altså sånne type betalte aktiviteter, det var på en måte...

Ikke noe som jeg ble egentlig introdusert for. Så det handler jo litt sånn om også at, hvis vi ser på barn, de er sånn blanke ark. Det er du som sitter med fargestiftene, og så er det du som innfører eventuelle vaner. Hva er det du forbinder med kos da? Skal det være at man da går ut og spiser, eller drar på hoppeloppland, eller hva enn det er? Eller skal det være å dra på stolpejakt?

som er gratis aktivitet, eller skal det være å gå en tur i skogen og fyre opp stormsjøkkenet, eller hva som helst. Den kosen, skal det være popcornfredag, eller skal det være sushifredag? Det har jeg ikke tenkt på før, for det er du som sammenligner, som voksen, hvordan livet egentlig skal være. Et barn vil jo bare være med deg. Ja, ja, ja.

Vi er jo veldig glad i naturen, det skal jo sies. Ja, det har jeg sett på Instagram. Det er mye norske fjell. Det er mye fjell, mye natur. Men det er jo noe med at... Og det synes jeg nå er veldig koselig at gutta mine drar på hotelltur selv, og tar med kjærestene ut i skogen, og gjør sånne ting som...

Jeg sier ikke at det er feil å dra ut og spise middag, for all del. Men hvis man på en måte setter en koslapp,

så har det en prislapp også med seg. Så det er jo litt sånn innfør ikke vaner som ikke du egentlig orker å opprettholde da. Det er liksom ikke gi diamantring på første date liksom, da går det jo bare enda mer. Det virker som du har tatt med de verdiene dine fra barndommen til dine barn da. Ja, jeg føler jo, altså sånn er det jo litt sånn hva man er vant til og sånn også. Men jeg tenker at det der

Det er noe med at hvis man plutselig blir sittende og irriterer seg, for eksempel da, over at barna bruker mye tid på skjerm, så må du også vite at det er du som ansvarer. Og det er du som setter grenser. Så hvis du irriterer deg over at barna maser om ting i butikken, så må du også tenke at ok, dette irriterer meg, hva skal jeg gjøre med det? Fordi barn er barn. Ja.

De kommer alltid til å mase hvis ikke du setter noen regler rundt det, eller gjør noen preventive tiltak. Her er det masse forskning og masse metoder som har blitt utprøvd. Så det handler jo bare, og barn er jo forskjellige.

Så man må jo bare prøve det som passer. Men du som er økonom, hvordan er det med dine egne barn? Kan du bruke økonomi som straff? Hvis ikke du gjør dette, så får du ikke lompenger og sånne ting? Ja, altså, det der er en sånn... Det må jeg bare først si, da. Økonomisk oppdragelse er veldig individuelt.

individuelt. Så hva andre gjør trenger ikke å funke for ditt eget barn. Sånn er det med egentlig alt. Så hos oss så har det vært mer sånn, jeg er ikke noe tillenger av for eksempel å kjøpe veldig mye ting. Og det handler ikke bare om økonomi, men det handler også om at hvis forskning, jeg elsker forskning, det skal jeg si, men hvis barn har veldig mange valg

Hvis de har masse lekekasser, der har de Lego, der har de ditten, og leker jo kanskje ikke barn så veldig mye heller med disse tingene. Men mine barn gjorde det når de var små. Så har man masse valg. Jo, men min sønn også gjør det. Ja, ikke sant? Masse valg, så blir det vanskelig for dem. Det er veldig vanskelig hvis du sier til barnet ditt, vil du ha det eller det til middag? Nei. Du må bare si, hei, nå er det dette som gjelder.

Så det jeg var jo litt sånn med at jeg orker ikke så mye ting og tang, og så handler det om at jeg også tenker at hvorfor skal man ha tre par joggsko? Man klarer seg fint med et par, og så går man med de til det er slitt. Så det er litt krise da. Jeg oppdaget jo for ikke så veldig siden at sønnen min gikk på parpakke. Men han er jo voksen, så han kjøpte seg egne sko, men da var han bare sånn «Åja, hvorfor kjøper du deg ikke sko? De er ikke så slitte enda, mamma!» Jeg bare «Ok, men...»

Tenk å dra det så langt. Det handler litt om miljøet også. Overforbruk er ikke bra. Verken for lommeboka eller for miljøet. Ting får man

bursdag og jul. Ellers må man kjøpe det selv. Så da må de jo spare, ikke sant? Og det er veldig, veldig, veldig bra. For når de sparer til ting selv, så føler de en mestringsfølelse. Og da er det litt sånn, jeg har klart dette helt på egen hånd. Men har folk opplevd deg som gjerrig på grunn av dette her?

Altså, folk som kanskje møter meg på gata tenker kanskje, oi ja, hun er gjerig, men det er tvert imot. Folk som kjenner meg vet at er det noe jeg ikke er, så er det gjerig. Men jeg er bevisst, det er jeg. Sånn at jeg gidder jo ikke, for eksempel når barna skal ha joggesko da, så gidder jeg jo ikke å betale full pris på de, fordi jeg ikke må det. Nei.

Så da bruker jeg jo prisjakt-appen eller en samlingstjeneste og ser at da får jeg jo de til 20 prosent. Så er det bare å gå på XXL så får du jo den prisen. Ekte økonom, altså. Jo, men det handler ikke om å være økonom. Det handler jo bare om hvorfor skal... Det er samme boliglånsrenta, da. Eller forsikringer. Eller hvorfor skal vi gidde å gi andre pengene våre når vi ikke trenger? Why?

Tror du det er ballatskap fra folk også, hvis de har mulighet? Kunne man spart 7% der, men denne butikken er nærmere, så vi bare tar de. Ja, og så synes folk, når jeg har spurt, for jeg har hatt noen tester noen ganger, hvor jeg har stått på kjøpsenteret, hvis jeg har hatt med TV 2 eller noe, hvor vi går i kassa og spør hvorfor

Hvorfor betalte du full pris for den? Du kan spare 600 kroner bare for å stille et spørsmål. Og det ene spørsmålet er, kan du matche prisen? Bare folk synes det er flaut. Ja. Og så, ok, men er det verdt? Er det ikke verdt å si den ene setningen for 600 kroner? Det er spesielt når man handler julegaver da. Men så er folk stresset og kanskje ikke tenker over det. Og mange vet jo ikke heller. Mhm.

Jeg tror det er nesten det, at man ikke vet også. Og så er det sånn som jeg har en meny som er nærmest meg, men så kan jeg gå seks minutter til og da kommer jeg til en kiwi som er kanskje mer i tilbud da. Men så gjør jeg jo ikke det. Jeg går på meny og kjøper ting som jeg vet er to-tre kroner dyrere da, for nesten alle matvarer der, enn på Rema eller på kiwi da. Men

Men så dreit ofte når jeg er sulten og jeg lar blodsukker. Det er det verste. Det er et tips fra meg da. For da kjøper du, du blir nesten nett av å se alt jeg har kjøpt. Det er et tips fra meg, ikke gå i butikken sulten. For da tror jeg man kjøper veldig mye unødvendig. Ja, ja, ja. Mat er jo den posten folk bruker veldig mye unødvendig penger på da. Mm.

Fordi at man ikke... Igen, bevissthet. Det er jo bare det det gjelder på alle postene. Kjæresten min tvang meg til å laste ned en sånn, jeg tror det var en DNB-app, hvor du liksom ser hva du generelt bruker penger på. Og jeg trodde det kanskje var litt sånn klær og sånn, men jeg kjøper jo ikke noe dyre klær, jeg har aldri hatt noen merkeklær og sånne ting. Men det er liksom mat, ja. Mat og havrelatte. Det er ikke noe jeg har spart mange tusen i løpet av måneden, og det er liksom vondt å se på, fordi at jeg også...

til at man er luksusen i at man tenker sånn, ja, men jeg kjøper ikke dyre klær, jeg kjøper ikke noe dyr interiør, vi holder på å pusse opp nå, men jeg kjøper liksom mat, da vil jeg bare ta det jeg har lyst på i handlekurven. Men altså, kommer jeg til kassa, så får jeg jo sjokk hver gang at jeg aldri kan gå i en matbutikk uten at det er

under 1000 kroner da? Nei, det er jo... Handeliste, har du hørt om det? Vi må begynne helt fra null med deg, skjønner jeg. Nei, men jeg tror det er litt sånn... Husk på, pengebruk er veldig individuelt. Og hvis du syns at den havrelatten er verdt det, fordi at du får en nytelse. Dette var deilig, og dette gjør dagen min helt tip-topp, og

og kanskje sitter på kafé og er litt sosial. Det er verdt å bruke penger på. Du kjøper ikke avlatt. Du har med deg takeaway-kaffe hjemmefra. Jeg har med meg takeaway-kaffe og vann og matbakke hver dag. Men det er også fordi at for meg er det ikke verdt det. For meg er det verdt å bruke penger på en opplevelse. Om det er med veninner eller familie, det er det jeg vil bruke penger på. Og det er bevisst valg fra min side, fordi det gjør meg...

Så det er din guilty pleasure, det er opplevelser og ferier og sånn da? Jeg har lagt noen guilty pleasure, for det er noe som gir meg... Nei, det blir feil opp. Jo, jo, men det er litt sånn... Det er det jeg sier, sånn som jeg sa til Mari Mairstad da, når hun var med i Lomma på Silje. Men Mari, det er ikke bortkastet å bruke så mye på kaffe for deg, hvis det gir deg. Hun sitter der og skriver litt,

og koser seg i den atmosfæren så er det verdt å bruke penger på det men hvis man opptager at ok, jeg bruker x antall kroner på noe som bare, hæ? det der var jo utrolig unødvendig så kan man jo bare kutte det ut og heller bruke de pengene på noe annet og det er det jeg føler litt med lunsj da hvorfor skal jeg gidde å kjøpe en salat i 100 kroner hvis jeg kan ta med meg en salat hjemmefra

Jeg tror ikke du får noen salater under 100 kroner. De er oppe i 150 nå i disse dager. Jeg vet ikke. Men det er jo sånne små ting. Mange bruker veldig mye. Kan jo spare titals tusen kroner i år bare på for eksempel Tamsa matpakke. Men hvis man synes det er koselig å kjøpe mat også, så må man jo gjøre det. Det er opp til deg selv. Men tror du også det er...

på grunn av oppveksten din med dårlig råd, at du hadde lyst til å studere økonomi? Jeg husker når jeg var ferdig med videregående, så ante jeg ikke. Og det tror jeg er ganske vanlig. Det merker jeg nå på barna mine også, de to eldste, at det har vært...

har tatt veldig lang tid å finne en retning som man virkelig sånn, oi, dette er meg. Jeg sliter med det nå, ja. Ja, men det er det. Og det synes jeg er litt sånn, det må jeg si, at jeg skulle ønske at skolene, de har jo sånne studieveiledere og sånn, men der går det veldig mye på. Vi har brukt personlighetstester, vi har brukt sånn...

gått veldig på jeg vet ikke om du vet hvor jeg darmer det er litt sånn, hva er din indre drive? altså jeg har jo funnet min indre drive og jeg har jo hatt det lenge men jeg har jo først nå litt sånn, ok, dette er dette er derfor jeg slutter i banken fordi driven min, indre driven min ble jo kjørt helt ut av kurs for jeg fikk jo ikke holde på med det jeg

og det var jo å hjelpe de som sliter, ikke hjelpe de som sparer, for de sliter kanskje ikke så mye. Så det handler jo litt sånn om at den kan endre seg i løpet av livet. Men jeg tror det er viktig, i hvert fall nå når det er så mange som dropper ut av studier, å nemlig finne hva som driver meg, hva er det jeg synes er spennende.

Hadde du en drøm om å bli rik? Nei, jeg hadde ikke det. Men det tror jeg er fordi at jeg vet at penger, man skal ha nok penger til at man slipper å bekymre seg. Men jeg vet samtidig at penger ikke gjør deg lykkeligere. Så der har man jo, det er også masse forskning på at har du veldig, veldig mye penger, så kan det gå to veier. Enten kan du bli lykkeligere av det, eller så kan du bare bli grisk da, ved at det er mye vel av mer.

Så det er jo litt sånn avhengig av hvordan. Gir man for eksempel penger til andre over ledighet og sånn, så får man det bedre. Ja, er ikke det rart at man skal tro at hvis du har uendelig med penger, så er det en fasit på at du vil bli lykkelig på en måte? Nei, kravene blir bare større. Det er ikke sånn at det hotellrommet som du synes var amazing, før du fikk alle de pengene, det er crap. Men for eksempel...

Men forskning viser bare at du går fra turistklasse til businessklasse, og så vil du aldri gå tilbake til turistklasse. Jeg vet ikke om det er en ekte sum, eller om det er at man har satt en sum for hva som er den perfekte årslønnen å tjene i Norge, det er da du har lykkeligst? Nei, det er en studie som er veldig gammel. Den ligger på 850 000 jævla.

i dag, men det er egentlig, du kan ikke måle det i sånn som man gjorde den gangen. Jeg synes det høres litt rart ut. Ja, for det viktigste er at du har nok penger, sånn at du slipper å bekymre deg. Det spørs jo om mange barn du har, og hvor du bor. Ja, ja, ja. Alt er relativt. Hvis du bor i Oslo, så var det plutselig det lite, men hvis du bor oppe i nord, så var det masse. Så det avhenger veldig, og så er det noe med at den sammenligningseffekten,

Den kan jo gjøre deg mindre lykkelig, og det viser jo forskningen at hvis du har den inntekten du har, og så bor du på Romsås i en blokkleilighet, og har det kjempefint. Livskvaliteten ditt er prima vera. Og så flytter du til Holmekollen, men du har den samme inntekten som du hadde på Romsås.

Mens på Holmkollen tjener folk fire ganger, eller dobbelt så mye som deg, å ha et større hus enn deg, gå med finere klær, kjøre helt annet andre biler. Da viser forskningen at du blir mye mer ulykkelig, selv om du har akkurat like mye. Så det der er litt sånn, det avhenger av så mange faktorer. Du kan jo hele tiden bare drømme om mer, og det gjør det også.

mindre lykkelig for hvis du sitter og bare ok, men hvis jeg hadde hatt den bilen, da hadde jeg vært lykkelig hvis jeg kunne dratt til Thailand da hadde jeg blitt lykkelig da

Men sånn er mennesker, vi skal alltid sammenligne oss med andre, og sånn tror jeg det er når man får barn også, at mange blir så slitne fordi de sammenligner seg med for mange andre. Ja, ja, det er jo sosiale medier i dag for eksempel. Nå synes jeg jo, man ser jo visse trender på at, ikke sant,

Man skal gå usminket, se ditt ekte jeg, se hever av klesvask, og se hvordan det egentlig er. I hvert fall på TikTok begynner det å bli en ny trend at du skal gjøre litt humor på at du synes det er litt stress med barn, eller det er ikke like polert som det kanskje var. Det er kjempeslitsomt.

Det er jo en evig kamp, nei da. Jo da, men sånn, jeg tror nok mange faktisk syns det også, hvertfall hvis de er veldig sånn, jeg kan lett

ta meg det hvis man ser hvordan andre par har det, hvordan andre har det med barna sine, hvordan de bor. Jeg kan være veldig rask på det og sammenligne meg med andre da. Ja, og det er kjempeløtt å gjøre, og det er derfor også vi i Norge da, som er et av verdens rikeste land, kan nettopp det føle på at ikke du er bra nok. Fordi til synløpende så har alle andre det bedre. Naboen ser lykkeligere ut. Ja, ikke sant? Men det er jo ikke sånn det er.

Det var også en av de tingene som jeg lærte veldig ved å være utbrønt, og det var jo at det er helt greit å ha en drittdag. Og det er litt sånn som, fordi alt skal jo være skimmer i sånn, ja, ja, men nå skal vi ha det bra. Nå er det viktig at vi, ingen klager, nå er det. Sånn at den året kan man ikke bare, ah.

å være seg selv og så er det greit hvis man er en sånn at det er masse følelser i barn da masse, masse følelser masse hormoner som bare løper løpsk og da kan man for eksempel bare klikke av en ting som du er helt sånn åp da altså hva skjedde der det kan være så uforståelig men det må være veldig deilig for barn å bare slippe ut av de følelsene ja, og slippe å liksom

Jeg bare tenkte... Og dette har også jeg lært veldig mye av, fordi det handler om forståelse. Det der med at det er greit, bare klikk. Det går fint. Trenger du en klem etterpå? Skal jeg lukke døra, så kan du klikke litt mer? I stedet for at man begynner å bare... Hva er det du driver med? Hvorfor reagerer du på det? Det er mye som er uforståelig. Det er jo sånn vi voksne gjør det hele tiden. Vi skal jo bare...

holde liksom og trekke på smilebanen selv om vi egentlig har lyst til å skrike og mange sier jo det, bruker det som terapi at du skal bare være i et rom og bare skrike og være sinnet, eller dra på sånn der, hva heter det der rommet du kan dra og bare knuse ting i veggen for vi har smersrom heter det oi, ja

Jeg tenkte, der har jeg litt å dra. Fordi man har jo litt sånn sinne man kanskje har undertrykt, eller følelser, eller være lei seg. Jeg er i hvert fall veldig sånn som skal ta meg sammen hele tiden. Jeg tror ikke mennesker bare har gått av og bare, sånn som barn, bare få ut de følelsene, så ferdig med det. Ja, ja, men det gjør man. Altså, jeg elsker jo å skrike.

Det er det beste jeg vet. Jo, men da får jeg ut så mye gørr. Jeg spilte jo håndball før, og da fikk jeg ut veldig mye agg. Altså veldig mye aggresjon. Fordi at man fysisk fikk slåss litt og sånn. Det får jeg ikke gjort noe lenger, fordi jeg har så mye skader. Men jeg har på yta for eksempel, så har vi noe som heter skrikebakken. Og da må man skrike. Ja.

Ja, ja, det er obligatorisk. Så det er veldig gøy. Og så er det noe med at man kan ikke liksom, det er vårhyle, høsthyle, et eller annet når man står på fjellet da. Og man kan jo skrikke, kan jo hende noen ser deg da, men samme det liksom. Det er litt mer sånn tillatt å bare få det ut.

Så hvis du har litt sånn greier, så går du opp på et fjell, og så skriker du på toppen av fjellet? Ja, og det er sånn best når, jeg gjør det mest over vinteren når jeg kjører ski, fordi da er det ingen som gjør det, og så får du sånn brusende følelse, for det går fort, og så får du liksom sånn tidig bare med farten, så bare får du... Og du skriker mens du kjører nedover? Ja, skrikebakken.

Ja, ja. Eller hvis du står på toppen av et fjell. Men jeg har hvertfall merket selv at effekten når man har fart, veldig deilig. Det er utrolig bra for lungene våre.

for å si det sånn. Herregud, det skal jeg prøve, altså. Jeg tror alle har gått av det og bare fått ut litt guffe. Ja. Og det er jo sånn når man er stresset, også. Det er jo noe med at det heter pust for livet. Fordi pusten har jo ekstremt mye å si for å roe ned nerver, celler, alt som på en måte ligger inni der og bare...

Vil ut. Jeg husker veldig godt en ambulanssjåfør, når han møtte meg, hvor jeg hadde helt panikk av ham, så husker jeg han sa sånn, vet du hva du driver med nå? Nå puster du for godt. Lungene tar jo for mye oksygen, og derfor skiler det i armene, og du får masse adrenalin. Men du puster alt for bra, du. Det var veldig bra sagt. Veldig, han roet meg ned på sekundene. I stedet for å si sånn,

Nå må du puste, puste roret. Det du driver med nå, det er å puste alt for bra. Så kos deg med det, liksom. Ja, og cellene tar til seg, og dette skjer med de hvite blodlegene. Han forklarte liksom alt hva som skjedde med kroppen min, da. Og da, det var nesten sånn det bare slapp meg en gang etter han sa det. Sikkert for at det også var en trygg person, da, som satt der med meg, som gjorde at jeg...

Han anerkjente følelsene dine. Ja, det var en mann som anerkjente følelsene dine. Jeg føler jeg har fått veldig mye gode råd av deg generelt. Jeg skal gå ut opp på fjellet og skrike litt, skjønner jeg. Det gleder jeg meg til. Og så har jeg fått litt gode, smarte sparetips på veien. Bare det der å ta med seg kaffe. Sånne enkle ting. Det med at jeg for eksempel bruker...

Hva er det? 50 kroner på en havrelatte hver dag? Jeg har jo en veldig god kaffemaskin hjemme. Hvis du bare vil ha en liten konkurranse med deg selv, hvis du gjør det fra i morgen da, jeg utfordrer deg. Er du med? Ja. Så tar du heller og trekker 50 kroner.

fra kontoen din inn til en annen konto som du kaller et eller annet som du har lyst til å høre da jeg vet ikke hva det er, men om det er opppussingen om det er en ferie eller whatever og så ser du hvor hvor mye det er på den til sommeren for eksempel så kan du se hvor kaffen din har gått ja, smart men da tar du den utfordringen da

ja, absolutt automatisk strekk fra i morgen jeg har lyst til å dra på en sånn yoga-reise i januar skjønner jeg ja! selv om jeg hater yoga da men vi kan gå på en smelt sånn som deg så jeg må få komme på en sånn der yoga-meditasjons-camp tror jeg, hadde vært bra for meg så det får bli målet i januar så får jeg spare frem til da gjør det

Du, veldig hyggelig å prate med deg. Skrabla gikk den? Ja, veldig koselig. Takk for at jeg fikk komme. Tusen takk. Du har akkurat hørt på en podcast fra Simple. Takk.

Jack Daniels blir servert overalt i verden med stolthet. Fra fine lokaler til den lille knypen om døren. Uansett hvor du går, i hver bar kjenner du noen med navn. Jack. Jack og Coke. En skatt av Jack. Jack Daniels, takk. Rett og slett. Det gjør Jack til Jack. Nå bestiller du i dine favorittbarer.

Eller endelig den moment genisen.
Lignende

7/1/2025
Kaffeskål med Hollund & Krogh
#219 "Disse influenserne hadde vi lett banka"

Jentene gjentar suksessen og serverer oss deres 5 største guilty pleasures, samtidig som de går gjennom hvilke norske influensere de hadde klart å banke. Øyunn har en flau innrømmelse, som egentlig ikke burde trenge å være så flau! Kaffeskål <3Spørsmål kan sendes til jentene på Instagram 👉🏼 @kaffe.skaalSend det gjerne inn som lydklipp så de kan ta det med i poddy!Ønsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med kristin@snakk.as Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
7/17/2023
Er det noe liv?
Isabelle Ringnes - "Du ser ikke meg kjøpe Moncler til guttungen"

Denne uken har jeg besøk av Isabelle Ringnes. Isabelle er grunder, foredragsholder og har nettopp blitt Mamma! Etter en spontanabort ble endelig Isabelle gravid, men hadde aldri holdt en baby i sitt liv. Hun mener alt er mulig med riktig innstilling og begynte bla. å jobbe 6 uker etter fødsel og fikk pass til sønnen sin etter 6 dager! Etter et par måneder dro den lille nye familien til Mauritius. Det trengte jeg å høre! At livet mitt ikke er helt over likevel.. men at jeg bare må bli en mester i å tilrettelegge; akkurat som Isabelle. Sjekk ut mer fra meg her: @noraangeltveit på instagramØnsker du å samarbeide med denne podcasten? Ta kontakt med hei@simpltalent.noDenne podcasten er produsert av @simpl.talent Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.
Se mer
8/27/2024
Uplanlagt gravid: helt ufiltrert
Karoline: Samme termingruppe, våre graviditeter og tanker om fødsel & mammarollen

Loader
Silje Sandmel - "Sier heller vi har klamydia enn betalingsproblemer"

Transkript

Lignende

#219 "Disse influenserne hadde vi lett banka"

Isabelle Ringnes - "Du ser ikke meg kjøpe Moncler til guttungen"

Karoline: Samme termingruppe, våre graviditeter og tanker om fødsel & mammarollen

#219 "Disse influenserne hadde vi lett banka"

Isabelle Ringnes - "Du ser ikke meg kjøpe Moncler til guttungen"

Karoline: Samme termingruppe, våre graviditeter og tanker om fødsel & mammarollen

SmS #7 Ingvild Stjernen Tisløv om levekår, økonomiske problemer og psykisk helse

#198 "Mange av oss er fengslet, av ønsket om å være pene"

Gravid med nr 2, men blir det planlagt keisersnitt?

#141 Tigging, krig, sex & kjærlighet

#133 Sexlyst, slut-shame seg selv & TV2 høstlansering
